20
UTDANNING = JOBB UTDANNING OG JOBBMULIGHETER 2015 BLI KJENT MED PIONERENE De har vært statsoverhoder, gjort oppdagelser, vunnet priser og markert seg som mektige forretningsmenn og kvinner. BLI ETTERTRAKTET MED FAGBREV NTNUS ENTREPRENØRSKOLE TIPS TIL JOBBINTERVJUET JOBB I UTLANDET

Utdanning=jobb 2015

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Temaavisen Utdanning=Jobb distribueres via post langs kyst-Norge.

Citation preview

Page 1: Utdanning=jobb 2015

utdanning = Jobb

utdanning og jobbmuligheter

2015

BLI KJENT MED PIONERENEDe har vært statsoverhoder, gjort oppdagelser, vunnet priser

og markert seg som mektige forretningsmenn og kvinner.

BLI ETTERTRAKTET MED

FagBREvNTNUS ENTREPRENØRSKOLE

TIPS TIL JOBBINTERvJUET

JOBB I UTLaNDET

Page 2: Utdanning=jobb 2015

ANNONSE 3 9

og forskningen gjennom tilgang til reservoardata, sentrale problemstillinger og gjesteforelesere. Mange av masterstu-dentene fullfører masteroppgaven i nært samarbeid med et oljeselskap eller en leverandørbedrift. Instituttet har i dag 18 professor II-stillinger, i all hovedsak personer som er ansatt i næringen, som jobber 20 % av tiden ved NTNU med undervisning og studentveiledning.

Relevante geologiske feltkurs Et viktig element i petroleumsutdanningen er relevante geologiske feltkurs. I samarbeid med industrien har insti-tuttet utviklet feltkurs på Svalbard, i Pyreneene, i England og i Oman. Disse kursene er sentrale i utdanningen og bygger et godt grunnlag for forståelsen for letemodeller og petroleumsteknologiske utfordringer.

Moderne teknologi Instituttet tok i 2006 et inititativ for å etablere et senter for integrerte operasjoner ved NTNU. Sammen med partnerne IFE (Halden) og SINTEF, ble det ved NTNU i 2007 etablert et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) innen Integrerte operasjoner. Senteret har i dag 14 olje- og leverandørbedrifter som industripartner samt forskningspartnerne Forskningsrådet, NTNU, IFE og SINTEF.

Økt oljeutvinningEt viktig forskningsområde for Institutt for petroleumste-knologi og anvendt geofysikk, NTNU, er utvikling av nye utvinningsmetoder, forteller instituttleder Egil Tjåland. De ansatte i instituttets fagområder; reservoarteknikk, produksjonsteknikk, boreteknikk og anvendt geofysikk, er alle i mer eller mindre grad involvert i forskning på nye utvin-ningsmetoder. Professor Ole Torsæter gir to eksempler på prosjekter ved instituttet som har som mål å utvikle metoder for utvinning av immobil olje, nemlig tensidflømming (såpe er et tensid) og injeksjon av nanofluid.

NTNU Petroleum, S. P. Andersens vei 15 A, 7491 Trondheim Tlf.: 73 59 49 25 Faks: 73 94 44 72 E-post: [email protected]

www.petroleum.ntnu.no

Moderne teknologi i undervisningen.

Da Ekofisk ble funnet og kom i produksjon i 1971, var det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge. En fremsynt professor i gruvedrift, Ivar Berge, og hans assistent Ole Bernt Lile tok initiativet til å opprette et institutt ved NTH, nå NTNU, i 1973, og dette instituttet er nå et av de største instituttene i verden når det gjelder petroleumsutdanning på masternivå, med en sterk portefølje av forskning knyttet til leting og utvinning, i nært samarbeid med ledende uten-landske universiteter.

Et internasjonal studentmiljø Etter å ha utdannet rundt 2000 masterkandidater og 150 ph.d.-kandidater over de 40 årene som er gått siden oppstart, er instituttet blitt svært internasjonalt, med over 50 % av stu-dentene fra land utenfor Norge. Over 50 land er representert i NTNU Petroleums alumni, og et typisk klasserom omfatter 25 nasjonaliteter. Det internasjonale studentsammensetningen er en viktig driver for utdanning og forskning. Engelsk har vært undervisningsspråk siden 1993. Instituttet utdanner nærmere 120 sivilingeniører årlig.

Mange kvinnelige studenter De siste årene har mange jenter søkt seg til petroleumss-tudiene ved NTNU. Klassen som ble tatt opp høsten 2013, hadde 47 % jenter. NTNU bidrar til bærekraftig utdanning-sutvikling i sør Instituttet har inntatt en sterk forpliktelse til å bidra til utvikling av bærekraftige universitetsmiljøer i sør, og har i mange år deltatt i mange slike prosjekter. I dag pågår utviklingsprosjekter i samarbeid mellom NTNU og universiteter i Angola, Aserbajdsjan, Bangladesh, Mosambik, Nigeria, Pakistan, Tanzania, og Venezuela, støttet av NORAD og bl. a. Statoil.

Nært samarbeid med næringen Instituttet samarbeider med så godt som alle aktører på norsk sokkel, med en strategi å sikre relevans i utdanningen

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

– ET LEDENDE MILJØ FOR PETROLEUMS-RETTET FORSKNING OG UTDANNING

Da Ekofisk ble funnet og kom i produksjon i 1971, var det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge. En fremsynt professor i gruvedrift, Ivar Berge, og hans assistent Ole Bernt Lile tok initiativet til å opprette et institutt ved NTH, nå NTNU, i 1973, og dette instituttet er nå et av de største instituttene i verden når det gjelder petro-leumsutdanning på masternivå, med en sterk por-tefølje av forskning knyttet til leting og utvinning, i nært samarbeid med ledende utenlandske univer-siteter.

Et internasjonal studentmiljø Etter å ha utdannet rundt 2000 masterkandidater og 150 ph.d.-kandidater over de 40 årene som er gått siden oppstart, er instituttet blitt svært internasjonalt, med over 50 % av studentene fra land utenfor Norge. Over 50 land er representert i NTNU Petroleums alumni, og et typisk klasserom omfatter 25 nasjona-liteter. Det internasjonale studentsammensetningen er en viktig driver for utdanning og forskning. En-gelsk har vært undervisningsspråk siden 1993.

Mange kvinnelige studenter De siste årene har mange jenter søkt seg til petro-leumsstudiene ved NTNU. Klassen som ble tatt opp høsten 2012, hadde 43 % jenter.

NTNU bidrar til bærekraftig utdanningsut-vikling i sør Instituttet har inntatt en sterk forpliktelse til å bidra til utvikling av bærekraftige universitetsmiljøer i sør, og har i mange år deltatt i mange slike prosjekter. I dag pågår utviklingsprosjekter i samarbeid mellom NTNU og universiteter i Angola, Aserbajdsjan, Bangladesh, Mosambik, Nigeria, Pakistan, Tanzania, og Venezu-ela, støttet av NORAD og bl. a. Statoil.

Nært samarbeid med næringen Instituttet samarbeider med så godt som alle aktør-er på norsk sokkel, med en strategi å sikre relevans i utdanningen og forskningen gjennom tilgang til reservoardata, sentrale problemstillinger og gjeste-forelesere. Mange av masterstudentene fullfører masteroppgaven i nært samarbeid med et oljesel-

skap eller en leverandørbedrift. Instituttet har i dag 18 professor II-stillinger, i all hovedsak personer som er ansatt i næringen, som jobber 20 % av tiden ved NTNU med undervisning og studentveiledning.

Relevante geologiske feltkurs Et viktig element i petroleumsutdanningen er relevante geologiske feltkurs. I samarbeid med industrien har instituttet utviklet feltkurs på Svalbard, i Pyreneene, i England og i Oman. Disse kursene er sentrale i utdan-ningen og bygger et godt grunnlag for forståelsen for letemodeller og petroleumsteknologiske utfordringer.

Moderne teknologi Instituttet tok i 2006 et inititativ for å etablere et senter for integrerte operasjoner ved NTNU. Sam-men med partnerne IFE (Halden) og SINTEF, ble det ved NTNU i 2007 etablert et senter for forsknings-basert innovasjon (SFI) innen Integrerte operasjoner. Senteret har i dag 14 olje- og leverandørbedrifter som industripartner samt forskningspartnerne Forsknings-rådet, NTNU, IFE og SINTEF.

NTNU Petroleum, S. P. Andersens vei 15 A, 7491 Trondheim Tlf.: 73 59 49 25 Faks: 73 94 44 72 E-post: [email protected] web: www.petroleum.ntnu.no

Norges tekNisk- NaturviteNskapeligeuNiversitet

MED FOKUS På METODER FOR øKT OLjEUTVINNINgEn rekke store felt på norsk sokkel har vært i produksjon i mange tiår og selv om de både er drenert og vann- eller gassflømmet så er det likevel enorme ressurser igjen. Ny teknologi kan bidra til produksjon av denne oljen.

gjenværende olje kan deles i mobil og immobil olje. Oljen som er produsert til nå er hovedsake-lig mobil. Oljen som ikke kan presses ut av pore-ne i reservoaret ved injeksjon av vann eller gass kalles immobil olje. For å produsere denne oljen må avanserte metoder benyttes for å kartlegge ressursene og utvinne oljen.

