0
Planbeskrivelse med konsekvensutredninger 2015 – 2025 1.gangsbehandling: kommuneplanutvalget 13.05.15 1. gangs offentlig ettersyn: 20.05.2015-01.07.2018 2. gangs behandling: kommuneplanutvalget 03.01.18, 08.01.18 og 24.01.18 2 gangs offentlig ettersyn: 05.02.2018-20.03.2018 3.gangs behandling: Kommuneplanutvalget 20.06.2018 Vedtak av plan: Kommunestyret 21.06.2018, KS-sak 40/18 Dokumentdato: 21.06.2018
NES KOMMUNE
Forsidefoto: Ola A. Haraldset
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 1
Innholdsfortegnelse Forord ......................................................................................................................................... 3
1 Bakgrunn for planarbeidet .................................................................................................. 4
Om kommuneplanarbeidet .......................................................................................... 4
Planprogram ................................................................................................................. 5
Overordnet målsetning og premisser for planarbeidet................................................. 5
Hovedtrekk fra kommuneplanens samfunnsdel .......................................................... 5
Nasjonale og regionale føringer .................................................................................. 6
Planstrategi .................................................................................................................. 7
2 Planprosess, medvirkning og organisering ......................................................................... 7
Medvirkning ................................................................................................................ 8
Organisering av planarbeidet ....................................................................................... 8
Planavgrensning ........................................................................................................... 8
3 Nes kommune ..................................................................................................................... 8
Befolkningsutvikling og boligbehov ........................................................................... 8
Fritidsbebyggelse ....................................................................................................... 11
Næringsarealer ........................................................................................................... 12
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur .............................................................. 13
Klima og energi ......................................................................................................... 14
Landbruks – natur – og friluftsformål ....................................................................... 14
3.6.1 Spredt boligbygging ........................................................................................... 14
Kulturminner, estetikk og byggeskikk ....................................................................... 15
Barn og unge .............................................................................................................. 15
Universell utforming .................................................................................................. 15
Flom, ras og skred ................................................................................................. 15
Vannmiljø .............................................................................................................. 15
Naturmangfold ....................................................................................................... 16
Trafikksikkerhet ..................................................................................................... 16
Risiko- og sårbarhet ............................................................................................... 17
Bestemmelsesområde ............................................................................................. 17
Hensynssoner ......................................................................................................... 17
4 Konsekvensutredning ....................................................................................................... 18
Planprogrammets krav til konsekvensutredning, metodebruk og datagrunnlag ........ 18
Risiko- og sårbarhetsanalyse ..................................................................................... 18
Utredning av virkningene av enkeltområder, herunder alternativer .......................... 19
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 2
Samlet virkning etter utredningstema ........................................................................ 20
Endringer foreslått av kommune selv. ....................................................................... 21
5 Oversikt over område-/feltnavn og hensynssoner med navn ........................................... 21
6 Innkomne merknader ved varsel om planoppstart og høring av planprogram ................. 23
7 Forslag som er vurdert og forkastet i planarbeidet ........................................................... 27
8 Vedlegg ............................................................................................................................ 27
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 3
Forord
Alle kommuner skal ha en kommuneplan som samordner den fysiske, økonomiske, sosiale og
kulturelle utviklingen i kommunen, og kommunen skal selv drive en sektorovergripende
samfunn- og arealplanlegging gjennom en samlet kommuneplan. Kommuneplanen peker på
sentrale utfordringer kommunen må møte for å sikre at Nes kommune er en attraktiv og god
kommune å bo og leve i.
Planen skal ha en samfunnsdel som beskriver utfordringer og mål for utviklingen av
kommunen og en arealdel som sikrer en langsiktig og bærekraftig utvikling og forvaltning av
arealer og andre natur- og kulturressurser.
Samfunnsdelen er førende for kommunens handlingsprogram og økonomiplan, samt for
virksomhetens virksomhetsplaner og budsjett. Denne videreføres fra forrige periode.
Kommuneplanens arealdel viser på sin side sammenhengen mellom framtidig
samfunnsutvikling og arealbruk, og skal omfatte kart, bestemmelser samt en planbeskrivelse.
Planbeskrivelsen skal bl.a. redegjøre for planes formål, hovedinnhold og virkninger, samt
planens forhold til de rammer og retningslinjer som gjelder for området. I den grad arealdelen
gir rammer for fremtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn
skal planbeskrivelsen inneholde en særskilt beskrivelse, - konsekvensutredning, av planens
virkninger for miljø og samfunn.
Kommuneplanarbeidet handler om å trekke de overordnede, langsiktige linjene. Planen skal
inneholde mål og strategier for samfunns- og tjenesteutviklingen i kommunen, og en arealdel
for forvaltning av arealer og naturresurser som viser sammenhengen mellom framtidig
samfunnsutvikling og arealbruk.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 4
1 Bakgrunn for planarbeidet
Om kommuneplanarbeidet Nes kommunestyre vedtok i sak 122/11 15.12.2011 at det skal foretas en totalgjennomgang av
gjeldende kommuneplan 2011 - 2023 for Nes. Samfunnsdelen er senere også vedtatt rullert.
Kommunestyret vedtok samtidig å rullere kommunedelplanen for Nesbyen. Arbeidet med
kommunedelplanen og kommuneplanen har foregått parallelt, men underveis ble
kommunedelplan for Nesbyen prioritert foran kommuneplanen. Kommunedelplan for
Nesbyen ble vedtatt 13.08.15 sak 44/15. Videre har det i planperioden også blitt igangsatt
planarbeid for kommunedelplan for Natten/Tverrlie, og denne ble vedtatt 21.06.16 sak 43/16.
Kommuneplanens arealdel skal omfatte arealplankart, konsekvensutredning, bestemmelser og
planbeskrivelse hvor det skal fremgå hvordan nasjonale mål og retningslinjer, samt
overordnede planer for arealbruk er ivaretatt.
For kommuneplanen ble det satt en frist til 27.9.12 til å komme med innspill. Det ble holdt et
åpent informasjonsmøte 4.9.12. Underveis i planbehandlingen har man hatt en rekke
behandlinger i kommuneplanutvalget og i møte den 13.05.15 sak 10/15 vedtok utvalget et
forslag som ble lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 01.07.15. Det kom en rekke
innspill i høringen og etter at høringen ble avsluttet fortsatte det å komme innspill. I
kommuneplanutvalgets møte 28.09.16 sak 14/16 ble det besluttet å annonsere ny frist for å
melde innspill. Det ble annonsert i lolkalavisen og på kommunens hjemmeside med frist
01.12.16. 2.gangsforslag ble behandlet i kommuneplanutvalgsmøte i sak 1/18, 2/18 og 9/18
og nytt forslag ble lagt ut på høring i perioden 05.02.18-20.03.18. Det kom inn 23 innspill i
siste høring.
Nes kommunestyre vedtok 11.10.12 i sak 63/12 at fradelte enkelttomter i LNF-områder
innarbeides i arealdelen med bestemmelser.
Frist for å komme med innspill til enkelttomte i LNF-områder ble satt til 7.12.12.
Gjennom innspills- og medvirkningsprosessen til kommuneplanarbeidet er det åpnet for
forslag til nye utbyggingsområder. Disse har vært gjenstand for en politisk forankret analyse
og gjennomgang hvor flere av områdene ble bestemt videreført til konsekvensutredningen.
Grovsilingen ble utført gjennom vurdering av innspillenes måloppnåelse og samsvar med de
vedtatte arealstrategiene fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel, samt de overordnede
nasjonale og regionale planleggingsprinsipper. De utvalgte innspillsområdene er grundig
konsekvensutredet i forhold til deres konsekvenser for natur, miljø og samfunn, samt risiko-
og sårbarhet. Det er konsekvensutredningen som utgjør grunnlaget for hvilke nye
byggeområder som er avsatt i kommuneplanens arealdel.
Hovedtemaer for kommuneplanen er i henhold til vedtatt planprogram boligbygging,
næringsarealer og hytteområder. Muligheten for å legge ut store boligtomter («småbruk»)
vurderes.
Følgende kommunale vedtak og planer legger rammer for planarbeidet:
Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 29.9.2011
Energi- og klimaplan for Nes kommune 2011-2015, vedtatt 15.12.2011
Kommunal planstrategi 2012-2015, vedtatt 13.9.2012.
Planprogram for kommuneplan for Nes, vedtatt 21.6.2012
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 5
Planprogram I forbindelse med oppstart av rullering av kommuneplanen er det i henhold til plan- og
bygningsloven § 4-1 utarbeidet et planprogram. Planprogrammet sier noe om målsetninger for
planprosessen og overordnede rammer og premisser. I planprogrammet ønsker kommunen
også å signalisere hva kommunen mener er viktig å ivareta, og sentrale tema og
problemstillinger som vil få særlig fokus er listet opp.
Ved utforming av kommuneplanens arealdel skal planens virkninger for miljø og samfunn
utredes. Plan- og bygningslovens § 4-2 setter rammer for krav til innhold i
konsekvensutredninger. Planprogrammet lister opp utredningstemaene som har vært
grunnlaget for utarbeidelsen av konsekvensutredningen.
