NR. 2/2013 l ÅRGANG 66 l SOROPTIMIST INTERNATIONAL l NORGESUNIONEN
Ny nettside – n
ye mulighete
r!
2 SOROPTIMA 2/13
UNIONSPRESIDENTEN
Kjære soroptimister
Endelig er den lansert, Norgesunionens nye hjemmeside.Den setter også sitt preg på denne utgaven av Soroptima,både som forside og i en oppfølgingsartikkel inne i bladet.Våre nettansvarlige har nedlagt en stor jobb der det mesteer gjennomtenkt med en stor detaljgrad. Jeg håper derevil ta dere tid og anledning til å bli kjent med hjemmesidenda den inneholder mye god og nyttig informasjon om vårorganisasjon. For at hjemmesiden skal oppleves som opp-datert og interessant, er det viktig at vi alle bidrar medstoff. Arbeidet er ennå ikke helt ferdigstilt da klubbsideneogså skal oppgraderes. Nettansvarlige i våre klubber vil fåopplæring i bruken av denne.
Forberedelsene til årets representantskaps- og landsmøte(R&L) i Harstad i juni er i godt gjenge. Dere melder derepå via vår allerede omtalte hjemmeside, og alle sakspapi-rene vil legges ut etter hvert som de blir klare. I likhet medfjoråret vil vi ha fokus på rekruttering av yngre medlem-mer, og vi vil premiere to av våre klubber som har iverk-satt innovative grep i forhold til rekruttering. Utvelgelsenskjer i løpet av mars, og dere finner mer informasjon omdette under «ung observatør». Deltakere fra vårt men-torprogram vil også være representert i Harstad. Yngre-treffet var en suksess i Drammen i fjor, og også i år vilsoroptimister under 45 år ha sitt eget delarrangement fre-dag kveld. Vi håper at mange vil benytte seg av mulighe-ten til å bli kjent med soroptimister på tvers av geografiskedistrikter.Husk at mars-utgaven av Soroptima utgår, og alledokumentene vedrørende representantskapsmøtet i Har-stad hentes fra hjemmesiden.
Unionsstyret er glad for at mange klubber har engasjertseg også på unionsnivå, enten i forbindelse med saker somde ønsker fremmet på representantskapsmøtet, eller vedå nominere kandidater til verv på unionsnivå. Vår moder-organisasjon i Europa, SIE er i gang med sin nominasjons-prosess til verv på europanivå, men foreløpig er det kunvervet som føderasjonspresident for 2015-2017 som er ut-lyst. De øvrige vervene lyses ut 1. mars, og da har vi somunion en måned på oss med å melde inn kandidater tilverv i SIE. Jeg ber alle klubbene reflektere over potensi-elle kandidater som kunne tenke seg å jobbe på europan-ivå.
Dere kan også denne gang hente inspirasjon fra vår dan-ske søsterorganisasjon. I likhet med Norgesunionen fort-setter de med salget av lilla sløyfer. Vi håper på mangegode 8.mars-arrangementer i år der både kvinners stem-merettsjubileum, vold mot kvinner og menneskehandelfår sin velfortjente plass. Hvis dere trenger materiell til salgav lilla sløyfer, eller har behov for vår nye informasjons-brosjyre, kan dere enkelt bestille dette ved å ta kontaktmed unionsstyret.
Flere klubber jubilerer i år, og vi takker for hyggelige invi-tasjoner om å delta i feiringen. Vårt mål er å være repre-sentert på jubileene enten med styremedlemmer ellertillitskvinner slik at kontakten mellom unions- og klubb-nivå styrkes.
Tapre, pakistanske Malala Yousafzai har nå snakket for før-ste gang etter at hun kom ut av sykehuset. Det forbausetmeg å høre kraften i stemmen til den vevre kroppen – hunerklærte videre kamp om jenters rett til utdanning. Norskepolitikere har nå foreslått Malalasom kandidat til Nobelsfredspris i 2013. Det blir spennende å følge henne påveien videre.
Vi ønsker velkommen til våre nye medlemmer i SI OsloNordstrand, Molde, Fredrikstad og Kongsberg.
Beste hilsen fra hele unionsstyret ved Sigrid Ag, unionspresident
SOROPTIMA 2/13 3
INNHOLD
Februar. Sola rullar over horisonten (ikkje allestader enda). Dagane blir ljosare og lengre.Det kjennes godt. Snøen har lagt seg, ogmarka freistar med fine løyper både for ski-entusiastar og gåande.
Eg nemde i januarbladet ymse jubileum i2013. I Soroptima skal det i stor grad handleom stemmerettsmarkeringa for kvinner. Vistartar i dette nummeret med å fokusere pådei fire store kvinnene som var banebrytarar.Vil tru at fleire klubbar vil markere jubileet,og vi i redaksjonen vil setja pris på tilbake-melding til Soroptima.
Og så til det store nye –ny nettside. Det harvore mye arbeid for dei ansvarlege damene,og resultatet er imponerande. Oppmodingtil alle som har tilgang til nett, om å brukesida flittig. Her kjem nyaste nytt. Vi i Sorop-tima skal mest rapportera frå klubbane omprosjekt, aktivitetar og temaer.
På utvida unionsmøte i Stavanger var eittema rekrutering av medlemmar til klub-bane. Konklusjon – organisasjonen vår trengnye og yngre medlemmar. Her er det verd åmerka seg innlegget Ung observatør. Og obs– klubbane kan søkja om økonomisk stønadtil rekruteringsarbeid. Merk også innleggetom Yngretreffet i Harstad.
Vil også minne om Kunstlotteriet som gjerverdifull stønad til utdanning for kvinner. Trekning på Landsmøtet i Harstad.
Når det gjeld marsnummeret for bladet, såblir det inga papirutgave. Alle saksdoku-mentane til Landsmøtet i Harstad blir lagt utpå nettsida, så følg med!
Fortsatt godt vinterføre!
Karen Edvardsen
Norsk Soroptima kommer ut med 8 nummer årlig og er medlemsblad for Norges 2000 soroptimister. Som del av Soroptimist International, en NGO (non governmental orga-nisation) for kvinner, er vi tilknyttet FN med representanter i FNs organer i New York,Geneve, Wien, Paris, Roma, Nairobi og Kairo. Soroptimistene har konsultativ status iFN og Europarådet. Organisasjonen er en upolitisk sammenslutning av klubber og arbeider for internasjonal forståelse, vennskap, fremme av menneskerettighetene, bedring av kvinners stilling i alle samfunn, respekt og forståelse for andres arbeid.
Redaktøren har ordet...
04-05 Ny nettside 06-07 Velkommen til Harstad08 Ung observatør - R&L Harstad08 Yngretreff i Harstad09 Markering 10. desember10-11 Dansk innsats mot trafficking12 Julemerker gir utdanning
13 Kunstlotteri14-15 Historie om ørnefangst16 Rødknappaksjon17 Minneord18-19 Begynnelsen –stemmerett for
kvinner
20 Tv- aksjon 201320 Kirkenes 40 år 21 Bergen 75 år22 Molde – nye medlemmer 22 Bokhjørnet23 Minneord24 Dikt + info
NorgesunionenUnionspresident: Sigrid [email protected]
1. visepresident: Gerd Halmø[email protected]
2. visepresident: Kirsti Guttormsen
3. visepresident: Kirsti Holmboe
Unionskasserer: Galina [email protected]
Unionssekretær: Annelise [email protected]
Unionssuppleant: Anne Marie [email protected]
Landssekretær: Aud Brø[email protected]
Guvernører:Siren Hammer Ø[email protected]
Kristin [email protected]
Programansvarlig:Unn Baadstrand Skare
Assisterende programansvarligRandi Carlstedt
RedaksjonenRedaktør:Karen Edvardsen
Red.sekretær:Monica Røberg Andreassen
Økonomiansvarlig:Lisbeth Karlsen
Redaksjonsmedlem:Anne Birgitte Holm Gundersen
Redaksjonsmedlem:Torild Jakobsen
Redaksjonsmedlem:Marit Bøckmann Lie
Design og layout: MOOD Grafisk Design AS
Trykk: Møklegaards Trykkeri AS
Frist for innsending av materiell:5. i hver måned - måneden før!HUSK! Send høyoppløslige bilder.
