Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!Velkommen som nabohjelper ............................................ side 1
Etablering av nabo-sone-område ...................................... side 2
Forslag til oppstart ............................................................ side 3
Slik kan du informere beboerne ........................................ side 4
Geografisk oppdeling ........................................................ side 5
Organisering ...................................................................... side 6
Arbeidsfordeling ................................................................ side 7
Skilting .............................................................................. side 8
Hvordan skal vi oppnå godt naboskap? ............................ side 9
Start opp en egen natteravnordning.................................. side 10
Åpent hjem ........................................................................ side 11
Mobbing ............................................................................ side 12
Spesielt utsatte aldersgrupper.......................................... side 13
Tiltak mot vold, skadeverk og rusmidler .......................... side 14
Tiltak for et tryggere trafikkmiljø ...................................... side 14
Forebyggende tiltak mot hverdagskriminalitet.................. side 15
Sjekkliste for mistenkelig aktivitet .................................... side 16
Unngå å pågripe selv! ........................................................ side 17
Still opp som vitne ............................................................ side 17
Kjære nabo! ...................................................................... side 18
Spørreskjema .................................................................... side 19
Innbydelse ........................................................................ side 20
Oversikt over kontaktpersoner .......................................... side 21
Hvem, hva og hvor ............................................................ side 22
Tilbakemeldingsskjema .................................................... side 23
I N N H O L D S F O R T E G N E L S E
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
1
V E L K O M M E N S O MN A B O H J E L P E R
Takk for din interesse for Stiftel-
sen Nabohjelps nabopakke.
Pakken inneholder en del gode
råd og tips om hvordan du og
dine naboer kan sette i gang et
nabo-sone-område. Startpakken
er kun ment som et hjelpemiddel.
Hvert enkelt boområde må ut fra
stedlige forhold og forutsetninger
sette opp egne strategier og mål-
settinger. De aktuelle behovene
for tiltak vil helt sikkert variere
fra nabolag til nabolag. Bruk
fantasien, benytt de av elemen-
tene i startpakken som passer
best for nettopp dere.
Du finner også en del brosjyrer
som vi håper kan være til hjelp.
Uansett – målet er at man i
organisert form hjelper hverandre
til å gjøre boområdet til et tryg-
gere sted å være.
Hensikten er ikke å starte et
”borgervern”, men at man med
enkle, rimelige løsninger, og i et
samarbeid med politiet og andre,
kan gjøre hverdagen tryggere for
barn og voksne.
Snakk med naboene dine.
Sammen er det mye dere kan
gjøre for at nærmiljøet skal være
trygt. Bli kjent med hverandre og
gi hverandre ”nabohjelp”. Slike
tiltak kan også være nok til å
redusere kriminaliteten i nær-
miljøet.
Med din og dine naboers hjelp
kan vi arbeide mer effektivt.
Vi lærer hverandre også bedre
å kjenne gjennom en felles
målsetting: Å gjøre hverdagen
tryggere for alle!
Grunntekst og grunnoppsett samt illustrasjoner er utarbeidet av Kriminalvernet,
Oslo politidistrikt.
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
2
Målsetting:
- skape bedre kontakt og
samhold i nærmiljøet
- øke beboernes engasjement
i kriminalitetsforebyggende
tiltak ved at en sikrer seg selv
og sine eiendeler
- oppnå bedre sosialt nettverk
i nabolaget
- bidra til å skape trygghet og
gode bomiljøer i samarbeid med
offentlige etater og frivillige
organisasjoner/foreninger
- lette oppklaringen av begåtte
kriminelle handlinger
Å etablere Nabo-sone bør ikke
oppfattes som et kortvarig
initiativ, men som en lang-
siktig strategi for å:
- redusere kriminalitetsnivået
- høyne befolkningens bevissthet
på at det er nødvendig å sikre
seg selv og sine eiendeler
- oppmuntre til bedre kontakt
mellom naboene
- utvikle større kontakt mellom
politiet og befolkningen
- redusere frykten for kriminalitet
- øke beboernes engasjement i
kriminalitetsforebyggende tiltak
generelt
E T A B L E R I N G A VN A B O - S O N E - O M R Å D E
Hovedmålet er å skape tilhørighet, trygghet
og trivsel i boområdet
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
3
F O R S L A G T I L O P P S T A R T
Tillit og nærhet naboer
imellom, bygger på grunn-
leggende verdier og for-
skjeller som det må tas
hensyn til.
