Tid og tendeser 1800 1870

  • Published on
    30-Jul-2015

  • View
    819

  • Download
    6

Embed Size (px)

Transcript

<p>1800-1870: Lengsel, opprr og originalitet (Kultur og litteratur)</p> <p>1800-1870: Lengsel, opprr og originalitet(Kultur og litteratur)</p> <p>Caspar David Friedrich (1774-1840)Vandreren over tkehavet (1818)b</p> <p>1800-1850: Europa og Norge</p> <p>En periode med store endringer bde i Norge og Europa</p> <p>Napoleonskriger</p> <p>Lsrivelse fra Danmark</p> <p>Grunnlov</p> <p>kende urbanisering</p> <p>Starten p utvandring </p> <p>... og annet</p> <p>Tysk frromantikk: Stormende flelser</p> <p>Reaksjon p den strenge fornuftstekningen fra midten av 1700-tallet</p> <p>1770-tallet i Tyskland: Sturm und Drang (storm og flelser)</p> <p>Litterr ungdomsbevegelse vendt mot opplysningstidens fornuftstro</p> <p>Viktige representanter: Schiller og Goethe</p> <p>Litteraturen skal vre original, genial og fantasifull</p> <p>Skildre sterke flelser ekstase, sorg, fortvilelse og lengsel</p> <p>Verden er full av hemmeligheter spesielt naturen</p> <p>Romantikken som periodebegrep</p> <p>Europa: Romantikken fra ca 1790 (frromantikk fra ca 1770) til ca 1830</p> <p>Norge: ca 1830 1850 (men romantiske trekk fra starten av 1800-tallet)</p> <p>Tanker i tiden</p> <p>nd eller guddom vs. opplysningstidens fornuft og erfaring</p> <p>Dikteren formidler den guddommelige nd, og det er den som fr blomster til spire, bladene til sprette</p> <p> Preger mye av litteraturen i perioden: Diktergeniet p vei inn ...</p> <p>Filosofi: </p> <p>Jacques Rousseau (1712-1778): </p> <p>Kjent slagord: Tilbake til naturen</p> <p>Reaksjon p opplysningstiden, mente menneskene hadde fjernet seg for mye fra naturen og det naturlige</p> <p>Naturen = rettesnor for utviklingen av samfunn, ogs menneskenaturen</p> <p>Platon (428-347 f.Kr.)</p> <p>Platons teorier fra antikken om ideenes verden tas opp igjen, men med en vri</p> <p>Kunstneren, mente romantikerne, kunne se det som var skjult for andre innblikk i ideenes verden, se det guddommelige</p> <p>Kunstnerens oppgave formidle dette det egentlige - til andre</p> <p>Immanuel Kant (1774-1804)</p> <p>Det eneste vi kan vite, er det vi kan oppfatte med sansene </p> <p>Tingen i seg selv vs. Tingen for meg</p> <p>Motsetning til opplysningstidens tro p vitenskapen</p> <p>Virkelighetsoppfatningen m bygges p det vi sanser</p> <p>Originalitet og flelser, smerte og lengsel</p> <p>Kunsten skal n vre sregen og original kunstneren m bryte med tidligere normer</p> <p>Bildebruk hentes fra naturen, sprket forskjnnes</p> <p>Uttrykksfull og stil preget av sterke flelser</p> <p>Ofte musikalske rytmer og suggestive bilder</p> <p>Sregenhet ogs i forhold til nasjon og det nasjonale dyrkes folkediktning osv. (se senere)</p> <p>Lengsel etter noe annet, etter noe ukjent (guddommelig?)</p> <p>Malerkunst, musikk og arkitektur</p> <p>Romantikken ogs svrt synlig i malerkunsten, musikken og arkitekturen</p> <p>Ofte nasjonale motiver, f.eks. norsk vinterlandskap i malerkunsten</p> <p>Tydelige bilder</p> <p>Rosemaling</p> <p>Edvard Grieg i musikken, med Morgenstemning og Dovregubbens hall</p> <p>Harald Oscar Sohlberg (1869 1930) Vinternatt i Rondane (1914)Europeisk litteratur fra 1800-1850</p> <p>Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832)</p> <p>Fdt i Frankfurt am Main, studerte juss , ble syk, avbrt studiene, leste mye, ble frisk, startet med naturvitenskapelige studier, skrev vitenskapelige tekster, kom i kontakt med miljet rundt Sturm und Drang-bevegelsen</p> <p>1774: Ga ut Der Leiden des jungen Werther (Den unge Werthers lidelser)</p> <p>Hans mest kjente roman</p> <p>Om Werthers lidelser som ender tragisk</p> <p>Skapte stor debatt, forbudt i Danmark-Norge</p> <p>Johann Wolfgang von Goethe forts.</p> <p>1808 og 1832:Faust 1 og Faust 2</p> <p>Goethes hovedverk , skrev p dette i 60 r</p> <p>Et allkunstverk: Innholder tragedie, komedie, dikt og fragment</p> <p>Kanskje romantikkens viktigste verk </p> <p>Bygger p myten om Faust (fra 1500-tallet), en astrolog som solgte sin sjel til djevelen for f kt kunnskap</p> <p>Ogs kjent som lyriker, med Wanderers Nachtlied som det mest kjente diktet</p> <p>Heinrich Heine (1797-1856)</p> <p>Uenighet om tyske Heine i ettertid. Ansett som bde en stor lyriker og en som ikke fortjener plass i bkene (forbudt i Nazi-Tyskland bl.a.)</p> <p>Utdannet jurist, kom i kontakt med filosofer og litterater p universitetet, ble dikter</p> <p>Gedichte (1822), hans frste diktsamling</p> <p>1827: Buch der Lieder (Sangenes bok): hans mest kjente verkromantiske dikt, melankolske, idylliske, humoristiske og ironiske</p> <p>Ogs politisk engasjert i noe av sin diktning</p> <p>Jane Austen (1775-1817)</p> <p>En av Englands (og Europas) mest kjente forfattere</p> <p>Studerte bde sprk og litteratur uvanlig for kvinner p 1800-tallet</p> <p>Inspirasjon fra Shakespeare og Goethe tydelig i verkene</p> <p>Mest kjente verk: Sense and Sensibility (Fornuft og flelse), 1811Pride and Prejudice (Stothet og fordom), 1813</p> <p>Problematiserer kjnns- og kvinnerommer</p> <p>Norsk litteratur fra 1800 til 1850Norge fr en nasjonallitteratur, inspirert av europeisk litteratur</p> <p>Folkediktningen sentral (se senere)</p> <p>Tidlig ute: </p> <p>Henrik Anker Bjerregaard (1792-1842): Fjeld-eventyret: det frste profesjonelle teaterstykket i Norge. Snner av Norge: vr frste nasjonalsang</p> <p>Maurits Hansen (1794-1842): Den frste store fortelleren i norsk litteratur. Skrev bondefortellinger (Luren), noveller, lrebker og verdens frste krimroman: Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840)</p> <p>Henrik Wergeland (1808-1845)</p> <p>Fdt i Kristiania, vokste opp p Eidsvoll</p> <p>Teologisk embetseksamen, men arbeidet aldri som prest</p> <p>Debuterte i 1827</p> <p>Skrev bde polemikker, farser, dikt, skuespill</p> <p>Engasjerte seg politisk, for folkeopplysning og kjempet for de svakes rettigheter (ga ut mange tidsskrifter)</p> <p>Kjente titler: Digte. Frste Ring (1892)Skabelsen, Mennesket og Messias (1830)Til min Gyldenlak, Til Foraaret</p> <p>Konflikt med Welhaven (se neste lysbilde)</p> <p>Johan Sebastian Welhaven (1807-1873)</p> <p>Fdt i Bergen, studerte teologi, men avla aldri eksamen</p> <p>Hadde strenge formkrav til lyrikken - nesten mer en klassisist enn en romantiker</p> <p>Sentrallyriker (mange dikt om de store emnene)</p> <p>Kjente titler: Digte (1838)Nyere Digte (1844)Digtets Aand: kanskje hans mest kjente dikt et metadiktSjfuglen</p> <p>Skrev ogs noe sakprosa</p> <p>Se ogs s.144 i lrebokFolkediktning</p> <p>Tekster med anonymt opphav som spres gjennom muntlig formidling</p> <p>Begrepet fra Tyskland</p> <p>Tradisjonelle sjangere: Eventyr, sagn, folkevise, stevMen ogs regler, vitser, gter, ordtak og sangleker, er folkediktning</p> <p>Oppsto i middelalderen (1300- og 1400-tallet), overlevde til 1800-tallet p folkemunne</p> <p>Samme historiene varierer i ulike landsdeler, tilpasset geografi og kultur</p> <p>Ofte faste formularer, strukturerende virkemidler osv. for at de lettere kunne huskes</p> <p>Samlet inn og skrevet ned p 1800-tallet (Asbjrnsen og Moe viktige her)</p> <p>Folkeviser</p> <p>Et muntlig tradert dikt som kan synges</p> <p>Stort sett ukjente forfattere (noen nyere kjente, som Prysen)</p> <p>Olea Crger og Magnus Bostrup Landstad samlet inn mange: Norske folkeviser (1853)BalladerEn episk-lyrisk dansevise (forteller en historie)Sjangeren oppsto ved det norske hoffet p 1200-talllet (etter europeisk mnster)Vanlig med