Upload
others
View
6
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleiere
2
Innhold Innhold 2
1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie 3
11 Maringl 3
2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie 4
21 Hovedoppgaver innenfor kompetanseomraringdene 4
22 Kompetansekrav 5
3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere 5
31 NSFs modell 5
32 Fagutvikling 6
Generelt 6
Helse- miljoslash- og sikkerhet 6
Arbeidsmedisinarbeidshelse 6
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash 7
Etikk 7
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) 7
Ergonomi 7
Yrkeshygiene 7
321 Faglig prosjekt 7
33 Personlig utvikling 8
331 Veiledning 8
4 Soslashknadsprosess 9
5 Vedlegg 10
51 Kompetansekrav 10
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert 10
52 Laeligringsmaringl 11
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet 11
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash 11
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash 12
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin 12
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap 13
526 Ergonomi 13
527 Yrkeshygiene 13
53 Tips til litteratur 14
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs 14
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse 15
3
1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie
Denne veilederen skal vaeligre et hjelpemiddel til fagutvikling for bedriftssykepleiere
Veilederen skal vise hvordan sykepleiere kan bygge opp og dokumentere sin fagkompetanse
frem til spesialist i bedriftssykepleie Dokumentasjon av fagkompetansen for
bedriftshelsepersonell er noslashdvendig i forbindelse med godkjenningsordningen for
bedriftshelsetjenesten som traringdte i kraft 112010 Bedriftssykepleiere skal paring linje med annet
bedriftshelsepersonell dokumentere sin fagkompetanse som en del av bedriftshelsetjenestens
samlede kompetanse
Veilederen er et supplement til NSFs godkjenningsordning1 for klinisk spesialist i
sykepleiespesialsykepleie Den er utarbeidet i henhold til forskrift om arbeidsgivers bruk av
godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste2 Forskriften gir en
utdypning av kompetanseomraringdene og kravene til den faglige sammensetningen i
bedriftshelsetjeneste Disse kompetanseomraringdene3 er arbeidsmedisinarbeidshelse
yrkeshygiene ergonomi organisasjon og psykososialt arbeidsmiljoslash og HMS Paring den maringten vil
den kunne vaeligre retningsgivende ikke bare for bedriftssykepleiere som skal bygge opp sin
fagkompetanse men like mye for bedriftshelsetjenesten som soslashker om godkjenning med
bedriftssykepleiers kompetanse og Arbeidstilsynet som skal godkjenne bedriftshelsetjenesten
En bedriftssykepleier kan dekke hele eller deler av et eller flere av kompetansefeltene i
bedriftshelsetjenesten som nevnt over I en soslashknad om godkjenning til spesialist eller
godkjenning av bedriftshelsetjenesten skal det tydelig komme frem hvilke
kompetanseomraringder bedriftssykepleieren dekker hvordan denne er ervervet og dokumentert
Det er oslashnskelig at denne veilederen kan vaeligre et verktoslashy som kan forenkle den enkeltes
soslashknadsprosess
Veilederen beskriver laeligringsmaringl knytte til arbeidsoppgaver og kompetansekrav Den gir
samtidig tips til soslashkeord for kunnskapskilder og utdanningssteder slik at sykepleieren som
oslashnsker fagutvikling kan finne litteratur og tilbud om kurs og utdanning i henhold til
kompetanseomraringdene
NSFs faggruppe av bedriftssykepleier (NSFLBS) oslashnsker med dette aring utforme en enhetlig
fagkompetanse for bedriftssykepleiere som utvikles i traringd med samfunnsutviklingen og
myndighetens krav Til slutt haringper NSFLBS at dette kan bidra til aring synliggjoslashre
bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten
11 Maringl
Det overordnede maringl med en slik veileder er aring bidra til aring utvikle faget bedriftssykepleie i
samsvar med befolkningens behov og stimulere bedriftssykepleiere til faglige og personlig
utvikling jf NSFs fagpolitiske maringl4 Dernest skal det vaeligre et verktoslashy som kan forenkle
soslashknadsprosessen til godkjenning som spesialist i bedriftssykepleie Til slutt haringper NSFLBS
at det kan bidra til aring synliggjoslashre bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten
1 httpswwwsykepleierforbundetno
2 FOR 2009-09-10-1173 Forskift om arbeidsgiversbruk av bedriftshelsetjeneste og bruk av bedriftshelsetjeneste
3 Kompetanseomraringdene er beskrevet i FOR 2009-09-10-1173
4 wwwsykepleierforbundetno
4
2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie
Bedriftshelsetjeneste er en tverrfaglig og flerfaglig tjeneste der bedriftssykepleier har en
veiledende og raringdgivende funksjon i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl (AMLsect3) Arbeidsoppgavene som
er definert ut fra kompetanseomraringdene5 er ikke direkte knyttet til bestemte yrker
Bedriftssykepleiere maring derfor fremme sitt fagomraringde gjennom aring erverve kunnskap innen de
spesifikke kompetanseomraringdene
21 Hovedoppgaver innenfor kompetanseomraringdene
I foslashlge AML (sect 3) er bedriftshelsetjenesten et virkemiddel i arbeidsmiljoslasharbeidet der det er
arbeidsgiver som har det rettslige ansvaret Som ansatt i bedriftshelsetjenesten har
bedriftssykepleier noslashdvendig kompetanse for aring kunne bistaring baringde arbeidsgiver arbeidstaker
arbeidsmiljoslashutvalg og verneombud i arbeidsmiljoslasharbeidet for aring skape sunne og trygge
arbeidsforhold Det er opp til den enkelte bedriftshelsetjeneste aring definere bedriftssykepleiers
arbeidsfelt i de ulike kompetanseomraringdene som vil variere innen for yrkessammensetning
type bransje og virksomhet
Bedriftssykepleiers hovedoppgaver er aring
Bidra i det helsefremmende arbeidsmiljoslasharbeidet
Bidra til aring forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader
Bidra i det inkluderende arbeidsmiljoslasharbeidet
Bidra i det systematiske helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid
Bedriftssykepleier skal som bedriftshelsepersonell bistaring arbeidsgiver i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl6
Arbeidsgiver skal soslashrge for at bedriftshelsetjenesten
a) bistaringr med planlegging og gjennomfoslashring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten herunder
etablering vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser lokaler utstyr og arbeidsprosesser
b) bistaringr med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier maskiner og utstyr og oslashvrige
arbeidsprosesser
c) bistaringr med loslashpende kartlegging av arbeidsmiljoslashet foretar undersoslashkelser av arbeidsplassene og
arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare
d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer
risikoen for helseskade
e) bistaringr i arbeidet med aring overvaringke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og
foretar noslashdvendig oppfoslashlging
f) bistaringr ved individuell tilrettelegging herunder deltakelse i dialogmoslashter og utarbeidelse av oppfoslashlgingsplan i
henhold til arbeidsmiljoslashloven sect 4-6
g) bistaringr med informasjon og opplaeligring om relevant helse- miljoslash- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak
h) bistaringr ved henvendelser fra arbeidstaker verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg
5 Arbeidsmedisinarbeidshelse organisering og psykososialt arbeidsmiljoslash yrkeshygiene ergonomi og
helse miljoslash- og sikkerhet 6 FOR 2009-09-10-1173 kpt II sect 4
5
22 Kompetansekrav
Kompetansekravene til spesialist i bedriftssykepleie foslashlger kravene til kompetanseomraringdene i
forskift om godkjenning av bedriftshelsetjenesten Dette er gjort av hensyn til
bedriftshelsetjenestene som skal gjoslashre rede for hvordan de ulike kompetansekravene er dekket
opp i soslashknaden om godkjenning Godkjenningsenheten i Arbeidstilsynet legger vekt paring
hvordan kompetansen innenfor kompetanseomraringdene benyttes og er dekket opp av den
enkelte som f eks bedriftssykepleieren se foslashlgende referanser
1 Bransjeforskriftens bestemmelser om hvem som skal ha BHT nye
bransjersektorer vedtatt februar 20097
2 Godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten i bransjene som er paringlagt aring ha en
slik ordning i Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og
om godkjenning av bedriftshelsetjenesten8
3 Utdypning av kompetanseomraringdene i bedriftshelsetjenesten i Forskrift om
arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av
bedriftshelsetjenesten9
3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere Fagutviklingen for bedriftssykepleiere foslashlger samme modell for systematisk etter- og
videreutdanning som for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie10
Den bygger paring
bachelorgrad i sykepleie og der kompetanse videreutvikles i tilknytning til praksis Tittelen vil
imidlertid vaeligre spesialist i bedriftssykepleie da bedriftssykepleiere ikke arbeider klinisk
Utviklingen av kompetanse er en prosess over tid Det forutsettes at bedriftssykepleier over en
periode erverver seg basiskunnskap i traringd med de spesifikke behov for kompetanse og krav til
kvalitet som den enkelte bedriftshelsetjenestearbeidsgiver har Gjennom
godkjenningsordningen sikrer bedriftssykepleieren og samtidig bedriftshelsetjenesten at
kompetansen blir dokumentert og anerkjent
31 NSFs modell
Komponenter i kompetanseutviklingen
Klinisk praksis
Veiledning
Teoretisk fordypning kursundervisning og litteratur (etterutdanning)
Faglig prosjekt11
NSFs modell skisserer tre ulike alternativ med eller uten videreutdanning som bygger paring
grunnutdanning i sykepleiebachelorgrad i sykepleie Alternativene stiller ulike krav til antall
kurstimer og veiledningstimer Der det er tverrfaglig videreutdanning maring den fagspesifikke
etterutdanningen for spesialist i bedriftssykepleie vaeligre minimum 100 timer De ulike
alternativene er beskrevet i NSFs godkjenningsordning pkt 23
7 FOR 2009-02-11 nr 162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste 8 FOR 2009-09-10-1173
9 Ibid 2009
10 NSFs godkjenningsordning
11 NSFs godkjenningsordning pkt 22
6
32 Fagutvikling
I det foslashlgende er fagomraringdene for bedriftssykepleiere utdypet og foslashlger kompetanseomraringdene
i forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynets godkjenningsordning
Kompetanse som spesialist i bedriftssykepleie innebaeligrer at bedriftssykepleieren utvikler
basiskunnskap innen alle og fordypning innen et eller flere av de ulike kompetanseomraringdene
Generelt
Formidlingskunnskap og presentasjonsteknikk
Kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder
Kunne anvende elektronisk verktoslashy soslashke og vurdere faglitteratur
Ha kunnskap om hvordan prosjektarbeid gjennomfoslashres
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Kunnskap om bedriftshelsetjenestens rammebetingelser
Kunnskap om systematisk HMS arbeid
o Relevante lover og forskrifter mht arbeidsmiljoslash
o Oppbygging av internkontroll og kvalitetssikrings systemer
Kunnskap om vernetjenestens og arbeidsmiljoslashutvalgets rolle og funksjon
Arbeidsmedisinarbeidshelse
Kunnskap om arbeidsmiljoslashfaktorer som paringvirker helsen fysisk psykisk og sosialt
Arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunnskap om metoder og verktoslashy for aring kunne bistaring arbeidsgiver i
arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunne bistaring arbeidsgiver i planlegging gjennomfoslashring oppfoslashlging vurdering
og evaluering av arbeidsmiljoslashundersoslashkelser
o Kunne foreslaring og bistaring med implementering av tiltak
Ha kunnskap om intensjonsavtalen og regelverk mht inkluderende arbeidsliv
o Kunne gi raringd og veiledning til baringde arbeidstaker og arbeidsgiver i
sykefravaeligrsoppfoslashlging og tilrettelegging
o Bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner for sykefravaeligrsoppfoslashlging
o Velferdsordninger i Nav
o Kunne vurdere arbeidstakers arbeidsevnefunksjonsevne
Kompetanse om vaksinasjon til definerte risikogrupper i virksomheter der dette er
paringkrevd som f eks ved reisevaksinasjon
Noslashdvendig kunnskap til aring kunne holde kurs i foslashrstehjelp
Kompetanse i medisinsk tekniske prosedyrer som audiometri og spirometri for
arbeidstakere i virksomheter der dette er paringkrevd
Kompetanse i miljoslashundersoslashkelser som Tbc og MRSA for arbeidstakere i virksomheter
der dette er paringkrevd
Kompetanse i smittevern
7
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash
Kompetanse i hvordan organisasjoner fungerer
o Lederes oppgaver ansvar og myndighet
o Beslutningsprosesser i virksomheten
o Saksbehandling og saksgang
Kompetanse i endringsprosesser
o Kunne bistaring arbeidsgiver i omorganiseringsprosesser f eks undervisning og
risikovurdering
Kompetanse i konfliktharingndtering
o Kunne bistaring arbeidsgiver og arbeidstaker i konfliktharingndtering f eks
lederopplaeligring noslashytral part i mekling og utarbeide retningslinjer
Kompetanse i mobbing og trakassering
o Hvordan arbeidsgiver kan forebygge og haringndtere mobbing paring arbeidsplassen
Kompetanse i hvordan arbeidsgiver kan legge forholdene til rette for varsling f eks
kunne bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner
Etikk
Viser til NSFs yrkesetiske retningslinjer12
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
Kompetanse i rusforebyggende arbeid
o Kunne bistaring arbeidsgiver i oppfoslashlging av arbeidstakere med rusproblematikk
o Lederopplaeligring i AKAN arbeid
Ergonomi
Kompetanse i arbeidsplassvurdering paring ulike typer arbeidsplasser som f eks verksted
og kontorarbeidsplasser
Kompetanse i belastningslidelser og forebygging
Kompetanse i forflytningsteknikk (loslashfteteknikk)
Yrkeshygiene
Grunnleggende kunnskap om
o Yrkeshygieniske prinsipper og metoder