Forsidebilde: Vår nye nettside
4 SOROPTIMA 2/13
I denne omgangen er det hovedsiden og medlemsområdetsom lanseres, klubbsidene vil bli klare i løpet av våren ogsommeren. Følgende tre satsingsområder i Norgesunionens strategi-plan ligget til grunn for valg av design, menypunkter ogspråkdrakt:SYNLIGHET – KOMMUNIKASJON - REKRUTTERING
Hjemmesiden består av tre deler:- Norgesunionens hovedside som først og fremst skal kom-
munisere utad- medlemsområdet som er passord beskyttet og hvor klub-
bene forhåpentligvis finner det som er nødvendig for ådrive soroptimistarbeidet
- klubbene sine sider som både skal kommunisere utad lo-kalt, og fra klubbstyret til medlemmene
Vi er særlig stolt over at det siste nummeret av Soroptima tilenhver tid vil ligge i bladbar versjon på forsiden. Eldre ut-gaver vil som i dag også være tilgjengelige på sidene.
Bidrag fra dere
En levende hjemmeside skal være oppdatert og aktuell, denskal formidle det vi står for og er opptatt av. Derfor er re-daksjonen helt avhengig av bidrag fra våre tillitskvinner,klubber og enkeltmedlemmer.
Send gjerne inn stoff til [email protected] forbeholder oss retten til å bearbeide og forkorte stoff da
det er en viss forskjell på å skrive artikler til Soroptima og tilen hjemmeside. Det er også viktig at dere sender oss bilderda de gjør seg ekstra godt på nettet.
Opplæring av klubbenes nettansvarlige
I hver klubb er det en som er ansvarlig for å publisere/leggeut stoff på klubben sin hjemmeside. Vi er i gang med å se påmuligheten for å få til distriktsvis opplæring i det nye publi-seringsverktøyet Umbraco, men først må unionsstyret se omvi har økonomi til det. Uansett så vil det i forbindelse medR&L møtet i Harstad 31. mai – 2. juni i år bli arrangert enworkshop for nettansvarlige.
Ris og ros
Vi håper at den nye hjemmesiden vil svare til forventingenesom er skapt, både i klubbene og hos tillitskvinnene.Tilbakemeldinger i form av både «ris og ros» fra dere vil blimottatt med takk, på den måten får vi en så bra hjemme-side som mulig.
Disse ordene ble skrevet i begynnelsen av januar og når dunå leser februarutgaven av Soroptima har alle klubbstyrenefått tilsendt utfyllende informasjon om vår nye hjemmeside.Er det noe du lurer på kan du spørre din president eller sek-retær eller du kan sende en e-post til oss. n
Norgesunionens nye hjemmesideEndelig - etter et litt langt «svangerskap» - har vi gleden av å presentere vår nye hjemmeside www.soroptimistnorway.no
NYHETER
SOROPTIMA 2/13 5
Nye, blanke dager ligger foran og vi får mange muligheter tilå hjelpe kvinner som ikke har det like godt som oss.Gjennom vår organisasjon kan vi, på en enkel måte, gi enhåndstrekning til kvinner som virkelig trenger vår hjelp ogoppmerksomhet.
Som informasjonsmedarbeider er det blant annet min jobbå informere. Både internt til klubbene, men også eksternt ide fora vi gjerne vil bli sett. Vi har, som organisasjon, mye åvise til og vi må alle, både unionen og klubbene, bli flinkeretil å fortelle hva vi står for, hvem vi er og hvor vi vil. Mangesom blir med i klubbarbeidet har ikke nok kunnskap om hvaorganisasjonen står for, og i mange tilfeller er dette kunn-skap vi selv må gjøre noe for å få tak i. Det er snakk om inter-esse utover det som foregår i klubben. Har du interesse i åvite mer, finnes det mye informasjon du kan høste av.Gjennom kunnskap blir vi alle bedre, det være seg i yrkes-eller privatlivet og selvsagt også i klubblivet vårt.
Soroptima er én kunnskapsbase. Guvernørinfo og nettsi-dene våre er to andre gode kilder til kunnskap. Her finnerdu også linker til eksterne baser både i SIE og SoroptimistInternational. I tillegg finner du en liten oppslagsbok dermange av forkortelsene og uttrykkene, stammespråket vårt,står. Kikk på www.soroptimistnorway.no Til venstre ser duORDBOK. Her finner du forklaring på uttrykkene. Sett i gangklubbspørsmål (quiz på godt norsk!) om hvem er hvem i or-ganisasjonen, hva er vi opptatt av, hvilke prosjekter har klub-ben, hva er langtidsprosjektet vårt i SI, hva hetervannambassadøren osv. Gjennom hyggelig gruppejobbing,latter og moro får vi mer kunnskap på en trivelig måte!
På nettet ligger også mange nyttige brosjyrer (som du ogsåkan bestille og få tilsendt fra unionssekretæren), plakater ogannet informasjonsmateriell. Dersom det er noe spesifikk dutrenger og ikke finner, ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpetil så godt jeg kan.
I forbindelse med de to store FN-dager, 24. november og 10.desember, ble det sendt ut et brev fra unionen som klub-bene kunne signere og sende sine respektive lokalaviser.
Mange har fått innlegg inn i avisene og dette er med på ågjøre oss mer kjent. Slike maler til innlegg vil unionen sendeut etter hvert som merkedagene kommer.
Husk også at når klubben ønsker å selge produkter til inn-tekt for prosjekter, må unionen godkjenne produktet førstdersom emblemet skal brukes. Fra SIE har vi fått beskjed omå bruke emblemet i sort/hvitt eller bare i blått slik som duser det står på forsiden av Soroptima. Dette emblemet, ogfargeblandingen som skal brukes, finner du på våre nyenettsider. Vi skal ikke lenger bruke det gule emblemet. Så pånye produkter, må nytt emblem brukes.
Ta kontakt med meg, spesielt du som er klubbens informa-sjonsansvarlige (PR), og så skal jeg hjelpe til så langt jeg kan.Og vet ikke jeg svaret, skal jeg innhente den informasjonenvi trenger for å løse oppgaven.
Og til slutt: husk å ha gleden med i soroptimistarbeidet! n
Nye, blanke dager ligger foran og vi får mange muligheter til å hjelpe kvinner som ikke har det like godt som oss. Gjennom vår organi-sasjon kan vi, på en enkel måte, gi en håndstrekning til kvinner som virkelig trenger vår hjelp og opp-merksomhet. AV MARGARET STØLE KARLSEN, UNIONENS INFORMASJONSMEDARBEIDER, [email protected]
INFO FRA INFORMASJONSANSVARLIG
6 SOROPTIMA 2/13
Forventningene hos oss er store, og vi gleder oss til å ta imot so-
roptimister fra det ganske land. Vi håper å se mange her i "De lyse
netters land"! Det blir plass til alle som vil ta turen til vår flotte
landsdel. Alle møter og bankett avholdes på Rica Hotel Harstad,
midt i sentrum med vakker utsikt mot hav og fjell.
Reisemuligheter :* Fly til Evenes flyplass ( 45 km unna, flybuss til byen )
* Hurtigruten legger til kai i sentrum
* Tog til Fauske, korresponderer med buss til Harstad
Turen til Harstad kan bli årets opplevelse!
PåmeldingAll påmelding skal skje elektronisk. På www.sorptimistnorway.no
klikker du på logoen for møtet, og du kommer til påmeldings-
informasjonen og elektronisk skjema. Synes du det er vanskelig , så
ta kontakt med oss og vi vil hjelpe deg. For å få rimeligst mulig
reisekostnader minner vi om at du bestiller eventuelle flybilletter så
tidlig som mulig.
Påmeldingsfrist er 15. marsDette er tidlig , men prøv å holde fristen. Det letter jobben for oss.
Dagsorden og saksdokumenter til representantskapsmøtet , samt
program for landsmøtet blir lagt ut på hjemmesidene istedenfor
at det kommer et marsnummer av Soroptima. Noen saksdoku-
menter vil også bli sendt pr e-post til klubbene.
Hvem skal delta?I henhold til våre lover og vedtekter skal hver klubb delta med to
representanter med tale- og stemmerett. Vi minner om at de to
skal være valgt på klubbens årsmøte i 2012.
Hvem kan delta?Møtet er åpent for alle soroptimister. For alle observatører er dette
en unik mulighet til å følge programmet og få nærmere innblikk i
arbeidet vårt.
Praktiske opplysningerRepresentantskaps- og landsmøtet avvikles på Rica Hotel Harstad.
Her vil også de fleste som velger hotellovernatting, innkvarteres
på enkelt- eller dobbeltrom etter eget ønske. Noen innkvarteres på
Thon Hotel Harstad et steinkast unna.
