SAKLITTERATUR OG SKJØNNLITTERATUR.
Vi deler alle tekster inn i to hovedtyper: saktekster og
skjønnlitteratur. Saktekster er forskjellige faktatekster, f.eks.
tekster du finner i en lærebok i samfunnsfag eller i en avis.
Skjønnlitteratur er tekster hvor vi bruker fantasien vår og dikter,
f.eks. i en roman, en novelle eller i et dikt.
Vi kan dele skjønnlitteratur inn i tre deler:
A. FORTELLENDE DIKTNING/LITTERATUR er fortellinger, f.eks.
roman, novelle, eventyr.
B. DRAMA er skuespill.
C. LYRIKK. Ofte bruker vi ordet dikt i stedet for lyrikk.
LYRIKK.
Ordet lyrikk kommer fra et gresk ord som heter lyre. Lyre er
navnet på et musikkinstrument. Du ser instrumentet på bildet til
venstre. Før ble lyrikk-tekster ofte framført sammen med musikk.
Det skjer av og til i dag også.
Dikt kan være mye forskjellig. Noen dikt har rim, andre dikt har
ikke rim. Noen dikt er morsomme, andre dikt er veldig alvorlige.
Noen dikt er veldig korte, andre er ganske lange. Men en ting er
felles for alle dikt: Språket er ofte ganske spesielt, og hvert ord
er viktig i et dikt. Av og til er dikt litt vanskelige å forstå,
men hvis du leser mange dikt og trener deg, blir det mye lettere å
forstå dikt. Av og til kan også flere mennesker forstå et dikt på
forskjellige måter.
Her er et eksempel på et veldig kort dikt:
I høst og måneskinn
går vi sammen hjem
jeg og skyggen min.
Hvordan skal vi forstå dette diktet?
«I høst og måneskinn»
Vi forstår det er høst. Høsten kan være en fin tid, men høsten
kan også være et symbol på alderdom, at folk blir gamle.
Måneskinn: Måneskinn kan være veldig fint, noen vil si at
måneskinn er romantisk. Hva tenker du?
«går vi sammen hjem» : nå tenker vi kanskje at dette er litt
romantisk, at to personer (kanskje litt gamle?) går gjem sammen.
Kanskje også «hjem» kan bety «til gud» eller «til døden»?
«jeg og skyggen min»: men nå blir vi overrasket. Personen går
alene hjem, og vi tenker kanskje at han eller hun føler seg alene,
at det er ensomt?
Slik er det med mange dikt. Vi kan tolke (lese og forstå)
diktene på forskjellige måter.
RIM
For 150 år siden hadde nesten alle dikt RIM. Her er et dikt med
rim:
En er en og to er to –
vi hopper i vann
vi triller i sand.
Sikk, sakk,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
I dag er det mange som skriver dikt uten rim.
Hvis et dikt har rim, får det ofte også en spesiell rytme. Men
dikt kan også ha en rytme uten rim. Vi kan for eksempel lage rytme
hvis vi deler linjene på spesielle måter eller lager lange
mellomrom mellom noen ord:
Jeg sitter og ser på læreren
hun snakker og snakker og snakker og jeg
hører
ingenting
fordi jeg tenker på
deg.
SYMBOLER
Hva betyr tegningen denne jenta har på T-skjorta?
Visste du det? Det betyr FRED, ikke krig. Denne logoen/merket er
et symbol for fred.
En rød rose er ofte et symbol på kjærlighet.
Også når vi skriver, kan vi bruke symboler. Ordet «Høst» er ofte
et symbol på alderdom, på det å bli gammel. «Vår» er ofte et symbol
på ungdom.
Farger kan også være symboler. Hva er svart farge symbol på,
synes du? Og hvit farge?
Kvelden var blå. Hva betyr det at kvelden var blå?
Kvelden var svart. Hva betyr det at kvelden var svart?
Av og til er fargen blå symbol på at vi er triste. En blå kveld
kan være en kveld hvor man føler seg trist eller alene. En svart
kveld er kanskje et symbol på at noe er farlig eller veldig
trist.
METAFORER – SPRÅKLIGE BILDER.
Av og til prøver vi å lage språklige bilder, metaforer, når vi
skriver. Vi gjøre dette for å forklare bedre hva vi mener, for å
gjøre det lettere å forstå for personen som leser. Noen
eksempler:
Vi kan lage mange forskjellige språklige bilder når vi snakker
om kjærlighet, for eksempel:
Kjærligheten er en brann.
Kjærligheten er en lang reise.
Kjærligheten er en hage. Du må gi blomstene i hagen vann - hvis
ikke, dør de.
Av og til kan vi også lage metaforer ved å sammenligne noe. Et
eksempel:
Smilet hennes er som en varm sommerdag.
Vi kan også lage metaforer om ting. Vi kan for eksempel lage
metaforer som gir døde ting liv. Eksempel:
Sommervinden sang glade sanger i håret hennes. (En vind kan ikke
synge, men vi lager et språklig bilde, en metafor).
ORD JEG MÅ FORSTÅ OG LÆRE.
NORSK
MORSMÅL
SETNING MED ORDET/FORKLARING
Kan du prøve å lage noen språklige bilder (metaforer) for å
beskrive disse bildene?
………………………………………………………………….
…………………………………………………………………
…………………………………………………………………
……………………………………………………………………
…………………………………………………………………..
…………………………………………………………………..
……………………………………………………………..
………………………………………………………….
…………………………………………………………….
……………………………………………………………….
………………………………………………………………
………………………………………………………………