I forbindelse med oppstart av planarbeidet ble forslag til planprogram lagt ut på høring.
Kommunestyret fastsatte endelig planprogram 21.6.2012.
Overordnet målsetning og premisser for planarbeidet I samsvar med planprogrammet har Nes kommune gitt følgende tema hovedfokus i
kommuneplanarbeidet:
Boligbygging
Næringsareal
Hytteområder
Hovedtrekk fra kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret 29.9.2011, og tar bl.a. for seg
Nes kommunes grunnleggende verdier, visjon, utfordringer og hvilke områder kommunen vil
satse på i planperioden. Gjennom denne delen av kommuneplanen pekes det spesielt på
forhold som befolkningsutvikling, næringsutvikling, klima og energi, samt samhandling og
samarbeid.
Kommuneplanens samfunnsdel beskriver følgende hovedutfordringer for Nes kommune:
Befolkningssammensetning og demografisk utvikling Andelen eldre blir større og det blir færre i yrkesaktiv aldre. Dette bildet ønsker Nes
kommune å endre gjennom tiltak for å skape en balansert befolkningssammensetning.
Næringsutvikling Nes kommune har et variert næringsliv med industri, handel, reiseliv, tjenesteproduksjon
og primærnæring. Vi har imidlertid ingen garanti for at det bestående vil vare.
Samfunnsutviklingen endrer seg raskere enn tidligere. For tiden ser vi dette i den globale
økonomiske situasjonen med finanskrise og de utfordringer det skaper.
Telemarksforskning har i 2009 gjennomført næringsanalyse for Buskerud fylke som viser
at Nes kommune ligger under gjennomsnitt både på fylkesplan og nasjonalt når det
gjelder arbeidsplassutvikling og næringslivsindeks. Denne tendensen vil kunne skape
store utfordringer for næringsutviklingen i Nes kommune.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 6
Klimaendringer Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Over 20 % av Norges
klimagassutslipp kommer fra aktiviteter der kommunene sitter med viktige virkemidler.
Kommunen har derfor et stort ansvar for å redusere egne klimagassutslipp og samtidig
tilpasse seg de endringene i klima, vær og natur som den globale oppvarmingen fører
med seg. Bærekraftig stedsutvikling som bygger opp om prinsippene for miljøvennlige
tettsteder, er en av flere veier å gå for å redusere utslippene. Det innebærer blant annet å
styrke sentrum, utnytte arealene bedre og legge til rette for fotgjengere, syklister og
kollektivtransport. Videre må det satses på energieffektivisering og klimavennlige
energiløsninger i boliger, fritidsboliger, næringsbygg og offentlige bygg.
Samhandling og samarbeid Kravet til offentlige tjenester øker stadig i omfang og kompleksitet og krever økt
kompetanse. Over tid har det også vært gjennomført en rekke reformer som har medført
omfattende funksjons- og ansvarsoverføringer fra statlig og regionalt nivå, til
primærkommunene. Dette skaper store utfordringer – spesielt for de mindre kommunene.
Uten samarbeid med andre kommuner hadde det vært vanskelig å gjennomføre.
Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen ble vedtatt 27.4.2010. Denne reformen vil
sette store krav til kommunene seg imellom og med regionalt nivå for å kunne møte de
fremtidige helseutfordringene.
Følgende mål og strategier er vedtatt for arealplanlegging (kommuneplanens samfunnsdel
pkt. 3.1.1):
Mål:
Nes kommune skal i sin arealplanlegging ha en miljøvennlig forvaltning- og
utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur.
Nes kommune skal i størst mulig grad ta hensyn til registrerte kulturminner ved
arealplanlegging og utbygging.
Nes kommune vil ivareta hensynet til framtidig matproduksjon ved i størst mulig
grad å ta vare på dyrka mark.
Strategi:
Snaufjell og produktive jord- og skogbruksområder skal som hovedregel skånes
mot nedbygging.
Inngrepsfrie områder skal som hovedregel ikke innsnevres.
Nye byggeområder for fritidsbebyggelse skal som hovedregel lokaliseres i nær
tilknytning til eksisterende byggeområder.
Nes kommune skal utarbeide boligbyggeprogram for hele kommunen.
Ytterkretsenes kvaliteter med valgfrihet til boform og relativt store boligtomter
skal opprettholdes.
Nes kommune skal ikke stå for gjennomføring av ny infrastrukturutbygging for
spredt bebyggelse. Slik bebyggelse skal i tilfelle basere seg på eksisterende
infrastruktur og infrastruktur i privat regi.
Kommunens vedtatte mål og strategier legges til grunn for konsekvensutredning og
administrasjonens forslag til kommuneplan. Kommunen skal vedta ny kommuneplanens
samfunnsdel og dette vedtaket skjer samtidig med behandling av denne planen.
Nasjonale og regionale føringer Plan- og bygningsloven og kommuneloven er det lovmessige utgangspunktet for arbeidet med
kommuneplanen. Regjeringen kan benytte Statlige planretningslinjer (tidligere RPR) og
Statlige planbestemmelser (tidligere RPB) for å klargjøre statlig politikk på bestemte områder.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 7
Statlige planretningslinjer gir rammer for kommunenes arbeid med planer etter plan- og
bygningsloven, og de gir viktig grunnlagsinformasjon som kommunene skal bygge sin
planlegging på.
Sentrale lovverk for arbeidet med kommuneplanen:
Plan- og bygningsloven
Naturmangfoldloven
Kulturminneloven
Sentrale statlige føringer lagt til grunn for arbeidet med kommuneplanen:
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet transportplanlegging
Rikspolitiske retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen
Rikspolitiske retningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene
Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, T-1082
Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T- 1442
Regjeringens nasjonale forventninger til kommunal planlegging, juni 2011
Regionale og nasjonale planer/føringer legger også viktige premisser for arbeide med
arealplankartet, og følgende regionale og nasjonale planer har vært sentrale for arbeidet med
kommuneplanen:
Regional planstrategi for Buskerud og andre regionale planer og retningslinjer,
herunder Regional areal- og transportplan som er under utarbeidelse
Den europeiske landskapskonvensjonen og nasjonale føringer for forvaltning av
fjellområdene
Den europeiske landskapskonvensjonen og nasjonale føringer for forvaltning av
fjellområdene
Regional plan for vannforvaltning for regionene Vest-Viken, Glomma og Sogn og
Fjordane 2010-2015, samt høringsforslag av planen for perioden 2016-2021
Div. lover, forskrifter og retningslinjer
Planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet med
planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre i
inneværende kommunestyreperiode for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen.
Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for politisk styring og
prioritering av planoppgaver. Innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre skal ny
planstrategi vedtas. Siste planstrategi for Nes kommune ble vedtatt i kommunestyre den
19.05.16 sak 24/16.
2 Planprosess, medvirkning og organisering I henhold til vedtatt planprogram er målet med kommuneplanen å videreutvikle Nes
kommune. I dette ligger at det skal sikres tilstrekkelige arealer til næring, hytter og boliger.
Det skal utarbeides nye bestemmelser til kommuneplanens arealdel som gjør det mulig å
bygge større hytter enn det dagens bestemmelser tillater.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 8
Medvirkning Kommunen ønsker å involvere lokalbefolkningen, organisasjoner, næringslivet og grunneiere
i planprosessen. Barn og unge involveres gjennom kommunens barnerepresentant.
Gjennom annonsering av planarbeidet og utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn,
inviteres alle grupper til å komme med innspill. En ønsker spesielt innspill på nye
næringsarealer og boligarealer. Innspillene ved varsel om planoppstart er behandlet i
konsekvensutredningen. Totalt 127 innspill ble behandlet i konsekvensutredningen til 1.gangs
behandlingene. Disse er delt i tre deler i konsekvensutredning for å vise bakgrunnen for
innspillene. Etter at kommuneplanen hadde frist for å melde innspill, ble det igangsatt en
kommunedelplan for Natten/Tverrlie. De innspill som berørte dette området ble flyttet over til
denne kommunedelplanen og dette er markert i konsekvensutredningen.
Det ble i forbindelse med offentlig ettersyn, avholdt 2 dagers åpent plankontor hvor publikum
fikk anledning til å diskutere planen nærmere og komme med innspill til planforslaget. Det
var kun en håndfull som benyttet seg av dette tilbudet.
Organisering av planarbeidet Kommuneplanen for Nes skal politisk behandles av kommuneplanutvalget med endelig
vedtak i kommunestyret. Administrasjonen har ansvar for å utarbeide planen og innhenter
nødvendig fagkompetanse, evt. opprette arbeidsgrupper ved behov. Kommuneplanen er delvis
utarbeidet ved hjelp av innleid konsulent, tegn_3 arkitektkontor. Dette arbeidet førte ikke
frem og administrasjonen overtok arbeidet selv igjen. Det kan om ønskelig etableres en
referansegruppe med deltakere fra organisasjoner, næringsliv, barn og unge, råd for personer
med nedsatt funksjonsevne, eldreråd mv.
