Bak fasaden i osloskolen foredrag ntnu trondheim 14112016

Bak fasaden i Osloskolen 14.11.2016, Simon Malkenes”Livet bak fasaden i Osloskolen”

Bak fasaden i Osloskolen 14.11.2016, Simon Malkenes

Fasaden:Styringssystem fremmer læring

«Kartlegging og tett oppfølging av den enkelte elev, mål- og resultatstyring og åpenhet om resultater har vært grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo.» Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13

Skolesystem bygd på same ”grunnleggende premisser”:

England: Education Reform Act Thatcher (1988)

USA: No Child Left Behind Bush (2001)

Sverige: ”Europas beste skole” Carl Bildt (1991)

Andy Hargreaves & Dennis Shirley: Den fjerde vei, en inspirasjon til endring i skolen (Gyldendal, Oslo, 2009)


SkolemarknadenHva har Osloskolen gjort for å oppnå så gode resultater?

”Det går ikke an å svare kort på det, men skulle jeg si det med ett ord, ville jeg si ansvarliggjøring. Osloskolen har greid å ansvarliggjøre alle ledd i styringskjeden fra den politiske ledelsen til klasseledelsen.”Kristin Clemet, Er Osloskolen verdens beste? Aftenposten 11.04.2015

Kva er ”ansvarliggjøring”/accountability i Osloskolen?

• Skoler er kunnskapsbedrift og resultat-eining som skal produsere resultat

• Rektorar og lærarar er ansvarlege for å nå overordna mål, betre resultat.

• Den enkelte lærar ansvarleg for å nå karaktermåla for elevane sine.

• Sterk kopling mellom resultatoppnåing og påskjøning eller sanksjonar, både for skolen og rektor.

Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288Hanushek, E. (1992): The trade-off between child quantity and quality, Journal of Political Economy, 100, 84-117Hanushek, E. (1999): The Evidence on Class Size, in Mayer, S. E. and Peterson, P. E. (Eds.): Earning and learning: How schools matter, Washington D.C., Brookings Institution, 131-168


Skolemarknaden


Skolemarknaden

Kvar kjem dette frå?”I 1971 publiserte økonomen Eric Hanushek en artikkel i American Economic Review hvor han påviste store forskjeller i elevenes læringsutbytte avhengig av hvilken lærer de hadde. Hanushek (1992), påviser at elevene som hadde de dårligste lærerne kunne ligge et helt skoleår bak sine jevnaldrende i målbart læringsutbytte. ”

Kunnskapssenter for Utdanning, Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet, en systematisk kunnskapsoversikt, 2014, s. 48.

• Hanushek er tilknytta den konservative/republikanske tenketanken Hoover Institution som ligg på campus ved Standford universitetet.

• Tenketanken har som mål ”to advance ideas of supporting freedom and free enterprise” www.Hoover.org

• Hanushek var også sentral i Hoover Insitution sin KORET Task Force og No Child left Behind. Den er bygget på Accountability – Transparency – Choice.


Skolemarknaden

Ansvar for resultat .


Skolemarknaden

Skolebidragsindikator – Value Added Models.

”På norsk vil Value-Added kunne oversettes som tilleggs- eller merverdi. Det er en betegnelse somvarehandelen bruker for å angi den ekstra verdien (eller nytten) en selger kan tilføre et produkt før produktet er hos kunden. I utdanningssammenheng er Value Added den tilleggsverdi skolen – eller læreren – bidrar med til elevens læringsutbytte i løpet av ett år.”Kunnskapssenter for Utdanning, Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet, en systematisk kunnskapsoversikt, 2014, s. 48.


Assessment (vurdering) & Accountability (ansvarleggjering)

Påstand (ad-hominum/stråmann): -ujamn kvalitet på lærarar er problemet.

”Eric Hanushek, forsker ved Stanford forteller oss følgende: «If you had a good teacher five years in a row, you could completely make up for the difference between low-income and middle income achievement, on average.»”Erna Solberg, Visjoner for skolen, E24, 10.07.2011

Tre løysinger:1. Å rekrutere lærarar med høgare kvalitet2. Å vidareutdanne dagens lærarar3. Å identifisere dei dårlege lærararne

gjennom deira dårlege arbeid.Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288

Behalde gode lærarar og avsløre dårlege lærarar gir effektivitet

• Verkemiddel: rekruttering, løn og arbeidsavtaler som identifiserer og løner lærarar basert på deira ”effektivitet” med elevane, deira evne til å få resultat.

• Skolen kan derfor betrast gjennom resultatløn, ansvarleggjering, men òg ved å fjerne det som hindrer dette; faste arbeidsforhold, arbeidstidsavtaler, tariffavtaler, fagforening, osb.


Skolemarknaden

Myta om drømmelæraren:• Alle barn kan lære• Der er inga orsaking for at dei

ikkje gjer det• Gjer dei ikkje framgang med

betre testresultat kvart år, er det læraren sin feil, han har for låge forventningar osb.

• Å vise til sosial bakgrunn eller utdanningsnivå som forklaring på elevresultat er bortforklaringar dårlege lærarar nyttar.

• Effektive lærarar kan forbetre resultata til alle barn kvart år.

• Dårlege lærarar produserer ikkje betre resultat. Dei må identifiserast og påleggast å bruke ”det som virkar”, (evt seiast opp).

• Effektive lærarar gjev tre gonger så mykje læring som ein ineffektiv, eller å ha tre effektive lærarar ”på rad” vil forandre elevens liv (han vil lukkast), men tre ineffektive lærarar vil øydelegge framtida til eleven.

