Embed Size (px)
Citation preview
Fremmede skadelige arter
Utfordringer og muligheter for kommunene
Inger Auestad
Fylkesblomst!
Fylkesblomst?
Fremmede arter er på dagsorden
• ”Gi kannibalsneglen et dødsmåltid!” (VG Innenriks 9. Mai 2009)
Hva er hva?
Alle arter
Fremmede arter Problem-arter
Fremmede skadelige arter
Definisjon
• Fremmede arter er arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensiale til å overleve og formere seg IUCN/Norsk Svarteliste 2012
..men er det så nøye da?
• Naturen er dynamisk og endring er naturlig!
• De aller fleste arter har kommet hit en gang
• Xenofili (mistenksomhet mot alt som er nytt)
• ”jeg er glad at poteten allerede er kommet til Norge!”
Representerer fremmede arter en risiko?
• Mange fremmede arter representerer ingen natur-risiko
• Norsk klima har til nå begrenset spredningen
• Fremmede arter regnes først som en risiko når de spres utenfor arealet som er satt av til slike formål
• Potensielle problemer (utenom økonomiske): – Fortrenge ville arter (eks. hagelupin fortrenger klåved)
– Tilstandsendringer i naturtyper (eks. kongekrabbe endrer mykbunn)
– Overføring av gener (eks. tamlaks – vill-laks) eller sykdommer (greindreper via rododendron)
• Føre-var-prinsippet
Hvorfor er vi på vakt?
• Endringer i klima • Nye sykdommer • Mer reisevirksomhet • Mer import • Mer resistente sorter
og arter på markedet
Villkatter og kaniner på Macquarie-øya 1878 – dd.
Bergstrom, D. M., A. Lucieer, K. Kiefer, J. Wasley, L. Belbin, T. K. Pedersen, and S. L. Chown. 2009. Indirect effects of invasive species removal devastate World Heritage Island. J. appl. Ecol. 46:73-81.
”Fremmede arter i Norge- med Norsk svarteliste 2012”
SVARTELISTA ER EN KUNNSKAPSOVERSIKT OG ER IKKE JURIDISK BINDENDE!
Svartelista 2012
• Fremmede arter totalt: 2241
• Risikovurdert: 1170
• Svartelista i Norge: 246 (HI+SE)
• Svartelista i S &Fj: 92 (HI+SE)
Rynkerose er på svartelista
• Lett tilgjengelig informasjon finner vi i FremmedArtsBasen til Artsdatabanken: http://www.artsdatabanken.no/artPage.aspx?m=30
Noen norske eksempel
Eksempel: Hvem reiser i en tuja?
• http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/31070/Gartneryrket%20side16-19.pdf
Harlekinmarihøne
Import av planteprodukter
NINA-prosjekt 2012
• Planter som importeres med jordklump
• 1997: 1000 containere – 2011: 3000 containere 95% via Nederland
• 19 containere undersøkt: 9000 invertebrater 2664 frøplanter
Fra FremmedArtsBasen (før undersøkelsen i 2012): «Arten er kun påvist i en koloni en gang i Norge i Sandnes i Rogaland. Denne stammet trolig fra hestetransport fra Italia og Spania (Gomez et al. 2005). Det er noe usikkert om arten kan etablere seg utendørs i Norge. Med forventete klimaendringer er det en mulighet for at arten vil kunne etablere seg i kystnære strøk på Sør-Vestlandet i framtida (Roura-Pascual 2004). Arten er betraktet som en av verdens mest invasive arter (www.issg.org/database) og kan tenkes å ha negative effekter på stedegen fauna. Den vurderes imidlertid til å ha et relativt lite invasjonspotensial, men havner i kategorien høy risiko.»
Eksempel: Skadegjørere på ville og tamme planter
Pærebrann
• Verdens mest skadelige på eple- og pære
• skyldes bakterien Erwinia amylovora og kan ikke bekjempes kjemisk
• Mange vertplanter i rosefamilien; bl.a. eple, pære og mispelarter, bl.a. bulkemispel og pilemispel
• spres med vind, regn, insekter, redskaper og infisert plantemateriale
• påvist i de fleste land i Europa
• kom til Norge i 1986
http://www.mattilsynet.no/aktuelt/nyhetsarkiv/planter/paerebrann
Aske-skotsjuke
• Soppsykdom: Chalara fraxinea
• Sporer spres med vind
• Østlandet, Sørlandet, Rogaland
Eksempel: Sitkagran
• Høgrisiko på svartelista
• Tåler kystklima
• Setter kongler tidlig
• Spres lettest i åpent landskap
• 500 000 daa i Norge
• En av artene som vurderes plantet som klimatiltak
Gjengedal, M. and Robertsen, H. 2012. Landskapsendringer som følge av planting og spredning av sitkagran. Bachelor thesis, Sogn og Fjordane University college. 34 p. Unpublished
Sitkagran sprer seg!
Sitkagran sprer seg!
• Mellom 1971 og 2012 hadde sitkagran spredt seg mellom ti og 40 %!