3-5 personer bør ta et initiativ i
eget boligområde for å få
i gang prosessen med å etablere
Nabo-soner. En god oppstart er
viktig for at tiltaket skal lykkes.
Tiltaket NABO bør ikke oppfattes
som et kortvarig initiativ, men
som en langsiktig strategi.
Skal vi etablere Nabo-sone
i vårt boområde?
Startpakken inneholder et ferdig
skrevet brev samt et enkelt
spørreskjema som kopieres og
sendes naboene. Når spørre-
skjemaet kommer i retur, og om
interessen er stor nok, kan du
innkalle til et informasjonsmøte.
Oppgi tid og sted for oppmøte.
Lag en enkel agenda.
(Se forslag til brev ”innkalling til
informasjonsmøte” i start-
pakken.)
Informasjonsmøte
Det første møtet med beboerne er
viktig, og må være mest mulig
motiverende. Vær grundig for-
beredt! Ordne med litt bevertning
(vent med dette til du har presen-
tert ideen om oppstart av Nabo-
sone). La deretter politiet orien-
tere om sitt kjennskap til nær-
miljøet og hvike muligheter man
ser i et samarbeid mellom
beboere og politi. Slik får dere
sikkert i gang diskusjonen.
På møtet bør kanskje også andre
foredragsholdere/sentrale
personer få komme med sine
innspill. Ikke avslutt møtet før
koordinator- og kontaktpersoner
er valgt. NABO er i gang. Lykke til!
Om politiet ikke skulle ha anled-
ning til å delta på informasjons-/
etableringsmøtet, er det ingen-
ting i veien for at ordningen NABO
likevel kan etableres. Dette kan
gjøres ved at en av beboerne tar
ansvar, og sammen med noen av
stiftelsens samarbeidspartnere,
gir beboerne informasjon om
hvordan ordningen skal fungere,
jfr. retningslinjer utarbeidet av
Stiftelsen Nabohjelp.
Oppfølgingsmøte
Når ordningen er igangsatt, er det
viktig med oppfølgingsmøter ca.
1 til 2 ganger pr. år, eller når en
spesiell sak bør tas opp.
Diskuter eventuelle problemer og
hva som bør iverksettes. Gruppe-
arbeid gir ofte gode resultater.
For at tiltaket ikke skal ”sovne
inn”, er disse oppfølgingsmøtene
svært viktige.
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
4
S L I K K A N D UI N F O R M E R E B E B O E R N E
For at NABO skal bli kjent i
ditt område, må du fortelle om
tiltaket. Den beste måten er at
du eller flere bruker ”dør til
dør-metoden”. Dette tar litt
tid, men tilbakemeldingene
blir flere og mer positive.
Andre måter som kan
benyttes er:
- sende brev til beboerne
- sende pressemelding til lokal-
avisen
- kontakte nærradioen eller
lokal-TV
- bruke den lokale informasjons-
tavlen, om en slik finnes
- bruke dør til dør-aksjon
- sette opp informasjon ved
postkassestativ
- sende barna ut med løpesedler i
nærmiljøet
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
5
Det er vanskelig å gi faste regler
for hvordan man geografisk skal
dele inn naboområder. Oppdeling
av et boområde i Oslo bør kanskje
gjøres annerledes enn f.eks. i
Tønsberg. Vi kan likevel gi noen
generelle regler som bør følges,
uansett hvor i landet dere bor.
Det settes krav til god organi-
sering. Det er ikke noen regler om
hvor stort et område skal være,
men politiets erfaringer er best
med områder som består av 50 til
100 boenheter. Hver sone bør ha
et eget kart som viser de
geografiske ytter- og inner-
grensene i hele boområdet samt
avgrensingene av hver enkelt
sone. Med kartet bør det også
følge en komplett liste med navn,
husnummer og telefon-/mobil-
nummer til de som bor i sonen.
Det er fornuftig å avgrense nabo-
sone-området i forhold til større
ferdselsveier, naturlige skiller i
naturen etc. Sonene kan deles inn
etter småveier i området, boligtun
etc.
G E O G R A F I S K O P P D E L I N G
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
6
Det er beboerne som «eier»
NABO og i et samarbeid
arbeider for å oppnå mål-
setingen om Tilhørighet,
Trygghet og Trivsel i eget
nærmiljø.