Et viktig forskningsområde for Institutt for pe-troleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU, er utvikling av nye utvinningsmetoder, forteller instituttleder professor jon Kleppe. De ansatte i instituttets fagområder; reservoarteknikk, pro-duksjonsteknikk, boreteknikk og anvendt geo-fysikk, er alle i mer eller mindre grad involvert i forskning på nye utvinningsmetoder. Kleppe gir to eksempler på prosjekter ved instituttet som har som mål å utvikle metoder for utvinning av immobil olje, nemlig tensidflømming (såpe er et tensid) og injeksjon av nanofluid.

TensidflømmingI dag henter vi opp gjennomsnittlig 46 prosent av oljen fra feltene på norsk sokkel. Klarer vi å øke utvinningsgraden til 60 prosent, vil vi med en oljepris på 110 dollar fatet kunne produsere ek-stra olje for nærmere 6000 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten 2 ganger dagens oljefond. “Så-pevask” av reservoarene, er én måte å øke utvin-ningsgraden på. Ved hjelp av denne teknologien kan utvinningsgraden økes til opptil 80 prosent på enkelte felt.

Derfor forskes det nå intenst i en rekke miljøer for å finne den beste såpen og den beste måten å gjøre dette på. Ved NTNU leder professor Ole Torsæter en forskningsgruppe som tester ut en rekke såpetyper, for å se hvilke som er best egnet for å vaske ut gjenstridig olje. Blant samarbeids-partnerne er ikke bare oljeselskaper og andre forskningsinstitusjoner, men også såpefabrikan-ten Unger Fabrikker.

– Såpen vi leter etter, kan ligne på Zalo. Den må bare være enda mer effektiv. I tillegg må såpen være oppløselig i saltvann, og nedbrytbar, slik at den ikke forurenser, sier Torsæter. Han forklarer at oljen finnes i porer i steinen som er fra en tusen-dels til en tiendedels millimeter i diameter.

– Selv om man pøser på med vann som øker utvinningen en del, vil mye olje fortsatt bli igjen i porene. Denne immobile oljen trenger såpe for å løsne. Såpen reduserer grenseflatespenningen mellom olje og vann slik at oljedråpene blir mindre og mer elastiske slik at de lettere strømmer gjen-nom de små porene. Det er som når man forsøker å vaske olje av fingrene. Vann hjelper lite, man må bruke såpe, sier Torsæter.

Professor Kleppe understreker at den grunn-leggende teknologien for å bruke såpe til økt ol-jeutvinning ikke er ny. Tensidflømming har vært

brukt flere steder for et par tiår siden, både på land i USA og i pilotforsøk på norsk sokkel. Det fungerte bra, men da var oljeprisen en brøkdel av det den er nå, og utgiftene til såpeinjisering så store at investeringene ikke tilfredsstilte olje-selskapenes høye krav til lønnsomhet. Kleppe og hans medarbeidere jobber med å utvikle bedre simuleringsmodeller for flømming med vann til-satt såpe. Han har god tro på at dagens høye olje-pris, sammen med mer effektive såper og bedre reservoarforståelse som gir større treffsikkerhet ved såpeinnsprøyting, vil gjøre at oljeselskapene nå er villige til å satse.

Professor Torsæter tydeliggjør at injeksjon av vann tilsatt såpe kan være lønnsomt med et lite regnestykke: Det trengs ca. tre kilo såpe for å ut-vinne ett fat (159 liter) ekstra olje. Med en såpep-ris på ca. 25 kr kiloet, blir kostnaden pr. fat olje 75 kroner. I tillegg kommer kostnader til blant annet transport og lagring av såpe og eventuelle om-bygginger på plattformen. Torsæter anslår derfor prisen for å utvinne ett fat ekstra olje til et sted mellom 150 og 250 kroner. Dagens oljepris på rundt 110 dollar fatet tilsvarer ca. 600 kroner.

Injeksjon av nanofluidParallelt med tensidflømming jobber professore-ne Kleppe og Torsæter og doktorgradsstudenter med et prosjekt der nanopartikler er tenkt benyt-tet til å løsne vanskelig tilgjengelig olje. Torsæ-ter viser oss et glass med kvartpartikler der hver enkelt partikkel er mindre enn 1/100000 dels mm. Sammen med doktorgradsstudentene har Torsæter klart å vise at nanopartikler i injeksjons-vannet kan løsne oljen i porene og dermed øke utvinningsgraden.

– Dette skjer ved at de ørsmå partiklene trenger inn under oljedråpene, og presset dem opp eller ved at nanopartiklene legger seg på grenseflaten mellom vann og olje, og reduserer spenningen mellom de to fluidene så mye at oljedråpen blir mindre og strømmer lettere. Vi har fått det til å virke på laboratoriet og vi er i stand til å modellere nanofluidflømming sier Kleppe og Torsæter, så nå er spørsmålet om det også vil virke i stor skala.

Kvartsen som er brukt i NTNU-laboratoriet er masseprodusert. I fremtiden ser Torsæter for seg at man skreddersyr nanopartikler for å få ut vanskelig tilgjengelig olje. NTNU har i dag et hypermoderne nanolaboratorium, og det vil helt sikkert bli enda større forskningsaktivitet innen nanofluid i tiden fremover.

– ET LEDENDE MILjø FOR PETROLEUMSRETTET FORSKNINg Og UTDANNINg

Et typisk klasserom på NTNU omfatter opptil 25 nasjonaliteter.

Moderne teknologii undervisningen.

Studenter bruker Svalbard for å bygge geologisk kunnskap.

Professor Ole Torsæter i laboratoriet for økt oljeutvinning.

Et typisk klasserom på NTNU omfatter opptil 25 nasjonaliteter.

Professor Ole Torsæter og PhD-student Katherine Rose Aurand i arbeid ved instituttets nye nanolaboratorium.

Da Ekofisk ble funnet og kom i produksjon i 1971, var det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge. En fremsynt professor i gruvedrift, Ivar Berge, og hans assistent Ole Bernt Lile tok initiativet til å opprette et institutt ved NTH, nå NTNU, i 1973, og dette instituttet er nå et av de største instituttene i verden når det gjelder petroleumsutdan-ning på masternivå, med en sterk portefølje av forskning knyttet til leting og utvinning, i nært samarbeid med ledende utenlandske universiteter. Det er i dag mer enn 50 felt på norsk kontinentalsokkel som skal bygges ut i nær fremtid. Det største feltet, Johan Sverdrup, har oppstart i 2019 og vil ha behov for en rekke eksperter innen petroleumsdisiplinene i minimum 50 år. I tillegg til dette kommer behovet for petroleumsekspertise innen internasjonal virksomhet.

Et internasjonal studentmiljø Etter å ha utdannet mer enn 2400 masterkandidater og 160 ph.d.-kandidater over de 42 årene som er gått siden oppstart, er instituttet blitt svært internasjonalt, med over 50 % av studentene fra land utenfor Norge. Innen petroleums-utdanningen ved NTNU vil du finne studenter fra 25 forskjellige land. Det internasjonale studentsammen-setningen er en viktig driver for utdanning og forskning. Engelsk har vært undervisningsspråk siden 1993. Instituttet utdanner nærmere 120 sivilingeniører årlig.

Mange kvinnelige studenter De siste årene har mange jenter søkt seg til petroleumsstudiene ved NTNU. Klassen som ble tatt opp høsten 2014, hadde 56 % jenter. NTNU bidrar til bærekraftig utdanningsutvikling i sør Instituttet har inntatt en sterk forpliktelse til å bidra til utvikling av bærekraftige universitetsmiljøer i sør, og har i mange år deltatt i mange slike prosjekter. I dag pågår utviklingsprosjekter i samarbeid mellom NTNU og universiteter i Angola, Aserbajdsjan, Bangladesh, Mosambik, Nigeria, Pakistan, Tanzania, og Venezuela, støttet av bl. a. NORAD og Statoil.

Nært samarbeid med næringen Instituttet samarbeider med så godt som alle aktører på norsk sokkel, med en strategi å sikre relevans i utdanningen og forskningen gjennom tilgang til reservoardata, sentrale problemstillinger og gjesteforelesere. Mange av master-studentene fullfører masteroppgaven i nært samarbeid med et oljeselskap eller en leverandørbedrift. Instituttet har i dag 20 professor II-stillinger, i all hovedsak personer som er ansatt i næringen, som jobber 20 % av tiden ved NTNU med undervisning og studentveiledning.

Relevante geologiske feltkurs Et viktig element i petroleumsutdanningen er relevante geologiske feltkurs. I samarbeid med industrien har instituttet utviklet feltkurs på i Pyreneene og i England. Disse kursene er sentrale i utdanningen og bygger et godt grunnlag for forståelsen av letemodeller og petroleumsteknologiske utfordringer.

Økt oljeutvinningEt viktig forskningsområde for Institutt for petroleums- teknologi og anvendt geofysikk, NTNU, er utvikling av nye utvinningsmetoder, forteller instituttleder Egil Tjåland. De ansatte i instituttets fagområder; reservoarteknikk, produksjonsteknikk, boreteknikk og anvendt geofysikk, er alle i mer eller mindre grad involvert i forskning på nye utvinningsmetoder. Professor Ole Torsæter gir to eksempler på prosjekter ved instituttet som har som mål å utvikle metoder for utvinning av immobil olje, nemlig tensidflømming (såpe er et tensid) og injeksjon av nanofluider. Instituttet tilbyr også utdanning innen lagring av CO2.

