NORRØN TID

Vikingenes diktning

Vikingtid

På 700-tallet angriper vikingene klostre og landsbyer i England, Irland og Skottland.

Vikingene var også bønder, handverkere og handelsmenn.

Vikingskipene var meget sjødyktige. Derfor kunne de reise til Canada, Marokko og

Russland. Etter hvert bosatte seg de seg i de erobrede

områdene. Her satte de i gang med handels og

handverksvirksomhet. De giftet seg også med fastboende.

Nede i Europa komme vikingene i kontakt med kristendommen.

Vikingenes gamle guder måtte vike for Jesus. Mange ble tvunget til å gå over til kristendommen. Vikingkvinnene stod for barneoppdragelsen og de

passe garden mens mannen var på røvertokt. På tinget tar vikingene opp felles saker, løser

konflikter og vedtar lover. Ofte ble straffen bot eller holmgang ( kamp på liv og

død). Ved drap , så var det drapsmannens slekt som måtte

betale erstatning til offerets familie.

Norrøn gudetro

Norrøn mytologi er vikingenes gamle gudetro. Denne gudelæren står skrevet i Den eldre

edda og Den yngre edda. Den er skrevet av Snorre.

Gudene i Åsgard

Odin i Valhall

Eddadiktene er inndelt i Den eldre Edda og Den yngre Edda.

Det er en samling av gude og heltedikt. Odin er den øverste guden. Han hersker over guder og mennesker. Odin er klok og vis, men han er også uberegnelig og

farlig. Odin er krigens gud. De som blir drept blir sendt til Vallhall. De drepte blir sendt til Valhall som er Odin sitt

høysete.

Tor med hammeren

Gudene i den norrøne mytologien blir kalt æser. Gudene bor i Åsgard. Menneskene bor i Midtgard. Jotnene er som troll og de lager bråk for æsene. De bor i Jotunheimen. Tor ordner opp i dette bråket. Han kjører med bukkene sine over himmelvelvingen. Han kaster hammeren Mjølne mot alle jotnene som

prøver seg. En gang drepte Tor Midtgardsormen. Midtgardsormen omkranset hele jorda.

Den listige Loke

Loke bor i Åsgard. Han er listig og slu. Loke stammer fra jotnene. Han lager ofte bråk. Når Tor næmer seg, så blir Loke spak.

Gudene

Gudene i Åsgard har menneskelige egenskaper.

Mange av dem er gift og har barn.

Kristendommen

På 1000-tallet kom menneskene i kontakt med kristendommen.

De kristne bekjempet den gamle gudetroen og spredte kristendommen.

Gjennom århundrene har vikingene ofret dyr til gudene for å få større avlinger.

Prestene vil ha slutt på disse ofringene. På de gamle offerplassene ble det bygd

kirker.

Språkhistorie.

Hvor gammelt er språket vårt?

Norsk er flere tusen år gammelt språk. Norsk tilhører den indoeuropeiske

språkfamilien. Norsk har utviklet seg fra urgermansk.

Språket før vikingtida

Runer

Vikingene skrev på stein og tre. Vikingenes skrifttegn kalles for runer. De som kunne lese runer, hadde stor makt.

Futhark

Runealfabetet består av 24 tegn. Runealfabetet kalles for futhark. Tegnene er påvirket av bokstavene i det

latinske og det greske alfabetet.

Urnordisk

Urnordisk var språket som ble brukt i Norden mellom 200 – 700 e.Kr.

Dette var et felles språk for folkegruppene i Norge, Sverige og Danmark.

Ordene var mye lengre enn de som brukes i dag.

Eksempel: HariwaldaR ( Harald ).

Fra 500 – 700 e. Kr forandret urnordisk seg drastisk.

Det kom i bruk en del lånord. Ordene ble kortere , og det kom nye vokaler

inn i språket ( æ, y, ø ).

Vokaler forandrer seg.

En vokal bak i ordet forandrer en vokal bak i ordet.

fotiR blir til føtr. gratiR ble grætr.

Ordene blir kortere.

Ordene ble kortere. HariwaldaR ble Haraldr

Skriftspråket i vikingtida

Gammelnorsk ble brukt fra 700 – 1350.

Norrønt skiller seg fra svensk og dansk.

På 800-tallet var det mange småkonger i Norge. Omsider klarte Harald Hårfagre å samle Norge til ett

rike. Mange måtte flykte til Island og Færøyene. Her ryddet mange nordmenn jord. Urnordisk ble delt inn i vestnordisk ( norrønt ) og

østnordisk ( svensk og dansk ).

Det første norske skriftspråket.

Da kristendommen kom til landet, så ble nordmennene kjent med tekster på latin.