o Faktorer i inneklima som paringvirker helsen stoslashy stoslashv temperatur og ventilasjon
o Bruk av stoffkartotek og kjemikalieharingndtering
Kunnskap om noslashdvendigheten av personlig verneutstyr og bruken av dette
321 Faglig prosjekt
Et faglig prosjekt skal ha sykepleiefaglig fokus og ta utgangspunkt i problemstillinger innen
det aktuelle fordypningsomraringdetspesialomraringdet Problemstillingene i prosjektet belyses ved
hjelp av ny litteratur forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Arbeidet maring bygge paring
selvstendige vurderinger droslashftinger og kritisk tenkning I arbeidet med det faglige prosjektet
faringr bedriftssykepleieren trening i metodisk tilnaeligrming til et definert problem Prosjektet skal
munne ut i et konkret produkt og arbeidet boslashr ha interesse for andre som arbeider med de
samme arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl og -oppgaver13
12
httpswwwsykepleierforbundetno 13
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 45
8
33 Personlig utvikling
331 Veiledning14
Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter
Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Anbefalt veiledningsloslashp
Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr
Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden
Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og
ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet
Systematisk individuell veiledning
Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen
med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved
selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi
direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere
kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen
Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen
baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg
av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal
vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det
anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater
Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon
Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til
Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen
Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne
Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester
der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre
dette se under krav til veileder
Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning
Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar
utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og
opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen
er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og
prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra
praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere
over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det
deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre
forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper
Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for
eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis
14
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43
9
Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av
perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Faglig sammensetning av gruppen
Antall deltakere i gruppen
Tidsrom for veiledningsforholdet
Antall timer for deltakelse
Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet
Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning
NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i
veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden
veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av
temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene
kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk
Krav til veileder
NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i
veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det
vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon
for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF
Veiledning til faglig prosjekt
Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha
kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres
4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk
spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med
godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin
kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent
Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring
godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er
definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist
Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med
utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke
Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF
sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om
soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
2
Innhold Innhold 2
1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie 3
11 Maringl 3
2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie 4
21 Hovedoppgaver innenfor kompetanseomraringdene 4
22 Kompetansekrav 5
3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere 5
31 NSFs modell 5
32 Fagutvikling 6
Generelt 6
Helse- miljoslash- og sikkerhet 6
Arbeidsmedisinarbeidshelse 6
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash 7
Etikk 7
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) 7
Ergonomi 7
Yrkeshygiene 7
321 Faglig prosjekt 7
33 Personlig utvikling 8
331 Veiledning 8
4 Soslashknadsprosess 9
5 Vedlegg 10
51 Kompetansekrav 10
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert 10
52 Laeligringsmaringl 11
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet 11
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash 11
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash 12
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin 12
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap 13
526 Ergonomi 13
527 Yrkeshygiene 13
53 Tips til litteratur 14
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs 14
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse 15
3
1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie
Denne veilederen skal vaeligre et hjelpemiddel til fagutvikling for bedriftssykepleiere
Veilederen skal vise hvordan sykepleiere kan bygge opp og dokumentere sin fagkompetanse
frem til spesialist i bedriftssykepleie Dokumentasjon av fagkompetansen for
bedriftshelsepersonell er noslashdvendig i forbindelse med godkjenningsordningen for
bedriftshelsetjenesten som traringdte i kraft 112010 Bedriftssykepleiere skal paring linje med annet
bedriftshelsepersonell dokumentere sin fagkompetanse som en del av bedriftshelsetjenestens
samlede kompetanse
Veilederen er et supplement til NSFs godkjenningsordning1 for klinisk spesialist i
sykepleiespesialsykepleie Den er utarbeidet i henhold til forskrift om arbeidsgivers bruk av
godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste2 Forskriften gir en
utdypning av kompetanseomraringdene og kravene til den faglige sammensetningen i
bedriftshelsetjeneste Disse kompetanseomraringdene3 er arbeidsmedisinarbeidshelse
yrkeshygiene ergonomi organisasjon og psykososialt arbeidsmiljoslash og HMS Paring den maringten vil
den kunne vaeligre retningsgivende ikke bare for bedriftssykepleiere som skal bygge opp sin
fagkompetanse men like mye for bedriftshelsetjenesten som soslashker om godkjenning med
bedriftssykepleiers kompetanse og Arbeidstilsynet som skal godkjenne bedriftshelsetjenesten
En bedriftssykepleier kan dekke hele eller deler av et eller flere av kompetansefeltene i
bedriftshelsetjenesten som nevnt over I en soslashknad om godkjenning til spesialist eller
godkjenning av bedriftshelsetjenesten skal det tydelig komme frem hvilke
kompetanseomraringder bedriftssykepleieren dekker hvordan denne er ervervet og dokumentert
Det er oslashnskelig at denne veilederen kan vaeligre et verktoslashy som kan forenkle den enkeltes
soslashknadsprosess
Veilederen beskriver laeligringsmaringl knytte til arbeidsoppgaver og kompetansekrav Den gir
samtidig tips til soslashkeord for kunnskapskilder og utdanningssteder slik at sykepleieren som
oslashnsker fagutvikling kan finne litteratur og tilbud om kurs og utdanning i henhold til
kompetanseomraringdene
NSFs faggruppe av bedriftssykepleier (NSFLBS) oslashnsker med dette aring utforme en enhetlig
fagkompetanse for bedriftssykepleiere som utvikles i traringd med samfunnsutviklingen og
myndighetens krav Til slutt haringper NSFLBS at dette kan bidra til aring synliggjoslashre
bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten
11 Maringl
Det overordnede maringl med en slik veileder er aring bidra til aring utvikle faget bedriftssykepleie i
samsvar med befolkningens behov og stimulere bedriftssykepleiere til faglige og personlig
utvikling jf NSFs fagpolitiske maringl4 Dernest skal det vaeligre et verktoslashy som kan forenkle
soslashknadsprosessen til godkjenning som spesialist i bedriftssykepleie Til slutt haringper NSFLBS
at det kan bidra til aring synliggjoslashre bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten
1 httpswwwsykepleierforbundetno
2 FOR 2009-09-10-1173 Forskift om arbeidsgiversbruk av bedriftshelsetjeneste og bruk av bedriftshelsetjeneste
3 Kompetanseomraringdene er beskrevet i FOR 2009-09-10-1173
4 wwwsykepleierforbundetno
4
2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie
Bedriftshelsetjeneste er en tverrfaglig og flerfaglig tjeneste der bedriftssykepleier har en
veiledende og raringdgivende funksjon i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl (AMLsect3) Arbeidsoppgavene som
er definert ut fra kompetanseomraringdene5 er ikke direkte knyttet til bestemte yrker
Bedriftssykepleiere maring derfor fremme sitt fagomraringde gjennom aring erverve kunnskap innen de
spesifikke kompetanseomraringdene
21 Hovedoppgaver innenfor kompetanseomraringdene
I foslashlge AML (sect 3) er bedriftshelsetjenesten et virkemiddel i arbeidsmiljoslasharbeidet der det er
arbeidsgiver som har det rettslige ansvaret Som ansatt i bedriftshelsetjenesten har
bedriftssykepleier noslashdvendig kompetanse for aring kunne bistaring baringde arbeidsgiver arbeidstaker
arbeidsmiljoslashutvalg og verneombud i arbeidsmiljoslasharbeidet for aring skape sunne og trygge
arbeidsforhold Det er opp til den enkelte bedriftshelsetjeneste aring definere bedriftssykepleiers
arbeidsfelt i de ulike kompetanseomraringdene som vil variere innen for yrkessammensetning
type bransje og virksomhet
Bedriftssykepleiers hovedoppgaver er aring
Bidra i det helsefremmende arbeidsmiljoslasharbeidet
Bidra til aring forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader
Bidra i det inkluderende arbeidsmiljoslasharbeidet
Bidra i det systematiske helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid
Bedriftssykepleier skal som bedriftshelsepersonell bistaring arbeidsgiver i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl6
Arbeidsgiver skal soslashrge for at bedriftshelsetjenesten
a) bistaringr med planlegging og gjennomfoslashring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten herunder
etablering vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser lokaler utstyr og arbeidsprosesser
b) bistaringr med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier maskiner og utstyr og oslashvrige
arbeidsprosesser
c) bistaringr med loslashpende kartlegging av arbeidsmiljoslashet foretar undersoslashkelser av arbeidsplassene og
arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare
d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer
risikoen for helseskade
e) bistaringr i arbeidet med aring overvaringke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og
foretar noslashdvendig oppfoslashlging
f) bistaringr ved individuell tilrettelegging herunder deltakelse i dialogmoslashter og utarbeidelse av oppfoslashlgingsplan i
henhold til arbeidsmiljoslashloven sect 4-6
g) bistaringr med informasjon og opplaeligring om relevant helse- miljoslash- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak
h) bistaringr ved henvendelser fra arbeidstaker verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg
5 Arbeidsmedisinarbeidshelse organisering og psykososialt arbeidsmiljoslash yrkeshygiene ergonomi og
helse miljoslash- og sikkerhet 6 FOR 2009-09-10-1173 kpt II sect 4
5
22 Kompetansekrav
Kompetansekravene til spesialist i bedriftssykepleie foslashlger kravene til kompetanseomraringdene i
forskift om godkjenning av bedriftshelsetjenesten Dette er gjort av hensyn til
bedriftshelsetjenestene som skal gjoslashre rede for hvordan de ulike kompetansekravene er dekket
opp i soslashknaden om godkjenning Godkjenningsenheten i Arbeidstilsynet legger vekt paring
hvordan kompetansen innenfor kompetanseomraringdene benyttes og er dekket opp av den
enkelte som f eks bedriftssykepleieren se foslashlgende referanser
1 Bransjeforskriftens bestemmelser om hvem som skal ha BHT nye
bransjersektorer vedtatt februar 20097
2 Godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten i bransjene som er paringlagt aring ha en
slik ordning i Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og
om godkjenning av bedriftshelsetjenesten8
3 Utdypning av kompetanseomraringdene i bedriftshelsetjenesten i Forskrift om
arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av
bedriftshelsetjenesten9
3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere Fagutviklingen for bedriftssykepleiere foslashlger samme modell for systematisk etter- og
videreutdanning som for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie10
Den bygger paring
bachelorgrad i sykepleie og der kompetanse videreutvikles i tilknytning til praksis Tittelen vil
imidlertid vaeligre spesialist i bedriftssykepleie da bedriftssykepleiere ikke arbeider klinisk