En organisasjon skal ikke frata
eller passivisere hver enkelt
koordinators ansvar for eget
boområde. Et mål må være at
hver enkelt nabo-sone fungerer
uten noen organisatorisk
tilknytning.
NABO skal være enkelt, men en
viss form for organisering er
likevel viktig for at beboerne skal
ha en mulighet til å påvirke
utviklingen av konseptet NABO.
Velforeninger/borettslag
I områder som har etablert vel-
foreninger, styre for borettslag,
sameie eller lignende, anbefales
det et nært samarbeid med disse.
Ved at f.eks. velforeningen eller
styret i borettslaget tar initiativ til
og ansvar for ordningen, vil man
sikre kontinuiteten. Kontinuiteten
styrkes ytterligere ved at NABO
blir nedfelt i vedtekter eller
lignende, som en varig ordning.
Koordinator/kontaktpersoner
Alle områder som etableres skal
ha sin koordinator. Er området
større enn for eksempel 50 bo-
enheter anbefales det at koordi-
nator deler området opp i
ansvarsområder/teiger, hvor
kontaktpersoner får ansvar for
x-antall boenheter i hver teig.
Dette for å lette og sikre informa-
sjonsflyten mellom beboerne i
området, politiet og andre samar-
beidspartnere.
Bydelsvise koordinator-
grupper
I Kristiansand og bydelen Vågs-
bygd med 20.000 innbyggere er
det dannet en koordinatorgruppe.
Denne gruppen består av
koordinatorer fra hver Nabo-sone.
Gruppen har valgt sin ”leder”,
som tar opp generelle problem-
stillinger med sekretariatet for
Stiftelsen Nabohjelp, politiet og
andre samarbeidspartnere.
Lederen innkaller også til møter
etter behov - 2 til 3 ganger pr. år.
Representant fra politiet/samar-
beidspartnere deltar på møtene
etter behov.
By/region
Ser man for seg en positiv
utvikling av tiltaket NABO i byer
med flere bydeler, anbefales det
at lederne fra ”bydelsgruppene”
danner en ”bygruppe” med en
representant fra hver bydel. En
tilsvarende utvidelse av organi-
seringen kan tenkes opp i mot
region/fylke.
O R G A N I S E R I N G
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
7
SJEKKLISTE FOR
KOORDINATOR
Innkalle til etableringsmøte.
Velge koordinator.
Velge ut kontaktmenn for del-
områder, ca. 10-20 hushold.
Opprette navneliste på
kontaktpersoner.
Gi navnelistene til politiet
som kaller inn personene til
et informasjonsmøte.
Bestemme sammen med
kontaktpersonen hvor mange
skilt som skal settes ut og
hvor disse bør plasseres.
NB! Det kan være lurt å
kontakte offentlige kontorer
om skilt skal plasseres i
nærheten av offentlig vei.
Skilt/oblater og annen
informasjon kan kjøpes
ved henvendelse til Stiftelsen
Nabohjelp.
Fordele materiellet til
kontaktpersonene.
Samle inn navnelistene fra
kontaktpersonene.
Holde kontakten med politiet/
offentlige etater og andre
samarbeidspartnere.
Rapportere aktuell informa-
sjon til kontaktpersonene.
Delta i oppfølgingsmøter
med politiet og øvrige
hovedkontaktpersoner.
SJEKKLISTE FOR KONTAKT-
PERSON
Gi kontaktpersoner innsikt i
nabo-arbeidet. Dette kan
gjøres av politiet, koordinator
eller andre i samarbeidsnett-
verket til Stiftelsen Nabohjelp.
Informer naboene med hjelp
av Stiftelsen Nabohjelp sin
startpakke, eventuelt andre
typer av informasjons-
materiell.
Lage en liste over de som
ønsker å være med i NABO.
Sørg for å få telefon-/mobilnr.
Fordele trykksaker, oblater
etc. til øvrige deltakere.
Holde kontakten med
koordinator og øvrige naboer
som ønsker å være med i
prosjektet.
Informere eventuelle nye
naboer om prosjektet.
Følge opp prosjektet.
Hjelpe koordinator med
utdeling av informasjons-
materiell etc.
A R B E I D S F O R D E L I N G
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
8
Det er en lurt å varsle
fremmede, med skilting som
viser at her i vårt boområde
ser vi etter hverandre. Før
dere setter opp skilt f.eks. på
offentlig sted, kreves det god-
kjenning av myndighetene.
