Innsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisa

Innsikter og utsikterØkonomi og markeder etter finanskrisen

Sparebank1, Fredrikstad 4. november 2009

Harald Magnus Andreassen

2

Et godt råd om du vil ha god råd (i alle fall over tid….)

Firsts anbefalinger

10

100

1 000

10 000

Jan/9

9

Jan/0

0

Jan/0

1

Jan/0

2

Jan/0

3

Jan/0

4

Jan/0

5

Jan/0

6

Jan/0

7

Jan/0

8

Jan/0

9

Selg

OSEBX

Ukeportefølje

Kjøp mnd.

Juni 1999 = 100

Aksjerådene inngår i vår fond Alpha, Delta og Active!

3

Dyrt eller billig?

Pris/bok: God for langsiktig prising av aksjemarkedet

Aksjekursene stiger fordi selskapene bygger kapital!

Utenom finans og shippingOslo Børs, Pris/Bok

Source: Ecowin, First Securities

1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 201020

40

80

160

320

20

40

80

160

320

P/B = 1.5

P/B = 2.1

First Securities

4

Nå står vi her. Ikke en hverdagslig sak

Millioner av familier må gå ut av sine hjem, millioner ledige

1 av 8 amerikanske boliglånstakere i mislighold/tvangssalg

Den hardeste nedturen i global økonomi siden ’45

Banksystemet måtte først statsgaranteres for å overleve,blir nå delvis statseid, mer enn noen gang

0-rente nesten overalt, for første gang

Statsbudsjettet brukes som aldri før

Den største nedturen på aksje- og kredittmarkedet siden 30-tallet. Ras i eiendomsverdier

Blir “systemet” upåvirket? Glem det!

5

Hva har vi lært?

At vi lite har lært. Intet er nytt under solen

I perioder glipper det for oss menneskerDrømmer blir så behagelige at vi fortrenger sunn skepsis

Finansfolk drømmer minst like mye som andre

Markeder fungerer ikke alltid som de (enkleste!!!) lærebøkene forteller

Banker er ikke pølseboder Samfunnet er avhengige av dem. Faller de, må de tas hånd om

Staten og skattebetalerne bærer stor risiko, ”in the end”

Derfor må banker & finans reguleres

Pengepolitikk er mer enn inflasjonsstyring

6

Global industriproduksjon

Source: EcoWin, First Securities

60 65 70 75 80 85 90 95 00 0520

40

80

160

20

40

80

160

7

Verdensøkonomien: Bunnen var i februar

Global industriproduksjon


05 06 07 08 09-3.5-2.5-1.5-0.50.51.5

-3.5-2.5-1.5-0.50.51.5

Vekst m/m %

80.0

85.0

90.0

95.0

100.0

80.0

85.0

90.0

95.0

100.0Indeks

Lager opp og ned forklarer deler av svingen!

Etter-spørsel

8

Utrolig like vurderinger over hele verden

PMI Industribarometer


05 06 07 08 09 10 1132.5

37.5

42.5

47.5

52.5

57.5

62.5

32.5

37.5

42.5

47.5

52.5

57.5

62.5

Fremvoksende eks. Kina & India

NTC, First

IndiaKina

USA, EMU, Jp

Asia best, men vanskelig å se full dekobling

Videre oppgang i EMU i august

9

Kredittspreadene kraftig redusert. ¾ på vei tilbake til normalt nivå

Kredittpåslag for "high yield"-bedrifter


86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 100

2

4

6

8

10

12

14

0

2

4

6

8

10

12

14Rentepåslag i prosentpoeng

10

Men långiverne må ta seg betalt for tapene også!

Kredittpåslag for "high yield"-bedrifter


86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 100

2

4

6

8

10

12

14

0

2

4

6

8

10

12

14

Konkurser high yield, 12 m sum

Rentepåslag i prosentpoeng

Og de er store, inntil videre

11

Det ”enkele” og det vanskelige

Det enkle:

Ekstrem offentlig pengebruk

Ekstremt lave renter

Ekstreme grep for å stabilisere kredittmarkedet

En voldsom lagersykel, nå med oss

Det vanskelige:

Sunn og varig vekst i privat forbruk, boligbygging og bedriftsinvesteringer

12

En dag vil bedriftene investere igjen

Investeringsnivåene er lave etter store fall (unntatt i Norge!)