Diane Ravitch: Reign of Error, The Hoax of the Privatization movement and the danger to Americas Public Schools (Vintage, New York, 2014), s. 99-100. (Mi omsetjing)


Profesjonsparadokset

Profesjon mot politikk– Alle: satsing på lærer og skole

gjennom å styre profesjonen.– lengre utdanning , men

mindre fri og meir styrt, – satsing på læreren, men han

må bruke ”det som virker”– standardisering av

undervisning og prestasjonslønn

– Ytringsfridom, men ingen fagleg kritikk

Påstand: ”Med en framgang på 25 PISA-poeng vil Norges BNP auke med 841 milliardar dollar i 2090”The high cost of low educational performance, the long-run economic impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric Hanushek mfl)


Skolemarknaden

Den norske versjonen: ”Drømmelæreren”

Alle sitat: Hva kreves av læreren for at skolen og barnehagen skal bli god? Høyskoleni Nesna, 9.april 2013 Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne


Så hvorfor er dette ideologi?

• ingen forskning sier at drømmelæreren finnes.

• Drømmelæreren er en politisk visjon.

• Ingen lærere er så effektive som Hanushek sier.

• Det er ikke mulig å være drømmelærer hele tiden.

• Ideen om drømmelæreren tar nemlig ikke høyde for at barn lærer forskjellig,

• på forskjellig måte, • i forskjellig alder, • at noen lærer mer og bedre enn andre,• at noen er forhindret av forhold som ligger

utenfor skolen, • at alle barn har forskjellig utgangspunkt, • at ikke alle barn ender opp på samme sted i

livet, • og at testresultat ikke er den eneste måten å

finne ut om barn lærer. • Og en ser bort fra sosial bakgrunn og

foreldrenes utdanningsnivå som forklaring på elevprestasjoner.


Hva sier egentlig VAM?

”American Statistical Association (ASA) er verdens ledende organisasjon av statistikere. De konstaterer at dette er svært komplekse statistiske modeller, og at det kreves høy statistisk kompetanse for å fortolke resultatene. Norske skoleledere og politikere har ikke slik kompetanse.

Modellen kan ikke slå fast at det er undervisningen ved skolen som er årsak til gode eller dårlige resultater. ASA poengterer at bare en liten andel av variasjonen kan tilskrives lærerne (1-14 prosent), i noen tilfeller altså så lite som 1 prosent.”Professor i matematikk, Jan Ubøe, Aftenposten 14.04.2016.


Skolemarknaden

• Isolerer skolen frå samfunnet omkring. • Tek vekk sosial bakgrunn og foreldres

utdanningsnivå som forklaring på elevresultat.• Gjer læraren til hovedforklaring og

hovedansvarleg for elevane si læring.

Hanushek, E. (1971): Teacher characteristics and gains in student achievement; estimation using micro data, American Economic Review, 61, 280-288Hanushek, E. (1992): The trade-off between child quantity and quality, Journal of Political Economy, 100, 84-117Hanushek, E. (1999): The Evidence on Class Size, in Mayer, S. E. and Peterson, P. E. (Eds.): Earning and learning: How schools matter, Washington D.C., Brookings Institution, 131-168

• ”Accountability” i skolen:


Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf

Astrid Søgnen: ”Skoleledelse virker”, (10.06.2015)Men hva er

en god rektor?

Hva gjør en god rektor?

(På Haugerud?)



”MÅL- OG RESULTATSTYRING” (accountability)

• I 2006 vedtok byrådet i Oslo at leiarkontrakter og leiarevalueringer skulle takast i bruk for leiararpå alle nivå i kommunen.

• Rektorane i Oslo har 86 måltal, mellom anna elevane sine karakterar og resultat på nasjonale prøver.

Aftenposten (lesedato 15.06.2013) 123 Oslo-rektorer er vurdert på en skal fra en til fem. 43 av dem fikk en toer. Det er no 48 måltall i Osloskolen. Sjå: ”Lederoppfølging i Osloskolen” Utdanningsetaten, Oslo Kommune. (18.06.2013) for ein oversikt.Utdanningsetaten, Oslo kommune (lesedato 15.06.2013). ”Offentliggjøring av lederkontrakter.” Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13.

Resultatkontrakter:• ”Totalvurderingen” i kontrakta

bruker omgrepet ”leveranser” om den læringa som skjer ved skolen. ”Leveransane” er forstått som ei ”bestilling” frå Utdanningsetaten.

• Har ein rektor gode resultat, gode tal, utløyser det ekstra lønnstrinn i dei lokale lønnsforhandlingane. Det vert gjeve som personlege tillegg på mellom 35 000 og 45 000 kroner.




Lydighetskultur«Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet. Dersom man er mot, kan man ikke jobbe som leder i Osloskolen.» - ass. Rektor i Osloskolen

Dagsavisen: Når rektor er knebla (26.11.2014)

På eit obligatorisk dagskurs i medietrening for rektorar i Osloskolen lærte rektorane «å bruke hakk-i-platen-teknikk», «å la være å si noe» og å «si at du er opptatt». Pris 3 millionar kroner. Aftenposten 04.01.2011.

13.02.2014 vedtok byrådet i Oslo å avvikle resultatkontraktene. Utdanningsetaten la innhaldet inn i ei ei «utviklingssamtale» det er teieplikt om. Men innhaldet er det same. Kontraktene er ulovlige i følgje Udir og datatilsynet.

