SmåfeHNorsk rekord i Pustesjuke ?

HFeltforsøk resistens mot fenbendazolHLiggeunderlag til sau

StorfeHOm frukbarheitsutgreiing på buskapsnivå

GrisHDiagnostikk ved mage-tarmlidelser hos gris

HFruktbarhet hos ungpurker og purker i NorgeHMulig tilfelle av enzootisk feber?

H

Organisasjon FellesSpørreundersøkelse ModulkursserieFederation of Veterinarians of Europe

Møte med HT storfeH

Medlemsblad for PVF - Produksjonsdyrveterinærers forening.

Bladet sendes til medlemmene fire ganger i året. I redaksjonenSamordner Per Nordland tlf 7288 4760 mob 9524 8373 HTU per.nordland@geno.no UTH

Storfe Gunnar Øvernes tlf 5375 4530 mob 9066 0894 HTU oevernes@online.no UTH Gris Bjørn Moen tlf 6281 6011 mob 9517 8110 HTU bjo-moen@online.no UTH Småfe Synnøve Vatn tlf 2209 2244 mob 9011 9695 HTU synnove.vatn@fagkjott.no UTH Kontaktadresse: DNV ved Fagsjef Ellef Blakstad HTU ellef.blakstad@vetnett.no UTH P.b. 6781 St. Olavs pl. 0130 OSLO tlf 2299 4600 fax 2299 4601 HTU dnv@vetnett.no UTH

Praksisnytt trykkes hos Stokke Trykk Tlf. 33 39 79 09 Fax. 33 39 78 59 ISSN 0807-6219

1

Volum 9 NR. 3 Oktober 2004Volum 10 NR. 3 Oktober 2005

2

Ta en titt på vår

hjemmeside

www.orionpharma.no/ah

Animal Health Postboks 52 Økern, 0508 Oslo Telefon: 22 88 73 20 Telefaks: 22 65 33 78

InnholdAlment SideSkriveregler for Praksisnytt Per Nordland 4Leder Anne Jorid Gullbrekken 5

SmåfeNorsk rekord i Pustesjuke ? Jarle Heddeland 7Økt skrapesjukeovervåking I. Melkild / S. Vatn 9Feltforsøk resistens mot fenbendazol Håvard Kambo 11

Resistente parasitter hos sau? Synnøve Vatn, Snorre Stuen, Ove Myklebust 13

Fecesprøver for eggtellinger Synnøve Vatn 17Liggeunderlag til geit Inger Lise Andersen m.fl 18Liggeunderlag til sau Knut E Bøe m.fl 21

StorfeOm frukbarheitsutgreiing på buskapsnivå Tjerand Lunde 24KURS: Drektighetsundersøkelse Storfe 25

GrisDiagnostikk ved mage-tarmlidelser hos gris Bjørn Lium 27Fruktbarhet hos ungpurker og purker i Norge Ann Helen Gaustad 30Helsetjenesten for svin - Brukerundersøkelse Børge Baustad 33Mulig tilfelle av enzootisk feber? Nils Terkelsen 35Etterutd. kurs for svinepraktikere januar 2006 37

Spørreundersøkelse Modulkursserie Anne Jorid Gullbrekken 38Federation of Veterinarians of Europe Gunnar Øvernes 41STYREMØTE I PVF MANDAG 27. JUNI 2005 Aina Nilsen 42Møte med HT storfe Ellef Blakstad 45Telefonmøte i PVF fredag 16. september 2005 Ellef Blakstad 47

http://HTU www.praksisnytt.com UTH Arne OftedalHTU http://www.vetnett.no/forum_pvf/ logon.aspUTH

3

Skriveregler for PraksisnyttPer Nordland

Skrift/trykking: Bruk skrifttype Times New Roman størrelse 12 dersom du har den på maskinen.

Overskriften Skrifttype 16 og uthevet (helst ikke bare store bokstaver). Forfatternavn, titel, arbeidssted og adresse 12 kursiv Innsending av artikler

o Papirkopi skrevet på laserskriver (kopigrunnlag)o File på diskett eller som vedlegg til Epost.

Send artikkelen med bilder og tabeller/grafer innmontert og i tillegg tabeller/grafer som egne filer

Marger: Standardmargene i Word 2,5 cm topp-, bunn- og sidemarger Illustrasjoner:

o Sett bilder inn i en tabeller, det letter redigeringeno Ønsker du illustrasjoner og ikke får lagt disse inn i manuskriptet, kan du sende dem

på eget ark - sett av plass i manuskriptet ditt, slik at vi kan montere dem inn. Bildetekst og plassering må gjøres klart for slike bilder.

o Vi trykker fotografier i svart/hvitt. De må være av god kvalitet.o Bilder kan også sendes på fil eller som bilde (vi skanner dem inn og bearbeider dem

i et bildebehandlingsprogram. Elektroniske bilder må ha god oppløsning (store filer) Forfatter: Skriv minst navn og arbeidssted. Sidenummerering: Ikke nummerer sidene. Det gjør vi i forbindelse med trykkingen. Innleveringsfrister:

NR 1: 10 februar, NR 2: 10 mai, NR 3: 10 september, NR 4: 10 novemberPraksisnytt ønsker at mange lesere blir inspirert til å dele praksisinntrykk med likesinnede gjennom et notat i bladet.

De som ønsker Praksisnytt tilsendt som .pdf fil (3-5 mb) bestiller hos redaktøren HTU pn@geno.no UTH

4

Leder Anne Jorid Gullbrekken 7100 Rissa E-post a.j.gullbrekken@flink.no

På årsmøtet i PVF, som ble holdt på Stjørdal i mars, ble det bestemt at styret skulle gis fullmakt til avgjøre om en skal gi ut 3 eller 4 nummer av Praksisnytt hvert år.Bakgrunnen for at denne saken ble tatt opp er at det har vært vanskelig å få inn fagstoff til å fylle 4 nummer i året. Redaksjonen har signalisert at de ønsker å utgi tre nummer i året, og at disse heller kan bli litt fyldigere.Styret i PVF behandlet saken i møte i juni, og her ble det bestemt at vi Praksisnytt vil komme med 3 utgaver i året fra 2006.Praksisnytt er viktig for medlemmene våre, og signalene fra årsmøtet har vært at her finner en relevant og interessant fagstoff som praktikere har nytte av.Redaksjonen, som består av ”samordner” (en annen betegnelse for redaktør) Per Nordland, Gunnar Øvernes, Bjørn Moen og Synnøve Vatn, gjør en flott jobb med å samle stoff og redigere dette.De savner mer stoff fra praktikere, og terskelen skal ikke være så høy for at stoffet kan bli publisert i dette tidsskriftet. Mange kolleger har nok erfaringer fra praksis som burde deles med flere. Gode historier fra det levde liv i kontakt med dyr og menneske mottas også. Så derfor, kolleger, ta pennen fatt…I Praksisnytt publiseres møtereferatene fra styremøter og årsmøte i PVF, slik at dette bladet er en viktig informasjonskanal for styret ut til medlemmene.

Eldre utgaver av Praksisnytt legges ut på weben og kan finnes på sidenhttp://www.praksisnytt.com . Siste nummer som ble lagt ut her er 4/2004.Det er veldig kjekt å bruke dette som arkiv, her ligger alle numrene fra 2000 til 4/2004.I tillegg har PVF en egen hjemmeside – Forum PVF – som brukes av medlemmene (i DNV) til faglige og organisatoriske diskusjoner, kjøp og salg osv. Og du finner linker til andre internettsider som kan ha interesse for en stordyrpraktiker.Adressa på weben er http://www.vetnettforum.no/forum_pvf/logon.aspDe som ikke har registrert seg tidligere som brukere, får spørsmål om å kontakte administrator for å registrere seg med brukernavn og passord. Da må du klikke på administrator, og ved å sende en e-post til Arne Oftedal vil du få tilsendt de opplysningene du trenger. Så er det bare å logge seg inn, og delta i diskusjonen. Akkurat nå er det vaktsaken som er tema.Arne Oftedal har ansvaret for internettsidene til PVF.Til slutt vil jeg rette en stor takk og honnør for jobben både Arne og redaksjonen i Praksisnytt gjør.

5

Norsk rekord i pustesjuke?Jarle Heddeland, stordyrpraktiserende veterinær, 5580 Ølen

Praksisen 13. sept. d. å. startet, ikke uvanlig nå for tiden, noe labert. Ved middagstid kom telefonen fra et større slakteri, som snudde opp ned på dette. ”Vi har fått inn en bil med sau, mange er falt om, og nå begynner de å dø”.Avstanden til slakteriet var 2 mil, og eneste grunnen til at oppdraget for undertegnede gikk økonomisk i overskudd, var at ”onkel” denne dagen holdt seg inne på kontoret.

Stemmen i telefonen hadde for en gangs skyld ikke overdramatisert. 15 lam var samlet i en binge. Alle hadde kraftig pustevansker med skum i munnvikene. De fleste lå flatsides med svak opistotonus. Noen vekslet litt mellom flatsides og brystleie. Ett lam så ut til å være langt inne i dødsfasen.Det var åpenbart at her var det behandlende, og ikke undersøkende, veterinær som måtte i aksjon, så videre undersøkelse enn et blikk på situasjonen ble ikke foretatt.Det dårligste lammet fikk først 50 ml calci-kel i.v. Lang ull gjorde at en fort innså at i.v. injeksjon totalt sett ville forsinke behandlingen. Resten av lammene fikk derfor samme dose s.c. På dette tidspunkt ble det tid til en telefon til Institutt for småfeforskning. Der fikk jeg støtte for min behandling, men ut fra obduksjonsfunn de hadde fra lignende tilfeller, ble jeg rådet til å også ha tiamin i tankene. Etter å ha klarert slakteaspektet med kjøttkontrollen fikk derfor hvert lam 300 mg tiaminklorid i.m.Mens dette pågikk begynte nye lam, fra samme eier, i andre binger å falle sammen med pustebesvær. Den neste timen ble 7 slike gitt samme behandling.Ette ca. 2 timer forlot jeg ”åsstedet”. Lammene var fremdeles dårlige, men totalinntrykket var likevel at det var en bedring. Denne fortsatte ut over dagen. Neste dag var alle i fin form, bortsett fra ett som fikk en ny kalkinjeksjon og kom seg.

Totalt ble 24 lam av 107 lam og 18 sauer fra samme eier syke. 2 lam var døde før jeg kom fram. 22 lam ble behandlet og frisknet alle til. Disse ble slaktet 2 dager etterpå (15. sept.). Alle hadde generelt noe bløt muskulatur. Ca. 2 kg kjøtt ble skåret vekk fra hvert lam, ikke spesielt relatert til injeksjonssted.Resten av lammene fra samme flokk (83 stk.) ble slaktet ankomstdagen (13. sept.). Alle hadde påfallende lite for i vomma.

Jeg regner med å ha vært ute for et relativt dramatisk utbrudd av pustesjuke hos lam (akutt respiratorisk distress). Etter 30 år i praksis er en ikke redd for å trekke konklusjoner uten å ha vitenskaplig belegg for det. Jeg våger derfor den påstand at resultatet av behandlingen hadde blitt den samme uten tiamininjeksjonen. Arrester meg den som kan.

Vitenskaplige utgreiinger om årsaksforhold, m.v., får større teoretikere enn meg ta seg av. Om det kan være til hjelp har jeg fått følgende opplysninger fra dyreeier og dyretransportsjåfør:Besetningen består av hovedsakelig dala, noe suffolk og få spælsau. Totalt sendte eieren 107 lam og 18 sauer denne dagen. Bare lam ble syke, 17 dala og 5 suffolk. De to døde har jeg ikke opplysning om rase på.Flokken gikk i sommer 1100 – 1300 moh, ble samlet inn, transportert 30 min hjem, gikk 4 dager på håbeite og sto siste døgnet inne for veiing og sortering uten tilgang på for, men med fri tilgang på vann.Transporten til slakteriet tok totalt 31/2 time, inkludert stopp for pålessing i en annen besetning (ingen av disse ble syke). Totalt var det 150 dyr på bilen, hovedsakelig lam. Avlessing ble foretatt straks. Ett lam var da dødt og ett til døde etter kort tid. 12 hadde pustevansker og ble samlet i en

6

binge. Noen av disse gikk selv inn, mens noen falt om og måtte bæres. Jeg ble kontaktet da alle var på plass i bingen. Da jeg nådde fram var 3 nye lam funnet slik at det var 15 i bingen.

Eieren har aldri opplevd slike tilfeller før. Tidligere år har det alltid gått 10 – 14 dager fra innsamling på fjellbeite til dyrene er sendt til slakteriet. I år gikk det bare 5 dager.

Fra Martha J. Ulvund, Institutt for småfeforskning, NVH Sandnes, har vi fått denne utdypende kommentaren om årsaksforholdene ved pustesjuke:

Artig sak (!). (Det går jo an å si det slik når dyra ble reddet)... Pustesjuke er egentlig en ”gammel” sykdom som har vært kjent på sørvest landet i en del år. Hallstein Grønstøl og jeg jobbet en del med denne sykdommen i sytti og åttiårene. Typisk er akutte pustevansker hos dala-krysninger og av og til hos spæl-lam, kort tid etter at de er flyttet fra fjellbeite og over på godt håbeite om høsten. Lamma blir vanligvis sjuke 18-72 timer etter beiteskiftet, og symptomene er alarmerende og omfatter kraftig åndenød, skum i munnvikene, feber (> 41 º), tachycardi, urintrengninger og vomatoni. I begynnelsen kan lamma bare være noe nedstemte, men ved fysisk stress (for eksempel transport) kan de gå inn i en mer åpen åndenødsfase. Saueeiere som har hatt slike tilfeller har vennet seg til å slippe flokken gradvis på håbeite, bare et par tre timer første dag, så økende tid over flere dager. Samtidig tilskudd av høy har vært forebyggende.

Ved blodprøving av lam i forbindelse med kliniske utbrudd fant vi at samtlige var ekstremt lave i serum kalsium i den akutte fasen (4,4-6,4 mg/100 ml, normalverdier hos tilsvarende lam rundt 10 mg/100 ml). Samtidig var det nøytrofili, høy hematokrit, lymphopeni og eosinopeni. Vi anbefalte derfor kalkinjeksjon til slike lam, noe som har vist god effekt. Også samtidig antihistaminbehandling har vært prøvd, idet en har mistenkt en histaminvirkning hos disse dyra. Vi gjorde faktisk også en del undersøkelser av soppvekst på håbeitegraset, og prøvde intracutantesting av flere soppisolater på lamma. Det kom ikke noe konklusivt utav dette, men vi antar at en histamineffekt ikke kan utelukkes. Noen av lamma utviklet senere glomerulonefritt.

Når det gjelder thiaminmangel, så har vi hatt også det under liknende forhold, men da mer i forbindelse med transport fra fjellbeite og lite vann, med plutselig tilgang på vann på beite. I en flokk på Stjernarøy i Ryfylke gikk det riktig gale. Over 20 lam lå flate langs en rislende bekk, noen hadde pustevansker, men de fleste var nedstemt eller hadde merkelige tvangsholdninger. Kalk og thiamin hadde effekt på noen, de som døde hadde svære ødemer og nekroser i grå hjernebark (CCN).