Planavgrensning Kommuneplanens arealdel dekker hele Nes kommune med unntak av Nesbyen tettsted, som
dekkes av kommunedelplan Nesbyen og fjellområdene som inngår i kommunedelplan for
Natten/Tverrlie.
3 Nes kommune
Befolkningsutvikling og boligbehov For å kunne vurdere behovet for boliger i Nes kommune er det gjennomført en analyse av
befolkningsutviklingen og behovet for boliger framover. Denne er sammenholdt med en
registrering og beskrivelse av mulige boligarealer innenfor planområdet, dvs. områder som er
regulert til bolig eller er lagt inn i kommuneplanen til boligformål som et faglig
beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt. utbyggingsprosjekter. Det henvises til
vedtatt planprogram, se pkt.12.2.
Behovet for sentrumsnære boligarealer avklares i kommunedelplanen for Nesbyen.
Et viktig tema i planen er at muligheten for å legge ut store boligtomter («småbruk»)
vurderes. Det er foreslått egne bestemmelser for områder med spredt boligbygging som
omfatter store boligtomter. I tillegg vil det være mulig å utarbeide egen reguleringsplan for
store boligtomter innenfor disse områdene.
Befolkningsutvikling
Befolkningsutviklingen i Nes har vært relativt stabil de siste 10 – 15 årene med en topp i 2006
på 3524 innbyggere. Pr. 1.1.2013 hadde kommunen 3435 innbyggere.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 9
Siden 2006 har Nes kommune hatt et fødselsunderskudd samtidig som man har hatt en svak
befolkningsøkning de siste 3 årene. Dette innebærer at befolkningsøkningen alene skyldes
netto innflytting.
Ser man på grafen under som viser befolkningsframskriving fordelt på aldersgrupper i følge
en prognose for middels befolkningsvekst fra SSB ser man en klar trend til at andelen barn,
ungdom og voksne i yrkesaktiv alder avtar og at gruppen eldre vil øke, spesielt etter 2020.
52 57 62 67 72 77 82 87 92 97 02 07 12
Folkemengde 2828 2915 2923 3053 3129 3328 3388 3376 3423 3520 3479 3456 3452
0500
1000150020002500300035004000
Folkemengde
91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11
Folkevekst 1 -14 4 29 54 24 -41 13 36 46 -95 20 -32 18 39 -68 3 2 -41 25 7
Nettoinnflytting -13 -1 -3 45 48 29 -40 9 30 54 -80 1 -17 19 32 -63 16 12 -20 33 20
Fødselsoverskudd 13 -11 8 -15 6 -6 -1 4 6 -8 -14 18 -16 -3 9 -2 -14 -10 -21 -9 -13
-250
-200
-150
-100
-50
0
50
100
150Befolkningsendring
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 10
Boligbehov
SSB sine prognoser for folketallsutvikling med moderat vekst er til grunn for beregning av
boligbehovet i kommunen. Dette innebærer en vekst i folketallet fram til 2025 på 152
personer. Forutsetter man et gjennomsnitt på 2,5 personer pr. boenhet vil behovet teoretisk
være 60 boenheter. Som fratrekk kommer omløp av boliger som følge av at folk flytter eller
dør. Omløpet stipuleres derfor til 2,5 % og utgjør 45 boliger. Nettobehovet for nye boliger
fram til 2025 vil dermed være 15 forutsatt en moderat befolkningsutvikling. Selv om en skulle
oppnå en betydelig høyere befolkningsvekst enn antatt, burde dagens boligarealreserve være
tilstrekkelig.
I dag er mer enn 80 % av boligene i Nes eneboliger. Når en ser på utviklingen av
befolkningssammensetningen er det grunn til å tro at etterspørselen og behovet for mindre,
lettstelte boliger og leiligheter vil øke, sammen med behovet for mer tilrettelagte
eldreboliger/omsorgsboliger. Forslag til bestemmelser til kommuneplanen gir mulighet for å
etablere store boligtomter («småbruk»).
For utdypende informasjon vises til vedlagt boliganalyse i sin helhet.
Foreslåtte endringer:
Områder for boligbygging og LNF spredt boligbygging beholdes i stor grad som i gjeldende
kommuneplan. Det er foretatt en mindre justering i Rukke der formålet er endret fra LNF
spredt boligbygging til LNF spredt fritidsbebyggelse (se konsekvensutredning pkt. 109)og en
mindre utvidelse i Børtnesødegårdene (se innspill 81, jfr. 95).
Bestemmelsene legger til rette for at det kan benyttes en høyere utnyttelsesgrad enn vanlig på
store tomter («småbruk»).
I tillegg er det lagt inn et areal for spredt bolig- næring- og fritidsbebyggelse på Gire (se
innspill 35, 59 og 76).
På Bjørnerud er det lagt inn nytt område som spredt bolig- og fritidsbebyggelse, se innspill
123.
I Børtnesødegårdene er et mindre boligområde utvidet noe (se innspill 3).
Sammenlignet med boligbehovet (pkt. 6.2) legger planen opp til mange og varierte muligheter
for boligtomter. Det er avsatt nye arealer til boligbebyggelse på 33 daa.
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
2011 2015 2020 2025 2030 2035 2040
0-19 år
20-39 år
40-54 år
55-69 år
70 år og eldre
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 11
Fritidsbebyggelse I Nes er det ca. 3500 privathytter og med det den nest største hyttekommunen i Hallingdal.
Ca. 2000 hytter har eiere som ikke er bosatt i kommunen. Nesten 1000 av disse har eiere som
er bosatt i kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen. Ellers kommer de fleste andre
hytteeierne fra Oslo-fjord-området. (Jfr. Agderforskning. Rural mobilitet – Fritidsboliger)
En har foretatt en gjennomgang i starten av planarbeidet av alle godkjente reguleringsplaner
med hytter. Det dreier seg om ca. 100 planer. I disse er det godkjent ca. 2500 hyttetomter.
Tabellen under viser fordelingen mellom bebygde tomter, fradelte og ubebygde tomter og
planlagte tomter som hverken er fradelt eller bebygd.
% bebygde hyttetomter 50,3
% ubebygde og fradelte 17,3
% planlagte, ubebygde og ikke fradelte 27,1
% utleie 5,3
Sum 100,0
Tabellen viser at ca. hver annen godkjente tomt er fradelt og bebygd. Det vil si at det er en
tomtereserve i godkjente reguleringsplaner på ca. 1250 tomter (780 av disse i Rukkedalen).
I perioden etter siste vedtak på kommuneplanens arealdel (sept-2011) har det vært en
betydelig pågang for å få godkjent nye reguleringsplaner for fritidsbebyggelse. Dette dreier
seg om både fortettingsplaner og nye områder.
I opprinnelig forslag til kommuneplan er det lagt inn ca 1545 daa med nye områder til
fritidsbebyggelse med krav om reguleringsplan. I tillegg vil det være mulig å fortette i eldre
byggeområder gjennom regulering. Hvor mange nye tomter det kan dreie seg om er vanskelig
å si, men det kan være et betydelig antall, anslagsvis 500-1000 nye hyttetomter.
Kommunen har en total tomtereserve med hyttetomter i godkjente reguleringsplaner, i
påbegynte reguleringsplaner og i forslag til kommuneplan på 2200 – 2700 tomter. Minst 60 %
av tomtereserven ligger i Rukkedalen.
For å imøtekomme etterspørselen i markedet, foreslås det å tillate større hytter enn det som
tillates innenfor gjeldende kommuneplan.
Alle innspill som gjelder hyttebygging er beskrevet i konsekvensutredningen.
Nes har ca. 750 fritidstomter (bebygde og ubebygde) i LNF-områder. Søknader om bygging
på slike tomter har hittil blitt behandlet som dispensasjoner fra kommuneplanen iht.
retningslinjer for saksbehandling i gjeldende kommuneplan.
Etter annonsering i Hallingdølen og på kommunens nettsider, kom det inn innspill på ca. 40
tomter der eier ønsket at tomta skulle vurderes som byggeområde. Alle innspillene er
beskrevet i konsekvensutredningen. Administrasjonen foreslår å legge de fleste av disse
tomtene inn i LNF-områder med mulighet for spredt hyttebygging og med egne
bestemmelser.
I følge planprogrammet skal det tas en ny vurdering av områdeplanen for områdene ved
Gamle Bøgasetveg og i Natten/Tverrlie.
Pkt. 2.5 i bestemmelsene til gjeldende kommuneplan gir slike føringer for områdeplan:
«Områdereguleringen skal redegjøre bl.a. for overordnet arealbruk, hovedatkomst, avløp,
felles vannforsyning m.m. og legge rammer for seinere detaljregulering. Bruken av
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 12
utbyggingsavtaler skal framgå av reguleringsbestemmelsene. Ved utarbeiding av nye
detaljreguleringer skal det i planbestemmelsene fastsettes at nye tiltak som medfører utslipp
av vann, eller vesentlig utvidelse av slike, skal tilkobles kommunal overføringsledning til
Nesbyen renseanlegg. Sammen med detaljreguleringen skal det innsendes nødvendig
kapasitetsdokumentasjon både for ledningsnett og renseanlegg.»