Utviklingen av kompetanse er en prosess over tid Det forutsettes at bedriftssykepleier over en
periode erverver seg basiskunnskap i traringd med de spesifikke behov for kompetanse og krav til
kvalitet som den enkelte bedriftshelsetjenestearbeidsgiver har Gjennom
godkjenningsordningen sikrer bedriftssykepleieren og samtidig bedriftshelsetjenesten at
kompetansen blir dokumentert og anerkjent
31 NSFs modell
Komponenter i kompetanseutviklingen
Klinisk praksis
Veiledning
Teoretisk fordypning kursundervisning og litteratur (etterutdanning)
Faglig prosjekt11
NSFs modell skisserer tre ulike alternativ med eller uten videreutdanning som bygger paring
grunnutdanning i sykepleiebachelorgrad i sykepleie Alternativene stiller ulike krav til antall
kurstimer og veiledningstimer Der det er tverrfaglig videreutdanning maring den fagspesifikke
etterutdanningen for spesialist i bedriftssykepleie vaeligre minimum 100 timer De ulike
alternativene er beskrevet i NSFs godkjenningsordning pkt 23
7 FOR 2009-02-11 nr 162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste 8 FOR 2009-09-10-1173
9 Ibid 2009
10 NSFs godkjenningsordning
11 NSFs godkjenningsordning pkt 22
6
32 Fagutvikling
I det foslashlgende er fagomraringdene for bedriftssykepleiere utdypet og foslashlger kompetanseomraringdene
i forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynets godkjenningsordning
Kompetanse som spesialist i bedriftssykepleie innebaeligrer at bedriftssykepleieren utvikler
basiskunnskap innen alle og fordypning innen et eller flere av de ulike kompetanseomraringdene
Generelt
Formidlingskunnskap og presentasjonsteknikk
Kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder
Kunne anvende elektronisk verktoslashy soslashke og vurdere faglitteratur
Ha kunnskap om hvordan prosjektarbeid gjennomfoslashres
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Kunnskap om bedriftshelsetjenestens rammebetingelser
Kunnskap om systematisk HMS arbeid
o Relevante lover og forskrifter mht arbeidsmiljoslash
o Oppbygging av internkontroll og kvalitetssikrings systemer
Kunnskap om vernetjenestens og arbeidsmiljoslashutvalgets rolle og funksjon
Arbeidsmedisinarbeidshelse
Kunnskap om arbeidsmiljoslashfaktorer som paringvirker helsen fysisk psykisk og sosialt
Arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunnskap om metoder og verktoslashy for aring kunne bistaring arbeidsgiver i
arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunne bistaring arbeidsgiver i planlegging gjennomfoslashring oppfoslashlging vurdering
og evaluering av arbeidsmiljoslashundersoslashkelser
o Kunne foreslaring og bistaring med implementering av tiltak
Ha kunnskap om intensjonsavtalen og regelverk mht inkluderende arbeidsliv
o Kunne gi raringd og veiledning til baringde arbeidstaker og arbeidsgiver i
sykefravaeligrsoppfoslashlging og tilrettelegging
o Bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner for sykefravaeligrsoppfoslashlging
o Velferdsordninger i Nav
o Kunne vurdere arbeidstakers arbeidsevnefunksjonsevne
Kompetanse om vaksinasjon til definerte risikogrupper i virksomheter der dette er
paringkrevd som f eks ved reisevaksinasjon
Noslashdvendig kunnskap til aring kunne holde kurs i foslashrstehjelp
Kompetanse i medisinsk tekniske prosedyrer som audiometri og spirometri for
arbeidstakere i virksomheter der dette er paringkrevd
Kompetanse i miljoslashundersoslashkelser som Tbc og MRSA for arbeidstakere i virksomheter
der dette er paringkrevd
Kompetanse i smittevern
7
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash
Kompetanse i hvordan organisasjoner fungerer
o Lederes oppgaver ansvar og myndighet
o Beslutningsprosesser i virksomheten
o Saksbehandling og saksgang
Kompetanse i endringsprosesser
o Kunne bistaring arbeidsgiver i omorganiseringsprosesser f eks undervisning og
risikovurdering
Kompetanse i konfliktharingndtering
o Kunne bistaring arbeidsgiver og arbeidstaker i konfliktharingndtering f eks
lederopplaeligring noslashytral part i mekling og utarbeide retningslinjer
Kompetanse i mobbing og trakassering
o Hvordan arbeidsgiver kan forebygge og haringndtere mobbing paring arbeidsplassen
Kompetanse i hvordan arbeidsgiver kan legge forholdene til rette for varsling f eks
kunne bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner
Etikk
Viser til NSFs yrkesetiske retningslinjer12
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
Kompetanse i rusforebyggende arbeid
o Kunne bistaring arbeidsgiver i oppfoslashlging av arbeidstakere med rusproblematikk
o Lederopplaeligring i AKAN arbeid
Ergonomi
Kompetanse i arbeidsplassvurdering paring ulike typer arbeidsplasser som f eks verksted
og kontorarbeidsplasser
Kompetanse i belastningslidelser og forebygging
Kompetanse i forflytningsteknikk (loslashfteteknikk)
Yrkeshygiene
Grunnleggende kunnskap om
o Yrkeshygieniske prinsipper og metoder
o Faktorer i inneklima som paringvirker helsen stoslashy stoslashv temperatur og ventilasjon
o Bruk av stoffkartotek og kjemikalieharingndtering
Kunnskap om noslashdvendigheten av personlig verneutstyr og bruken av dette
321 Faglig prosjekt
Et faglig prosjekt skal ha sykepleiefaglig fokus og ta utgangspunkt i problemstillinger innen
det aktuelle fordypningsomraringdetspesialomraringdet Problemstillingene i prosjektet belyses ved
hjelp av ny litteratur forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Arbeidet maring bygge paring
selvstendige vurderinger droslashftinger og kritisk tenkning I arbeidet med det faglige prosjektet
faringr bedriftssykepleieren trening i metodisk tilnaeligrming til et definert problem Prosjektet skal
munne ut i et konkret produkt og arbeidet boslashr ha interesse for andre som arbeider med de
samme arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl og -oppgaver13
12
httpswwwsykepleierforbundetno 13
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 45
8
33 Personlig utvikling
331 Veiledning14
Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter
Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Anbefalt veiledningsloslashp
Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr
Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden
Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og
ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet
Systematisk individuell veiledning
Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen
med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved
selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi
direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere
kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen
Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen
baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg
av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal
vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det
anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater
Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon
Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til
Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen
Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne
Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester
der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre
dette se under krav til veileder
Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning
Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar
utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og
opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen
er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og
prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra
praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere
over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det
deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre
forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper
Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for
eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis
14
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43
9
Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av
perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Faglig sammensetning av gruppen
Antall deltakere i gruppen
Tidsrom for veiledningsforholdet
Antall timer for deltakelse
Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet
Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning
NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i
veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden
veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av
temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene
kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk
Krav til veileder
NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i
veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det
vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon
for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF
Veiledning til faglig prosjekt
Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha
kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres
4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk
spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med
godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin
kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent
Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring
godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er
definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist
Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med
utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke
Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF
sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om
soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
3
1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie
Denne veilederen skal vaeligre et hjelpemiddel til fagutvikling for bedriftssykepleiere
Veilederen skal vise hvordan sykepleiere kan bygge opp og dokumentere sin fagkompetanse
frem til spesialist i bedriftssykepleie Dokumentasjon av fagkompetansen for
bedriftshelsepersonell er noslashdvendig i forbindelse med godkjenningsordningen for
bedriftshelsetjenesten som traringdte i kraft 112010 Bedriftssykepleiere skal paring linje med annet
bedriftshelsepersonell dokumentere sin fagkompetanse som en del av bedriftshelsetjenestens
samlede kompetanse
Veilederen er et supplement til NSFs godkjenningsordning1 for klinisk spesialist i
sykepleiespesialsykepleie Den er utarbeidet i henhold til forskrift om arbeidsgivers bruk av
godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste2 Forskriften gir en
utdypning av kompetanseomraringdene og kravene til den faglige sammensetningen i
bedriftshelsetjeneste Disse kompetanseomraringdene3 er arbeidsmedisinarbeidshelse
yrkeshygiene ergonomi organisasjon og psykososialt arbeidsmiljoslash og HMS Paring den maringten vil
den kunne vaeligre retningsgivende ikke bare for bedriftssykepleiere som skal bygge opp sin
fagkompetanse men like mye for bedriftshelsetjenesten som soslashker om godkjenning med
bedriftssykepleiers kompetanse og Arbeidstilsynet som skal godkjenne bedriftshelsetjenesten
En bedriftssykepleier kan dekke hele eller deler av et eller flere av kompetansefeltene i
bedriftshelsetjenesten som nevnt over I en soslashknad om godkjenning til spesialist eller
godkjenning av bedriftshelsetjenesten skal det tydelig komme frem hvilke
kompetanseomraringder bedriftssykepleieren dekker hvordan denne er ervervet og dokumentert
Det er oslashnskelig at denne veilederen kan vaeligre et verktoslashy som kan forenkle den enkeltes
soslashknadsprosess
Veilederen beskriver laeligringsmaringl knytte til arbeidsoppgaver og kompetansekrav Den gir
samtidig tips til soslashkeord for kunnskapskilder og utdanningssteder slik at sykepleieren som
oslashnsker fagutvikling kan finne litteratur og tilbud om kurs og utdanning i henhold til
kompetanseomraringdene
NSFs faggruppe av bedriftssykepleier (NSFLBS) oslashnsker med dette aring utforme en enhetlig
fagkompetanse for bedriftssykepleiere som utvikles i traringd med samfunnsutviklingen og
myndighetens krav Til slutt haringper NSFLBS at dette kan bidra til aring synliggjoslashre
bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten
11 Maringl
Det overordnede maringl med en slik veileder er aring bidra til aring utvikle faget bedriftssykepleie i
samsvar med befolkningens behov og stimulere bedriftssykepleiere til faglige og personlig
utvikling jf NSFs fagpolitiske maringl4 Dernest skal det vaeligre et verktoslashy som kan forenkle
soslashknadsprosessen til godkjenning som spesialist i bedriftssykepleie Til slutt haringper NSFLBS
at det kan bidra til aring synliggjoslashre bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten
1 httpswwwsykepleierforbundetno
2 FOR 2009-09-10-1173 Forskift om arbeidsgiversbruk av bedriftshelsetjeneste og bruk av bedriftshelsetjeneste
3 Kompetanseomraringdene er beskrevet i FOR 2009-09-10-1173
4 wwwsykepleierforbundetno
4
2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie
Bedriftshelsetjeneste er en tverrfaglig og flerfaglig tjeneste der bedriftssykepleier har en
veiledende og raringdgivende funksjon i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl (AMLsect3) Arbeidsoppgavene som
er definert ut fra kompetanseomraringdene5 er ikke direkte knyttet til bestemte yrker
Bedriftssykepleiere maring derfor fremme sitt fagomraringde gjennom aring erverve kunnskap innen de
spesifikke kompetanseomraringdene
21 Hovedoppgaver innenfor kompetanseomraringdene
I foslashlge AML (sect 3) er bedriftshelsetjenesten et virkemiddel i arbeidsmiljoslasharbeidet der det er
arbeidsgiver som har det rettslige ansvaret Som ansatt i bedriftshelsetjenesten har
bedriftssykepleier noslashdvendig kompetanse for aring kunne bistaring baringde arbeidsgiver arbeidstaker
arbeidsmiljoslashutvalg og verneombud i arbeidsmiljoslasharbeidet for aring skape sunne og trygge