De som har lyst å lese mer om pustesjuke kan finne stoff i følgende artikler:

Grønstøl H, Ulvund MJ: A ”fog fever” like disease in sheep. Vet Rec 1975, 96; 383. Ulvund MJ, Grønstøl H: Acute Respiratory Distress Syndrome (ARDS) in Lambs. Clinical and

Pathological Investigations. Nord. Vet.-Med. 1984, 36; 88-97. Ulvund MJ, Grønstøl H: Acute Respiratory Distress Syndrome (ARDS) in Lambs. Hematology.

Nord. Vet.-Med. 1984, 36; 170-178. Ulvund MJ, Drew Smith J, Grønstøl H: Acute Respiratory Distress Syndrome (ARDS) in

Lambs. Mycology and Hypersensitivity. Nord. Vet.-Med. 1984, 36; 98-102.

7

Ekstrabevilgning til skrapesjukeovervåking – meld i fra om småfe som dør

Ingrid Melkild, Koorimp, ingrid.melkild@fagkjott.no Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau, synnove.vatn@fagkjott.noKaren Johanne Baalsrud, Mattilsynet Nasjonalt senter for dyr og animalsk mat, kajba@mattilsynet.no

Mattilsynet fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2005 en ekstrabevilgning til overvåking av skrapesjuke. Det er innsamlingen av hjerneprøver fra småfe > 18 måneder som er selvdøde eller avlivet uten å være ment til folkemat (fallen stock) som må forbedres.

Overvåking av husdyrpopulasjonen for BSE og skrapesjuke er viktig ut fra flere hensyn. Overvåking er nødvendig for tidelig å kunne oppdage sjukdom og dermed sette inn effektive bekjempelsestiltak som hindrer spredning. Det internasjonale regelverket legger opp til en plassering av land i ulike BSE-risikokategorier – overvåkingen har en betydning for hvilken kategori et land plasseres i og dermed nivået på beskyttelsestiltak som kan kreves ved internasjonal handel. TSE-overvåking av småfe er også helt avgjørende for en søknad om fritak fra EU sitt avlsprogram; et slikt fritak vil innebære viktige tilleggsgarantier for den norske dyrehelsa.

For å øke innsamlingen av prøver er Mattilsynet avhengig av at bønder, veterinærer og andre som er i kontakt med småfe melder fra til Mattilsynet om fallen stock. Meld derfor i fra til Mattilsynets distriktskontor (telefonnummer: 06040) dersom du kommer over småfe over 18 måneder som er selvdøde eller dersom du avliver slike dyr i din praksis.

For å få til en mest mulig effektiv prøveinnsamling er det viktig for den som skal ta ut prøven å få beskjed så tidlig så mulig, imidlertid har metodikken for å analysere hjerneprøver er blitt bedre og det er ikke lenger nødvendig å ta ut prøven samme dag som dyret dør. Meld derfor også i fra dersom du kommer over selvdøde dyr som har ligget et par dager.

Det skal alltid meldes fra til Mattilsynets distriktskontor dersom et dyr – uansett alder - viser symptomer som kan tyde på at det er smittet med skrapesjuke.

Vi kommer tilbake med mer informasjon i neste nummer av Praksisnytt.

EU sitt avlsprogram mot skrapesjuke I EU har det vært stor fokus på skrapesjuke først og fremst fordi det ikke er mulig å skille mellom kugalskap (BSE) og skapesjuke hos levende småfe. EU har primært valgt å bekjempe klassisk skrapesjuke hos sau ved å avle på dyr som er lite mottakelig for sjukdommen. Fra 1. april 2005 ble et avlsprogrammet mot skrapesjuke obligatorisk i EU. Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å gjennomføre EU sitt avlsprogram. Det ville for vår del bety at i alle avlsbesetninger må værene genotypes før de kan brukes i avl. I Norge har man bekjempet klassisk skrapesjuke ved å utrydde smittestoffet fra smittede flokker og kontakter til disse flokkene. Land som har lite klassisk skrapesjuke, som for eksempel Norge, kan søke fritak fra avlsprogrammet. Det forutsetter et nasjonalt program med overvåking av småfe over 18 måneder som er selvdøde eller blir avlivet uten å være ment til folkemat (fallen stock). Dette er vi uansett forpliktet til å gjøre, om enn i et noe mindre omfang. Land som gjennomfører et nasjonalt overvåkingsprogram og får fritak for avlsprogrammet kan stille strengere helsekrav ved import av småfe (tilleggsgarantier).

8

Bekjempelse av skrapesjuke Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge EU sitt regelverk for bekjempelse av skrapesjuke. En har valget mellom to ulike strategier ved påvist sjukdom; (i) avlivning av dyr med økt genetisk mottakelighet for klassisk skrapesyke, eller (ii) avliving og destruksjon av alle dyr i flokken og brakklegging av gården i 3 år. Norske myndigheter valgte våren 2004 å åpne for det første alternativet i flokker som har fått påvist skrapesjuke Nor98. For klassisk skrapesjuke følges strategien som har som mål å utrydde smittestoffet, det vil si det siste alternativet. Strategien for skrapesjuke Nor98 er i overensstemmelse med prinsippene i EU sitt avlsprogram for skrapesjuke, men den er ikke optimal i forhold til kunnskap om sjukdommen. Heldigvis pågår det i EU en diskusjon for å åpne opp for en bekjempelsesstrategi som reflekterer at mange former for atypisk skrapesjuke sannsynligvis er lite smittsomt under naturlige driftsforhold. En slik strategi vil også måtte ta hensyn til at de dyra som lettest får Nor98 er av de mer motstandsdyktige mot klassisk skrapesjuke. Norske myndigheter og forskere bidrar i denne diskusjonen med norsk erfaringer og kunnskap om skrapesjuke Nor98. Inntil EU endrer sin strategi har imidlertid ikke norske myndigheter anledning til å velge en annen bekjempelsesstrategi for Nor98.

9

Feltforsøk med tanke på resistens mot fenbendazol (panacur)Håvard Kambo, Ølen

BakgrunnSauebuskap med ca 60 vinterfôra spel i Etne kommune i Sunnhordland. Sauene går på dyrka mark om våren før dei vert sleppte opp i lia. Dei kjem ned att ut på sommaren og vert då sleppte på håbeite. Lamma vert behandla to gonger før dei vert sleppte i lia og får ny behandling før håbeitet. Sauer og livlam vert behandla ved innsett om hausten.

Vinteren 2003/2004 var det i denne buskapen fleire sauer som magrast av og vart slakke med bleike slimhinner. Ein sau dauda og vart obdusert. Kadaveret var magert og unormalt bleikt. I løpen var det store mengder med raude nematodar; truleg Haemoncus contortus.Eigar opplyste at han hadde behandla sauene med Panacur mikstur etter innsett om hausten, og at han hadde nytta dette middelet i fleire år. Underteikna føreslo at han burde byta makkamiddel til ei anna stoffgruppe sidan det kanskje var byrjande resistens mot Panacur. Eigar behandla difor sauene med Ivomec mikstur og hadde ikkje synlege problem med innvolssnylterar resten av året.

På ettervinteren/våren 2005 magrast mange av sauene av trass i god fôring. Det var òg unormalt mange sauer som fekk børbetennelse og daudfødde lam. Ved nærmare undersøking av sauene var det mange som hadde bleike slimhinner. Mistanken om at Haemoncus contortus var på ferde igjen fekk ny grobotn. Eigar opplyste at han hadde behandla sauene med Panacur ved innsett i november 2004.

Feltforsøk19.04.05 vart det teke avføringsprøvar av 6 vaksne sauer. Dei fire som var magrast vart behandla med Ivomec mikstur 22.04.05. Den eine (nr 3055) var då svært dårleg. Prøveresultata viste at dei hadde eggmengder frå 300 per gram til 59500 per gram.

09.05.05 Vart det teke ny avføringsprøve av dei 6 som det vart teke prøve av den 19.04. I tillegg vart det teke prøve av 4 vaksne sauer til. Dei som ikkje hadde fått Ivomec vart no behandla med Panacur.

19.05.05 vart det teke ny avføringsprøve av fem av dei dyra som hadde fått Panacur den 19.04.05.

ResultatFire av sauene som vart tekne prøve av 19.04.05 hadde høge eggtal, og sau nr 3055 hadde svært mykje egg i avføringa (59500/g). Desse fire vart behandla med Ivomec mikstur 22.04.05. Alle fire hadde 0 egg per gram i avføringsprøven frå 09.05.05Sau nr 8001 og nr 9028 hadde 300 egg per gram og 600 egg per gram. Desse vart ikkje behandla. Pussig nok var begge fri for egg 09.05.05

Tre av dei ubehandla dyra det vart teke prøve av 09.05.05 hadde høge eggtal (9600,13200 og 21600). Sau nr 9039 hadde òg egg av Nematodirus battus (400/g) i avføringa. Desse tre fekk Panacur 09.05.05. Likevel var eggtala knapt halverte 19.05.05. Denne gongen vart det ikkje påvist egg frå N. battus i nokon av prøvane.

10

Resultata er sett opp i tabell nr 1

Tabell nr 1

Dyr nr Egg/g 19.04 Egg/g 09.05 Egg/g 19.05 Ivomec 22.04 Panacur 09.058068 13200 0 X9026 14400 0 X1042 15000 0 X3055 59500 0 X8001 300 0 X9028 600 0 0 X0045 0 0 X1007 21600 9200 X9039 13200 9600 X9052 9600 5600 X

DiskusjonDei høge eggtala i avføringsprøvane frå 19.04.05 trass i behandling med Panacur etter innsett i november 2004, kan tyda på byrjande resistens mot Panacur. Ein kan likevel ikkje sjå bort i frå at sauene kan ha blitt behandla for seint slik at larvene var gått i dvale.Dyra som vart behandla med Panacur fekk knapt halvert eggtala. Dette er dårlegare effekt enn det ein forventar. Dyra fekk dosert Panacur etter ca vekt. Resultata tyder på at Panacur framleis verkar mot N. battus, då eggtalet på den eine sauen som hadde N. battus vart redusert til 0. Dette er imidlertid lite talmateriale til å sei noko sikkert om effekten av Panacur på N. battus.

Resultata viser at dyra som vart behandla med Ivomec kvitta seg med tarmnematodane. Pussig nok har to sauer som ikkje vart behandla redusert eggtalet frå nokre hundre til 0.

KonklusjonDet er for få dyr med i forsøket til å få statistisk sikre resultat. Resultat tyder likevel på at det er ein viss resistens mot Panacur. Dette bør praktiserande veterinærar vera obs på. Problemet er truleg størst i områder med driftsformer basert på heilårs utegang eller berre heimebeite. Slike driftsformer krev fleire behandlingar mot innvolsorm enn ved tradisjonell driftsform med innefôring og fjellbeite. Dess oftare nematodane vert utsette for anthelmintika dess raskare utviklar dei resistens.Tilrådd behandlingsregime er å byta stoffgruppe kvart eller annakvart år for å unngå resistens.

11

Resistente parasitter hos sau?Resultater fra et lite prosjekt i RogalandSynnøve Vatn, Helsetjenesten for sau, Ove Myklebust Gilde Vest og Snorre Stuen NVH, Sandnes

Anthelmintikaresistens utgjør en alvorlig trussel for saueholdet i utlandet. I Norge har vi merket relativt lite til dette problemet, selv om det er avdekket tilfeller av resistens også her til lands. I sommer ble det gjennomført et lite prosjekt for å se på forholdene i et område med stor tetthet av sau og frekvent behandling mot parasitter. Se også artikkel ang. resistens lenger fram i bladet.

Miniprosjektet har vært et samarbeid mellom HT-sau, Gilde Vest og Norges Veterinærhøgskole. Utgangspunktet var et foredrag om parasittresistens som skal holdes i Rogaland i disse dager (Agrovisjon), og et ønske om å kunne vurdere om resistens kan være et reellt problem. Det ble valgt ut fire besetninger som alle har behandlet med anthelmintika relativt hyppig gjennom denne og tidligere sesonger. Vi ønsket høyrisikobesetninger, ikke et representativt utvalg.

”Forsøksdesign”: Rutinemessig behandling som ”vanlig” fram til mellom 36 og 43 dager før forsøksstart med

preparat ut fra eiers ønsker. Utvelgelse av 45 dyr som ble inndelt i 3 forskjellige grupper

Gruppe 1: Kontroller som ikke fikk behandling Gruppe 2: Behandling med benzimidazoler (Valbazen vet.) Gruppe 3: Behandling med makrosyklisk lactoner (Ivomec vet.)Kun hos en produsent:

Gruppe 4: Behandling med benzimidazoler/klosantel (Duotech vet). (60 dyr i 4 grupper) Dag 0: Behandling av gruppe 2, 3 og 4. Veiing av alle dyr og bruk av kalibrerte

doseringspistoler skulle sikre riktig dosering. En eier (Nr. 1) var skeptiske til å la dyra i kontrollgruppa gå så lenge uten behandling, her ble det derfor tatt ut faecesprøver av kontrolldyrene på dag 1, slik at disse kunne behandles sammen med de andre. Hos Nr. 2 var lamma slaktemodne slik at her ble det også tatt prøve av kontrollgruppa på dag 0.

Dag 10: Uttak av faecesprøver fra 10 dyr i hver gruppe. Da det ikke alltid er like lett å få ut faeces hadde vi i utgangspunktet inkludert 15 dyr i hver gruppe.

Alle prøver ble undersøkt ved NVH i Sandnes. Vi inkluderte ikke morantel (Exhelm) i dette forsøket da det er på vei ut av det norske markedet

og ikke var tilgjengelig.

Denne designen skiller seg fra den vanlige eggreduksjonstesten (FECT) hvor en sammenligner eggetallet hos hvert enkelt dyr før og etter behandling. Metoden som er presentert her er enklere da en kun trenger å ta prøve av dyrene en gang og sammenligner mot ei kontrollgruppe, men er ikke helt etter boka. Kontrolldyrene i 2 av flokkene har bl.a. gått 10 dager lengre siden siste behandling og kan tenkes å ha hatt en økning i eggetall gjennom 10-dagersperioden.

Lammene som det ble tatt prøve av gikk alle på hjemmebeite. De hadde blitt behandlet mot koksidiose ved 3 ukers alder, etter at de hadde gått på beite fra de var 7-14 dager gamle.

En av besetningene lå i Ålgård (Nr. 2) hvor eier selv mente han hadde relativt lavt smittpress, mens tre av besetningene lå på Jæren med antatt større smittepress. Behandlingsfrekvensen varierte noe men var grovt sett ca 1 gang i måneden hos lamma. Når det gjelder de voksne varierte det fra kun behandling før lamming (ingen behandling gjennom hjemmebeitese-sesongen hos nr. 1) til

12

behandling annenhver måned gjennom hele sesongen hos nr. 4. Bortsett fra nr. 1 har alle brukt benzimidazoler i alle fall siste 3 år. Nr 1 har vekslet mellom Ivomec og Valbazen.

ResultaterResultatene av eggtellingene er vist i tabellen.