I følge planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplan begrunnes kravet om områdeplan med
«… nødvendigheten av felles tekniske løsninger for hovedatkomst, internveger, vann- og
avløpsordninger, aktivitetstilbud samt retningslinjer for en styrt utvikling og arealbruk for
hele området. For området gjelder at kommunen vil vurdere å inngå avtale om offentlig-
privat samarbeid.»
Det ble av kommunestyret besluttet at Natten/Tverrlie-området i stedet for områdeplan skulle
være gjenstand for egen kommunedelplan og denne planen er nå vedtatt.
Foreslåtte endringer:
Det er avsatt netto ca. 1545 daa til ny fritidsbebyggelse i planen. I byggeområdene som
videreføres fra gjeldende plan er det et betydelig fortettingspotensiale.
I gjeldende kommuneplan ligger det svært mange hyttetomter, bebygde og ubebygde, i LNF-
området. For at disse skal kunne bebygges vil det kreves en dispensasjonsbehandling. Ved
denne rulleringen har det vært et mål å få flest mulig av disse tomtene inn i planen og
bestemmelsene. En har valgt å legge inn en rekke områder som LNF spredt fritidsbebyggelse
(se KU del 3) med bestemmelser, pkt. 2.4.3. Disse områdene utgjør totalt ca. 8325 daa. I de
fleste av disse områdene vil det kun være tillatt med bygging på eksisterende tomter.
Næringsarealer For å kunne vurdere behov og aktuell lokalisering av nye næringsområder er det gjennomført
en næringsanalyse som et faglig beslutningsgrunnlag for konsekvensvurderingen av evt.
utbyggingsprosjekter. jfr. vedtatt planprogram.
Næringsanalysen er todelt. Del en er en analyse utført av Telemarksforskning. Analysen
finnes på http://www.telemarksforskning.no/publikasjoner/detalj.asp?r_ID=2098
Sammendrag av analysen ligger under pkt. 12.1.
Del to er en registrering og beskrivelse av mulige næringsarealer innenfor planområdet, dvs.
områder som er regulert til næringsformål og områder som er lagt inn i kommuneplanen til
næringsformål.
Behovet for sentrumsnære næringsarealer avklares i kommunedelplanen for Nesbyen.
Nes kommune har hatt en svak næringsutvikling de siste årene da de har mistet mange
arbeidsplasser i industrien, og samtidig har hatt en nedgang i besøksnæringene.
Nes hadde god vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2007. I denne perioden var det god
vekst i arbeidsplasser i privat sektor, men negativ utvikling i offentlig sektor. Etter 2007 har
det imidlertid vært en nedgang i antall arbeidsplasser. Mange arbeidsplasser forvant i privat
sektor fra 2007 til 2009. I samme periode har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt, men
ikke tilstrekkelig til å dekke tapet i privat sektor.
Bedriftenes utvikling analyseres i NHOs NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet,
vekst og nyetableringer. Næringslivet i Nes skårer relativt svakt i NæringsNM, spesielt når det
gjelder nyetableringer, men også for vekst og lønnsomhet.
Nes har lav andel høyere utdannede i befolkningen, men har over middels andel ansatte i
næringslivet med høyere utdanning.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 13
Nes er en utpreget besøkskommune. Det er en høy konsentrasjon av besøksnæringer i
kommunen. Besøksnæringer er næringer som er avhengige av at kundene må være fysisk
tilstede, som butikkhandel, servering, overnatting og kultur og underholdning. Nes har et
overskudd i handel og noe overnatting. Det var en økning i besøksnæringer fra 2000 til 2004,
men Nes har siden 2007 også mistet arbeidsplasser i besøksnæringer.
Også innenfor basisnæringene ser man en nedgang. I 2000 var andelen basisnæringer litt over
middels, mens andelen var sunket til under middels i 2010. Industrien er den største bransjen i
Nes, men mange av arbeidsplassene har forsvunnet siden 2000.
Vi har sett på utviklingen i bostedsattraktiviteten i Nes. Bostedsattraktiviteten viser
kommunens evne til å trekke til seg innflyttere når virkningene av arbeidsplassendringer er
holdt utenfor. Nes har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi de siste
årene. Det har bidratt positivt, men innflyttingen og befolkningsveksten uteblir fordi
næringslivet har hatt en svak utvikling.
For utdypende informasjon rundt næringsutvikling i Nes kommune vises til vedlagt
næringsanalyse i sin helhet.
Det har i 2017 startet eget næringsprosjekt «Nesfjellene til sentrum» som følges opp i henhold
til kommunestyrets vedtak. Det arbeidet har ledet til igangsetting av flere delprosjekter som er
under arbeid i administrasjonen.
Foreslåtte endringer:
Områder for råstoffutvinning er utvidet i forhold til gjeldende plan ved Geiteryggen (KU pkt.
20) og Vestlia i Rukkedalen (KU pkt. 21). Nye områder for råstoffutvinning er ved Tjernoset
(KU pkt. 36) og Vadbrue (KU pkt. 10). For skaret pukk er det lagt inn en mindre utvidelse
(KU pkt. 154). I kommunen er det i dag avsatt 264 daa til råstoffutvinning og i tillegg er det
kommet til 109 nye daa i forbindelse med forslag til ny arealdel.
Ellers er arealer til næringsformål beholdt som i gjeldende plan. Det er lagt inn ett område ved
Synstevatn til LNF- spredt fritids- og næringsbebyggelse på ca. 200 daa (KU punkt 115), og
ett område på Gire til LNF- spredt bolig- fritids- og næringsbebyggelse på ca. 250 daa (KU
punkt 98).
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Det skal arbeides for å sikre gode og hensiktsmessige parkeringsløsninger både for sykkel og
bil ved jernbanestasjonene.
Trafikk- og støyanalyse utarbeidet av Asplan Viak i 2013 følger vedlagt som egen lenke eller
i papirutgave.
I forbindelse med kommunedelplan for Natten/Tverrlie og plan for Bøgasetvegen er det
utarbeidet egne veg- og trafikkanalyser og det er satt et system for hvordan dette følges opp
videre i årene som kommer.
Støyvarselkart i h.h.t T-1442 for Nes kommune, utarbeidet av Statens Vegvesen er lagt til
grunn for planforslaget.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 14
Klima og energi Nes kommune skal bevare og videreutvikle sitt grønne preg og sine natur-kultur- og
miljøkvaliteter. Energibruk og klimautslipp skal reduseres gjennom valg av
utbyggingsmønster, arkitektur/materialvalg og bruk av alternative energiformer. Kommunen
skal være robust i forhold til forventede klimaendringer.
Kommunens energi- og klimaplan legges til grunn for kommuneplanen.
I planen er det vedtatt bl.a. følgende tiltak:
Tiltaksområde Areal og transportplanlegging:
AT3. Utbygging av hytter og reiselivsbedrifter skal skje gjennom fortetting av eksisterende
hytteområder. Nye områder legges i tilknytning til eksisterende områder.
Administrasjonene legger denne politiske føringen til grunn for konsekvensutredningen.
Hallingdal Kraftnett foreslår i Energiutredning for Nes kommune 2011: Aktuelle energitiltak for utbyggingsområder For å dekke energiforsyning de neste 20 årene kan det være aktuelt å vurdere følgende:
1. Kreve at tiltakshaver på næringsbygg (fritidsboligkompleks, servicebygg, hotell, kontor, butikk,
lager etc.) utarbeider en utredning på energibruk ved utbygging, hvor bruk av energireduserende
løsninger, vannbåren varme og alternative energikilder utredes.
2. Oppfordre utbyggere av næringsbygg, fritidsboliger og boliger til å satse på lavenergibygg
eller passivhus.
3. Etablere næringsbygg med vannbåren varme tilknyttet varmepumpe eller biobrenselanlegg.
4. Etablere biokjele- eller varmepumpeanlegg i kommunale bygg.
Det er i hovedsak rundt Nes sentrum og i området Natten/Tverrlie punkt 1. gjelder. Tilråde
bygging av lavenergiboliger gjelder for hele kommunen, både boliger og varme hytter.
Energitiltak ovenfor er aktuelle for å arbeide for å redusere veksten i effekt - og energibehovet i
Nes kommune.
Energiutredningen tar for seg en rekke ulike energiforsyningsløsninger for hytter og vurdering av
disse. Bestemmelsene til kommuneplanen sier at det skal følge en energiutredning sammen med
reguleringsplanene.
Landbruks – natur – og friluftsformål Nye byggeområder er vurdert iht. bestemmelsene i naturmangfoldlovens §§ 8, 9 og 10. Verna
områder, dvs. indre Vassfaret landskapsvernområde, Bringen naturreservat, Svangtjernmyra
naturreservat, Bjørhusnatten naturreservat og Flatdalsåsen naturreservat er markert som
hensynssoner i planen (H720).