Viktige tidspunktFredag kl 1945 busses vi til Røkenes Gård, ca. 6 km fra sentrum , til
en uformell sammenkomst på et gammelt handelssted og gjeste-
hus fra 1500-tallet.
Lørdag starter representantskapsmøtet kl 0930.
Banketten er kl 1900.
Søndag starter landsmøtet kl 0930 og avsluttes med lunsj kl 1200.
Harstad arrangerer Representa 31. mai – 2. juni 2013. Her kommer viktig informasjon om årets viktigste møte!
INFORMASJON
Foto: Per Arne Strøm
SOROPTIMA 2/13 7
PriserDeltakeravgift (betales av alle ) kr 450,-
Overnatting pr person pr døgn
Rica Hotel og Thon Hotel
Enkeltrom, pr pers., pr natt kr 850,-
Dobbeltrom, pr. pers. pr natt kr 525,-
Program fredag 31.maiKveldsarrangement og yngretreff på Røkenes Gård kr 450,-
Program lørdag 1. juniRepresentantskapsmøte Rica Hotel
Dagpakke med lunsj, frukt og kaffe kr 350,-
Bankett lørdag 1. juniRica Hotel kr 850,-
Program søndag 2. juniLandsmøte Rica Hotel
Dagpakke med lunsj, frukt og kaffe kr 350,-
Vi gleder oss til å se dere i Harstad og til å arrangere Represen-
tantskaps- og Landsmøte. Velkommen skal dere være.
Litt info om HarstadHarstad ligger vakkert og lunt til ved Vågsfjorden på Norges stør-
ste øy, Hinnøya. Regionen er den tettest befolkede i Nord-
Norge.Byen er omgitt av vakker natur, har et yrende kulturliv og er
arrangør av de årlige Festspillene i Nord-Norge. Hjembyen til For-
svarets Distriktsmusikkorps i N-N.
Det bor vel 23000 mennesker i kommunen fordelt på bykjernen
og en del jordbruksbygder. I byen finner vi bl.a. sykehus, to videre-
gående skoler, godt bibliotek, flott kulturhus og høgskole. Harstad
har vært et nordnorsk oljesenter siden leting startet i 1980 og har
i dag vel 600 oljearbeidsplasser som bare øker. Teknologimiljøet
trekker stadig flere hit. Næringslivet forøvrig er variert.
I utkanten av byen finner vi Trondenes kirke, verdens nordligste
steinkirke fra ca 1250, med mange kunstskatter. Like ved er So-
roptimisthagen og Trondenes Historiske Senter.
ntskaps- og landsmøte
INFORMASJON
Soroptimisthagen med Trondenes kirke i bakgrunnen.
8 SOROPTIMA 2/13
Rekruttering er et særlig prioritert område for unionen og klub-
bene. Særlig er nytenkning om rekruttering viktig. Vi hadde fine
diskusjoner om dette på workshop rekruttering på landsmøtet i
Drammen, og vi håper at klubbene tok med seg gode ideer derfra
til eget rekrutteringsarbeid.
Unionen har derfor valgt følgende utvelgelseskriterium for ”ung
observatør” i 2013: ”Rekruttering i klubbene: Innovative grep og
omstilling ”. Klubbene som ønsker at deres yngre observatør eller
observatører til R&L 2013 skal velges som ”ung observatør” bes
sende en begrunnelse til 2. visepresident Kirsti Guttormsen (2vi-
[email protected]) innen 1. mars 2013. I be-
grunnelse bør klubben si noe om innholdet i rekrutteringsplanen
for klubben (handlingsplanen) og hvilke grep man har gjort på re-
krutteringsfronten i 2012, hvilken effekt dette har hatt eller for-
ventes å få. Opplys gjerne hvor mange nye medlemmer klubben
fikk i 2012. Det presiseres imidlertid at det er evnen til å tenke nytt
som er det viktigste ved utvelgelsen, ikke en enkel utregning av
hvilken klubb som har fått flest medlemmer i løpet av fjoråret.
Oppgi samtidig navnet/navnene på de observatør(er) fra klubben
som er under 45 år.
Klubbene oppfordres til å orientere og motivere yngre medlem-
mer til å delta som observatører. Det er en flott mulighet til å treffe
soroptimister fra hele landet og lære mer om organisasjonen.
Observatørene melder seg på og betaler på vanlig måte på elek-
tronisk påmeldingsskjema til R&L møtet i Harstad som ligger på
unionens nye hjemmeside. Frist for påmelding er 15. mars. Uni-
onsstyret vil deretter , i løpet av mars måned, foreta utvelgelsen.
Alle klubber som nominerer kandidater vil bli underrettet om ut-
fallet. Refusjon for utgifter gjøres av unionskasserer. De som vel-
ges ut som ”ung observatør” vil bli presentert på
representantskapsmøtet i Harstad.
Spørsmål vedrørende ”Ung observatør” rettes til 2. visepresident
Kirsti Guttormsen. n
”Ung observatør” - R&L 2013Unionsstyret ønsker flere yngre soroptimister som deltakere på årets R&L. Derfor vil unionsstyret dekkekostnader til reise og opphold i forbindelse med årets R&L til to observatører under 45 år slik vi ogsågjorde i fjor i Drammen. Da deltok Irmela van der Bijl (Oslo II) og Mette Edvartsen (Mo i Rana) som ”ungobservatør”.
INFORMASJON
Alle soroptimister under 45 år og yngre gjester (reflektanter) frahele landet inviteres til yngretreff fredag 31.mai 2013 i tilknyt-ning til R&L-møtet i Harstad. Arrangementet vil være et tilbud til de yngre deltagerne påR&L-møtet hvor målet er å knytte kontakter med unge soropti-mister over klubb- og distriktsgrensene. Tiltaket vil også være etbidrag til å rekruttere yngre medlemmer til klubbene. Yngretreffet skal være på Røkenes Gård, samme sted som “GetTogether”. Yngretreffet blir i “Afrika-rommet” på Røkenes Gård hvor vi harsosialt treff, og hvor professor dr.art. Rikke Gürgens Gjærum vilholde et inspirasjonsforedrag “Utdanning og ledelse – hvordansette seg mål og være på målsatt kurs?” Gürgens Gjærum er fraOslo, hun er 40 år gammel og ble professor 38 år gammel innenfagfeltet anvendt teater. Hun har erfaring som forskningsleder,prosjektleder og sceneinstruktør i tillegg til undervisning ogforskning i teater knyttet til utvikling av næringsliv, helsesek-tor, skole og lokalmiljø.Etter denne seansen tilbringer vi resten av kvelden sammenmed soroptimistene på “Get Together”. Deltagere på yngre-treffet får tilsvarende bevertning som deltagere på “Get Toget-her”.
Vi tror dette blir en fin mulighet til å bli kjent med soroptimis-ter fra andre klubber, både yngre og eldre, samt få faglig påfyll. Soroptimister melder seg på yngretreffet på det elektroniskepåmeldingsskjemaet til R&L møtet på unionens hjemmeside. Det presiseres at også andre enn soroptimister kan melde segpå yngretreffet. Tenk gjennom om det er yngre yrkesaktivekvinner som dere ønsker å invitere!
Gjester melder seg på ved epost til 2.visepresident ([email protected]) og ved betaling til unionskassereri Norgesunionen på konto: 2801.13.38757. Merk innbetalingenYngretreff. Gjester bes ikke benytte det elektroniske påmel-dingsskjema.
Vi oppfordrer klubbene til å orientere yngre medlemmer oggjester om yngretreffet og vurdere å gi økonomisk støtte til del-tagelse på yngretreffet.
Påmeldingsfrist for alle er 15. mars 2013. Spørsmål angående yngretreffet rettes til 2.visepresident KirstiGuttormsen
Yngretreff fredag 31. mai 2013 IFM R&L - møtet i Harstad
SOROPTIMA 2/13 9
I 2012 var det gruppa for Menneskerett og kvinners stillingsom hadde ansvaret for 10.desember-apellen.I 2012 som i 2011 skulle innsamlede midler gå til prosjektet:Birthing in the Pasific
I Papua New Guinea er mødre- og barnedødligheten høy.Prosjektet har utdanning som hovedmål. • Videreutdanning av jordmødre• Utdanne lokale helsearbeidere i forbyggende helsearbeid
for mor og barn• Opplysningsarbeid blant gravide• Kurs for leger i nødhjelp i fødselshjelpen• Treningsdukker mor/barn
Det er samlet inn 275 000 US dollar til nå.
