Praksisnytt · Web viewP.b. 6781 St. Olavs pl. 0130 OSLO tlf 2299 4600 fax 2299 4601 [email protected] Praksisnytt trykkes hos Stokke Trykk ( Tlf. 33 39 79 09 ( Fax. 33 39 78 59 ISSN

AllmentKravet om MRL verdier i legemidler til produksjonsdyr

Munn- og klauvsjuke i Storbritannia november 2001Julekryssord

SmåfeUtøy om høsten

Doktorgrad om salmonella Hoste om høsten og vinteren

StorfeDen genetiske utviklingen i NRF rasen

En god start forlenger livet - gi kalven råmelk av god kvalitet!

GrisEt utbrudd med transportsjuke

Et tilfelle av verminøs pneumoniTap av spedgris ved skabbsanering

Medlemsblad for PVF - Produksjonsdyrveterinærers forening.Bladet sendes til medlemmene fire ganger i året.

I redaksjonenSamordner Per Nordland tlf 7288 4760 mob 9524 8373 [email protected] Hilde Nordløkken tlf 7253 6237 mob 9457 9212 [email protected] Gris Bjørn Moen tlf 6261 6011 mob 9517 8110 [email protected] Småfe Synnøve Vatn tlf 2209 2244 mob 9011 9695 [email protected] Kontaktadresse: DNV ved Fagsjef Ellef Blakstad [email protected] P.b. 6781 St. Olavs pl. 0130 OSLO tlf 2299 4600 fax 2299 4601 [email protected]

Praksisnytt trykkes hos Stokke Trykk Tlf. 33 39 79 09 Fax. 33 39 78 59 ISSN 0807-6219

Praksisnytt nr 4 2001 Side 1

Volum 6 NR. 4 desember 2001

mailto:[email protected]






InnholdInnholdsliste 2

Lederen har ordet Gunvald Mosdøl 3 Premiering av innlegg i praksisnytt 4 Skriveregler for Praksisnytt 4 Julekryssord - 2001 Varmoe / Karlberg 5

Småfe Fagredaktør Synnøve Vatn Utøy om høsten Ola Nafstad/Synnøve Vatn 6 Analyse av blodprøver for antistoff mot CAEV Liv Sølverød 9 Hoste om høsten og vinteren Synnøve Vatn 10 Ole Alvseike med doktorgrad om salmonella Synnøve Vatn 12

Generell infoKrav om MRL-verdier… Marit Bangen 15 Munn- og klauvsjuken i Storbritannia Trygve Grøndalen 18 Referater fra PVF 21 ASAP 24th Biennal conference 23 PVFs årlige etterutdanningskurs 2002 Veterinære Fagdager 2002 23 Husdyrforsøksmøtet 2002 23

Storfe Fagredaktør Hilde Nordløkken Avlsmessige endringer i NRF Erling Sehested 24 En god start forlenger livet Kerstin Plym Forsell 30 National Mastitis Council Liv Sølverød / Kerstin Plym Forsell 32 Rapport fra seminar på New Zealand Olav Østerås 36

Gris Fagredaktør Bjørn Moen Et utbrudd med transportsjuke Rolf Arne Karlsen 40 Et tilfelle av verminøs pneumoni Mona Gjestvang 43 Tap av spedgris ved skabbsanering Olav Haugen 44 Griser og musikk Dag Eirik Erdal 45 Prøvetakning til NORM-VET 2002; Ane Nøtvedt 46 Avtale om forebyggende helsearbeid Anne Jørgensen 47 Evaluering av - Avtale Børge Baustad 48 Database for helsedata hos gris – bruk helsekortet ! Børge Baustad 51 MarginGris Bjørn Lium 53 Betaling av svinekjøtt etter kvalitet Bjørn Lium 54


Lederen har ordetEit nytt år er snart omme og det er grunn til å sjå attende på året som har gått.Vaktordninga har vore eit heitt tema i fleire år no. Frå 1. oktober i år kom det i stand ei offentleg forvaltingsvakt som berre omfattar offentlege oppgåver. Den kliniske vakta kan det synast som om kom i annan rekke. Den potten som var att etter at den offentleg forvaltingsvakta var på plass, var så pass liten at dei nye takstane for vanleg nattevakt blei berre kr 301,- og kr 1790,- for helgevakt. Det seier seg sjølv at medlemene ikkje er nøgde med ei vaktgodtgjæring på 17 kr. timen. Fleire vaktområder har tydelegvis gitt uttrykk for dette slik at det i desse områda ikkje er nokon klinisk vakt i dag. Fleire avisinnlegg vitnar om at fleire dyr har lidd unødig på grunn av denne situasjonen. Storsamfunnet tolererer ikkje dette. Difor må dei som styrer syte for at det vert nok pengar til ei klinisk vakt, som fungerer over heile landet. Vaktgodtgjæringa må ha ein storleik på linje med andre yrkeskategoriar det er naturleg å samanlikne seg med. Alle må vere merksame på at den kliniske vakta også er ei førstelinjevakt for offentlege forvaltingsvakta. Sistnemnde kan ikkje fungere utan at den kliniske vakta er fullt oppegåande. Dyrevernsaspektet må telje minst like mykje i klinisk praksis som i byråkratiet ?

Modul 4 (fôring) og 5 (reproduksjon) i førebyggjande helsearbeid på produksjonsdyr gjekk av stabelen siste året. Det var stor tilslutnad til desse kursa jamvel om dei er kostbare og krev stor innsats frå deltakarane. Etter kvar modul må ei heimeoppgåve løysast og godkjennast. Fôringsoppgåva var delt opp i to delar. Det var pedagogisk sett eit godt opplegg for på den måten vart deltakaren tvungen til verkeleg å gå inn i fôringsproblematikken slik vi møter han i praksis. Utan tvil vil deltakarane etter eit slik kurs vere mykje betre kvalifiserte til å gi fornuftige svar på fôringsproblem enn tidlegare. Holdvurdering er eit nytt omgrep her til lands, men noko som heilt sikkert er av stor tyding for vegleiing i klinisk praksis.

Praksisnytt er eit tidsskrift som vert mykje lese av kollegane i praksis. Lesargranskinga som vart sluttført tidleg på året, viste dette tydeleg. Det har vore vurdert å få lagt Praksisnytt ut på nettet. Lesargranskinga synte at det inntil vidare var stemning for å oppretthalde papirutgåva.Men det er truleg at bladet etter kvart også vil bli lagt ut på nettet. DNV har no fått i gong eit nytt opplegg som det er stilt store forventingar til. Dette saman med at vi har fått eigen ansvarleg web-redaktør for PVF og ein ny hovudredaktør for Praksisnytt som er ein habil datamann, gjer til at dette no er mykje enklare å få sett ut i livet. Men om så skjer, må nok papirversjonen eksistere ei stund enno. Det er fleire enno som heller vi halde eit blad i handa enn å klikke seg fram til det same stoffet på internett.

Dei nye faggruppene for gris, reproduksjon og mastitt er no komne på plass. Dei har konstituert seg, men er underlagde PVF så vel formelt som budsjettmessig. Gruppene skal ha høve til å samarbeide med tilsvarande grupper i resten av Norden eller elles internasjonalt i samråd med PVF.

PVF’s årlege etterutdaningskurs handlar om førebygging av sjukdomar hos og tap av småfe og storfe på utmarks- og kulturbeite. Dette går av stabelen 14. – 16. mars 2001 i Stavanger.Merk datoen og meld deg på! Styret vil få takke medlemene for alle gode vink og råd som vi har fått i året som gjekk. Organisasjonsarbeid går ikkje alltid like fort, ofte er det ikkje lurt heller, for å oppnå resultat som verkeleg tener medlemene. Med dette vil styret få ynskje alle medlemer ei god jol og eit godt nyttår!Gunvald Mosdøl


Premiering av innlegg i praksisnyttEt viktig mål med praksisnytt er å være et forum for utveksling av erfaringer og meninger mellom produksjonsveterinærer. I dette nummeret som i de fleste andre så er det lite slikt stoff. Godt stoff kan være så mangt, det er rom for både de strengt faglige erfaringene og for erfaringer som for eksempel går mer på forholdet til myndigheter, kunder, m.v.For å stimulere til litt mer aktiv journalistikk der ute så har PVF bevilget kr 5000.- til premiering av innlegg i praksisnytt i 2002.Vi har ikke riktig bestemt oss for hvordan vi skal gjøre dette:

1. Vi vil premiere alle innlegg fra praktiserende veterinærera. Du kan beskrive faglige opplevelserb. Stille fagspørsmål som vi skaffer ekspertsvar påc. Ta opp andre spørsmål som kan ha interesse for flere praktiserende veterinærer

2. Vi vil bruke opp midlene3. Vi vil ikke gi uforholdsmessig store premier til den enkelte, men en premieverdi på opptil

kr 500.- er sannsynlig for en artikkel på 2-3 sider.

Så kom igjen skriv til praksisnytt når du har noe som kan interessere andre og gjør det lett for oss å dele ut premier. Innlegg som skal rekke neste nummer må komme inn til oss før den 10.2.2002.

Skriveregler for Praksisnytt Skrift/trykking: Bruk skrifttype Times New Roman størrelse 12 dersom du har den på

maskinen. Overskriften; kan godt skrives noe større, for eksempel i 14 og uthevet. Skriver: Bruk laserskriver dersom du lager en kopi av artikkel/innlegg, slik at den blir

tydelig. Artikler som sendes inn på fil skriver vi ut selv. File

o Vi vil helst få inn filen som vedlegg på Epost, men du kan også sende en diskett o Vi kan lese de fleste formater, men foretrekker Word.o Vi kan formatere og skrive ut teksten selv.

Marger: Standardmargene i Word 2,5 cm topp-, bunn- og sidemarger Illustrasjoner:

o Ønsker du illustrasjoner og ikke får lagt disse inn i manuskriptet, kan du sende dem på eget ark - sett av plass i manuskriptet ditt, slik at vi kan montere dem inn. Bildetekst og plassering må gjøres klart for slike bilder.

o Vi trykker fotografier i svart/hvitt, men de må være av god kvalitet.o Bilder kan også sendes på fil eller som bilde (vi skanner dem inn og bearbeider dem i

et bildebehandlingsprogram. Forfatter: Skriv navn og arbeidssted, men ikke tittel. Sidenummerering: Ikke nummerer sidene. Det gjør vi i forbindelse med trykkingen. Innsending av artikler

o Papirkopi skrevet på laserskriver (kopigrunnlag)o File på diskett eller som vedlegg til Epost. o Send artikkelen med bilder og tabeller/grafer innmontert og i tillegg tabeller/grafer

som egne filer Innleveringsfrister:


o NR 1: 10 februar, NR 2: 10 mai, NR 3: 10 september, NR 4: 10 november

Julekryssord - 2001Tradisjonen tro presenterer Praksisnytt julekryssord med en lett blanding av løsningsord preget av julen og dyreriket. Aksel Napstads og Knut Karlbergs gode venn, Kjell Ole Varmo, har igjen lagt seg på samme vanskelighetsnivå som i fjor. Dette nivået viste seg å være tilpasset veterinærenes intelligensnivå. Tradisjonen tro er det fem doble Sfinx i premier. Løsningen sendes til Knut Karlberg, Institutt for reproduksjon og rettsmedisin, Norges veterinærhøgskole, P.b. 8146 Dep., 0033 Oslo, innen 25. januar 2002.

1 2 3 4 5 6 7 8 9

10 11 12

13 14 15 16

17 18 19

20 21 22

23 24 25

26 27 28 29 30

31 32

33 34

35 36 37

38 39 40

41 42 43 44 45 46

47 48

VANNRETT LODDRETT1.Dyr*4.Dyr hos Prøysen*10. Moter12. Gjæret*13. 2. juledag* 15. Tilstand i januar 17. Ting18. Offer* 20. Dyra* 21. Båt

22.Skakk23. Bibelnavn25.Over26.Latter28.Sportsutstyr*29.Redskap31.Frisyre32.Instrument33.Gresk bokstav34.Tokt

35.Vits37.Dyr*38.Bolig39.Tone40.Øyne41.Til grøt*44.Veg47 Anlegg*48.Fiskeredskap

1.Dyrebolig*2.Oversikt* 3.Ferieparadis* 4.Pronomen5.Retning6.”Hest”* 7.Fugl* 8.Vindig 9.Løsne11.Dyret

14.Knapp15.By i Italia18.Arbeid*19.Lystfølelse*24.Gud27.Brist30.Svar32.Dårlig33.Bor35.Hest*

36.Pukk39.Bite40.Gir julestemning*42.Konjunksjon43.Trau44.Flate45.Mål, forkortet46.Stein

*: Har tilknytning til jula/dyrlegeyrket.


Artikkelen ble trykket i Sau og Geit 05/01 og er delvis omarbeidet.Utøy om høsten

Av Ola Nafstad, FAGSENTERET for kjøtt og Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau

Vask eller bading av sauen om høsten var et fast innslag i mange saueområder tidligere. Denne tradisjonen er nesten borte, men årsaken til vasken, lus og sauekrabbe er fortsatt ofte tilstede.

Lus er sauens vanligste utvortes parasitt, og mye tyder på at lus forekommer i nesten alle besetninger som ikke gjennomfører noen form for bekjempelse. Likevel oppfatter relativt få produsenter lus som et problem. Under normale forhold forårsaker ikke lus klare symptomer, de gjør likevel betydelig skade, både i form av nedsatt trivsel og tilvekst og skader på skinnet. Det forekommer flere arter av lus hos sau, men her i landet er pelslusa den arten som har praktisk betydning.

Pelslus (Foto Torill Rolfsen)Pelslus (Bovicola /Damalina/Lepikentron ovis ”kjært” barn har mange navn!) er trolig svært utbredt. Voksne lus er snaut 1,4 mm lange, gulbrune av farge og med et bredt hode med kraftige kjever. Figuren viser et elektron-mikroskopisk bilde av pelslus festet til et ullstrå. Den finnes innerst i ullfellen inntil huden og forveksles lett med bøss og lignende. Pelslus gnager på det øverste hudlaget og ernærer seg ellers av flass, avstøtte hudpartikler, skorper og ullfett. Pelslus forekommer i alle aldersgrupper, men ser ut til å være særlig tallrik hos lam første vinteren, ikke minst hos blålam med dårlig trivsel. Lusa kan finnes overalt på den ullne delen av sauen, men utbredelsen har et sentrum i nakke og skulderområdet. Hos andre arter er det en klar årstidsvariasjon i forekomsten av lus. Denne variasjonen sees også hos sau, men i mindre grad, noe som trolig skyldes at lusa er godt beskyttet av ull gjennom sommeren. Denne beskyttelsen er nok også det biologiske grunnlaget for at pelslus hos sau har et litt lavere potensiale for oppformering enn pelslus hos andre arter.

BlodlusDet finnes to typer blodlus. Linognathus ovillus finnes oftest på hodet men kan ved kraftig angrep spres over hele kroppen. Linognathus ovillus er påvist hos sau her i landet, men vi vet lite om utbredelse og betydning. Linognathus pedalis finnes på beina og skrotum, men den er, i likhet med noen andre blodlusarter, ikke påvist i Europa. Blodlusa ernærer seg ved å suge blod. Den er noe lengre og smalere enn pelslus, blågrå av farge og med et smalere hode med stikkemunn. I motsetning til pelslus vil blodlus altså først og fremst finnes på de ullfrie delene av sauen.


SymptomerMistanke om luseinfeksjon kan en få utfra symptomer som økt kløe og uro eller nedsatt tilvekst og trivsel, men en sikker diagnose kan bare stilles ved funn av lus eller egg. Husk at scrapie kan være en differensialdiagnose!

Lus eller egg påvises ved nøye gjennomgang av ullfellen. Det er en fordel å benytte ekstra lys i form av hode- eller lommelykt og konsentrere letingen om dyr som er i dårlig hold, og derfor er særlig utsatt for angrep. En må videre ta hensyn til at lusa særlig finnes i nakke- og skulderområdet. På grunn av årstidsvariasjonen i forekomsten av lus, vil det være enklere å påvise lus om vinteren enn ellers i året. Det er også stor forskjell mellom besetninger i graden av angrep, en skal derfor være svært forsiktig med å slå fast at det ikke forekommer lus i en besetning.

Lus smitter først og fremst ved direkte kontakt fra dyr til dyr, men lus og egg kan trolig også føres til nye dyr med klær og utstyr. Fellesbeite og livdyrkontakt er likevel uten tvil de vanligste måtene lus føres fra besetning til besetning på. Lus er en svært artsspesifikk parasitt, det er bare få eksempler på at lus kan overleve på andre arter enn normalverten. Lusa overlever heller ikke lenge utenfor vertens hud.

Effekter av luseangrepVed normale, begrensede luseangep er det få klare symptomer, men en kan se økt kløe og uro. Store angrep kan gi ullavfall, skorper og sår som følge av kløen. I forbindelse med sårene kan det også utvikle seg sekundære bakterieinfeksjoner. De økonomisk viktigste effektene av luseinfeksjoner kan oppsummeres på denne måten: Kløe, uro og utrivelighet. Fare for nedsatt tilvekst. Skinnskader som reduserer verdien av skinna når disse skal omsettes. Blodlus kan eventuelt medføre blodmangel.

I tillegg til de rent økonomiske sidene, har dette sjølvsagt en dyrevelferdsmessig side.

SauekrabbeSauekrabben er langt mindre utbredt enn lus, men den er større og lettere å oppdage. Den er et 5-7 millimeter langt, brunfarget, vingeløst insekt med 6 kraftige bein. Som lusa lever også sauekrabben hele livet på sauen. Hunnen føder levende unger som straks forpupper seg og kan gjenfinnes som inntil 3-4 millimeter lange gulbrune kapsler festet til ullhåra. I disse kapslene skjer omdanninga til en ny voksen krabbe. Sauekrabben har relativt liten formeringsevne sammenlignet med lus.

Sauekrabben ernærer seg ved å suge blod, dette fører til kraftig irritasjon og kløe. Ved omfattende angrep kan det også føre til blodmangel. Dette er ikke minst en fare for nyfødte lam om våren, dersom bestanden av sauekrabbe får formere seg fritt gjennom vinteren. På grunn av nedbrytingsproduktene fra blod, har sauekrabben grønn avføring. Dette kan gi misfarging av ulla.

BehandlingLus smittes lettest fra sau til sau dersom dyra står tett og det er varmt. Eggene legges innenfor 6 mm fra huden. Det er 3. stadiumlarvene og de voksne lusene som beveger seg ut til tuppene og kan spres fra dyr til dyr I et varmt rom vil lusa vandre langt ute i pelsen, og dermed overføres den letter til et nabodyr. Godt inneklima og god plass er med andre ord gunstig både med tanke på lus og mange andre sjukdommer.


Utfra målsettingen om å holde medisinforbruket så lavt som mulig, er det sjølvsagt et riktig utgangspunkt å undersøke flokken nøye om høsten og gjennom vinteren for å kartlegge behovet for behandling. Men diagnostikk av pelslus hos sau er ofte vanskelig, samtidig som smittefaren i forbindelse med fellesbeite er stor. Den gamle rutinen med behandling hver høst har derfor mye for seg. Behandling av sauen ca. 1 mnd etter klipping øker muligheten for ett 100% vellykket resultat. Klipping reduserer nemlig antallet lus til ca. halvparten og gjør det letter å få medikamentet på huden og ikke bare i ulla. Dersom det påvises utøy, eller en bestemmer seg for å gjennomføre en rutinebehandling, skal hele flokken behandles.