Verdens Gang 13.02.2013. Alle sitat frå resultatkontraktene er frå Verdens Gang si offentleggjering av desse. VG Metoderapport Skup 2013 De hemmelige resultatkontraktene, Shazia Sawar.VG 12..03.2015

Utdanningsetaten sin kontrakt med Burston Marsteller om medietrening av rektorer gikk ut i mars 2015. Ny kontrakt er inngått med Corporate Communications.


Den nye rektorkontraktene – som før?

Forside, veileder til de nye rektorkontraktene november 2014

Hva gjør du når du blir forelagt en slik kontrakt?


Haugerud skole


”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”

Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13

Testing som styringsinformasjonKva skjer med testane då?

Campbells lov: Dess mer en kvantitativ samfunnsindikator anvendes i samfunnets beslutningsprosesser, dess mer vil den underlegges korrupsjonspress og des mer egnet vil den bli til å forvrenge og korrumpere de samfunnnsprosessene den er ment til å overvåke

Donald T. Campbell: ”assessing the impact of planned social change” The Public Affair Center, Darthmouth College, Hanover New Hampshire, USA, des. 1976.


1-10 trinn: 148 styringsparameter 46 styringsparameter om nasjonale prøverTotalt 79 styringsparameter frå standardiserte prøver8 parameter om eksamen/grunnskolepoeng


20 styringsparameter om diagnostiske kartleggingsprøver 1 - 3. trinn.


Vgs styres etter resultater i matte (14 indikatorer) engelsk (5 indikatorer)norsk (4 indikatorer)5 Osloprøver ( 3 matte, 2 norsk)1 fremmedspråk

Er dette en innsnevring av skolen?


* Kartleggingsprøve for 1. trinn innført i 2009. Nytt prøvesett innført i 2014.

”I 2014 endret Udir prøvene. Da kommer 13,2% av elevene på eller under kritisk grense, de kan ha lærevansker. Og, av elevene som gikk i første klasse i 2013 (da det var mulig å øve) var 488 seksåringer (7,4%) på eller under kritisk grense,. Men når de samme elevene tar den nye prøven (den en ikke kan øve på) i andre klasse, hva skjer da? Jo, da viser det seg at ikke 488, men 856 elever (13,2%) er på eller under kritisk grense. Det betyr at 368 sjuåringer plutselig har lærevansker, selv om de ikke hadde det som seksåringer.”

Simon Malkenes, VG 04.10.2015

”Useriøst”Astrid Søgnen, Klassekampen 01.10.2015


Kvalitet i skolen – kultur for læring, skoleledermøte 10 desember 2012

Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 10) Øveprøver til kartleggingsprøver:


Rektor får karakteren 1 når en finner mange barn med lærevansker


Rektor får karakteren 5 når en ikke finner barn med lærevansker


Hva sier karakterskalaen?


Etikk –ytringsfrihet – kritikk - lojalitetskrav

Vedlegg til rektorkontraktene, Skjema for definisjon av akseptgrad, lederadferd


Standardiserte prøver som styringsinformasjon

Uintenderte konsekvenser av standardiserte prøver som styringsinformasjon/High stakes testing

Uintenderte konsekvenser av standardiserte prøver som styringsinformasjon/High stakes testing

• Ressursstyring mot elevar ein enkelt kan forbetre, td dei som lett kan løftast frå nivå ein til nivå to på nasjonale prøver. Samstundes ignorerer ein andre elevar som er meir ressurskrevande.

• Sentralstyring der store beslutningar vert tatt utfrå enkeltdata frå (korrumperte) prøver. Det gjev høgrisikostyring av skolen.

Jeffery P. Braden, PhD, North Carolina State University; & Jennifer L. Schroeder, PhD, NCSP, Dallas (TX) Independent School Distric:t HIGH-STAKES TESTING AND NO CHILD LEFT BEHIND: INFORMATION AND STRATEGIES FOR EDUCATORS). (mi omsetjing).

• Innsnevring av pensum mot det som vert testa, td ved å bruke musikktimar til andre fag som ein vert testa i.

• Skolevegring og demoralisering blant lærarar, elevar og foreldre grunna stadige negative opplevingar og tilbakemeldingar frå testar.

• Korrumpering av testar, juks, fritak eller ”teaching to the test”. Læreplanen styrer ikkje undervisninga.


"What did testbased accountability produce?

Hva skjedde i USA? Why inflation occurs:• Cheating• Gaming: excluding students from

testing• Test preparation that capitalizes on

predictable patterns in tests• Reallocation: focusing instruction on

emphasized content, at the cost of other content relevant to the inference

• Coaching: focusing on presentation, rubrics, and incidental test content”

Daniel Koretz: "Using Large- Scale Assessments for Monitoring and Accountability:Lessons from the U.S. experience Joint Conference of the EARLI Special Interest Groups: Educational Effectiveness and Educational Evaluation, Accountability, & School Improvement Oslo, 28 September 2016"

• Real gains in math (moderate in elementary, small at older ages)

• No substantial real gains in reading• Widespread cheating• Campbell’s Law• Very widespread bad test

preparation• Severe score inflation (up to 0.75

standard deviation)• Corruption of the idea of “good

teaching”


Kvifor teste?

«Målstyring og testing innføres nettopp fordi det forenkler skolenes mål og legitimerer at skolene jobber for å styrke elevenes læringsutbytte og synliggjør at politikerne håndterer sine oppgaver.»

