Veileder - Forsiden - regjeringen.no · Veilederen gir en innføring i bygging, drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Den er basert på erfaringer fra de siste baner som er bygget

Veileder

KunstgressbokaBygging, drift og vedlikehold av kunstgressbaner

Utgitt av:Kultur- og kirkedepartementet i samarbeid med Norges Fotballforbund

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra:Departementens servicesenterInformasjonsforvaltningPostboks 8169 Dep, 0034 OsloE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Oppgi publikasjonskode V-0919Design og trykk: PDC Tangen 03/2007, 2. utg./2.500 eks.

KunstgressbokaOmslag_071098.qxp 28-03-07 10:57 Side 1

Norges Fotballforbund og Kultur- og kirkedeparte-mentet har tidligere utgitt publikasjoner om byggingog drift av kunstgressbaner. Nye krav til kunst-gress, og rask utvikling av produkter som følge avdette, har imidlertid ført til at tidligere publikasjonerom temaet er blitt foreldet.

Kunstgress er akseptert på for kamper på alle nivåer, også på internasjonalt toppnivå. For bredde-fotballen er kunstgress det underlaget som defleste fotballspillere ønsker å spille på. Dette for-ventes fortsatt å gi en omfattende utbygging avkunstgressbaner i Norge i årene framover.

Veilederen gir en innføring i bygging, drift ogvedlikehold av kunstgressbaner. Den er basertpå erfaringer fra de siste baner som er bygget iNorge, og med utgangspunkt i det produkt-spekteret som er på markedet.

Denne veilederen er en revidert utgave av kunst-gressboka som ble utgitt i 2003. Forfatter har værtsivilingeniør Sven Aune, mens anleggssjef OleMyhrvold i Norges Fotballforbund og seniorråd-giver Morten Roa i Kultur- og kirkedepartementethar fungert som bidragsytere og redaksjons-komité.

Oslo, februar 2007

Paul Glomsaker Sondre Kåfjordekspedisjonssjef presidentKultur- og Norges Fotballforbundkirkedepartementet

1

Forord

2

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1

1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41.2 Bruksfrekvens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51.3 Levetid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51.4 Estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

2. Kunstgresstyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62.1 De første kunstgresstypene . . . . . . . . . 62.2 Kunstgress for fotball, med sand . . . . . 72.3 Kunstgress for fotball hovedsaklig

med gummifylling . . . . . . . . . . . . . . . . . 72.4 Systemgodkjenning for kunstgress . . . 72.5 Fyllmaterialer og helse . . . . . . . . . . . . . 82.6 Videre utvikling av kunstgress . . . . . . . 8

3. Bygging av kunstgressbaner . . . . . . . . . . . . 93.1 Byggegrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93.2 Grunnundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . 103.3 Sikring mot telehiv. . . . . . . . . . . . . . . . . 103.4 Drenering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103.5 Overvann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

3.6 Overbygning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113.7 Avretting – krav til ferdig overflate . . . 123.8 Kunstgressdekket . . . . . . . . . . . . . . . . . 123.9 Tilgrensende arealer . . . . . . . . . . . . . . . 153.10 Undervarme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

4. Mål og utforming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164.1 Ballbinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164.2 Baner for 5-er fotball . . . . . . . . . . . . . . . 164.3 Baner for 7-er fotball . . . . . . . . . . . . . . . 164.4 Baner for 11-er fotball . . . . . . . . . . . . . . 174.5 Sikkerhetssoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174.6 Fallforhold og overhøyde . . . . . . . . . . . 174.7 Arealer 7-er baner . . . . . . . . . . . . . . . . . 174.8 Arealer minste anbefalte spillebane . . . 174.9 Arealer nasjonale og uefa’s krav. . . . . . 17

5. Tekniske anlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185.1 Lysanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185.2 Publikumsgjerde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185.3 Fangnett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195.4 Mål – faste eller flyttbare. . . . . . . . . . . . 195.5 Innbytterbenker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

3

6. Idrettsfunksjonelle egenskaper . . . . . . . . . . 206.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206.2 Beskrivelse av testmetoder. . . . . . . . . . 206.3 Testkrav for kunstgress til toppfotball. 21

7. Anskaffelser – Innhenting av anbud . . . . . . 227.1 Generelle bestemmelser . . . . . . . . . . . . 227.2 Forskrift om offentlig anskaffelse . . . . 227.3 Standard konkurransegrunnlag . . . . . . 227.4 Testing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237.5 Spesielle bestemmelser for

vedlikehold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

8. Økonomi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248.1 Kunstgressbane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248.2 Finansiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268.3 Reklame på kunstgressbaner . . . . . . . . 26

9. Spillemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279.1 Søknad om forhåndsgodkjenning

av planer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279.2 Søkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279.3 Kommunal garanti . . . . . . . . . . . . . . . . . 289.4 Søknad om spillemidler. . . . . . . . . . . . . 28

10.Drift og vedlikehold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3010.1 Drift av kunstgressbaner. . . . . . . . . . . . 3010.2 Driftsbudsjett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3210.3 Utleiepriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

11.Gjennomføring av et prosjekt . . . . . . . . . . . . 3311.1 Plan- og bygningsloven . . . . . . . . . . . . . 3311.2 Byggemelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3311.3 Anbudsdokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . 3411.4 Gjeldende standarder . . . . . . . . . . . . . . 3411.5 Kontroll av utførelse . . . . . . . . . . . . . . . 35

12.Rehabilitering av kunstgressbaner . . . . . . . 3612.1 Generelle bestemmelser . . . . . . . . . . . . 3612.2 Tilstandsrapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3712.3 Plan for rehabilitering . . . . . . . . . . . . . . 37

VedleggSjekkliste ved legging av kunstgress . . . . . 38Oppmerking av fotballbanen . . . . . . . . . . . . 39

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

1.1 Generelt

Norges Fotballforbund (NFF) og Kultur- og Kirke-departementet (KKD) har i mange år arbeidet ak-tivt for å påvirke leverandører av kunstgress til åutvikle produkter som passer så godt som muligfor fotball. I 1985 var utviklingen kommet så langtat fotballtinget godkjente kunstgress som spilleun-derlag for kamper i alle divisjoner. Siden den ganghar det kommet stadig nye produkter på marke-det. Nye krav og produkter har nødvendiggjort enrevisjon av denne veilederen.

I samarbeid med SINTEF Byggforsk (tidligere Norges Byggforskningsinstitutt) ble det i sin tid ut-viklet egne testmetoder for kunstgress. Som følge avnye produkter og aksept for bruk av kunstgress påtoppnivå, er funksjonskrav og testmetoder søkt sam-ordnet med FIFA og UEFA sine krav. Som følge avstrenge krav for kunstgress til toppfotball harFIFA/UEFA innført to klasser; FIFA 2-star for topp-fotball og FIFA 1-star for breddefotball. Funksjons-kravene for kunstgress til breddefotball er på noenpunkt noe lavere enn for toppfotball. I Norge gjelderforeløpig egne Nordiske krav til breddefotball, mensNFF følger FIFA 2-star standarden for toppfotball.

Ta kontakt med NFF for ytterligere opplysninger.

Naturgressbaner har en svært begrenset brukstidi Norge. NFF ønsker at fotball skal være en helårs-idrett. Det er derfor behov for gode kunstgress-baner, eventuelt med undervarme, og haller medkunstgressdekke.

1.2 Bruksfrekvens

Naturgressbaner vil normalt kunne benyttes 100 -250 timer i sesongen avhengig av det lokale klimaet.Kunstgressbaner kan i sommerhalvåret benytteskontinuerlig, uavhengig av værforholdene. Enbrukstid på 1.000 – 1.500 timer pr. år er normalt på baner uten undervarme. For baner med under-varme og innendørs baner kan brukstiden kommeopp mot 2.500 timer pr. år.

Bruksfrekvensen for kunstgressbaner vil varieremed de lokale forholdene, og blant annet være av-hengig av den totale banekapasiteten i distriktet,antall brukere og vinterbruk (snørydding, under-varme, salting og lignende).

4

1. Innledning

1.3 Levetid

Kunstgressdekker har en begrenset levetid, av-hengig av bruksfrekvensen. Ved normal bruk for-ventes en levetid på 10 – 15 år. Det bør velgeskunstgress som gir en levetid på minimum 10 årda departementet ikke gir nye spillemidler til reha-bilitering av kunstgressdekker før etter 10 år. Deeldste banene er allerede omlagt flere ganger avulike årsaker. Noen fordi de har vært utslitt pågrunn av intens bruk (Nordlandshallen) andre fordinye og bedre produkter har kommet på markedet(Jordal og Harstad) mens andre er skiftet ut pågrunn av skader påført av vedlikeholdskjøretøyer(spesielt snørydding). Etterfølgende eksempler viser levetiden på noen eldre baner:• Aspmyra Kunstgressbane, Bodø,

bygget 1980, omlagt 1991 og 2007• Strindheim Kunstgressbane, Trondheim,

bygget 1990, omlagt 1999• Karuss Kunstgressbane, Kristiansand,

bygget 1986, omlagt 2000• Nordlandshallen, Bodø,

bygget 1991, omlagt 2001• Harstad Kunstgressbane, Harstad,

bygget 1977, omlagt 1989, 1996 og 2006• Norges Idrettshøgskole, Oslo,

bygget 1984, omlagt 1993 og 2003• Jordal Kunstgressbane, Oslo,

bygget 1977, omlagt 1987 og 1999• Finnmarkshallen, Alta,

bygget 1996, omlagt 2006

Leverandørene oppgir forskjellig levetid for selvekunstgressdekket. Foreløpig har en ikke mye erfa-ring med gummifylt kunstgress, men mye tyder påat en kan forvente minst like lang levetid som for desandfylte kunstgresstypene. Levetiden vil normaltvære fra 10 til 15 år avhengig av kunstgressdekket(type og kvalitet), antall brukstimer, oppfølging avvedlikehold og ikke minst mekanisk påkjenning(snørydding, børsting og slådding).

På eldre baner som ble anlagt med støtdempendeunderlag av gummigranulat («pad») er levetidenfor underlaget lengre enn for selve kunstgresset. I flere tilfeller hvor baner er rehabilitert, er padenbeholdt når kunstgresset er skiftet ut. En børregne med at paden må utskiftet tredje gangkunstgresset skal legges om.

Det er derfor viktig at også anleggets forventedelevetid og avskrivninger vurderes når den totalegresskonstruksjonen (kunstgress og eventueltstøtdempende lag) skal velges.

1.4 Estetikk

Kultur- og kirkedepartementet legger vekt på at deestetiske og miljømessige kvalitetene ved idretts-anlegg skal prioriteres høyt. Kunstgressbaner vilfungere som sosiale samlingssteder for fysisk akti-vitet, og det er derfor viktig at også området rundtkunstgressbanen har estetiske kvaliteter som ska-per trivsel og velvære. Estetiske og miljømessigekvaliteter vil bli vektlagt når det søkes om for-håndsgodkjenning av tekniske planer. For kunst-gressbaner må det legges vekt på følgende for-hold:

• Benyttede materialer skal være miljøvennlige• God utnyttelse av terrengets muligheter

(naturlige tribuneskråninger)• Funksjonell arealdisponering der kunstgress-

banen, adkomstforhold, veier, parkering oggrøntanlegg inngår i en god og samlende helhet

• Tilstrekkelig areal til vegetasjon og beplantningog til buffersoner mot naboer

5

Kunstgress kan deles i følgende hovedtyper:

• Klassisk kunstgress uten sand (fra 1970)• Kunstgress med sandfylling (fra 1980)• Kunstgress for fotball med sandfylling

(fra 1986)• Kunstgress for fotball, hovedsakelig med

gummifylling (fra 1999)

2.1 De første kunstgresstypene

2.1.1 Klassisk kunstgress uten sandKlassisk kunstgress uten sand ble opprinnelig utviklet for amerikansk fotball og landhockey. INorge ble dette kunstgresset hovedsakelig bruktpå treningsbaner for fotball på vinterstid.

