Forelesninger i selskapsrett, våren 2019

Disposisjonens punkt 1-3

v/ førsteamanuensis dr. juris

Margrethe Buskerud Christoffersen

Dagens tema

• Selskaper og selskapsretten

• Rettskilder i selskapsretten

• Læringskrav og undervisningsopplegg

SELSKAPER OG

SELSKAPSRETTEN

Hva er et selskap?

• En enhet som virksomhet kan drives gjennom

– Ikke en fysisk, men en juridisk person

– Inntekter tilfaller og kostnader pådras selskapet

• Fysiske personer står bak stiftelsen og ledelsen av

selskapene

• Mange ulike selskapsformer

– Deltakernes stilling varierer

– tilpasset ulike behov

Hvorfor har vi selskaper?

• Samfunnsmessig behov for økonomisk aktivitet

– Kanalisere finansielle midler til næringsvirksomhet

– Skape arbeidsplasser

– Skape økonomisk vekst

• Mange fysiske personer ønsker å drive virksomhet

– Risiko for å mislykkes

– Ukjent med drift av virksomhet

• Behov for rammeverk som legger til rette for at

– privatpersoner tør å satse – redusere risiko

– det blir enkelt å engasjere seg

– Andre samfunnsinteresser ivaretas

Ansvarlige selskaper (ANS)

• Selskapsloven – lov 21. juni 1985 nr. 83

– Regulerer flere selskapsformer

– Ansvarlige selskaper, indre selskaper, kommandittselskaper

mfl.

• Kjennetegn ANS

– To eller flere driver økonomisk virksomhet sammen

– Selskapet er et eget rettssubjekt

– Deltakerne har personlig ansvar for selskapets gjeld

– Deltakerne har en streng lojalitetsplikt overfor selskapet og

hverandre

• Skattemessige forhold ofte drivkraft

Aksjeselskaper

• Aksjeselskaper (AS)

– Lov om aksjeselskaper, 13. juni 1997 nr. 44

– Kjennetegn

• Selskapet er et eget rettssubjekt

• Deltakerne har ikke ansvar for selskapets forpliktelser

• Styret, ikke aksjeeierne, har ansvaret for forvaltningen av

selskapet

– Lukkede aksjeselskaper

• Mange små selskaper, få aksjeeiere, ofte knyttet til driften

• Allmennaksjeselskaper (ASA)

– Lov om allmennaksjeselskaper, 13. juni 1997 nr. 45

– Mange aksjeeiere, hyppig omsetning av aksjer

– Omfattes av børs- og verdipapirrettslig lovgivning

Andre selskapsformer

• Samvirkeforetak

• Stiftelser

• Foreninger

• Enkeltmannsforetak

• Utenlandske selskaper

De involverte

AKSJESELSKAPER

Selskapet

AS (A)

aksjeeier

aksjeeier Baksjeeier A

Styret

(x, y, z)

Daglig

lederØkonomi-

ansvarlig

Saksbe-

handler

100%

50% 50%

Revisor

General-

forsamlingen

Bedriftsforsamling

Aksjer

Kreditor

Kreditor

(kontraktspart)

Kreditor

(kontraktspart)

Ny investor

Samfunnet

- miljø, HR,

næringsliv+

ANSVARLIGE SELSKAPER

Selskapet

ANS

Daglig

lederØkonomi-

ansvarlig

Saksbe-

handler

Deltaker BDeltaker A

Styret

(x, y, z)

1/2 1/2

Revisor

Selskaps-

møtet

Andeler Kreditor

Kreditor

(kontraktspart)

Kreditor

(kontraktspart)

Ny

investor

Samfunnet

- miljø, HR,

næringsliv +

Selskapenes rettsgrunnlag

Rettslige rammer for selskapene og

tilknyttede aktører

• Avtaleregulering

– Stifterne beslutter å opprette selskap gjennom avtale

– Avtaler regulerer selskapets og deltakernes forhold

• Stiftelsesavtale/Selskapsavtale

• Vedtekter

• Andre avtaler mellom deltakerne (aksjeeieravtale)

– Endringer i selskapets rettsforhold skjer ved avtale

• Nye investeringer, endringer i eierforhold

• Betydelig innslag av lovregulering

– Lovgiver ønsker å legge til rette for næringsvirksomhet

– Ulike selskapsformer aksepteres gjennom lover

• ulike vilkår og virkninger

Sentrale forhold som reguleres i lov –

«standardavtaler»

• Rettslig status for selskapet

• Deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser

• Deltakernes rett til overskudd av selskapets

virksomhet

• Organisering av selskapet

– Hvem kan treffe beslutninger på vegne av selskapet

– Hvem kan opptre på vegne av selskapet

• Løsning av konflikter mellom deltakerne

• Avslutning av selskapsforholdet

Samspill mellom alminnelig

kontraktsrett og selskapslovgivningen

• Eksempel:

– To gründere stifter et aksjeselskap

– Tvist oppstår

• En aksjeeier misligholder sine forpliktelser etter stiftelsesavtalen,

• den andre ønsker å avslutte avtaleforholdet/aksjeeierforholdet

– Kontraktsrettslige prinsipper: Heving av avtalen krever vesentlig

mislighold

– Aksjeloven: Hensynet til selskapet og andre involverte gjør heving

mer komplekst og det oppstilles andre vilkår

§ 4-24. Rett til å tre ut av selskapet

(1) Retten skal etter søksmål fra en aksjeeier innløse aksjeeierens aksjer når tungtveiende

grunner taler for at aksjeeieren gis rett til å tre ut av selskapet som følge av at

1. et selskapsorgan eller andre som representerer selskapet, har handlet i strid med §§ 5-21

og 6-28,

2. en annen aksjeeier i selskapet har misbrukt sin innflytelse i selskapet, eller

3. det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre

aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet.

(2) En påstand om innløsning kan ikke tas til følge dersom dette vil medføre vesentlig skade

for selskapets virksomhet eller for øvrig virke urimelig overfor selskapet. Påstanden kan

heller ikke tas til følge dersom selskapet utpeker en annen som er villig til å overta aksjene mot

et vederlag som minst svarer til innløsningssummen. Sak med påstand om innløsning må

reises innen rimelig tid.

(3) Innløsningssummen fastsettes etter reglene i § 4-17 femte ledd.

(4) Innløsningen skal gjennomføres ved at aksjene slettes etter reglene om nedsetting av

aksjekapitalen. Aksjene kan likevel overtas av selskapet uten sletting og kapitalnedsetting

dersom vederlaget som skal ytes for aksjene, ligger innenfor rammen av de midler selskapet

kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. § 9-6 annet ledd gjelder tilsvarende for de aksjer

selskapet overtar

Det er grenser for hva selskaper kan

brukes til

HR-1449-A

(HÅHELLER)

Bakgrunn

• Et ektepar inngikk leiekontrakt for en stor eiendom med plikt til å sette den i stand til turistformål

– 30 års varighet

– Årlig leie på ca kr 30.000

– Budsjett på oppussing og leie, ca MNOK 30-50

– Rett til å overdra kontrakten til et selskap de eide aksjene i

• Ekteparet overdro kontrakten til et nystiftet AS

– Hustruen eneieier og enestyre

– 100.000 kr i aksjekapital

– Vanskelig å få lån og ingen finansieringsplan

• Selskapet sa opp kontrakten og ble slått konkurs

Utleiers forhold

• Foretok investeringer i tillit til leiekontrakten

– Kjøpte ut brødrene for millionbeløp

• Oppfylte deler av kontrakten

• Fikk verken dekket kostnader eller forespeilet

fortjeneste

• Kontraktsparten var konkurs

• Saksøkte ekteparet med krav om erstatning

– Krav om MNOK 23

Kontraktsrettslige spørsmål

• Ble leiekontrakten misligholdt?

• Ekteparet hadde rett til å overdra kontrakten til et

selskap de kontrollerte

– «Avtalen kan også overdras til selskaper opprettet av

Lærdal med formål å videreføre avtalens intensjoner».

• Adgang til å overdra kontrakt til selskap uten midler

til å gjøre opp?

– Innfortolke forutsetning om et selskap som hadde

økonomisk ramme til å gjøre opp forpliktelser

– lojalitetsplikt, bristende forutsetninger, avtl. § 36

• Kontraktsrettslige spørsmål kom i bakgrunnen som

følge av opprettelsen av selskapet

Mulige ulovlige selskapsrettslige

forhold

• Opprettelsen av selskapet

– Èn aksjeeier, som er enestyre og daglig leder

• OK i henhold til aksjeloven med bare en person involvert

– Krav til selskapets kapital

• Asl§ 3-1, krav om kr 30.000 i aksjekapital – OK

• Asl§ 3-4, krav om forsvarlig egenkapital – må vurderes

• Overføre kontrakt fra aksjeeier til selskapet

– Kan som et utgangspunkt være ok, ikke uvanlig

– aksjeloven har mange regler som må overholdes

• Hensyn til selskapets kreditorer

• Hensyn til øvrige deltakere (her ikke aktuelt)