«Skal man tegne en skisse av hvilke gruppene aktører som opplever eller ikke opplever at prøvene gir et reelt bilde av skolenes virkelighet vil skillet gå mellom skolenes egne aktører og deres omverden – der media, politikere, kommunens rådgivere, foresatte og så videre er en del av skolenes omverden»«Kommunal styring av skolen phd, P.J.Berg, Pedagogisk institutt, NTNU, 2014, s. 230-231.

Osloskolens«parlamentariske modell i samspill med mål og resultatstyringsmodellen, bidrar til en politisering av skolen og til en kultur der lojalitet til kommunal styring kan være med å stresse skolenes personale, hindre utvikling på skolen og bidra til en mulig avprofesjonalisering av lærerne.»«Kommunal styring av skolen phd, P.J.Berg, Pedagogisk institutt, NTNU, 2014 . S. 411.


Målstyring: Strategisk kart


Forenkling




Læringstrykk?

Hva sier dette om lærerens arbeid?


Feedback? Begrepet innholdet en beskrivelse av Piaget (kognitiv utvikling hos barn), Vygotskij (sosiokulturell læring) og formativ vurdering.

Og dette?


Strategisk plan Skjønnhaug skoleIdentifisering av risiko: Ulik praksis i klasserommet


Standardisering av undervisning

”Byrådet vil: […] Igangsette et forskningsbasert forsøk med en standardisert organisering av skolehverdagen hvor det legges stor vekt på arbeid med grunnleggende ferdigheter i basisfagene. […]”

Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13.

Meldinga blei vedteken 06.03.2014, og det blir løyvd 25 millionar kroner til utvikling av standardisert praksis.

«Hvilke pedagogiske verktøy som skal benyttes i undervisningen vil i mange tilfeller være spørsmål som vurderes lokalt på hver enkelt skole, mens i andre tilfeller kan det være grunner til at Utdanningsetaten gir sentrale føringer om dette.

Budsjett for Oslo Kommune, 2015, kap 5 , s15.


”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13

KLASSEROMSINSPEKSJON OG MÅLSTYRT MEDARBEIDERSAMTALE (SKJEMA)• Lærer: Emne/fag: Klasse: Dato:• Fokusområde• • Lærerrollen (klasseledelse)• Bell to bell – teaching, dvs. oppstart til riktig tid, avslutning ikke før all tid er brukt• Målene for læringsøkten er formidlet raskt og tydelig• Opptrer som veileder, stiller spørsmål framfor å formidle svar, stiller spørsmål for å fremme

bevisstgjøring, veileder for selvstendig arbeid.• Høye forventninger til elevene• Mange positive tilbakemeldinger• Tydelige grenser og håndhevelse av regler• Autoritativ ledelse, dvs. høy grad av varme og kontroll, høy fagorientering og elevorientering• • Organisering• Organisering av læringsøkten (tredelt, med oppstart med presentering av mål, arbeidsfase og

evalueringsdel).• Læringsøkten bærer preg av god planlegging• Noe variasjon og høyt læringstrykk• Timen avsluttes ryddig, alle elever forstår oppdraget før neste økt • oversikt.• Fravær av problematferd• Elevene• Alle elever er aktive og vet til alle tidspunkt hva som forventes av dem• Elevmedvirkning, elevene deltar med å planlegge aktiviteter, finne vurderingskriterier.• Egenvurdering/ vurdering av hverandre• • Fysisk læringsmiljø• Orden og ryddighet• Synlige læringsmål • • Psykisk læringsmiljø• Trygg omgangstone elev-elev, elev-lærer• Positiv og hyggelig stemning• Arbeidsro i læringsøktene, ro og orden

”Det er en klar forventning fra ledelsen om at undervisningen følger punktene i skjemaet”

”Avvik” skal forklares: Simon: ”Det er ubehagelig å bli satt en forklaringsposisjon”. Inspektør: ”Hvis det er tilfelle er det du (Simon) som har et problem””Og det er eit problem for skolen at du skårar under snittet, kva vil du gjere med det?”

Utdrag frå mi eiga medarbeidersamtale

"Avtale/kontraktAlle medarbeidersamtaler skal avsluttes med inngåelse av en kontrakt hvor nye mål for medarbeideren er beskrevet.”

Utvikling- og kompetanseetaten, Oslo kommune, medarbeidersamtaler, 07.01.2015


Skolevandring og prestasjonsledelse

• Lederen mangler informasjon og er utsatt for kognitive og emosjonelle skjevheter som gjør at hun eller han ubevisst gjør systematiske feilevalueringer.

• Kvaliteten på relasjonen mellom leder og lærer, førsteinntrykk og det at ledere har vært involvert i rekrutteringen av læreren påvirker evalueringen

Lefkowitz, J. (2000). The role of interpersonal affective regard n supervisory performance ratings: A literature review and proposed causal model. Journal of Occupational and Organizational Psychology, 73, 67-85. Stark, E., & Poppler, P. (2009). Leadership, performance evaluations, and all the usual suspects. Personnel Review, 38(3), 320-338. Lawler, E. E. I. (1994). Performance management: The next generation. Compensation and Benefits Review, 26, 16-19. Murphy, K. R. (2008). Explaining the weak relationship between job performance and ratings of job performance. Industrial andOrganizational Psychology, 1, 148-160. DeNisi, A. S., & Pritchard, R. D. (2006). Performance appraisal, performance management and improving individual performance: A motivational framework. Management and Organization Review, 2(2), 253-277. doi:10.1111/j.1740-8784.2006.00042.x

• Nesten en direkte sammenheng mellom hvor godt lederen liker medarbeideren og evalueringsskåren medarbeideren får.

