Velkommen til 4. samling! - HiOA · 12.30 -14 Datalab: norsktest online, jobb med elektroniske ressurser Retting av skriftlige hjemmeoppgaver 14.10–15 Arbeid med ordforråd –

15.01.2014

1

Velkommen til 4. samling!

4. samling 13.-14. januar 2014

Aljåna [email protected] Homme [email protected]

Fornavn Etternavn 15.01.2014

Hvordan har det gått siden sist?— Oppdatert undervisningsplan— Hvordan har du samarbeidet med veilederen din om

språklæring på jobben?— Hvordan var det å jobbe med oppgavene mellom

samlingene?— Har du brukt bloggen?

— Noen som har tatt norsktesten der?— Hva kan vi gjøre for å få brukt bloggen mer aktivt?

— Har du snakket om forståelsen av årsplanen med veilederen?— Punktene i Læringsmappen Del 6 - s.17

— Hjemmelekser:— Lever til oss skriftlige oppgaver: 1) rapport fra en tur; 2) regnehistorie— Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet

15.01.2014

2

Læringsmål for denne samlingenPå denne samlingen vil du jobbe med:— å lese enkle tekster om barnehagehverdagen

— Kap. 11, 12 og 13 + tekster Frokost, Smørelunsj, Fruktstund

— ord og uttrykk om mat og helse— å bruke verb i infinitiv, presens og imperativ— ordstilling i leddsetninger— bruk av preposisjoner i stedsuttrykk— substantiv- og adjektivbøyning, gradbøyning— bruk av ordene mange/mye - få/lite og flere/mer – færre/mindre— å lese faglige tekster— å forstå faglige ord fra Rammeplanen— å lese og skrive oppskrifter— å snakke med barna om mat og helse i hverdagsaktiviteter i barnehagen— faglig diskusjon og begrunnelse— å bruke datamaskin for språklæring, for å finne informasjon på Internett og

skrive korte tekster

Presentasjonens tittel 15.01.2014

Planen for mandagTime Tema/aktivitet

9 - 10Siden sist, gjennomgang av hjemmeoppgaver; hva har du lært?

Repetisjon: adjektivbøyning

10.15 – 11.15Grammatikk:

Verb: infinitiv, presens, imperativ

Mye/mange – lite/få og gradbøyning av adjektiv

Ordstilling i leddsetninger11.30 – 12

Gjennomgang av oppgave 3C – hovedpoenget i artiklene

LUNSJ12.30 - 14

Datalab: norsktest online, jobb med elektroniske ressurser

Retting av skriftlige hjemmeoppgaver

14.10 – 15Arbeid med ordforråd – mat og kjøkkenutstyr

Bloggskriving og oppsummering


15.01.2014

3

Hva har du lært av oppgave 1A?— 1A Ord og uttrykk fra turen:

— 5 forskjellige ord/uttrykk som var nye for deg

Å arrangere (verb): f.eks. arrangere en fest

-ere: -te (Vi arrangerte en fest), har –t (Vi har diskutert dette).

Arrangement (substantiv): konsert, fest, sykkeldag, bursdagsselskap, julebord, osv. Vi skal ha et stort arrangement på fredag. Restauranten er stengt på grunn av et privat arrangement.

Å spandere: å betale for noen

Å ta initiativ:

Å kjøpe noe til noen/for noen: Jeg kan kjøpe blomster til deg/for deg.

Niste: = matpakke

Akustikk (substantiv), akustisk (adjektiv): Vi må ha et bedre akustikk i rommet. Rommet er helt fantastisk akustisk sett.

Egoistisk (adjektiv) – en egoist (substantiv) – å være egoistisk (verb)


Hva har du lært av oppgave 1B?1B Preposisjoner som brukes: har du skrevet setninger?Barnehage: i barnehage; til barnehagen; om barnehagen, inne i bhg

Av og til: = noen ganger

Avdeling: på avdelingen; småbarnsavdeling/storebarnsavdeling; inne på avdelingen

Kjøkken: på kjøkkenet;

Garderobe: i garderobe; om garderoben

Rom: i rommet; på rommet

Skog: i skogen; om skogen; til skogen

Tur: på tur, om en tur

Gulv: på gulvet

Tak: på taket (ute); i taket (inne)

Hylle: i hylla; på hylla;

Sandkasse: i sandkassen

Snø: i snøen;

Bakken: på bakken; i bakken

15.01.2014

4

Ut eller ute?

