Videregående opplæring som del av Introduksjonsprogrammet i lys av Stortingsmelding 16- «Fra utenforskap til ny sjanse»

Ohene Aboagye

Regiondirektør, IMDi Vest

Nasjonal nettverkssamling for fylkeskommuner

2-4 november 2016

IMDis kjerneoppgave er bosetting

Aldersfordeling på bosatte

Bosatte per år mellom 2011-2015 fordelt på alder

• Kilde: UDB

• Måletidspunkt: 31.10.2016

• I tillegg kommer bosatte med skjermet identitet

Alder Busettingsperiode

2011 2012 2013 2014 2015

Under 18 år 1 944 2 000 2 178 2 511 3 378

18-24 år 1 023 935 1 025 1 268 2 216

25-39 år 2 032 2 213 2 671 3 092 4 449

40-59 år 457 535 562 757 1 139

Over 60 år 64 79 91 91 137

Totalt* 5 520 5 762 6 527 7 719 11 319

Følge opp introduksjonsloven:

• Introduksjonsloven ble innført i 2003 som en frivillig ordning;

• Ordningen ble obligatorisk for både deltakere og kommuner fra 2004;

• Målgruppen for loven er per i dag personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, fått innvilget asyl, samt personer som har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon.

• Utover disse gruppene omfatter ordningen familiemedlemmer til personer med nevnte oppholdsgrunnlag;

• For å ha rett og plikt til introduksjonsprogram kreves det også at personen er bosatt i kommunen og er relativt nyankommen, noe som betyr at personen ikke kan ha vært bosatt i mer enn to år;

• Fjerde kriterium for å omfattes av ordningen er at man må være mellom 18 og 67 år.

• Formålet med loven var å sikre et mer helhetlig integreringsarbeid og lette overgangen til arbeid og samfunnsliv for nyankomne innvandrere.

Kjerneoppgaver fortsetter:

Utdanning i introduksjonsloven:

• Utdanning har ikke noen sentral plass i introduksjonsloven, hverken som virkemiddel eller mål;

• Likevel er overgang til ordinær utdanning ett av suksesskriteriene som JD anvender til å måle resultatene av introduksjonsordningen;

• Det er rimelig å tolke dette som at ordinær utdanning oppfattes som et ledd i arbeidet med «å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes-og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet».

Kobling mellom introduksjonsloven og opplæringsloven:

• Både grunnskoleopplæring og videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven.

• Etter at ungdomsretten til videregående opplæring ble innført, fikk voksne en tilsvarende rettighet fra og med 2000.

• Fra høsten 2002 fikk alle voksne med behov for det en individuell rett til grunnskoleopplæring.

• Retten gjelder også for dem som omfattes av introduksjonsloven.

• Videregående opplæring faller også inn under opplæringsloven.

• Voksne som har gjennomført grunnskole eller tilsvarende, men mangler videregående, har rett til slik undervisning etter søknad.

• Kommunene har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring for voksne, med hjemmel i opplæringsloven § 4A-4.

• Mens grunnskoleopplæring er kommunenes ansvar, er det fylkeskommunene som drifter videregående opplæring.

Oppsummering: Del 1

• Nedslagsfeltet til opplæringsloven § 4A-1 er større enn introduksjonslovens:

• Alle personer som omfattes av introduksjonsordningen og har behov for grunnskoleopplæring, har rett til det etter opplæringsloven § 4A-1;

• Personer som har fullført grunnskole og mangler videregående, har rett til å ta dette etter opplæringsloven § 4A-3.

Del 2: Utdanningsnivå blant befolkning med innvandrerbakgrunn:

• Gruppen av flyktninger som kommer til Norge, er svært sammensatt når det gjelder utdanningsnivå;

• Noen har høy utdanning men andre har aldri hatt mulighet til å gå på skole;

• Andre igjen har startet en utdanning, men flyktet fra hjemlandet før de fikk fullført den;

• Mange har store ønsker om å starte eller fortsette utdanning i Norge, mens andre igjen er lite motivert for lange utdanningsløp (Djuve mfl. 2011).

Oppsummering del 2:

• En stor andel nyankomne innvandrere har hverken grunnskole eller videregående utdanning.

