Utkast til tiltaksprogram for Bardu …...2009/08/24 · Utkast til tiltaksprogram for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen vannområdene Utarbeidet av vannregionmyndigheten i Troms

1

Utkast til tiltaksprogram for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen vannområdene

Utarbeidet av vannregionmyndigheten i Troms

i samarbeid med berørte kommuner og sektormyndigheter

2

Forord Dette dokumentet er et forslag til tiltaksprogram for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen. Det danner grunnlaget for tiltaksdelen i forvaltningsplanen for vannområdet som utarbeides. Forvaltningsplanen skal vedtas av fylkeskommunen før den endelig godkjennes av Regjeringen. Et kort sammendrag av tiltaksprogrammet inngår i forvaltningsplanen, mens hele tiltaksdokumentet har status som vedlegg til forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet er utarbeidet av vannregionmyndigheten og bygger på informasjon framskaffet i møter i vannområdeutvalget og møter vannregionmyndigheten har hatt med enkeltkommuner og sektormyndigheter samt informasjon vannregionmyndigheten har framskaffet i planprosessen. I utgangspunktet skulle forslag til tiltak med tilhørende kostnader i dette tiltaksprogrammet framkomme som et resultat av tiltaksanalyser kommuner og berørte sektormyndigheter skulle levere i planprosessen. Det har imidlertid vært svært mangelfulle tilbakemeldinger mht tiltaksanalyser fra både kommuner og sektormyndigheter. Vurderingene er derfor i stor grad gjort av vannregionmyndigheten. Vannregionmyndigheten har i den grad det har vært mulig, innenfor de stramme tidsrammer vannforvaltningsforskriften setter, prøvd å ha en dialog med både berørte kommuner og sektormyndigheter under utarbeidelsen av tiltaksprogrammet. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal i henhold til vannforvaltningsforskriften sendes på høring i perioden 01.01.09 til 01.07.09. Etter høringsperioden vil dokumentet bli bearbeidet i forhold til innkomne høringsuttalelser før det oversendes fylkeskommunen for vedtak. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Regjeringen innen utgangen av 2009 og planen er gjeldende fra 2010.

Tromsø 23.12.2008

Svein Ludvigsen

Fylkesmann i Troms

3

Innholdsfortegnelse

1. INNLEDNING ......................................................................................................... 5

2. ORGANISERING AV ARBEIDET .......................................................................... 5

3. VANNDIREKTIVET OG AVGRENSING AV ARBEIDET ....................................... 7

4. ULIKE MYNDIGHETERS MYNDIGHET OG ANSVAR I FORHOLD TIL VANNFORVALTNINGEN........................................................................................... 9

5. BELASTNINGER PÅ VANNOMRÅDET BARDU-/MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN............................................................................................................. 12

5.1 Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer ......................................................................................... 12

5.2 Erosjonssikringsanlegg - Flomsikringsanlegg ............................................................................................ 12

5.3 Avrenning fra Bardufoss flyplass ................................................................................................................ 13

5.4 Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser..................................................................................... 13

5.5 Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt) ...................... 14

5.6 Påvirkning fra landbruksaktivitet............................................................................................................... 16

5.7 Fjerning av kantvegetasjon .......................................................................................................................... 17

5.8 Påvirkning fra veganlegg.............................................................................................................................. 17

6. PÅVIRKNINGER - BELASTNINGER PÅ KYSTVANN I VANNOMRÅDET......... 19

7. PÅVIRKNINGER – BELASTNINGER PÅ GRUNNVANN.................................... 19

8. KLIMAENDRINGER............................................................................................. 19

9. MILJØMÅL FOR VANNFOREKOMSTENE......................................................... 19

10. GENERELT OM AKTUELLE TILTAK FOR ULIK PÅVIRKNING AV VANNMILJØET........................................................................................................ 21

11. VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDET SOM IKKE HAR GOD ELLER MEGET GOD TILSTAND......................................................................................... 22

4

12. AKTUELLE TILTAK I VANNFOREKOMSTER MED TILSTAND DÅRLIGERE ENN GOD I VANNOMRÅDET BARDU-/MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN 26

13. AKTUELLE TILTAK I VANNFOREKOMSTER SOM I DAG HAR GOD ELLER BEDRE ØKOLOGISK OG KJEMISK TILSTAND .................................................... 50

14. LISTE OVER BESKYTTA OMRÅDER INNENFOR VANNOMRÅDET.............. 50

5

1. Innledning Dette tiltaksprogrammet representerer en samordnte tiltaksplan for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget – Malangen som er valgt vannområde for første planfase i vannregion Troms. Programmet er utarbeidet i samarbeid med kommunene innen vannområdet og berørte sektormyndigheter og er basert på karakterisering og overvåkingsarbeidet gjennomført i perioden (2007-2008). Hensikten med tiltaksprogrammet er å beskrive hvordan miljømålene som er fastsatt for vannforekomstene kan nås innen utgangen av 2015, eller ved et senere tidspunkt hvis det er satt utsatt frist for enkelte vannforekomster. I første planperioden (2010-2015) vil forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram være et sentralt dokument for å nå miljømålene for alle vannforekomster i vannområdet. Tiltakene er basert på karakteriseringen av vannforekomstene i 2006/2007, samt i stor grad en ekspertvurdert klassifiseringen i mangel av et brukbart klassifiseringssystem. Miljømålene for de ulike typer vannforekomster er som følger:

• Overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) – å ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015

• Grunnvann – å ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2015

• Sterkt modifisert vannforekomst – å ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand innen 2015

Tiltaksprogrammet oppsummerer tiltakene vurderte av sektormyndighetene og vannregionmyndigheten som er nødvendig for beskytte vannforekomstene mot forringelse samt å forbedre og gjenopprette vannkvaliteten slik at vannforekomstene kan oppnå miljømålene innen 2015. I henhold til vannforvaltningsforskriften skal det regionale tiltaksprogrammet rulleres hvert 6. år.

2. Organisering av arbeidet EUs vanndirektiv ble implementert i norsk rett gjennom ”Forskrift om rammer for vannforvaltningen” (kgl. res 15.12.2006)- Vannforvaltningsforskriften. Vanndirektivet skal bidra til en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av alt vannmiljø i Norge og resten av Europa. I henhold til vannforvaltningsforskriften er fylkesmannen vannregionmyndighet og som vannregionmyndighet har fylkesmannen ansvaret for å opprette et vannregionutvalg i sin vannregion. Vannregionutvalget ledes av fylkesmannen. Vannforvaltningsforskriften har delt Norge inn i 9 vannregioner som det fragår av figuren under.

6

Vannregioninndelingen i Norge

Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide en forvaltningsplan med miljømål for vannforekomstene i vannregionen samt utarbeidet tiltaksprogram for vannforekomstene i regionen. Fylkesmannen opprettet på bakgrunn av innspill på oppstartkonferansen i Tromsø 8. februar 2007 et vannregionutvalg (jfr. vedlegg 3 i forvaltningsplanen) for vannregion 8 (Troms) med følgende sammensetning: - Alle kommunene i Troms - Fylkesmannen i Troms - Troms fylkeskommune - Fiskeridirektoratet Region Troms - Mattilsynet Region Troms og Finnmark - NVE Region Nord - Statens vegvesen Region Nord - Kystverket Region Nord - Forsvarsbygg - Sametinget - Reindriftsforvaltningen - NGU, sektormyndighet grunnvann For å gjennomføre arbeidet med vannforvaltningsforskriften i dette vannområde ble det etablert et eget vannområdeutvalg som et underutvalg av vannregionutvalget. Vannområdeutvalget for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen har bestått av representanter fra de berørte kommuner samt berørte regionale sektormyndigheter (jfr. vedlegg 4 i forvaltningsplanen).

7

En viktig målsetning for vannforvaltningen er å involvere organisasjoner og enkeltpersoner som berøres av vannrelaterte spørsmål i forvaltningsprosessen. Alle skal kunne uttale seg til de planene og programmene som er utarbeidet gjennom høringsprosesser og kunngjøringer. Formelle høringsprosesser skal i henhold til vannforvaltningsforskriften skje i tre perioder som følger:

− Planprogram for forvaltningsplan 2007-2009: Høringsperiode: 6 mnd

− Beskrivelse av vesentlige interesser og utfordringer (Vesentlige spørsmål) i valgt vannområde for første planfase: Høringsperiode: 6 mnd Forslag til forvaltningsplan for valgt vannområde første planfase:

Høringsperiode: 6 mnd For å ivareta medvirkning i prosessen er det også etablert en egen referansegruppe med deltakere fra bl.a. grunneierlag og andre interesseforeninger (jfr. vedlegg 6 i forvaltningsplanen). Vannregionmyndigheten har i samarbeid med vannområdeutvalget utarbeidet planprogram for vanndirektivarbeidet i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen. Planprogrammet ble sendt på høring 13.04.07 med høringsfrist 01.10.07. I tillegg er det utarbeidet et dokument som redegjør for vesentlige utfordringer i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget – Malangen. Dette dokumentet har vært på høring i 6 mnd fra 01.02.08.

3. Vanndirektivet og avgrensing av arbeidet Fylkesmannen er vannregionmyndighet og har hatt ansvaret for å koordinere arbeidet med vannforvaltningsforskriften. Hver vannregion er delt inn i ulike vannområder som omfatter overflatevann (vassdrag, fjorder og kystvann) og grunnvannforekomster. De ulike vannområdene har en avgrensing som følger nedbørsfeltet til et eller flere vassdrag med tilhørende kystfelt. De enkelte vannområder er videre delt inn i ulike vannforekomster som kan være en elv / del av en elv, et vann, en fjord, et kystavsnitt m.v. Vanndirektivet setter bla. krav om at alle vannforekomster skal karakteriseres og klassifiseres og betydningen av menneskeskapt påvirkning skal vurderes. Tiltak skal iverksettes for å oppnå minst ”god kjemisk tilstand” og ”god økologisk tilstand” i alle overflatevannforekomstene innen 2015. Der målsetningen om minst god økologisk og kjemisk tilstand allerede er nådd, skal miljøkvaliteten ikke forringes. I kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal tiltak iverksettes for å oppnå godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand. Etter høring med medlemmene i vannregionutvalget ble Troms delt inn i 6 vannområder. Vannområdet i sør (blå område) tilhører i henhold til vannforvaltningsforskriften vannregion 7, Nordland.

8

Vannområdeinndeling i vannregion 8, Troms. Vannområdet som har blå skravur ligger under vannregion 7 Nordland.

I henhold til vanndirektivet skal det utarbeides og vedtas en helhetlig forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram som omfatter alle vannområder i vannregionen innen 2010. Vanndirektivet ble innført i EU i 2000, mens Norge først implementerte vanndirektivet gjennom vannforvaltningsforskriften i desember 2006. På grunn av at Norge kom i gang med vanndirektivarbeidet noen år etter EU er det vedtatt et redusert omfang av vanndirektivet i Norge i første planfase (2010-2015). Dette innebærer at første planfase bare vil omfatte deler av vannregionen. Det er således bestemt at de frister for gjennomføring som er satt i EUs vanndirektiv skal følges for minst et vannområde i hver vannregion. I vannregion Troms er vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen valgt til første planfase. Valget av vannområde for første planfase ble gjort i samråd med vannregionutvalget. I løpet av perioden (2007-2008) er vannforekomstene i dette vannområdet karakterisert og klassifisert ut fra eksisterende dokumentasjon og kunnskap. På bakgrunn av denne klassifiseringen er forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram for dette vannområdet utarbeidet. Forvaltningsplanen har fokus på de vannforekomster som ikke er klassifisert til god eller meget god status. Det er selvsagt også en målsetning å hindre forringelse av vannforekomster som er klassifisert til god eller meget god tilstand.