Tabell: Eggetall i kontrollgrupper og behandlede grupper (gjennomsnitt)

Medikament #Antall dyr m. egg etter behandlingEier

Kontroll Epg (N.battus)

Valbazen*

Epg (red%)

IvomecEpg (red%)

DuotechEpg (red%)

Nr. 1 4055 (218) 178 (96) 0 (100) 2 dyrNr. 2 590 (89) 30§ (95) 0 (100) 1 dyr§ Nr. 3 700 (120) 356¤ (49) 0 (100) 36 (95) 2 dyr¤Nr. 4 5030 (370) 760 (85) 0 (100) 6 dyr* Reduksjon gjelder rundorm - unntatt N. battus. # For N. battus var det 0 egg hos alle dyr etter behandling.§ Egg fra Strongyloides papillossus, regnet som lite patogen. Kontrolldyrene hadde ikke S. papillosus.¤ Ett av disse dyra hadde 3000 epg, slik at gjennomsnittlig eggetall etter behandling påvirkes sterkt. Reduksjonen blir liten når eggetallet i kontrollgruppa er relativt lav i utgangspunktet.

Hva er resistens?Definisjonen på resistens er under 95% reduksjon av eggetallet. I og med at vi har ”juksa” litt må vi tolke resultatene med forsiktighet. Mest bekymringsfull er situasjonen hos nr. 4 som har høye eggetall i utgangspunktet, kun 85% reduksjon og forekomst av egg hos hele 6 av 10 av de lammene som hadde fått benzimidazoler. Men også hos de andre er det egg å finne hos 1-2 (av 10) dyr som har fått Valbazen. I motsetning til dette var det ingen egg hos lamma som hadde fått Ivomec. Duotech er et nytt preparat som også inneholder benzimidazol, men i kombinasjon med klosantel. I følge felleskatalogen skal kombinasjonen være effektiv mot resistente Haemonchus.

Hos Nr. 1 og 4 var gjennomsnittlige eggetall så høye at det er forventet å kunne gi klinisk effekt. Begge disse har hatt dårlig tilvekst denne sesongen, og i kontrollgruppa hos nr. 4 hadde 10 av 15 lam hatt en reell nedgang i vektene fra dag 0 til dag 10. Lamma hadde også diare.

Konklusjoner og anbefalinger

Selv om denne pilotundersøkelse ikke er ble utført ”etter læreboka”, viser imidlertid forsøket at resistens er noe vi må ta på alvor også i Norge. Det viser først og fremst at vi må undersøke mer både i Rogaland og i andre områder av landet. Vi trenger kunnskap om hvilke parasitter som er resistente. Fra utlandet er Haemonchus contortus kjent som den rundormen som først utvikler resistens. I en flokk med svært uttalt resistens i Indre Ryfylke ble det dokumentert resistens hos både Haemonchus og hos Ostertagia.

Imidlertid er det og viktig at praktiserende veterinærer allerede nå vurderer de anbefalinger som gis ved forskrivning av anthelmintika. Å behandle en ekstra gang for å være sikker kan være hensiktsmessig på kort sikt, men svært uheldig på lang sikt. Særlig skal behandling av søyene

13

vurderes nøye, da det er kjent for å trigge resistensutvikling av nematodene i særlig grad. For å vite behandlingsbehovet vil det ofte være nødvendig med faecesundersøkelser. Ved å kartlegge smittepresset kan en også gå inn med mer målrettet behandling på riktig tidspunkt slik at total mengde anthelmintika holdes så lavt som mulig. Det er derfor viktig å ta en grundig prat med eier ved forskrivning av anthelmintika.

I 3 av de undersøkte flokkene hadde Valbazen blitt brukt flere år på rad. Med høy behandlingsfrekvens er det anbefalt å skifte mellom preparatgruppene (ikke kun mellom preparatene!) hyppigere enn ved lav behandlingsfrekvens (ikke mer enn 2 år mellom hvert skifte). Mange ønsker å bruke Valbazen da det virker mot den store leverikten (men kun voksne stadier) og mot bendelorm. Dersom dette er et problem er det nødvendig å behandle spesifikt mot disse i de årene en bruker andre prepratgrupper.

Men, og det er et stort men, i enkelte besetninger vil smittepresset være stort, jamfør besetning nr. 1 og 4. Her vil behandlingsfrekvensen måtte bli høy uansett, ut fra beitebruken. Mange har også dyrene ute om vinteren, noe som er fint for sauene men også fint for parasittene. Da vil behandlingsbehovet ofte øke ytterligere. Som veterinærer har vi et ansvar for å rope et lite varsko når produsentene velger driftsmåter som har et kortsiktig perspektiv og ikke tar tilstrekkelig høyde for parasittproblemene.

I Storbritannia har en valgt å foreta omlegginger i anbefalingene. Der anbefales det bl.a. å ikke behandle alle søyene, men å la noen gå ubehandlet for å sikre at også den ikke-resistente parasittpopulasjonen overlever. Vi har lite dokumentasjon som kan gi grunnlaget for å vite hva som er riktig under våre forhold. Både dette lille miniprosjektet og erfaringene fra andre land viser at det er et behov for at vi må gjennomgå våre anbefalinger på nytt.

Referanser - fordypningslitteratur Abbott KA, Taylor M, Stubbings LA. Sustainable worm control strategies for sheep. SCOPS at

www.nationalsheep.org.uk, 2004, pp43 Coles GC. Anthelmintic resistance – looking to the future: A UK perspective. Research in Veterinary

Science 2005, 78, 99-108. Taylor MA, Hunt KR, Goodyear KL. Anthelmintic resistance detection methods. Veterinary

Parasitology, 2002, 103, 183-194. Ulvund MJ, Malmei T, Oma P. Undersøkelse av benzimidazol resistens hos sauenematoder i Rogaland,

Småfenytt, 1994, 2, 11-23. Waller PJ. Anthelmintic resistance. Veterinary Parasitology 1997, 72, 391-412.0

14

Hvorfor og hvordan ta fecesprøver for eggtellinger?Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau, Fagsenteret for kjøtt

Både for hyppig og for sjelden behandling av søyer og lam mot parasitter er uheldig. Overbehandling kan bety: Unødvendinge utgifter til medikamenter, ekstra arbeid, fare for resistens pga økt seleksjonspress. Underbehandlinger kan bety: dårlig fôrutnyttelse, dårlig tilvekst, sjukdom, økt smittepress på beite.

Kunnskap er grunnlag for valg av strategi, og en må ta i betraktning: Smittepress Lengde på beiteperioden Beiteskifte Dyretetthet Tidligere behandlinger Klimatiske forhold Type parasitter og deres biologi.

Fecesprøver - av hvem?Det er store individuelle forskjeller mellom mengde egg som skilles ut, en trenger derfor prøver av min. 5-7 individ. Avhengig av hensikten med prøven bør prøvene tas av unge dyr for å undersøke for for eksempel koksidier og rundorm (lav immunitet). Men også voksne kan være aktuelle mht. leverikter, lungeorm (liten immunitet) og mtp. beitehygiene (rundorm) f.eks om våren.En bør ta av dyr med typiske symptomer, det er ikke nødvendigvis de verste.

Fecesprøver - hva og hvordan? Avføring må være fersk. Den kan tas ut med latex engangshanske (ikke bruk parafin! men glidemiddel (fødsel), evt spesialskje (sentrifugerør).Feces tas så over i en boks (ofte uheldig å kun vrenge hansken, pgs pudderet blir det kun en limete seig masse). Skriv IDnr på boksen. Det anbefales ikke å ta feces fra bakken, da må det i så fall være helt ferskt og man må vite fra hvilket dyre det kommer. Dersom prøvene skal undersøkes ved et laboratorium må de ikke sendes i posten en torsdag/fredag. Da er det fare for at eggene kan klekke eller at f.eks lungeormlarvene dør. Om sommeren kan det uansett være hensiktsmessig med et kjøleelement.

Fecesprøver - når? Følgende tidspunkter kan være hensiktsmessige for å prøveta sau: Voksne sauer i ”spring rise” vil kunne si noe om effekten av en evt. høstbehandling? Søyer 3-4 uker etter beiteslipp, behov for behandling ved bruk av kulturbeite? Lam: 4-5 uker etter beiteslipp vil kunne gi informasjon ang. behov for behandling før

fjellsending? Lam fra fjellbeite, hvordan er smittepresset i fjellet (setervoll), trenger de behandling for å sikre

nødvendig tilvekst utover høsten, og er det fare for nedsmitting av neste års vårbeite?

Uansett prøvetakingstidspunkt må en la det gå helst 5 uker siden opptak av smitte (min. 1

15

prepatensperiode pluss tid til å ta opp smitte) slik at en får et reelt bilde av smitten i dyrene. Nematodirus battus og koksidier har prepatensperioder på 2-3 uker, de andre har 3-4 uker.

Eggtall og infeksjonsnivåDet er hos sau relativt bra samsvar mellom egg og antall larver, eggtelling vil derfor gi et godt bilde av infestasjonsnivå. Det er imidlertid svært like egg fra de fleste trichostrongylider hos småfe og storfe, med noen unntak. Alle kalles ofte strongylide-egg, og en artsdifferensiering krever larvekultur. Ved vurdering av eggeall er det viktig å ta med i betraktningen prepatenstid (stigende tall hos lam), at det kan være intermitterende utskilling og at immunitenen varierer (Spring rise).

”Spring rise” - vår stigning hos sauVarer fra 2 uker før til 6 uker etter lamming. Redusert immunitet skyldes melkehormon (prolaktin). Søyer kan ha høye eggetall pga at hypobiotiske larver utvikles til kjønnsmodne ormer og de kjønnsmodne ormer produserer mye egg. Sau har mye feces i forhold til lam, dette kan føre til en betydelig nedsmitting av beitet og til og med sjukdom hos søyene (f.eks Haemonchus contortus). Etter 6 uker reetableres immuniteten og eggproduksjonen synker igjen.

Klinisk vurdering av eggtall hos enkeltdyr: Under 1000: lett infeksjon1000-2000 moderat infeksjonOver 2000 alvorlig infeksjonSpesielle forhold ved enkelte parasitter: Nematodirus battusOver 1000 epg mye, allerede ved 300-400 obs! Kort prepatenstid og symptomene kan komme før eggene er i feces. Haemonchus contortusBlodsugende parasitt, med store mengder egg. 5000-10.000 regnes for mye.

Koksidier: > 50 000 OPG mye, ikke uvanlig med > 1 000 000 OPGObs apatogene arter som også bidra til eggetallene. Artsbestemming kun etter sporulering. Oocysteutskilling kun noen få dager. Kan også diognostiseres vha direkteutstryk fra ileum ved obduksjon.

Diagrammet er ment som en veiledning i tolkingen av prøvesvar. Se også tidligere artikkel ang eggtelling hos villsau i forrige nummer av Praksisnytt.

Følgende artikkel er sakset fra Husdyrforsøksmøtet 2005.

16

Vurdering av gjennomsnittlige eggetall. Klinikk / beitehygiene

0100200300400500600700800900

100011001200130014001500

Voksne 1 uke e. lamming/etter behandlingved innsett

Voksne og lamSlipp (4 uker)

LamSanking

Voksne4 uker

LamAugust

Egg

per

gra

m

Ikke behandle Vurdere Behandle

Utmarksbeite Kulturbeite

Lett infeksjon

Moderatinfeksjon

Lave temperaturer og liggeunderlag til geit

Inger Lise Andersen1 ,Knut Egil Bøe1, Egil Simensen2, Kari Eikanger1 og Willy Jeksrud3, 1NLH, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, 2 NVH, Institutt for produksjonsdyrmedisin, 3 NLH, Institutt for matematiske realfag og teknologi,

InnledningHele 96 % av geitebesetningene i Norge har relativt gamle driftsbygninger som tradisjonelt er isolerte og med gulv av strekkmetall i bingene (Simensen og Bøe, 2003). Geit stammer opprinnelig fra land med varmt klima, men en del av geiterasene er utstyrt med god isolasjon i pels, og den dokumentasjonen som foreligger tilsier at geita har gode forutsetninger for å takle lave temperaturer (Eik, 1991). Men i motsetning til sau (e.g. Alexander, 1974) og storfe (e.g. Webster, 1974) er det gjort svært lite forskning for å dokumentere geitas kuldetoleranse og hvordan klimatiske faktorer påvirker produksjon og helse. Forsøk med ulike liggeunderlag til sau (Færevik et al., 2004) viser at sauene har en sterk preferanse for å ligge inntil en vegg, og at uklippede sauer ikke har preferanse for noen type liggeunderlag. Derimot hadde klippede sauer en helt klar preferanse for å ligge på halm og fast gulv, altså underlag med liten varmeledningsevne. For geit er det så vidt vites ikke gjennomført forsøk som belyser geitas preferanse for ulike liggeunderlag. Formålet med dette forsøket var å undersøke geitenes preferanse for liggeunderlag ved ulike omgivelsestemperaturer samt undersøke geitenes fysiologiske reaksjon på lave temperaturer.

Materiale og metoderForsøket var et 2 x 3 faktorielt forsøk med temperatur (+ 10 og –12°C) og type underlag på liggeplassen (3 behandlinger med parvise valg). Innenfor hvert temperaturområde ble ni geiter utsatt for tre ulike liggeunderlagsbehandlinger og i hver av disse behandlingene kunne geitene fritt velge mellom to liggeområder med følgende liggeunderlag:Behandling 1: Strekkmetall og fast tregulvBehandling 2: Fast tregulv og halmBehandling 3: Halm og madrass

Til sammen ni forsøksbinger, tre for hver av de tre liggeunderlagsbehandlingene, var plassert i forsøksrommet. Rekkefølgen av behandlingene ble rotert systematisk, der 3 individuelle geiter (i hver sin binge) ble utsatt for samme behandling (1, 2 eller 3) i en periode som varte i fire dager. Geitene hadde en tilvenningsperiode på syv dager for hver av de to temperaturregimene. Geitene ble videofilmet i 48 timer ved slutten av hver forsøksperiode. Kjøleanlegget ble startet på formiddagen søndag 15. februar (dag –1) og temperaturen sank så gradvis. I perioden fra dag 0 til dag 14 var omgivelsestemperaturen konstant på –12 oC. Det ble tatt blodprøver fra geitene på dag –17, -10, -6 (i varm periode) og på dag 0, 1, 2, 7 og 14 etter at temperaturen i rommet var senket.

ResultaterLiggetiden ble redusert og tid brukt til å gå og spise økte når temperaturen i rommet ble senket til – 12°C. I behandling 1 (strekkmetall og fast tregulv) viste geitene en klar preferanse for å ligge på strekkmetall når det var høy temperatur. Når temperaturen i rommet ble senket til –12 ° ble fast gulv preferert (Figur 1 og 2). I behandling 2 (fast tregulv og halm) viste åtte av geitene en klar preferanse for fast tregulv ved høy temperatur i rommet, mens ved lav temperatur var ikke denne preferansen fullt så klar. I behandling 3 (halm og madrass) viste alle de ni geitene en klar preferanse for å ligge på madrass fremfor halm når det var varmt i rommet, og 7 av geitene viste denne preferansen også når det var kaldt i rommet (Figur 1 og 2).

17

Figur 1. Preferanse for ulike liggeunderlag vi periode varm (+ 10 °C). Søyler med ulike bokstaver er signifikant forskjellige a,b P < 0,10, c,d P< 0,001.

Figur 2. Preferanse for ulike liggeunderlag i periode kald ( - 12 °C)Søyler med ulike bokstaver er signifikant forskjellige a,b P < 0,10, c,d P< 0,001.