Undersøk dette. Når mindre
skilt settes på privat bolig,
garasje o.l., kreves det ingen
tillatelse. Selvklebende
oblater kan rekvireres hos
Stiftelsen Nabohjelp.
(NB! Kun ved reell oppstart
av nabo-sone-område.)
S K I LT I N G
Skilt 40 cm diameter for
montering på plate
m/stolpe, evt. på garasje
eller stativ, slik at skiltet
synliggjør at området
er en nabo-sone.
Oblat 8 cm diameter
for montering på
postkasser, dører og
innvendig på vinduer.
➾
➾
➾
• Minst 50% tilslutning fra
beboerne
• Avholdt informasjonsmøte
• Valgt koordinator
• Skriftlig tilbakemelding til
stiftelsens sekretariat fra
koordinator eller noen av
stiftelsens samarbeidspartnere
• Organisering av området
(inndeling og valg av kontakt-
personer)
• Igangsett sikringstiltak
Dette kreves for å få utlevert skilt/oblater:
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
9
H V O R D A N K A N V I O P P N ÅG O D T N A B O S K A P ?
Stiftelsen Nabohjelp skal
arbeide for inkluderende bo-
miljøer og skape forståelse og
toleranse mellom beboerne.
Norsk Folkehjelp er en av
stifterne og vil kunne bidra
med bl.a. foredragsholdere og
temakvelder om antirasistisk
og holdningsskapende arbeid.
(Se www.nabohjep.as eller
www.folkehjelp.no)
- fysiske og psykologiske
forskjeller
- familiære forskjeller
- kulturelle forskjeller
- generasjonsforskjeller
- religiøse forskjeller
- politiske forskjeller
Med dette menes at det i et nabo-
lag alltid finnes mennesker med
forskjellig bakgrunn og ulike opp-
fatninger av ting. I nabosammen-
heng kan dette slå ut både posi-
tivt og negativt. En av mange
positive sider, er mangfoldet av
ressurser og den kreative kraft
som finnes i et naboområde.
Uansett forskjeller – det viktigste
for nabolaget er at vi samarbeider
om et opplegg som så mange
som mulig kan akseptere.
For å bryte ned de unødvendige
grensene, foreslår vi sosialt
samvær utover den tradisjonelle
hilsingen på gangen eller over
gjerdet. Forslag til sosialt samvær
kan f.eks. være å arrangere en
grillfest, felles sankthansfeiring,
aketur, skitur o.l. Skal det
arrangeres felles aktiviteter, må
dette være lystbetont, ikke
tvungent samvær.
La alltid barna få være med. Lag
et hyggelig arrangement hvor folk
blir kjent med hverandre under
trygge og ordnede forhold.
Målet er å utvikle nærhet og tillit
– uansett bakgrunn og personlige
meninger!
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
10
Natteravnene er i dag et av de
viktigste forebyggende tiltak for
å hindre vold og kriminalitet.
• En Natteravngruppe bør være på
minst tre personer. Det
anbefales at de iføres de gule
og blå Natteravnjakkene og at
gruppen er sammensatt av
begge kjønn. Minste alder for å
gå er 18 år.
• Natteravnordningen skal ikke
være noe borgervern, og Natte-
ravnene blander seg aldri i
uroligheter, men tilkaller politiet
om det skulle være nødvendig.
• Natteravnordningen skal utvikle
kontakt mellom barn, ungdom
og voksne i eget nærmiljø.
Natteravnene skal bidra til å
skape trygghet for alle i
lokalområdet, spesielt de unge,
når de er ute på kvelden/natten.
• De som går Natteravn skal ikke
gripe inn i konflikter. Direkte
rådgiving til barn og unge bør
overlates til barnas foresatte
eller profesjonelle.
Råd ved oppstart av en lokal
Natteravnordning:
• Kontakt ditt lokale politi for å få
råd og veiledning.
• Sett gjerne ned en styrings-
gruppe som organiserer
ordningen.
• Ta gjerne kontakt med den/de
som organiserer Natteravn-
ordningen på ditt hjemsted, for
å se om det kan samarbeides
mellom dere i boligområdet og
de som går Natteravn eksempel-
vis i sentrumsområder.
• Vesta Forsikring AS er hoved-
samarbeidspartner for mer enn
300 Natteravngrupper i Norge,
og vil også kunne være
behjelpelige med råd og veiled-
ning, samt å skaffe til veie alt en
trenger for å få til en effektiv
Natteravnordning, for eksempel
jakker, forsikring, etc.