Formatert: Skrift: Times NewRoman, 12 pt

Slettet:

9

Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget- Malangen omfatter både grunnvann, vassdrag og tilhørende kystområde. Vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen er inndelt i 237 ulike vannforekomster med følgende fordeling på de ulike typer:

Type vannforekomst Antall Kystvannforekomster 7

Innsjøvannforekomster 60 Elvevannforekomster 151

Grunnvannforekomster 21

Totalt 239 I disse vannforekomstene er mulige påvirkninger analysert og vurdert ut fra kjennskap til områdene og foreliggende dokumentasjon.

4. Ulike myndigheters myndighet og ansvar i forhold til vannforvaltningen Direktoratet for naturforvaltning

� Myndighet etter bla. naturvernlov, friluftslov, laks- og innlandsfiskelov � Myndighet i vassdragskonsesjoner mht tiltak i forhold til anadrome laksefisk � Ansvar for basisovervåking i vannforekomstene � Ansvar for kartlegging og tiltak knyttet til fremmede arter som belaster vannmiljøet

Statens Forurensingstilsyn

� Myndighet etter forurensningslov mht bl.a. industrivirksomhet (tillatelser, tilsyn og pålegg)

� Ansvar for å kartlegge og øke kunnskapsgrunnlaget for begrensning av skader fra prioriterte stoffer

� Føre tilsyn og kontroll for å redusere utslipp av prioriterte stoffer � Oppfølging av forurenset grunn og sedimenter ( pålegg om opprydding)

10

Norges Vassdrags og Energidirektorat

� Myndighet etter vannressurslov, vassdragsreguleringslov m.m. (tillatelser, tilsyn, pålegg). Ivareta miljøhensyn gjennom konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen.

� Ansvar for å sette vilkår for at nødvendige miljøhensyn tas ved utarbeidelse av nye konsesjoner etter vannressurs – og vassdragslovgivningen

� Gi pålegg om bedring av miljøtilstanden ved eldre vassdragstiltak gjennom vassdragslovgivningen som gir anledning til dette i særlige tilfeller der det er sterke miljøhensyn. Dette gjelder både vassdrag med og uten konsesjon.

� Bruke vassdragslovgivningen aktivt for å sørge for at vassdragsreguleringer i så liten grad som mulig fører til økt forurensning i vannforekomster

� Restriktiv bruk av konsesjonsfritak etter vannressursloven � Kontrollere at bygging, vedlikehold og drift av vassdrags- og energianlegg skjer i

henhold til krav i vassdrags- og energilovgivningen (blant annet miljøtilsyn).

� Bruke eget lovverk, samt gi innspill til kommuner etter plan- og bygningsloven, for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier

� Bidra med fagekspertise og data for å utvikle vassdragsmodeller der det vurderes som nødvendig

� Overvåke landets vannressurser (hydrologisk overvåkning, temperatur og sedimenter). Vassdragslovgivningen gir hjemmel for å overvåke den generelle utviklingen i vassdrag i forhold til eksisterende miljøverdier.

� Lage tiltaksplaner og bidra økonomisk for å iverksette erosjonssikring i vassdrag for å redusere tilførsler av forurensende stoffer

� Sette av nødvendige midler til miljøtiltak i vassdrag i egne budsjetter Statens vegvesen

� Ansvar for å kartlegge riks- og fylkesveganleggenes betydning for vannlevende organismer og å gjøre nødvendige tiltak for å redusere veganleggenes negative konsekvenser for vannlevende organismer

� Ansvar for å drifte og vedlikeholde riks- og fylkesvegene på en måte som ikke skader vannmiljøet

Mattilsynet

� Myndighet drikkevannsforskriften (godkjenning, tilsyn, pålegg) � Ansvar for å iversette tiltak for å begrense smittefare samt hindre innførsel og

spredning av fremmede arter � Ansvar for å bekjempe fremmede arter som har store skadevirkninger på

vassdragsmiljøet Kystverket

� Myndighet etter havne- og farvannsloven � Myndighet forurensningsloven (akutt forurensning) � Ansvar for å følge opp havner mv og se til at bla havneanlegg gjør tiltak for å nå

miljømålene � Ansvar for regelverk som reduserer faren for skadevirkninger fra ballastvann

Fiskeridirektoratet � Myndighet etter akvakulturloven (tillatelser, tilsyn, pålegg)

Formatert: Punktmerking ognummerering

Formatert: Brødtekst,Mellomrom Etter: 8 pt,Linjeavstand: Minst 14 pt,Punktmerket + Nivå: 1 +Justert ved: 0,63 cm +Tabulator etter: 1,27 cm +Innrykk ved: 1,27 cm, Ingenorddeling, Automatisktegnavstand mellom latinske ogasiatiske tegn, Justermellomrom mellom asiatisktekst og tall

Formatert: Skriftfarge: Indigo

Formatert: Punktmerking ognummerering

Slettet: <#>Bruke vassdragslovgivningen aktivt for å rette opp skader på miljøet fra¶<#>eldre inngrep i vassdrag, både de med og de uten konsesjon¶

Slettet: <#>Overvåke vassdragene og tilrettelegge vannføringsdata for offentlig tilgang¶

11

� Myndighet etter havressursloven som trer i kraft fra 01.01.09. Reindriftsforvaltningen

� Myndighet etter reindriftsloven Fylkesmannen

� Myndighet etter forurensningsloven (tillatelse, tilsyn, pålegg) - større kommunale avløpsrenseanlegg, industri, avfallsdeponi, flyplasser, skyte- og øvingsfelt m.v.

� Myndighet etter bla. laks- og innlandsfiskeloven, friluftslov og vannressurslov � Myndighet etter jordbrukslov og skogbrukslov � Myndighet etter vassdragsreguleringsloven (i forhold til innlandsfisk) � Ansvar for å følge opp (tilsyn, pålegg) utslipptillatelser på avløpssektoren større

kommunale avløpsanlegg, industriavløp, avfallsdeponier (også nedlagte), forurenset grunn m.m.

� Ansvar for å følge opp vilkår i vannkraftkonsesjoner i forhold til innlandsfisk � Ansvar for å følge opp kantvegetasjon i forhold til vassdragsinngrep jfr.

vannressursloven � Ansvar for tildeling av RMP-midler (Regionalt Miljøprogram i landbruket)

Fylkeskommunen

� Myndighet etter plan og bygningsloven � Myndighet etter vannforvaltningsforskriften – skal fatte vedtak om godkjernning av

forvaltningsplanen Kommunene

� Myndighet etter plan- og bygningsloven � Myndighet etter forurensningsloven - mindre avløpsrenseanlegg, separate

avløpsanlegg, avfallshåndtering/forsøpling m.m, � Myndighet etter jord og skogbrukslov � Ansvar for å kreve separate avløp, industriavløp tilknyttet kommunale renseanlegg � Ansvarlig for å drift og oppfølging av kommunale avløpsanlegg (renseanlegg og

avløpsnett) � Ansvar for å regulere påslipp av industrielt avløpsvann for å redusere utslipp av

prioriterte stoffer � Ansvar for å føre tilsyn og kontroll i bygg- og anleggsbransjen for å redusere utslipp

av prioriterte stoffer � Ansvar for å følge opp forskrift om miljøplaner i landbruket, kontroll, tilsyn og

veiledning � Ansvar for kontroll og tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel for å avdekke

punktutslipp. � Ansvar for å bruke SMIL midlene aktivt for å fremme tiltak mot forurensing av

vassdrag

12

5. Belastninger på vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen

5.1 Vannkraftutbygginger - vassdragsreguleringer

Barduelva og deler av Målselva er i stor grad påvirket av vannkraftutbygging. Vannkraftutbyggingene påvirker elvemiljøene ved å endre vannføringen i forhold til de naturlige vannføringene gjennom året. Den store vannstandsreguleringen av innsjøene Devdis og Altevatn påvirker næringsproduksjonen og gyteforhold. Øvre del av Divielva har fått sterkt redusert vannføring gjennom året mens nedre deler har fått øket vannføring vinterstid. Barduelva har fått vesentlig redusert sommervannføring og sterkt reduserte flommer mens vintervannføringen er økt i stor grad. Ved effektregulering endres vannføringen mye gjennom døgnet i forhold til det naturlige. Dammen på Bardufoss demmer opp vassdraget nesten opp til Setermoen. Gjennom de senere årenes økte kobling mellom norsk kraftproduksjon og det internasjonale kraftmarkedet kan dette ha ført til endret kjøring av kraftverkene sammenlignet med tidligere. Kraftverkene kjøres mer sommertid gjennom døgnregulering slik at vannføringen i større grad påvirkes gjennom døgnet sommerstid samtidig som magasinene fylles opp senere utover sommeren og høsten. Det er utfordringer knyttet til vannkraftutbyggingens påvirkning på vassdragsmiljøet. Det pågår en nå en prosess med revisjon av konsesjonsvilkårene for regulering av Altevatn mm, med kraftverkene Straumsmo og Innset kraftverk. Revisjonen omfatter ikke Bardufoss kraftverk, da det iflge NVE ikke er fremmet krav om dette fra lokalt hold. Gjennom denne prosessen vil det trolig innhentes mer kunnskap om vannkraftutbyggingens virkninger på vassdragmiljøene. De viktigste utfordringene er trolig knyttet til de endrete vannføringene i Barduelva. I denne sammenheng må det også nevnes at det foreligger mange planer for utbygging av småkraftverk innenfor vannområdet. Ingen av disse er foreløpig realisert, og er defor ikke tatt med i vurderingen i arbeidet med denne forvaltningsplanen.

5.2 Erosjonssikringsanlegg - Flomsikringsanlegg

Det er anlagt erosjonssikringsanlegg langs flere av elvene i vannområdet, særlig Målselva og Kirkeselva. Langs Målselva ligger de fleste anleggene i området mellom Rundhaug og Øverbygd og langs Kirkeselva. Det er også anlagt flomsikringsanlegg ved utløpet av Målselva, i området mellom Øverbygd og Holt og i Divielva ved utløpet av Skakterelva. Ved utløpet av Skakterelva, på Alapmoen og ved Elvevoll i Kirkeselva er anleggene mer uformet som kanaliseringer. Mindre strekninger med forbygginger finnes i Rostaelva, Takelva, Sørelva, Mårelva. Hensikten med anleggene er i all hovedsak å sikre jordbruksmark mot erosjon. Sett utfra anleggenes store utstrekning, spesielt langs Målselva forringer de trolig vassdragmiljøet i mindre grad. Elva er bred og stilleflytende. De fleste anleggene er eldre enn 20 år og har fått vegetasjonsdekning. Den viktigste virkningen på vassdragsprosessene er at erosjon og sedimentasjon hindres, og at elveprofilet låses slik at meanderdannelse hindres. Enkelte steder kan sikringanleggene bidra til at jordbruksarealer og veier ligger nært vassdraget uten særlig kantsone til å fange opp avrenning av næringssalter og forurensning.

13

Kantsonen er også en viktig biotop for planter og dyr og en vesentlig del av vassdragsmiljøets primærproduksjon. Der kantsonen er mangelfull kan det være en utfordring å skape en tilstrekkelig bred kantsone som kan ivareta vassdragsmiljøet. På kanaliserte strekninger kan vassdragsmiljøet være forringet i stor grad. Her kan det ligge utfordringer, men også muligheter for miljøforbedrende tiltak. Ved sikringsanlegg generelt kan disse enkelte steder ha stengt av sidebekker, flomløp eller elveforgreininger slik at de ikke lenger er en del av vassdraget eller vassdragsprosessene. Her ligger det utfordringer, men også gode muligheter for miljøforbedrende tiltak. Gamle sikringsanlegg som ikke sikrer jordbruksmark, veier eller bebyggelse blir ikke prioritert vedlikeholdt. De kan også bli vurdert fjernet hvis slike tiltak kan forbedre vassdragsmiljøet.