arbeidsforhold Det er opp til den enkelte bedriftshelsetjeneste aring definere bedriftssykepleiers
arbeidsfelt i de ulike kompetanseomraringdene som vil variere innen for yrkessammensetning
type bransje og virksomhet
Bedriftssykepleiers hovedoppgaver er aring
Bidra i det helsefremmende arbeidsmiljoslasharbeidet
Bidra til aring forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader
Bidra i det inkluderende arbeidsmiljoslasharbeidet
Bidra i det systematiske helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid
Bedriftssykepleier skal som bedriftshelsepersonell bistaring arbeidsgiver i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl6
Arbeidsgiver skal soslashrge for at bedriftshelsetjenesten
a) bistaringr med planlegging og gjennomfoslashring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten herunder
etablering vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser lokaler utstyr og arbeidsprosesser
b) bistaringr med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier maskiner og utstyr og oslashvrige
arbeidsprosesser
c) bistaringr med loslashpende kartlegging av arbeidsmiljoslashet foretar undersoslashkelser av arbeidsplassene og
arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare
d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer
risikoen for helseskade
e) bistaringr i arbeidet med aring overvaringke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og
foretar noslashdvendig oppfoslashlging
f) bistaringr ved individuell tilrettelegging herunder deltakelse i dialogmoslashter og utarbeidelse av oppfoslashlgingsplan i
henhold til arbeidsmiljoslashloven sect 4-6
g) bistaringr med informasjon og opplaeligring om relevant helse- miljoslash- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak
h) bistaringr ved henvendelser fra arbeidstaker verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg
5 Arbeidsmedisinarbeidshelse organisering og psykososialt arbeidsmiljoslash yrkeshygiene ergonomi og
helse miljoslash- og sikkerhet 6 FOR 2009-09-10-1173 kpt II sect 4
5
22 Kompetansekrav
Kompetansekravene til spesialist i bedriftssykepleie foslashlger kravene til kompetanseomraringdene i
forskift om godkjenning av bedriftshelsetjenesten Dette er gjort av hensyn til
bedriftshelsetjenestene som skal gjoslashre rede for hvordan de ulike kompetansekravene er dekket
opp i soslashknaden om godkjenning Godkjenningsenheten i Arbeidstilsynet legger vekt paring
hvordan kompetansen innenfor kompetanseomraringdene benyttes og er dekket opp av den
enkelte som f eks bedriftssykepleieren se foslashlgende referanser
1 Bransjeforskriftens bestemmelser om hvem som skal ha BHT nye
bransjersektorer vedtatt februar 20097
2 Godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten i bransjene som er paringlagt aring ha en
slik ordning i Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og
om godkjenning av bedriftshelsetjenesten8
3 Utdypning av kompetanseomraringdene i bedriftshelsetjenesten i Forskrift om
arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av
bedriftshelsetjenesten9
3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere Fagutviklingen for bedriftssykepleiere foslashlger samme modell for systematisk etter- og
videreutdanning som for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie10
Den bygger paring
bachelorgrad i sykepleie og der kompetanse videreutvikles i tilknytning til praksis Tittelen vil
imidlertid vaeligre spesialist i bedriftssykepleie da bedriftssykepleiere ikke arbeider klinisk
Utviklingen av kompetanse er en prosess over tid Det forutsettes at bedriftssykepleier over en
periode erverver seg basiskunnskap i traringd med de spesifikke behov for kompetanse og krav til
kvalitet som den enkelte bedriftshelsetjenestearbeidsgiver har Gjennom
godkjenningsordningen sikrer bedriftssykepleieren og samtidig bedriftshelsetjenesten at
kompetansen blir dokumentert og anerkjent
31 NSFs modell
Komponenter i kompetanseutviklingen
Klinisk praksis
Veiledning
Teoretisk fordypning kursundervisning og litteratur (etterutdanning)
Faglig prosjekt11
NSFs modell skisserer tre ulike alternativ med eller uten videreutdanning som bygger paring
grunnutdanning i sykepleiebachelorgrad i sykepleie Alternativene stiller ulike krav til antall
kurstimer og veiledningstimer Der det er tverrfaglig videreutdanning maring den fagspesifikke
etterutdanningen for spesialist i bedriftssykepleie vaeligre minimum 100 timer De ulike
alternativene er beskrevet i NSFs godkjenningsordning pkt 23
7 FOR 2009-02-11 nr 162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste 8 FOR 2009-09-10-1173
9 Ibid 2009
10 NSFs godkjenningsordning
11 NSFs godkjenningsordning pkt 22
6
32 Fagutvikling
I det foslashlgende er fagomraringdene for bedriftssykepleiere utdypet og foslashlger kompetanseomraringdene
i forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynets godkjenningsordning
Kompetanse som spesialist i bedriftssykepleie innebaeligrer at bedriftssykepleieren utvikler
basiskunnskap innen alle og fordypning innen et eller flere av de ulike kompetanseomraringdene
Generelt
Formidlingskunnskap og presentasjonsteknikk
Kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder
Kunne anvende elektronisk verktoslashy soslashke og vurdere faglitteratur
Ha kunnskap om hvordan prosjektarbeid gjennomfoslashres
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Kunnskap om bedriftshelsetjenestens rammebetingelser
Kunnskap om systematisk HMS arbeid
o Relevante lover og forskrifter mht arbeidsmiljoslash
o Oppbygging av internkontroll og kvalitetssikrings systemer
Kunnskap om vernetjenestens og arbeidsmiljoslashutvalgets rolle og funksjon
Arbeidsmedisinarbeidshelse
Kunnskap om arbeidsmiljoslashfaktorer som paringvirker helsen fysisk psykisk og sosialt
Arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunnskap om metoder og verktoslashy for aring kunne bistaring arbeidsgiver i
arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunne bistaring arbeidsgiver i planlegging gjennomfoslashring oppfoslashlging vurdering
og evaluering av arbeidsmiljoslashundersoslashkelser
o Kunne foreslaring og bistaring med implementering av tiltak
Ha kunnskap om intensjonsavtalen og regelverk mht inkluderende arbeidsliv
o Kunne gi raringd og veiledning til baringde arbeidstaker og arbeidsgiver i
sykefravaeligrsoppfoslashlging og tilrettelegging
o Bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner for sykefravaeligrsoppfoslashlging
o Velferdsordninger i Nav
o Kunne vurdere arbeidstakers arbeidsevnefunksjonsevne
Kompetanse om vaksinasjon til definerte risikogrupper i virksomheter der dette er
paringkrevd som f eks ved reisevaksinasjon
Noslashdvendig kunnskap til aring kunne holde kurs i foslashrstehjelp
Kompetanse i medisinsk tekniske prosedyrer som audiometri og spirometri for
arbeidstakere i virksomheter der dette er paringkrevd
Kompetanse i miljoslashundersoslashkelser som Tbc og MRSA for arbeidstakere i virksomheter
der dette er paringkrevd
Kompetanse i smittevern
7
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash
Kompetanse i hvordan organisasjoner fungerer
o Lederes oppgaver ansvar og myndighet
o Beslutningsprosesser i virksomheten
o Saksbehandling og saksgang
Kompetanse i endringsprosesser
o Kunne bistaring arbeidsgiver i omorganiseringsprosesser f eks undervisning og
risikovurdering
Kompetanse i konfliktharingndtering
o Kunne bistaring arbeidsgiver og arbeidstaker i konfliktharingndtering f eks
lederopplaeligring noslashytral part i mekling og utarbeide retningslinjer
Kompetanse i mobbing og trakassering
o Hvordan arbeidsgiver kan forebygge og haringndtere mobbing paring arbeidsplassen
Kompetanse i hvordan arbeidsgiver kan legge forholdene til rette for varsling f eks
kunne bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner
Etikk
Viser til NSFs yrkesetiske retningslinjer12
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
Kompetanse i rusforebyggende arbeid
o Kunne bistaring arbeidsgiver i oppfoslashlging av arbeidstakere med rusproblematikk
o Lederopplaeligring i AKAN arbeid
Ergonomi
Kompetanse i arbeidsplassvurdering paring ulike typer arbeidsplasser som f eks verksted
og kontorarbeidsplasser
Kompetanse i belastningslidelser og forebygging
Kompetanse i forflytningsteknikk (loslashfteteknikk)
Yrkeshygiene
Grunnleggende kunnskap om
o Yrkeshygieniske prinsipper og metoder
o Faktorer i inneklima som paringvirker helsen stoslashy stoslashv temperatur og ventilasjon
o Bruk av stoffkartotek og kjemikalieharingndtering
Kunnskap om noslashdvendigheten av personlig verneutstyr og bruken av dette
321 Faglig prosjekt
Et faglig prosjekt skal ha sykepleiefaglig fokus og ta utgangspunkt i problemstillinger innen
det aktuelle fordypningsomraringdetspesialomraringdet Problemstillingene i prosjektet belyses ved
hjelp av ny litteratur forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Arbeidet maring bygge paring
selvstendige vurderinger droslashftinger og kritisk tenkning I arbeidet med det faglige prosjektet
faringr bedriftssykepleieren trening i metodisk tilnaeligrming til et definert problem Prosjektet skal
munne ut i et konkret produkt og arbeidet boslashr ha interesse for andre som arbeider med de
samme arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl og -oppgaver13
12
httpswwwsykepleierforbundetno 13
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 45
8
33 Personlig utvikling
331 Veiledning14
Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter
Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Anbefalt veiledningsloslashp
Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr
Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden
Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og
ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet
Systematisk individuell veiledning
Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen
med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved
selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi
direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere
kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen
Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen
baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg
av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal
vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det
anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater
Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon
Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til
Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen
Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne
Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester
der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre
dette se under krav til veileder
Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning
Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar
utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og
opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen
er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og
prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra
praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere
over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det
deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre
forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper
Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for
eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis
14
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43
9
Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av
perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Faglig sammensetning av gruppen
Antall deltakere i gruppen
Tidsrom for veiledningsforholdet
Antall timer for deltakelse
Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet
Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning
NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i
veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden
veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av
temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene
kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk
Krav til veileder
NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i
veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det
vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon
for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF
Veiledning til faglig prosjekt
Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha
kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres
4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk
spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med
godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin
kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent
Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring
godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er
definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist
Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med
utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke
Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF
sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om
soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
4
2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie
Bedriftshelsetjeneste er en tverrfaglig og flerfaglig tjeneste der bedriftssykepleier har en
veiledende og raringdgivende funksjon i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl (AMLsect3) Arbeidsoppgavene som
er definert ut fra kompetanseomraringdene5 er ikke direkte knyttet til bestemte yrker
Bedriftssykepleiere maring derfor fremme sitt fagomraringde gjennom aring erverve kunnskap innen de
spesifikke kompetanseomraringdene
21 Hovedoppgaver innenfor kompetanseomraringdene