Fysiologisk respons på kulde var midlertidig og moderat. For urea var verdiene på dag 0, 1 og 7 og 14 signifikant høyere i forhold til dag –6. I forhold til denne dagen var verdiene også signifikant høyere den første dagen i forsøket (dag –16). Frie fettsyrer hadde en klar topp på dag 1. For tyroxin (T4) ble det i forhold til dag –3 registrert en signifikant høyere verdi den første dagen etter begynnende kuldepåvirkning. Verdiene var også høyere på dag 1 og 2, men på dag 7 var nivået tilbake til før kuldeperioden. For trijodtyronin ble det ikke funnet noen effekt av kuldepåvirningen. Middelverdien for cortisol var signifikant høyere på dag 0 og 2 i forhold til dag –3.

DiskusjonResultatene viste at madrass var det mest populære liggeunderlaget for geit. Det mest overraskende resultatet i denne undersøkelsen var at halm ikke var et preferert liggeunderlag verken i den varme (+10 °C) eller den kalde perioden (-12 °C), noe som skiller seg fra resultater funnet hos blant annet nyklippede søyer (Færevik et al., 2004). I den varme perioden foretrakk faktisk geitene tregolv

18

framfor halm og strekkmetall framfor fast tregolv. For det første har disse geitene alltid gått på strekkmetall og derfor blitt vant til dette underlaget, men dette forklarer ikke hvorfor de så entydig valgte madrass som liggeunderlag. Totalt sett var det madrass og fast tregolv som kom ut som de mest foretrukne liggeunderlagene i denne undersøkelsen.

Når det gjelder geitenes termoregulering, ble det funnet at geitene lå mindre og spiste mer i den kalde perioden, noe som bekrefter at de var utsatt for kuldestress men ikke nødvendigvis er under nedre kritiske temperatur. Lengre spisetid i den kalde perioden, indikerer at fôropptaket var større, noe som kan bety at geitene hadde behov for å øke varmeproduksjonen og derfor hadde nådd nedre kritiske temperatur. Dette er i tråd med resultater funnet på sau (Bøe,1990), som viste at i stedet for å redusere varmetapet ved å ligge tett sammen, øker sauene varmeproduksjonen ved å øke aktivitetsnivået. Den lave temperaturen medførte en relativt kortvarig respons i stoffskiftet. De forøkede serumverdiene av urea, frie fettsyrer og tyroxin indikerer dette. Generelt kan de fysiologiske responsene på den lave temperaturen sies å være moderate, og resultatene indikerer at geitene var i stand til å tilpasse seg –12oC i løpet av den første uken etter at kuldepåvirkningen startet.

Referanser Alexander, G., 1974. Heat loss from sheep. In “Heat loss from animals and man. Assessment and

control”, eds, Monteith, J.L. and Mount, L.E., page 173-203. Butterworths, London. Bøe, K., 1990. Thermoregulatory behaviour in sheep. Appl. Anim. Behav. Sci. 27 (3), 243-252. Eik, 1991. Performance of goat kids raised in a non-insulated barn at low temperatures. Small Rum.

Res., 4: 95-100. Færevik, G., Andersen, I.L. and Bøe, K.E., 2004. Preferences of sheep for different pen flooring. Appl.

Anim. Behav. Sci., in press. Simensen, E. og Bøe, K. E., 2003. Alternative housing for goats – with ephasis on health and welfare.

Foredrag på seminar “Low cost housing for ruminants”, 13-14. okt, Sørmarka, Norge Webster, A.J.F., 1974. Heat loss from cattle with particular emphasis on the effects of cold. In “Heat

loss from animals and man. Assessment and control”, eds, Monteith, J.L. and Mount, L.E., page 205-231. Butterworths, London.

19

Følgende artikkel er sakset fra Husdyrforsøksmøtet 2005.

Liggeunderlag og liggeareal til sauKnut E. Bøe, Inger Lise Andersen, Gry Færevik og Synne Berg, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NLH

InnledningPå grunn av begrenset tilgang på strø, er binger med gulv av strekkmetall det absolutt mest vanlige i norske sauebesetninger. Arealet pr. søye er ofte 0,7 – 0,9 m2 pr. dyr. Dette er relativt lavt i forhold til svenske krav (1,1 – 1,3 m2 pr. søye), og langt under kravet i regelverket for økologisk produksjon 1,5 m2 pr. dyr. Undersøkelser utført med storfe og svin viser at et øket areal har positiv virkning på både produksjonsparametere og adferd. Dessverre finnes det få forsøk som belyser virkningen av øket areal pr. dyr for sau.

For både storfe og svin er det i Norge nå krav om at det skal være fast gulv på liggearealet. Et EU-regulativ setter slike krav også for småfe i økologisk produksjon, noe Norge har fulgt opp i sitt regelverk for økologisk landbruk. Dette betyr at alle norske saueholdere som driver økologisk må sørge for fast liggeunderlag i løpet av 2005. Både for storfe og svin finnes det en rekke studier av dyrenes preferanse for ulike typer liggeunderlag, og dets betydning for dyrenes velferd. Derimot finnes det tilnærmet ingen dokumentasjon på sauers preferanse for liggeunderlag. Ikke bare liggeunderlagets mykhet, men også varmeledningsevne vil ha betydning, kanskje spesielt i kalde, uisolerte sauehus.

Formålet med disse forsøkene var å undersøke sauers preferanse for ulike typer liggeunderlag, effekten av økt liggeareal på sauens adferd og ulik utforming av liggearealet på renhet og sauenes liggeadferd.

Materiale og metodeDet ble gjennomført tre forsøk, hvorav to ble gjennomført på NLH og ett i tre sauebesetninger på Vestlandet.

Forsøk 1I forsøk A ble 16 søyer fordelt på fire grupper, og alle fire gruppene gjennomgikk fire behandlinger. I hver av behandlingene (forsøksbingene) kunne søyene velge mellom to ulike liggeområder med følgende liggeunderlag: 1) fast gulv av tre og gummimatte 2) strekkmetall og fast gulv av tre 3) fast gulv av tre og halm 4) strekkmetall og halm. I forsøk B gjennomgikk åtte individuelle søyer samme behandlinger som i forsøk 1, først med full ull, og deretter rett etter klipping (for mer informasjon se Færevik et al., 2003, 2004). Søyene ble videofilmet 48 timer i slutten av hver forsøksperiode.

Forsøk 2I et 3 x 2 faktorielt forsøk med størrelse på liggeareal (0,50, 0,75 og 1,00 m2 pr. søye) og utforming av bingen (dyp og bred) som hovedfaktorer ble 6 grupper a 4 drektige Dalasøyer systematisk rotert mellom de ulike behandlingene. Hver av de seks forsøksperiodene var på 7 dager. Forsøksbingene hadde et totalareal på 1,50 m2 pr. søye og liggearealet bestod av opphøyd tregulv med et tynt lag sagflisstrø. Sauene ble videofilmet de to siste døgnene av hver forsøksperiode (til sammen 72 døgn). Ved analyse av videofilmene ble hver søyes aktivitet (ligge, stå, gå, spise), liggeposisjon (på liggeareal eller på aktivitetsareal) og avstand til andre søyer registrert hvert 10. minutt (øyeblikksregistrering). I tillegg ble alle fortrengninger av liggende dyr registrert kontinuerlig.

Forsøk 3Forsøket ble gjennomført i tre besetninger på Vestlandet i en periode på 8 uker i tidsrommet januar til mars 2004 (for mer informasjon se Bøe og Nyhammer, 2004). I hver besetning ble 8 binger med

20

8-9 søyer i hver binge og 0,80 – 0,98 m2 pr. søye inkludert i forsøket. I alle bingene ble det lagt inn liggearealer med fast gulv av tre (liggepaller) med ulik utforming: 1) Liggepall både foran og bak i bingen vs. U eller L-formet liggepall, 2) liggepall med 5 % fall vs. liggepall uten fall, 3) Liggepall med bredde 0,50 m vs. liggepall med bredde 0.60 m. I hver av besetningene ble det bare lagt inn 2 faktorer relatert til utforming. Videre ble det foretatt renhold av liggearealene hver dag i 4 binger, mens det ble foretatt renhold hver annen dag i de 4 resterende bingene. Brukerne gjennomførte systematiske registreringer av hvor sauene lå. Dessuten ble fuktighet/urin på liggearealet bedømt etter en skala og gjødsel på liggearealet veid 2 ganger i slutten av hver av de fire forsøksperiodene.

ResultaterForsøk 1I forsøk A viste søyene ingen klar preferanse for noen typer liggeunderlag, men liggetiden var lengst i de forsøksbehandlingene der halm var et av liggeunderlagene. Selv om det var god plass til alle søyene i begge liggeområdene (1,0 m2 pr. dyr i hvert område), lå nesten aldri alle fire søyene samtidig i et liggeområde.

I forsøk B, der søyene gikk enkeltvis i bingene, valgte søyene før klipping å ligge på fast tregulv fremfor gummimatte, og det var også en tendens til at de valgte å ligge på fast tregulv og strekkmetall fremfor halm (se figur 1). Dag 2 og 3 etter klipping ble liggetiden redusert fra rundt 65 % til under 45 % av døgnet, men økte gradvis og nærmet seg nivået før klipping ca. tre uker senere. Etter klipping viste søyene en klar preferanse for fast tregulv og halm (se figur 1). Liggetiden ble klart mindre redusert i behandlinger der halm var et av liggeunderlagene.

21

Figur 1. Søyenes valg av liggeunderlag før og etter klipping.

Forsøk 2En økning av liggearealet fra 0,50 m2 pr. dyr til 0,75 m2 pr. dyr medførte en signifikant økning av liggetiden, samtidig som aktivitetstiden ble redusert (se tabell 1). Videre medførte en økning av liggearealet at andel av observasjoner der alle søyene lå økte fra 5,9 % til 45,4 %, og at liggetid i aktivitetsarealet ble redusert til nesten null. Antall fortrengninger var uventet høyt, men ble redusert til under ¼ når liggearealet ble øket opp til 1,0 m2 pr. dyr.

Tabell 1. Effekt av redusert liggeareal og bingeform på liggeadferd hos sau.

Størrelse på liggeareal Form på bingen0.5 0.75 1.0 Dyp Bred

Liggetid (% av tot. obs.) 63,0 a 67,4 b 66,9 b 67,0 a 64,5 b

Alle søyer ligger samtidig (% av tot. obs.) 5,9 c 37,7 d 45,4 e 30,3 29,0Ligge i liggeareal (% av ligge obs.) 94,3 a 99,5 b 99,9 b 96,9 98,8Ligge i aktivitetsareal (% av ligge obs.) 5,6 a 0,5 b 0,1 b 3,1 1,1Fortrengninger (søye/24 timer) 28,9 c 13,4 d 6,4 d 14,5 17,9Ligge inntil vegg (% av ligge i lliggeareal) 96,9 93,2 97,4 94,7 97,0Ligge midten (% av ligge i liggeareal) 3,1 6,8 2,6 5,3 3,0Ligge inntil søyer (% av ligge i liggeareal) 81,8 c 69,3 d 59,4 e 68,3 72,1Aktiv (stå, gå, % av tot. obs.) 16,2 a 12,5 b 11,8 b 13,0 14,1Middeltall med ulike bokstaver er signifikant forskjellige (a,b P < 0.05, c,d,e P < 0.001)

Forsøk 3I alle tre besetningene var det en klart høyere andel av sauene som lå på spaltegulvet (altså ikke på liggepallene) når det var en U-formet eller L-formet liggepall i forhold til liggepall både foran og

22

bak i bingen, henholdsvis 40,3 % mot 20,8 %, 53,8 % mot 47,2 % og 18,0 % mot 3,1 % i henholdsvis besetning A, B og C. En økning av bredden på liggearealet fra 0,50 m til 0,60 m medførte en signifikant større gjødselmengde på liggearealet. Liggepall med helling på 5 % hadde en langt mindre gjødselmengde enn en liggepall uten helling, henholdsvis 0,09 kg og 0,62 kg (P < 0,0001). Renhold av liggepallene bare hver annen dag medførte en signifikant økning av gjødselmengden i to av besetningene, men ikke i den tredje besetningen.

Diskusjon og konklusjonUklippede søyer viste ingen klar preferanse for en type liggeunderlag, i motsetning til både storfe og gris som har en sterk preferanse for myke liggeunderlag. Sauenes tykke ull kan være en medvirkende årsak til manglende preferanse. Klippede søyer viste derimot en klar preferanse for myke liggeunderlag med lav varmeledningsevne (halm og fast tregulv). Etter klipping får sauer en langt høyere nedre kritisk temperatur, noe som helt klart får stor betydning for valg av liggeunderlag.

En økning av liggearealet hadde klare positive effekter på sauenes adferd: liggetiden økte, andelen observasjoner der alle lå samtidig økte og antall fortrengninger gikk ned. Dette er i samsvar med undersøkelser gjort med storfe i spaltegulvbinger. Tilstrekkelig bingevegglengde, slik at alle sauene kan ligge inntil en vegg, ser ut til å være viktig.

Forsøkene i praktiske besetninger viste at det er mulig å ha fast gulv på liggeplassen i eksisterende binger og oppnå tilfredsstillende renhet i bingen med et akseptabelt arbeidsforbruk. Det bør da være liggeareal både foran og bak i bingen for å få tilstrekkelig lengde på liggearealet, liggepallene bør ha et fall på 5 % og bør ikke være bredere enn 0,50 m.

Referanser Bøe, K. E. og Nyhammer, K., 2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. NLH-rapport

10/2004. Færevik, G., Andersen, I.L. og Bøe, K.E., 2003. Sauers preferanse for ulike liggeunderlag. Norges landbrukshøgskole, Inst.

for tekniske fag, rapport nr. 124. Færevik, G., Andersen, I.L. og Bøe, K.E., 2004. Preference of sheep for different types of pen flooring. Appl. Anim. Behav.

Sci., in press.

23

Brunstkurs og fruktbarheits utgreiing på buskapsnivå.Tjerand Lunde, Regionansvarlig Sør, Geno

Som Regionansvarleg i Geno får eg ofte spørsmål om inseminasjon, brunst- og fruktbarheits- problem frå bønder. Nokre av desse spørsmåla er det mulig å gjera greie for over telefonen, men som regel er det behov for besøk i buskapen og gjennomgang av data for buskapen. Dette arbeidet er det ønskelig at fleire privatpraktiserande veterinærar tek del i.Veterinærane i Geno gjennomfører ofte ”Brunst kurs” for bønder samt at dei deltek med faginnslag på produsentlagsmøter. Geno i samarbeid med Tine er difor i gang med å gjennomføra kurs for veterinærar med dette som tema.Kursa har vore arrangert fleire stader som samlingar over ein eller fleire dagar der me forsøker å få dekka følgjande område.

Første dag går ein gjennom dei tema som er del av ”Brunst kursa.” Fagtema:

Anatomi/fysiologi/organdemonstrasjon Brunst/brunstkontroll/fruktbarheitsproblem Faktorar som har innverknad på fruktbarheita Foring/fruktbarheit/urea/haldvurdering Utskrifter og økonomi Avl

Praktiske tips for presentasjon, planlegging og gjennomgang av kurs.Denne dagen er meint som ei førebuing til at deltakarane sjølve kan halda kurs. Den er og ein fin repetisjon av fruktbarheit på storfe.

