2. Hyrenessansen P slutten av 1400-tallet behersket malerne
alle de 5 brende elementer for lage naturtro, dynamiske bilder:
Farge Rom Lys Bevegelse Plastisitet Den italienske renessansens
virkelige store navn kommer til syne: Leonardo da Vinci,
Michelangelo, Rafael og Tizian. I nord navn som Drer, Holbein og
Grnewald.
3. Leonardo da Vinci (1452 1519): Nattverden. Freske i St.
Maria della Grazie, Milano (1495-98)
4. Leonardo da Vinci: Mona Lisa, ca. 1502.
5. Du m vre tlmodig hvis du skal f sett Mona Lisa p nrt
hold...(Louvre 2011)
6. Michelangelo Buonarroti (1475-1564): Sammenkrket gutt ca.
1532.
7. Michelangelo: Den hellige familie med Johannes dperen som
barn. Ca. 1503.
8. Michelangelo: Freskene i Det sixtinske kapell, 1508
1512.
9. Syndfloden
10. Skillet av lys og mrke
11. Adams skapelse
12. Rafaello Santi (Rafael) (1483 1520) Madonna del Granduca,
ca. 1505.
13. Rafael: Nymfen Galatea. Veggmaleri fra Villa Farnesina,
Roma. Ca. 1514. .
14. Rafael: Pave Leo X (Medici) med to kardinaler, 1518
15. Republikken Venezia Venezia var et annet kunstsentrum i
Italia. Hit kom renessansearkitekturen sent, men fikk sin egen,
lette stil. I malerkunsten kjennetegnes venetiansk renessanse av
lys og farge.
16. Giovanni Bellini (1431 1516): Madonna med helgener,
1505.
17. Giorgione (1478 1510): Stormen, 1508.
18. Tizian (1485 1576): Madonna med helgener og medlemmer av
familien Pesaro, 1519 1528. Altertavle i Sta. Maria dei Frari,
Venezia.
19. Detalj fra forrige bilde. Familien Pesaro,
sponsorslekten
20. Tizian: Mann i sort. Portrett av en spansk
adelsmann(?).
21. Tizian: Portrett av Ung engelskmann, ca, 1540.
22. Tizian: Detalj fra portrettet Ung engelskmann, ca,
1540.
23. Tizian: Mann med rd lue, ca. 1516.
24. Tizian: Pave Paul III med Alessandro og Ottavio Farnese,
1546.
25. Tizian: Venus fra Umbrino, ca. 1538
26. Giorgione: Sovende Venus, ca. 1507 Tizian: Venus fra
Umbrino, ca. 1538 Edouard Manet: Olympia, 1863
28. Correggio. Jomfru Marias himmelfart, ca.1525. Freske fra
katedralen i Parma.
29. Nord-Europa i hyrenessansen Italienernes beherskelse av
perspektiv og anatomi gjorde dypt inntrykk i nord. Den italienske
renessansearkitekturen fikk ikke ordentlig gjennomslag, men
billedkunstnerne var tvunget til ta nyvinningene innover seg. De to
viktigste navn er Drer og Holbein.
30. Renessanse i Nord-Europa: Det gamle kanselliet i Brgge,
Belgia. Tegnet av Jan Wallot og Christian Sixdeniers 1535 37.
31. Albrecht Drer (1471 1528): Akvarell-studie, 1502.
32. Albrecht Drer: Portrett av kunstnerens far, 1497. Nyaktig
gjengivelse av menneskene var ogs ndvendig.
33. Albrecht Drer. Paumgartner-altertavlen, 1498-1504.
34. Grnewald: Korsfestelsen. Fra Isenheimalteret, ca.
1515.
35. Albrecht Altdorfer (1480 1538): Landskap, ca. 1526
1528.
36. Hieronymus Bosch (1450 - 1516: Paradis og helvete.
Altertavle ca. 1510
37. Hieronymus Bosch: Den jordiske hages gleder (lukket).
Altertavle (triptkon), ca. 1500
38. Hieronymus Bosch: Den jordiske hages gleder (pen).
Altertavle (triptkon), ca. 1500
39. Hieronymus Bosch (ca. 1460 1516): Utsnitt av tredelt
altertavle Den jordiske hages gleder, ca. 1504.
40. Hieronymus Bosch (ca. 1460 1516): St. Antonius fristelse,
sentralfeltet.
41. Krise i kunsten Europa i siste halvpart av 1500-tallet I
Italia mente man at maleriet hadde ndd fullkommenhet med sine store
mestere. Unge kunstnere begynte kopiere dem, men gjerne teknisk,
ikke ndsmessig. Andre skte overg mesterne nr det gjaldt
oppfinnsomhet og dypsindighet. Perioden kalles gjerne
manierismen.
42. Parmigianino: Madonna med den lange halsen. Pbegynt 1532,
etterlatt ufullfrt ved kunstnerens dd i 1540.
43. Tintoretto (Jacopo Robusti) (1518 1594): St: Markus lik
blir funnet, ca. 1562. Hei gutter! La de andre likene ligge! Det er
mitt dere har funnet her! Fr meg hjem til Venezia! Hei tomsinger!
Ta det rolig! Husk det kan vre liket av en hellig mann! Uh! Det er
St. Markus himself! Og jeg som er s fryktelig redd for spkelser!
Giid! Halleluja! Jeg angrer i alle fall ikke p denne investeringen!
Jeg for min del kjenner meg s uendelig slapp
44. El Greco (Domenikos Theotokopoulos) (1541 1614): pningen av
det 5. segl, ca. 1610.
45. El Greco: Ridderen med hnden p brystet.
46. Hans Holbein d.y. (1497 1593): Madonna med familien til
borgermester Meyer, ca. 1528.
47. Holbein: Georg Gisze, tysk kjpmann i London, 1532. .
48. Holbein: Sir Richard Southwell. 1536
49. Nicholas Hilliard: Portrettminiatyr, ca. 1590. Verdens
frste hitlt er fra denne tiden: John Dowlands (1563 1626) Flow My
Tears (Lachrimae pavan) fra 1604
50. Nederlandene Stedet hvor kunsten gikk gjennom
reformasjonsrene uten skader. Her fant man mer enn portrettet leve
av. Genremaleriet ble fdt. Kirken kunne ikke ha innvendinger mot
bilder av for eksempel hverdagslige scener. Den flamske tradisjon
med pinlig nyaktig naturgjengivelse ble et poeng i seg selv.
51. Pieter Breughel d.e. (1525 1569): Bondebryllup, ca.
1565.
52. Pieter Brueghel d.e.: Vinterlandskap med fuglefelle,
1565.
53. Pieter Brueghel d.e.: Ddens triumf, ca. 1562.
54. Pieter Breughel d.e.: detaljer fra Ddens triumf.
55. Pieter Breughel d.e.: Jegere i sn, 1565
56. Rennesanse til barokk, via manierisme. Begrepene er dog kun
betegnelser. Overgangene er ikke svrt tydelige og barokken (ca.
1600 ca. 1750) er ikke helt enkel definere. I arkitekturen ble
renessanse-elementer brukt p nye mter. Ofte litt overdyngede
fasader. I musikken store revolusjoner. Den klassiske musikken blir
for alvor fdt. I billedkunsten mye forskjellig, men et visst system
er der.