I foslashlge AML (sect 3) er bedriftshelsetjenesten et virkemiddel i arbeidsmiljoslasharbeidet der det er
arbeidsgiver som har det rettslige ansvaret Som ansatt i bedriftshelsetjenesten har
bedriftssykepleier noslashdvendig kompetanse for aring kunne bistaring baringde arbeidsgiver arbeidstaker
arbeidsmiljoslashutvalg og verneombud i arbeidsmiljoslasharbeidet for aring skape sunne og trygge
arbeidsforhold Det er opp til den enkelte bedriftshelsetjeneste aring definere bedriftssykepleiers
arbeidsfelt i de ulike kompetanseomraringdene som vil variere innen for yrkessammensetning
type bransje og virksomhet
Bedriftssykepleiers hovedoppgaver er aring
Bidra i det helsefremmende arbeidsmiljoslasharbeidet
Bidra til aring forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader
Bidra i det inkluderende arbeidsmiljoslasharbeidet
Bidra i det systematiske helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid
Bedriftssykepleier skal som bedriftshelsepersonell bistaring arbeidsgiver i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl6
Arbeidsgiver skal soslashrge for at bedriftshelsetjenesten
a) bistaringr med planlegging og gjennomfoslashring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten herunder
etablering vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser lokaler utstyr og arbeidsprosesser
b) bistaringr med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier maskiner og utstyr og oslashvrige
arbeidsprosesser
c) bistaringr med loslashpende kartlegging av arbeidsmiljoslashet foretar undersoslashkelser av arbeidsplassene og
arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare
d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer
risikoen for helseskade
e) bistaringr i arbeidet med aring overvaringke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og
foretar noslashdvendig oppfoslashlging
f) bistaringr ved individuell tilrettelegging herunder deltakelse i dialogmoslashter og utarbeidelse av oppfoslashlgingsplan i
henhold til arbeidsmiljoslashloven sect 4-6
g) bistaringr med informasjon og opplaeligring om relevant helse- miljoslash- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak
h) bistaringr ved henvendelser fra arbeidstaker verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg
5 Arbeidsmedisinarbeidshelse organisering og psykososialt arbeidsmiljoslash yrkeshygiene ergonomi og
helse miljoslash- og sikkerhet 6 FOR 2009-09-10-1173 kpt II sect 4
5
22 Kompetansekrav
Kompetansekravene til spesialist i bedriftssykepleie foslashlger kravene til kompetanseomraringdene i
forskift om godkjenning av bedriftshelsetjenesten Dette er gjort av hensyn til
bedriftshelsetjenestene som skal gjoslashre rede for hvordan de ulike kompetansekravene er dekket
opp i soslashknaden om godkjenning Godkjenningsenheten i Arbeidstilsynet legger vekt paring
hvordan kompetansen innenfor kompetanseomraringdene benyttes og er dekket opp av den
enkelte som f eks bedriftssykepleieren se foslashlgende referanser
1 Bransjeforskriftens bestemmelser om hvem som skal ha BHT nye
bransjersektorer vedtatt februar 20097
2 Godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten i bransjene som er paringlagt aring ha en
slik ordning i Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og
om godkjenning av bedriftshelsetjenesten8
3 Utdypning av kompetanseomraringdene i bedriftshelsetjenesten i Forskrift om
arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av
bedriftshelsetjenesten9
3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere Fagutviklingen for bedriftssykepleiere foslashlger samme modell for systematisk etter- og
videreutdanning som for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie10
Den bygger paring
bachelorgrad i sykepleie og der kompetanse videreutvikles i tilknytning til praksis Tittelen vil
imidlertid vaeligre spesialist i bedriftssykepleie da bedriftssykepleiere ikke arbeider klinisk
Utviklingen av kompetanse er en prosess over tid Det forutsettes at bedriftssykepleier over en
periode erverver seg basiskunnskap i traringd med de spesifikke behov for kompetanse og krav til
kvalitet som den enkelte bedriftshelsetjenestearbeidsgiver har Gjennom
godkjenningsordningen sikrer bedriftssykepleieren og samtidig bedriftshelsetjenesten at
kompetansen blir dokumentert og anerkjent
31 NSFs modell
Komponenter i kompetanseutviklingen
Klinisk praksis
Veiledning
Teoretisk fordypning kursundervisning og litteratur (etterutdanning)
Faglig prosjekt11
NSFs modell skisserer tre ulike alternativ med eller uten videreutdanning som bygger paring
grunnutdanning i sykepleiebachelorgrad i sykepleie Alternativene stiller ulike krav til antall
kurstimer og veiledningstimer Der det er tverrfaglig videreutdanning maring den fagspesifikke
etterutdanningen for spesialist i bedriftssykepleie vaeligre minimum 100 timer De ulike
alternativene er beskrevet i NSFs godkjenningsordning pkt 23
7 FOR 2009-02-11 nr 162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste 8 FOR 2009-09-10-1173
9 Ibid 2009
10 NSFs godkjenningsordning
11 NSFs godkjenningsordning pkt 22
6
32 Fagutvikling
I det foslashlgende er fagomraringdene for bedriftssykepleiere utdypet og foslashlger kompetanseomraringdene
i forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynets godkjenningsordning
Kompetanse som spesialist i bedriftssykepleie innebaeligrer at bedriftssykepleieren utvikler
basiskunnskap innen alle og fordypning innen et eller flere av de ulike kompetanseomraringdene
Generelt
Formidlingskunnskap og presentasjonsteknikk
Kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder
Kunne anvende elektronisk verktoslashy soslashke og vurdere faglitteratur
Ha kunnskap om hvordan prosjektarbeid gjennomfoslashres
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Kunnskap om bedriftshelsetjenestens rammebetingelser
Kunnskap om systematisk HMS arbeid
o Relevante lover og forskrifter mht arbeidsmiljoslash
o Oppbygging av internkontroll og kvalitetssikrings systemer
Kunnskap om vernetjenestens og arbeidsmiljoslashutvalgets rolle og funksjon
Arbeidsmedisinarbeidshelse
Kunnskap om arbeidsmiljoslashfaktorer som paringvirker helsen fysisk psykisk og sosialt
Arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunnskap om metoder og verktoslashy for aring kunne bistaring arbeidsgiver i
arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunne bistaring arbeidsgiver i planlegging gjennomfoslashring oppfoslashlging vurdering
og evaluering av arbeidsmiljoslashundersoslashkelser
o Kunne foreslaring og bistaring med implementering av tiltak
Ha kunnskap om intensjonsavtalen og regelverk mht inkluderende arbeidsliv
o Kunne gi raringd og veiledning til baringde arbeidstaker og arbeidsgiver i
sykefravaeligrsoppfoslashlging og tilrettelegging
o Bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner for sykefravaeligrsoppfoslashlging
o Velferdsordninger i Nav
o Kunne vurdere arbeidstakers arbeidsevnefunksjonsevne
Kompetanse om vaksinasjon til definerte risikogrupper i virksomheter der dette er
paringkrevd som f eks ved reisevaksinasjon
Noslashdvendig kunnskap til aring kunne holde kurs i foslashrstehjelp
Kompetanse i medisinsk tekniske prosedyrer som audiometri og spirometri for
arbeidstakere i virksomheter der dette er paringkrevd
Kompetanse i miljoslashundersoslashkelser som Tbc og MRSA for arbeidstakere i virksomheter
der dette er paringkrevd
Kompetanse i smittevern
7
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash
Kompetanse i hvordan organisasjoner fungerer
o Lederes oppgaver ansvar og myndighet
o Beslutningsprosesser i virksomheten
o Saksbehandling og saksgang
Kompetanse i endringsprosesser
o Kunne bistaring arbeidsgiver i omorganiseringsprosesser f eks undervisning og
risikovurdering
Kompetanse i konfliktharingndtering
o Kunne bistaring arbeidsgiver og arbeidstaker i konfliktharingndtering f eks
lederopplaeligring noslashytral part i mekling og utarbeide retningslinjer
Kompetanse i mobbing og trakassering
o Hvordan arbeidsgiver kan forebygge og haringndtere mobbing paring arbeidsplassen
Kompetanse i hvordan arbeidsgiver kan legge forholdene til rette for varsling f eks
kunne bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner
Etikk
Viser til NSFs yrkesetiske retningslinjer12
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
Kompetanse i rusforebyggende arbeid
o Kunne bistaring arbeidsgiver i oppfoslashlging av arbeidstakere med rusproblematikk
o Lederopplaeligring i AKAN arbeid
Ergonomi
Kompetanse i arbeidsplassvurdering paring ulike typer arbeidsplasser som f eks verksted
og kontorarbeidsplasser
Kompetanse i belastningslidelser og forebygging
Kompetanse i forflytningsteknikk (loslashfteteknikk)
Yrkeshygiene
Grunnleggende kunnskap om
o Yrkeshygieniske prinsipper og metoder
o Faktorer i inneklima som paringvirker helsen stoslashy stoslashv temperatur og ventilasjon
o Bruk av stoffkartotek og kjemikalieharingndtering
Kunnskap om noslashdvendigheten av personlig verneutstyr og bruken av dette
321 Faglig prosjekt
Et faglig prosjekt skal ha sykepleiefaglig fokus og ta utgangspunkt i problemstillinger innen
det aktuelle fordypningsomraringdetspesialomraringdet Problemstillingene i prosjektet belyses ved
hjelp av ny litteratur forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Arbeidet maring bygge paring
selvstendige vurderinger droslashftinger og kritisk tenkning I arbeidet med det faglige prosjektet
faringr bedriftssykepleieren trening i metodisk tilnaeligrming til et definert problem Prosjektet skal
munne ut i et konkret produkt og arbeidet boslashr ha interesse for andre som arbeider med de
samme arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl og -oppgaver13
12
httpswwwsykepleierforbundetno 13
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 45
8
33 Personlig utvikling
331 Veiledning14
Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter
Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Anbefalt veiledningsloslashp
Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr
Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden
Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og
ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet
Systematisk individuell veiledning
Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen
med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved
selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi
direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere
kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen
Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen
baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg
av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal
vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det
anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater
Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon
Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til
Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen
Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne
Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester
der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre
dette se under krav til veileder
Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning
Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar
utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og
opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen
er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og
prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra
praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere
over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det
deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre
forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper
Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for
eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis
14
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43
9
Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av
perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Faglig sammensetning av gruppen
Antall deltakere i gruppen
Tidsrom for veiledningsforholdet
Antall timer for deltakelse
Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet
Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning
NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i
veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden
veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av
temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene
kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk
Krav til veileder
NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i
veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det
vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon
for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF
Veiledning til faglig prosjekt
Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha
kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres
4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk
spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med
godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin
kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent
Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring
godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er
definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist
Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med
utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke
Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF
sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om
soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
5
22 Kompetansekrav
Kompetansekravene til spesialist i bedriftssykepleie foslashlger kravene til kompetanseomraringdene i
forskift om godkjenning av bedriftshelsetjenesten Dette er gjort av hensyn til