Det vil være hensiktsmessig at alle besetninger i samme værering samordner seg ang behandling mot lus, slik at en unngår nysmitte av dyra p.g.a. værer som drar med seg lusa fra fjøs til fjøs. På samme måte vil en samordning innen beitelaget kunne minske behovet for å behandle hvert år. Vanligvis er det nok med en behandling av flokken. Dersom det i noen beitelag/flokker kan ligge til rette for sanering kan en utfra erfaringer fra storfe behandle 2 ganger med 2-3 ukers mellomrom. Første behandling bør da skje ca 1 mnd etter klipping, og all sau i fjøset må inkluderes. En må da sammen med produsenten vurdere faren for resmitte via fellesbeite, avlssamarbeid, livdyrkjøp osv.

Det foreligger flere behandlingsmåter og ulike medikamenter mot utvortes parasitter. Både badebehandling, oversprøyting og ”pour/spot-on” preparater kan benyttes. Uansett valg av medikament, dyr under 1 måned skal ikke behandles.

Det lenge brukte fosforinsekticidet Neocidol® kan brukes til bad og sprøyting, og vil virke mot lus, spyflue og flått. Husk 3 uker slaktefrist.

De nyere hellepå-preparatene Coopersect® og Bayticol® er basert på pyretroider. Disse preparatene er arbeidsbesparende, og angis å virke mot sauekrabbe, lus og flått. Coopersect® har 3 dager slaktefrist.

Ivomec® injeksjonsvæske virker mot blodlus, men ikke mot vanlig pelslus, men har jo 28 dager slaktefrist. Det kan derfor være viktig å skille mellom type lus. Både fargen, blodlusa er som nevnt blågrå og pelslusa er gulbrun, og lokaliseringen på kroppen kan gi en viktig pekepinn.

Husk at alle insektsmidler egentlig er nervegifter. Informer derfor produsenten om nødvendige forholdsregler. Det bør brukes hansker og en skal unngå å få preparatet på huden. Husdyrrommet bør luftes godt, og barn og gravide skal ikke delta i arbeidet.

Elektronmikroskopibilde av pelslus som sitter på et ullstrå.Foto Torill Rolfsen


Analyse av blodprøver for antistoff mot CAEV

Caprin Artritt Encephalitt virus

Liv Sølverød, TINE Mastittlaboratoriet i Molde

TINE Mastittlaboratoriet i Molde tilbyr analyse av blodprøver fra geit for CAEV antistoff.

Vi ber om at prøvetakere tar kontakt med laboratoriet før prøveuttak slik at vi kan sende CAE-rekvisisjonsskjema og fortrykte etiketter med de aktuelle produsentnummer til å ha på blodprøveglass.

E-mail: [email protected] 71 24 74 33

Analysepris : 39 kr. + mva pr dyr ved innsending av over 20 dyr fra samme besetning. 70 kr. + mva pr dyr ved innsending av færre enn 20 dyr fra samme besetning.

Prøver pakkes og isoleres godt (i isoporeske eller i avispapir i pappeske) og sendes som A-post eller bedriftspakke til :

TINE Mastittlaboratoriet i MoldeBoks 20386402 MOLDE

Smittesaneringsprosjektet Friskere geiter gir informasjon om prøvetakingsregimer og saneringsopplegg. Kontakt Prosjektleder Nils Leine, 2975 Vang i Valdres. Telefon 61 26 72 40E-mail: [email protected]




Helsetjenesten for sau har fast spalte i Sau og Geit der aktuelle veterinærfaglige tema tas opp. Da det antas at mange praktiserende veterinærer ikke abonnerer på Sau og Geit vil en del av disse innleggene heretter også trykkes i Praksisnytt. Innleggene vil delvis bli noe bearbeidet, bl.a. med litt mer utfyllende informasjon om behandling. Denne artikkelen stod å lese i Sau og Geit 04/01.

Hoste om høsten og vinterenAv Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau

Mange har erfaring med at sauer, særlig lam, hoster om høsten og i innefôrings-perioden. Det er flere årsaker til dette, som oftest er det en kombinasjon av dårlig inneklima og bakterier, virus eller parasitter.

En voksen sau puster trolig inn opp mot 10 000 liter luft hver dag. Avhengig av luftkvaliteten kan denne luften inneholde et stort antall partikler av ulik størrelse som enten må hindres i å nå lungene eller fjernes fra luftveiene. Nesen har bl.a. som funksjon å filtrere vekk de største partiklene samt å tilpasse temperaturen og fuktigheten på lufta som pustes inn. Slimlaget som dekker luftveiene inneholder bakteriedrepende enzymer og immunstoffer. Flimmerhårene ”slår” 100 slag i minuttet og fører partikler opp slik at de kan svelges. Den nervøst betingede hosterefleksen er også en viktige beskyttelsesmekanisme, i likhet med en cellulær immunrespons og reaksjon.

En norsk undersøkelse fra 70-tallet (Andersen og Lutnæs) avslørte at i noen besetninger hadde 20-25% av dyrene som ble slaktet om høsten forandringer som tydet på lungebetennelse. Grovt sett deles lungebetennelse inn i to typer, en akutt og en kronisk type. I tillegg kommer hoste forårsaket av lungeorm.

Akutt enzootisk pneumoni Akutt lungebetennelse er mest vanlig hos lam. Den forekommer først og fremst i april, mai og juni, men også om høsten. Årsaken er vanligvis Mannheimia haemolytica (tidligere kalt Pasteurella haemolytica), en bakterie som finnes normalt i svelget hos friske dyr. Mange lam blir funnet døde uten at det er registrert symptomer. Dette er på grunn av det akutte forløpet, og det er da først ved obduksjon at en ser de typiske forandringene. Andre dyr viser tegn som vantrivsel, hoste, rennende nese, rask pust, nedsatt apetitt og feber.

I og med at bakterien finnes normalt hos friske dyr er det vanligvis andre predisponerende faktorer som utløser sjukdommen. Slike faktorer kan være stress i form av transport, driving, vaksinasjon, beiteskifte, dårlig vær, værforandringer eller dårlig innemiljø. Sjodogg medfører som kjent nedsatt immunforsvar og er i områder av landet en viktig predisponerende faktor for både Pasteurella-pneumoni og Pasteurella-septikemi. Pasteurella-septikemi forårsakes vanligvis av Pasteurella trehalosi (denne har ikke skiftet navn nå, men het for flere år siden Pasteurella haemolytica, biotype T). Infeksjon med forskjellige virus kan også være en predisponerende faktor.

Effekten av Pasteurella-komponenten i de kombinerte Clostridievaksinene er noe omdiskutert og bonde og veterinær må sammen vurdere den økonomiske siden. Dersom en vaksinerer søyene før lamming har lamma kun 4 ukers beskyttelse mot pastuerellose, i motsetning til 12 uker mot Clostridie-infeksjoner. Dersom en ønsker å vaksinere lamma direkte, bør de vaksineres to ganger for å få en adekvat beskyttelse.

De viktigste forebyggende tiltakene er å unngå stress i størst mulig grad og å gjennomføre tiltak mot flått i områder der det er aktuelt.

I henhold til ”Terapianbefalingene for bruk av antibakterielle midler” (SLK 1998) anbefales det å behandle sjuke dyr med penicillin (20-30 mg/kg, i.m.) i 5 dager.


Atypisk pneumoni (kronisk enzootisk pneumoni)Også atypisk lungebetennelse er vanligst hos lam opp til ett år. I besetninger med mye hoste er det funnet at opptil mer enn en tredjedel av lungene fra slakta lam hadde typiske forandringer (Bakke 1982). Undersøkelser både fra utlandet og Norge tyder på at bakterien Mycoplasma ovipneumoniae spiller den viktigste rollen, men at Mannheimia (Pasteurella) haemolytica ofte kommer i tillegg og medfører forverring av symptomene.

Symptomene på kronisk lungebetennelsen er mye mildere enn ved den akutte formen. Hoste er ofte det tydeligste symptomet og begynner vanligvis etter at dyra har vært oppstallet rundt 2 måneder. En del dyr vil ved nærmere undersøkelse ha rask pust og rennende nese, evt. også feber, nedsatt apetitt og redusert tilvekst.

Mycoplasma-bakterien finnes ofte i luftveiene til eldre dyr, og det er derfor vanskelig å kvitte seg med smitten. Forebyggende tiltak kan være å unngå å blande unge og eldre dyr i fjøset, hvor smittepresset er mye større enn på beite. Det er en fordel med lavest mulig tetthet av dyr og god ventilasjon, men ikke trekk. Støvete luft vil belaste forsvarssystemet til dyra og gi bakteriene bedre vekstvilkår.

Syke dyr som viser alvorlige symptomer vil trenge veterinær behandling. Også for denne typen pneumoni anbefales det å bruke penicillin som førstevalg.

Parasittær pneumoniKronisk hoste kan også forårsakes av lungeorm, men er ikke så utbredt som hoste forårsaket av Mycoplasma. Det er hovedsakelig yngre dyr som rammes. Hos sau er den store lungeormen (Dictyocaulus filaria) mest vanlig, i motsetning til den lille lungeormen (Muellerius capillaris) som er svært utbredt i geiteholdet. Den lille lungeormen er også funnet i noen få besetninger med pels- og spelsau. Den store lungeormen er 3-10 cm lang og legger egg som hostes opp og svelges. I tarmen utvikles eggene til larver som skilles ut i avføring. Larvene tas opp på beitet, de vandrer gjennom tarmveggen, via lymfe- og blodkar og ender opp i lungene hvor de utvikler seg til voksne ormer. I lungene lager ormene borreganger som igjen fører til betennelse. De kliniske symptomene er også her hoste, rennende nese og rask pust, men i tillegg er det vanligvis også problem med mage- tarm parasitter og generelt utrivelige magre lam. Faren for smitte er størst om høsten.

For å stille diagnosen trengs avføringsprøve fra 5-7 dyr med typiske symptomer. Det er viktig at avføringsprøvene er ferske og at de sendes til et laboratorium tidlig i uka, slik at de ikke blir liggende lenge hos posten. Om mulig kan også lunger fra slaktede dyr sendes inn til undersøkelse.

De fleste parasittmidler som brukes mot løpe- og tarmparasitter er også angitt å virke mot lungeorm. For Valbazen er en spesiell dosering angitt. Men også her er det viktig å forbedre miljøfaktorene slik at sauens immunsystem ikke overbelastes.


Ny doktorgrad på Salmonella hos sau Vi gjengir her sammendraget av avhandlingen samt en artikkel som tar for seg implikasjoner og utfordringer som følger av disse resultatene. Spesielt interesserte kan henvende seg direkte til forfatteren for evt. særtrykk på mail: [email protected]

Epidemiological aspects and control of

Salmonella IIIb 61:k:1,5,(7)

in Norwegian sheep and mutton

Ole Alvseike

Thesis for the Degree of Doctor Medicinae Veterinariae

Department of Pharmacology, Microbiology and Food HygieneThe Norwegian School of Veterinary Science

2001

Sammendrag Avhandlingen omhandler epidemiologiske aspekter ved Salmonella enterica subspecies diarizonae serovar 61:k:1,5,(7) (S. IIIb 61:k:1,5,(7)), som først ble isolert fra sau i Norge i 1991.Klassiske bakteriologiske metoder til å påvise S. IIIb 61:k:1,5,(7) ble vurdert. Logistisk regresjon ble nyttet til å evaluere forskjellige kombinasjoner av medier. Basert på denne studien brukte vi selenitt-cystein-buljong og brilliantgrønt-agar i våre videre studier.Besetningsprevalensen av S. IIIb 61:k:1,5,(7) varierte fra 0 til 45 % i ulike regioner i Norge. Serovaren ble ikke påvist fra regionene i sør og vest, og voksne dyr var oftere infisert en lam. Infeksjonen på besetningsnivå var assosiert med økende besetningstørrelse og blandingsrasen Norsk kvit sau (dala, ryggja, steigar, texel, m.fl.)Isolater med forskjellig opphav med hensyn til geografi og tid ble genetisk karakterisert ved hjelp av pulsfelt-gelelektroforese (PFGE). Fire forskjellige PFGE-profiler (definert som stammer hvis PFGE-mønster var > 90 % like) ble funnet i stammene fra norske sauer. Ingen av dem var beslektet med det eneste isolatet som er isolert fra en norsk pasient eller med de svenske isolatene.



Prevalensen av S. IIIb 61:k:1,5,(7) i utvalgte besetninger var lav gjennom hele inneforingsperioden. Smittede individer skiller ut bakteriene periodevis, og det er derfor vanskelig å identifisere negative dyr i besetningene presist. S. IIIb 61:k:1,5,(7) vil sannsynligvis forekomme i norske sauebesetninger, da det ikke finnes noen kostnadseffektive metoder til å bekjempe infeksjonen i besetningene. Restriksjoner på regionalt nivå kan hjelpe mot å spre infeksjonen til ”rene” områder. På besetningsnivå vil økt bevissthet og kunnskap om generelle hygieniske tiltak bidra til å redusere forekomsten av aktive utskillere.Evnen til S. IIIb 61:k:1,5,(7) til å vokse i sauekjøtt og kjøttdeig ble undersøkt. Serovaren konkurrerte ikke med bakgrunnsfloraen ved 8 C, til tross for at vekst ble observert i buljong ved denne temperaturen. Ved 10 C var ulike serovarer av Salmonella i stand til å formere seg så raskt i kjøttdeig at de kunne utgjøre en risiko for konsumentene.God hygiene og korrekt håndtering og lagring av varene i slakteriene, kjøttindustrien og detaljistleddet, er tilstrekkelig til å forebygge alvorlige utbrudd hos konsumentene, forutsatt at evnene til S. IIIb 61:k:1,5,(7) til å forårsake sykdom ikke endres.

Fra Go’mørning, nr. 4-2001

Salmonella - et spørsmål om navn og ære?

Av Ole Alvseike

Salmonella er en bakterieslekt som deles inn i 2463 ulike serologiske typer. På tross av at ulike varianter av Salmonella har svært forskjellig evne til å forårsake sykdom, skiller ikke det norske regelverket mellom ulike varianter. Det er gode argumenter både for og mot denne praksisen.

Vi har i mange år påberopt oss en særdeles gunstig situasjon når det gjelder Salmonella i norsk husdyrnæring. Statistikkene viser at det også er riktig. Tilbake i tid har vi hatt betydelige problemer. Salmonella Gallinarium var fra mellomkrigsårene til 1960 et alvorlig vedvarende problem hos fjørfe. Senere har vi sett flere tilfeller hvor ulike salmonellabakterier har blitt påvist i husdyrbesetninger og slakterier, men vi har ikke holdepunkter for at infeksjonene har etablert seg over tid.

SALMONELLA HOS SAUI 1993 ble Salmonella enterica subspecies diarizonae serovar 61:k:1,5,(7), som forkortes S. IIIb 61:k:1,5,(7), funnet hos syke sauer i Nordland. Denne varianten var lite kjent fra før og man vurderte det som et utbrudd. Det ble gjort flere undersøkelser for å fastslå utbredelsen.Det synes som om smitten er vidt utbredt i Nord-Norge, Trøndelag og deler av Østlandet, mens smitten kun er påvist to ganger fra avløp i slakterier på Vestlandet.

RISIKOFAKTORERForekomsten er større i besetninger med Norsk kvit sau og større besetninger, selv om sammenhengen er langtfra absolutt. Vi fant derimot ingen tydelig forskjell mellom besetninger som deltar i værringer og besetninger utenfor værringer. Vi tror størrelsen på besetningene kan være av betydning for hvorvidt infeksjonen vedvarer i besetningene. Det synes nemlig som om det er et fåtall dyr i hver besetning som forblir infisert, og bakterien utskilles i avføringen kun periodevis. Derfor trengs det et minimum av dyr for å holde infeksjonen gående.


Vi har spekulert i om infeksjonen kan ha blitt introdusert tidlig i 60-åra med texelrasen, og at de mer rasekonservative vestlendingene har unngått infeksjonen ved å krysse inn få dyr. Dette er likevel ikke hele forklaringen, fordi genetiske undersøkelser viser at vi har minst fire undervarianter i norske sauebesetninger. Den vanligste undervarianten finner vi over hele landet, men særlig på Østlandet og i Trøndelag. Litt forbausende var det at isolatene fra utbruddet i Nordland er helt forskjellige fra andre isolater, og har en meget begrenset geografisk utbredelse.

Isolatet fra et sykdomstilfelle hos to ponnier på Østlandet viste seg også å være annerledes. Ponniene var importerte, og det var derfor interessant at dette isolatet grupperte seg med noen engelske isolater. De genetiske studiene viste også at svenske isolater var helt forskjellige fra de norske.

IMPLIKASJONEREventuell betydning for folkehelsa er et viktig spørsmål. Det er kun verifisert et tilfelle (1989) i Norge hvor S. IIIb 61:k:1,5,(7) har forårsaket sykdom hos menneske. Det isolatet viste seg heldigvis å være helt forskjellig fra de norske isolatene fra sau. Det betyr at isolatene funnet hos sau har liten evne til å forårsake sykdom (virulens), men det vil ikke overraske om vi i framtida vil se tilfeller hos mennesker med svekket immunforsvar og lignende.

KONKLUSJONERVi kan konkludere med at S. IIIb 61:k:1,5,(7): Er relativt vidt utbredt i mange besetninger i Norge. Forårsaker lite sykdom hos mennesker og dyr. Er vanskelig å utrydde fordi;

Usikre metoder og periodevis utskilling gjør det vanskelig å plukke ut enkeltdyr. Det er vanskelig å dokumentere at besetninger det er aktuelt å rekruttere nye dyr fra er

”rene”. Kostnadene med en utrydding står ikke i forhold til skadene. Hvis bakterien endrer seg og forårsaker sykdom, vil det skje ut fra et sted. Det vil si at et

eventuelt utbrudd i Hedmark ikke betyr at bakteriene som fra før er i Troms også er blitt farligere.

På den andre side er S. IIIb 61:k:1,5,(7) uønsket fordi: Den er en Salmonella. Forekomst av salmonellabakterier skal etter lovverket håndteres som en B-sjukdom. Mye prestisje er lagt i en reelt god salmonellastatus i Norge. Mange beskyttelsestiltak er laget for å verne denne statusen.

UTFORDRINGERDet er derfor en stor utfordring for forvaltning og næring å veie argumentene, formulere et hensiktsmessig og ”rettferdig” lovverk som lar seg anvende praktisk og som samtidig tar høyde for ny biologisk viten. Den prosessen er i emning, og da er det viktig at også de som arbeider utenfor Oslo bidrar aktivt med sine argumenter.


KRAV OM MRL-VERDIER FOR LEGEMIDLER SOM SKAL BRUKES TIL

MATPRODUSERENDE DYR.Bakgrunn, beskrivelse og noen eksempler på praktiske problemer

Marit Bangen, daglig leder ved Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter (VETLIS)

Etter 1. januar 2000 er det kun tillatt å bruke legemidler som har fått fastsatt maksimale restkonsentrasjonsverdier, såkalte MRL-verdier, til matproduserende dyr (1, 2, 3).Det er også tillatt å bruke legemidler som det er vedtatt at MRL-verdier ikke er nødvendig for. Dette er en følge av at Norge har akseptert MRL-regelverket via EØS-avtalen.Bakgrunnen for den nye lovgivningen er hovedsakelig krav om sikker mat. Samtidig har analysemetodene som benyttes ved analysering av restkonsentrasjoner i næringsmidler blitt så følsomme at det tidligere kravet om et nullnivå ikke lenger er hensiktsmessig.