Page 3: Utdanning=jobb 2015

Noen vitnemål gjør seg godt på kjøleskapsdøra.Et vitnemål fra BI gjør seg godt på jobbintervju!

TYNGDEN DU TRENGERTIL Å JOBBE MED DET DU VIL

Oslo • Bergen • Stavanger • Trondheim

På TypiskBI.no kan du se hva tidligere studenter jobber med i dag.

ANNONSE 3 9

og forskningen gjennom tilgang til reservoardata, sentrale problemstillinger og gjesteforelesere. Mange av masterstu-dentene fullfører masteroppgaven i nært samarbeid med et oljeselskap eller en leverandørbedrift. Instituttet har i dag 18 professor II-stillinger, i all hovedsak personer som er ansatt i næringen, som jobber 20 % av tiden ved NTNU med undervisning og studentveiledning.

Relevante geologiske feltkurs Et viktig element i petroleumsutdanningen er relevante geologiske feltkurs. I samarbeid med industrien har insti-tuttet utviklet feltkurs på Svalbard, i Pyreneene, i England og i Oman. Disse kursene er sentrale i utdanningen og bygger et godt grunnlag for forståelsen for letemodeller og petroleumsteknologiske utfordringer.

Moderne teknologi Instituttet tok i 2006 et inititativ for å etablere et senter for integrerte operasjoner ved NTNU. Sammen med partnerne IFE (Halden) og SINTEF, ble det ved NTNU i 2007 etablert et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) innen Integrerte operasjoner. Senteret har i dag 14 olje- og leverandørbedrifter som industripartner samt forskningspartnerne Forskningsrådet, NTNU, IFE og SINTEF.

Økt oljeutvinningEt viktig forskningsområde for Institutt for petroleumste-knologi og anvendt geofysikk, NTNU, er utvikling av nye utvinningsmetoder, forteller instituttleder Egil Tjåland. De ansatte i instituttets fagområder; reservoarteknikk, produksjonsteknikk, boreteknikk og anvendt geofysikk, er alle i mer eller mindre grad involvert i forskning på nye utvin-ningsmetoder. Professor Ole Torsæter gir to eksempler på prosjekter ved instituttet som har som mål å utvikle metoder for utvinning av immobil olje, nemlig tensidflømming (såpe er et tensid) og injeksjon av nanofluid.

NTNU Petroleum, S. P. Andersens vei 15 A, 7491 Trondheim Tlf.: 73 59 49 25 Faks: 73 94 44 72 E-post: [email protected]

www.petroleum.ntnu.no

Moderne teknologi i undervisningen.

Da Ekofisk ble funnet og kom i produksjon i 1971, var det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge. En fremsynt professor i gruvedrift, Ivar Berge, og hans assistent Ole Bernt Lile tok initiativet til å opprette et institutt ved NTH, nå NTNU, i 1973, og dette instituttet er nå et av de største instituttene i verden når det gjelder petroleumsutdanning på masternivå, med en sterk portefølje av forskning knyttet til leting og utvinning, i nært samarbeid med ledende uten-landske universiteter.

Et internasjonal studentmiljø Etter å ha utdannet rundt 2000 masterkandidater og 150 ph.d.-kandidater over de 40 årene som er gått siden oppstart, er instituttet blitt svært internasjonalt, med over 50 % av stu-dentene fra land utenfor Norge. Over 50 land er representert i NTNU Petroleums alumni, og et typisk klasserom omfatter 25 nasjonaliteter. Det internasjonale studentsammensetningen er en viktig driver for utdanning og forskning. Engelsk har vært undervisningsspråk siden 1993. Instituttet utdanner nærmere 120 sivilingeniører årlig.

Mange kvinnelige studenter De siste årene har mange jenter søkt seg til petroleumss-tudiene ved NTNU. Klassen som ble tatt opp høsten 2013, hadde 47 % jenter. NTNU bidrar til bærekraftig utdanning-sutvikling i sør Instituttet har inntatt en sterk forpliktelse til å bidra til utvikling av bærekraftige universitetsmiljøer i sør, og har i mange år deltatt i mange slike prosjekter. I dag pågår utviklingsprosjekter i samarbeid mellom NTNU og universiteter i Angola, Aserbajdsjan, Bangladesh, Mosambik, Nigeria, Pakistan, Tanzania, og Venezuela, støttet av NORAD og bl. a. Statoil.

Nært samarbeid med næringen Instituttet samarbeider med så godt som alle aktører på norsk sokkel, med en strategi å sikre relevans i utdanningen

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

– ET LEDENDE MILJØ FOR PETROLEUMS-RETTET FORSKNING OG UTDANNING

Da Ekofisk ble funnet og kom i produksjon i 1971, var det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge. En fremsynt professor i gruvedrift, Ivar Berge, og hans assistent Ole Bernt Lile tok initiativet til å opprette et institutt ved NTH, nå NTNU, i 1973, og dette instituttet er nå et av de største instituttene i verden når det gjelder petro-leumsutdanning på masternivå, med en sterk por-tefølje av forskning knyttet til leting og utvinning, i nært samarbeid med ledende utenlandske univer-siteter.

Et internasjonal studentmiljø Etter å ha utdannet rundt 2000 masterkandidater og 150 ph.d.-kandidater over de 40 årene som er gått siden oppstart, er instituttet blitt svært internasjonalt, med over 50 % av studentene fra land utenfor Norge. Over 50 land er representert i NTNU Petroleums alumni, og et typisk klasserom omfatter 25 nasjona-liteter. Det internasjonale studentsammensetningen er en viktig driver for utdanning og forskning. En-gelsk har vært undervisningsspråk siden 1993.

Mange kvinnelige studenter De siste årene har mange jenter søkt seg til petro-leumsstudiene ved NTNU. Klassen som ble tatt opp høsten 2012, hadde 43 % jenter.

NTNU bidrar til bærekraftig utdanningsut-vikling i sør Instituttet har inntatt en sterk forpliktelse til å bidra til utvikling av bærekraftige universitetsmiljøer i sør, og har i mange år deltatt i mange slike prosjekter. I dag pågår utviklingsprosjekter i samarbeid mellom NTNU og universiteter i Angola, Aserbajdsjan, Bangladesh, Mosambik, Nigeria, Pakistan, Tanzania, og Venezu-ela, støttet av NORAD og bl. a. Statoil.

Nært samarbeid med næringen Instituttet samarbeider med så godt som alle aktør-er på norsk sokkel, med en strategi å sikre relevans i utdanningen og forskningen gjennom tilgang til reservoardata, sentrale problemstillinger og gjeste-forelesere. Mange av masterstudentene fullfører masteroppgaven i nært samarbeid med et oljesel-

skap eller en leverandørbedrift. Instituttet har i dag 18 professor II-stillinger, i all hovedsak personer som er ansatt i næringen, som jobber 20 % av tiden ved NTNU med undervisning og studentveiledning.

Relevante geologiske feltkurs Et viktig element i petroleumsutdanningen er relevante geologiske feltkurs. I samarbeid med industrien har instituttet utviklet feltkurs på Svalbard, i Pyreneene, i England og i Oman. Disse kursene er sentrale i utdan-ningen og bygger et godt grunnlag for forståelsen for letemodeller og petroleumsteknologiske utfordringer.

Moderne teknologi Instituttet tok i 2006 et inititativ for å etablere et senter for integrerte operasjoner ved NTNU. Sam-men med partnerne IFE (Halden) og SINTEF, ble det ved NTNU i 2007 etablert et senter for forsknings-basert innovasjon (SFI) innen Integrerte operasjoner. Senteret har i dag 14 olje- og leverandørbedrifter som industripartner samt forskningspartnerne Forsknings-rådet, NTNU, IFE og SINTEF.

NTNU Petroleum, S. P. Andersens vei 15 A, 7491 Trondheim Tlf.: 73 59 49 25 Faks: 73 94 44 72 E-post: [email protected] web: www.petroleum.ntnu.no

Norges tekNisk- NaturviteNskapeligeuNiversitet

MED FOKUS På METODER FOR øKT OLjEUTVINNINgEn rekke store felt på norsk sokkel har vært i produksjon i mange tiår og selv om de både er drenert og vann- eller gassflømmet så er det likevel enorme ressurser igjen. Ny teknologi kan bidra til produksjon av denne oljen.

gjenværende olje kan deles i mobil og immobil olje. Oljen som er produsert til nå er hovedsake-lig mobil. Oljen som ikke kan presses ut av pore-ne i reservoaret ved injeksjon av vann eller gass kalles immobil olje. For å produsere denne oljen må avanserte metoder benyttes for å kartlegge ressursene og utvinne oljen.

Et viktig forskningsområde for Institutt for pe-troleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU, er utvikling av nye utvinningsmetoder, forteller instituttleder professor jon Kleppe. De ansatte i instituttets fagområder; reservoarteknikk, pro-duksjonsteknikk, boreteknikk og anvendt geo-fysikk, er alle i mer eller mindre grad involvert i forskning på nye utvinningsmetoder. Kleppe gir to eksempler på prosjekter ved instituttet som har som mål å utvikle metoder for utvinning av immobil olje, nemlig tensidflømming (såpe er et tensid) og injeksjon av nanofluid.

