Vanntilgang – mer enn bare kvantitative variabler? Case: Luanda, Angola

Henrik Lindblom

Introduksjon

Bakgrunnshistorie: Luandas slumområder

- Portugiserne rømte Angola og overlot makten til den afrikanske befolkningen i 1975. En borgerkrig startet samme året og skulle vare helt frem til 2002.

- Hovedstaden Luanda var ansett som det tryggeste stedet under borgerkrigen. Byen mottok svært mange internt fordrevne flyktninger.

- Under borgerkrigen ekspanderte Luandas utstrekning og folketall i samme tempo som eksisterende infrastruktur forfalt. Som et resultat bodde hele 86.5 prosent av Angolas urbane befolkning i slumområder i 2006(1)

- I dag lever ¾-deler av Luandas befolkning uten tilgang til et formelt vannforsyningssystem(2).

1) UN-HABITAT UrbanInfo database 20062) Hardoy, J.E. & Mitlin, D. & Satterthwaite, D. (2001) Environmental problems in an urbanizing world: finding solutions in Africa, Asia and Latin-America.

London, Sterling, Earthscan

1. Tanking

2. Transport / tanking

3. Lagring

Det uformelle vannforsyningssystemet i Luanda

”…they (the private water vendor) sell it like for 80 - 100 AOA. But if you have a good relationship they will give you one extra bucket (for free)…” informant 21

Sosiale nettverk, naborelasjoner og sosial kapital påvirker vanntilgangen i Luanda

FNs definisjon av vanntilgang i urbane områder

Access to water defintion by United Nations:

”Percentage of households with access to water. Access is defined as having water located within 200 meters of the dwelling.“

Feilaktig statistikk?

Definisjoner som omhandler tilgang på vann integrerer ikke variabler som maktforhold og sosial kapital – noe som kan gi et skjevt bilde av den reelle vanntilgangen.

Kan vi være mer kritiske til vannstatistikken i urbane områder som FN produserer? Hvor mange har egentlig tilgang til vann i verden?