MRL-vurderingFor at en legemiddelsubstans skal bli vurdert med hensyn på MRL-verdier må legemiddelfirmaene selv sende søknad med tilstrekkelig dokumentasjon til The European Agency for the Evaluation of Medicinal Products (EMEA). EMEAs Committee for Veterinary Medicinal Products (CVMP) vil på bakgrunn av denne dokumentasjonen samt eventuell annen tilgjengelig dokumentasjon forsøke å fastsette MRL-verdier for de ansøkte dyreartene eller ut fra bruken av preparatet bestemme at MRL-verdier ikke er nødvendige. Flere preparater har forsvunnet fra markedet eller fått innskrenket indikasjonsområde fordi legemiddelprodusentene ikke har vært i stand til å fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon til å få satt MRL-verdier for innholdsstoffet.

MRL-verdier fastsettes på bakgrunn av akseptabelt daglig inntak (ADI) og estimert daglig inntak av ulike næringsmidler. ADI er et estimat av den mengden av en substans som kan inntas daglig gjennom et helt liv uten at det medfører risiko for helseskade Summen av rester av et legemiddel i estimert daglig inntak (standard verdier) av alle animalske næringsmidler skal ikke være større enn ADI for den aktuelle substansen (3). MRL-verdier fastsettes for ulike vev/produkter fra de ulike dyreartene og kan ikke automatisk ekstrapoleres eller overføres fra en dyreart til en annen eller fra et vev/produkt til et annet. Bakgrunnen for dette er artsforskjeller i farmakokinetikk og forskjeller i daglig inntak av ulike matvarer.

Etter MRL-vurdering klassifiseres legemiddelsubstansene i fire kategorier som benevnes annex I-IV, som er vedlegg til Rådsforordning (EØS) 90/2377. Annex I omfatter farmakologiske substanser som har fått fastsatt endelige MRL-verdier Annex II omfatter substanser som ikke trenger MRL-verdierAnnex III omfatter substanser som har fått fastsatt midlertidige MRL-verdierAnnex IV omfatter farmakologiske substanser som ikke skal benyttes til matproduserende dyr (forbudslisten). Bak klassifisering av en legemiddelsubstans til annex II ligger grundige toksikologiske og farmakokinetiske vurderinger. Videre inngår vurderinger angående bruken av substansen, for eksempel om den aktuelle substansen bare skal brukes på enkeltdyr eller enkeltbesetninger og om det er vanlig eller ikke å sende dyr til slakt umiddelbart etter behandlingen. Det er viktig å legge merke til at klassifisering av en legemiddelsubstans til annex II ikke medfører at det ikke kreves tilbakeholdelsestider etter bruk av den aktuelle substansen til matproduserende dyr.


Substanser som ikke er oppført på annex I-III kan etter regelverket ikke benyttes til matproduserende dyr. Informasjon om hvilket annex de enkelte legemiddelsubstansene er oppført på, finnes på internettadressen: http://www.emea.eu.int/htms/vet/mrls/a-zmrl.htm.Her finnes alfabetisk oversikt over substanser som har som har gjennomgått MRL-vurdering. Det er utarbeidet sammendragsrapporter for de enkelte substansene hvor bakgrunnen for vurderingen er gitt. En får tilgang til disse sammendragsrapportene ved å klikke på det aktuelle substansnavnet. Dessverre er denne listen over vurderte substanser ikke komplett, men inneholder bare substanser som er vurdert fra midten av 1990-tallet Hvis det oppstår tvil om en substans sin MRL-status, oppfordres veterinærer til å ta kontakt med aktuelle instanser, i første rekke Statens næringsmiddeltilsyn, som er håndhever av det nye lovverket.

TilbakeholdelsestiderFor preparater som er markedsført i Norge, har Statens legemiddelverk (tidligere Statens legemiddelkontroll) ansvaret for å pålegge de ulike legemiddelprodusentene/importørene å fastsette tilstrekkelige tilbakeholdelsestider. Det er verdt å merke seg at de angitte tilbakeholdelsestidene for de enkelte preparatene gjelder for de(n) oppgitte dyrearten(e) og indikasjonen(e). Hvis preparatene gis til andre dyrearter eller på andre indikasjoner enn de som er angitt i preparatets preparatomtale, anses dette som såkalt ”off-label” bruk. Arbeidet med å gjennomgå alle preparater på det norske markedet med hensyn på MRL-status er ikke avsluttet og i en overgangsperiode må veterinærene selv ta ansvar for å kontrollere at legemidler som skal benyttes til matproduserende dyr er tillatt brukt etter MRL-regelverket. Ved bruk av preparater som tas inn på spesielt godkjenningsfritak, har veterinæren selv ansvaret for å angi tilstrekkelige tilbakeholdelsestider. Hvis det aktuelle preparatet er godkjent til den aktuelle dyrearten og indikasjonen i et annet EØS-land, kan tilbakeholdelsestidene som er gitt i dette landet benyttes. Hvis preparatet ikke er godkjent til matproduserende dyr innen EU/EØS-området, må det benyttes generelle tilbakeholdelsestider (beskrives nedenfor). Det er uansett krav om at den aktive substansen i det preparatet som det søkes godkjenningsfritak for er oppført på annex I – III.For å ivareta dyrevernsmessige aspekter har det via den såkalte ”kaskaden” blitt åpnet for at preparater i spesielle tilfeller kan benyttes til andre dyrearter enn de er godkjent for (4). Dette vil i hovedsak gjelde dyrearter med liten økonomisk betydning i europeisk målestokk (”minor species”). Kravet er at legemiddelsubstansen står oppført på anneks I-III for minst en annen næringsmiddelproduserende dyreart og at det settes generelle tilbakeholdelsestider. Disse tilbakeholdelsestidene er (4) : Slakt: 28 døgnMelk: 7 døgnEgg: 7 døgnFisk: 500 graddøgn.Disse fristene er minimumsfrister.I prinsippet vil disse generelle tilbakeholdelsestidene også gjelde for bruk av preparater på andre indikasjoner enn de er godkjent for.

XylazinXylazin (Rompun® vet. inj og Narcoxyl® vet. inj). har blitt klassifisert til annex II for hest og storfe, men har fått en merknad om at substansen ikke skal benyttes til melkeproduserende dyr p.g.a. manglende dokumentasjon (5). I praksis vil dette bety at en må finne alternativer for xylazin når det gjelder bruk til melkekyr. Detomidin (Domosedan® vet. inj.) er i Norge godkjent brukt til hest og storfe. Denne substansen står på annex II (trenger ikke MRL-verdier) for storfe og hest (5). Tilbakeholdelsestiden etter bruk av Domosedan ® vet inj. er for melk 0 døgn.


http://www.emea.eu.int/htms/vet/mrls/a-zmrl.htm

I tilfeller hvor et egnet alternativt preparat overhodet ikke kan skaffes, kan preparater med innhold av xylazin av dyrevernsmessige årsaker benyttes også til melkekyr, men da med generell tilbakeholdelsestid for melk (7 døgn) i følge rundskriv fra Statens dyrehelsetilsyn (6).

LidokainI det nevnte rundskrivet fra Statens dyrehelsetilsyn omtales også lidokain, som er det eneste lokalanestetiske middelet godkjent brukt til dyr i Norge. Lidokain har blitt klassifisert til annex II for hest (5). Dette betyr at ”kaskadens” bestemmelser om generelle tilbakeholdelsestider vil omfatte bruk til alle andre dyrearter. I praksis vil dette si at veiledende tilbakeholdelsestider etter bruk av lidokain til andre næringsmiddelproduserende arter enn hest, må settes til 28 døgn for slakt og 7 døgn for melk. I og med at også andre alternative lokalanestetika enten ikke er innsøkt for MRL-vurdering eller kun har blitt vurdert med hensyn på hest, utgjør dette et reelt dyrevernsmessig problem. Det kan nevnes at i Sverige har myndighetene (Statens jordbruksverk og Statens livsmedelsverk) utformet en forskrift som tillater bruk av lidokain til andre næringsmiddelproduserende dyr i de tilfeller hvor alternativer ikke kan skaffes (7). Dette gjelder for så vidt også i Norge, i og med at ”kaskadebestemmelsen” kan benyttes. Forskjellen ligger i at Statens livsmedelsverk har angitt doseavhengige veiledende tilbakeholdelsestider som veterinærene kan sette etter bruk av lidokain. Disse tilbakeholdelsestidene er (8): Slakt og melk: 0 døgn ved total dose ≤ 400 mg, slakt: 1 døgn og melk: 0 døgn ved total dose > 400 mg. Statens dyrehelsetilsyn ber i det før omtalte rundskrivet om tilbakemeldinger fra veterinærer om problemer med å etterleve reglementet i praksis. Praktiserende veterinærer oppfordres herved til å varsle Statens dyrehelsetilsyn om problemer i forbindelse med bruk av lidokain til andre matproduserende dyr enn hest.

Internettadresser:Informasjon om MRL-verdier:http://www.emea.eu.int/htms/vet/mrls/a-zmrl.htm (MRL-status for substanser vurdert etter 1995)http://pharmacos.eudra.org/F2/mrl/index.htm (annex I - IV, ikke helt oppdatert til alle tider)

Lovverk:http://europa.eu.int/eur-lex/sv/lif/dat/1981/sv_381L0851.html (Rådsdirektiv 81/851/EØS, svensk versjon)http://europa.eu.int/eur-lex/sv/lif/dat/1990/sv_390L0676.html (Rådsdirektiv 90/676/EØS - om endring i Rådsdirektiv 81/851/EØS, svensk versjon)http://europa.eu.int/eur-lex/sv/lif/dat/1990/sv_390R2377.html (Rådsforordning 90/2377/EØS, svensk versjon)Referanser:

1. Rådsdirektiv 81/851//EØS2. Rådsdirektiv 90/676/EØS3. Rådsforordning (EØS) 2377/90 4. Rådsdirektiv 81/851//EØS, artikkel 4.4, gitt som endring ved Rådsdirektiv 90/676/EØS5. Annex II, vedlegg til Rådsforordning (EØS) 2377/906. Rundskriv fra Statens dyrehelsetilsyn nr.S-1998/017. Statens jordbruksverks föreskrifter om villkor för användande av läkemedel som innehåller lidocain och

xylazin vid behandling av djur som är avsedda för livsmedelsproduktion, 26. januar 20008. Statens livsmedelsverks föreskrifter med karenstider vid hantering av livsmedel från djur som behandlats med

läkemedel (SLVFS 2000:31) med bilag I


http://europa.eu.int/eur-lex/sv/lif/dat/1990/sv_390R2377.html

http://europa.eu.int/eur-lex/sv/lif/dat/1990/sv_390L0676.html

http://europa.eu.int/eur-lex/sv/lif/dat/1981/sv_381L0851.html

http://pharmacos.eudra.org/F2/mrl/index.htm

http://www.emea.eu.int/htms/vet/mrls/a-zmrl.htm

Munn- og klauvsjuken i StorbritanniaKort om status primo november 2001

Trygve Grøndalen, KOORIMP, FAGSENTERET for kjøtt

Det synes å gå mot slutten av MKS-epizootien i Europa, for denne gangen. Det bør ikke være overraskende at det dukker opp MKS-smitte i Europa i blant. At den i 2001 kom til England og ikke i det sør-østre hjørnet av EU var mer overraskende. Det sier litt om det smittenettverket vi har. Nå starter diskusjonene om hva som hendte, hvorfor og hva som skulle vært gjort annerledes. Vi kan håpe at det da også blir fokus på det fundamentalt betenkelige ved å flytte levende dyr og smitteførende produkter mellom land og regioner på den måten det gjøres i store deler av verden i dag.

Når og hvor startet epizootien i England?Dag en er angitt til 20. februar 2001, men det er ingen tvil om den reelle dag en var minst to uker tidligere. I denne perioden ble viruset spredt til besetninger over store deler av landet, og mange ble effektive smittespredere før noen visste hva som var i ferd med å skje. Disse dagene eller ukene ble vesentlige for omfanget av epizootien. Dette viser hvor viktig det er at bønder og dyrleger alltid er på vakt med hensyn til alvorlige smittsomme sjukdommer. Men det viser vel også hvor vanskelig det kan være å oppdage dem. Sauen er tydeligvis et problem når det gjelder å vise symptomer på MKS. Det var også mer problemer med å spore salg og flytting av sau enn det var for gris og storfe. England har fortsatt en stor omsetning av levende dyr gjennom markeder og ”dealers”. I ettertid er det vist hvor effektive disse er når det gjelder smittespredning. Det synes for øvrig å være enighet om at den besetningen det startet i (den reelle primærbesetningen) var en svinebesetning nord-øst i England som fôret med skyller.

Når var siste tilfelle av MKS og hvor mange besetninger er rammet?Når dette skrives (9. nov. –01) var siste tilfelle rapportert 30. september 2001, eller for snart 6 uker siden. Til sammen 2030 besetninger har fått diagnosen MKS i Storbritannia. Det er brent ca 600 000 storfe, ca 150 000 gris, ca 3 200 000 småfe og ca 1300 andre dyr. Irland og Nord-Irland slapp forholdsvis lett fra sjukdommen. Skottland hadde mange tilfeller i sør. Frankrike fikk i februar smitte med klinisk tilsynelatende friske sauer fra Storbritannia. Disse og kontaktdyrene ble avlivet og brent, og videre spredning ble avverget. Nederland fikk smitte med kalver fra Irland, trolig smittet på det markedet i Frankrike hvor de smittebærende sauene fra Storbritannia var eller hadde vært. De fikk flere utbrudd, men klarte etter stor innsats å stoppe sjukdommen.

Kurven nedenfor viser forløpet av epizootien i Storbritannia. Tidlig i mai 2001 så det ut til at den raskt skulle ta slutt, men ”halen” ble lengre enn mange trodde den skulle bli. Hovedgrunnen er angitt å være flytting av smittebærende sauer uten kliniske symptomer, både på våren og høsten. At disse ville gi problemer var ikke overraskende for epidemiologene som arbeidet med dette. Det var for øvrig et belte over nordre del av England som beholdt smitten lengst. England hadde en stor MKS-epizooti også i 1967/68. Den gangen ble ”halen” kupert mye raskere.


Stabeldiagram over nysmitta besetninger pr dag fra første til siste dag (dag 222) av epizootien i 2001.

Kurve over nysmitta besetninger pr dag fra første til siste dag (dag 121) i 1967/68. Siste tilfelle kom da på dag 121. Kurven er sammenlignet med et stabeldiagram for epizootien i 2001. Strukturendringer har gjort at det er færre besetninger, men flere dyr pr besetning i 2001 mot 1967. Dette gjør at kurvene ikke er helt sammenlignbare. Merk også at stabeldiagrammet for 2001 ikke går lengre enn til dag 71 og at epizootien varte til dag 222.


Hvor finnes MKS i verden ?MKS er endemisk i deler av Asia, Afrika, Midt-Østen og Sør-Amerika, med sporadiske utbrudd i vanligvis sjukdomsfrie områder. I USA ble MKS sist påvist i 1929 og i Canada i 1952.Australia hadde siste påviste tilfelle i 1871 og på New Zealand er sjukdommen aldri påvist.Norge hadde siste utbrudd i 1952. Hellas hadde utbrudd i 2000. Smitten kom trolig fra Tyrkia, som er en mer og mindre konstant smittetrussel for Europa. Det kan ellers nevnes at Danmark hadde utbrudd på Fyn i 1983. Dette ble raskt og effektivt begrenset og slått ned.

”Ynkelig krisehåndtering” ?Dette var overskriften på en liten notis i ”Nationen”. Det er lokale myndigheter i et av de hardest rammede områdene i England som har brukt denne betegnelsen på innsatsen de ansvarlige myndigheter har stått for. Det er utvilsomt lettere å kritisere tiltakene i ettertid enn det er å takle en krise som dette i den akutte fasen. Det blir nå stilt mange spørsmål. Ett av dem er om det hadde vært riktig å kombinere stamping out med ringvaksinering. Ett annet er om det igjen kan bli aktuelt å vaksinere og leve med smittestoffene (det er flere typer) i en populasjon. Det er bare et ti-år siden EU var i den situasjonen, og gjorde en stor innsats for å bli fri for MKS.

Det er fra Storbritannia annonsert at det skal gjennomføres minst to uavhengige undersøkelser med påfølgende rapporter om hva som skjedde. Det er for øvrig mange som er meningsberettiget når det gjelder bekjempelse av gruppe A sjukdommer, blant andre OIE og EU, og det kan kanskje ta noe tid før det tas klare standpunkt. Vi kommer tilbake til rapportene når de foreligger.


REFERAT FRA TELEFONMØTE I PVF MANDAG 15 OKTOBER KL. 1000Det ble holdt telefonmøte i Produksjonsdyrveterinærers forening mandag 15 oktober kl. 1000Følgende deltok: Gunvald Mosdøl ( leder ), Grete Steihaug, Gunnar Øvernes, Helge Jordhøy og Ellef Blakstad ( sekretær )

Saker til behandling:SAK 44/2001 REFERAT FRA STYREMØTE I PVF 4.SEPTEMBER 2001

Det var ikke merknader til referatet

Vedtak: Referatet godkjent

SAK 45/2001 OPPNEVNING AV PVF´S FAGGRUPPERPå bakgrunn av innspill fra organisasjonene ble det gjort følgende vedtak:

Vedtak: Norsk faggruppe gris oppnevnes med følgende medlemmer:

Knut Karlberg, Bjørn Moen og Bjørn LiumFaggruppen konstituerer seg selv og utarbeider forslag til mandat, og budsjett for 2002 som fremlegges for PVF`s styre innen 01.12.2001

Norsk avdeling av nordisk forening for husdyrenes reproduksjon oppnevnes med følgende medlemmer: Erik Ropstad, Arne Ola Refsdal og Gunnar ØvernesForeningen konstituerer seg selv og utarbeider forslag til mandat, og budsjett for 2002 som fremlegges for PVF`s styre innen 01.12.2001. Norsk avdeling av nordisk mastittforening oppnevnes med følgende medlemmer: Liv Sølverød, Ståle Sviland og Grete SteihaugForeningen konstituerer seg selv og utarbeider forslag til mandat, og budsjett for 2002 som fremlegges for PVF`s styre innen 01.12.2001.

SAK 46/2001 VETERINÆRE FAGDAGER 2002 - PROGRAMRevidert forslag var utsendt med sakspapirene. Styret fant at programmet var bra, og ga ros til programutvalget for godt utført arbeid.

Vedtak: Det fremlagte program for veterinære fagdager godkjennes og oversendes programutvalget for veterinære fagdager.

SAK 47/2001 PVF`S VIRKSOMHETSPLAN 2002 - OPPSTARTING


Styret diskuterte aktuelle satsingsområder for neste virksomhetsplan. Sentralt tema kan være organisering av praksissamarbeid i forbindelse med satsing på forebyggende helsearbeid, øke muligheten for å etablere nye praksisstillinger, bedrede arbeidsforhold i klinisk praksis. Dette bør gjøres i samarbeid med DNV – F

Vedtak: Leder utarbeider utkast til ny virksomhetsplan med utgangspunkt i den eksisterende. Utkastet sirkuleres blant styrets medlemmer og fremlegges til neste styremøte.

SAK 48/2001 REFERATSAKERa) Møtereferat Praksisnytt-redaksjonenI referatet anmoder redaksjonen om at styret bevilger midler til å premiere bidragsytere til praksisnytt. Styret stiller seg positive til dette.

Vedtak: Det bevilges kr 5000,- fra posten ”utgivelse av praksisnytt” til premiering av bidragsytere til Praksisnytt for 2002. Redaksjonskomiteen gis fullmakt til å avgjøre hvordan midlene skal benyttes.

SAK 49/2001 EVENTUELTSekretæren orienterte om DNV`s nye hjemmesider. Det er behov for å utforme en introduksjon for Produksjonsdyrveterinærers forening.