Norefjell-Reinsjøfjell villreinområdet ligger i plankartet som hensynssone (H520).
Den europeiske landskapskonvensjonen og nasjonale føringer for forvaltning av
fjellområdene legges til grunn for planen.
3.6.1 Spredt boligbygging Det er et mål i kommuneplanens samfunnsdel at boligbygging utenfor sentrumsområdene skal
bygge oppunder den eksisterende grendestrukturen. For å opprettholde bosettingen og et
sosialt nettverk i grendene er de kartfestede områdene for spredt boligbebyggelse i foregående
kommuneplan videreført i ny kommuneplan.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 15
Kulturminner, estetikk og byggeskikk Bestemmelsene til kommuneplanen inneholder punkter om estetikk og byggeskikk. Videre er
setervoller og stølsområder omtalt særlig. Det er lagt hensynssoner for spesielt verdifulle
landbruks- og kulturlandskapsområder, dvs. Skålsrudstølen, Saupeset, Bruset (H550_1-3).
For Garnås meteorittnedslag er det lagt hensynssone for meteorittnedslag og geologi
(H550_4).
Det er etablert hensynssone for kulturminne/krigsminne sør for Svenkerud (rester etter
jernbanebro over Hallingdalselva, H570).
Fredet stabbur/loft ved Garnås omfattes av sone for båndlegging etter lov om kulturminner
(H730).
Barn og unge Kommunens trafikksikkerhetsplan ligger til grunn for kommuneplanen.
Kommunen har nylig vedtatt ny plan for idrett og fysisk aktivitet. Det er i den sammenheng
foretatt en registering og gjennomgang av alle nærmiljøanlegg for idrett og friluftsliv og av
turstier og turløyper.
Hensyn til barn og unge er vurdert i konsekvensutredningen under punktet «nærmiljø,
grønnstruktur og friluftsliv».
Universell utforming Lovens formålsparagraf slår fast at prinsippet om universell utforming skal ivaretas både i
planleggingen og i kravene til det enkelte byggetiltak.
Universell utforming er eget punkt i planbestemmelsene.
Flom, ras og skred Kommunen har utarbeiding ny risiko- og sårbarhetsanalyse vedtatt i 2012. Denne ligger til
grunn for planarbeidet. Ras-/skred- og flomutsatte områder er lagt inn som hensynssoner i
plankartet med egne bestemmelser.
For flom tar en utgangspunkt i NVEs kart for 200-årsflom (H320). Underveis i planprosessen
har det kommet nye aktsomhetskart fra NVE for steinsprang, snøskred og jord- og flomskred
og disse er innarbeidet som faresoner ras (H310) i planforslaget.
Det er presisert i bestemmelsene at man ved planforslag innenfor områdene som omfattes av
hensynssoner for flom, ras og skred skal vurdere den konkrete flom- ras- og skredfaren
særskilt.
Vannmiljø Nes kommune inngår i vannområdet Hallingdal i vannregionen Vest-Viken. Vest-Viken er
omfattet av Regional plan for vannforvaltning hvor planforslaget for perioden 2016-2021 for
tiden er under arbeid. For Nes sin del er det hovedsakelig hensynet til nedbør og
klimaendringer som skal tillegges særlig vekt: «Det kan bli hyppigere tilfeller av intens
nedbør og kraftige stormer. Særlig kan det bli sterk økning i nedbør på sensommer og høst.
Buskerud vil kunne oppleve økt antall flom- og skredtilfeller, som kan opptre på steder som
ikke tidligere har vært utsatt. Flomsesongen endres og utvides, også i fjellområdene.» Videre
er sikring av biologisk mangfold i vassdragene en prioritert, herunder også sikring mot
forurensning. Kommuneplanen tar hensyn til dette gjennom hensynssoner for flom og
byggegrenser mot vassdrag. Det legges ikke opp til vesentlige bygge- eller anleggstiltak i
tilknytning til viktige vassdrag i kommuneplanen.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 16
Naturmangfold Alle vedtak som kan påvirke naturmangfoldet skal vurderes etter prinsippene for offentlige
avgjørelser i §§ 8-12 i naturmangfoldloven. Når det gjelder planer med konsekvensutredning
vil de vurderinger som skal gjøres etter naturmangfoldloven inngå som en del av
konsekvensutredningen.
Det henvises til vurderinger i planbeskrivelsen og alle konsekvensutredninger til innspillene.
I henhold til naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i naturmangfoldlovens §§ 8-12 legges
til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet. Det betyr at vedtak som innebærer bruk eller
medfører inngrep skal vurderes etter prinsippene i §7.
Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget i § 8 er det innhentet opplysninger i offentlige registret
og der det er funn er dette kommentert i konsekvensutredningene til de aktuelle innspill.
Innenfor et så stort område som en kommuneplan omhandler, vil man alltid finne
registreringer av arter som anses sårbare. Det er ikke gjort funn som tilsier at de er særdeles
viktig for kommunen. Det kan også bety at områder ikke er tilstrekkelig kartlagt, men
kommunen må forholde seg til det kunnskapsgrunnlaget man har på vedtakstidspunktet.
Føre-var prinsippet i § 9 har man vurdert og kommet til at det per i dag ikke er kjente forhold
som hindrer et vedtak av kommuneplanens arealdel.
§ 10 gir lovhjemmel for å se på en samlet belastning for økosystemet og formålet er å hindre
forvitring av landskap, økosystemer, naturtyper eller arter.
§ 11 omhandler hvem som skal bære kostnadene ved miljøforringelse. Dette tar vi ikke til
nærmere behandling da det ikke anses relevant for saken. Dette kan være tema som vil
komme opp i senere reguleringsplaner.
§ 12 tar for seg miljøtekniske teknikker og driftsmetoder. Kommuneplanen åpner for en rekke
utbyggingsområder og at allerede bebygde tomter innenfor LNF-spredt områder kan bygges
ut. Kommunen mener allikevel at man legger opp til et forsvarlig utbyggingsvolum og at
eventuelle negative konsekvenser må avklares og avbøtes i detaljreguleringsplaner.
Etter vårt skjønn foreligger det ikke konflikter mellom planforslaget og de hensyn man i
henhold til naturmangfoldloven skal ta. De miljørettslige prinsipper for offentlig
beslutningstaking etter naturmangfoldloven anses oppfylt.
Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplanen for Nes utgjør et grunnlag for kommuneplanarbeidet. Planen skal
følge opp nasjonale og fylkeskommunale målsettinger. Nullvisjonen gjelder: Antall
trafikkskadde og drepte skal være så nær null som overhodet mulig. Det skal bli stadig
tryggere å ferdes i trafikken.
Trafikksikkerhetsplanen omfatter:
Alle kommunale og fylkeskommunale veger
Alle gang- og sykkelveger
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 17
Riksveg 7. Denne går gjennom hele kommunen og er sterkt preget av både trailer- og
turisttrafikk.
Holdningsskapende arbeid med alle innbyggerne som målgruppe, men med særlig
vekt på skole og barnehage.
Kommuneplanen åpner for gjennomføring av de fysiske tiltakene, som hittil ikke er utført,
kan realiseres:
1. Sørge for at alle skoleveger er trygge. Trafikksikkerhetstiltak knyttet til barns skoleveg
skal prioriteres ved hjelp av sikre krysningspunkter, gang- og sykkelveger, snarveger
og vegbelysning der denne øker sikkerheten.
2. Det skal være tydelig definerte, oversiktlige og trygge av- og påstigningsplasser ved
både barnehagene og skolene for barn/elever som befordres med buss og bil.
3. Vintervedlikehold av gang- og sykkelveger skal ha høg prioritet.
4. Punktbelysning ved av- og påstigningsplasser for elever som følger skolebuss.
5. Alle transportører som befordrer elever til og fra skolen skal ha setebelter til alle
passasjerer.
6. Det skal etableres nye gang- og sykkelveger som kompletterer eksisterende gang- og
sykkelvegnett.
7. Tilstrebe tydelige krysningspunkter.
8. Oppgradering av eksisterende gang- og sykkelveger til kriterier for universell
utforming.
Risiko- og sårbarhet Samfunnet vårt er på mange områder sårbart i forhold til plutselige og uforutsette hendelser.
Natur- og miljømessige faremomenter, som mer ekstremvær samt menneske- og
virksomhetsbasert sårbarhet, er eksempler på farekategorier knyttet til arealbruk. Kommunen
har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sin
grense. For å forebygge tap av liv, helse og materielle verdier skal samfunnssikkerhet være en
integrert del av arealplanleggingen.
Det er i forbindelse med konsekvensutredningen til kommuneplanens arealdel gjennomført
risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av alle nye byggeområder. ROS-analysen er en
integrert del av konsekvensutredningen og ligger vedlagt planbeskrivelsen i sin helhet.
Valg av temaer i ROS – analysen er gjort med bakgrunn i temaskrift «Samfunnssikkerhet i
arealplanleggingen – kartlegging av risiko og sårbarhet» utgitt av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap 2010.
Nes kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse 2017 legges til grunn.