Bedriftenes cash-flow er god (USA) og bedres (ellers)

Bedriftenes investeringer


70 75 80 85 90 95 00 05 107.5

10.0

12.5

15.0

17.5

20.0

7.5

10.0

12.5

15.0

17.5

20.0

FIRST

Japan

I % av BNP

EMU

Fastlands-NorgeUSA

13

Folket begynner å handle litt igjen

Detaljhandelen


04 05 06 07 08 0980

90

100

110

120

130

140

150

160

170

92.5

97.5

102.5

107.5

112.5

117.5

122.5

127.5 Kina

Globalt

G3 (USA, EMU, Japan)

EM eks Kina

+ Bilsalget stiger (i alle fall så lenge vrakpanten lokker)

14

Et problem mindre

USA Spareraten & cash-flow


70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08-5.0

-2.5

0.0

2.5

5.0

7.5

10.0

12.5

15.0

-5.0

-2.5

0.0

2.5

5.0

7.5

10.0

12.5

15.0

FIRST

I % av disponibel inntekt

Sparerate

Netto finansinvesteringer(ink finansiering av nye boliger)

15

Gjett hvem som har holdt båten flytende?

Per voksen personUSA Husholdningenes inntekter og forbruk


97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 1390

95

100

105

110

115

120

125

90

95

100

105

110

115

120

125

FIRST

Indekser

Privat forbruk

Lønnsinntekter

Disponibel innt.

16

Landets problemer har blitt større:

USA må redusere forbruket og øke investeringene!

Heldigvis kan andre forbruke mer!!

Investeringer og sparingen fratrukket kapitalslit (avskrivninger)USA Investeringer og sparing


47 51 55 59 63 67 71 75 79 83 87 91 95 99 03 07-5.0

-2.5

0.0

2.5

5.0

7.5

10.0

12.5

15.0

-5.0

-2.5

0.0

2.5

5.0

7.5

10.0

12.5

15.0

Nettoinvesteringer

Netto sparingRecessions shaded

In per cent of GDP

17

Flere sparer mer, og ikke bare betalt av staten...

Husholdningenes sparing


75 78 81 84 87 90 93 96 99 02 05 08 11 14-5

0

5

10

15

20

25

-5

0

5

10

15

20

25 Sparerate, % av disponibel inntekt

SverigeFrankr.SpaniaTyskl.

USANorge

UKJapan

OECD

Og kineserne sparer enda mer (altfor mye!)

18

Vekst ja, men..

-10%

Veksten kommer tilbake

Men klarer verden å ta igjen det tapte?IMF og mange andre er bekymretInvesteringene laveBankene MÅ tøyles, ha mer egenkapitalFolk mister kompetanseRisiko: Langvarig tap

Uansett: Den største nedturen siden 2. verdenskrig

Globalt BNP

Anslag IMF

19

USA Ufattelig fall i sysselsettingen

Hvor mange ønsker å jobbe, hvor mange jobber, % av voksne

USA - Sysselsettingen


80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 0857

59

61

63

65

67

57

59

61

63

65

67

FIRST

Andelen som ønsker å jobbe

Arbeidsledige

Andelen som har jobb

20

Tilbake til start!

USA Realpris på bolig


70 75 80 85 90 95 00 0580

90

100

110

120

130

140

150

160

80

90

100

110

120

130

140

150

160 Boligprisen deflatert med KPI Meglere, Shiller. 2000 = 100

FIRST

Men nå stabiliseres boligmarkedet i USA!

21

Men ellers i verden er alt bare bra?

Rentekutt virker, også der boligprisene ikke falt så mye

Boligprisene


86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 1225

50

75

100

125

150

175

200

25

50

75

100

125

150

175

200

SverigeDanmark UK

USA

EMU

Realpriser 2000 = 100

Norge

22

Du verden så det hjelper med 3% rente!