5.3 Avrenning fra Bardufoss flyplass

Bardufoss flyplass ligger omkranset av både Barduelva, Andselva og Målselva og disse elvene vil således være mottakere for avrenning fra aktiviteter på flyplassen. Det er særlig avrenning fra avisningsaktiviteten som kan være en forurensningsfare. Slik avrenning vil særlig kunne skje til Andselva, Barduelva og grunnvann i området. Det er gjennomført kartlegging av bruken av ulike avisningsmidler og en har relativ god oversikt over dette, men det er pr i dag gjort lite kartlegging av virking i resipienten. Dette bør kartlegges nærmere. I tillegg kan det nevnes at det i den nasjonale databasen over forurenset grunn ligger flere lokaliteter innenfor området Bardufoss flyplass. Se nærmere omtale av dette under punktet avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser.

5.4 Avrenning fra forurenset grunn/gamle fyllplasser

I nasjonal database over forurenset finnes oversikt over både eksisterende og gamle nedlagte kommunale avfallsplasser, andre nedlagte deponier, kjente krigsetterlatenskaper og annen forurenset grunn. I utgangspunktet er det gjort en vurdering og gradering av disse lokalitetene ut fra kjennskap til hva som er deponert her. Totalt er det 23 slike lokaliteter innen vannområdet. Gjennom overvåking gjennomført i 2008 er det forsøkt å få en bedre dokumentasjon på om disse lokalitetene innebærer noen forurensningspåvirkning på vannmiljø. Alle resultatene fra denne overvåkingen foreligger ikke pr. dato, men mottatte analyseresultater fra de lokaliteter som er analysert tyder ikke på at det er utlekking av metall/metallforbindelser fra disse lokaliteter som gir grunnlag for å klassifisere vannforekomster dårligere enn god tilstand. Overvåkingen og dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid begrenset. Lokalitetene bør derfor følges opp gjennom ytterligere overvåking.

14

5.5 Avrenning fra forsvarets aktivitet i vannområdet (skytefelt og øvingsaktivitet generelt)

Avrenningen fra Forsvarets skyte- og øvingsaktivitet har vært overvåket over mange år (1991-2005) av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). NIVA har på oppdrag fra Forsvarsbygg laget en statusrapport om metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser, jfr. Niva rapport LNR 5162-2006 ”Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser – Resultater fra 15års overvåking”. Det har vært utført målinger både i biologisk materiale og i frie vannmasser. Fra 2006 ble overvåkningsprogrammet utvidet bl.a. på bakgrunn av økt fokus på hvitt fosfor. Med bakgrunn i bla fokus på hvitt fosfor og målte nivåer av hvitt fosfor på utsatte steder i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt ble overvåkingsprogrammet utvidet fra og med 2006. Hensikten med programmet har vært å få en oversikt over avrenning av metallforurensning, sprengstoff og hvitt fosfor fra Forsvarets aktive skyte- og øvingsfelt. Fylkesmannen har i tillegg pålagt stedvise undersøkelser rettet mot forekomst og mulige effekter fra hvitt fosfor i Mauken, Blåtind og Setermoen skyte- og øvingsfelt. Resultatene fra undersøkelsene i 2006 og 2007 er gjengitt i Sweco Grøner rapport 152030-2 og rapport 152030-3 ”Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt, Overvåking av vannforurensing, Program Grunnforurensning 2006-2007”. I undersøkelsene fra 2006 og 2007 er måleresultatene vurdert opp mot tilstandsklasser gitt i SFTs klassifiseringssystem for ferskvann fra 1997. Akvaplan niva har gjennomført undersøkelse av hvitt fosfor i fisk fra øvings- og skytefeltene Setermoen, Blåtind og Mauken. Undersøkelsene har omfattet fisk fra 5 vann og 2 elver som alle ligger i eller i nær tilknytning til nedslagsområder for granater med hvitt fosfor. Det er funnet små rester av hvitt fosfor i innvoller i fisk fra Melkevatn i Mauken skytefelt og fra Liveltskartelva i Setermoen skytefelt. Det er ikke påvist hvitt fosfor i muskulatur i noen av de prøvetatte lokalitetene. Asplan Viak har gjennomført undersøkelser av sediment i utvalgte elver og vann i Blåtind, Setermoen og Mauken skytefelt. Prøvepunktene ble valgt ut for å representere områder som kunne være påvirket av aktiviteten i feltene mht bruk av hvitt fosfor. Det er både tatt prøver av sediment i vann og elver inne i selve øvingsfeltene, og av sediment i elver nedstrøms og utenfor selve øvingsfeltene Det ble ikke funnet tegn til hvitt fosfor i noen prøver fra sedimenter i elver og vann i tilknytning til disse skytefeltene. Flere metall og metallforbindelser inngår i listen over prioriterte farlige stoffer (A-listen) og prioriterte stoffer (B-listen). Sink og kobber står pr. i dag ikke på noen av listene, mens bly pr. i dag står på B-listen. Bly og blyforbindelse er imidlertid til vurdering for flytting til A-listen farlige stoffer. Resultatene fra de senere års overvåking kan kort oppsummeres som følger: Setermoen skytefelt Resultatene fra overvåkingen som er gjennomført viser generelt god tilstand i vannforekomstene i feltet som ligger innenfor vannområdet Bardu-Målselvvassdraget – Malangen. Det er ikke behov for spesielle tiltak for å redusere utlekkingen fra skytefeltet.

15

Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. Bardufoss sentralskytebane Overvåkingen som er gjennomført i feltet har påvist forurensinger av både bly og kobber på to prøvepunkter inne på baneområdet. De målte konsentrasjonen inne i felt tilsvarer høye tilstandsklasser, men punktene har ingen ikke direkte avrenning til vannforekomster i feltet. Utlekkingen til vannforekomster i feltet vil imidlertid være betydelig mindre enn de målte konsentrasjoner i feltet skulle tilsi. Selv om utlekkingen er mindre enn måleresultatene viser bør overvåkingen i feltet fortsette. Det er tidligere konkludert med at en leirduebane i feltet er hovedkilden til blyforurensningene fra feltet. Et prøvepunk i Andselva som er brukt som referansepunkt for undersøkelsen ligger oppstrøms avrenningen fra feltet. Også dette prøvepunktet er påvirket av forurensning og bør derfor følges opp selv om det ikke er påvirket av feltet. Det at referanseprøvepunktet i Andselva er påvirket av metallforurensning bør kartlegges nærmere. Dette kan ha sammenheng med det er en lokalitet med forurenset grunn i utløpet av Andsvatn. Mauken skytefelt Overvåkingen av vannforekomstene i feltet viser at tilstanden generelt er god. De sentrale områdene av feltet bør imidlertid overvåkes videre fordi konsentrasjonene av metaller er høyere her enn andre deler av feltet. Tilløpsbekker til Bergvatn bør derfor overvåkes videre, og likeledes bør aktivitetene i feltene kartlegges bedre. Det vurderes ikke å være behov for særlige tiltak i feltet, men overvåkingen må fortsette for å framskaffe bedre dokumentasjon på tilstand. Drikkevannskilden i en bekk som drenerer fra feltet bør også følges opp, og eventuelle tiltak må vurderes ut fra resultatene fra videre overvåking. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet. Det er imidlertid funnet små rester av hvitt fosfor i innvoller i fisk fra Melkevatn. Dette forhold må følges opp med ytterligere overvåking og dokumentasjon. Likeledes er det grunn til å følge opp prøvepunktet i Melkelva ved RV857 som viser økt utlekking i forhold til 2006. Blåtind skytefelt Overvåkingen av vannforekomstene i feltet viser at tilstanden generelt er god relatert til SFT s tilstandsklasser for metallforurensning. Likevel kan det virke som om det er noe høy utlekking i prøvepunktet i Skardelva som er en sideelv til Mårelva. Det er imidlertid viktig å presisere at denne prøven er tatt i en relativt stor elv og at betydningen for resipienten derfor er neglisjerbar. Prøver fra Mårelva øvre del viser målbare verdier for kobber for to av prøvetakingsrundene, mens det i Mårelva nedre del kun er målbare verdier for kobber i en av målerundene. Dette skyldes trolig fortynning. Det er ikke påvist konsentrasjoner av verken hvitt fosfor eller sprengstoff i noen av vannprøvene fra feltet.

16

5.6 Påvirkning fra landbruksaktivitet

Forurensningsavrenning fra jord- og skogbruksaktivitet innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen anses generelt å være liten og medfører at mesteparten av vannområdet i vanndirektivsammenheng har god tilstand. Innenfor vannområdet er det ca. 62 km2 dyrket mark, med overveiende grasproduksjon. Faren for forurensning fra landbruket er redusert i de senere år gjennom de tekniske miljøtiltak som er gjennomført i landbruket (tetting av gjødselslagre, kapasitetsøkning gjødselslagre, silohåndtering m.v.) Arronderingen av eiendommer langs elver og vann er dessuten mange steder slik at faren for forurensning er liten. Generelt må en kunne si at vannforurensningspåvirkningen fra landbruket er liten i vannområdet. I enkelte områder av hovedvassdrag og i enkelte sideelver og småelver i vannområdet innebærer imidlertid avrenning fra jordbruksaktivitet at tilstanden må settes til moderat og dermed er behov for tiltak. Dette gjelder følgende områder:

Vannforekomst Påvirkning Tilstand Undersøkelser dokumentasjon 2008

Bjelma (innløpselv Finnfjordvatn)

(196-148-R)

Jordbruk, separat avløp

Kjemi: Moderat

Biologi: ikke avklart

Klart forhøyde verdier på næringssalter

Rossfjordvatn Jordbruk, separat avløp, kommunal kloakk

Kjemi: moderat

Biologi: ikke avklart

Fisk: god

Storelva til Litlvatn

(196-110-R)

Jordbruk, separat avløp, kommunal kloakk

Kjemi: moderat

Biologi:Ikke avklart

Fisk: god

Elv til Nordfjorden fra Litlevatn og Nordfjordvatn

(196-110-R)

Jordbruk, separat avløp

Kjemi: Moderat

Biologi: Moderat

Fisk: god

Forhøyde næringssalter, mye algebegroing

Litlevatn

(196-51628-L)

Jordbruk, separat avløp, kommunal kloakk

Kjemi: Moderat

Biologi: Moderat

Fisk: god

17

Elv til Malangen via Sandsvatn

(196-137-R)

Jordbruk, spredt avløp

Kjemi: moderat

Biologi: moderat

Fisk: god

Forhøyde næringssalter, stedvis mye begroing

Sandsvatn

(196-51527-L)

Jordbruk, spredt avløp

Kjemi: Moderat

Biologi: Moderat

Forhøyde næringssalter. Forhøyd klorofyll A

Svært lite av skogsdriften i området er direkte knyttet til vassdragene. Selv om det foreligger liten dokumentasjon på påvirkning forventes påvirkningen fra skogbruket å være såpass beskjeden at det ikke vil ha noen direkte innvirkning på vannkvaliteten. Forhold knyttet til kantsonen langs vassdrag omtales særskilt i forvaltningsplanen. Vi har pr. dato ingen detaljert over avrenningssituasjonen fra landbruksaktiviteten i vannområdet eller tilstanden på hvert enkelt bruk i vannområdet. Gjennom gjennomført overvåkingsprogram i 2008 er det framskaffet mer presis dokumentasjon på tilstanden i disse vannforekomstene.

5.7 Fjerning av kantvegetasjon

Kantsonevegetasjon er en viktig oppsamler av næringsstoffer og vil således virke som et effektivt filter mht avrenning fra dyrket mark. Vi har liten oversikt over omfanget av vannforekomster uten kantvegetasjon i vannområdet, men vet at dette forekommer noen steder. Vi har pr. i dag ikke oversikt over omfanget av dette, men vurderer likevel ikke dette for så omfattende problemet at det anses som et vesentlig spørsmål i denne sammenheng. Graden av manglende kantvegetasjon langs vassdrag i vannområdet bør imidlertid kartlegges nærmere.

