Veikart for bilateralt forskningssamarbeid

Forskningssamarbeid med USA

Forskningsrådet har utarbeidet veikart for samarbeid med åtte prioriterte land utenforEU/EØS: Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA. Veikartene inneholder bakgrunnsinformasjon om de prioriterte landenes forskningspolitikk og forsknings- og innovasjonssystem, Norges samarbeid med landene og vurder-inger av samarbeidsområder- og muligheter. Veikartene skal gi et grunnlag for prioriter-inger og å bidra til et mer målrettet sam-arbeid med de utvalgte landene. Veikartene er en oppfølging av Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, som identifiserer disse åtte prioriterte landene.

Innhold

1. Nøkkeltall og oppsummering .................................................................. 2

2. Kort beskrivelse av landets forskningspolitikk

og forsknings- og innovasjonssystem ........................................... 2

3. Landets styrker og svakheter innenfor forskning

og innovasjon, og internasjonale posisjon ............................. 5

4. Eksisterende samarbeid med landet .............................................. 5

5. Begrunnelser for å vurdere samarbeid med landet .... 9

6. Gjeldende prioriteringer i innsatsen overfor landet ... 9

7. Oppfølging og konsekvenser ................................................................. 10

Foto: Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt

Veikartene for internasjonalt samarbeid ble vedtatt av Forskningsrådets Hovedstyre, 28. september, 2014. For mer informasjon om Forskningsrådets internasjonale samarbeid se: www.forskningsradet.no/internasjonalt

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 2

1. Nøkkeltall og oppsummering

USA er verdens ledende og største FoU nasjon basert på

vitenskapelig produksjon, bredde og kvalitet, med 2.8 % av

BNP til forskning. Verdens topp rangerte private og offentlige

universiteter samt føderalt finansierte forskningssentre bidrar

til dette. Næringslivet står for 60 % av USAs utgifter til

forsk ning og føderale myndigheter ca. 30 %. Delstatsnivået

bidrar kun med størrelsesorden 1 % til forskning men med

en betydelig andel til statlige universitet og høyskoler.

Forsvarsdepartementet, Helsedepartementet med NIH, NASA,

Energidepartementet og National Science Foundation er, i den

rekkefølgen, de fem største føderale forskningsfinansierende

institusjonene.

For Norge er USA det største og viktigste enkeltlandet for

internasjonalt FoU-samarbeid utenfor Europa. Samarbeidet

favner bredt og er betydelig i volum. Analyser av publiserte

artikler viser likevel at det er stort potensiale for økt samarbeid

gitt USAs store forskningssektor, høye vitenskapelige kvalitet og

store innflytelse. Norge har infrastruktur og forsknings messige

fortrinn som er attraktive for amerikanske forskere. Det holdes

dialogmøter på departementsnivå for å utvikle samarbeidet.

Globale utfordringer som klima, miljø, sikkerhet, helse,

energi, biologisk mangfold og matvareresurser, samt polar-

og romforskning bør stå sentralt i et i et styrket samarbeid,

der også samfunnsvitenskapelig forskning prioriteres. Sam-

arbeid om infrastruktur og tilgang til data er viktig, slik som

klima-observasjoner og helsedata. USAs unike kultur for

entreprenørskap danner en viktig basis for samarbeid

innen en rekke felt.

Videre satsing for samarbeid med USA:

• Excellence: Stimulere bi- og multilateralt samarbeid med

fremragende forskere, miljøer og institusjoner. Bygge på

infrastruktur- og sentersamarbeid.

• Næringsrettet FoU samarbeid: Styrke og videreutvikle

innovasjons- og inkubatoraktiviteter, samt institusjons-

samarbeid.

• EU/EØS fora og virkemidler: Fremme bi- og multilateralt

samarbeid med USA gjennom disse.

• Særlige tema for samarbeid: Polar, hav, energi, helse, IKT,

innovasjon, samt også forskning og samfunn, ut dannings-

forskning, og sikkerhet i Nordområdene.

2. Kort beskrivelse av landets forskningspolitikk og forsknings- og innovasjonssystem

Forsknings – og innovasjonssystemet USA er verdens største økonomi med verdens tredje største

befolkning. USA har en stor forskningssektor som utvikles i stor

grad gjennom bottom-up-baserte prosesser. FoU-aktivitetene

har sine geografiske tyngdepunkt på USAs østkyst og vestkyst.

California er den største FoU-utførende delstat, etterfulgt av

New Jersey, Texas og Massachusetts. Til tross for et desentra-

lisert system spiller det føderale nivået en rolle i å sette

prioriteringer gjennom den årlige budsjettprosessen.

I følge OECD var USAs utgifter til FoU på 402 milliarder USD

i 2009, en andel på ca. 2,7 prosent av landets BNP. Næringslivet

står for ca. 60 prosent. av FoU- finansieringen, selv om denne

andelen gikk ned i forbindelse med finanskrisen i 2008-2009.

Offentlig sektor står for 32 prosent, fordelt både på offentlige

institusjoner, privat sektor og universiteter. Universitetene og

nonprofit organisasjoner står for 4 prosent av USAs samlede

FoU-innsats.

Mer enn halvparten av de føderale investeringene i FoU

er forsvarsrelatert og noe over 20 prosent er helserelatert.

Romforskning står for 6 prosent av den offentlige føderale

forskningsinnsatsen. 8 prosent er grunnforskningsrelatert.

Energirelatert FoU står for mer enn 2 prosent av de offentlige

forskningsbudsjettene, mens miljøforskning står for noe

mindre enn 2 prosent2.

BAKGRUNNSTALL

Befolkning i 2012 Mill. inn-byggere

313,9

Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger i 2012

US$ 50,0

Vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2012 Prosent 2,2

FOU-UTGIFTER

FoU-utgifter som andel av BNP i 2011 Prosent 2,77

Endring i FoU-utgifter 2002 – 2011 Prosent 49,9

INTERNASJONALT SAMARBEID

Felles søknader med Norge til FP7 Antall 241

Ant. felles innstilte prosjekter med Norge Antall 61

Suksessrate felles søknader Prosent 25,7

Ant. søknader totalt Antall 4138

Ant. innstilte prosjekter totalt Antall 528

Suksessrate totalt Prosent 13

NÆRINGSLIV

Import av varer og tjenester som andel av BNP Prosent 18

Norsk vareeksport til landet i 2012 Mill. kr 45 974

Norsk vareimport fra landet i 2012 Mill. kr 27 355

Norsk direkte investert kapital i landet i 2011 Mill. kr 71 871

Plassering på Global Innovation Index 5

2 http://erawatch.jrc.ec.europa.eu/erawatch/opencms/information/country_pages/us/ country?section=ResearchPolicy&subsection=ResPolFocus

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 3

FoU-budsjettene for ulike føderale institusjoner blir koordinert

gjennom Presidentens rådgivende kontor for vitenskap,

teknologi og innovasjon, Office of Science and Technology Policy

(OSTP). Presidenten har også et oppnevnt råd for vitenskap og

teknologi, President’s Council of Advisors on Science and Techn-

ology (PCAST). Andre rådgivende organisasjoner er National

Science and Technology Council (NSTC). Et endelig budsjett

forhandles og vedtas av Senatet og Representantenes hus.

