Verdal kommune Møteinnkalling...7 Saksopplysninger: Kulturdepartementet stiller krav til kommunene om at de må ha en kommunal plan for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet,

1

Verdal kommune

Møteinnkalling

Plan- og utviklingskomiteens medlemmer.

Det innkalles med dette til følgende møte:

Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Verdal

Møtested: Møterommet 3. etasje, Herredshuset

Dato: 08.12.2009

Tid: 09:00-ca. kl 12:00

Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær på e-post

[email protected] eller tlf. 740 48272. Varamedlemmer møter kun

ved særskilt innkalling.

Verdal, 1. desember 2009

Marit Voll Skrove

mailto:[email protected]

2

SAKLISTE

PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEENS MØTE

8. DESEMBER 2009

Saksnr Innhold

PS 82/09 Godkjenning av møteprotokoll

PS 83/09 Referatsak

PS 84/09 Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune

2010-2013

PS 85/09 1721/140/30 - Vuku IL - Utvidelse av kiosk og møterom -

Bredingsberg 11

PS 86/09 1721/200/1 - Værdalsbruket AS - bygging av hengebru for ATV

og snøscotter over Skjækra

PS 87/09 1721/80/8 - Egil Aurstad - Deling av eiendommen Arnesborg -

Boligtomt - Dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen

PS 88/09 Reguleringsplan for grusuttak Ravlo - 1721/269/1

PS 89/09 Klargjøring av boligtomter i Dalhaug og Lysthaugen

PS 90/09 1721/18/32 - Reguleringsplan Brygga 15

PS 91/09 Kommuneplanens arealdel – orientering i møtet

PS 92/09 Andre saker

3

PS 82/09 Godkjenning av møteprotokoll

4

PS 83/09 Referatsak

1. 1721/18/86 - May-Tone Anderssen - Midlertidig bruksendring fra bolig til

familiebarnehage gjeldende i 5 år - Bakkegata 19 - Tillatelse til tiltak

2. 1721/18/659 - Tine Midt-Norge, Melkevegen 1 - Igangsettingstillatelse for

betongarbeider byggetrinn 2 Kjerneriet

3. 1721/234/29 og 1719/234/30 - Eiendom 1 Verdal AS - Søknad om flytting av

eiendomsgrense mellom to hytteeiendommer - Sandvika - Innvilget

4. 1721/11/7 - Arne B Kverkild - Flytting av eksisterende garasje innenfor samme

eiendom - Tronesvegen 23 - Melding om tiltak

5. 1721/19/195 - Coop Inn-Trøndelag BA - Riving av verksted-/lagerbygning -

Asbjørnsens gate 16 - Rivningstillatelse

6. 1721/19/557 - Stein Ivar Kjesbu - Tilbygg ca. 24m2 til eksisterende bolig samt

tak over veranda ca. 18m2 - Tindvegen søndre 3 - Melding om tiltak

7. 1721/140/14 - Ove Liff - Påbygg og bruksendring av garasje - Bredingsberg 12 -

Tillatelse til tiltak

8. 1721/230/4 - Steinar Nakrem - Oppføring av naust - Godbekken - Syd Innsvann

- innvilget

9. 1721/18/451 - Verdal kommune - Midlertidig skolepaviljong - Verdalsøra

ungdomsskole

10. 1721/277/231 - Knut Ola Bardal - Fasadeendring og tilbygg ca. 10me til

eksisterende bolig - Rundberget 3 - Tillatelse til tiltak

11. 1721/18/1348 - Ørin Eiendom AS - Oppføring av bygg for lager, butikk og

kontor - Neptunvegen 2 - igangsettingstillatelse

12. 1721/19/740 - Marthe Håskoll og Lars Kristian Myhre - Takoppløft bolig og

tilbygg 5m2 - Lektor Musums gate 17 - Tillatelse til tiltak

13. 1721/282/56 - Anne Grethe Johnsen - Fasadeendring, veranda med takoverbygg,

vognskjul - Kristens veg 12 - Melding om tiltak

14. 1721/276/9 - Tone Blybakken Leirset - Garasje - Sandstien 125

15. 1721/234/3 - Eiendom 1 Verdal AS - Hytte - Tomt nr 4 Sandvika - innvilget

16. 1721/226/3 - AS Værdalsbruket - Deling av grunneiendom Lillemo Skog - Kjøp

av eksisterende festenr. 50 - Ellen Marie og Knut Kvislabakken - Innvilget

17. 1721/234/1/65 - Ove Valbekmo - Veg - Finnvola Øst Hyttefelt - innvilget

18. 1721/18/619 - Sissel og Roar Haugmark - melding om tilbygg til bolig - innvilget

5

19. 1721/109/2 - Bjørnar Forbord - Påbygg 268m2 på eksisterende gjødselkjeller -

Lyng - Melding om tiltak

20. 1721/234/20 - Tor Johnson - Riving av eldre uthus/oppføring av nytt uthus -

Storholmen

21. 2009/8958 - 1719/283/57 - Åsmund Vangstad - 5 brakker - Magnus den Godes

vei 8 - innvilget

22. 1721/18/1043 og 1721/18/243 - Verdal kommune - Oppføring av 2 stk

midlertidige skolelokaler - Verdalsøra barne- og ungdomsskole - innvilget

23. 1721/18/160 - Kvernmo AS - Leilighetsbygg - Gartneriet - igangsettingstillatelse

for heis

6

Verdal kommune Sakspapir

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Ingvild Aasen

[email protected]

74048235

Arkivref:

2009/8465 - /C20

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.

Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 08.12.2009 84/09

Rådmannens forslag til vedtak:

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013 vedtas.

Vedlegg:

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Verdal kommune 2010-2013 (med

innarbeidede endringer i tråd med rådmannens vurderinger)

Høringsuttalelser fra:

Eldrerådet

Leksdal il

ISK v/Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Rådet for likestilling av funksjonshemmede

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Stiklestad il

Ressurssenter helse, omsorg og velferd

Kommunelege I

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Vedtatt i

kommunestyret 29.6.2000, sak 86/00.

7

Saksopplysninger:

Kulturdepartementet stiller krav til kommunene om at de må ha en kommunal plan for

anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet, og at det er en forutsetning at plankravet

er oppfylt for at anlegg i kommunen skal kunne motta tilskudd av spillemidlene.

Formålet med en revidering av tidligere ”Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og

friluftsliv” ( vedtatt år 2000) er å få en oppdatert plan som legger grunnlaget for en langsiktig

politikk som kommunen skal føre innenfor feltet idrett og fysisk aktivitet. Den skal være et

styringsverktøy for å sikre arealer til leik, idrett og fysisk aktivitet, og samordning av disse

behovene. Planen skal også være et verktøy for å skape aktivitet.

”Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet” blir en fagplan under ”Kommunedelplan

kultur” i kommunalt plansystem.

Plandokumentet er bygd opp med innhold i h.h.t. Kulturdepartementets minstekrav til

plandokumentet. Det er foreslått et hovedmål og 6 delmål. Under delmålene er det satt

inn tiltak. Mange av tiltakene ble vedtatt i ”Kommunedelplan kultur”, men er også tatt

med her i og med at de naturlig hører inn under dette fagområdet.

Plandokumentet er utarbeidet av ei prosjektgruppe bestående av representanter for

Verdal idrettsråd, Ressurssenter helse, omsorg og velferd, virksomhetsområdet Teknisk

drift og Kulturtjenesten.

Planutkastet har vært lagt ut til offentlig ettersyn før politisk behandling. Det har

kommet inn 8 uttalelser til planutkastet. Disse følger som vedlegg til saken.

Plandokumentet skal revideres etter 4 år, mens handlingsprogrammet (kap. 6.1)

forutsettes rullert hvert år.

Vurdering:

Høringsuttalelsene blir gjennomgått enkeltvis. Hovedtrekkene i uttalelsene er trukket ut

og kommenteres. Men alle uttalelsene er gjennomgått i detalj, selv om detaljene her ikke

kommenteres.

Nord-Trøndelag fylkeskommune:

Fylkeskommunen er fra Kulturdepartementet delegert ansvar for å godkjenne

kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet i forhold til søknad om spillemidler.

Kriterier for dette er gitt av departementet gjennom rundskriv V-5/89 med krav til

innhold og ved veilederen ”Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet” 2007.

Fylkeskommunen uttaler:

”For å kunne godkjenne planen i forhold til de minstekrav som departementet stiller i

forhold til søknad om spillemidler, så må det tilføyes en del som omhandler

økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold av eks og planlagte anlegg (iht

minstekravet), samt utarbeidet kart for eks. anlegg. I tillegg bør planen synliggjøre

målsettinger innen friluftsliv.”

Vurdering:

- Økonomiplan: Et avsnitt vedr. økonomiplan er utarbeidet og lagt inn i dokumentet, kap.

6.3 ”Drift og vedlikehold av anlegg”. Avsnittet er sendt fylkeskommunen til uttalelse og

er godkjent derfra.

8

- Kart: Kartene var ikke innarbeidet i plandokumentet da det ble lagt ut til offentlig

ettersyn, men har kommet på plass underveis.

- Målsettinger for friluftsliv: Friluftsliv er definert som en del av fysisk aktivitet i dette

plandokumentet, se kap. 1.4 Begrepsavklaringer. Definisjonen er hentet fra

Kulturdepartementets veileder ”Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet”.

For å imøtekomme kommentaren fra fylkeskommunen endres ordlyden i delmål 5.2.1 til

”Tilrettelegge forholdene for fysisk aktivitet og friluftsliv i nærområdene.......”