Kontakt Vesta Forsikring på
telefon 55 17 14 03.
En Natteravnordning gir trygg-
hetsfølelse for unge og eldre!
S T A R T O P P E N E G E NN AT T E R A V N O R D N I N G
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
11
Som foresatte hører vi ofte fra
våre barn at vi er ”teite og
gammeldagse”. Det er kanskje
noe riktig i dette? Vi får trøste oss
med at de fleste barn og
ungdommer er svært glade i ”sin”
hule og sine ”fossiler”. De søker
trygghet og samhørighet med
voksne. Et trygt hjem har alltid
vært en fin ramme omkring slik
samhørighet.
Hold hjemmet ditt åpent for
barna og vennene deres. Slipp
dem inn, la dem få more seg og gi
dem den frihet de fortjener. Som
foresatte bør vi snakke sammen
og være enige om at et åpent
hjem for barn og ungdom er viktig
og god nabohjelp. Barn med et
trygt tilsyn av foresatte og naboer
vil nesten alltid være mindre
utsatt for kriminelle handlinger,
og være mindre fristet til selv å
begå slike handlinger.
Å P E N T H J E M
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
12
Mobbing er psykisk eller fysisk
mishandling og svært ubehagelig
for offeret. Ofte foregår mobbing i
barnas hverdag, gjerne i skole-
gården, men også på lekeplassen
i nabolaget. Om barna mobber
eller snakker stygt om hverandre,
smitter dette ofte over til de
voksnes verden og omvendt.
Ja, dessverre forekommer også
mobbing blant voksne. En
bevisstgjøring opp i mot å ha
respekt, forståelse og toleranse
for hverandre, kan medvirke
positivt til at trygghet, trivsel og
tilhørighetsfølelsen øker.
Uansett barn eller voksne –
mobbing er en uting!
Hva har kampen mot mobbing
med NABO å gjøre? Egentlig
svært mye. NABO handler om mer
enn å beskytte seg mot inntren-
gere utenfra. Et harmonisk
boområde er også et område
basert på vennskap og trygghet
blant beboerne.
Når vi som voksne opplever
mobbing blant barn, er det
svært viktig at vi stiller opp
og hjelper barna ut av slike
kriser.
M O B B I N G
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
13
Barn
Barn er små individer som krever
stor oppmerksomhet og omsorg.
Som voksne kan vi hjelpe og
beskytte dem med enkle råd og
håndfaste prinsipper. Dette
gjelder generelt, men også i vårt
naboområde. Et godt råd er: Vis
omsorg både for dine egne og
andres barn. Dette er god hjelp til
selvhjelp. Ta opp dette temaet
med naboene dine. Sett felles
grenser for hva barna kan gjøre
og ikke gjøre – hva de må passe
seg for og hvordan de skal
behandle hverandre.
Lytt til barna, de er smartere enn
mange tror. De observerer og
legger merke til ting. Ikke sjelden
blir også kriminalitet avslørt
p.g.a. barns observasjoner i
hverdagen. Ta deres utsagn på
alvor og reager.
Å trygge barns oppvekstvilkår,
er også en viktig oppgave for
politiet.
Eldre
Eldre mennesker er ofte hjemme
på dagtid, den tid på døgnet da
det skjer flest innbrudd og de
fleste andre er på jobben, skolen
etc. Dette gjør dem til en utsatt
gruppe med en hverdag ofte
preget av utrygghet og angst.
Det at de eldre ofte er hjemme på
dagtid, har også vist seg å ha sine
positive sider. Ikke få innbrudd er
forhindret eller oppklart nettopp
fordi eldre mennesker har fulgt
med og observert unaturlig
aktivitet i nabolaget.
Samarbeidet med de eldre i
nabolaget må bygge på et toveis
tillitsforhold. De yngre og yrkes-
aktive kan også være til stor hjelp
og støtte for de eldre. Det er
mange ting vi kan gjøre for å
bedre deres livskvalitet og trygg-
hetsfølelse. Eldre mennesker har
livserfaring og omdømme. Bruk
disse ressursene! Samarbeid, ta
de eldre med på råd og la dem få
meningsfylte oppgaver i nabo-
sammenheng.
S P E S I E LT U T S AT T EA L D E R S G R U P P E R
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
14
Undersøkelser viser
at svært mange
ungdommer mel-
lom 15 og 17 år
bruker alkohol.