— Vi retter oppgaven på s.50 i tekstboken— Inn/inne: De koser seg inne og ute. Snart går vi inn. Vi er på

vei inn.

— Ut/ute:Vi var ute i går. Barna må gå ut før kl.10 når vi har turdag. Vi vil gå ut og leke ute.

— Hjem/hjemme: Jeg er på vei hjem. Barna mine er hjemme.

— Opp/oppe: Oppe i 2. etasje sover sønnen min. Jeg skal gå opp. Han klarer å klatre opp. Jeg løfter Mikkel opp. NB: å kaste opp – når du er dårlig.

— Ned/nede: Jeg skal ned. Han har lyst til å pynte juletre nede.

Lyst på � substantiv, f.eks. Jeg har lyst på en kopp kaffe. Jeg har lyst på noe å spise. Jeg har lyst på kake/sjokolade.

Lyst til � verb, f.eks. Jeg har lyst til å trene/å gå på trening. Jeg har lyst til å danse. Jeg har lyst til å reise.

Repetisjon: Substantiv- og adjektivbøyingKjønn/Genus: Entall, ubestemt

(= a dog)Entall, bestemt(= the dog)

Flertall, ubestemt(dogs)

Flertall, bestemt(= the dogs)

Maskulinum:

EN stor bil DEN storE bilEN storE bilER DE storE bilENE

EN stor gutt DEN storE

guttENstorE guttER DE storE guttENE

Femininum:

EI slitsom uke DEN slitsommE

ukAslitsoMME

ukERDE slitsommE

ukENE

EI pen jente DEN penE jentA penE jentER DE penE jentENE

Nøytrum:

ET skittenT vindu DET skitnE

vinduETskitnE vinduER DE skitnE

vinduENE

ET hyggelig

menneske

DET hyggeligE

menneskEThyggeligE

menneskERDE hyggeligE

menneskENE


15.01.2014

5

Oppgave 3:Familien Hansen har kjøpt seg ______________(ny) hus. ___________(ny) huset deres er ikke så ___________(stor), men det er _________(stor) enn _________(ny) huset vårt. Familien min er ikke så __________(stor), derfor trenger vi ikke så ____________(stor) hus. ____________(liten) huset vårt består av to ___________(liten) soverom, et _______(liten) bad og en ganske ________(stor) stue. ____________(ny) kjøkkenet vårt er (liten)_______, men veldig (koselig)______________.

Vi har fått mange (ny)__________ venner her på dette (ny)_________ stedet. Vi skal ha et selskap på lørdag, og vi har bedt (ny)___________naboene våre til festen. Vi har bedt veldig mange, så jeg tror vi må skaffe oss (ny)_______stoler. (gammel)____________ stolene våre er ganske (fin)__________ selv om de er (gammel)_____________. Jeg tror jeg vil ha noen stoler som er (liten)___________ enn (stor)____________ stolen til Katrine, for den tar så (stor)_________plass.