2.1.2 Kunstgress med sandfyllingDette kunstgresset ble opprinnelig utviklet fortennis. Gresset var fylt med sand, det var relativttett med fiber og fiberen stod rett opp. Sandfyltkunstgress hadde lavere friksjon og mindre ball-stuss enn klassisk kunstgress. Mengden av fiber varimidlertid så stor at knottene ikke kom skikkeligned i sanden, og rørligheten på fotballskoen ble redusert. Banene ble også harde over tid.

DISSE KUNSTGRESSTYPENE BENYTTES I DAG IKKE TIL FOTBALLSPILL

6

2. Kunstgresstyper

2.2 Kunstgress for fotball, med sand

Dette kunstgresset er spesielt utviklet for fotball,er spillemessig mer lik en naturgressbane, har lavere friksjon og mindre ballstuss enn de 2 foran-nevnte typene. Denne kunstgresstypen ligger fort-satt på mange baner i Norge. Systemet består avselve kunstgressdekket med sand, lagt på et støt-dempingssjikt av utstøpt gummigranulat.. Fellesfor denne kunstgresstypen er at den har mindre fiber og mer sand enn tidligere kunstgresstyper.Fibrene er lengre og kvaliteten på sanden erbedre. Vedlikehold og vinteregenskaper er stortsett de samme som for tradisjonelt sandgress..Denne typen kunstgress er foreløpig godkjent forbreddefotball.

2.3 Kunstgress for fotball hovedsakligmed gummifylling

Dette kunstgresset er en videreutvikling av kunst-gress med sand, og er svært lik en god naturgress-bane. Denne kunstgresstypen er lagt på de allerfleste nye banene i Norge siden sesongen 2000.

Kunstgress med gummifylling skiller seg fra tidli-gere typer ved at kunstgressfiberen er lengre (45– 65 mm) og at gresset er fylt med gummigranulatog vanligvis med 10 – 15 mm sand i bunnen. Dettekunstgresset kan legges direkte på et avrettetunderlag av grus uten støtdempingssjikt. Kunst-gressdekket kan imidlertid også legges på et støt-dempingssjikt for å sikre tilstrekkelig mykhet overtid. Selve kunstgresset leveres med splittfiber ellerhomogene fiber (monofiber), eller som en blandingav begge typer.

Gummifyllingen består hovedsakelig av resirkulertnaturgummi (SBR) som er malt opp til en fraksjonpå ca 0,8 – 3 mm. Det kan også leveres gjennom-farget syntetisk gummi (EPDM – grønn, brun ellergrå farge) som gir banen en enda mer naturtrofarge. Fra 2006 er det i Norge anlagt et mindre antallbaner med TPE (termo plastic elastomer) formetsom runde plastkuler med en størrelse på ca 2mm. Dette er i dag et svært kostbart fyllmateriale.Det forventes en videre utvikling av nye fyllmateri-aler og prisen vil forhåpentligvis reduseres.

De ulike fyllmaterialene vil også bli slitt over tid.Det blir dannet finere og finere fraksjoner somkan føre til at banen blir hardere og at vann-gjennomslippeligheten reduseres. Finmalte frak-sjoner bør derfor fjernes fra kunstgresset medspesialmaskin med jevne mellomrom. Det finnes idag spesialmaskiner som fjerner finstoff og samti-dig løsgjør fyllmaterialet. Enkelte norske leveran-dører tilbyr denne tjenesten.

Kravene til mykhet (støtdemping, deformasjon ogballsprett) blir ivaretatt av gummifyllingen og/ellerstøtdempingssjiktet. Erfaringene så langt viser atgummigranulaten kan pakke seg etter noen år,noe som gjør at banen blir hardere. Leverandørenvil gi anvisning om eventuell bruk av spesialmaski-ner for å opprettholde mykheten. Ukentlig vedlike-hold omfatter slådding, inspeksjon av limskjøterog etterfylling av gummigranulat ved hjørneflaggog straffesparkmerke samt daglig eller ukentligrydding av rusk og rask.

2.4 Systemgodkjenning for kunstgress

Et komplett kunstgressystem består av selve kunst-gressdekket, oppfylling med gummi og eventueltsand, samt et eventuelt støtdempingssjikt. Heledette systemet testes av et godkjent testinstitutt ogdet utstedes en systemgodkjenning for kunst-gressdekket som angir om gresset er godkjent forbreddefotball (Nordisk Standard) eller for topp-fotball (FIFA 2-star). En godkjenning i en av disseklassene er en forutsetning for tildeling av spille-midler til anlegget og om kunstgresset er godkjentav NFF til toppfotball og/eller breddefotball.

7

Homogen fiber Splittfiber

8

Det er mange leverandører av kunstgress på detnorske markedet. Et godt kunstgressdekke er relativt kostbart, men et billig kjøp kan fort blidyrt. Selv om produktene blir godkjent, fangerikke laboratorietestene alltid opp endringer overtid av de idrettsfunksjonelle egenskapene. Ved åsammenligne tekniske data, innhente bruker-erfaringer og kreve garantier fra leverandørene,bør en kunne styre unna de største fallgruvene.NFF vil også kunne bistå anleggseierne ved valgav kunstgresstype.

Oppdatert liste over leverandører med godkjenteprodukter ligger på NFF’s hjemmeside:www.fotball.no

2.5 Fyllmaterialer og helse

Statens Forurensningstilsyn, Norsk Institutt forVannforskning og Norsk Institutt for Luftforskningog Nasjonalt folkehelseinstitutt har vurdert risikoenved bruk av oppmalte bildekk som fyllmateriale ikunstgressbaner. Den entydige konklusjonen er atkunstgressbaner med granulat fremstilt av opp-malt bilgummi, ikke er helsefarlige. Det tas imid-lertid et visst forbehold når det gjelder utvikling avastma og luftsveiallergi ved bruk av denne typefyllmateriale inne i haller. En annen vurdering viser at utlekking av miljøgifter fra bilgummigra-nulat på utendørsbaner, kan medføre en miljø-risiko lokalt. For innendørs kunstgressbaner ogbaner der banen dreneres til ømfintlige resipienterbør derfor oppmalte bildekk ikke benyttes somfyllmateriale.

Det finnes i dag granulatprodukter på markedetsom er laget spesielt for kunstgress og som ikkeinneholder stoffer som påvirker miljø og helse inegativ retning. Foreløpig er imidlertid disse pro-duktene vesentlig dyrere enn SBR (oppmalte bil-dekk).

2.6 Videre utvikling av kunstgress

Det pågår fortsatt utvikling av kunstgressfiber tilfotball som vil gi en enda bedre kvalitet på produk-tet; både spillemessig (idrettsfunksjonelle egen-skaper) og kvalitetsmessig (levetid, opprettholdekvalitet over tid). Utviklingen går for tiden på fibe-rens form, der spensten i fiberen bedres (fiberenreiser seg raskt etter belastning). Det forsøkesmed etterligning av naturgresset form, tykkere fiber, og lignende.

Det prøves også ut nye materialer i støtdempings-sjiktet. Prefabrikkerte matter i ulike materialer ogtykkelser gir jevnere idrettsfunksjonelle egenska-per over hele banen men stiller strengere krav tilavrettet underlag. Det prøves også ut nye prinsip-per når det gjelder undervarme og støtdempings-sjikt (”varmepad” og sviktmatte lagt ned i bære-laget under varmerørene).

3.1 Byggegrunn

Kunstgressbaner er arealkrevende, og kan ofte blianlagt på områder som ikke er egnet til annenbyggevirksomhet. Dette kan være områder dergrunnen kan bestå av myrmasser eller andre set-ningsfarlige og/eller telefarlige masser, ofte medujevn dybde til fjell eller fast grunn, områder meddårlig drenerende grunn eller områder som er relativt kupert med svært varierende grunnforhold.

Anleggskostnadene for en kunstgressbane er bety-delige. Reparasjoner som skyldes ujevne setninger,telehiv eller dårlig drenering, vil ofte være så kost-bare at det i praksis ikke må forekomme. Lokalise-ring av kunstgressbaner bør derfor gjøres medomhu, og spesielt må en ta hensyn til grunnforhol-dene. Grunnarbeidene må utføres på en slik måte aten får en setnings- og telefri baneoppbygging medgod dreneringsevne. Dersom en eksisterende fot-ballbane skal rehabiliteres eller bygges om, må enforeta nødvendige grunnundersøkelser med tankepå setninger, telefare og grunnens drenerendeegenskaper.

9

3. Bygging av kunstgressbaner

Banefundamentet bygges opp på ulike måteravhengig av grunnens beskaffenhet.

Kunstgressmatte med gummi og sandEvt. elastisk sjikt (pad)AvrettingslagBærelag

Evt. fiberduk

Drenering

3.2 Grunnundersøkelser

Med de strenge kravene en har til overflatejevnhetpå en kunstgressbane, bør det ikke forekommesetninger og telehiv på banen. På anlegg for bredde-fotball bør det imidlertid kunne aksepteres noetelehiv dersom kostnadene ved telesikring av banener svært store. Dersom det er usikkerhet vedrø-rende grunnforholdene, må det gjøres undersøk-elser av grunnen i byggeområdet. Undersøkelsenmå gjøres av geotekniske eksperter og skal hasom mål å:• avklare stabilitetsforhold for naturlig terreng,

fyllinger og skjæringer• bestemme jordartens kvalitet og egenskaper

med tanke på setningsfare, telefarlighet og drenerende egenskaper

• bestemme jordartens gravbarhet og egenskaperved transport og utlegging/komprimering

• bestemme de løse jordmassenes fordeling ogmektighet, samt dybder til fjell

• avklare eventuelle massetak og bestemme kvaliteten på massene

• bestemme grunnvannstanden og lokalisereeventuelle vannårer i baneområdet

Omfanget av hele undersøkelsen, og også kostna-dene, vil variere sterkt avhengig av de stedlige for-holdene. Et rådgivende ingeniørfirma i geoteknikkvil kunne gi en bindende pris før arbeidet settes igang.

3.3 Sikring mot telehiv

Kravene til planhet og fall på den ferdige kunst-gressflaten er svært strenge. Det må derfor leggesstor vekt på å unngå telehiv på baner for toppfot-ball og baner som skal benyttes om vinteren. Påbaner for breddefotball og baner som blir litebenyttet om vinteren, kan det aksepteres noe tele-hiv. Frostsikring er svært kostbart og må vurderesopp mot banens bruk.

Teledybden er avhengig av massene i grunnen,grunnvannsnivået og kuldemengden på stedet. Foridrettsbaner er det vanlig å ta utgangspunkt i 10 års-vinteren og dimensjonere tiltakene etter den. Det erda 10 % sjanse for at en skal få større kuldemengdeenn forutsatt, og derved få telehiv i banen.Frostsikring krever inngående kunnskap om grun-

nens egenskaper og erfaring med bruk isolasjons-materialer. Det er strenge krav til teknisk utførelseog store økonomiske uttellinger ved bruk av isola-sjon, noe som gjør at tiltaket kan få store konse-kvenser for anleggets økonomi. For dimensjone-ring av frostsikring henvises til faglitteratur.

For å sikre banens drenerende egenskaper bør detpå telefarlig byggegrunn vurderes å benytte materi-aler som både er isolerende og drenerende. Dettekan være enten løs lettklinker eller skumglass.Begge disse materialene har dårligere isolerendeeffekt enn tradisjonelle isolasjonsplater, og må der-for legges med en tykkelse på 3 – 4 ganger i forholdtil isolasjonsplater. Kostnadene er stort sett densamme for alle typer isolasjonsmaterialer. Både løslettklinker og skumglass er lette masser og kanogså benyttes som lett fylling der det kan være ak-tuell å avlaste undergrunnen for å unngå setninger.

3.4 Drenering

Med drenering menes oppsamling og bortledingav overflatevann og/eller vann i grunnen. Bygge-grunnens beskaffenhet, grunnvannstanden, tilstø-tende terreng og konstruksjoner avgjør om oghvordan anlegget skal dreneres. Drenssystemetmå utformes på en slik måte at grunnvannsnivåetikke blir for høyt, og at tilstøtende arealer ikke fø-rer uønsket vann inn på baneområdet. Vær opp-merksom på at en senking av grunnvannsnivået viløke belastningen på underliggende masser. Dettekan føre til setninger.