TensidflømmingI dag henter vi opp gjennomsnittlig 46 prosent av oljen fra feltene på norsk sokkel. Klarer vi å øke utvinningsgraden til 60 prosent, vil vi med en oljepris på 110 dollar fatet kunne produsere ek-stra olje for nærmere 6000 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten 2 ganger dagens oljefond. “Så-pevask” av reservoarene, er én måte å øke utvin-ningsgraden på. Ved hjelp av denne teknologien kan utvinningsgraden økes til opptil 80 prosent på enkelte felt.

Derfor forskes det nå intenst i en rekke miljøer for å finne den beste såpen og den beste måten å gjøre dette på. Ved NTNU leder professor Ole Torsæter en forskningsgruppe som tester ut en rekke såpetyper, for å se hvilke som er best egnet for å vaske ut gjenstridig olje. Blant samarbeids-partnerne er ikke bare oljeselskaper og andre forskningsinstitusjoner, men også såpefabrikan-ten Unger Fabrikker.

– Såpen vi leter etter, kan ligne på Zalo. Den må bare være enda mer effektiv. I tillegg må såpen være oppløselig i saltvann, og nedbrytbar, slik at den ikke forurenser, sier Torsæter. Han forklarer at oljen finnes i porer i steinen som er fra en tusen-dels til en tiendedels millimeter i diameter.

– Selv om man pøser på med vann som øker utvinningen en del, vil mye olje fortsatt bli igjen i porene. Denne immobile oljen trenger såpe for å løsne. Såpen reduserer grenseflatespenningen mellom olje og vann slik at oljedråpene blir mindre og mer elastiske slik at de lettere strømmer gjen-nom de små porene. Det er som når man forsøker å vaske olje av fingrene. Vann hjelper lite, man må bruke såpe, sier Torsæter.

Professor Kleppe understreker at den grunn-leggende teknologien for å bruke såpe til økt ol-jeutvinning ikke er ny. Tensidflømming har vært

brukt flere steder for et par tiår siden, både på land i USA og i pilotforsøk på norsk sokkel. Det fungerte bra, men da var oljeprisen en brøkdel av det den er nå, og utgiftene til såpeinjisering så store at investeringene ikke tilfredsstilte olje-selskapenes høye krav til lønnsomhet. Kleppe og hans medarbeidere jobber med å utvikle bedre simuleringsmodeller for flømming med vann til-satt såpe. Han har god tro på at dagens høye olje-pris, sammen med mer effektive såper og bedre reservoarforståelse som gir større treffsikkerhet ved såpeinnsprøyting, vil gjøre at oljeselskapene nå er villige til å satse.

Professor Torsæter tydeliggjør at injeksjon av vann tilsatt såpe kan være lønnsomt med et lite regnestykke: Det trengs ca. tre kilo såpe for å ut-vinne ett fat (159 liter) ekstra olje. Med en såpep-ris på ca. 25 kr kiloet, blir kostnaden pr. fat olje 75 kroner. I tillegg kommer kostnader til blant annet transport og lagring av såpe og eventuelle om-bygginger på plattformen. Torsæter anslår derfor prisen for å utvinne ett fat ekstra olje til et sted mellom 150 og 250 kroner. Dagens oljepris på rundt 110 dollar fatet tilsvarer ca. 600 kroner.

Injeksjon av nanofluidParallelt med tensidflømming jobber professore-ne Kleppe og Torsæter og doktorgradsstudenter med et prosjekt der nanopartikler er tenkt benyt-tet til å løsne vanskelig tilgjengelig olje. Torsæ-ter viser oss et glass med kvartpartikler der hver enkelt partikkel er mindre enn 1/100000 dels mm. Sammen med doktorgradsstudentene har Torsæter klart å vise at nanopartikler i injeksjons-vannet kan løsne oljen i porene og dermed øke utvinningsgraden.

– Dette skjer ved at de ørsmå partiklene trenger inn under oljedråpene, og presset dem opp eller ved at nanopartiklene legger seg på grenseflaten mellom vann og olje, og reduserer spenningen mellom de to fluidene så mye at oljedråpen blir mindre og strømmer lettere. Vi har fått det til å virke på laboratoriet og vi er i stand til å modellere nanofluidflømming sier Kleppe og Torsæter, så nå er spørsmålet om det også vil virke i stor skala.

Kvartsen som er brukt i NTNU-laboratoriet er masseprodusert. I fremtiden ser Torsæter for seg at man skreddersyr nanopartikler for å få ut vanskelig tilgjengelig olje. NTNU har i dag et hypermoderne nanolaboratorium, og det vil helt sikkert bli enda større forskningsaktivitet innen nanofluid i tiden fremover.

– ET LEDENDE MILjø FOR PETROLEUMSRETTET FORSKNINg Og UTDANNINg

Et typisk klasserom på NTNU omfatter opptil 25 nasjonaliteter.

Moderne teknologii undervisningen.

Studenter bruker Svalbard for å bygge geologisk kunnskap.

Professor Ole Torsæter i laboratoriet for økt oljeutvinning.

Et typisk klasserom på NTNU omfatter opptil 25 nasjonaliteter.

Professor Ole Torsæter og PhD-student Katherine Rose Aurand i arbeid ved instituttets nye nanolaboratorium.

Page 4: Utdanning=jobb 2015

I 2003 opprettet Sigmund Våge, roger Sørheim og Øystein Widding det etter-lengtede masterstudiet på ntnu

(norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Studiet er en blanding av praktisk og teoretisk arbeid, og målet er at gründer-studentenes egne for-retningsideer skal realiseres. På ntnus entreprenørskole blir du med andre ord kastet ut i arbeidslivet.

EN aNNERLEDES aRBEIDSMETODE– Vi ønsker å flytte fokuset til arbeidslivet, for å la elevene sette seg selv på prøve. med en egenkomponert praksis i harmoni med teoretisk lære, vil elevene lære enda mer, sier Øystein Widding, professor ved ntnu.

På slutten av studiet ser de gode resultater, og Widding forteller at hele 50 prosent av elevene jobber videre i oppstartsbedriften ved endt studie. resten får gode jobber i organisasjoner, eller velger å gå videre til noe annet. elevenes suksess skyldes hardt arbeid, i et svært godt miljø. – Vi har vår egen inkubator på skolen, og å få oppleve den energien man får ved å gå inn der, er verdifullt, sier Widding om avdelingen som blant annet tilbyr råd-givning til bedrifter i oppstartsfasen.– har du en dårlig dag får du et ordentlig påfyll, og jeg er stolt over at man klarer å bidra til å utløse en slik energi, sier Widding.

Student og rekrutteringsansvarlig erik Sandsmark forteller at en egen inkubator er et stort privilegium og en kjemperessurs for ntnus entreprenørskole. – Vi kan bare gå bort i gangen og spørre om tips til for eksempel søknader eller om noen kjenner noen i den bransjen man

jobber i. i tillegg skaper det et fantastisk sosialt miljø når du stapper 60 engasjerte mennesker sammen i en gang. det blir litt som å være på leirskole, sier Sandsmark.

LITT MER JOBB ENN vaNLIgSandsmark forteller at starten av studie-tiden handler om å finne idéer og sette sammen grupper som jobber godt sam-men, for så å sette prosjektet til verks. Sandsmark og de andre studentene legger hele sjelen i arbeidet.– Vi jobber ikke hardt fordi det kreves av oss. Vi jobber hardt fordi dette er noe vi brenner for. denne mastergraden appel-lerer til de som drømmer å gjøre noe mer enn bare å studere, sier Sandsmark som er inne i sitt andre semester på studiet.

På spørsmål om studentene har tid til noe annet, ler han. – dette studiet er et av det tyngste, men vi får alltids tid til en liten fest!

NØKKELEN TIL å TRE IgJENNOM NåLØyETblant flere hundre søkere, blir rundt 60 aktuelle kalt inn til intervju. På ntnus entreprenørskole trenger du derimot ikke bare seksere. de leter etter studenter som har det lille ekstra – en god CV, erfaringer og en stor porsjon motivasjon. Widding forklarer at det er en stor fordel at du har tatt på deg frivillige verv tidligere, og ikke minst viser at du er villig til å jobbe hardt.

– Still deg selv kontrollspørsmål. Ønsker du å drive med entreprenørskap, tør du ta en risiko, og prøve noe som er ukjent? er svaret ja, så handler resten om motivasjon og lysten til å jobbe hardt, sier han.

Blant

over hundre

søkere Blir

Bare 35

studenter

tatt opp

ved ntnus

egen entre-

prenør-

skole. disse

skal Bli

verdens

Beste for-

retnings-

utviklere.

Tekst: Amalie Espedal Vossgård

SKAL BLI vERDENS

BESTE

Hun er kjent som en av verdens mest innflytelsesrike kvinnelige talk show vertinner. «The Oprah Winfrey Show», som gikk sin seiersgang i 149 land verden over er det mest sette talkshowet i amerikansk TV-historie. Winfrey var 32 år gammel da hun først slo igjennom med programmet sitt i 1986. I dag har hun sitt eget produksjonsselskap.

MENNESKELIgE BRagDER De har vært statsoverhoder, gjort oppdagelser, vunnet priser og markert seg som mektige forretningsmenn og -kvinner. Noen av dem for lenge siden, andre i vår tid. Men hvor gammel var disse menneskene da de gjorde det de i dag er kjent for? Vi har sett nærmere på noen. Mens mange var i 30- og 40-årene da gjennombruddet kom, gjelder dette absolutt ikke alle. Ta en nærmere titt gjennom spalten, menneskelige bragder, som går gjennom hele avisen.