På klubbens novembermøte ble det luftet en ide om bakingog kakesalg for å skaffe inntekt til prosjektet. Ideen ble møttmed stor positivitet.
Felles bakedag ble foreslått, men dessverre ble det for fåsom hadde tid til fellesbaking og bakedagen ble avlyst. Detkom for nært inn til jul. Veldig mange bakte imidlertidhjemme og leverte til salg av hjemmebakst.
Salgsbod ble ordnet i byens kjøpesenter under nattåpent.
Utrolig mye hjemmebakst ble levert i fine innpakninger,noen i bokser, cellofan, med juleband. En stor festkake også.Det var alskens småkaker med krumkaker, skriverfruens kaf-fekake, vannklingler, rosettbakels og rengakake o.a.
Tre fra arrangementgruppa startet salget kl 17. Informa-sjonsplakater ble hengt opp og informasjonsbrosjyrer deltut. Salget tok virkelig av etter at Grethe D kom med offensivsalgstaktikk. Alt ble utsolgt på tre timer. I alt kom det inn 4 605 kr.
Tusen takk til alle som leverte kaker! n
Markering av 10. desember10. desemberapellen 2012 i Mo i Rana Soroptimistklubb
INFORMASJON
10 SOROPTIMA 2/13
De danske soroptimister har – til nå – samlet inn d.kr. 1 970
000 til sitt landsprosjekt – «Trafficking – Stop kvindehandel»!
Formålet med prosjektet er å hjelpe utenlandske kvinner,
som ufrivillig er blitt ofre for kvinne handel og prostitusjon
i Danmark og som ikke på annen måte har mulighet for å få
støtte. Hjelpen, som er profesjonell, ytes gjennom institu-
sjonen «Reden International» i København. 25 000 kr. har i år
også gått til Si prosjekt - for å hjelpe dem som sendes hjem
- i Romania. 60 000 kr. er satt av til et prosjekt i Litauen, in-
formerte Annelise Thomsen, fra Næstved klubben, meg om
ved et besøk i København nylig.
Klubbene i Region 8 i Danmark, som Annelise leder, sendte
en liten delegasjon til Klejpeda klubben i Litauen, i mai 2011,
for å undersøke om de var interessert i at den danske regio-
nen støttet dem i tilrettelegging av en opplysningskam-
panje overfor barn og ungdom, slik at de kan bli klar over
hvordan bakmenn operer for å lure mange til utlandet. Da
klubbpresidenten hørte om opplegget, kontaktet hun straks
unionspresidenten i Litauen og spurte om dette ikke kunne
være en idé for hele unionen i Litauen. Hun svarte begeistret
«Ja! I tillegg til å være en flott soroptimistgave, er dette også
en viktig og nødvendig samfunns oppgave, som kan samle
klubbene i Litauen om ett felles prosjekt», svarte hun. Dette
skulle taes opp ved deres landsmøte i mai. Vel hjemme fikk
soroptimistene fra Syd Sjælland støtte regionalt for dette,
økonomisk også sentralt – i unionen.
Man besluttet å sende Annegrethe Lund fra Køgeklubben
og forfatter og journalist Jens Høvsgaard til det litauiske
landsmøtet i 2011, for å utdype det danske tilbudet. Etter
deres innlegg vedtok man enstemmig at alle 10 klubber i Li-
tauen ville delta. De litauiske soroptimister ville sette i gang
en kampanje for å opplyse unge i skoler, på barnehjem, ung-
domshjem og ved universiteter om de farer, som lurer over
alt. De ville gjøre oppmerksom på hvordan bakmenn ser
muligheter for lett tjente penger ved å lokke med falske løf-
ter, som ofte får fatale konsekvenser, for dem som tror på
dem.
«Vi grublet en god stund over hvordan dette skulle plan-
legges», forteller Annelise.» Hvem skulle utarbeide under-
visningsopplegget? Hvem hadde språkkunnskapen? Hvem
kunne skrive, slik at både klubbmedlemmer og barn og
unge forstod budskapet? OG hva ville dette koste?» . Løs-
ningen ble at Klejpedaklubben og deres medlem, psykolog
Virginia Stone, som har alle ønskede kvalifikasjoner, tok seg
av det praktiske. Etter å ha fått et overslag over kostnader til
plakater og brosjyre fra Litauen, fikk man økonomisk rygg-
dekning på inntil kr. 60 000 fra den danske unionen.
I mars og i okt. 2012 viste man en teaterforestilling om Jean
d Árc, i 2 av byene - etterfulgt av foredrag om vold mot
kvinner og trafficking prosjektet. I sept.2012 dro Annelise
Thomsen og Annegrethe Lund til Vilnius og vurderte 12
flotte, innsendte plakatforslag til konkurransen : «Soropti-
mister mot human trafficking». «Det var ingen enkel jobb
med å kåre en vinner», forteller Annelise. Vinnerplakaten blir
nå trykket og skal – fra 10. desember 2012, henge på buss-
holdeplasser i byene med soroptimistklubber, som deltar i
informasjons prosjektet. Alle klubbene i Litauen har rap-
portert om sin innsats i 2011-12. Dette dreier seg om
bl.a.om: møtevirksomhet, foredrag og utdanning av infor-
matører til undervisnings prosjektetet , samt hvilke skoler,
barnehjem med mer som er besøkt til nå. Imponerende!
Fortsatt står 20 000 kr. på konto og man har maaaaange pla-
ner og ØNSKER for videre innsats i samarbeid med de li-
tauiske klubbene:
Danske soroptimisters innsats Danske soroptimister gjør en kjempeinnsats mot trafficking innenlands - og i flere land, som har mangeofre for menneskehandel. Annelise Thomsen fortalte meg om danskenes prosjekt i Litauen . Det er såspennende at norske soroptimister bør informeres om dette prosjektet. Jeg oppfordrer våre klubber tilå gjøre en innsats med salg av lilla sløyfer. Kanskje har vi noe å lære av danskene? AV EVA wIKSÉN NÆSER - SI OF ARENDAL - GRIMSTAD
INTERNASJONALT
SOROPTIMA 2/13 11
• Fortsette informasjonsarbeidet med foredrag ved grunn-
skoler, gymnas, universiteter, barnehjem, ungdomshjem
osv. med det godkjente opplegget, som er utviklet. 10. de-
sember.
• Samarbeide med andre organisasjoner om felles opplegg,
for å nå flere.
• Lage video om faren for trafficking til bruk i undervis-
ningen.
• Oversette opplegget til latvisk, slik at også klubber i Latvia
kan benytte informasjonsopplegget
• Lage plakater, løpesedler, brosjyrer, penner osv. som dreier
seg om AIDS
• Nye plakater: «Mennesker er ikke handelsvare» til ulike
transportmidler og holdeplasser i landet.
• Fortsette å vise teaterforestillingen om «Jean d Árc» og
holde foredrag om vold mot kvinner og farer for traffic-
king av jenter og kvinner.
Videre ønsker man – på sikt - å
• Utdanne tidligere ofre for menneske handel i yrker som:
frisør, kosmetolog, skredder, helsearbeidere og lignende i
hjemlandet.
• Fortsette å hjelpe dem til å få lege og psykolog hjelp mot
traumer i Neuro Helsesenter i Kaunus.
• Jobbe for at de skal kunne få lege og psykolog hjelp også
i Vilnius.
«Vi har ikke penger til så mye av dette i dag, men det er vik-
tig å sette seg mål og gjøre noe meningsfullt sammen med
og for søstre i Litauen», sier alltid like engasjerte Annelise
Thomsen. Hun forteller ellers at Den danske unionen feirer
sine 75 år lørdag 9. mars i Nyborg. De jobber også for å få til
en ny «høring om trafficking» på Christiansborg, men det er
ikke flertall blant danske «stortingspolitikere» for å krimina-
lisere kjøp av seksuelle tjenester, noe hun beklager. n
mot trafficking
INTERNASJONALT
12 SOROPTIMA 2/13
wenche Klunde-rud var en av idè-skaperne tilNorske Soropti-misters utdan-ningsfond forkvinner i sør (tidli-gere het detuland) som blestartet i 1985. Fon-dets mål er å gi ut-danning ogopplæring tilkvinner uten øko-
nomiske ressurser til å greie det selv. I praksis er det fattigekvinner i afrikanske land som har fått støtte. Mange av disselandene har soroptimistklubber, og kvinner som søkerstøtte, gjør det gjennom dem. Det gjør veien kort og direktemellom fondet og mottaker, ingen kostnader underveis.Alle søknadene sendes til det norske fondsstyret, og de lo-kale soroptimistklubbene i Afrika sørger for at pengene hav-ner der de skal.