Vanligvis består banedreneringen av grøfter medsugedrensledninger med 4 til 6 m avstand medsamme fall som ferdig baneoverflate (minimum fall1 %). Som drensrør bør det benyttes stive, dobbelt-veggede, innvendig glatte men utvendig korrugertedrensrør med dimensjon 50 til 60 mm. Ledningeneomfylles med drenerende masser etter rørleveran-dørens spesifikasjoner, som regel grov sand ellerfin singel. Sugegrøfter bør ikke legges dypere enn20 - 30 cm under traubunn. Sugedrensledningenekobles til samledrensledninger langs banens lang-sider og legges med min. fall på 1:100 til sandfang-kummer. Samledrensledningen bør være tilgjeng-elig for spyling ved nedsetting avstake/spylekummer mellom sandfangkummene. Som sandfangkummer kan benyttes plastkummer

10

eller prefabrikkerte betongkummer med 30 til 40m avstand. I tillegg må det settes ned overvanns-sluk utenfor banen for å fange opp overflatevann iovergangsperiodene vår og høst. Videre må dettreffes tiltak mot overflatevann fra omkringlig-gende arealer, eventuelt ved bruk av avskjærendegrøfter. Eventuelle kumlokk og sluk bør om muliglegges utenfor sikkerhetssonen.

Et vanngjennomslippelig kunstgressdekke må an-legges på et vanngjennomslippelig underlag, detvil si en godt drenerende overbygning (bære- ogforsterkningslag), samt et godt dreneringssystemeller en drenerende undergrunn. I de fleste tilfellervil det være nødvendig med drensledninger i banensom beskrevet foran. Overbygningen må være likegod drenerende som selve kunstgressdekket, derkravet er at 180 mm vannsøyle skal dreneresgjennom massen i løpet av 1 time.

3.5. Overvann

Overflatevann må ledes bort fra baneområdet ogeventuelt fra omkringliggende områder dersom naturlig avrenning via terreng ikke er mulig ellerønskelig. Dette vannet må samles opp i kummer eller renner og ledes via sandfang og overvanns-ledninger til egnet utslippssted eller til offentlig led-ningsnett. Ledningssystemet bør legges på frostfridybde eller isoleres slik at systemet fungerer imildværsperioder om vinteren og i vårløsningsperi-oden. Varmekabler i overvannsrenner og sandfangkan være en løsning ved grunne ledningsanlegg.

Sandfangkummene må være enkle å tømme, og hatilstrekkelig stort sandfangvolum. Kummer og led-ninger må dimensjoneres etter stedlige nedbørsfor-hold og nedslagsfeltets størrelse. Kummer bør plas-seres utenfor banens sikkerhetssone. Kumlokk måikke plasseres i indre del av sikkerhetssonen derdet skal være samme dekke som spilleflaten. Even-tuelle kumlokk i sikkerhetssonen må plasseres slikat de flukter med overflaten. Kuppelrist må ikke be-nyttes i sikkerhetssonen. Dersom ristlokk plasseresi sikkerhetssonen, må det velges et ristlokk somikke representerer fare for at fotballsko blir sittendefast eller at spillere snubler. Langsgående avløps-renner med smale spalter er en god, men kostbarløsning. Overvann fra rennen ledes til sandfang-kummer som plasseres utenfor sikkerhetssonen.

3.6 Overbygning

For å kunne oppfylle de strenge kravene overflate-jevnhet for det ferdige kunstgressdekket, må detsettes krav til toleranser for høyde, jevnhet og lag-tykkelse samt til materialkvaliteten i de enkelte la-gene i overbygningen. Jo høyere opp i overbyg-ningen en kommer, jo strengere blir kravene. Deter en nær sammenheng mellom undergrunnensbeskaffenhet og overbygningens tykkelse og utfor-ming.

Ved dimensjonering av overbygningen må en tahensyn til grunnens drenerende egenskaper, grun-nens telefarlighet og bæreevne, grunnvannsnivået,grunnens stabilitet (fare for setninger) samt dimen-sjonerende vedlikeholdskjøretøy. For dimensjone-ring av overbygning henvises til heftet Bygging ogvedlikehold av grusbaner utgitt av KKD/NFF. Veddimensjonering erstattes toppdekket av grus med etavrettingslag og et kunstgressdekke. Overbyg-ningen må dimensjoneres slik at den tåler vanligvedlikeholds- og driftsutstyr. Tyngre kjøretøyer enndette må ikke kjøre på eller parkere på kunstgress-banen, da dette kan gi skadelige deformasjoner. Derstørre biler benyttes til vedlikehold av for eksempelflomlysanlegg, bør det anlegges solide kjørevegerlangs banens ytterside.

11

Kumlokk i sikkerhetssonen må være flate

For større stadionanlegg der det planlegges flerbruk(konserter og lignende), må overbygningen dimen-sjoneres særskilt. Her bør det vurderes å legge etasfaltdekke under kunstgresset.

Kunstgressbaner bygges med et forsterkningslag, etbærelag og et avrettingslag. Avrettingslaget skal gien stabil, fast og jevn overflate for utlegging av støt-dempingssjiktet. Bærelaget skal fordele punktbelast-ninger som oppstår på baneoverflaten slik at under-grunnen ikke deformeres. Forsterkningslaget skaleventuelt bidra til å øke grunnens bæreevne. Beho-vet for forsterkningslag er avhengig av grunnensbæreevne og kan utgå.

Grunnen kan deles inn i 6 bæreevnegrupper dergruppe I er fjellskjæring eller steinfylling, gruppe IIer velgradert sand og grus og gruppe III er ensgra-dert sand og grus. Dette er undergrunn som ikke ertelefarlig og der det ikke er behov for forsterknings-lag. Bæreevnegruppe IV, V og VI omfatter grus,sand og morene som er lite til middels telefarligsamt leire og silt som er meget telefarlig. For dissemassetypene er det nødvendig med et forsterk-ningslag for øke grunnens bæreevne samt tiltak forfrostsikring.

For å få en god kunstgressbane med ensartede oggode bruksforhold, er det viktig at tykkelsen på av-rettingslag og bærelag er den samme over hele banen. Toppen av forsterkningslaget eller traubunn(dersom det ikke er behov for forsterkningslag) måderfor planeres med god jevnhet og samme fall somferdig overflate.

3.7 Avretting – krav til ferdig overflate

Tidligere ble kunstgressdekker lagt på et asfaltun-derlag. I dag blir de aller fleste kunstgressbanerlagt direkte på et avrettet grusunderlag uten asfalt.Grusunderlaget bør legges ut av erfarne entrepre-nører. Best resultat gir utlegging med utleggerma-skin (asfaltutlegger eller spesialmaskin). Når banen anlegges med takfall, skal overhøyden langsmidtlinjen senkes 2 – 3 cm og høyden avrundes uttil 5 m til hver side for midtlinjen slik at det blir enjevn overgang mellom de to banehalvdelene. Huskat området mellom målstengene skal være hori-sontalt.

Kravet til overflatejevnhet både på avrettingslagetog det ferdige kunstgressdekket er:

• Overflatejevnhet: 8 mm på 4 m rettholt• Avviket fra teoretisk profil: +/- 10 mm

Dersom det skal støpes ut et støtdempingssjikt avgummigranulat eller dersom det skal legges enprefabrikkert sviktmatte, bør en stille enda streng-ere krav til avrettingslagets overflate for å sikre enså jevn overflate på ferdig lagt kunstgressdekkesom mulig:

• Overflatejevnhet: 4 mm på 1 m rettholt

3.8 Kunstgressdekket

NFF har vedtatt å godkjenne kunstgress som spil-leunderlag for alle divisjoner, men kunstgress sombenyttes til toppfotball skal tilfredsstille FIFA 2-star (toppfotball omfatter de 3 øverste divisjonerfor menn og de to øverste divisjoner for kvinner).Det må derfor avklares hvorvidt banen skal benyttestil toppfotball eller breddefotball, da dette er av-gjørende for hvilke krav kunstgresset skal tilfreds-stille og dermed også prisen på kunstgressdekket.

Kunstgress bør installeres i de tørreste sommer-månedene for å få et best mulig anlegg med opti-mal levetid. Til liming av skjøter benyttes epoxy-lim med krav både til temperatur og luftfuktighet(kfr. det enkelte produkts datablad). Ved for høyfuktighet eller ved lav temperatur (ned mot 0 o C)kan det benyttes et spesiallim. De svakeste punk-tene på en kunstgressbane er erfaringsmessig lim-skjøtene, selv om disse skal være like sterke somkunstgressdekket. Antall limskjøter er avhengigav bredden på kunstgressrullene og hvor mangelinjer som skjæres inn i kunstgresset ved monte-ring. Siden limskjøtene er et svakt punkt, bør an-tall meter med limskjøter reduseres mest mulig.

Baneoppmerkingen leveres delvis ferdig tuftet inni kunstgresset ved produksjonen og delvis skjæresog limes linjene inn i kunstgressdekket ved instal-lasjon. Det legges inn hvite linjer med en breddepå 10 cm. Straffesparkmerket kan med fordel av-merkes med maling. Oppmerking for 7-er fotballgjøres med gul farge med linjebredde 5 cm. Hjør-nene for 7-er banens målfelt og en stiplet linje for

12

en eller begge sidelinjer markeres. Videre angisplasseringen av målburene. Se vedlegg III: Bane-oppmerking for 7-er og 5-er fotball. For baner somskal benyttes til toppfotball, tillates ikke annenoppmerking enn den normerte oppmerkingen for11-er fotball.

3.8.1 KunstgressetSelve kunstgressfiberen består i dag for det mesteav polyetylen. Følgende tekniske data er vanlig forgummifylte systemer i dag:

Kunstgressfiber:• Mengden kunstgressfiber varierer fra 600 til

1.600 g/m2

• Fibertykkelsen varierer mellom 80 og 230 m• Stråtettheten ligger mellom 8.400 og 10.700

knuter pr m2

• Strålengden ligger mellom 45 og 65 mm• Sandfylling på 10 til 15 mm eller 15 – 22 kg/m2

• Gummifylling på 20 til 30 mm eller 10 – 14kg/m2

• Kunstgresset tuftes til en basisduk som bindesav med en latexfilm

• Rullbredde 4 - 5 m• Rullelengden skal være lik banens bredde for å

unngå unødvendige skjøter• Drenering sikret ved mellom 100 til 200 hull pr.

m2 med diameter ca 5 mm

Fyllmateriale:• Sandens korngradering ligger som regel

mellom 0,4 og 0,8 mm• Granulat av forskjellige typer • Til etterfylling må det bare benyttes

spesialsand og granulat levert av kunstgress-leverandøren.

Granulat kan være:• SBR (oppmalte bildekk). Kornstørrelsen bør

ikke være under 0,8 mm og ikke over 3,0 mm.Fordelen med dette materialet er at det er billigog gir gode spilleegenskaper, Ulempene er densvarte fargen, noe lukt, varierende innhold avuønskede stoffer, blir lett med tøy og sko inn igarderober og vaskemaskiner.

13

Innskjæring av linjer

• EPDM (ethylene propylene diene monomer).Samme kornstørrelse som SBR. Fordelen er etrenere materiale, mindre lukt og at det kan leve-res med ulike farger. Ulempen er en høyerepris og stor kvalitetsforskjell på produktet.

• Industrigummi er et restprodukt fra fremstilling avfor eksempel dashbord til biler. Samme merkna-der som for EPDM. Leveres vanligvis i grå farge.

• TPE (termo plastic elastomer) er fremstilt spesi-elt for bruk i kunstgress. De fleste leverandø-rene kan legge frem dokumentasjon på at granulatet er et rent produkt som er helt fritt foruønskede stoffer. Det kan leveres i alle fargerog også som runde kuler. Sistenevnte form gjørat granulatet i liten grad følger med klær og skoinn i garderober. Ulempen er at produktet er vesentlig dyrere enn de øvrige alternativene.