5.8 Påvirkning fra veganlegg

Vegvesenet har gjennomført en kartlegging av alle riks- og fylkesveganlegg i form av bruer, stikkrenner og lignende i vannområdet. Alle inngrep er fotografert og kartfestet. Det er imidlertid ikke gjort noen vurdering av fiskesakkyndig om hvilken virkning disse kan ha på vannforekomsten. Det er heller ikke framlagt noen tiltaksanalyse fra vegvesenet om hvilke tiltak som er nødvendige og kostnader ved disse. I vanndirektivsammenheng vurderes foreløpig noen av anleggene å være vandringshinder for fisk og således redusere gyte- og oppvekstområder for fisk og således være mulig risikoområder med behov for tiltak. Vi har lite dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting, men siden vegsalting har såpass lite omfang i vannområdet vurderes dette å innebære ingen risiko for vannforekomstene i området. Gjennom overvåking gjennomført i 2008 er det forsøkt å få dokumentasjon på ev. påvirkning fra vegsalting på vannforekomsten Andsvatn som er hoveddrikkevannskilden for Målselv kommune. Rapport og analyseresultater fra denne overvåkingen foreligger ikke pr. dato, men signaler så langt tyder på at det ikke har vært mulig å påvise at vegsaltingen gir noen målbar påvirkning på Andsvatnet.

5.9 Påvirkning fra kommunale kloakkutslipp

18

Alle områder med kommunale kloakkanlegg i vannområdet har kloakkrenseanlegg som er underlagt driftsassistanse. Gjennom driftsassistansen kontrolleres renseeffekten på anleggene. Dokumentert renseeffekt gjennom driftsassistansen indikerer at tilstanden i resipienten er god. Dokumentasjon av dette gjennom overvåking i resipienten er i liten grad gjort de senere år. Tidligere undersøkelser i vassdragene i nærheten av utslipp fra kommunale renseanlegg indikerer imidlertid klar påvirkning av kloakk gjennom at det måles forhøyde nivåer av bakterier (termostabilse koliforme bakterier) i vannmassene. Dette kan imidlertid ha sammenheng med lekkasjer og overløp i ledningsnettet som skal føre avløpsvann til renseanlegget. Dokumentasjon på slike forhold foreligger imidlertid ikke og bør kartlegges nærmere. Overvåking som framskaffer bedre dokumentasjon på i hvilken grad kommunale kloakkrenseanlegg påvirker resipienten bør derfor gjennomføres.

5.10 Påvirkning av kloakkavløp fra spredt bebyggelse

Det foreligger ingen total oversikt over tilstanden på private kloakkanlegg i vannområdet. Alle nyere utslipp i området skal i følge kommunene ha avløpsanlegg som tilfredsstiller moderne avløpskrav. Det vil imidlertid fortsatt være noen gamle og utilfredsstillende avløpsanlegg i området, men det antas at disse er i fåtall og således eventuelt bare har mindre lokale effekter. Forurensning/belastning fra spredte avløp anses ikke å være noe stort problem i vannområdet. Det vises for øvrig til beskrivelse under jordbruksavrenning.

5.11 Biologisk påvirkning - spredning av fremmede arter og fiskesykdommer

Spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og andre fiskeparasitter og fiskesykdommer representerer en alvorlig økologisk og økonomisk risiko for alle lakseførende vassdrag i vannområdet, men særlig for Målselvvassdraget. I elver som drenerer til Norskehavet er lakseparasitten dødelig for laksen, mens laksestammen i Østersjøen har motstandskraft mot parasitten. Store Rostavann er kilde til både Målselva og til Råstuätno/Lainioälv. Lainioelven er igjen en sideelv til Torneleven. Det er registrert gyrodactylus salaris både i Lainioälven og Torneelven. For å minimalisere spredningsrisikoen bør samarbeidet mellom Norge og Sverige/Finland på dette området effektiviseres. Man bør samarbeide for å gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Likeledes er det viktig med informasjonstiltak for å bevisstgjøre sportsfiskere om spredningsfaren, og viktigheten av å desinfisere utstyr som har vært brukt i smittede områder. Rømt oppdrettslaks er også en påvirkningsfaktor som skal vurderes i denne sammenheng. Innenfor vannområdet er det registrert 5 vassdrag som har oppgang av anadrom laksefisk (Målselva, Rossfjorvassdraget, Lakselva i Aursfjorden, Sandselva og Mårelva). Av disse er det bare i Målselva at det har vært drevet med overvåking av innslaget av rømt oppdrettsfisk. Overvåkingen har så langt vist at andelen rømt oppdrettslaks i Målselva er ca. 10-15 %. Tilstanden i Målselva med hensyn på innslag av rømt oppdrettsfisk vurderes ut fra dette som god.

19

6. Påvirkninger - belastninger på kystvann i vannområdet Det er ingen større industriell aktivitet i området. Det er dessuten liten akvakulturvirksomhet i disse sjøområdene som kan bidra med tilførsler av organisk materiale og næringssalter, med unntak av et begrenset oppdrett av røye. Når vi ser bort fra naturlig avrenning fra land, vil derfor den største potensielle kilden for påvirkning være avrenning fra landbruk og kloakkutslipp. Fremtidige akvakulturetableringer med laks og andre anadrome fisk begrenses av at Malangen er nasjonal laksefjord. I hvilken grad vassdragsreguleringene i Bardu-/Målselvvassdraget påvirker det biologiske mangfoldet i fjordsystemet (islegging, økt freskvannstilførsel vinterstid) foreligger det liten dokumentasjon på. I karakteriseringsarbeidet er ikke fjordområdene vurdert som påvirket eller mulig påvirket av denne grunn. Det bør likevel gjennomføres en kartlegging for om mulig å avklare dette.

7. Påvirkninger – belastninger på grunnvann Det finnes lite registreringer og dokumentasjon av tilstanden i grunnvannsressursene, men etter en gjennomgang av områdene, aktiviteter i influensområdene og mulige påvirkninger ellers vurderes generelt grunnvannsforekomstene i vannområdet som lite påvirket. Grunnvannsressurser i tilknytnings til tettsteder og grunnforurensningslokaliteter vurderes imidlertid å være mulig risiko.

8. Klimaendringer EU-kommisjonen har gitt anbefaling om at en i første generasjon forvaltningsplaner omtaler hvilke effekter de sannsynliggjorte klimaendringene kan gi for vannforvaltningen i de ulike vannregionene. Ambisjonen for en slik omtale er ikke spesielt høy, og klimaendring er heller ikke et vedtatt tema i vanndirektivet så langt.

9. Miljømål for vannforekomstene Målsetningen i EU’s vanndirektiv er generelt at det skal oppnås minst ”god økologisk status” og ”god kjemisk status” i alle vannforekomster innen 2015. Definisjonen på hva som er god økologisk- og god kjemisk status avhenger av geografisk område og type vannforekomst. Alle vannforekomster av alle kategorier skal relateres til en vanntype. Det er etablert grupper (typer) av vannforekomster som ligner hverandre etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (klima, naturgeografisk region, geologi og størrelse). Hensikten er å kunne fastsette forventet naturtilstand for et begrenset antall vanntyper og dermed å forenkle arbeidet med å fastsette naturtilstand i den enkelte vannforekomst, og å sikre et mest mulig likt utgangspunkt for fastsetting av mål.

20

Det skal etableres et klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom ”god tilstand” og ”moderat tilstand”. Dette avgjør hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å oppnå miljømålet. Grenseverdiene vil variere mellom ulike vanntyper, avhengig av naturtilstanden. Som eksempel vil grensen for ”God tilstand” med hensyn til algemengde være høyere i naturlig næringsrike innsjøer enn i næringsfattige sjøer. En av de store utfordringer i denne sammenheng er at klassifiseringen skal være basert på dokumentert tilstand. For de fleste av våre vannforekomster er datagrunnlaget og dokumentasjonen på tilstand mangelfull, dvs. at det kreves nærmere overvåkning og prøvetaking for å kunne fastslå hvilke måleverdier som gjelder ved naturtilstand. En annen utfordring er at veiledningsmaterialet til klassifiseringen ikke er ferdig utviklet ennå. Vannregionmyndigheten antar imidlertid at de fleste vannforekomster i området allerede har ”god økologisk status”, men det foreligger ikke god nok faglig dokumentasjon på dette. Det forutsettes derfor at kunnskapsgrunnlaget om naturtilstanden økes gjennom framtidige forsknings- og overvåkningsprogrammer tilknyttet direktivet. I tillegg til standard miljømålene i direktivet, må det også tas hensyn til miljømål fastsatt i annen lovgivning. Dette gjelder for eksempel målsettinger for vernete vassdrag, beskyttelsesregimet i nasjonale laksevassdrag/laksefjorder m.v. Økologisk tilstand Siden miljømålet er knyttet til ”økologisk tilstand” vil de viktigste kvalitetselementene i klassifiseringssystemet være biologiske parametere. Eksempler på dette er tilstanden for fisk, bunndyr, planteplankton, vannplanter, begroingsalger. De mer tradisjonelle parameterne som konsentrasjon av næringssalter, oksygeninnhold, siktedyp etc. vil være støtteparametere i systemet. Klassifiseringssystemet er imidlertid under utvikling, og det er derfor ikke mulig å definere miljømålet for alle vanntyper på nåværende tidspunkt. I de aller fleste tilfellene baserer tilstandsvurderingene i det klassifiseringsarbeidet som foreløpig er gjort seg på et eldre klassifiseringssystem som ble utarbeidet av SFT på -90 tallet. Dette har blitt benyttet i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. Klassifiseringssystemet og de ulike grenseverdiene vil bli gjort tilgjengelig som nettbaserte løsninger og finnes på Vannportalen.no og Vann-Nett. http://www.vannportalen.no/ http://vann-nett.nve.no/innsyn/ Kjemisk tilstand Kravet om god kjemisk tilstand relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter som presenteres i forskriftens vedlegg VIII. Når det gjelder kjemisk tilstand skal også kravene i forurensingsforskriftens kapittel 17 oppfylles. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i

21

sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). De prioriterte farlige stoffene skal fases ut innen 2020, mens det for de resterende skal gjennomføres utslippsreduksjoner slik at grenseverdier overholdes. Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre forbindelser som er viktige for Norge i kommende planfaser. EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer. Stoffene er delt inn i: • Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer • Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer • Prioriterte stoffer: 8 stoffer Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen 2020. For stoffene i den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås. Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte farlige stoffer eller overføres til kategori 3.

10. Generelt om aktuelle tiltak for ulik påvirkning av vannmiljøet I tabellen nedenfor er det en generell opplisting av tiltak som kan iverksettes for å redusere påvirkning, belastninger på vannforekomstene i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen.

Påvirkning/belastning Aktuelle tiltak Vannkraftutbygging - Biotopforbedrende tiltak (eks. terskler, boner,

strømsettere m.v.) - Endret vannslipping (minstevannføring, endret kjøring

av kraftverkene) - Endret manøvrering

Erosjonssikring-/flomsikringsanlegg

- Biotopforbedring (eks. terskler, boner, strømsettere) -

Forsvarets skyte- og øvingsfelt

- Fangdammer - Bygging av renseanlegg - Endret bruk av feltene

Forurenset grunn/ gamle deponier

- Oppgraving - Avskjærende grøfter - Rensing av sigevann

Jordbruksforurensning - Sikre god lagring av gjødsel og silo - Gjødselplanlegging - Endring av gjødsling/gjødselsrutiner - Etablering av vegetasjonskantsoner - Etablering av fangdammer

Avrenning fra flyplasser - Egne avisningsplasser ev. med oppsamling av avisningsveske

- Rensing av sigevann - Endre rutiner

Kommunale avløp - Oppfølging – drift av eksisterende avløpsanlegg i form

22

av driftsassistanse - Bygging av kommunale avløpsrenseanlegg i mer

tettbygde områder Separate avløp - Oppfølging og oppgradering av separate

avløpsrenseanlegg - Kreve tilknytning til kommunale anlegg - Bygge større fellesanlegg der forholdene ligger til rette

for det

Bruer, kulverter m.v. vandringshinder fisk

- Nye anlegg - Ombygging - Reparasjon - utbedring

Biologisk påvirkning (fremmede arter)

- Informasjon for å hindre spredning - Tiltak mht fjerning av fremmede arter

11. Vannforekomster i vannområdet som ikke har god eller meget god tilstand Tiltaksprogrammet fokuserer på de vannforekomstene som gjennom karateriseringen og klassifiseringer ikke oppnår god eller meget god tilstand og som sådan står i fare for å ikke oppnå miljømålene i første planperioden (2009-2015). Hovedvassdragene og tilhørende fjord systemer er prioritert med hensyn til mulige tiltak. Framtidig påvirkning som kan påvirke vannforekomstene og hva som må til for å beskytte vannforekomster mot forringelse er også vurdert. De forslag til tiltak som finnes i dette tiltaksprogrammet er et resultat av samarbeid mellom vannregionmyndigheten, kommunene og berørte sektormyndigheter. Den endelige prioriteringen vil bli gjort av Vannregionutvalget og skal vedtas av Fylkestinget i 2009. Nedenfor finnes en opplisting av de vannforekomster i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget – Malangen som ut fra dagens kunnskap gjennom dokumentasjon og klassifisering ikke oppnår god eller meget god tilstand. De vannforekomstene som er markert SMVF og grå skravur er de vannforekostene som er vurdert til status sterkt modifiserte vannforekomster på grunn av større tekniske inngrep som vannkraftutbygging, kanalisering m.v.