Oppgave 4: Substantivbøyning Jeg har en stor [familie]____________, og hver gang det nærmer seg jul, er det mye stress med [julegave]____________. I år har jeg bestemt meg for å begynne å kjøpe [julegave]__________ tidlig. Jeg har laget en [liste]__________ med [navn]________ på alle i [familie]______ min. Da har jeg oversikt over hvem jeg skal kjøpe [gave]___________ til. Denne [liste]_______ har jeg alltid med meg når jeg går på shopping. Når jeg får noen tanker eller gaveideer, skriver jeg dem ned. Så kan jeg finne det når jeg er i [butikk]__________. Noen ganger ser jeg noe i en [butikk]_________ som passer perfekt til en person. Da kjøper jeg denne [ting]__________ med en gang og krysser av på [liste]___________ min. Jeg synes det vanskeligste er å kjøpe gaver til [mann]_______ og [gutt]________. Jeg har to [bror]____________. Jeg har allerede kjøpt en [gave]____________ til storebroren min. Han liker å lese og derfor har jeg kjøpt et par [bok]__________ til ham. Men jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe til pappa, lillebroren og onkel Rolf. Jeg vet at lillebroren min ønsker seg en [sykkel]____________, men [sykkel]___________ koster så mye. Men kanskje jeg skal kjøpe ham nye [ski]__________. Det er mye enklere å kjøpe gaver til [kvinne]________ og [jente]____________. De kan få noen klær eller noe av kosmetikk. [Søster]____________ min og mamma skal få fine [skjerf]____________ som jeg kjøpte i Spania. Til [tante]____________ mi ville jeg kjøpe [hanske]____________, men jeg vet ikke hvor store [hånd]__________ hun har. Jeg har ennå ikke kjøpt noe til [kusine]_________ mi. Kanskje jeg skal kjøpe en god [parfyme]__________ til henne når jeg er på tur i Paris.


15.01.2014

6

Etter lunsj på datalab

— Vi vil at dere tester deres norskferdigheter — Finn bloggen «barnehagenorsk»

— Gå under «ressurser» og finn lenken til norsktest online

— Registrer deg og begynn testen med A2 nivå.


Adjektiv: Gradbøying

Positiv Komparativ(-ere) Superlativ (-est)

Hyggelig Hyggeligere Hyggeligst

Dyr Dyrere Dyrest

Billig Billigere Billigst

Interessant Mer interessant Mest interessant

Tung Tyngre Tyngst

OPPGAVE: Sammenligning Hva er riktig?

Epler koster 13 krAppelsiner koster 23 kr

Eplene er dyrest.Appelsinene er dyrest.Eplene er billigst.Appelsinene er dyrere enn eplene. Appelsinene er billigere enn eplene.Eplene er billigere enn appelsinene.Eplene er ikke så dyre som appelsinene.Appelsinene er ikke så dyre som eplene.Appelsinene er ikke så billige som eplene.Appelsinene og eplene er like billige/dyre.

15.01.2014

7

Adjektiv: noen antonymer og unntak


Liten – mindre – minstStor – større - størstGammel – eldre – eldst Ung – yngre – yngst Tung – tyngre – tyngstBra/god – bedre – bestDårlig – verre – verstLang – lengre – lengstNær – nærmere – nærmest

En repetisjonsoppgave 1Fyll ut med adjektivene som betyr det motsatte, i riktige former:

Den er ikke liten, den er ____.

Det er ikke billig, det er ____ .

De er ikke dyre, de er _____ .

De er ikke små, de er ____ .

Det er ikke lite, det er ___ .

Den er ikke stor, den er ___ .

Tellelige eller utellelige substantiv?

• Tellelige (Hvor mange?) • Utellelige (Hvor mye?)

Med tellelige gjenstander bruker vi:

MANGEFÅNOEN

Med utellelige gjenstander bruker vi:

MYELITENOE

15.01.2014

8

OPPGAVE 2: mange og mye eller få og lite

Sett inn mange/mye eller få/lite: Vi har _____ å gjøre for tiden.Det har regnet _____ i det siste.Det er kommet _____ snø.Hvor ____ snø er det nå?Vi har _____ melk igjen. Hvor ______ melkekartonger er det igjen i kjøleskapet?Vi bruker _____ strøm om vinteren.Vi må ha på _____ ovner.Vi har ______ lamper i leiligheten.Hvor _______ kuldegrader er det i dag?Hvor _______ barn har dere på avdelingen?


Gradbøying:


• Mange – flere – flest • Mye – mer – mest

• Få – færre – færrest• Lite – mindre – minst

• Oppgave 3Sett inn riktige former i setninger:1. Hvor _____ barn har vi i dag?2. I dag har vi ______ barn i

barnehagen enn i går.3. Hvor ______ brød har vi igjen?4. Vi har _____ brød igjen. Det

holder ikke til _____ skiver. Vi må kjøpe _____ brød.

