Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk 2003-2006 og

langvarige jordarbeidingsforsøk 1998-2007

Hugh Riley, Bioforsk Øst

Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst

Se også: Artikkel av Riley, Bakkegard og Lindemark i Jord- og Plantekultur 2009, Bioforsk Fokus vol. 4 nr. 1 s. 29-37

Hvorfor redusert jordarbeiding til høstkorn?• Økt høstkornareal på Sør-Østlandet har ført til

større fokus på miljøproblemene

• Erosjon fra pløyde høstkornareal kan være like stor / større enn fra pløyd jord uten vekst

• Reduserte arbeids- og maskinkostnader er viktige pga. ustabil kornpris og økt gjødselpris

• Utfordringer: Halm - Ugras - Overvintring

Økning i høstkornarealet:

Høstkorn dyrkes på 20-25% av kornarealet på Sør-Østlandet

Jordarbeiding og erosjon:(eksempel fra Grønsten, Øygarden og Skjevdal 2007)

Avrenning fra et pløyd areal med høsthvete Harvet Direktesådd Pløyd

Drivstoff, arbeid og kostnader:

(eksempler fra Riley 1988 og NILFs Håndbok for Driftsplanlegging 2007)

Tradisjonell høstpløying

Redusert jordarbeiding

Direktesåing (i stubb)

Drivstofforbruk (liter/daa)

3,3 (100%) 50% 25%

Arbeidsinnsats (timer/daa)

0,7 (100%) 60% 40%

Maskin-/arbeids- kostnad (kr/daa)

250 (100%) 67% 40%

Innhold i presentasjonen:

• Avlingsresultater fra 41 storskalaforsøk med ulik jordarbeiding til høstkorn utført i Østfold og Akershus i perioden 2002/3 – 2005/6

• Resultater fra 3 langvarige jordarbeidingsfelt på Øsaker i Østfold i perioden 1998-2007

• En økonomisk analyse av lønnsomheten ved alternative jordarbeidingssystem, basert på middeltall av alle resultatene nevnt ovenfor (56 feltår med høsthvete og 25 feltår med vårkorn)

Behandlinger i storskalaforsøk:

Jordarbeiding (storruter)Pløying, harving, såingHarving, såingDirektesåing

Tilleggsbehandling (småruter)Kontroll uten tilleggsbehandling20 kg/daa ekstra kalksalpeter om høstenSprøyting mot overvintringssoppBåde kalksalpeter og sprøyting

Resultater i storskalaforsøk:

Kornavling (kg/daa)

Feltgruppering:Pløying Harving Direktesåing

29 ’vellykkete’ 727 742 651

12 ’mislykkete’ 662 478 407

Middel av alle 708 (100%) 665 (94%) 580 (82%)

Ekstra kalksalpeter gav ikke utslag mens soppsprøyting gav ca. 5% avlingsøkning, uavhengig av jordarbeidingssystem

Hovedårsaken til avlingssvikt ved alternativ jordarbeiding var trolig dårlig planteetablering pga. for mye halmrester

Plantebestand av høsthvete – høstbilde fra et storskalaforsøk

Ujevn etablering ved direktesåing i halmrester

Plantebestand av høsthvete

– vårbilde fra et langvarig felt (Øsaker)

Venstre: Harving Midten: Direktesåing Høyre: Pløying

Ulik jordarbeiding til høsthvete- bilder ved aksskyting på Øsaker:

Venstre: Høstpløying Høyre: Direktesåing

Øsaker felt 1: Plogfri jordarbeiding til vårkorn

Redusert jordarbeiding har gitt større avlingsnedgang i siste 10-års periode enn tidligere, trolig pga. fuktigere forhold …

*Vårpløyd uten stubbharving siden 2002, med 5% mindre avling enn høstpløying

Uten pløying Med pløying

Harving: Bare om våren

Både høst og vår

Ikke st.- harvet.

Stubb-harvet*

1998-2001 485 514 511 506

2002-2007 399 432 487 461*

1998-2007 433 (87%)

465 (94%)

496 (100%)

479 (96%)

Relativ avling uten pløying plottet mot sommernedbøren (Øsaker felt 1):

Best resultat i tørre år < 200 millimeter nedbørPåfallende mange fuktige år etter 1998!

