MANGFOLD FRA BESVR TIL BEGJR

BERIT BERG INSTITUTT FOR SOSIALT ARBEID OG HELSEVITENSKAPNTNU

Bibliotekmtet, Kristiansand 11. mars 2014

InnvandrerbefolkningenP landsbasis: 710.000Innvandringsrsak:Arbeid (45 %)Familie (32 %)Flukt (13 %)Utdanning (10 %)Norge under OECD-gjennomsnitt (prosent utenlandsfdte)Antallet innvandrere tidoblet p 40 r221 ulike land175.000 under 20 rFire av ti innvandrere bor i Oslo og Akershus

Strste innvandrergrupper1. Polen 2. Sverige3. Pakistan4. Somalia5. Litauen6. Irak7. Tyskland8. Vietnam

9. Danmark10. Iran11. Filippinene12. Russland13. Tyrkia14. Bosnia-Hercegovina15. Thailand

Etnisk mangfoldSprklig variasjonKulturell variasjonReligis variasjonErfaringsmessig variasjonVarierende kunnskap om det norske samfunnet

IntegreringsomrderArbeidkonomi og levekrHelse og velferdBosetting og bosituasjonOppvekst og utdanningDeltakelseLikestillingSosial inkludering

*MarginaliseringHyere arbeidsledighetStrre kjnnsforskjellerFlere fattigeFlere sykeFlere funksjonshemmete Flere i barnevernetFlere p krisesentreneFlere som er avhengig av velferdsordninger

Forklaringer p marginaliseringKvalifikasjonerSprkUtdanningArbeidserfaringSosiale og kulturelle ferdigheter

DiskrimineringTilsiktet (bevisst)Utilsiktet (ubevisst)

Barndom i eksil

se hele mennesketAlder Avstamming EtnisitetFunksjonsevneHudfargeKjnn

Seksuell orienteringLivssyn Nasjonal opprinnelse ReligionSprk

MottakslivVenting IsolasjonPassivitetTrangboddhetMangel p innflytelseTap av status

vente p svarNr man tenker s mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg tenker p om vi kommer til bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at kanskje vi fr svar i morgen Det tar s lang tid bestemme hvem som skal f bli i Norge. Folk blir nervse. Der er jeg ogs. Det er vanskelig g p skole p grunn av dette.

Det er rett og slett en mental tortur vente s lenge p svar. Det er helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan fre til mye. Man kan bryte sammen eller f selvmordstanker.

Fra rapporten Mellom hp og lengsel, Lauritsen og Berg 1999

Splittet familieJeg kom fra et land i krig. Det viktigste for meg var komme til et sted der det er trygt, der jeg kan sove og f mat. Jeg tenker at det er her jeg bor, snn er det bare. For framtida, etter mottaket, drmmer jeg om at barna fr sine ssken hit. De er tte mellom seks og elleve r gamle. Faren deres (som var min bror) er dd, mor bor sammen med de seks andre ungene, min mor, mannen min og min datter p ti r. Jeg mtte la henne vre igjen hos min mor, for jeg er den eneste datteren mor har. Derfor mtte datteren min bli igjen og jeg tok med meg barna til min bror Jeg har hatt vondt i hodet hele tiden siden jeg kom. Det er blitt litt bedre etter at jeg fikk svar p sknaden.

Somalisk kvinne p asylmottak. Fra rapporten Mellom hp og lengsel (Lauritsen og Berg 1999)

FlyktningtilvrelsenPkjenninger Ekstreme opplevelserTapSvik

UsikkerhetSituasjonen i hjemlandetFlyktningstatusEksiltilvrelsen

Potensial Individuelle ressurserRessurser i nettverketRessurser i tjenesteapparatet

SRBARHETSFAKTORERRISIKOFAKTORER

BESKYTTELSESFAKTORERMESTRINGSSTRATEGIERRESILIENS*

(Kultur)sensitivitetMte mennesker som individerVr bevisst p mangfoldet i befolkningenBekjemp stereotypier og tatt-for-gitt-heterInformasjonsformidling er en gjensidig prosessVi m trre utfordre samtidig som vi m bidra til dialogGode rollemodeller kan bidra til brobyggingTillit, anerkjennelse og tilhrighet nkkelbegreperVr pen for ny innsikt, men samtidig: Stol p egen faglighet