Undersøkelser
om bruk av hasj er
heller ikke særlig
oppløftende.
Omtrent hver femte ungdom har
prøvd dette en eller flere ganger.
De fleste voldelige handlinger
skjer i påvirket tilstand. Dette er
en svært skremmende utvikling,
og er ikke bare et byproblem.
Også i utkantstrøk og helt inn
i vårt eget boområde, er og vil
dette fortsatt være et problem.
Hva kan vi gjøre i vårt eget
nærmiljø?
Det har vist seg effektivt å eta-
blere en prosjektgruppe med
representanter fra kommunen,
politiet og skolene i området.
I samarbeid med foresatte kan
man utrette mye. Det viktigste er
å få i gang en dialog med ung-
dommen. Vi har tidligere snakket
om ”åpent hjem”. Vis egen og
andres ungdom tillit, vær til-
gjengelig og følg med på hva de
foretar seg.
Det er mye vi kunne sagt og fore-
slått i denne sammenheng. Få
oversikt over problemet og gjør
noe med det! Diskuter med dine
naboer.
T I LT A K M O T V O L D ,S K A D E V E R K O G R U S M I D L E R
T I LT A K F O R E T T R Y G G E R ET R A F I K K M I L J ØAltfor mange fotgjengere rammes
av trafikkulykker. Spesielt gjelder
dette barn. Barna utgjør hoved-
tyngden av fotgjengerne.
Dessverre skjer altfor mange av
ulykkene nettopp i nærmiljøet. Ta
dette problemet på alvor og legg
press på myndighetene for å
bedre trafikksituasjonen i ditt
boområde. Jo flere som går
sammen, desto større
påvirkningskraft har dere!
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
15
NABO
Det grunnleggende tiltaket for å
forhindre innbrudd i boligområder
er at vi sammen ser etter hver-
andres boliger. Engasjerte naboer
kan forhindre mange innbrudd.
Dette vil innebære at de som er
hjemme, er oppmerksomme på hva
som skjer rundt i nærmiljøet og
noterer seg mistenkelig atferd og
mistenkelige hendelser.
Mekanisk sikring
Av alle tiltak mot hverdagskrimi-
nalitet i naboområdet er effektiv
nabohjelp det viktigste. Det er
imidlertid også viktig å sikre
boligen fysisk.
God fysisk sikring vil i utgangs-
punktet gi tyven langt større
besvær i form av tidkrevende og
støyende ekstraarbeid, noe som
i et godt etablert naboområde lett
merkes.
Alarm
Alarm er god tilleggssikring. Et
godkjent alarmanlegg tilkoblet
alarmstasjon virker preventivt og
stopper de fleste ved døren. Et
ferdig installert alarmanlegg fore-
bygger, begrenser skaden og
varsler at noe har skjedd. Dagens
alarmløsning tilbyr, ved siden av
innbruddssikring, også sikring mot
brann og vannskader.
Husk at forsikringsselskapene gir
tildels store rabatter ved installer-
ing av godkjent alarm.
F O R E B Y G G E N D E T I LT A K M O TH V E R D A G S K R I M I N A L I T E T
Alarm
Mekanisk innbruddssikring
(låser, beslag, gitter etc.)
Nabohjelp
Enkle tiltak - oppmerksomhet -omtanke - varsle - iaktta - vitne
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
16
Mistenkelige personer:
Situasjon
Personer som observeres
ventende uten grunn, utenfor
boligen, spesielt hvis boligen er
tom.
Fremmede personer som henger i
et område over lengre tid uten
mål og mening.
Uvedkommende personer som går
rundt på privat område.
Personer som foretar ”dør til dør-
aksjon” uten å kunne vise legi-
timasjon. Spesielt mistenkelig
hvis de åpenbart er interessert i
dører og vinduer.
Personer som til fots bærer på
verdifulle gjenstander. Mistenke-
ligheten øker hvis det er sent på
kvelden, hvis personene løper
eller er åpenbart skvetne og vil
kvitte seg med gjenstandene når
det kommer en bil eller politiet er
i ferd med å nærme seg.
NB! Har du observert noe eller
opplevd en straffbar handling,
fyll ut tilbakemeldingsskjemaet.
Mulig sammenheng:
Kan være i ferd med å begå en
straffbar handling, eller er
utkikkspost ved innbrudd eller
annen kriminalitet under
utvikling.
Et innbrudd eller annen krimi-
nalitet kan være i ferd med å skje.