Det settes også inn nytt tiltak under delmål 5.2.1, også i h.h.t. uttalelse fra Eldrerådet og

Rådet for likestilling av funksjonshemmede:

- Det jobbes for å definere en kommunal stillingsressurs som har tilsyn med

friluftsanleggene, definerer og legger til rette for frivillig dugnadsarbeid. Frivillig

Verdal og bygdas idrettslag involveres i arbeidet med vedlikehold av eksisterende

friluftsanlegg.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede:

Rådet har fattet slik uttalelse:

”De tiltak som blir igangsatt må vedlikeholdes. Rådet minner også om at anlegg og

nærområder skal være universelt utformet.”

Vurdering:

I forhold til første setning vises til vurderingen i forhold til friluftsliv ovenfor.

Når det gjelder universell utforming er det en forutsetning for å motta spillemidler at

anleggene er tilgjengelig for funksjonshemmede.

For alle kommunale anlegg blir universell utforming ivaretatt gjennom andre forskrifter

og det er derfor ikke tatt inn som eget mål i denne planen.

Eldrerådet:

Eldrerådet foreslår at bygdas idrettslag og Frivillig Verdal involveres/engasjeres i

arbeidet med vedlikehold av friluftsanlegg.

Vurdering:

Se vurdering under fylkeskommunens uttalelse.

Leksdal il:

Leksdal il registrerer at vinteridretter ikke er nevnt som satsningsområde. Med bakgrunn

i det har de følgende forslag til delmål:

5.2.6 Bidra til å utvikle et hovedanlegg for ski

Tiltak:

- Regulering av aktuelle områder til idretts- og friluftsformål

- Bidra med ressurser til planlegging og prosjektering

- Realisering av ”Marka 2020”

Vurdering:

Dersom kommunen skal definere en hovedsatsing på vinteridrett må alle lag som driver

med vinteridrett involveres i en prosess i forkant slik at de kommer fram til en omforent

løsning. Det bør i den prosessen også utredes om flere lag kan samarbeide om et slikt

anlegg i stedet for at alle lag skal ha egne mindre anlegg. Dette bl.a. med tanke på

9

driftskonsekvenser, og utfordringer som idrettslagene peker på i forhold til store

kostnader med drift av anlegg.

Det foreslås at det tas inn et nytt delmål i planen:

5.2.6 Planlegge/utrede struktur for skianlegg i Verdal

Tiltak:

- Verdal idrettsråd koordinerer en prosess for utvikling av idrettsanlegg for ski i

kommunen.

Stiklestad il:

Stiklestad il uttaler bl.a. at ”Verdal kommunes idrettsplan er kjennetegnet av at

oppmerksomheten er rettet mot idrettsplasser og fysiske anlegg for idretten. Dette er

selvfølgelig viktig infrastruktur for den barne- og ungdomsidretten som bl.a. SiL driver.

Fokuset på anleggssiden av idretten tar imidlertid oppmerksomheten bort fra det som er

en av breddeidrettens store utfordringer i dag, nemlig de omfattende

rekrutteringsvanskene som små idrettslag sliter med.

Som en rekke andre mindre idrettslag, strever SiL med å rekruttere folk til forskjellige

styreverv.

........ SiL ønsker derfor å ta til orde for at det utvikles ordninger som kan avlaste vårt lag

og andre mindre idrettslag noen av de administrative oppgavene som i dag tynger. I

Sverige er det blitt utviklet alternative finansieringsmodeller for idrettslagene, der

kommunen bidrar økonomisk til en administrativ stilling, jf. vedlegg 1. SiL ber Verdal

kommune vurdere om denne eller lignende modeller også er mulig å innføre hos oss.”

Vurdering:

Utfordringen som Stiklestad il trekker fram er ei utfordring som vi kjenner igjen fra

mange lag og foreninger og som ikke er ny. At dette ikke er viet stor plass i

plandokumentet og at planen i hovedsak fokuserer på anlegg skyldes de plankrav og

planforutsetningner som Kulturdepartementet setter.

Men i møte Driftskomiteen 17.11.2009, sak 73/09, ble det vedtatt kommunal deltakelse i

”Fra pilot til skvadron” som er et treårig prosjekt om frivillighet i regi av ”Byer i Midt-

Norge”. Målsettingen med prosjektet er sammen å arbeide for en sterkere samhandling

mellom kommune og frivillig sektor, slik at frivilligheten får mer forutsigbare vilkår.

Utfordringene som SiL peker på vil være sentrale i forhold til dette prosjektet og det

foreslås derfor at høringsuttalelsen spilles inn i arbeidet med det nye prosjektet som skal

igangsettes.

ISK, Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten:

De ”minner om at tiltak det gis spillemidler til, må være avklart gjennom plan- og

byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven”.

Vurdering:

Det er ingen krav om dokumentasjon på plan- og byggesaksbehandling i forbindelse med

innsending av spillemiddelsøknadene. I søkerveiledningen står presisert at det er en egen

prosess som søker selv må følge opp. Kommunal saksbehandler har også rutiner med å

minne søkerne om at de må sjekke ut byggesaksbehandling i forhold til sine

byggeplaner. Det er viktig å ha rutiner for å minne søkerne på dette, men det foreslås

ikke tatt inn i plandokumentet.

10

Ressurssenter helse, omsorg og velferd:

De er opptatt av at lett tilgjengelighet til områder for fysisk aktivitet, først og fremst for

barn og unge, er viktig i et folkehelseperspektiv. De ønsker derfor at ”framtidige planer

innen utbygging av leilighetskompleks i Verdal bør inneholde konkrete kriterier med

krav om tilrettelegging av fysisk aktivitet for barn i tilknytning til utearealet. Dette

folkehelseperspektivet må inn så tidlig som mulig i utformingene av reguleringsplaner.”

Vurdering:

Uttalelsen er oversendt Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten som har følgende

kommentar:

”Dette er et tema som er aktuelt ved arealplanlegging, både på oversiktsnivå og ved

detaljplanlegging.

Både kommuneplanens arealdel og flere kommunedelplaner har bestemmelser

vedrørende uteareal, inkl. lek, i tilknytning til boliger.

Hittil har vi ikke stilt krav om utstyr på private leke- og oppholdsplasser.

Temaet kan vurderes ved revidering av kommuneplanens arealdel.”

Med bakgrunn i dette foreslås satt inn som tiltak under delmål 5.2.1:

- Krav om tilrettelegging og utstyr for fysisk aktivitet på private leke- og oppholdsplasser

vurderes ved revidering av kommuneplanens arealdel.

Kommunelege I:

Kommunelege I har kommentarer først og fremst i forhold til den fysiske helsen og mest

med fokus på barn og unge. Ut fra det har han følgende bemerkninger:

”Av de prioriterte anleggene/aktivitetene forventes følgende å gi minst langsiktig

helsegevinst:

Bilcrossbane, motorcrossbane og skytteranlegg.

Antatt mest langsiktig fysisk helsegevinst vil kunne bli tatt ut av følgende

anlegg/aktiviteter:

Kunstgressbaner, lysløyper og svømmehall.

Vurdering:

Kommunelege I har hatt fokus på fysisk helse i sin uttalelse. Ved prioritering av må og i

handlingsprogrammet har prosjektgruppen lagt et mer helhetlig perspektiv i bunnen. Det

er vurdert tilrettelegging for mulighet for allsidig aktivitet, og at det sosiale perspektivet

ved å delta i aktiviteter også er viktig. Det er derfor ikke foreslått endringer i

prioriteringene.

11


1721/140/30 - Vuku IL - Utvidelse av kiosk og møterom ved idrettsplassen

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Torbjørn Sirum

[email protected]

74048555

Arkivref:

2009/6022 -

/1721/140/30





Med bakgrunn i uttalelser fra NVE og med hjemmel i pbl. § 68 avslås søknad om

tillatelse til oppføring av møterom/kiosk plassert ved idrettsanlegget i Vuku. Det syns

ikke å være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av

naturskader, i dette tilfellet i form av oversvømmelse eller flom.

Vedtaket kan påklages med hjemmel i pbl. § 1 - 9 og forvaltningslovens § 28.

Vedlegg:

1 Situasjonskart.pdf

2 Flomsonerkart.pdf


1. Brev datert 07.07.2009 fra ISK til Vuku IL og NVE

2. Søknad om byggetillatelse datert 10.07.2009 med vedlegg

3. Brev/uttalelse datert 16.07.2009 fra NVE

4. Brev datert 28.07.2009 fra Vuku IL

5. Brev datert 14.09.2009 fra ISK til NVE

6. Brev datert 15.10.2009 fra NVE

12

Saksopplysninger:

Vuku IL v/ Snorre Hjelde søkte i juli d.å. om tillatelse til tilbygg på 77m2 til sin

eksisterende kiosk (opprinnelig 18m2) som er plassert på idrettsstadion i Vuku.

Tilbygget skal brukes til utvidelse av kiosk samt til møterom/klubblokale for idrettslaget.

Området inngår i Reguleringsplan for Vuku sentrum, og ca halvparten av bygget ligger

på Vuku ILs egen eiendom, 140/30, som er regulert til idrettsformål. Den andre

halvparten ligger på Verdal kommunes eiendom, 140/32, som er regulert til

trafikkformål.

Det er framlagt erklæring som viser at kommunen samtykker i dette.

Saken må behandles som en dispensasjonssøknad i forhold til at bygget delvis plasseres

på areal definert som trafikkareal.

Vuku IL eier pr. i dag et klubbhus i 1 etasje med sokkel, men dette bygget er utleid til

barnehageformål, noe som gjør at idrettslaget selv mangler møterom/klubblokale.

Tiltaket er i hht. Plan- og bygningsloven (pbl.) § 93 søknadspliktig tiltak, og kan dermed

ikke oppføres før kommunen har gitt tillatelse til dette.