Fondet har vokst seg stort siden starten, og alle de 67 klub-bene i Norge bidrar jevnlig med penger. Larvik soroptimist-klubb har laget og solgt julemerker i lang tid. Dette har gitten inntekt på mange tusen kroner hvert år. Fondet setter aven årlig sum til stipend, og fordeler pengene så langt de rek-ker. I år har 44 afrikanske damer fått støtte til utdanning.Gjennom årene har mange hundre kvinner og derigjennomderes familier fått hjelp. Utdanningene det dreier seg omkan være sømkurs, sykepleiekurs, opplæring i praktisk ar-beid av mange slag, matlaging, regnskap. Kursene varer somregel bare ett år. Men slik utdanning er nok til å skaffe arbeidog dermed inntekter til familien.
Utdanning er nøkkelen til et bedre liv, styrker kvinnens stil-ling og gir henne økonomisk handlefrihet. Soroptimist Inter-national har som hovedmål å hjelpe kvinner verden over tilå bli selvstendige, tjene egne penger, ta del i samfunnsliv ogbeslutningsprosesser i sine lokalmiljøer. Derigjennom vil deoppnå rettigheter og likestilling.
Det norske utdanningsfondet fikk i august i fjor en prisgjennom Soroptimist International of Europe for sitt lang-siktige arbeid for å gi kvinner utdanning. Diplom og hederble utdelt til stolte norske representanter på et møte i Bu-dapest der delegater fra alle europeiske land var til stede.
En av dem var Margaret Støle Karlsen, medlem i Larvik so-roptimistklubb. wenche Klunderud ville ha gledet seg overat hennes gode ide fortsatt lever i beste velgående, atkvinner hvert år hjelpes og at hennes egen klubb i Larvikholder fondets fane høyt og med glede bidrar til dette ar-beidet. n
Julemerker gir utdanningAV SISSEL HOBÆK, LARVIK SOROPTIMISTKLUBB
INTERNASJONALT
stipendiat Joy Naliaka China
SOROPTIMA 2/13 13
INTERNASJONALT
d f fnogsffonninadtUUtimitporoe Skk sroN
erinnvr k kvo f fos erts
2 0 1 3RIE TT T ELOS TNUK
2 0 1 3RIE TS T
g
R KODDL
100,-R
14 SOROPTIMA 2/13
Da jeg kom til Værøy i 1963 var tradisjonen med å “sitte på ørnhus”
levende. Fortsatt kunne man treffe noen av de legendariske “ør-
nefangerne” i bygda det var til og med noen som fortsatt drev
denne underlige og spesielle Værøyformen for ørnefangst…
Ørnefangsten på Værøy er nemlig noe helt for seg selv. Man jaktet
ikke på ørna, man fanget den. Og det eneste fangstredskapet som
ble brukt er fangerens egne hender!
Gammel tradisjonDen underlige fangstformen går langt tilbake i tid, og var i gamle
dager godt kjent også utenfor landets grenser. Selv i pavens Roma
snakket man om den spesielle ørnefangsten som foregikk på
Værøy. Presten Fransesco Negri (1624-1698) dro til det ytterste nord
for å få svar på spørsmålene om det virkelig var sant at “fattige bøn-
der og fiskere på Værøy fanget ørn med sine bare hender” – slik det
gikk rykter om i Roma.
Da Negri kom tilbake til sitt solfylte Italia i 1666 kunne han bekrefte
at ryktet om den utrolige ørnefangsten på Værøy var en realitet.
Rett nok hadde han ikke ved selvsyn sett fangsten – for den un-
derlige fangsten foregikk kun i årets aller mørkeste måned. Men
troverdige og pålitelige folk hadde gått god for historiene!
“Ørnhus”For å drive denne spesielle fangsten måtte fangeren først og fremst
ha et “ørnhus” - en grop eller hule i steinura der fangeren kunne
holde seg skjult. Det ble lagt mye arbeid og prestisje i byggingen
av disse “ørnhusene” – de skulle gå mest mulig i ett med terrenget.
Når fangeren hadde krøpet ned i sitt trange og mørke “ørnhus” og
dratt steinhella over åpningen, skulle intet hverken høres eller sees.
“Ørnhuset” hadde en “fangstglugge”, og foran “fangstgluggen” var
“Ørnehusene” på VærøyDenne artikkelen er tatt fra ”Gammelt og Godt”, medlemsbladet for Nordland avdeling av Foreningen tilNorske Fortidsminnemerkers bevaring, nr. 1 2011. Artikkelen er skrevet av nå avdøde Dag Sørli, etter til-latelse fra hans datter Marit Sørli i en serie som kalles ”Mitt kulturminne.” AV DAG SØRLI
ARTIKKEL
Dette er alt som skal til for ørnefangsten. For fangeren som lå skjult i sitt “ørnhus” var det bare å ta bort torva som dekket fangstgluggen, strekkeut armen og gripe ørna om beina. Det var imidlertid viktig at fangeren fikk et fast og solid grep om begge ørneføttene samtidig som at ørna ikkekunne benytte de sylkvasse klørne.
SOROPTIMA 2/13 15
det et flatt område der fangeren la ut åte. Åtet hadde fangeren
bundet fast i et tau trukket gjennom fangstgluggen. Slik kunne
han forsiktig trekke åtet og ørna nærmere og nærmere inntil fu-
glen var innenfor rekkevidde for fangeren.
De gamle ørnefangerne brukte å “mate ørna til”. Tidlig om høsten
startet de derfor med å legge ut slakteavfall som åte ved “ørnhuset”.
I desember måned var omsider tiden kommet til selve fangsten.
Tidlig om morgenen, lenge før den første stripe med dagslys viste
seg på himmelen og den første ravn var våknet, måtte fangeren
være på plass i sitt “ ørnhus”. Ingen ravn måtte se fangeren legge
ut åtet eller krype ned i” ørnhuset”.Man visste av erfaring at det ikke
ville bli noen fangst uten at kråke og ravn først hadde inspisert og
godkjent stedet. Hadde fangeren fulgt alle regler, var det bare å
vente på det sparsomme dagslyset. Med dagslyset kom de svarte
åtselfuglene. Med mye lyd og grådighet reiv og sleit de i åtet som
var bundet godt fast. Var dagen god og fangeren heldig, dukket
det kanskje opp en sulten ørn ved åtet. Da var det bare for fange-
ren forsiktig å trekke åtet og ørna nærmere fangstgluggen – og til
slutt ta bort torva som skulte gluggen og gripe ørna om beina for
å trekke den inn i fangstgluggen. Slik foregikk ørnefangsten på
Værøy.
Den siste fangerenI dag finnes det en rekke forlatte “ørnhus” i urene og liene på Værøy,
men fangstformen er historie. I 1968 ble ørna totalfredet. I noen
år etter fredningen fikk imidlertid walter Kilvik som var lærer på
Værøy, tillatelse til å fange ørn for ringmerking. Han benyttet seg
av “gammelmåten” og satt på “ørnhus”. Det gjorde at jeg fikk an-
ledning til å dokumentere denne utrolige fangstformen. 21. de-
sember 1974 ble for øvrig den siste ørn fanget på “gammelmåten”
på Værøy.
BegrunnelsenDen offisielle begrunnelse for at Værøyfolket drev ørnefangsten,
var den store skaden rovfuglen gjorde på utgangersauene. I eldre
tid gikk sauene ute både sommer og vinter, og det kunne nok
hende at de faksende rovfuglene skremte en og annen utganger-
sau utfor de bratte flågene. For å redusere bestanden av ørn, ble
det i en periode betalt hele 2 kr. i skuddpremie for hver fugl. Det
er tydelig at bestanden av ørn har vært stor – for på enkelte år be-
talte lensmannen ut “skuddpremie” for 252 ørn – alle fanget på
“gammelmåten” – uten bruk av kuler og krutt. Pengene var nok
kjærkomne, men ikke den egentlige drivkraften. Ørnefangsten var
mer betraktet som en sport enn som en jakt – en slags mann-
domsprøve for ungguttene på Værøy. Det å “sitte på ørnhus” ga
status i lokalsamfunnet.
I dag er bestanden av ørn voksende, og det er ingen sjeldenhet å
se flokker på både 8-10 ørn kretse over Værøyfjellene. Men både
saueholdet og fangstformen er for lengst blitt historie.