Innsjøvannforekomster

Vannforekomstnr

Navn Risikoklasse Tilstand Kommune

196-49179-L Øvre Sætervatn Mulig risiko Moderat tilstand Bardu 196-51527-L Sandsvatn Mulig risiko Moderat tilstand Balsfjord 196-51541-L Skutvikvatn Mulig risiko Moderat tilstand Balsfjord 196-51628-L Litlvatn Mulig risiko Moderat tilstand Balsfjord 196-51891-L Bergvatn Mulig risiko Moderat tilstand Balsfjord 196-51899-L Reinvatn Mulig risiko Moderat tilstand Målselv 196-51926-1-L Melkelvvatnan Mulig risiko Moderat tilstand Målselv 196-66281-L Nedre Sætervatn Mulig risiko Moderat tilstand Bardu

196-2400-L Andsvatn Mulig risiko Moderat tilstand Bardu, Målselv

Formatert tabell

23

196-2396-L Altevatn Risiko Dårlig tilstand Bardu 196-2406-L Dødesvatn Risiko Dårlig tilstand Målselv 196-2412-L Veslvatn Risiko Dårlig tilstand Bardu 196-2409-L Irggasjavri Risiko Dårlig tilstand Målselv 196-50049-L Roggejavrit Risiko Dårlig tilstand Bardu 196-50040-L Moarsejavri Risiko Dårlig tilstand Målslev

S M

V F

Kystvannforekomster

Vannforekomstnr


0402010600-C Rossfjordvatn Mulig risiko Moderat tilstand Lenvik

24

Elvevannforekomster

Vannforekomstnr


196-110-R Elv til Nordfjorden Mulig risiko Moderat tilstand

Tromsø, Balsfjord

196-143-R Bekk ved Buktamoen Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv

196-146-R Målselv Alapmoen - Jutulstad

Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv

196-148-R Bjelma Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv, Sørreisa, Lenvik

196-151-R Melkelv, elv fra Bergsvatn og Reinvatn


Målselv, Balsfjord

196-152-R Bekk fra Fisktjønna Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv, Sørreisa

196-162-R Skutvikelva Mulig risiko Moderat tilstand

Balsfjord

196-167-R Sandselva Mulig risiko Moderat tilstand

Balsfjord

196-180-R Divielva ovenfor Anjajohka


Målselv

196-20-R Skoelva Mulig risiko Moderat tilstand

Bardu

196-22-R Elv fra Langsvingvatn Mulig risiko Moderat tilstand

Bardu

196-27-R Sæterelva Mulig risiko Moderat tilstand

Bardu

196-30-R Nedre Målselv Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv

196-34-R Målselvutløpet Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv

196-36-R Tverrelva Mulig risiko Moderat tilstand

Bardu

196-35-R Andselva Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv

196-49-R Fjellfrøselv ved Skjold Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv, Balsfjord

196-50-R Bekk gjennom Skjold Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv

196-60-R Målselv ved Grøtte-Lundnes


Målselv

196-61-R Målselvfossen Mulig risiko Moderat tilstand

Målselv

196-69-R Målselv ved Holt-Jutulstad


Målselv

196-131-R Suttesgáldejohka Risiko Dårlig tilstand Bardu, Målselv

196-154-R Strømslitverrelva Risiko Dårlig tilstand Bardu 196-157-R Midtre Barduelv Risiko Dårlig tilstand Bardu 196-174-R Barduelv nedenfor

demning Risiko Dårlig tilstand Bardu,

Målselv 196-175-R Alappelva Risiko Moderat

tilstand Målselv

S M

V F

Formatert tabell

25

Vannforekomstnr

Navn Risikoklasse Tilstand Kommune Tiltak

196-23-R Salvasskardelv Risiko Dårlig tilstand Bardu 196-25-R Nedre Barduelv Risiko Dårlig tilstand Bardu,

Målselv 196-28-R Østerdalselva (Øver

Barduelv) Risiko Dårlig tilstand Bardu

196-89-R Elv til Irggasjavri Risiko Dårlig tilstand Målselv 196-31-R Utløp Irggasjavri Risiko Dårlig tilstand Bardu,

Målselv

196-58-R Kirkeselva Lium - Molund

Risiko Dårlig tilstand Målselv

196-62-R Målselv ved Rundhaug Risiko Moderat tilstand

Målselv

196-75-R Devdesjåkka Risiko Dårlig tilstand Målselv 196-79-R Divielv fra utløp

Skakterelv til Frihetsli Risiko Dårlig tilstand Målselv

196-83-R Divielva øvre Risiko Dårlig tilstand Målselv 196-84-R Multojohka Risiko Dårlig tilstand Målselv

Grunnvannsforekomster

Vannforekomstnr

Navn Risikoklasse Tilstand Kommune Tiltak

196-19-G Skjold Risiko Udefinert tilstand

Målselv, Balsfjord

Overvåking

196-38-G Olsborg Risiko Udefinert tilstand

Målselv Overvåking

196-14-G Lille Rostavatn Mulig risiko Udefinert tilstand


196-20-G Øverbygd Mulig risiko Udefinert tilstand

Målselv, Balsfjord

Overvåking

196-25-G Målselv Alapmoen - Målselvfossen

Mulig risiko Udefinert tilstand


196-30-G Bardufoss Mulig risiko Udefinert tilstand

Målselv, Bardu

Overvåking

196-32-G Bardu Mulig risiko Udefinert tilstand

Bardu Overvåking

196-33-G Setermoen Mulig risiko Udefinert tilstand

Bardu Overvåking

196-34-G Bardu-Sørdalen Mulig risiko Udefinert tilstand

Bardu Overvåking

196-37-G Rossvoll - Karlstad Mulig risiko Udefinert tilstand


196-646-G Teigen Mulig risiko Udefinert tilstand


Tabellene i neste kapittel angir hvilken påvirkning som er årsak til klassifiseringen. Likeledes er mulige tiltak for å bedre tilstanden angitt.

Formatert tabell

26

12. Aktuelle tiltak i vannforekomster med tilstand dårligere enn god i vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen I tabellene under er det opplistet aktuelle/foreslåtte tiltak i de vannforekoster i vannområdet som på bakgrunn av karakterisering og gjennomført kartlegging er klassifisert til å ha moderat eller dårligere tilstand. Tabellene er basert på data om inngrep, påvirkning, tilstandsvurdering og tiltaksvurdering som er lagt inn i databaseløsningen Vann-Nett. Denne databaseløsningen er ment å være et sentralt hjelpemiddel i arbeidet med vannforvaltningsforskriften, og således et sentralt hjelpemiddel og grunnlag for arbeidet med forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget – Malangen. Det har imidlertid vært en del innkjøringsproblemer i startfasen med databasen. Som det framgår av tabellene er det mange opplysninger som mangler. Det ligger derfor en stor utfordring i å få dataene i vann-nett mest mulig oppdatert. Det legges opp til å oppdatere vann-nett kontinuerlig, men det vil ta en god stund å få gode data på plass. Vann-nett er også tilgjengelig som internettbasert løsning (http://vann-nett.nve.no/innsyn/) slik at interesserte kan gå inn mer spesifikt for å finne opplysninger om vannforekomster de er interessert i. I utgangspunktet skulle de foreslåtte tiltak i dette tiltaksprogrammet framkomme som et resultat av de tiltaksanalyser kommuner og berørte sektormyndigheter skulle levere i planprosessen. Likeledes skulle kostnader med de ulike tiltak framkomme av disse tiltaksanalyser. Vannregionmyndigheten har imidlertid fått svært mangelfulle tilbakemeldinger fra både kommuner og sektormyndigheter i så måte. Vurderingene er derfor i stor grad gjort av vannregionmyndigheten. Vannregionmyndigheten har i den grad det har vært mulig, innenfor de stramme tidsrammer vannforvaltningsforskriften setter, vært i dialog med både berørte kommuner og sektormyndigheter under utarbeidelsen av tiltaksprogrammet. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor har det ikke vært mulig å få satt inn kostnadstall for aktuelle tiltak i tabellene under. Det må også bemerkes at det ikke er satt inn mer spesifikke miljømål for de ulike vannforekomster i tabellene under. De generelle miljømålene i vannforvaltningsforskriften er derfor satt som miljømål for alle vannforekomstene i tabellene under. Når det gjelder vannforekomster som er berørt av Altevannsreguleringen (Irgasjavri, Altevann og Barduelv fra demning til Bardufossen) vil tiltak og gjennomføringen av måtte ses i sammenheng med det pågående revisjonsarbeid for denne reguleringen. Det er usikkert om nødvendige tiltak for å nå miljømålet om godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand i disse vannforekomstene vil kunne være gjennomført innen planperioden 2010-2015. Det må derfor sannsynligvis søkes om utsatt frist for disse vannforekomster.

27

Vannområde: Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen

SMVF- Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vassdragsnr/ Påvirkningstype

Navn Risiko-vurdering

Tilstand/Vurdering Kommuner Tiltak Ansvarlig/ Myndighet

Kostnader

196-2396-L Altevatnet Risiko Dårlig tilstand Bardu Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp

16,2 m regulering uten manøvreringsreglement. Pålagt revisjon. Stor bestand av småvokst røye. Liten bestand av ørret.

Utsetting av stor, fiskespisende fisk. Teinefiske. Fyllingsbestemmelser jfr kommunens revisjonskrav. Miljøkartlegging av tilløpselver -sikre oppgang av fisk i Gamas og evt andre elver. Undersøke erosjon i reguleringssonen og tilløpselver.

Statkraft AS, Troms Kraft AS/ NVE, OED

Fisk: Små. Fyllingsgrad: Store. Kartlegging: Små.

196-2406-L Dødesvatn Risiko Dårlig tilstand Målselv Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp

33 m regulering. Relativt tynn røyebestand av god kvalitet. Mulig stranderosjon og erosjon i innløpselver.

Undersøke tilstand i erosjonssoner. Garnbegrensning.

Troms Kraft AS NVE, OED

Små

196-2412-L Veslvatnet/ Innsetvatn

Risiko Dårlig tilstand Bardu

Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp

Liten regulering men betydelig endret vanngjennomstrømning. Magasinet ble tømt et år, og røyebestanden er under oppbygging.

Ingen tiltak før ny status undersøkt- Miljøkartlegging

Statkraft NVE, OED

Små

Slettet:

Slettet: Terskel ved Gjeddebukta.

Slettet: Tidligere oppfylling. Fastsette fyllingsgrad før ny nedtapping

Slettet: Undersøke tilstanden i

Slettet: . S

Slettet: .