• Dette tyder på at de som bruker begrepet «trynefaktor» om slike evalueringer har rimelig god empirisk støtte.

Heidenmeier, H., & Moser, K. (2009). Self–other agreement in job performance ratings: A meta-analytic test of a process model. Journal of Applied Psychology, 94(2), 353-370. Levy, P. E., & Williams, J. R. (2004). The social context of performance appraisal: A review and framework for the future. Journal of Management, 30(6), 881-905. Schoorman, F. D. (1988). Escalation bias in performance appraisals: An unintended consequence of supervisor participation in hiring decisions. Journal of Applied Psychology, 73, 58-62. Spence, J. R., & Keeping, L. M. (2010). The impact of non-performance information on ratings of job performance: A policy-capturing approach. Journal of Organizational Behavior, 31(587-608). Sutton, A. W., Baldwin, S. P., Wood, L., & Hoffman, B. J. (2013). A meta-analysis of the relationship between rater liking and performance ratings. Human Performance, 26(5), 409-429. doi:10.1080/08959285.2013.836523


Indikatorer forenkler skole


Hva kan indikatorene si?

”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen.”Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014.

”Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter, men de måler ikke kvaliteten på den undervisningen skolen gir.” NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.)


Individuell ferdighetsvariasjon

På noen prøver er de flinkeste elevene like gode som de middelsflinke. På andre prøver er de svakeste like flinke som de middels flinke.

The American Educational Research Assosiation (AERA) seier at testresultat er påverka av meir enn læraren td: • Klassestorleik, pensum/læreplan,

undervisningstid, tilgang på spes.pedagog, læringsressursar som bøker/IKT/spesialrom/osb

• Støtte eller utfordringar frå heim og samfunn

• Elevens behov, evner, helse og deltaking• Samarbeidskultur og mestring• Tidlegare lærarar og skoler, og andre

lærarar ein har no• Forskjellar i ”ferielæring”, spesielt hos

elevar med lav sosioøkonomisk status• Testkonstrukt som etterspør bestemte

former for læring og utelater andreAmerican Educational Research Assosiation and National academy of Education: ”Getting Teacher Evaluation Right: A brief for Policymakers” (2011).

Fig 7 individuell variasjon blant 600-elever. Normprosjektet rapport nr 2, 2015. Prof. Kjell Lars Berge & Dr. Gustaf Skar


”At nesten 40 prosent av lærerne i grunnskolen og over 30 prosent av alle lærerne som ble spurt hadde opplevd slikt press, er urovekkende, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet.”

Vi spurte også om lokale skolemyndigheters fokus på nasjonale prøver fører til at mange lærere tilpasser undervisningen for å oppnå best mulig resultat på prøvene. Her svarer hele 73 prosent av lærerne at de er helt eller delvis enig i dette. Begge sitat: Utdanningsforbundet: Presses til «drilling» av elevene (25.01.2013)


Læringsmålstyrt undervisning


Hvorfor læringsmål?Jobb med læreplan, mål, kjennetegn og kriterierElever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem.

Arbeid med kompetansemål, kjennetegn og kriterier i opplæringen, er en forutsetning for at elever og lærlinger får oversikt over • hvor de er i sin læring• hvor de skal• hva de bør gjøre for å komme

videre i læringen

Er dette et forsøk på å formulere Vygotskys teori om den nærmeste utviklingssone?Hva gjør språket i formuleringen med innholdet i opplæringen? (Kan alle elever kjenne sin nærmeste utviklingssone?)

I forskrift til opplæringsloven står det at det skal være kjent for elever og lærlinger hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen (§3-1). Når elevene og lærlingene vet hva de skal lære og hva de blir vurdert etter, blir også vurderingen mer forutsigbar for dem. Alle sitat: Utdanningsdirektoraret 08.03.2016

Er det mulig å formulere pedagogikk i byråkratisk og juridisk ordlyd? Eller endrer det pedagogikken?


Læringsmålstyrt didaktikk

• Røtter i amerikansk Curriculum-tradisjon• Behavioristisk – adferdsorientert• Bygger på ideen om programmert

undervisning med tydelige sekvenser og stram styring i undervisningsfaser

• Læringsmålformulering er det primære (og stort sett eneste) didaktiske tema

• Liten vekt på hva? Hvordan? Hvorfor? Hvor?


Amerikansk Curriculum - tradisjon

Opphav i Taylorismens ide om scientific management – effektivitet for lønnsomhet

i fabrikkens masseproduksjon

– Analyserer alle deler av produksjon

– Splitter opp undervisning i minst mulig deler

– Detaljerte instruksjoner for hver oppgave

Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper & Brothers, 1911)


Hva er et læringsmål?

Består av:• Et adferdselement som beskriver hva eleven

skal kunne• (Et innholdselement som angir hva eleven skal

arbeide med)• Altså en beskrivelse av et adferdsmønster som

vi ønsker at eleven skal bli i stand til å demonstrere.

Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.


Undervisning og målstyrt læring

Undervisning

Er å legge til rette for og hjelpe til læring gjennom samvær og samtale(Vygotsky og Piaget mfl)

Noen (eleven) vises til rette i noe gjennom kommunikasjon

(situasjonsbestemt, mellommenneskelig (tale)handling)

læringsmålstyring• Ikke lenger et innhold for

samtale og samvær (det etiske perspektivet)

• Erodering og uttømming av undervisningsbegrepet

• Læringen av adferd står alene igjen

Behaviorisme/instrumentalisme

Kan en se forskjellen i språket?


Dårlige mål: stillstand og inkompetanse?

• Dannelse handler også om overskridelse, ikke kun av egen forståelse men og omgivelsene.

• Ingen spontanitet - Kompetanseforståelsen gir ikke rom for overskridelse• Arrested development (Karl Popper) - Eleven er gitt viten og ferdigheter til

å løse de utfordringer Utdanningsetaten i Oslo tror han vil møte i et fremtidig liv.

• Etisk - Kun viten og ferdigheter som Utdanningsetaten kan forestille seg anvendt i fremtiden som har verdi

• Worst case: overskridelse oppfattes som inkompetanse

Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.


”Grunnleggende premisser for resultatfremgangen i Oslo; KARTLEGGING OG TETT OPPFØLGING”Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13

KLASSEROMSINSPEKSJON OG MÅLSTYRT MEDARBEIDERSAMTALE (SKJEMA)• Lærer: Emne/fag: Klasse: Dato:• Fokusområde• • Lærerrollen (klasseledelse)• Bell to bell – teaching, dvs. oppstart til riktig tid, avslutning ikke før all tid er brukt• Målene for læringsøkten er formidlet raskt og tydelig• Opptrer som veileder, stiller spørsmål framfor å formidle svar, stiller spørsmål for å fremme

bevisstgjøring, veileder for selvstendig arbeid.• Høye forventninger til elevene• Mange positive tilbakemeldinger• Tydelige grenser og håndhevelse av regler• Autoritativ ledelse, dvs. høy grad av varme og kontroll, høy fagorientering og elevorientering• • Organisering• Organisering av læringsøkten (tredelt, med oppstart med presentering av mål, arbeidsfase og

evalueringsdel).• Læringsøkten bærer preg av god planlegging• Noe variasjon og høyt læringstrykk• Timen avsluttes ryddig, alle elever forstår oppdraget før neste økt • oversikt.• Fravær av problematferd• Elevene• Alle elever er aktive og vet til alle tidspunkt hva som forventes av dem• Elevmedvirkning, elevene deltar med å planlegge aktiviteter, finne vurderingskriterier.• Egenvurdering/ vurdering av hverandre• • Fysisk læringsmiljø• Orden og ryddighet• Synlige læringsmål • • Psykisk læringsmiljø• Trygg omgangstone elev-elev, elev-lærer• Positiv og hyggelig stemning• Arbeidsro i læringsøktene, ro og orden

”Det er en klar forventning fra ledelsen om at undervisningen følger punktene i skjemaet”

”Avvik” skal forklares: Simon: ”Det er ubehagelig å bli satt en forklaringsposisjon”. Inspektør: ”Hvis det er tilfelle er det du (Simon) som har et problem””Og det er eit problem for skolen at du skårar under snittet, kva vil du gjere med det?”

Utdrag frå mi eiga medarbeidersamtale

"Avtale/kontraktAlle medarbeidersamtaler skal avsluttes med inngåelse av en kontrakt hvor nye mål for medarbeideren er beskrevet.”

Utvikling- og kompetanseetaten, Oslo kommune, medarbeidersamtaler, 07.01.2015.

Vil jeg bli en bedre lærer av dette?


Hva lærer unge, nyutdannede lærere av dette?


Utdrag veiledende læringsmål 1 – 2. trinn samfunnsfag (Totalt 340 mål 1-10 trinn)

Barna dette er skrevet til er fem og seks år. De har rett til å vite målet for opplæringen. Kan de forstå dette?


Metodefrihet og metodeansvar?


Det juridiske

Kvifor? I Kultur for læring ligg eit nytt kontrollregime:

”Når det gis større lokal handlefrihet, er det viktig at enkeltindividers rettigheter sikres, og statens tilsynsrolle vil derfor bli mer sentral. Utvikling av det statlige tilsynsapparatet er ett av målene med endringene i utdanningsadministrasjonen.”

Kultur for læring, punkt 3.3.2 Frihet tillit og ansvar: et systemskifte.


Aktivt skoleeierskap

Skoleeierskap dreier seg bl.a. om at kommunen / fylkeskommunen aktivt bruker sitt helhetlige kvalitetssystem («forsvarlige system» etter opplæringslovens § 13-10) til styring og ledelse av kvalitetsutviklingsarbeidet i skolene på en måte som skoleledere og medarbeidere opplever som støttende. KS: Aktiv skoleeier (12.11.2016)


Hva er aktivt skoleeierskap?

• Rundskriv 1/2016 Prøve- og oppfølgingsplan 2016/2017


Prøveresultat og ”forsvarlig system”

Rundskriv 1/2016 Prøve- og oppfølgingsplan 2016/2017




Når prøver blir frivillige…







Visible learning?


Årsaker:Begrensning av den pedagogiske utøvelsen som barna trenger?

Tilsynet legger revisjonsjuss til grunn for bevisførsel: ”vurdering av faktum opp mot de rettslige kravene” og da spesielt ”dokumentasjonsverdi” at ”En opplysning som er gitt skriftlig, skal som hovedregel veie tyngre enn opplysninger som er gitt muntlig.” Utdanningsdirektoratet, metode for tilsyn, del 2 oppgavene og gangen i et tilsyn, vurdere faktum opp mot de rettslige kravene.

• en økende rettsliggjøring av skolen, som startet med opplæringsloven fra 1998. Fra å være et velferdstilbud, er opplæring i økende grad blitt oppfattet som en rettighet for elevene.

• forsterkingen av statens tilsynsordning, som utføres av fylkesmennene. Tilsynets viktigste funksjon er å kontrollere at kommuner og skoler oppfyller sine plikter og etterlever bestemmelsene i loven, tilhørende forskrifter og de nasjonale læreplanene.

