STORMET FRAMOG REDDET LIV

VISEKORPORAL NILSSON

Gardister og gardevenner!

I det siste har en rekke gardister virkelig vist at de er klar når det trengs. Fra hendelsesloggen ser vi at gardistene i 1. gardekompani blant annet har håndtert en skarp granat, assistert ved en fødsel og avslørt fire sykkeltyver på vakt. 4. gardekompani måtte håndtere en uønsket person utenfor et av vaktstedene, og visekorporal Vegard Nilsson i 5. gardekompani reddet faktisk livet på den erfarne eksplosivrydderen Olav Anton Nordbø etter en sprengningsulykke på Hjerkinn.

Noen vil kanskje si at gardistene bare gjorde jobben sin, og at det ikke er noe ekstraordinært ved det. Det er jeg dypt uenig i. Gardistenes evne til å løse de mest tenkelige og utenkelige oppdrag er i seg selv ekstraordinær. Evnen til å ikke miste hodet under press er ekstraordinær. Det å ta ledelsen og initiativet er ekstraordinært.

Som soldater er vi rett og slett nødt til å være ekstraordinære, alle sammen. Vi må alltid være klar for det utenkelige, og være forberedt på å reagere svært raskt. Det innebærer at vi må ha full kontroll på våpen og utstyr til enhver tid, enten man er menig eller offiser. Det innebærer også at vi må tenke gjennom hva vi skal gjøre neste gang alarmen går. Og vi må våge å stille oss selv kontrollspørsmålet: «Er jeg klar?»

Visekorporal Nilsson hadde tenkt gjennom alt dette før den alvorlige ulykken på Hjerkinn. Han hadde lagt enkeltmannspakker, saks og tourniquet i lommen, bare for å være ekstra forberedt på noe vi aldri trodde ville skje. Slike forberedelser gjorde ham til en troverdig sanitetssoldat! I mine øyne er det disse forberedelsene som er Nilssons virkelige bragd, og det gode eksempelet til etterfølgelse.

Det er særlig når vi er på vakt at hendelser kan oppstå. Tidligere i høst opplevde vaktstyrken på Slottet at en kvinne oppsøkte vaktlokalet etter å ha blitt overfalt i Slottsparken. Gardistene i 2. gardekompani tok seg av henne til politiet kom. Saken har fått stor oppmerksomhet i media, og igjen får vi spørsmålet om hva Garden kan gjøre for å gjøre Slottsparken tryggere. Det enkle svaret er at vi ikke skal være en ordensstyrke i Slottsparken, for da bryter vi Grunnloven. Vårt oppdrag er å beskytte Slottet og kongefamilien, så får politiet håndtere Slottsparken. La det likevel ikke være tvil om at alle gardister skal varsle politiet og eventuelt gripe inn dersom de ser en alvorlig kriminell handling mens de er på vakt. Til slutt, husk å tenk gjennom hva du kan bidra med for å gjøre Garden mer troverdig. Hver dag spør jeg meg selv om vi er klar hvis alarmen går. Jeg jobber kontinuerlig med å bli bedre. Men episodene i det siste gir meg en god følelse: Gardistene er klar for det meste!

God høst!

Oberstløytnant Ole Anders ØieGardesjef

AnsvArlig utgiverOle Anders Øie

redAksjOnssjefLars Magne Hovtun

redAksjOnAudun Braastad

AnsvArlig ngf-siderEgil NilsenAnders Bredesen

fOrsidefOtOVisekorporal Vegard Nilsson berget livet til eksplosivrydder Anton Olav Nordbø på Hjerkinn i august.Foto: Audun Braastad

BAksidefOtORittmester Stian Stormo er kompanisjef i Gardens kampstøttekompani og vognfører på et av Gardens nye pansrede kjøretøy.Foto: Audun Braastad

AdresseH. M. Kongens GardeGardistenPostboks 7 Røa0701 Oslo

kOntAkt

info@garden.no

redAksjOnen Avsluttet10. oktober 2013

OpplAg4000

trykkKD Grafisk Produksjon ASwww.kdgrafisk.no

Gardisten er en leiravis for Hans Majestet

Kongens Garde, som utgis fire ganger i året.

Hver utgave sendes blant annet til Det kongelige

slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsstaben,

Forsvarsdepartementet, Hærstaben,

utenlandske forsvarsattacheer og ambassader

i Oslo, medlemmene i gardistforeningene,

velferdskontorer, sesjonssteder, bibliotek i større

byer, samt en rekke skoler og større bedrifter.

gardist reddet liv

kp3-plakat

notiser

gardens nye grenaderer

nye kjøretøy

kampstøttekompaniet

fødte i leirvakta

norges gardistforbund

Øvelse Hovedstad

Atv taler

feltekstra

04

26

45

20

30

12

28

46

24

44

31

INNHOLD

pAnsret: Garden har fått nye, pansrede kjøretøy. Framover vil disse trene realistisk i hovedstadens gater. Se side 12.

reddet liv: Visekorporal Vegard Nilsson berget livet på en pensjonert eksplosivrydder etter en sprengningsulykke på Hjerkinn. Nilsson er en del av Gardens sanitetstropp, og trener mye på livreddende førstehjelp. Se side 4 til 11.

gArdeBArn: Lille Wilma Suzanne Young ble brått født utenfor leirvakten, etter at fødselen startet litt for tidlig. Les mer på side 28.

GARDISTEN | 5

Først hørte vi én eksplosjon. Deretter én til. Alt gikk som planlagt, de gamle blindgjengergranatene var uskadelig-gjort. Men så fikk vi plutselig sjokkmeldingen på ra-diosambandet: En av eksplosivrydderne var hardt skadet og trengte øyeblikkelig hjelp. Da tok jeg sanitetssekken og løp alt jeg kunne, sier visekorporal Vegard Nilsson (21) fra Lilleham-mer.

Den resolutte innsatsen til Nilsson, som er medic i Gardens sanitetstropp, kan ha bidratt til å redde livet til den pensjonerte offiseren og eksplosivrydderen Olav Anton Nordbø.

BlindgjengerryddingHver sommer leter soldater og eksplosivryddere etter blind-gjengere på Hjerkinn. Det gamle skytefeltet er nedlagt og skal åpnes for sivil ferdsel. Men først må hele området ryddes for udetonerte granater. Bare i fjor ble det funnet 296 blindgjengere og over 50 tonn ammunisjonsrester og søppel.

– Soldater fra både 2. og 5. gardekompani deltok på blind-gjengerryddingen i høst. Vi gikk på linje og saumfarte terrenget etter farlige gjenstander, sier løytnant Jan Emil Gran, troppssjef i 2. gardekompani.

Ryddearbeidet blir ansett for å være trygt, men for sikkerhets skyld har soldatene hjelm og vernevester på seg. I tillegg er en egen beltevogn med sanitetsmannskaper like i nærheten.

frA lærling til medic– Mitt oppdrag var å gi gardistene og eksplosivrydderne san-itetsstøtte. Vi fikk oppdraget tidlig, og forberedte oss godt i Gardeleiren før vi reiste opp til skytefeltet, sier Nilsson.

Sammen med befalet i sanitetstroppen vurderte de hvilke skader de måtte forberede seg på, og hva slags utstyr de måtte ta med seg.

– De mest sannsynlige skadene vi forberedte oss på var noe

så banalt som gnagsår. Men siden vi tross alt jobber med eksplo-siver forberedte vi oss på sprengningsskader også, sier Nilsson.

For et år siden var Nilsson en helt vanlig IKT-lærling i Opp-land fylkeskommune. Fra før hadde han ingen sanitetsbak-grunn. Likevel søkte han seg til sanitetstroppen etter den tre måneder lange rekruttperioden.

– Jeg syntes det hørtes ut som en givende og spennende tje-neste, sier han.

I Forsvaret får alle sanitetssoldater et grundig fireukers san-itetskurs, der man lærer hvordan man kan redde liv.

– På dagtid hadde vi inspirerende og lærerike leksjoner med sanitetsoffiserer, lege, sykepleier og prest. På kveldstid pugget vi teori og drillet hverandre på de praktiske øvelsene, sier Nilsson, og fortsetter:

– Da kurset var ferdig følte jeg virkelig at jeg hadde lært noe. Jeg ble trygg på meg selv og følte at jeg kunne gjøre en forskjell på et skadested.

– fOten er Av!I skytefeltet på Hjerkinn begynner det å gå mot kveld. De fleste soldatene er flydd ut av området med helikopter, og bare Nord-bø, to andre eksplosivryddere, sanitetssoldat Nilsson, troppssjef Gran og et par andre soldater og befal er igjen.

– I løpet av dagen hadde vi funnet to blindgjengere. Disse skulle sprenges på stedet, sier Nordbø.

Den pensjonerte offiseren har hatt sprengningssertifikat siden 1974, og har svært lang erfaring med å håndtere ammu-nisjon og eksplosiver. Dagens sprengning er en rutineoperasjon de tre erfarne eksplosivrydderne har gjennomført mange gang-er før, og mens de andre soldatene og offiserene går i dekning bak en beltevogn fyrer de av sprengladningene.