De forlatte “ørnhusene” på Værøy er derfor viktige kulturminner
som forteller om en underlig fangstform som få har hørt om i dag.
En fangstform som folket på Værøy trolig har vært alene om. n
ARTIKKEL
Når fangeren først hadde fått tak, fikk ikke den store fuglen luft undervingene. Da var det bare å trekke ørna in i fangstgluggen. Ørna haddeman så i en strisekk i ørnhuset – for det var ikke uvanlig at man kunnefange flere ørn samme dag på samme “ørnhus”. Rekorden skal visst-nok være 7 ørn på en dag. Bildet er tatt i desember 1974.
16 SOROPTIMA 2/13
NASJONALT
SOROPTIMA 2/13 17
MINNEORD
Lørdag 19. januar kom den triste meldingen fra vår
SIE-president Kathy Kaaf. Tidligere SIE-president
(2009-2011) Eliane Lagasse hadde samme morgen
gått bort under et soroptimist-oppdrag i Benin.
Mitt første møte med Eliane var på guvernørmøtet i
2010 i Ghent, hennes hjemby. Der delte hun ut SIEs
beste prosjekt-pris til Norgesunionen for vårt arbeid i
Moldova. Hun imponerte meg med sin profesjona-
litet, kunnskap og hjertevarme. Hun kommuniserte
like lett på fransk som på engelsk, og hennes morsmål
var flamsk. Hun hadde fulltidsjobb som barnelege, og
jeg husker spesielt en av hennes ledere i the Link (fritt
oversatt fra engelsk): «Til tider er jeg sliten når jeg sit-
ter med soroptimistsaker til langt på natt, men når jeg
ser resultatene av jobbingen, snus min tretthet til
energi og glede».
Vi som deltok på nordiske soroptimistdager i Luleå i
juni i or, hadde gleden av å møte Eliane der. Hun kom
sammen med sin datter og uttrykte sin glede over å
bli kjent med de lyse netters land og soroptimistar-
beidet der. Ellers reiste Eliane ofte sammen med sin
kjære Pierre når hun var på soroptimistoppdrag, og
han var også sammen med henne i Benin da hun så
brått gikk bort. Under det utvidete unionsstyremøtet
i Stavanger i slutten av januar mintes vi henne med ett
minutts stillhet. Hun ble begravet i sin hjemby lørdag
2. februar, og Norgesunionen har sendt kondolanse-
hilsen til familien og overført en pengegave til hennes
prosjekt i Benin, Dr. Eliane Lagasse Fund.
Takk til deg, Eliane – vi vil savne deg.
Av Sigrid Ag, unionspresident
Minneord om Eliane Lagae
18 SOROPTIMA 2/13
Camilla Collett1813-1895
Camilla Collett ønsket å frigjøre kvinners
følelser. For å få dette til, tok hun en plass
i den offentlige debatten, noe som var
ansett som svært upassende for en
kvinne på den tiden.
Camilla Collett var 41 år og enke da hen-
nes første bok kom ut, men hun hadde
skrevet hele livet. Etter at hun ble gift, kunne Collett omsider delta
i offentlig debatt, om enn ikke under eget navn. Ektemannen Peter
Jonas Collett skrev i den politiske dagsavisen Den Constitutionelle,
og de to samarbeidet antakelig om mange av tekstene som ble pu-
blisert under hans navn.
Et skrikI 1854 ga hun ut romanen Amtmandens Døttre, som forteller kjær-
lighetshistorien mellom den unge kvinnen Sophie og hennes hus-
lærer Georg Cold. Med det ble Collett sikret en plass i
litteraturhistorien. Romanen ble utgitt anonymt, men mange vis-
ste hvem forfatteren var. Den tok opp et så kontroversielt tema
som kvinners manglende kontroll over eget liv og valg av ektefelle.
Colletts budskap er at kjærligheten mellom mann og kvinne blir
meningsløs når konvensjonene tvinger den ene parten til å være
passiv. Hun kaller selv romanen for «Et Skrig. Mitt Livs længst
tilbakeholdte Skrig.»
Bruker sitt eget livBeskjedenhet var en dyd for kvinner, noe Collett brøt med da hun
ble forfatter, og enda mer ved at hun skrev sin egen historie. Hun
hadde som mål at kvinner skulle bli sitt menneskeverd bevisst, og
da måtte hun også insistere på at kvinners, og hennes egen, his-
torie er interessant nok til å bli lest. Først i 1873, med Sidste Blade
4de og 5te Række publiserte Collett under eget navn. Dette var et
brudd med konvensjonen for kvinnelige forfattere.
Collett så det ikke som sin oppgave å kjempe for reformer. Hun øn-
sket å analysere kvinnens plass i samfunnet, og den betydning som
manglende respekt fikk på kvinners forståelse av sitt eget verd.
Hun spilte en viktig rolle i den borgerlige kvinnebevegelsens aller
første fase, og da Norsk Kvindesagsforening ble stiftet i 1884, ble
hun utnevnt til æresmedlem. Hun selv og hennes tekster ble vik-
tige som inspirasjon for en yngre generasjon kvinner som kjempet
for stemmeretten.
Fredrikke Marie Qvam1843-1938
«Alle tråder løper sammen hos fru Qvam»,
ble det sagt om Fredrikke Marie Qvam.
Hun satt i sentrale verv i alle de største
kvinneforeningene, og hadde utstrakt
kontakt med ledende politikere.
Fredrikke Marie Qvam var den store admi-
nistratoren bak kvinneorganisasjonene.
Hun var Norske Kvinners Sanitetsforenings første formann. I 1898
ble hun valgt til formann for den nystartede Landskvinnestemme-
rettsforeningen. Året etter ble hun også valgt til formann for Norsk
Kvinnesaksforening. Gjennom ektemannen Ole Anton Qvam, som
to ganger var justisminister og i 1902-03 statsminister, hadde hun
direkte kontakt med mange ledende politikere. Hun satt ofte på
galleriet under stortingsdebatter, og tok gjerne kontakt med poli-
tikere etterpå for å få dem til å stemme slik hun ønsket. Hun fikk
tilnavnet «korridorenes dronning».
Underskriftsaksjonen i 1905Qvam var siden barndommen opptatt av Norges selvstendighet.
Hun ønsket at kvinnene måtte inkluderes i avstemningen om Nor-
ges uavhengighet i 1905. Da dette ikke ble tatt til følge, organiserte
kvinneorganisasjonene hun ledet en underskriftsaksjon for
kvinner. Aksjonen bredde seg over landet, og nesten 300 000 kvin-
nestemmer ble samlet inn til støtte for unionsoppløsningen. Ak-
sjonen var et viktig skritt i kampen for kvinners stemmerett.
Underskriftsaksjonen viste at kvinner var like patriotiske og ver-
dige borgere som menn, og at det derfor ikke representerte noen
fare å gi dem stemmerett.
SanitetsforeningenNorske Kvinners Sanitetsforening hadde folkehelse som sin ho-
vedoppgave. Men også her kunne Qvam bruke sitt engasjement
for stemmerett. Gjennom Sanitetsforeningen ble det mulig å mo-
bilisere kvinner som i utgangspunktet følte at stemmerett var for
radikalt, eller som ikke ville fått lov av sine menn å engasjere seg i
en kvinnesaksforening.
Begynnelsen – stemmerett for
NASJONALT
SOROPTIMA 2/13 19
Gina Krog1847-1916
Gina Krog var hovdingen i norsk kvinne-
rørsle. Der andre kvinnesakskvinner god-
tok kompromiss for å komme eit stykke
på veg, firte Gina Krog aldri ein tomme på
kravet om full økonomisk og politisk like-
stilling med menn.
Krog var primus motor i oppstarten av
fleire kvinneorganisasjonar. Som forfattar og som redaktør av tids-
skriftet Nylænde, var ho også kvinnerørsla sin ideolog.
«Prutningsforslaget»I organisasjonen Norsk Kvindesags-Forening, oppretta i 1884, låg
det usemje frå starten av mellom Krog, som ville ha full økonomisk
og politisk likestilling mellom kvinner og menn, og leiaren, Hag-
bard Berner, som ville gå stegvis fram med krava om stemmerett.
