Korrupsjon 1

Korrupsjon: Korrupsjon: Historien om Richard MpuyaHistorien om Richard Mpuya

Møt Richard Mpuya. Han er 23 år, og er en vanlig borger i landet Ghaniwali. Foreldrene hans kommer fra Karamba og Nigaro, men selv har han bodd det meste av livet i hovedstaden Ligini.

. Richard studerer økonomi og regnskapsføring på universitetet. For å tjene litt penger jobber han ofte for en onkel som eier en liten bedrift. På fritiden er han leder i en ungdomsorganisasjon.

Richard er med andre ord en travel kar.

Hans store drøm er å få en jobb i finansdepartementet.

Foto: Line Begby/FN-sambandet

Richards store stolthet er bilen han har kjøpt etter å ha spart opp penger i over to år.

Den er ganske gammel og mangler et speil, men den går da i det minste framover. Det gjør det mye enklere for ham å komme seg fra universitetet, til jobb og til organisasjonens kontor.


Hver dag kjører Richard til universitetet. På veien ser han ofte trafikkpoliti som stopper ulike biler langs veien. Han vet at mange av dem tjener atskillig mer gjennom bestikkelser enn det de får i lønn.

En dag blir han selv stoppet. Han vet at han kan få skikkelig trøbbel hvis han ikke spiller kortene riktig.


Konstabelen: Jaha, jeg ser at du mangler et speil på den ene siden.

Richard: Beklager konstabel, men det ble stjålet forrige uke. Jeg har prøvd å finne et speil flere steder, men ingen butikker har akkurat denne typen. Du vet hvor vanskelig det kan være!

Konstabelen: Det er ikke mitt problem. Jeg må nok ta deg med til politistasjonen og gi deg en bot der på tyve tusen shilling.


Richard: Tyve tusen! Hør her konstabel. Jeg en fattig student og jeg har ikke særlig mye penger.

Konstabelen: Jaja, men i så fall ser jeg ingen grunn til at vi ikke kan gjøre det på en enklere måte ved at du og jeg ordner dette på egen hånd.

Richard (nølende): Tja. Jeg vet at mange gjør det slik, men jeg prøver å følge reglene, jeg.

Konstabelen: Jeg skjønner det kamerat. Det er ikke lett for noen av oss. Men ærlig talt, politistasjonen er langt unna, og jeg har dårlig tid nå. Og du har ikke tyve tusen. Hvis du gir deg fem tusen sparer vi begge tid, og jeg kan heller bruke tiden på å stoppe noen som kan betale det de skal.

Richard: Jaja, jeg regner med at det er i orden.



Dette er universitetet hvor Richard studerer, og er det største universitetet i Ghaniwali. Som dere kan se er bygningene ganske gamle og slitte. Det finnes ikke nok auditorier og lesesaler for alle studentene, så det er mange som ikke har noe sted å studere.



Dette er campus hvor de fleste av studentene bor. Richard besøker ofte venner som bor her. Fordi det er mangel på studenthybler deler ofte tre-fire studenter et lite rom. Det er også ofte mangel på vann, og toalettene fungerer ikke. Richard priser seg lykkelig over at foreldrene hans bor i byen så han kan bo hjemme, og ikke på campus.




Richard har ofte spurt seg selv hva som er grunnen til at universitetet er i en så dårlig stand, og hvorfor studentene må leve under så dårlige kår. Utdanningsdepartementet har i flere år lovet å prioritere høyere utdanning og forbedre universitetet.

Det Richard ikke vet er at universitetsstyret hvert år lager et budsjett for å dekke de kostnadene som trengs for å forbedre universitetet, campus og studietilbudet.


Budsjettet blir sendt til departementet. Deretter blir rektoren innkalt av ministeren som forteller ham at "Hør her, vi kjenner hverandre godt. Så slik gjør vi det: Jeg ser at budsjettet ditt er på totalt syv milliarder shilling, så jeg utbetaler deg fem milliarder. Jeg vet du kan finne måter å dekke over for det resterende beløpet. Høres det greit ut?"