28

Fortsettelse tabell: SMVF- Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak

Vassdragsnr/ Påvirkningstype

Navn Risiko-vurdering

Tilstand/Vurdering Kommuner Tiltak Ansvarlig/ Myndighet

Kostnader

196-2409-L Irggasjavri Risiko Dårlig tilstand Målselv Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp

30 km2 overført fra Divielv. Vanngjennomstrømmingen er tredoblet. Utløpet er snudd fra nord til sør. Overtallig bestand av røye og meget liten bestand av ørret

Miljøkartlegging. Begrense garnfiske etter stor fisk

Statkraft AS/ NVE, OED

Små

196-50049-L Roggejavrit Risiko Dårlig tilstand Bardu Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp

Mangedoblet vanngjennomstrømming. Tilførsler av sedimenter.

Miljøkartlegging Statkraft AS NVE, OED

Små

196-50040-L Moarsejavri Risiko Dårlig tilstand Målselv Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp

46 km2 av nedbørfeltet er overført til Altevatn. Redusert vanngjennomstrømming

Miljøkartlegging Statkraft AS NVE, OED

Små

Slettet: Undersøke tilstanden



29

SMVF- Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak

Vannforekomstnr/ Påvirkningstype

Navn Risiko- vurdering

Tilstand/Vurdering Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet

Kostnader

196-131-R Suttesgálde-

johka Risiko Dårlig tilstand Bardu,

Målselv

Andre vannføringsendringer

Mangedoblet vannføring i øvre del til tredoblet vannføring ved utløp til Altevatn. Mulig tilslamming av gyteområder for ørret

Miljøkartlegging. Erosjonssikringer. Biotoptiltak

Statkraft AS NVE, OED

Kartlegging: Små. Tiltak: Store

196-154-R Strømslitverr

elva Risiko Dårlig tilstand Bardu


Tørrlagt elv ca 3 km. Minstevannføring på minimum alminnelig lavvannføring

Statkraft AS NVE, OED

Middels

Formatert: Skrift: Ikke Fet

Slettet: Undersøke tilstand

Slettet: , b

Slettet: ?

30

Fortsettelse tabell: SMVF- Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak




Kostnad

196-157-R Fra samløp Sørdalselv-Setermoen

Midtre Barduelv


Forurenset grunn og sedimenter

9 lokaliteter med grunnforurensning. De fleste klassifisert som: Lite/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Verkstedområdet ved Bardufoss lufthavn lok. klassifisert som påvirket

Overvåking/oppfølging av forurenset grunn og sediment lokaliteter

Forsvarsbygg Avinor, Bardu/ Fylkesmannen

Overvåking: Middels

Spredte avløp Enkeltanlegg har slamavskiller og infiltrasjon til jord.

Kontroll av private avløpsanlegg

Bardu Små


Vintervannføring minst femdoblet. Sommervannføring redusert til 20 %. Flomtopper er nesten borte. Sterkt algebegroing. Sterkt redusert bunnfauna.

-Optimalisering av vannføring med minst mulig tørrlegging av areal, vurdere spyleflommer. -Minstevannføring på minst alminnelig lavvannføring. -Biotoptiltak: Strømdannende konstruksjoner, redusering av variasjoner i vannhastigheter og terskelbygging. -Bedre miljøkartlegging.

Statkraft, Troms Kraft/ Fylkesmannen

Store Store Middels Små

Kommunale avløp Mindre renseanlegg ved Solbu, Viken Senter, Øvre Bardu og Nedre Bardu.

-Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegget - eventuelt nytt kommunalt renseanlegg

Bardu Små Store

Beskyttede områder Floan naturreservat. Lav vannføring i hovedelva gir tørrlegginger av baksjøen og nedre del av Karlstadbekken.

- Biotoptiltak: Terskel i utløpet mot Barduelva for å holde vannspeil.

Fylkesmannen 200.000

Slettet: Tiltak på enkeltanlegg. Overvåking av enkeltanlegg

Slettet:

Slettet: .

Slettet: allminnelig

Slettet: . T

Slettet: Redusere variasjoner i vannhastigheter. Vurdere spyleflommer.

Slettet: Kontroll av mulige skader på kloakkrør

Slettet: et

31





Kostnad

196-174-R Sterkning demning-samølp Målselv

Barduelv nedenfor demning



Oppstrøms er det 11 punkter med grunnforurensning. De fleste klassifisert som: Lite/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk.

Overvåking/oppfylling av forurenset grunn og sediment lokaliteter

Forsvarsbygg Avinor/ Fylkesmannen

Middels


Kontroll av private avløpsanlegg

Målselv Små

Kommunale avløp Fossmoen renseanlegg med slamavskilling med Barduelva som resipient. Oppstrøms ligger Bardu renseanlegg med belastning på 5000 p.e. Slamavskilling og infiltrasjon.

Kontroll/tilsyn Fossmoen renseanlegg

Bardu, Målselv/ Fylkesmannen

Små


Anadrom strekning. Laks går i utløpstunnellen. Laks kan sperres inn i kulper under Bardufossen når det er lav vannføring og ikke overløp på demning.

Bygge sperre som hindre at laks går opp og blir innestengt i kulpene

Troms Kraft/ NVE, OED

Middels-Store


Slettet:

Slettet: er

32





Kostnad

196-175-R Alappelva Risiko Moderat tilstand Målselv .

Kanalisering 3-4 km kanalisering og flomvern, uten kantvegetasjon, med erosjon.

Kantsoneetablering. Biotoptiltak: etablering av svinger i kanalen

Målselv/ Målselv

1 mill. kr

196-23-R Salvasskard-

elv Risiko Dårlig tilstand Bardu


Tørrlagt elv ca 1 km. Ingen forslag. Eventuell minstevannføring vurderes mot minstevannføring i andre deler av vassdraget

Statkraft/ NVE, OED

196-28-R

Strekning Altevatn – samløp Sørdalselv

Østerdals-elva (Øver Barduelv)


Dumping/utfylling Brurester ligger i elva ovenfor Strømsør.

Fjerne brurester Statkraft eller kommunen/ NVE, OED

Middels


Tørrlegging fra Altevatn til Strømsmoen. Nedenfor vannføringene variable pga kraftverkskjøring. Nedenfor er i tillegg vintervannføringer mangedoblet, sommervannføringer svært redusert.

Overvåke gjennomførte tiltak. Miljøkartlegging. Etablere minstevannføring. Optimalisere vannføring mhp biologien. Utrede og dokumentere effektregulerings konsekvenser på erosjonsfare, biologi og jordbruk

Statkraft/ NVE, OED

Små Store Små

Slettet: som

Slettet: Mulig minstevannføring

Slettet:

Slettet: K

Slettet: Vurdere fysiske tiltak.

33





Kostnad

196-25-R Strekning Setermoen-Bardufossdammen

Nedre Barduelv

Risiko Dårlig tilstand Bardu, Målselv


Kontroll av private avløpsanlegg.

Bardu, Målselv Små


11 punkter med grunnforurensning. De fleste klassifisert som: Lite/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Verkstedområdet ved Bardufoss lufthavn klassifisert som Påvist påvirkning og behov for fysiske tiltak

-Overvåking/oppfølging av forurenset grunn og sediment lokaliteter

Forsvarsbygg Avinor, Bardu, Målselv/ Fylkesmannen

Middels


Sommervannføring redusert til 40 %, Vintervannføring oppimot firedoblet. Sterk algebegroing. Sterkt redusert bunndyrfauna.

Optimalisering av vannføring med minst mulig tørrlegging av areal. Biotoptiltak: Strømdannende konstruksjoner. Bedre miljøkartlegging. Utrede og dokumentere effektregulerings konsekvenser på erosjonsfare, biologi og jordbruk

Statkraft, Forsvarsbygg Avinor, Bardu, Målselv/ Fylkesmannen

Store Store Små

Kommunale avløp Bardu renseanlegg med belastning på 5000 p.e. Slamavskilling og infiltrasjon. Mindre renseanlegg ved Solbu, Viken Senter, Øvre Bardu og Nedre Bardu.

Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegg: Kontroll av mulige skader på kloakkrør

Bardu, Målselv/ Fylkesmannen

Middels

Oppdemming av elv til innsjø/magasin

Magasin opp til Moen, ca 5 km nedstrøms Setermoen

Optimalisering av vannstand. Kartlegging og dokumentasjon av gyteområder i tørrlagt gyteareal (Miljøkartlegging)

Troms Kraft/ NVE, OED

Store

Slettet:

Slettet:


Slettet: Sommervannføring redusert

Slettet: oppimot firedoblet

Slettet:

Slettet: Mest mulig stabil

34





Kostnad

196-89-R Elv til

Irggasjavri Risiko Dårlig tilstand Målselv


Vannføring ca tidoblet. Erosjonsproblemer ukjent. Potensiell gyteelv for ørret

Erosjonssikringstiltak. For å oppnå godt økologisk potensial slippes en viss vannføring (Optimalisere vannføring).

Statkraft/ NVE, OED

Store Middels

196-31-R Utløp

Irggasjavri Risiko Dårlig tilstand Bardu,

Målselv


Kunstig kanal danner nytt utløp. Vesentlig økt vannføring fra Irggasjavri.

Erosjonssikringstiltak. Undersøke forhold for fisk (Miljøkartlegging).

Statkraft/ NVE, OED

Middels Små

196-58-R Kirkeselva

Lium - Molund


Kanalisering Langs 4 km elv er det forbygginger og 500 m nytt elveløp. I meandrer har tetthet av fisk avtatt kraftig etter kanalisering. Tettheter av ungfisk i kanalen viste økning over tid.

-Minstevannføring. - Biotoptiltak

Målselv/ NVE, Fylkesmannen

Middels Små

Langsgående inngrep Målselv/ NVE, Fylkesmannen

Slettet: Sideskift


Slettet: tiltak

Slettet: Undersøke tilstand mhp erosjon

Slettet: Kartlegge langsiktige effekter av kanalisering. Øke vannslipp i tørrlagt strekning.

35





Kostnad

196-62-R Strekning Alappelva - Skoglund

Målselv ved Rundhaug

Risiko Moderat tilstand Målselv

Avfallsplasser (punkt) Færsethegga deponi. Liten/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk

Målselv/ Fylkesmannen

Kommunale avløp To renseanlegg med naturbasert rensing?

Kontroll/ tilsyn av kommunalt avløpsanlegg

Målselv Små

Spredte avløp Infiltrasjon i de aller fleste hus i kommunen. Det kan være noen få gamle hus uten infiltrasjon


Målselv/ Små

Kanalisering Langsgående inngrep Til sammen 13 elv med

erosjonssikringer. Bunnsenking av hovedløp? Mulig at noen sidebekker og flomløp har fått redusert mingrasjonsmuligheter for fisk. Naturtilpasning av forbygginger langs Målselva er mulig tiltak i NVE-Dokument 11/2003. Ikke oppstartet, rettet mot fisk, landskap og brukerinteresser.

Kontroll av enkeltanlegg før forslag om tiltak (Biotoptiltak).


2-3 mill. kr.

196-75-R Devdes-

johka Risiko Dårlig tilstand Målselv


Tørrlegging øverst til noe restvannføring nederst

Ingen tiltak Troms Kraft/ NVE, OED

Formatert: Skrift: Ikke Fet

Slettet: 2-3 mill. kr.

Slettet:

Slettet:

Slettet: Kontroll

36

Fortsettelse tabell: SMVF; Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak




Kostnad

196-79-R Divielv fra

utløp Skakterelv til Frihetsli


Kanalisering Ca 2 km med forbygginger og kanalisering. Tørrlagt eller lite vann i flomløp.

Biotoptiltak. Fjerne øvre deler av forbygginger


0,5 mill. kr.