5. Hvem har _____ leker hjemme?6. Ola er ikke så glad i å lese. Han

har lest ______ bøker enn andre barn.

15.01.2014

9

Planen for tirsdagTime Tema/aktivitet

9 - 10 Arbeid med tekster i tekstbøkene og grammatikken

Skriveøvelser10.15 – 11.00 Rommet som 3.pedagog (hvis vi får tid)

Arbeidstekster om mat og hygiene i barnehagen

Arbeid med fagord11.15 – 12 Gjennomgang av oppgavetyper for norskprøve 3

Lytteprøve fra eksempeltest

LUNSJ12.30 – 13.15

13.15 – 14.00

Datalab: Skrive oppskrift

Klasserom: Faglig diskusjon, lese fagtekster, arbeid med ordforråd

14.10 – 15 Oppsummering og oppgaver mellom samlingene

Sangstund

Thorbjørn Egner (lese et utdrag, se video, el)

Bloggskriving

OPPGAVE 4: Antonymer

Fyll ut med ordene som betyr det motsatte:

Har dere mye å gjøre? Nei, vi har altfor ____ å gjøre.Får dere mange oppgaver? Nei, vi får nokså ____ .Jobber hun mer nå? - Nei, hun jobber ____ .Er det flere elever nå? - Nei, det er ____ .Var det få deltakere? - Nei, det var nokså ____ .Har vi lite mat i huset? - Nei, vi har ganske ____ .Har hun færre venner nå? - Nei, hun har ____ venner enn før.Tjener du mindre der du jobber nå? - Nei, jeg tjener ___ .


15.01.2014

10

Hva er forskjell på litt – lite – liten?

— Liten (lite/lita) er adjektiv, de står sammen med en substantivEn liten gutt, ei lita jente, et lite barn

— Lite som adverb brukes også med utelleligesubstantiv, viser til mengde, eller med verb (negativ betydning = nesten ingenting)

— Vi har lite melk. (= det holder ikke til å lage grøt)

— Jeg forstår lite.

— Litt er et adverb, brukes sammen med verb eller med substantiv som viser til mengde (positiv betydning):

— Vi har litt melk, så det holder til kaffen.

— Vil du ha litt melk?

— Jeg forstår litt.


Verb i ulike former

— Vi leser teksten på s.63— Amina snakker med en kollega

— Hvilke verbformer finner du i teksten?— Infinitiv

— Presens

— Futurum

— Imperativ


15.01.2014

11

Hva er imperativ?— En verbform som kan brukes for å oppfordre eller gi kommando

— Spis! Gå vekk! Stå opp! Smil! ☺

— Vi bruker ikke subjekt i setninger med imperativ

— Ta bort –e for verb som ender på –e i infinitiv:— Å spise – Spis! Å smile – Smil!

— Samme form som infinitiv for verb som ikke ender på –e:— Å si – Si! Å gå – Gå! Å stå opp – Stå opp! Å se – Se her!

— Kan også brukes med «ikke»:— Ikke løp! Ikke snakk! Ikke gjør det! Ikke gå!

— Ikke så høflig form, men tydelig og klar.— Hva er forskjell mellom disse setningene?

— Spis maten din!— Vil du spise maten din? Skal du spise maten din? Kan ikke du være så snill og

spise maten din?

— Brukes ofte i oppskrifter (se s.64, s.70)


Imperativ i matoppskrifter

— Vi leser tekst på s.64

— Hva er de andre formene av verbene i teksten?