Spørsmålet om stemmerett var såpass splittande for foreininga at
Krog saman med ti andre kvinner valde å skipe Kvinnestemme-
rettsforeningen i 1885. I 1897 kom det til usemje også i denne forei-
ninga. Eit fleirtal ønskte å gå til Stortinget med eit forslag om
kommunal stemmerett til kvinner som betalte skatt på inntekt som
var høgare enn inntekta til menn med stemmerett. Gina Korg
kunne ikkje støtte noko som gjekk bort frå kravet om jamstelling.
Ho kalla forslaget for eit «prutningsforslag», og gjekk av som leiar,
offisielt frivillig, men sanninga er at ho vart kasta. Usemja resulterte
i danninga av Landsstemmerettsforeningen (LKSF). Gina Krog var
ei av initiativtakarane. Denne foreininga voks raskt og fekk langt
fleir medlemmer enn KSF.
Siger, men kampen fortsetKrog åtvara mot å stoppe arbeidet etter at svært mange av dei
kvinnene som hadde engasjert seg i stemmerettskampen, fekk
stemmerett i 1907. Denne retten var knytt til at kvinna anten hadde
ei viss inntekt, eller var gift med ein mann med same inntekt. Men
i 1913 vart Gina Krog sin kamp endeleg krona med siger.
«Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, men at seiren skulle komme
saa stor og fullkommen, så stille og skjønn, som den kom i kveld,
det hadde vi aldri drømt om», uttalte Krog til Stortinget sitt presi-
dentskap etter avrøystinga i 1913. Kamptida var likevel ikkje over.
Krog kravde derfor at kvinneorganisasjonane måtte vere påpasse-
lege som aldri før, for at kvinner skulle få sin rettvise plass i heim og
samfunn, i stat og kyrkje.
Fernanda Nissen1862-1920
Fernanda Nissen var middelklassekvinnen
som etter hvert ble sosialist og engasjerte
seg i arbeiderkvinnenes sak.
Nissen startet sitt politiske liv som til-
henger av partiet Venstre. Men etter at hun
engasjerte seg i streiken til fyrstikkarbei-
derskene i 1889, sjokkerte hun ved å gå i 1.
mai-toget, «vandalenes tog», som avisene kalte det, og melde seg
inn i det sosialistiske Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet mente at man først måtte få allmenn stemmerett
for menn, før man kunne jobbe for stemmerett for kvinner. Kvin-
nesak, og kampen for kvinners stemmerett, ble fra sosialdemokra-
tisk hold ansett for først og fremst å være de borgerlige kvinnenes
sak. De få aktive kvinnene i partiet, inkludert Nissen, støttet opp
om dette. Men da kravet om allmenn stemmerett for menn ble inn-
fridd i 1898, var tiden kommet. I 1899 innbød Arbeiderpartiets
Kvinneforening en del kvinneorganisasjoner, også borgerlige, til
demonstrasjonstog 17. mai. Ikke alle de borgelige ville delta, men
i alt 2000 deltakere gikk under fanen «alminnelig stemmerett også
for kvinner», og ble hilst med blomster og hurrarop ned Karl Johan.
Kvinners perspektiv verdifulltHjem og barn var selvsagt kvinners viktigste oppgave, mente hun,
men siden politikk griper inn i dagliglivet, bør kvinner absolutt
hevde sin mening. Nissen stilte seg i opposisjon til den liberale
kvinnesaken, og gikk inn for det som i ettertid har fått navnet for-
skjellsfeminisme. Hun mente at kvinnerepresentasjon ikke bare
handlet om rettferdighet, men om at kvinner hadde noe nytt og
verdifullt å tilføre, noe som var annerledes enn det menn bidro
med.
Fernanda Nissen håpet kvinners representasjon på Stortinget
skulle øke raskt etter 1913, men det skulle gå over 60 år før Stor-
tinget oppnådde 20 prosent kvinnerepresentasjon. En slik sen-
drektighet ville nok ha skuffet den engasjerte Nissen, som i sin
levetid fikk se kvinner gå fra å være umyndige (ugifte kvinner over
25 ble etter loven myndige i 1863, gifte kvinner i 1888), til å få stem-
merett på samme grunnlag som menn i 1913. Til dem som mente
at kvinner ikke egner seg i politikken fordi de vil la hjertet råde over
forstanden, svarte hun at det er noe «forbannet sludder».
kvinner
NASJONALT
20 SOROPTIMA 2/13
Tradisjonen tro inviterte vi mødre og barn fra inntaksklassen i
Molde kommune til pepperkakebaking før jul. En hyggelig tradi-
sjon som gleder både gjester og vertskap. Hvis andre klubber er
interessert så ta kontakt for nærmere informasjon.
En stor overraskelse var det å se at et av bildene som fulgte fokus-
rapporten fra det første året vi bakte, ble benyttet som illustrasjon
i Soroptimist Internationals julehilsen i år.
Desembermøtet vårt ble holdt i byens nye kulturhus hvor vi startet
med omvisning. Huset rommer 4 offentlige kulturinstitusjoner
samt byens bibliotek. Møtet ble holdt i huset kafé. n
Molde-TV aksjon
DIVERSE
Vi feirer jubileum og avholder Distriktsmøte 6.–8. september 2013.
Tema:Stemmerettsjubileet og Vold mot kvinner.
Foredrag:Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet m.fl.
For nærmere info og påmelding kontakt:Karin B. Danielsen, [email protected] el. tlf. 991 68 150.
Velkommen til en spennende weekend i vidunderlige,vakre Pasvikdalen og Svanhovd Miljøsenter.
TV-aksjonen NRK 20. oktober 2013
Soroptimistene har i mange år vært en raus og viktig del-tager ved å være med å løfte viktige tematikker og syn-liggjøre den nasjonale TV-aksjonen.
TV-aksjonen NRK 2013 går til Nasjonalforeningen for Fol-kehelse.
Midlene fra TV-aksjonen har tre hovedformål:• Økt åpenhet og forståelse for dem som har demens• Frivillig innsats for økt livskvalitet og deltakelse• Forskning som kan bidra til å løse demensgåten
Det skal legge opp til god kampanje!
Målet er at 100 000 bøssebærere skal gå for oss 20. oktober 2013, slik at alle landets husstander blir be-søkt.
For ytterligere spørsmål eller kommentarer –ta gjerne kontakt.
Beste hilsenAnita Mørland, Soroptimist i Arendal
Fylkesaksjonsleder AgderTV-aksjonen NRK916 00 601
Kirkenes Soroptimistklubb 40 år
SOROPTIMA 2/13 21
INVITASJON
Kl. 12.00 – 16.00Seminar og kulturarrangement Bryggens Museum
Kvinners rettigheter og deltagelseer gjennomgangstema. Markeringav at det er 100 år siden kvinneri Norge fikk stemmerett.
Utstillingen“Norge – likestillingslandet”
Kl. 16.00 – 17.00Mingling
Kl. 19.00Festaften m/tapas Grand Selskapslokaler,Ole Bulls plass
For detaljert program, mer informasjonog påmelding se Kalender påwww.soroptimistnorway.no
Overskudd fra arrangementet vil gå til prosjektetHope Through Education Skolegang for jenter i Sør-SudanJubileumskonto 1503 11 86614
Velkommen!
Illustrasjon: Bodil Friele, Bergen SoroptimistklubbGrafisk utforming: Margaret Støle Karlsen, Larvik SoroptimistklubbKristin Bakke, Bergen Soroptimistklubb
Bergen Soroptimistklubbfeirer sitt 75-årsjubileumlørdag 27. april 2013
er sitt 7feirgen SorBer
årsjubileum-5er sitt 7
optimistklubbgen Sor
årsjubileum
optimistklubb
dag 2lør
Kvinners r rettigheter og deltagelse
Bryggens MuseumSeminar og kulturarrangement
12.00 – 16.00Kl.
april 2013.77.dag 2årsjubileum
ettigheter og deltaKvinners rettigheter og deltagelse
Bryggens MuseumSeminar og kulturarrangement
12.00 – 16.00
april 2013
ettigheter og deltagelse
Seminar og kulturarrangement
ge – likestillingslandet”“NorUtstillingen
ge fik i Nor rge fikk stemmerav at det er 100 år siden kvinnerer gjennomgangstema. MarkeringKvinners r rettigheter og deltagelse
ge – likestillingslandet”Utstillingen
t.ett kk stemmer retav at det er 100 år siden kvinnerer gjennomgangstema. Markering
ettigheter og deltaKvinners rettigheter og deltagelse
ge – likestillingslandet”
av at det er 100 år siden kvinnerer gjennomgangstema. Markering
ettigheter og deltagelse
Ole Bulls plassGrand SelskapslokalerFestaften m/tapas
19.00Kl.