Boligpriser vs. lønn


70 75 80 85 90 95 00 050.0

2.5

5.0

7.5

10.0

12.5

15.0

17.5

20.0

22.5

25.0

0.0

2.5

5.0

7.5

10.0

12.5

15.0

17.5

20.0

22.5

25.0Kr pr kv.m

Boligpris pr kv.meter

Lønn pr årsverk, rebasert

23

Næringseiendom går også i sykler. Nå ned

Verdi - næringseiendom


80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 12 1450

75

100

125

150

175

50

75

100

125

150

175 I faste priser, indeksert

Kilder:IPD, TBI, Opak

DanmarkUS

Sverige

Canada

Tyskland

UK

Oslo, kontor

Japan

Leieyield kan ha steget nok, men nå kommer leiene nedNoe eiendom kan ha falt nok, men ikke tid for ”ukritisk” kjøp

24

Råvarer: Langt opp til normal kapasitetsutnyttelse..

.. og til normale priser??

Hvorfor så lik prisutvikling på metaller og olje?Hot money igjen, allerede nå?

Global industriproduksjon vs. metallprisene


70 75 80 85 90 95 00 05 1050

100

150

200

250

300

50

100

150

200

250

300Realpris metaller (felles valuta, IMF/Economist)

-10.0

-5.0

0.0

5.0

10.0

-10.0

-5.0

0.0

5.0

10.0 Avvik fra trend i %

Oil vs metals


jun08

aug okt des09

feb apr jun aug okt150017502000225025002750300032503500375040004250

30

50

70

90

110

130

150

FIRST

Brent 1.p

Metal prices, LME

25

Norge har også giret ned! Etter noen kanonår!

BNP OECD vs. Fastlands-Norge


70 75 80 85 90 95 00 05-5

-3

-1

1

3

5

7

-5

-3

-1

1

3

5

7Vekst år/år

FIRST

Fastlands-Norge

OECD

26

Blir det en mild norsk nedtur, denne gangen?

BNP målt som avvik fra trend, i %Produksjonsgapet


75 80 85 90 95 00 05 10-6

-4

-2

0

2

4

6

-6

-4

-2

0

2

4

6

Fastlands-Norge

Rike land (OECD)

27

Arbeidsmarkedet bekrefter forskjellene

Arbeidsledigheten


00 01 02 03 04 05 06 07 08 092

3

4

5

6

7

8

9

10

2

3

4

5

6

7

8

9

10

FIRST

EMU

I prosent

Norge

USA

Japan

Sverige

28

Men det butter, her også!

Sysselsettingen


90 92 94 96 98 00 02 04 06 08-4

-2

0

2

4

-4

-2

0

2

4

Change % y/yChange m/m '000

Endring % år/år

1.902.00

2.102.202.302.40

2.502.60

1.902.00

2.102.202.302.40

2.502.60

Millioner

% y/y

Stat og kommune har økt, bedriftene kuttet

Men: Bedriftene sier de ikke planlegger flere kutt

I prosent av befolkningen 15 - 74Sysselsettingen


88 91 94 97 00 03 0663

65

67

69

71

73

75

63

65

67

69

71

73

75

FIRST

Sysselsetting

Yrkesdeltakelse

29

Ledigheten stiger, men er ikke høy ennå

Arbeidsledigheten: NAV vs AKU, %


84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 101

2

3

4

5

6

7

8

9

1

2

3

4

5

6

7

8

9NAV, ledige + tiltak

AKU

30

Offentlig sektor kutter ikke (selvsagt)

Men bedriftene har faktisk kuttet en del…

Bygg og anlegg og industri mest, private tjenester mindre

Offentlig vs. privat sektorNorge - timeverk


96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09-4

-2

0

2

4

6

-4

-2

0

2

4

6 Endring 2kv/2kv, annualisert

Bedriftene

Off. sektor

31

Hvorfor har Norge klart seg såpass bra? Så langt…

e Nivået i norsk økonomi var høyt før krisen

k Sterk politikk – som virker

Mindre industri enn mange andre

e Vi lager ikke så mye investeringsvarer Og oljesektoren investerer fortsatt, ”lange” ordre hos andre

Kinaeffekten: Råvaremarkedene har ikke falt helt sammen

v Bedriftene har ”valgt” å holde på arbeidskraft

• Risiko: Byggebransjen, industrien kan dra mer ned?