I den amerikanske Kongressen har flere komiteer ansvar for

lovgivning knyttet til og kontroll av forskningssektoren.

De viktigste er House Committee on Science and Technology

og Senate Committee on Commerce, Science and Transportation,

med tilhørende underkomiteer.

Det finnes en rekke vitenskapelige organisasjoner med ulike

roller i det amerikanske forskningssystemet, som The National

Academies, RAND Corporation og American Association for the

Advancement of Science – AAAS. Den siste er en internasjonal

medlemsorganisasjon for å fremme vitenskap til beste for

samfunnet samtidig som den fremmer fremragende forskning

gjennom tidsskriftet Science.

Flere føderale direktorater og agencies har forskningsutføren-

de funksjoner, blant dem The National Aeronautics and Space

Administration (NASA), National Oceanic and Atmospheric

Administration (NOAA), National Institutes of Health (NIH),

The United States Geological Survey (USGS) og Agricultural

Research Service (ARS). De føderalt finansierte U.S. National

Laboratories, drives av egne organisasjoner eller av universi-

teter (f.eks. Lawrence Berkeley National Laboratory). Depart-

ment of Energy (DoE) er ansvarlig for de 17 nasjonale

laboratoriene.

Delstatsnivået og lokalnivået er sentrale for utviklingen av

regional FoU-politikk som kan bestå av tiltak som skattefradrag

for FoU i bedrifter, administrasjon av forskningsprogrammer,

samarbeid med universiteter, støtte til FoU-infrastruktur og

tiltak for næringsutvikling som innebærer FoU eller teknologi-

utvikling.

Forskningsfinansierende institusjoner95 prosent av den føderale forskningsfinansieringen blir distri-

buert gjennom seks departementer og agencies: Departement

of Defence, Departement of Health & Human Services (hvorav

mesteparten går til National Institutes of Health), Department

of Agriculture, Department of Energy samt National Aeronautics

and Space Administration og National Science Foundation.

National Institutes of Health (NIH)NIH er en del av det amerikanske helsedepartementet.

NIH har selv 27 forskningsinstitutter og sentre og et årlig bud-

sjett på over 30 milliarder USD (2012). Over 80 prosent av dette

blir lyst ut til prosjekter og universiteter og forskningssentre

i USA og andre land (se Information for Foreign Applicants and

Grantees). Forskningsrådet og NIH har undertegnet et letter

of intent.

The National Science Foundation (NSF)NSF er en uavhengig institusjon nedsatt av kongressen i 1950 –

blant annet med formål om å fremme vitenskap, helse, velferd og

nasjonal sikkerhet. NSF har et budsjett på 7 milliarder USD (2012).

NSF har to programmer for internasjonalt samarbeid: PIRE-pro-

grammet, som kan finansiere den amerikanske delen av større

samarbeidsprosjekter, inkludert noe prosjektkoordinering, og

SAVI programmet, som gis i form av mindre tilleggsfinansiering til

innvilgede NSF-prosjekter for at institusjonen skal kunne opprett-

FORSKNINGSSYSTEMET I USA

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 4

holde samarbeid med internasjonale partnere. NSF ope rerer også

GROW-initiativet, hvor NSF-stipendiaten kan få finansiert opphold

i andre land, blant dem Norge, i 3-12 måneder.

The National Aeronautics and Space Administration (NASA) NASA ble grunnlagt i 1958 og er den ledende forsknings- og

utviklingsinstitusjonen innenfor romfart med et årlig budsjett

på i underkant av 18 milliarder USD (2012) hvorav ca. 6 milliarder

USD går til NASAs forskningsdivisjon. De største forskningspro-

grammene er innenfor earth sciences, planetar forskning,

heliofysikk og astrofysikk.

Department of Energy, Office of ScienceDOE – Office of Science er den største enkeltfinansiør av grunn-

leggende forskning innen fysikk og kjemi i USA. De finansierer

energiforskning i USA, hovedsakelig gjennom bevilgninger til

store nasjonale laboratorier (National Labs).

Budsjettutvikling og forskningspolitikkGlobalt beholder USA posisjonen som den klart største FoU-

nasjonen, både når det gjelder ressursbruk og output

(publika sjoner, patenter og siteringer). USA produserte nær

4.6 millioner publikasjoner mellom 2003 og 2012. Kina publi-

serte om lag 2.5 millioner artikler. Den enorme veksten i både

Kinas og Indias forskningsinnsats de senere årene har satt

søkelyset på hva som skal til for at USA skal opprettholde sin

ledende posisjon. Det har vært uttrykt bekymring over reduk-

sjonene i føderale og statlige bevilgninger til FoU som særlig

rammer universitetsbasert forskning. Mellom 2009 og 2012

er føderale FoU-bevilgningene redusert med 18 prosent i følge

AAAS (American Association for the Advancement of Science).

Obama-administrasjonen foreslo en 8 prosent økning i de

føderale FoU-bevilgningene for 2014. I forslaget fremhever

administrasjonen tre institusjoner - National Science Foundati-

on (NSF), Department of Energy (DOE) Office of Science,

og National Institute of Standards and Technology (NIST) -

som kritiske for å opprettholde USAs posisjon som verdens-

ledende på innovasjon. I felles retningslinjer fra US Office of

Management and Budget og US Office of Science and Techno-

logy til de føderale FoU-institusjonene, skal det legges vekt på

samfunnsutfordringer knyttet til ren energi, klimaendringer,

bærekraftig og økosystembasert forvaltning, IKT, nanotekno-

logi, helse og biomedisin, i tillegg til utfordringer knyttet til

avansert industri, utdanning, særlig innen naturvitenskap

og matematikk, samt innovasjon og kommersialisering.

Obama-administrasjonens Strategy for American Innovation

fra 2011 fremhever ren energi, bioteknologi, nanoteknologi,

avansert industriutvikling, romrelatert virksomhet, helse, IKT

og teknologibruk i utdanning som prioriterte områder for

innovasjon og teknologiske gjennombrudd.

Konkurranseutsatte midler som bevilges etter fagfelle-

vurdering, er den vanligste metoden for å dele ut offentlige

forskningsmidler. Det er også offentlige utlysninger for å

etablere større forsknings sentre for støtte i en avgrenset

tidsperiode.

Forskningspolitikken er i hovedsak utformet og implementert

gjennom bottom-up baserte prosesser i de føderale departe-

menter og institusjoner, gjennom veikart og planleggings-

prosesser. Overordnede nasjonale programmer etableres

sjelden, men det finnes eksempler på tematiske satsinger

som går på tvers av føderale institusjoner, som for eksempel

National Nanotechnology Initiative, og the White House BRAIN

initiative (Brain Research Through Advancing Innovative

Neurotechnologies).

LANDENES ANDEL AV VERDENS VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 5

Sektorbaserte FoU-strategier støttes ikke gjennom føderal

forskningspolitikk i USA. Likevel er det etablert sektororienterte

satsinger gjennom en rekke mekanismer, som for eksempel

The Research and Experimentation Tax Credit, for å stimulere

FoU i privat sektor.