Oprah Winfrey (født 29. januar 1954)

Utgiver: Cox kommunikasjonsbyrå - Prosjektleder: Ina-Cristine Helljesen Mediekonsulenter: Anne Mari Dumben, Rikke Omlid - Cox

4

Page 5: Utdanning=jobb 2015

Sandsmark råder også andre søkere til å skaffe seg god erfaring på forhånd. – engasjer deg utenfor studiene og trå utenfor komfortsonen din. hiv deg på prosjekter hvor læringskurven er bratt, sier han.

INgEN SKaM å SNUi tillegg til å starte en bedrift, har stu-dentene eksamener som vanlig. målet er likevel helt klart.– målet for oss alle er å starte en vellykket bedrift. det er derimot viktig ikke å være redd for å feile. det kan finnes mange grunner til hvorfor man velger å legge ned en bedrift. det viktigste er å prøve, avslutter Sandsmark.

Initiativtakeren og medgründeren til Facebook var bare 19 år da han lanserte den første versjonen av det kjente nettsamfunnet i februar 2004. Den gangen het det sosiale nettverket «thefacebook», og var i utgangs-punktet ment som et forum for med-studentene på Harvard. I dag har Facebook over 1.3 milliarder registrerte brukere.

Mark Zuckerberg (født 14. mai 1984)

Erik Sandsmark har studert industriell design, og neste år fullfører han sin mastergrad på NTNUs Entreprenørskole.

Kun 35 studenter får studieplass ved NTNUs Entreprenørskole. Søknadsfrist for mastergraden er 15. april.

Foto

: ole

and

ré b

ech

Foto

: Sim

on l

ie

5

Page 6: Utdanning=jobb 2015

Annonse1/2Til barns beste

dmmh.no

Cox er et av Norges største byråer innen redaksjonell kommunikasjon og design. Cox bistår med både rådgivning og konkrete kommunikasjons-tiltak. Vi utarbeider kommunikasjon på ulike plattformer for flere av de sterkeste merkenavnene i Skandinavia.

Magasin

RÅDgiVning

Design

web www.cox.no

Page 7: Utdanning=jobb 2015

HVEM SA DU MÅTTE STUDERE I ÅREVIS FOR Å FÅ EN GOD JOBB? ETT ÅR PÅ SKOLE. RETT I NY JOBB!På ett år lærer du ting du faktisk har bruk for, og får en utdanning arbeids givere etter spør. Miljøet på skolen er lite og godt, og lærerne våre er motiverte og praktisk orientert. Hos oss er det godt å lære.

VÅRE STUDIERETNINGER:

Logistikkoordinator

Administrasjonskoordinator med regnskap

Administrasjonskoordinator med markedsføring handelsinstituttet.no 55 55 92 60

Nye kull starter i Oslo og Bergen høsten 2015

Spennende utdanninger for deg som ønsker å jobbe med mennesker.

Begge studier tilbys i Oslo og Bergen og er komplettefagutdanninger. Med små klasser og kvalifiserte lærere har vi desiste 30 årene utdannet terapeuter på et høyt faglig og etisk nivå.

Utdanningene går over to år på deltid, og studentene kan søke lånog stipend i Lånekassen - les mer på www.ifh.no

Geitmyrsveien 45B - 0456 Oslo, e-post: [email protected] Tlf. 22 04 67 00

Fagutdanning i massasjeterapi og soneterapi

HOS OSS UTVIKLER DU DIN KREATIVITETSøk Asker Kunstfagskole - en 2-årig kunstfagutdan-ning med spesialkurs og workshops i tegning, farge, 3D form, grafiske teknikker, foto, design, illustrasjon,

animasjon, tegneserie og kunsthistorie/teori.

Vi gir studentene oppfølging og individuell veiledning slik at de får mulighet til å realisere sine mål.

Utdanningen hjelper deg videre på veien til høyskole eller eget selvstendig kreativt arbeid.

Våren 2015 flytter vi til lokaler sentralt i Asker sentrum.

Skolen er godkjent for lån og stipend i Lånekassen.

www.askerkunstfagskole.no - [email protected]

Høgskolestudier i medisin og ernæring

Oslo - Spania - nett

• Bacheloriernæring• Bachelorimedisin• Årsstudiumigrunnleggendemedisin• Halvårsstudiumianatomiogfysiologi

OffentliggodkjentestudierstøttetavLånekassen

SØK NÅ!

Page 8: Utdanning=jobb 2015

Grenseløse muligheter!

Skolene har oppstart 2 ganger i året: august og januar. Mail: [email protected] Telefon: 23 31 11 00.

Søknadsskjema finner du på våre hjemmesider: www.norskfrisorskole.no

FØLG DIN KREATIVE

DRØM!

• Jobb sammen med spennende mennesker i en sosial bransje• Skap noe nytt hver eneste dag – ingen dag er lik!

• Grenseløse muligheter – 5 mnd. på skole, rett ut i læretid. Du tjener penger under læretiden!

Bli frisør!

NFS_235x330_utdanning.indd 1 26.02.2015 16:02:24

Page 9: Utdanning=jobb 2015

Grenseløse muligheter!

Skolene har oppstart 2 ganger i året: august og januar. Mail: [email protected] Telefon: 23 31 11 00.

Søknadsskjema finner du på våre hjemmesider: www.norskfrisorskole.no

FØLG DIN KREATIVE

DRØM!

• Jobb sammen med spennende mennesker i en sosial bransje• Skap noe nytt hver eneste dag – ingen dag er lik!

• Grenseløse muligheter – 5 mnd. på skole, rett ut i læretid. Du tjener penger under læretiden!

Bli frisør!

NFS_235x330_utdanning.indd 1 26.02.2015 16:02:24

Walt Elias Disney er mannen som blant annet gav oss Donald Duck og Mikke Mus. Den amerikanske filmprodusenten, animatøren og forretningsmannen er uten sammenligning det største navnet i animasjonsfilmens historie med hele 29 Oscar-priser. Disney var 26 år gammel da han skapte Mikke Mus i 1928 i filmen «Steamboat Engine» – filmen som markerer hans gjennom-brudd i Hollywood.

Walt Disney (1901-1966)

KoSTER å

FORBEDRE KaRaKTERER

I 2014 krevde det 57,7 studiepoeng for å komme direkte inn på medisinstudiet. mange velger å ta opp fag fra

videregående i ettertid for å forbedre snittet, men det kan straffe seg ikke å gjøre sitt beste på videregående. har du allerede bestått et fag men er ute etter å forbedre karakteren, må du fra i år betale 2000 kroner for en ny eksamen, kontra tidligere pris på 800 kroner.

– kjedeligPrivatist-elev alice lavik (19) skal ta videregåendeeksamener, og regner med å betale 20 000 kroner fra egen lomme. – det er ekstremt kjipt at prisen har gått sånn opp. Folk som vanligvis tar opp disse fagene er jo unge mennesker med lav inntekt, sier hun.

For førstegangsstudenter er prisen litt lavere, og summen er 1000 kroner for eksamen, mot den tidligere avgiften på 400 kroner.

en økonomisk gulrot – hensikten med endringen er å unngå at privatistordningen blir unødig belastet med elever som tar opp samme fag mange ganger for å forbedre karakteren, har kunnskaps-minister torbjørn røe isaksen uttalt i en pressemelding. isteden ønsker regjeringen å gi en økonomisk gulrot til å få gode resultater ved første forsøk.

– i noen tilfeller tror jeg prisøkningen vil hjelpe folk med å bli i skolen og gjøre sitt beste. Samtidig er det ikke alle som skjønner hvor mye penger det egentlig er snakk om før de sitter med en stor sum å betale. de har ikke tenkt på pris før det er for sent, understreker alice lavik.

Privatist-elev Alice Lavik mener studenter kan ha

vanskelig for å forstå den økonomiske situasjonen

prisøkningen medfører.

UTDaNNINgSFaKTa

• Toavtrerealfagstudenterermenn.• 76prosentavstudentenesomtar lærer- eller pedagogikkutdanning, er kvinner.• Mangestudentermedinnvandrer- bakgrunn studerer farmasi. På masterstudiet i farmasi var 33 prosent av studentene innvandrere, mens 19 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre.• Fra2003til2013økteantalletsom velger å studere i utlandet fra 14 100 til 15 700.• MensAustraliaogStorbritanniavar mest populære studieland i 2003, er det Storbritannia, danmark, uSa og Polen som regjerer i 2013.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

medisin- og juss-studier krever høye

karakterer, og elevene tar privatist-

eksamen som aldri før for å kapre studie-

plassene. nå er eksamensprisene gått

opp med 150 prosent.

Tekst: Amalie Espedal Vossgård

15. aPRIL: endelig søknadsfrist for alle som søker høyere utdanning (med unntak av et par som hadde søknadsfrist allerede 1. mars).