Vedrørende flom-fare:

Pbl. § 68 omhandler byggegrunn og miljøforhold, og lyder:

”Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot

fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.

Kommunen kan for grunn eller område som nevnt i første ledd, om nødvendig nedlegge

forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.”

I kommentarutgaven til pbl, står bl. a under § 68:

”…….”Fare” innebærer fare både for menneskeliv og materielle verdier……

Utgangspunktet er at det ikke må bygges på steder hvor det er markert risiko for at fare

kan oppstå. I vurderingen av hvorvidt tomten kan bebygges eller ikke må kommunen i

nødvendig utstrekning legge vekt på ekspertuttalelser…….”

Kommunen har fra NVE fått nye flomsonekart som er lagt inn i våre kartbaser.

I følge NVEs retningslinjer 1/2008 bør bygninger plasseres høyere enn nivået for en

200-årsflom.

Oppmålingsavdelingen har den 24.07.2009 målt terrenget på byggetomta til kote +19,30

m.o.h.

I følge NVEs flomsonekart for 200-åesflom i Vuku – profil 27 som går over

idrettsplassen – kan høyder under kote +21,20 m.o.h. bli skadet eller liggende under

vann, altså 1,90 meter over eksisterende terreng.

13

Med dette som bakgrunn ble saken den 07.07.2009 oversendt til NVE for

ekspertuttalelse og vurdering (i følge ovennevnte kommentarer til pbl. § 68).

Tiltakshaver ble samtidig orientert om dette forholdet.

I brev datert 16.07.2009 uttaler NVE:

”Det planlagte tiltaket ligger på flomutsatt areal, se NVEs flomsonekart, prosjekt

Verdal, kartblad Vuku.

NVEs retningslinjer 1/2008 om planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag

kapittel 4.2 angis sikkerhetsnivå mot flom. Her anbefales det at tiltak, som det omsøkte,

skal være sikret mot skader ved en 200-årsflom. Der det er fare for tap av liv og helse

gjelder sikkerhetsnivå i TEK.

På bakgrunn av det mottatte materialet fra kommunen, anser vi det planlagte tiltaket å

være i strid med NVEs retningslinjer 1/2008. Vi fraråder derfor kommunen å gi

tillatelse til tiltaket.”

Etter at tiltakshaver ble gjort oppmerksom på dette, mottok kommunen et brev datert

28.07.2009 fra tiltakshaver, Vuku IL, om likevel å få oppføre tiltaket under nivå for 200-

årsflommen:

”Vuku IL v/Snorre Hjelde søker hermed om å få bygge møterom/kiosk under nivå

for 200 års flommen.

Har snakket med Torgeir Wisth ved NVE og han mener at det kan bygges under nivå for

200 års flom, da dette er møterom i forbindelse med kiosk. Han mener det bør være

strengere regler for bolighus.

Det må være Verdal kommune som må ta avgjørelsen da det er dem som har byggesaks

myndighet.

Vuku IL mener at 1 meter høyere enn forballbanen bør være tilstrekkelig.

Bakgrunnen for byggesøknaden er at Verdal Kommune hadde behov for å leie hele første

etasje i klubbhuset til barnehageformål.

Det medførte at vi mistet vårt klubblokale.

Håper på en positiv avgjørelse.”

Med bakgrunn i denne søknaden, og med tilsynelatende uoverensstemmende uttalelser

fra NVE, valgte vi å oversende saken på nytt til NVE, for ny uttalelse, og vi mottok svar

fra NVE, brev datert 15.10.2009 som konkluderer slik:

”NVE opprettholder sitt syn som gitt i brev fra NVE til Verdal kommune datert

16.07.2009 om at vi frarår å gi tillatelse til det omsøkte tiltaket. Det har ikke kommet

fram vesentlige nye momenter i saken. NVE kan ikke dispensere fra retningslinjene i

forhold til å bygge flomutsatt. Vi gjør oppmerksom på de økonomiske konsekvensene

Verdal kommune kan bli stilt overfor i tilfelle bygging i flomutsatt område blir gitt.

Begrunnelse: NVEs retningslinjer er entydige på dette området, og vi må derfor

fraråde å bygge flomutsatt:”

Tiltakshaver er gjort kjent med NVEs uttalelse, og at saken vil bli fremmet for Plan- og

utviklingskomiteen.

14

Byggearbeidene er imidlertid oppstartet, overkant støpt grunnmur ligger ca. 1,0 meter

over eksisterende terreng, ca. kote + 20,30 m.o.h. altså ca. 0,90 meter under nivå på 200-

års-flommen.

Vurdering:

Tiltakshaver har tatt noe hensyn til at tiltaket er plassert i et flomutsatt område, ved å

bygge ringmur og heve bygget med nesten en meter i forhold til terrenget.

Imidlertid er overkant golv nesten en meter under nivå for en 200-års flom.

Overkant golv antas å ligge på ca. samme nivå som oversvømmelsene/flommen i Vuku i

januar 2006.

NVE er klar i sine uttalelser når de fraråder kommunen å gi tillatelse til tiltaket. De

minner også om de økonomiske konsekvensene som Verdal kommune kan bli stilt

overfor hvis det blir gitt tillatelse til tiltaket, og det oppstår ødeleggelser eller skader på

bygget etter en oversvømmelse eller flom.

Hvis en da tar hensyn til kommentardelen til pbl. § 68, som slår fast at ”i vurderingen av

hvorvidt tomten kan bebygges eller ikke må kommunen i nødvendig utstrekning legge

vekt på ekspertuttalelser…….”, må plan- og bygningssjefen innstille på å avslå

søknaden.

Plan- og bygningssjefen foreslår derfor at Plan- og utviklingskomiteen fatter følgende

vedtak:

”Med bakgrunn i uttalelser fra NVE og med hjemmel i pbl. § 68 avslås søknad om

tillatelse til oppføring av møterom/kiosk plassert ved idrettsanlegget i Vuku. Det

syns ikke å være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge

av naturskader, i dette tilfellet i form av oversvømmelse eller flom.

Vedtaket kan påklages med hjemmel i pbl. § 15 og forvaltningslovens § 28.”

15


1721/200/1 - Værdalsbruket AS - bygging av hengebru for ATV og snøscooter over

Skjækra

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Oddvar Govasmark

[email protected]

74048531

Arkivref:

2009/6921 -

/1721/200/1





Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel samt fra plan- og bygningslovens § 11-6

(rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) innvilges med hjemmel i plan- og

bygningslovens § 19-2. Dispensasjonen gjelder for oppføring av hengebru i samsvar med

søknaden.

Vedlegg:

1 VS: Søknad om bygging av hengebru.txt (e-post)

2 20090902085015186_0001.jpg (Bilder)

3 SKMBT_C35209110614210.pdf (kart)

4 Fylkesmannens uttalelse

5 Reindriftsforvaltningens uttalelse

6 Fylkeskommunens uttalelse

7 Opplysninger om tiltaket

8 1721/200/1 - Værdalsbruket AS - bygging av hengebru for ATV og snøscooter over

Skjækra

9 Kart

1

0

Sametingets uttalelse


Ingen

16

Saksopplysninger:

Søknaden:

Innherred samkommune mottok byggemelding fra Værdalsbruket A/S den 07.08.2009.

Tiltaket gjelder oppføring av hengebru over elva Skjækra for ATV og snøscooter.

Værdalsbruket ble muntlig varslet om at tiltaket var søknadspliktig, at tiltaket krevde

dispensasjonsbehandling og at søknaden ville bli sendt på høring til andre myndigheter.

Det ble samtidig bedt om ytterligere dokumentasjon. Søknad om dispensasjon med

begrunnelse er ført i brev datert 06.08.2009. Begrepet dispensasjon er ikke brukt i brevet,

men det er avklart med Verdalsbruket ved Børstad at det er ment som

dispensasjonssøknad med begrunnelse.

I dispensasjonssøknaden anføres det som begrunnelse:

Det eksisterer allerede en hengebru for gående ca. 50 meter fra den planlagte brua.

Denne vil på sikt bli erstattet av den nye, men vi ønsker ikke å fjerne denne nå ettersom

den er godt vedlikeholdt. Å bygge om eksisterende bru anses heller ikke som aktuelt

ettersom elva er bredere på dette stedet, samt at det er vanskeligere å finne gode

fjellfester, noe som er nødvendig når kjøretøy skal benytte brua.

Det er av hensyn til gjennomføring av storviltjakten vi ønsker ny bru. Jaktfeltet

Skjækerdalen deles i to av Skjækra, og en må hele tiden hensynta vassføringen når det

gjelder transport av felt vilt. Jakten blir klart mye mindre effektiv når en ved stor

vassføring kun kan jakte nord for elva. I enkelte tilfeller har vi lastet kjøretøy på

biltilhenger og kjørt ned til Skjækerfossen og inn på andre siden av dalen til Bynavollen.

Dette er tungvint og blir sjelden gjort.

Brua blir ikke ulik våre andre hengebruer, bare med betydelig kraftigere bærekabel og

dekke.

Håper på positiv behandling av søknaden.

I muntlige samtaler med Verdalsbruket v/Børstad opplyses det også om at brua vil bli

benyttet i arbeidet med ungskogpleie, nyplanting osv.

Tiltaket:

Hengebrua utføres tilsvarende som hengebru oppsatt på Gauldalen. Endefestene (tårnet)

er ca 2 meter høyt utført med gamle lysstolper. Bredden er ca 1,7 meter og dekke er

utført i trykkimpregnert trevirke. Bærekablene har en tykkelse på 25 mm. Sammen med

beskrivelsen er det vedlagt bilder fra hengebrua ved Gauldalen.