3. Landets styrker og svakheter innenfor forskning og innovasjon, og internasjonale posisjon

I følge bibliometrianalysen er USA klart ledende FoU-nasjon

basert på vitenskapelig output, med 4,6 millioner publiseringer

registrert i Scopus mellom 2003 og 2012. Andelen er imidlertid

fallende, slik figuren nedenfor viser.

USAs andel av den globale publiseringen har falt fra 28 prosent

i 2003 til 20 prosent i 2012. Bibliometrianalysen viser også at

USA har vitenskapelig gjennomslag (målt i publikasjoner og

siteringer) over verdensgjennomsnittet innenfor de

fleste fagområder.

I følge bibliometrianalysen er helse og omsorg (health and

care) det absolutt største forskningsfeltet i USA. Biotekno-

logi er det området med nest flest publiseringer og med høy

kvalitet, men USA har også stor vitenskapelig produksjon innen

velferdsforskning og klimaforskning. IKT, materialforskning

og nanoteknologi er andre sterke felt.

Innovasjon USA har lenge vært ledende når det gjelder cutting-

edge innovasjon, på grunnlag av en solid vitenskapelig

basis, svært gode utdanningsinstitusjoner, et stort

marked og kapitalmarkeder. USA har også en stor andel

forskningsintensive selskaper og huser nær en tredel

av verdens forskningsintensive selskaper, i størst grad

innenfor high-tech industri, dernest i kunnskapsbaserte

servicenæringer. Likevel fremholdes det i ERAwatch Country

Report 2012 at den desentraliserte og fleksible amerikanske

strukturen også kan representere et hinder for å få på plass

større koordinerte satsinger, reguleringer eller budsjetter.

USA er under OECD-gjennomsnittet når det gjelder inter-

nasjonalisering. 30 prosent av vitenskapelige publiseringer

involverer internasjonalt samarbeid, 12 prosent av

patenteringene.

USA har vitenskaps- og teknologiavtaler med EU og med 15

medlemsland: Bulgaria, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frank-

rike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Italia, Polen, Romania, Slovakia,

Slovenia, Spania og Sverige. De mest vanlige områdene for

samarbeid basert på disse avtalene er i følge en studie miljø

og klimaendringer, energi, helse, landbruk og grunnforskning

(ERAWatch Country Report 2012).

USA har rammeavtaler med 38 land utenfor EU. Det mest

substansielle FoU-samarbeidet med andre land kommer til

syne gjennom de føderale FoU-institusjonenes programmer

og støtteordninger. I følge ERAWatch Country Report gikk

0,5 prosent av NSFs finansiering til forskere utenfor USA

i perioden 2007-2012, mens NIHs støtte til utenlandske

forskere utgjorde ca. 1,3 prosent av institusjonens totale

finansiering i samme periode.

4. Eksisterende samarbeid med landet

Bilateralt forskningssamarbeidForsknings- og teknologisamarbeidet med USA og Canada

bygger på lange tradisjoner. I tiårene etter andre verdenskrig

hadde USA spesielt en særskilt sterk betydning for norsk

forskning og høyere utdanning. En lang rekke norske forskere

ble utdannet eller skolert ved amerikanske institusjoner,

og nærkontakten med disse i mange tilfeller verdensledende

forskningsmiljøene har vært med å forme norsk forskning.

USA er det største og viktigste enkeltlandet for forsknings-

samarbeid for norske forskere, foran Storbritannia, Sverige

og Tyskland. Antall artikler der både norske og nord-

amerikanske forskere er blant forfatterne, er mer enn doblet

i løpet av den siste tiårsperioden. Veksten har vært om lag den

samme overfor Nord-Amerika som overfor Europa. USA har

ledende forskningsmiljøer på nær sagt alle fagområder.

Dette gjenspeiles også i forskningssamarbeidet med Norge.

USA er et viktig samarbeidsland innenfor forskerutdanning.

USA er fortsatt mest foretrukket for utenlandsopphold

for norske doktorgradskandidater. Mobilitetsstrømmene er

imid ler tid asymmetriske. Strømmen vestover er langt større

enn den som går motsatt vei, særlig om vi tar hensyn til

folketallet.

3 Forskningsrådets databank. Antallet prosjekter er korrigert for prosjekter som innehold sam-arbeid med begge land. Nedgangen siste år (2013) skyldes at mange samarbeidsrelasjoner ikke er registrert. Dette kan skyldes at de ikke er med i søknaden og først blir registrert i forbindelse med framdriftsrapportering.

ANTALL SAMARBEIDSPROSJEKTER MED NORD-AMERIKA SAMLET.3

2009 2010 2011 2012 2013

Programmer 361 340 336 312 250

Frittstående prosjekter

139 132 145 141 96

Infrastruktur og inst. tiltak

53 58 44 47 43

Nettverks-tiltak

18 30 21 20 16

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

1 1

Forvaltning 1 5 4 3 5

Totalt 572 566 551 523 410

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 6

Det meste av det omfattende samarbeidet med USA og Cana-

da finansiert av Forskningsrådet, har gått gjennom regulære

aktiviteter og programmer. I den årlige rapporteringen oppgir

nærmere 500 prosjekter samarbeid med USA.

Målt i volum utgjorde i 2012 134 mill. kr. Samarbeidet har med

andre ord i stor grad vært forsker-initiert, og i mindre grad poli-

tisk styrt. Grunnlaget for det omfattende samarbeidet

er fellesskap omkring forskning, og at det eksisterer få poli-

tiske, kulturelle eller språklige barrierer mellom Norge og USA

og Canada. Regjeringsstrategien for forsknings- og teknologi-

samarbeid med Nord-Amerika har medvirket til at Forsknings-

rådet i sterkere grad enn tidligere har knyttet forbindelser med

søsterorganisasjoner i USA og Canada, særlig National Science

Foundation og National Institutes of Health i USA.

Samarbeid om forskningsinfrastrukturForskningsinfrastrukturer er en viktig innsatsfaktor

i forskningssystemet. Offentlige finansierings-ordninger

for forskningsinfrastruktur i Forskningsrådet legger i økende

grad vekt på institusjonelt og transnasjonalt samarbeid for

å sikre en best mulig ressursutnyttelse av investerte midler,

ikke minst i europeisk samarbeid. Norge har infrastruktur og

forskningsmessige fortrinn som er attraktive for amerikanske

forskere. Et godt eksempel er norske helse registre og bioban-

ker, representative pasientgrupper og en stabil, identifiserbar

befolkning som gjør det mulig med langsiktige studier. Dette

er noe av bakgrunnen for at det ble etablert en intensjonsavta-

le mellom NIH og Forskningsrådet.

USA har ikke en permanent forskningsstasjon på Svalbard.

De er assosiert partner i SIOS. Samarbeidet om forsknings-

infrastruktur organiseres under Sustaining Arctic Observing

Neworks (SAON) og Arktisk Råd, som vil bidra til å koordinere

infrastruktur og observasjonssystemer med bidrag fra Canada,

USA og SIOS.

Sampublisering og utviklingstrekkStrategien overfor Nord-Amerika fra 2004 inneholder en

oversikt basert på bibliometriske data, der det bl.a. framgår

at nær halvparten av norske artikler (registrert i databasene)

var skrevet i samarbeid med forskere i andre land, og av disse

var om lag en tredjedel skrevet i samarbeid med forskere fra

USA eller Canada4. USA var det klart viktigste samarbeidslan-

det for norsk forskning, etterfulgt av noen sentrale europeiske

land. Også Canada var blant de ti viktigste landene.