Aksjelovens krav til selskapets

egenkapital

• Aksjeloven § 3-4 oppstiller krav om forsvarlig

egenkapital

– Til enhver tid

– Selskapet må ha kapital som gjør det mulig å oppfylle

forpliktelsene

• I denne saken

– Egenkapital: kr 100.000

– Mulige forpliktelser: kr 30.000.000

– Få muligheter for lån eller annen finansiering

– Kravet åpenbart ikke oppfylt

Aksjerettslige krav til overføring av

kontrakt fra aksjeeier til selskapet

• Formelle krav – aksjeloven kapittel 2 og 3

– Generalforsamlingen skal treffe beslutning

– Krav om at revisor bekrefter verdien av kontrakten

• Tilleggskrav fordi verdien av kontrakten var negativ

– Ekteparet hadde allerede fått problemer med oppfyllelsen

– Det skjedde en verdioverføring fra selskapet til ekteparet

• de ble kvitt en omfattende økonomisk forpliktelse

• usikker inntjening

– Overføringen var i strid med utdelingsreglene i§ 3-6 og

kapittel 8

• For å oppnå fordelen med begrenset ansvar, må

lovens regler som beskytter kreditorer følges

Konsekvenser av manglende

overholdelse av aksjelovens regler

• Regler om erstatningsansvar i aksjeloven§ 17-1

1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder,

styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller

aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig

eller uaktsomt har voldt vedkommende.

(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av

den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding

som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv

om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun

ikke har utvist forsett eller uaktsomhet

Underinstansene

• Tingretten:

– Ekteparet ble frifunnet

– Utleier hadde ikke krav etter leiekontrakten isolert og det

forelå ikke aksjerettslig ansvar for ekteparet

• Lagmannsretten:

– Saken stanset underveis i ankeforhandlingen, «klart at

anken ikke kunne føre fram»

– Økte kostnader utgjorde bristende forutsetninger for

ekteparet – de kunne terminere kontrakten

• Anke til Høyesterett

– Gjaldt kun spørsmålet om selskapet var underkapitalisert og

hvilken betydning det i så fall hadde

Høyesteretts flertall:

Erstatningsansvar for ledelsen

• Ansvar for hustruen som enestyre

– Uaktsomt å pådra selskapet en

kontraktsforpliktelse selskapet ikke kunne oppfylle

– Kontraktsmotparten (utleier) ble eksponert for tap

• Ansvar for ektemannen som medvirker

– Opptrådte de-facto som styremedlem, sammen

med hustruen

– Kan ha hatt betydning at han selv ble kvitt et

personlig ansvar

Høyesteretts flertall:

Erstatningsansvar for aksjeeier

• Ansvar for hustruen som 100 % aksjeeier

– Avsnitt 81: «Å overdra leieavtalen til et åpenbart

underkapitalisert selskap, hvor Lærdals burde ha skjønt at

selskapet ikke ville kunne oppfylle avtalen, og på den måten

kvitte seg med det personlige ansvaret, innebærer et

misbruk av aksjeselskapsformen.»

– Den uaktsomme handlingen må være både å stifte

selskapet med det formål å overta kontrakten uten å

kapitalisere det, og overdra kontrakten

• Ansvar for ektemannen som medvirker

– Bygger på en forutsetning om at han har deltatt i

beslutningen om å overføre kontrakten

Mindretallet (2) frifant ekteparet

• Utleier kunne ikke ha berettigede forventninger om

kontraktsoppfyllelse

– Han hadde godtatt at kontrakten kunne overdras til et

selskap

– Han var kjent med at prosjektet manglet finansiering

– Leiekontrakten på 30 år forutsatte at prosjektet var

gjennomførbart

• Ekteparet var ikke ansvarlig verken basert på

kontraktsrettslig eller selskapsrettslig synsmåte

Lagmannsretten i runde 2

• Hele saken behandlet på ny etter høyesterettssaken

• Ekteparet ble dømt til å betale erstatning på MNOK 3

pluss sakskostnader

• Saken ble løst på bakgrunn av leiekontrakten

– Høyesterettsdommen innebærer at ekteparet ikke kunne fri

seg fra forpliktelser ved å overføre kontrakten til selskapet

– Ekteparet hadde ikke rett til å trekke seg

• Finansieringsproblemer var ikke relevant bristende forutsetning

• Avtalen var ikke urimelig etter avtaleloven § 36

RETTSKILDENE I

SELSKAPSRETTEN

Selskapsrettslige norske kilder (1)

• Lovgivning

– Aksjelovene

– Selskapsloven

– Andre – stiftelseslov, samvirkelova

• Selskapsrettslige prinsipper

– Varierer mellom selskapsformene

• Likhetsprinsipp, kreditorvern, mindretallsvern

– Ligger i bunnen av selskapsretten

– Noen lovbestemmelser er utslag av prinsippene

– Supplerer loven

– Langt på vei internasjonalt akseptert

Selskapsrettslige norske kilder (2)

• Forarbeider

– Flere sett forarbeider til aksjelovene fra opprettelsen

• 1992-1993

• 1996-1997

– Endringer

• 2005

• 2011 og 2014 (forenklinger)

• Rettspraksis

– Noen veldig sentrale Høyesterettsdommer – les og lær!