Planforhold:

Tiltaket søkes plassert i område som omfattes av kommuneplanens arealdel. I plankartet

er området markert til LNF-område. I bestemmelsene til planen er det anført at

vassdraget Skjækra har formålet naturområde. Vassdraget er også varig vernet mot

kraftutbygging. I øvre del av Skjækra er det et naturvernområde ca 1 km øst for tiltaket.

Nabovarsling:

Avstand til nærmeste nabogrense er oppgitt til over 1,5 km. Av den grunn er det ikke

foretatt nabovarsling. Hjemmel for å frita for nabovarsling finnes i forskrift om

saksbehandling og kontroll § 16.

Andre myndigheter:

17

Søknad med vedlegg ble sendt på høring til Fylkesmannen, Fylkeskommunen,

Reindriftsforvaltningen og Sametinget i oversendelse datert 04.09.2009.

Fylkeskommunen, Reindriftsforvaltningen og Sametinget har varslet at de ikke har

innvendinger mot tiltaket. Reindriftsforvaltningen ber imidlertid om at Innherred

samkommune fortsatt er restriktiv i å tillate snøscootertrafikk i området da økt

motorferdsel, spesielt snøscootertrafikk, vil være til ulempe for reindriften.

Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling har gitt uttalelse i felles brev.

Landbruksavdelingen skriver at ”Landbruksavdelingen innser at brua vil bidra til en mer

hensiktsmessig utnytting av jaktterrenget ved utøvelsen og forvaltningen av storviltjakta.

Vi har ut fra regionale og nasjonale landbruksinteresser ingen merknader til søknaden.”.

Miljøvernavdelingen fraråder at det blir gitt dispensasjon og tillatelse. Avdelingen

oppsummerer sin uttalelse slik:

”Miljøvernavdelingen mener at å begrunne behovet for hengebru over Skjækra ut fra

motorferdselshensyn er uheldig, og kan vise seg å bli en argumentasjon som kan bidra til

at natur- og miljøkvaliteter i området blir skadelidende. Det er ikke tilrettelegging for

allment friluftsliv som er hovedformålet med brua, men tilrettelegging for motorisert

ferdsel i utmark. Miljøvernavdelingen vil derfor peke på at Verdalsvassdraget er varig

verna vassdrag, og inngrep som kan bidra til å redusere verdiene for landskapsbildet,

naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø, skal unngås, jfr RPR VVV-

94. Det ligger presedens i saken, og spesielt usikkert er omfanget av mulig

tilretteleggingstiltak for bruk av motorisert kjøretøy ved uttak av jaktutbytte.

Miljøvernavdelingen kan derfor ikke se at fordelene med brua er klart større enn

ulempene og vil derfor fraråde at det gis dispensasjon som omsøkt.”

Samkommunen ved enhet for landbruk og naturforvaltning er orientert om saken og har

varslet muntlig at de ikke har innvendinger eller merknader. Det vises til samtaler med

Arvid Tverdal og Trond Rian.

Forholdet til begrepet landbruk pluss:

Landbruk Pluss er en samlebetegnelse på arbeidet med modernisering og nye strategier i

landbrukspolitikken. Denne satsingen skal bidra til utvikling av ny næringsaktivitet og

bosetting

knyttet til landbruket, parallelt med strukturendringene. Omstillingene gjør at

landbrukets og

bygdenes ressurser, både areal- og bygningsressurser, kan tas i bruk på nye og kreative

måter.

Gode nyskapende tanker og ideer må gis reelle muligheter til utvikling. Ønsket om å

gjøre noe nytt eller annerledes medfører ofte behov for bygninger eller anlegg. Som for

all annen virksomhet, skal slike tiltak ikke være i strid med viktige naturvern-,

kulturminne- eller samfunnsinteresser. Miljøverndepartementet og

Landbruksdepartementet har gitt ut veileder vedrørende begrepet. I veilederen gis en

oppdatering av hvilke tiltak som inngår i landbruksbegrepet og som dermed inngår i

landbruksbegrepet i kommuneplanen (LNF).

I veilederen er det anført om landbruksveger at tiltaket inngår i landbruksbegrepet

dersom vegen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av jord eller skogbruket. Om

18

naust, rorbuer, jakt- og fiskebuer, jakttårn m.v er det anført at tiltaket inngår i

landbruksbegrepet dersom tiltaket er nødvendig i forbindelse med utøvelse av

landbruksnæringen. Anlegg for tilrettelegging av motorisert uttak av jaktutbytte er ikke

særskilt nevnt i veiledere, men opplistingen i veilederen er ikke uttømmende.

Ved vurdering av hvorvidt tiltaket inngår i LNF-kategorien, eller om tiltaket trenger

nærmere

planavklaring eller dispensasjon, bør følgende kriterier vektlegges:

Kriterier som bør være oppfylt for at tiltaket skal inngå i LNF-kategorien

Tiltaket er knyttet til produksjon på garden eller det behovet garden har for varer

og tjenester, eller det er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet

knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller liknende.

Virksomheten er basert på og tilpasset gardens eget ressursgrunnlag, for eksempel

bruk av fôr, planter, trær, blomster, frukt, grønnsaker og andre råvarer produsert

på garden samt videreforedling og/eller salg av disse.

Andre viktige vurderingskriterier:

Tiltakets områdemessige virkninger for jord- og skogsdrift, reindrift eller annen

primærnæring.

Tiltakets størrelse og volum.

Tiltakets virkninger i forhold til natur- og kulturlandskap, naturvern, friluftsliv og

kulturminner, trafikale forhold, naboer, estetikk og gardstun (en lokalisering i

tilknytning vil tunet vil ofte være mindre konfliktfylt enn nyetableringer i

utmark).

Om virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger eller om det kreves

nybygg (nybygg kan være mer konfliktfylt).

Om tiltaket ligger i pressområder eller fraflyttingsområder (lokalisering i

pressområde kan være mer konfliktfylt).

Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanens mål for utbyggingsmønster,

tettstedsavgrensning, jordvern eller andre forhold.

Tiltakets virkning i forhold til støy, forurensning, drikkevann, utelagring eller

andre visuelle forhold m.v.

Om virksomheten faller inn under reglene om konsekvensutredning i pbl.

Vurdering:

I dette tilfellet konkluderer vi med at tiltaket ikke omfattes av landbruksbegrepet. Det

vises til at tiltaket ikke er helt konfliktfritt, jfr uttalelsen fra Fylkesmannens

miljøvernavdeling. I tillegg vil tiltaket være av beskjeden betydning for drifta av

gården/eiendommen inkludert viltuttak. Tiltaket er heller ikke en del av landbruksveg og

er heller ikke nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk,

skogbruk, reindrift, yrkesfiske eller liknende.

19

Når tiltaket ikke faller inn under landbruksbegrepet vil en eventuell tillatelse til tiltaket

kreve dispensasjon fra kommuneplanen vedrørende LNF-formålet.

Vurdering av dispensasjon:

LNF-formålet i kommuneplanen hjemler ikke annen bygge- og anleggstiltak enn det som

er nødvendig for stedbunden næring. Tillatelse til tiltaket krever derfor dispensasjon fra

planen samt fra plan- og bygningslovens § 11-6 (rettsvirkning av kommuneplanens

arealdel).

I henhold til plan- og bygningslovens § 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig

dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i medhold av plan- og bygningsloven.

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller

hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene

ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser når en regional eller

statlig myndighet har uttalt seg negativt om søknaden.

Uttalelsen fra Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen tolkes som et råd og at det ikke er

aktuelt for Fylkesmannen å påklage et eventuelt dispensasjonsvedtak. Det vises her til

ordlyden i uttalelsen (fraråder) og til samtaler med miljøvernavdelingens saksbehandler

Jon Haugen.

Det synes som at hovedårsaken til Miljøvernavdelingas innvendinger er faren for

presedens samt at tilrettelegging for motorisert ferdsel i seg selv kan føre til økt/uønsket

motorisert ferdsel samt at det generelt ikke er ønskelig med tekniske inngrep i området.

Etter vårt skjønn bør faren for presedens være liten. Vi tror ikke det er mange som har

resurser til å bygge slike broer og heller ikke har så store interesser i slike broer at de er

villige til å bekoste dem. Kostnader med anlegget og framtidig vedlikehold blir

betydelig. Videre må det forventes at det er kun lovlig motorisert ferdsel som vil finne

sted, brua vil neppe føre til økt ulovlig ferdsel. Brua vil sannsynligvis ikke ha praktiske

konsekvenser for kjøring med snøscooter da disse allikevel vil kunne kryssa elva når den

er frosset.

Den nye brua vil på sikt erstatte den gamle hengebrua som er montert ca 50 meter unna.

Begrepet ”på sikt” er lite konkret. Verdalsbruket v/ Børstad har varslet muntlig at

gammelbrua vil bli tatt ned når det blir behov for større vedlikeholdsarbeider på den.

Fordelene med brua er åpenbart at uttak av storvilt på østre side av elva blir enklere

ettersom det er bilveg på vestre side. Kryssing av elva blir både enklere og sikrere med

slik kjørbar bru i forhold til vading. Alternativet med adkomst til området med bil fra

Skjækerfossen til Bynavollan og deretter ATV til Kolstaddalskoia, medfører mer

terrengkjøring enn planlagt alternativet med ny bru og ATV til samme koie. Brua kan

derfor resultere i mindre ATV-bruk i viltsammenheng enn det situasjonen tilsier i dag.

Også for allmennheten er det fordel for tilgjengeligheten i området at det finnes en bru.

Den eksisterende gangbrua vil være tilfredsstillende for de fleste, men ny bru vil overta

funksjonen for den gamle når den taes ned. Brua vil også lette Verdalsbrukets

transportbehov i forbindelse med ungskogpleie og nyplanting i området.