Dette bildet har i store trekk holdt seg uforandret.

På oppdrag fra Norges forskningsråd har Science Metrix

gjennomført en større bibliometrisk undersøkelse om norsk

internasjonalt forskningssamarbeid5. USA er fortsatt den vik-

tigste samarbeidspartneren for norsk forskning når det gjelder

enkeltland – ikke overraskende, siden USA fortsatt er verdens

ledende FoU-stormakt, og har den største andelen av viten-

skapelige artikler samlet. Norsk samforfatterskap med USA

utgjør nær 30 prosent (fulltelling, dvs minst én norsk og én

amerikansk medforfatter, og eventuelt forskere fra andre land).

I tiårsperioden fra 2003 til 2012 har antall sampublikasjoner

med USA økt fra om lag 900 til 2200 årlig. Dette tilsvarer en

vekst på hele 140 prosent (nesten to og en halv gang).

Den samlede veksttakten for Nord-Amerika (USA og Canada)

er om lag den samme som for EU-landene samlet (EU15),

som har hatt en vekst på over 150 prosent i tiårsperioden.

Samarbeidet med USA omfatter de fleste temaer. Figurene

nedenfor viser samarbeid med USA etter antall artikler,

organisert etter disiplin.

Dataene gir uttrykk for vesentlige tyngdepunkter innenfor

medisinske og naturvitenskapelige fagområder. Nederst på

denne listen ligger fag som matematikk, mens et annet natur-

vitenskapelig fag som kjemi, ikke er kommet med blant de

15 viktigste. Samfunnsvitenskapene (nederst på listen) og

humaniora (utenfor) hevder seg ikke i denne sammenheng.

Dette kan også skyldes at vitenskapelig samarbeid innenfor

disse fagområdene i mindre grad enn hva tilfellet er for natur-

vitenskapene, er fanget opp i disse registreringene.

Det må imidlertid legges til at antall samarbeidsartikler må

relateres til det samlede omfang av forskningen innenfor de

ulike områdene. System og tradisjoner for publisering har

også stor betydning for disse tallene.

Samarbeidsartiklene systematisert etter tema (se figur),

viser et tilsvarende mønster. Samarbeidet har klare tyngde-

punkter innenfor helse, bioteknologi og miljø. Samarbeidet

innenfor marin forskning, miljøteknologi, nanoteknologi og

utdanningsforskning ser ut til å være relativt lavt.

Samarbeid innenfor EUs rammeprogramUSA deltar som tredjeland innenfor EUs rammeprogram.

Innenfor det 7. rammeprogrammet sendte Norge og USA (og

andre deltakere) i alt 241 fellessøknader, hvorav 62 oppnådde

finansiering, dvs en suksessrate på 25,7 prosent. Dette gjorde

USA til det nest viktigste tredjelandet for Norge innenfor FP7.

Annet forskningsrelatert samarbeidData fra Statistisk sentralbyrå kan gi en indikasjon på norske

bedrifters samarbeid knyttet til forskningsbasert innovasjon

og utvikling.

I undersøkelsen fra 2008-10 oppga en tredjedel av bedriftene

med innovasjonsaktiviteter at de samarbeidet med andre om

innovasjon, og av disse samarbeidet 16 prosent med partnere

i USA. Til sammenlikning var den tilsvarende andelen for

Europa utenom Norden 42 prosent, Norden 28 prosent og for

Kina, India og andre land 8-9 prosent6. Det finnes imidlertid

4 Strategi for norsk forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika. Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004. Vedlegg IV. Gunnar Sivertsen: Forskningssamarbeid i vitenskapelige artikler.

5 Science-Metrix: Bibliometric Study in Support of Norway’s Strategy for International Research Collaboration. 2014. Alle tall og figurer om bibliometri på de følgende sidene er basert på denne studien.

6 Wilhelmsen, Lars og Frank Foyn: Innovasjon i norsk næringsliv 2008-2010. Rapport 46/2012. Statistisk sentralbyrå.

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 7

betydelige variasjoner mellom ulike næringer. Geografisk av-

stand ser ut til å ha stor betydning for omfanget av slikt samar-

beid, som trolig har sammenheng med økonomi og kostnader,

eventuelt også teknologiske, kulturelle og andre forhold.

Samarbeid innen høyere utdanningAntallet norske gradsstudenter i USA stiger, og var i 2013-14

på om lag 1700 (av i alt 16000 norske gradsstudenter). Bare

Storbritannia og Danmark har flere norske gradsstudenter enn

USA. Videre har antallet norske delstudenter i USA i løpet av

disse årene steget til det tredobbelte, og passerte siste studieår

1500, det klart største av alle land med norske del studenter.

De tilsvarende tallene for Canada var 140 grads studenter og vel

200 delstudenter7. Med andre ord har inter essen for Nord-Ame-

rika økt sterkt blant norske studenter, og i særlig grad interessen

for delstudier.

Innslaget av amerikanske og canadiske studenter i Norge øker.

I løpet av de ti siste årene har antall amerikanske studenter ste-

get fra 200 til 500, og antall kanadiske fra under 50 til nær 2008.

Transatlantisk mobilitet i forskerutdanningSamarbeid om forskerutdanning og – kvalifisering er en viktig

indikator for forskningssamarbeid. Slike kontakter og nettverk

som etableres tidlig i forskerkarrieren, kan ha betydning i

mange år framover. I henhold til Forskningsbarometeret for

2014, som baserer seg på endringer i registrerte adresser for

forfattere av viten skapelige artikler, er USA det aller viktigste

landet for mobilitet til og fra Norge, og Canada er også blant de

viktigste9. Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning

(DBH) peker i samme retning10. Samlet er mobiliteten overfor

Europa større, men ingen enkeltland kommer opp mot nivået

for USA. En tredje kilde til opplysninger om mobilitet ligger i

årsrapportene fra forskningsinstituttene. Disse viser at nær

halvparten av instituttforskerne som har forskningsopphold

utenlands, har USA eller Canada som reisemål11.

Vi har ingen statistikk over amerikanske eller kanadiske

doktorgradsstudenter som har forskningsopphold i Norge.

Som resultat av et samarbeid mellom Norges forskningsråd

og National Science Foundation har årlig et titalls ph.d.-

studenter fra NSFs prestisjetunge rekrutteringsprogram,

SAMARBEID NORGE – USA

ANTALL SAMARBEIDSARTIKLER ETTER DISIPLIN FOR USA, TOTALT 2008-2012

De 15 største disiplinene for samarbeid for hvert av landene.

ANTALL SAMARBEIDSARTIKLER MED NORGE, FULLTELLING

Samme artikkel teller en gang per land hvis det er samarbeid med flere land.

Antall samarbeidsartikler (venstre akse) og siteringsindeks per tematisk område (høyre akse), totalt for 2008-2012.

