ww
w.d
ag
bla
de
t.n
o/m
en
ing
er/
32 SIGNALER ONSDAG 16. MAI 2018
KRONIKK: 6000 tegn inkl. mellomrom. HOVEDINNLEGG: 3000 tegn inkl.mellomrom. Legg ved portrettfoto.SIDEINNLEGG: 2300 tegn inkl. mellomrom.REPLIKK: 1600 tegn inkl. mellomrom.Send innlegg til [email protected]
D DEBATT
MARTINE AURDALDebatt- / kronikkansvarlig
ANDREASØKLAND
Postadresse:Pb 1184, Sentrum, 0107 Oslo. Sentralbord: 24 00 10 00Åpent man.–fre. 08.00–16.00
Stengt lør., søn. og helligdager. Redaksjonen direkte: 24 00 13 10Vaktsjef direkte: 24 00 03 60Fotodesk direkte: 24 00 09 00
E-post: [email protected] direkte: 24 00 00 07E-post: [email protected]: Dagbladet: 24 00 00 01
Dagbladet.no: 24 00 01 01E-post: [email protected] Tips og digitalfoto: [email protected] Kundeservice: 800 30 100
Si din mening på Dagbladet.noDagbladet forbeholder segretten til å distribuere
innsendte innlegg på trykk og ielektroniske formater.Epost: [email protected]. Tipstelefon: 24 00 00 00
Dagbladet arbeider etter VærVarsom-plakatens regler forgod presseskikk. Den sommener seg rammet av urett-
messig avisomtale, oppfordres tilå ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) eret klageorgan som behandler
klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.Adr.: Rådhusgt. 17, 3. etg., pb46 Sentrum, 0101 Oslo.
Tlf. 22 40 50 40.Faks.: 22 40 50 55.E-post: [email protected]
Besøksadresse:Allerhuset, Karvesvingen 1,0579 Oslo.
ONSDAG 16. MAI 2018 SIGNALER 33
17.mai er like om hjørnet. I den for-bindelse dukker ofte spørsmåletopp, om hvorvidt dagen opple-ves som en invitasjon til nye
landsmenn om å trå inn i nasjonaldagsfel-lesskapet, eller fører til at de kjenner seg til-sidesatt og ekskludert.
Min påstand er at 17. mai representerer etstort integreringspotensial når det gjelder åinkludere nye grupper nordmenn. Derfor erdet særdeles viktig å invitere disse «inn»nettopp på denne dagen. Flyktninger er eteksempel på en slik gruppe.
Ifølge samfunnsforskerne Aagedal ogBotvar, kan vi skille mellom to ulike måter åbetrakte nasjonaldagsfeiringens integre-ringspotensial på:
1) DET HISTORISKE og politiske grunn-laget for feiringen. I Norge var tiden etter1814 preget av nasjonsbygging og utviklin-gen av nasjonal identitet. Dette falt sam-men med demokratisering av det norskesamfunnet og integrering av nye grupper idet politiske fellesskapet.
I vårt land ble derfor 17. mai en feiring avfrigjøring, nasjonal selvbestemmelse ogfolkestyre, i motsetning til mange andresamfunn, hvor nasjonaldagsmarkeringenofte består i å feire symboler og institusjo-ner knyttet til fortida.
2) FEIRINGENS «design». Hvordan feirin-gen er utformet og organisert har stor be-tydning for hvem og hvor mange som del-tar. Det mest iøynefallende ved den norske17. mai-tradisjonen, er barnas sentraleplass.
Fra slutten av 1800-tallet ble barnetogetdet viktigste rituelle element i feiringen.Det fungerte som samlende symbol og er-stattet tidligere togtradisjoner som fulgteklassemessige og politiske konfliktlinjer.Barnas framskutte plass i feiringen skaperen sterk kobling mellom nasjonaldagsfei-ring og skolen: Alle barn «sluses inn i fei-ringen», uavhengig av etnisk bakgrunn.
Skolen og skolekretsen utgjør også ofterammen om den lokale feiringen. Vektleg-gingen av barna og familiens rolle gjørdessuten 17. mai til en folkefest hvor alko-hol spiller en relativt beskjeden rolle, sam-menliknet med andre folkefester. For man-ge, inkludert mange innvandrergrupper,gjør det enklere å delta.
Disse to faktorene, sammen med det fak-tum at dagen er relativt sekulær (selv omden markeres i kirker landet rundt), er tro-lig forklaringen på den massive oppslut-ningen om den norske nasjonaldagen.
DEN EMOSJONELLE dimensjonen er ensentral side ved 17. mai-opplevelsen. Dentyske sosiologen Norbert Elias snakker tilog med om «nasjonalisering» av følelsesli-vet». For oss som er oppvokst i landet,knytter minnene seg ofte både til visuelleinntrykk (vaiende flagg, tog og bunads-kledde mennesker), til opplevelse av lyd(musikkorps og hurrarop), så vel som tilulike smaksopplevelser (gjerne av is, brusog pølser).