Vedtak: Sekretæren besørger utforming av en introduksjon av PVF på DNV`s hjemmesider.

Møtet slutt kl. 1115 Neste møte holdes som telefonmøte 20 november kl. 1000 Med hilsen

for Produksjonsdyrveterinærers forening

Ellef Blakstadsekretær



ASAP 24th Biennal conference Fra Egil Simensen har vi fått invitasjonen til denne kongressen i Adelaide Australia. Det er et internasjonalt program og emner innen det meste av det som opptar veterinærer som arbeider med produksjonsdyr. Nærmere informasjon fra Egil Simensen på NVH eller på kongressens egne nettsider www.asap.asn.au/conference PVFs årlige etterutdanningskurs 2002

Sted: Stavanger Forum Gunnar Warebergs gate 13 i Stavanger

Tid: Torsdag 14. mars 2002 kl 1100 - Lørdag 16. mars 2002 kl 1300

Tema: Forebygging av sykdommer hos og tap av småfe og storfe på utmarks- og kulturbeite

Påmelding og hotellbestilling.

o Stavanger Forum

ved Mette Hammer

Postboks 410

4002 STAVANGER

o Telefon 51 59 81 00 Telefax 51 55 10 15

Epost [email protected]

Kursledere: Snorre Stuen og Synnøve Vatn

Detaljprogram se kunngjøringene i Norsk Veterinærtidsskrift

Husdyrforsøksmøtet 2002 Sted : NLH Ås Aud. Max og Studentersamfunnet

Tid : 13 og 14 februar 2002

Arrangør: Institutt for husdyrfag i samarbeid med Veterinærinstituttet og NVH

Målgruppe: Landbrukets organisasjoner, offentlig og privat rådgivningstjeneste, offentlig

forvaltning, skoleverket, praktiserende veterinærer og privat næringsliv

Nye forskningsresultater og oversiktsforedrag

Manuskripter: Sammendrag av alle foredrag og plakater samles i en bok som deltakerne får

ved ankomst

Påmeldingsfrist : 21. januar 2002

Kursavgift :

Mer informasjon : Detaljprogram, påmeldingsskjema og annen informasjon på nettadressen

www.nlh.no/ihf/HFM2002


http://www.nlh.no/ihf/HFM2002


http://www.asap.asn.au/conference

Avlsmessige endringer i NRFErling SehestedAvlsforsker i GENO

Avlsarbeid består i å identifisere de dyra som har det antatt beste avlsmessige potensialet for deretter å benytte disse som foreldre til neste generasjon. Prosessen gjentas kontinuerlig og eventuell genetisk framgang kommer fram ved at enhver ny generasjon er bedre enn den forrige. I NRF-avlen er avkomsgransking det viktigste virkemiddelet i avlsarbeidet. Dette innebærer at ca 40% av kyrne insemineres med ca 125 nye ungokser hvert år. Når avkommet etter disse inemineringene har vist sine prestasjoner, kan avlsverdier for fedrene beregnes. Avlsverdiene brukes til rangering av oksene og de 8-10 beste eliteokser) benyttes som fedre til de resterende 60% av kyrne. Det er kun eliteokser som i kombinasjon med de beste kyrne kan bli foreldre til neste generasjon ungokser. Det tar altså en generasjon fra vi har utført seleksjonen til vi kan høste gevinstene fra den. Hvor lang en generasjon er avhenger av hvilke typer av foreldre-avkom vi ser på. Mor-avkom tar ca 3,5 år mens far-sønn tar 7-8 år. Dette gjør at avlsarbeidet med NRF er et ”langsiktig” prosjekt, og for å beregne den avlsmessige endringen må vi bruke data over en lang tidsperiode.

For å kunne beregne avlsmessig endring trenger vi avlsverdier som er sammenlignbare over tid. En metode som gir en slik sammenlignbarhet (BLUP) er nå i bruk på alle egenskaper i NRF-avlen. Det er ut fra dette flere mulige måter å uttrykke den avlsmessige utviklingen på. Vi har valgt å ta utgangspunkt i gjennomsnittlige avlsverdier til fedre bak fødselsårganger av mjølkekyr i kukontrollen. Dette blir dermed et veid gjennomsnitt som tar hensyn til hvor mye de enkelte oksene har vært brukt. Disse gjennomsnittene er vist i figurene 1-5. Vi ser her at de fleste egenskapene har en mer eller mindre ”ujevn” utvikling. Samtlige egenskaper har imidlertid en avlsmessig framgang. ”Ujevnhetene” har flere årsaker. Det kan ha vært endringer i hvor mye egenskapen har vært vektlagt i løpet av perioden. Tidlig i perioden var det for enkelte egenskaper små avkomsgrupper, noe som ga lav sikkerhet på avlsverdiene og dermed liten avlsmessig respons. Den viktigste årsaken er likevel trolig tilfeldigheter. Det velges ut et relativt lite antall eliteokser i hver årgang, og dess færre som velges ut dess større blir den tilfeldige forskjellen mellom årgangene. Dette fenomenet vil ofte gi et karakteristisk mønster i den avlsmessige utviklingen. Mønsteret består i sykluser på 7-8 år, og skyldes at årganger av eliteokser som er spesielt avvikende får sine sønner representert med nettopp en slik forsinkelse. Fra figur 1 (samla avlsverdi) ser vi at fødselsårgangene for avkom i 1982, 1990 og 1997 utmerker seg ved noe dårligere avlsmessig nivå enn de øvrige. For enkeltegenskapene er mønsteret ikke like tydelig.Uregelmessighetene omtalt ovenfor vil utligne hverandre over tid. Ved å beregne gjennomsnittlig endring per år over hele perioden (regresjonsanalyse), vil vi kunne evaluere i hvilken grad avlsarbeidet har gitt de ønskede resultater. De årlige endringene for de ulike egenskapene er gjengitt i tabell 1. Sammenligner vi framgangen med vektlegging i samla avlsverdi, ser vi at det i hovedsak er godt samsvar, hvilket vil si at utviklingen har vært i henhold til intensjonene med avlsarbeidet. Vi skal imidlertid ikke forvente 100% samsvar. Vektleggingen av egenskapene har ikke vært konstant over tid. Den vektlegging som er gjengitt i tabell 1 har bare vært gjeldende de to siste år, og har dermed ennå ikke fått tid til å gi virkning. Egenskapene har forskjellige arvegrader, fra svært små (fruktbarhet og helse) til relativt store (mjølk og kjøtt). Det er lettere å få til avlsframgang for høyarvelige enn for lavarvelige egenskaper. Endelig er det genetiske sammenhenger mellom egenskapene. Det er for eksempel en uheldig genetisk korrelasjon mellom mjølkeytelse (kg protein) og mastittresistens, slik at framgang samtidig for disse to egenskapene er krevende, men ikke umulig.


Tabell 1. Vektlegging, arvegrader og gjennomsnittlig endring per år

Egenskap Vekt isamla

avlsverdi

Arvegrader Avlsmessigendring

pr årSamla avlsverdi 1,13Protein, kg 23% 0,25 0,61Kjøtt 9% 0,15-0,22 0,37Lynne 4% 0,09 0,28Fruktbarhet 15% 0,01 0,20Kalvingsvansker, far til ku 2% 0,02 0,17Dødfødsler, far til kalv 1% 0,01 0,08Dødfødsler, far til ku 1% 0,01 0,17Mastitt 22% 0,02-0,03 0,38Andre sjukdommer 3% 0,02-0,03 0,25Bein 6% 0,02-0,19 0,11Jur og spener 14% 0,06-0,38 0,24

-13

-9

-5

-1

3

7

1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999

Fødselsår avkom

Avls

verd

i

Figur 1. Utvikling for samla avlsverdi

Produksjonsegenskapene (figur 2)


Framgangen i mjølkeevne har vært svært stabil over hele perioden. Størrelsen på framgangen er i rimelig godt samsvar med vektleggingen. Den høye arvegraden gjør at en skulle forvente noe større framgang, men den uønska sammenhengen med mastittresistens har trolig ført til at framgangen har blitt noe mindre. For kjøttegenskapene, hvori inngår tilvekst og klassifisering (kjøttfylde og fettgruppe) har framgangen vært relativt stor sett i forhold til vektleggingen. Dette skyldes to forhold. Vektleggingen har tidligere vært noe større enn i dag. Tilvekst er i tillegg et av kriteriene i tilveksttesten for okser. Oksene er med andre ord selektert to ganger for denne egenskapen. For kjøtt er det en antydning til syklusmønster i framgangen, da 1988 og 1996 årgangene utmerker seg ved noe dårligere avlsverdier.

91

93

95

97

99

101

103

1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999

Fødselsår avkom

Inde

ks

Protein kgKjøtt

Figur 2. Utvikling for produksjonsegenskapene mjølk og kjøtt

Helse og fruktbarhet (figur 3)


Til grunn for fruktbarhet i NRF-avlen ligger egenskapen ”ikke omløpsprosent” for kviger. Denne egenskapen har vært vektlagt forholdsvis høyt i lang tid, og avkomsgruppene har vært relativt store. Dette er trolig forklaringen på at framgangen har vært så stabil over så lang tid. Størrelsen på framgangen er omtrent som forventet i forhold til vektlegging og den lave arvegraden. For helseegenskapene, resistens mot mastitt og andre sjukdommer, er det svært god sammenheng mellom den avlsmessige utviklingen og ”avlshistorien”. Egenskapene har vært vektlagt siden ca 1980. I starten var imidlertid vektleggingen moderat, og det var forholdsvis små avkomsgrupper. Avkomsgruppestørrelsen er en svært kritisk faktor for egenskaper med så lave arvegrader. Ved slutten av 1980-tallet ble avkomsgruppene gradvis større, og i 1987 ble vektleggingen på mastitt betydelig øket. Vekt på øvrige sjukdommer hadde samme utvikling fram til 1993 da denne ble redusert. Av figur 3 ser vi at det var tilnærmet ingen avlsmessig framgang for sjukdomsresistens i perioden før 1990. Etter den tid har det vært en stabil framgang, særlig for mastitt. Størrelsen på denne framgangen er omtrent som forventet, arvegrad og sammenheng med mjølk tatt i betraktning. Framgangen for resistens mot øvrige sjukdommer er uforholdsmessig stor i forhold til dagens vektlegging. Her må det minnes om at egenskapen tidligere var betydelig mer vektlagt. I tillegg kan egenskapen ha fått ”drahjelp” gjennom en moderat gunstig genetisk sammenheng med mastittresistens.

95

97

99

101

103

1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999

Fødselsår avkom

Inde

ks

MastittAndre sjukdommerFruktbarhet

Figur 3. Utvikling for helseegenskaper og fruktbarhet


Eksteriør og lynne (figur 4)

I 1995 og 1996 ble henholdsvis jurindeksen og beinindeksen innført. Før dette ble eksteriør for jur/spener og kropp/bein ivaretatt gjennom avlsverdi for helhetspoeng jur/spener og kropp/bein. Det var da mye opp til den enkelte dommer hvilke eksteriøre trekk som skulle vektlegges. Med jur- og bein-indeksene fikk vi en langt bedre styring med disse egenskapene. Det er da også først i de senere år at vi har hatt en forbedring for egenskapene, noe som indikerer at innføring av indeksene var fornuftig. Tar vi dette med i betraktning er størrelsen på framgangen i godt samsvar med vektleggingen og arvegradene. Disse er relativt høye for jur- og spene-egenskapene , mens de er forholdsvis lave for beinegenskapene. I jurindeksen inngår egenskapene avstand mellom framspener, midtband, spenelengde, avstand spenespiss bås, ekstraspener, jurfeste framme, jurfeste bak, overgang jur spener og jurbalanse. For spenelengde har vi hatt en avlsmessig ugunstig utvikling. Ekstraspener viser ingen avlsmessig endring, mens de øvrige viser gunstig avlsmessig utvikling. I beinindeksen inngår egenskapene hasevinkel, kodeledd, beinstilling bak og klauver. Kodeledd har ikke vist noen genetisk endring, mens de øvrige viser framgang. Lynne viser en stabil avlsmessig framgang over hele perioden. Størrelsen på denne er moderat. Framgangen er likevel stor i forhold til vektlegging og en arvegrad på 0,09. Dette kan skyldes at egenskapen i tillegg også vektlegges ekstra ved påsett og oksevalg i den enkelte buskap. Vekt på lynne har vært relativt stabil over en lang periode. Egenskapen ble vektlagt første gang i 1978.

95

97

99

101

103

1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Fødselsår avkom

Inde

ks

JurindeksBeinindeksLynne

Figur 4. Utvikling for eksteriør og lynne


Kalvingsegenskaper (figur 5)I samla avlsverdi inngår egenskapene kalvingsvansker som far til ku samt dødfødsler både som far til ku og far til kalv. Egenskapene er nå relativt lite vektlagt med til sammen 4 vekttall. Før 2000 var imidlertid vekten dobbelt så stor med hhv 4%, 2% og 2%. Denne vektleggingen var omtrent uforandret siden egenskapene ble introdusert i 1978. Egenskapene har svært lave arvegrader. På bakgrunn av dette må vi si at den avlsmessige framgangen har vært stor, og da særlig for dødfødsler som far til ku. Et noe overraskende forhold er at mens vi har hatt en positiv utvikling for kalvingsegenskapene har det vært en tendens til ugunstig utvikling for krysseksteriør i retning av flatt vippekryss. Formålet med registrering av krysseksteriør var at disse var antatt å være korrelert med kalvingsvansker og dødfødsler. Den nevnte avlsmessige utviklingen skulle tyde på at denne sammenhengen ikke er alt for stor.

95

97

99

101

103

1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999

Fødselsår avkom

Inde

ks

Kalvingsvansker far til kuDødfødsler far til kuDøsfødsler far til kalv

Figur 5. Utvikling for kalvingsegenskaper


En god start forlenger livet - gi kalven råmelk av god kvalitet!Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe Norske Meierier Ås

Referat fra foredrag/artikkel fra Per Liberg, Inst før husdjurens miljø och hælsa, SLU, SkaraPer Liberg har en kombinert veterinærtjeneste med forskning og undervisning v institusjonen.

BakgrunnRåmelk til den nyfødte kalven har en avgjørende betydning for spekalvens helse og velvære før kalven har rukket å utvikle egen motstandsevne mot sjukdomsfremkallende organismer i miljøet. Dette er bekreftet i mange vitenskapelige studier. Råmelkens immunoglobuliner gir spekalven sirkulerende antistoff i blodet (passiv immunitet) og dessuten lokal beskyttelse i mage-tarmkanalen.Til tross for økt bevissthet om betydningen av passiv immunisering, er det observert utilstrekkelige nivåer av immunoglobulin hos en stor andel av kalvene (10-40%). Samtidig viser et stort antall undersøkelser en sterk korrelasjon mellom dårlig passiv immunitet og økt sjuklighet/spekalvedødelighet.

Immunoglobulin (IgG) er det dominerende immunoglobulinet i råmelk og utgjør 85-90 % av den totale mengden i rå melk hos ku. Innholdet av immunoglobulin G i råmelk og i kalvens blodserum, er et godt mål på kvaliteten til råmelken. Mengden immunoglobulin i kalvens blod er tilsvarende et godt mål på den ervervete mengden passiv immunitet fra råmelken. Det er stor enighet i forskerverden at råmelken bør innholde minst 50 gram immunoglobulin per liter for at kalven skal sikres en god passiv immunitet. For en akseptabel passiv immunisering av kalven, bør denne komme opp til et IgG-nivå i blodet på minimum 10 gram per liter.

Prøvetaking på råmelk I en svensk studie i 1996/97, tok man prøver fra den første råmelken før di-/melking fra 664 kyr i 42 besetninger med et gjennomsnitt på 16 kyr per besetning. 51 % av dyrene var SRB (Svensk Rød og hvit Buskap), 44 % SLB (Svensk Låglands Boskap) og 5 % krysningsdyr, akkurat samme fordeling som i hele den svenske kupopulasjonen. Middelavdråtten var 8650 kg ECM (Energi Korrigert Melk).Det ble tatt prøver fra første og andre utmelkingen etter kalving. Blodprøver ble tatt fra kalvene ved 3-7 dagers alder og på en alder av 7 uker.

Resultat Det var stor variasjon mellom enkelte kyr på råmelkskvaliteten, målt som IgG

konsentrasjon: 4-174 gram per liter (middelverdi 71 g, standardavvik 30g). 25 % av kyrne hadde utilstrekkelig kvalitet på råmelken fra den første utmelkingen (< 50g

IgG per liter) 75 % av kyrne hadde utilstrekkelig kvalitet på råmelken fra den andre utmelkingen etter

kalving. Middelverdien av IgG var her kun 37 gram per liter, dvs litt over 50 % av konsentrasjonen fra første utmelkingen.

Den største variasjonsårsaken var kuas alder eller laktasjonsnummer. Kyr i første og andre laktasjon hadde statistisk sikker dårligere råmelkskvalitet enn eldre kyr.

Andre faktorer som påvirket innholdet, var lekkasje fra juret i tilslutning til kalving, kalvingsmåned (dårligere kvalitet på vinteren), melkemengden.


Mengden immunoglobulin ble lavere opp til et produksjonsnivå til 9500 kg ECM, på høgre nivåer, ble kvaliteten bedre igjen. Dette tolker man som et resultat av at de mest høgproduserende dyrene var velstelte sterke dyr med god helse og evne til å produsere råmelk av høg kvalitet.

Det var ikke noen forskjell mellom raser eller variasjon mellom forskjellig lengde på sinperioden.

Bruk av kolostrometer som hurtigmetodikk for måling av råmelkens spesifikke vekt, viser god korrelasjon til råmelkens IgG-konsentrasjon målt med immundiffusjon.

Kalvenes immunitet Nedre grense for akseptabelt IgG-innhold ved passiv immunisering er 10 gram per liter, for

god immunitet 16 gram per liter. Kalvenes fødselsvekt var i middeltall 40,8 kg (SRB 39,1 kg, SLB 45,0 kg). De fikk 2 l melk2 ganger per dag. IgG-nivået var på 3-7 dagers alder (dvs etter tarmens stengning for makromolekyler)i

gjennomsnitt 21 gram/liter 14 % av kalvene hadde en uakseptabel passiv immunitet, dvs < 10 gram IgG per liter blod. 20 % hadde en intermediær passiv immunitet, dvs 10-16 gram IgG per liter blod. 66 % hadde en god immunitet, dvs > 16 g IgG per liter blod. Korrelasjonskoeffisienten mellom mengden IgG kalvene hadde tatt inn i de to første målene

av råmelk og blodnivået av IgG var svært sterk, 0,71. Variasjonen av passiv immunitet mellom kalver i samme besetning og mellom besetninger

var stor.

Konklusjoner Hver melkebesetning bør ha en tydelig strategi for fôring med råmelk. For å få optimal råmelkstilførsel til kalven, må det tas hensyn til råmelkens kvalitet hos

hver enkelt ku. Bruk av et ”kolostrometer” for test av råmelkens kvalitet anbefales. Råmelken fra første utmelking etter kalving bør alltid benyttes til de to første målene til

kalven. Ved fôring av kalv to ganger per dag, bør mengden råmelk per gangvære 3 liter.

Mulighetene for å fôre tre ganger den første dagen bør vurderes.

Referanse: Per Liberg: Råmjølksutfodring- "En god start förlänger livet”. Hållsta 12-14 mars 2001.Omnevnt kolostrometer er en ”cowsidetest” som brukes i Sverige. Spørsmål om kolostrometern kan stilles til referenten.


National Mastitis Council

2nd International Symposium on Mastitis and Milk Quality september 2001.