3.8.2 StøtdempingssjiktetDet er ikke nødvendig med støtdempingssjikt for åkunne oppfylle de nordiske funksjonskravene ellerkravene til FIFA. Det er opp til leverandørene å tilbyet kunstgressystem med eller uten støtdempings-

sjikt så lenge testverdiene både ved installasjon og ihele kunstgressets levetid tilfredsstiller kravene.

Dersom det legges støtdempingssjikt, må arbeidetfølges opp ved at gummitykkelsen kontrolleres oggodkjennes før kunstgressdekket legges ut. Støt-demping, deformasjon og ballsprett vil for en stordel være avhengig av støtdempingssjiktetssammensetning og tykkelse. Støtdempingssjiktetbestår av en blanding av gummigranulat (enten en blanding av fibrig og kubisk granulat eller renkubisk granulat) som bindes sammen med et PU-bindemiddel (polyuretan). Støtdempingssjiktetblandes og støpes normalt ut på stedet med en tyk-kelse på 15 - 30 mm som tilsvarer en vekt på 10 –20 kg/m2.

Prefabrikkert støtdempingssjikt kan benyttes der-som dette legges på en nøyaktig avrettet overflate ogsikres mot forskyvning (limes eller tapes). Prefabrik-kerte støtdempingssjikt gir jevne idrettsfunksjonelleegenskaper over hele banearealet. Støtdempings-sjiktet kan ha en levetid på 20 – 25 år og kan derforbenyttes flere ganger ved rehabilitering av anlegget.

14

Utlegging av støtdempende sjikt (pad)

3.9 Tilgrensende arealer

Kunstgressdekket avsluttes ved at det legges kanti kant mot et renskåret asfaltdekke eller en kant-stein (naturstein eller betong) som flukter medoverkant av kunstgressets fyllhøyde (dette ersvært viktig for å unngå en snublekant). Alt arealinnenfor sikkerhetssonen bør anlegges med et fastdekke slik at ikke sand, stein og jord fra omkring-liggende arealer dras inn på kunstgressdekket. Banen bør sikres mot motorisert ferdsel med etgjerde med låsbar kjøreport og sluser i gangportensom hindrer kjøretøyer å komme inn på baneom-rådet. Der ukontrollert motorferdsel ikke er noeproblem, bør sikkerhetssonen likevel avsluttesmed et publikumsgjerde. Kunstgressbaner forbreddefotball bør være åpne anlegg som fritt kanbenyttes av alle når det ikke er terminfestede kamper eller organisert trening på banen.

3.10 Undervarme

Anlegg for undervarme dimensjoneres ikke forsnøsmelting, men for å holde spilleunderlagetfrostfritt og mykt. Kunstgressbaner med under-varme må derfor ryddes for snø ved snøfall. Hen-sikten med undervarme på kunstgressbaner er å få størst mulig bruk på best mulig underlag i vinterperioden. Driftskostnadene er imidlertidstore, og det anbefales å vurdere en slik investe-ring svært nøye. Tilskudd fra spillemidlene tilundervarme på kunstgressbaner vil bli vurdert ihvert enkelt tilfelle av KKD. Ta kontakt med denlokale fotballkretsen for informasjon.

Følgende forhold er av betydning for driftskostna-dene for et undervarmeanlegg:

• klimabelastningen, antall kuldegradetimer• årsmiddeltemperatur• nedbørsforhold• vindforhold• grunnforhold• energiressurser og -tilgjengelighet• brukerbehov (eksempelvis antall klubber/lag

og nivå)• brukernes betalingsevne

Det benyttes vannbåren varme til oppvarming avkunstgressbaner. En blanding av vann/glykol (eller vann/alkohol) sirkulerer i et lukket system.Ulike energikilder kan benyttes: fjernvarme medvarmeveksler, oppvarming ved bruk av strøm,gass, olje eller pellets samt ved bruk av varme-pumper mot sjøvann (Molde). Det er også benyt-tet sjøvann direkte i banerørene, uten oppvarmingav vannet (Nordfjordeid). Jordvarme er vurdertved flere prosjekter men er enda ikke realisert(store investeringer). Varmerørene legges normaltpå langs av banen med c-c 25 cm med 7 – 8 cmoverdekning. Dersom varmerørene legges påtvers av banen, kan halve banen varmes opp (Lerkendal treningsfelt) for å spare energi i de kaldeste vintermånedene.

Et mest mulig rasjonelt og effektivt varmeanleggoppnår en når isolasjonen er lagt direkte undervarmerørene med minst mulig overdekning. Dettekalles en termisk rask bane. Dersom en har til-gang på rimelig eller gratis energi og klimabelast-ningen er lav, kan det være fornuftig å bygge ensåkalt termisk treg bane der varmerørene liggerlenger ned i konstruksjonen. Undervarme i banermed støtdempingssjikt gir en termisk treg bane.Alle typer støtdempingssjikt har en isolerende effekt, slik at kunstgress uten støtdempingssjikt vilkunne gi en driftsøkonomisk gevinst. Flere leve-randører tester nå ulike metoder med støtdemp-ingssjiktet lagt under varmerørene (for eksempel”varmepad” og pad lagt under bærelaget).

Prosjektering av anlegg for undervarme må gjøresav fagfolk med spesiell kompetanse.

15

De fleste kunstgressbaner som bygges skal fun-gere både som et nærmiljøanlegg og et samlings-sted for aktivitet, samtidig som de skal fungeresom et trenings- og konkurranseanlegg. Dette harbetydning for utforming og plassering av banen,arealbehovet rundt banen, plassering av lysanlegg,utforming av garderobeanlegg, størrelsen på par-keringsplasser, tribuneplass, beplantning m.m.

4.1 Ballbinger

Ballbinger er et avgrenset område med vegger påalle sider og to fast mål (2 x 3 m – håndballstør-relse). Anlegget skal fungere som et aktivitetsom-råde for barn i nærmiljøet. Etter gjeldende regler(2006) gis det et tilskudd fra spillemidlene for nær-miljøanlegg med inntil kr. 200 000. Nærmiljøanlegger ikke beregnet på organisert aktivitet. Her kanimidlertid barn utfolde seg med alle ballidretter.Som regel benyttes kunstgress spilleunderlag.Dekker fra kunstgressbaner som rehabiliteres kanbenyttes dersom disse er i tilfredsstillende stand.

4.2 Baner for 5-er fotball

Størrelse:Minimum 18 x 33 mMaksimum 25 x 45 mAnbefalt 20 x 40 m

Som mål benyttes enten håndballmål (3 x 2 m),minimål (5 x 2 m) eller lavere mål tilpasset aldersgruppen


Størrelse:Minimum 20 x 40 m (kun for de minste

klasser)Maksimum 40 x 60 m

Som mål benyttes enten håndballmål (3 x 2 m) eller minimål (5 x 2 m)

16

4. Mål og utforming

17


Størrelse:Toppfotball: 68 x 105 m (krav i de to øverste

divisjoner for herrer og øverste divisjon for damer)

Øvrige divisjoner: Se NFF’s kampreglement

Uansett divisjon anbefaler NFF at kunstgress-baner bygges med en spillebane på minimum 64 x 100 m der hvor arealet tillater det.

Der det legges inn oppmerking for 7-er eller 5-erfotball på en 11-er bane, må oppmerkingen utføresmed gul eller blå farge med linjebredde 5 cm. Påbaner der det spilles toppfotball, skal slik oppmer-king ikke forekomme. For å unngå for mange skjø-ter i kunstgresset, anbefales det at minibaner baremerkes med hjørnemarkeringer og at selve spille-banen oppmerkes med spraymaling etter behov.Vedlegg III viser oppmerking av de ulike banestør-relsene.

4.5 Sikkerhetssoner

Utenfor den oppmerkede spillebanen, skal detvære et område uten fysisk hinder. Dette områdetkalles sikkerhetssonen. Uansett banestørrelse skaldenne sonen måle minimum 4 m utenfor sidelinjenog 5 m utenfor kortlinjen. Sikkerhetssonen utenforkortlinjen kan reduseres til 3 m mot hjørneflagget(se vedlagte skisse). Minimum 2 m utenfor spille-banen på langsidene skal ha samme kunstgress-dekke som spillebanen, tilsvarende min. 3 m uten-for mållinjen. Resten av sikkerhetssonen bør hafast dekke, for eksempel asfalt, betongheller oglignende, eller at det også i dette området leggeskunstgress. Flomlysmaster, mastefundamenter,innbytterbenker, reklameskilt og lignende skalplasseres utenfor sikkerhetssonen.

4.6 Fallforhold og overhøyde

Det anbefales at kunstgressbaner for toppfotball oginternasjonale kamper anlegges med fall på 0,8-1,0 %fra midten av banen ut mot sidelinjene. Overhøydeutformes som ”valmet tak”, se vedlegg 2. På mindreviktige baner kan andre fallforhold aksepteres der-som terrenget tilsier det. Fall kan da være i lengde-retningen, ensidig tverrfall eller diagonalt fall. Detanbefales at kunstgressbaner anlegges med over-høyde for å sikre god avrenning da overbygningenog selve kunstgressdekket kan bli mindre vann-gjennomslippelig over tid. NB.: Mellom målstol-pene må alltid banen være horisontal for å sikre kor-rekt høyde under tverrliggeren. Banen kan likevelvære jevnt skrånende ved ensidig eller diagonalt fall.

4.7 Arealer 7-er baner

Aktuell størrelse for en 7-er bane med kunstgress-dekke er:Spillebane 40 x 60 m(NFF’s anbefalte størrelse på 7-er baner)• Kunstgressareal (2 og 3 m utenfor spillebane)

44 x 66 m = 2.904 m2

• Fast dekke i resten av sikkerhetssonen (S1 = 4m og S2 = 5 m) ≈ 460 m2

• Brutto bane 48 x 70 m = 3.360 m2

4.8 Arealer minste anbefalte spillebane

NFF’s minste anbefalte størrelse for en kunst-gressbane:Spillebane 64 x 100 m• Kunstgressareal (2 og 3 m utenfor spillebane)

68 x 106 m ≈ 7.208 m2

• Fast dekke i resten av sikkerhetssonen 712 m2

• Brutto bane 72 x 110 m ≈ 7.920 m2

4.9 Arealer nasjonale og UEFA’s krav

Aktuelle størrelser for en kunstgressbane er:Spillebane 68 x 105 m• Kunstgressareal (2 og 3 m utenfor spillebane)

72 x 111 m ≈ 8.103 m2

• Fast dekke eller kunstgress i resten av sikker-hetssonen (S1 = 6 m, S2 = 7,5 m) ≈ 1.500 m2

• Brutto bane 80 x 120 m ≈ 9.600 m2

5. Tekniske anlegg

5.1 Lysanlegg

Lysanlegg på kunstgressbaner skal følge NS-EN12193 (Norsk Standard for idrettsbelysning).Standarden angir en horisontal belysningsstyrkepå minimum 200 lux bruksverdi. Lysanlegget børogså kunne benyttes på et lavere trinn på mini-mum 75 lux til bruk for trening. Dette vil tilfreds-stille kravet til avvikling av kamper for breddefot-ball. For rene treningsbaner kan det aksepteres enbelysningsstyrke på 75 lux.

Det rimeligste lysanlegget for 11-er fotball får ennår to eller tre master plasseres langs hver lang-side. Dette kan gjøres på mindre anlegg der det erbegrenset med tribuneplass. To master langs hverlangside gir bedre innsyn for publikum. Dersomdet er større tribuneanlegg med krav til fri sikt fratribunen, bør det velges et firemasters anlegg meden mast plassert utenfor hvert hjørne. Dette girstraks et mye dyrere anlegg da mastehøyden økervesentlig. Master for lysanlegg skal plasseresutenfor sikkerhetssonen. På baner for 7-er fotballer den rimeligste løsningen å plassere en lysmastbak hvert mål.

For kamper på høyere nivå (nasjonalt og inter-nasjonalt) og for TV-opptak, kreves et større lysan-legg (se kravspesifikasjoner fra NFF). I tilleggstilles det krav til jevnhet, lyspunkthøyde, maste-plassering, fargetemperatur og lignende (kontaktNFF for nærmere spesifikasjon).