Rektoren kan ikke annet enn å godta avtalen, men vet at han nå må forfalske dokumenter og kvitteringer for at det skal se ut som om han har fått utbetalt hele beløpet, og at pengene har blitt brukt korrekt.


Etter at de fem milliardene er utbetalt bestemmer også rektoren seg for å "låne" litt av beløpet. Han har tross alt en stor familie hvor av flere søsken er arbeidsledige, og datteren skal snart gifte seg! De resterende pengene utbetales til de ulike universitetsorganene, hvorav flere direktører og økonomiansvarlige også tenker likeledes.


Tilslutt har de opprinnelige syv milliardene krympet til tre og en halv milliarder. Beløpet dekker knapt nok de absolutt nødvendige utgiftene for å dekke universitetsdriften. Ikke rart at universitetet ser ut som det gjør, og at studentene lever som de gjør. Når tilslutt regnskapet presenteres ved årets slutt vet alle involverte at det er ikke er korrekt, men hvem kan sladre? Alle er jo involvert.

Men alt dette foregår i kulissene. Richard diskuterer det ofte med venner, og gjennom rykter og ved å sette sammen to og to, kommer de tilslutt frem til at det nok er korrupsjon ved universitetet som er problemet. Richard kan ikke forstå hvordan det er mulig. Hver dag møter han professorer og ansatte på universitetet. Alle virker jo så koselige og redelige. Kan de likevel være involvert?

Men han får ikke mye tid til å gruble over dette, for onkelen hans ringer ham.


Richards onkel ville benytte seg av dette for å kunne kjøpe en lastebil. Dette ville øke produktiviteten betraktelig. Han ville derfor søke om et lån på 150 millioner shilling.

Richards onkel eier en bedrift som lager mursteiner og andre materialer for husbygging. Gjennom en avis fikk han vite om at Verdensbanken nå hadde innvilget en stor sum penger til Ghaniwali som skulle gå til lån for små og mellomstore bedrifter. Lånet ville være rentefritt.


Når Richard kommer forteller onkelen hva som skjedde da han snakket med direktøren i banken om lånet.

"Han fortalte meg at jeg nok skulle få innvilget lånet, men at jeg tilgjengjeld måtte gi ham litt av beløpet. Han ville utbetale meg 130 millioner i stedet for 150. Det betyr jo likevel at jeg må betale tilbake 150 millioner, som jo er 20 millioner mer enn det jeg faktisk får. Jeg har ikke råd til det, Richard. Det går ikke. Jeg sa derfor til ham at jeg trekker søknaden."

Onkelen sukker tungt. "Ja-ja. Da får jeg legge utvidelsesplanene på hylla, da…"


Nedtrykt drar Richard på kontoret til ungdomsorganisasjonen LIFE hvor han er leder. På kontoret møter han glade medarbeidere som forteller ham at en stor donororganisasjon har gått med på å sponse et prosjekt de har planlagt. Prosjektet går på å bekjempe barnearbeid, og donororganisasjonen er en av de største i landet, og er kjent verden over. Dette vil gi Richards organisasjon levedyktig i flere år framover.

”Direktøren sa at han vil ha et møte med deg i morgen”, sier en av de andre.


Dagen etter drar Richard til organisasjonens kontor. Direktøren tar imot ham, og de snakker om hvordan prosjektet skal gjennomføres. LIFE får ikke gjennomslag for alle forslagene i prosjektet, men Richard er likevel fornøyd.

Etter en stund begynner de å snakke om budsjettet organisasjonene har blitt enige om. ”Ja, dette ser jo bra ut,” sier direktøren. ”Jeg håper du som et tegn på samarbeidet vårt er enig i at en kompensasjon vil være på sin plass for hjelpen vi gir dere.”


Richard: Nå forstår jeg ikke helt. Hva slags kompensasjon?

Direktøren: Vel, budsjettet deres er på 20 millioner totalt. Kan vi være enige om at en utbetaling på 18 millioner vil holde?

Nå har Richard blitt lei av pengesnusk, så han vil ikke gå med på avtalen. Men han vet at han også har mye å tape hvis han avslår glatt.