Gunn Imsen ”Den nasjonale målefesten” Klassekampen 09.03.2016


Rettslig krav 2• ”Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens

rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene på en slik måte at elevene forstår det.”

• Tilsynsrapport Trosterud skole, Oslo: ”Skolens arbeid med elevenes utbytte a opplæringen” (26.06.2015)


Accountability og kommunal styring

Rektor viser i EVS til «Trosterudstandarden - Den gode timen» som er utarbeidet i fellesskap av personalet. Hun skriver at mal for årsplan og ukeplaner/arbeidsplaner synliggjør læringsmål, hva som vurderes og hvordan vurderingen skal foregå. Rektor skriver videre i EVS at ledelsen observerer og skolevandrer, med påfølgende samtale individuelt eller på trinn. Hun skriver at skriftlig vurdering inneholder beskrivelser av faglig nivå, samt at lærerne i elevsamtaler to ganger årlig gjør elevene kjent med målene i de ulike fagene.”

Fylkesmannens konklusjon:Det rettslige kravet er oppfylt.

Fylkesmannens undersøkelser:


Og hvis eleven hevder loven er brutt?

Fire av fem elever som klager får høyere karakterSå langt i 2016 har Fylkesmannen behandlet vel 130 klager på standpunktkarakterer i grunnskolen. 82 prosent av klagerne får medhold.

– Den vanligste årsaken til at klager blir sendt tilbake, er at skolen ikke i tilstrekkelig grad har knyttet opplæring og vurdering av eleven sin kompetanse til målene i læreplanen.Det sier Una Bjørnseth Haugen som er rådgiver i Utdanningsavdelingen hos fylkesmannen.Una Bjørnseth Haugen som er rådgiver i Utdanningsavdelingen hos fylkesmannen, sier at rundt 80 prosent av karakter-klagene blir sendt i retur til skolene for ny vurdering.– Vi som klageinstans ser på om reglene for opplæring og vurdering er fulgt, ikke om karakteren som sådan er riktig eller gal. Det er noe vi kommuniserer veldig tydelig til rektorene hvert år, at det kan godt være at selve karakteren er riktig, men at her har ikke skolen gjort det vurderingsarbeidet de skulle. Det er grunnen til et medhold fra oss, sier Bjørnseth Haugen.Totalt blir omkring 80 % av alle klagene sendt i retur til skolen for ny vurdering. Mellom 70 og 90 % av disse elevene fekk hevet karakteren etter at skolen hadde vurdert saken på nytt.

NRK 11.11.2016


Systemisk overflatelæring?Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring

• Kompetansebegepet gjør at kunnskap splittes opp i småbiter og mangler sammenheng, og progresjonen er tilfeldig.

Er dybdelæring mulig kombinert med 3637 mål og "kjennetegn på måloppnåelse”?


Kva lærer skolebarna?

School effectiveness-tradisjonen:

- bruker elevane sine målbare resultat (nasjonale prøver) som kriterium. Om elevane gjer det bra har undervisninga vore god.

- Instrumentell eller teknisk forståing av årsak og verknad i undervisning.

- Hentar ideane sine frå det ein kallar behaviorismen.

- handlar om korleis læraren stimulerer (stimulus) og korleis eleven reagerer (respons)

Professor i pedagogikk, Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011)

Prestasjonsorientert skole:

- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”

- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning, verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”

- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre

skoler, eller at en elev får bedre resultater enn andre elever.”

- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til skolen og skolefaglige prestasjoner.”

Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).


Internasjonal forskning om en prestasjonsorientert skole

”Internasjonal forskning viser konsekvent at prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger på elevene:

• mindre positivt forhold mellom elev og lærer

• elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det at elevene yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de får utfordringer

• elevene opplever mer angst på skolen.• Målstyringen og det såkalte

«læringstrykket» i skolen har medført en økt bruk av internasjonale kunnskapstester, en innsnevret forståelse av kompetanse, og et sterkere press for å få gode resultater på prøvene.

”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer prestasjonsorientert de siste 10–20 årene, dels som en følge av målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011).

• Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes

resultater, har vært luftet også i Norge • Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke

vil øke presset både på lærerne og på elevene. • En rekke forskningsrapporter viser at de målene

og verdiene skolen signaliserer, også nedfelles som mål og verdier hos elevene

• Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert skole begynner å vurdere sin egen verdi ut fra hvor godt de presterer på tester.

Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015


Forskning om en prestasjonsorientert skole

Norsk forskning:

”Resultatene av denne undersøkelsen viser at:• Elevene opplever et sterkt

prestasjonspress i ungdomsskolen og i videregående skole.

• Jentene opplever prestasjonspresset noe sterkere enn guttene.

• Over halvparten av jentene opplever prestasjonspresset som sterkt, mens omkring 40 % av guttene opplever et sterkt press.

• Det er langt flere ungdommer som opplever et sterkt prestasjonspress enn et sterkt utseendepress/kroppspress.

• For jentene er både prestasjonspresset og utseendepresset økende fra ungdomsskolen til videregående skole.

• Det er en klar sammenheng mellom prestasjonspress og mental helse – i denne undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere selvverd og høyere grad av utmattelse.”

Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015


Ny vind?