Infinitiv Presens Futurum Imperativ

Bruk

Smelt

Bland

Smuldre

Rør

Kna

Dekk

Hev

Del

Legg

La

Stek

15.01.2014

12

En liten oppgave med verbformer

Fårikål er Norges nasjonalrett. Det er en matrett av kjøtt og kål. For (å lage/lage/lager/lag) fårikål trenger du sauekjøtt eller lammekjøtt, kål, hel pepper og salt. Det er veldig enkelt (å lage/lage/lager/lag) denne tradisjonelle matretten. (Å skjære/skjære/skjærer/skjær) kål og kjøtt i store biter og (å legge/legge/legger/legg) alt i en gryte – ett lag kjøtt, ett lag kål, osv. (Å tilsette/tilsette/tilsetter/tilsett) salt og pepper mellom lagene. (Å fylle/fylle/fyller/fyll) på med vann til det (å dekke/dekke/dekker/dekk) alt i gryten.Retten skal (å koke/koke/koker/kok) på lav varme i cirka to timer. (Å ha/ha/har) lokket på og (å riste/riste/rister/rist) på gryten av og til. (Å tilsette/tilsette/tilsetter/tilsett) salt etter smak. Noen liker (å tilsette/tilsette/tilsetter/tilsett) litt hvetemel for (å få/få/får) tykkere kraft i retten.I Norge er det vanlig (å spise/spise/spiser/spis) fårikål (i/til/om/på) høsten. Mange (å ha/ha/har) en fårikålfest hjemme og (å invitere/invitere/inviterer/inviter) venner til fårikålmiddag. (Å servere/servere/serverer/server) fårikål med kokte poteter.

Ordstilling: Typer setninger— Helsetninger (hovedsetninger): kan stå alene og gir

vanligvis full mening— Eksempler: Jeg leser en bok. Han skriver. I dag har han eksamen.

— En viktig regel: V-2

— Spørresetninger: kan være med og uten spørreord— Eksempler: Bor du i Oslo? Hvor bor du?

— En viktig regel: inversjon (verb foran subjektet)

— Leddsetninger: kan ikke stå alene og gi full mening, de må stå sammen med en hovedsetning— Eksempler: [Jeg må ta på meg varme klær] (fordi det er kaldt). (Hvis du vil), [kan jeg hjelpe deg]. (Da han kom), [var det allerede ganske seint]. [Mannen (som står der), er min bror.]

— Leddsetninger kan stå foran, midt i, eller på slutten av hovedsetninger.

15.01.2014

13

Ordstilling i leddsetninger

—Leddsetninger begynner med en subjunksjon (at, fordi, siden, selv om, som, når, hvis,....)

—Leddsetninger kan også begynne med et spørreord (hva, hvem, hvor, hvordan...)

— Subjunksjon/Spørreord – Subjekt – Verbal – Objekt - ...Han sier (at han studerer matematikk).(Hvis været er fint), skal vi gå en tur i skogen.Jeg kom for sent (fordi t-bane var forsinket).Jeg lurer på (hvordan dette problemet kan løses).

Plassering av ”IKKE”

— I hovedsetningerETTER verbetEksempler:

Per liker ikke sjokolade.

T-bane kom ikke.

Jeg har ikke lest denne boken.

• I leddsetninger

FORAN verbetEksempler:

Anne sier (at Per ikke liker sjokolade).

Jeg kom for sent (fordi t-bane ikke kom).

Jeg innrømmer (at jeg ikke har lest denne

boken).

Det samme gjelder andre ord som setningsadverbialer (f.eks. dessverre, ofte, aldri, alltid, også, fremdeles, osv.)

15.01.2014

14

Legg merke til ordstilling i tekstene

— Vi leser kap.11, s.56 og s.58

— Finn leddsetninger i teksten(grønn – hovedsetning, oransje - leddsetning)Karina slår seg noen ganger når hun leker ute.Hvis det blør, får hun plaster på såret.Hvis det er sand i såret, renser Amina såretførst.


Matoppskrifter

— Læringsmappen— Se del 6, side 39: Matoppskrifter

— To viktige deler i matoppskriften:— Ingredienser (matvarene som du trenger)

— Husk mengder (f.eks. dl, ml, kg, ss, ts, osv.)