1. JULI: Siste frist for å omprioritere studieønsker i søknaden din.

20. JULI: Svar på søknad er tilgjengelig.

20. JULI: du kan søke ledige studieplasser der det ikke er flere kvalifiserte søkere på ventelisten.

26. JULI: Siste frist for å svare på hovedopptaket.

vIKTIgE DaTOER

fRA SAMoRDnA oppTAK VåREn og SoMMEREn 2015:

9

Page 10: Utdanning=jobb 2015

Kristiansand

> Les mer på ansgarbibelskole.no /ansgarskolen #ansgarskolen • ansgarbloggen.no

Bachelor iMUSIKK- MUSIKK- MUSIKKTEKNOLOGI- MUSIKK OG HELSEGlad i musikk? Nysgjerrig og interessert i musikkens fantastiske vesen? Opptatt av å skape musikk? Hos oss kan du komme med din undring, og vi hjelper deg med å fi nne svar, oppdage nye spørsmål, og utvikle musikkin-teressen din. Den moderne musiker trenger teknologisk innsikt i tillegg til ferdigheter, kunnskap, allsidighet og pro-fesjonelle holdninger for å settes i stand til å kunne gjøre musikk til levebrød. Vi utdanner slike musikkarbeidere.

Bachelor iINTER-KULTURELLE STUDIEREt smil til en ny landsmann får ham til å føle seg vel-kommen. Ditt smil. Du opplever verden som et spen-nende sted. Er nysgjerrig på denne rare kloden vår. Du ser grenser, folk, trosretninger og verdier - ulikheter og tradisjoner med tusenårige røtter. Og vet at kunnskap, åpenhet og engasjement er nødvendige bånd for å byg-ge broer av toleranse og forståelse i en sårbar verden.

Bachelor og Master i TEOLOGIVerdens håp er Jesus Kristus, det er han vi leser om i Bibelens tekster, og forkynner i menigheter og forsamlinger. Her har du en svært god utdan-ning til virkelig å fortelle, forklare og ikke minst vise med livet ditt hvem han er. Samtidig får du et godt akademisk grunnlag for videre studier gjennom livet.

Det er en fantastisk følelse å kjenne at veggen faller. Veggen som stengte for innsikt. Men i samme øye-blikk du kjenner lettelsen vet du at du likevel ikke er framme, irrgangene i sinnet ditt bringer deg alltid videre til nye hemmelige rom.

Reisen mot selvinnsikt krever nysgjerrighet og mot. Våger du den vinner du belønningen det er å vite hvem du er. Bare da kan du leve fullt ut. Bare da kan du hjelpe andre til det samme.

Bachelor og årsstudie innenPSYKOLOGI

Vi har også en Bibelskole, med disse spennende valgmulighetene:

KRIK VANNSPORT

TEAM* A:SM/ANSGAR/INTERNASJONALT

LYD/LYS/SCENE

DISIPPEL BIBEL/MENIGHET/MISJONMUSIKK LOVSANG/GOSPEL/INSTRUMENT

* NY 2.ÅRSLINJE!

Søk

online på

bibelskolen.no

Kristiansand

Søk gjennom

samordna

opptak!

Page 11: Utdanning=jobb 2015

Har du utfordringer eller lærevansker som gjør at du trenger ekstra oppfølging for å fullføre skolegangen din?

Da kan Krokeide videregående skole være det rette for deg!

www.krokeide.vgs.no

Søknadsfrist30. mars

Foto

: And

ers

Ber

gers

en ✓ Elektrofag✓ Service og samferdsel✓ IKT-servicefag

Ny start på utdanningen?

LÆR DEG MORGENDAGENS KOMMUNIKASJON: KREATIVT - KOMMUNIKATIVT - VISUELT - VIRALT

Alumni-student Morten Frool har gjennom sin visuelle historiefortelling

bygget seg opp et solid publikum i sosiale medier.

Bildet er fra serien om Art Ranger, kunstneren og anarkisten som

har bygget sitt eget lille land utenfor Fredrikstad.

Se hele serien på www.bildernordic.no

BLI EN VISUELL HISTORIEFORTELLER ELLER EN KONSEPTUELL KUNSTNER STUDER VED NORDENS STØRSTE FOTOSKOLE

VIL DU HØRE MER OM STUDIET?Torsdag 9. april kl 17.00 inviterer vi til informasjonsmøte

SØK INNEN 15. APRIL!

?

Vil du bli helikopterpilot?

tlf. 33 42 00 [email protected] - www.ehc.no

Kristiansand

> Les mer på ansgarbibelskole.no /ansgarskolen #ansgarskolen • ansgarbloggen.no

Bachelor iMUSIKK- MUSIKK- MUSIKKTEKNOLOGI- MUSIKK OG HELSEGlad i musikk? Nysgjerrig og interessert i musikkens fantastiske vesen? Opptatt av å skape musikk? Hos oss kan du komme med din undring, og vi hjelper deg med å fi nne svar, oppdage nye spørsmål, og utvikle musikkin-teressen din. Den moderne musiker trenger teknologisk innsikt i tillegg til ferdigheter, kunnskap, allsidighet og pro-fesjonelle holdninger for å settes i stand til å kunne gjøre musikk til levebrød. Vi utdanner slike musikkarbeidere.

Bachelor iINTER-KULTURELLE STUDIEREt smil til en ny landsmann får ham til å føle seg vel-kommen. Ditt smil. Du opplever verden som et spen-nende sted. Er nysgjerrig på denne rare kloden vår. Du ser grenser, folk, trosretninger og verdier - ulikheter og tradisjoner med tusenårige røtter. Og vet at kunnskap, åpenhet og engasjement er nødvendige bånd for å byg-ge broer av toleranse og forståelse i en sårbar verden.

Bachelor og Master i TEOLOGIVerdens håp er Jesus Kristus, det er han vi leser om i Bibelens tekster, og forkynner i menigheter og forsamlinger. Her har du en svært god utdan-ning til virkelig å fortelle, forklare og ikke minst vise med livet ditt hvem han er. Samtidig får du et godt akademisk grunnlag for videre studier gjennom livet.

Det er en fantastisk følelse å kjenne at veggen faller. Veggen som stengte for innsikt. Men i samme øye-blikk du kjenner lettelsen vet du at du likevel ikke er framme, irrgangene i sinnet ditt bringer deg alltid videre til nye hemmelige rom.

Reisen mot selvinnsikt krever nysgjerrighet og mot. Våger du den vinner du belønningen det er å vite hvem du er. Bare da kan du leve fullt ut. Bare da kan du hjelpe andre til det samme.

Bachelor og årsstudie innenPSYKOLOGI

Vi har også en Bibelskole, med disse spennende valgmulighetene:

KRIK VANNSPORT

TEAM* A:SM/ANSGAR/INTERNASJONALT

LYD/LYS/SCENE

DISIPPEL BIBEL/MENIGHET/MISJONMUSIKK LOVSANG/GOSPEL/INSTRUMENT

* NY 2.ÅRSLINJE!

Søk

online på

bibelskolen.no

Kristiansand

Søk gjennom

samordna

opptak!

Page 12: Utdanning=jobb 2015

1) forBeredelser til den store dagen er alfa og omega. Sett deg godt inn i bransjen og selskapet, og sørg for at du kjenner din egen CV og innholdet i søknaden godt. les nøye gjennom stillingsannonsen og forbered deg på typiske intervjuspørsmål. ta med originaler av vitnemål og attester.

2) førsteinntrykket er viktig.møt opp i tide og kle deg riktig, konserva-tivt og pent. et fast håndtrykk uttrykker selvsikkerhet og stødighet. Øyekontakt gir et inntrykk av at du er våken, interessert og oppriktig.

3) lytt og reflekter. ta gjerne en pustepause og tenk før du svarer på spørsmålene. gi presise svar og underbygg dem med eksempler. Forbered gode historier som forteller arbeidsgiver hvem du er og hvordan du jobber.

4) vis at du er motivert og ønsker joBBen. enhver arbeidsgiver ønsker medarbeidere som har lyst til å gjøre en god jobb, og er oppriktig interessert i oppgaver og fagfelt. begrunn din interesse for jobben, og vis hvordan den også har forbindelse med f.eks. studievalg, fritidsinteresser eller frivillige verv.

5) smil og slapp av. et intervju er ikke et avhør, men en mulighet for arbeidsgiver til å bli kjent med deg og omvendt.

LINKEDIN SOM REKRUTTERINgS-KaNaLStadig flere norske bedrifter bruker linkedin som rekrutteringskanal. Ved riktig bruk kan linkedin-profilen din fremstå som en god CV og visittkort. men sørg for å fremstå profesjonell.

*en god profil er mest mulig utfylt, har en heading som får frem kom-petansen din og et godt sammendrag hvor nøkkelkvalifikasjoner er godt synlig.

* et godt Bilde er avgjørende. en profil med et profesjonelt bilde har syv ganger mer trafikk enn en uten.

* delta aktivt i samtaler og bli medlem i relevante grupper. dette kan bli lagt merke til av ledere og beslutnings- takere.

* hold profilen og kontakt-informasjonen oppdatert. du vet aldri når noen ønsker å kontakte deg med tilbud om drømmejobben.

du har

kommet

igjennom

det første

nåløyet

og Blitt

innkalt til

intervju.

nå er tiden

inne for å

overBevise

om at du er

den rette

kandidaten

til joBBen.

Tekst: Janne Vibeke Rosenberg

SLIK LYKKES DU på

JOBBINTERvJUET

Den britiske damen var Englands første og hittil eneste

kvinnelige statsminister. Hun var 54 år da hun ble

statsminister i 1979. Tatcher ble værende i stillingen i elleve år

fram til 1990.

Margaret Tatcher (1925-2013)

Den norske polforskeren ledet den første ekspedisjonen som nådde Sydpolen. Ekspedisjonen fant sted i desember 2012, og ble gjennomført sammen med fire andre ekspedisjonsmedlemmer. På dette tidspunktet var Amundsen 39 år gammel.