• Juridisk teori

– Aarbakke mfl. – Aksjeloven og allmennaksjeloven

– Andenæs – Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

Annen lovgivning (Rammelovgivning)

• Foretaksregisterloven

– Særlig relevans

• Hvem kan opptre på vegne av selskapet

• Selskapets kapitalforhold

• Regnskapsloven

– Krav til selskapenes rapportering av økonomiske forhold

– Særlig relevans

• krav til selskapets kapital

• utdelinger til aksjeeiere

Rammelovgivning forts.

• Skatteloven

– Vit at den finnes!

– Relevant for

• valg av selskapsform

• kapitalforhold

• Finansmarkedsretten

– Særlig aktuelt for allmennaksjeselskaper

• Omsetning av aksjer på markedsplasser (børs)

– Børslovgivning, verdipapirhandellovgivning

– Hensyn til omsetningslivet

• Regler om informasjon, innsidehandel

EØS-retten

• Traktatretten

– Fri bevegelse av varer, tjenester, mennesker og kapital + fri

etableringsrett

– Grunnleggende rettssikkerhetsgarantier

• Sekundærretten, EU-lovgivning med hjemmel i

traktatene

– EU-direktiver inkorporeres i norsk rett – harmonisering

– Beskytter aksjeeiere, kreditorer og andre involverte

(markedet)

– Relevante kilder ved løsning av rettsspørsmål

• Praksis fra EU- og EFTA-domstolen

Corporate Governance

• NUES: Norsk Utvalg for Eierstyring og

Selskapsledelse

– Mest aktuelt for selskaper notert på markedsplass

• Omhandler

– Organisering av ledelsen av selskapet

– Retningslinjer for styring av selskapet

– Forholdet mellom aksjeeiere og selskapets ledelse

• Rettskildestatus

CSR-anbefalinger

• Retningslinjer for samfunnsansvar

• OECDs retningslinjer

– Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling

• FNs veiledende prinsipper for næringsliv og

menneskerettigheter

Domstolenes rettskildebruk

• Utgangspunkt – et område med behov for

forutberegnelighet

– Ordlydsbasert lov- og vedtektstolkning

– Men – mange andre hensyn gjør seg gjeldende

– Standardverkene vektlegges

• Rt. 2015 s. 600 (Inkognitogaten)

– Ikke unntak fra ordlyd ut fra systembetraktninger

• HR-2018-111-A (Ree Minerals)

– Ordlyd tolket innskrenkende under henvisning til alminnelige

kontraktsrettslige prinsipper

• HR-2018-1983-A (Røde Kors)

– Ordlyd ikke avgjørende, ble lagt vekt på formål

LÆRINGSKRAV OG

UNDERVISNINGSOPPLEGG

Lærebøker

• Innføringslitteratur

– Er bare ment som innføring – erstatter ikke

hovedlitteraturen!

• Hovedlitteratur

– Woxholth

– Andenæs

• Tilleggslitteratur

Læringskravene (1)

• Selskapsrettens kilder – utgangspunkt i det som er

nevnt i hovedlitteraturen og på forelesninger

– Selskapslovene

• Hovedfokus: Aksjeloven og selskapsloven

• Dessuten litt om: Allmennaksjeloven, stiftelsesloven, samvirkelova

– Høyesterettspraksis

– Rammelovgivning?

• Litt om foretaksregisterloven

• Litt om regnskapsloven

• Overordnet

– Forståelse for selskapets formål og økonomiske funksjon

– Oversikt over ulike selskapsformer

Læringskravene (2)

• Rettsforhold i ANS og AS

– Selskapsdeltakerne og deres rettsstilling

– stiftelse og registrering av selskap

– selskapsavtalen i ANS og vedtekter/aksjeeieravtale i AS

– deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser

– finansiering av virksomheten, herunder kapitalinnskudd

– deltakernes rett til selskapsformuen (utdelinger)

– organisasjon og representasjon

– Eierskifte deltakerandeler

– Avslutning av selskapsforholdet

Undervisningsopplegg

• Hovedfokus på AS og ANS

• Forelesninger

• Kurs m/ kursoppgave

• Fakultetsoppgave

• Eksterne tilbud

• Litt om faglærerutvalg i lovdata