5.2 Publikumsgjerde

Rundt banen skal det være et gjerde med mini-mum høyde ca 1 m. Gjerdet plasseres utenforsikkerhetssone (4 m utenfor sidelinjen og 5 m bakmållinjen) for å hindre uønsket trafikk inn påkunstgressdekket, og for å holde publikum uten-for sikkerhetssonen. Gjerdet bør utformes medover- og underligger slik at det kan monteresreklameskilt. Foran sittetribuner kan gjerdehøy-den reduseres til minimum 0,6 m.

18

5.3 Fangnett

Det kan ofte være fornuftig å sette opp et fangnettbak målene, både for å beskytte bakenforliggendekonstruksjoner og for å fange opp ballen før denforlater baneområdet. Fangnettet bør ha en lengdepå 40 m og en høyde på 5 m. Nettet spennes oppmellom stolper med avstand 5 til 9 m som plasse-res utenfor sikkerhetssonen, minimum 5 m bakkortlinjen. Selve nettet kan bestå av flettet, 3,5 mmsnor av polyetylen med maskevidde 100 x 100 mmi solid utførelse. Mørk farge er å foretrekke; sorter mest ”usynlig” og er estetisk tiltalende.

5.4 Mål – faste eller flyttbare

Spillereglene sier at fotballmål skal være fast for-ankret til bakken. Dersom det benyttes flyttbaremål, må disse være veltesikre. Dersom en skal hafaste mål må det støpes fundamenter før kunst-gressdekket legges. Dersom banen skal benyttestil 7-er fotball med spill på tvers av en 11-er bane,så må målene på 7-er banen være flyttbare. Målenemå kunne sikres mot velting. På baner som byg-ges som 7-er baner (40 x 60 m) anbefales faste målav sikkerhetsmessige grunner.

5.5 Innbytterbenker

Innbytterbenker skal plasseres utenfor sikkerhets-sonen (5 m utenfor sidelinjen). Hver benk skal haen lengde tilpasset kravet i de ulike divisjonene forå gi plass til innbyttere og lagledere. Innbytterben-ken skal være overbygd for å gi innbyttere og lag-ledelse beskyttelse. For kamper på høyere nivå, sekravspesifikasjoner fra NFF.

For toppfotball skal teknisk sone merkes opp (1 mtil side for innbytterbenkene og 1 m fra sidelinjen).

Flyttbart mål

Hjørneflagg i fast fundament

6.1 Generelt

En kunstgressleveranse består av selve kunst-gressmatten med fyllmateriale samt et eventueltstøtdempende underlag. Det stilles krav til kunst-gressets egenskaper når det skal gis spillemidlertil prosjektet og når banen skal benyttes til kamperarrangert av NFF. Det er utviklet internasjonaltstandardiserte test- og målemetoder. Kunstgressettestes i laboratorium godkjent av FIFA og gis”FIFA 1-star” eller ”FIFA 2-star” godkjenning. INorge gjelder foreløpig egne Nordiske krav tilbreddefotball og FIFA 2-star krav til toppfotball.Bare kunstgressbaner som gjennom en standardfelttest innen 10 måneder etter installasjon kandokumentere at funksjonskravene oppfylles, kantildeles spillemidler og benyttes til kamper arran-gert av NFF. Leverandører av kunstgress har ansvaret for testing av sine produkter. Kun god-kjente kunstgressystemer kan få spillemidler.Liste over leverandører som kan levere godkjentekunstgressystemer, finnes på www.fotball.no.

6.2 Beskrivelse av testmetoder

6.2.1 BallsprettEn ball slippes fra 2 m høyde ned på kunstgresset.Det måles hvor høyt ballen spretter første gang.Middelverdien av 5 målinger legges til grunn.

6.2.2 BallsstussEn ball skytes ut med en viss vinkel og hastighet.Hastighetsforskjellen mellom når ballen trefferkunstgressoverflaten og når den forlater kunst-gresset måles. Gjennomsnittlig hastighetstap av 5målinger angis i %.

6.2.3 BallrulleDet måles hvor langt en ball ruller etter å ha trilletned en renne med fall på 45o fra en høyde på 1 mover kunstgresset. Middelverdien av 5 målingerlegges til grunn.

6.2.4 StøtdempingHer måles den prosentvise kraftreduksjonen når et20 kg’s lodd slippes ned på kunstgressdekket i for-hold til om vekten slippes på et betongunderlag.Middelverdien av 2. og 3. måling legges til grunn.

20

6. Idrettsfunksjonelle egenskaper

6.2.5 DeformasjonDeformasjonen når et 20 kg’s lodd slippes ned påkunstgresset måles. Middelverdien av 2. og 3. måling legges til grunn.

6.2.6 RotasjonsmotstandEn stålfot med 6 fotballknotter belastes med 46 kgog motstanden mot rotasjon måles når foten hargjort minst 1/8 rotasjon.

6.2.7 Fotballskoens friksjonEn pendel med fotballknotter slippes mot enkunstgressflate i en sirkulær bevegelse. Retarda-sjonskraften mot kunstgresset måles.

6.2.8 Friksjon mot hudenImitert hud monteres på et apparat som bevegerseg i sirkulære bevegelser på et kunstgress. Frik-sjonen mellom kunstgresset og den imitertehuden måles.

6.2.9 HudavskrapingEn stålfot med 6 fotballknotter belastes med 46 kgog motstanden mot rotasjon måles når foten hargjort minst 1/8 rotasjon.

6.2.10 Slitasjetest To ruller med fotballknotter som går med litt ulikhastighet føres frem og tilbake over et stykkekunstgress. Vekttapet etter 1 000, 3 000 og 5 000bevegelser frem og tilbake måles. Det prosentvisevekttapet måles

6.2.11 UV-bestandighetEn prøve med kunstgress blir utsatt for UV-bestrå-ling over en bestemt tid og endringer i fargenregistreres.

6.2.12 Deformasjon fyllmaterialeFyllmateriale utsettes for en belastning over en periode og endring av materialets form registreresetter belastningen.

6.2.13 VanngjennomslippelighetDet måles hvor lang tid det tar før 180 mm vannledes gjennom kunstgressdekket. Kravet er atvannet skal ledes gjennom i løpet av 1 time

6.2.14 Styrke av skjøterEt prøvestykke av en skjøt i et kunstgressdekkesettes i en innretning som belaster skjøten tilbrudd. Bruddet skal ikke ligge i skjøten men ikunstgresset.

6.3 Testkrav for kunstgress til toppfotball

Kunstgress for toppfotball skal testes av et FIFAgodkjent institutt etter installasjon. FIFA utstederet FIFA 2-star sertifikat dersom testen viser at alletestverdier ligger innenfor funksjonskravene. Der-etter skal kunstgresset testes hvert år for fornyingav sertifikatet. Arenaer der det skal spilles obligato-riske kamper i de tre øverste divisjonene for herrerog de to øverste divisjonene for kvinner, skal haFIFA 2-star sertifikat.

21

7.1 Generelle bestemmelser

Dersom anskaffelsen er på mer enn 500 000 kr ogprosjektet finansieres med mer enn 50 % offentligemidler (spillemidler + kommunalt tilskudd), skalde til enhver tid gjeldende forskrifter om offentligeanskaffelser følges. Dette vil si at prosjektet må lyses ut på databasen doffin.no og saksbehand-lingen må følge bestemmelsene i forskriften.

Standard konkurransegrunnlag for innhenting avtilbud er revidert i 2007 og kan rekvireres fra NFFog KKD. Standard konkurransegrunnlag skalbenyttes ved innhenting av anbud/tilbud og ved utarbeidelse av kontrakt med leverandør..

7.2 Forskrift om offentlig anskaffelse

Lov av 16. juli 1999 om offentlig anskaffelser medtilhørende forskrift vil normalt gjelde ved byggingav kunstgressbaner. Ved innhenting av tilbud anbe-fales det å følge reglene for Konkurranse med for-handlet prosedyre (åpen eller begrenset konkur-ranse, konf. NS 8410). Konkurransen må utlyses pådoffin.no med blant annet opplysninger om hvilketildelingskriterier som blir vektlagt ved evaluering

av tilbudene. Konkurransen skal gjennomføres påen forsvarlig måte med lik behandling av alle tilby-derne og for øvrig i samsvar med god forretnings-skikk. Byggherren må følge de krav til tidsfristerog prosedyrer som forskriften forlanger. Valg av til-byder skal offentliggjøres overfor de andre tilby-derne, som gis en rimelig frist til å protestere på av-gjørelsen. Kontrakt kan først undertegnes nårdenne fristen er utløpt. Feil saksbehandling kan avtilbyderne klages inn til KOFA (Klagenemnda foroffentlige anskaffelser).

7.3 Standard konkurransegrunnlag

Kultur- og kirkedepartementets ”Kunstgress for fot-ball – Standard konkurransegrunnlag for innhentingav tilbud” skal benyttes ved innhenting av tilbud påkunstgress. Standarden er revidert i 2007 og omfat-ter blant annet en teknisk kravspesifikasjon forkunstgressdekket, spesielle kontraktsbestem-melser (garantitid og sikkerhetsstillelse) samt kravtil forvaltning, drift og vedlikehold (FDV).

Standarden opererer med en utvidet garantitid på5 år. (I NS 8406 er garantitiden 3 år). Dette inne-bærer at tilbyder for egen regning skal utbedre

22

7. Anskaffelser – Innhenting av anbud

skader og rette feil og mangler som måtte opp-stå/avdekkes i 5 årsperioden, som ikke kantilbakeføres til ureglementert bruksbelastningeller andre forhold som entreprenøren/leverandø-ren ikke er ansvarlige for.

Tilbyder skal i eget følgeskriv angi de bruks-begrensninger som gjelder for kunstgresset oghvilket vedlikeholdsutstyr og -metoder som skalbenyttes. Dette bør tillegges stor vekt ved valg avprodukt. Entreprenøren/leverandøren skal på opp-fordring fra byggherren befare kunstgresset hvertår i garantiperioden sammen med byggherrens re-presentant. Nødvendige reparasjoner skal utføresav entreprenøren så snart som mulig og i en peri-ode byggherren finner passende.

7.4 Testing

I pkt. 6.3 og 6.4 er det angitt ulike krav til kunst-gressets målbare egenskaper. Leverandøren for-plikter seg til å legge frem testrapport for kunst-gresset senest 10 måneder etter installasjonen.Utgiftene for testing er tatt med som egen post iStandard konkurransegrunnlag. Testen skal utfø-res av et FIFA godkjent testinstitutt.

Noen av egenskapene skal testes på stedet (felttes-ting) under forhold som ligger nært opp til labora-torieforholdene (temperatur og fuktighet), mensandre skal testes i et laboratorium. Verdiene avdisse testene skal danne basis for 5 års garantien.Det er leverandørens ansvar at disse testene til-fredsstiller KKD/NFF’s krav.

Avvik fra nyinstallasjonsverdiene skal ikke værestørre enn 10 % etter 5 år. Testresultatene etter 5år skal i alle fall tilfredsstille minstekravene. Hvisavvikene på enkelte felter er større, kan byggher-ren kreve utskifting av disse feltene hvor utgiftene,inkl. testing, dekkes i sin helhet av entreprenøren/leverandøren. Byggherren kan for egen regningteste disse egenskapene når som helst i reklama-sjonstiden.

7.5 Spesielle bestemmelser for vedlikehold.

ødvendig årlig reparasjon samt etterfylling/bear-beiding av gummigranulat, utføres og bekostes aventreprenøren/leverandøren i garantitiden. Leve-randørens anvisninger når det gjelder drift og ved-likehold av kunstgresset må følges for at garantienskal gjelde.

23

Liming av skjøter

8.1 Kunstgressbane

Anleggskostnadene må beregnes ut fra lokale for-hold. Etterfølgende oppstilling gir kun et eksempelpå ombygging (full utskifting av eksisterende over-bygning) av en eksisterende grusbane til kunst-gressbane (spillebane 64 x 100 m) til en kostnadpå 5.0 mill. kr inkl. mva.:

• Kostnad pr. 2007 basert på erfaringspriser og tilbud fra leverandører/entreprenører.

• Post 1.00, grunnarbeider kr 300 000 er antattsum for ombygging av en eksisterende bane.Ved bygging av ny bane vil kostnadene kunnebli vesentlig høyere, og vil variere mye etterstedlige forhold.