Mulig tyveri eller innbrudd under
utførelse.
Kartlegger mulighetene for å begå
innbrudd, tyveri eller annen
kriminalitet.
Besitter antakelig stjålne
gjenstander/gods.
Eksempel på
S J E K K L I S T E F O RM I S T E N K E L I G A K T I V I T E T
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
17
For vanlige mennesker kan det
være farlig å gripe inn i kriminelle
handlinger. Overlat dette til
politiet! I de fleste tilfeller kan det
være best å gjøre forbryteren klar
over at han blir iakttatt. Be andre
ringe politiet snarest mulig. Det
viktigste er at den som iakttar
handlingen kun observerer. Legg
merke til påkledning, alder, høyde
og spesielle kjennetegn. Om
vedkommende forsvinner i en bil
eller annet kjøretøy, forsøk å
huske registreringsnummer, type
kjøretøy/merke, farge etc. Legg
også merke til i hvilken retning
vedkommende kjører. Følger du
disse rådene, utsetter du deg selv
i langt mindre grad for farlig,
kriminell atferd.
Ikke vær heltemodig,
ring politiet og overlat
pågripelsen til dem.
Hevnaksjoner mot vitner er uvanlig i Norge.
For at politiet og påtalemyndighetene skal
kunne utrede og bevise lovbrudd, er det
viktig at du stiller opp og forteller hva
du har hørt og sett. Husk at du likevel
kan forbli anonym, dersom du
har ønske om det.
U N N G Å Å P Å G R I P E S E L V !
S T I L L O P P S O M V I T N E !
18
Stiftere:
– et kriminalforebyggende
tiltak på grasrotplan!
K J Æ R E N A B O !
Du har kanskje hørt om Nabo-
hjelp. Etter at Stiftelsen Nabo-
hjelp ble etablert, ble det
utarbeidet et nytt konsept som
heter NABO. Målsettingen er den
samme, å skape Tilhørighet,
Trygghet og Trivsel i landets
boligområder. Tiltaket er rettet
mot boligområder, det være seg
villa, rekkehus eller blokk-
bebyggelse. Fra tidligere vet vi at
slike trygghetstiltak er svært
virkningsfulle. Vi tror at et tettere
samarbeid mellom naboer, bedre
kontakt mellom nærmiljøet og
politiet, bedre kunnskap om
metoder og tekniske hjelpemidler
for å sikre oss selv og våre eien-
dommmer, vil være med på å
redusere den kriminaliteten som
skjer eller kan skje i vårt
boområde.
Stiftelsen Nabohjelp har
utarbeidet en meget informativ
perm som inneholder alt det vi
trenger for å kunne opprette
NABO i vårt boområde. NABO er
tenkt som et samarbeid for økt
trivsel og et tiltak mot den
voksende kriminalitet i vårt
samfunn.
For å oppnå best mulig effekt av
tiltaket, anbefaler Stiftelsen
Nabohjelp i samråd med politiet
at minst 50% av beboerne i et
område gir sitt samtykke til å
etablere Nabo-sone.
Om interessen er stor nok, finner
vi det derfor fornuftig å foreslå at
vi setter i gang.
Som du ser, er det lagt ved et
spørreskjema til dette brevet.
Hvis du svarer JA på et av spørs-
målene, ber vi deg returnere
skjemaet i utfylt stand. NB! Vi vil
gjerne ha alle eller flest mulige
skjemaer i retur, enten det svares
ja eller nei.
Om du ønsker ytterligere informa-
sjon om prosjektet eller andre
ting, ta gjerne kontakt. Skulle det
vise seg at det i vårt område er
tilstrekkelig mange som er
interessert i å delta, vil vi
arrangere et åpent informasjons-
møte. Du får nærmere beskjed om
hvor og når møtet holdes. Politiet
og samarbeidspartnere vil bli
invitert.
Tiltaket NABO har et nært
samarbeid med politiet.
På forhånd takk – vi håper du vil
være med på å trygge vårt
nærmiljø.
Dato: ..................................
Vennlig hilsen
......................................................................................
Hovedsamarbeidspartnere:
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
19
S P Ø R R E S K J E M Aangående etablering av Nabo-soner
(skjemaet fylles ut av ett medlem i husstanden)
Vennligst før opp navn, adresse og telefonnummer. Vi vil gjerne
ha inn flest mulige skjemaer, enten svaret er ja eller nei.