7 Mobilitetsrapport 2013. Rapport 01/14, SiU. Vridningen mot et større antall delstudenter er ifølge SiU en del av en mer omfattende trend. Andelen studenter som tar en grad utenlands, er om lag uforandret, men interessen for å ta en del av studiene utenlands, øker. De siste årene er antall delstudenter i alt 8000. Gradsstudentene har i økende grad søkt seg mot studier i Europa og Nord-Amerika, mens delstudentene i større grad søker seg til land over hele verden. Dette skyldes trolig flere forhold, blant annet økonomi, hvilke studietilbud som finnes på engelsk – og hva som motiverer et utenlandsopphold under studietiden.

8 Samme sted, basert på tall fra DBH. Det er ikke registrert et skille mellom gradsstudenter og delstudenter i dette tallmaterialet, tilsvarende som for utgående mobilitet.

9 Forskningsbarometeret 2014. Kunnskapsdepartementet. Tallene i denne rapporten er basert på endringer iDBHs nettsider. Tall for mobilitet varierer mye fra år til år, men uten at dette rokker hovedkonklusjonene.dresser for forfattere med flere artikler i databasen Scopus 1996-2011.

10 DBHs nettsider. Tall for mobilitet varierer mye fra år til år, men uten at dette rokker hovedkonklusjonene.

11 Årsrapport for forskningsinstituttene. 2012.

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 8

Graduate Research Fellowship Program, gjennomført et

forskningsopphold i Norge på mellom tre og tolv måneder

(støtte til i alt 52 opphold i løpet av fem år).

Selv om det statistiske grunnlaget har mangler, gir det

imidlertid en klar indikasjon på økt mobilitet generelt.

USA, til dels også Canada, er fortsatt er et prioritert reisemål

for norske forskere i forbindelse med utenlandsopphold.

Inngående mobiliteten på doktorgradsnivå er fortsatt relativt

lav fra begge disse landene.

Forskningsrådets virkemidler for samarbeid og mobilitetDet viktigste enkelttiltaket for økt transatlantisk forskermobili-

tet er Leiv Eiriksson mobilitetsprogram som ble etablert i 2005.

Programmet gjaldt for alle fagområder og ga støtte både til

utgående og inngående mobilitet overfor USA og Canada.

Den årlige budsjettrammen har vært på seks mill. kroner,

enkelte år noe større. I perioden 2005-2013 er det bevilget

nær 300 mobilitetsstipend. Støtte til inngående mobilitet

(gjesteforskerstipend) utgjør om lag 20 prosent av bevilgnin-

gene (tilsvarende andel av søknadene). Søkerinteressen for

programmet har holdt seg noenlunde stabil, og suksessraten

har vært om lag 30 prosent. Programmet legges nå om.

I 2005 ble det etablert en egen ordning, «Bilat», der formålet

var å stimulere til bilateralt forskningssamarbeid med partnere

i prioriterte samarbeidsland utenfor Europa (USA og Canada,

dessuten India, Kina, Sør-Afrika, Japan, Russland og Brasil).

I de første årene ble det utlyst midler til posisjonering og

forprosjekter, der målsettingen var å utvikle prosjektsøknader

til Forskningsrådets øvrige aktiviteter. Etter en egenevaluering

ble ordningen lagt om. Ulike former for stimuleringstiltak skal

fremmes, finansieres og gjennomføres i regi av de enkelte

programmer eller andre aktiviteter. «Nye Bilat» skal kunne

bidra til finansieringen av slike initiativ, særlig i forbindelse

med nye tiltak eller initiativ, for at terskelen for deltakelse

skulle bli lavere for de ulike aktivitetene.

I tillegg til disse to ordningene (Leiv Eiriksson og Bilat),

har Forskningsrådet gitt bevilgninger som har vært mer

institusjonelt rettet. Disse har hatt karakter av punktinnsats,

i det vesentlige rettet mot universiteter i USA. Blant annet er

det gitt støtte til Peder Saether Center ved UC Berkeley, Scancor

ved Stanford og til etablering av et såkalt Centennial Chair ved

University of Minnesota. Alle disse støttetiltakene skjer i nært

samarbeid med norske institusjoner, og det er disse som i det

vesentlige står for oppfølgingen av tiltakene.

Leiv Eiriksson mobilitetsprogram og Bilat-ordningen var

i alt vesentlig unilaterale tiltak, uten krav om motytelse

eller tilsvarende innsats fra amerikanske partnere.

Forskningsrådet har utviklet samarbeidet med forsknings-

finansierende organisasjoner i USA. Kontakten med NSF har,

som nevnt ovenfor, resultert i GROW (Graduate Research

Opportunity Worldwide). Her kan NSFs Graduate Research

Fellows ta med seg sin NSF stipendiatlønn til et opphold ved en

norsk institusjon og få et utenlandstillegg fra Forskningsrådet.

Ordningen har vært aktiv i fem år (første år 2009/2010), og

har i denne perioden finansiert 52 stipendiat opphold. Denne

formen for samarbeid ble fra amerikansk side i første omgang

utviklet overfor Norge og et par andre nordiske land. Etter

hvert er ordningen utvidet, og omfatter nå flere land i Europa

og Asia.

Forskningsrådet har også hatt nær kontakt med National

Science Foundation relatert til polarforskning. Gjennom en

tiårsperiode har det vært samarbeidet om bevilgninger til

hhv norske og amerikanske prosjektmottakere. I denne

sammen heng bør også nevnes det meget omfattende

samarbeidet norske forskere hadde med blant annet

amerikanske og kanadiske kolleger i løpet det internasjonale

polaråret (2007-09) og den videre oppfølgingen av dette.

I 2009 signerte Forskningsrådet og National Institutes of

Health, NIH, et «Letter of Intent», der formålet var å styrke

norsk-amerikansk samarbeid, særlig om forskning relatert

til bio banker og helseregistre. I lys av dette er det utviklet et

sam arbeid relatert til forskning innen psykisk helse, rus og

nevro vitenskap. Gjennom de aktuelle programmene er det gitt

garantier til i alt fire norske prosjekter som har etablert samar-

beid ved NIH. Den første utlysningen ble gjennomført i 2012,

og en ny utlysning planlegges gjennomført i 2014.

Olje- og energidepartementet inngikk i 2004 en MoU med

Departement of Energy i USA. Det har fra norsk side vært tatt

enkelte initiativ for å gi dette et mer konkret innhold, men

med relativt beskjedent resultat, så langt. Det er imidlertid

norsk-amerikansk samarbeid i flere prosjekter innenfor energi-

området, og det er etablert gjennom et testsenter nettverk, der

testsenteret på Mongstad (TCM) er sterkt involvert. Dessuten

er det etablert et samarbeid i forbindelse med CSLF (Carbon

Sequestration Leadership Forum), blant annet gjennom et

nystartet Task Force om offshore geologisk lagring av CO2.

Innenfor rammen av dette samarbeidet er det også knyttet

noen nærmere forbindelser med Canada.

Foto: sohowww.nascom.nasa.gov

Solstormer påvirker jordens magnetskjold og lager nordlys.

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 9

Science Week – profilering av norsk forskning i Nord-AmerikaDen norske ambassaden i Washington DC, arrangerer hvert

år Transatlantic Science Week - en møteplass for forskere,

virksomhetsledere, studenter, byråkrater og politikere.