Andre dag er det lagt opp som ei samling for veterinærar og rådgjevarane i Tine.Her forsøker ein å syna kva styrke me som veterinærar har til å gå inn i dette arbeidet. Samstundes er det viktig at me spelar på lag med rådgjevrane slik at me kan dra veksel på kvarandre. Det vert ein gjennomgang av Helseweben og utgreiing av enkeltbesetningar samla og som gruppearbeid.

Tilgangen på helsedata er no enklare enn det var tidlegare:”For at veterinær skal få Tilgang på Helsedata på internett må ein bestillepassord via Medlem.tine.no.Ein vil då få tilgang til dei leverandører som ein er mest behandledeveterinær hjå og/eller er valgt av bonden som rådgjevande veterinær.Det vil komme opp ein oversikt over kven den enkelte har tilgang hjå nårein går inn på sidene som veterinær.”Dette gjeld alle veterinærar uavhengig om dei har skrive helseavtalar eller ikkje.

Helsetenesten for storfe er i disse dagar i gang med å skolera rådgjevarar og helseteneste veterinærar til å nytta Helseweben. Eg vil oppfordra alle som veit om besetningar som er aktuelle om å skriva avtalar å komma i gang.

Neste samling vil bli i Rogaland i februar 2006. Dersom dette er interessant ta kontakt med:

Per Gillund 95289293 eller Tjerand Lunde 93068000

24

KURS: Drektighetsundersøkelse og seksuell helsekontroll hos storfe

KursinnholdKurset gir en repetisjon av de faglige teoretiske prinsipper rundt brunst, inseminering og drektighetskontroll, inkludert aktuell hormonbehandling og gjennomgang av aktuelle produksjonsverktøy.Store deler av kurset er satt av til praktisk trening på levende dyr og ved gjennomgang av organer både på slakteri og i besetning.

MålsettingKurset tar sikte på å gi både nyutdannede og erfarne veterinærer økte ferdigheter i drektighetsundersøkelse ned mot 5 uker etter inseminering, samt i seksuell helsekontroll. Det legges hovedvekt på øving av praktiske ferdigheter.

MålgruppeVeterinærer i stordyrpraksis som ønsker å forbedre eller oppdatere sine ferdigheter innen emnet

Kursledelse og programutvalgTrond A. Braseth, (kursleder) Knut Karlberg, Per Gillund og Ove Harald Fossen

Foredragsholdere Knut Karlberg, Professor, Norges veterinærhøgskole Per Gillund, Veterinær, Geno Ove Harald Fossen, Veterinær, Geno

Tid21.-23. november 2005 9.-11. januar 2006

Sted Sandnes/EgersundDen teoretiske delen av kurset, samt bespisning vil foregå på Jæren hotell på Bryne, hvor det er reservert overnatting. Helpensjon i enkeltrom kr. 1395 pr. døgn.Tillegg for dagpakke siste kursdag kr. 275,- Dagpakke pr, dag for ikke boende kr. 385,- pr. dag

KursavgiftMedlemmer DNV kr. 5200,- Ikke medlemmer kr. 7500,-

Påmeldingsfrist1. oktober 2005 (Kun etteranmelding er aktuelt nå)

Påmelding Fortrinnsvis ved bruk av påmeldingsblankett direkte på DNVs hjemmeside: www.vetnett.no Skriftlig til Den norske veterinærforening, Pb. 6781 St. Olavs plass, 0130 OsloTelefax: + 47 22 99 46 01E-post: kurs@vetnett.no

Øvrige opplysninger

25

Deltagerantall pr. kurs er begrenset til 15. Deltagere registreres som deltagere i den rekkefølge påmeldingen kommer inn. Deltagerne bes opplyse hvilket av kursene de primært ønsker å delta på ved påmelding. Hvis et kurs blir fulltegnet vil øvrige deltagere tilbys plass på det andre kurset så lenge det er plass.Ved overtegning vil det bli vurdert å arrangere flere kurs.

Program:

21. november/9. januar1100 – 1200 Lunsj1200 – 1215 Åpning av kurset1215 – 1300 Gjennomgang av ovarialsyklus og

drektighetsundersøkelse (Knut Karlberg)1315 – 1430 Hormonbehandlinger i reproduksjonsarbeidet (Knut

Karlberg)1430 – 1500 Kaffe1530 – 1800 I besetning: Demonstrasjon i bruk av ultralyd i

reproduksjonsarbeidet, samt praktisk palpasjonstrening

og drektighetsundersøkelse (Karlberg, Gillund)

22. november/10. januar0600 -1000

Palpasjonstrening på slakteri (Karlberg, Gillund, Fossen)

1000 – 1200 Gjennomgang av organer fra undersøkte/slaktede dyr (Karlberg, Gillund, Fossen)

1200 – 1300 Lunsj1300 – 1700 Øvelse i tidlig drektighetsdiagnostikk i besetning

(Karlberg, Gillund, Fossen)2000 Festmiddag

23. november/11. januar0900 - 1230 Øvelse i tidlig drektighetsdiagnostikk i besetning

(Karlberg, Gillund, Fossen)1230 – 1330 Lunsj1330 - 1445 Bruk av dataverktøy og utskrifter i

fruktbarhetsarbeidet (Per Gillund)1445 – 1500 Evaluering, avslutning av kurset

26

Diagnostikk ved mage-tarmlidelser hos gris - ”skitt inn/skitt ut” Bjørn Lium, Helsetjenesten for svin

Stan Don: ”There is no future of taking poor samples”.

Nedenstående innlegg er laget på grunnlag av artikkelen ”Faeces and diagnosis” i The Pig Journal (2005) 55, 138-145, skrevet av den meget erfarne engelske patologen Stan Done.

Innledende kommentarerHensikten med innlegget er å sette fokus på at den praktiserende veterinæren har et stort faglig ansvar for at det i tidlig fase av et sjukdomsutbrudd blir tatt adekvate prøver av de riktige dyrene, og at prøvene blir sendt på riktig måte til laboratoriet. Suboptimal prøvetaking er ofte årsak til uspesifikke svar fra laboratoriet. Oppsummering av et stort materiale fra Veterinary Laboratories Agency i England viste at det ved innsending av akutt sjuke, helt ferske, helst levende griser, til laboratoriet er over 80 % sjanse for å få en spesifikk diagnose. Ved innsendelse av prøver hvor det har går flere timer før materialet blir undersøkt, får under 20 % av innsendelsene en spesifikk diagnose. Et kadaver som har vært dødt i mer enn 12 timer er ofte dårlig egnet både for mikrobiologisk og histologisk undersøkelse av tarmen. I følge Done er det sjelden ordtaket ”skitt inn/skitt ut” passer bedre enn ved diagnostikk av mage-tarmlidelser.

Artikkelen tar også opp en annen problemstilling som vi dessverre observerer alt for ofte også her i landet, nemlig at et sjukdomsproblem av betydelig omfang kan pågå i lang tid uten at praktiserende veterinær iverksetter adekvat prøvetaking for å sikre spesifikk diagnose. Den markerte økningen vi har hatt i besetningsstørrelsen de siste årene med samtidig overgang til puljedrift og derved mange dyr i samme aldersgruppe, kan sjukdomsutbrudd få vesentlig større omfang og derved større både økonomisk og dyrevelferdsmessig konsekvenser enn vi har vært vant til tidligere. Dette stiller krav til en langt mer aktiv holdning hos praktiserende veterinær når det gjelder diagnostikk og prøvetaking.

AvføringsprøverAvføringsprøver skal som hovedregel alltid tas direkte fra endetarmen på ubehandlede griser med akutte symptomer, og aldri fra bingegulvet. Det må tas prøver fra et tilstrekkelig antall (minst 5-10) ubehandlede griser i akutt fase av sjukdommen. Prøvene bør individsmerkes. Ved prøvetaking for undersøkelse kun med henblikk på Brachyspira sp (svinedysenteri eller spirokjetal diaré) skal det tas svaberprøver som sendes i kullmedium. I Praksisnytt nr 3, 2004, ble det angitt detaljerte retningslinjer for prøvetaking med henblikk på svinedysenteri eller tarmadenomatose. Ved prøvetaking for undersøkelse med henblikk på koksidieoocyster hos 1-3 uker gamle griser anbefaler en samleprøver med flest mulig avføringsklatter fra smågriser i hver av minst 5 binger. Ved mistanke om salmonella kan det også være aktuelt å ta samleprøver fra flere binger. Det skal da tas minst 25 g per binge. Slike avføringsprøver sendes i tette beholdere med skrukork.

Obduksjon Hvis det er praktisk mulig er det best å sende hele dyr til obduksjon. Veterinærer som bor langt fra et diagnoselaboratorium må eventuelt initiere avlivning og obduksjon av akutt sjuke griser for å sikre adekvat prøvemateriale. Kontakt gjerne laboratoriet for å diskutere obduksjonsfunn og prøvetaking. Husk å sende med en god anamnese!Ved obduksjon av griser med mage-tarmlidelser bør en sikre materiale både til histologi, bakteriologi og eventuelt virologi. Vevsprøver fra ulike deler av tynn- og tykktarm fikseres i 10 %

27

bufret formalin (fås kjøpt på apotek) så raskt som mulig etter avlivning. Ta prøver fra makroskopisk forandrede tarmparter, eventuelt på overgang mellom normal og patologisk forandret tarm. Ta alltid prøver fra ileum, og fra krøslymfeknuter. For undersøkelse med henblikk på tarmadenomatose er formalinfikserte vevsprøver fra ileum og forandrede partier i tynntarm, blindtarm eller stortarm det best egnede materialet. Prøver til mikrobiologisk undersøkelse kjøles så raskt som mulig og sendes nedkjølt (med kjøleelement) til laboratoriet. Tarmene avsnøres og nedkjøles før de legges i hver sin tette plastpose eller plastbeger omgitt av vannabsorberende materiale for eksempel aviser omgitt av nok en vanntett pose/beholder.Husk å merke prøvene godt og send med en fyldig anamnese. Unngå å sende prøver på fredager.

Tabell 1. Laboratorieundersøkelse ved diagnostikk av noen aktuelle mage-tarmlidelser hos gris

Infeksjon/lidelse Diagnostisk test PrøvematerialeE. coli

SpedgrisdiaréAvvenningsdiaréØdemsjuke

Dyrkning og typing Fersk avføring, eventuelt svaber fra endetarm, tarminnhold

Cl. perfringens type A eller CSpedgrisdiaré

Påvisning av toksiner i tarminnhold, ELISA

Tarminnhold fra griser med relevante tarmforandringer

B. hyodysenteriaSvinedysenteri

Dyrkning pluss ev PCR Kullsvaberprøver fra endetarm, tarminnhold

B. pilosicoli og andre B spSpirokjetal diaré

Dyrkning Kullsvaberprøver fra endetarm, tarminnhold

L. intracellularis Tarmadenomatose

PCR, histologi Avføringsprøver, formalinfikserte prøver fra ileum el andre forandrede tarmpartier

Salmonella Dyrkning og typing Avføring fra endetarm, eventuelt samleprøver

RotavirusSpedgrisdiaréAvvenningsdiaré

Antigenpåvisning med ELISA

Avføring, eventuelt samleprøve fra griser i flere binger, tarminnhold

I. suisDiaré 1-3 uker

Semikvantitativ påvisning, eventuelt histologi

Samleprøver fra griser i hver av minst 5 binger, ferskt fiksert tarm

A. suis Kvantitativ påvisning AvføringsprøveMagesår Makroskopisk påvisning Obduksjon med inspeksjon

av ventrikkelTarmdreining Makroskopisk påvisning Obduksjon med inspeksjon

av tarmskive

Påvisning av et potensielt patogent agens i avføring er ikke ensbetydende med at dette agens har vært årsak til de observerte problemene i besetningen. Laboratoriefunn må alltid sammenholdes med kliniske observasjoner og eventuelle obduksjonsfunn.

Med bakgrunn i besetningsanamnese og egne kliniske observasjoner, eventuelt suppler med obduksjonsfunn, skal praktiserende veterinær vurdere hvilke og hvor mange griser det skal tas

28

prøver av, hvilke prøver som skal tas og hvilke mikrober det skal undersøkes for. Du kan ikke forvente å få en spesifikk diagnose hvis prøvene er fra feil dyr, eller de tas, oppevares og sendes på feil måte eller du ber om undersøkelse for feil mikrober!

Tabell 2. Done angir følgende liste over gode og dårlige valg ved uttak og forsendelse av prøver ved utredning av mage-tarmlidelser

Gode valg Dårlige valgAvliv akutt sjuke griser og obduser umiddelbart

Obduser en tilfeldig selvdød gris som har ligget flere timer

Ta prøver fra akutt sjuke, ubehandlete griser Ta prøver fra en kronisk sjuk, selvdød eller behandlet gris, eventuelt fra griser uten kliniske symptomer

Ta avføringsprøver fra endetarm Ta avføringsprøver fra bingenTa prøver ut fra hvilke agens du ønsker undersøkt for (jfr. tabell 1)

Kullsvaber for Brachyspira spTarminnhold eller svaber for E. coliTarminnhold for Cl perfringens- toksinerVevsprøver for Lawsonia og koksidierSamleprøver for koksidier

Ta prøver tilfeldig

Oppbevar prøvene riktigFerskt nedkjøltFrossetFormalinfiksert

Alt materiale legges ferskt i én pakke

Merk prøvene godt Ingen merking av prøvenePakk prøvene omhyggelig omgitt av et væskeabsorberende materiale omsluttet av vanntett materiale. Bruk gjerne isoporeske med kjøleelement.

Ikke bruk av væskeabsorberende stoff eller vanntett materiale

Bruk raskeste transportmåte Uspesifisert transportSend fyldig anamnese og angi hva det ønskes undersøkt for

Ufullstendig anamnese uten angivelse av hva en ønsker undersøkt for

Kontakt laboratoriet både før prøvetaking og eventuelt etter at resultatene foreligger

Ingen kontant til laboratoriet

29

Fruktbarhet hos ungpurker og purker i NorgeAnn Helen Gaustad, Norsvin

Nedenfor følger et sammendrag av avhandlingen ”Reproductive performance of gilts and sows in Norway” som består av 6 artikler og som ble forsvart i NVHs festsal i oktober 2003. En stor del av avhandlingen bygde på store mengder (historiske) besetningsdata fra sentralt lager for ”In-Gris”. I tillegg ble det gått grundigere inn i enkelte besetninger og blant annet sett på bakteriologi og histologi av urin- og kjønnsorganer fra slaktede purker i besetninger med fruktbarhetsproblemer. En metode for å kunne forutsi om drektige purker bærer på små eller store kull ved hjelp av blodprøvetaking i 4. drektighetsuke ble også utprøvd.

Artikkel I. Fruktbarhet hos ungpurker og purker i Norge. I. En retrospektiv undersøkelse med spesiell vekt på kunstig sædoverføring.

Grisingsprosent og kullstørrelse etter 84.160 førstegangsinseminasjoner ble undersøkt. Primipare purker hadde lavest grisingsprosent. Landsvin- (L) og LY- ungpurker inseminert for første gang inntil 220 dagers alder hadde sammenlignbar grisingsprosent, mens LY-ungpurkene som ble inseminert ved høyere alder hadde høyere grisingsprosent enn L-ungpurkene. Kullstørrelsen økte med kullnummer. Både kullstørrelse og grisingsprosent var høyest hos purker inseminert 4 - 5 dager etter avvenning. Hvis intervallet fra avvenning til bedekning var mer enn 10 dager, var påfølgende kullstørrelse tilsvarende som etter 4 - 5 dagers intervall. Hos primipare purker var kullstørrelsen signifikant høyere etter inseminasjon 22 - 28 dager etter avvenning enn 4 – 5 dager etter avvenning. LY-purker hadde bedre fruktbarhetsresultater enn L-purker i alle sammenligninger.