Reddet liv etter sprengningsulykke

Da sprengningen gikk galt stormet visekorporal Vegard Nilsson (21)

fram for å hjelpe. Det kan ha reddet livet til den hardt skadde

eksplosivrydderen i begynnelsen av 60-årene.

tekst LARS MAGNE HOVTUN fOtO: AUDUN BRAASTAD

>>>

6 | GARDISTEN

NILSSON STOPPET BLØDNINGEN OG LA PÅ

BANDASJE RASKT. NILSSON BERGET LIV

GARDISTEN | 7

Visekorporal Vegard

Nilsson i aksjon under

en sanitetsøvelse.

8 | GARDISTEN

– Noen sekunder etter den siste eksplosjonen fikk jeg plut-selig melding på radiosambandet om at en av eksplosivrydderne var skadet. «Foten er av, vi trenger sanitet, lege og helikopter», sa den ene eksplosivrydderen. Han hørtes så rolig ut at vi nesten ikke trodde det. Men så reagerte vi raskt og løp mot stedet, sier Gran.

Nilsson hopper inn i beltevognen, finner sanitetssekken og legger på sprang. Samtidig som han spurter mot skadestedet har han tusen tanker i hodet: Er foten virkelig av? Lever han? Er det virkelig jeg som må ta ansvar nå? Har han det vondt? Hvordan ser det ut? Er det mye blod? Hva skal jeg gjøre når jeg kommer fram?

– Først finner vi ikke pasienten. Men så hører jeg plutselig et rop om hjelp, og løper etter lyden. Og der er eksplosivrydderen. Han er bevisst, og forsøker å stoppe en blødning fra beinet, sier Nilsson.

Ved synet av pasienten blir sanitetssoldaten plutselig helt rolig. Selv om han har mye adrenalin og er andpusten etter å ha løpt flere hundre meter med den tunge sanitetssekken, gjenvin-ner han kontrollen over seg selv.

– Jeg hadde forberedt meg på at beinet var sprengt helt av

og at såret ville se stygt ut. I virkeligheten så det ikke så ille ut, og det roet meg veldig ned. Jeg tenkte at dette skulle jeg klare. Ved hjelp av kneet satte jeg trykkpunkt i lysken på pasienten for å stoppe blødningen. Deretter gikk jeg automatisk i gang med behandlingen som jeg har øvd på mange, mange ganger.

glAd fOr rAsk Hjelp– Like etter eksplosjonen tenkte jeg at det er godt jeg har en stor organisasjon rundt meg, med helikopter, sanitetsstøtte og dyk-tige folk. Jeg visste at jeg ville få hjelp veldig raskt. Men da jeg lå der, langt ute på fjellet og med rennende blod fra et åpent brudd, da føltes det jo som om ting tok sin tid. Derfor ble jeg veldig glad da Nilsson og de andre kom fram, sier Nordbø.

For å stanse blødningen strammet han et hundebånd rundt låret. Denne erstatter Nilsson med en tourniquet, slik at blod-tilførselen til beinet stopper helt. Deretter går det meste på drill for sanitetssoldaten:

– Jeg visste ingenting om hvordan skaden hadde skjedd, og kjørte derfor en full gjennomgang av pasienten. Pulsmåling for å få en følelse av hvor stort blodtapet hadde vært, inspeksjon av hele kroppen for å finne andre mulige blødninger, kontroll av

Eksplosivrydding på

Hjerkinn. Bildet er

fra en tidligere an-

ledning. Foto: Conrad

Rye Holmboe

GARDISTEN | 9

lungene for å se om de kunne ha blitt trykkskadet og mye mer, sier Nilsson.

Når alle disse livsviktige sjekkpunktene var gjennom-ført, gikk han videre til å behandle selve skaden. Som en del av forberedelsene til oppdraget hadde han lagt en tourniquet, en saks og enkeltmannspakker i lommene, slik at disse var lett tilgjengelig. Det fikk han bruk for nå.

– Da jeg løftet på buksa rant det ut mye blod. Det var ikke tvil om at den største skaden var i beinet. Jeg klippet opp buksa og la på en enkeltmannspakning på såret. Deretter åpnet jeg opp tourniqueten og forberedte evakueringen, sier Nilsson.

evAkuert med HelikOpterEt helikopter som benyttes i blindgjengerryddingen blir raskt tilkalt og lander i nærheten. Skadestedet er høyt oppe i fjellet, og terrenget er ulendt. Det er derfor litt av en utfordring å frakte båren med den skadde ut til helikopteret.

– Mens fire andre bærer båren går jeg ved siden av og holder kommunikasjonen med pasienten gående. Han begynner å bli kald, og jeg skjønner at det er viktig å unngå nedkjøling, sier Nilsson.

Ved hjelp av pledd og varmetepper klarer han å holde tem-peraturen på pasienten oppe. Samtidig legger han nye bandasjer på såret, siden det gradvis blør mer og mer gjennom den første bandasjen.

– Vi vurderte situasjonen til pasienten til å være så alvorlig at vi måtte evakuere ham ut så fort som mulig. Jeg ble beordret til å bli med på evakueringen og hoppet også inn i helikopteret. Det eneste jeg tenkte var at vi måtte komme oss avgårde, sier Nilsson.

fØlte stOrt AnsvArEtter en kort flytur lander helikopteret ved basen på Hjerkinn. Det er her de har avtalt å møte den sivile ambulansen.

– Mens vi satt i helikopteret kjørte jeg i gang med en mye mer grundig undersøkelse. Jeg la også på en ny bandasje på såret, det var helt tydelig at pasienten hadde mistet mye blod. De ti minut-tene som gikk mens vi ventet på ambulansen var utrolig lange. Der og da følte jeg virkelig på ansvaret jeg hadde, sier Nilsson.

Den nærmeste ambulansen rykket ut fra Folldalen

>>>

10 | GARDISTEN

Visekorporal Vegard

Nilsson foran en av Gardens

nye pansrede ambulanser.

GARDISTEN | 11

stOrmet til Og reddet liv

BEHANDLINGEN PASIENTEN FIKK LIKE ETTER ULYKKEN

VAR UTVILSOMT LIVREDDENDEambulansestasjon, og ambulansearbeiderne Hans Sigvart Hans-en og Vidar Nyvoll innså straks alvoret da de kom til Hjerkinn.

– Det blødde gjennom bandasjen, til tross for at det var flere lag med enkeltmannspakninger. Blødningen var ukontrollert, og jeg var redd for at pasienten ville blø tørr, sier Hansen.

Han fortsatte behandlingen sammen med Nilsson, og ga blant annet pasienten intravenøs væske for å erstatte blodtapet. Samtidig tenkte han på den videre evakueringen.

– Selv under hurtig utrykning var det over en time og et kvart til nærmeste sykehus. Med en ukontrollert blødning synes jeg det var i meste laget. Derfor fikk vi tilkalt en luftambulanse fra basen på Dombås, sier han.

Ambulansearbeidernes kontroll og ro gjorde sterkt inntrykk på Nilsson.

– Jeg hjalp dem så godt jeg kunne. Underveis forklarte de vil-lig hva de gjorde, det var veldig lærerikt, sier Nilsson.

Etter hvert kom luftambulansen og hentet pasienten etter å ha avbrutt et annet, mindre kritisk oppdrag.

tOk ledelsen– Da luftambulansen dro kom følelsene. «Shit, dette var mye på en gang», tenkte jeg. Jeg visste med meg selv at jeg hadde gjort det jeg kunne, og at pasienten nå var i trygge hender. Lettelsen var stor. Samtidig var jeg stolt fordi jeg klarte å ta kontroll over situasjonen og behandle skadene, sier Nilsson.

I etterkant roser både offiserene og det sivile helsepersonellet Nilsson for jobben.

– Selv om Nilsson er en vernepliktig soldat tok han ledelsen og ga oss offiserer ulike oppgaver underveis. Jeg fikk for ek-sempel beskjed om å hele tiden kommunisere med pasienten, sier Gran.

Han mener Nilsson utviste et lederskap og et ansvar som langt overgår det normale.

– En slik hendelse er svært dramatisk for alle involverte. Nilsson bevarte roen og håndterte det på en så troverdig og rolig måte at det smittet over på oss andre, sier løytnanten.

– nilssOn Berget liv– Behandlingen pasienten fikk like etter ulykken var utvilsomt livreddende, det kan ingen si noe imot, sier Hansen.

Ambulansearbeideren legger ikke skjul på at Nilsson har gjort en god jobb.

– I slike tilfeller er det svært viktig å stanse store blødninger. Nilsson stoppet blødningen og la på bandasje raskt. Det er rett og slett en kjempeinnsats, Nilsson berget liv.

Til tross for at eksplosivrydder Nordbø var hardt skadet, var han hele tiden bevisst. Han fulgte nøye med på hva Nilsson gjorde.

– Jeg har tross alt jobbet 33 år i Forsvaret, og vet litt om hva man kan forvente av en vernepliktig sanitetssoldat. Nilsson gjorde en kjempejobb, og opptrådte voksent, fokusert og rolig, sier han.

Nordbø er på bedringens vei, til tross for de alvorlige skadene. Han har krykker, gips på armen – og 11 bolter i låret.

– Det tar sin tid å komme på beina igjen, men det skal nok gå bra, sier eksplosivrydderen, og fortsetter:

– Jeg har pratet med Nilsson på telefon og takket for innsat-sen. Det er fort gjort å miste hodet i en slik situasjon, men det gjorde ikke han!

vær fOrBeredt!Ambulansearbeider Hans Sigvart Hansen oppfordrer alle til å tenke gjennom hva de skal gjøre hvis de kommer opp i en lignende situasjon.