Mingling16.00 – 17.00Kl.
Ole Bulls plass,Grand Selskapslokaler
Festaften m/tapas
16.00 – 17.00
Overskudd fra arrangementet vil gå til pr
optimistnorway.sorwwwog påmelding se Kalender påFor detaljert pr
Ole Bulls plass
Overskudd fra arrangementet vil gå til pr
.noptimistnorwayy.noog påmelding se Kalender på
ogram, mer informasjonFor detaljert pr
Ole Bulls plass
osjektetOverskudd fra arrangementet vil gå til pr
.noog påmelding se Kalender på
ogram, mer informasjon
osjektet
elkomVVelkommen!Jubileumskonto 1503 11 86614Skolegang for jenter i Sør
ough EducationHope Thr
elkommen!Jubileumskonto 1503 11 86614Skolegang for jenter i Sør
ough Education
Jubileumskonto 1503 11 86614-SudanSkolegang for jenter i Sør
Kristin Bakke, BerGrafisk utforming: MarIllustrasjon: Bodil Friele, Ber
optimistklubbgen SorKristin Bakke, Beret Støle Karlsen, Larvik SorgarGrafisk utforming: Mar
optimistklubbgen SorIllustrasjon: Bodil Friele, Ber
optimistklubbet Støle Karlsen, Larvik Soroptimistklubb
optimistklubb
22 SOROPTIMA 2/13
DIVERSE
Vinner av Brageprisen 2012!
Og det er en verdig vinner av Bra-geprien vi har her med å gjøre.Syngja er ei personlig og tankevek-kende bok om en fars forhold til sindatter.
Vi følger faren fra han møter hennesom skal bli mor til datteren. Gleden over det nye livet gårover i sorg da de skjønner at hun ikke er som alle andre. Hunhar autisme. Nakent og rått forteller Vaage om hvordan deter å leve med et slikt barn. Om sorgen, om gleden og omvanskelighetene med å leve med et handikappet barn. Omundringen over og om kjærligheten til dette barnet som al-likevel ikke slutter å overraske.
Syngja greip meg fra første side. Det er ei sterk bok som vilvære med meg lenge. Anbefales på det varmeste.
Bokhjørnet AV SISSEL
Syngja av Lars Amund Vaage
Nye medlemmer i Kongsberg soroptimistklubb
Molde soroptimistklubb
Molde soroptimistklubb tok opp 2 nye medlemmerpå desembermøte 2012.
Birgit Nes er lærer og har jobbet både med undervis-ning og med skoleadministrasjon, men de siste 14årene har hun vært byråkrat hos Fylkesmannen i MR.
Marit Fugledal er optiker.
Fra venstre: Solfrid Landsverk Holtan, Anna Maria Didriksen, Jan-nicke Røgler og Viel Stevning.
Nytt medlem er Wenche Johannesen nr. 2 fra venstre.
SOROPTIMA 2/13 23
MINNEORD
Tønsberg Soroptimistklubb har mistet et engasjert og
mangeårig medlem ved Gerd Lilian Gansums død.
Gerd Lilian var utdannet sykepleier og hadde erfaring
fra ulike nivåer på det helse- og sosialfaglige feltet.
Hun bidro aktivt med sin kunnskap inn i klubben og
har gitt oss innsikt på områder vi har hatt stor nytte
av.
Gerd Lilian ble medlem i Tønsberg Soroptimistklubb i
1985. Hun har vært president og ellers innehatt ulike
verv og oppgaver i klubben. Hun har deltatt ved ar-
rangementer i inn- og utland og vært en aktiv bidrag-
syter i forbindelse med klubbens prosjekter. Gjennom
alle år og helt til det siste, har hun bidratt med ideer
og tanker til utvikling av klubben. Til et medlem sa
hun få dager før klubbens julemøte skulle avvikles:
«..da må jeg jo se hvordan jeg kan komme meg dit!»
Det er slik vi vil huske Gerd Lilian,- hun har villet se
fremover, spille en aktiv rolle, delta, ta ansvar og
gjennomføre. Vi vil heller ikke glemme hennes åpen-
het, levende interesse, glede, latter og energi!
Våre tanker går spesielt til hennes nærmeste, som vi
vet har betydd mye for henne.
Vi lyser fred over Gerd Lilian Gansums gode minne.
Tønsberg, 27.12.12Tønsberg Soroptimistklubb
Minneord omGerd Lilian
Gansum Drammen Soroptimistklubb har mistet et av sine eld-
ste medlemmer, og æresmedlem fra høsten 2011,
Kirsti Øijord.
Kirsti var tannlege og kom som ganske ung til Dram-
men med sin familie. I en kort tid drev hun privat prak-
sis, men det meste av sin yrkeskarriere hadde hun som
ansatt i den offentlige tannhelsetjenesten.
Soroptimist ble Kirsti i 1968, og var fra første stund et
engasjert medlem som aldri sa nei til en utfordring.
Hun tok sin tørn i styret som styremedlem, hvorav to
omganger som visepresident og president, samt
mangeårig kontaktperson med vår danske venn-
skapsklubb. I sin tid var hun en av initiativtagerne til
opprettelsen av Pensjonistuniversitetet i Drammen
hvor hun var sekretær fra starten.
Hva enn Kirsti påtok seg av oppgaver og verv, så ble
de utført «med verdighet og under ansvar».
De siste årene ble preget av en stadig sviktende hør-
sel, men møteplikten stod høyt i kurs hos Kirsti, hun
møtte trofast.
Siste gang vi var sammen, var på julemøtet i or. Det
siste året kom andre helseproblemer i tillegg, og 7. no-
vember sovnet hun stille inn, nærmere 89 år gammel.
Vi lyser fred over Kirsti Øijords vakre minne.
Fra Drammen Soroptimistklubb ved Ragnhild Jacobsen
Minneord omKirsti Øijord
Annonsepriser
Helside - kr. 2.800,- 1/4 side - kr. 700,-1/2 side - kr. 1.400,- 1/8 side - kr. 350,-
Viktige datoer
Frist for stoff til neste SoroptimaDen 5. måneden før utgivelse8. mars Internasjonal kvinnedag15. mars Påmelding til representantskapsmøte
i Harstad15. mars Påmelding til Yngretreff i harstad22. mars Internasjonal vanndag
Nye medlemmer
Norskesoroptimisters utdanningsfond
bankgiro
2050.29.08511
Oslo NordstrandAnne Holmstrøm 2012Mona Købel 2012Kari Johanne Samuelsen 2013
Molde Birgit Nes 2012Marit Fugledal 2012
FredrikstadMia Rafstedt 2012wenche Seifert 2012wenche Ellefsen 2012
Kongsbergwenche Johannesen 2012Solveig Landsverk Holtan 2012
OppslagstavlaSkeiserennDu startar i lag med storskridaren.Du veit du kan ikkje fylgja han,men du legg i vegog brukar all di kraftog held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg,glid i frå deg, glid i frå deg –Snart er han hele runden fyre.
Det kjennest litt skamfullt med det same.Til det kjem ei merkelig ro yver deg,kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i de eigi taktog kappestrid med deg sjølv.Meir kan ingen gjera.
Olav H. Hauge I: Dropar i austavind (1966)
Aktuelle webadresser Stoff til Soroptima sendes [email protected]
Soroptimist International www.soroptimistinternational.org
Rapportering av prosjekterhttp://reports.soroptimistinternational.org/reports
Europaføderasjonenwww.soroptimisteurope.org
Soroptimist Project Matchingwww.soroptimistprojects.org
FOKUS:www.fokuskvinner.no
FNs kvinneorganisasjon: www.unwomen.org
FN-sambandet:www.fn.no
B-bladNorsk Soroptimav/Karen Edvardsen,Jernbaneveien 100, 8006 BODØ
Sekretærinformasjon
Klubbene er nå selv ansvarlige for åholde informasjonen om sine medlem-mer oppdatert i vårt medlemsregister.
Dette gjelder alle inn- og utmeldingerog endringer i medlemsopplysninger.Unionsstyret viser til veiledningen somble sendt alle klubbene i oktober i fjor.
MEN - klubbene skal fortsatt sende innmelding til landssekretæren etter års-møtene om hvem som er valgt til deulike styreverv for påfølgende soropti-mistår.
Disse opplysningene skal klubben IKKElegge inn. Frist for innsending er 1. mai.
Elektronisk skjema ligger påwww.soroptimistnorway.no/skjema