Likeverdige offentlige tjenesterTjenestene skal vre like gode for alle brukereDet skal vre like god tilgang til tjenestene for alle brukereDet skal vre resultatlikhet for alle brukere

www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester

Bildene i hodetForestillingerFlelserFordommerFaktaFryktForstelserForklaringer

Mellom faktiske og forestilte forskjeller (Rogstad 2000)

Lik er ikke likeverdigDiskriminering handler ofte om at like tilfeller behandles ulikt, elle at ulike tilfeller behandles likt

Hvis helsehjelpen, bevisst eller ubevisst, tilpasses gjennomsnittsbrukeren og gir det samme tjenestetilbudet til alle, risikerer vi at brukere ikke fr samme tilgang eller like god kvalitet p helsehjelpen

Mellom faktiske og forestilte forskjeller

MangfoldUtdanningsnivEtnisk og religis bakgrunnMigrasjonsbakgrunnBotid i NorgeLivsfaseFamiliesituasjon og sosialt nettverk

Sprk og kommunikasjonGod hverdagsnorsk er ikke alltid tilstrekkeligSprkproblemer skaper strre informasjonsutfordringer

Bruk profesjonelle tolker ikkefamiliemedlemmer eller vennerSamtaler via tolk krever godeforberedelser og tar lengre tid

Helhetsperspektivet Hele familienHele livslpetAlle livsomrder

*

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)Arbeider for fremme likestilling og hindre diskriminering p alle samfunnsomrderHndhever diskrimineringsforbudene i lovverketGir veiledning og er en pdriver i arbeidet for likestilling og mangfold

KulturforstelseKultur er dynamisk

Mennesker er kulturelle blandingsprodukter

Det er mennesker som mtes ikke kulturer

Et mte mellom to personer pvirker begge parter

Bde majoritetskultur og minoritetskulturer endrer seg nr mennesker med ulik bakgrunn mtes

Mangfold og dialogarbeidVr bevisst egne fordommer og stereotype oppfatningerAnklager om rasisme og diskriminering m tas p alvorLegg til rette for skolering om mangfoldSkap mteplasser for diskutere utfordringer p mangfoldsfeltetTillit er et nkkelbegrepDialogarbeid viktig

Vr bevisst p mangfoldet i befolkningen

*

BrobyggingsprosessenIntegreringspotensialUtdanning og arbeidsmuligheterFamiliesituasjonSosiale nettverkHjemlandsorienteringSamfunnsmessige faktorerInkluderingsvilje og nettverksbyggingellerEksklusjon og diskriminering

EksilprosessenTar ulike former og avsluttes p ulike mter, menvil uansett ha noen fellestrekk. Den pvirkes av

individuelle forutsetninger og ytre betingelsersituasjonen i eksil og i hjemlandetdin egen innstilling og omgivelsenes vilje og evne til gi deg innpass og muligheter

Og den pvirkes av tidsfakoren

Eksil er liksom midlertidigVi skulle egentlig bare tilbake for se. Kanskje vre her ett r. OK. Jeg visste jo at planen var vende tilbake. Vi skulle ikke bo i Norge for bestandig eksil er liksom noe midlertidig. Jeg har chilensk blod og snakker spansk. Jeg merket fort at jeg ikke var som de andre. Selv om jeg snakker spansk, snakker jeg ikke som dem. Jeg hadde ingen problemer faglig, men jeg var omringet av Pinochet-fans. Jeg ble mobbet. Jeg kunne ikke holde kjeft. Jeg hadde et sr inni meg

Pablo, 19 r*

Et nytt eksil vende tilbake er nesten som et nytt eksil. Du mter et nytt sprk, en ny mentalitet, nye lukter, nye ansikter. Dette er du ikke p noen mte forberedt p. Du mter et storsamfunn som er helt fremmed. Mange tenker reise tilbake til sitt frste eksil. Hvis jeg ikke hadde hatt barnebarn her, ville jeg dratt tilbake

Carmen, 52 r*

Eksiltilvrelsen i skjnnlitteraturen

Dubravka Ugresic (2003): Bare det som fins i albumet fins i virkelighetenMilan Kundera (1991): Latterens og glemselens bokJonathan Schwartz (1998): In Defence of HomesicknesAmy Tan (1989): Lykke og glede

Moktar Paki Pudenik, 2009

Kontakt

Berit Berg, professorInstitutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNUberit.berg@svt.ntnu.no

Prosjektoversikt og rapportbestilling:NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkluderingwww.samforsk.no

******