– Forhold deg rolig, hold hodet kaldt og tenk så enkelt så mulig. Gi en korrekt og god nødmelding. Hvis ikke pasienten puster, må han ha hjelp til å puste. Store blødninger må stanses med det man har tilgjengelig, en knyttneve, et kne, en beltereim eller en T-skjorte som man kan stappe inn i såret, sier han.

Han er selv veteran med erfaring fra Forsvaret og internas-jonale operasjoner, og mener soldater får god sanitetsopplæring i førstegangstjenesten.

– Det er viktig å ikke glemme alt man har lært om førstehjelp etter at man er ferdig i Forsvaret. Plutselig kommer man i en situasjon der man må yte livreddende hjelp, sier han.

Til tross for den dramatiske hendelsen er ikke visekorporal Nilsson skremt bort fra sanitetsfaget.

– Nei, ikke i det hele tatt. For meg har denne hendelsen blitt en bekreftelse på at jeg fungerer i stressede situasjoner. Nå vil jeg bli lege, sykepleier eller ambulansearbeider etter førstegang-stjenesten!

Ifølge Arbeidstilsynets rapport ble Nordbø skadet av en stein som ble slengt 119 meter ut fra sprengningsstedet. Arbeidstilsynet fastslår at alle lover, forskrifter, håndbøker og instrukser er overholdt.

12 | GARDISTEN

Vi skal være et troverdig kampstøttekompani for rest-en av Garden, sier rittmester Stian Stormo (bildet til høyre), sjef for 5. gardekompani.I løpet av det siste året har kompaniet fornyet seg voldsomt.

Nye tropper er opprettet, nytt utstyr er tilført, og en rekke kjøretøy er byttet ut.

– Vår jobb er rett og slett å spille resten av Garden god. Hvis gardistene trenger pansret beskyttelse, så har vi pansrede kjøretøy. Hvis gardistene trenger mat, ammunisjon og drivstoff, så sender vi ut en forsyningskolonne. Og hvis et av kjøretøyene deres blir ødelagt, så skal vi reparere det.

på BeredskAp Hele året– Et av de viktigste grepene vi har gjort, er å redusere kompani-ets antall årlige inntrykk fra fire til to. Nå får vi soldater i august og januar, og har til en hver tid minst halvparten av kompaniet operativt med erfarne soldater, sier Stormo.

Han har innført krav om at alle soldater og offiserer hurtig skal kunne være klar til innsats, så lenge de er i tjeneste.

– Hvis Garden rykker ut for å forsterke vaktholdet rundt Slottet eller for å bistå politiet i en krisesituasjon, vil de ha be-hov for vår støtte. Da er det viktig at vi er klar så fort som mulig, sier Stormo.

Den operative delen av kampstøttekompaniet består av rundt 135 soldater, 6 grenaderer og 30 befal. I tillegg er omtrent like mange soldater inne til rekruttopplæring og kursing, slik at kompaniet samlet sett har rundt 250 soldater.

tO nye trOpperI høst har 5. gardekompani fått to nye tropper som en følge av reorganiseringen i Garden. Det som tidligere var tre jegertrop-per i hvert av geværkompaniene har nå blitt redusert til en min-dre og mer moderne patrulje- og skarpskyttertropp i 5. garde-

kompani. I tillegg har Garden opprettet en pansret hjultropp som erstatning for de gamle eskortetroppene. Denne troppen er oppsatt med pansrede SISU-er, et hjulgående kjøretøy med stor transportkapasitet.

– Patrulje- og skarpskyttertroppen skal være bataljonens re-kognoseringsressurs og vil i øvelser og operasjoner ha et nært samarbeid med Gardens etterretningsoffiser, sier Stormo.

Troppen vil være oppsatt med ti nyanskaffede oppklaring-skjøretøy. Kjøretøyet heter «Multi 3» og er utviklet av de nor-ske spesialstyrkene gjennom flere års bruk i Afghanistan.

– Multi 3 er et kjøretøy med svært gode terrengegenskaper, og har potensielt stor ildkraft med sine tre maskingeværposis-joner. Dette skaper også en stor avskrekkende effekt, noe som for eksempel kan være viktig under et vaktoppdrag, sier Stor-mo.

Kjøretøyet er åpent, noe som gir økt situasjonsbevissthet for vognmannskapene, men som også kan være et problem ved operasjoner i kaldt vær.

pAnserBeskyttelseI høst har Garden også fått tilført seks nye pansrede SISU-er. To av disse er utrustet som ambulanser, og vil være selve ryggraden i sanitetstroppen.

– På innsiden skal de være utstyrt omtrent som en sivil am-bulanse. De pansrede ambulansene vil være en unik ressurs i Oslo-området. Vi ser på det som naturlig å kunne samarbeide tettere med det sivile helsevesenet etter å ha fått disse vognene, sier Stormo.

Sanitetstroppen har allerede etablert forbindelse med Oslo universitetssykehus, og håper å kunne finne gode arenaer for samarbeid i tiden framover.

TROVERDIGKAMPSTØTTE

5. gardekompani har reorganisert seg kraftig. Nye pansrede

kjøretøy, ny patrulje- og skarpskyttertropp og økt

beredskap for hele kompaniet.

tekst LARS MAGNE HOVTUN fOtO: AUDUN BRAASTAD

>>>

GARDISTEN | 13

14 | GARDISTEN

GARDENS PANSREDE KJØRETØY VIL BLI EN

VANLIG DEL AV TRAFIKKEN I OSLO

GARDISTEN | 15

Gardens nye pansrede kjøretøy ruver

i trafikken. I tiden framover vil de bli

svært synlige i sentrumsgatene i Oslo.

16 | GARDISTEN

trOverdig kAmpstØtte

repArAsjOnslAg: Mekanikerne i Garden skal kunne reparere biler både på verkstedet i Gardeleiren og i felt. Her har reparasjonslaget akkurat gått i kontakt på en øvelse på Rena i høst.

viktig jOBB: Uten mekanikerene i Garden stopper alt. Her undersøker de et av Gardens 10 nye multikjøretøy.

pAnsret AmBulAnse: Sanitetstroppen har fått to nye pansrede ambulanser. Disse vil kunne være en viktig beredskapsressurs i hovedstaden.

GARDISTEN | 17

– De pansrede kjøretøyene tåler skudd fra håndvåpen, har stor kapasitet, og kan kjøre i rundt 80 kilometer i timen.

Den pansrede hjultroppen vil få tre av de pansrede vog-nene, og vil totalt kunne transportere 3 geværlag – eller 24 personer – på en trygg måte.

– Den siste SISU-en er en ledelsesvogn, som kan benyttes som en framskutt kommandoplass, sier Stormo.

kOmmer til å Øve i OslO– For at vognmannskapene skal bli best mulig, er vi nødt til å trene mye i byområdene. De pansrede kjøretøyene kom-mer nok til å bli et normalt syn i Oslo-trafikken, sier Stor-mo, og fortsetter:

– Når vi er ute og øver vil vi feste skilt med teksten «ØVELSE» på vognene, slik at folk skjønner at det ikke er noe unormalt. Vi vil ikke skape unødig engstelse, men håper folk forstår at vi har et behov for å øve.

Det er særlig de mange utrykningsrutene fra Gardeleiren til Slottet og sentrum som vil bli hyppig brukt framover.

– Vognmannskapene vil først og fremst være vervede grenaderer, det vil si erfarne soldater som har gjennomført førstegangstjenesten. I tillegg skal vi utdanne noen vernep-liktige vognførere, sier Stormo.

De pansrede vognene skal brukes for å løse Gardens oppdrag i fred, krise og krig, og skal blant annet kunne gi gardistene god beskyttelse hvis de skal rykke ut i en uover-siktlig krisesituasjon.

– I tillegg kan vi transportere folk ut av et farlig område, benytte vognen som sperring, eller som våpenplattform, sier Stormo.

De pansrede vognene vil ikke være på formell beredskap, men siden både de vernepliktige og fast ansatte vognførerne bor i Gardeleiren, vil utrykningstiden i praksis bli svært kort.

gArdens verkstedGarden har også et eget verksted. Vernepliktige mekanikere og fast ansatte formenn sørger for å holde Gardens bilpark operativ.

– Uten verkstedet og Vedlikeholdstroppen stopper ting raskt. De reparerer alt fra lastebiler til sambandsmateriell, våpen og varmeovner. I tillegg til å øke Gardens operative evne, er det ikke tvil om at Garden sparer penger på å ha eget verksted, sier Stormo.

Siden Gardens framtidige operasjoner med stor sannsyn-lighet vil skje i hovedstadsområdet, vil 5. gardekompani primært bruke Gardeleiren som sin base, også i en krisesitu-asjon. Likevel kan verkstedet rykke ut fra leiren med me-kanikere og egne verkstedvogner.

– Vi kan sende ut reparasjonslag med kompetanse på kjøretøy, våpen og samband. Disse skal kunne støtte geværkompaniene hvor som helst, også i felt, sier Stormo.

trOverdig kAmpstØtte

repArAsjOnslAg: Mekanikerne i Garden skal kunne reparere biler både på verkstedet i Gardeleiren og i felt. Her har reparasjonslaget akkurat gått i kontakt på en øvelse på Rena i høst.

vOgnfØrer: Vervede grenaderer vil primært være vognførere på de pan-srede kjøretøyene, men Garden vil også utdanne enkelte vernepliktige vognførere.