20

I utgangspunktet bør kommunen ikke dispensere fra planer når statlig myndighet har

uttalt seg negativt om søknaden. Vi konkluderer allikevel, under noe tvil, med at

hensynene bak kommuneplanen ikke vil bli vesentlig tilsidesatt og at fordelene med

dispensasjon er vesentlig større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjon

anses derfor som lovlig og forsvarlig.

21


1721/80/8 - Egil Aurstad - Deling av eiendommen Arnesborg - Boligtomt -

Dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Gunnar Vatn

[email protected]

74048217

Arkivref:

2009/7277 -

/1721/80/8





Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 19 gis Egil Aurstad dispensasjon fra

kommuneplanen for Verdal kommune til fradeling av boligtomt i LNF-sone 2. Bakgrunn

for dispensasjon er gitt i dette saksfremlegg.

Med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 93 godkjennes søknad fra Egil Aurstad om

deling av grunneiendommen Arnesborg med gnr/bnr 80/8 i Verdal kommune som

omsøkt.

Det forutsettes at fradelte parsell sikres atkomst til offentlig veg, helst gjennom tinglyste

vegrett. Det forutsettes også at planlagte vann- og avløpsløsning over annen eiendom

også sikres.

Vedlegg:

Ingen


1. Søknad om deling av grunneiendom mottat her 18.08.2009 og 01.09.2009

2. Brev fra PBOM til høringsparter datert 11.09.2009

3. Brev fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune mottatt 16.10.2009

4. Behandling etter Jordloven datert 16.10.2009

5. Brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert 09.11.2009

22

Saksopplysninger:

Innherred samkommunes enhet for Plan, Byggesak, Oppmåling og Miljø (PBOM)

mottok 18.08.2009 og 01.09.2009 en søknad om deling av grunneiendom fra Egil

Aurstad.

Søknaden gjelder fradeling av boligtomt på ca 1,5 dekar fra eiendommen Arnesborg med

gnr/bnr 80/8 i Verdal kommune. Parsellen ligger ca 10 km fra Verdalsøra sentrum.

Planstatus:

23

Omsøkte parsell ligger i kommuneplanen for Verdal kommune innenfor LNF-sone 2, det

vil si Landbruks-, Natur- og Friluftsområde hvor spredt bolig- og ervervsbebyggelse

samt fradeling til slike formål tillates.

Situasjonen er imidlertid slik at det ikke foreligger gyldige bestemmelser for behandling

og lokalisering av spredt boligbebyggelse i LNF-sone 2. I følge brev datert 10.10.1997

fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag må det enten utarbeides reguleringsplan eller foretas

en dispensasjonsbehandling når det kommer inn søknader om boligbygging i dette

området.

PBOM oppfatter brev vedlagt søknaden som søknad om dispensasjon.

Andre myndigheter:

I henhold til Plan- og bygningslovens §§ 19 og 95-3 ble saken i brev datert 11.09.2009

oversendt til Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og

Innherred samkommunes enhet for Landbruk for uttalelse og behandling etter annet

lovverk.

Nord-Trøndelag Fylkeskommune skriver i brev datert 15.10.2009 at de ikke har

merknader ut ifra regionale interesser. I forholdet til Kulturminneloven har de heller

ingen innvendinger til planene, men de minner likevel om aktsomhets- og meldeplikten

etter Kulturminnelovens § 8.2 dersom noen treffer på mulige kulturminner i de videre

arbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet.

Innherred samkommunes enhet for Landbruk har i møte 16.10.2009 behandlet søknaden

etter Jordloven, og søknaden ble innvilget som omsøkt.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin Landbruksavdeling skriver i brev datert 09.11.2009

følgende:

”Den omsøkte tomta som søkes fradelt ligger på denne aktuelle eiendommens del

av en stor åker-/skogholme. Adkomstveg til tomta skal gå over dyrka jord, etter en

avlingsveg. Ihht kommuneplanens arealdel ligger tomta i LNF-område, sone 2,

men hvor kommunen ikke har holdbare bestemmelser mht spredt boligbygging.

Søknaden behandles dermed som en dispensasjonssak.

Landbruksdirektøren finner grunn til å minne om at jordvernet og forvaltningen

av kulturlandskapet er vesentlig innskjerpet, bl.a. gjennom felles brev fra

Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet datert 21.02.06 Vern

om jorda og kulturlandskapet — kommunens ansvar innenfor nasjonale mål. I

innskjerpingsbrevet rettes det særlig fokus på at våre jordressurser og vårt

kulturlandskap mange steder er truet av omfattende omdisponering og et høyt

omfang av dispensasjoner fra planer, dvs en bit-for-bit-nedbygging. Det rettes i

innskjerpingsbrevet særlig fokus på at grep ifht jordvern må tas i

kommuneplanen, og at de løsninger en kommer fram til i kommuneplanen må få

en forpliktende oppfølging i påfølgende reguleringsplaner og enkeltsaker.

Regjeringen har hvert år etter denne innskjerpingen fulgt opp disse klare signalene

i de årlige St.prp.nr.1.

24

Landbruksdirektøren finner derfor grunn til å være tydelig på at det er

kommuneplanens arealdel som bør være styrende for arealbruken, og ikke

dispensasjonssaker og reguleringsplaner som ikke er i tråd med overordnet plan,

jf. Innskjerpingsbrevet.

Innherred samkommune er godt i gang med revisjonen av kommuneplanens

arealdel. Det er viktig nå at kommunen i denne, på grunnlag av et helhetlig

plangrep, ser etter muligheter for både feltutbygginger, både tett og mindre tett,

klynger og spredt-områder, uten at dyrka jord berøres.

Den aktuelle tomta er altså ikke i tråd med overordnet plan og ligger på en åker-

/skogsholme, med atkomstveg etter avlingsveg over dyrka jord. I større

jordbrukslandskap ville landbruksdirektøren gått imot en slik arealdisponering,

men en vurderer dette jordbrukslandskapet til å være langt mer oppdelt, og med

flere tidligere fradelinger i området, samt bosettingshensynet tatt i betraktning,

finner landbruksdirektøren ikke å ville gå så langt som å gå i mot.

Landbruksdirektøren fraråder likevel den omsøkte lokaliseringen. Dette med

bakgrunn i omdisponering av dyrka jord, og at tomta blir liggende på en

skogsholme midt i et åkerstykke med de drifts- og miljømessige ulemper som må

påregnes som følge av en slik lokalisering, det henvises for øvrig til

kommuneplanen, både gjeldende plan og at ny er under utarbeidelse.”

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin Miljøvernavdeling skriver i brev datert 09.11.2009

at de ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser har ingen merknader

til fradelingen.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin Kommunal- og Administrasjonsavdeling skriver i

brev datert 09.11.2009 at de ikke kan se at det er gjort noen samfunnssikkerhetsmessige

vurderinger av tiltaket. De ber om at forhold knyttet til dette blir sjekket ut og tas hensyn

til ved en eventuell utbygging.

Veg, vann og avløp:

Atkomsten skal være en forlengelse av gårdsvegen til eiendommen Arnesborg ved

opprustning av eksisterende avlingsveg.

Vanntilførselen skal være fra Leirsjø Vasslag.

Tomta skal tilknyttes offentlig avløpsledning, sammen med eiendommen Arnesborg og

to boenheter på eiendommen Solås.

25

Nabovarsling:

Det er ikke kommet inn merknader i forbindelse med nabovarslingen.

Befaring:

PBOM var 25.11.2009 på befaring og det ble tatt noen bilder.

Kvikkleire/Flom:

Omsøkte parsell ligger ikke innenfor fareområde for kvikkleire eller flomsoner i de kart

som kommunen har fått tilsendt fra NVE.

Vurdering:

I følge bestemmelsene til kommuneplanen for Verdal kommune, kan det innenfor LNF-

sone 2 tillates spredt boligbebyggelse samt fradeling til slikt formål i et omfang at 150

boligenheter. Årsaken til at bestemmelsen er ugyldig er at omfanget ble endret etter

planforslaget var ut på høring, noe som er vurdert som en saksbehandlingsfeil. Derfor må

alle søknader om fradeling av enkelttomter gis en dispensasjonsbehandling.

26

Det er etter at kommuneplanen ble vedtatt og at Fylkesmannens påpekte at

bestemmelsene var ugyldige, blitt gitt flere dispensasjoner administrativt og politisk til

bygging av boliger innenfor LNF-sone 2 i kommuneplanen.

PBOM velger å legge saken frem for politisk behandling, fordi Fylkesmannens

landbruksavdeling fraråder kommunen å godkjenne saken.

Vurdering av dispensasjon:

I henhold til Plan- og bygningslovens § 19 kan kommunen gi dispensasjon fra

kommuneplanen, men bare når de hensyn som ligger bak planen ikke blir vesentlig

tilsidesatt. Deretter skal det vurderes om fordelene ved å tillate tiltaket er klart større enn

ulempene.

Hensynet med å definere et område som LNF-formål i en kommuneplan er at det i

utgangspunktet ikke skal tillates annen utbygging enn det som har tilknytning til

landbruk eller annen stedbunden næring. Plan- og byggesakssjefen mener at hensynet

bak planen ikke blir vesentlig tilsidesatt, da det i utgangspunktet var åpnet for spredt

boligbebyggelse i LNF-sone 2. Bestemmelsene ble kjent ugyldige som følge av at

omfanget av boligenheter ble endret etter at planforslaget var ute på høring.

Søker begrunner søknaden med følgende:

Området hvor det søkes fradeling betegnes av eier som en berghomp. Det er et

grunnlendt udyrkbart areal som delvis er lauvskogbevokst.

Det ligger til rette for å koble seg til offentlig avløpsledning, samt vannledning fra

Leirsjø Vasslag.