dialog i viseneHistorie fortelles i versene, refrengene er lyriske og stemningsskapendeUlike typer refreng: Mellomsleng og etterslengFinnes mange ulike varianter av samme vise</p> <p>Innholdet varierer, men ofte om kjrlighet, svik, oppvekst og overnaturlige fenomener</p> <p>Se oversikt over ulike typer p side 147</p> <p>Sagn og vandrehistorier</p> <p>Sagn: fra segja: fortelle</p> <p>Gir seg ut for vre sant</p> <p>Tids- og stedsbestemt, og sttter seg ofte p kilder/sannhetsvitner</p> <p>Ulike typer: Naturmytiske sagnHistoriske sagnOpphavssagn</p> <p>I dag: vandresagn eller vandrehistorier</p> <p>Folkeeventyr</p> <p>En episk fortelling som ikke gjr krav p troverdighet</p> <p>Sjelden historiske personer eller hendelser omtalt</p> <p>Norske folkeeventyr ikke srnorske</p> <p>Ulike typer: Fire hovedgrupper: Dyreeventyr, ramse- eller regeleventyr, skjemteeventyr, egentlige eventyr</p> <p>Fire underkategorier: Legendeeventyr, undereventyr, novelleeventyr og eventyr om dumme troll</p> <p>Ulike teorier om eventyrene: Se side 149 og 150Hvem samlet og utga folkeeventyr?</p> <p>Frankrike:</p> <p>Charles Perrault (1628-1735) : Perraults franske eventyr (fra 1680 og utover)</p> <p>Tyskland:</p> <p>Brdrene Jacob Grimm (1785-1863) og Wilhelm Grimm (1786-1859): Kinder und Hausmrchen (1812). Forbilde for Asbjrnsen og Moe</p> <p>Norge: </p> <p>Peter Christen Asbjrnsen (1812-1885) og Jrgen Moe (1813-1882): Norske Folkeeventyr (1841-44)</p> <p>Startet arbeidet i 1837, reiste landet rundt for lytte til og skrive ned eventyr</p> <p>Bearbeidet eventyrene noe bde sprklig og innholdsmessig</p> <p>Det typisk norske fremhevet innholdsmessig</p> <p>Sprklig: Danske byningsformer og dansk rettskrivning, men norsk setningsbygning og ordvalg</p> <p>Danmark: </p> <p>H.C. Andersen (1808-1875) skrev egne eventyr, skalte kunsteventyr (kjent forfatter, ikke muntlig overlevert)</p> <p>Kjennetegn: LeserhenvendelseDialog med leserenMenneskeliggjring av ting og dyr</p> <p>Kjente eventyr: Den stygge andungenKeiserens nye klrPiken med svovelstikkene</p> <p>AktantmodellenOfte kalt Greimas aktantmodell, arbeides det med flgende punkter:Subjektet (helten)Prosjektet/mlet/objektet (prinsessen)Hjelpere (gode venner, vismenn, hjelpemidler)Motstandere (rivaler)Giver (Kongen)Mottakere (Espen Askeladd)</p> <p>Modell fra SNL- http://www.snl.no/.bilde/aktantmodellen</p> <p>1850-1870: Tid og tendenser i Norge</p> <p>Norge p vei mot et industrisamfunn</p> <p>Utvandring til Amerika</p> <p>Politiske endringer i anmarsj</p> <p>Store kulturelle og sprklige endringer</p> <p>kt nasjonalflelse</p> <p>Poetisk realisme mot vr moderne tid</p> <p>Periodebegrep for den litterre retningen som var i overgangen mellom romantikken og realismen</p> <p>Romantikk light: Romantikken ble dempet og hverdagsliggjort</p> <p>Idealiserte virkelighetsskildringer (eks. Bjrnsons bondefortellinger)</p> <p>nske om realisere romantiske og religist funderte ideer i den faktiske hverdagen</p> <p>Bjrnstjerne Bjrnson (1832-1910)</p> <p>En av Norges mest kjente forfattere, Nobelprisen i 1903</p> <p>Mellom romantikken og realismen</p> <p>Kjente verk: Synnve Solbakken (bondefortelling)En glad Gut (bondefortelling)Mellom Slagene (skuespill)</p> <p>Mer om Bjrnson i Panorama Vg3</p> <p>Camilla Collett (1813-1895)</p> <p>Skrev romaner, essays og reiseberetninger</p> <p>Opptatt av kvinners stilling bde i Europa og Norge</p> <p>Mest kjente verk: Amtmannens dtre (18541855) </p> <p>Norges frste tendensroman (roman som setter samtidsproblemer under debatt)</p> <p>Om kvinners stilling i et borgerlig hjem p 1800-tallet</p> <p>Omhandler ogs diskriminering og kvinnefrigjring</p> <p>Fortellerteknisk en romantisk fortelling, bl.a. med leserhenvendelse</p>

Recommended

View more >