Roald Amundsen (1872-1928)

12

Page 13: Utdanning=jobb 2015

aDECCOSJEFENS BESTE TIPS: – hva er det viktigste en Bør tenke på når en skal på joBBintervju?

– Vis og bevis at du forstår virksomheten og stillingen du søker på. Forbered spørsmål som viser at du forstår markedet og hva du skal bidra med. tenk gjennom hvilke tidligere jobber som er mest relevante for virksomheten, og vektlegg dem i intervjuet. Prikken over i-en er å vise at du forstår bedrifts-kulturen gjennom detaljer som riktig antrekk.

– hvor viktig er sosiale medier i joBBsøkerprosessen?

– de nye kanalene gir kandidatene spennende muligheter til å skille seg positivt ut i søknadsbunken. Ved å vise frem erfaring, arbeidsprøver, referanser og nettverk kan du få frem nøyaktig hva du er god på. Våre rekrutterere danner seg et mer helhetlig bilde av deg, og sjansen for en god match mellom arbeidsgiver og arbeidstaker blir større.

På jobbintervjuet må du få fram hvordan din kompetanse, motivasjon og personlige egenskaper gjør deg til en sterk kandidat.

Gabrielle «Coco» Bonheur Chanel var grunnleggeren av det franske motehuset Chanel. Hun åpnet dørene til sin første hattebutikk i 1912. Hun er mest kjent som skaperen av «den lille sorte» og parfymen Chanel No. 5. Coco var 39 år da hun lanserte parfymen i 1922. «Den lille sorte» så først dagens lys fire år senere i 1926.

Coco Chanel (1883-1971)

FORBERED SPØRSMåL SOM vISER aT DU FORSTåR MaRKEDET Og hva DU SKaL BIDRa MED. AnDERS ØwRE-JohnSEn

Anders Øwre-Johnsen

Foto

: Sca

npix

13

Page 14: Utdanning=jobb 2015

grunnskolelærer | journalist | bistandsarbeider | økonommusiker | prest | barnehagelærer | leder | trosopplærer

Bergen Gimlekollen Staffeldtsgate

Praksisnærutdanning

i Bergen, Oslo og Kristiansand

www.nla.noSe vårt studietilbud

Fagskolane i Hordaland

www.hordaland.no/fagskole

Ønskjer du vidareutdanning etter fagbrev?

Ved Fagskolane i Hordaland kan du velje mellom fleire tilbod innan:

• Helse- og oppvekstfag• Maritime fag• Tekniske fag• Marine og grøne fag

Fagskulane har studiestader fleire stader i Hordaland.

Søknadsfrist15. april

Page 15: Utdanning=jobb 2015

9 av 10 lykkes

Ta opp fag eller forbedre karakterer fra vgs?

Oppnå bedre karakterer som privatist. Hos Sonans får du god oppfølging og engasjerendeundervisning fra noen av landetsbeste lærere.

Eksamensrettet undervisning

Klasseroms- og/eller nettstudier

Ta fag på noen uker eller over en lengre periode

FOR MER INFO:sonans.no

Page 16: Utdanning=jobb 2015

TEKNOLOGIÅrsstudium i BIM – bygnings- informasjonsmodelleringÅrsstudium i geografiske informasjonssystemerÅrsstudium i landmålingÅrsstudium i teknologidesign og ledelse Bachelor i byggeledelseBachelor i fornybar energiBachelor i geomatikkBachelor i teknologidesign og ledelseBachelor i ingeniørfag – bygg Bachelor i ingeniørfag – elektroBachelor i ingeniørfag – maskin Master in Sustainable Manufacturing

MEDIAÅrsstudium i medieproduksjonÅrsstudium i medieledelseBachelor i medieledelseBachelor i medieproduksjonBachelor i mediedesignBachelor i webutviklingMaster in Interaction Design

ØKONOMI OG LEDELSEÅrsstudium i økonomi og ledelseBachelor i logistikkBachelor i økonomi og ledelse

[email protected]

HELSEBachelor i ergoterapiBachelor i radiografiBachelor i sykepleieMaster i gerontologiMaster i klinisk sykepleie Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid Årsstudium i paramedicVidereutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie (AIO) Videreutdanning i dialogiske praksiser, nettverksmøter og relasjonskompetanseVidereutdanning i oppmerksomt nærværVidereutdanning i palliativ omsorg Videreutdanning i tverrfaglig veiledning

STUDIERHØGSKOLEN I GJØVIK • 2015

INFORMATIKKÅrsstudium i informatikk Bachelor i ingeniørfag – dataBachelor i drift av nettverk og datasystemerBachelor i programvareutvikling Bachelor i spillprogrammering Bachelor i informasjonssikkerhetMaster in Information Security Experience-Based Master in Information SecurityMaster: Color in Science and Industry (COSI) Master: Color in Informatics an Media Technology (CIMET) Master in Applied Computer Science PhD in Computer SciencePhD in Information Security

Høgskulen i VoldaVolda er kjent for et godt studentmiljø og et mangfold av lag og organisasjoner. Aktive og kreative studenter gir deg høydepunkt som VEKA, Animation Volda, Dokfilm og ekstremsportfestivalen X2.

• Administrasjon, planlegging og leiing• Drama/teater, musikk, kunst/handverk• Idrett og friluftsliv• Lærarutdanningar• Mediefag• Samfunnsfag og historie• Sosialt arbeid

Høgskulen i Volda tilbyr studier innen:

Les mer på hivolda.no

SØKNADS-FRIST:

15. APRIL

/ hivoldawww.BergenMaritime.no – Tlf. 55 33 75 00

Videregående skoleKvalifiserer til flg. fagbrev:

• Matros• Bore/Brønnoperatør• Motormann• Elektriker• Industrimekaniker• Automatiker

Maritim/Petroleumstekn. fagskoleKvalifiserende utdanning som:

• Skipsoffiser• Petroleumstekniker

Innen følgende fordypninger:

• Nautisk• Boreteknisk• Skipsteknisk• Havbunnsinstallasjoner

OLJERELATERTE FAGBORING/ HAVBUNN

MARITIME FAGNAUTIKK OG MASKIN

ELEKTROFAG

Skolens virksomheter sertifisert avDet Norske Veritas

Med kurs forfremtiden!

BERGENMARITIME

Page 17: Utdanning=jobb 2015

ET åR I UTLaNDET gIR DEg ET STRåLENDE TILSKUDD TIL Cv-EN, Og LæRERIKE OPPLEvELSEREInAR gUðBRAnDSSon

Charles Darwin var en britisk naturviten-skapsmann og anses som grunnleggeren av moderne evolusjonsbiologi. I sin bok «Artenes opprinnelse» framla Darwin sin verdensberømte hypotese om at alt liv på jorda er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år. Boken kom ut i 1859 da Darwin var 50 år gammel.

Charles Darwin (1809-1882)

JoBB I UTLAnDET

åPNER NyE DØRERavis, radio, kultur eller miljø.

mulighetene er mange, og gode. rådgiver i aktiv ungdom, einar guðbrandsson, råder unge til å søke seg til en frivillig organisasjon i utlandet. – det er absolutt ikke vanskelig. du trenger en sender- og en vertsorganisasjon, og god tid til forberedelser, sier han.

er du mellom 17 og 30 år kan du dra til utlandet gjennom aktiv ungdom, som er eu sin støtte-ordning for ungdomsprosjekter. reise, bolig, mat og forsikring dekkes av organisasjonene. Full opplæring, språkkurs og andre seminarer tilbys også. guðbrandsson presiserer at et år i utlandet gir deg et strålende tilskudd til CV-en, og lærerike opplevelser. – det er viktig å få prøve seg på noe nytt. du må på ny finne ut hvordan du skal snakke, eller hvordan ting fungerer i landet du er i, sier guðbrandsson.

mange land å velge mellomde norske organisasjonene samarbeider hovedsaklig med eu-land og andre europeiske land. Vil du lenger vekk, fins det flere partnerland som er med i samarbeidet. israel, egypt, jordan eller tyrkia er noen av alternativene. – det kan ta lang tid å finne et sted, organisasjon og arbeidsplass som passer. det er også viktig å ikke være redd for å ta direkte kontakt med organisasjonene, og finne ut hva de kan tilby deg, sier guðbrandsson.

guðbrandsson forklarer at mange får en god pekepinn på hvilken retning de vil gå i senere, og et par av de unge blir igjen for å fortsette arbeidet. hos aktiv ungdom kan du velge hvor lenge du vil være borte, minst to måneder eller maks ett år.

å joBBe i en

organisasjon

i utlandet

kan være en

god erfaring,

som fort

kan utvikle

seg til en

karriere.

Tekst: Amalie Espedal Vossgård

Jobb i bibliotek, barnehage, avis eller radio, restaurer gamle hus

eller ta del i en teatergruppe.

17

Page 18: Utdanning=jobb 2015

Den amerikanske astronauten var den første personen som spaserte på månen. Året var 1969, og Neil var 39, nesten 40 år gammel da hele verden fulgte med ham på romferden via fjernsynet. I 2009 fikk han kongressens gullmedalje.

Neil Armstrong (1930-2012)

Hun var Norges første kvinnelige statsminister, og den første kvinnelige

lederen i Arbeiderpartiet. Hun var statsminister i

tre perioder, og var 42 år gammel første gang hun

inntok statsminister-stolen i 1981.