• Denne tendensen er særlig tydelig blant flyktninger.

• I 2009 manglet 33 prosent av deltakerne ved introduksjonsprogram utdanning tilsvarende grunnskolenivå.

• I 2000 fikk voksne som ikke har videregående opplæring, rett til slik opplæring;

• I 2002 fikk alle voksne lovfestet rett til opplæring på grunnskolenivå;

• Retten gjelder alle voksne som har behov for opplæring for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring;

• Det er kommunene som er ansvarlig for opplæringen;

• Opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov og være gratis;

• Vilkårene for å ha rett til grunnskoleopplæring er at søkeren må være over opplæringspliktig alder, ikke ha rett til videregående opplæring etter ungdomsretten og trenge grunnskoleopplæring.

Del 3: Rett til utdanning før Stortingsmelding 16- Fra utenforskap til ny Sjanse

Videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet:

• Retten til videregående opplæring gjelder alle personer over 25 år som har fullført grunnskolen og ikke har fullført videregående.

• Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for dette opplæringstilbudet.

• Fylkeskommunen kan ikke stille krav om norskferdigheter ved inntak til videregående opplæring for voksne.

Omfang av videregående opplæring i introduksjonsprogrammet:

Tabell Andel som har deltatt i videregående opplæring innen mars 2013, etter spor og kjønn. Deltakere bosatt i perioden 2005-2011.

Spor Kvinner Menn Alle

Prosent N Prosent N Prosent N

1 1,0 % 4102 2,4 % 3416 1,7 % 7531

2 4,2 % 5024 4,8 % 6368 4,5 % 11 440

3 7,8 % 752 7,2 % 1038 7,5 % 1816

Total 3,2 % 9878 4,3 % 10 822 3,7 % 20 787

Kilde: Fafo rapport Rett til utdanning 2015

Tabell Andel som har deltatt i videregående opplæring innen mars 2013, etteroppstartsår i program og kjønn. Deltakere bosatt i perioden 2005-2011.

År Kvinner Menn Alle

Prosent N Prosent N Prosent N

2006 4,2 % 689 4,1 % 586 4,2 % 1276

2007 4,0 % 1015 3,8 % 990 3,9 % 2010

2008 4,5 % 1308 4,5 % 1342 4,5 % 2666

2009 3,9 % 1751 6,4 % 1864 5,2 % 3627

2010 3,4 % 1811 5,7 % 2178 4,6 % 4013

2011 2,8 % 1793 4,1 % 2073 3,5 % 3883

2012 0,8 % 1687 1,3 % 1810 1,0 % 3507

2013 0,0 % 121 0,7 % 153 0,4 % 276

Total 3,2 % 10 188 4,3 % 11 010 3,8 % 21 285Kilde: Fafo rapport Rett til utdanning 2015

Tabell Andel som har deltatt i videregående opplæring innen mars 2013,

etter bosettingskommune.