Et reisebrev fra Kerstin Plym Forshell og Liv Sølverød.

Den 11. september i år var vi på mastittlaboratorieseminar i Vancouver, Canada…Bakteriologiske analyser, prøvetakingsstrategier, utryddingsprogram for majorpatogene mastittbakterier, uhemma sintidsterapi, behov for kalibrering av metoder i amerikanske laboratorier slik at analyseresultater er sammenlignbare (!) var blant temaene på dagsorden. Det gjorde inntrykk på oss nordboere å se film om massiv sintidsterapi som ble utført av ”non educated milkers” med så stor infeksjonsfare at i enkelte besetninger var dette årsaken til høy nyinfeksjonsfrekvens. Jur ble malt sjokkrosa for å gjenkjennes som sinkyr og S.aureus kyr fikk ørene skåret av for å bli gjenkjent som smittsomme. Men siden Bush var satt sjakk matt om morgenen da han mista to tårn – ble kuhåndtering og voluminøse antibiotikastrategier ikke spesielt viktig i verden denne dagen.

The world of mastitisK.Larry Smith, leder av Dyrehelsegruppa i International Dairy Federation var en av de som ikke kunne komme til kongressen og presenterte derfor sitt innledningsforedrag via telefon fra Ohio State University. Larry beskrev den generelle utviklingen i verden med økt bevissthet hos forbrukerne og krav om at melken skal være nyttig, ernæringsrik, sikker og produsert fra friske dyr.Han understrek vekten av å produsere matvarer av høg kvalitet og problematikken med osteproduksjon med upasteurisert melk og forskjellene mellom Europa og USA i slike spørsmål. I USA produseres forholdsvis lite ost fra upasteurisert melk. Dyrevelferdsspørsmål ble omnevnt som et større problem i Nordeuropeiske land enn i Nord Amerika og de Nordiske land ble spesifikt omnevnt for å vurdere mastitt som et ”animal welfare” problem.Smith er en tilhenger av ”vårt” syn på at det er fornuftig med å senke celletallsnivåene, med sin mening om at kyr med celletall under 100 000/ml er frisk og at celletall over 200 000 celler/ml indikerer sjukdom. EU. kravet om en maksimumgrense på 400 000 celler/ml, vurderes å senkes til 300 000 eller 250 000 celler/ml. I Canada brukes grensen 500 000 celler/ml og man vurderer å gå ned til 400 000. I USA er grensen satt til 750 000 celler/ml! Man (meieriindustrien) er ikke interessert av å senke grensenivået ettersom man har formeningen att celletallet er et kvalitetsspørsmål og ikke et sikkerhetsspørsmål. De fleste mastittforskere i USA er ikke enige med industrien i denne saken.

Smith fortalte også om ”The five point plan” som brukes i Storbritannia, USA og Canada for mastittkontroll. The five point plan består av følgende punkter: 1. Spenedypping etter melking, 2. Total sintidsterapi (alle kyr), 3. Klinisk terapi, 4. Kontroll av melkeanlegg, 5. Slakt av problemdyr. Man påstår å ha kvittet seg med Str. agalactie og redusert S.aureus til et nivå < 1 % med hjelp av denne metodikken. Interessant var det at Smith deretter presenterte den ”Nordiske modellen” med vår restriktive holdning til å bruke spenedypping og sintidsterapi selektivt og vår skepsis til å bruke antibiotika ”profylaktisk” med risiko for utvikling av resistens. Men han nevnte også at besetningene er små og at utslaktingsfrekvensen er høy, eller 30-50 % per år ettersom mesteparten av kjøttproduksjonen skjer i melkebesetningene. ”Culling is definitely a tool that contributes to maintenance of low herd SCC in these countries”.


AkuttfaseproteinerUlrika Grønlund fra Sverige og J.L. Fitzpatrick fra England presenterte nyheter om inflammasjonsmarkører. Vevsskade starter en uspesifikk immunrespons som induserer syntese av akuttfaseproteiner: MAA (Milk Amyloid A) og Hp (haptoglobin).I juret kan spesielt MAA påvises i store mengder ved inflammasjon og en ser muligheter for å utvikle analysemetoder som kan overvåke inflammasjonsstatus i jurkjertler i automatiske melkingssystemer / melkingsrobot.

Har veksthastighet betydning for patogenitet hos S. aureus?Italienske R. Piccinini og A. Zecconi hadde undersøkt 50 S.aureus stammer fra 13 ulike besetninger for å søke årsaker til at bakterien i noen besetninger gir alvorlig klinisk mastitt, i andre besetninger mild klinisk mastitt eller bare litt forhøyet celletall. Veksthastighet og forekomst av adhesjonsproteiner i bakterieveggen ble kartlagt. Tilstedeværelse av adhesjonsproteiner så ikke ut til å øke veksthastigheten av bakterien. Resultatene indikerer at besetningsfaktorer - dyras genetiske status og immunstatus – spiller en viktig rolle på det kliniske utfallet av en bakterieinfeksjon.

Kan S. aureus utryddes / kontrolleres?De samme forskerne har evaluert et program for S.aureus kontroll i 10 melkekubesetninger ( med 50 – 400 kyr der S.aureus mastittprevalensen varierte fra 15 – 55) basert på presise diagnostiske prosedyrer og kontroll med isolering av infiserte kyr: Melkingsrekkefølge – S.aureus kyr melkes til slutt.Speneprøveanalyser etter detaljert oppsatt protokoll med stor vekt på regelmessig bakteriologisk kontroll bla. av klinisk friske kyr og speneprøver av alle kyr og kviger 7 og 14 dager etter kalving.Subklinisk S.aureus mastitt behandles bare de 30 første dager av 1 og 2. laktasjon.Sintidsterapi av alle kyr og utrangering av gamle infiserte kyr.Resultatene viste at når saneringsprogrammet følges forventes nyinfeksjonsnivået for S.aureus mastitter redusert til <1% etter om lag 10 måneder.

Norsk survey for subklinisk mastitt.At det nytter å bekjempe S.aureus på besetningsnivå er greit å ha med seg når vi ser på forekomsten av ulike mastittpatogener i en norsk survey på 4000 tilfeldig utvalgte kyr i år 2000.Liv Sølverød presenterte resultater som viser at 22% av tilfeldig utvalgte norske kyr huser S.aureus, 10% KNS og 4% Str.dysgalactiae. Str. agalactiae ble ikke påvist. Forekomsten varierer med årstid, laktasjonsstadium og laktasjonsnummer. 9 % av kyrne hadde minst en tørrkjertel.Andelen penicillin G resistente stafylokokker var høyest i sommerhalvåret.Videre undersøkelser vil bli gjort for å evaluere funnene i forhold til melkekvalitet og produksjonsparametere i storfedatabasen .

Kvigemastitt.Steinar Waage presenterte epidemiologisk studie av klinisk kvigemastitt i Norge.Han identifiserte risikofaktorene melkelekkasje, jur – og speneødem, blod i melka, stigende alder ved første kalving, total mastittforekomst i besetningen og lavt tankmelkcelletall.Mer kvigemastitt i besetninger som forer kalvene fra bøtter ( suging etter foring) enn der kalvene drikker fra spenebøtter eller automatiske foringssystemer og større risk der kalver fores med melk som holdes tilbake fra meierileveranse (celletallsmelk/mastittmelk).


11% av mastittbehandla kviger ble utsjalta innen 4 uker etter behandling, av de resterende hadde 25 % minst en kjertel ute av produksjon.D.Kelton fra Canada finner de samme risikofaktorene i 57 besetninger i Ontario. Han understreker også betydningen av fluer som bærer og spreder av S.aureus.

Bruk ren penicillin på penicillinfølsomme infeksjoner.Pga av at grenser stengte og flytrafikken stoppet uteble omtrent halvparten av kongressens deltagere. Det var også glissent på teknisk utstilling og postersesjon , men Ødegaard og Sviland hadde god plass til å vise sin poster med konklusjonen at ved mastitt med penicillinfølsomme bakterier er preparater med penicillin like effektivt som kombinasjonen penicillin DHS. Bruk av rene penicillinpreparater anbefales derfor.

Kan forsegling av spener i sinperioden forebygge mastitt?To forskergrupper i Storbritannia: Berry/Hillerton i Compton og Huxley mfl fra Bristol, har testet et alternativ til sintidsterapi: en intramammær ”teat sealant” med ikke reaktivt/skånsomt salt av ”Vismuth subnitrat”. Den er tenkt å danne en fysisk barriere før keratinpluggen er formert eller etter at den er nedbrutt og dermed hindre innføring av patogener i den mest følsomme perioden i begynnelsen eller slutten av sinperioden. Den er allerede kommersielt tilgjengelig på Irland og New Zealand og er blitt brukt sammen med eller uten antibiotika. Bruk av speneforsegling påstås forebygge 90 % av nyinfeksjoner i løpet av sinperioden.I de aktuelle studiene, viste man til signifikant færre nyinfeksjoner og kliniske mastitter i løpet av sinperioden og begynnelsen av etterfølgende laktasjon. Effekten synes å ha vært størst for major patogens”, med noe sprikende resultat mellom de to undersøkelsene.

Negativ energibalanse / ketose er en risikofaktor for mastitt.K.Leslie fra Guelph, Canada presenterte effekten av negativ energibalanse på jurhelsa.Hans undersøkelse viser at negativ energibalanse henger sammen med økt forekomst av klinisk mastitt og høyt celletall. Ved negativ energibalanse har leukocyttene i melk redusert kapasitet til fagocytose og bakteriedrap, redusert evne til cellerekruttering ved infeksjon, og redusert mulighet for cellemigrasjon fra blod til melk. Alt i alt har kyr i negativ energibalanse signifikant reduserte forsvarsmekanismer mot mastitt!For å redusere denne risikoen er riktig foring etter kalving og bruk av holdvurdering viktige kontrollpunkt. Det betyr vel at alle som jobber med mastitt i vårt langstrakte land nå også bør åpne øynene mot forbrett og holdvurdering!

Mastitt etter kalving hemmer brunst og eggløsning.M.E. Hockett fra USA viste konsekvenser på fruktbarhet indusert av eksperimentell Str. uberis mastitt. Tid fra kalving til inseminasjon og antall inseminasjoner pr. drektighet øker. Mastitt i preovulatorisk periode hemmer ovulasjon og brunst. LH toppen registreres ikke hos disse mastittkuene. Konsentrasjon av blodkortisol var forøket. Det forskes videre på hvilke mekanismer som her gjør seg gjeldene.


Sammenlignet bruk av intramammær terapi med procain penicillin G og procain penicillin G + neomycin-en ”dobbelt blind” felt studie

Satu Pyörälä fra Helsingfors universitet, presenterte en interessant studie om bruk av smal- respektive bredspektrum antibiotika ved mastitt. Fordelen med å bruke kombinasjonspreparater foran smalspektrumantibiotika er i følge Pyørælæ aldri vist i kliniske studier. Ettersom aminoglycosider produserer virksomme nedbrytningsprodukter i vevet i en lang tidsperiode (særlig i nyre), kan bruk av slike midler være problematisk ved behandling av produksjonsdyr.Studien ble opplagt som en dobbelt blind studie med intramammær behandling med penicillin G (beh A) eller i en kombinasjon penicillin G/Neomycin. Den lokale behandlingen ble kombinert med en intramuskulær injeksjon av procain penicillin G (Penovet). Resultatet ble vurdert 3-4 uker etter behandling på klinisk effekt og bakteriologisk helbredelsesrate komplettert med milk NAGase test.Resultatet ble følgende: I studien ble til sammen141 jurkjertler fra 112 kyr behandlet ( 64 med beh A og 77 med beh B). Det kliniske resultatet var 77% helbredelse med beh A og 72 % med beh B. Det bakteriologiske helbredelsesresultatet var 70 % i begge gruppene. Klinisk og bakteriologisk resultat vurdert sammen, ble 66 % for A og 64 % for B. Hvis man også inkluderte NAGase med krav et verdi lavere enn 40 U, var resultatet 44 % for A og 40 % for B.Sortert på patogener: behandlingsresultatet for S.aureus var dårlig: 38% men bra for streptokokkmastitter uavhengig behandlingsmetode.Sluttsatsen var at kombinasjonsbehandling med penicillin G og neomycin ikke økte behandlingseffektiviteten. I følge Pyörälä er dette nå første gangen vist i en klinisk studie.

Laktoferrin: ny terapi for forebygging av mastitt?Satu Pyörälä presenterte også en studie med bruk av laktoferrin hvor man infuserte koliendotoxin i jur to uker og seks måneder etter kalving for å fremkalle eksperimentell mastitt. Den målte laktoferrinkonsentrasjonen øket cirka 12 timer etter infusjon og ble liggende på et høgt nivå til tredje dagen etter infusjon. Laktoferrinnivået øket mer etter seks måneder enn to uker etter kalving og nivået varierte stort mellom dyrene.Det er sjeldent med kolimastitter i slutten av laktasjonen og høge laktoferrinnivåer kan være en forklaring.I den andre delen av studien, infunderte man et gram laktoferrin i en kjertel og tok regelmessig ut prøver samtidig med kontroll av lokale kliniske tegn og rektaltemperatur.Maksimumkonsentrasjon ble oppnådd mellom en og fire timer etter infusjon. Unge dyr hadde lavere konsentrasjoner enn eldre dyr. Infunderte kjertler ble harde og hevet, også sideliggende kjertel ble litt hevet. Etter åtte timer var konsentrasjonen laktoferrin nesten normal igjen med en ny økning 24 timer etter infusjon. Lokalreaksjonen i juret var størst mellom fire og åtte timer etter infusjon og avklinget raskere hos eldre dyr for å være helt bort etter 48 timer. Man så ikke noen symptomer på systemisk reaksjon som feber eller diaré. Det spekuleres videre i om laktoferrin eventuelt kan brukes ved behandling av koliform mastitt hvis stoffet kan bidra til å renske juret fra patogener.

Det norske helsekortsystemetI et internasjonalt perspektiv er det norske landsomfattende helsekortsystemet ganske unikt. Kerstin Plym Forshell presenterte systemet og den gunstige sjukdomsutviklingen i den norske storfepopulasjonen i de siste fem år. Selv om det i denne perioden har vært en kontinuerlig minskning i celletall og mastittforekomst, har utslaktingsnivået vært stabilt- noe som støtter hypotesen om at det ikke er en økt risiko for mastitt selv om celletallsnivået reduseres.


Effekt av 20 års seleksjon mot mastittBjørg Heringstad var en av de som ble nødt til å snu på vei til kongressen, så denne rapporten ble dessverre ikke presentert muntlig. Også Bjørg beskriver verdien av helsekortsystemet og mulighetene for å bruke dette i avlsarbeidet. NRF er den storfepopulasjon som er blitt selektert for mastittresistens over lengst tidsperiode og den representerer en av få melkekupopulasjoner hvor det er mulig å følge opp seleksjonseffekten over lang tid. En ensidig seleksjon for økt melkeproduksjon forventes å øke risikoen for økt mastittforekomst. Den relative vekten som ble satt for mastitt før år 1990, viste seg å være stor nok for å motvirke risikoen for økt mastittforekomst til tross for økt produksjon og den genetiske trenden var konstant i årene 1976 til 1990. Etter 1990 ble den genetiske trenden utviklet i en positiv retning, noe som skyldes en økt vekt på mastitt i avlsmålet. Dette har bekreftet muligheten for å oppnå avlsmessig fremgang for økt mastittresistens og at seleksjon for økt melkeproduksjon ikke nødvendigvis må komme i konflikt med dyrehelse eller dyrevelferd.

Vurdering av spenekondisjonSpenen og spenekanalen er den første fysiske og kjemiske barrieren for å hindre invasjon av mastitt patogener i juret. En rekke forskere fra hele verden, blant dem Morten Dam Rasmussen fra Danmark og Eric Hillerton fra Storbritannia, har dannet en forening ”Teat Club International” som spesialiserer seg på området spenekondisjon relatert til maskinmelking. Man har som ambisjon å 1) lage en beskrivelse av ikke-infeksiøse faktorer som kort- eller langsiktig gir speneforandringer, 2) Sette opp et skjema for systematisk vurdering av spenekondisjon i melkebesetninger, 3) Foreslå tolking av resultatene fra disse observasjoner.Mer om melking og tilknyttet problematikk kan lese på websiden til University of Wisconsin:http://www.uwex.edu/milkquality/

Melkerobot/automatisk melkingMorten Dam Rasmussen presenterte også et foredrag om bruk av melkerobot eller AMS (Automatic Milking System) og dens påvirkning på jurhelsen. Man fulgte celletallet med prøvetaking en gang per måned i 69 danske robotbesetninger. Data ble analysert fra et år før til et år etter installasjon av melkerobot. Celletallet minsket året før installasjon for å plusselig øke ved installasjon av robot. Etter noe måneder ble celletallet stabilisert på et lavere nivå. Særlig nyinfeksjonsnivået ble økt, fra 9,7 % før til 15,4 % etter robotinstallasjon. Celletallsnivået gikk tilbake til samme nivå som før installasjon etter 4-5 måneder med melkerobot. Man har ikke klart å definere årsaken til forløpet, men foreslår at mer fokus rettes mot introduksjonsperioden for å unngå problemer.

Det siste vi gjorde før vi stilte oss i en endeløs kø for sikkerhetskontroll på Vancouver airport var å bli de første damelige (støtte)medlemmer av TCI ( Teat Club International) før bevæpnede securityvakter amputerte alle våre strikkepinner for åpen scene og satte oss på flyet hjem.

Mer info om hva kongressdeltagerne driver med kan du finne på www.aabp.org, www.nmconline.com eller www.vetoutletonline.com.


http://www.vetoutletonline.com/

http://www.nmconline.com/

http://www.aabp.org/

http://www.uwex.edu/milkquality/

KORT RAPPORT FRA SEMINAR PÅ NEW ZEALANDAv Olav Østerås Helsetjenesten for Storfe Norske Meierier Ås

Undertegnede deltok på to seminar under besøket på New Zealand og vil gi noen korte inntrykk fra disse:

Ett seminar omhandlet Animal Health. Noel Murray, New Zealand, holdt et bra innlegg om risikoanalyse. La vekt på at risiko ikke

bare er sannsynlighet, men også konsekvenser. Viktige punkt i risikokommunikasjon var:o Åpenheto Samspill med aktuelle aktørero Tilbakespill som påvirker prosessen fra aktuelle aktørero “Gjennomsiktighet” i prosessen

David Emery (vet.direktør i Australia) snakket om FMD. Han sa at tankmelk kunne inneholde 104 pfu/ml med virus.

Jim Cullor, USA, snakket om E.coli O157. Mindre enn 5 tilfeller var løselig assosiert med melk. Det er tydelig at melk ikke er en risikofaktor i forhold til E. coli (EHEC) når det er pasteurisert. Viktige i forhold til kritiske kontrollpunkter var:

o Fôr og fôrlagero Husdyrrom og liggeunderlag.o Kalvingsbinger, behandling etc. o Ungdyra

Lindsay Pearce, NZ snakket om bakteriesjukdommer og risiko i melk. Det var egentlig et paratub-foredraget. Ptb har en halveringstid ved 72 grader C på under 2 sekunder i melk. Han mente det var god dokumentasjon på at Ptb ikke overlevde pasteurisering og at den var ufarlig i forhold til melk. Han satte en pent lite spørsmålstegn ved det brittiske undersøkelsene, bl.a. hadde de funnet Ptb i pasteurisert melk. Men, de hadde også funnet 0,4% Listeria i pasteurisert melk. Har melka i disse forsøkene vært tilstrekkelig pasteurisert? Dette er et relevant spørsmål.