Det er tidligere i nærheten gitt likende dispensasjoner i LNF-sone 2.

Opprettholde bosetningen i bygda.

Nyhuset blir ikke til hinder for noen.

Grunner som taler mot dispensasjon er:

Dispensasjoner skaper presedens.

Fylkesmannens Landbruksavdeling fraråder kommunen å gi dispensasjon i denne

saken.

Fylkesmannen landbruksavdeling fraråder kommunen å innvilge dispensasjon i saken.

De viser til at jordvernet og forvaltningen av kulturlandskapet er betydelig innskjerpet,

og at i denne saken blir dyrka jord omdisponert og parsellen blir liggende på en

skogsholme midt i et åkerstykke med de drifts- og miljømessige ulemper en slik

lokalisering medfører..

Forholdet til jordvernet og de driftsmessige ulempene en fradeling medfører, er avklart

med delingssamtykket i Jordlovsbehandlingen. Når det gjelder forholdet til

kulturlandskapet, så vurderer landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i denne saken at

jordbrukslandskapet er oppdelt fra før, med flere tidligere fradelinger i området. Det er

også grunnen til at de ikke går i mot søknaden, men i stedet fraråder kommunen å gi

dispensasjon. Et hvert nytt bolighus ute i bygdene er med på å endre kulturlandskapet.

27

Om det forringer kulturlandskapet er ei skjønnsmessig vurdering. Det er som kartet

under viser, flere eneboligtomter i området.

Fylkesmannen fraråder også dispensasjon med henvisning til kommuneplanen og at ny

plan er under utarbeidelse.

Boligbygging, spesielt i pressområder, bør helst skje etter plan, slik Fylkesmannen

påpeker. Gjennom kommuneplanen tar man stilling til hvor fremtidige boligområder skal

lokaliseres. Dette er en omfattende prosess hvor både lokale og regionale myndigheter

kommer med innspill. Forhold som skal vurderes i denne sammenheng er avstand til

skole, barnehage og andre servicefunksjoner; en samordnet, trygg, samfunnsøkonomisk

og miljøvennlig transportplanlegging; støy, jordvern, kulturlandskap, landbruk,

fornminner mm. Samtidig er det et ønske om å sikre bosetting ute i bygdene.

Å vurdere alle disse momentene i en helhet for en hel kommune, er en del av prosessen

med å lage/revidere en kommuneplan. Ny kommuneplanen for både Levanger og Verdal

kommuner er nå under utarbeiding, men det gjenstår fortsatt noe tid før den er ferdig

behandlet.

For gjeldende kommuneplan må man anse at alle disse vurderinger er gjort, og som

tidligere nevnt åpner kommuneplanen for spredt boligbygging i LNF-sone 2, selv om

den har ugyldig bestemmelser pga at omfanget av antall boligenheter ble endret etter at

planforslaget var på høring.

Det er, som søker nevner i dispensasjonssøknaden, den senere tid blitt gitt flere

dispensasjoner til bygging av boliger innenfor LNF-sone 2 i kommuneplanen.

28

Dispensasjonssøknadene er behandlet og innvilget både administrativt og politisk. Med

bakgrunn i dette, mener PBOM derfor at det allerede er skapt presedens, og at et avslag

her kan tolkes som usaklig forskjellsbehandling.

Dersom Plan- og utviklingskomiteen ønsker å endre holdning til spredt boligbygging i

LNF-områder, kan komiteen likevel velge ikke å innvilge dispensasjon i denne saken. En

konsekvent holdning i fremtidige saker vil ikke kunne tolkes som usaklig

forskjellsbehandling.

Konklusjon:

PBOM har vurdert saken nøye, og med hovedvekt på at det allerede er skapt presedens i

slike saker, kommet til at det er klart flere grunner som taler for dispensasjon enn

grunner som taler mot. PBOM mener derfor grunnlaget for at det kan innvilges

dispensasjon i fra kommuneplanen for Verdal kommune til fradeling av boligtomt i

LNF-sone 2 er tilstede.

Fylkesmannens Kommunal- og administrasjonsavdeling skriver at de ikke kan se at det

er gjort noen samfunnssikkerhetsmessige vurderinger av tiltaket. De ber om at forhold

knyttet til dette blir sjekket ut og tas hensyn til ved en eventuell utbygging. I følge kart

fra NVE og NGI ligger omsøkte parsell ikke innenfor fareområde for kvikkleire eller

innenfor flomsoner. Det kan likevel forekomme kvikkleireområder utenfor de som er

avmerket i kvikkleirekartene. Vurdering av grunnforhold er en del av prosjekteringa i

forbindelse med en eventuell byggesak.

Det er skissert løsning for tilkobling til vannledning fra Leirsjø vasslag og tilkobling til

offentlig avløp. På situasjonskartet vedlagt søknaden er det skissert inn hvor offentlig

kumme skal være lokalisert. I følge kommunens kartsystem er ca 300 meter av ledningen

fra kummen registrert som privat eid, før den kobler seg på en kommunal eid ledning.

Dersom dette er korrekt må det forutsettes at det gis tillatelse til benytte seg av samme

avløpsledning. Det må også forutsettes at det gis tillatelse til å legge ny ledning, fra

kummen og til omsøkte parsell, over annen eiendom.

Det må også forutsettes at parsellen sikres vegrett over privat grunn frem til offentlig

veg.

Rettigheter til veg, vann og avløp over annen privat eiendom, må fremlegges ved

kartforretning. Rettighetene bør helst sikres ved tinglysning.

29


Reguleringsplan for grusuttak Ravlo - 1721/269/1

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Åge Isaksen

[email protected]

74048519

Arkivref:

2008/12046 -

/1721/269/1





1. Kommunen ber om at det framlegges forslag til regulerings- og driftsplan for

masseuttaket på Ravlo innen 1. mars 2010.

2. Viss tiltakshaver mener det ikke er grunnlag for å videreføre reguleringsplanen, må

det innen 1. januar 2010 legges fram plan for hvordan uttaksområdet er tenkt

tilbakeført til jordbruksområde.

Vedlegg:

Ingen


PUK-sak nr. 103/08.

Saksopplysninger:

Røstad entreprenør har den 22.01.2008 søkt Innherred samkommune om midlertidig

omdisponering av landbruksareal for uttak av grus og fyllmasser på gården Ravlo. I

søknaden er det anført at massene blant annet skal brukes i forbindelse med utvidelse av

Skjørdalen avfallsdeponi samt som dekkmasser samme sted. Annen bruk av massene vil

være avhengig av kvalitet og tilgjengelighet, noe en har oversikt over etter at massene er

avdekt og nærmere prøvetaking gjennomført. Uttaket vil gjennomføres ved at matjorda

doses til side, massene lastes ut og matjorda legges tilbake slik at området igjen blir

jordbruksareal.

30

Enhetsleder for landbruk og naturforvaltning behandlet søknaden som delegert sak den

22.02.2008, og det ble da gjort følgende vedtak:

Med henvisning til jordloven § 9, gis det herved tillatelse til midlertidig omdisponering

av ca. 30 da. dyrkajord på eiendommen Ravlo, gnr. 269 bnr. 1 i Verdal kommune som

omsøkt. Masseuttaket må være avsluttet i løpet av 10 år fra dags dato.

Det er en betingelse at matjorda legges til side og tilbakeføres etter uttaket av massene

er utført. Uttaket må foretas slik at arealet etter uttak blir like bra som dyrka jord som

før uttak.

Behandling etter annet lovverk er ikke gjennomført i kommunen, da ingen andre enheter

har hatt kjennskap til søknaden. Tiltakshaver har med grunnlag i jordlovsbehandlingen

startet opp med grusuttak som omsøkt.

Etter at det ble kjent at masseuttaket var oppstartet, ble saken behandlet av PUK i møte

den 16.12.2008, sak nr. 103/08, der det ble gjort følgende vedtak:

Det bes om at grunneier/tiltakshaver får utarbeidet og behandlet privat forslag til

regulerings- og driftsplan, som avklarer videre drift og avslutning av masseuttak på

Ravlo.

Tiltakshaver ble tilskrevet og orientert om vedtaket. Med grunnlag i dette ble det den

16.03.2009 gjennomført forhåndskonferanse der premissene for planarbeidet ble fastlagt.

Tilstede på forhåndskonferansen var tiltakshaver, grunneiere, representant fra

konsulentfirma Planstyring og representant fra kommunen. Etter dette har Planstyring

varslet om igangsatt planlegging den 19.03.2009.

I PUK-møte den 17.11.2009 ble det etterlyst framdrift for dette planarbeidet og det ble

da gjort følgende vedtak:

Plan- og utviklingskomiteen etterlyser reguleringsplan for uttak av masse i Ravlo.

Komiteen ønsker dokumentasjon på framdrift av arbeidet med utarbeidelse av

reguleringsplan til møtet i desember. Dersom framdriftsplan ikke foreligger, vil komiteen

behandle saken på nytt ut i fra foreliggende diskusjon.

Tiltakshaver og Planstyring ble via e-post den 18.11.2009 orientert om vedtaket i PUK,

og det ble samtidig bedt om å få tilbakemelding om framdriften innen 26.11.2009. Etter

purring den 27.11.2009 fikk vi fra daglig leder i Røstad Entrepernør AS følgende svar på

e-post:

”Jeg viser til mail vedrørende arkeologiske og geologiske vurderinger som vi har vært

avhengig av. Disse har vi nå endelig fått svar på og vi vil foreta en endelig vurdering

med en konklusjon før jul. Vi ser for oss 2 alternativer, det ene at vi gjennomfører de

foreskrevne undersøkelser samt utarbeider reguleringsplan, alt. 2 konklusjonen kan bli

at på grunn av store kostnader med det beskrevne undersøkelser avvikles hele uttaket og

område tilbakeføres til jordbruksland.”