• Vi forventer økt spredning på grunn av klimaendringer
Dek
nin
g
År
Gjengedal, M. and Robertsen, H. 2012. Landskapsendringer som følge av planting og spredning av sitkagran. Bachelor thesis, Sogn og Fjordane University college. 34 p. Unpublished
Eksempler på områder med mye fremmede skadelige karplanter
• Kystområder
• Skrotemark
• Vegkanter og andre kanter
• Gjengroende kulturmark
japanpestrot platanlønn
kjempemjødurt
parkslirekne
Vassenden, Sogn og Fjordane
Hva om de sprer seg videre?
Parkslirekne i kanten av Uranes edellauvskogs-
reservat, Hordaland
Hvordan skal vi håndtere disse artene?
1. Hindre
2. Oppdage tidlig
3. Utrydde
4. Kontrollere
McNeely, J.A. et al. (eds.) 2001. A global strategy on invasive alien species. IUCN, Gland, Switzerland.
Utrydding/kontroll (3 og 4) rynkerose i naturreservat
Fløistad, I.S. & Grenne, S. 2010. Bekjempelse av rynkerose (Rosa rugosa). Utprøving av metodikk (mekanisk og kjemisk) i Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal, Nord-Trøndelag. Sluttrapport 2010. Bioforsk RAPPORT 5(159):31s.
• Rynkerose i naturreservat:
• En årlig klipping reduserer skudd og dekning noe
• Fire årlige klippinger reduserte antall skudd betraktelig
• Bruk av sprøytemiddel i naturreservat?
Fløistad, I.S. & Grenne, S. 2010. Bioforsk RAPPORT 5(159):31s.
Utrydding og kontroll er dyrt
og vanskelig
Oppdage tidlig (2)
• Overvåking er viktig! Vi vet lite i dag
• Statlige initiativ
• Kommunen kan informere og samarbeide med enkeltpersoner og organisasjoner
Hindre (1)
• Rimeligste og mest effektive strategi
• To viktige utfordringer
– Hva kan plantes, og hvor?
– Hvordan håndteres grøntavfall og infiserte masser?
Håndtering av masser og avfall
Anbefalinger - plantevalg
1. Unngå høyrisiko svartelistearter!
Junisøtmispel
Sju regler for plantebruk
1. Ha kunnskap om invaderende plantearter i det aktuelle området, og til gjeldende regelverk
2. Kjenn egenskapene som kan gjøre en plante invaderende
3. Unngå å bruke fremmede planter som er eller kan bli invaderende
4. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker identifisering
5. Finn fram til gode alternative planter
6. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser
7. Del og spre kunnskap om invaderende fremmede planter og bekjempelse av dem
Anbefalinger- plantevalg
1. Unngå høyrisiko svartelistearter!
2. Vis varsomhet ved valg av kjente ”rømlinger” og dørbankere, uavhengig av svartelistestatus
’Dør-banker’?
• Før 2012: Storrobinia (Robinia pseudacasia) på varselslista i Danmark og Belgia men ikke vurdert i Norge
• Viktig kilde til kunnskap: Fremmedartsbasen I Artsdatabanken http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012?
• Nå: vurdert i Svartelista
Latensperioder
• Det kan ta lang tid før en fremmed art medfører effekter i det økosystemet den er introdusert til – Eks: platanlønn ble
introdusert flere ganger fra 1700-tallet, men forvillet først på 1900-tallet
– Samme mønster for rødhyll
Anbefalinger - plantevalg
1. Unngå høyrisiko svartelistearter!
2. Vis varsomhet ved valg av kjente ”rømlinger” og dørbankere, uavhengig av svartelistestatus
3. Velg ’sterile’ arter eller arter med begrenset evne til vegetativ formering (utløpere etc.) og helst uten frukter som spres med dyr
Gyvel på Leikanger, Indre Sogn
Anbefalinger - lokalitet
1. Vis særlig varsomhet i områder med store naturverdier!
Naturbasen – kilde til kunnskap om naturverdier
Anbefalinger - lokalitet
1. Vis særlig varsomhet i områder med store naturverdier!
2. Største naturverdier gjerne lenger unna tettbygde strøk, men naturverdier i tettbygd strøk er ekstra utsatt!
Eksempel: Rambjøra svartorsumpskog i Bergen
• Landskapsvernområde i Fana (gammel bydel med mye hagerømlinger)
http://www.vegvesen.no/_attachment/287123/binary/507239
Anbefalinger - lokalitet
1. Vis særlig varsomhet i områder med store naturverdier!
2. Største naturverdier gjerne lenger unna tettbygde strøk, men naturverdier i tettbygd strøk er ekstra utsatt!
3. Velg viltvoksende arter, helst med lokalt opphav!
Positivliste for Trondheim kommune
• Bacheloroppgave 2013-14 Ellen H. Karr
• Arter
• Områder
Ta med hjem
• Om fremmede skadelige arter i Norge – Hvorfor er temaet viktig?
– Svartelista – kunnskap, ikke lov
– Eksempler fra Norge
• Typer av tiltak – Hindre – oppdage tidlig– utrydde – kontrollere
• Karplanter – hva kan kommunene gjøre? – Masse- og grøntavfallshåndtering
– Krav til hva som plantes og hvorhen
Takk for meg!
Bilde: ugras i nyanlegg?
kjempe-
bjørnkjeks
parkslirekne
japanpestrot