Bestemmelsesområde Punktet utgår da det er utarbeidet egen kommunedelplan for Natten/Tverrlie.
Hensynssoner Ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel kan det i nødvendig utstrekning vises ulike
hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av arealene. Hensynssonene legger
føringer for eventuelt påfølgende detaljplaner eller tiltak innenfor områder avsatt til slike
soner.
Planen beskriver i alt 10 typer hensynssoner:
- Skred/ras (H310): NVEs aktsomhetskart for snøskred, aktsomhetskart for
steinsprang og aktsomhetskart for jord- og flomskred. Aktsomhetskartene er
lastet ned fra NVE i januar 2015.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 18
- 200-årsflom (H320): For områdene langs Hallingdalselva gjelder sonen i
forhold til 200 års flom.
- Alunskifer/radon (H330): Et område rundt Vardefjell i Nes Østmark er
registrert med fare for radon i grunnen.
- Villrein (H520): Deler av kommunen ligger i områder hvor hensynet til villrein
er en viktig faktor.
- Meteorittnedslag (H550_4): I del av området Garnås gjelder hensynet til
meteorittnedslag og geologi.
- Landbruk og kulturlandskap (H550_ 1-3): For stølsområdene Saupeset,
Skålsrudstølen og Bruset er hensynssonen innført i den hensikt å sikre støls-
/seterområdene for fortsatt tradisjonell jordbruksdrift.
- Kulturminner/krigsminner (H570): Deler av gammelt, bro m.m. over
Hallingdalselva., skal hensyntas som krigsminne.
- Områder båndlagt for regulering etter plan- og bygningsloven, lov om
naturvern, lov om kulturminner eller annet lovverk (H720, H730): Områder
som er båndlagt etter lov er Svangtjernmyra naturreservat, Bringen
naturreservat, Indre Vassfaret landskapsvernområdet samt Bjørhusnatten,
Fiskebekkjuvet skogsreservat og stabbur/loft på Garnås nordre.
- Felles planlegging for flere eiendommer (H810): I planen er det avsatt i alt 3
områder hvor en senere felles detaljregulering skal skje.
- Gjeldende reguleringsplaner: Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde er lagt
inn i kommuneplankartet som hensynssone (H910)
4 Konsekvensutredning
Planprogrammets krav til konsekvensutredning, metodebruk og datagrunnlag
I følge planprogrammet skal konsekvensutredningen beskrive og vurdere antatte virkninger på
miljø og samfunn av ny og endret arealbruk sett i forhold til gjeldende plan. Næringsanalysen,
boliganalysen og trafikk- og støyanalysen ligger til grunn for konsekvensutredningen. En har
også benyttet søk i Naturbasen og Artsdatabanken, samt benyttet digitalt markslagskart. Ellers
tar en utgangspunkt i miljøverndepartementets veileder Konsekvensutredninger
Kommuneplanens arealdel (T-1493).
Utredningen omfatter ikke-prissatte konsekvenser.
Konsekvensnivå:
Liten negativ konsekvens
Middels eller usikker negativ konsekvens
Stor eller svært stor negativ konsekvens
Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analysen er en del av konsekvensutredningen (kap.8). Plan- og bygningslovens § 4-3
pålegger planmyndigheten å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for arealer egnet til
utbyggingsformål innenfor planområdet.
Valg av temaer er gjort med bakgrunn i temaskrift «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen –
kartlegging av risiko og sårbarhet» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
2010.
Nes kommunes risiko- og sårbarhetsanalyse 2011 legges til grunn, se vedlegg i kap. 12.5.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 19
Risiko- og sårbarhet er et vurderingstema i konsekvensanalysen.
Utredning av virkningene av enkeltområder, herunder alternativer De områdene som konsekvensutredes er:
Alle innspill som er kommet inn til kommunen etter annonsert oppstart av
planarbeidet med frist 27.09.12.
Alle innspill til fradelte tomter i LNF-områder, frist 07.12.12.
Endringer i planen foreslått av kommune selv.
Innspill som er kommet inn til kommunen etter at man åpnet for nye innspill med frist
01.12.16
Konsekvensutredningen følger som vedlegg, KU del 1, KU del 2, KU del 3, KU del 4 og KU
del 5.
Gjennom konsekvensutredningen som medfølger planbeskrivelsen er konsekvensene av de
nye tiltakene og utbyggingsområdene vurdert. Nedenfor er de samlede konsekvenser etter
arealformål oppsummert, samt samlede konsekvenser for arealstrategien som ligger til grunn
for kommuneplanen.
For å gi en oversiktlig sammenstilling av de samlede konsekvensene blir hver type
utbyggingsformål presentert for seg.
Boligområder
Områder for boligbygging og LNF spredt boligbygging beholdes i stor grad som i gjeldende
kommuneplan med utvidelse på 33 daa. Bestemmelsene legger til rette for at det kan benyttes
en høyere grad av utnytting enn vanlig på store tomter («småbruk»). I tillegg er det lagt til
rette for noe ny spredt boligbygging.
Utvidelse av boligområder er vurdert i konsekvensutredningen og viser små negative
konsekvenser.
Fritidsbebyggelse
Det er avsatt ca. 1565 daa til ny fritidsbebyggelse i planen. Innspillene til nye byggeområder
med store negative konsekvenser er i konsekvensutredningen og behandlingen av innspillene
silt ut, slik at foreslåtte hytteområder viser små eller middels negative konsekvenser.
I planforslaget tillates en differensiert utnyttelse på tomtene for å tilpasse seg markedet.
Forslaget imøtekommer kommunens ønske om at Nes skal være en attraktiv hyttekommune,
samt etterspørselen i markedet etter større, og mer luksuriøs, fritidsbebyggelse.
På den annen side er det vanskelig å forutse konsekvensene av bestemmelsen, ettersom
hyttestørrelsen vil avhenge av størrelsen på tomten. Det kan forventes at mulighet for større
hytter vil medføre mer omfattende inngrep i terreng, landskap og vegetasjon, samt større
fjern- og nærvirkninger. I detaljreguleringer av de aktuelle tomtene vil det være nødvendig
med en grundig vurdering av omfanget av inngrep, samt plassering og materialbruk, for å
begrense negative konsekvenser av en slik utbygging.
For stølsområder ble det i 2.gangsbehandling gitt endring i reguleringsbestemmelsenes punkt
2.4.3, avsnitt 10, punkt 2 og 3. Utnyttingsgrad gjelder for bygninger beregnet for opphold. På
stølsvoller kan man se at det står diverse gamle driftsbygninger, som f.eks. stall, løe osv.
Disse holdes utenfor beregning (BYA). Utvalgets intensjon her er at de bygg som brukes til
opphold skal inngå i beregningsgrunnlaget som fremkommer i reguleringsbestemmelsene, og
ikke gamle uthus, låver osv. Årsak til dette er at det er så stor variasjon på stølsvollene slik at
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 20
det ble særdeles utfordrende å finne en egnet bestemmelse som favnet det man ønsket å
oppnå.
Næringsområder
Områder for råstoffutvinning er utvidet med ca. 109 daa i alt. Ellers er arealer til
næringsformål beholdt som i gjeldende plan med to nye områder, jfr. pkt. 3.3.
Nye næringsområder er vurdert i konsekvensutredningen og viser små negative konsekvenser.
Samlet virkning etter utredningstema Tema Samlet virkning
Miljø
Kulturminner og kulturmiljø Registrering av kulturminner må foretas i forbindelse med
reguleringsplan eller annen utbygging.
Naturmangfold For alle områder som er vurdert i konsekvensutredningen
er det gjort søk i Naturbase og miljøstatus.no. For nye
områder som er lagt inn i planen, har en ikke gjort funn
som skulle tilsi at tiltaket vil føre til negative
konsekvenser for naturmiljøet. Større korridorer mellom
hytteområder, eks. Tverrlie, Bøgaset og Trondrudmarka
opprettholdes, bl.a. av hensyn til dyrelivet.
Landskap/kulturlandskap Flere viktige stølsområder er foreslått som LNF spredt
hyttebygging. Der er det kun tillatt med bygging på
eksisterende tomter. Bygningenes størrelse og utseende
skal tilpasses stølsbebyggelsen for øvrig, jf.
bestemmelsene.
I byggeområder skal nye reguleringsplaner som omfatter
stølsområder ivareta stølsbebyggelse og tilhørende
kulturlandskap. jfr. bestemmelsene tillates det som
hovedregel ikke ny bebyggelse på setervoller. Tilhørende
elementer som steingjerder og ferdselsveger skal søkes
bevart.
Jordvern Foreslåtte utbyggingsområder legger ikke beslag på dyrka
mark. Jordlovens §§ 9 og 12 er gjort gjeldende i
reguleringsbestemmelsene.
Nærmiljø, grønnstruktur og
friluftsliv
Enkelte utbyggingsområder berører eksisterende turstier
og skiløyper. Dette må det tas hensyn til i
detaljplanleggingen. Større korridorer mellom
hytteområder, eks. Tverrlie, Bøgaset og Trondrudmarka
opprettholdes.