Slike kroppsliggjorte erfaringer nedfel-ler seg som «spor» eller strukturer i minnevårt. Begrepet «17. mai-stemning» sikternettopp til den begeistring og opprømthetsom mange, kanskje særlig i barndommen,har opplevd i kjølvannet av å delta i nasjo-naldagsfeiringen.
Noen av de spesielle nasjonale 17. mai-ritualene er knyttet til hovedstaden og tilandre steder med spesiell nasjonal symbol-verdi, for eksempel Eidsvoll. Men først ogfremst består feiringen av lokale arrange-ment. I så godt som alle skolekretser landetrundt i landet, feires 17. mai.
AT DAGEN HAR et stort integreringspo-
tensial, betyr likevel ikke at det er alltid erslik den fungerer. Samlingene på skoleplas-sen er gjerne retter mot familier og derforikke særlig integrerende for enslige, entende er født og oppvokst i landet eller innvan-dret.
For flyktninger som er ny i Norge, kan17. mai trolig oppleves litt ørkesløs, særligfor dem som ikke har barn og kanskje helleringen annen familie her. Hva kan gjøres forå integrere dem i nasjonaldagsfeiringen?Nedenfor skal vi se et eksempel på dette.
PÅ EN AV hovedstadens språkkafeer invi-teres flyktningene i bydelen, samt denorsktalende frivillige som deltar på kafe-en, til 17. mai-fest. Festen er også åpen forandre i nærmiljøet, dersom plassen tillaterdet. Om ettermiddagen den 16. mai dekkesbordene, og salen pyntes med farger i rødt,hvitt og blått. En gruppe flyktninger ognorsktalende frivillige sørger for det.
Innholdet på festen er ellers av godtgammeldags merke. Taler for dagen er ettav høydepunktene. To av disse står flykt-
ningene for. De forteller hva de liker vedNorge og hva de synes er mindre bra veddet nye hjemlandet sitt.
ALT FOREGÅR på norsk, men de verbaleinnslagene er kortfattet. Musikk, inkludertallsang og felles avsynging av nasjonal-sangen, inngår naturligvis også. Teksteneog melodiene gjennomgås på siste kafé før17. mai-festen. Der får også alle deltakerne17. mai-sløyfe, slik at de kan møte «forbe-redt» når dagen kommer.
Serveringen er som på 17. mai-festerflest: Enkel varmmat, inkludert kaffe, saftog is. Dertil kommer leker: Pilkast, ball-i-bøtte m.m., engasjerer barn, så vel somvoksne. Det skaper liv og god stemning.
NOEN AV LESERNE husker kanskje til-bake til egen barndom at det var ekstra stasmed aktiviteter hvor også de voksne del-tok. Leken utjamner, om enn bare for enstakket stund, forskjellen mellom genera-sjonene. I dette tilfellet: Forskjellen mel-lom dem som behersker majoritetsspråket
og de som ikke gjør det, eller bare gjør det ibegrenset grad. Det samme kan premieut-delingen etterpå bidra til. Personer somkanskje ellers ikke så ofte opplever å blipremiert, kan ende opp som vinnere og en-trer scenen for å motta salens applaus.
DEN NORSKE nasjonaldagsfeiringen ersterkt integrert i sivilsamfunnet og i frivil-ligheten. Det betyr at feiringen både er av-hengig av sivilsamfunnets moralske ogemosjonelle fellesskap, men også bidrar tildette fellesskapet.
Desto viktigere er det at så mange sommulig av nyankomne norske borgere in-kluderes i det «nasjonaldagsfeirende felles-skapet». Å bli kjent med, og tilegne seg tra-disjoner for feiring av høytidsdager, tar tid.Det må læres, og læringen skjer best gjen-nom egen erfaring.
Å føle seg velkommen og bli glad i sittnye hjemland, virker inn på trivsel og mo-tivasjon for å yte sitt beste. Begge deler re-presenterer viktige bidrag til vellykket in-tegrering.
D 17. MAI
q Skal 17. mai være en dag forintegrering eller ekskludering?
EMOSJONELL: Den emosjonelledimensjonen er en sentral side ved 17.mai-opplevelsen. Den tyske sosiologenNorbert Elias snakker til og med om «na-sjonalisering» av følelseslivet», skriverartikkelforfatteren. FOTO: HANS ARNE VEDLOG
«PÅ EN AV HOVEDSTADENSSPRÅKKAFEER INVITERES FLYKTNINGENE I BYDELEN.»
«Å være bonde på Vestlandet kan kom-me til å bli for de spesielt interesserte»,skriver Geir Ramnefjell treffende ikommentaren «Det rare været» 11. mai.Det vil ikke bare være for spesielt inte-resserte, det kan faktisk bli direkte farlig.