31

Vurdering:

Som det framgår av e-posten kan det virke som om kostnadene med nødvendige

undersøkelser i forhold til arkeologi og geologi som skal være et grunnlag for planen,

viser seg å bli av slik størrelse at det økonomisk ikke synes forsvarlig å videreføre

planarbeidet. Beklageligvis er dette forhold som skulle vært avklart i en langt tidligere

fase, og masseuttaket skulle da ikke blitt oppstartet før plan for uttaket eventuelt var

vedtatt.

Dersom tiltakshaver kommer fram til at arbeidet med reguleringsplanen skal fortsette,

synes det nå grunnlag for å sette en frist for innlevering av planforslaget. Dette ut fra den

lange tiden som har gått siden varsel om igangsatt planarbeid. Dersom tiltakshaver

kommer fram til at planarbeidet skal avsluttes og området tilbakeføres til jordbruksland,

synes det også grunnlag for å kreve en plan som viser hvordan tilbakeføring/avslutning

skal foregå.

32


Klargjøring av boligtomter i Dalhaug og Lysthaugen

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Åge Isaksen

[email protected]

74048519

Arkivref:

2007/549 - /L12





Saken tas til orientering.

Vedlegg:

Ingen


Ingen

Saksopplysninger:

I PUK-møte den 17.11.2009 ble det gjort følgende vedtak:

Plan- og utviklingskomiteen ber administrasjonen fremme en sak der mulighetene for å

klargjøre Dalhaug nord i Forbregd-Lein og Heggåsjordet i Lysthaugen for utbygging

utredes.

Fra teknisk drift er det gitt følgende opplysninger om tomtesituasjonen generelt i

kommunen:

Leinsmoen vest har 2 og Hubroberget har i dag 3 regulert ledige og byggeklare

eneboligtomter, hvorav 3 anses som lite egnet/vanskelig salgbar og 2 er søkt omregulert

for å kunne bli salgbar. Dette ble avslått. Leinsmoen Øst har igjen 8 av 19 regulert

ledige og byggeklare eneboligtomter. Disse tomter utgjør i dag kommunens totale antall

byggeklare tomter i området.

33

På området Dalhaug nord, beliggende nord-øst for Leinsmoen er det regulert inn ca. 27

mindre eneboligtomter og 14 boliger i rekke. Området er sannsynligvis det rimeligste

boligområde å realisere, men krever en gjennomgang/modernisering av gjeldende

reguleringsplan mht. boligtyper og infrastruktur. Et byggeklart område i 2011 krever

snarlig oppstart av planlegging mv.

Eneste sentrumsnær byggeklart område for leiligheter i kommunalt eie er Lensevegen 1.

Området er 3, 5 da, og Nyvegbakken 21. Begge har vært lagt ut for salg siden våren

2008. Etterspørsel har begrenset seg til mulighet for omregulering til kombinert

forretnings/boligformål. Andre sentrumsnær boligområder er ikke i kommunens eie.

Utover 1 tomt i Leirådal, 8 - 10 i Inndalen og ”Heggåsjordet” i Lysthaugen, regulert for

ca 35 eneboligtomter og med forholdsvis store VVA-investeringer, eier kommunene i dag

ikke andre arealer for boligutbygging.

Øvrige områder godkjent/regulert til boligformål - Reinsholm, Vinne, Nestvold,

Leklemsåsen, er i privat eie.

Når det gjelder kostnader med klargjøring av tomtene i Dalhaug og Lysthaugen gir

teknisk drift følgende opplysninger:

Lysthaugen:

Ca 500 m adkomstveg + 400 m interngater: Utbyggingskostnad ca. 9,0 mill.kr.

Mulighet for ca. 30 boliger gir opparbeidelseskostnad på ca kr. 300.000,- pr tomt.

Dalhaug:

430 m boliggater: Utbyggingskostnad ca. 4,0 mill.kr.

Muligheter for ca. 30 boliger gir opparbeidelseskostnad på ca kr. 133.000,- pr. tomt

Dette er svært grove kostnadstall som er beregnet ut fra ca. kr.10.000 pr. m veg inkl.

vann/avløp.

I tillegg til opparbeidelseskostnader er det anslått ca kr. 30,- pr m2 i arealkostnad og

administrasjon.

Vurdering:

Til sammenligning selges kommunale tomter i dag på ca 1 dekar i Forbregd/Lein til en

pris på ca kr. 250.000.

34


1721/18/32 - Reguleringsplan Brygga 15

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Kirstine Karlsaune

[email protected]

74 04 82 73

Arkivref:

2009/8530 - /L12





Forslag til reguleringsplan for Brygga 15, datert 24.11.09, sendes på høring og legges ut

til offentlig ettersyn i hht. plan- og bygningslovens § 12-10.

Vedlegg:

1 Oversiktskart 12.11.09

2 Plankart 24.11.09

3 Planbeskrivelse og bestemmelser

24.11.09

4 Foreløpig utomhusplan 24.11.09


Kommunedelplan for Verdal byområde, vedtatt 26.03.2007.

Kommentarer til kommunens betenkeligheter av 09.11.09

Saksopplysninger:

Planforslaget er utarbeidet av Per Anders Røstad pva. grunneier Stiklestad Eiendom

Brygga AS.

Planområdet foreslås regulert til bebyggelse og anlegg (boligbebyggelse - konsentrert

småhusbebyggelse, garasjeanlegg for bolig, avfall/miljøtorg og lekeplass),

samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (veg og parkeringsplass) samt hensynssone

(frisiktsone i avkjørsel).

Planforslaget legger til rette for oppføring av rekke-/leilighetshus med 10 leiligheter med

tilhørende parkering, garasjer og boder.

35

Planområdet

Planområdet er på ca. 2,2 daa og er i dag ubebygd. Området ligger på Verdalsøra, like

øst for Verdalselva, se kartutsnitt nedenfor. Området grenser til eksisterende

boligbebyggelse i syd og bevaringsverdig bygningsmiljø i Veita i sydøst. Øst for

planområdet ligger det et større friområde. Det er i underkant av 1 km til Verdalsøra

barne- og ungdomsskole.

Planstatus

I kommunedelplan for Verdal byområde, vedtatt 26.03.2007 er området avsatt til

boligbebyggelse (se kartutsnitt ovenfor). Det stilles krav om bebyggelsesplan dersom

tiltaket har bruksareal (BRA) mellom 500 og 3000 m2, eller omfatter 3 eller flere

boenheter. Krav om bebyggelsesplan skal etter ny planlov følges opp med en detaljert

reguleringsplan.

Området omfattes ikke av noen regulerings- eller bebyggelsesplan.

Medvirkning

Kunngjøring om igangsatt regulering ble gjort ved annonsering i Trønder-Avisa

01.09.2009.

Kunngjøringen ble også annonsert på kommunens internettsider. Forhåndsuttalelser fra

NVE, fylkesmannen og fylkeskommunen er oppsummert i planbeskrivelsen.

Planforslaget er forelagt teknisk drift, barnerepresentant og kommunelegen.

Teknisk drift, 25.11.09:

Viser til tidligere samtale vedrørende denne sak samt til uttalelse fra NVE vedrørende

høyde på laveste gulv i planlagte bygg. Det er viktig at gulvhøyde settes så høyt at fare

for oversvømmelser ikke kan finne sted. Kote 3,00 på topp grunnmur kan synes lavt når

en tar hensyn til flom og et eventuelt høynet havnivå i tiden framover. Det kan bemerkes

at på Reinsholm ble det satt krav til kote 4,75 på gulvhøyde. Det laveste bygget der er

Norsouvinier som ligger på kote 4,00. På Ørin Nord er det planer om oppfylling til

minimum kote 3,5 med fyllmasser/muddermasser.

Planområdets beliggenhet på Verdalsøra. Kommunedelplan Verdal byområde.

Planområdet

36

Av ovennevnte grunner ber Teknisk drift om at det settes krav til minimum høyde på 1.

etasje gulv i nye bygninger. Ut fra ovennevte kan kote 3,00 på topp grunnmur synes

farlig lavt.

Barnerepresentanten, 26.11.09

Er generelt skeptisk til den fortettingen som skjer, og det økte presset på sentrumsnære

friområder det medfører. Bl.a. ved at noen av de plassene der unger leker blir gjenbygd,

og med økt fortetting blir det flere barn på de få friområder/lekeplasser som finnes i

nærheten av sentrum. Dette er av en mer generell karakter, og kan ikke knyttes til det

enkelte utbyggingsforslaget.

Kommunelegen - hurtig uttalelse, 27.11.09:

Følgende områder ansees helserelatert, og å være ivaretatt på adekvat måte:

Vannforsyning og avløp kobles til kommunens godkjente nett. Det er satt av plass til

avfallshåndtering. NVE har godkjent bebyggelsen opp mot flomfare, mener

undertegnede å lese ut fra medsendte sakspapirer. Støyproblemer eksisterer ikke.

Det stilles spørsmålstegn ved følgende:

1. Vurdering av grunnforholdene, herunder evt. helseskadelige forurensninger i

grunnen, på byggestedet.

2. Sikring mellom lekeplass og nærgående vei, samt forskriftsmessig sikring av evt.

lekeapparater på lekeplassen.

3. Brannteknisk vurdering og godkjenning.

Utover dette har kommunelegen ingen kommentarer til den private reguleringsplanen.

Vurdering:

Grad av utnytting

I bestemmelsene til gjeldende kommunedelplan punkt 3.4 heter det at: ”Største tillatt

bebygd areal (BYA) er 33 % av netto tomt. Ved samlet utbygging av flere tilstøtende

eiendommer kan BYA tillates økt inntil 66 %, men ikke større enn at det kan skaffes

tilstrekkelig parkeringsarealer og utearealer for beboerne.”