Målet er å styrke samarbeidet innen forskning, innovasjon

og høyere utdanning mellom Norge, USA og Canada.

Etter Forskningsrådets vurdering har dette arrangementet

utviklet seg til å bli en viktig arena for profilering av Norge

og norsk forskning.

5. Begrunnelser for å vurdere samarbeid med landet

Forskningsrådets rapportering til KD om norsk forsknings-

og teknologisamarbeid med Nord-Amerika viser at det

transatlantiske samarbeidet er styrket de siste ti årene.

Dette kommer til uttrykk både gjennom antallet samar-

beidsprosjekter i Forskningsrådets portefølje, samar-

beidsprosjekter i EUs fellesprogrammer, tall for forsker-

mobilitet og mobilitet i forskerutdanningen, samt tall fra

bibliometrianalysene. Veksten i samarbeidet med Nord-

Amerika er om lag like sterk som veksten i samarbeidet

med Europa som helhet. Også utdanningssamarbeidet

med Nord-Amerika er omfattende. Det transatlantiske

samarbeidet er med andre ord en hovedakse i det norske

internasjonale forskersamarbeidet.

En styrking av samarbeidet med Nord-Amerika vil kunne bidra

til flere mål i Forskningsrådets internasjonale strategi:

• Basert på vitenskapelig produksjon og siteringsindekser

viser bibliometrianalysen at det er stort potensiale for økt

samarbeid med USA innenfor flere fagområder. Bibliometri-

analysen fremholder at Norge bør fortsette eller utvide sitt

samarbeid med både USA og Canada basert på disse

landenes vitenskapelige kvalitet. Samarbeidet med

Nord-Amerika er i stor grad bottom-up initiert, noe som

i seg selv er en indikator på høy vitenskapelig kvalitet.

• Samarbeidet om forskerutdanning og –kvalifisering er

omfattende. Slike kontakter og nettverk som etableres tidlig

i forskerkarrieren, kan ha betydning i mange år framover

og vil legge grunnlag for forskningssamarbeid senere.

• Samarbeid med USA vil også bidra til å styrke næringslivets

konkurranseevne. USA har, i tillegg til forskningsmiljøer

i verdenstoppen også et meget godt system for, og tradisjon

for, kommersialisering av forskningsresultater. USA har et

godt samspill mellom venturekapital og forskning. Innenfor

enkelte sektorer er det betydelig samarbeid med amerikan-

ske miljøer. Olje- og energidepartementets MoU med

Department of Energy har gjennom en årrekke gitt grunnlag

for å for å styrke forskningssamarbeidet innen petroleum,

CCS og miljøvennlig energi. Statoil har et omfattende

FoU-samarbeid med amerikanske universiteter og

forskningsmiljøer, knyttet til olje og gass. I lys av norsk

leverandørindustris posisjon i det ameri kanske markedet

kan et økt FoU-samarbeid gi nye muligheter. Andre viktige

sektorer hvor det kan være muligheter for industribasert

FoU-samarbeid er IKT, miljøteknologi, velferdsteknologi. For

nystartede bedrifter og kommersialiserings aktører (TTO-er)

er USA et marked med stort potensiale, ikke minst på grunn

av et dynamisk venture kapitalmarked.

• USA har stor vitenskapelig produksjon knyttet til de globale

fellesutfordringene vi står overfor innenfor helse, energi,

miljø, biologisk mangfold, klima, mat og sikkerhet.

• Det er grunn til å fremheve at USA gjennom sin ledende

posisjon har stort gjennomslag når det gjelder utvikling av

internasjonal politikk som er relevant for forsknings- og

vitenskapssektoren. Det å fremme Norge som forsknings-

og innovasjonsnasjon slik det årlige Transatlantic Science

Week har som målsetting er viktig med tanke på å styrke en

aktiv og bred forskningspolitisk og forskningsstrategisk

dialog på ulike nivåer og med ulike aktører.

6. Gjeldende prioriteringer i innsatsen overfor landet

En forsknings- og teknologiavtale mellom Norge og USA ble

inngått i 2005. For å styrke samarbeidet innenfor høyere ut-

danning ble en intensjonserklæring (Declaration of Intent)

signert i 2007. En egen stilling som spesialutsending for

forskning og høyere utdanning er etablert ved ambassaden

i Washington D.C. for å tilrettelegge for økt samarbeid både

på institusjons- og myndighetsnivå.

Utdannings- og forskningsdepartementet la høsten 2004

frem en Strategi for å styrke norsk forsknings- og teknologi-

samar beidet med Nord-Amerika. I tillegg ble det i 2008 og

2012 lansert strategier for høyere utdannings-samarbeid

med Nord-Amerika hvor finansieringsmekanismer har vært og

er inkludert. Samlet sett vektlegger disse strategiene samar-

beid på myndighetsnivå, etablering av nettverksarenaer, tette-

re kobling mellom utdanning og forskning, felles bruk av utstyr

og materiale, utdanning og utveksling av forskere og tekniske

eksperter, og økt ansatt- og studentmobilitet. På forsknings-

siden er det også inngått en intensjonsavtale mellom Norges

forskningsråd og det amerikanske National Institutes of Health.

Videre er det innledet samarbeid med National Science Founda-

tion om et mobilitetsprogram.

Vitenskapsråden ved den norske ambassaden i Washington

DC arrangerer på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet hvert

år Transatlantic Science Week - en møteplass for forskere,

virksomhetsledere, studenter, byråkrater og politikere.

Forskningsrådet er en sentral samarbeidspartner. Målet er

å styrke samarbeidet innen forskning, innovasjon og høyere

utdanning mellom Norge, USA og Canada.

Kunnskapsdepartementets strategi for økt samarbeid

med Nord-Amerika innenfor høyere utdanning gjelder

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 10

fra 2012-2015. Med strategien følger en årlig satsing på

10 millioner kroner. Hovedprioriteringene i strategien er:

• Utvidet samarbeid på myndighetsnivå

• Mer samarbeid mellom institusjoner og sterkere for bindelse

mellom høyere utdannings- og forskningssamarbeid

• Økt utveksling av studenter og ansatte

7. Oppfølging og konsekvenser

InnledningNord-Amerika er en svært viktig region for forskningssamar-

beid og i betydning og omfang på linje med Norges samarbeid

med Europa. USA er det største og viktigste enkeltlandet for

internasjonalt forskningssamarbeid. Samarbeidet favner svært

bredt, disiplinært og tematisk. Norske forskere samarbeider

mest med amerikanske partnere innen helse, bioteknologi,

polarforskning, utdanning, energi, miljø, klima, mat, IKT,

maritim og nanoteknologi. Også innen fiskeri- og havbruk,

marinbiologi, velferd og arbeidsliv er USA et viktig samarbeids-

land. Bibliometrianalysen viser at selv om norske forskere

samarbeider mye med USA, er det stort potensiale for økt

samarbeid, gitt USAs innsats og kvalitet innenfor en rekke

fagområder.

Samarbeidet med USA og Nord-Amerika består i stor grad av

bottom-up basert, formelt forsker-til-forsker-samarbeid og er

i liten grad formalisert gjennom avtaler eller kontrakter.