>>>

18 | GARDISTEN

trOverdig kAmpstØtte

Hver eneste dag gjennomfører Garden en stor logistikkoperas-jon for å etterforsyne vaktstedene, bytte vaktstyrken og støtte kompaniene som øver i felt. Stridstrentroppen har over 30 for-skjellige kjøretøy, som benyttes av vernepliktige vognførere.

– Forsyningslaget har for eksempel 10 lastebiler som enkelt kan utstyres med forskjellige transportflak etter behov. Dermed kan vi bruke den samme lastebilen som drivstoffbil, container-bil, kjøretøytransport og mye annet, sier Stormo.

Kampstøttekompaniet skal kunne støtte resten av Garden med mat og vann, drivstoff, olje, reservedeler, ammunisjon, sanitetsutstyr og annet militært utstyr.

driver gArdens OperAsjOnssenter5. gardekompani har også ansvar for en rekke forskjellige still-inger, spredt rundt i hele avdelingen. Journalist, fotograf, slott-

sordonnans, idrettsassistent og adjutant er noen eksempler på de mange stillingene vernepliktige soldater kan søke i Garden.

– I det daglige har vernepliktige operasjonsassistenter også ansvaret for driften av Gardens operasjonssenter. Der koordi-nerer de vaktholdet på de ulike objektene og holder bataljon-sstaben løpende oppdatert om forhold som kan påvirke våre operasjoner, sier Stormo.

Operasjonsassistentene er en del av Sambandstroppen, som også har ansvar for bataljonens feltkommandoplass.

– I tillegg har vi egne sambandssoldater som skal kunne rykke ut for å gi oss bedre sambandsdekning. De kan etablere et radiorelé på en fjelltopp, eller på toppen av et høyt bygg i Oslo, sier Stormo, og fortsetter:

– Hele kampstøttekompaniets mål er å bidra til at Garden blir best mulig. Dermed blir også Garden mest mulig troverdig.

stOr trAnspOrtkApAsitet: Garden har en rekke ulike lastevog-ner som kan frakte alt fra drivstoff og kjøretøy til personell og mat.

skArpskytter: Den nye patrulje- og skarpskyttertroppen vil utdanne skarpskyttere og selvstendige patruljer som kan oppholde seg lenge i felt.

gOd dekning: Sambandssoldatene sørger for god radiodekning for Gardens avdelinger ved å sette opp et radiorelé på fjelltopper eller høye hus.

Gardist Oskar Sjølyst er slottsordonans,

og tjenestegjør dermed på Slottet.

20 | GARDISTEN

GARDENS NYE GRENADERER

Sammenlagt har de seks nye

grenaderene rundt 20 års erfaring

GARDISTEN | 21

GARDENS NYE GRENADERER

Etter tre turer til Afghanistan og mange år som soldat i Telemark bataljon fristet det å prøve noe nytt. Moderni-seringen av Garden og fokuset på å være en del av be-redskapen i Oslo virker derfor veldig spennende, sier grenader Anders Olsen.

For første gang i moderne tid har Garden åpnet for å an-

sette grenaderer. En grenader er en profesjonell soldat som

har fullført førstegangstjenesten og har soldatyrket som

fast jobb.

pAnservOgnfØrere– De seks grenaderene vil være vognførere på de nye pansrede kjøretøyene. Det krever lang utdanning og mye erfaring for å kunne kjøre dem trygt gjennom bygatene i Oslo, og derfor er det både kostnadseffektivt og beredskapsmessig smart å ha grenader-er i disse stillingene, sier oberstløytnant Ole Anders Øie, sjef for Hans Majestet Kongens Garde.

Selv om grenaderene ikke skal ha lederansvar, mener han at de erfarne soldatene tilfører avdelingen verdifull kompetanse.

– Alle grenaderene har gjennomført førstegangstjeneste og er særdeles dyktige soldater. Noen av dem har også vært flere år i Hærens kampavdelinger og i internasjonale operasjoner. Sam-menlagt har de seks grenaderene rundt 20 års erfaring, sier Øie.

på BeredskAp fOr HOvedstAden– Min hovedmotivasjon er å kunne bidra til å beskytte konge-huset og hovedstaden i en krisesituasjon, sier grenader Kim Gul-brandsen.

De andre grenaderene er enige. Terrorangrepet den 22. juli 2011 viste at Norge ikke er skånet fra terrortrusselen, og at For-svaret må ha en nasjonal beredskap.

– En egenskap vi har med oss fra Afghanistan er evnen til å gå fra 0 til 100 på kort tid. Da vi plutselig ble angrepet måtte vi slå om bryteren til kampmodus raskest mulig. I Garden vil det være det samme, vi må alltid være klar når det gjelder, sier Olsen.

Gulbrandsen, som har vært soldat i Etterretningsbataljonen og Hærens 2. bataljon i seks år, er helt enig.

– Vi bor på befalsmessa, og er tilgjengelig hele døgnet. Hvis alarmen går, skal de pansrede vognene være klar til innsats på rekordtid. Det er dette vi lever for, sier han.

Annen HverdAgHverdagen for grenaderene i Garden vil åpenbart bli noe an-nerledes enn det er for grenaderer i andre avdelinger.

– Tidligere har vi som grenaderer forholdt oss mest til andre grenaderer og befal. Her i Garden blir det en annen hverdag, der vi kommer til å samarbeide mye med vernepliktige soldater. Det tror jeg går fint. Vi er ikke sjefene deres, vi er en av dem. Samtidig er vi eldre og mer erfarne, og derfor vil de sannsynligvis se opp til oss. Det legger et ansvar på oss, for da må vi være gode forbilder, sier Gulbrandsen.

Grenaderene skal ikke gå vakt ved de kongelige residensene, men har fått utlevert paradeuniform og må være forberedt på å bistå under offisielle parader.

– Det går helt fint. Når du begynner i Garden vet du hva du går til, sier Gulbrandsen, og fortsetter:

– Det viktigste for meg er uansett å bli en best mulig vognfør-er, som er klar til å rykke ut for å beskytte Slottet og hovedstaden når det trengs.

22 | GARDISTEN

nOrgesmester

NORGESMESTER I MILITÆR SKYTING

– Jeg har vært i musikktroppen det siste året. Det har vært en stor opplevelse selv om det har blitt minimalt med skyting. Det har blitt to uker både i USA og Sveits. I tillegg har vi gjestet flere andre land, og reist Norge på kryss og tvers, sier Haugen til Trønder-Avisa.

Under militært NM gjorde gardisten rent bord, og stakk av med hele 17 premier – inkludert forsvarssjefens pokal til en ver-di av 10 000 kroner.

– Vi hadde både en innledende felt og banerunde. De med lavest plassiffer i de to stevnene fikk skyte finale. Jeg hadde nest beste resultat og ble plassert på skive to. Innledende resultater

ble nullet ut foran finalen. Det førte til at alle stilte likt. Det var fire som hadde skutt 12 treff og hadde 6 innertreff da jeg fikk anvist mitt resultat. Det ble heldigvis fullt hus og 7 innertreff. Dermed ledet jeg hele konkurransen. Spenningen var stor da de skulle anvise resultatet til han som ledet. Da han fikk ett treff mindre var det bare å slippe jubelen løs, sier Haugen, til loka-lavisen.

Gardisten har vunnet en rekke stevner og oppnådd mange sterke resultater. Skytingen er først og fremst en hobby, og et-ter å ha dimittert fra Musikktroppen i Garden, starter han på en fireårig lærerutdanning i Levanger.

Musikkgardist Lars Emil Haugen ble militær norgesmester i

skyting, og fikk til sammen 17 premier under militært NM.

tekst LARS MAGNE HOVTUN fOtO: AUDUN BRAASTAD

gjOrde rent BOrd: Musikkgardist Lars Emil Haugen vant alt og ble militær norgesmester i skyting.

GARDISTEN | 23

sAmArBeid: Politiet og Garden samarbeidet om vaktholdet rundt Skaugum under festivalen. Foto: Audun Braastad

fAllskjerm: Kronprinsen ankom festen i fallskjerm. Her tas han imot av familien. Foto: Sven G. Gjeruldsen, Slottet.

rOcket: Kronprins Haakon entret scenen på Skaugum-festivalen. Foto: Sven G. Gjeruldsen, Slottet.

krOnprinsens BursdAg

FEIRET MED FESTIVAL

– Garden og politiet samarbeidet godt rundt sikkerheten for ar-rangementet, sier løytnant Jonas Wolleberg.Han var Gardens liaisonoffiser under hele arrangementet, og koordinerte fortløpende med politiets innsatsleder på stedet.– Vaktholdet rundt Skaugum ble kraftig forsterket på grunn av alle VIP-gjestene. Vi laget fellespatruljer med en gardist og en politimann som utførte vaktoppdraget sammen så lenge arrangementet pågikk, sier han.Alle gardistene som arbeidet med sikkerheten under arrange-mentet fikk på forhånd en grun-dig brief av politiets innsatsleder, slik at de skulle være best mulig forberedt på å håndtere ulike situasjoner.– Heldigvis forløp arrange-mentet stille og rolig, uten noen større hendelser. Jeg er glad for at vi kunne bidra til at kronprin-sen og hans familie og venner fikk en fin bursdagsfeiring, sier Wolleberg.