• Kostnader til isolasjon er ikke medtatt i slutt-sum, og vil normalt utgjøre en kostnad på 0,8 – 1,0 mill. kr inkl MVA.

• Kostnadene ved undervarmeanlegg er angitt,men ikke medtatt i sluttsummen.

Det er en forutsetning for tilskudd av spillemid-lene at banen har tilfredsstillende lysanlegg. Erfa-ringsmessig vil et 200 lux lysanlegg koste mellom0,8 og 1,0 mill. kr inkl. MVA avhengig av avstandtil strømkilden. Det kan også søkes om tilskudd tilhus for arrangement og drift (garderober, gara-sjer, lager og lignende).

Følgende kostnader er ikke medtatt i kostnadso-verslaget, men kan være aktuelle:

• Tomtekostnader• Tilførselsledninger; vann, spillvann,

overvann og strømforsyning • Tribuner• Hus varmesentral• Lydanlegg• Adkomstvei og parkeringsplasser• Øvrige utomhusarbeider• Grunnarbeider over 300 000 kr• Vedlikeholdsutstyr• Innbytterbenker• Målbur

24

8. Økonomi

Som eksemplet viser, vil en ombygging av en eksisterende grus- eller gressbane til bane medkunstgressdekke med en spillebane 64 x 100 m,ballfangernett og et publikumsgjerde, koste ca 5,0mill. kroner fordelt på 2,5 mill kr for kunstgress-dekket og tilsvarende beløp for grunnarbeidene.Dette er inkludert full utskifting av eksisterendeoverbygning med gode grunnforhold.

Driftskostnadene ligger erfaringsmessig på 60 000 – 80 000 kr pr. år, eksklusiv arbeidskostna-der. Kunstgressdekket vil ha en levetid på mellom10 – 15 år. Dersom en regner med en avskrivningpå kunstgressdekket over 10 år og 20 år på grunn-arbeidene, får en et årlig avskrivningsbeløp på 375 000 kr. Med en brukstid på 2 000 timer pr. årgir dette en driftskostnad på 238 kr pr. time.

Til sammenligning vil driftskostnadene for en na-turgressbane med en brukstid på 150 - 200 timerpr. år ligge på minimum 200 000 kr. Anleggskost-nadene for en moderne naturgressbane vil ligge påtilnærmet samme kostnadsnivå som en kunst-gressbane. Det kan antas en forventet levetid på ca20 år som gir en årlig avskrivning på 250 000 kr.For en naturgressbane med en brukstid på 200 ti-mer pr. år, vil dette gi en driftskostnad på ca 2 500kr pr. time – eller mer enn 10 ganger høyere ennen kunstgressbane.

25

Tabell 2Post Aktivitet Enh. Mengde Enh. pris Sum

1.00 Grunnarbeider

1.01 Graving, sprengning, masseflytting,

planering traubunn. Her avsatt: RS 1 300.000,- 300.000

2.00 Oppbygging: 72 x 110 m

2.01 Fiberduk, vurderes ut fra stedlige forhold m2 7.920 10,- 79.200

2.02 Forsterkningslag, 25 cm kult, stedlige forhold avgjør m2 7.920 70,- 554.400

2.03 Bærelag, 10 cm pukk 0-50 mm drenerende masse m2 7.920 40,- 316.800

2.04 Avrettingslag, 2 – 3 cm, fraksjon 0 – 8 mm m2 7.920 20,- 158.400

2.05 Asfaltering rundt banen m2 712 85,- 60.520

2.06 Publikumsgjerde m 364 420,- 152.880

3.00 Ledningsarbeider

3.01 Drenering, inkl. grøfter, eksisterende anlegg sjekkes RS 1 300.000,- 300.000

4.00 Undervarme

4.01 Fordelingsnett (ikke medtatt i sluttsum) RS 0 800.000,- 0

4.02 Varmesentral (ikke medtatt i sluttsum) RS 0 500.000,- 0

4.03 Isolasjon ved behov (ikke medtatt i sluttsummen) m2 0 75,- 0

5.00 Kunstgress

5.01 Kunstgress med gummifylling 68 x 106 m m2 7.208 270,- 1.946.160

6.00 Adm. kostnader, planlegging 3 % 115.000

Uspesifisert avrundingsbeløp 48.900

Sum eks. mva. 4.032.260

Merverdiavgift, 24 % 967.740

Sum kostnader inkl. mva. 5.000.000

8.2 Finansiering

Ved bygging av kunstgressbaner kan det søkesom tilskudd av spillemidlene med inntil 1/3 avgodkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til 2,5mill. kr for en bane med spilleflate på 64 x 100 mog med nytt flomlysanlegg. For baner som har ettilfredsstillende flomlysanlegg (200 lux), er tilsva-rende maksimalbeløp 2.2 mill. kr.

Øvrig finansiering kan være kommunale tilskudd,klubbens egenkapital, lån eller andre finansie-ringskilder ut fra mulighetene som finnes i lokal-miljøet.

Tilskudd til undervarme behandles av departe-mentet i hvert enkelt tilfelle. Se ellers pkt. 9.

8.3 Reklame på kunstgressbaner

Salg av reklame i kunstgressdekket har vært envesentlig finansieringskilde på mange kunstgress-baner. Reklame inne på banens spilleflate er i dagikke tillatt på baner der det avvikles kamper fortoppfotball. Permanent reklame i kunstgresset kanlegges inn når denne legges 1 m utenfor spille-banen. På baner der det avvikles breddefotball kandet legges inn inntil to reklamer i midtsirkelen(tekst eller logo) i tillegg til reklame utenfor spille-banen. Forbundsstyret kan gi dispensasjon fradisse reglene.

26

Etterfølgende bestemmelser er hentet fra Kultur-og kirkedepartementets Bestemmelser om tilskuddtil anlegg for idrett og friluftsliv V-0732, utgave2006. Bestemmelsene revideres hvert år, og etterfølgende tekst må derfor kontrolleres motgjeldende utgave.

9.1 Søknad om forhåndsgodkjenning av planer

Søknad om forhåndsgodkjenning av tekniske pla-ner for kunstgressbaner gjøres lokalt av kommu-nen. Det kan ikke søkes om spillemidler til anleggder byggingen er igangsatt eller ferdigstilt dersomdet ikke foreligger forhåndsgodkjente planer. Der-som byggearbeidene ikke er påbegynt innen 2 åretter at forhåndsgodkjenning er gitt, må godkjen-ningen fornyes. Søknad om forhåndsgodkjenningskal omfatte:

9.1.1 Generelle data• Opplysninger om anleggets plass i kommune-

delplanen• Behovsoppgave som grunnlag for dimensjone-

ring av anlegget• Enkelt kostnadsoverslag

• Foreløpig plan for finansiering og drift av anlegget

9.1.2 Tekniske planerFølgende tegninger og kart skal følge søknaden:• Oversiktskart/kommunekart, målestokk 1:5000• Situasjonsplan, målestokk 1:500• Baneplan som viser nøyaktig areal med kunst-

gress, målestokk 1:500• Tverrprofiler for hver 10. m ved nyanlegg (ikke

nødvendig ved ombygging eller rehabiliteringav eksisterende anlegg)

• Dreneringsplan som viser suge- og samledrenssamt overvannssystem, målestokk 1:500

• Banesnitt som viser oppbygging av banen samtangivelse av grunnforhold

• For lysanlegg må masteplassering angis på teg-ning samt lysberegning som viser belysnings-styrke, jevnhet, lyspunkthøyde samt type lyskilde

9.2 Søkere

Søkere om stønad fra spillemidlene kan være kom-muner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslageller andre sammenslutninger som ikke har kom-mersielle formål. Dersom andelslag og andre

27

9. Spillemidler

sammenslutninger står som søkere, gjelder blantannet at vedtektene må inneholde bestemmelsersom sikrer idretten og/eller det offentlige kontrollmed eierforhold og drift. Vedtektene skal for-håndsgodkjennes av departementet.

9.3 Kommunal garanti

Dersom andre enn kommuner eller fylkeskommu-ner står som søker om stønad til kunstgressbaner,må kommunen, eventuelt fylkeskommunen, garan-tere for stønadsbeløpet. Garantien skal dekketilbakebetaling av spillemidlene til Kulturdeparte-mentet ved eventuelt mislighold av vilkårene. Garantien skal gjelde i 20 år.

9.4 Søknad om spillemidler

Fristen for søknad om spillemidler varierer i deulike kommunene og må avklares i hvert enkelt tilfelle. Følgende vedlegg må følge søknaden:

9.4.1 Vedlegg 1: Forhåndsgodkjente planermed behovsoppgave

Forhåndsgodkjente planer skal følge med søkna-den, og det skal fremgå av påtegning/stempel påtegningene hvem som har godkjent planene.

9.4.2 Vedlegg 2: Detaljert kostnadsoverslagKostnadsoverslaget skal settes opp på en slik måteat det lar seg kontrollere med mengdeangivelse im/m2/m3 i henhold til foreliggende planer. Total-kostnaden for anlegget skal være fordelt på stønads-berettigede og ikke stønadsberettigede kostnader.

9.4.3 Vedlegg 3: FinansieringsplanFinansieringsplan skal vise dekning for anleggetstotale kostnader med vedlagt bekreftelse på at alleposter i finansieringsplanen bortsett fra søknads-summen er tilgjengelig/disponibel:• Egenkapital skal bekreftes ved kontoutskrift og

vedtak som viser at beløpet er bundet til utbyg-ging av anlegget. Aksjekapital skal dokumenteres.

• Kommunalt og/eller fylkeskommunalt tilskuddmå være bekreftet med kopi av vedtaket

• Private tilskudd/gaver (pengetilskudd, materia-ler, rabatter og lignende) må være bekreftetmed undertegnet gavebrev

• Dugnad redegjøres for i egen dugnadsoversikt• Lån skal være bekreftet med kopi av lånetil-

sagn. Eventuelle lånevilkår må være oppfylt

9.4.4 Vedlegg 4: Driftsplaner og driftsbudsjett

Bruksplan skal gi opplysninger om brukstid ogbrukergrupper. Drifts- og vedlikeholdsplan skal giopplysninger om hvordan anlegget skal adminis-treres og betjenes. Drifts- og likviditetsbudsjett vilbli vurdert spesielt nøye.

9.4.5 Vedlegg 5: Kopi av bekreftet grunnboksutskrift

Kopi av bekreftet grunnboksutskrift for grunnender anlegget skal bygges. Ved avtale om feste/leiekreves også kopi av tinglyst fest/leieavtale på mi-nimum 40 år.

28

Kunstgressbaner gir gode treningsforhold, også midt-vinters, og tåler bruken av snøfreser

29

10.1 Drift av kunstgressbaner

For mer utfyllende veiledning om drift og vedlike-hold, henvises det til egen veileder: Vedlikehold avkunstgressbaner V-0929 utarbeidet av Kultur- ogKirkedepartementet.

For maksimal utnytting av kunstgressets egenska-per er det viktig med en drift som er tilpasset denaktuelle kunstgresstypen. De ulike leverandørenevil også sette opp en driftsinstruks for kunstgres-set som må følges i garantitiden for at 5-års garan-tien skal kunne gjøres gjeldende.

Det er på markedet spesialmaskiner for vedlike-hold av gummifylt kunstgress, og nye er under ut-vikling. Maskinene løsgjør gummien og renserden for fine partikler og rask. De ulike leverandø-rene vil kunne informere nærmere om dette.

Følgende arbeidsoperasjoner er nødvendig for åopprettholde en god kvalitet på banen:

• Slådding av banen en til to ganger pr. ukemed en børsteslådd levert av kunstgressleve-randøren. Børsteslådden kan trekkes av en letttraktor eller personbil. Børsteslådden bør alltid

dras mot gressfiberens helning slik at fiberenbørstes opp i rett stilling. Unngå at gummi for-flyttes ut av banen ved at børsteslådden trek-kes fra sidelinjen og innover. Gummigranula-ten forflyttes mest i målområdet og rundtmidtbanen og det må derfor slåddes mest idisse områdene. Slådding bør gjøres når banener tørr.