Davis Hayes, NZ snakket om IT-løsninger i NZ husdyrkontroll. Det var omtrent som å høre om norsk kukontroll, men de hadde mer bruk av Internett og Web og var tydeligvis meget effektive. De har også en DB2 database (som i Norge) og har lagt data over i Data-warehouse for bruk på nettet.

Torkel Ekman la fram det svenske systemet med sporbarhet av produkter. La vekt på at de kunne finne tilbake til produsenten for hver eneste kjøttbit som ble solgt. De kunne også kalle tilbake kjøtt fra en enkelt produsent.

Paul Livingstone, NZ la fram NZ sitt program mot Tuberkulose. De testet alle dyr i avgrensa geografiske områder. De slaktet positive dyr straks. Deretter testet de på nytt. De som er testet og var sikre negative fikk et kors på ryggen. De brukte så helikopter (over beiteområdene) for å se om alle dyr var testet. Dyr som ikke har kors (ikke testet) blir skutt fra helikopter!!.

Larry Smith, USA, la fra sitt kjente syn på SCC. Kucelletall over 200 000 indikerer sjukdom, celletall under 100 000 indikerer frisk. De midt i mellom kan en ikke si så mye om.

Mel Schallibaum, Sveits, la fram tall som sa at celletall fra 100 000 til 200 000 i Sveits ville utgjøre en differanse i osteutbytte på 880 tonn per år. Deres klasse-grense for betaling etter celletall på 350 000 har sin historiske årsak pga. Whitside test som ble brukt tidligere er positiv ved 350 000.


Bob Frank, NZ la fram New Zealand sitt program for Seasonal Approach to Managing Mastitis (SAMM). De delte året i disse delene:

o Senlaktasjono Siningsperiodeno Tørrperiodeno Kalvingsperioden o Kolostrumperiodeno Laktasjonsperioden

New Zealand har redusert celletallet sitt fra 400 000 til 200 000 I løpet av 4 til 5 år etter de satte i gang denne planen. De påstår at de har en mastittincidene på ca. 10 (vi i Norge har ca. 25).o Jörn Hamann fra Tyskland la fram nye tall fra kjertelnivå (flere tusen) med sammenhengen

mellom stofflig innhold og celletall. Forandringene startet ved 50 000 og var betydelige fra 100 000 av. Laktat syntes å være en god mastittparameter.

Etter seminaret ble det en del diskusjon om det var en sammenheng mellom lavt celletall og mer klinisk mastitt. Dette ble blank avvist av det internasjonale mastittpanel som folkloristiske teorier uten hold i solid vitenskap. Det er merkelig hvordan disse teoriene popper opp fra intet.Neste dag ble benyttet til å delta på seminar og ekskursjon om beitebruk i New Zealand.Først del av dagen var det foredrag og fra lunsj ekskursjon til et melkebruk med 450 kyr. Opplegget var basert på foredrag og demo fra firmaet Dexcel. Dexcel er på en måte parallell til vår rådgivningstjeneste, bare at den er skilt ut fra meieriene i forbindelse med den store fusjonen som var i New Zealand i fjor. Alle foredragsholdere var fra Dexcel.

John Penno snakket om ”Seasonality – Asdvantages and constrains”. I hovedpunkt i utviklingen i New Zealand sitt strukturutvikling.

Mål 1989/90 1999/00 2009/00 (prognose)Areal 127 ha 186 ha 272 haAntall kyr 281 kyr 544 kyr 1055 kyrTørrstoff melk/ku 250 kg 342 kg 470 kgTørrstoff melk/ha 560 kg 1040 kg 1825 kg

Bøndene hadde stort sett to målsetninger: 1) Profitt og 2) Livsstil. De la stor vekt på å beregne optimalt kutall per ha. Maksimum var funnet til 3-3,5 ku/ha, mens optimum var 2,5 ku per ha.

Dave Clark snakket om ”Managing pasture growth for quality feed”. Dette var et interessant foredrag hvor de tok utgangspunkt i bladveksten hos planten. De la vekt på å se på 1. til 4. blad. Plantene kunne ikke gi næring til mer enn 3 blad, så når det 4. kom til døde det første og ble verdiløst. Nytt blad ble utviklet hver 7. dag, så etter 42 dager hadde de 7 blad. De la derfor vekt på at de ikke skulle produsere for mange døde blad. Hele roteringssystemet og beitetettheten var lagt opp for å tilfredstille dette. Med friske blad gav beite 12,5 MJ ME/kg DM. Når beite var ”modent - mature” inneholdt det 9,5 MJ ME/kg DM. De hadde en rotasjon på <20 dager for å få maksimalt fôrinntak. De toppet eller klippet ikke beitene vanligvis. Om sommeren hadde de 30 + dager i rotasjon for å beskytte hvitkløver. De brukte noe N gjødsel. Jorda er vulkansk aske og trenger derfor N tilførsel.

Eric Clover snakket om ”The place of supplements in pasture-based systems”. I New Zealand hadde de nå startet mer med å supplere beite i perioder med dårlig vekst for å kunne øke produksjonen. Dette kunne være i form av grassilo, mais-silo (ikke så vanlig). Kostnaden på mais-silo var 15-25 c/kg DM (100 c=1 NZ$ = ca. 4 NOK. Helkorn koster 12-20 c/kg DM, og kraftfôr 40-70 c/kg DM. Kraftfôr var altså så dyrt at det ble vurdert som uaktuelt. Det var derfor ikke mye korndyrking i New Zealand.


Seksjon 2 var viet økonomi ved beitebruk. Mark Leslie snakket om ”Efficiency for economic success”. Det var ingen klager å høre fra

noen hold på priser. De som var med kjøpte opp nytt land for å være med videre. Mark la også vekt på at en høy beiteutnyttelse var avhengig av supplering i visse perioder. Det var stor variasjon i effektiviteten. De hadde en slags EK også i New Zealand. De som var blant de 25% beste hadde 12,3 TDM/ha og 25% dårligste hadde 9,3 TDM/ha. I inntekt betydde dette 4000 $/ha mot 2 600 $/ha eller (16 360 NOK mot 10 634 NOK). På 186 ha (gjennomsnittsbruk) skulle dette bli en omsetning på 3,04 mill NOK mot 1,97 mill NOK. Han sammenstilte også behovet for kapital ved <150 kyr og > 300 kyr slik:

Mål <150 kyr >300 kyrKjøretøy $/ha 136 102Administrasjon $/ha 111 65EFS $/ha 466 851EFS total $ 23 116 108 278Kyr per arbeidskraftenhet 113/1,9=59,5 143/2,9=49,3

Ettermiddagen ble benyttet til ekskursjon til en farm med 455 melkekyr. Eier: Max og Yvonne Kennedy. De hadde 150 ha pluss 38 ha med såkalt runoff (land som ligger et stykke unna). De produserte 165 000 kg tørrstoff, 1137 per ha og 362 per ku. De hadde 130 kalver som ble fødd opp. De hadde en rotasjonslengde på 18 dager på beite. De hadde utgifter på 38% av total inntekt. Helsekostnad var 46 $ per ku (188 NOK), kostnad per produsert kg melketørrstoff var $ 2,05 (ca. 8,38 NOK).

Total inntrykk var at New Zealand sin melkeproduksjon egentlig var beitedrift, mens kua hadde de for å omgjøre beitegraset til penger. Bruket vi besøkte hadde ikke helseproblemer på tross av melking i karusell, New-puls enkle organ, ingen vask eller stimulering og manuelt avtak etter en eller to runder i karusellen. Eier opplyste at de melket med lavt vakuum, dvs. 42 kPa. Av hensyn til medisinbruk hadde de en fast veterinær som de kunne kjøpte enkelte preparater fra (for eksempel til mastitt eller melkefeber). Skulle de ha andre preparater måtte de ha veterinær på gården. All medisin ble ført opp i et medisinregnskap. All bruk av medisin skulle rapporteres til sentrale myndigheter. Dette var nytt fra i fjor.

Ellers kan jeg rapportere at det politiske store diskusjonstema i New Zealand mens jeg var der var for eller i mot genmodifiserte organismer (GMO). New Zealand la vekt på at de skulle sende friske produkter på verdensmarkedet. Det store spørsmålet var da om GMO var forenlig med dette.

Til slutt fikk jeg høre at produksjonssjukdommer ikke er noe problem i New Zealand. De legger mer vekt på infeksjonssjukdommer. New Zealand var på vakt mot all innslep av infeksjoner som kunne forstyrre deres produksjon. Ved ankomst måtte du fylle ut en emigrasjonsblanket og deklarere om du hadde med matvarer eller annet som kunne være bærer av smittestoff. Falsk forklaring ville gi deg 1000 $ NZ i bot (ca. 4000 kroner). Alvorlige brudd ville kunne gi større bøter og eventuelt fengsel. Veterinærer ble ekstra fulgt opp fordi de var potensielle smittebærere og kunne tenke seg å dra med medisiner. På grensa ble du møtt med hund som luktet matrester. Jeg så i alle fall en markering på grensa, hvor en person ble tatt til side. Lenger inne var det 4-5 benker med kontrollposter av ca. 20 veterinærinspektører. All bagasje ble gått grundig igjennom uansett. Apro po: Hjemme i Norge kl 0100 om natta hadde tydeligvis grensekontrollen gått for dagen!


ET UTBRUDD MED TRANSPORTSJUKERolf Arne Karlsen, veterinær Melsomvik, på vegne av praksisgruppen

Transportsjuke eller Glässers sjukdom er betegnelser for sjukdomsutbrudd forårsaket av bakterien Haemophilus parasuis (H. parasuis). Dette er en liten kokkoid stavformet gram negativ bakterie. Som terapi er det anbefalt penicillin i tre dager, les "Terapianbefalinger: bruk av antibakterielle midler til produksjonsdyr" i nytt om legemidler volum 21, supplement april 1998.

Den aktuelle bakterien, H. parasuis, forekommer i de fleste svine besetninger. I en dyrlegepraksis ses tilfeller av transportsjuke hyppigst hos smågriser som er transportert til en slaktegrisbesetning hvor de blandes med griser fra andre besetninger. Resistensnedsettelse på grunn av det stresset som oppleves under transporten og miljøskiftet, kan forårsake sjukdomsutbrudd med akutt halthet, kortpustethet og høy feber. Grisene i sanerte eller godt seksjonerte besetninger med egenrekruttering kan være fri for H. parasuis, eller ha så lavt smittepress at mange griser har mangelfull immunitet mot bakterien. Hvis bakterien introduseres i slike besetninger kan den forårsake alvorlig sjukdomsutbrudd som kan angå et betydelig antall griser i alle aldersgrupper.

Klinikk

Transportsjuke rammer helst griser på 2-4 måneder, men både eldre og yngre dyr kan bli sjuke. Dyra blir akutt sjuke og får høy feber, blir kortpustet og slutter å ete. De mest klassiske symptomene er svulne, varme og ømme ledd, et eller flere, med utpreget halthet. I alvorlige tilfeller ses sirkulasjonsforstyrrelser forårsaket av perikarditt og eventuelt dødsfall. Det kan også oppstå hjernesymptomer med muskelrykninger, skjelvinger, paralyse og generell krampetendens.

Obduksjonsfunn

Ved obduksjon ses fibrinbelegninger på bukhinne, brysthinne, hjerte- og hjernehinner og i leddene.

Differensialdiagnoser

De viktigste differensialdiagnosene er streptokokkinfeksjoner, seinstadier av rødsjukeinfeksjoner, meningitter av andre årsaker, godartet smittsom svinelammelse (Talfan disease) eventuelt mykoplasma-artritt.

Egen kasuistikk

Besetning

Den aktuelle besetningen er en foredlingsbesetning med Duroc, og den har 35-40 årspurker. Det er 12 fødebinger og 6 smågrisbinger i halve huset. Den andre halvdelen utgjør slaktegrisavdelingen. I tillegg er det en egen avdelingen for løsgående purker på talle.

Det er få behandlinger i denne besetningen. Durocgrisen er livskraftig og purkene angis for å være "bedre" mødre enn for eksempel landsvinpurker. Besetningen har fra den startet opp med duroc vært fri for de fleste smittestoffer som vi ellers må regne med, deriblant H. parasuis. På grunn av det siste ble smågriser som skulle leveres til Norsvins testingsstasjoner vaksinert mot transportsjuke med to injeksjoner med to ukers mellomrom. Det har ikke vært innkjøp av dyr eller annen direkte kontakt med andre besetninger. Det er etablert korrekt innslusing av besøkende med bytte av støvler og bruk av kjeledress.


Sjukdomsutbruddet

Det var fire dyrleger innom besetningen i den uka det sto på, bl.a. distriktsveterinæren. Utbruddet startet senvinteren 2000.

Dag 1:Dyrlege ble kontaktet onsdag med beskjed om at mange smågriser ca 2-3 uker etter avvenning haltet. Det ble behandlet tjuetre smågriser (20 kg) med hevelser i ledd. Det ble også observert noe diaré. Temperaturer på over 41 ˚C ble registret. Grisene ble behandlet med penicillin.

Dag 2:De fleste grisene som var behandlet dagen før var på beina og mye bedre. Femten av disse fikk ny behandling. I tillegg ble det behandlet ni større slaktegriser (40-50 kg) for de samme symptomene; høy feber, problemer med å gå, hevelser og ømhet i flere ledd. En stor slaktegris var død og to smågriser behandlet dagen før var døde. Det ble sendt to griser til Veterinærinstituttet for obduksjon.

Dag 3:Da vakthavende veterinær fredags kveld får ny telefon om flere sjuke gris tilkalles også distrikts-veterinæren med spesialkompetanse på gris. Det ble behandlet tolv griser hvorav halvparten var nye tilfeller. På dette stadiet var sannsynlig diagnose transportsjuke.

Dag 4:Dagen etter ble det behandlet totalt tjueto dyr i alderen 8 uker til 5 måneder. Mange av disse var nye tilfeller. De ble behandlet med penicillin og prednisolon.

Dag 5:Samme symptomer, men intensiteten synes å avta noe. I alt ble det behandlet femten griser hvor få var nye tilfeller. De sjuke grisene svarte godt på behandling og ble friske etter 2-3 dager.

Dag 6:Nå var også noen purker påkjent. Tre purker hadde temperaturer fra 37,6 til 40,7 ˚C, de spiste ikke eller spiste lite, drakk, to var kortpustet, stønnet, alle lå for det meste. Felles for alle var at de skulle grise innen en uke. Det var ingen symptomer fra ledd. Purkene ble behandlet med penicillin og prednisolon. Samtidig ble det behandlet åtte slaktegriser hvor tre var nye tilfeller.

Dag 7:Purkene var ikke bedre, temperaturen varierte innenfor 38,0-40,5 ˚C. Ny behandling med penicillin. Det ble behandlet tre slaktegriser hvor en var nytt tilfelle.

Dag 8:En av purkene hadde griset, de to andre ble satt i gang med estrumat og fikk ny injeksjon med penicillin. Det ble etterbehandlet seks slaktegriser.

Dag 9:De to andre purkene griset normalt, men var fortsatt slappe med feber mellom 39,5-40,9 ˚C og spiste lite. De ble nå behandlet med tribrissen, romefen og oxytosin. Purkene hadde lite melk så spegrisen fikk koli-enteritt serum i lysken.


Epikrise

Det ble behandlet sekstifem smågriser og slaktegriser med symptomer fra ledd, med feber og nedsatt eller opphørt matlyst. Det døde tre griser. Med unntak av purkene responderte grisene bra på penicillin. Tre purker var påkjent noen dager før grising og inntil en uke etter grising. Spedgrisene ble satt en del tilbake pga. melkemangel.

Patologi

De to grisene som ble sendt til obduksjon ga ingen etiolgisk diagnose, men det ble konkludert med at det sannsynligvis dreide seg om infeksjon med H. parasuis.Den ene grisen fikk diagnosene sepsis og subakutt perikarditt. Det var ingen anmerkninger på ledd, men perikardiet var karinjisert og hadde fibrinpåleiringer. Bakteriologisk undersøkelse av lunge og milt viste uspesifikk blandingsflora. Den andre grisen fikk diagnosene akutt fibrinøs pneumoni og fibrinopurulent polyartritt. Det var fibrinopurulent innhold bilateralt i albueledd, hofteledd og haseledd og leddkapselen var fortykket. Bakteriologisk dyrkning fra lunge, milt og leddkapsel viste uspesifikk blandingsflora. Ved histologisk undersøkelse av lunge fantes stuvning og ødem og hoper av kokkoide bakterier.

Endelig diagnose

For å få verifisert diagnosen ble det tatt blodprøver av åtte griser. Resultatene viste at alle grisene hadde vært igjennom en infeksjon med H. parasuis.Tidligere serologiske undersøkelser hadde dokumentert at besetningen var fri for H. parasuis. Det er uklart hvordan smitten ble introdusert i besetningen. Avdelingen ble vasket ned noen dager i forveien. Det kan ha vært en ekstra påkjenning med økt luftfuktighet og temperaturforandring. Vi må nok regne med at slike situasjoner uansett vil oppstå med jevne mellomrom. Det var en påkjenning for produsenten og dyrlegen mens det sto på. Etter denne episoden er det selvsagt ikke nødvendig å vaksinere dyr som skal inn til testing hos Norsvin.


ET TILFELLE AV VERMINØS PNEUMONIMona Gjestvang, Helsetjenesteveterinær i Kjøttbransjens Landsforbund

En slaktegrisprodusent mottok den 11. september 40 smågriser fra èn leverandør. Grisene hadde ”standard” helsestatus, og var i tillegg vaksinert mot Mycoplasma hyopneumoniae og Actinobacillus pleuropneumoniae. Gjennomsnittsvekta var ca 28 kg, og grisene var svært fine og jevne. De ble transportert med egen transport direkte fra selger til kjøper. De innkjøpte smågrisene ble plassert i et tomt rom hvor det var dypstrø av sagflis som hadde ligget fra forrige innsett. Eier hadde lagt på et lag med ny strø på toppen. Det var ganske kaldt den dagen grisene kom, og de første dagene etter. Slaktegrishuset bestod av ytterligere tre rom med binger av tradisjonell type, i tillegg til en nybygd avdeling med plass til 250 dyr ca 50 m bortenfor. Fem dager etter ankomst (søndag) begynte enkelte griser å hoste. De ble tungpustet, men var ellers i rimelig bra form. Eier trodde de var i ferd med å utvikle lungebetennelse, og de to verste ble behandlet med penicillin.

Dagen etter (mandag) hadde flere griser utviklet symptomer og dyrlege ble tilkalt. Samtlige 40 fikk Tiamutin® inj. siden man antok det dreide seg om mykoplasma lungebetennelse. Tirsdag fant eier fem døde griser. Så å si samtlige griser hadde symptomer nå: Tydelig pustebesvær og litt anstrengt hoste. Fortsatt trodde man på lungebetennelse, men nå i form av akutt pleuropneumoni, og grisene ble behandlet med Penovet® inj. Samme dag flyttet eieren de fem friskeste grisene inn i et av de andre slaktegrisrommene (!).

Onsdag morgen var ytterligere ti griser døde. Tre av dem ble kjørt til VI for obduksjon. Tre griser ble undersøkt grundigere: Temp. 39,2 - 39,3o. Blålig misfarging på tryner og ører. Svært anstrengt respirasjon. Ved auskultasjon av lunger ble det konstatert svært kraftige blåselyder, både ved inspirasjon og ekspirasjon. Dette overdøvet alt annet. Grisene hadde meget sporadisk undertrykt, fuktig hoste og abdominal respirasjon med svært oppknepen buk. De stod og pustet med åpen munn, dels på framknærne. Mange lå bare i bukleie/rett ut. Enten alene langsetter vegg, eller oppå hverandre i hauger. Resten av grisene ble behandlet med Penovet® igjen.