Kronprins Haakon feiret

40-årsdagen med en egen

musikkfestival.

tekst LARS MAGNE HOVTUN

24 | GARDISTEN

ØVELSE HOVEDSTADØvelse Hovedstad 2013 er årets utgave av Heimevernets re-gionøvelse. Det er fire år siden Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt (HV02) arrangerte denne øvelsen sist.

– I år foregikk øvelsen utenfor de in-dre sentrumsområdene. Vi fokuserte på å beskytte oljeterminalen på Sjursøya, Telenors ledelsesbygg på Fornebulandet og militær infrastruktur på Kolsås, Kjel-ler og Lutvann, forteller oberst Stein Erik Lauglo, distriktssjef i HV02.

BistAnd til pOlitiet1 500 soldater fra Heimevernets innsats-styrker og områdestyrkene på Østlandet var involvert. I tillegg deltok rundt 300 soldater fra blant annet Telemark Batal-jon, 2. gardekompani og Hærens våpen-skole. Målet med øvelsen var å teste For-svarets evne til å yte håndhevelsesbistand til politiet, og sikring av militære og sivile objekter i Oslo og Akershus. Målet er at

Forsvaret skal styrke sin kompetanse og evne til å samarbeide med sivile myn-digheter og militære avdelinger.

– Det er viktig for Heimevernet at vi trener på oppdragsløsing i et reelt miljø, med komplekse utfordringer. Vi må øve på samarbeid på tvers av militære avde-linger og sivile institusjoner. En av Hei-mevernets viktigste oppgaver er å støtte det sivile samfunnet under akutte situas-joner, og å bistå politiet, poengterer Lau-glo.

Han sier at scenarioet øvelsen er ba-sert på, er økt terrortrussel i Oslo-områ-det, hvor politiet har bedt om bistand fra Heimevernet.

– Selv om dette ikke var en fellesøvelse, øvde vi tett opp mot politiet, brann- og redningsetaten, helsevesenet, fylkeskom-mune og kommune, og holdt hele tiden politiets operasjonssentraler oppdatert, forklarer obersten.

Nærmere 2 000 soldater deltok på øvelse Hovedstad, den

største heimevernsøvelsen på Østlandet siden 2004.

tekst HANNA WIBE fOtO: AUDUN BRAASTAD

Øvelse HOvedstAd

GARDISTEN | 25

Øvelse HOvedstAd

26 | GARDISTEN

GARDISTEN | 27

28 | GARDISTEN

TOK I MOT BABY I LEIRVAKTA!

Jeg var på vakt ved Gardeleirens hovedinngang da vi plut-selig hørte et høyt kvinneskrik fra en feilparkert bil, sier gardist Jannicke Bråthen i 1. gardekompani.Med våpen og full stridsutrustning løp hun bort til bilen for

å avverge det hun trodde var en krangel. Men da hun kom fram ble hun møtt av en mann som var helt blek i ansiktet:

– Dama mi føder!

rAkk ikke frAm til sykeHusetKari Anne Næss og mannen Danny Young var i bilen på vei til sykehuset da fødselen plutselig startet. I Hovseterkrysset ble de nødt til å svinge inn til Gardeleiren, parkere bilen og ringe ambulanse.

– Plutselig begynte fødselen, og da måtte vi bare stoppe, sier Næss til Gardisten.

Mens ambulansen var på vei fikk far legeveiledning på tel-efonen, slik at han kunne assistere under fødselen. Og etter kort tid fikk de også hjelp av gardistene i leirvakta.

– Jeg fikk melding på radiosambandet om at det var en fødsel på gang utenfor leiren og at de trengte hjelp. Da løp jeg. Først inn på sykestua for å hente hjelp, og deretter tilbake til vaktloka-let for å hente håndklær. Det var relativt høy puls, sier visekor-poral Kjersti Sandvik.

Hun var vaktkommandør i leirvakta, og sammen med med-soldater i 1. gardekompani hjalp hun til under fødselen.

fØdte i leirvAktA

gArdejente: Wilma Suzanne Young ble født like utenfor Gardeleiren. Som bevis ga vi mor Kari Anne og den lille gardisten en egen gardelue!

HjAlp til: Gardist Kristin Gundersen, visekorporal Kjersti Sandvik, gardist Jannicke Bråthen og visekorporal Sebastian Utakleiv.

Vaktgardist Jannicke Bråthen trodde ikke

sine egne øyne. I den feilparkerte bilen uten-

for Gardeleiren pågikk det en fødsel!

– Fødselen gikk veldig fort, og det var faren som gjorde det meste. Vi hadde med håndklær til barnet, og så støttet vi moren inne i bilen.

fAr HAdde HØyest pulsDa ambulansen kom pakket de barnet inn i et varmeteppe, og tok med seg far, mor og barn til sykehuset.

tekst LARS MAGNE HOVTUN fOtO: AUDUN BRAASTAD

GARDISTEN | 29

TOK I MOT BABY I LEIRVAKTA!fØdte i leirvAktA

HjAlp til: Gardist Kristin Gundersen, visekorporal Kjersti Sandvik, gardist Jannicke Bråthen og visekorporal Sebastian Utakleiv.

– Inne i ambulansen målte de pulsen på oss alle tre. Og gjett hva, det var far som hadde høyest puls, sier Næss, og ler.

Hun er svært glad for at gardistene tok situasjonen på alvor med en gang, og mener det ga henne en ekstra trygghet i den dramatiske situasjonen. Heldigvis gikk alt bra med mor, barn og far til slutt.

Noen uker etter fødselen var mor Kari Anne og lille Wilma

Suzanne Young på besøk i Gardeleiren for å hilse på gardistene som hjalp til under fødselen. Og som et varig minne om at hun ble født i leirvakta til Garden, fikk Wilma overrakt en ekte gardelue.

– Som gardister skal vi være forberedt på alt. Men at jeg skulle oppleve en fødsel på vakt, det hadde jeg aldri trodd, sier Bråthen, og ler.

30 | GARDISTEN

nye kjØretØy

GARDEN MODERNISERES

GARDEN I FELT

nytt: To nye multikjøretøy ankommer Gardeleiren. Totalt skal Garden få ti slike kjøretøy, som skal benyttes av den nye patrulje- og skarpskyttertroppen.

gAmmelt: Totalt 24 pansrede eskortekjøretøy er utfaset fra Garden. gAmmelt: Flere lastebiler og seks gamle ambulanser har blitt utfaset.

Garden har utfaset mellom 50 og 60 gamle kjøretøy. 24 pansrede eskortekjøretøy, seks

gamle ambulanser og flere lastebiler er innlevert til Forsvarets logistikkorganisasjon. Tilbake

har Garden fått fem splitter nye MB280, ti MB Multi 3 og seks pansrede SISU-er.

GARDEN I FELT• LUELØP • ØVELSE YMER • REKRUTTØVELSE •

32 | GARDISTEN

FotoSIGURD J. LINAAE

KP 1

GOD STEMNING

32 | GARDISTEN

GARDISTEN | 33

FotoEGIL J. GRØNNER

KP 1

ØVELSE YMER

34 | GARDISTEN

GARDISTEN | 35

GARDEPERIODE FotoAUDUN BRAASTAD

36 | GARDISTEN

KP 4

nærkAmp: Etter rekruttskolen må alle gardister gjennom en gardeperiode for å bli operative vaktgardister. I løpet av gardeperioden trener man på vaktskytedrill, nærkamp, flaggheising, eksersis, maktanvendelse og casetrening på ulike scenario som man kan komme til å oppleve på vakt.

eksersis: Når væpnede gardister er på vakt rundt Slottet fyller de også en seremoniell funksjon. Derfor trener gardistene på våpeneksersis i gardeperioden.

sAnitet: Alle gardister får opplæring i sanitet, og skal være i stand til å kunne yte livreddende førstehjelp i en ulykke. Her testes sanitetskunnskapene.

GARDISTEN | 37

luelØp: Den siste øvelsen i gardeperioden er det beryktede lueløpet. Her skal gardeaspirantene testes til det ytterste, før de får gardelua og kan kalle seg gardister.

OppdrAg: I Garden løser befal og soldater oppdrag sammen! Derfor deltok befalet i 4. gardekompani på lueløpet, og gjorde akkurat det samme som soldatene.

mestring: Målet med øvelsen er å la de kommende gardistene utfordre egne grenser. Det gjøres blant annet i gjørmeløypa.

tO gAnger: Ikke akkurat behagelig å dukke under hindrene i gjørme-løypa. Særlig ikke når man må gjøre det to ganger i løpet av samme øvelse...

gArdister: Etter den krevende øvelsen kan endelig soldatene kalle seg gardister, og får utdelt gardelua som et synlig tegn på dette.

39 | GARDISTEN38 | GARDISTEN

INFANTERIST FotoAUDUN BRAASTAD

38 | GARDISTEN

KP 5

39 | GARDISTEN38 | GARDISTEN GARDISTEN | 39

KP 6

REKRUTTUTDANNING FotoAUDUN BRAASTADSILJE TANGEN

40 | GARDISTEN

knAppetelt: Etter rekruttutdanningen på Gardeskolen på Terningmoen skal man være en troverdig soldat. Derfor fokuseres det først og fremst på grunn-leggende soldatferdigheter.

stOrt kOmpAni: Gardeskolen utdanner årlig over 1500 soldater, og er i seg selv en av Hærens største avdelinger. Her er hele kompaniet oppstilt.

sikrer: Et makkerpar i aksjon. instruktØr: Dyktige instruktører lærer bort sine beste triks.