Samfunn
Trafikk og støy I Natten/Tverrlie er det foretat en trafikkanalyse i
forbindelse med kommunedelplan. Det er satt
bestemmelser for hvordan dette skal følges opp fremover
slik at man får laget ny trafikkanalyse i tråd med Statens
vegvesens krav i saken. Dette punktet er ivaretatt i
kommunedelplan for Natten og Tverrlie.
Teknisk infrastruktur Vurdering må foretas i forbindelse med reguleringsplaner.
I Natten/Tverrlie er det løpende vurderinger på vann og
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 21
avløp og det er nå vedtatt å bygge nytt renseanlegg. Vann
har utbyggerne selv sagt de har ansvar for.
Bosetting Planen legger opp til spredt bosetting og et mindre
boligfelt i Børtnes-Ødegårdene. Boligområdene i
kommuneplanen må ses i sammenheng med
kommunedelplanen for Nesbyen. Samlet sett vil
kommunen ha et variert spekter av boligområder.
Sentrumsutvikling Det vises til kommunedelplan for Nesbyen.
Universell utforming Det vises til eget punkt i planbestemmelsene. Temaet
behandles i den enkelte reguleringsplan.
Barn og unges interesser Det vises til plan for idrett og fysisk aktivitet og
trafikksikkerhetsplan. Temaet behandles i den enkelte
reguleringsplan.
Samfunnssikkerhet, risiko og
sårbarhet
Hensynssoner for ras (snø-, steinsprang, jord- og
flomskred) og radon er lagt inn i planen.
Endringer foreslått av kommune selv. En gjennomgang av endringene går fram av konsekvensvurderingen del 3.
Den viktigste endringen er forslag om å legge ut arealer til LNF spredt fritidsbebyggelse. En
stor del av de tomtene som tidligere lå i LNF-området vil nå omfattes av LNF spredt
fritidsbebyggelse slik det går fram av kartet. For disse områdene vil bestemmelsenes pkt.
2.4.3 gjelde.
5 Oversikt over område-/feltnavn og hensynssoner med navn
Arealformål Feltbetegnelse Områdenavn
Boligbebyggelse B1 Paddedokk
B2 Børtnesødegårdene
Fritidsbebyggelse F1 Langevatn
F2 Endret til SF20
F3 – F7 Trytehølet
F8 – F10 Mortetjernhaugen
F11 Myking
F12 Foss
F13 Jordeslie
F14 – F15 Lyseren
F16 Buvassbrenna
F17 Buvatn (vest)
F18 Liaset
F19 Søre Buhovd
F20 – F22 Fetjan
F23 Bøgaset
F24 – F25 Buvatn (øst)
F26 – F32 Fetjan
F33 – F36 og F40 Lyseren
F37 Toheimstølen
F38 Brøtset skog
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 22
F39 Bostjernlie
F45 Heio
Råstoffutvinning R1 Vestlie
R2 Vadbrue
R3 Fetjaåne
R4 Geiterygg
R5 Skaret
Næring N11 Kråkehaugen
Turdrag T1 Myking
SF1 Langevatn
SF2 Buvatn (øst)
SF3 Skålsrudstølen
SF4 Belgefet
SF5 Nystølen (Nes Nordmark)
SF6 Saupeset (Nes Nordmark)
SF7 Volelie
SF8 Rukke
SF9 Skreddarstølen
SF10 Grønhovd
SF11 Bruset
SF12 Liaset
SF13 Veneli
SF14 Imle
SF15 Gørrbu
SF16 Myte
SF17 Svangtjern
SF18 Buhovd
SF19 Bruhaugan
SF20 Buvatn (øst)
SF21 Kråkehaugen
SF 22 Trytehølet
SF23 Langevatn
LNF – Spredt bolig- og
næringsbebyggelse
(nåværende)
SP1 Rukkedalen
SP2 Haugaplassane
SP3 Liagardane
SP4 Bromma
LNF – Spredt bolig- og
fritidsbebyggelse
(nåværende)
SP5 Børtnesødegårdene
LNF – Spredt fritids- og SP6 Synstevatn
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 23
næringsbebyggelse
(fremtidig)
LNF – Spredt bolig-, fritids-
og næringsbebyggelse
(fremtidig)
SP7 Gire
LNF – Spredt bolig- og
fritidsbebyggelse (fremtidig)
SP8 Børtnesødegårdene
SP9 Bjørnerud
Hensynssonenavn Hensynssonebetegnelse Områdenavn
Angitthensynsone – Villrein H520_1 Norefjell-Reinsjøfjell
villreinområde
Angitthensynsone – Hensyn
landskap
H550_1 Skålsrudstølen
H550_2 Saupeset
H550_3 Bruset
H550_4 Garnås
Angitthensynsone – Bevaring
kulturmiljø
H570_1 Falkenhorst Brücke
Båndlegging etter lov om
naturvern
H720_1 Indre Vassfaret
landskapsvernområde /
Bringen naturreservat
H720_2 Svangtjernmyra naturreservat
H720_3 Bjørhusnatten naturreservat
H720_4 Flatdalsåsen naturreservat
Båndlegging etter lov om
kulturminner
H730_1 Stabbur på Garnås
Gjennomføringssone – Krav
om felles planlegging
H810_1 Buvatn (øst)
H810_2 Lyseren
H810_3 Fetjan
6 Innkomne merknader ved varsel om planoppstart og høring av planprogram
Det har i alt kommet inn 10 uttalelser og forslag til endringer av kommuneplanens arealdel.
Under følger et kort sammendrag av uttalelsene fra offentlige myndigheter og kommune-
administrasjonens vurdering. Private innspill til planen er behandlet i konsekvensutredningen.
Det vises derfor til konsekvensutredningen for redegjørelse og vurdering av disse.
Nr. Oppsummering av merknad Administrasjonens vurdering
1 Buskerud fylkeskommune
Fylkeskommunen påpeker at ny
arealdel bør være forankret i
Så lenge kommuneplanen samfunnsdel står fast, vil mål og strategier
følges opp i ny arealdel. Kommunen vil gå gjennom og analyserer
ledige hyttetomter og tomtearealer og legge dette til grunn ved
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 24
samfunnsdelens strategier og at
kommunen har en forutsigbar strategi
for hytteutvikling, boligutvikling og
næringsutvikling. Kommuneplanen
og kommunedelplan for Nesbyen må
ses i sammenheng for å få fram det
reelle behovet for nye
utbyggingsarealer i kommunen.
På grunn av de vurderinger som er
gjort både i samfunnsdelen og nylig
vedtatt arealdel, kan ikke
fylkeskommunen se at det er behov
for nye hyttefelt i Nes kommune.
En ber om at klare planbestemmelser
om tilpasning av hytter og hyttefelt
legges til grunn dersom
hyttestørrelsen skal økes.
godkjenning av evt. nye områder. Nye hytteområder vil bli
konsekvensutredet. En forutsetter at nye planbestemmelsene gir klare
og gode føringer for utforming av hytter og hytteområder, der det tas
hensyn til natur og landskap, også for evt. større hytter enn det er rom
for i dagens bestemmelser.
2 Fylkesmannen i Buskerud
(fellesuttalelse fra Fylkesmannen,
NVE og Statens Vegvesen):
Samfunnssikkerhet:
For nye områder som avsettes til
bolig, næring- og fritidsbebyggelse
må det foreligge risiko- og
sårbarhetsanalyser. Arealer som kan
være utsatt for flom eller skred, skal
avmerkes på kart som hensynssone
og tilknyttes bestemmelser som
forbyr eller setter vilkår for bygging
og tiltak. Det bør også vurderes om
nye opplysninger om flom- og
skredfare medfører økt risiko i eldre
byggeområder.
Universell utforming:
Fylkesmannen anbefaler at
funksjonshemmedes råd involveres
tidlig i planprosessen. Em ber om at
universell utforming nevnes som
aktuelt tema i planprogrammet og at
det i kommuneplanen utarbeides mål
og juridisk bindende
planbestemmelser om universell
utforming.
Barn og unges interesser:
Fylkesmannen ber om at dette
synliggjøres som eget tema i
planprogrammet.
Landbruksforhold:
Fylkesmannen legger til grunn at
kommunen fokuserer på fortetting og
mer effektiv bruk av allerede
bebygde arealer før man tar i bruk
dyrka mark til utbyggingsarealer.
Dersom dyrka mark eller viktige
kulturlandskap omdisponeres til
andre formål, må det
konsekvensutredes. Fylkesmannen
forventer da at kommunen utreder
alternativer.
Fylkesmannen vil kunne fremme
Kommunens ROS-analyse legges til grunn for planarbeidet. En tar til
etterretning fylkesmannens krav om hensynssoner for flom og skred.
Kommunen tar til etterretning fylkesmannen merknader om universell
utforming og barn og unges interesser.
Kommunen tar til etterretning fylkesmannens merknader til
landbruksforhold.
Kommunen legger inn støysonekartlegging som eget tema i
planprogrammet.
Kommunen tar til etterretning fylkesmannens merknader til klima,
transport og energi.