• Motsvar: Staten har mer å gi, renten kan forbli lav

32

Produktiviteten i bedriftene har falt. Merkelig….

Fastlands-Norge - Vekst og produktivitet


80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10-3-2-1012345678

-3-2-1012345678

Bruttoprodukt, Fastlandsbedriftene u/kraft

Årsvekst, glattet

Produktivitet (BNP/timeverk)

Og lønningene stiger fortsatt, men utsalgsprisene lite. Da merkes det på bunnlinjen

33

Det har skjedd ganske mye i norsk økonomi

målt i % av Fastlands-BNP

Etterspørsel - avvik fra trend


78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

FIRST

Investeringer i Fastlands-bedrifter

Husholdninger (inkl. bolig)

Oljeinvesteringer

Glattet

.. Og det er neppe finanskrisen som forklarer så mye

34

Sparingen falt for mye. Nå stiger den, blir nå OK!!

Økt sparing: Salget av boliger, biler og båter – og møbler rett ned!

Heldigvis: Sparesjokket mindre enn sist gang i 1988 – 1993, og nå er sparingen i pluss!!

Husholdningenes "sparing"

-14 %-12 %-10 %

-8 %-6 %-4 %-2 %0 %2 %

4 %6 %8 %

80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08

Netto finansinvesteringerInntekter - utgifter, i prosent av disp. inntekt

Med "normalt" utbytte

Samlet

2007

2009

35

Detaljhandelen på vei opp?

Vareforbruket inkl. salg av biler og bensin samt elektrisitet

Detaljhandel vs samlet vareforbruk


03 04 05 06 07 08 0995

100

105

110

115

120

125

95

100

105

110

115

120

125Detaljhandel

Samlet vareforbruk

Førstegangsregistrering, nye og bruktimporterteBilsalget


96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 0980

100

120

140

160

180

200

80

100

120

140

160

180

200Sesongjustert, '000 i årlig rate

Bilsalget kommer seg

36

Boligbyggingen er halvert, minst

Ordreinngangen deflatert med pris på nye boliger, eks råtomtBoligbygging vs. ordreinngang


84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 0812.515.0

17.520.0

22.525.0

27.530.0

32.535.0

37.5

60

90

120

150

180

210

240

270

300

Igangsetting, i 1000

Ordreinngang

-50%

Men nå er bunnen nær?

37

Nå selges det flere nye boliger igjen!

Salget av nye boliger vs. igangsetting


99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 0915.0

17.5

20.0

22.5

25.0

27.5

30.0

32.5

35.0

37.5

30

50

70

90

110

130

150

Prognosesenteret/SSB/First

Sesongkorrigert

Igangsettingen, årlig rateSalget av nye boliger

38

Bygging utenom boliger


80 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 0840

60

80

100

120

140

160

180

40

60

80

100

120

140

160

180 2000 = 100, Ordre deflatert med priser nye boliger ex tomt

Igangsetting

Ordre, nybygg

Bråbrems i næringsbygg – men mer på nedsiden

-50%

Igangsettingen var svært høy på topp – og lånefinansiert

Ordreinngangen er halvert, har ligget nede i 3 kvartaler

39

Hvem bygger mindre? De som bygde for mye

Bygg ex. bolig


96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

600

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

600

Primær,industri

Privat tjenesteytingIgangsetting i kv.m., sesongjust. 2 kv glattet

Offentlig sektor (inkl helse, utd.)

Hytte, garasjer

Offentlig sektor skal nok opp, men det monner ikke så mye

40

Igangsettingen ned, men mye å bygge på forts...

Igangsettingen utenom boliger


84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 080

1

2

3

4

5

6

7

8

9

0

100

200

300

400

500

600

700 1000 kv.m.

FIRST

Antall kv.m. underutbygging

ROT hjelper god på, særlig fra offentlig sektor. Men er det nok?

41

Hvor mye billigere skal det bli å bygge, denne gangen?

Bruktpriser og byggekostnader


80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08708090

100110120130140150160170180

708090

100110120130140150160170180

Bruktpris enebolig, SSB

Byggekostnadsindeks

Pris ny enebolig, ex. tomt

Realpriser, indeksert

Norges B boligpriser før 1991

Nyprisene er sterkt sykliske!