196-83-R Irggasjavre-samløp Havgajohka

Divielva øvre



Tørrlegging øverst til 70 % reduksjon i vannføring ved samløp med Havgajohka

Miljøkartlegging. Biotoptiltak: Konsentrasjon av vann i en dypål, terskler.. Vannpåslipp (Optimalisering av vannføring)

Statkraft/ NVE, OED

Små Middels

196-84-R Multojohka Risiko Dårlig tilstand Målselv Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp

Tørrlagt bekk Godt økologisk potensial kan oppnås ved slipp av vann (Minstevannføring)

Statkraft/ NVE, OED

Middels

Slettet: Tilføre vann til flomløp

Slettet: Undersøke tilstand

Slettet: Terskler

37


Kystvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak

Vannforekmstnr/ Påvirkningstype

Navn Vanntype Rapporter Risiko klasse Vurdering av påvirkning Kommune Tiltak Ansvarlig/ Myndighet

Kostnad

0402010600-C Rossfjord

vatnet Ferskvanns- påvirket beskyttet fjord

Ingen risiko Lenvik

Jordbruk (diffus) APN rapport 412.3554

Nedgradering av risiko klasse er pga resultatene i APN rapport 412.3554

Jordbruk kan gi diffus avrenning fra arealer og jordbruksanlegg

Overvåking av næringssalter og tilslamming

Lenvik Små


3 nedlagte kommunale deponi, alle med klassifisering Lite/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Aspelund pedlerdepot skal være ryddet

Lenvik, Forsvarsbygg/ Fylkesmannen

Kommunale avløp APN rapport 412.3554

Spredt avløp, kommunal avløp, saltvannspåvirket. Eutroft pga næringstilførsler med sjøvann. Påvirkning fra menneskelig aktivitet endrer sanns ikke tilstanden,


Lenvik Små

Spredte avløp Hus med enkeltanlegg Kontroll av private avløpsanlegg

Lenvik Små

APN-rapport = Akvaplan niva rapport

Formatert tabell

Slettet: Mulig risiko

Slettet: Kartlegge tilstanden

Slettet:

Slettet: anlegg

Slettet: ¶

Slettet: ¶

38


Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak


Navn Vanntype Vurdering av påvirkning Risikoklasse Kommune Tiltak Ansvarlig/ Myndighet

Kostnad

196-49179-L Øvre Sætervatnet Små < 0.5 km2, kalkfattige, humøse Ingen risiko Bardu Mulige tiltak

Annet, forurensning Mulig avrenning fra nedlagt deponi vest for øvre Sætervatn

Nedgradering av risiko klasse pga resultater i AS rapport 4038 – 01 (side 48)

Kartlegge deponi vest for Øvre Sætervatn (Gjennomført overvåking)

Bardu/ Fylkesmannen

Små

196-51527-L Sandsvatn Små, kalkrike, humøse Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak

Jordbruk (diffus) Klorofylla-verdier normale, tidvis forhøyet fosfor og organisk karbon.

Etablering av kantsoner

Balsfjord Små

196-51541-L Skutvikvatn Små, kalkrike, humøse Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak

Jordbruk (punkt) Mulige kilder er gamle kloakkanlegg og avrenning fra jordbruksanlegg.

Kontrollere anlegg. Utrede tiltak knyttet til jordbruksdrift

Balsfjord Små

Jordbruk (diffus) Ca 400 m strand mangler kantvegetasjon mot dyrkamark eller beitemark.


Balsfjord

196-51628-L Litlvatnet Små, kalkrike, humøse Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak

Jordbruk (diffus) APN rapp 515.2259

Endrede driftsfomer med reduksjon i utslipp har bedret forholdene. Tilførsler med Storelva gir moderat tilstand


Balsfjord

Små

Formatert tabell


Slettet: Tiltak knyttet til jordbruksdrift

Slettet: Kartlegge behov for kantvegetasjon

Slettet: for å forhindre avrenning fra gjødsling og beiting. Utrede

Slettet: Ref: Balsfjord kommune.

39

Fortsettelse tabell: Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak



Kostnad

196-51891-L Bergvatnet Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak Annet, forurensning Sweco-

Grøner rapp 152030-1

Avrenning fra skytefelt. Kobberverdier i tilstandsklasse IV og V

-Etablere dialog med forsvarsbygg -Foreslå endringer i aktiviteter å begrense avrenning

Forsvarsbygg/ Fylkesmannen

Små Middels

196-51899-L Reinvatnet Mulig risiko Målselv Mulige tiltak Annet, forurensning Sweco-

Grøner rapp 152030-1

Avrenning fra skytefelt. Kobberverdier tilstandsklasse IV og V

-Etablere dialog med forsvarsbygg -Foreslo endringer i aktiviteter å begrense avrenning


196-66281-L Nedre Sætervatnet Små < 0.5 km2, kalkfattige, humøse Ingen risiko Bardu Mulige tiltak Annet, forurensning Mulig avrenning fra

nedlagt deponi vest for øvre Sætervatn

Nedgradering av risiko klasse pga innkommende resultater

Ikke vurdert som risiko

Bardu/ Fylkesmannen

Formatert tabell

Slettet: Kartlegge tilstand før eventuelle tiltak

Slettet: o

Slettet: Kartlegge tilstand før eventuelle tiltak

Slettet: 196-51926-1-L


Slettet: Kartlegge deponi vest for Øvre Sætervatn

... [1]

40

Fortsettelse tabell 2: Innsjøvannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak



Kostnad

196-2400-L Andsvatn Store, klare, humøse

Mulig risiko Målselv,

Sørreisa Mulige tiltak


Mulig avrenning fra nedlagte deponi

Overvåke sigevannssituasjon (Overvåkingen gjennomført, avvente rapport)

Forsvarsbygg eller kommune/ Fylkesmannen

Små


Uttak av drikkevann medfører muligens lavere vannstander enn normalt

Miljøkartlegging


Små

41

Vannområde Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen

Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak Vannforekomstnr/ Påvirkningstype

Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene

Risiko- vurdering

Kommuner Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet

Kostnad

196-110-R Elv til Nordfjorden Små, kalkfattige, turbide Mulig risiko Tromsø,

Balsfjord Mulige tiltak

Jordbruk (diffus) Endrede driftsformer med fjerning av utslipp har bedret forholdene. Info fra Balsfjord kommune. Avrenning fra gjødsla mark og beita mark gir moderat tilstand. Undersøkes om gårdsdrift gir avrenning

Etablering av kantsoner Utrede tiltak knyttet til jordbruksdrift

Balsfjord Små Små

196-143-R Bekk ved Buktamoen Mulig risiko Målselv Mulige tiltak

Forurenset grunn og sedimenter Avrenning fra dagens Buktamoen deponi. Mulig sigevann fra gammelt deponi. Tiltak gjennomført, virkninger av tiltak ikke målt enda. Fysisk avslutning av eksisterende deponi skal skje 30.06.2009. Avslutningsplan må sendes inn 8.8.2008.

Overvåking av effekt av tiltak. Overvåke sigevannssituasjon

Senja Avfallselskap/ Fylkesmannen

Små

196-146-R Målselv Alapmoen -

Jutulstad Store, kalkrike, klare Mulig risiko Målselv Mulige tiltak

Kommunale avløp – avrenning fra tettsted

Tidligere karakterisert som moderat tilstand. Skal inkluderes i overvåkingsprogram 08/09

Kontroll/ tilsyn av kommunalt avløpsanlegg. Kartlegging av hygienisk parametre

Målselv Små

Formatert tabell

Slettet: for å forhindre avrenning fra gjødsling og beiting.

Slettet: avrenning fra gammelt deponi

Slettet: Kommunale avløp

Slettet: Ny kartlegging

... [2]

42

Fortsettelse tabell: Elvevannforekomster med påvirkning, kommentarer og mulige tiltak



Risiko- vurdering


Kostnad

196-148-R Bjelma Mulig risiko Målselv,

Sørreisa, Lenvik

Mulige tiltak

Jordbruk (diffus) Høye til meget høye verdier for fosfor, nitrogen og noe forhøyede verdier for bakterier. AS rapport 4038-01 viser resultater.

Kartlegging/identifisering av forurensnings-kilder

Målselv Små

196-151-R Melkelv, elv fra Bergsvatn og Reinvatn Mulig risiko Målselv,

Balsfjord Mulige tiltak

Forsvarets øvings og skyteaktivitet

I bekker ved Bergsvatn og Reinvatn er det registrert kobber i tilstandsklasse IV-V. I Analyser i Melkelva viser bly-verdier både i tilstandsklasse II (Sweco-Grøner) og IV (NIVA).

-Etablere dialog med forsvarsbygg -Foreslå endringer i aktiviteter å begrense avrenning


Små Middels

196-152-R Bekk fra Fisktjønna Mulig risiko Målselv,

Sørreisa Mulige tiltak

Forsvarets øvings og skyteaktivitet

Bardufoss Sentralskytebane. Målte blyverdier i tilstandsklasse III-V. Målt kobber i tilstandsklasse III

-Fortsette overvåking -Kartlegge/identifisere forurensningskilder


Små

Formatert tabell

Slettet: ¶Sideskift

Slettet: o

Slettet: Overvåking i hht Forsvarets plan

Slettet: Årlig overvåking.

43




Risiko- vurdering

Kommuner

Mulige tiltak Ansvarlig/ Myndighet

Kostnad

196-162-R Skutvikelva Små, kalkfattige, turbide Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak Kommunale avløp Mulig påvirkning - gamle

kloakkanlegg, sjekk med kommunen

-Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegg

Balsfjord Små

Jordbruk (diffus) Mulig påvirkning - gårdsavrenning og arealavrenning

-Se på AS rapport 4038-01

Balsfjord

196-167-R Sandselva Små, kalkfattige, turbide Mulig risiko Balsfjord Mulige tiltak Jordbruk (diffus) Avrenning fra dyrka mark

og beitemark. Ca 600 m elvebredder uten kantvegetasjon. Hovedelva sannsynligivs lite påvirket

AS rapport 4038-01

-Etablere kantsoner

Balsfjord Små

Separate avløp Mulig påvirkning - gamle kloakkanlegg

AS rapport 4038-01

-Kontrollere private avløpsanlegg

Balsfjord Små

196-180-R Divielva ovenfor

Anjajohka Store, kalkfattige, klare Mulig risiko Målselv Mulige tiltak


40 % reduksjon i vannføring ved samløp med Havgajohka til ca 20 % reduksjon ved samløp Anjajohka

-Mljøkartlegging -Biotoptiltak: Kunstig dypål

Statkraft/ NVE, OED

Små Middels Store

Formatert tabell

Slettet: Sikre mot avrenning fra arealer og anlegg


Slettet: ¶

44



Navn Vanntype Vurdering av påvirkningene Risiko- vurdering


Kostnad

196-20-R Skoelva Små-middels, kalkfattige, humøse Ingen

risiko Bardu Mulige tiltak

Kommunale avløp Antatt lite påvirket av bebyggelsen, men data mangler

Ta kontakt med Per Åke å bekrefte

Behov for overvåking for å fastsette tilstanden

Bardu Små

Jordbruk (diffus) Antatt at det er lite avrenning fra jordbruksarealer eller jordbruksdrift, men data mangler

Overvåking av nærinssalter

Bardu Små

196-22-R Elv fra

Langsvingvatn Små-middels, kalkfattige, humøse Mulig


Forurenset grunn og sedimenter Kan være noe påvirket av et deponi nederst i elva

Overvåking av sigevannssituasjon


Små

Annet, forurensning Antas ikke å være påvirket av aktiviteter i skytefeltet, men data mangler

Overvåking for å fastsette tilstanden


Små

196-27-R Kobbryggelva Små-middels, kalkfattige, humøse Mulig


Fremmede arter Ørekyt er naturlig forekomst Forurenset grunn og sedimenter Mulig avrenning fra nedlagt. Kartlegging av

sigevann fra deponier.

Bardu, Forsvarsbygg/ Fylkesmannen

Små

196-27-R Sæterelva

Urbane områder/tette flater Tre lokaliteter med forurenset grunn er klassifisert som Liten/ingen påvirkning med dagens areal/resipientbruk Mulig avrenning fra Setermoen tettsted og Forsvarets områder

-Overvåking av sigevann

Bardu, Forsvarsbygg

Små

Formatert tabell


Slettet: for å fastsette tilstanden

Slettet: Kartlegging

Slettet: Sæterelva

Slettet: deponi vest for Øvre Sætervatn.