70

85

100

115

130

145

160

50 100 150 200 250 300 350

Nedbør i mai, juni og juli

Rela

tiv a

vli

ng

, %

(Up

løyd

/Plø

yd

)

Lyse punkt = 1977-1997 Mørke punkt = 1998-2007

Øsaker felt 2: Ulik jordarbeiding til høsthvete i omløp med rybs og havre

Avlinger 1998-2006

Direktesåing Bare harving

Pløying og harving

Høsthvete 450

(90%)

481

(96%)

503

(100%)

Havre 432(90%)

508(106%)

481 (100%)

Svakere resultat av redusert jordarbeiding til høstkorn enn til havre (rybstall ikke vist, ingen forskjell)

Direktesåing har gitt samme avlingsnedgang hos begge vekstene, men mindre enn i storskalafeltene

Øsaker felt 4: Ulik jordarbeiding til høstkorn og havre i omløp

Samme trend som på felt 2: dvs. redusert jordarbeiding gir større avlingstap i høstkorn enn i vårkorn, og enda større tap hos begge vekster ved direktesåing, spesielt i høstkorn

Avlinger

2002-’07

Høstpløying(til begge vekster)

Pløying

(til hvete)

H./v.harving (til havre)

Harving

(til begge vekster)

D.såing (til hvete)

V.harving (til havre)

Høst-hvete

583(100%)

605(104%)

522(89%)

513(80%)

Havre 513(100%)

540(105%)

524(102%)

476(93%)

Kostnader ved ulike system:Tall fra Håndbok for driftsplanlegging 2007

Besparelser på hhv. 83 og 152 kr/daa kan oppnås ved hhv. redusert jordarbeiding og direktesåing…

Operasjon

Konvensjonelljordarbeiding

Redusert

(2 harvinger)

Direktesåing

Sprøyting - 35 35

Pløying 110 - -

Slodding 49 - -

Harving 33 104 -

Såing 60 60 65

Sum (kr/daa) 252 169 100

Økonomiske beregninger: basert på 25 feltår med vårkorn 56 feltår med høsthvete

Både red. jordarbeiding og direktesåing lønner seg til vårkorn, men direktesåing gir et økonomisk tap i høstkorn

Konvensjonell jordarbeiding

Redusert

(2 harvinger)

Direktesåing

Vårkornverdi kr. 910 884 (-26) 809 (-101)

- spart kostnad kr. 252 169 100

Nettoverdi kr. 658 715 (+57) 709 (+51)Høstkornverdi kr. 1416 1327 (-89) 1165 (-247)

- spart kostnad kr. 252 169 100

Nettoverdi kr. 1164 1158 (-6) 1069 (-95)

Noen ’i verste fall’ beregninger:Alternativ 1. Uten sparte arbeidsutgifter (-33% av kostnadsbesparelsen)Alternativ 2. Ditto pluss økte tørkeutgifter (+2% vann = 10 øre/kg)Alternativ 3. Lavere andel matkorn i tillegg (50% istedenfor 80%)

Bruker man alt. 3 tallene i et omløp med 33% høsthvete, får man nettoverdier på kr. 911/år ved pløying, kr. 874/år (-37) ved redusert jordarb. og kr. 822/år (-89) ved direktesåing

Alt.

Nettoverdi Konvensjonell jordarbeiding

Redusert

(2 harvinger)

Direktesåing

1. Vårkorn kr. 742 771 (+29) 742 (+/- 0)

1. Høsthvete kr. 1248 1214 (-34) 1102 (-146)

2. Vårkorn kr. 742 747 (+5) 720 (-22)

2. Høsthvete kr. 1248 1183 (-65) 1075 (-173)

3. Høsthvete kr. 1248 1127 (-121) 1026 (-222)

Sluttord: Direktesåing er mer usikkert til høstkorn enn til vårkorn,

men redusert jordarbeiding går som oftest bra!

Når redusert jordarbeiding til høstkorn lykkes, er det lønnsomt, spesielt hvis man reduserer maskinparken…

Endra jordarbeiding gir tap når det er for mye ugras eller halmrester, dårlig grøfting, søkk i terrenget osv.

Etableringen er avgjørende = Kontroll på halm og ugras. Sprøyting mot overvintringssopp anbefales, spesielt i innlandsstrøk. Ekstra høstgjødsling er unødvendig.