— Fremgangsmåte (hva du trenger å gjøre)— Bruk imperativ


15.01.2014

15

Les tekstene hjemme

— Kapittel 11, 12 og 13 i Norskpluss Barnehage

i Yrke barnehageassistent— Frokost, s.7— Smørelunsj, s.26— Fruktstund, s.36


Norskprøve 3 – tips til forberedelse

— Norskprøve 3 har en skriftlig og en muntlig prøve— Den skriftlige prøven består av 3 deler:

— Lytteprøven

— Leseprøven

— Skriveprøven

— Tidsbruk: 3 timer

— Norskprøve 3 skal måle• ferdighet i å forstå hovedpunktene i informasjon som formidles på en klar og enkel måte• ferdighet i å lese og forstå tekster som er skrevet i et direkte og klart språk og hvor innholdet er klart strukturert• ferdighet i å skrive forståelig, sammenhengende tekst• ferdighet i å klare seg i de fleste samtaler som forekommer i dagliglivet


15.01.2014

16

Lytteprøven— Du skal kunne forstå hovedpunkter og detaljer i korte

lydopptak (samtaler og meldinger)— Enten velge et riktig svar, eller skrive et kort svar

— Hver lyttetekst spilles to ganger

— Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, men det må være tydelig at du har forstått lytteteksten

— Kan være opptil 26-30 oppgaver (spørsmål)— Du får 3 minutter til å lese gjennom spørsmålene før

lydopptakene spilles— Lurt å gjøre det, for da vet du hva slags informasjon du trenger for å

svare.— Hva tror du samtalen vil handle om? Hvem må du lytte til for å få svaret? Hva

slags svar trenger du?— Skriv korte svar, trenger ikke å være lange setninger— Skriv svaret med en gang, kryss av for mest sansynlige alternativ

— Lytteprøven rettes etter mal, ca. 70% riktig gir beståttPresentasjonens tittel 15.01.2014

Leseprøven— Du skal forstå hovedbudskap og finne spesifikk informasjon i

tekstene— Flere tekster med spørsmål etter hver tekst

— Personlige og offentlige brev, brosjyrer, kunngjøringer, avisartikler, litterære tekster og faktatekster

— Svare kort, eller krysse av for riktig svaralternativ— Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, hvis det er tydelig at du har

forstått leseteksten

— Kan være opptil 28-30 spørsmål og du har 1 time— Les spørsmålene før du leser teksten

— Da vet du hva slags informasjon du trenger fra teksten for å svare på spørsmålene

— Rekkefølgen på spørsmålene svarer ofte med tekstens progresjon (første spørsmål i begynnelsen av teksten, siste – mot slutten av teksten)

— Noen spørsmål krever logisk tenkning, ikke bare finne svar i teksten— Skriv korte svar, ikke lange setninger

— Rettes ettter mal, ca.70% gir bestått

15.01.2014

17

Skriveprøve— Du må vise at du kan skrive enkle, sammenhengende

tekster på et selvstendig nivå— Du skal skrive to oppgaver:

— 1 skrive din mening om en sak og/eller begrunne og forklare

— 2 noe lengre fortellende tekst (ca. 200 ord)

— Tid: 90 minutter til å skrive begge tekstene

— Eksempler:— Politikerne har satt av penger til å forbedre nærmiljøet i

kommunen din. Skriv en e-post til kommunestyret der du foreslår hva pengene kan brukes til. Forklar hvorfor du synes det er riktig å bruke pengene slik du foreslår.

— Skriv en tekst om hvordan folk levde i hjemlandet ditt for 100 år siden.

— Skriv en tekst om barneoppdragelse.


Hva er viktig i skriveprøven?— Vurderingen gjøres ut fra begge oppgavene

— Oppgave A: Vise at du kan få fram dine synspunkter om det gitte emnet og gi noen grunner for disse. Selv om det kan være noe uklar sammenheng mellom synspunkter og begrunnelse, er det viktig at det er mulig å forstå hva du mener.

— Oppgave B: Du må vise at du kan skrive en ganske klar og forståelig tekst om emnet.

— Videre vurderes:— Tekstoppbygging: legg å følge, du bruker bindeledd for å skape sammenheng

(f.eks. fordi, først – så/etterpå, dessuten, selv om osv.)— Grammatikk: du må vise at du kan grunnleggende grammatikk, selv om du kanskje

har noen feil, er det ikke vanskelig å forstå hva du mener. Du må ha variasjon i setninger og ha noen riktige setninger som er komplekse.