Det latinske alfabetet ble tatt i bruk. Det første norske skriftspråket ble tatt i bruk. Tekstene ble skrevet på dyrehud.

Eddadiktningen

Den eldre Edda ble skrevet av anonyme forfattere på Island på 1200-tallet.

Boka består av gude og heltedikt. To av gudediktene heter Voluspå og

Håvamål.

Håvamål

Håvamål er et gudedikt i Den eldre edda. Håvamål betyr den høyes tale.

Trymskvida

Trymskvida er et humoristisk dikt som forteller om da Tor ble frastjålet hammeren sin.

Heltediktene

Heltediktene i Den eldre Edda handler om mennesker med overnaturlige egenskaper.

De er modige og viker ikke unna farefulle situasjoner.

Noen av heltene stammer fra gudene og er nærmest udødelige.

Det fortelles om skjønne jomfruer. Kjærligheten blir hyllet.

Skaldekvad

En skald var en dikter som var ansatt hos konger og høvdinger.

Skalden skrev dikt som hyllet herren sin for mot og tapperhet.

Som lønn fikk han gaver. Vi kjenner i dag 250 skalder som skrev på Island. Skaldene er navngitte personer. De skrev spottevers og kjærlighetsdikt. Som oftest skrev de om konger. Snorre er den mest kjente skalden.

Egil Skallagrimsson

Egil Skallagrimsson var en kjent skald. Han levde på Island på 900-tallet. Egil var en god far og ektemann, samtidig var han

kranglete og grisk etter gull. Egil Skallagrimsson fornærmet en gang kong Eirik

Blodøks. Egil forliste en gang ved et uhell utenfor England. Egil Skallagrimsson ble tatt til fange og dømt til

halshugging. Han reddet livet ved å skrive et hyllingsdikt til Eirik

Blodøks. Det reddet livet hans. Diktet kalles Hodeløsningen.

Islandske ættesagaer

Islandske ættesagaer er fortellinger fra nybyggersamfunnet på Island på 900-tallet.

Fortellingene ble skrevet ned på 1200-tallet. Forfatterne er anonyme. Islendingesagaene forteller om forholdene på

Island på vikingtida. Det er bevart 29 ættesagaer. De mest kjente er Gunnlaug Ormstunge,

Njåls saga, Sagaen om Egil Skallagrimsson og Gisles saga.

Sagahelten

En ekte sagahelt er en høvding, skald eller storbonde.

Han er stolt og viker ikke unna blod strid.

Blodhevn

Hensynet til slekten er viktig. Hvis noen i ætten lider urett, så må det

hevnes. Drap gjengjeldes med drap. Det kalles for blodhevn. Den som går ut som seierherre, har retten på

sin side.

Skjebne og drøm

Skjebnen betyr mye for vikingene. De får ofte varsler om hendelser og ulykker i

drømmene sine. De lytter til og prøver å tyde innholdet i

drømmene sine.

Norske kongesagaer

Heimskringla er sagaen om de norske kongene.

Den er skrevet av Snorre Sturlasson. Heimskringla betyr verdensringen. Handlingen strekker seg fra 850 til 1177. Historien handler om Halvdan Svarte, Harald

Hårfagre og Olav Tryggvason.

Olav den helliges saga

Olav den helliges saga utgjør en stor del av Heimskringla.

Her skildres Olav som en barsk vikinghelt. Etter sin død beskrives han som en helgen. Sagaen om Olav den hellige ble skrevet på

1200-tallet. Som kilder har Snorre brukt skaldekvadene.

Den yngre Edda.

Den yngre Edda som blir kalt Snorre Edda. Denne boka handler om den gamle gudelæren

og kunsten om å dikte skaldekvad. Denne boka ble skrevet i 1220.

Snorre Sturlason

Snorre ble født i 1178. Snorre ble oppfostret hos Islands mektigste

mann. Han ble tidlig kjent med bøker og

skaldekunst. Tyve år gammel giftet han seg og bosatte seg

på Reykjaholt. Han var maktsyk og hadde en tid det høyeste

embetet i Alltinget. Samtidig skrev han sagaer og skaldekvad.

I 1218 reiste han til Norge. Skule Jarl styrte i Norge. Han ville få slutt på stridighetene på Island og

han ville legge Norge inn under Danmark. Snorre skulle hjelpe Skule Jarl, men brøt

løftet. Da Snorre kom til Norge for andre gang

hadde det brutt ut stridigheter mellom Skule Jarl og Håkon Håkonson.

Snorre hadde støtte Skule Jarl. Kong Håkon Håkonson gav ordre til at Snorre

skulle bli drept. Høsten 1241 ble Snorre drept. Hodet han ble kappet av.