• Ukentlig kontroll av fyllhøyde og påfylling avgummigranulat ved behov ved straffesparkmer-kene og ved hjørneflaggene.

• Årlig kontroll av fyllhøyde over hele banenfor å sikre at fyllhøyden holdes på et riktig nivå ihenhold til leverandørens spesifikasjoner. Fyll-høyden kontrolleres over hele banen og etterfyl-ling gjøres der fyllhøyden er for liten. Normalfyllhøyde for gummifylte systemer er 15 – 20mm under topp kunstgressfiber. Det må påreg-nes tilførsel av 3 - 5 tonn gummigranulat pr. år.Det må benyttes samme type gummigranulatsom opprinnelig ble levert til banen.

• Daglig fjerning av rask slik som tape, papir,tyggegummi og annet uønsket rask. Tilstøtendearealer må også holdes ren for å hindre at rask

30

10. Drift og vedlikehold

trekkes inn på banen. Vår og høst må banenrenskes daglig for løv og annet rask.

• Kontroll av limskjøter må gjøres regelmessigog repareres umiddelbart. Ved reparasjon skalsand og gummigranulat fjernes rundt områdetsom skal repareres. Dette gjøres best med enindustristøvsuger. Det må være absolutt tørt nårreparasjonene foretas. Legg ny PVC tape underskjøten og påfør lim i henhold til leverandørensspesifikasjoner. Reparasjoner skal i garantitidenutføres av leverandøren, men akutte reparasjo-ner kan utføres av baneeier i samråd med leve-randøren.

• Bruk av salt kan forlenge sesongen i beggeender. Sjøsalt anbefales (NaCl) men vegsalt(CaCl) kan også benyttes. Bruk av storemengder salt kan redusere banens drenerendeevne dersom det er finstoffholdige masser (siltog leire) i grunnen.

• Mekanisk snørydding kan være aktuelt der-som en ønsker å holde banen oppe om vintereneller ønsker en tidlig åpning av banen om våren.Rydding av snø for å åpne banen tidlig, må gjø-res mens det er tele i bakken og kunstgressetenda er frosset. Benytt fortrinnsvis en leddstyrt4-hjulsdrevet traktor (minimum 40 Hk) medvekt inntil ca 2 tonn utstyrt med plendekk.Tyngre maskiner kan også benyttes dersom det

er tele i bakken eller overbygningen er dimen-sjonert for slike kjøretøyer. Det må ikke benyt-tes kjettinger. Det benyttes snøfres påmontertavstandsskinner eller hjul som sikrer minimum2 cm avstand ned til kunstgresset. Gjenværendesnø kan fjernes med roterende nylonbørste sommå stilles slik at den kun går ned til overkantkunstgressfiber for å unngå av gummigranulatblir fjernet. Den siste snøen og/eller isdekketkan også tines ved hjelp av salt og/eller ved sol-varme. Det må utvises stor forsiktig ved belas-ting av banen i teleløsningsperioden. Slåddingav banen bør da ikke gjøres. Snørydding bør all-tid skje på tvers av banen på grunn av limskjø-tene i kunstgresset. Snørydding med vanligskjær anbefales normalt ikke, men det er utvik-let spesielle skjær til dette formålet. Disse ersvært effektive, men banen må ryddes umiddel-bart etter et snøfall. Hvis snøen fryser fast tilkunstgresset eller blir våt, bør det ikke benyttesskjær.

• Oljelekkasjer fra vedlikeholdskjøretøyer og–redskaper må ikke forekomme. Dersom detoppdages oljelekkasjer, må redskapet kjøres av banen umiddelbart. For fjerning av olje ellerdiesel må det benyttes en sterk blanding av Zaloog vann umiddelbart. Kontakt leverandøren fornærmere anvisninger. Søl av olje eller dieselkan føre til at lateksfilmen på backingen går ioppløsning og kunstgressfibrene løsner.

31

Slådding av bane

32

• Tunge maskiner slik som truck eller maskinermed store punktlaster må ikke kjøres på kunst-gresset uten at dette tildekkes med finerplatereller lignende. Selve kunstgressdekket tålertunge maskiner, men vridning av store punkt-laster eller bruk av servostyring når kjøretøyetstår stille, kan skade selve kunstgressdekket.Dersom banen skal benyttes til andre ting ennfotball, må kunstgressdekket tildekkes etternærmere anvisning fra leverandøren.

10.2 Driftsbudsjett

Det må utarbeides driftsbudsjett med utgangspunkti lokale forhold. Erfaringsmessig vil driftskostna-dene ligge på mellom 60 – 80.000 kr. I tillegg kom-mer arbeidskostnader. Baner som holdes åpen om

vinteren enten ved bruk av salt, snørydding eller vedbruk av undervarme, må regne med vesentlig høy-ere driftsutgifter. Vinterdrift er en stor belastning påkunstgressdekket og vil kunne bidra til å reduserelevetiden for kunstgressdekket. Spesielt mekanisksnørydding medfører stor slitasje på kunstgressdek-ket og kan i verste fall gi store skader på dekket.

10.3 Utleiepriser

Utleieprisene for kunstgressbaner varierer av-hengig av tidspunkt på døgnet (med eller uten lys,for aldersbestemt fotball eller voksne utøvere), iuken (kamper eller trening) og årstiden (med elleruten undervarme). De fleste baneeiere leier ogsåut enten hel eller halv baneflate.

11.1 Plan- og bygningsloven

I henhold til Plan- og bygningsloven må det søkesom byggetillatelse for bygging av nye fotballan-legg. Ved rehabilitering og ombygging av eksiste-rende anlegg, praktiseres bygningsloven noe for-skjellig fra kommune til kommune. Vedbaneutvidelse og terrengendringer på mer enn 1m (fylling/skjæring), kreves ofte byggemelding.Ved ombygging fra grus eller naturgress til kunst-gress uten vesentlige terrenginngrep, kreves somregel ikke byggemelding. Bygging av flomlysan-legg krever alltid byggemelding. Ta derfor kontaktmed de lokale bygningsmyndigheter på et tidligstadium i planprosessen for å få avklart om tiltaketkrever byggemelding. Be da om enforhåndskonfe-ranse med bygningsmyndighetene for å avklareden videre saksgangen.

Byggesaken kan enten gjennomføres ved en ett-trinns søknad eller ved en totrinns søknad (ram-metillatelse og igangsettingstillatelse). Fotballba-ner kan også behandles etter § 95 b ”enkle tiltak”når planleggingen er gjennomført og entreprenø-rer er engasjert. Dersom kommunen eller naboerikke har innvendinger mot tiltaket, kan det daautomatisk gis byggetillatelse etter 4 uker.

11.2 Byggemelding

Ved søknad om byggemelding settes det krav tilansvarsrett for følgende områder:

• Ansvarlig søker• Ansvarlig prosjekterende• Ansvarlig for kontroll av prosjekteringen• Ansvarlig utførende• Ansvarlig for kontroll av utførelsen

Både rådgivere og entreprenører må enten ha lo-kal eller sentral godkjenning for ansvarsrett innenulike godkjenningsområder. Godkjenningen girvedkommende rett til å påta seg prosjekter medulik vanskelighetsgrad (tiltaksklasse). For å kunnepåta seg oppgaven med prosjektering og byggingav en kunstgressbane, må det legges frem doku-mentasjon på sentral eller lokal godkjenninginnenfor anlegg, konstruksjoner og installasjoner.Prosjektets vanskelighetsgrad angis etter tiltaks-klasse fra 1 til 3 der 3 er det mest kompliserte. Detmå settes krav til tiltaksklasse 2 for kunstgressba-ner med anlegg for undervarme. For prosjektermed svært kompliserte grunnforhold (masseut-skifting, store terrenginngrep og lignende), kandet i svært spesielle tilfeller være aktuelt med til-

33

11. Gjennomføring av et prosjekt

taksklasse 3. For levering og installasjon av selvekunstgressdekket, setter bygningsloven ikke kravtil godkjenning av leverandøren.

11.3 Anbudsdokumenter

Ved utarbeidelse av anbudsdokumenter for grunn-arbeider skal Norsk Standard benyttes med de til-legg og endringer som de ulike byggherrer måtteha. For levering og installasjon av kunstgress-dekket skal Standard konkurransegrunnlag, kunst-gress for fotball utarbeidet av KKD og NFF leggestil grunn, jfr. Pkt. 7.

11.4 Gjeldende Standarder

11.4.1 NS 8400 – Regler for anskaffelse for byggog anlegg ved anbuds-konkurranser

Dette er en standard for gjennomføring av anbuds-konkurranser om utførelse av bygge- og anleggs-arbeider og som er velegnet for å velge entrepre-nør til å utføre grunnarbeidene for enkunstgressbane. Det foreligger en anbudskonkur-

ranse når flere innen samme felt og på sammegrunnlag innbys til å gi skriftlig tilbud på utførelseav et oppdrag og avtale skal inngås uten at det fø-res forhandlinger.

Anbudskonkurranse kan enten gjennomføres somen åpen konkurranse etter kunngjøring der allesom er kvalifisert til å utføre arbeidet kan delta.Anbudskonkurransen kan også gjennomføres somen begrenset konkurranse der byggherren invite-rer et begrenset antall entreprenører til å delta.

11.4.2 NS 8410 – Regler for anskaffelse for bygg-og anlegg med forhandlet prosedyre

Dette er en standard for kontrahering av bygge-og anleggsarbeider etter forhandlinger basert påkonkurranse og benyttes ofte for å velge leveran-dør av kunstgressdekke.

Denne formen kan også enten gjennomføres somen åpen konkurranse etter kunngjøring der allesom er kvalifisert til å levere kunstgress kan delta.Anbudskonkurransen kan også gjennomføres somen begrenset konkurranse der byggherren invitereret begrenset antall leverandører til å delta. Antall le-verandører som er invitert til å delta skal oppgis.

34

Fotball i silregn – banen fungerer like godt som i tørt vær

11.4.3 Norsk Bygge- og Anleggskontrakt NS 8405

Standarden benyttes på større og kompliserte pro-sjekter der behovet for formaliserte varslingsre-gler med strenge konsekvenser for unnlatt vars-ling eller med utstrakt plikt til samordning medandre aktører i prosjektet. Standarden bør derforbare bruke på større stadionutbygginger med flereinvolverte entreprenører.

For denne standarden benyttes byggblankett8405A: Formular for kontrakt om utførelse avbygge- og anleggsarbeider, byggblankett 8405B:Formular for entreprenørens sikkerhetsstillelse iutførelsestiden og i reklamasjonstiden, byggblan-kett 8405C: Formular for byggherrens sikkerhets-stillelse.

11.4.4 Forenklet Norsk Bygge- og Anleggs-kontrakt NS 8406

Denne standarden bør benyttes for de aller flestefotballanlegg der forholdene ligger til rette for atbyggherrens økonomiske, fremdriftsmessige ogkvalitetsmessige kontroll og oversikt kangjennomføres uten de samme strenge formalisertevarslingsprosedyrer som i 8405.

For denne standarden benyttes byggblankett8406A: Formular for kontrakt om utførelse avbygge- og anleggsarbeider, byggblankett 8406B:Formular for entreprenørens sikkerhetsstillelse iutførelsestiden og i reklamasjonstiden, byggblan-kett 8406C: Formular for byggherrens sikkerhets-stillelse. Normalt vil også denne kontraktsformenkreve profesjonell oppfølging.

I anbudsinnbydelsen må det fremkomme når ar-beidet skal igangsettes med frist for ferdigstillelseav entreprisen. De endringer i standarden som erønskelig for levering av kunstgressdekke er tattinn i Standard konkurransegrunnlag, kunstgress forfotball. Attester som viser at forfalte skatter og av-gifter er betalt, kan forlanges tilsendt allerede føranbudsdokumentene sendes ut. Attestene børikke være eldre enn 3 måneder. Anbud kan god-kjennes dersom det er poststemplet før anbudsfris-tens utløp og entreprenøren pr. telefaks eller e-post har sendt kopi av anbudsskjema og følgebrevsom viser anbudssum og byggetid samt eventuelleforbehold.

