VERNEOMRÅDENE I HOLTÅLEN KOMMUNE

FORVALTNING PÅ / AV STATSALLMENNING

Statsallmenningenes betydning for landbruket og allmenningsbygdene.

• Områder der bruksrettene beiting og setring har meget stor betydning for landbruket i allmenningsbygdene.

• Utnyttelsen av jakt, fangst og fiske gir opplevelser for allmenheten, gir betydelige ringvirkninger lokalt og er faktisk også grunnlag for fortsatt bosetning i allmenningsbygdene.

• Næringsutvikling på verneområder i statsallmenningene må gis rammebetingelser slik at de kan videreføres og utvikles.

• Forvaltningen av statsallmenningene skjer gjennom Fjelloven med tilhørende forskrifter.

• Et viktig begrep der er «Tida og tilhøva» (utvikling av bruken).

Verneområder i Holtålen innen Forollhognaområdet

• Holtålens del av Forollhogna Nasjonalpark– 200 kvadratkilometer

• Øyungen landskapsvernområde– 66 kvadratkilometer i Holtålen (+ 6 kvadratkilometer i Røros)

• Ledalen landskapsvernområde– 26,2 kvadratkilometer

• Forddalen landskapsvernområde– 2 kvadratkilometer

Verneområder, forts.

• 3 områder med barskogsvern (reservater), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er forvaltningsmyndighet.

Beskrivelse av områdene.

• Ledalen LVO– Fjelldal med noe gammel seterbebyggelse, rike bjørkeskogbelter og

betydelig innslag av gran og furu i nedre deler langs Lea. Noen få private hytter, en åpen fjellstyrebu. Området er lite berørt av tekniske inngrep. Attraktivt område for beite, jakt, bærplukking og friluftsliv. Kulturminner fra eldre tiders aktivitet (bla. utvinning av myrmalm).

• Øyungen LVO– ”Rikt” område rundt sjøen Øyungen. Stort antall setre lokalisert rundt

Øyungen og i Båttjønndalen, noe spredt fritidsbebyggelse. Viktig område for beite, jakt, fiske og friluftsliv. Lett adkomst, bilveger til Elgsjømoen, Meiåan og gjennom Båttjønndalen. Aktiv seterdrift ved Elgsjømoen kombinert med servering av setermat.

Saksbehandling på statsallmenning

• Forvaltning av statsallmenningene reguleres av Fjelloven og tilhørende forskrifter.

• Statskog SF er formell grunneier.

• Lokalt forvaltningsorgan er fjellstyrer valgt av kommunen. Fjellstyrene er frittstående organ som forvalter med utgangspunkt i Fjelloven og tilhørende forskrifter.

• I forbindelse med forvaltning av verneområder er Fjellovens kapittel VI (grunndisponering), IX (beite) og X (seter og tilleggsjord) samt seterforskriften mest aktuell.

Saksbehandling statsallmenning, forts.

Saksbehandling statsallmenning, forts.

• Sentrale bestemmelser i seterforskriften:

– Utvist seter må tas i bruk innen 5 år (§ 8)– Blir setervollen høstet eller gjerda inn og nytta til beite som en del av den

jordbruksmessige drifta på eiendommen som setra ligg til vil setra være ”i bruk” (§9)– Etter søknad som fjellstyret avgjør kan seterbruker sette opp, utvide og endre hus for

ei rasjonell utnytting av utvist seter (§10)– På seter som ikke er i bruk, men ikke falt i det fri, kan seterbrukeren holde husa

vedlike på ordinært vis (§11)– Når vilkåra i § 22 i fjelloven er oppfylt skal fjellstyret gjøre vedtak om at retten til setra

er falt i det fri. Fjellstyret kan vise ut seter som er fallt i det fri etter fjellovens § 22 til eiendom i drift som trenger seter (§ 12)

– Blir seter som er fallt i det fri ikke vist ut til en annen eiendom med bruksrett kan Statskog SF gi seterbrukeren tillatelse i inntil 10 år av gangen til å ha hus eller anlegg stående uten avgift til bruk for seg og huslyden om fjellstyret tillater dette (§13)

Saksbehandling statsallmenning, forts.

– Statskog SF fatter, etter samråd med fjellstyret , vedtak angående tillatelse om nybygging / ombygging av seterhus på seter som er falt i det fri (§15).

– Når seterretten faller bort fordi drifta på eiendommen er lagt ned og jorda tatt i bruk til formål utenom jordbruk, eller fordi en ikke kan rekne eiendommen som en jordbruksmessig enhet eller jordbruk (§ 2 i fjelloven) skal fjellstyret vedta (§16):• At setra skal vises ut til eiendom i drift som trenger seter• At den tidligere seterbrukeren må søke Statskog SF om feste av tomt for

seterhusa til fritidsformål• At seterbrukeren fjerner husa om verken overføring eller oppretting av

festekontrakt er aktuelt

OPPSUMMERING

• Det grunnleggende for behandling av saker på statsallmenning er fjellov og seterforskrift (eventuelt andre forskrifter). Denne behandling bør komme før behandling etter verneforskrift og bygningslovgivning. Behandling etter særlovgivningen kan være strengere enn verneforskriftene (i forhold til private områder).

• Behandling etter verneforskrift (og bygningslovgivningen) kan ”skjerpe” inn vedtak etter særlovgivningen.

• For å få en effektiv saksbehandling er det viktig med et godt samarbeid mellom de ulike aktører.