— Ord og uttrykk: du viser godt ordforråd og kan uttrykke deg forståelig.— Rettskriving og tegnsetting: du kan ha noen skrivefeil, men de bør ikke skape

misforståelse; du må ha punktum på slutten av setningene og noen kommaer.

— Sett av 5 min til å planlegge teksten og minst 10 min til å lese gjennom


15.01.2014

18

Hvordan kan du forberede deg til norskprøven?— Løs oppgavene i eksempeltestene og sjekk svarene dine opp mot

rettemal— Lytt til hvor du har svart feil flere ganger, prøv å forstå— Noter ord og uttrykk som var nye for deg, finn ut hva de betyr (i ordboka eller

spør noen), prøv å bruke disse

— Det er nyttig å høre på nyhetene, se noen TV-programmer eller høre på radio, også lese aviser

— http://www.klartale.no/ har podkast til de fleste artiklene som du kan høre på

— Hør podkastene først og prøv å forstå hovedideene, les så artikkelen for å sjekke om du har forstått riktig

— http://steinpastein2005.cappelendamm.no/ - har flere nettoppgaver på riktig nivå (B1), jobb med lytteoppgavene

— Flere eksempeloppgaver på nett:http://enovate.no/voxdemo/norsk/— Skriv en liten tekst hver dag (f.eks. dagbok?hva du har gjort? Din

mening om en avisartikkel eller om en sak)

Norskprøve 3 - muntlig— Du må vise at du kan delta i samtaler på en selvstendig

måte, kan fortelle om noe sammenhengende— Består av 3 oppgaver, tid: 15-20 minutter

— A og C: samtaleferdigheter, du kan begynne en samtale, avslutte en samtale, uttrykke synspunkter og meninger, spørre samtalepartneren, be om oppklaringer osv.

— A: Snakk sammen om programmer dere liker å se på TV. Snakk sammen om noe dere opplever som spesielt norsk. Snakk sammen om hva som er viktig for å få et godt liv.

— C: Snakk sammen om fordeler og ulemper ved å bo i en by. Snakk sammen om generasjonsmotsetninger og konflikter mellom ungdom og voksne. Snakk sammen om hva som er viktig for å få et godt ekteskap.

— B: individuell oppgave – vise at du kan beskrive egne erfaringer, opplevelser, planer, fortelle en historie eller kort begrunne og forklare meninger og handlinger

— Fortell om hvordan det er å bo i et fremmed land. Fortell hva du ville forandre på stedet der du bor, hvis du fikk bestemme. Fortell hvordan du håper verden vil være om 20 år.

15.01.2014

19

Nå deler vi oss i to grupper— Gruppe 1: blir i klasserommet — Gruppe 2: går til datarommet— Gruppe 1 (klasse først): Gruppe 2: (data først)Agnieszka LamiaThirumagal NajmaAlba JamunaSlavica NesibeTahira AkberetMiriban AminaShakeela ShahidaFatou ShyamalaBiter ShamailaNabeela Kabir


Mat og kjøkkenutstyr— Bildeserier på LEXIN kan være til hjelp


15.01.2014

20

Hjemmeoppgaver mellom samlingene1. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen1A Kommunikasjon ved måltidet

— Observer hvordan voksne og barn snakker ved måltidene. Hva snakker de om? Lytt nøye til hvilke setninger de sier og hvilke verbformer brukes i disse setningene. Skriv ned minst 5 setninger som du har hørt barn og/eller voksne si ved måltidet, eller som du har sagt. Skriv ned hva som ble snakket om og hvor ofte.

1B Nye ord om mat, kjøkkenutstyr og helse— Du skal lære 5 nye ord om mat, 5 nye ord om kjøkkenutstyr og 5 nye ord om

kropp og helse. Disse ordene skal du notere og prøve å bruke i barnehagehverdagen.