11.4.5 NS 3420 - beskrivelsestekster for byggog anlegg, 3. utgave

For grunnarbeider skal Beskrivelsestekster for bygg,anlegg og installasjoner – NS 3420, 3.utgave, benyt-tes. Denne standarden inneholder spesifiserendetekster med tilhørende bestemmelser som blantannet omfatter definisjoner, tekniske bestem-melser, prisgrunnlag, mengderegler og beskrivel-sesveiledning som er nødvendig for å beskrive etbyggeprosjekt entydig.

11.4.6 Standard anbudsbeskrivelse for kunstgress for fotball

For levering og installasjon av selve kunstgressdek-ket skal KKD og NFF’s Standard anbudsbeskrivelsefor kunstgress for fotball, benyttes. Denne standar-den inneholder funksjonskrav og spesifikasjoner forselve kunstgressdekket samt spesielle bestem-melser vedrørende garanti og sikkerhetsstillelse.

11.4.7 NS 3434 - Overtakelse av anlegg – Prosedyrer

Standarden har til formål å regulere og presisereden prosedyren som skal følges under overtakel-sesforretningen for et kontraktarbeid. Det skalskrives en protokoll der eventuelle mangler skalspesifiseres og tidsfrist for utbedringer skal angis.Entreprenørens egenkontroll skal vedlegges pro-tokollen. Garantier i reklamasjonstiden skal be-gynne å gjelde fra dato for overtakelsen.

11.5 Kontroll av utførelse

Det anbefales sterkt å engasjere en erfaren fag-mann til å følge opp legging av selve kunstgress-dekket. Kontrollen bør gjennomføres i henhold tilsjekklisten i kapittel 13 og omfatte alle arbeider fraog med finavretting av undergrunnen frem til ogmed overlevering av anlegget.

35

12.1. Generelle bestemmelser

Når det er behov for rehabilitering og eventuellombygging av kunstgressbanen kan det søkes omspillemidler til disse arbeidene. Det er en beting-else for tilskudd at tiltaket vil gi større og/ellerbedre forhold for idrettsutøvelse og at rehabilite-ringsbehovet ikke har oppstått som følge av dårligvedlikehold. Søknadsprosedyrene og tilskuddetsstørrelse er de samme som for søknad om midlertil nyanlegg. Se også retningslinjer vedrørende re-habilitering/ombygging av idrettsanlegg, V-0823Bfra KKD.

Følgende forutsetninger må være til stede:

• Kunstgresset skal ha vært i bruk i minst 10 år • Anlegget må være med i og prioritert i den ved-

tatte kommunedelplanen for anlegg og områderfor idrett og friluftsliv

• Plan for rehabilitering av anlegget skal byggepå en faglig kvalifisert tilstandsrapport som gjørrede for tekniske, økonomiske og funksjonelleforhold for anlegget

• Vurdering av tilstand og utarbeidelse av til-standsrapport skal utføres av en person med relevant fagkompetanse

• Det skal foreligge en komplett plan og kost-nadsberegning for hele arbeidet

• Grunnlaget for tilskudd til rehabilitering av etanlegg skal være utilfredsstillende teknisk/øko-nomisk drift, utilfredsstillende bruksfunksjonerog/eller stor bruksslitasje som ikke kan rettesopp ved normalt vedlikehold

• Forhold som skyldes feil ved planlegging, utfø-relse eller manglende vedlikehold fra anleggsei-ers side, gir ikke grunnlag for stønad

• Planer for rehabilitering av anlegg som ettergjeldende bestemmelser skal forhåndsgodkjen-nes i departementet som nyanlegg, skal sendesdepartementet til behandling (gjelder fotballhal-ler og anlegg for undervarme)

Vær oppmerksom på at en del anlegg for toppfot-ball vil skifte ut kunstgressdekket før dette er ut-slitt på grunn av de har krav om årlig fornying avsertifikatet for FIFA 2-star. Slike kunstgressdek-ker vil for et breddeanlegg trolig ha en levetid påytterligere 5 – 7 år.

36

12. Rehabilitering av kunstgressbaner

12.2. Tilstandsrapport

Tilstandsrapporten skal utarbeides av faglig kvalifisert person og gi opplysninger om:

• Grunnlagsdata for anlegget (eier- og driftsfor-hold, byggeår og lignende)

• Klimatiske forhold• Grunnforhold• Banens oppbygging• Banens jevnhet• Beskrivelse av kunstgressystemet (kunstgress-

type, leverandør, leveringsår, støtdempingssjiktog lignende)

• Drenerings- og overvannssystem• Tekniske installasjoner og anlegg

Tilstandsrapporten skal danne grunnlag for å plan-legge de tiltak som er nødvendig for å bringe ba-nen opp til gjeldende standard og gi en langvarigforbedring av anlegget.

12.3 Plan for rehabilitering

Tilstandsrapporten skal gjøre rede for behovet forrehabilitering. Det skal utarbeides en samlet planfor alle arbeider som skal gjøres i forbindelse medrehabiliteringen. Planen skal være komplett selvom arbeidet skal utføres etappevis. Planen skal ginøyaktige opplysninger om materialvalg og tek-nisk utførelse av hvert enkelt element i rehabilite-ringsplanen. Planen skal utarbeides i henhold tilretningslinjer som er gitt av departementets hånd-bøker og Norsk Standard NS 3420. Det skal utar-beides et spesifisert kostnadsoverslag for alle ar-beider som inngår i rehabiliteringen av anlegget.

Følgende problemstillinger må avklares:

• Kostnader for fjerning kunstgresset? (spesial-maskin for fjerning av sand kan leies inn)

• Kostnader for deponering av kunstgress på fyll-plass (utslitt gress må leveres som avfall)

• Kan kunstgresset gjenbrukes på balløkker ellerandre mindre aktivitetsflater?

Ved rehabilitering av anlegg skal gjeldende funk-sjonskrav for nyanlegg legges til grunn (testkravfor breddefotball eller toppfotball). Garanti- og ved-likeholdsbestemmelsene i Standard konkurranse-grunnlag, kunstgress for fotball skal gjelde, ogstandarden skal benyttes ved inngåelse avkontrakt med leverandøren av nytt kunstgress. Rehabiliteringen kan omfatte hele eller deler avfølgende elementer: dreneringssystemet, baneopp-byggingen, kunstgressdekket eller lysanlegget.Tiltak som defineres som vedlikehold eller tiltaksom er nødvendig på grunn av feil i prosjekte-ringen eller i byggefasen, feil driftsopplegg ellermanglende vedlikehold, omfattes ikke av rehabili-teringsordningen.

37

Utslitt dekke med åpne skjøter og felt

Det er viktig at kontroll av utførelse ved legging avstøtdempingssjikt og selve kunstgressdekket utfø-res av en kvalifisert person. Følgende må kontrol-leres:

Undergrunn:• Avretting av underlag før utlegging av kunst-

gressdekke• Spesielt avretting til horisontalt nivå mellom

målstengene• Krav til jevnhet: 8 mm på 4 m rettholt• Krav til jevnhet: 4 mm på 1 m rettholt ved bruk

av støtdempingssjikt (utstøpt eller prefabrikkert)• Krav til høyde: ikke større avvik enn 10 mm fra

teoretisk høyde• Krav til fasthet: normal komprimering• Krav til vanngjennomslippelighet

Eventuelt støtdempingssjikt:• Tykkelsen kontrolleres og godkjennes rett etter

utlegging og før leverandørens utleggermaskinhar forlatt området.

• Kontroller også forbruk av gummi opp mot spe-sifikasjonens gummimengde (angitt i kg/m2)

• Kontroller støtdempingssjiktets strekkfasthet(at gummigranulatet er fast og bundet sammenav bindemiddel)

• Ved prefabrikkert støtdempingssjikt: kontroll avskjøter, limt eller tapet, overlapping, sprekker oglignende

• Kontroll av vanngjennomslippelighet

Kunstgressdekket:• Kontroller at type kunstgress er identisk med

bestillingen• Kontroller at lengden av fiberen er identisk med

bestillingen• Lengden av kunstgress på hver rull skal være

lik spillebanens bredde

• Kontroller alle limskjøter• Kontroller at alle bestilte linjer er lagt inn:• Straffesparkmerke (bør merkes med maling)• Avsparkmerke• Kvartsirkel ved hjørneflaggene• Avstandslinjer fra hjørneflaggene• Markering for eventuelt løse mål – også for

7-er mål• Markeringer for 7-er baner• Markeringer for 5-er baner• For toppfotball: markering av teknisk sone• Kontroller at alle fundamenter er satt ned

(hjørneflagg og eventuelt fast mål)

Fylling av kunstgressdekket:• Kontroller at levert type og kornfordeling av

sand er identisk med bestillingen• Kontroller levert mengde sand mot leverandø-

rens spesifikasjoner. Fyllhøyden av sand etterutlegging bør godkjennes før utlegging avgummi

• Kontroller at levert type og kornfordeling avgummi er identisk med bestillingen

• Kontroller levert mengde gummi mot leveran-dørens spesifikasjoner.

• Kontroller den totale fyllhøyden av sand oggummi etter utlegging

Overlevering:• Overtakelsesforretning underskrevet av

entreprenøren med 5 års garanti.• Bankgaranti for sikkerhet i garantitiden (5 år)

er utstedt; 5 % i 2 år deretter avtrapping til 2 % i 3 år

• Frist for utbedring av eventuelle feil og mangler• Felttest skal utføres innen 10 måneder etter

overlevering

38

Vedlegg I Sjekkliste ved legging av kunstgress

39

Vedlegg II Bane for 11-er fotball

Standard bane for 11-er fotball

Fall 1% Fall 1% 2%

40

Vedlegg III Bane for 7-er fotball

Standard bane for 7-er fotball

41

Vedlegg IV Baneoppmerking for 7-er og 5-er fotball

Oppmerking for 5-er fotball

6 m

15 m

6 m

6 m

6 m

Skra

vert

felt

er «

dø

dso

ne»

mel

lom

sm

åban

ene

Pun

ktm

arke

rin

gPu

nkt

mar

keri

ng

Pun

ktm

arke

rin

g

Hån

db

allm

ål 3

x2 m

elle

r min

imål

5x2

m

Alternativ 1: Deling av banen ut i fra målstolpene

Alternativ 2: Deling av banen ut i fra 5,5 m streken.Samme mål som straffefeltet på alt. 1

Hån

db

allm

ål 3

x2 m

elle

r min

imål

5x2

m

42

Notater

43

Notater

Håndbok 018: Vegbygging. Statens Vegvesen Vegnormaler

Frost i jord. Utgitt av utvalg for frost i jordIdrettsanlegg og estetikk, KKD 2001Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og

fysisk aktivitet, KKD, V-0732. Revideres hvert år.UEFA’s klubblisensbok for tippeligaen og 1. divisjon

herrer. NFF 2003Rehabilitering/ombygging av idrettsanlegg.

KKD, V0823-BNaturgressboka. KKD/NFF, V-0897Grusbaneboka. KKD/NFF, V-0920Nærmiljøanlegg. Enkle, små anlegg som skaper

stor aktivitet. NFF anleggskomiteen 1999Nærmiljøanlegg. Oversikt over registrerte leveran-

dører. NFF’s hjemmeside: nff.no

Kultur- og kirkedepartementets øvrige veiledere,se www.regjeringen.no/kkd

44

Litteraturliste:

Foto: UE

FA/R

olf Hediger, K

enneth Kennedy B

erg, Ole M

yhrvold og Photodisk

Veileder

KunstgressbokaBygging, drift og vedlikehold av kunstgressbaner

Utgitt av:Kultur- og kirkedepartementet i samarbeid med Norges Fotballforbund

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra:Departementens servicesenterInformasjonsforvaltningPostboks 8169 Dep, 0034 OsloE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Oppgi publikasjonskode V-0919Design og trykk: PDC Tangen 03/2007, 2. utg./2.500 eks.

KunstgressbokaOmslag_071098.qxp 28-03-07 10:57 Side 1

Documents

Veileder - Forsiden - regjeringen.no · Veilederen gir en innføring i bygging, drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Den er basert på erfaringer fra de siste baner som er bygget