1. Jeg ønsker å delta i tiltaket NABO
Ja Nei
2. Kjenner du til NABO gjennom venner eller kjente?
Ja Nei
Returner dette skjemaet til:
......................................................................................................
......................................................................................................
......................................................................................................
Jeg ønsker å delta i tiltaket:
Navn: ............................................................................................
Adresse: ........................................................................................
Telefon: ..........................................................................................
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
20
I N N B Y D E L S E til informasjons-/etableringsmøte NABO
Som du kanskje husker, mottok du for en tid tilbake et brev angående
oppstart av et trivsels og kriminalitetsforebyggende tiltak som heter NABO i
vårt boområde. De innkomne spørreskjemaene viser at interessen er stor og
at vi har et godt grunnlag for å sette i gang. Vi ber deg derfor sette av et par
timer for nærmere informasjon i hyggelige omgivelser:
Sted ........................................................................................................
Tidspunkt/dato ......................................................................................
Agenda:
Vennlig hilsen
................................................................................................................
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
21
Kontaktperson ved politiet: ......................................................................
Politiets telefonnr.: ....................................................................................
Hovedkontakt: ..........................................................................................
Telefonnr.: ................................................................................................
Kontaktpersoner i vår Nabo-sone:
Navn: .......................................................... Tlf.: ......................................
Navn: .......................................................... Tlf.: ......................................
Navn: .......................................................... Tlf.: ......................................
Navn: .......................................................... Tlf.: ......................................
Vær oppmerksom!Kontakt ovennevnte personer dersom du får vite om noe i ditt boområde
som kan forebygge straffbare handlinger eller som kan bedre bomiljøet
i området.
Eksempel på huskeliste, kontaktpersoner
O V E R S I K T O V E RK O N T A K T P E R S O N E R
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
22
En god NABO passer på naboens eiendom når han er bortreist
eller på ferie. For å kunne gi effektiv bistand er det lurt å vite
noe mer enn at han ”ikke er hjemme”. Skjemaet under viser
hvordan dette kan systematiseres:
Vi er bortreist f.o.m. .................. t.o.m. ............................
Vi er å treffe på tlf. .................... mobiltlf. ........................
Vår adresse er ................................................................................................
........................................................................................................................
Vi reiser med bil/båt i .......................................................
Vår bil er av typen .................... farge.............................. reg.nr. ................
Vår båt er av typen .................. reg. nr. ..........................
Vi har alarm. Om alarmen går, kontakt ............................ tlf. ........................
Noen bekjente ser etter boligen.
De har nøkkel ..................... De har ikke nøkkel ...............
Deres bil har reg.nr. ...........................................................
Om noe hender, kontakt .................................................. tlf. ......................
Andre personer som kan kontaktes .................................. tlf. ......................
Vårt forsikringsselskap er ..............................................................................
Annet som kan være til nytte:
........................................................................................................................
........................................................................................................................
........................................................................................................................
tøm postkassen vann blomstene
heng ut litt tøy på vår klessnor klipp plenen
måk snø tenn utelys
trekk for gardiner annet vi ønsker hjelp til
NB! Vennligst ikke la dette skjemaet ligge fremme slik at ukjente kan
få tak i det. Takk for hjelpen. Husk å si fra når du selv skal på ferie!
H V E M , H V A O G H V O R ?
Stiftere:
– et kriminalitetsforebyggende
tiltak på grasrotplan!
23
Forholdet skjedd: Dato: ................. Kl: ........................
Forholdet er: Anmeldt Ikke anmeldt
Politiet ble kontaktet når:
Dato: ........................................................................................................
På hvilken måte: ......................................................................................
Jeg ble kontaktet av andre beboere: Ja Nei
Jeg tok kontakt på eget initiativ: Ja Nei
Politiet var på stedet: ..............................................................................
Vi ønsker kontakt med politiet Ja Nei
Forholdets art: ........................................................................................
Skadeverk: ..............................................................................................
Innbrudd i bil: ..........................................................................................
Innbrudd i bolig: ......................................................................................
Overfall: ..................................................................................................
Annet: ......................................................................................................
Kort beskrivelse av forholdet:..................................................................
................................................................................................................
................................................................................................................
................................................................................................................
Navn: ......................................................................................................
Adresse: ..................................................................................................
Tlf.: ..........................................................................................................
Eksempel på oppsett av
T I L B A K E M E L D I N G S S K J E M A(Gi til din kontaktperson)
Recommended