Bevisst kommunikasjoninnad og utad

Vårkonferansen Stavanger 6.juni 2013Innleder: Rådgiver Magne Bjørnerud

www.magnebjørnerud.no

Dette står vi for i LAFY! Yrkeshemmede har rett til arbeid. Alle mennesker har rett til vekst og utvikling på det nivå

de befinner seg. Arbeid er en grunnleggende verdi som alle skal ha

muligheten til å velge. Verdiskapning skal også være rettet mot et ordinært

marked. Begrepet arbeid skal være i utvikling, og gjenstand for

diskusjon. Samarbeid, deltaking og koordinering er forutsetninger

for vekst og kompetanseheving.

Det er umulig ikke å profilere seg• Vårt omdømme er avgjørende for vår innflytelse• Alt vi i LAFY / den enkelte virksomhet gjør og ikke gjør,

skaper profil• Profilen dannes først og fremst av hva vi gjør og hvordan

vi gjør det, dernest av hvordan vi viser oss frem.• Alle tillitsvalgte/ ansattes innsats har betydning• Ikke godt å høre ”Vi” og ”Døm” innad i vår egen

organisasjon.• Profil er summen av alle de inntrykk vi skaper sentralt og

lokalt.• Vi profilerer oss bl.a. gjennom sakene, høringene,

konferansene, enkeltpersoners opptreden, kompetanse, kommunikasjon og våre egne omgivelser, osv.

Byggeklosserfor vårt omdømme

Til beste for våre brukere/medlemmer!

TroverdigTillit hosbeslutnings-takere

Kunsten åfå sagt det

Samsvarambisjoner ogressurser

Fem godebudskap

Strategiskeallianser

Systematiskkommunikasjon

Væreproaktiv

Kommunikasjon

•Lyttende•Troverdig•Praktisk

•Lytter•Får forståelse•Nytteverdi•Resultater

•Konkret•Emosjonell

Våre grunnpillarer:Bevissthet om våre arenaer for påvirkning

• Innspill i politiske prosesser og planer.• Høringer• Representasjon i ulike råd og utvalg.• Samarbeid og allianser med andre

organisasjoner og miljøer lokalt og sentralt.

LAFYs byggverk for påvirkning - Roller? Kommunikasjon med hvem om hva og hvordan?

Arena Politiske prosesserog planer

Representasjon iråd og utvalg –”systemet”

Samspill medandre organisasjoner

Kommunale arbeidssentra og dagtilbudBedrifter medarbeidstilbud for yrkeshemmedeArbeidende styre

Dilemma vi må løse,dreier seg om kommunikasjon innad og utad

• Samhandlingsreformen krever nye initiativ på kommunenivå, samtidig som vi skal holde og videreutvikle de posisjoner vi har

• Hodet må ikke lette fra kroppen. Forankring innad for det vi gjør utad. Fullmakt/ tillit

• Mestre to roller: o Påvirke ”systemenes løsninger” innen gitte rammer/

spilleregler.o Drive interessepolitikk på de ”åpne arenaer” – Rammer og spilleregler pålegger vi oss selv

Kommunikasjon som verktøyVi tegner kommunikasjonskart

• Vi tegner kommunikasjonskart i matrisen vår, Kartlegging av aktører vi kommuniserer med- LAFYs styre/ den enkelte virksomhet.

• Hvilke aktører er viktige, mindre viktige og lite viktige?

• Arbeidsdeling innad for å bli gode utad på de forskjellige arenaer?

• Konsekvenser for helhetlig ledelse i LAFY

 

Arbeidetfor våremål

Hvilke aktører er viktige for oss i LAFY, den enkelte virksomhet og for styret på de ulike arenaer?? Bruk av kommunikasjonskart

• Hvilke aktører oppfatter vi i LAFY/ den enkelte virksomhet som ”behagelige” og ”mindre behagelige” ?

• Hva vi kan vi gjøre i forhold til målgrupper som er ”ubehagelige” og ”viktige”? Kommunikasjon?

”Behagelige” ”MindreBehagelige”

ViktigeMindreviktige

Kommunikasjon som verktøyOm vår synlighet og troverdighet

• Vi må være kritiske til LAFYs og den enkelte virksomhets egne handlinger. Berører spenningsforholdet mellom vår egen synlighet og troverdighet

• Hvilke ”spilleregler” bør LAFY/ den enkelte virksomhet følge for å være troverdige på de ulike arenaer?

• På områder med lav grad av både synlighet og troverdighet, er vi ukjente.