Foreslått utnyttingsgrad er kun angitt på plankartet. Område for garasjer foreslås med

BYA = 100 % og innenfor boligformålet, som også omfatter uteoppholdsareal, foreslås

BYA = 55 %.

Planen gjelder en noe større eiendom, og kommunedelplanens mulighet for BYA inntil

66 % ser ut til å være lagt til grunn. Eiendommen omfatter både kommunal veg og

elveareal, i tillegg til foreslått boligtomt øst for vegen som er på ca. 1860 m2. Vi finner at

foreslått utnyttingsgrad tilsvarer ca. 46 % av denne tomta, når en teller med påkrevd

parkering.

Høy utnytting i sentrum anses positivt, men dette bør ikke gå på bekostning av

nødvendig parkeringsareal og uteopphold for beboerne samt bomiljøet forøvrig. Det har

vært en utfordring å få til gode løsninger for bl.a. parkering, avfallshus og intern

gangadkomst, og vi har bl.a. foreslått å ta ut to boenheter. Forslagsstiller har imidlertid

funnet en løsning som ser ut til å kunne fungere uten å begrense antall boenheter. To

37

gjesteparkeringsplasser pr. 10 leiligheter kan vise seg knapt, men dette er i samsvar med

kommunedelplanens retningslinjer.

Bebyggelsen

Byggehøyder: Foreslått gesims-/mønehøyde på bolighus (6,5 / 9,5 m) og garasjer (3,0 /

5,5 m) er i hht. kommunedelplanens bestemmelser. Denne har ikke spesielle

bestemmelser for boder og avfallshus, som naturlig nok foreslås noe lavere. Heis-

/trappehus foreslås med pulttak og hvor høyeste gesims kan være 7,5 m. Forslått høyde

på topp grunnmur tilsier at terrenget må heves noe. Nåværende høydekurve med kote +2

følger vestsida av kjørevegen og høydekurve med kote +3 ligger langs tomtegrensa i øst.

Takform m.m.:

Kommunedelplanens retningslinjer sier bl.a. følgende om bebyggelse:

”Bebyggelsen bør utformes slik at eksisterende bebyggelsesform og gaterom styrkes. Ved

innpassing av nye bygninger i eksisterende områder/gateløp skal en innordne seg

eksisterende takformer, retninger på bebyggelsen, avstand til veg og plassering av

adkomst for gående og kjørende.”

Hus A (boligene) foreslås i § 2.5 med ”takutforming og møneretning tilpasset

naboskapets bygninger.” Nabobebyggelsen har variert møneretning i fht. himmelretning,

men mønene følger i hovedsak byggenes lengderetning. Illustrasjonen viser en

sammensatt rekke av fem saltak med møneretning øst-vest, noe tilsvarende det

nabobebyggelsen langs elva har. Heis-/trappehus foreslås med pulttak, øvrige bygg

(garasjer, boder, avfallshus) med saltak. Foreslått bebyggelse forholder seg mer til gaten

enn nabobebyggelsen, og illustrert takform vil på en positiv måte bryte opp byggets

lange fasade. Møneretning øst-vest bør vurderes tilføyd § 2.5.

Estetisk sett er vi generelt skeptisk til svalgangsløsninger. Nærheten til bevaringsverdig

bygningsmiljø i Veita (skravert på kommuneplankartet) bør også hensyntas i denne

planen. Setning i § 2.2 om at åpen svalgang tillates med inntil 1,5 m høy lysåpning, ble

tatt inn etter råd fra oss, jfr. bestemmelser for boligplanen ”Gartneritomta” i Håkon den

VII alle. Foreslått bygg er langt, og det bør vurderes å begrense svalgangen noe i endene.

Ytterligere illustrasjoner av planlagt bebyggelse vil foreligge til PUKs behandling av

saken.

Uteoppholdsareal inkl. lek

Kommuneldeplanens bestemmelser for boligformål:

Ifølge overnevnte skal det sikres minst 500 m

2 felles eller offentlig uteareal for planlagte

10 boenheter. Av boligformålet på ca. 1306m2, kan inntil 55 % bebygges. Dette sikrer

ca. 590 m2 utomhusareal, som forhåpentligvis vil bli felles for alle boenhetene. Ikke alt

38

dette er like egnet for opphold og lek, og det foreslås en lekeplass på 100 m2 i tillegg.

Kommunedelplanen angir ikke hvor mange boenheter som kan anses å få dekt behovet

for småbarnslekeplass innenfor minstekravet på 100 m2, men 10 m

2 pr. boenhet burde

være tilstrekkelig. I umiddelbar nærhet til planområdet er det også et større friområde,

med bl.a. en større ballplass.

Ifølge forslag til bestemmelser § 1.2 skal uteoppholds-/lekeareal og parkeringsplass

opparbeides og ferdigstilles parallelt med boligene. Utomhusplan skal vedlegges

byggesøknad jfr. § 1.3.

Kommunelegens merknader vedrørende forskriftsmessig sikring av evt. lekeapparater

samt sikring av lekeplass mot trafikkert veg, som i dette tilfellet har forholdsvis lite

trafikk, er detaljer som vi ikke ser behov for å avklare i reguleringsplanen. Forskrift om

sikkerhet ved lekeplassutstyr gjelder.

Vegadkomst, parkering, renovasjon

Kjøreadkomst blir fra eksisterende kommunal veg/elvepromenaden.

Ifølge kommunedelplanens retningslinjer skal arealbehov for nye parkeringsplasser

fortrinnsvis søkes løst ved bygging av parkeringskjeller/-hus. Da området er flomutsatt,

har vi forståelse for at løsning med kjeller unngås. Videre sier retningslinjene at slikt

boligformål bør ha 1 stk parkeringsplass pr. boenhet, i tillegg 0,2 gjesteparkeringsplasser

pr. boenhet. Det foreslås 12 parkeringsplasser, inkl. mulighet for 7 garasjer og en HC-

plass. Dekningen er i samsvar med kommunedelplanens retningslinjer, og minst 2 av

oppstillingsplassene bør forbeholdes gjester. Ikke alle leilighetene har mulighet for

garasje, men dette skal visstnok være basert på erfaringer.

Vi forutsetter at tiltakshaver har satt av tilstrekkelig plass for søppel. Evt. løsning med

oppsamlingsbeholdere under bakken synes ikke aktuelt her, da dette ifølge Innherre

Renovasjon blir forholdsvis kostbart med mindre det dreier seg om mer enn 30

abonnenter. Vi antar også at en slik løsning kan være uheldig i fht. flomfaren i dette

området, selv om terrenget heves.

Universell utforming, livsløpsstandard

Temaet anses tilstrekkelig hensyntatt i planforslaget. Det planlegges bebyggelse i to

etasjer med bl.a. heis. Ifølge § 2.1 skal minst 50 % av boenhetene tilfredsstille krav til

livsløpsstandard.

Parkeringsplass tilpasset bevegelseshemmede kunne med fordel vært under tak.

Mulighet for lading av evt. elektrisk rullestol o.l., uten at disse hindrer adkomst/rømning,

er registrert som en utfordring i boligprosjekt egnet for bevegelseshemmede.

Miljøvernfaglige vurderinger

Området er ikke registrert som viktig i fht. biologisk mangfold.

Kulturminner Ifølge Riksantikvarens database for kulturminner på internett; Askeladden, er det ikke

registrert kulturminner i dette området. Ved evt. funn av automatisk fredete kulturminner

gjelder kulturminnelovens varslingsplikt.

39

Støy

Støy er i planbeskrivelsen vurdert som uproblematisk.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Vi er bl.a. kjent med DSB´s temahefte ”Samfunnssikkerhet i arealplanlegging.”

Området er flomutsatt, og ifølge kommunedelplanens retningslinjer for områder som kan

være utsatt for flom- eller rasfare, skal det i fbm. videre detaljplanlegging eller

byggesaksbehandling legges fram dokumentasjon på at nødvendige sikkerhetskrav er

ivaretatt.

Som omtalt i planbeskrivelsen bør boligområdet være sikret mot 200-årsflom.

Flomsonekart fra 2002 viser at vannstanden ved en 200 års flom er beregnet å nå opp til

cote +2,7. Dette er hensyntatt i reguleringsbestemmelsenes § 2.2, som sier at topp

grunnmur skal overstige 3,2 m.o.h. Boligene skal ifølge § 2.2 heller ikke ha kjeller.

Teknisk drift er i sin uttalelse skeptisk til opprinnelig foreslått cotehøyde på 3,0 m.o.h.

Vi avventer NVEs vurdering.

Det er mindre enn 8 m mellom bolighuset og annen bebyggelse. Tilfredsstillende

brannsikring forutsettes dokumentert ved ramme-/byggesøknad.

Vi tilrår at kommunelegens spørsmål vedrørende evt. forurensninger i grunnen besvares/

vurderes nærmere av forslagsstiller før videre behandling. Forurensningsloven gjelder

uansett.

Ved søknad om tiltak etter PBL § 93, vedlegges normalt utfylt skjema som opplyser om

tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon. Dette har bl.a. sjekkpunkter vedrørende

grunnforhold, rasfare (inkl. flomfare) og miljøforhold, jfr. PBL § 68. Evt.

kompenserende tiltak skal beskrives.

Konklusjon

Ytterligere illustrasjoner av planlagt bebyggelse vil foreligge til PUKs behandling av

saken. Planforslaget tilrås sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn.

Documents

Verdal kommune Møteinnkalling...7 Saksopplysninger: Kulturdepartementet stiller krav til kommunene om at de må ha en kommunal plan for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet,