Stilhistorie og viktige designere 2

side 1 Stil og Design Vg3 Interiør

viktige designere

Stilhistorie&

VIKTIGE

Stil og Design Vg3 Interiør side 2




Retningen hadde formforbilder fra gotikk og kan sies å være en form for romantikk i arkitektur. En ønsket at bygningens utforming skulle fortelle noe om den virksom-heten som foregikk i den. Gotikken ble definert som spesielt egnet til kirkebygg fordi den kunne oppfattes som kristen. Derfor ble nygotikken brukt mye til kirker.


Nybarokk Nybarokk, retning i europeisk kunst i siste halvdel av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet som tok opp barokkens for-moppfatning. Stilens forutsetninger var både den kunsthistoriske interessen for barokken i denne tiden, og reaksjonen mot Napoleon 3s nyklassisistiske tendenser.

Nybarokken fant sitt uttrykk i musikk (Richard Wagner, Anton Bruckner) og i arkitektur, skulptur og maleri. Retningen utfoldet seg sterkest i Frankrike, der barok-ken hadde hatt sitt hovedsete. Men også i Berlin under keiser Wilhelm 2 fikk den markante nedslag. François Rude dan-net opptakten innen skulpturen, og Au-guste Rodin avspeiler flere av retningens tendenser i Helvetesporten (1880–1900). Romantikeren Eugène Delacroix var orien-tert mot barokken i sitt maleri. I arkitektur og interiørkunst ble utslagene tydeligst, med Charles Garniers operahus i Paris, ferdig 1875, og Joseph Poelaerts justispalass i Brussel, ferdig 1883, som hovedverker. I Berlin er den nye Riksdagsbygningen, tegnet av Paul Wallot, og ferdigstilt 1894, et godt eksempel på det som blir kalt berlin-erbarokk, og som man også i Kristiania fikk eksempler på.

Reaksjonene mot nybarokken kom på 1800-tallet først frem innen kunsthåndver-ket, der dens uanvendelighet etter hvert ble tydelig. I 1890-årene ble stilen her fortrengt av art nouveau, mens den i arkitekturen levde videre et stykke inn på 1900-tal-let, der den var fremherskende frem til begynnelsen av den første verdenskrig, i Norge til ca. 1920. Den norske varianten var inspirert av norsk 1600-talls arkitektur som Austråttborgen og hovedbygningen i Rosendal. Denne stilen er preget av tunge, sluttede former, bygningene kan ha hug-gensteinsfasader og i dekoren kan man se jugendelementer, klassiserende elementer og nasjonale detaljer. Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 var en manifestasjon av dette stiluttrykket. Retningen ble lenge nedvurdert av tilhengerne av funksjonal-ismen og er nedsettende blitt kalt bolle-barokk, klumpestil og nasjonalromantikk; nå foretrekkes helst nordisk eller nasjonal nybarokk. Innen møbelkunsten holdt stilen seg i Norge til langt inn i 1930-årene, der spisestuemøblementer, sofagrupper og sa-longbord i tunge barokke former lenge var populære.



Nyrokokko1840 - 1880

Av Brina Christine Sjølie


Side 1

Nyrokokko - en ny stil?

Nyrokokkoen hadde sitt utspring fra Frankriket, og ble raskt populært gjennom hele Europa. Tiden for denne stil- epoken startet rundt 1840 - tallet og ble brukt til 1880 - årene. I disse årene var det mange forandringer i deler av Europa. Mange steder var det folketrangt, og mange ønsket å skaffe sitt eget sted og levebrød, og mange utvandret til USA. Europeerne tok med seg denne stilen, og den ble like populær, og minst like mye brukt som i Europa. Det var flere forandringer i ending i dette århundret, og industrien blomstret. Det var tiden for oppfinnerne, og mange av oppfinnelsene ble brukt i hjemmene. Det ble laget maski-ner som produserte møbler, og gjorde det lettere å masseprodusere. Dette var også en billig og tidsbesparende oppfinnelse, og dette gav middelklassen kjøpekraft, og de kunne nå kjøpe det de tidligere ikke hadde råd til. Forskjellene på rokokkoen fra gammelt av, og den nye versjonen, er at man satte mer pris på komfort i den nye, og det resulterte i at springfjær ble satt inn i putene på stoler og sofaer. Det var heller ikke så strengt med møbelplassering, man kunne nå sette stoler i hjørner, skråstilt, og man hadde gjerne runde bord midt i rommet med stoler rundt. Nyrokokko er for det meste en innredningsstil, og mye av det som er typisk for stilen er forenklinger og komfortendringer av den gamle rokokkoen.


Møblementet i nyrokokkoens tidAv Historismens stiler, er det nyrokokkoens møbler man ser oftest. Det er en tommefingerregel om at den gamle rokokkoen fra 1700 - tallet var asymetrisk i detaljene, og de hadde gjerne detaljer som lå skjevt på midtaksen på møbelet eller gjenstanden. Det var symmetri og forenkling som gjaldt for den nye rokokkoen. Og det kan lett tenkes at nyrokokkoens designere misforstod rokokkostilen, men de ville forbedre og vidreukvikkle det opprinnelige. Møblene var gjerne laget i mahognni, og stoppen hadde fått springfjær, noe som gjorde nyrokokkoen en behagelig stil.

Et typisk salongmøblement fra nyrokok-koens tid. Legg merke til det blomstrede trekket, og at alle elementer i dekoren er symmetriske. Den tilhørende stolen har såkalt ”ballongrygg” – navnet forklarer vel seg selv. De svungne bena på stolen, av såkalt ”cabriole”-type, er også helt typiske.

Et typisk salongmøblement fra nyrokokkoens tid. Legg merke til det røde plysjtrekket, og at alle elementer i dekoren er symmetriske. Lik-evel er hovedformene på møblene beholdt fra 1700-tallets rokokko.

Salongens interiørI Historismen ble møblene mer forseggjort og litt tyngre, og detaljene var mange. Pynteputer og potteplanter ble populært. Det skulle helst være store planter, som bregner eller palmer. I nyrokokkoen kunne man bryte opp den strenge møbelsettingen, og kunne nå sette møbler på skrå i hjørner, eller plassere et rundt bord midt i rommet med stoler og sofa eller sjeselong ved. I Nyrokokkoens periode ble fotografiet mer tilgjengelig for folk flest, og uttrykket “horror vacui”-redsel for tomme flater, kom fra denne tiden. Man hang ikke bare opp bilder av familie og hendelser, man hang også opp broderier og trykk. Rammene var gjerne kraftige og forgyldet. Speil var veldig populært. De får et rom til å se større ut, og alle forfenbgelige mennesker liker å se seg selv i speilet. Disse speilene hadde gjerne små konsollbord under seg. Jo større speilflate, jo bedre.

På dette bildet ser vi ei stue som er innredet i nyrokokkostil.Stuen er kalt Grønnstua, og er bevart på Heggedal Hovedgård.


Klesdrakter og stil

Her er et bilde av klesstilen som var popoulær i nyrokokkoen. Kvinnene hadde smale liv, krinoliner og kø fo å vise rikdommen til mennene, og mennene selv hadde et enkelt snitt, som også skulle fremheve en smal siluett.

I tiden 1840 - 1880 var preget av stilforvirring, og i begynnelsen av nyrokokkoen var det store kjoler, med brede krinoliner og smale vepseliv, som var i vinden. Etterhvert som byene ble større, og trafikken økte, ble det fare for at kjolene hang seg opp i trikker og vogner, og kunne føre til store ulykker. Derfor ble krinolinen byttet ut med køer på kjolen, og korset-tene fikk et nytt utseende og navn. Helsekorsettene skulle heise bysten og smalne inn magen, og køene skulle hjelpe til å lage en S- illusjon. Disse korsettene var helsefarlig, da innvollene kunne bli skadet, og til og med flyttet, og mange kvinner, og faktisk mange menn, fikk svake muskler i ryggen, og mange hadde store problemer uten korsettene. Kjolene kunne også brukes uten kø, for en veldig smal siluett.

Norsk utvikling - Jernbanen

I 1829 lagde engelskmannen George Stephensondamplokomotivet “The Rocket”, i samarbeid med sin sønn. I 1850 årene laget sønnen hans, Robert Stephenson, Norges første offentlige jernbane. Den ble kalt Hovedbanen, men det korrekte navnet er Norsk Hoved- Jernbane.Anleggsarbeidet startet i 1851 og strekningen Oslo - Eidsvoll stod ferdig 1. september 1854. Dette startet ideen om å lage flere offentlige jernbaner, gjerne i tilknyttning med transport til vanns. I årene mellom 1862 og 1883 åpner man mange mer eller mindre løsrevne jernbanestrekninger. De første strekningene, Hamar- Grundsetbanen og Kongsvingerbanen, ble åpnet i 1862, og etter dette fulgte bl.a. Størebanen, Randsfjordbanen, Drammenbanen, Rørosbanen, Jærbanen, Hedmarksbanen og Vossebanen.

Dette bildet viser et gammelt damplokomotiv på Østbanestasjonen.


Kilder

Stoff

• Læreboken Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag

• Blomqvist kunstblog blog.blomqvist.no

• Skolenettet.no

• Teknologisk fremsyn teknologiskfremsyn.wikispaces.com

• Wikipedia.org

Bilder• Industribilde fabrikkplan.no

• Stue heggedalhovedgaard.no

• Utvandringsbilde home.no/niwish/html/amerika.htm

• Lokomotiv arbark.no

• Kjole/klær skolenettet.no

• Møbler blog.blomqvist.no


Dragestil 1880- 1910


Bakgrunnen for dragestilen er å finne på begynnelsen av 1800-tallet da man ble vel-dig opptatte av det nasjonale og oldnorske. Det var stor interesse for middelalderen og vikingtiden. Noen av de mest kjente viking-skipsgravene ble gravd opp på 1800-tallet. Blandt annet Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet. Dragen ble sett på som et nasjonalt symbol. Inspirasjonen til dragestilen var stavkirker, den oldnorske dyreornamen-tikken og den romanske pynteslyngen. To viktige forbilder for dragestilen var Urnes- og Borgund stavkirker. I 1841 fikk en for første gang se norsk middelalder -ornamentikk i utsmykning i fugleværelset på det kongelige slott. Motiver som ranker, drageslynger og an-dre ornamenter var i begynnelsen av drages-tien påvirket av middelalderen. Men ble med tiden utviklet etter fantasien. Fra 1890-årene begynte den nye stilen art nouveau å på-virke dragestilen med sine organiske former. Mange arkitekter forlot dragestilen for art nou-veau stilen, men folk bygde hus i dragestilen helt opp mot mellomkrigstiden.

Dragestil

Borgund stavkirke


ArkitekturI 1880-årene slo dragestilen gjennom som stil i arkitek-turen. En arkitekt som tegnet flere store hus i denne stilen, var Holm Hansen Munthe. Bygningsformene hans ble inspirert av stabbur, gamle tømmerhus, stavkirker og sveitservillaer. En av hans mest kjente bygninger er res-tauranten Frognerseteren ved Oslo. Veggene på disse byggene var som oftest ubehandlet eller brunbeiset. Den tyske keiseren Wilhelm den 2 ble veldig begeistret for Munthe på sitt statsbesøk i 1890. Han ga Munthe job-ben med å designe jaktslottet sitt og et stavkirke-inspirert kapell. Husene i denne perioden tok etter sveitserstilen med høy grunnmur, asymetrisk grunnflate og at de brukte veldig mye naturmaterialer. Det var mye bruk av snekkerdetaljer på gavler og svalganger. Konstruk-sjonen hadde en blanding av lafting og stavteknikk. På vestlandet ble mange hoteller bygget i dragestil. En del hoteller i denne ”barbariske vikingstilen” ble sett på som eventyrlige og stemningsfulle. Mange turister, spesielt fra Tyskland mente stilen var en ”turiststil”. De mente også at den var veldig spennende. Mange tyskere lærte seg alt om nordiske helter og drager. Den tyske keiseren var mye på besøk på vestlandet. Mange privatboliger og jernbanestasjoner ble etter hvert bygget i denne stilen. Mange tyskere bygget seg også hus i dragestilen. Neiden kapell

Frognerseteren

Soria Moria


InteriørInne i husene var stilen også blitt inspirert av middelalderinteriøret, med tømmervegger og takstoler. Man skar ut drager og rankeor-namentikk der man syntes det passet seg, på bjelker, rundt dører osv. Lyskroner hadde gjerne utskårede dragehoder med lange bølgende tunger til lysarmer. Mange veg-ger var også dekket til med vevde tekstiler. På gulvet kunne det ligge en dyrefell, tep-per eller filleryer. På flygelet var det gjerne et utstoppet dyr, for eksempel en rev. For å forsterke atmosfæren i rommet kunne det være en stol utskåret av en gammel ”trolsk” trerot. Oljet treverk var veldig vanlig. Ofte var det tilsatt pigment for å få det til å se gam-melt ut. Sjablonger ble brukt som dekor. Det var ikke alltid oljet treverk. De malte også i mange farger. En farge som var godt likt, var “kongerød” eller purpurrød som den også heter. Tømmerveggene kunne ofte være i gule farger og gulvet mørke brunt. Grønne og blå vinduer var også vanlig.

Inne i Neiden kapell

Kjell Inge Røkke sin hytteinngang


MøblerStoler, skap, bord og sofaer ble gjerne omformet fra middelalderens møbler som hadde dragehoder og rankeornamentikk. Mange arkitekter tegnet ikke bare husene, men også møbler som kunne passe til. Det ble laget alle forskjellige slags møbler fra store møblementer til små billige krakker og stoler. Det ble produsert et stort antall hjørnestoler, kalt ”dragestoler” til en rimelig pris. Møbler som dette ble laget langt inn på 1900-tallet. Som oftest ble stolene brunbeiset og trukket i lerretsduk med brun skinnimi-tasjon. En annen type hjørnestol, ”munkestolen”, var inspirert av gamle romanske stoler. Til trekk og puter var det vanlig å bruke tekstiler som var vevd i gam-mel norsk stil. Dragestilen satte sitt preg på en stor delav invetaret som lamper, rammer osv. Det var mye sølvgjenstander og sølvbestikk som ble dekor-ert med dragedekor. På denne tiden var det veldig populært å drive med treskjæring. De som holdt på med det, likte meget godt å dekorere med drageor-namentikk. Sagaer var også et populært tema å dekorere stoler og annet inventar med.

Frognerseteren


MøblerStoler, skap, bord og sofaer ble gjerne omformet fra middelalderens møbler som hadde dragehoder og rankeornamentikk. Mange arkitekter tegnet ikke bare husene, men også møbler som kunne passe til. Det ble laget alle forskjellige slags møbler fra store møblementer til små billige krakker og stoler. Det ble produsert et stort antall hjørnestoler, kalt ”dragestoler” til en rimelig pris. Møbler som dette ble laget langt inn på 1900-tallet. Som oftest ble stolene brunbeiset og trukket i lerretsduk med brun skinnimi-tasjon. En annen type hjørnestol, ”munkestolen”, var inspirert av gamle romanske stoler. Til trekk og puter var det vanlig å bruke tekstiler som var vevd i gam-mel norsk stil. Dragestilen satte sitt preg på en stor delav invetaret som lamper, rammer osv. Det var mye sølvgjenstander og sølvbestikk som ble dekor-ert med dragedekor. På denne tiden var det veldig populært å drive med treskjæring. De som holdt på med det, likte meget godt å dekorere med drageor-namentikk. Sagaer var også et populært tema å dekorere stoler og annet inventar med.

Frognerseteren


Art NouveAu+

Siw- Veronica 3iøa

Stil og Design Vg3 Interiør side 20 Siw- Veronica 3iøa

Art NouveauArt nouveau er fransk og betyr “ny stil”. Det er også kjent som Jugendstil som er tysk og betyr “ungdomsstil”. Art nouveaus dekorative særpreg karakteriseres av en linjerytme som ingen annen stil tidligere har utviklet; lange, slanke linjer og florale fletninger glir over møblenes overflate, alle skarpe hjørner og rette linjer unngås til fordel for elegante buer og spenstig linjespill; gjenstandens kontur blir fast og lukket.

Art nouveau bruker motiv fra naturen som blomster og stilker, grenverk i trekroner, insekt og slanger. De myke og bølgete formene i stilen er usymmetriske og frie, dvs ingen rette linjer. Noen kaller stilen litt ironisk bendelormsstil eller liljestil.

Art nouveau har sitt navn etter den forretning for dekorativ kunst som kunsthandleren S. Bing åpnet i Paris i 1895. Den tyske stilretning tok først form etter at stilen var utviklet i det øvrige Europa og er i større grad knyttet til de frie kunster; den bærer navnet etter München- tidsskriftet Die Jugend, startet i 1896. I de frie kunster har betegnelsen jugend vært anvendt, særlig i Tyskland, i en noe videre betydning som svarer til postimpresjonismen.

Utvikling, stiltrekkArt nouveau- stilens blomstring ligger i Europa mellom 1895 og 1905 med Paris-utstillingen 1900 som høydepunktet. Eksempler før 1895 er sporadiske, selv om man i England har en proto-art nouveau fra 1880-årene. Etter 1905 utviklet stilen seg internasjonalt, ofte i en mer utvannet form, og av kunstnerisk dårligere kvalitet. Retningen vokste frem som et resultat av forsøkene på å gjenføde kunsthåndverket og skape en ny stil i reaksjon mot stilkopieringen.

Siw- Veronica 3iøa

side 21 Stil og Design Vg3 InteriørSiw- Veronica 3iøaSiw- Veronica 3iøa Siw- Veronica 3iøa

Henry van de VeldeVelde var først og fremst maler, men ble etter hvert mer og mer interessert i kunstindustri. Som Morris var han opptatt av gode materialer og godt arbeid og at formene skulle avgjøres ut ifra god funksjon. Etter hvert kom Velde, i motsetning til Morris, til å mene at i vår nye tid måtte maskinene og maskinelle fremstillingsmetoder være med på å avgjøre hva slags form tingene skulle ha. Han ble dermed en av de som ble med på å utforme de idealene som skulle være grunnlaget for den senere stilen “funksjonalismen”. Selv tegnet Velde mange møbler der han brukte organiske linjer i slynginger. Tankene og arbeidet til Velde fikk mye å si for interesse og utbedring av art nouveau- stilen både i Frankrike og i Tyskland. Han grunnla en kunsthåndverksskole i Weimar som han selv også leide i perioder.

Flere typer Art NouveauArt nouveau ble forskjellig i de forskjellige landene. I England, Frankrike og Belgia kan stilen først og fremst kalles “floreal” (=blomster), fordi det er inspirert av blomster og og stilker. I Skottland, Østerrike og Tyskland ble det mer stivt, rett og enkelt.

BildekunstStilen i bildekunsten er først og fremst en flatekunst. Fargene var ofte rene og sterker, og det ble populært å bruke insektfarger; irrgrønt, sølv-skimmer og gull. Flere kunstnere brukte materialer fra vinduet i blyglass med tykke konturer og sammensatte rene fargeflater. Lin-jene i Edvard Munchs maleri “Skrik” er typisk art nouveau. I Frankrike er spesielt Toulouse- Latrec kjent som maler i art nouveau-stil og i England Aubrey Beardsley som tegner.

Art Nouveau i NorgeI Norge var vi først påvirket av den franske florealstilen. I Ålesund er det et eksempel på jugendstil. En representant for Ålesundjugenden er det tidligere Svaneapoteket. Det ble tatt i bruk i 1908. Apoteker Øwre var medlem av kommunestyret og formannskapet i Ålesund, og ble også ordfører etter at apoteket ble tatt i bruk i årene 1909-1910. Arkitekt Hagbarth Martin Schytte- Berg ble valgt til å tegne og oppføre det nye apoteket. Bygninger ligger veldig sentralt i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen granitt. Ikonografien i bygningen er inspirert av romansk arkitektur og stavkirkene. Bygningen har tårn, karnapper og gavler. Det er brukt slyngornamentikk fra Urnesporte-len og et uglemotiv. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av Jugendstillsenteret.

Stil og Design Vg3 Interiør side 22 Siw- Veronica 3iøa

Svaneapoteket i Ålesund Dekorasjon i Praha Tiffany lampe

Kilder:

http://kunsthistorie.com/fagwiki/Jugendstil

http://snl.no/art_nouveau

http://www.google.no / art nouveau / bilder

side 23 Stil og Design Vg3 InteriørSiw- Veronica 3iøa


InnholdSide 3

Side 4

Side 5

Side 6-7

Side 8-9

Side 10

Og en stilretning ble til

Arkitektur

Mote, mennesker

Malekunst, Lampicka

Interiør

Kilder

Bugatti Atlante, 1939.


og en stilretning ble til...

Det var i Paris under verdensutstillin-gen i 1925 uttrykket art deco ble først brukt. Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Mod-ernes. Men ble ikke brukt aktivt før utpå 60-tallet, da de skulle betegne stilperioden. Det var i Paris verden ble introdusert til Art decos former og stil. Stilen tok for seg alle typer design som arkitektur, interiør, mote, malekunst og industrell design. Stilen på den tiden ble sett på som Glamor-øs, elegant, funksjonell og moderne. Stilen var for de velstående og var ikke billig. De fleste stilene har et politisk eller filosofisk opphav, men art deco var kun til et dekorativt formål. Art deco har trekk fra mange kilder fra 1800- og tidlige 1900-tall. Vi kan finne spor etter nyklassisisme, kon-struktivisme, kubisme, futurisme og modernisme. En samling av mange

forskjellige stilarter. Det var en grup-pe kunstnere som dannet en gruppe som ble kalt La Société des artistes décorateurs (samfunnet for dekora-tive kunstnere). Disse har mye å gjøre med hvordan art deco ble som en helhet. Art deco spredte og utviklet seg raskt ut til hele Europa, og ble en av hovedretningene på 20-tallet. Det var da art deco fikk sine føtter på det amerikanske kontinentet i 1928, stilen fikk sine mest populære kjen-netegn. Da tiden kom til 1930 hadde det utviklet seg en parallell stilform som ble kalt for Streamline. Stream-line hadde sitt opphav i biler, altså fart og spenning. Dette ble raskt tatt opp gjennom art deco. Det var også i Amerika, eller mer korrekt USA, arkitekturen i art deco virkelig kunne boltre seg. Her hadde man penger og resurser til å bygge nytt og stort.

Top hats, Romain de Tirtoff (Erté)


Den mest kjente bygningen vi kan referere til når vi skal nevne art decos arkitektur, er Chrysler bygn-ingen i New York. Denne 77 etasjes bygningen med hele 319 meter i høyden stod ferdig i 1930. Den ble designet av William van Alen for bilprodusenten Chrysler. Bygningen var verdens høyeste inntil Empire State Building tok den tittelen året etter. Toppdelen på bygningen var inspirert av de tidlige hjulkapslene til Chrysler bilene og er i rustfritt stål. Vi kan se at det også er pyntet med solstråleformer. Vi har mange bygninger rundt omkring i verden i art deco-stil, men et stort antall av disse er kinoer og teatre. Mange forbinner stilen art deco med filmens verden. Det er mye fordi at filmproduksjon ble mye mer populært på denne tiden. Så når det kom flommer av filmer og filmentusiaster surfende etter, måtte det bygges kinoer. Mange synes art deco er en nydelig dekorativ stil å bygge både eksteriør og interiør i kinobygninger. Det rakk så vidt å smitte over til Norge også i små mengder før 2. verdenskrig startet.

1 Chrysler bygningen. 2 Vox Cinéma, Strasburg, Frankrike. 3 Forum Kino, Bergen


Mange vil nok også se for seg lange slanke jenter i lange kjoler med utsmykninger og hodepynt så det holder, når det tenker på art deco. I 1920 fikk kvinner i USA rett til å stemme, og de følte seg mer likev-erdig med mannen. Det førte til mye mer frihet i klesveien og oppførsel. Hårfrisyrene skulle være korte og bølgete, uttrykket stramt og el-egant og alt skulle være luksuriøst. Damene begynte også å ta rattet på biler da de lavere og stiligere bilm-odellene kom. Kvinner fikk rett og slett lyst til å slå ut håret. De mest kjente art deco-figurene må være de såkalte ”flapper girls”. Ordet ”Flapper” ble brukt i engel-sktalende land til å omtale kvinner som ikke helt hadde blitt voksne damer. Noen beskrev den ideelle Flapper som “lovely, expensive, and about nineteen.” Det Flappers ‘bilde besto av, var drastiske - for noen, sjokkerende - endringer i kvinners klær og hår. Nesten hver eneste klesplagg var trimmet ned og lettet for å gjøre bevegelsene enklere. Noe som var helt ute av kontroll for de eldre på den tiden. Jentene lot korsettet stå for å svinge seg med jazz-musikken. En ny generasjon jenter var født

“She smoked, drank, danced, and voted. She cut her hair, wore make-up, and went to petting parties. She was giddy and took risks. She was a flapper.”


Få menn har en stor plass i denne perioden, spesielt når det kommer til malekunsten. Det finnes utallige bilder og malerier av kvinner med de typiske art deco-uttrykkene. En kun-stner som mange kjenner pågrunn av hennes talentfulle og gjenkjen-nelige trekk i malerier, er Tamara de Lempicka (1898 - 1980). Hun malte hundrevis av bilder i sin tid i Paris. Det var normalt at hun fikk 50 000 franc, altså 14 000 kr den gang for hvert av portrettene hennes. Rundt 10 ganger så mye i dagens verdi. Hvis man ser på bildene hennes, ser man de typiske steril-iserte og geometriske formene som man også kan finne hos mange andre kunstnere på den tiden. Dette stammer blant annet fra den primi-tive kunsten fra steder som Afrika, Egypt og Aztekerriket. Art deco-mal-eriene kan også ha mange farger, men helst i litt dempede og jordlige farger med harde, dype skygger. Et typisk kjennetegn med art deco-malerier er at bakgrunner er fylt med høye storbyhus og skyskrapere. Det skulle som regel reflektere det mod-erne storbylivet som ble bare mer og mer attraktivt for alle som ville utvikle sine kunstneristiske evner og lage sin store suksess i livet.

Lampicka henne selv maler på “Tadeusz de Lempicka” 1928.

“Dormeouse” av Tamara de Lampicka.


Å bruke plakater, eller plakatetter-ligninger, som veggdekorasjon duk-ket opp på denne tiden samtidig som filmverdenen vokste. “Metropolis” er en futuristisk stillefilm av Fritz Lang i 1927.

1 “Autoportrait” eller “Woman In The Green Bugatti” av Tamara de Lampicka.2 “Jeune Fille Vert” også av Lampicka.


Ikke bare former kjennetegner art decos stil, men også materialer. I arkitekturen valgte dem byggemate-riale som ikke var brukt så mye før i så stor skala, og det gjaldt også interiørmessig. Man ville gjøre for-skjellige gjenstander enda mer spe-siell og unik med hjelp av eksklusive materialer. Vi finner bruk av alumin-ium, rustfritt stål, lakk, intarsia(lag av finérark), eksotiske dyreskinn av for eksempel hai og sebra. Treslag fra rundt om kring i verden ble også brukt i art deco-design. Art deco-interiør kjenner man igjen med de avtrappede formene mange av gjenstandene har. Møbler i art deco har en spesiell utførelse; de har en blanding av geometriske og avrundede former, bruk av spesielle treslag, og blir ofte sett på i dag som stilige møbler. Det aller meste oser luksus.



Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Chrysler-bygningenhttp://en.wikipedia.org/wiki/Art_Decohttp://no.wikipedia.org/wiki/Art_decohttp://coolweather.dreamhosters.com/general/art-deco-jewelry-of-the-roaring-twen-ties-flappers.htmlhttp://no.wikipedia.org/wiki/Tamara_de_Lempickahttp://www.decodame.com/decofurniture/art_deco_occasional_chairs.htmhttp://www.retropolis.net/artdeco_furniture.htmlhttp://en.wikipedia.org/wiki/Romain_de_Tirtoffhttp://en.wikipedia.org/wiki/Bullocks_Wilshirehttp://picsicio.us/image/857f23a7/http://history1900s.about.com/od/1920s/a/flappers.htm


BauhausBauhausskolen ble grunnlagt i 1919 av Walter Gropius. Skolen startet sin virke-somhet i Weimar. I 1925 flyttet den til Dessau og deretter til Berlin i 1932. Skolen ble lagt ned av nazistene i 1933. Fram til 1928 var Walter Gropius rektor ved skolen. Fra 1928 til 1930 var Hannes Mayer og den siste rektoren var Ludwig Mies van der Rohe fra 1930 til 1933. De grunnlegende ideene for skolen var at kunst og håndtverk skulle ligge i grunnen for godt arkitektur. Skolen engasjerte derfor kunstnere som Paul Klee og Vasilij Kandinskij samt håndtverksmestere som lærere. Målet var å lage kunstner-isk pregede omgivelser for folk flest. Bauhausskolen arrangerte workshops som produserte prototyper til masseprodukjosn. Kunsten og teknologien skulle danne en ny enhet der det funksjonelle også var estetisk. Bauhaus Archiv / Museum of Design er den mest komplette samling ve-drørende bauhausskolens historie og dens arbeide. Bygningen ligger i Berlin og er tegnet av Walter Gropius.

Walter Gropius, Marcel Breuer, Vassily Kandinsky, Paul KleeBauhaus Archiv / Museum of Design


Ludwig Mies von der RoheHan var født i 1886 i Aachen og døde i 1969 i Chicago. Det opprinnelige navnet hans var Maria Ludwig Mikael Mies, men i 1921 byttet han navn. Han var utdannet arkitekt. Men etter første verdenskrig tok han farvel med tradisjonele stilarter innen arkitek-turen. Han søkte etter et nytt formmessig uttrykk og havnet etter hvert som rektor på Bauhausskolen fra 1930 til 1933. Han forlot Tyskland i 1937, dro til Chicago i USA og ble rektor for arkitektskolen der. Han spilte en svært viktig rolle innen utviklingen av arkitekturen i det 20 århun-dre, både gjennom sitt arbeid som lærer og at han tegnet egne bygg. Hans arbeid la grunnlaget for bygging av moderne skyskrapere med rene glassfasader. Mies’s formmessige uttrykk kjennetegnes ved glass, stål og betong. Han var den første som brukte uttrykket “Less is more” og “God is in the details”. Hans mål var å skape klare enkle og ordnede rom. Mies tegnet mange bygg til mange forskjellige land, Canada, Tsjekkia, Tysland, Mexico, Spania og USA.


Mies van der Rohe’s kjente verker

Farnsworth House i Illinois (1946) Innredning: Barcelona serien

Den tyske paviljongen på verdensutstillingen i Barcelona 1929Innredning: barcelona chair spesielt designet for paviljongen.

IBM bygningen i Chicago

Brno chair


Marcel BreuerFødt i 1902 i Pècs i Ungarn og døde i 1981 i New York. Han var en innfly-telsesrik arkitekt og møbel designer innen moderne design. Ved Bauhauss-kolen hadde han hoved andvaret for skolens teppeverksted. Men han var veldig allsidig. Han designet den første stålrørstolen i 1925, inspirert av sitt eget sykkelstyre. I 1930-årene flyttet han til London der han jobbet med andre designere innen morderne design. Deretter dro han til USA hvor han underviste ved Harvard university. På samme tid jobber han sammen med Walter Gropius som han kjente fra sin tid på Bauhausskolen. I 1941 avsluttet han sammarbeidet med Gropius. Han etablerte egent firma i New York. I 1963/64 startet Breuer sitt mest kjente prosjekt the Whitney Mu-seum of American Art. Han etablerte også etterhvert et kontor i Paris for å lettere kunne håntere sine europeiske prosjekter. Da han døde ble alle dokumentene hans donert til the Whitney Museum of American Art av hans kone.

Wassily chair


Marcel Breuers’ s kjente verker

St. John’s Abbey Church, Minnesota 1961 European UNESCO Headquarters, Paris, 1953 Whitney Museum of American Art, New York

Laccio Tables, small & large. 1927

Cantilever chair 1928

Isokon Long Chair, 1936


KilderBauhaus:• http://no.wikipedia.org/wiki/Bauhaus• http://www.bauhaus.de/bauhaus1919/• http://www.bauhaus.de/bauhausarchiv/

Bilder:• http://no.wikipedia.org/wiki/Bauhaus• http://www.bauhaus.de/bauhaus1919/• http://www.bauhaus.de/bauhausarchiv/

Ludwig Mies van der Rohe:• http://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Mies_van_der_Rohe

Bilder:• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://2.bp.blogspot.com/_8pxWTQsjiOI/Swzedba20rI/AAAAAAAAAFE/6cyXoUvobJA/s400/Mies%2Bvan%2Bde%2Brohe.jpg&imgrefurl=http://annikainteriorkatta.blogspot.com/&usg=__LqEv-8ns-xLabjtBtjUmQNeV7tI=&h=400&w=307&sz=28&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=ec0TRX9vYyt3zM:&tbnh=157&tbnw=117&prev=/images%3Fq%3Dludwig%2Bmies%2Bvan%2Bder%2Brohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:1&itbs=1&iact=hc&vpx=135&vpy=66&dur=713&hovh=157&hovw=120&tx=84&ty=109&ei=O_ncTMylJcKEOtDBxNAO&oei=O_ncTMylJcKEOtDBxNAO&esq=1&page=1&ndsp=21&ved=1t:429,r:0,s:0• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.minimalismic.com/blog/wp-content/uploads/2010/04/mies-4.jpg&imgrefurl=http://www.minimalismic.com/blog/2010/04/rohe/&usg=__lS9ND544GmH28QWTR-JzZMma84I=&h=351&w=450&sz=109&hl=no&start=21&zoom=1&tbnid=oEL6s2f0INAc1M:&tbnh=157&tbnw=202&prev=/images%3Fq%3DMies%2Bvan%2Bder%2BRohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C337&itbs=1&iact=rc&dur=341&ei=9PncTJvyGpGgOvTy1OcO&oei=2_ncTJ-9GY7qOfXVwNAO&esq=2&page=2&ndsp=21&ved=1t:429,r:2,s:21&tx=173&ty=38&biw=1390&bih=633• http://www.digitaljunki.es/386/mies-van-der-rohe-farnsworth-house-by-alessandro-prodan/• http://figure-ground.com/mies_pavilion/0013/


• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.cowhidesrugs.com/images/brno_chair.jpg&imgrefurl=http://www.cowhidesrugs.com/modern-classic-chairs-page_5.html&usg=__RDDDX3TibzuizUb2iPAHM3SdHRA=&h=300&w=287&sz=14&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=w3GwzZiJrRRHIM:&tbnh=162&tbnw=156&prev=/images%3Fq%3DBrno%2BChair%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:1&itbs=1&iact=rc&dur=463&ei=7PvcTPvhJYqdOteggM8O&oei=7PvcTPvhJYqdOteggM8O&esq=1&page=1&ndsp=21&ved=1t:429,r:1,s:0&tx=69&ty=74• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.iambo.com/blog/archives/IBM%2520building%2520by%2520Mies%2520van%2520der%2520Rohe,%2520Chicago.jpg&imgrefurl=http://www.iambo.com/blog/archives/2006/08/first-impression-of-chicago.html&usg=__bGkAFK9skSnqybd6cisSWp4djGI=&h=480&w=480&sz=190&hl=no&start=152&zoom=1&tbnid=g8KIYBI-ktaKSM:&tbnh=153&tbnw=106&prev=/images%3Fq%3DMies%2Bvan%2Bder%2BRohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C4228&itbs=1&iact=hc&vpx=283&vpy=301&dur=5968&hovh=225&hovw=225&tx=101&ty=172&ei=V_zcTJTMBMGfOuSu_dMO&oei=2_ncTJ-9GY7qOfXVwNAO&esq=3&page=9&ndsp=19&ved=1t:429,r:13,s:152&biw=1390&bih=633• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://ecx.images-amazon.com/images/I/41O-x-2sz3L.home-antique-classic-furniture.jpg&imgrefurl=http://www.archithings.com/barcelona-loveseat-sofa-by-mies-van-der-rohe-black-leather-triple-seat/2008/05/29&usg=__COLLMcmqKPVjH7AI3teCSMyGi1U=&h=500&w=500&sz=20&hl=no&start=97&zoom=1&tbnid=VJO9Zfw2Lww7zM:&tbnh=154&tbnw=146&prev=/images%3Fq%3DMies%2Bvan%2Bder%2BRohe%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:10%2C2536&itbs=1&iact=rc&dur=385&ei=ivzcTMiDEIueOuuTxZ8P&oei=2_ncTJ-9GY7qOfXVwNAO&esq=6&page=6&ndsp=19&ved=1t:429,r:10,s:97&tx=75&ty=63&biw=1390&bih=633

Marcel Breuer:• http://en.wikipedia.org/wiki/Marcel_Breuer

Bilder:• http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.marcjamesdesign.com/icat_data/images/Image/Article/Marcel%2520Breuer.jpg&imgrefurl=http://www.marcjamesdesign.com/article.php%3Fnav%3D1%26id%3D18&usg=__JahfWZhtw4SkeOcW2tdhUZ5A-sY=&h=450&w=480&sz=26&hl=no&start=0&zoom=1&tbnid=qft9h8aLV3FEhM:&tbnh=163&tbnw=173&prev=/images%3Fq%3Dmarcel%2BBreuer%26hl%3Dno%26biw%3D1390%26bih%3D633%26gbv%3D2%26tbs%3Disch:1&itbs=1&iact=hc&vpx=781&vpy=88&dur=985&hovh=163&hovw=174&tx=120&ty=116&ei=EfjcTIn5DoKbOvKvka4P&oei=CPjcTNGvL9WC4QauwKD3DA&esq=3&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:4,s:0


Funksjonalismen

Skrevet av: Charlotte Sagen Ekebergresturangen

Funksjonalismen


Side. 1 ForsideSide. 2 InnholdfortegnelseSide. 3 FaktaSide. 4 OpphavSide. 5 Design og arkitekturSide. 6 I NorgeSide. 7 BauhausSide. 8 Norske kjenteSide. 9 Kilder

Innholdsfortegnelse

Funksjonalismen

Funksjonalismen


FaktaFunksjonalismen startet med mange yngre og oppdaterte mennesker ikke ville ha en stil. perioden startet i 1920 årene. De ville heller ha arkitektur og ting som hadde sin form ut fra fuks-jonelle krav, riktige materialer og maskinelle fremdriftsmetoder. De mente at en ting bare var vakkert hvis de var funksjonellt. Den som lagde ting skulle ikke være bunnet til bestemte måter å gjøre ting på. Det skulle være fritt å lage ting slik at det ble funksjonelt. funk-sjonelasimen skulle ikke være en “ny” stil, men et idegrunnlag en kunne lage ting etter. Det var veldig viktig å lage ting etter mål fra det vanelige mennesket. Ideen bak funskjnalismen det med det enkle og rene kunne brukes til mye, alt fra dyre luksusvillaer, operaer og ambassadar bygninger, billige hus, dyre møbler og alle

slags masse-produseringer. i 1930 var det en utstilling i stockholm og det ble etter denne vanelig å bruke ordet funkis i norden. ikke alle likte funksjonalismen, mange mente det var en kald og uper-sonelig måte å bygnge mus og innrede huset på. Mange fant ut at det ikke var noe trivelig å bare ha det man akkurat trengte så etterh-vert kom det mere farger og kunst inn i heimene.

Et utstilt rom i stockholms utstillingen

Funksjonalismen

Funksjonalismen


OpphavDe først som som var inne på funksjinalismen var Morris og Van de Velde. Den ene la mere vekt på det at det var viktig med ordentlige mate-rialer mes den andre godtok at en matte bruke maskiner. Det var mange som ikke likte art deco-kusten fordi de syntes det var overde-korerende. Det bel då laget en gruppen i nederland som var en gruppe med forgivere og arkitekert som kalte seg De Stijl. de i denne gruppen tegnet hus og møbelr som var basert på rene, enkle for-mer og fargeflater. Malerkun-sten, kubisme og nonfigura-tive kunst var ting som kom i fra art deco.

Gerrit Thomas TietveldMuziekschoo

Le corbusierPalais de l`assemble, chandingarh

Sitt gjennombrudd i Nor-den fikk retningen ved Gunnar Asplunds utform-ing av Stockholmsut-stillingen 1930. Finnen Alvar Aalto bidrog med betydelige verker. De mest banebrytende for funksjon-alismen i Norge har vært Lars Backer, Gudolf Blak-stad og Herman Munthe-Kaas, Ove Bang og Arne Korsmo.

Funksjonalismen

Funksjonalismen


Design og arkitekturLe Corbusier arbeidet for en kraftig forenkling av boligens innredning. veg-ger skulle være hvite, for å fremheve de tingene som var i rommet. Le Corbusier tegnet også en del møbler, utført i forniklet stålrør.Stolene var ofte laget av stålrør, men kraftige tre-konstruksjoner ble også brukt. Fargene svart og hvitt forenklet møblenes enkle, litt rustikke karakter. Dansken Poul Hennings-ens PH-lampe var et av de nordiske produktene som kunne konkurrere med produktene fra Bauhaus. Al-var Aalto bidrog også sterkt i moderne formgivning, bl.a. i møbeldesign. Det revolus-jonerende var at han over-førte stålkonstruksjonens fjærende egenskaper til tre.

Det var kanskje Le Cor-busier’s “Fem punkter for en ny arkitektur” fra 1926 som sammen med hans egne arbeider øvet sterk-est innflytelse på de nye modernist-prosjekter. Den formulerte funksjonalismens fem punkter: Skjelett av stålarmert betong, flatt tak med terrasse, fri innvendig planløsning, horisontale vindusbånd, den frie fasa-den skulle komponeres. Fri planløsning betyr at bygget har et separat bæresystem av søyler slik at utvendige og innvendige vegger kan plasseres uavhengig av byggets bærekonstruks-jon. Det betyr også at kon-struksjonen ikke begrenser bruken av åpninger og glass.

Funksjonalismen

Funksjonalismen


I NorgeEtter Stockholmsutstillingen i 1930 kom funksjonalismen til Norge og denne perioden ble helt dominerende i de ti årene etter, helt til det kom en reaksjon omkring 1940. Store flater, rette linjer og geometriske former var det som satte preg på denne stilen. Skansen resturan-gen var det første bygget ut av funksjonalismen her i Norge, dette bygget var la-get av arkitekt Lars Backer og ble bygget i 1927 (revet 1970). Det er regnet som ett av de aller første funksjon-alistiske bygg i Norden. Den fremste funksjonalistiske arkitekter her i landet var Ove Bang. Arne Korsmo var også viktig for utviklingen. Han var proffesot i arkitek-tur ved NTH (nå NTNU) så han fikk stor betydning gjen-nom utdanning av de unge

arkitekter. Fridtjof Reppen, Gudolf Blaksted, Emil Moe-stue, Ole Lind Schiestad, Leif Grung, Per Grieg med flerer var andre viktige arkitekter her hjemme. Mange tror at funksjonalis-men er et storbyfenomen men i mindre byer som Hamar, Kristiansand, Dram-men og Bergen har også sterke innslag av funksjon-alistisk villaarkitektur.

Lars Backer og resturangen Skansen

Funksjonalismen

Funksjonalismen


BauhausBauhaus-skolen fikk stor betydning for funksjonalis-men, og Gropius’ skole-bygning er et av stilens hovedverker.Bauhaus fikk stor betydning gjennom sin industrial design, hvor alminnelige bruksting ble forenklet for serieproduk-sjon. Skolen ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919 da en slo sammen Großherzoglich Sächsische Hochschule für Bildende Kunst med Kunstgewerber-schule. Den flyttet i 1925 til Dessau, og i 1932 til Berlin. Gropius var skolens rek-tor fram til 1928, deretter Hannes Meyer og siden Ludwig Mies van der Rohe. Endringene i skolens be-liggenhet og lederskap førte til konstante skift i fokus, teknikker, instruktører og politikk. Selv om Bauhaus-

skolen hadde et manifest som proklamerte at det ytterste målet ved all kreativ aktivitet var bygging, tilbød paradoksalt nok ikke skolen undervisning i arkitektur før i 1927.

Bauhaus skolen

Funksjonalismen

Funksjonalismen


Norske kjenteLars Thalian BackerFødt 5. januar 1982, døde 7. juni 1930. Lars Backer var en Norsk arkitekt utdan-net i Oslo og Stockholm. Han startet sin egen praksis i Oslo i 1921 etter noen ko-rte opphold i London, Italia, Frankrike og England. Han er mest kjent for skansen resturanten som har den funksjonalistiske stilen. Hann har også tegnet eke-bergresturanten som ennå står.

Ove bang Født 13.september 1895, døde 21.mai 1942. Bang var den mest kjente represent-anten og arkitekten innen funksjonalisme her i Norge. Gjennombrudd av funksjon-alismens i Norge var da Ova Bang tegnet Indremisjons-selskapets Storsal. Ove Ban-gen gikk tidelig bort så han hadde ikke så mange produk-sjoner. Et av hans mest kjente bygg er Oslo Tinghus.

Ekebergresturanten

Indremisjonsselskapets

Funksjonalismen

Funksjonalismen


Le Corbusier 1887 - 1965 Le Corbusier var en Sveitsisk arkitekt som er spesielt kjent i Frankrike. Han var kjent

som arkitekt, byplanlegger og maler i fra 1920-årene. Han hadde ingen spesiell utdanning for han studerte mest selvstendig men han hadde praksis som assistent hos Peter Behrens i Berlin og Auguste Perret i Paris. Gjennombruddet til Le Corbus-ier kom da han åpnet et studio i Rue de Sèvres i 1922. Der lagde han blant annet planen “ville Cpntemporaine” (samtidsbyen). Byplanlegging var noe Le Corbusier var interessert i fra 1930-åra. Han lagde mange forslag til utbygging av byer som foreksempel Stockholm. Planen for Le Corbusiers idealby – Ville Contemporiane (samtidsbyen) – inneholder 4 grunnprinsipper. 1. Avlastning for sentrumsområdene. 2. Høyning av befolkningstettheten. 3. Mer effektiv transport. 4. Mer effektive grøn-tområder. Det var å det samme tidspunktet han ble mere interessere i møbeldesign, og designet flere møbler, blant dem flere kjente stoler. Han deltok i mange messer å i utstillingen for Deutscher Werkbund hadde han to hus. Det ene het “Citrohan” og var typisk for tidelig interiørdesign av Corbusier. Måten han delte huset inn i fulgt Le Corbusier i hele hans tid som arkitekt. Det andre huset var bygget på Le Corbusiers fem punkt for arkitektur. Husene Le Corbusier tegnet hadde stort sett bare et rom, og det var møblene som skilte seksjonene. Le Corbusier hadde fem prinsipper han brukte flittig spesielt i tidlig husdesign. 1. Bruken av stolper av armert betong sam-men med et gulv av samme materiale, slik at hagen kunne fortsette under huset. 2. Bruken av takterrasser for å minske arealet huset opptok. 3. Bruken av åpen løsning for å ha muligheten til fleksibel innredning og at man slapp å bruke plass på innv-endige vegger. 4. Bruken av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys. 5. Bruken av den slette fasaden som var mest funksjonell og estetisk. Le Corbusier fikk sin stil ut fra at han studerte det gylne snitt, ut fra det fant han ut at hvis alt var likt ble det kjedelig. Han brukte det gylne nitt i mange av sine arbeid i sine tjue år. Han lagde også et proporsjonssystem som het Modulor, som han fulgte i alle sine design.


De mest kjente møblene

LC 2 LC 3

LC 4


Kjent arkitekturDette er en av de mest kjente vil-laene han tegnet, Villa Savoye. Denne villaen hadde de fem el-ementene som Le Corbusier brukte: takterrasse, fri romplan og vindu-er i striper og fritt

Grunnen til at de kalle Le Corbusier funksjonalis-mens ryggrad er fordi han kom opp med et funda-mentprinsipp. Dette prinsip-pet kalte han for Domino prinsippet. Dominoprinsip-pet var spesielt egnet til masseproduksjon. Husene er enkle å bygge, og enkle å reparere. Det er derfor dette prinsippet brukes i alle funksjonalistiske bygg. Dominofundamentene er bygget opp av mange like deler, som gjør det lett å få tak i nye deler ved skader. Prinsippet gikk ut på tre horisontale, rektangulære plan armert betong, som ble holdt opp av smale kvadratiske søyler. Planene ble bundet sammen av trapper, og løftet opp fra bakken med klosser. Planløsningen var med

Dette er et bilde av Le Corbusiers tegning av en by som han kaldte Sam-tidsby det var en plan for hvordan byer skulle bli mest mulig effektive for de som bodde der.Le Cor-busier ville da at alle byer skulle ha en stasjon i mid-ten der man også kunne lande lufttaxier. Så skulle det være et kontorområde med skyskrapere med 10 000 til 50 000 arbei-dere i hver. Her skulle det også være byens hoteller. Utenfor det igjen skullle det være et areal som var et tette boligområder,

minimum tolvetasjers bygninger som står tett, de skulle ikke ha hager men en parker imellom i tillegg til takterrasser som også kunne brukes som hager. Ytterst skulle det være små tette boligom-råder med hus på 5-10 etasjer med egne hager til hvert hus. Alle offentlige bygg er samlet på et sted, rett utenfor bysentrum. For å gjøre transporten så effektiv som mulig, tenkte Le Corbusier at alle park-er og fortauer skulle stå på stolper av armert be-tong, slik at det var mulig


De mest kjente møbleneInternett

Wikipedia.nohttp://architect.architecture.sk/http://www.cassinausa.com

Kilder:

Internettwikipedia.nonorskforum.nointermedia.uio.nodaria.no

BokGunnar HjeldeStillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag

Funksjonalismen


POSTMODERNISMEN1970-årene


- Stilperioden Postmodernisme

Postmodernisme var en stilepoke som startet omkring 1970-årene. Den startet i Amerika, og spredte seg ganske fort utover hele Europa og resten av verden Ordet ”post” er latinsk, og betyr ”etter”, og betydde at postmodernismen kom etter modernismen. Denne stilen er litt vanskelig å si nøyak-tig hva er, men de kombinerte stil og sjangertrekk fra flere forskjellige historiske epoker og kulturelle områder, og det kunne også være religiøse og ideologiske tanker fra forskjel-lige personer og andre stilepoker. Altså var det en mulighet for mange forskjellige måter å lage ting på, for ingenting var feil og ingenting var rett. Det var en tid hvor alt kunne settes sammen på nye, lekende og innbydende måter.

Et postmodernistisk trekk er å konsentrere seg om verdier knyttet til livsstil, livskvalitet og moralske spørsmål, fremfør økonomiske og materialistiske emner. Og det postmodernismen gjorde, var å ta det foreldregeneras-jonen hadde arbeidet for å bygge opp (en økonomisk og kulturell velstand), og dekonstruere dem, bygge alt fra hverandre og gjøre hele oppfattelsen av at virkeligheten vår er sammensatt av absurditeter og tilfeldige gjentakelser. Man ville skape en reaksjon mot funksjonalismen, altså ønsket man å få utløp for fantasier og på-funn som absolutt ikke var fornuftige. De påstod at i postmodernismen ville man ikke bo i ”firkantede bokser”, men man ville ha det behagelig og vakkert rundt seg. De mente også at formen og den estetiske siden ved ett bygg har større verdi enn funksjonen.


I postmodernismen brukte man elementer fra alle slags gamle stiler som f. eks antikkens (søyler), 1700-tallet og art deco, og det ble mest brukt rene farger som hadde noe litt pastellaktig over seg. Denne stilen er en veldig populær innredningsstil akkurat pga. sine lyse, klare farger og sitt elegante preg.


Mannen som utformet en stor del av stilens program, var en arki-tekt og teoretiker ved navn Robert Venturi. Han ville at arkitektur og møbler skulle være i overensstemmelse med livet i samfunnet, fulle av motsetninger, levende og fargerike. Robert Venturi lagde blant annet noen møbler hvor han på en fri måte etterliknet stol-er i stilarter som chippendale og biedermeier, hvor han så dekor-erte dem med blomsterornamenter og glade fargemønstre. Andre som lagde møbler på denne tiden, dekorerte lignende, fordi de ville at møblene skulle stimulere fantasi, minner, eventyr, lengsler og poesi. Men man ville også at det skulle se elegant og kostbart ut, derfor brukte man ofte dyre materialer så det skulle se så kostbart ut som mulig.

Det er også mange norske formgivere som har tatt utgangspunkt i postmodernismens ideer, som f. eks Petter Abrahamsen, Jan Digerud og Jon Lundberg. Denise Scott Brown, Daniel Libeskind og Aldo Rossi var også to kjente arkitekter fra denne stilarten. Postmodernismen innen arkitekturen varte i en kort periode, selv om enkelte av retningens tendenser lever videre særlig innen villa- og hyttearkitektur.

- Robert Venturi


I funksjonalismen sa man: ”Less is more.” Mens i postmodernismen var det: ”Less is a bore.”


- KILDER:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Postmodernisme- http://www.snl.no/postmodernisme/litteratur- http://kunsthistorie.com/fagwiki/Postmodernisme- http://en.wikipedia.org/wiki/Postmodernism- http://www.galilean-library.org/site/index.php?/page/index.html/_/essays/introducingphilosophy/12-postmodernism-r28


Viktige designere


��

��

��

��

�� !��"��

��# � �� "��

�� $"��%�� & �

�� ' (�� '

��)�� & '��*� � +�� ,�� ,� '(��,�� ,��,��

��-��

��*��'�� )��

��)�� .� /(

��&��&!�0�&�

��

�� -� � +��!�1�'��

��

��+�� %��2��&�� 1��'�

��3�� +�,�� --��


��&��&��0�&�

��2��

��%� ��#��#�/4��)�5�

��"

��6�&&�

��3�'7��'��&��

��*��-��-�

��&��&��0�&�

��2��

��%� ��#��#�/4��)�5�

��"

��6�&&�

��3�'7��'��&��

��*��-��-�


� ��' (��!�� '

��

��

��"��--�

��'� ��

�� $�

� ��' (��!�� '

��

��

��"��--�

��'� ��

�� $�


��

��)� ��

��8 ��

��

��(��

��*��

��

��)� ��

��8 ��

��

��(��

��*��

��

��)� ��

��8 ��

��

��(��

��*��


��9

��%��2��&��

��*��

��:& ��+ ��

��";��

��8��

��9

��%��2��&��

��*��

��:& ��+ ��

��";��

��8��


� �'�(��

��< � -�'

��0��"9� (��'��0�� 6�( ��/0�&��


Le Corbusier 1887 - 1965

Le Corbusier var en Sveitsisk arkitekt som er spesielt kjent i Frankrike. Han var kjent som arkitekt, byplanlegger og maler i fra 1920-årene. Han hadde ingen spesiell utdanning for han studerte mest selvstendig men han hadde praksis som assistent hos Peter Behrens i Berlin og Auguste Perret i Paris. Gjennombruddet til Le Corbus-ier kom da han åpnet et studio i Rue de Sèvres i 1922. Der lagde han blant annet planen “ville Cpntemporaine” (samtidsbyen). Byplanlegging var noe Le Corbusier var interessert i fra 1930-åra. Han lagde mange forslag til utbygging av byer som foreksempel Stockholm. Planen for Le Corbusiers idealby – Ville Contemporiane (samtidsbyen) – inneholder 4 grunnprinsipper. 1. Avlastning for sentrumsområdene. 2. Høyning av befolkningstettheten. 3. Mer effektiv transport. 4. Mer effektive grøn-tområder. Det var å det samme tidspunktet han ble mere interessere i møbeldesign, og designet flere møbler, blant dem flere kjente stoler. Han deltok i mange messer å i utstillingen for Deutscher Werkbund hadde han to hus. Det ene het “Citrohan” og var typisk for tidelig interiørdesign av Corbusier. Måten han delte huset inn i fulgt Le Corbusier i hele hans tid som arkitekt. Det andre huset var bygget på Le Corbusiers fem punkt for arkitektur. Husene Le Corbusier tegnet hadde stort sett bare et rom, og det var møblene som skilte seksjonene. Le Corbusier hadde fem prinsipper han brukte flittig spesielt i tidlig husdesign. 1. Bruken av stolper av armert betong sam-men med et gulv av samme materiale, slik at hagen kunne fortsette under huset. 2. Bruken av takterrasser for å minske arealet huset opptok. 3. Bruken av åpen løsning for å ha muligheten til fleksibel innredning og at man slapp å bruke plass på innv-endige vegger. 4. Bruken av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys. 5. Bruken av den slette fasaden som var mest funksjonell og estetisk. Le Corbusier fikk sin stil ut fra at han studerte det gylne snitt, ut fra det fant han ut at hvis alt var likt ble det kjedelig. Han brukte det gylne nitt i mange av sine arbeid i sine tjue år. Han lagde også et proporsjonssystem som het Modulor, som han fulgte i alle sine design.


Mest kjente møblene

LC 2 LC 3

LC 4


Mest kjent arkitektur Dette er en av de mest kjente villaene han tegnet, Villa Savoye. Denne vil-laen hadde de fem elementene som Le Corbusier brukte: takterrasse, fri rom-plan og vinduer i striper og fritt kom-ponert fasade.

Grunnen til at de kalle Le Corbusier funksjonalismens ryggrad er fordi han kom opp med et fundamentprin-sipp. Dette prinsippet kalte han for Domino prinsippet. Dominoprinsippet var spesielt egnet til masseproduksjon. Husene er enkle å bygge, og enkle å reparere. Det er derfor dette prinsippet brukes i alle funksjonalistiske bygg. Dom-inofundamentene er bygget opp av mange like deler, som gjør det lett å få tak i nye deler ved skader. Prinsippet gikk ut på tre horisontale, rektan-gulære plan armert betong, som ble holdt opp av smale kvadratiske søyler. Planene ble bundet sammen av trap-per, og løftet opp fra bakken med klosser. Planløsningen var med andre ord helt fri og kunne bestemmes etter es-tetiske eller praktiske behov.

Dette er et bilde av Le Corbusiers tegning av en by som han kaldte Samtidsby det var en plan for hvordan byer skulle bli mest mulig effektive for de som bodde der.Le Corbusier ville da at alle byer skulle ha en stasjon i midten der man også kunne lande lufttaxier. Så skulle det være et kontorområde med skyskrapere med 10 000 til 50 000 arbeidere i hver. Her skulle det også være byens hotel-ler. Utenfor det igjen skullle det være et areal som var et tette boligområder, minimum tolvetasjers bygninger som står tett, de skulle ikke ha hager men en parker imellom i tillegg til takterrasser som også kunne brukes som hager. Ytterst skulle det være små tette boligområder med hus på 5-10 etasjer med egne hager til hvert hus. Alle offentlige bygg er samlet på et sted, rett utenfor bysentrum. For å gjøre transporten så effektiv som mulig, tenkte Le Corbus-ier at alle parker og fortauer skulle stå på stolper av armert betong, slik at det var mulig å kjøre biler under uforstyrret. Under bilene igjen skulle det gå t-bane/tog inn til byen slik at bilene skulle være mindre nødvendig.

InternettWikipedia.nohttp://architect.architecture.sk/http://www.cassinausa.com


PAUL HENNINGSEN


Født i 1894, OrdrupBygningsteknikk, Tekninske HøjskoleArkitektur, Polyteknisk LæreanstaltFørste lysekroneIngen eksamen


Savnet parafinlampenLoftsstudieLouis PoulsenPH-1


StolPianoJournalistRevy




http://www.danish-furniture.com/designers/poul-henningsen/http://www.dmk.dk/Poul-Henningsen.58.aspxhttp://da.wikipedia.org/wiki/Poul_HenningsenScandinavian

Peter Fiell, (ISBN 3-8228-5882-X)


Arne Jacobsen 1902-1971

Arne Jacobsen ble født 1902 i København.I samme by utdannet han seg ved Kunstakademiet og gikk arkitekturens vei. Han var også professor ved skolen i perioden 1956-1965, og han underviste i bygningskunst som var inspirert av Le Corbusier.

Mens han utdannet seg til arkitekt, fikk han i 1925 sølvmedalje for et design av en stol i verdensutstillingen som ble holdt i Paris det samme året. Og han fikk i 1936 utmerkelsen Eckersbergmedaljen for designet av Bellevue Teatret som ligger like utenfor Køben-havn.

Arne jacobsen blir sett på som en av de som innførte modernis-men i Danmark, og han var en representant for funksjonalismen.

Arne Jacobsen var ikke bare arkitekt, men også designer, og flere av hans stoler er viden kjent for mange. Vi har for eksempel stolen Myren og lenestolen Ægget.


I likhet med Egget, ble stolen Svanen laget til lobbyen og resepsjons området til Royal Hotel i København i 1958.Stolen er bygget opp på samme måte som Egget, med glassfiber skall, tett skum utenpå det og til slutt trekket med enten skinn eller stoff. Svanen har den samme stjernefoten, og var på slutten av 50- tallet en teknologisk innovativ stol: den hadde ingen rette linjer - bare kurver. Arne Jacobsen designet i 1958 stolen

Egget til lobby og resepsjons-området til Royal Hotel i København. Stolen er laget av to deler, en sitteskål plassert på en søyle med stjernefot, og sitteskålen kan dreies rundt til alle verdens -hjørner.Skallet er laget av glassfiber, og har en tilt av jern, som kan tilpasses brukerens vekt. Utenpå glassfiberen består putene av skum med høy tetthet, og over det er dek-ket med slitesterkt stoff eller skinn.Den organiske formen på stolen er siden blitt synonymt med dansk design over hele verden.

I 1952 designet Arne Jacobsen stolen Mauren (Ant) for kantinen til Novo Nord-isk, et internasjonalt dansk selskap,som tilbyr helsetjeneste. I dag er Mauren en av de fremste symbolene på Jacobsens verk. Men Mauren var imidlertidig nær ved å ende opp som en prototype, da Fritz Hansen ikke var overbevist om sto-lens potensial. Stolen er laget ett stykke laminert tre, med 9 lag i støpt finer og 2 lag med bomull tekstil i midten. Benene er forkrommet stål. Stolen har opprinnelig 3 bein, og blir av fagfolk kalt model 3100. I 1980 satte man på ett ben til, og den ble hetenes model 3101.

Egget Svanen Mauren (Ant)


På midten av 1960- tallet fikk Arne Jacobsen en ide, en ide om å lage en serie av servise som skulle være lik i utforming og design. Dette resulterte i serien Cylinda Line i rustfritt stål, som ble lansert i 1967. Denne serien vant mange priser i sin tid, og er i dag fortsatt like populær. I nyere tid har man ville bringe fokus på denne perlen av et design, og man gav den engelske designeren Paul Smith oppgavne å sette fokus på serien. Han gjorde det så enkelt ved å sette farge på håndtakene til servise, og dette gjorde susen.

Cylinda Line

Dette bestikket ble i utgangspunktet laget til SAS Royal Hotel i København, og ble i begynnelsen brugt i hotellets resturrant. Problemet med bestikket var at det var så uvant å bruke for gjestene, så de måtte bytte det ut med noe mer vanlig.

Som så mange gjenstander Arne Jacobsen er kjent for å designe, så ble også AJ- lampen designet til SAS Royal Hotel i København. Det var faktisk meningen at sokkelen skulle inneholde et askebeger, men selv uten dette askebegeret er lampen fotsatt elegant i sin utførelse.

AJ - LampeAJ- Bestikk


Fremtidshuset

I 1929 samarbeidet Arne Jacobsen og hans gode venn Flemming Lassen, om et hus de skulle konkurrere med i konkurransen Frem-tidshuset, fra den Danske Arkitekt Organisas-jonen. De to gode vennene kom frem til dette huset på bildet, med sylinderformet, flattaket ut-formelse. Huset bestod av betong og vinduer, og hadde mange nytenkende og moderne egenskaper ved seg. Huset hadde helikopter plattform på taket, innebygget garasje, og eget båthus. Andre morsomme ting med huset var vinduer som rullet ned som vinduene på en bil, trans-portbånd tube til post, og et kjøkken som var fylt til randen av ferdig laget mat. Etter at de vant konkurransen, begynte karri-eren til Arne Jacobsen å skyte fart, og han ble viden kjent for sin moderne tenkemåte.

Bellevue-Et strandsamfunn

Arne Jacobsen skapte et eget samfunn ca 10 km utenfor København, i Klampenbog, som han kalte Bellevue og rekkehusene Bellavista. Dette er fransk for vakker utsikt, og det kom fra en villa som allerede lå der. Han mente navnet var passende, siden man har utsikt utover Øresund og strand-linjen. I Bellevue skapte han mange hjem, bl.a. rekkehusene som han er godt kjent for. Bellevue Teater som stod ferdig i 1936, er en av hans mest kjente verk som arkitekt. Alle bygninger er godt tilpasset hverandre, og hagene og veiene er også tilpasset hele samfunnet, så alt gir en god helhet.

Arne Jacobsen var i utgangspunktet arkitekt, og mange av hans verk ble preget av nytenkning og modernisme. Bildet over viser en beninstasjon litt utenom det vanlige. Han har brukt en søyle som glir ut til et sylinderformet tak. Disse formene ser man igjen i møbler han senere har laget.Andre Bygninger han er kjent for å skape er:

SAS Royal Hotel Århus rådhus

St Catherine’s CollegeDanmarks Narsjonalbank


Kilder Info

- Wikipedia.org

- http://momoneco.kotka.fi/belle_nayttely_uk.html

- http://www.arne-jacobsen.com/en/arne-jacobsen/biography.aspx

- Google.no

Bilder

- http://momoneco.kotka.fi/belle_nayttely_uk.html

-Google.no - all over


Med sine banebrytende og fargerike mønstre som ingen hadde sett maken til, fikk Marimekko en rakett-fart av en start. Moteshowet i 1951 fikk verden til å åpne øynene sine til Marimekkos drømmeprodukter, og

damene kunne ikke ha vært mer be-geistret. Etter en lang krig med død og fordervelse som hverdag, lengtet folket etter gjen-oppbygning, lys og farge i livene sine igjen. Marimekko traff blinkskudd på

Mønsteret til høyre er laget av den abso-lutt mest pop-ulære design-eren som har eksistert hos Marimekko, Maija Isola.

Hun skapte over 500 mønstre i løpet av hennes lange og fargerike tid i bedriften. Mønstret er kalt for Unikko, og det var da Maija lagde dette møn-steret på 60-tallet karrieren hennes tok høydepunkt. Maija Isola, 1927-2001.


Designeren bak mønsteret til venstre er Majia Louek-ari. Etter å ha vunnet en designkonkurranse i 2003 ble hun umiddelbart ansatt hos Marimekko. Siden har hun produsert mønstre i massevis. Majia Louekari, 1982-

Kvinnen Armi Ratia gikk inn i et trykkeri-firma eid av hennes mann kalt Printex i 1951. Hun ga derifra finske designere mulighet til å lage nye mønstre til trykkene. Ikke lenge etter bestemte Armi og hennes mann Viljo Ratias seg for å bygge om en usuksessfull voksdukfabrikk, som Viljo hadde knytning til, til en tekstilfabrikk for klær. Armi ville satse på noe større og mer spesielt og var forbredt på å kaste seg uti ukjent om-råde. Den første kleskolleksjonen som ble produsert ble kalt Marime-kko. Navnet Marimekko består av navnet Armi (mari) og mekko som er finsk for kjole.

Klærne ble utrolig populære, og fikk raskt en høy status innen mote-bransjen. Marimekko ble stiftet som bedrift samme år som det den første kolleksjonen ble lansert. Armi var kjent for å ta risikoer og uorto-dokse løsninger. Men det var akkurat det som skulle til for å gjøre Marimekko synlig i massen.

I 1958 deltok Marimekko i Brussels verdensutstilling og klarte dermed å bane sin veg til det Amerikanske markedet. Amerikanerne hev seg over Marimekkos kleskolleksjon da det ble åpnet butikker i New York og San Francisco. Et par år etter kjøpte presidentkandidatens kone, Jacqueline Kennedy syv kjøler, og poserte for magasinet ”Sports Il-lustrated” med en av kjolene. Alle de store avisene og Motebladene spredte nyhetene verden over. Marimekko ble en sensasjon.

Armi ble født 13 juli, 1912. Hun vokste opp i det lille stedet Pälkjärvi. Da hun begynte å studere på forgivningsskolen i Vy-borg i 1935, giftet hun seg med Viljo. De fikk tre barn sammen.

Jacquline Kennedy i “Sports Illustrated. Hun visste lite om at dette bilde kom til å skyte Marrimekkos berømelse i lynfart.


Mønsteret til høyre heter for Tai-kamylly, og er laget av den halvt

engeske og halvt finske des-gneren Sanna Annukka i 2008. Hun studerte ved universitetet i

Brighton og har hatt stor suksess i forbinnelse med et albumdesign til

et britisk band og Marimekko. Sanna Annukka, 1983-

60-tallet fortsatte å skape suksess med unisex-klær og enda flere designere i lange baner. I 1970 ble den populære Pallo Jersey desig-net til. Og over natten gikk alle i Finland rundt med en rød, blå eller grønn polkadottete skjorte. I 1971 begynte Marimekko med veske-produksjon. Dette var Armis sønn, Ristomatti som stod ansvarlig for. De følgende årene fortsetter Marimekko å fornye seg.

Men 3. oktober 1979 ble det en trist dag for Marimekko. Armi Ra-tio døde, 67 år gammel. Armis arvinger måtte finne noen til å ta over Marimekko. Seks år etter i 1985 ble Marimekko solgt til Amer-gruppen, et firma som eier store merker innen sportsindustrien og andre bedrifter. Amer hadde som plan å gjøre Marimekko til en stor reklamesuksess innen få år. Ikke mange år etter tilstår de at de har hauger av problemer som kveler Marimekkos drift. Marimekko gikk lidende nedover og var klar for å møte konkurs.

Plutselig, i september 1991 dukket Kirsti Paakkanen opp, en kvinne fra reklame-og markedsbransjen som har hatt stor suksess tidligere. Hun kjøpte opp hele bedriften og fikk ristet ting på plass samtidig som hun fikk tak i nye designere som Miika Piirainen og Ejra Hivri. Og fortjenesten startet å rulle inn nok en gang. Med Kirsti bak roret virket det som Marimekko ikke hadde noe å frykte. Hun var rett og slett den rette til å føre Armis legende videre.

Ristomatti ble født i 1945 og ble først kjent som designer for Ma-rimekkos vesker. Men har i ettertid designet møbler, sengetøy, smykker og til og med en samling av hus.

Kirsti Paakkanen red-det Marimekko like før bedriften gikk konkurs i 1991. Hun fikk Ma-rimekko på beina igjen etter et hardt tiår.


Én av de nye designerene som begynte å lage mønstre for Ma-rimekko var Aino-Maja Metsola. Vi kan se ett av hennes verk til høyre. Aino-Maija Metsola, 1983-

Én ting Paakkanen gjorde for å få Marimekko til å trille rundt igjen som det en gang gjorde, var å hente trykk og mønstre fra Marimekkos glansperiode på 60-tallet. Blant disse var Unikko-trykket til Maija Isola. Kirsti Paakkanen ville ta vare på Marimekkos historie samtidig som hun kjempet seg inn i det moderne og produktive 90-tall.

Foretningen blomstret nok en gang i Marimekko-konsernet, og med et tett sammarbeid med designeren Ritva Falla, som introduserte blant annet forretningsklær til Marimekkos kleskolleksjon, fikk de også fornyelse inn på banen. Marimekko ble igjen representert i Helsingfors-børsen i 1999 etter å ha blitt slukt på slutten av 80-tallet.

Siden 2000 har Marimekko fortsatt å vokse. Posisjonen i det internas-jonale markedet har styrket seg ved å ha fått flere utsalg av produkter over hele verden. En av disse er Japan hvor Marimekkos populæritet eksploderte rundt 2006. det ble åpnet 20 Marimekko konseptbutikker på kun tre år i store handlegater i flere av de største japanske byene. Mange Marimekko-utstillinger har også hjelpet på eksporten. Siden har produksjonen blitt modifisert og vareutvalget utvidet til det grader.

I 2006 organiserte Marimekko en konkuranse de kalte “Design Møter Bruker”. Og fikk dermed mange nye ideer til Marimekkos interiørdesign og nye designere knyttet til selskapet.

Ritva Falla var en stor medspiller når det kom til å bygge opp Ma-rimekko. Hennes nys-kapende kolleksjoner av forretningsklær ble en suksess.

Dette er den første Marimekkoforretningen iJapan, og ble kalt ”Marimekko Omote-sando Store” . Ikke lenge etter dukket det opp butikk etter bu-tikk over hele Japan.


Teresa Moorhouse har designet stoffmønstre til Marimekko siden

2004. Blant disse har vi ”Liljat” som du kan se til venstre. Desig-

net hennes finner vi i Marimek-kos interiør kolleksjon likesom i

vesker og klesplagg. Teresa Moorhouse, 1971-

I 2007 velger Kirsti Paakkanen Mika Ihamuotila som sin etterfølger. Dette er en vri på tradisjonen med kun kvinner som har stått som konsernsjef. Men det ga ingen stopper for Paakkanen. Mika Ihamuotila er en utdannet til doktorgrad i økonomi og hadde vært innom mange store selskaper og banker som en del av ledelsen. Han måtte avlutte all arbeid pågrunn av kreftbehandling i 2006. Da han kom tilbake fikk han hele Marimekko-konsernet på fanget. Han kunne da vente seg publisitet i store mengder og lønn på mer enn 720 000 kr i måneden.

Hvis vi skal se på hva Marimekko brukes til i dag må vi nevne alt ifra interiør, klær og kjøkkenutstyr til biler verktøy og andre ikke så normale gjenstander. Det er populært å bruke Marimekko-mønstre rett og slett på alt mulig. Vi ser Marimekko på vegger, møbelstoff, innrammet kunst og på høyhælte sko. Det er jo ingen grenser når det kommer til ove-flater. Storsatsingen i 2010 var en rekke kjøkkenprodukter som ble kalt “in Good Company”. Motivene som ble brukt er fra Finsk gammeldags kunst, som mange av Marimekkos designere er dyktige på. Blant an-dre Sanna Annukka fra et par sider tilbake.

Marimekko fortsetter med nye konsepter og ideer den dag i dag, og har store planer for fremmover. Selskapet kommer nok ikke til å lide en lignende hendelse som på 80-tallet igjen. Nå står Marimekko støtt og har sikret seg selv en suksessfull fremtid gjennom fornyelse og en unik ledelse av sterke og fryktløse mennesker.

Mika Ihamuotila er dagens konsernsjef i Marimekko, og driften blomstrer videre under hans hender. Ihamuo-tila ble født 7. Oktober 1964 i Helsingfors.

Dette er deler av settet ”In Good Company” som ble lansert i 2010. Mønstrene er inspirert av finsk oldtidskunst og er svært populært. Designer: Sami Ruotsalainen.


Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Marimekkohttp://en.wikipedia.org/wiki/Marimekkohttp://fi.wikipedia.org/wiki/Armi_Ratiahttp://fi.wikipedia.org/wiki/Mika_Ihamuotilahttp://2010.arkiv.ndla.no/nb/fagstoff/57575http://www.mtv3.fi/viihde/uutiset/muut.shtml/777314%3Fihamuotila_mikahttp://www.finnstyle.com/kesatori-pvc-fabric.html#caption2http://www.maijalouekari.com/http://www.finnstyle.com/taikamylly-fabric-black-white.htmlhttp://www.finnstyle.com/marimekko-aarre-fabric.htmlhttp://www.finnstyle.com/marimekko-maija-louekari.htmlhttp://www.finnstyle.com/marimekko.html#caption2


BRUNO MATHSSON (1907-1988)


- BRUNO MATHSSONBruno Mathsson var en svensk møbeldesigner og arkitekt som ble født i 1907 og døde i 1988. Han fikk inspirasjon fra blant annet funksjonalismen, modernismen og gamle svenske tradisjoner innen håndverk.

Bruno var sønnen til en snekker i byen Värnamo i Sverige, og dette gjorde det ganske åpenbart hva han ville utdanne seg som. Så etter han hadde gått på skole, begynte han å jobbe hos faren sin og fikk stor interesse innen møbler og spesielt stoler. Dette gjorde til at han lagde en spesiell konstruksjon av trestoler, hvor man bøyde og limte under varmt vann.


PANTON

“Gresshopper”Da Bruno Mathsson i 1931fikk i oppdrag å designe en stol for Värnamo Lasa Retts venterommet, prøvde han for første gang å skape en stol med hengende webbing-matte, for å oppnå en komfortabel sittes-tilling uten polstring og fjærer. Stolen ble bygd i massivt tre, med separat sitteramme og armestativ. Sykehuspersonalet ga sto-len navnet ”Gresshopper”, og syns stolene så forferdelige ut og sto en stund oppe på loftet. Men etter hans gjennombruddstid kom de til ære igjen.

“De Tre Grunnstolene”Men Bruno var ikke ferdig med dette, og fortsatte entusiasmen sin til å utvikle ideer. Han studerte nøye sitte-teknikken, og prøvde ut dette ved å sette seg i en snøfonn ute og studerte avtrykket kroppen hans gjorde. Det ble også mange andre teknikker han eksperimenterte med. Og dette gjorde til at i løpet av årene 1933-1936, designet han se-rie med stoler, ”de tre grunnstolene,” som ble kalt arbeids-, hvile og liggestol. De ble laget i laminert tre, med flettet sadelgjord i sete og rygg.

Etter denne serien, fikk han tilbud fra Gustav Munthe fra ett museum i Göteborg om lage en utstilling. Her viste han frem blant annet den nye stolserien og det geniale sammenleggbare bordet. Denne utstillingen ble en suksess, og ble Bruno sitt gjennombrudd og anerkjennelse som designer i Sverige. Og etter dette ble han kjent i veldig mange stort


- Bruno lagde også ett veldig populært bord med veldig mange funk-sjoner. Enten om du bodde i en liten leilighet eller ett hus med en stor familie passet denne inn.

1.

2.

3.

4.

5.

6.


- 1907-1988Bruno Mathsson var en veldig særpreget og sta kunstner. Han levde med og for sin kunst, og ville alltid prøve å skape nye møbler for en ny tid. Og i en alder av 74 år, laget han en arbeidsplass for databrukere som lindret skuldrene dems, fordi de var utstyrt med en såkalt ”wing”. I 1986 forlot det siste møbelet Bruno Mathsson sitt tegnebord, og i 1988 døde han av en sykdom.

Her er noen av hans andre, meste kjente kreasjoner:

- MIMAT (1932)

- THE EVA CHAIR (1935)

- SWIVEL CHAIR (1939-1940)


Philippe Starck


Philippe Starck er en fransk designer, født i Paris 18.januar 1949. Hans far var flydesigner, og inspirerte Starck tidlig til å skape ting. Starck elsket å skru ting fra hverandre, for så å sette de sammen igjen.

Philippe Starck er i dag en av verdens mest kjente designere. Prosjektet som gjorde ham kjent, var innredningen av den lille Pariserkafeen Cafe Costes nær Pompidousenteret. Starck designet alle møblene til denne kafeen, blant annet en stol med tre bein. Stolen har siden over hele verden blitt et symbol på moderne design.

Sitronpressen er designet av Starck, og han har laget den for Alessi. Den ser ut som en skulptur og kan minne om en rakett. Han har vært en av Alessis designere gjennom mange år, og hans sitronpresse har nærmest blitt et designikon. Hans enorme produksjon spenner fra store bygg og hotell- og restaurantinnredninger til de minste designoppgaver som tannbørster, klokker og pastaskruer.

I tillegg til å jobbe som industri- og møbeldesigner, arbeider også Philipe Starck som arkitekt.



Kilder:

http://www.webstash.no/2009/02/11/philippe-starck/

www.google.no - Søk på Philippe Starck Alessi


InnholdSide 2 Nygotikk Anette Borgen

Side 6 NybarokkSide 8 Nyrokokko Brina Christine Sjølie

Side 13 Dragestil Solveig Hamarsland

Side 19 Art Nouveau Siw Veronica Wolden

Side 23 Art Deco Johan Wilson

Side 33 Bauhaus Solveig Hamarsland

Side 40 Funksjonalismen Charlotte Sagen

Side 50 Postmodernismen Julie Sørensen Molvik

Side 58 Viktige DesignereSide 59 Alvar Aalto Malene Tokstad

Side 65 Le Corbusier Charlotte Sagen

Side 68 Paul Henningsen Nikolai Kaas

Side 75 Arne Jacobsen Brina Christine Sjølie

Side 80 Marimekko Johan Wilson

Side 87 Bruno Mathsson Julie Sørensen Molvik

Side 91 Philippe Starck Siw Veronica Wolden

Education

Stilhistorie og viktige designere 2