Kilde: Fafo rapport Rett til utdanning 2015

Bosettingskommune Prosent N Bosettingskommune Prosent N

Lunner 24,5 % 110 Moss 1,7 % 116

Oppegård 13,5 % 104 Bodø 1,5 % 342

Gran 11,9 % 143 Molde 1,2 % 168

Bærum 11,7 % 282 Haugesund 1,1 % 176

Ålesund 9,0 % 133 Stange 0,9 % 114

Skien 6,7 % 386 Kragerø 0,8 % 118

Bergen 6,0 % 1002 Lier 0,8 % 128

Trondheim 5,2 % 903 Drammen 0,8 % 262

Oslo 4,0 % 1147 Namsos 0,7 % 141

Gjøvik 3,8 % 159 Lillehammer 0,7 % 143

Volda 3,8 % 106 Stavanger 0,6 % 338

Kongsberg 3,6 % 110 Sandnes 0,5 % 193

Skedsmo 3,6 % 168 Asker 0,5 % 206

Ikke reg 3,5 % 2696 Harstad 0,4 % 267

Lenvik 3,4 118 Tromsø 0,3 % 327

Stjørdal 3,1 % 163 Kristiansand 0,0 % 555

Porsgrunn 2,9 % 140 Fredrikstad 0,0 % 224

Alstahaug 2,6 % 114 Levanger 0,0 % 197

Arendal 2,1 % 237 Vadsø 0,0 % 152

Karmøy 2,1 % 143 Bamble 0,0 % 139

Lørenskog 2,0 % 100 Kristiansund 0,0 % 138

Steinkjer 2,0 % 151 Flora 0,0 % 131

Mandal 2,0 % 101 Narvik 0,0 % 128

Ringerike 2,0 % 102 Vestvågøy 0,0 % 122

Sarpsborg 1,9 % 154 Vågan 0,0 % 106

Ski 1,9 % 107 Total 3,8 % 21778

Variasjoner i kommuner i bruk av tiltaket:

• Det gjelder videregående opplæring, finner vi svært stor kommunal variasjon i bruken av tiltaket;

• Noen kommuner er man rett og slett mer utdanningsorientert enn i andre kommuner;

• Den kommunale variasjonen har ulike grunner og er vanskelig å forklare;

• Det er likevel enda større grunn til bekymring for de interkommunale forskjellene.

Oppsummering del 3:

• Opplæringsloven og introduksjonsloven tildeler individuelle rettigheter (og plikter) til personer som har lovlig opphold i Norge;

• Disse rettighetene skal innfris av kommunale myndigheter;

• Dermed pålegger disse lovene samtidig kommunene å yte visse tjenester overfor sine innbyggere.

Del 4: St. 16: Fra utenforskap til ny sjanse- Samordnet innsats for voksnes læring og veien videre

Hva er St. 16: Fra utenforskap til ny sjanse

Fredag 19. februar 2016, Stortingsmeldingen Fra utenforskap til ny sjanse ble lagt frem av: innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og arbeidsminister Anniken Hauglie i februar.

Den har vært varslet lenge!

Kort om meldingen:

• Mange av utfordringene går på tvers av sektorlinjer. Derfor er denne meldingen utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

• Mange voksne trenger hjelp fra flere deler av det offentlige hjelpeapparatet, men koordineringen har vært for dårlig.

Det er mange aktører:

Hvorfor trengte vi en slik melding:

• Over 400.000 nordmenn har så svake grunnleggende ferdigheter at de har problemer med å fungere tilfredsstillende, ifølge en OECD-rapport.

• Mange flyktninger og innvandrere har behov for norskopplæring og annen kvalifisering for å få seg arbeid.

• Regjeringen vil gjøre introduksjonsprogrammet mer effektivt blant annet ved å øke bruken av opplæring og arbeidsrettede tiltak i programmet.

• Det er viktig en får sin medbrakte kompetanse godkjent.

• Mange voksne kombinerer utdanning med arbeid i tillegg til andre forpliktelser. Det er ønskelig at opplæringen gjøres mer fleksibel og tilpasset voksnes liv.

• Mange av dem står utenfor arbeidslivet.

Mål:

Målet for regjeringen er at:

• Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke anerkjent kompetanse;

• Den enkelte skal ha kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet.

Målgruppe:

Voksne uten videregående opplæring:

• 20% mellom 25 og 66 år

• Voksne med svake grunnleggende ferdigheter

• 12% mellom 16 og 65 har svake leseferdigheter

• Innvandrere med svak kompetanse/svake norskferdigheter

• 26% av innvandrere har ikke vgo.

• 35% av innvandrere har svake leseferdigheter

• Voksne med ikke godkjent kompetanse.

Innsatsområder:

1. Opplæring for voksne med svake grunnleggende ferdigheter;

2. Bedre tilgang til videregående opplæring; og

3. Bedre kvalitet i tiltak for innvandrere.

Innsatsområde 3:Bedre kvalitet i tiltak for innvandrere:

• Det høye antallet asylsøkere som har kommet til Norge det siste halvåret, gir nye utfordringer i integreringsarbeidet;

• Oppgaven med å bosette og integrere flyktninger i et slikt omfang kan bli krevende for kommunene og andre berørte instanser;

• Det er avgjørende for en vellykket integrering at de som får opphold i Norge raskt lærer seg norsk, og kommer ut i jobb eller utdanning;

• Hovedfokuset i meldingen om integreringspolitikk er å effektivisere integreringsarbeidet, og tiltak for å bedre og effektivisere norskopplæringen og introduksjonsprogrammet.