Artikkel II. Fruktbarhet hos purker i Norge. II. En retrospektiv undersøkelse av forskjeller mellom besetninger med høy og lav fruktbarhet.

Data fra en 4-års periode i 58 besetninger med høy (HF) og 57 besetninger med lav (LF) fruktbarhet ble undersøkt. Gjennomsnittlig grisingsprosent etter førstegangsbedekning var 84 i HF-besetningene og 71 i LF-besetningene. Reinrasede L-ungpurker fra HF-besetningene var yngre ved første bedekning enn de fra LF-besetningene. Andelen purker som var bedekt innen 7 dager etter avvenning var høyere i HF-besetningene. Det ble i begge typer besetninger påvist en lavere grisingsprosent ved 6-10 dagers i forhold til etter inseminasjon ved 4-5 dagers intervall.

Artikkel III. Fruktbarhetsresultater hos purker i Norge. III. Postmortelle undersøkelser av kjønnsorganer fra ungpurker og eldre purker i besetninger med lav fruktbarhet.Kjønnsorgan og urinblære fra slaktede purker fra 12 besetninger med vedvarende fruktbarhetsproblemer ble undersøkt. Det ble foretatt histopatologisk undersøkelse av endometriet, og prøver fra uterus- og vesica-innhold ble undersøkt mikrobiologisk. Resistens hos isolerte bakteriestammer ble undersøkt. I alt 41 % av de purkene som var slaktet uten å være bedekt etter avvenning, hadde endometritt, mens endometritt ble påvist hos 21 % av bedekte purker (p < 0,05). Ved bakterielle funn i vesica var odds for endometritt 3,14 større enn hos dyr uten vesicafunn (p < 0,05). Kroniske forandringer var mest vanlig hos de avvente purkene. Den vanligst forekommende bakterien var Escherichia coli i renkultur. I alt 15 av 33 testede Gram-negative bakteriestammer var mottakelige overfor alle de 10 testede antibiotika/bakteriostatika.

30

Artikkel IV. Fruktbarhet hos purker som er bedekt i dietida eller etter en kort laktasjonDet ble gjennomført en analyse med hensyn på grisingsprosent og påfølgende kullstørrelse hos purker som var blitt bedekt enten i løpet av dietida, eller etter en laktasjon som var kortere enn 28 dager. Purker bedekt før 22 dagers dietid hadde signifikant lavere grisingsprosent enn dem som var bedekt seinere (p < 0.05). Kullstørrelsen i neste kull var, etter korreksjon for kullnummer, også lavere etter bedekning før 22 dagers dietid. Grisingsprosenten var signifikant høyere for purkene med mer enn 2 ukers laktasjon og bedekning innen 10 dager etter avvenning i forhold til de purkene som hadde kortere laktasjon. Studien tydet på at bedekning mindre enn omtrent 3 uker etter fødsel gir redusert fruktbarhet.

Artikkel V. Fruktbarhet hos ungpurker og purker i tempererte strøk i forhold til subarktiske og arktiske strøk i Norge

Fruktbarheten hos ungpurker og purker i Sør- og Nord-Norge ble undersøkt ved hjelp av analyse av In-Gris-data over en 7-års periode. I Nord-Norge var ungpurkene i gjennomsnitt 8 dager eldre ved første bedekning enn i Sør-Norge (p < 0.01). I Nord-Norge ble 53 % av primipare og 60 % av eldre purker bedekt innen 5 dager etter avvenning, mens de tilsvarende andeler i Sør-Norge var 68 % og 74 % (p < 0.01). Grisingsprosenten var lavest, men kullstørrelsen var høyest i Nord-Norge. Det var imidlertid ikke forskjellig sannsynlighet for grising når en korrigerte for intervallet fra avvenning til bedekning. Ved bedekning om sommeren eller høsten hadde ungpurker og primipare purker både i nord og sør nedsatt sannsynlighet for grising, mens eldre purker i liten grad var påvirket av sesongen. De purkene som var bedekt under lang lysdag fikk minst kullstørrelse.

Artikkel VI. Målinger av østronsulfat for å predikere små eller store kull hos grisSerum fra 88 drektige purker og ungpurker, tatt ut 24 og 28 dager etter første bedekningsdag, ble analysert for østronsulfat med et kommersielt RIA-kit som var modifisert for bruk på svineserum. Nivåene av E1S på dag 24 var positivt korrelert med kullstørrelsen ved fødsel (R2 = 0.26; p < 0.001). E1S-nivåene på dag 28 var korrelert med nivåene på dag 24 i samme dyr, men de kunne ikke benyttes til prediksjon av store (10 eller flere grisunger) eller små (under 10 grisunger) kull. Odds ratio for et lite kull var 0.16 for 1ng E1S /ml serum), (p < 0.001). Det vil si at det var 84 % lavere sannsynlighet for at purka ville få færre enn 10 grisunger for 1.0 ng/ml økning i E1S-nivåene.

Konklusjoner

Det ble påvist at intervallet fra avvenning til bedekning er en viktig faktor som har sammenheng med purkenes fruktbarhet, både når det gjelder grisingsprosent og kullstørrelse. Hybridpurkene (landsvin x yorkshire) hadde bedre resultater enn reinrasede landsvinpurker enten de hadde hatt ett, to eller flere kull.

Forskjeller mellom besetninger med høyt og lavt nivå på fruktbarheten kan for en stor del ha sammenheng både med alders- og rasefordelingen i besetningene, men også med den evnen purkene i hver besetning har til å gjenoppta syklus og å uttrykke brunstsymptomer etter avvenning. Så vel miljø som driftsmessige forhold kan påvirke disse egenskapene, og forskjeller i hvordan brunstsymptomene tolkes og hvordan dette igjen påvirker inseminasjontidspunktet, kan utgjøre en stor del av forskjellen mellom høyfruktbare og lavfruktbare besetninger når AI er den dominerende bedekningsform.

Fra 12 besetninger med lav fruktbarhet ble endometritt, for det meste av kronisk karakter, diagnostisert histologisk hos omtrent 41 % av purker som var slaktet mer eller mindre rett fra

31

avvenning, men også 21 % av purkene som hadde blitt inseminert eller paret naturlig før utrangering hadde endometritt. Den nære sammenhengen som ble påvist mellom endometritt og bakterievekst (først og fremst Escherichia coli) i urinblæra, mer enn antydet behovet for forbedret hygiene og tilstrekkelig vannforsyning under grising og laktasjon.

Naturlig paring eller inseminasjon tidligere enn omtrent 3 uker post partum ble vist å ha sammenheng både med lav grisingsprosent og eventuell lav kullstørrelse i neste kull. Dette ble vist både blant purker som var blitt paret eller inseminert tidlig i dietida, og blant purker som hadde hatt kort laktasjon og deretter var blitt bedekt tidlig.

Griser i Nord-Norge, som opplever ekstremt raske svingninger i daglengde, synes å få forsinket utvikling både av pubertet og av brunst etter avvenning, noe som fremkommer som høyere alder ved første bedekning og økt intervall fra avvenning til bedekning. Det faktum at en høyere andel av purkene i Nord-Norge enn i Sør-Norge hadde lange intervaller fra avvenning til bedekning bidro til å forklare den lavere grisingsprosenten i nord. Kullstørrelsen var imidlertid større i nord, men den lavere enn normalt både i Nord- og Sør-Norge etter inseminasjon i måneder med lang daglengde. En vil anta at sesongmessig ufruktbarhet i Norge i mindre grad enn i andre klimasoner har sin forklaring i høye sommertemperaturer.

Muligheten for å forutsi om en drektig purke vil få minst 10 grisunger totalt født i kommende kull ble undersøkt. Nivået av østronsulfat i serum tatt 24 dager etter første inseminasjonsdag var korrelert med kullstørrelsen ved grising. Det å ta en ekstra prøve på dag 28 forbedrer ikke testens prediktive verdi.

32

Brukerne er fornøyd med tjenestene fra Helsetjenesten for svin

Børge Baustad, Helsetjenesten for svin

Helsetjenesten for svin var den første helsetjenesten for produksjonsdyr som ble etablert, og har fungert 18 år. Det har blitt gjort flere brukerundersøkelser underveis, men det er en del år siden nå. I forbindelse med arbeid med ny langtidsplan for Helsetjenesten for svin har Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) gjennomført en spørreundersøkelse for Helsetjenesten.

Det ble sendt spørreskjema til et utvalg av norske svineprodusenter og svinepraktikere. Rapporten som er laget, baserer seg på svar fra 125 svineprodusenter og 67 veterinærer i svinepraksis, fordelt på hele landet.

SvinepraksisVeterinærene ble spurt om hvor stor andel av praksisinntekten som kom fra praksis på gris. Omtrent halvparten hadde mindre enn 10 % av praksisinntekten fra gris, mens omlag 15 % oppgav at mer enn 50 % av praksisinntekten kom fra gris. På spørsmål om hvor stor andel av inntekten fra svinepraksis som kom fra rådgiving og forebyggende helsearbeid, svarte de alle fleste ”under 10 % ”, og bare omlag 5 % ”mer enn 30 % ”.

Tjenester fra Helsetjenesten for svinPå spørsmål om hvordan de hadde benyttet og oppfattet tjenester fra Helsetjenesten, svarte 88 % av veterinærene at de hadde benyttet seg av en eller annen form av tjeneste fra Helsetjenesten, og 98 % av disse mente at kvaliteten på det faglige tilbudet var godt eller svært godt. Det tilbudet flest veterinærer hadde nyttet seg av, var deltakelse ved regionale kurs, dernest fulgte besetningsbesøk knyttet til konkrete problemer, og telefonkontakt til regional eller sentral helsetjeneste (slakteriets helsetjenesteveterinær eller ledelsen i Helsetjenesten). Tre fjerdeparter av veterinærene leser innlegg fra Helsetjenesten i Praksisnytt og Svin, halvparten leser innlegg i andre fagtidsskrifter, og fakta-ark/brosjyrer, mens bare en tredjedel leser Helsetjenestens årsrapporter.

Syttiseks prosent av svineprodusentene hadde benyttet seg av Helsetjenesten i en eller annen form, og av disse mente 94 % at kvaliteten på det faglige tilbudet var godt eller svært godt. Rådgiving ved besetningsproblemer var det mest benyttede tilbudet, mens fagmøter/kurs og telefonkontakt fulgte på de neste plassene. Blant svineprodusentene som ikke hadde benyttet seg av tilbud fra Helsetjenesten svarte de fleste at de ikke hadde hatt bruk for et slikt tilbud (17 svar, 14 % av alle som svarte), og noen få (5 svar, 4 %) syntes tilbudet var for dyrt.

På spørsmål om hvordan samarbeidet med andre rådgivere fungerer i forhold til Helsetjenesten, svarte 73 % av veterinærene at det var svært godt eller godt, mens tilsvarende tall for svineprodusentene var bare 65 %.

Omtrent halvparten av både veterinærene og svineprodusentene opplyste at de hadde inngått avtale(r) om forebyggende helsearbeid. Knapt to tredjedeler var den type avtale som Helsetjenesten har utarbeidet, der også slakteriet er part, mens 20 % var muntlige avtaler.

HelsekortDet var et eget spørsmål om bruk av helsekort i svinebesetninger, og her var det betydelig avvik mellom svar avgitt av veterinærer og av svineprodusenter. Nittifire prosent av svineprodusentene svarer at helsekortet alltid ligger framme, 4 % svarer at det vanligvis ligger framme, mens to prosent som sier at helsekortet av og til eller aldri ligger framme. Veterinærene svarer at i 72 % av tilfellene ligger helsekortet framme alltid, og i 28 % vanligvis. Nesten 70 prosent av veterinærene svarer at helsekortet alltid blir ført og 30 prosent at det vanligvis føres.

33

Det ser ut som det er regionale forskjeller i tilgjengeligheten av helsekortet, det er flest svineprodusenter på Vestlandet som oppgir at helsekortet alltid eller vanligvis er tilgjengelig (85 %), mens denne prosenten er lavest i Midt-Norge (45 %). Midt-Norge har også den høyeste andel som svarer at helsekortet aldri er tilgjengelig.

Når det gjelder egenbehandling utført at dyreeier mener 15 % av veterinærene at den alltid blir ført på helsekortet, mens 45 % mener at den vanligvis blir ført. Mer enn 50 % av svineprodusentene oppgir at egenbehandling alltid blir ført, og vel 20 % at den vanligvis blir ført. Dette betyr at avhengig av hvem hvilke svar en velger, ser det ut til at mellom 25 % og 40 % av egenbehandlinger utført av dyreeier aldri eller bare av og til blir ført på helsekortet.

Rapportering av helsedataNesten 45 % av svineprodusentene oppgir at de rapporterer helsedata inn til sentralt In-Gris lager, mens 35 % svarer at de aldri rapporterer helsedata. Sentral innrapportering av helsedata forutsetter at svineprodusenten er med i et produksjonsregistreringssystem (In-Gris eller Info Gris), dette var ingen forutsetning for å delta i spørreundersøkelsen. Men det er en kjensgjerning at innrapportering av helsedata til sentral database er for usikker i norsk svineproduksjon i dag.

Viktige oppgaver for Helsetjenesten for svin framoverPå spørsmål om hva som blir vurdert som de viktigste oppgavene for Helsetjenesten framover pekte svineprodusentene på helseovervåking i avlsbesetningene og organisert sjukdomsbekjempelse som de viktigste oppgavene, mens veterinærene pekte på Helsetjenesten som samarbeidspartner med praktiserende veterinær ved problemløsing, helseovervåking i avlsbesetningene og problemløsing i svinebesetninger som de viktigste oppgavene.

Det var til slutt et spørsmål om organiseringen av Helsetjenesten for svin, 82 % av de som svarte på spørsmålet, mener at Helsetjenesten for svin bør organiseres slik den er nå.

KommentarResultatene fra brukerundersøkelsen er viktig å ta med i framtidig planlegging av Helsetjenesten for svin. Gjennomgående får Helsetjenesten en positiv vurdering, spesielt god er denne når det gjelder faglig tillit, men det finnes betydelige områder å ta fatt i. Samarbeidet med andre rådgivere er tydeligvis ikke godt nok. En må sikre en mer regelmessig føring av helsekort i besetningene og en må sikre at all egenbehandling blir ført på helsekortet. Dette siste er et absolutt krav i KSL-regelverket for å levere ut legemidler, både til viderebehandling der veterinær har startet behandlingen, og til egenbehandling ved besetningsproblemer. Det har i det siste vært betydelig diskusjon om organisering og plassering av alle helsetjenestene for produksjonsdyr. Slik denne spørreundersøkelsen tolkes er det ikke noe ønske hos brukerne om en annen organisering av Helsetjenesten for svin enn den vi har i dag.

De som ønsker å se hele rapporten fra spørreundersøkelsen kan ta kontakt med Helsetjenesten for svin, tlf 23 21 64 72, e-mail: ht.svin@vetinst.no.