bedriftshelsetjenestene som skal gjoslashre rede for hvordan de ulike kompetansekravene er dekket
opp i soslashknaden om godkjenning Godkjenningsenheten i Arbeidstilsynet legger vekt paring
hvordan kompetansen innenfor kompetanseomraringdene benyttes og er dekket opp av den
enkelte som f eks bedriftssykepleieren se foslashlgende referanser
1 Bransjeforskriftens bestemmelser om hvem som skal ha BHT nye
bransjersektorer vedtatt februar 20097
2 Godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten i bransjene som er paringlagt aring ha en
slik ordning i Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og
om godkjenning av bedriftshelsetjenesten8
3 Utdypning av kompetanseomraringdene i bedriftshelsetjenesten i Forskrift om
arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av
bedriftshelsetjenesten9
3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere Fagutviklingen for bedriftssykepleiere foslashlger samme modell for systematisk etter- og
videreutdanning som for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie10
Den bygger paring
bachelorgrad i sykepleie og der kompetanse videreutvikles i tilknytning til praksis Tittelen vil
imidlertid vaeligre spesialist i bedriftssykepleie da bedriftssykepleiere ikke arbeider klinisk
Utviklingen av kompetanse er en prosess over tid Det forutsettes at bedriftssykepleier over en
periode erverver seg basiskunnskap i traringd med de spesifikke behov for kompetanse og krav til
kvalitet som den enkelte bedriftshelsetjenestearbeidsgiver har Gjennom
godkjenningsordningen sikrer bedriftssykepleieren og samtidig bedriftshelsetjenesten at
kompetansen blir dokumentert og anerkjent
31 NSFs modell
Komponenter i kompetanseutviklingen
Klinisk praksis
Veiledning
Teoretisk fordypning kursundervisning og litteratur (etterutdanning)
Faglig prosjekt11
NSFs modell skisserer tre ulike alternativ med eller uten videreutdanning som bygger paring
grunnutdanning i sykepleiebachelorgrad i sykepleie Alternativene stiller ulike krav til antall
kurstimer og veiledningstimer Der det er tverrfaglig videreutdanning maring den fagspesifikke
etterutdanningen for spesialist i bedriftssykepleie vaeligre minimum 100 timer De ulike
alternativene er beskrevet i NSFs godkjenningsordning pkt 23
7 FOR 2009-02-11 nr 162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste 8 FOR 2009-09-10-1173
9 Ibid 2009
10 NSFs godkjenningsordning
11 NSFs godkjenningsordning pkt 22
6
32 Fagutvikling
I det foslashlgende er fagomraringdene for bedriftssykepleiere utdypet og foslashlger kompetanseomraringdene
i forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynets godkjenningsordning
Kompetanse som spesialist i bedriftssykepleie innebaeligrer at bedriftssykepleieren utvikler
basiskunnskap innen alle og fordypning innen et eller flere av de ulike kompetanseomraringdene
Generelt
Formidlingskunnskap og presentasjonsteknikk
Kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder
Kunne anvende elektronisk verktoslashy soslashke og vurdere faglitteratur
Ha kunnskap om hvordan prosjektarbeid gjennomfoslashres
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Kunnskap om bedriftshelsetjenestens rammebetingelser
Kunnskap om systematisk HMS arbeid
o Relevante lover og forskrifter mht arbeidsmiljoslash
o Oppbygging av internkontroll og kvalitetssikrings systemer
Kunnskap om vernetjenestens og arbeidsmiljoslashutvalgets rolle og funksjon
Arbeidsmedisinarbeidshelse
Kunnskap om arbeidsmiljoslashfaktorer som paringvirker helsen fysisk psykisk og sosialt
Arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunnskap om metoder og verktoslashy for aring kunne bistaring arbeidsgiver i
arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunne bistaring arbeidsgiver i planlegging gjennomfoslashring oppfoslashlging vurdering
og evaluering av arbeidsmiljoslashundersoslashkelser
o Kunne foreslaring og bistaring med implementering av tiltak
Ha kunnskap om intensjonsavtalen og regelverk mht inkluderende arbeidsliv
o Kunne gi raringd og veiledning til baringde arbeidstaker og arbeidsgiver i
sykefravaeligrsoppfoslashlging og tilrettelegging
o Bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner for sykefravaeligrsoppfoslashlging
o Velferdsordninger i Nav
o Kunne vurdere arbeidstakers arbeidsevnefunksjonsevne
Kompetanse om vaksinasjon til definerte risikogrupper i virksomheter der dette er
paringkrevd som f eks ved reisevaksinasjon
Noslashdvendig kunnskap til aring kunne holde kurs i foslashrstehjelp
Kompetanse i medisinsk tekniske prosedyrer som audiometri og spirometri for
arbeidstakere i virksomheter der dette er paringkrevd
Kompetanse i miljoslashundersoslashkelser som Tbc og MRSA for arbeidstakere i virksomheter
der dette er paringkrevd
Kompetanse i smittevern
7
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash
Kompetanse i hvordan organisasjoner fungerer
o Lederes oppgaver ansvar og myndighet
o Beslutningsprosesser i virksomheten
o Saksbehandling og saksgang
Kompetanse i endringsprosesser
o Kunne bistaring arbeidsgiver i omorganiseringsprosesser f eks undervisning og
risikovurdering
Kompetanse i konfliktharingndtering
o Kunne bistaring arbeidsgiver og arbeidstaker i konfliktharingndtering f eks
lederopplaeligring noslashytral part i mekling og utarbeide retningslinjer
Kompetanse i mobbing og trakassering
o Hvordan arbeidsgiver kan forebygge og haringndtere mobbing paring arbeidsplassen
Kompetanse i hvordan arbeidsgiver kan legge forholdene til rette for varsling f eks
kunne bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner
Etikk
Viser til NSFs yrkesetiske retningslinjer12
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
Kompetanse i rusforebyggende arbeid
o Kunne bistaring arbeidsgiver i oppfoslashlging av arbeidstakere med rusproblematikk
o Lederopplaeligring i AKAN arbeid
Ergonomi
Kompetanse i arbeidsplassvurdering paring ulike typer arbeidsplasser som f eks verksted
og kontorarbeidsplasser
Kompetanse i belastningslidelser og forebygging
Kompetanse i forflytningsteknikk (loslashfteteknikk)
Yrkeshygiene
Grunnleggende kunnskap om
o Yrkeshygieniske prinsipper og metoder
o Faktorer i inneklima som paringvirker helsen stoslashy stoslashv temperatur og ventilasjon
o Bruk av stoffkartotek og kjemikalieharingndtering
Kunnskap om noslashdvendigheten av personlig verneutstyr og bruken av dette
321 Faglig prosjekt
Et faglig prosjekt skal ha sykepleiefaglig fokus og ta utgangspunkt i problemstillinger innen
det aktuelle fordypningsomraringdetspesialomraringdet Problemstillingene i prosjektet belyses ved
hjelp av ny litteratur forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Arbeidet maring bygge paring
selvstendige vurderinger droslashftinger og kritisk tenkning I arbeidet med det faglige prosjektet
faringr bedriftssykepleieren trening i metodisk tilnaeligrming til et definert problem Prosjektet skal
munne ut i et konkret produkt og arbeidet boslashr ha interesse for andre som arbeider med de
samme arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl og -oppgaver13
12
httpswwwsykepleierforbundetno 13
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 45
8
33 Personlig utvikling
331 Veiledning14
Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter
Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Anbefalt veiledningsloslashp
Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr
Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden
Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og
ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet
Systematisk individuell veiledning
Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen
med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved
selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi
direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere
kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen
Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen
baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg
av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal
vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det
anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater
Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon
Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til
Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen
Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne
Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester
der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre
dette se under krav til veileder
Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning
Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar
utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og
opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen
er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og
prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra
praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere
over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det
deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre
forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper
Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for
eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis
14
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43
9
Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av
perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Faglig sammensetning av gruppen
Antall deltakere i gruppen
Tidsrom for veiledningsforholdet
Antall timer for deltakelse
Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet
Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning
NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i
veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden
veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av
temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene
kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk
Krav til veileder
NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i
veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det
vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon
for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF
Veiledning til faglig prosjekt
Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha
kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres
4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk
spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med
godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin
kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent
Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring
godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er
definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist
Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med
utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke
Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF
sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om
soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
6
32 Fagutvikling
I det foslashlgende er fagomraringdene for bedriftssykepleiere utdypet og foslashlger kompetanseomraringdene
i forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynets godkjenningsordning
Kompetanse som spesialist i bedriftssykepleie innebaeligrer at bedriftssykepleieren utvikler
basiskunnskap innen alle og fordypning innen et eller flere av de ulike kompetanseomraringdene
Generelt
Formidlingskunnskap og presentasjonsteknikk
Kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder
Kunne anvende elektronisk verktoslashy soslashke og vurdere faglitteratur
Ha kunnskap om hvordan prosjektarbeid gjennomfoslashres
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Kunnskap om bedriftshelsetjenestens rammebetingelser
Kunnskap om systematisk HMS arbeid
o Relevante lover og forskrifter mht arbeidsmiljoslash
o Oppbygging av internkontroll og kvalitetssikrings systemer
Kunnskap om vernetjenestens og arbeidsmiljoslashutvalgets rolle og funksjon
Arbeidsmedisinarbeidshelse
Kunnskap om arbeidsmiljoslashfaktorer som paringvirker helsen fysisk psykisk og sosialt
Arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunnskap om metoder og verktoslashy for aring kunne bistaring arbeidsgiver i
arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering
o Kunne bistaring arbeidsgiver i planlegging gjennomfoslashring oppfoslashlging vurdering
og evaluering av arbeidsmiljoslashundersoslashkelser
o Kunne foreslaring og bistaring med implementering av tiltak
Ha kunnskap om intensjonsavtalen og regelverk mht inkluderende arbeidsliv
o Kunne gi raringd og veiledning til baringde arbeidstaker og arbeidsgiver i
sykefravaeligrsoppfoslashlging og tilrettelegging
o Bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner for sykefravaeligrsoppfoslashlging
o Velferdsordninger i Nav
o Kunne vurdere arbeidstakers arbeidsevnefunksjonsevne
Kompetanse om vaksinasjon til definerte risikogrupper i virksomheter der dette er
paringkrevd som f eks ved reisevaksinasjon
Noslashdvendig kunnskap til aring kunne holde kurs i foslashrstehjelp
Kompetanse i medisinsk tekniske prosedyrer som audiometri og spirometri for
arbeidstakere i virksomheter der dette er paringkrevd
Kompetanse i miljoslashundersoslashkelser som Tbc og MRSA for arbeidstakere i virksomheter
der dette er paringkrevd
Kompetanse i smittevern
7
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash
Kompetanse i hvordan organisasjoner fungerer
o Lederes oppgaver ansvar og myndighet
o Beslutningsprosesser i virksomheten
o Saksbehandling og saksgang
Kompetanse i endringsprosesser
o Kunne bistaring arbeidsgiver i omorganiseringsprosesser f eks undervisning og
risikovurdering
Kompetanse i konfliktharingndtering
o Kunne bistaring arbeidsgiver og arbeidstaker i konfliktharingndtering f eks
lederopplaeligring noslashytral part i mekling og utarbeide retningslinjer