Slettet: Tre lokaliteter med forurenset grunn er klassifisert som Liten/ingen påvirkning med dagens areal/resipientbruk

Slettet: av avrenning

Slettet: Sæterelva

Slettet: Kartlegging

45





Kostnad

196-30-R Utløp Barduelv - Olsbord

Nedre Målselv Store, kalkrike, klare Mulig risiko

Målselv Mulige tiltak

Forurenset grunn og sedimenter Grunnforurensning: Buktamoen deponi med mulig avrenning, Fagerlidal med krigsetterlatenskaper. Mulig avrenning fra avising på flyplass via Barduelv

-Kontrollere anelgg -Overvåkingsprogram 08/09

Senja Avfallselskap, Forsvarsbygg, Avinor/ Fylkesmannen

Små Små

196-34-R Olsborg-fjorden Målselvutløpet Store, kalkrike, klare Mulig

risiko Målselv Mulige tiltak

Langsgående inngrep

Flere lange forbygginger. Kartlegge miljøtilstand


Små

Kommunale avløp Elvestrekningen ovenfor påvirket av eventuell avrenning fra renseanlegg og tettsteder

Kontroll/tilsyn av kommunalt avløpsanlegg

Målselv Små

Formatert tabell

Slettet: Overvåking av nytt jordrense-anlegg ved Buktamoen

Slettet: v

Slettet: tilstanden på forbyggingene

Slettet: Overvåking

46





Kostnad

196-35-R Andselva Små-middels, kalkrike, humøse Mulig


Urbane områder/tette flater Bardufoss flyplass med bruk av avisingsveske på fly og rullebane. Drift av flyplassen kan medføre annen forurensning

AS rapport 4038-01 Side 48

Nærmere kartlegging

Avinor/ Fylkesmannen

Små

Forurenset grunn og sedimenter Grunnforurensning Bardufoss Flystasjon: Verkstedet ved Bardufoss lufthavn er klassifisert som påvist påvirkning og behov for fysiske tiltak. Ved Andsvatn er det grunnforurensingslokalitet ved Nordhus og ved steinbruddet i utløpsområdet Andsvatn

AS rapport 4038-01 Side 48

Kartlegging av sigevannssituasjon

Avinor, Forsvarsbygg, Målselv/ Fylkesmannen

Små

Andre vannføringsendringer Vannføring blir muligens redusert pga uttak av drikkevann fra Andsvatn

Miljøkartlegging. Måling av vannføring

Målselv/ Mattilsynet, Fylkesmannen, NVE

Små

Formatert tabell

Slettet: avrenning

Slettet: K

47





Kostnad

196-36-R Tverrelva Små, middels, kalkrike Ingen


Forurenset grunn og sedimenter Det var forurenset grunn etter Forsvarets aktiviteter. Opprydding er fullført

Nedgradering pga en fullført opprydding


196-49-R Fjellfrøselv ved

Skjold Små, kalkfattige, turbide Mulig

risiko Målselv, Balsfjord

Mulige tiltak

Forurenset grunn og sedimenter Målselvbruket – Grunnforurensning fra treimpregnering, og Skjold kommunale deponi: Liten/ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk.

-Overvåkingsprogram 08/09

Målselvbruket AS, Målselv/ Fylkesmannen

Kommunale avløp Skjold tettsted med militær aktivitet


Målselv Små

196-50-R Bekk gjennom

Skjold Små, kalkfattige, turbide Mulig


Urbane områder/tette flater Tettsted med militær aktivitet Overvåking Målselv, Forsvarsbygg

Små

Formatert tabell




48





Kostnad

196-60-R Målselv ved Grøtte-

Lundnes Store, kalkrike, klare Mulig


Langsgående inngrep

Tiltakene er av ulik alder, størrelse og tilstand

Miljøkartlegging Målselv/ NVE

Små

Kommunale avløp Det skal ikke være punktutslipp på elvestrekningen

Målselv

Jordbruk (diffus) 196-61-R Furulund – Utløp Barduelv

Målselvfossen Store, kalkrike, klare Mulig risiko

Målselv Mulige tiltak

Kommunale avløp Avløpsanlegg fra virksomheter ved Målselvfossen


MålselvfossenAS Målselv

Små

Jordbruk (diffus) Lite påvirket Ingen tiltak Målselv Urbane områder/tette flater Målselvfossen med

campingplass, kafe mm MålselvfossenAS

Målselv

Formatert tabell

Slettet: Kontroll av tilstand av alle forbygginger i kommunen og prioritering

49





Kostnad

196-69-R Målselv ved Holt-

Jutulstad Store, kalkrike, klare Mulig


Forurenset grunn og sedimenter Gamle deponi ved Skjold - Målselvbruket og Skjold, samt Fjelde ved Råvatn. Alle er karakterisert til å ha lite/ingen påvirkning med dagens areal/resipientbruk. Deponier ved Skjold

Overvåking av sigevannssituasjon

Målselvbruket AS, Forsvarsbygg, Målselv/ Målselv, Fylkesmannen, Forsvaret

Små

Jordbruk (diffus) Lite påvirket Ingen tiltak Målselv Kommunale avløp Øverbygd renseanlegg med

belastning på 2500 p.e. Mekanisk/kjemisk rensing med FeCl2-felling. Årlig utslipp 300 kg fosfor og 12 tonn organisk materiale (målt som BOF).


Målselv Små

Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Fordoblet vintervannføring. Tettheter av laksunger omtrent uendret fra 1997 til 2007, med 72 ungfisk/m².

Troms Kraft, Statkraft/ NVE,OED

Formatert tabell

Slettet: elv og grunnvann

Slettet: forelsått

Slettet: renseeffekt

50

13. Aktuelle tiltak i vannforekomster som i dag har god eller bedre økologisk og kjemisk tilstand For vannforekomster som i dag er klassifisert til god eller bedre økologisk og kjemisk tilstand, vil det selvsagt være viktig å beholde denne tilstand. Det må derfor i disse vannforekomster ikke etableres påvirkning som forringer kvaliteten. Tiltakene for å få til dette er dokumentasjon gjennom overvåking samt planbehandling og vilkårsetting i forbindelse med ev. nye etableringer/påvirkninger i disse vannforekomstene. For mange vannforekomster har vi pr. i dag for dårlig eller ingen dokumentasjon på tilstand. For disse vil hovedtiltaket i første omgang være å skaffe til veie dokumentasjon gjennom kartlegging/overvåking.

14. Liste over beskytta områder innenfor vannområdet I henhold til vannforvaltningsforskriften § 16 skal det innen utgangen av 2009 opprettes et register over beskyttede områder i vannområdet. I tabellene under alle beskytta områder med tilhørende vannforekomster innenfor vannområdet listet opp. Tabellen under viser områder vernet etter naturvernloven innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget – Malangen pr. 01.12.08.

Navn Vernetype Vannforekomst nr. Vassdragnavn

Målselvutløpet naturreservat 196-34-R Målselv

Astujeaggi naturreservat 196-2402-L, 196-4-R Leinavatn

Nordbyvatn naturreservat 196-51555-L Nordbyvatn

Øvre Dividal nasjonalpark 196-78-R, 196-82-R Divielva

Floan naturreservat 196-157-R Barduelva

Floan naturreservat 196-157-R Barduelva

Stormyra (Rossvoll) naturreservat 196-14-R, 196-34-R Målselv

Gravrok naturreservat 196-98-R Tamokelva

Langmyra naturreservat 196-60-R, 196-17-R Målselv

Ringmyra naturreservat 196-60-R Målselv

Spilderøya naturreservat 0402010500-C Malangen_Rossfjorden

Forøya naturreservat 0402010500-C Malangen_Rossfjorden

51

Tabell med oversikt over større drikkevannsanlegg innenfor vannområdet Bardu-/Målselvvassdraget – Malangen og tilhørende vannforekomst

Anleggsnavn Type beskyttelse Vannforekomst nr.

Finnsnes Drikkevann 196-101-R

Malangen Camping Drikkevann 196-7-R

Straumen Drikkevann 196-102-R

Hagen Camping Drikkevann 196-113-R

Sørdalen Drikkevann 196-29-R

Holt Drikkevann 196-72-R

Nedre Bardu Drikkevann 196-645-G

Rundhaug Drikkevann 196-17-R

Bardufoss Drikkevann 196-2400-L

Møllerhaugen Drikkevann 196-7-R

Øvre Bardu Drikkevann 196-3-R

Bliksvær Drikkevann 196-63-R

Øverbygd Drikkevann 196-49-R

Malangen Brygge Drikkevann 196-110-R

Setermoen Drikkevann 196-2411-L

Sørreisa Drikkevann 196-51790-L

Tabell med oversikt vassdrag innenfor vannområdet Bardu-/Målslevvassdragst – Malangen som er vernet mot kraftutbygging gjennom verneplan for vassdrag.

Vassdragsnavn vernetype vannforekomst -nr Sørdalselva Varig verna vassdrag 196-29-R

Barduelva ovenfor

Altevatnet Varig verna vassdrag 196-4-R

Målselva Varig verna vassdrag 196-73-R

Rossfjordvassdraget Varig verna vassdrag 196-102-R

52

15. Overvåkingsprogram

Når det gjelder detaljer vedrørende overvåking gjennomført i regi av vannregionmyndigheten i 2008 vises det til overvåkingsprogram (vedlegg 2 i forvaltningsplanen) Tabellen under viser hvilke vannforekomster det har vært målestasjoner i og hvilken type overvåking som er gjennomført i 2008.

Stasjonsnr Vannforekomst Type overvåking Vannforekomstnr

1 Litlvatn Eutrofiering 196-51628-L

2 Storelva Eutrofiering 196-110-R

3 Nordfjordvatnet Eutrofiering 196-51621-L

4 Elv til Nordfjorden Eutrofiering 196-110-R

5 Skutvikelv ved munning Eutrofiering 196-162-R

6 Utløp Skutvikvatn Eutrofiering 196-162-R

7 Fjellskardelva Eutrofiering 196-159-R

8 Skutvikvatn Eutrofiering 196-51541-L

9 Sundsvatn Eutrofiering 196-51527-L

10 Innløpselv til Sandsvatn Eutrofiering 196-167-R

11 Utløpselv Sandsvatn Eutrofiering 196-167-R

12 Sandselv ved munning Eutrofiering 196-167-R

13 Bjelma Eutrofiering 196-148-R

14 Rossfjordvann Eutrofiering 0402010600-C

Andselva Metaller og miljøgifter 196-35-R

Suterelva Metaller og miljøgifter 196-27-R

Kobbryggelva Metaller og miljøgifter 196-27-R

53

Kartutsnitt som viser stasjonsplassering for overvåking av eutrofiering gjennomført i Malangen og Rossfjordvassdraget i 2008.

54

Kartutsnitt som viser stasjonsplassering for overvåking av miljøgifter og metaller i vannområdet i 2008. For detaljer om overvåking gjennomført av andre instanser vises det til vedlag 8 i forvaltningsplanen, som henviser til bl.a. rapporter som har vært brukt som grunnlag for karakterisering og klassifisering av vannforekomstene i vannområdet.

Side 39: [1] Slettet Jaqueline Randles 16.07.2009 10:13:00

196-51926-1-L Melkelvvatnan Mulig risiko Målselv Annet, forurensning Registrert rester av hvitt

fosfor i innvoller på fisk.

Side 41: [2] Slettet Jaqueline Randles 16.07.2009 10:19:00

Kommunale avløp Sannsynligvis få avløp til bekken

Documents

Utkast til tiltaksprogram for Bardu …...2009/08/24 · Utkast til tiltaksprogram for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen vannområdene Utarbeidet av vannregionmyndigheten i Troms