GARDISTEN | 41

klAr til strid: Gardeskolen ligger i Terningmoen leir, like i nærheten av et øvingsområde. Det gir mye felttjeneste i løpet av rekrutten.

HArd trening: God fysisk form er viktig for alle soldater. Derfor gjennomfører Gardeskolen daglige treningsøkter for å få alle i best mulig form.

mAskingevær: Forsvaret har MG3 og MINIMI-maskingevær. sAnitet: Alle rekrutter må gjennom et grunnleggende kurs i førstehjelp.

FOKUSTILBYRFØLGENDEKURS

3. finn sms-kOde2. sjekk dAtOen1. finn ditt kurs

4. SEND KODEN TIL 2030

TIL 2030!

AnleggsmAskin

BArtender

BedriftsetABlering

førerkort kl C/C1

JoBBsøkerkurs

lese- og skrivekurs

ordensvAkt

Personlift

PrAktisk ledelse

rAnsforByggende

sAlg og PresentAsJonsteknikk

sikkerhetskurs olf/imo 60)

studieteknikk

sveis

svinnforeByggende

treningsveiledning

truCkfører

vArmeArBeider

vekter trinn 1

FOS Anlegg

FOS BAr

FOS Bedrift

FOS klC

FOS JoBB

FOS lese

FOS orden

FOS lift

FOS ledelse

FOS rAn

FOS sAlg

RING FOKUS 23 09 59 84

FOS studie

FOS sveis

FOS svinn

FOS trening

FOS truCk

FOS vArme

FOS vekter

21. – 24. november

Kommer i 2014

Kommer i 2014

11. – 17. november

7. november

Kommer i 2014

Kommer i 2014

Kommer i 2014

1. – 3. november

26. oktober

Kommer i 2014

Kommer i 2014

Kommer i 2014

15,16,17,21,22,23,28,29. okt.

Kommer i 2014

Kommer i 2014

25. – 28. november

Kommer i 2014

Kommer i 2014

Ukentlig undervisning i fag fra videregående skole. Ta kontakt med oss på telefon 23 09 59 80 for nærmere info. Vi har bøker til utlån og dekker 80 prosent av eksamensutgiftene ved privatisteksamen! Søknadsfrist for privatisteksamen er 15. februar 2014. Hold deg oppdatert på www.privatistweb.no

• LIK fOkus OslO på fAceBOOk• RING OSS PÅ 23 09 59 80• MØT OSS I VELFERDSBYGGET

2. finn sms-kOde1. finn ditt fAg

videregående utdAnning

studiepOenggivende emner

80% AV EKSAMENSUTGIFTENE

DEKKES

15.02.14SØKNADSFRISTPRIVATISTEKSAMEN

TIL 2030!

militær fysisk trening (mft) (eksamen 11. november)

etikk og militærmAkt (emA) (eksamen 2. desember)

Jus og militærmAkt (JumA) (eksamen 6 desember)

meld deg opp i eksamen på www.forsvaret.no/sef

Hvis du ønsker tilleggsundervisning send SMS fos emA til 2030 (to timer med presten i etikk og militærmakt) og fos JumA til 2030 (8 timer med jurist om krigens folkerett)

mAtte 1P, 2P

mAtte r1, s1, 1t og 2t

mAtte r2 og s2

nAturfAg

norsk

FOS mAt1

FOS mAt2

FOS mAt3

FOS nAtur

FOS norsk

44 | GARDISTEN

Atv HmkgVisekorporal Habbestad990 98 285954 69 058

Gardeaspirant Vig992 38 002

ktv kp. 1Visekorporal Habbestad954 69 058

ktv kp. 2Ikke valgt

ktv kp. 3Ikke valgt

ktv kp. 4Gardist Evensen454 84 375

KTV KP. 5Gardist Kvalheim454 12 856

ktv kp. 6Gardist Meyer900 47 157

Atv tAler

Kjære alle saman!

No har me kome oss gjennom sommarhalvåret, det har til tider vore ganske hardt å vera gardist. Enkelte kompani har hatt veldig stor vaktbelastning, det har vore ein ganske varm sommar, så det har ikkje vore berre berre å stå i paradeuniform. Det har også blitt ein del bileter for dei som har stått på Akershus Festning og Slottet. Ein skal ikkje sjå vekk i frå at det er ein gardist i annakvar fotoalbum i Asia.

No nyleg har også KP3 og KP2 dimittert og nye KP2 er på plass og skal ha sin gardeperi-ode. Dei ser svært oppegåande ut! Eg ynskjer dei hjarteleg velkomen til Huseby! Det kjem til å bli hardt, lange dagar, mykje SLO, nærkamp, FYFO, instrukslesing og alt anna som høyrer med. Ikkje minst lueløp! For min del var lueløpet det hardaste eg har vore med på i heile mitt liv, eg svima av to gonger. «Hat» er eit ord som fleire gardistar kjem til å få eit nytt forhold til i løpet av det året dei er her til førstegongsteneste. Nye KP3 er også i full gang med å bli etablert igjen. Så no startar vegen mot å bli verdast beste musikk- og drillsoldatar. Både for KP2 og KP3 gjeld det å vera positivt innstilt! Ein kjem ikkje så langt med å tenkja negativt! Tenk på ting som ei positiv utfordring så ordne det meste seg! Vil også ynskja alle i KP5 velkomne til Huseby! No får me jo to nye troppar, ein pansra hjul-tropp og ein jegertropp som skal vera i KP5. Dette blir spanande!

Den nye rekruttkonten har registrert seg på Terningmoen, så no har KP1 ikkje så lenge igjen! Det nærmar seg jul med stormskritt! Dei nye rekruttane verkar veldig motiverte, og det er bra! Eg håpar også at alle kvinnene som er der oppe vel å halda fram i forsvaret, Forsvaret treng dykk jenter alle som ei!

Som mange har fått med seg så har tidlegare ATV Ludvigsen stukke av, og eg har tredd inn som fungerande ATV i hans stad, til ny er på plass. Ludvigsen har blitt hovudtillits-valt for Hæren og sit no i Bardufoss. Eg ynskjer han lykke til med den nye stillinga. Den nye avdelingstillitsvalte for Hans Majestet Kongens Garde blir Astrid Vig. Eg har trua på at ho kan gjera ein veldig bra jobb! Ho vil ta over stillinga når gardeperioden hennar er over. Dette vert bra!

Beste helsing,Visekorporal Morten HabbestadFungerande avdelingstillitsvalt

GARDISTEN | 45

Vil du lage leirbladet Gardisten? Vil du oppdatere Gardens offisielle Facebook-sider? Vil du delta på store øvelser og arrangement? Vil du produsere direktesendte TV-sendinger? Vil du fotografere, skrive, designe og lage videoer? Da trenger vi deg!

TELEFON: 99 09 38 19 EPOST: info@garden.no

Lik Hans majestet kongens garde på Facebook for å se bilder og video fra øvelser, parader, lueløp og operasjoner.

Garden er selvfølgelig tilstede på Twitter også.Følg @HMKongensGarde, og bruk gjerne hashtag #Gardisten når du twitrer om Garden.

JOURNALIST, FOTOGRAF OG GRAFIKER SØKES

@leifludv

For konge og fedreland

@hjertholm

@johannstrand

Ferdig med siste slottsvakt

og siste vaktuke!

Øvelse hovedstad

nOtiser

Fra arkivet

Bruker du Instagram? Vi vil se dine bilder fra tjenesten! Alt du trenger å gjøre er å tagge

bildene med #gardisten, så kan det være at ditt bilde kommer på trykk i

neste utgave av Gardisten!

#GARDISTEN

Vi har akkurat lagt bak oss en flott sommer og et flott jubileum. At mannskapsmessa kan fylles av festglade veteraner en sommerkveld forteller litt om hvor sterkt veteranbevegelsen står. En festmiddag gjør seg ikke selv, så det er mange å takke. Festkomiteen, Garden, kjøkkenet, messa, tegner, tjenestegjørende gardister og våre økono-miske støttespillere. Det varmer et gammelt gardehjerte når både det offentlige og det private næringsliv stiller opp. Veteranadministras-jonen, Ferd og Nordea bidro til at vi kunne produsere trykksaker, medaljer og alt det andre som kreves for å få til et så stort arrange-ment. Og en spesiell takk til GJESTENE som kom fra fjern og nær, fra inn- og utland.

Og når vi er innom utland, så må jeg få nevne turen til Basel. Gjen-nom tiår har NGF arrangert turer i forbindelse med KP3’s oppdrag rundt om i verden. Deltagerne er Gardens «supporterklubb», og består av foreldre til tjenestegjørende gardister og medlemmer av gardistforeningene. Slike turer gjør seg ikke selv, men krever stor grad av frivillig innsats. Helt fra starten av har det vært Nils og Marit Egelien som har vært arrangører til glede for generasjoner. Et nytt team har tatt over arven; Oddmund Olsen og Harald Moen med sine gardiner loset årets tur vel i havn.