Klimaendringene bringer med segmer ekstremvær for hvert år. Arne Man-ger solgte slektsgården på Radøy ogflytter til Gudbrandsdalen, for å slippeunna ekstremværet som har ført til tapteavlinger og tapt inntekt. Norge har der-med fått vår første klimaflyktning. Ikkesom flykter til Norge på grunn av klima-endringene, men som flytter fra gårdenpå Vestlandet, i Norge.
DET BLIR INGEN dans på roser forbønder i Øst-Norge i framtida heller,selv om en kan tenke seg at varmere værkan gi lengre vekstsesonger. I helga ale-ne forsvant trolig flere tonn matjord ut ielver på grunn av flom.
Det skrives mye om kjellere på Øst-landet som blir fulle av vann, og parke-ringshus som må stenges. Forsikrings-selskapene har forberedt seg på store er-statningssummer i åra som kommer.Men forsikringsselskaper kan ikke er-statte matjorda på lik linje med kjellere.
Matjord tar utrolig lang tid å bygge oppigjen.
Det tar naturen rundt 2000 år å bygge10 cm med god matjord – i praksis enikke-fornybar ressurs. Det er altså ikkebare nedbygging av matjord for å få plasstil kjøpesentre og parkeringsplassersom truer norsk matproduksjon. Væretblir også en større og større trussel.
DET TRENGS mer forskning og tiltakfor bønder over hele landet for å tilpasseseg klimaendringene og for å sikre mat-forsyninga. Her vil fokus på økt jord-kvalitet være helt essensielt.
Å tilrettelegge for et rikt jordliv ogøke karboninnholdet i jorda kan bådebidra positivt både på klimaendringene,ved å flytte karbon fra atmosfæren ogned i jorda, og gjøre jorda mer robust imøte med flom og store vannmengderfordi porøs jord har større kapasitet til åholde på vann.
Dette vil likevel selvfølgelig ikke værehele løsningen på klimakrisen.
NORGE GJØR fortsatt for lite i kampenmot klimaendringene. Vi må kutte ut-slipp både mer og raskere enn i vi gjør idag.
Men vi må også innse at vi har gjortfor lite, for seint: Klimaet er allerede iendring. Derfor må vi tilpasse oss. Ogdette gjelder spesielt i landbruket, både iNorge og resten av verden. For mat ernoe vi alltid vil trenge. Det samme kanvi vel kanskje ikke si om olje.
D KLIMA
MATJORD: Dettar naturen rundt2000 år å bygge10 cm med godmatjord. I helgaalene forsvanttrolig flere tonnmatjord ut i elverpå grunn av flom,skriver artikkelfor-fatteren.
FOTO: CORNELIUSPOPPE / NTB SCANPIX
Med væretsom trusselq Klimaendringene vil gjøre det vanskeligere åvære bonde i Norge. Noen steder kan det bli direkte farlig.
Kostnadsrammener den samme,men regjeringensetter av nye 377millioner kroner tildet skandaliserte
byggeprosjektet på Stortinget i revidertnasjonalbudsjett. Bevilgningen til rehabi-litering av Prinsens gate 26, nytt post- ogvaremottak og ny innkjøringstunnelforeslås økt med 376,7 millioner kroner,etter det NTB erfarer.
Totalsummen for prosjektet har øktdramatisk i flere omganger og er i revi-dert anslått til 2,321 milliarder kroner.Det er samme sum som Stortinget opp-ga i februar og som seinere ble bekreftetav en rapport fra Dovre Group. (NTB)
FOT
O: T
OR
E M
EEK
/ N
TB
SC
AN
PIX
med en nidkjærthet som våre nazilensmenn i 1942med en nidkjærthet som våre nazilensmenn i 1942med en nidkjærthet som våre nazilensmenn i 1942med en nidkjærthet som våre nazilensmenn i 1942med en nidkjærthet som våre nazilensmenn i 1942med en nidkjærthet som våre nazilensmenn i 1942med en nidkjærthet som våre nazilensmenn i 1942med en nidkjærthet som våre nazilensmenn i 1942
UNE 2018D FARIDA-SAKEN
Tekst: JAN ERIK VOLDLyriker og forfatter
Ikke siden 1961 har man gjort enhelhetlig gjennomgang av denneloven. Den er endret en rekkeganger og bærer etter hvert pregav å være et lappeteppe. Samtidiglever vi i en tid med rask tek-nologisk utvikling hvor det oppstårnye opphavsrettslige spørsmål, ogåndsverkloven berører på denmåten stadig flere mennesker ideres daglige liv.
TRINE SKEI GRANDE
D RETT FRA NETT
SIDEINNLEGG
HEGE SKARRUDLeder i Spire
JO MER FOLK SNAKKEROM UTENLANDSKE FLAGG I17. MAI-TOGET, DESTO MERFÅR JEG LYST TIL Å SEBARN MED UTENLANDSKEFLAGG I 17. MAI-TOGET.@MATHIASFISCHER
#
D KRONIKK
TRUDE BRITA NERGÅRDSosiolog
FOTO: CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX
377
FEIRING MED INTEGRERINGSPOTENSIAL
Recommended