Like stort prisfall for nye næringsbygg

Og hvor knapp er tomten?

42

20% utlånsvekst er ikke det normale

Vekst i bedriftenes gjeld


84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08-10

-5

0

5

10

15

20

25

30

-10

-5

0

5

10

15

20

25

30Vekst år/år

Gjelden økte altfor raskt, for å finansiere for høye investeringer

Hva slags kredittkrise har vi, egentlig??

43

Neppe bankene som er det største problemet

-100

-80

-60

-40

-20

0

20

40

4q07

2 q08

4 q08

2 q09

4q09

4q07

2 q08

4 q08

2 q09

4q09

Faktisk siste kvartal (søyle) og forventet neste (rødt merke) - nettotall

Endring i etterspørsel Endring i kredittpraksis

Lån til bedrifter Etterspørsel og kredittpraksis. Norges Banks utlånsundesøkelse

De må tjene mer på utlån enn før. De trenger mer egenkapital. Fordi de lånte ut for mye!

44

Et stykke foran skjema….

Budsjettunderskuddet vs.handlingsreglen

0.0

1.0

2.0

3.0

4.05.0

6.0

7.0

8.0

9.0

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2012 2014Kilder: Finansdepartementet, First

I prosent av BNP

Handlingsreglen

Strukturelt budsjettunderskudd, ex olje

Faktisk

Handlingsreglen: Langsiktig regel

Riktig å bruke mer når konjunkturen er svak – og mindre når den er sterk. Vi har klar det, så langt

45

Renten lavere enn godt er, men…

Vi fikk kriselav rente på 1,25% fordi Norges Bank med rette fryktet en økonomisk krise

Vi har heldigvis ikke fått en økonomisk krise3% ledighet, høy boligprisvekst tilsier at renten er for lav

Norges Bank gir seg stadig større handlefrihetPrismålet kan fravikes ”en nokså lang tidsperiode”Vil ta mer hensyn til ”ubalanser”

Men Norges Bank må også ta hensyn til kronekursenSelv om den ikke er et STORT problem I DAGKan heller reversere mange støttetiltak først

46

Du kan ikke stole på Norges Bank engang!

Norges Bank styringsrente & rentebaner


06 07 08 09 10 11 120.0

1.0

2.0

3.0

4.0

5.0

6.0

0.0

1.0

2.0

3.0

4.0

5.0

6.0

Mars 09

Des 08

Gamle baner

Okt 08Okt 09

Juni 09

47

Bankene får også tak i billige penger – og låner dem ut

Pengemarkedet vs. Norges Bank


jan07

apr jul okt jan08

apr jul okt jan09

apr jul okt1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

3 m pengemarked

Norges Banks innskuddsrente

Anslag beste innlånskost til bank(Spread for 5 år funding DnBNOR)

Norges Bank kuttet. Pengemarkedet kom rett ned Ekstrapremien for lang funding kraftig redusert – men er ikke borte Sikre låntakere har fått lav rente. Fordi statene holder bankene oppe…

48

Etter budsjettet: Kronen litt ned…

Vektet snitt av våre handelspartnereKronekurs (handelsveid) og rentedifferanse


02 03 04 05 06 07 08 09

90.0

92.5

95.0

97.5

100.0

102.5

105.0

107.5-1.0-0.50.00.51.01.52.02.53.03.54.0

NOK indeks

2 års rentespread

Økt renteforskjell + tro på oppsving i verdensøkonomien dro NOK opp

49

Vårt dyre fedreland…

Norske timelønnkostnader vs. utlandet, % avvikKonkurranseevnen


71 74 77 80 83 86 89 92 95 98 01 04 070.95

1.00

1.05

1.10

1.15

1.20

1.25

1.30

1.35

1.40

0.95

1.00

1.05

1.10

1.15

1.20

1.25

1.30

1.35

1.40

FIRST

Relativ lønn + kronekurs

Så langt er det til å leve med

Oppsiden for kronekursen neppe særlig stor herfra. Den har steget

50

NOK vs. rentedifferansen: Ikke en presis sammenheng

Temaene i valutamarkedet ikke de samme over tid

Kronekurs vs. rentedifferanse

Source: Reuters EcoWin

Rentedifferanse vs. handelspartnere 12 m 12 fwd-1.0 -0.5 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0

Kro

neku

rs, i

ndek

s

90.0

92.5

95.0

97.5

100.0

102.5

105.0

107.5

110.0

112.5

2000 - 20022003 Jan - Sept 2004Oct 2004 - Feb 15 2005 Feb 16 2005 -

05

'0706

04

09

08

Pre 02

02-03

51

Norsk industri går på smellen sent?