1C Arbeidstekster om mat og hygiene— Gå rundt i barnehagen og legg merke til forskjellige tekster om mat og hygiene

som henger på vegger/dører, osv. Ta bilde av teksten og legg den ut på bloggen, eller ta med til neste samling. Se på verbformene som brukes i disse tekstene: bruker de imperativ for å oppfordre folk direkte, eller er oppfordringene/kommandoene omformulert?

Arbeidstekster om mat og hygiene

15.01.2014

21

Hjemmeoppgaver mellom samlingene2. Lesing— 2A Tekster i tekstbøkene

— kap.11, 12 og 13 i «Norskpluss arbeid – Barnehage»— tekstene Frokost, s.7, Smørelunsj s.26 og Fruktstund s.36 i boken

«Yrke bhg-assistent». — På bloggen kan du finne flere oppgaver til tekstene (se oppgave 5).

— 2B Sukkerfrie barnehager— Les artikkelen ”Kritiserer sukkerfrie barnehager”. Legg merke til

ordene/uttrykkene som er markert i teksten, prøv å finne ut hva de betyr. Forbered deg på diskusjon med utgangspunkt i spørsmålene til artikkelen.

— 2C Faglig tekst – Ernæring i barnehagen

— Les teksten Ernæring i barnehagen. Strek under ord og uttrykk som du syns er vanskelige eller som du ikke kjenner fra før av. Skriv disse ordene på bloggen under Oppgaver –vanskelige ord, eller ta listen med til neste samling.

Hjemmeoppgaver mellom samlingene3. Skriving— 3A Skriftlige oppgaver i tekstbøkene og grammatikko ppgaver

— skriftlige oppgaver i kapitler 11, 12 og 13 i tekstboken «Norskpluss arbeid –Barnehage».

— Husk å gjøre ferdig grammatikkoppgavene som du fikk på egne ark.

— 3B Matoppskrift— Skriv ned oppskriften på en matrett du liker å lage: Noter først alle

ingrediensene i en liste, og skriv så setninger med imperativ som forteller hvordan man tilbereder retten. Publiser oppskriften på bloggen, se oppgave om matoppskrift under «Mellom samlingene» - Etter fjerde samling, eller lever på eget ark til lærerne.

— 3C Hva er bra mat i barnehagen?— Ta utgangspunkt i sammendraget om BRA MAT I BARNEHAGEN og skriv en

tekst om måltider, mat og drikke der du jobber – hva, hvor og når spiser barna i løpet av en dag, og hvordan samsvarer dette med rådene fra Helsedirektoratet (de femten punktene på BRA MAT I BARNEHAGEN-lista)? Bruk gjerne leddsetninger i teksten som begrunner hvorfor dere gjør ting på den måten dere har valgt. Se eksempler på bloggen, under «Mellom samlingene» - Etter fjerde samling, og publiser gjerne teksten din der, eller lever til lærerne.


15.01.2014

22

Hjemmeoppgaver mellom samlingene4. Barnekultur:— 4A Vitser

— Kjenner du til noen vitser eller rim som barna bruker i barnehagen? Spør barna og skriv ned 2-3 vitser eller rim/regler som du har hørt i barnehagen den siste måneden. Publiser dem på bloggen, under Oppgaver – Vitser og rim fra barna.

— 4B Sangstund— Tre av dere (Thirumagal, Slavica) skal forberede en

sangstund til neste samling.

— 5. Bloggen på Internett — Les i oppgavetekstene om hvor du skal publisere oppgavene dine på

bloggen..— Gå under «Mellom samlingene» og velg lenken «Etter fjerde samling ».

Her kan du finne oppgaver å jobbe med på egen hånd hjemme.


Vi synger!

— Kabir, Najma og Akberet organiserer


15.01.2014

23

Oppsummering og bloggskriving

— Hva har du lært i dag?

— http://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/

— Hva likte du i dag?

— Hva kan vi gjøre annerledes neste gang?


Documents

Velkommen til 4. samling! - HiOA · 12.30 -14 Datalab: norsktest online, jobb med elektroniske ressurser Retting av skriftlige hjemmeoppgaver 14.10–15 Arbeid med ordforråd –