Merknader til Stortingsmelding nr 19Flertallet mener at det i samarbeid med sektoren bør utarbeides en tillitsreform i skolen. Vi kan ikke bygge styringen på kontroll og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem som fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle handlingsrommet. Flertallet mener utdanningsmyndighetene nasjonalt må legge til rette for åpne, tillitsfulle prosesser mellom relevante aktører i skolesektoren, f.eks. lærere, skoleledere, skoleeiere og lærerutdanningene, for å utarbeide konkrete og forpliktende tiltak, som støtter opp under profesjonsutvikling – og fellesskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Ludvigsen-utvalget i at standardiserte prøver ikke fanger opp kompleksiteten i fag og kompetanser. Rapporten «Lærerrollen – hva slags lærere trenger vi i framtida» underbygger behovet for å endre målene skolene styres etter, og måten det gjøres på. Rapporten tar utgangspunkt i at lærerne opplever mistillit basert på mer detaljstyring og økt kontroll, og dette fører til ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn. PISA-rangeringer og nasjonale prøver er del av dette.


Stortinget vedtok 04.10.2016 at

• «Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.»


Formativ vurdering er sentralt for å nå kompetansemål.

• Udir skriver at formativ vurdering "er brukt for å identifisere handlinger som kan fremme læring med utgangspunkt i elevenes arbeid, og hvor de er i forhold til læringsmålet sitt."

• ”Vurdering for læring, er integrert i læreplan, autentisk, avhengig av konteksten og fleksibel.”

Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,

• I Oslo er der ingen krav til dokumentasjon av underveisvurdering.


Hva er nytt?

• «Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.»

• ikke skole, skoleledelse, eller byråkrati.


Hva vil lærerne/profesjonsfellesskapet?

• Hvordan vil vi gi formativ vurdering?• Hva er mest hensiktsmessig?• Hva lærer elevene mest av?

• Eksempel: Midtveisvurdering (formativ vurdering):

• Kan den gis muntlig? • Vil det gi en bedre tilbakemelding for eleven?


Motargumenter

• Vedtaket endrer ingenting (Lærere har metodefrihet)

• Vedtaket omtaler bare undervisning, ikke vurdering

• Stortinget forstår ikke skole• Skolen er enig om en måte

(konsensusforpliktelse)• Vi gjør dette, derfor trenger vi ikke å diskutere

det.


Logos: Kunnskap i skolen

Episteme: bakgrunnskunnskapen læraren treng om skolesystemet, og fag, om læreplanar, om vurderingsformer, om barns utvikling og læreprosessar og så vidare

Techne: mål, planlegging og organisering, undervisningsmetoder og arbeidsformer. Desse kan belysast og forankrast i vitskapleg fundert

kunnskap, til dømes kva som fungerer godt under visse forutsetninger.

Fronesis: læraren sin praksiskunnskap, hentar ikkje begrunninga si fra vitskapen slik episteme og techne gjer. Den vert til i ei veksling mellom kunnskap og utprøving, som ei reflektert erfaring hos læraren. Fronesis utgjer spesielt den etiske sida ved desse handlingane og den må alltid ledsage og vise veg for både den teoretiske kunnskapen og målet med undervisninga. Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011)

Aristoteles: Nikomakiske Etikk, (Gyldendal: Oslo, 2008) bok 6 s. 98-109.


Logos: Kvifor er skille mellom teori (techne) og praksis (fronesis) viktig?

Systemnivå«Dersom ein ikkje held fast ved dette skiljet forfalskar ein problemstillingane både når det gjeld politikk, pedagogikk og administrativ styring». «Bakgrunnen for dette er at det er karakteristisk for dei totalitære systema i det tjuande hundreåret at dei gjer seg skuldig i ei illegitim utviding av produksjonsparadigmet».

Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske ( Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.

ElevnivåSkillet mellom teori og praksis, mellom techne og fronesis er naudsynt om den moralske dimensjonen (å sjå eleven) skal overleve. Utan skilje vert eleven, som pedagogikkprofessor Gunn Imsen skriv: ”ein leirklump som vert forma i dei vaksnes hender, utan sjølvstende og eigen vilje”.

Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011) s. 77.


Logos: Kva står på spel?

Lærar og elev.-Dei sosiale handlingane (fronesis) har ein annan målestokk (enn techne), nemleg om handlinga var god i seg sjølv. Dette er handlingar som har ein etisk kvalitet. Dei er knytt til korleis ein skal føre livet sitt i forhold til andre.

Hans Skjervheim: ”Oppleving og eksistens” i Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 59-61.

Relasjon og etikk-Vi kjenner det frå klasserommet som relasjonen mellom lærar og elev. Den tek utgangspunkt i dømmekrafta eller evna læraren har til å handle rett i ulike situasjonar som oppstår i klasserommet. Dømmekrafta til læraren er slik utgangspunktet for den pedagogiske verksemd, det er dette han bruker kvar dag i klasserommet.

Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 201!)


-Sjå dette menneske (Pontius Pilatus når folkemengden ropte på Barabas)

”Å sjå eleven”Ein skal ikkje behandle menneske som ting, som eit middel for å nå eit mål, men sjå menneske som eit mål i seg sjølv. Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (Pax: Oslo, 1995) Kant, Immanuel: Groundworks of the Metaphysics of Morals, (Cambridge Univerity Press, 1997)

Dette er den etiske rettesnora for læraren, han skal sjå kvar enkelt elev som eit mål i seg sjølv. Det er dette som er ”å sjå eleven”. Ein treng ein lærar som gjer det gode og det rette, som “ser eleven”.

Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske (Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.

-Mi første lekse, August 6 år

Bak fasaden i Osloskolen 14.11.2016, Simon Malkenes”Livet bak fasaden i osloskolen”