Et eksempel

26

Thiri er en kvinne på 26 år fra Myanmar.

Hun er, gift, og har to barn. Hun har seks års skolegang fra hjemlandet.

Hun har gjennomført to år i introduksjonsprogrammet med rundt 1 500 timer norskopplæring og noe språkpraksis.

Hun avslutter norskopplæringen med norskprøve basisnivå (nivå A2).

Thiri vil gjerne jobbe i barnehage eller i eldreomsorgen, og hun ønsker å utdanne seg som helsefagarbeider eller barne-og ungdomsarbeider.

For å kunne komme inn i videregående opplæring for voksne må hun ta grunnskoleopplæring for voksne.

Hun blir forespeilet et løp med tre i videregående opplæring, og synes at veien til fagbrev framstår som veldig lang.

Hun begynner grunnskoleopplæringen, men synes det er vanskelig å kombinere opplæring på full tid med omsorgsoppgaver.

Hun trenger også inntekt, og slutter i grunnskoleopplæringen etter ett og et halvt år når hun får tilbud om et vikariat som assistent på sykehjem i 50 prosent.

Etter at vikariatet er slutt, melder hun seg som arbeidssøker hos arbeids- og velferdsforvaltningen.

Hun deltar på flere arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO-kurs), men får ikke jobb.

Mål for innsatsområde 3: bedre kvalitet i tiltak for innvandrere

• Mer utdanning og arbeidsretting inn i introduksjonsprogrammet;

• Fjerne hindringer for samordning;

• Arbeidsrettet norskopplæring hos NAV;

• Godkjenningsordninger og kompletterende utdanninger.

28

•Legge til rette for å øke bruken av grunnskoleopplæring og videregående opplæring i introduksjonsprogrammet;

•Fjerne begrensningen om at kun deler av videregående opplæring kan inngå i introduksjonsprogrammet;

•Gjennomgå regelverkene for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven og opplæring for voksne etter opplæringsloven for å fjerne eventuelle formelle hindringer for samordning av opplæring etter de to regelverkene;

•At flere kommuner arbeidsretter introduksjonsprogrammet og samarbeider med offentlige og private arbeidsgivere;

•Opplæring i regi av NAV; kurstilbud i grunnleggende ferdigheter og norskopplæring;

•Innføring av et nytt toårig yrkesrettet opplæringstilbud for voksne som faller utenfor dagens lovverk.

Mer utdanning og arbeidsretting inn i introduksjonsprogrammet

Noen konkrete punkter ved Stortingsmeldingen mft. innsatsområde 3

• Flere av tiltakene i meldingen er viktige for å gi voksne innvandrere bedre muligheter til å delta i opplæring;

• Få sin medbrakte kompetanse godkjent;

• Styrke kompetansen for varig tilknytning til arbeids- og samfunnslivet;

• Mer differensierte og fleksible kvalifiseringsløp for voksne flyktninger og innvandrere, samt samordning av ulike lovverk på området;

• Tilrettelegging for økt bruk av formell utdanning som del av introduksjonsordningen, samt økt arbeidsretting av programmet;

• Tilpasning av Arbeids- og velferdsetatens opplæringsinnsats til arbeidssøkeres behov, med økt fokus på norskopplæring, grunnleggende ferdigheter og økt arbeids- og yrkesretting;

• Videre arbeid for mer effektive ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning på ulike nivå.

Oppsummering:

Bruken av videregående opplæring for voksne deltakere i introduksjonsprogrammet kan ses på som utfallet av to kryssende gjennomføringsprosesser:

• på den ene siden gjennomføringen av introduksjonsprogrammet; og

• på den andre siden gjennomføringen av retten til videregående opplæring.

Viktig å huske:

• De potensielle brukerne må informeres ved bruk av flere ulike informasjonskanaler;

• Tiltaket er tilrettelagt for målgruppen i tilstrekkelig grad til at de vil kunne ha utbytte av å delta; og

• Ikke alle trenger å vente på lavterskeltilbudet. Jo raskere de kommer i gang, jo bedre.

Takk for oppmerksomheten!