Og det skjer også mye rundt i våre foreninger som dere kan lese om på sidene i dette nummeret. Men, på ETT punkt har vi en betydelig felles sak. Verving er viktig for at vi både skal bestå ikke minst vokse. Egentlig er det ganske enkelt; hvis DU rekrutterer EN tidligere gardekamerat så er vi over 2000 medlemmer i «morgen». Eller i det minste, når Garden besøker ditt hjemsted med konsert eller drill, få med deg gardekameraten til arrangementet. Der vil både lokalfore-ningen og forbundet ha folk som kan ta seg av snakkingen. Vi har etterhvert fått til en fin ordning med Kp3 hvor vi slipper til noen sekunder for å fortelle at her er vi.

Og til du som leser dette, men som ikke er medlem. Det er overho-det ingen belastning å være medlem, det er ikke masse forpliktende aktiviteter eller verv. Derimot er det mange tilbud. Minsteinnsatsen er kun noen sekunder i nettbanken en gang i året.

Avslutningsvis vil jeg få trekke frem det svært nære og gode samar-beidet vi har med Garden og dens ledelse. At Garden er til stor hjelp for oss, er hevet over en hver tvil. Derfor er det så motiverende alle de gangene Garden spør OSS om hjelp til stort og smått. For det er nå en gang sånn at EN GANG GARDIST, ALLTID GARDIST.

HedmArk Og OpplAnd gArdistfOreningFormann Anders BredesenKontakt: Jon Inge VesteråsMobil: 951 20 297e-post: heopgf@gmail.no

HAlden Og Omegn gArdistfOreningFormann: Olav RingMobil: 928 25 221e-post: osring@halden.net

OslO Og AkersHus gArdistfOreningFormann: Egil NilsenMobil: 454 22 614e-post: post@oagf.org

Buskerud gArdistfOreningFormann: Kjell PedersenMobil: 906 13 681e-post: kje-harp@online.no

vestfOld gArdistfOreningKontakt Buskerud gardistforening

telemArk gArdistfOreningFormann: Per Helge PedersenMobil: 911 51 332e-post: pepe@funnemark.toyota.no

sArpsBOrg Og Omegn gArdistfOreningFormann: Oddmund OlsenMobil: 970 17 157e-post: oddmund.olsen@sa.no

nOrske gArdeveterAners drillkOntingentKontingentsjef: Lars A. BullTelefon: 938 33 122e-post: post@gardeveteraner.no

VETERaN GaRDEMuSIKKEN 1969Leder: Vidar Wien-AndresenMobil: 926 00 599e-post: vidar@nordicacademy.no

gArdens BefAlskluBBPresident: Frode NilsenMobil: 483 55 800e-post: frnilsen@mil.no

ngfNorges Gardistforbund

styremedlemmerHarald Moen Oddmund Olsen Trond A. Svensson

Harald KaldestadTorgeir Haugen

presidentAnders Bredesen

sekretærKjell Pedersen

visepresidentEgil Nilsen

kAssererJan O. Weidemann Brevad

PRESIDENTEN HAR ORDET

Anders BredesenPresident, Norges Gardistforbund

GARDISTEN | 47

NGF

Arrangementet var et samarbeid mellom OAGF, Garden og kommandanten på Oscarsborg festning. Dagen startet med et vandreteater for 3.kompani på Søndre Hallangen gård. Her gjenskapte amatør-skuespillere det som hendte med tyske sjøfolk og soldater som ble berget av 4.kompani 9. april 1940. Så var det klart for lunch for KP3 på Oscarsborg, sponset av Cruise-kroa på samme sted. Deretter var det oppmarsj fra Sundbrygga fram til torvet i Drøbak hvor de presentert

en mini-drill og konsert før de dro til-bake til borgen. Kl 19.00 startet så kon-serten på en stor scene som Forsvarsbygg hadde montert og ca 400 mennesker var tilstede under store deler av konserten. Den påfølgende drillen på ekserserplas-sen blåste dessverre nesten bort. Kom-mandanten, gardesjef og undertegnede ble skjønt enige om at dette må gjentas i 2014. Ikke minst når vi har fått en så hyggelig tilbakemelding fra selveste ord-fører Vestby i Frogn kommune:

HEDMARK OG OPPLAND GARDISTFORENING

Søndag 24. november kl. 18:00 blir det Gardekonsert igjen på Raufoss. Et man-geårig nært samarbeid mellom forenin-gen, Vestre Toten kommune og indus-trien på Raufoss har gjort dette til en tradisjon. Eller som vi overhørte i bil-lettkøen; «det blir liksom ikke jul uten at Garden har vært her.»

LARS FRONTH- SKYTING PÅ HUSEBYVi minner om Lars Fronth-skytingen søndag 20.oktober 2013. For detaljer se www.gardistforbundet.no eller www.os-logardistforening.org

Vellykket Oscarsborg-besøkAmatørteater, drilloppvisninger og konsert var hoved-

ingrediensene da 3. gardekompani besøkte Oscarsborg festning.

tekst HANS-ERIK GRIMSRUD

Takk for sist og ta

kk for opplevelsen

!

Etter å ha sovet flere

netter på det, snakk

et med andre og forsø

kt å fordøye

inntrykkene, er jeg f

ortsatt fjetret over fr

edagens opplevelse. Je

g observerte

gardistene i ca 12 tim

er og jeg er fortsatt n

ærmest stum av beun

dring over

deres forbilledlige op

pførsel. I alle de ulike

settinger jeg så dem

oppfattet jeg

ikke en eneste utglidn

ing, eller antydning t

il så, fra en eneste gar

dist. Jeg har

vel rett og slett aldri s

ett makan. For noen

ambassadører!!

I tillegg leverte de et k

orps- og drillshow på

et for meg ufattelig h

øyt nivå. En

fantastisk opplevelse.

Jeg kan bekrefte at F

rogn kommune ønsker

Gardens 3.

kompani tilbake hver

t år, på Oscarsborg.

48 | GARDISTEN

NGF

Det var en lang dags ferd som skulle føre frem til festen 14. juni. Allerede kl. 07.00 var de ivrigste på plass på Huseby. Omtrent 40 personer, inkludert mannskaper fra vårt kjære Norske Gardeveteraners drillkontingent, skulle danne en veterantropp til Kongens inspeksjon. Under kyndig ledelse av Lars Bull ble det trent på både svinger, forbimarsj, marsjkolonne og lukekol-onne. For ikke å snakke om armsving og appeller. Det skulle både sees og høres at det var veteranene som kom, og de skulle ikke stå tilbake for dagens Gardister. Etter nærmere tre timer var man enige om at ting så såpass greit ut at det kunne presen-

teres for Majesteten. Alle gikk hver til sitt og startertet de siste forberedelsene. Sko ble pusset, skorter og slips rettet på og ikke minst, alle deltagerne fikk ta ut hver sin gardelue. Nå var alt på plass.

Presis klokken tolv kom H.M Kongen med følge til et rimelig fullsatt Huseby. På eksplass stod hele Garden, inkludert sine vet-eraner og en kontingent fra den danske Livgarde. Programmet gikk etter tradisjonen og Kongen brukte god tid på sin tur gjen-nom avdelingen. Så var tiden kommet for det man hadde trent mest på, nemlig forbimarsjen i parade. Man kjente spenningen

NGF FEIRET 50 ÅR280 gardister og gardeveteraner deltok i feiringen av

Norges gardistforbund, som ble arrangert i tilknytning

til Kongens inspeksjon i juni.

tekst JAN ERIK SKJEGGERUD fOtO: ERIK LEINAAS

GARDISTEN | 49

NGF

stige, man har én mulighet og kun én. Presterer man ikke nå, kan det i beste fall være ett helt år til neste gang. Paraden sv-inger ut mot kongetribunen, appellen smeller, hodene vris til høyre, man ser Kongen og hans følge inn i hvitøyet, appellen lyder igjen, hodene vris tilbake og det hele er over. De som så på mente at dette var en av de beste forbimarsjene veteranene hadde gjort. Det var en 50 åring verdig.

Etter en liten matbit, var turen kommet til fotografering av tilstedeværende veteraner sammen med gardesjef. Etter at fo-tograf Sturlason hadde fått sitt, og gardesjefen hadde orientert om Garden i dag, var det tid for å slappe av og ha litt fritid, før kveldens evenement.

Presis 19.00, anført av to staute tamburer fra 3. gardekom-pani, marsjerte veteranene slik som i 1963. Marsjen gikk fra Hovseter stasjon, over Sørkedalsveien, inn leirporten hvor gardesjef stod og hilste oss alle sammen, før vi marsjerte ned på eksplass. Etter innmarsjen var det kransenedleggelse på «Gard-isten», utført av gardist Fredrik Seeberg, en av de som stod opp og tok sitt ansvar i aprildagene 1940.