• På områder med høy grad av troverdighet og lav grad av synlighet, er vi uoppdaget.

• På områder med høy grad av synlighet og lav grad av troverdighet, er vi uønsket.

• På områder med høy grad av både synlighet og troverdighet, er vi uovertrufne!

• De ulike posisjonene tilsier ulike strategiske handlinger.

10

10

0

Troverdighet

Synlighet

Uopp-daget

Uover-truffen

Ukjent Uønsket

Troverdighet synlighet

Kommunikasjon som verktøyKommunikasjon i ett eller to steg

• Hvordan kan vi få til et samspill med viktige personer/ miljøer som liker LAFY og den enkelte virksomhet (opinionsdannere)?

• Ettstegshypotesen setter søkelys på vår direkte kommunikasjon med ulike målgrupper.

• Tostegshypotesen setter søkelyset på kommunikasjon i to steg – via opinionsdannere som igjen kommuniserer inn mot målgruppene.

• Hvordan kan vi tenke strategisk og arbeide best mulig ut fra slike betraktninger?

Dette viloppnå !

Konkretmålgruppefor LAFY/denenkeltebedrift

Opinions-dannere

To steg

Ett steg

Kommunikasjon som verktøyKommunikasjonsplan i konkrete saker

• Avklart og klart budskap ? Kunsten å få sagt det. Trening!• Målgrupper ? Viktig å konkretisere. Trening!• Kanaler til målgrupper ? Hvilke kanaler er naturlige for

målgruppen? Hvor henter de informasjon fra? Innpass i målgruppens ”egne” kanaler?

• Tilpasning målgrupper og budskap ? Trening!• Tilpasning målgrupper, budskap og kanaler ? Praktisk trening!• Arenaer for toveis kommunikasjon ?• Rolleavklaring innad i LAFY/ den enkelte virksomhet?• Fullmakt/ tillit?• Tidsplan og faser ?• Evaluering ? Stoppe opp under vegs?

Informasjon - et verktøy for å følge opp vedtak med en gang!

Info info info info info info info info info info info info info info info info info info info info

Budskap Målgruppe Kanal? Hvem? Når? Ressurser?Sak 1VedtakSak 2VedtakSak 3Vedtak

Sak 4VedtakSak 5VedtakSak 6Vedtak

Kommunikasjon som verktøy Prioritering – noen viktige kriterier

• Forholdet mellom ambisjoner og ressurser. Vi får ikke gjort alt på en gang. Handlingsplaner med prioriteringer.

• Analysere situasjon/ mottaksmulighet hos viktige målgrupper

• Årshjul – hva er tidsmessig riktig i forhold til vår rolle og saker på de ulike arena?

• Hva er ”in” – hvilke tog går nå?• Kan vi være ”medstrøms” i forhold til prioriteringer

viktige målgrupper har/ eller den politiske dagsordenen?• Kan vi utnytte bestemte situasjoner/ episoder/

hendinger for å kaste lys over vår sak?

Når du blir kontaktet av media, husk:• Det er du som har mest

kunnskap på ditt felt!• Det er bra at media

interesserer seg • Når journalisten tar kontakt,

sjekk ut:a) Navnet på journalisten og hvor han/hun jobberb) I hvilken sammenheng dine uttalelser skal brukes

• Du har rett til:a) Tid til å hente opplysningerb) Vurdere om andre kan mer om saken og henvise til dem

• Under intervju, husk:a) Bruk et klart språk så du unngår misforståelserb) Ikke la deg presse til å svare på noe du ikke har greie påc) Be journalisten gjenta hvis han/ hun spør uklart

• Før samtalen kan du:a) Be om å få manus til gjennomsyn, men du har bare rett til innsyn i direkte sitat av egne uttalelser.b) Du kan ikke kreve å få endret overskriften, ingressen eller innholdet, hvis du ikke siteres feil.

Slik tenker journalisten:• Alle journalister har

bruk for “egne ideer”• Journalisten tenker på

nyheten, stor eller liten• Journalisten tenker

også på nyhetens iboende muligheter

• Journalisten har mange måter å presentere stoffet sitt på, og må gjøre et valg

• Kan du bidra til å gi journalisten fruktbare innspill og samtidig være serviceorientert?

• Journalister i trykte medier leter etter illustrasjoner, i radioen er lydgjengivelse viktig og i TV dominerer bildene.

• De ulike medier har sitt eget produktspekter, både når det gjelder innhold og form - og sin egen planlegging

• Ta hensyn til medienes egne arbeidstidsordninger og produksjonsrytme