Industribarometer Norge vs. EMU, Sverige & USA


04 05 06 07 08 09 1030

35

40

45

50

55

60

65

30

35

40

45

50

55

60

65

NO PMI

USA ISMEMU PMI

SWE PMI

52

Noen bedrifter er i ferd med å få det tyngre…

Ordreinngangen til industrien, vekst år/år %


75 80 85 90 95 00 05 10-40-30-20-10

010203040506070

-40-30-20-10

010203040506070

53

Er vi også smittet av hollandsk syke?

Hollandsk syke: Du bruker mer penger enn du kan gjøre på lang sikt

Nederland fant gass: Staten fikk mye penger og brukte demØkonomien ble endret: Mindre eksportsektor, mer ressurser til å dekke innenlandsk etterspørsel

Så gikk Nederland tom for gass: Staten måtte kutteØkonomien måtte avvendes gassinntekteneeksportsektoren bygges opp igjen

Det var ikke morsomt – og ikke smart

54

Ser vi symptomer i Norge? Tja….

Vi har til nå ikke brukt mer oljepenger enn vi kan bruke på lang siktHandlingsreglen: Vi lever av avkastningen av de pengene vi har satt til side, ikke av de løpende inntektene

Vi bruker mer i 2009 og 2010, men avviket fra budsjettreglen er mindre i Norge enn i de fleste andre land

Vi har ikke bygget ned industrien mer enn andreDeler av industrien får trøbbel nå, pga lav etterspørsel

Inntjeningen i bedriftene har vært utmerket

Vi har fortsatt en nær rekordhøy yrkesdeltakelse, også blant eldreSelv om altfor mange går på ulike trygder

55

Vi lever ikke av oljepengene. Vi sparer mesteparten. Takk og pris!

Vi har brukt rundt 4% av BNP i 25 år

Øker bruken i 2009/10 fordi konjunkturen er svak

Handlingsreglen gir oss neppe så mye mer

Hva skal vi leve av etterpå? Ikke noe problem dersom vi ikke bruker for mye i dag!

Oljepenger

0

5

10

15

20

25

30

1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

Olje"inntekter"I % av Fastlands-BNP

Kilde: Finansdepartementet/First

Faktisk/planlagt bruk av oljepenger

$60

$70

56

Norsk industri ikke klar, men fall moderat. Så langt

Sverige faller raskt videre

Industriproduksjonen


06 07 08 09 1070

75

80

85

90

95

100

105

110

70

75

80

85

90

95

100

105

110

FIRST

SverigeTyskland

Norge

2007 = 100

Finland

Danmark

57

Norsk industri bygges raskt ned

I % av samlet sysselsettingSysselsettingen i industrien


70 75 80 85 90 95 00 05 107.5

10.0

12.5

15.0

17.5

20.0

22.5

25.0

27.5

7.5

10.0

12.5

15.0

17.5

20.0

22.5

25.0

27.5

FIRST

58

Norsk industri bygges raskt ned, som overalt ellers

I % av samlet sysselsettingSysselsettingen i industrien


70 75 80 85 90 95 00 05 107.5

10.0

12.5

15.0

17.5

20.0

22.5

25.0

27.5

7.5

10.0

12.5

15.0

17.5

20.0

22.5

25.0

27.5

FIRST

Sverige

Frankrike

UK

Norge

USA

59

Hva med penga?

Kjøp aksjer som ennå ikke har blitt dyre

Selg statsobligasjoner som er langt fra billige

Kjøp heller kredittobligasjoner som har mer verdi igjen

Vær forsiktig med dyr eiendomYield trolig høy nok, men leiene er litt høye

Lange, sikre leiekontrakter kan være attraktive

Economy & Finance

Innsikter og utsikter - Økonomi og markeder etter finanskrisa