34

Mulig tilfelle av enzootisk feber?Veterinærkonsulent Nils Terkelsen, Helsetjenesten for Svin, Gilde Vest

En onsdag kveld i slutten av august ble jeg oppringt av en av våre rådgivere, som var blitt forespurt av en slaktegrisprodusent da grisene ikke var oppe og spiste og virket apatiske. Det er kun slaktegris på gården, og besetningen hadde ikke hatt veterinærbesøk på over ett år. Besetningen har ingen fast avtale med praktiserende veterinær. Jeg tilbød meg derfor å dra ut til besetningen samme kveld.

Besetningen har ca 200 slaktegrisplasser i ett rom, og det var på dette tidspunktet omkring 160 griser i besetningen. Eier hadde merket at grisene gradvis hadde mistet appetitt fra søndag kveld. En avløser hadde stelt grisene i helgen. Besetningen har fast leverandør av Helsegris, og avdelingen har vært drevet kontinuerlig over lengre tid. Det var derfor griser fra ca 30 til 80 kg i besetningen. De ble fôret med en blanding av Miljøfôr (40%) og miljøkomplett (kraftfôr 60% av rasjonen)

Ved besøk i besetningen var grisene apatiske og tungpustede, og svært få reiste seg. Vi målte temperatur hos 5 griser, som viste mellom 39,5 og 41 °C, og de resterende ble også antatt å være febrile. Bortsett fra et par binger med relativt ung gris, var det ingen som reiste seg når vi kom inn i besetningen, slik at over 90 % av grisene var affisert. Det var ikke tegn til diaré utover ”normalt” i besetningen, og heller ikke hoste å høre. Hudsymptomer var også fraværende, så vidt vi kunne bedømme. I samråd med eier ble det besluttet å møtes tidlig morgenen etter for å revurdere situasjonen, ettersom vi ikke fikk gjort noe mer da.

Om morgenen besluttet vi å kontakte Mattilsynet, ettersom en så stor del av besetningen var affisert, og ingen klar diagnose pekte seg ut. Etter diskusjon med blant annet HT-svin sentralt var det enighet om at dette høyst sannsynlig dreide seg om et utbrudd av såkalt enzootisk feber, en lidelse som klinisk kan være aktuell differensialdiagnose til tidlige stadier av svineinfluensa og svinepest.

Mattilsynets veterinærer var raskt på plassen, og sammen besluttet vi å avlive to griser for obduksjon, samt en som var strøket med i løpet av natten. Feberen ble målt fra 39,5 til 41,5°C grader på ti griser. Grisene virket likevel ikke moribunde, og ettersom lidelsen etter all sannsynlighet ikke var bakterielt forårsaket besluttet vi å ikke behandle grisene med antibiotika. Det ble i tillegg tatt blodprøver av ti identifiserte griser, som kunne tas igjen to uker senere, først og fremst for å analysere for svineinfluensa. Vi tok også ut prøver av fôr fra kraftfôrtanken, av Miljøfôret og av ferdig blanding i våtfôrtank og i tro. Besetningen fikk ikke lov til å slakte eller kjøpe inn nye griser før sjukdomssituasjonen var avklart. Besetningen ble rådet til å optimalisere miljøet, og tilføre vann i tro, slik at det var lett tilgjengelig.

Dagen etter besøkte jeg besetningen om kvelden, og da var flere griser oppe, og virket friskere. I løpet av helgen ble grisene stadig friskere, og begynte å ta opp fôr igjen. Sammen med veterinær fra Mattilsynet besøkte jeg besetningen 14 dager senere for å ta ut blodprøver. Grisene virket da normale, og ingen flere hadde strøket med.

35

Enzootisk feber, kommentarer ved B. Lium Helsetjenesten for svinDet beskrevne sykdomsutbruddet ligner en tilstand beskrevet som hypertermi eller enzootisk feber hos gris. Denne tilstanden er særlig kjent fra Danmark, men det har vært flere beskrivelser av lignende sykdomsutbrudd her i landet (Jan Harald Moen, Norsk Veterinærtidsskrift 1982;94:415-416, Børge Baustad, Grisenytt, 1995;1: 1-3, Ingeborg Anni Haukvik, Praksisnytt 1999;1:20-21, Bjørn Moen et al, Praksisnytt 2002;1:28-29).

Årsaksforholdene er ikke sikkert klarlagt. Fra Danmark angis det at tilstanden utelukkende forekommer om høsten, og den settes i forbindelse med fôring med kraftfôr produsert av nylig høstet korn (NC Nielsen personlig meddelelse), og tilsvarende sykdomsbilde er fremkaldt eksperimentelt ved å fôre griser med slikt kraftfôr. Fôr som lagres noen uker synes å miste den toksiske effekten. Den eksakte sykdomsmekanismen er ikke klarlagt, men en teori er at fôr med ferskt korn kan inneholde store mengder frie radikaler som utløser symptomene.

De fleste tilfellene av enzootisk feber hos gris har også her i landet vært om høsten, gjerne i slutten av august eller tidlig i september. De fleste tilfeller har vært på slaktegriser, men det har også vært alvorlige tilfeller på drektige purker (se Moen et al 2002). I det beskrevne tilfellet opplyses det fra fôrleverandør at 50 % av bygget i fôrblandingen var ferskt fra årets høst, resten var ”gammelt” korn.

Det er ingen spesifikk behandling, men ved utbrudd på purker er det viktig å prøve å få ned feberen i håp om å redusere forekomsten av aborter. Aktuelle preparater er Metacam®, Romefen® og Finadyn®. I besetninger som driver med puljedrift, vil et utbrudd kunne få meget alvorlige følger da mange purker vil være i samme fase av drektigheten og høy feber kan utløse aborter på mange dyr.

Som det går frem av dette regner en ikke med at denne tilstanden har infeksiøs årsak, men symptomene er uspesifikke og alarmerende, så den praktiserende veterinæren bør alltid vurdere muligheten for at det kan foreligge alvorlig, smittsom sjukdom f eks svineinfluensa, svinepest, PRRS eller pseudorabies. I tidlig fase av utbruddet bør en derfor alltid varsle Mattilsynet med henblikk på midlertidig båndlegging av besetningen inntil sykdomsbildet blir mer avklart. Andre aktuelle differensialdiagnoser er akutt rødsjuke, akutt pleuropneumoni (infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae), Glässer, salmonellose eller katarrfeber. I tilfellet beskrevet av Nils Terkelsen ble blodprøver (parprøver) undersøkt med henblikk på infeksjon med svineinfluensa eller porcint circovirus type 2, begge med negativt resultat.

Ved eventuelle nye tilfeller av enzootisk feber er vi i Helsetjenesten for svin interessert i å sikre oss fôr fra den aktuelle besetningen med tanke på prøvefôring. Vi ber derfor om at kolleger som mener å ha et tilfelle av denne lidelsen straks kontakter Helsetjenesten for svin. Ta kontakt med veterinærkonsulenten ved slakteriet eller Helsetjenesten sentralt (B. Baustad 23 21 64 70, B. Lium 23 21 64 71).

36

Etterutdanningskurs for svinepraktikere januar 2006

Helsetjenesten for svin har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til kompetanseheving hos veterinærer og svineprodusenter. Modulserien i helse og forebyggende helsearbeid i svinebesetninger er avsluttet ved at siste del av Modul 9 ble arrangert i januar i år. I forbindelse med evaluering av modulen kom det fram et klart ønske fra kursdeltakerne at Helsetjenesten tar et ansvar for å tilby etterutdanningskurs for svinepraktikere.

Helsetjenesten for svin vil derfor tilby et etterutdanningskurs for svinepraktikere, kurset blir holdt dagene torsdag 26. januar og fredag 27. januar 2006, trolig på Gardermoen. Detaljene ved kursprogram er ikke ferdig ennå, men det vil bli noe om avvenning og avvenningsproblemer, dette er noe vi får mange meldinger om. Videre vil det bli noe om vaksinasjon i svinepraksis, et område som det er betydelig usikkerhet omkring etter at VESO sin vaksinekatalog ble borte. Det vil også bli arbeid med oppgaveløsning ved besetningsproblemer som kursdeltakerne selv tar med.

Vi tror vi skal få til et interessant kurs, og ber alle som er interessert i å delta notere tidspunktet og eventuelt ta kontakt med Helsetjenesten for svin, telefon 23 21 64 70/71, e-mail: ht.svin@vetinst.no.

Børge Baustad/Bjørn Lium

37

Spørreundersøkelse etter gjennomført Modulkursserie ”Forebyggende helsearbeid for produksjonsdyr”Anne Jorid Gullbrekken, leder i PVF

PVF har i løpet av vinteren 2005 gjennomført en spørreundersøkelse blant veterinærer som har deltatt på kursmodulserien ”Forebyggende helsearbeid for produksjonsdyr”.

BakgrunnKursmodulserien ”Forebyggende helsearbeid for produksjonsdyr” ble avsluttet i november i fjor etter fem år og åtte kursmoduler. Før en evt. ny kursserie ble påbegynt ønsket PVF å kartlegge hva deltakelse på den foregående kursserien hadde ført til av lokal helsetjenesteaktivitet for veterinærene. En ønsket særlig å få kunnskap om hvorvidt veterinærene ble engasjert i forebyggende helsearbeid med helseutredninger og kursvirksomhet.PVF`s virksomhetsplan, som ble vedtatt av årsmøtet i mars 2005, beskriver følgende tiltak som gis høy prioritet:

- Arbeide aktivt med videreutvikling av Helsetjenesten for storfe for praktiserende veterinærerSom et ledd i dette arbeidet gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge situasjonen etter fullført modulkursserie.

- Stimulere medlemmene til å tilby helserådgivning overfor husdyrprodusenter.- Bedre kontakten med regionkontaktene i HTS og DNVs representant i fagstyret. - For å kunne følge opp DNVs videre arbeid i forhold til fagstyre og arbeidsutvalg i HTS, var

det avgjørende å få økt kunnskap om hva som skjer innenfor lokalt helsetjenestearbeid blant de praktiserende veterinærene.

SpørreundersøkelsenSpørreundersøkelsen ble sendt ut til veterinærer som hadde deltatt på ett eller flere kurs i kursmodulserien ”Forebyggende helsearbeid for produksjonsdyr”.Vi fikk 49 svar, av disse var tre veterinærer ansatt i forskningsinstitusjoner. Disse tre ble ikke tatt med i besvarelsen.

Hvor mange kurs i modulserien deltok du på?Over eller lik 4: 20Under 4 26

Har du underskrevet lokal avtale med HTS?Ja: 34Nei: 12

Er det opprettet HTS team med HTS veterinærer og Tine-rådgivere i ditt distrikt?Ja: 30Nei: 7Vet ikke: 6

Hvis ja, hvor godt mener du disse teamene fungerer?Bra: 4Tilfredsstillende: 13Mindre bra: 13

38

Hvor mange helsetjenestebesøk/besetningsutredninger har du totalt gjennomført i 2004?Gj. sn. antall 1,8

Hvor mange besetningsutredninger har du gjennomført alene?Gj. sn. antall 1,0

Har du vært foreleser på fagmøte/kurs som HTS har gjennomført lokalt i 2004?Ja: 17Nei: 24

Hvis ja, hvor mange?Gj. sn. antall 3,47

Antall svar under hvert spørsmål samsvarer ikke med det totale ant. svar på spørreundersøkelsen. Årsaken til dette er at ikke alle har svart på alle spørsmålene.

Sammendrag / diskusjon:Konklusjonen må bli at blant de veterinærene som har svart på undersøkelsen, er det svært få som har noen betydelig aktivitet i forebyggende helsearbeid. Det er visse regionale forskjeller. I Buskerud, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Rogaland, Hedmark og Oppland har veterinærene hatt besetningsutredninger/helsetjenestebesøk. I de andre fylkene er det ingen eller helt ubetydelig aktivitet.Fra Rogaland er det 5 veterinærer som har svart på undersøkelsen.Disse har i gjennomsnitt deltatt på 5,8 kurs. (snittet ligger under 4)De har til sammen hatt 6 helsetjenestebesøk i 2004. (dvs. 1,2 besøk på hver veterinær)1 veterinær har vært foreleser på ett kurs som HTS har arrangert. Det virker derfor som om veterinærene er svært lite engasjert innenfor forebyggende helsearbeid i dette husdyrrike fylket.

Ellers er det verdt å merke seg at det er opprettet HTS team i de fleste områdene.Bare 4 har svart at disse teamene fungerer bra. Like mange svarer at de fungerer tilfredsstillende (13) som de som svarer mindre bra (13).Gjennomsnittlig antall besetningsutredninger/helsetjenestebesøk som er gjennomført i 2004 er 1,8. Det er verdt å merke seg at 2 veterinærer har hatt 25 av utredningene. Hvis vi ser bort fra disse to er gjennomsnittet blant de resterende 1,23.25 av 44 veterinærer svarer at de ikke har gjennomført utredninger / helsetjenestebesøk i 2004.

Når det gjelder deltakelse på fagmøte eller kurs svarer 17 at de har deltatt på slike, mens 24 svarer nei.De som har deltatt på slike fagmøter/kurs har i gjennomsnitt deltatt på 3,47.På dette området er tydeligvis veterinærene blitt mer engasjert enn når det gjelder utredninger/helsetjenestebesøk.

Det er et mål både for PVF og HTS at flere veterinærer skal bli aktive innenfor forebyggende helsearbeid. For at dette skal skje, er det særlig to ting som er avgjørende. Det ene er at de lokale HTS teamene fungerer godt, og at veterinærene engasjerer seg her. Enkelte steder i landet kreves det nok mer engasjement av veterinærene, og tilrettelegging fra Tine og HTS sin side, for å få dette i gang enn

39

andre steder hvor det allerede er etablert et godt samarbeid. Arbeidet i disse teamene må baseres på en avklart rollefordeling med bakgrunn i den erfaring og kompetanse deltakerne har. PVF vil følge opp resultatet av spørreundersøkelsen i forhold til Helsetjenesten for storfe, vi har tro på at ved å samarbeide kan vi få det lokale helsetjenestearbeidet til å bli bedre.

Veterinærene sitter med bred kompetanse og erfaring innenfor forebyggende helsearbeid. Denne kunnskapen bør komme husdyrprodusentene til gode. På den måten kan dyrevelferden bli enda bedre, sjukdomsfrekvensen bli redusert og det økonomiske utbyttet til bøndene større.

40

Federation of Veterinarians of EuropeGunnar Øvernes

Federation of Veterinarians of Europe (FVE) med underseksjonar for praktikarar, hygiene- og statstilsette har to faste møte i året. Haustmøtet er alltid i Bryssel medan vårmøtet alternerer mellom dei ulike medlemslanda (35 i alt). Sekretariatet på 5 personar ligg i Bryssel. Dette består av både merkantilt og fagleg personale som arbeider tett opp mot EU-kommisjonen, OIE og andre relevante veterinære institusjonar.

Presidenten i FVE, Tjeerd Jorna er hollandsk veterinær med bakgrunn frå praksis og besetningsdiagnostikk. Han har med seg styremedlemmer frå England, Irland, Austerike og Estland. Styret er ganske aktivt med fleire fysiske møte og utstrekt mail og telefonkontakt gjennom året. Sjølv om styrearbeidet opplagt er krevjande, er det stor rift om å bli vald inn. Undergruppene har også kvar sin president med styre. Praktikargruppa har ein nyvald president, Christophe Buhot, med ein inkluderande og ufransk manér nemleg at han snakkar engelsk med utlendingar. Jorunn Vormeland og Hans Petter Bugge er begge styremedlemmer for hygiene og statstilsette. I tillegg til arbeidet som styra gjer, er det også ein del ad hoc arbeidsgrupper.