Richard: Vel… Du vet jo at dette vil gi vanskeligheter med hensyn til regnskapsføringen. Jeg tror vi kan klare det, men jeg må nok tenke litt på det.

Direktøren: Det er greit. Hva om du svarer meg i morgen?

Nå har Richard blitt lei av korrupte folk. Da han kommer tilbake til kontoret setter han seg ned og skriver et klagebrev til donororganisasjonens styre og det internasjonale hovedkontoret om hva som har skjedd. Han vil ikke dra LIFE inn i slik korrupsjon, og vil derfor si ifra om hva som har skjedd. I sin harme sender han ut brevene samme dag.


Neste dag får Richard en telefon fra direktøren.

Direktøren: Jeg har hørt hva du har stelt til med.

Richard: Jeg har ikke stelt til med noe som helst. Du kan bare skylde deg selv! Jeg kan ikke godta slik oppførsel, og jeg kommer til å følge denne saken opp tett.

Direktøren: Hør her, gutten min. Du har ingen beviser mot meg. Det blir ord mot ord. Jeg kan bare si at dette er en hevnaksjon fordi vi ikke var enige om ulike ting. Jeg har mange venner i viktige posisjoner. Dette kommer du til å angre på!


Det blir en stor sak ut av det hele. I flere uker holder Richard kontakt med det internasjonale hovedkontoret og donororganisasjonens styre, men han merker at direktørens ord har større gjennomslagskraft. Han taper saken, og LIFEs prosjekt blir deretter avslått fullstendig. Richard angrer nå på at han ikke gikk med på direktørens forslag. Da ville de i alle fall fått 18 millioner.

To uker etter har Richard eksamen. Når han leser gjennom bøkene sine kan han ikke noe sted finne noe om korrupsjon og etikk. Han synes dette er svært rart, så viktig som det er i et fag som økonomi og regnskapsføring.


Richard får strålede eksamenskarakterer, og avslutter utdanningen sin som den beste i sitt kull. Under avslutningsseremonien får han til og med æren av å fremføre en tale på vegne av studentene. Utsiktene for å få jobb ser gode ut nå, og han begynner å tråle aviser for jobbannonser og skrive jobbsøknader. Drømmen om å få en jobb innen finansdepartementet ser ut til å være innen rekkevidde.



Trass i svært gode karakterer og solid organisasjonserfaring får ikke Richard napp på noen av jobbsøknadene sine. En kamerat som har vært heldigere enn ham kan fortelle om rykter om at direktøren for donororganisasjonen har gjennom bekjente sperret alle muligheter for ham til å få de jobbene han ønsker seg.


Etter en stund må han begynne å søke på jobber han egentlig ikke har lyst på, bare for å få en inntekt.

Han ender opp med å få en jobb i et distrikt langt borte, på et offentlig kontor hvor de godkjenner søknader for eiendomsrett av jord. Richard får dårlig betalt, og fordi han har høyere utdanning og bedre ideer enn sjefen sin, får han ingen saker å jobbe med. Dagen går med på å lese aviser.

Richard er svært skuffet over verden og livet. Hvordan endte han opp i denne situasjonen??Foto: Line Begby/FN-sambandet

En dag får Richard en telefon hjemmefra. Søsteren hans har blitt alvorlig syk og må på sykehuset for å få behandling. Men siden hun selv er arbeidsledig har hun ikke råd til behandling og medisiner. ”Richard, kan du vær så snill sende meg noen penger,” ber hun.

Richard vet ikke hva han skal gjøre. Han har jo nesten ingen penger å leve for selv.


Neste dag er Richard alene på kontoret da en bonde kommer inn. Han ønsker å levere en søknad om å få ta over gården etter en fjern slektning som nå har flyttet til byen. Richard ser lenge på ham. Tanken på den syke søsteren spinner rundt i hjernen hans.

Tilslutt sier han: ”Jo da, det skal vi nok ordne. Men du skjønner jo sikkert at jeg gjerne vil ha en kompensasjon for hjelpen jeg gir deg. Høres det greit ut med tretti tusen shilling?”


SluttSlutt

Entertainment & Humor

Korrupsjon 1