Fra «Gardisten» gikk turen ned i mannskapsmessa. Her ble det servert garde-champagne som aperitiff, før alle gjestene trakk ned i selve messa. Med alle vel på plass, ble NGFs fane ført inn av Nils Egelien, før gardesjefen utbrakte Kongens skål. Kveldens meny bestod av Gardens spekede laksetallerken til forrett, lammelår med fløtegratinerte poteter og grønnsaker, og til dessert var det karamellpudding og kaffe. Og i glassene hadde vi selvsagt spesialtappede gardeviner. Først ute blant ta-lerne var vår egen president. Han overrasket nok noen, da han som «bursdagsbarn» gjerne ville gi bort en gave i stedet. Gaven var en autentisk sabel fra Gardens Stockholmstid i 1856. Det var gardesjef Ole Anders Øie som mottok denne på vegne av avdelingen. Så var det gardesjefens tur til å holde tale og over-

rekke gave. Hans gave var en «veteranplass», som vil bli behørig merket med tilhørende sitteplasser ned mot eksplass. Så nå vil veteranene ha et naturlig samlingspunkt ved neste oppstilling. Fra Oslo vanket det to faneføtter, med sandsekker fylt med fer-dig tråkket grus fra Slottsplassen. Buskerud kom med en salutt-kanon, mens Telemark stilte med en pengebukett, innehold-ende blomster og kontanter, en flott variasjon av pengetreet. Sarpsborg vartet opp med en Crest og en stor flaske Cognac fra Sarpsborg. Oppland og Hedmark overrakte en ny PC, med ferdiginstallert Windows-programvare, medlemsregisteret ele-ktronisk på denne maskinen og opplæring i å føre medlemsreg-isteret. De danske Garderforeninger stilte med en liten gardist i sølv og en ekte uniformstaske som gave, mens Sveagardesföre-ningen overleverte en miniatyr sveagardist i parade, som kan stå og passe på kontoret vårt når det er ubetjent.

Det var ikke bare Forbundet som fylte 50 år denne kvelden. Visepresident Egil Nilsen hadde samlet nærmere 150 av sine kamerater fra da han var inne i 1963. Denne jubileumskontin-genten var det helt naturlig å dele kvelden vår med. Og også derfra kom de mange hyggelige ord denne kvelden.

Dessverre har alt hyggelig en ende, så også denne festen. Men før tidligere president Sverre Øverland fikk takke for maten, var både Ola Bjørnstads «Gardevise» avsunget og Trond Anders Svensson hadde deklamert Erik Byes «På vakt». Nevner vi i tillegg at Thomas Gram var den perfekte toastmaster, så skulle vel det meste være sagt om denne aften.

Tusen, tusen takk til alle som deltok og gjorde denne kvelden til hva den ble. Tusen takk til 3. gardekompani for stilfull og sik-ker servering denne kvelden. Takk til kjøkkenet for utsøkt mat. Til slutt en stor takk til alle dere som bidro til å få realisert dette jubileet, både økonomisk, og gjennom mange timer med plan-legning og praktisk gjennomføring. Dere vet selv hvem dere er!

50 | GARDISTEN

NGF

24. juni. Innseiling til Kiel i flott sommervær og drøye 30 grader. Vi hadde vendt Sommer-Norge ryggen. Vår dyktige sjåfør rattet oss sørover i Tyskland. Tommy var bak mikro-fonene med påfyll av historiske og geografiske godbiter. Med et par stopp stanset dagens ferd i den lille byen Homburg. Felles middag med historier av Nils Egelien.25. juNI. 32 til 34 varmegrader. Greit nok for oss i lette klær. Noe annet for våre trauste gardister. Da vi kom fram til parken i Freiburg fikk vi se dem stå i skyggen og drikke vann. Det ble klemmer, prat, mange bilder og minner for livet. Etter en kort busstur var vi fremme ved grensen til Sveits. Om kvelden kom musikkmajor Eldar Nilsen. Vi ville vise vår takknemmelighet for det han har gjort for våre håpefulle dette året: Det ble faste tilrop og klapping: Eldar, Eldar, Eldar. Og Eldar takket. Som vanlig skrøt han uhemmet av våre musikerungdommer. Vi var blitt en sammensveiset gjeng.

26. juni. Dagen er kommet. Vi har fått låne våre håpefulle frem til 16.30. Temperaturen er mellom 35 og 37. Det blir mye gøy og øvelsen «flyte på Rhinen». Flytebagger ble innkjøpt og fylles med verdisaker, tørt tøy og luft. Og så flyter man med strømmen. En del av gardistene laget formasjon og med sang fløt de nedover. Tattoostart klokken 21.30. Vårt reisefølge og andre foresatte sitter samlet. Profilert, ikke minst med flagg. Den opplevelsen skal jeg ikke forsøke å beskrive med ord. Du verden for en flott tattoo. Og så kom våre. Tårer presser på. Vi roper og vifter med flagg og klapper så hendene blir såre. Ingen tvil om hvem som er verdens beste i tattoodrill! Jo, publikums yndlinger er hvis ingen har skjønt det: Garden! 27. juni. Gårsdagens opplevelser og dagens gateparade med 52 deltagende ekvipasjer er det store samtaleemnet. Deltakerne er alle fra tattooen og ulike korps fra Sveits. Det er varmest dag på turen så langt. 44 grader i skyggen utpå ettermiddagen og

Eventyrlig Tattoo I BASELTattooen i Sveits var et eventyr med mange, store opplevelser.

Munter reiseleder, flyting på Rhinen og verdens beste gardister!

tekst FRANK SAGEN

GARDISTEN | 51

NGF

HALDEN GARDISTFORENING OG SARPSBORG

GARDISTFORENINGDet går mot en sammenslåing av Sarpsborg og Halden gardistforeninger. Begge foreningene har gått inn for en sammenslåing til en ny og bærekraftig forening med navnet Østfold gard-istforening. Gjennom en sammenslåing ivaretas det beste fra de to foreningene, samtidig som nedslagsfeltet for verving blir mye større. Stif-telsesmøtet til Østfold gardistforening er 15.ok-tober kl 19.00 i messa på Fredrikstens festning. Vi håper at så mange som mulig av våre medlem-mer kommer, men også nye medlemmer. Gard-esjef Øie vil være tilstede, så det er en ypperlig anledning til å bli kjent med Garden anno 2013.

BUSKERUD GARDISTFORENING

Denne gangen skulle turen gå til Oscarsborg festning, og torsdag 15. august ble bestemt. Da-gen kom med nydelig vær og alt lå til rette for en strålende dag. Oscarsborg festning ligger på Kaholmene i Drøbaksundet, og har vært festning i over 350 år. Festningen fikk sitt navn etter et besøk av Oscar 1, på Kaholmene 23. august 1855.Vi ble møtt av en guide med offisersbakgrunn, og han loset oss igjennom festningen på en spennende og inspirerende måte. Her fikk vi høre om angrepet på Norge 9. april 1940. Klok-ken 04.21 åpnet hovedbatteriet ild mot slag-krysseren «Blücher». Øyeblikkelig etter åpnet batteriene på Drøbaksiden ild. Ilden var velrettet og meget virksom. «Blücher» fikk to velrettede skudd i tårn og dekk og to torpedoer i siden, slik at skipet knakk etter kort tid. Vi besøkte min-nesmerket over kystartillerister som ga sine liv, og ikke minst en statue av oberst Birger Eriksen som var kommandant på Oscarsborg fra 1933 til 1940. Han var kommandanten som ga ildordren. Etter en innholdsrik vandring i halvannen time i flotte omgivelser sto lunchbuffet og ventet på oss i Oscarsborg kurs og konferansehotell. Etter god mat og kaffe vandret vi litt rundt på øya, og tok båten tilbake til Drøbak, Hjemreisen ble en koselig busstur fra Drøbak via Sætre – Filtvet – Tofte og tilbake til Drammen. Alle var enige om at dette hadde vært en innholdsrik dag, og ikke minst en dag sammen med gode Gardevenner.

Gardehilsen,Finn Dahlby

Buskerud Gardistforening

37 grader kl 21 på kvelden. Jungeltelegrafen sa at vi skulle samles ved det norske flagget på brua over Rhinen hvor gateparaden skulle gå. Vi fordelte oss på begge sider etter hvilke side «vår håpefulle» gikk. Vi tok en test på kampropet: Gi meg en: N-O-R-G-E. Alle ble med og ropet ble gjennomført akkurat i det kompaniet passerte oss. Ved Tattoo Arena fikk noen av oss møte dem igjen. Paradehatter ble tømt for svette. Det var utdeling av kalde kluter og vannflasker. Nå var det under to timer til de skulle være klare for kveldens første tattoodrill 18.30. Deretter ny drill 21.30. I den varmen er dette utrolig tøft! Gardistene som solgte CD-er og DVD-er hadde også en varm dag. Salget gikk over alle forventninger. Så bra! 28. juLI: Avreisedag. Men turen er fortsatt ikke over. Vi skal på tur i to dager til. Dagens reisemål er byen Hildesheim i Nord-Tyskland. Tempera-turen er nede i 20 til 25. Fremme på hotellet tikker SMS-ene inn. Kom-paniet har startet bussturen Basel – Kiel. Direktestrekning skal kjøres på én natt. To sjåfører pr. buss/bil.29. juLI: Avreise fra Hildesheim til Kiel-ferja. Vel fremme i avganghallen treffer vi igjen våre. Uforskammet opplagte tross det de hadde vært gjen-nom. Alle døgn med øving før tattoo-start, gjennomføring av 15 tattoo-oppvisninger, oftest med to pr. kveld og gateparader i tillegg. Båten an-kom Oslo som planlagt og plutselig var det over. Med kofferten i halsen og gråten i hånda eller omvendt, spredte vi oss for denne gang. Mulig flere av oss ses på neste tur gardeveteranene arrangerer. Tusen takk til Oddmund Olsen og Harald Moen og deres fruer som gjorde eventyret mulig for oss.

Innlegget er forkortet, for hele, se gardistforbundet.no

Avsender:H. M. Kongens GardeGardens mediesenterPostboks 7, Røa 0701 Oslo