Eit hovudomåde for FVE er sikring av fagleg kompetanse. Dette gjeld både grunnutdanning og vedlikehald av kompetanse. FVE har ein fast komite som ”sertifiserer” dei ulike veterinærfakulteta i medlemslanda. Ein freistar også å få til ein felles mal for etterutdanning med CPD-poeng (continous postgraduate development)

Av faglige spørsmål synes det å vera tre hovudområde som blir vektlagde:-Dyrevelferd. Transport av slaktedyr over lange avstandar samt broileroppdrett er to bekymringsområde. Det blir slakta om lag 3 milliarder (!) kyllingar i året i Europa. Det er kanskje meir fokus på foreldredyr med abnorm appetitt som er konstant svoltne heile livet enn på oppstallingsforhold for slaktekyllingane. Dei heng trass alt på kroken etter ein drøy månad! Hanngrispoblematikk er i varierande grad aktuelt og mest i Nord-Europeiske land, men få er klare for bedøvingspåbud. Kroatia har forbod mot kastrasjon utan bedøving, men håndhevinga er visstnok noko mangelfull.-Sporbarhet både på levandedyr og dyreprodukt i eit stort marked har lenge vore ei FVE-sak som nå også synes å vera ei myndighetssak i fleire og fleire land. -Tilgang på veterinære spesialpreparat har vore ei viktig sak for FVE. Omgrepet MUMS (minor uses, minor species) blir nytta for preparat som det er liten omsetnad av og difor ofte ikkje har offisiell MRL-verdi. Aksepten for kaskade-prinsippet innan EU sitt lovverk er i stor grad kjempa fram av FVE. Kaskade-prinsippet går ut på at ein først nyttar preparat med godkjend MRL for vedkommande dyreart, deretter går ein nedover på stigen med preparat godkjende for nærbeslekta dyreart, eventuelt humanpreparat eller apotekframstellt. Tilbakehaldstida aukar til lenger ned på stigen (kaskaden) ein må gå.

Er det viktig for DNV å delta i FVE ? FVE er ein organisasjon for europeiske veterinærsamansslutningar som står utafor det nokså rigide offentlege veterinærvesenet i EU sine medlemsland. Som fagforening kan det vere viktig for DNV å ha FVE i ryggen i enkelte saker. Det er også viktig å fange opp saker og synspunkt på både faglige og fagpolitikse spørsmål. Med Noreg sin noko lausaktige tilknyting til EU, kan det også vere nyttig for norske veterinærar å dra veksler på FVE sitt innsyn og samarbeid med EU sine veterinære organ.

41

DEN NORSKE VETERINÆRFORENINGProduksjonsdyrveterinærers forening (PVF). .PVFs styreHalvor HektoenPer Nordland

. .J.nr.958/05/EB/AN/Ark.nr.2.820/Oslo 05.09.2005

REFERAT FRA STYREMØTE I PVF MANDAG 27. JUNI 2005Det ble holdt styremøte i PVF mandag 27. juni 2005.

Følgende deltok: Anne Jorid Gullbrekken (leder), Trond Braseth, Synnøve Vatn, Ellef Blakstad (fagsjef) og Aina Nilsen (sekretær). Gunnar Øvernes hadde meldt forfall.Olav Østerås, Liv Sølverød og Halvor Hektoen deltok under behandling av sak 16/05

Saker til behandling:

Sak 12/05 Referat fra telefonmøte i PVF 27. April 2005det var ingen merknader til referatet.

Vedtak: Referatet godkjennes

Sak 13/05 Fremtidig etterutdanningsvirksomhetHøstkurs 2005

- Modulkurs 2 – sau, Synnøve orienterte, informerte også om planene om en helseperm som skal kunne lastes ned fra internett som er litt mer utfyllende enn power point presentasjonene i kurspermen.- Kurs i seksuell helsekontroll, Trond orienterte om kurset og at Ove Harald Fossen også er med i programutvalget.- Veterinære fagdager 2006.Fagsjefen orienterte om at det på grunn av problemer med egnede fasiliteter bare er enkelte steder i landet det egner seg å avholde veterinærefagdager

Gunnar Øvernes, Halvor Hektoen og en lokal veterinær foreslås som programutvalg.

Forslag til tema var: Organisering, administrering og drift av praksis, alternative inntektsmetoder, helsetjenestearbeid, etiske retningslinjer. I tillegg bør det være en kort del med oppdatering fra FOU miljøene på storfe, småfe og svin.

42

Vedtak: Synnøve ordner/avtaler med forelesere ang. Helseperm på internett.

Fagsjefen kontakter aktuelle deltagere til programutvalg. Endelig oppnevning foretas på neste styremøte.

Sak 14/05 PraksisnyttDet ble diskutert på årsmøtet som ga styret fullmakt til å avgjøre om en skal gi ut 3 eller 4 nummer pr. år. Tidspunkt for publisering på PVFs forum vil være avhengig av om det kun er medlemmer av PVF som har tilgang på forum, eller om det er alle medlemmer i dnv.

Vedtak: fra 2006 kommer det 3 utgaver av praksisnytt i året.Fagsjefen sjekker om det er bare PVF medlemmer eller alle DNV medlemmer som har tilgang til PVFs forum på internett. Saken utsettes til neste møte.

Sak 15/06 VaktsakenEllef orienterte om utredning om vaktordningen.

Vedtak: Til orientering.

Sak 16/05 Møte med helsetjenesten for storfeDet skrives eget referat fra den delen der Olav Østerås og Liv Sølverød fra HT-Storfe deltok.

Vedtak: Diskusjonen i møtet og diverse forslag til tiltak for å øke oppslutningen om forebyggende helsearbeid i storfebestninger diskuteres nærmere i de to organisasjoner, og det tas sikte på å tettere kontakt mellom PVF og HT-Storfe gjennom nye møter i tiden fremover.DNVs etterutdanningsavdeling samarbeider med HT-Storfe om kursopplegg for veterinærer i bruk av helsedata web og bruk av helseutskrifter.Det er behov for å oppnevne varamedlem for DNVs representant i fagstyret for helsetjenesten. Varamedlemmet bør være en i styret for PVF.Det er viktig å informere veterinærer om å rapportere om uheldige forhold rundt praktisering av forebyggende helsearbeid til HT-Storfe, slik at dette kan bli rettet opp.

Sak 17/05 Referatsaker- møte i UEVP – Gunnar Øvernes orienterer- sekretærfunkjson i særforeningene – orientering ved fagsjefen- annonsering på særforeningens hjemmesideri henhold til tidligere utsendt mail- spm. Rundt pressemelding om flytting av NVH til Ås – saken er tidligere grundig behandlet i DNVs sentralstyre.- NKvet – symposium om hanngrisproblematikk 21 – 22 november på Gardermoen, fagsjefen orienterte.

Vedtak: orientering om møtet i UEPV utsettes til neste møte, resten av sakene til orientering.

Sak 18/05 eventuelt- Uttak av hjerneprøver – Synnøve orienterer- Avtale om helsetj. For småfe – status

43

- Arbeidsgruppe – tiltak, fadderordning – Trond orienterer- KSL legemiddelbruk

Vedtak: Synnøve tar med seg signaler fra styret videre til arbeidsgruppe vedr. uttak av hjerneprøver.Ellef tar saken om avtale for Helsetjenesten for småfe videre.Aina finner fram svarskjema fra spm.runde ang fadderordning og lager en oversikt over hvem som har sagt seg villig til å være fadder. Trond kontakter aktuelle faddere og lager forslag til betalingsordning og avtale, samt utformer informasjon for publisering i praksisnytt.I samarbeid med DNVs sentralstyre vurderes henvendelse til KSL om oppfølging av retningslinjer for legemiddelbruk.

Neste møte holdes som telefonmøte tirsdag 6. September 2005 kl. 0900

Med hilsenfor produksjonsdyrveterinærers forening

Aina NilsenSekretær

44

Vedlegg til PVFs styremøte 27. juni 2005 – SAK 16/05, Møte med HT storfeRef: Ellef Blakstad

I tillegg til styremedlemmene i PVF deltok DNVs sentralstyremedlem Halvor Hektoen og Liv Sølverød og Olav Østerås fra Helsetjenesten for storfe.PVFs leder innledet og uttrykte at formålet med møtet måtte være å samles om felles mål om økt oppslutning om forebyggende helsearbeid i storfebesetninger. Det var også viktig å rydde av veien eventuelle misforståelser og uenigheter.Olav Østerås uttrykte at det var viktig med et slikt møte og ønsket å fokusere på fire viktige punkter.

Det er viktig at veterinærer får løpende oppdatering om bruk av helseutskrifter og helsedata web. HT storfe planlegger kurs i denne sammenheng og ønsker PVFs/DNVs medvirkning i dette.

Tiltak for å få opp aktiviteten blant veterinærene når det gjelder tilbud om helserådgivning? Hvordan kan dette organiseres på beste måte? Hvordan fortsette å forbedre samarbeidet mellom veterinærer, rådgivere og HT storfe

Liv Sølverød orienterte om det arbeidet som er gjort fra HT storfe/Tine med å markedsføre behov for helserådgivning ut mot produsentene. Det var enighet om at gjensidig informasjonsutveksling mellom HT storfe og DNV kan bli bedre.Halvor Hektoen tok opp spørsmålet om økonomisk premiering kunne være et aktivt virkemiddel fra næringen for å få flere produsenter til å etterspør helserådgivning, og at dette ville hjelpe veterinærer i gang med å tegne avtaler.I denne sammenheng ble det orientert om rabattordning hos Gjensidige forsikring ved medlemsskap i aktiv helsetjeneste.Liv Sølverød presiserte at HT storfe ønsket tilbakemelding fra både veterinærer og rådgivere der hvor samarbeid ikke fungerer optimalt, slik at de kan gå inn med korrigerende tiltak.Det var også enighet om å presse på for å oppnå bedre veterinær bemanning på regionnivå i Tine systemet, og at dette er en viktig forutsetning for å lykkes i fremtiden. Det ble diskutert løsninger med å engasjere DNVs regionrepresentanter i større grad i dette arbeidet. HT storfe spiller dette inn for Tine ledelsen.DNV har også en jobb å gjøre med å profesjonalisere kontakten og informasjonsflyten til egne regionkontakter.HT – storfe etterspurte også oppfølging av modulserie i forebyggende helsearbeid. DNV vil følge opp sitt ansvar i dette.Følgende konklusjoner ble trukket i oppsummering ved møtets slutt:

Diskusjonen i møtet og diverse forslag til tiltak for å øke oppslutningen om forebyggende helsearbeid i storfebesetninger diskuteres nærmere i de to organisasjoner, og det tas sikte på tettere kontakt mellom PVF og HT Storfe gjennom nye møter i tiden fremover.

DNVs etterutdanningsavdeling samarbeider med HT Storfe om kursopplegg for veterinærer i bruk av helsedata web og bruk av helseutskrifter.

Det er behov for å oppnevne varamedlem for DNVs representant i fagstyret for helsetjenesten. Varamedlemmet bør være en i styret for PVF.

Det er viktig å informere veterinærer om å rapportere om uheldige forhold rundt praktisering av forebyggende helsearbeid til ht storfe, slik at dette kan bli rettet opp.

45

DEN NORSKE VETERINÆRFORENINGProduksjonsdyrveterinærers forening (PVF). .PVFs styreHalvor HektoenPer Nordland

. .J.nr. 975/05/EB/Ark.nr.2.810/Oslo 14.09.2005

INNKALLING TIL TELEFONMØTE I PVF FREDAG 16. SEPTEMBER 2005Det innkalles med dette til telefonmøte i PVF fredag 16. september 2005 kl 0830.

Følgende innkalles: Anne Jorid Gullbrekken (leder), Gunnar Øvernes, Trond Braseth, Synnøve Vatn, Ellef Blakstad (fagsjef) og Aina Nilsen (sekretær).

SAKER TIL BEHANDLING:

SAK 19/05 REFERAT FRA STYREMØTE I PVF 27. JUNI 2005(DNV J.nr. 958/05) Gjennomgang av oppgaveliste

Sak 20/05 Fremtidig etterutdanningsvirksomhetHøstkurs 2005 – status v/Ellef, Helseperm småfe v/SynnøveKurs i seksuell helsekontroll - statusVeterinære fagdager 2006 - endelig oppnevning av programutvalgHøstkurs 2006 – Forslag til tema

SAK 21/05 PRAKSISNYTT.Publisering på PVFs forum?

SAK 22/06 VAKTSAKEN.Orientering ved leder.

SAK 23/05 SAMARBEID MED HELSETJENESTEN FOR STORFE.Oppfølging av møte 27. juni

SAK 24/05 ARBEIDSGRUPPE – TILTAK FADDERORDNINGStatus ved Trond

SAK 25/05 REFERATSAKER- Møte i UEPV– Gunnar Øvernes orienterer

46

SAK 26/05 EVENTUELT

VIKTIGE PRODUKTER TIL FJØSAPOTEKET !CORRECT – PROPIONAT Kalsium tilskudd til kuer i forbindelse med fødsler.

PAKNINGER / PRISER1 x 4 rør kr. 120.-6 x 4 rør kr. 674.-(inkl. 1 stk inngiver)

Plastinngiver kr. 42.-

CORRECT – KETOSE Energitilskudd ved negativ energibalanse

PAKNINGER / PRISER1 x 4 rør kr. 130.-6 x 4 rør kr. 710.-(inkl. 1 stk inngiver)

Plastinngiver kr. 42.-

DIAPROOF – KElektrolyttblanding til kalv med løs mage

PAKNINGER / PRISER

1 spann 1150 g (til 5 kalver) kr. 200.-6 spann = brett kr. 1200.-

NY! BOVI C3 vomstarterCa propionat, Methionin, Gentian pulver, Cobalt gluconate, Vit B6, Dextrose

PAKNINGER / PRISER

47

Pose à 125 g stk. kr. 38.-10 poser à 125 g kr. 350.-

OBS ! Nettopriser Frakt & MVA tilkommer

BESTSELGERE PÅ BESKYTTELSESTØY

Det er fremdeles behov for å forebygge smittespredning. I utlandet er det fortsatt tilfeller av munn- og klovsyken. Vi vet nå mer om hva som behøves til de ulike formål.

Noen bruker engangstøy i det daglige arbeid, f. eks. ved våte tilstander, etterbyrd og der hvor tøyskift mangler.

”Kondom” frakk i plast.Trekkes over hodet.Ettersittende ermerEn størrelsekr 17.-

Laminert plakat i A3 format til å henge på fjøsdøra

kr. 50.-

Grønn bakspent frakk i plast. Knytting bak, tape for å feste hanske. Mansjetter i ”jersey”stoff. Lang, en størrelse kr. 18.-

Blå kjeledress. Non – woven / papir2 størrelserBrystlomme, Hette, Strikk i bena, Glidelåskr 24.-

Overtrekksstøvel med strikk i plast. En størrelse Kraftig 70 25 par kr. 65.-

Flergangsfrakk. Vannavstøtende 3 lommerBakspent m borrelås i nakken. Langt belte. Myk pr. stk. kr. 480.-

48

Alle priser er eks MVA

49