Torsdag var 14 griser i live. De var alle svært sjuke, og ble avlivet samme kveld. Fire av dem ble obdusert på stedet: Lungene var store, stående og faste med grårosa farge og spredte punktformige blødninger. To hadde minimale mykoplasma-forandringer, hjertesekkene hadde forøket mengde strågul væske og det var tilløp til fibrin-tråder på to av lungesettene. Bildet stemte ikke med det en forventer å finne ved infeksjon med A. pleuropneumoniae. Det hører også med til historien at de fem grisene som ble flyttet til et annet rom, også ble sjuke og døde. Ingen griser i rommet ble ”smittet”.

Svaret kom etter histologi av lungene et par dager senere: Verminøs pneumoni.

Sannelig - det var ikke bare USA som ble angrepet den 11.september….


Tap av spedgris ved skabbsaneringOlav Haugen, Veterinær 7630 Åsen

Undertegnede hadde i høst en lite trivelig opplevelse ved skabbsanering i en grisebesetning: ca 20 spedgriser kreperte.

Beskrivelse: Kombinert besetning med ca 35 årspurker, noe slaktegris pluss smågris og spedgris på noe forskjellige alderstrinn.

Behandlingsstrategi: Det ble administrert doramectin (Dectomax ® ) i.m. til så vel stor som små gris to ganger med 14 dagers mellomrom. Dosestørrelse 1 ml per 33 kg levendevekt. Til spedgris ble det gitt 0,1 ml dosert med tuberkulinsprøyte. Griser født mellom dag 0 og dag 7 ble behandlet både på dag 7 og dag 14. Dette er i samsvar med den behandlinsstrategi som i sin tid ble lansert av Helsetjenesten for svin ved sanering med Ivomec. Vår praksisgruppe har brukt dette opplegget i mange besetninger uten uhell av noe slag.

I de første besetninger som ble sanert hos oss (5-6 år siden), ble det brukt ivermectin (Ivomec®). Etter ”PIZER”s markedsføring av Dectomax ® , fant en imidlertid fort ut at det var enklere å administrere dette preparatet. Det kan gis i.m., og det ga ingen tilsvarende smertereaksjon som ved Ivomec®. Så dette ble altså ”the drug of choise”.

En er i dag kjent med at Helsetjenesten for svin nå fraråder bruk av skabbmidler til spedgriser yngre enn 4 dager (dette i følge artikler i Norsk Veterinærtidsskrift 2000 side 685 og Praksisnytt 2000 nr 3 side 41). Dette er kanskje både ”lest og glemt” av undertegnede. Strategien som alltid hadde fungert ble valgt, denne gangen med dårlig utgang !! Dessuten er det jo denne strategien som fortsatt står i Helsetjenestens brosjyre ”Fakta om skabb”.

En kan saktens spørre om hva som gikk galt i dette tilfellet, eller rettere hvorfor samme framgangsmåte ikke har medført uhell tidligere ? Det synes imidlertid klart at spedgrisen i dette tilfelel døde med typiske CNS-symptomer, og forklaringen skal være en mangelfullt utviklet blod-hjerne barriere hos spedgriser yngre enn 4 dager.

Med andre ord: Du bør unngå overdosering og ikke ved enhver anledning bruke ”same procedure as last year” !!


Griser og musikkDag-Eirik Erdal Veterinær, Drammen

De siste årene har det i mange grisehus vært til dels hektisk byggeaktivitet. Inntil for et år siden var dette også tilfelle hos en stor smågrisprodusent der jeg fungerer som veterinær og rådgiver. Ombygging hadde da foregått i minst tre år, og under vegs var det til tider mye byggestøy og uro. Vi mente å se at dette hadde en stressende virkning på dyra.

På et tidspunkt ble det hevdet at musikk kunne gjøre purkene mer vant til ulike lyder, og kanskje skjerme for mer brutal byggestøy. Dermed ble det installert radio med høytalere i alle husets avdelinger. Det ble ikke registrert målbare endringer i produksjonsresultatene etter dette, men teorien hørtes fornuftig ut, så radioen stod på om dagen og ble slått av etter arbeidstid.

Besetningen har intens drift og godt produksjonsnivå, men et av nøkkeltallene som vi hele tiden mente kunne forbedres var andelen ihjellagte grisunger. Dette tallet lå så høyt som >7 % . Systematisk prøvde vi ulike gulvtyper, ulik bruk av varme og varmelamper, fiksert og ufiksert purke ved fødsel og ellers det vi kunne finne på. Resultatet var og ble stort sett det samme, uforbederlige 7-8% i uke etter uke.

Røkterne registrerte gang på gang at katastrofene skjedde når noe fikk en eller flere av purkene til å skvette opp. De reiste seg ofte kun opp på frambeina, så seg omkring, og deiset så ubetenksomt ned igjen på et par uheldige avkom. Hva som utløste denne reaksjonen da purka var oppe og så seg om, fant vi ikke noe system i. Det gikk et halvt år etter at byggearbeidene var ferdige, fødeavdelingene var nye og burde være optimale, men >7 % av grisungene ble båret ut flate som vafler. Dødsårsaken var udiskutabel.

Materialet som brukes her refererer til 24 ukers produksjon og minst 4500 fødte smågriser. Tidsrommet er 6 -12mnd etter at ombyggingen var ferdig.I 12 uker var % dødelighet på smågris med sikker diagnose ihjelligging som følger:7,8 - 7,1 - 8,5 - 7,8 - 8,7 - 7,1 - 7,0 - 2,9 - 9,4 - 5,3 - 8,8 og 6,1 som gir et gjennomsnitt på 7,2% . Så slo vi av radioen, og de neste 12 ukene ble resultatet følgende:3,1 - 2,1 - 1,5 - 3,8 - 6,0 - 6,0 - 3,6 - 4,2 - 3,8 - 2,7 - 3,7 - 2,1 som gir gjennomsnitt på 3,6 % .

Tapstallene er halvert og røkterne mener bestemt å se endring i purkas adferd. Jeg har lyst å forsøke med en mulig forklaring. Jeg tror at radiolyden overdøvet de andre lydene i fjøset i en slik grad at purkene ikke greidde å orientere seg om hva som foregikk omkring dem. Etter at radioen ble slått av identifiserer de lettere lydene fra andre dyr i fjøset, av røkterne i sitt arbeid, fra mekanikk iventilasjons- og fôringsanlegg og ellers det som naturlig tilhører huset. De vet hva som foregår og slipper å skvette opp for å holde seg orientert. Eller kanskje var de bare misfornøyd med P3 ?


Prøvetakning til NORM-VET 2002; E. Coli -diarè hos smågris.Ane Nødtvedt, forsker og NORM-VET koordinator, Norsk zoonosesenter

I likhet med i våre naboland, Danmark, Sverige og Finland er det i Norge nå etablert et overvåkingsprogram for antibiotikaresistens. Bakterier fra fôr, dyr og næringsmidler inngår i NORM-VET, mens kliniske isolater fra mennesker omfattes av det humane overvåkningsprogrammet NORM. Programmene tar sikte på å dokumentere dagens resistenssituasjon i tillegg til å følge resistensutviklingen hos utvalgte bakterier over tid. Mer informasjon om NORM-VET finnes blant annet i NVT, juni 2001 s.414. NORM-VET har vært i drift siden 2000, og rapporten som oppsummerer fjorårets (2000) resultater vil bli utgitt i slutten av 2001. Sistnevnte rapport samler for første gang resistensdata fra så vel veterinær- som humansiden, samt data over forbruket av antibiotika hos dyr og mennesker.

Norsk zoonosesenter har ansvaret for å planlegge og koordinere NORM-VET, og planlegging av prøveuttak for 2002 er i gang. I tillegg til indikatorbakterier fra næringsmidler og fôr (E. Coli og Enterokokker), skal kliniske isolater av nærmere angitte bakterier fra fjørfe, hund og svin inngå i NORM-VET 2002.

I forbindelse med uttak av kliniske isolater fra svin, er det i samråd med dyrehelseansvarlig for svin ved Veterinærinstituttet, blitt besluttet å fokusere spesielt på E. coli-diaré hos smågris.

For å få et representativt utvalg av isolater, vil vi oppfordre alle veterinærer i svinepraksis til å sende inn svaberprøver fra smågriser med kliniske symptomer forenlige med E. coli -diaré. Smågris opptil én uke gamle er målgruppen, og prøver kan tas ut fra inntil ti individer i samme besetning. Prøvene skal tas fra ubehandlede griser med akutt diaré.Vanlig rekvisisjonsskjema benyttes, og svaberne sendes inn til:

Seksjon for bakteriologiVeterinærinstituttetPb 8156 Dep 0033 Oslo.

Merk rekvisisjonen med NORM-VET.

For å stimulere til økt innsending fra problembesetninger, er én innsending per besetning gratis i 2002. Dette tilbudet gjelder til nærmere beskjed blir gitt, og løpende oppdateringer med hensyn på antallet innsendte isolater vil bli foretatt ved Zoonosesenteret.

For Norsk zoonosesenter www.vetinst.no/zoonose.htm


http://www.vetinst.no/zoonose.htm

Avtale om forebyggende helsearbeid i svinebesetningerAnne Jørgensen, veterinærkonsulent, Gilde Fellesslakteriet

Avtale om forebyggende helsearbeid startet opp på landsbasis i 1998. Bakgrunnen var bla at flere produsenter ønsket tettere oppfølging av lokal veterinær særlig med hensyn til forebyggende helsearbeid i grisehuset. Det er i første hånd et samarbeide mellom lokal veterinær og produsent med regelmessige besøk gjennom året. I sin tur jobber lokal veterinær opp mot helsetjenesten for svin på lokalt slakteri som i sin tur jobber opp mot helsetjenesten sentralt som har samarbeid med andre veterinære miljøer. De tette besøkene og nettverks jobbingen er styrken i avtale om forebyggende helsearbeid . Med den tette oppfølgingen i besetningen vil veterinæren bli godt kjent med og kunne følge opp besetningen. Det gjør at en kan komme inn mye tidligere og forebygge i god tid før problemet har blitt for stort.Det er viktig at det finnes en vilje til samarbeid så at det blir en dialog og fellesjobbing mot et mål. Besøkene vil variere i tiltak og problemstillinger gjennom året, men det viser seg at det er alltid ting å diskutere og å ta tak i. Viljen til samarbeid og en gjensidig respekt er også et viktig moment for å få til en god ordning.Foruten besøkene så skal det være to fagmøter i året med de besetningene som har avtale. Her vil det finnes ferdig utarbeide tema fra Helsetjenesten for svin som kan brukes.Etter en tid vil gruppen kunne utvikles til en erfaringsgruppe der en i fellesskap legger frem sin egen produksjon og diskuterer den. Det vil i sin tur skape et lokalt nettverk som vil bety mye i en tid da de fleste jobber alene.

Om avtalen

Ole Kristian Thesen slaktegrisprodusent på Vormsund har avtale på Helsegrisleveranse fra en satellitt i Esval purkering.Han synes fordelen er at han får hjelp med problemene med en gang. Han skjerper seg i sine egne rutiner når han vet at noen andre er interessert i hans produksjon.”En trenger påfyll og noen å diskutere med, det gjør at en kan holde seg på topp gjennom året”.

Ann Margaret Grøndahl er praktiserende veterinær på Nes Romerike og har et flertall veterinæravtaler.Hun synes forebyggende helsearbeid er en stor utfordring som krever at man tenker annerledes enn hva man tradisjonelt har gjort. Arbeidet krever dog at man opprettholder kunnskapsnivået hva angår diagnostisering av enkeltindivider. Gjennom avtalen får man klart plassert ansvaret , og hun føler større forpliktelser for de tiltakene som settes i verk. Arbeidet er meget interessant, og det gode samarbeidet med lokal helsetjeneste, helsetjeneste sentralt og veterinærmiljøene i Oslo har vært nødvendige for å komme i gang med forebyggende helsearbeid.


Evaluering av - Avtale om forebyggende helsearbeid i svinebesetningerBørge Baustad, Helsetjenesten for svin

Høsten 1998 ble Avtale om forebyggende helsearbeid i svinebesetninger vedtatt. Dette er en avtale som inngås mellom svineprodusent, veterinær og slakteri. Det ble samtidig vedtatt at avtalen skulle evalueres etter to år. Et evalueringsutvalg er nå i gang med å evaluere avtalen. Dette er en foreløpig redegjørelse fra dette utvalget.

BakgrunnDa Helsetjenesten for svin ble opprettet i 1988 var målet at de praktiserende veterinærene skulle ha hovedansvaret for forebyggende helsearbeid i svinebesetningene. Dette har nok også skjedd i en stor utstrekning, men i en del tilfeller har lokale veterinærer vegret seg for å engasjere seg i denne typen arbeid, på tross av at både enkeltprodusenter og organisasjonene har ønsket en større vekt på et systematisk forebyggende helsearbeid i svinebesetninger.Dette var bakgrunnen for at Helsetjenesten sammen med Norsvin og DNV i 1997 tok initiativ til å få utarbeidet en avtale om forebyggende helsearbeid i svinebesetninger på besetningsnivå.

Målsettingen da avtalen ble vedtatt var at minst 50 % av smågris/kombinert-besetningene (med over 20 purker) og minst 20 % av slaktegrisbesetningene (med over 500 slaktegriser) skulle ha inngått avtale om forebyggende helsearbeid i løpet av 2001.

Første året ble det inngått forholdsvis få avtaler, men i 2000 kom det bra fart i arbeidet med å tegne avtaler. Det var 1. juni 2001 registrert 247 inngåtte avtaler. Hedmark med 51 inngåtte avtaler var det fylket som hadde flest, deretter fulgte Rogaland, Nordland og Vestfold. I forhold til dyretallet var det likevel i de tre nordligste fylkene det var inngått flest avtaler. At tilslutningen er størst i Nord-Norge har trolig sammenheng med at det her har vært spesielt stor satsing på helsetjeneste og forebyggende helsearbeid hos gris gjennom prosjektet ”Frisk gris på nordnorsk vis”.

Evalueringsutvalget består av representanter fra slakteriene, fra DNV og fra Norsvin, med Anders Østby som leder. Helsetjenesten for svin fungerer som sekretariat. Evaluerings-utvalget fikk som oppgave

å finne ut hvorfor det er så få produsenter som har inngått avtale om forebyggende helsearbeid

å undersøke hvilken effekt avtalen har hatt i besetninger som har inngått avtale eventuelt komme med forslag til endringer i avtaleteksten

Hvorfor er det så få som har inngått avtale ?For å få svar på dette spørsmålet ble det gjennomført en spørreundersøkelse på telefon til en del svineprodusenter som ikke har inngått avtale. Det viste seg at mer enn 60 % av de spurte svineprodusentene ikke kjente til hva avtalen går ut på. Overraskende mange svineprodusenter oppgav at de allerede hadde en avtale med sin veterinær om regelmessige besøk i besetningen. Dette er muntlige eller skriftlige avtaler om besøk som sannsynligvis først og fremst tar sikte på rutinearbeid i besetningene. Utvalget kjenner ikke til hvor mye det fokuseres på systematisk forebyggende helsearbeid ved slike besøk.

Et forholdsvis vanlig argument for at de ikke hadde planer om å inngå avtale, var at de hadde lite sjukdom, og at de derfor ikke så noe behov for avtale.

Utvalget er klar over at denne spørreundersøkelsen har begrenset omfang, og at resultatene fra undersøkelsen ikke må trekkes for langt. Likevel gir undersøkelsen grunnlag for en del konklusjoner:

Først og fremst er det dårlig kjennskap til avtalen blant svineprodusenter. Det er blitt informert om avtalen både på møter og i tidsskrifter, likevel er det tydelig at mange


svineprodusenter ikke har fått med seg hva avtalen går ut på. Det er store lokale forskjeller når det gjelder utbredelse av avtalen, noe som tyder på at det har vært varierende engasjement både blant praktiserende veterinærer og rådgivere i å gå ut og markedsføre ordningen med avtale.

At det er mange svineprodusenter som ikke ser behov for å inngå avtale, er ganske naturlig når det er blitt mindre akutt sjukdom i grisehuset. Utvalget mener at avtalen kan være med på å skaffe praktiserende veterinærer nye, utfordrende arbeidsoppgaver i forebyggende helsearbeid i svinebesetninger.

Hvordan har avtalen virket ?For å undersøke hvilken effekt avtalen har hatt i besetningene, har evalueringsutvalget gjennomført en spørreundersøkelse hos produsenter og veterinærer som har inngått avtale om forebyggende helsearbeid i svineproduksjonen. Det ble sendt ut spørreskjema til alle produsenter som hadde inngått avtale før utgangen av 2000, og til alle veterinærer som har inngått avtale. Det kom tilbake svar fra knapt halvparten av de som fikk tilsendt spørreskjema, men de veterinærene som svarte, representerte likevel flertallet av besetninger med avtale.

Besetningsbesøk. I gjennomsnitt var det avtalt om lag ett besøk annenhver måned. I svært mange tilfeller var det planlagt ett besøk per pulje, særlig ved 7 ukers puljer. Det var betydelige regionale forskjeller, med flest besøk i Nord-Trøndelag og Hedmark. I Nordland var det lagt opp til færrest besøk, i snitt ett besøk hver fjerde måned.

Svineprodusentene oppgir at utbyttet av besetningsbesøkene for det meste har vært godt. I noen besetninger hadde ikke besøkene kommet ordentlig i gang. I en god del besetninger var ikke de planlagte halvårlige rådgivningsbesøkene eller temamøtene med halvårets tema blitt gjennomført.

Både veterinærer og svineprodusenter ble spurt om hvilken effekt avtalen hadde hatt på produksjonsresultater, egenbehandling og legemiddelforbruk. Svarene fra de to gruppene var ikke helt samstemmige.

Produksjonsresultater. De aller fleste veterinærene oppgir at avtalen har ført til flere avvente smågriser per årspurke, og flere oppgir en positiv effekt på antall tomdager, framfôringstid og tilvekst. Godt over halvparten av svineprodusentene oppgir at avtalen har medført en økning i antallet avvente smågriser. I nær halvparten av besetningene blir det også oppgitt en positiv effekt på antall tomdager. I resten av besetningene er det ingen endring eller det er svart ”vet ikke”.

Sjukdom. Veterinærene oppgir at avtalen har ført til mindre sjukdom i de aller fleste besetningene. Svineprodusentene ble spurt om hva som var de viktigste sjukdomsproblemene. Leddbetennelse hos smågriser er vanlig i de fleste besetningene. Diaré hos smågris, grisingsfeber og leddproblemer hos slaktegris er også ganske vanlig, mens diaré hos slaktegris ikke ser ut til å være noe stort problem. Når en ser på de produsentene som oppgir at de har noe eller mye problemer, oppgir storparten at avtalen har ført til at de har fått mindre problemer. Et unntak her er leddproblem hos slaktegris, der det har vært liten endring. Leddproblem hos slaktegris dreier seg nok ofte om osteokondrose, og her kan det heller ikke forventes at arbeid på kort sikt skal kunne føre til tydelig bedring.

Egenbehandling. Det har vært fokusert mye på egenbehandling i forbindelse med avtalen. Svarene som kom inn, tyder på at egenbehandling har vært praktisert noe ulikt i ulike regioner. I Hedmark og Rogaland ble egenbehandling praktisert på griser opp til 25 kg i de fleste besetningene (slik standardavtalen legger opp til), i Vestfold opp til avvenning, mens det både i Nord-Trøndelag og Nordland var ingen egenbehandling i de fleste besetningene.