FoU-institusjonene har allikevel både strategiske partnerskap

med enkeltinstitusjoner og strategiske satsingsområder for sitt

samarbeid med USA, forankret i fagmiljøene ved enkelt-

institutter og fakulteter. En utfordring i samarbeidet med USA er

å få til økt grad av gjensidighet. Mobilitetsstrømmene er asym-

metriske, det er langt flere norske forskere og stipendiater som

reiser til USA enn omvendt. Det er ofte en skjevfordeling av

finansieringen også, i den forstand at norske aktører betaler mest.

Aktuelle temaer for samarbeid

Globale fellesutfordringerUSA har på grunn av en stor forskningssektor og gjennom-

snittlig høy vitenskapelig kvalitet stor tyngde og innflytelse.

Både gjennom internasjonal deltakelse, men ikke minst på

grunn av en stor vitenskapelig produksjon, vil amerikansk

forskningsaktivitet og forskningsprioriteringer ha stor betyd-

ning i en internasjonal kontekst. USAs vitenskapelige aktivitet

knyttet til globale fellesutfordringer som klima, miljø, sikkerhet,

helse, energi, hav, biologisk mangfold og økende press på verdens

matvareressurser er betydelig og bør også stå sentralt i et

styrket forskningssamarbeid med USA. Samfunns viten skapelig

forskning knyttet til globale utfordringer bør prioriteres.

Samarbeid om data og infrastruktur Offentlige finansierings-ordninger for forskningsinfrastruk-

turer innenfor Forskningsrådet legger i økende grad vekt på

institusjonelt og transnasjonalt samarbeid for å sikre en best

mulig ressursutnyttelse av investerte midler, ikke minst

i europeisk samarbeid. Norge har infrastruktur og forsknings-

messige fortrinn som er attraktive for amerikanske forskere.

Et godt eksempel er norske helseregistre og biobanker,

representative pasientgrupper og en stabil, identifiserbar

befolkning som gjør det mulig med langsiktige studier.

Dette er noe av bakgrunnen for at det ble etablert en inten-

sjonsavtale mellom NIH og Forskningsrådet. Samarbeid om

forskningsinfrastruktur og deling og bruk av data bør være

prioritert i samarbeidet med USA.

Helse og velferdUSAs sentrale rolle innen global helse- og medisinsk forskning

gjør at samarbeidet innen dette fagområdet er i en særstilling

når det gjelder omfang og betydning. Samarbeidet med

National Institutes of Health (NIH) og Forskningsrådet er

av strategisk betydning og bør følges opp aktivt.

Private amerikanske stiftelser bidrar betydelig til medisinsk forskning i USA og Internasjonalt. Samarbeidet mellom Gates Foundation og Norge knyttet til den globale alliansen for vaksineforskning (GAVI) er betydelig. Likeledes er Norges samarbeid med Kavli Foundation sentralt. Kavliprisene ble delt ut første gang i 2008, men allerede i 2007 tok Kavli Foundation initiativ til å finansiere et Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU. Dette ga viktig internasjonal anerkjennelse og permanent finansiering for de to fremragende norske hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser som i 2014 fikk Nobelprisen i medisin.

PolarforskningUSA yter svært store bidrag til internasjonal polarforskning og

Norge har lange tradisjoner for polarforskningssamarbeid med

USA. The National Oceanic and Atmospheric Administration

(NOAA) er verdens største organisasjon i sitt slag med et årlig

budsjett på 5 mrd USD. US Geological Survey er en vitenskape-

lig organisasjon som bidrar med betydelig kunnskap om

økosystemer og miljø og som gjennomfører analyser og

kartlegging av naturressurser internasjonalt. USA har svært

god tilgang til de polare områdene og har nettopp lansert sin

nye strategi for havforskning og polarforskning. USA er også

Foto: NTNU.no

Kavli Foundation finansierte opprettelsen av Kavli Institute for System Neuro - science ved NTNU. Dette ga internasjonal aner kjennelse, fellesskap med de øvrige Kavli-instituttene over hele verden og permanent finansiering. Her er Nobelpris vinnerne (medisin 2014) Edvard og May-Britt Moser sammen med Fred Kavli i 2007.

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 11

en aktiv deltaker i Arktisk Råd. Disse forholdene taler for at

polarforskning fortsatt bør ha høy prioritet i samarbeidet

med USA. Forskningsrådet har en avtale med NSF om arktisk

forskning. Forskningsrådet vil ta opp muligheten for en

fornyelse av denne avtalen.

EnergiUSAs rolle i det internasjonale energisystemet er i endring.

Enorme forekomster av gass og olje i skiferlag under bakken

og bedre teknologiske og økonomiske muligheter for å utvinne

disse ressursene bidrar til store endringer i globale energi-

markeder og i den geopolitiske situasjonen. Også den raske

teknologiutviklingen innenfor fornybar energi og annen

energiteknologi har store implikasjoner internasjonalt.

Avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Department

of Energy (DoE) gir et grunnlag for et forsterket forskningssam-

arbeid med USA innen energi – både petroleum og miljø-

vennlig energi, ikke minst CCS. EU er i mindre grad involvert

i petroleumsforskning, noe som gjør samarbeidet med USA

enda viktigere for å styrke den vitenskapelige kvaliteten innen

norsk energiforskning. Amerikanske miljøer, blant annet US

Geological Survey, er viktig for kartleggingen av ressursene

i Arktis. Den samfunnsvitenskapelige energiforskningen bør

prioriteres høyere i dette samarbeidet.

Samfunnsvitenskap og humanioraUSA har sterke tradisjoner innenfor såkalt science-policy-

interface og implementering av bruk av forskningsresultater.

Noen aktuelle eksempler innen samfunnsforskning kan således

være; koplingen mellom forskning og brukere, sikkerhet

i Nordområdene, utdanningsforskning og bruk av teknologi

i læring. Det er også aktuelt å fremme forskningssamarbeid

innen humaniora.

Innovasjon, næringsutvikling og kommersialisering av FoUFoU-samarbeid med USA som involverer industrien er mer

krevende å etablere enn samarbeidet om grunn leggende

forskning, men synes å ha et underutnyttet poten siale.

Innenfor innovasjonsfeltet er USAs unike entre prenør-

skapskultur et samarbeidsområde. Samarbeid mellom

Innovasjon Norge og Forskningsrådet knyttet til innovasjon

og inkubatoraktiviteter i California bør videreutvikles,

samtidig som innovasjon kan inkluderes som et element

i samarbeidet med amerikanske institusjoner.

Olje- og energidepartementets MoU med Department of Energy

har gjennom en årrekke gitt grunnlag for å styrke forsknings-

samarbeidet innen petroleum og miljøvennlig energi. USA og

Norge har tatt initiativ til et internasjonalt samarbeid mellom

CCS testsentre, fra norsk side representert ved TCM, Mongstad.

Statoil har et omfattende FoU-samarbeid med amerikanske

universiteter og forskningsmiljøer, knyttet til olje og gass.

I lys av norsk leverandørindustris posisjon i det amerikanske

markedet kan et økt FoU-samarbeid gi nye muligheter.

