Lars Håkonsen, 20.05.2010

Noen samfunnsøkonomiske perspektiver på problemer og

muligheter knyttet til digitaliserte kulturgoder.

(Basert bl.a. på artikkelen

”Ulovlig fildeling av musikk – hva bør gjøres når ny teknologi svekker

opphavsretten? ”

(Lars Håkonsen og Knut Løyland, S amfunnsøkonomen nr. 6/2009)

Moderne versjon av Adam S miths berømte ”usynlige hånd”:

Markeder med fri prisdannelse og omsetning sørger – under ideelle betingelser – for effektiv ressursbruk (størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd (S O)).

I alle tilfeller der markedene ikke sørger for høyest mulig S O, har vi innslag av ulike former for markedssvikt.

Fagfeltet kulturøkonomi er i stor grad en systematisk gjennomgang av ulike former for markedssvikt med særlig relevans for kultursektoren – og en legitimering av ulike former for politikk for å bøte på markedssvikten.

Den samfunnsøkonomisk optimale prisen på et gode er alltid lik grensekostnaden ved produksjon av godet.

Kostnadsstrukturen er en sentral kilde til markedssvikt for en rekke kulturgoder: Høye faste kostnader og lave grensekostnader gjør det umulig å oppnå lønnsomhet (kostnadsdekning) hvis prisen settes lik grensekostnaden.

Digitaliserte kulturmedier er ekstremvarianten av dette, siden grensekostnaden ved å slippe til en ekstra bruker er null eller tilnærmet null.

En rekke kulturgoder har dermed blitt goder uten rivalisering – ett av kjennetegnene ved ”kollektive goder”.

”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.

Pris

X (mengde)

X 0X 80

Etterspørsel

80 kr

”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.

Pris

X (mengde)

X 0X 80

Etterspørsel

80 kr

Inntekt for bransjen

”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.

Pris

X (mengde)

X 0X 80

Etterspørsel

80 kr

Inntekt for bransjen

”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.

Pris

X (mengde)

X 0X 80

Netto samf.øk tap

Etterspørsel

80 kr

Tap for forbrukerne

”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.

Pris

X (mengde)

X 0X 80

Netto samf.øk tap

Etterspørsel

80 kr

”S amfunnsregnskap” for å ta betalt for et gode der grensekostnaden ved en ekstra bruker er null.

Pris

X (mengde)

X 0X 80

Netto samf.øk tap

Etterspørsel

80 kr

Enhver pris > 0 gir her et samfunnsøkonomisk tap.

Isolert sett ikke ønskelig å hindre fildeling og nedlasting!

Copyright som ”necessary evil”, Depoorter et al (2009)

Depoorter et al. (2009) finnes (sammen med flere andre artikler om samme tema) i et spesialnummer omkring copyright og fildelingsproblematikk i Review of Law and Economics, vol. 5, nr.3, desember 2009.

Idealet er ut fra dette – isolert sett – en slags ”verdensserver/verdensbibliotek” der alle noter, alle tekster, alle musikkinnspillinger og alle filmer fritt tilgjengeliggjøres etter hvert som de blir produsert.

(Men blir de da produsert? )

Tilsynelatende sterk konflikt mellom modeller som i) sikrer optimal bruk av det som allerede finnes og ii) modeller som sørger for finansiering av nye kulturgoder.

Fildelingen har bragt oss nærmere i), men foreløpig uten å gå for mye ut over ii)?

Oberholzer-Gee og S trumpf (2009):

”The publication of new books rose by 66 % over the 2002-2007 period. S ince 2000, the annual release of new music albums has more than doubled, and worldwide feature film production is up by more than 30 % since 2003. At the same time, empirical research on file sharing documents that consumer welfare increased substantially due to the new technology.”… … .

”While file sharing disrupted some traditional business models in the creative industries, foremost in music, in our reading of the evidence there is litte to suggest that the new technology has discouraged artistic production. Weaker copyright protection, it seems, has benefited society.”