Utredningstema natur- og miljø presiseres i planprogrammet, jfr.
uttalelse fra fylkesmannen.
Kommunen tar til etterretning fylkesmannens merknader til
byggeforbudssoner mot vassdrag.
Som det går fram av planprogrammet er kommunen innstilt på å lage
en oversikt over ledige hyttetomter og utbyggings- og
fortettingspotensiale i gjeldende kommuneplan. Dette vil bli lagt til
grunn ved vurdering av evt. nye områder.
Kommunen ønsker å se på hvilke muligheter en har for å godta større
hytter gjennom endring av gjeldende bestemmelser til
kommuneplanen.
Kommunen har vedtatt å utarbeide en reguleringsplan for Trytetjern,
som er kommunens viktigste nærfriluftsområde. En plan for
nærfriluftsområder kan legges inn som et vurderingstema i
planprogrammet.
Kommunen tar merknadene fra NVE og Statens Vegvesen til
etterretning. Merknadene legges til grunn ved utarbeiding av planen
med planbeskrivelse og bestemmelser. En vil ikke foreslå endring i
planprogrammet, da en mener det er dekkende.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 25
innsigelse dersom nasjonale eller
regionale landbruksinteresser ikke
blir tilstrekkelig utredet eller ivaretatt
i planprosessen.
Støy:
Vurdering av støyforhold bør
fastsettes som et eget utredningstema
for de enkelte tiltakene, med
støysonekartlegging som et eget
hovedtema i planprogrammet.
Klima, transport og energi:
Fylkesmannen ber om at følgende
retningslinjer legges til grunn for
kommuneplanen:
St. melding nr. 34 (2006-
2007) Norsk klimapolitikk
Rikspolitiske retningslinjer
for samordnet areal- og
transportplanlegging
Fylkesdelplan for handel,
service og senterstruktur
Rikspolitiske bestemmelser
for kjøpesentra
Statlige planretningslinker
for klima- og
energiplanlegging
Natur og miljø:
Utredningstema i forhold til planens
konsekvenser for landskap, natur og
friluftsliv og andre miljøinteresser er
ikke listet opp i planprogrammet.
Fylkesmannen ber om at dette blir
nærmere konkretisert og at
kommunen minst sørger for å
gjennomføre konsekvensutredninger
innenfor de temaene som gjelder
natur- og miljøforhold i
planprogrammet. Evt. områder av
verdi for landskap og biologisk
mangfold må innarbeides i planen.
Vassdrag:
Fylkesmannen ber om at
miljøverdiene i vassdrag sikres
gjennom byggeforbudssoner. En ber
om at kommunen definerer
vassdragene med byggeforbudssone,
evt. differensierer byggeforbudssoner
ut fra størrelse og attraktivitet.
Vassdragene bør synliggjøres på
kommuneplankartet.
Fritidsbebyggelse:
Fylkesmannen er enig i at det lages
en oversikt over ledige hyttetomter,
hvor mange tomter gjeldende plan
legger opp til og hvor stort
fortettingspotensiale det er innenfor
eksisterende hytteområder. Når
oversikten er klar, kan en se på evt.
nye områder.
Fylkesmannen anbefaler ikke at det
legges opp til større hytter enn i dag,
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 26
og minner om at det ble reist
innsigelse til forslag om større hytter
ved forrige rullering.
Det vises til statlige og regionale
føringer for hytteutvikling.
Fylkesmannen oppfordrer kommunen
til å utarbeide en plan for forvaltning
av tettstedsnære friluftsområder.
NVE:
NVE mener at planprogrammet er lite
detaljert når det gjelder metoder for å
utrede konsekvenser. Det bør framgå
av planprogrammet hva som finnes
av eksisterende kunnskap, behovet
for nye undersøkelser og hvilke
metoder som skal benyttes.
Nye byggeområder skal som
hovedregel plasseres sikkert mot en
200-årsflom. Flomsonekart for
Hallingdalselva og nedre del av
Rukkedøla kan benyttes. For andre
vassdrag må flomfaren vurderes
spesielt.
For skredfare må aktsomhetskart,
kommunens egne analyser sammen
med lokalkunnskap brukes. Dersom
nye byggeområder kan være rasutsatt,
må en vurdere sikringstiltak eller
byggeforbud. Skredutsatte arealer
skal avmerkes på kart som
hensynssoner.
NVE anbefaler at vassdrag og
kantsoner, areal til vassdrags- og
energianlegg og anlegg for
energiforsyning og – overføring
legges inn i plankartet med aktuelt
formål. Kraftledninger i sentral og
regionalnettet skal vises som
hensynssoner.
Statens Vegvesen:
Vegvesenet påpeker at endringer i
kommuneplanen må belyses og
dokumenteres med nye opplysninger
og argumenter. Omkamper på
problemstillinger som er avklart i
gjeldende kommuneplan må unngås.
Lover, forskrifter, regionale planer og
retningslinjer må legge føringer for
planarbeidet.
Det kreves en oppdatert
trafikkvurdering som viser økt
trafikkbelastning som følge av
forventet arealbruk. Mangel på
dokumentasjon og mangelfulle
planbestemmelser, vil føre til
innsigelse.
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 27
7 Forslag som er vurdert og forkastet i planarbeidet Nr. Navn Innhold
2 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand.
DBC arkitektur as v/ Torstein Haug
Hagen
Utbyggingsområde gnr. 91/1 Mælum nord, Bromma. Utbygging til
næring, heisnedfart og fritidsformål, herunder hytter for salg og utleie,
infrastruktur og friområder. Totalt ca. 580 daa
4 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand.
DBC arkitektur as v/ Torstein Haug
Hagen
Hytteplan gnr. 99/10 Sverigseter, fritidsformål herunder utleiehytter,
ca. 35 enheter med høy standard.. Ca.695 daa (87 daa til hytteområde).
Området ligger ikke i tilknytning til andre utbyggingsområder.
5 Hallingnatten AS v/ Helge Rustand.
DBC arkitektur as v/ Torstein Haug
Hagen
Hytteplan gnr.101/46 Bruhaugen, ca. 125 daa. Tradisjonelle hytter med
høy standard. 4 fradelte hytte i teigen fra før. Jfr. innspill 77 til LNF-
tomter.
6 Ole Håkon Storeli, Nesbyen og Asle
Kristoffer Medgard, Oslo
Utbyggingsområde gnr. 37/17, ca. 100 daa. Brenthøl Nes østmark.
Teigen ligger i et rel. uberørt område uten hyttebebyggelse.
12 Nes kommune Gnr. 66/20 og 66/28 på Foss, vurdering av grense mellom LNF-område
og utbyggingsområde
13 Helge Holm, Nesbyen Endring av formål for kafé m.m. på Nystølen (justering).
Merknad: Formålet i gjeldende kommuneplan er i tråd med vedtatt
reguleringsplan og kan derfor ikke endres i kommuneplanen.
31 Tollef A. Svenkerud, Nesbyen Gnr. 58/2 Bostjernlie, justering av utbyggingsområde, kommentar til
utvidelse av byggeområde på Bostjernlie. Jfr. innspill 24, 25 og 26.
Forslaget er delvis forkastet.
34 Åsmund Grønning, Nesbyen Areal til oppføring av turisthytte ved Brynhildstjern, ca. 50 daa.
46 Lars Olav Renslo /Nes
kommunestyre
Interpellasjon 12.03.12. Etablering av spesielle løyper for «Snøscooter-
turisme».
128 Sigve Svenkerud Område for fritidsbebyggelse gbnr. 80/44. 300 daa.
129 Sigve Svenkerud Spredt fritidsbebyggelse på fjellset, gbnr 45/1. 4 daa
132 Terje Engebakken Boligbebyggelse på Svenkerud, gbnr. 46/50. 2,7 daa
135 Lars Edvard Valdresbråten 2 tomter innenfor gbnr. 50/4 – Skålsrudstølen
145 Knut Johnny Huse og Nils
Aleksander Dypedokk
Område for fritidsbebyggelse gbnr 54/21 og 54/28 – Volelie. 210 daa
147 Sigvald Thoen Område for fritidsbebyggelse gbnr 40/12 – Syningset. 125 daa
148 Kåre Ivar Skailand Område for fritidsbebyggelse gbnr. 38/12 – Liemarka. 50 daa
150 Anker Majormoen Område for fritidsbebyggelse gbnr. 71/15 – Lyseren. 90 daa
153 Anders Braaten Område for dritidsbebyggelse gbnr 77/78 – Buvatn Øst. 375 daa
8 Vedlegg
Vedlegg 1 Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse, vedlagt som egen lenke eller
i papirutgave
Vedlegg 2 Høringsuttalelser
Vedlegg 3 Bestemmelser
Vedlegg 4 Næringsanalyse
Vedlegg 5 Boliganalyse
Vedlegg 6 Trafikk- og støyanalyse, utarbeidet av Asplan Viak 2013, vedlagt som egen lenke
eller i papirutgave
Planbeskrivelse med konsekvensutredning-kommuneplan for Nes 2015 - 2025
13.06.2018 Side 28