Andre viktige sektorer hvor det kan være muligheter for

industribasert FoU-samarbeid er IKT, miljøteknologi, velferds-

teknologi. For nystartede bedrifter og kommersialiserings-

aktører (TTO-er) er USA et marked med stort potensiale,

ikke minst på grunn av et dynamisk venture kapitalmarked.

VirkemidlerVidere satsing på samarbeid med USA kan sammenfattes

i fem punkter:

1. Excellence: Stimulere bi- og multilateralt samarbeid med

fremragende forskere, miljøer og institusjoner. Bygge på

infrastruktur, SFFer og SFIer og sentersamarbeid.2. Næringsrettet FoU samarbeid: Styrkes gjennom

videreutvikling av innovasjons- og inkubatoraktiviteter,

samt institusjonssamarbeid.3. EUs fora og virkemidler: Arbeide aktivt gjennom disse

for å fremme bi- og multilateralt samarbeid med USA.

4. Særlige tema for USA-Norge samarbeid: Polar, hav,

energi, helse, IKT, innovasjon

5. Samfunnsforskning: Noen eksempler kan være; koplingen

mellom forskning og brukere, sikkerhet i Nordområdene,

utdanningsforskning og bruk av teknologi i læring.

ForskningsmidlerOrdinære programmer og aktiviteter (inkludert støtte til prosjekt-

etablering, gjesteforskerstipend, utenlandsopphold) vil være de

viktigste finansieringskildene. Enkeltprogrammer bør vurdere

å gjennomføre øremerkede utlysninger for samarbeid med

amerikanske miljøer, særlig i en opp byggingsfase. Langsiktig institusjonelt samarbeid internasjonaltOrdning for å fremme langsiktig internasjonalt samarbeid

vil være viktig i samarbeidet med USA siden dette i stor grad

er basert på institusjonenes partnere og strategiske

prioriteringer.

Samarbeid med amerikanske forskningsfinansiørerSamarbeidet med sentrale amerikanske forskningsfinansieren-

de institusjoner bør styrkes med sikte på å gjøre det lettere for

norske forskere å søke midler fra disse kildene. Forskningsrådet

bør vurdere etablering av lead agency prosedyrer med relevan-

te amerikanske institusjoner. Det er etablert samarbeid med

National Institutes of Health (Garanti-ordning for norske

deltakere i NIH-prosjekter) og NSF (Graduate Research Oppor-

tunity Worldwide (GROW). I tillegg til å se på muligheter for

å utvide samarbeidet til andre ordninger og programmer, kan

det også være aktuelt å etablere et samarbeid med andre

institusjoner, enten på føderalt nivå, delstatsnivå eller enkelt-

institusjoner av særlig interesse.

EU-samarbeidBibliometrianalysen fremholder USA som spesielt anbefalt

samarbeidspartner innenfor en rekke forskningsområder,

blant annet innenfor klima, polarforskning, nanoteknologi

og nye materialer, ICT, mat samt marint, hvor Norges samar-

beid med USA i FP7 har vært lavt. Resultatene tilsier derfor

et sterkere fokus mot USA innenfor disse områdene i H2020.

EU-kommisjonen prioriterer samarbeid med Nord-Amerika

innenfor marin forskning og polarforskning, blant annet

VEIKART FOR FORSKNINGSSAMARBEID MED USA

SIDE 12

gjennom den såkalte Galway-erklæringen. Norge bør bidra

til å følge opp disse prioriteringene gjennom vår deltakelse

i JPI Oceans.

Multilateralt samarbeidUSA er gjennom National Science Foundation medlem av

Belmont Forum (BF), som består av verdens ledende finansiører

av forskning knyttet til miljøendringer. Forumets virksomhet

foregår i stor grad gjennom et samarbeid mellom medlems-

landene om fellesutlysninger. Amerikansk akademia er også

aktive bidragsytere i de fire internasjonale Global Change-

programmene om klima, geosfære/biosfære, biodiversitet

og samfunnsforskning. Innenfor energi er USA som Norge aktive

bidragsytere i forskningssamarbeid i IEA, Carbon Sequestration

Leadership Forum (CSLF) og International Partnership for the

Hydrogen Economy (IPHE). Både Norge og USA er aktive

medlemmer av IIASA (International Institute for Applied

Sciences), noe som kan gi muligheter for felles initiativer

og samarbeid. Science Week – profilering av norsk forskning i Nord-AmerikaForskningsrådet har gitt innspill til langtidsplan for Transatlan-

tic Science Week, der det gis anbefaling omkring innhold og

tematikk, stedsvalg og frekvens av dette arrangementet.

Etter Forskningsrådets vurdering har dette arrangementet

utviklet seg til å bli en viktig arena for profilering av Norge

og norsk forskning. En langtidsplan vil styrke arrangementet

og gjøre det lettere for fagmiljøer og FoU-institusjonene

å bidra til planleggingen av arrangementet.

Kilder

Campbell, D. et al., 2014, Bibliometric Study in Support of Norway’s Strategy for International Research Collaboration. Montréal: Science-Metrix http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Presenterer_status_for_norsk_sam-arbeid_internasjonalt/1253992717949/p1174467583739?WT.ac=forside_nyhet

Picard-Aitken, M. et al., 2011, Scientific Production of Norway and Collaboration with the US, Canada and China. Montréal: Science-Metrix

OECD, 2012, OECD Science, Technology and Industry Outlook 2012, OECD Publishing.http://dx.doi.org/10.1787/sti_outlook-2012-en

European Commission, 2012, ERAWATCH Country Reports: USA.http://erawatch.jrc.ec.europa.eu/erawatch/export/sites/default/galleries/generic _files/file_0417.pdf

Forskningsrådet, 2014, Om norsk forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika.

Wilhelmsen, Lars og Frank Foyn, 2012, Innovasjon i Norsk Næringsliv 2008-2010. Rapport 46/2012. Statistisk sentralbyrå, Oslo

Tore Li, 2001, FoU-politikk i USA – systemer, trender og utfordringer. Norges forskningsråd, Oslo

Forskningsrådets prosjektbank (www.forskningsradet.no)

Forskningsrådet, 2014, Årsrapport for forskningsinstituttene 2013. Oslo

Kunnskapsdepartementet, 2014, Forskningsbarometeret 2014. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2014/forskningsbarometeret-2014.html?id=758590

Mobilitetsrapport 2013. Rapport 01/14 SIU, Bergen http://siu.no/Globalmeny/Publikasjoner/Alle-publikasjoner/(view)/11159

The White house, Office of Science and Technology Policy (OSTP) (http://www.whitehouse.gov/administration/eop/ostp)

National Science Foundation (www.nsf.gov)

National Center for Science and Engineering Statistics (www.nsf.gov/statistics/)

The National Academies (National Academy of Sciences, National Academy of Engineering, Institute of Medicine, and National Research Council. (www.nas.edu)

American Association for the Advancement of Science (www.aaas.org)

AAAS; Science, Policy and Society: (http://www.aaas.org/program/center-science-policy-and-society-programs)

Norges forskningsrådDrammensveien 288Postboks 564NO-1327 Lysaker

Telefon: +47 22 03 70 00post@forskningsradet.nowww.forskningsradet.no

Oslo, oktober 2014

Twitter:@forskningsradet

Facebook:www.facebook.com/ norgesforskningsrad