Om lag halvparten av svineprodusentene oppgir at avtalen har ført til en økning i egenbehandling, særlig tydelig i Hedmark. Veterinærene oppgir at avtalen har ført til en nedgang i egenbehandling i nesten halvparten av besetningene, og økning i bare 20 %.


Medisinbruk. I om lag halvparten av besetningene blir det oppgitt at avtalen har ført til nedgang i medisinforbruket, og i disse besetningene blir nedgangen oppgitt til mellom 20 og 40 %. I resten av besetningene er det ingen endring.

I og med at det har vært så mye fokusering på egenbehandling, er dette interessante tall: Det er noe motstridende oppfatning om egenbehandlingen har øket eller gått ned, men totalt har avtalen ført til en nedgang i legemiddelbruk. Det er bare én veterinær og én svineprodusent som oppgir at avtalen har ført til økning i medisinforbruket.

Etterutdanning. Det ble spurt om hvilken type etterutdanning veterinærene som har inngått avtale ønsket. Her var svarene noe ulike, men de aller fleste ønsket et variert tilbud, med både tilsendt faglitteratur, lokale kurs og sentrale kurs på 2-3 dager 1-2 ganger årlig.

Innvirkning på kunnskapsnivå og interesse for forebyggende helsearbeid. Så godt som alle de som har svart, oppgir at avtalen har ført til en økning i kunnskapsnivå om sjukdommer og forebyggende helsearbeid. Dette gjelder både for svineprodusenter og veterinærer. Så godt som alle ønsker å beholde avtalen, og det er mange som kommenterer at denne type regelmessige besetningsbesøk med vekt på forebyggende helsearbeid er svært verdifullt og at dette er framtidens måte å bruke veterinæren på.

To veterinærer oppgir at de planlegger å si opp avtalen, én på grunn av skifte av arbeid og den andre på grunn av mislighold av avtalen.

Selv om spørreundersøkelsen bare er basert på subjektive oppfatninger, viser den helt klart at både svineprodusenter og veterinærer som har inngått avtale, er svært godt fornøyd. De som har svart, mener at avtalen har bidradd til bedre produksjonsresultater, mindre sjukdom og i nesten halvparten av besetningene til redusert medisinforbruk. Helt klart er det at avtalen har ført til øket kunnskap om og øket engasjement i forebyggende helsearbeid, og at alle parter er godt fornøyd.

Endringer i avtaletekstenUtvalget kommer til å foreslå noen små justeringer i teksten i avtalen, mest på det redaksjonelle planet. Utvalget foreslår at punktet om egenbehandling ikke blir forandret før det eventuelt blir tatt inn et punkt om legemiddelbruk i minimumskravene til KSL.

Evalueringsutvalget har et bestemt inntrykk av at det er stor enighet om at Avtale om forebyggende helsearbeid har vært positivt for svinenæringen, og at det bør arbeides for at flere svineprodusenter inngår avtale. Utvalget mener også at en slik avtale bør kunne brukes i KSL-sammenheng, regelmessig gjennomførte besetningsbesøk med en systematisk gjennomgang av hele svinebesetningen bør kunne være et ledd i kvalitetssikring av produksjonen på garden.


Database for helsedata hos gris – bruk helsekortet !Børge Baustad, Helsetjenesten for svin

Den nye ordningen med innsamling av helsedata for gris via In-Gris har tidligere blitt omtalt her i Praksisnytt (nr 4/00 s. 31-32). Det ble i 2000 startet et prosjekt med innrapportering av helsedata for gris via PC-versjonen av In-Gris/Info Gris. Innrapporteringen foregår ved at svineprodusenten selv eller rådgiver overfører data fra helsekortet til datamaskinen for innsending til sentralt lager, sammen med øvrige produksjonsdata for svinebesetningen. De informasjonene som skal sendes inn er: Dato for diagnose/behandling, individnummer (smågris går på moras individnummer), diagnose (kode nummer), og antall dyr behandlet/diagnostisert. For slaktegris uten individnummer er det bare dato, diagnose og antall som skal rapporteres. Også behandling som svineprodusenten har utført selv, skal føres på helsekortet og rapporteres. Data for legemiddelbruk skal ikke innrapporteres. Innrapportering av helsedata ble gjort til en såkalt obligatorisk hendelse, dvs at alle In-Gris medlemmer ble pålagt å sende inn data regelmessig.

Erfaringen fra det første året med innrapportering av helsedata via In-Gris er dessverre skuffende dårlig. Det ble rapportert til In-Gris bare om lag 5000 hendelser. Når vi så vet at det i 1998, siste året med RAPP, ble rapportert 125000 behandlede sjukdomstilfeller, er det åpenbart at det her foreligger en grov underrapportering. RAPP hadde vel neppe heller fullstendig rapportering siste året, noe som bare forsterker inntrykket av at den nye ordningen har sviktet.

Noe av grunnen til det dårlige resultatet kan være at ordningen ble kjent først langt ute på året. Det er også tydelig at markedsføring og motivasjon for å delta aktivt i ordningen har sviktet stort. Sannsynligvis var rådgiverne i svineproduksjonen lite orientert om at ordningen ble innført.

Om lag 75 % av alle purkene i landet var i 2000 med i In-Gris, cirka halvparten av smågrisprodusentene var medlem. De fleste er medlem bare i purkedelen. Det er forholdsvis få som er medlem i smågris- og slaktegrisdelen. Innrapportering av helsedata skal imidlertid skje både for purker, smågris og slaktegris fra alle medlemmer i In-Gris. En statistikk basert på In-Gris medlemskap vil ikke bli fullstendig, siden den bare omfatter griser i medlemsbesetninger. Den er heller ikke representativ, fordi det gjerne er de største og mest interesserte svineprodusentene som er medlem i en produksjonskontroll. Å bruke In-Gris som redskap i innsamling av helsedata har likevel den store fordelen at en vet hvilken populasjon som ligger bak resultatene, dermed er det forholdsvis enkelt å regne ut prevalensrater. In-Gris representerer også et system som allerede er etablert, og som er meget enkelt å bruke til dette. Det er de samme prinsippene som ligger til grunn for innrapportering av helsedata for andre produksjonsdyr. Dette er årsakene til at denne måten å rapportere helsedata ble valgt. Når vi nå ser at det forgår en ”avskalling” av svineprodusenter, regner vi med at det er størst sjanse for at det er medlemmer i In-Gris som vil bli med videre framover, og at det særlig er disse det bør satses på i forbindelse med rådgivning.

For at registrering av helsedata skal kunne forgå etter intensjonen er det flere forhold som må være på plass:

1. Helsekortet må finnes lett tilgjengelig i alle besetninger. Det er dyreeiers ansvar å sørge for at helsekortet er på plass, men det er slakteriets oppgave å sørge for at hver besetningseier har fått utlevert helsekort. Dersom helsekort mangler, bør veterinæren etterlyse det, og han bør også ha en beholdning av helsekort. Helsekort kan skaffes fra slakteriet eller fra Helsetjenesten for svin sentralt.


2. Helsekortet må føres. Veterinærer har plikt til å føre helsekort i henhold til avtale mellom næringen og DNV. Behandling utført av dyreeier skal også føres på helsekortet, da skal det i kolonnen BEHANDLET AV føres kode 9997. Resultater fra en undersøkelse i 1997 viste at helsekortet ble ført i 86 % av alle svinebesetninger, dette gir grunn til å anta at det ikke er på dette leddet ordningen har sviktet mest.

3. Helsedata skal innrapporteres. Dette er en plikt dyreeier har og som følger med In-Gris medlemskapet. I 2001 vil Norsvin honorere innrapportering av produksjonsdata inkludert helsedata med kr 11 per kull.

4. Bruk av helsekortdata. Erfaring fra andre dyreslag har vist at helsekortdata er svært nyttige i flere sammenhenger. Helsekortdata fra gris kan brukes bl a til:

a. Statistikk for utvikling i helsesituasjonen hos norsk gris. Med den dårlige rapporteringen det har vært siste år har en ingen dokumentasjon hvordan utviklingen på helsesiden hos gris er her i landet. Dette er en situasjon næringen ikke kan leve med.

b. Fange opp nye trender og akutte problemstillinger. Nye driftsformer kan medføre endringer i sjukdomsutviklingen. Dette er noe vi har sett helt klart i flere år. Større besetninger, endrede driftsforhold, bl a puljedrift og purkeringer, kan føre til et annet besetningsbilde av sjukdommer enn det vi har hatt før. Eksempler på dette finnes i rapporter i dette nummeret av Praksisnytt (bl a enzootisk feber med abort og dødsfall, massedødsfall hos slaktegris av lungebetennelse på grunn av spolorm, smågrisseborre som besetningsproblem).

c. Brukes i besetningen. Norsvin arbeider med å lage en spesialrapport der den økonomiske betydningen av sjukdom i den enkelte besetning blir synliggjort. Det blir gjort endring i lokal In-Gris rapport, der prevalens av utvalgte sjukdommer blir med, sammenholdt med prevalenser for landet.

d. Forskning. Med en fullstendig database vil det være mulig å etablere forskningsprosjekter der en f eks kan se på sammenhengen mellom sjukdom og andre produksjonsparametrer i besetningen. Et slikt materiale kan bli svært verdifullt bl a i framtidig rådgiving i svinebesetninger. Mange tilsvarende forskningsprosjekter har blitt gjennomført på helsedata fra kukontrollen de senere år, og har gitt verdifull kunnskap.

Norge er i en unik situasjon ved at vi har helsekort i alle besetninger med produksjonsdyr. Det er viktig å følge opp dette slik at materialet blir utnyttet maksimalt. Den praktiserende veterinær har en viktig rolle både som deltaker og som inspirator i dette arbeidet.


MarginGris – et nyttig hjelpemiddel i forebyggende helsearbeidBjørn Lium, Helsetjenesten for svin

Ved problemløsning eller forebyggende helsearbeid i svinebesetninger er det ofte verdifullt å kunne sette tall på den økonomiske verdien av mulige helse- og produksjonsforbedringer.

Helsetjenesten for svin har fått Anders Smith, som er fagkonsulent i Gilde Vest, til å laget et regneark, MarginGris, som ved bruk av opplysninger fra besetningens egne produksjonsresultater (In-Gris, Info-Gris) viser det økonomiske potensialet ved gitte forbedringer i helse og produksjon. MarginGris beregner marginalverdier, dvs effekten av at produksjonen går bedre eller dårligere enn et gitt mål. I programmet blir egne resultater automatisk målt opp mot resultatene til den beste tredjedel av besetningene som er med i In-Gris. Alternativt kan en selv legge inn måltall for den aktuelle besetningen for å demonstrere hva eventuelle helse- og produksjonsforbedringer vil kunne bety økonomisk.

Programmet består av en purke- og smågrisdel og en slaktegrisdel. For å få mest mulig ut av programmet bør en smågrisproduserende besetning være med på både purke- og smågrisdelen av In-Gris. En kombinertbesetning bør også delta i slaktegrisdelen av In-Gris.

Ved bruk av programmet kan en på en enkel måte vise verdien av å f eks redusere antall tomdager, øke antall levendefødte, bedre tilveksten eller redusere andel kasserte griser ved slakt. For å få full nytte av programmet bør det foretas pålitelige registreringer av fôrforbruk og helst også veiing av griser eller i det minste notering av alder ved salg av smågriser og alder ved utslakting. Som et nyttig hjelpemiddel for å vurdere hva en bør prioritere å forbedre, kan programmet med enkle søyler illustrere hvilke produksjonsparametre som bidrar mest til avvik fra oppsatte mål eller i forhold til den beste tredjedel i In-Gris. Det er viktig å være klar over at programmet ikke nødvendigvis gir det nøyaktig riktige dekningsbidraget for besetningen, men først og fremst er ment som et hjelpemiddel til å belyse hvilke forbedringer som vil kunne gi størst økonomisk utbytte.

MarginGris ble laget primært som et hjelpemiddel for veterinærer og andre rådgivere, men det er fritt tilgjengelig også for interesserte svineprodusenter. Programmet er meget lett å bruke, men det forutsetter tilgang på Excel regneark, helst versjon 97 eller nyere.

Ved henvendelse til Helsetjenesten for svin lokalet eller sentralt kan veterinærer og svineprodusenter få programmet gratis tilsendt på e-mail eller diskett.


Betaling av svinekjøtt etter kvalitetSiv K. Holt og Eli A. Bryhni, FAGSENTERET for kjøtt

Slakteriene har hittil ikke hatt noe opplegg for å bedømme den sensoriske kvaliteten på svinekjøttet. Til sammenlikning har meieriene i mange år undersøkt både kimtall og smaken på melka regelmessig, og betalt leverandøren etter kvaliteten. Norsvin, Norsk Kjøtt og Kjøttbransjens Landsforbund har nå vedtatt å innføre et kvalitetsforbedringsprogram for svinekjøtt. Dette programmet innebærer blant annet at leverandørene får betalt etter kvaliteten på svinekjøttet fra høsten 2002.

God kvalitet på svinekjøttet med god smak og høy holdbarhet er viktig for at forbrukerene skal velge svinekjøtt. Undersøkelser i et nordisk prosjekt har vist at forbrukere synes smak er den viktigste egenskapen til svinekjøtt. Norske forbrukere var mindre fornøyd med kvaliteten på svinekjøtt enn danske og svenske forbrukere, og spiste sjeldnere svinekjøtt. En av grunnene til dette var at enkelte oppfattet at svinekjøttet hadde usmak som harsk smak. Forbruket av svinekjøtt har vært stigende det siste tiåret, men for at denne trenden skal fortsette må forbrukeren være fornøyd med kvaliteten på svinekjøtt.

Prosjektet ”Svinekjøttkvalitet - fra kundekrav til produktspesifikasjon” har gjennomført en rekke tiltak for å bedre smak og lagringsstabiliteten på svinekjøttet. Bakgrunnen for å sette i verk tiltak for å bedre kvaliteten var tilbakemeldinger fra industri og forbruker om problemer med smak og dårlig holdbarhet på pizza og andre produkter av svinekjøtt. Dårlig kvalitet gir også problemer ved blant annet spekematproduksjon.

Undersøkelser i 1995, 1998, 1999 og 2000 viser at innhold av marint fett og umettet fett i spekk fra en del norske griser er høyt i forhold til spekk fra griser fra andre nordiske land. Årsaken til det høye innholdet av umettet fett og marint fett i spekket er hovedsakelig et høyt innhold av umettet fett og/eller marint fett (fett fra fiskeprodukter) i fôret. I Norge tillates det fortsatt bruk av fiskeprodukter(maks 0,3% fiskefett i fôr) til slaktegris, men andelen fiskefett skal være godt kvalitetssikret for å unngå smaksproblemer

I tillegg til spekkprøvene er det tatt en rekke analyser av svinefôr og gjennomført fôringsforsøk med ulike nivåer av umettet og marint fett i fôret. I forbindelse med prosjektet har kjøttbransjen og fôrbransjen utviklet et tett samarbeid, der de i fellesskap har satt i verk tiltak for å bedre kvaliteten på svinekjøttet.

Prosjektet har laget et forslag til kvalitetsforbedringsprogram for svinekjøtt. Formålet med innføring av et kvalitetsforbedringsprogram er å forbedre kvaliteten på norsk svinekjøtt, særlig med tanke på å redusere problemene med harsk smak og lagringsstabilitet. Programmet har også som hensikt å utvikle og innføre tiltak og virkemidler som vil bedre svinekjøttkvaliteten. Programmet foreslår innføring av årlige spekkprøver. Arbeidet med å ta ut spekkprøver er arbeidskrevende og analysene er kostbare, men dette arbeidet er nødvendig for å få kartlegge og forbedre kvaliteten på svinekjøttet. Kvalitetsforbedringsprogrammet har vært til høring hos Norsvin, Norsk Kjøtt og Kjøttbransjens Landsforbund. Disse organisasjonene har vedtatt programmet som blant annet innebærer innføring av økonomiske virkemidler for å få gjennomført de ønskelige forbedringene på svinekjøttet.


Kvalitetsforbedringsprogrammet består av tre ulike deler: overvåkning/stikkprøvekontroll (10 % av svineprodusentene årlig), kontrollprogram (uttak fra antatte problem leveranser) og frivillig uttak på initiativ fra fôrleverandører, svineprodusenter, slakteri, industri eller foredling. Overvåkningsprogrammet vil gjennom stikkprøvekontrollene kartlegge omfanget av problem leveranser. Kontrollprogrammet følger opp produsenter som gjentatte ganger leverer svinekjøtt med uønsket kvalitet.

I første omgang blir det innført økonomiske sanksjoner på leveranser med for høye verdier av marint fett i spekket. De marine fettsyrer (C 22:5 og C 22:6) bør ikke utgjøre mer enn 0,5 % av de totale fettsyrene i spekket. Dersom en prøve fra stikkprøvekontrollen ligger over anbefalt nivå, tas det gjentagende prøver av gris fra denne produsenten. Dersom 2. gjentak er over 0,7 % innføres det trekk i oppgjørsprisen (2 kr pr kg kjøtt i 3 måneder). Tilbakemelding om resultater og god informasjon/rådgivning er viktig for å få til nødvendige forbedringer.Første runde med stikkprøvekontroll er gjennomført våren 2001, og deretter vil det gjennomføres gjentak våren og høsten 2002. Trekk i oppgjørspris til produsent blir innført høsten 2002. Det kan senere bli aktuelt å innføres trekk for leveranser med høyt jodtall i spekket i tillegg.

Begrunnelsen for å innføre økonomisk trekk i oppgjørspris til produsentene var at prosjektet så dette som nødvendig for å oppnå de ønskelige kvalitetsforbedringene for svinekjøttet. Et slikt system bør innføres av respekt for alle de som produserer svinekjøtt av god kvalitet. Økonomien i svineproduksjonen er til tider dårlig, og fristelsen for å bruke billige fôrmidler er stor hos enkelte svineprodusenter. Så lenge den sensoriske kvaliteten på svinekjøttet ikke har hatt noen betydning for prissettingen av svinekjøttet, har det vært lønnsomt for svineprodusentene å benytte billige fôrmidler. Ved å innføre økonomiske sanksjoner, unngår en at en del produsenter faller for denne fristelsen, samtidig som dette setter ekstra press på fôrindustrien om å kvalitetssikre fôrsammensetningen.

Målsetningen til fôrbransjen er å produsere et godt og billigst mulig fôr som også har riktig sammensetning med hensyn til umettet/marint fett. Enkelte proteinråvarer er ikke lenger tilgjengelige på markedet, for eksempel kjøttbeinmel, men dette gjør at det blir en ekstra utfordring å ikke bruke for mye marint fett. Utfordringen blir å produsere et billig fôr som gir god økonomi for svineprodusenten, men som samtidig gjør at vi kan produsere svinekjøtt med en kvalitet som forbrukeren er tilfreds med.

Uttaksplan for kvalitestprogram svinekjøtt2001

Vår2002

Vår2002

Høst2003

Vår2003

HøstTilfeldig uttak 10 % Gjentak* 1

Tilfeldig uttak 10 %

Gjentak* 2

Gjentak* 1

Gjentak* 2

Tilfeldig uttak 10 %

Gjentak* 1

* Gjentak hvis > 0,5 % marint fett, og trekk hvis > 0,7 på 2. gjentakende prøve


Egne notater


Egne notater



Documents

Praksisnytt · Web viewP.b. 6781 St. Olavs pl. 0130 OSLO tlf 2299 4600 fax 2299 4601 [email protected] Praksisnytt trykkes hos Stokke Trykk ( Tlf. 33 39 79 09 ( Fax. 33 39 78 59 ISSN