(”File-S haring and Copyright. Working Paper 09-132. Harvard Business S chool)

Hva kan sikre fortsatt produksjon av ny kunst selv om fildelingen fortsetter?

1. S alg av album og låter er ikke eneste inntektskilde

2. Alle tradisjonelle salgsinntekter bortfaller ikke selv om vi lar være å jakte på fildelere

3. S tort potensial for kostnadsbesparelser som ennå ikke er tatt ut. Bransjen og verdikjeden kan bli mye s lankere. Det vil i prinsippet holde med 1 nettbutikk – ”verdensserveren” – som kan distribuere all innspilt musikk. Resten av distribusjonsapparatet kan bli sykepleiere… …

4. Tilnærmet umulig å forutse alle mulige tilpasninger og nye forretningsmodeller bransjen kan utvikle under kraftig endrede rammebetingelser.

3-4: ”Garasje+PC”-innspillinger

1-4: Ingen grunn til bekymring for at all komponering og innspilling av musikk vil opphøre selv om vi ikke trapper opp kampen mot fildeling.

Likevel (selvsagt) svært uklart hvordan verden vil bli hvis vi fullstendig gir opp kampen mot fildeling og aktivt legger til rette (verdensserveren) for gratis bruk av alle typer digitaliserte kulturgoder.

Noe nytt tilfang vil helt sikkert fortsatt komme, men kanskje for lite og – igjen kanskje – med for liten variasjon i sjangre m.v.

Dette er ikke noe nytt - mange utgivelser av musikk, bøker, filmer osv. ville uansett aldri blitt gitt ut hvis den rene markedsinntekten var eneste finansieringskilde.

Kulturpolitikk med ulike former for produksjonsstøtte, prosjektstøtte har lenge vært brukt for å sikre mål om bredde i repertoar og sjangre.

Kan åpenbart utvides for å kompensere for sviktende markedsinntekter for flere sjangre – hvis nødvendig.

Konklus jon (1)

Vi er allerede på vei (i full fart) mot et annet system. S tatus Quo er (som vanlig… .) en illusjon.

Deler av aktuelle virkemidler for å erstatte markedsinntekt med andre inntektskilder finnes allerede, og kan bygges ut. (Og nye forretningsmodeller vi ennå ikke kjenner, vil utvikles.)

Alt må ikke være 100 % på plass med en gang. Musikkbransjen er tross alt ikke av vital betydning for verdensøkonomien og velferd… … (P.Romer)

Konklus jon (2)

Pass opp for målforskyvning!

Det er ikke et mål i seg selv å opprettholde bransjen og distribusjonskanalene som de tradisjonelt har vært fra f.eks. 1950 til 2000.

Publikums velferd er målet, ikke å opprettholde inntjening og sysselsetting for musikkforlag, forlagshus, lydteknikere eller typografer! (P. Romer)

Frigjøring av ressurser som blir overflødiggjort av ny teknologi er en samf.øk. fordel, ikke en ulempe!

Konklus jon (3)

Er vi for feige til å tenke helt nytt om organisering og distribusjon av denne type goder?

Må f.eks. ordbøker, oppslagsverk, leksikon, telefonkatalog eller akademiske journaler være kommersielt baserte goder?

Dette er egentlig bare databaser med viktig og nyttig informasjon som flest mulig bør bruke mest mulig.

Offentlig ansvar for å finansiere vedlikeholdet av slike databaser kombinert med gratis bruk høres ut som en mye bedre modell?

Konklus jon (4)

Trenger åpenbart ikke bli samme løsning/politikk overfor alle typer digitaliserte kulturgoder; fortsatt marked for noe, andre distribusjonsmodeller for annet.

Optimalt med gradvis synkende nyproduksjon etter hvert som ”the backlist” med topp kvalitet blir lengre og lengre? (sakte død for nyinnspillinger av klassisk musikk – hvor mange måter kan Beethovens symfoni nr. 3 spilles inn på? )

Ny teknologi krever nye vurderinger om grensene mellom politikk, marked og reguleringer – vi er bare i startgropa… …