Kompetanse i mobbing og trakassering
o Hvordan arbeidsgiver kan forebygge og haringndtere mobbing paring arbeidsplassen
Kompetanse i hvordan arbeidsgiver kan legge forholdene til rette for varsling f eks
kunne bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner
Etikk
Viser til NSFs yrkesetiske retningslinjer12
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
Kompetanse i rusforebyggende arbeid
o Kunne bistaring arbeidsgiver i oppfoslashlging av arbeidstakere med rusproblematikk
o Lederopplaeligring i AKAN arbeid
Ergonomi
Kompetanse i arbeidsplassvurdering paring ulike typer arbeidsplasser som f eks verksted
og kontorarbeidsplasser
Kompetanse i belastningslidelser og forebygging
Kompetanse i forflytningsteknikk (loslashfteteknikk)
Yrkeshygiene
Grunnleggende kunnskap om
o Yrkeshygieniske prinsipper og metoder
o Faktorer i inneklima som paringvirker helsen stoslashy stoslashv temperatur og ventilasjon
o Bruk av stoffkartotek og kjemikalieharingndtering
Kunnskap om noslashdvendigheten av personlig verneutstyr og bruken av dette
321 Faglig prosjekt
Et faglig prosjekt skal ha sykepleiefaglig fokus og ta utgangspunkt i problemstillinger innen
det aktuelle fordypningsomraringdetspesialomraringdet Problemstillingene i prosjektet belyses ved
hjelp av ny litteratur forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Arbeidet maring bygge paring
selvstendige vurderinger droslashftinger og kritisk tenkning I arbeidet med det faglige prosjektet
faringr bedriftssykepleieren trening i metodisk tilnaeligrming til et definert problem Prosjektet skal
munne ut i et konkret produkt og arbeidet boslashr ha interesse for andre som arbeider med de
samme arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl og -oppgaver13
12
httpswwwsykepleierforbundetno 13
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 45
8
33 Personlig utvikling
331 Veiledning14
Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter
Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Anbefalt veiledningsloslashp
Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr
Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden
Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og
ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet
Systematisk individuell veiledning
Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen
med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved
selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi
direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere
kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen
Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen
baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg
av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal
vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det
anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater
Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon
Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til
Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen
Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne
Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester
der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre
dette se under krav til veileder
Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning
Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar
utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og
opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen
er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og
prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra
praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere
over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det
deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre
forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper
Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for
eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis
14
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43
9
Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av
perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Faglig sammensetning av gruppen
Antall deltakere i gruppen
Tidsrom for veiledningsforholdet
Antall timer for deltakelse
Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet
Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning
NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i
veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden
veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av
temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene
kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk
Krav til veileder
NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i
veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det
vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon
for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF
Veiledning til faglig prosjekt
Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha
kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres
4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk
spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med
godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin
kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent
Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring
godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er
definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist
Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med
utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke
Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF
sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om
soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
7
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash
Kompetanse i hvordan organisasjoner fungerer
o Lederes oppgaver ansvar og myndighet
o Beslutningsprosesser i virksomheten
o Saksbehandling og saksgang
Kompetanse i endringsprosesser
o Kunne bistaring arbeidsgiver i omorganiseringsprosesser f eks undervisning og
risikovurdering
Kompetanse i konfliktharingndtering
o Kunne bistaring arbeidsgiver og arbeidstaker i konfliktharingndtering f eks
lederopplaeligring noslashytral part i mekling og utarbeide retningslinjer
Kompetanse i mobbing og trakassering
o Hvordan arbeidsgiver kan forebygge og haringndtere mobbing paring arbeidsplassen
Kompetanse i hvordan arbeidsgiver kan legge forholdene til rette for varsling f eks
kunne bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner
Etikk
Viser til NSFs yrkesetiske retningslinjer12
AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
Kompetanse i rusforebyggende arbeid
o Kunne bistaring arbeidsgiver i oppfoslashlging av arbeidstakere med rusproblematikk
o Lederopplaeligring i AKAN arbeid
Ergonomi
Kompetanse i arbeidsplassvurdering paring ulike typer arbeidsplasser som f eks verksted
og kontorarbeidsplasser
Kompetanse i belastningslidelser og forebygging
Kompetanse i forflytningsteknikk (loslashfteteknikk)
Yrkeshygiene
Grunnleggende kunnskap om
o Yrkeshygieniske prinsipper og metoder
o Faktorer i inneklima som paringvirker helsen stoslashy stoslashv temperatur og ventilasjon
o Bruk av stoffkartotek og kjemikalieharingndtering
Kunnskap om noslashdvendigheten av personlig verneutstyr og bruken av dette
321 Faglig prosjekt
Et faglig prosjekt skal ha sykepleiefaglig fokus og ta utgangspunkt i problemstillinger innen
det aktuelle fordypningsomraringdetspesialomraringdet Problemstillingene i prosjektet belyses ved
hjelp av ny litteratur forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Arbeidet maring bygge paring
selvstendige vurderinger droslashftinger og kritisk tenkning I arbeidet med det faglige prosjektet
faringr bedriftssykepleieren trening i metodisk tilnaeligrming til et definert problem Prosjektet skal
munne ut i et konkret produkt og arbeidet boslashr ha interesse for andre som arbeider med de
samme arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl og -oppgaver13
12
httpswwwsykepleierforbundetno 13
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 45
8
33 Personlig utvikling
331 Veiledning14
Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter
Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Anbefalt veiledningsloslashp
Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr
Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden
Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og
ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet
Systematisk individuell veiledning
Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen
med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved
selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi
direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere
kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen
Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen
baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg
av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal
vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det
anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater
Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon
Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til
Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen
Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne
Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester
der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre
dette se under krav til veileder
Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning
Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar
utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og
opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen
er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og
prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra
praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere
over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det
deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre
forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper
Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for
eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis
14
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43
9
Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av
perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Faglig sammensetning av gruppen
Antall deltakere i gruppen
Tidsrom for veiledningsforholdet
Antall timer for deltakelse
Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet
Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning
NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i
veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden
veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av
temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene
kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk
Krav til veileder
NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i
veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det
vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon
for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF
Veiledning til faglig prosjekt
Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha
kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres
4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk
spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med
godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin
kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent
Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring
godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er
definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist
Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med
utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke
Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF
sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om
soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
8
33 Personlig utvikling
331 Veiledning14
Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter
Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr
Anbefalt veiledningsloslashp
Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr
Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden
Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og
ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet
Systematisk individuell veiledning
Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen
med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved
selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi
direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere
kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen
Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen
baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg
av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal
vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det
anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater
Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon
Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til
Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen
Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne
Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester
der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre
dette se under krav til veileder
Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning
Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar
utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og
opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen
er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og
prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra
praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere
over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det
deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre
forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper
Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for
eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis
14
Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43
9
Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av
perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Faglig sammensetning av gruppen
Antall deltakere i gruppen
Tidsrom for veiledningsforholdet
Antall timer for deltakelse
Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet
Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning
NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i
veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden
veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av
temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene
kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk
Krav til veileder
NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i
veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det
vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon
for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF
Veiledning til faglig prosjekt
Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha
kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres
4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk
spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med
godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin
kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent
Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring
godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er
definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist
Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med
utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke
Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF
sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om
soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
9
Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av
perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort
Faglig sammensetning av gruppen
Antall deltakere i gruppen
Tidsrom for veiledningsforholdet
Antall timer for deltakelse
Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur
Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet
Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning
NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i
veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden
veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av
temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene
kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk
Krav til veileder
NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i
veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det
vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon
for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF
Veiledning til faglig prosjekt
Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha
kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres
4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk
spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med
godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin
kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent
Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring
godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er
definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist
Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med
utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke
Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF
sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om
soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
10
5 Vedlegg
51 Kompetansekrav
Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske
emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i
sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har
gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring
Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321
Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert
OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER
Generelt
Formidlingskunnskap
Forskningsmetoder og litteratur soslashk
Prosjektarbeid
Dokumentasjon og journalfoslashring
Helse- Miljoslash- og Sikkerhet
Lover og forskifter
Internkontroll
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidshelse arbeidsmedisin
Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima
Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy
Smittevern
Foslashrstehjelpskurs
Vaksinering
Reisevaksinering
Arbeidsrelaterte vaksinering
Fordypning i smittevern som f eks
miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing
Organisatorisk og
Psykososiale arbeidsmiljoslash
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Stress
Endringsprosesser
Kriseberedskap
Kriseharingndtering
Kartleggingsmetoder og risikovurdering
Kvalitative og kvantitative metode
Ergonomi - observasjonhospitering
Yrkeshygiene - observasjonhospitering
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
11
52 Laeligringsmaringl
521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Rammebetingelser for BHT
Arbeidsoppgaver og funksjon i
virksomhetene
Raringdgivende og veiledende rolle
Systematisk HMS-arbeid
o Lovverk og internkontroll
o HMS aktoslashrene
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Arbeidsmiljoslashloven (AML)
Systematisk helse- miljoslash og
sikkerhetsarbeid i virksomheter-
Internkontrollforskriften (f)15
Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)
Arbeidsgivers bruk av godkjent
bedriftshelsetjeneste og om godkjenning
av bedriftshelsetjeneste (f)
Virksomheter innen visse bransjer skal ha
godkjent bedriftshelsetjeneste-
Bransjeforskriften (f)
Helsepersonelloven
522 Psykososialt arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i
INNHOLD REGELVERK
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Organisasjonskultur
Etikk og moral
Kommunikasjon
Stressmestring
Inkluderende arbeidsliv
Konfliktharingndtering
Mobbing og trakassering
Kriseharingndtering
Varsling
Vold og trusler
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og
risikovurdering av det psykososiale
arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og
kvantitative
Metoder til intervensjon
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
sect 4-3 Krav til det psykososiale
arbeidsmiljoslashet
sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til
rette for varsling
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)
Intensjonsavtalen om inkluderende
arbeidsliv
15
(f) = forskrift og (v) = veiledning
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
12
523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan organisasjoner fungerer
Ansvars- og myndighetsforhold
Organisering av arbeidet
Beslutningsprosesser
Saksgang i organisasjoner
Omstilling og omstillingsprosesser
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til
arbeidsmiljoslashet
sect 4-2 Krav til tilrettelegging
medvirkning og utvikling
Kap 8 Informasjon og droslashfting
Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
524 Arbeidshelsearbeidsmedisin
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Inkluderende arbeidsliv
Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr
arbeidsmedisin og arbeidshelse
Forhold som virker inn paring mennesket
o Kjemiske
o Biologiske
o Stoslashy
o Inneklima
Hygiene smittevern og vaksinering
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer
o Spirometri
o Audiometri
IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for
arbeidstakere med redusert arbeidsevne
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte
arbeidstakere (v)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)
Forskrift om tuberkulosekontroll (f)
Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer
ved arbeid med biologiske faktorer (f)
Vern mot eksponering for biologiske faktorer
paring arbeidsplassen (f)
Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring
arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Smittevernloven
Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
13
525 Pedagogikk og formidlingskunnskap
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om
INNHOLD
Pedagogiske grunnprinsipper
Formidlingskunnskap
Presentasjonsteknikk
526 Ergonomi
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Muskel- og skjelettapparatet og
konsekvenser ved paringvirkning
Aringrsaker til muskel-skjelettplager og
sykdom
Forebygge uheldige ergonomiske
forhold for eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
Kunne gi raringd og veiledning til ansatte
med muskel-skjelettplager
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk
aktivitet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
Tungt og ensformig arbeid (f)
Arbeid ved dataskjerm (f)
Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av
arbeidet (v)
Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)
527 Yrkeshygiene
Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om
INNHOLD REGELVERK
Hvordan inneklimafaktorer paringvirker
mennesket som feks ved
o temperatur trekk ventilasjon
stoslashv stoslashy
Stoffkartotek
Kjemikalieharingndtering
Personlig verneutstyr
Metoder
Arbeidsmiljoslashloven
sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet
sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet
sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk
helsefare
Bruk av arbeidsutstyr (f)
Bruk av personlig verneutstyr paring
arbeidsplassen (f)
Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen
(v)
Vern mot eksponering for kjemiske
stoffer paring arbeidsplassen (f)
Veiledning til kjemikalieforskriften (v)
Oppbygging og bruk av stoffkartotek for
helsefarlige stoffer (f)
Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
14
53 Tips til litteratur
Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks
Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54
54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs
Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16
Andre Universitet og
Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere
Se wwwutdanningno
Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino
Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino
Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono
Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg
NAV wwwnavno
Folkehelseinstituttet wwwfhino
Tips til soslashkeord
Arbeids- og organisasjonspsykologi
Helsefremmende og forebyggende arbeid
Folkehelsearbeid
Helse- miljoslash- og sikkerhet
Internkontroll
Forebyggende helsevern
Miljoslashrettet helsevern
Veiledning og pedagogikk
Konfliktharingndtering og megling
Organisasjon og ledelse
Kultur og ledelse
Kommunikasjon
Risikostyring og risikoanalyse
Stress og stressmestring
Ergonomi
16
2010
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
15
55 Mal for dokumentasjon av kompetanse
Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs
godkjenningsordning
I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning
UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg
II Arbeidsmedisinarbeidshelse
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Vaksinering
Hygiene og smittevern
Aringrsaker til sykefravaeligr
Inkluderende arbeidsmiljoslash
Fysiske ergonomiske psykiske og
sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer
Kjemisk helsefare
Biologisk helsefare
Stoslashy
Inneklima
Metoder for aring utrede og undersoslashke
arbeidstakere med arbeidsrelaterte
sykdommer f eks spirometri og
audiometri
III Organisatorisk og psykososialt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Psykologisk og sosialt samspill paring
arbeidsplassen
Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging
og risikovurdering av det
psykososiale arbeidsmiljoslashet
Vold og trusler
Varsling
Kriseharingndtering
Mobbing trakassering
Organisasjonskultur
Konfliktharingndtering
IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging
Stressmestring
Kommunikasjon
Etikk og moral
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
16
IV Ergonomi
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Muskel- og skjelettapparatet
Forebygging av uheldige
ergonomiske forhold for
eksempel
- Forflytningskunnskap
- Arbeidsplassvurdering
- Funksjonsvurdering
V Yrkeshygiene
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Hvordan inneklimafaktorer
paringvirker mennesket
Kjemikalieharingndtering
Stoffkartotek
Verneutstyr
Metoder for inneklimamaringlinger
VI HMS
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Systematisk HMS-arbeid og
internkontroll
Rammebetingelser
BHTs oppgaver og funksjon i
virksomhetene
Helsefremmende og forebyggende
arbeidarbeidsplasser
VII Generelt
Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg
Pedagogikk og undervisning
Organisasjon og ledelse
VII Veiledning
Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno
17
VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste
Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg
Referanser
LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML
Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)
FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent
bedriftshelsetjeneste
FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers
bruk av bedriftshelsetjeneste
FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften
Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm
FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid
Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011
Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og
videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund
vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011
wwwarbeidstilsynetno
wwwsykepleierforbundetno