Tid og tendeser 1800 1870

  • Published on
    30-Jul-2015

  • View
    819

  • Download
    6

Transcript

1800-1870: Lengsel, opprr og originalitet (Kultur og litteratur)

1800-1870: Lengsel, opprr og originalitet(Kultur og litteratur)

Caspar David Friedrich (1774-1840)Vandreren over tkehavet (1818)b

1800-1850: Europa og Norge

En periode med store endringer bde i Norge og Europa

Napoleonskriger

Lsrivelse fra Danmark

Grunnlov

kende urbanisering

Starten p utvandring

... og annet

Tysk frromantikk: Stormende flelser

Reaksjon p den strenge fornuftstekningen fra midten av 1700-tallet

1770-tallet i Tyskland: Sturm und Drang (storm og flelser)

Litterr ungdomsbevegelse vendt mot opplysningstidens fornuftstro

Viktige representanter: Schiller og Goethe

Litteraturen skal vre original, genial og fantasifull

Skildre sterke flelser ekstase, sorg, fortvilelse og lengsel

Verden er full av hemmeligheter spesielt naturen

Romantikken som periodebegrep

Europa: Romantikken fra ca 1790 (frromantikk fra ca 1770) til ca 1830

Norge: ca 1830 1850 (men romantiske trekk fra starten av 1800-tallet)

Tanker i tiden

nd eller guddom vs. opplysningstidens fornuft og erfaring

Dikteren formidler den guddommelige nd, og det er den som fr blomster til spire, bladene til sprette

Preger mye av litteraturen i perioden: Diktergeniet p vei inn ...

Filosofi:

Jacques Rousseau (1712-1778):

Kjent slagord: Tilbake til naturen

Reaksjon p opplysningstiden, mente menneskene hadde fjernet seg for mye fra naturen og det naturlige

Naturen = rettesnor for utviklingen av samfunn, ogs menneskenaturen

Platon (428-347 f.Kr.)

Platons teorier fra antikken om ideenes verden tas opp igjen, men med en vri

Kunstneren, mente romantikerne, kunne se det som var skjult for andre innblikk i ideenes verden, se det guddommelige

Kunstnerens oppgave formidle dette det egentlige - til andre

Immanuel Kant (1774-1804)

Det eneste vi kan vite, er det vi kan oppfatte med sansene

Tingen i seg selv vs. Tingen for meg

Motsetning til opplysningstidens tro p vitenskapen

Virkelighetsoppfatningen m bygges p det vi sanser

Originalitet og flelser, smerte og lengsel

Kunsten skal n vre sregen og original kunstneren m bryte med tidligere normer

Bildebruk hentes fra naturen, sprket forskjnnes

Uttrykksfull og stil preget av sterke flelser

Ofte musikalske rytmer og suggestive bilder

Sregenhet ogs i forhold til nasjon og det nasjonale dyrkes folkediktning osv. (se senere)

Lengsel etter noe annet, etter noe ukjent (guddommelig?)

Malerkunst, musikk og arkitektur

Romantikken ogs svrt synlig i malerkunsten, musikken og arkitekturen

Ofte nasjonale motiver, f.eks. norsk vinterlandskap i malerkunsten

Tydelige bilder

Rosemaling

Edvard Grieg i musikken, med Morgenstemning og Dovregubbens hall

Harald Oscar Sohlberg (1869 1930) Vinternatt i Rondane (1914)Europeisk litteratur fra 1800-1850

Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832)

Fdt i Frankfurt am Main, studerte juss , ble syk, avbrt studiene, leste mye, ble frisk, startet med naturvitenskapelige studier, skrev vitenskapelige tekster, kom i kontakt med miljet rundt Sturm und Drang-bevegelsen

1774: Ga ut Der Leiden des jungen Werther (Den unge Werthers lidelser)

Hans mest kjente roman

Om Werthers lidelser som ender tragisk

Skapte stor debatt, forbudt i Danmark-Norge

Johann Wolfgang von Goethe forts.

1808 og 1832:Faust 1 og Faust 2

Goethes hovedverk , skrev p dette i 60 r

Et allkunstverk: Innholder tragedie, komedie, dikt og fragment

Kanskje romantikkens viktigste verk

Bygger p myten om Faust (fra 1500-tallet), en astrolog som solgte sin sjel til djevelen for f kt kunnskap

Ogs kjent som lyriker, med Wanderers Nachtlied som det mest kjente diktet

Heinrich Heine (1797-1856)

Uenighet om tyske Heine i ettertid. Ansett som bde en stor lyriker og en som ikke fortjener plass i bkene (forbudt i Nazi-Tyskland bl.a.)

Utdannet jurist, kom i kontakt med filosofer og litterater p universitetet, ble dikter

Gedichte (1822), hans frste diktsamling

1827: Buch der Lieder (Sangenes bok): hans mest kjente verkromantiske dikt, melankolske, idylliske, humoristiske og ironiske

Ogs politisk engasjert i noe av sin diktning

Jane Austen (1775-1817)

En av Englands (og Europas) mest kjente forfattere

Studerte bde sprk og litteratur uvanlig for kvinner p 1800-tallet

Inspirasjon fra Shakespeare og Goethe tydelig i verkene

Mest kjente verk: Sense and Sensibility (Fornuft og flelse), 1811Pride and Prejudice (Stothet og fordom), 1813

Problematiserer kjnns- og kvinnerommer

Norsk litteratur fra 1800 til 1850Norge fr en nasjonallitteratur, inspirert av europeisk litteratur

Folkediktningen sentral (se senere)

Tidlig ute:

Henrik Anker Bjerregaard (1792-1842): Fjeld-eventyret: det frste profesjonelle teaterstykket i Norge. Snner av Norge: vr frste nasjonalsang

Maurits Hansen (1794-1842): Den frste store fortelleren i norsk litteratur. Skrev bondefortellinger (Luren), noveller, lrebker og verdens frste krimroman: Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840)

Henrik Wergeland (1808-1845)

Fdt i Kristiania, vokste opp p Eidsvoll

Teologisk embetseksamen, men arbeidet aldri som prest

Debuterte i 1827

Skrev bde polemikker, farser, dikt, skuespill

Engasjerte seg politisk, for folkeopplysning og kjempet for de svakes rettigheter (ga ut mange tidsskrifter)

Kjente titler: Digte. Frste Ring (1892)Skabelsen, Mennesket og Messias (1830)Til min Gyldenlak, Til Foraaret

Konflikt med Welhaven (se neste lysbilde)

Johan Sebastian Welhaven (1807-1873)

Fdt i Bergen, studerte teologi, men avla aldri eksamen

Hadde strenge formkrav til lyrikken - nesten mer en klassisist enn en romantiker

Sentrallyriker (mange dikt om de store emnene)

Kjente titler: Digte (1838)Nyere Digte (1844)Digtets Aand: kanskje hans mest kjente dikt et metadiktSjfuglen

Skrev ogs noe sakprosa

Se ogs s.144 i lrebokFolkediktning

Tekster med anonymt opphav som spres gjennom muntlig formidling

Begrepet fra Tyskland

Tradisjonelle sjangere: Eventyr, sagn, folkevise, stevMen ogs regler, vitser, gter, ordtak og sangleker, er folkediktning

Oppsto i middelalderen (1300- og 1400-tallet), overlevde til 1800-tallet p folkemunne

Samme historiene varierer i ulike landsdeler, tilpasset geografi og kultur

Ofte faste formularer, strukturerende virkemidler osv. for at de lettere kunne huskes

Samlet inn og skrevet ned p 1800-tallet (Asbjrnsen og Moe viktige her)

Folkeviser

Et muntlig tradert dikt som kan synges

Stort sett ukjente forfattere (noen nyere kjente, som Prysen)

Olea Crger og Magnus Bostrup Landstad samlet inn mange: Norske folkeviser (1853)BalladerEn episk-lyrisk dansevise (forteller en historie)Sjangeren oppsto ved det norske hoffet p 1200-talllet (etter europeisk mnster)Vanlig med dialog i viseneHistorie fortelles i versene, refrengene er lyriske og stemningsskapendeUlike typer refreng: Mellomsleng og etterslengFinnes mange ulike varianter av samme vise

Innholdet varierer, men ofte om kjrlighet, svik, oppvekst og overnaturlige fenomener

Se oversikt over ulike typer p side 147

Sagn og vandrehistorier

Sagn: fra segja: fortelle

Gir seg ut for vre sant

Tids- og stedsbestemt, og sttter seg ofte p kilder/sannhetsvitner

Ulike typer: Naturmytiske sagnHistoriske sagnOpphavssagn

I dag: vandresagn eller vandrehistorier

Folkeeventyr

En episk fortelling som ikke gjr krav p troverdighet

Sjelden historiske personer eller hendelser omtalt

Norske folkeeventyr ikke srnorske

Ulike typer: Fire hovedgrupper: Dyreeventyr, ramse- eller regeleventyr, skjemteeventyr, egentlige eventyr

Fire underkategorier: Legendeeventyr, undereventyr, novelleeventyr og eventyr om dumme troll

Ulike teorier om eventyrene: Se side 149 og 150Hvem samlet og utga folkeeventyr?

Frankrike:

Charles Perrault (1628-1735) : Perraults franske eventyr (fra 1680 og utover)

Tyskland:

Brdrene Jacob Grimm (1785-1863) og Wilhelm Grimm (1786-1859): Kinder und Hausmrchen (1812). Forbilde for Asbjrnsen og Moe

Norge:

Peter Christen Asbjrnsen (1812-1885) og Jrgen Moe (1813-1882): Norske Folkeeventyr (1841-44)

Startet arbeidet i 1837, reiste landet rundt for lytte til og skrive ned eventyr

Bearbeidet eventyrene noe bde sprklig og innholdsmessig

Det typisk norske fremhevet innholdsmessig

Sprklig: Danske byningsformer og dansk rettskrivning, men norsk setningsbygning og ordvalg

Danmark:

H.C. Andersen (1808-1875) skrev egne eventyr, skalte kunsteventyr (kjent forfatter, ikke muntlig overlevert)

Kjennetegn: LeserhenvendelseDialog med leserenMenneskeliggjring av ting og dyr

Kjente eventyr: Den stygge andungenKeiserens nye klrPiken med svovelstikkene

AktantmodellenOfte kalt Greimas aktantmodell, arbeides det med flgende punkter:Subjektet (helten)Prosjektet/mlet/objektet (prinsessen)Hjelpere (gode venner, vismenn, hjelpemidler)Motstandere (rivaler)Giver (Kongen)Mottakere (Espen Askeladd)

Modell fra SNL- http://www.snl.no/.bilde/aktantmodellen

1850-1870: Tid og tendenser i Norge

Norge p vei mot et industrisamfunn

Utvandring til Amerika

Politiske endringer i anmarsj

Store kulturelle og sprklige endringer

kt nasjonalflelse

Poetisk realisme mot vr moderne tid

Periodebegrep for den litterre retningen som var i overgangen mellom romantikken og realismen

Romantikk light: Romantikken ble dempet og hverdagsliggjort

Idealiserte virkelighetsskildringer (eks. Bjrnsons bondefortellinger)

nske om realisere romantiske og religist funderte ideer i den faktiske hverdagen

Bjrnstjerne Bjrnson (1832-1910)

En av Norges mest kjente forfattere, Nobelprisen i 1903

Mellom romantikken og realismen

Kjente verk: Synnve Solbakken (bondefortelling)En glad Gut (bondefortelling)Mellom Slagene (skuespill)

Mer om Bjrnson i Panorama Vg3

Camilla Collett (1813-1895)

Skrev romaner, essays og reiseberetninger

Opptatt av kvinners stilling bde i Europa og Norge

Mest kjente verk: Amtmannens dtre (18541855)

Norges frste tendensroman (roman som setter samtidsproblemer under debatt)

Om kvinners stilling i et borgerlig hjem p 1800-tallet

Omhandler ogs diskriminering og kvinnefrigjring

Fortellerteknisk en romantisk fortelling, bl.a. med leserhenvendelse