Gro Harlem Brundtland

(født 20. april 1939)

rebecca Schmidt har tenkt på mekanikk siden hun var seks år. til tross for at hun kunne hatt det fint på en studiespesial-iserende linje (SSP), byttet hun til yrkes-fag på Åsane VgS. bilbransjen jubler for studenter som Schmidt. de har mange ledige stillinger.

må informere elevene– Vi blir fortalt at det ligger penger i å bli ingeniør eller arkitekt, men det viktigste er å gjøre noe man virkelig liker. blir man dyktig og jobber hardt i yrket, vil det bli enklere å stige i gradene, sier Schmidt.

lærer ved teknikk- og industriell produk-sjon på Åsane VgS, bjarte olsen, ønsker bedre informasjon til elevene og flere besøkende til linjen sin. – Vi trenger å møte elevene tidlig, for å informere grundig om de gode mulighetene. mange av de som opplever hva vi tar og rører på, søker her senere, sier olsen.

han forklarer at yrkesfag har endret seg med tiden.

– hos oss er det teori og mye arbeid, og da kan man gå på en liten smell hvis man ikke er forberedt, sier han.

fagBrev + høyere utdanning = gullStudentene på yrkesfag er konstant ettertraktet på arbeidsmarkedet. Fagbrev gir studentene et gullkort – en mulighet til å starte egen bedrift og gli rett inn i en godt betalt jobb, eller kom-binere fagbrevet med høyere utdanning.

olsen forteller at bedrifter søker blant annet ingeniører som har fagbrev, og erfaring fra en yrkeslinje. har du en utdanning kombinert med fagbrev er du på toppen av søkerlisten, og har enorm praktisk erfaring i forhold til andre elever med kun teori-utdannelse. rebecca Schmidt er enig.

– hos oss er verkstedet et fritt sted hvor du får prøve deg fram. du får bruke både kropp og hode, og du lærer mye, beskriver hun.

færre

elever velger

yrkesfag-

studier, mens

Bransjene

skriker etter

ansatte.

reBecca

schmidt (16)

tok valget

mange ikke tør

å ta, og satset

på teknikk- og

industriell

produksjon

(tip).

Tekst: Amalie Espedal Vossgård

FagBREvI gULL-KonVoLUTT

18

Page 19: Utdanning=jobb 2015

Kort vei til jobbHalv- og ettårige utdanninger

Treider Fagskoler har utdanninger innen Reiseliv, Markedsføring, IT, Butikk, Kontor, Helse og Økonomi. Fagskoler anbefales av både LO og NHO, fordi “arbeidslivet har stort behov for personer med denne typen utdanning”. Vi satser på tett dialog med studentene, små klasser (ca 20 per klasse) og godt studiemiljø.I tillegg er vi opptatt av samarbeid med næringslivet, noe som gjør at mange av våre utdanninger har praksis-plasser som en viktig del av utdanningen.

Åpen dag 24. mars klokken 17.00 i Oslo, Bergen og Trondheim.For flere studiesteder, se våre nettsider.

Treider Fagskoler gir deg en rask vei ut i jobb!

Les mer på treider.no

Få en tittel - Godt arbeidsmarked

“Flere bør velge fagskole”LO og NHO. Aftenposten 18. feb 2015

Helside - UtdanningJobb Mars 2015.indd 1 25.02.2015 13:55:07

Page 20: Utdanning=jobb 2015

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

VI TILBYR:• Små klasser• Stor voksentetthet• Tolærersystem i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

SKOLEN HAR FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse- og oppvekstfag• VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag• VG2 IKT - servicefag

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

Vi tilbyr:• Små klasser• Stor voksentetthet• To-lærer system i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

Skolen har følgende programområder:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse-og oppvekstfag• VG2 Barne-og ungdomsarbeiderfag

Et sted for vekst og utvikl ing

Vi inviterer til åpen skole

torsdag 30. januar kl 15.00 – 18.00

En inkluderende skole der

ingen vanske er for stor og ingen for liten Kom og se hvordan vi har det!

Skolen tilbyr * Vg1 Design og håndverk * Vg1 Teknikk og industriell produksjon * Vg2 Industriteknologi * Vg1 Helse- og oppvekstfag * Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag

www.hopvgskole.no Askvegen 264, 5307 ASK Tlf. 56157800-95939244

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

SøKnAdSfriST: 1. juni 2014

• VG1 service-og samferdsel

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

VI TILBYR:• Små klasser• Stor voksentetthet• Tolærersystem i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

SKOLEN HAR FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse- og oppvekstfag• VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag• VG2 IKT - servicefag

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

Vi tilbyr:• Små klasser• Stor voksentetthet• To-lærer system i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

Skolen har følgende programområder:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse-og oppvekstfag• VG2 Barne-og ungdomsarbeiderfag

Et sted for vekst og utvikl ing

Vi inviterer til åpen skole

torsdag 30. januar kl 15.00 – 18.00

En inkluderende skole der

ingen vanske er for stor og ingen for liten Kom og se hvordan vi har det!

Skolen tilbyr * Vg1 Design og håndverk * Vg1 Teknikk og industriell produksjon * Vg2 Industriteknologi * Vg1 Helse- og oppvekstfag * Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag

www.hopvgskole.no Askvegen 264, 5307 ASK Tlf. 56157800-95939244

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

SøKnAdSfriST: 1. juni 2014

• VG1 service-og samferdsel

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

VI TILBYR:• Små klasser• Stor voksentetthet• Tolærersystem i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

SKOLEN HAR FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse- og oppvekstfag• VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag• VG2 IKT - servicefag

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

Vi tilbyr:• Små klasser• Stor voksentetthet• To-lærer system i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

Skolen har følgende programområder:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse-og oppvekstfag• VG2 Barne-og ungdomsarbeiderfag

Et sted for vekst og utvikl ing

Vi inviterer til åpen skole

torsdag 30. januar kl 15.00 – 18.00

En inkluderende skole der

ingen vanske er for stor og ingen for liten Kom og se hvordan vi har det!

Skolen tilbyr * Vg1 Design og håndverk * Vg1 Teknikk og industriell produksjon * Vg2 Industriteknologi * Vg1 Helse- og oppvekstfag * Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag

www.hopvgskole.no Askvegen 264, 5307 ASK Tlf. 56157800-95939244

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

SøKnAdSfriST: 1. juni 2014

• VG1 service-og samferdsel

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

VI TILBYR:• Små klasser• Stor voksentetthet• Tolærersystem i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

SKOLEN HAR FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse- og oppvekstfag• VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag• VG2 IKT - servicefag

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

Vi tilbyr:• Små klasser• Stor voksentetthet• To-lærer system i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

Skolen har følgende programområder:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse-og oppvekstfag• VG2 Barne-og ungdomsarbeiderfag

Et sted for vekst og utvikl ing

Vi inviterer til åpen skole

torsdag 30. januar kl 15.00 – 18.00

En inkluderende skole der

ingen vanske er for stor og ingen for liten Kom og se hvordan vi har det!

Skolen tilbyr * Vg1 Design og håndverk * Vg1 Teknikk og industriell produksjon * Vg2 Industriteknologi * Vg1 Helse- og oppvekstfag * Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag

www.hopvgskole.no Askvegen 264, 5307 ASK Tlf. 56157800-95939244

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

SøKnAdSfriST: 1. juni 2014

• VG1 service-og samferdsel

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

VI TILBYR:• Små klasser• Stor voksentetthet• Tolærersystem i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

SKOLEN HAR FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse- og oppvekstfag• VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag• VG2 IKT - servicefag

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

Vi tilbyr:• Små klasser• Stor voksentetthet• To-lærer system i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

Skolen har følgende programområder:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse-og oppvekstfag• VG2 Barne-og ungdomsarbeiderfag

Et sted for vekst og utvikl ing

Vi inviterer til åpen skole

torsdag 30. januar kl 15.00 – 18.00

En inkluderende skole der

ingen vanske er for stor og ingen for liten Kom og se hvordan vi har det!

Skolen tilbyr * Vg1 Design og håndverk * Vg1 Teknikk og industriell produksjon * Vg2 Industriteknologi * Vg1 Helse- og oppvekstfag * Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag

www.hopvgskole.no Askvegen 264, 5307 ASK Tlf. 56157800-95939244

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

SøKnAdSfriST: 1. juni 2014

• VG1 service-og samferdsel

landsdekkende inntak

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

VI TILBYR:• Små klasser• Stor voksentetthet• Tolærersystem i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

SKOLEN HAR FØLGENDE PROGRAMOMRÅDER:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse- og oppvekstfag• VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfag• VG2 IKT - servicefag

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

www.hopvgskole.noAskvegen 264 • 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 - 959 39 244

Vi tilbyr:• Små klasser• Stor voksentetthet• To-lærer system i mange timer• Gratis lunsj til alle elever hver dag• Individuelt inntak uavhengig av karakterer

Skolen har følgende programområder:• VG1 Teknikk og industriell produksjon• VG2 industriteknologi• VG1 Design og håndverk• VG1 Helse-og oppvekstfag• VG2 Barne-og ungdomsarbeiderfag

Et sted for vekst og utvikl ing

Vi inviterer til åpen skole

torsdag 30. januar kl 15.00 – 18.00

En inkluderende skole der

ingen vanske er for stor og ingen for liten Kom og se hvordan vi har det!

Skolen tilbyr * Vg1 Design og håndverk * Vg1 Teknikk og industriell produksjon * Vg2 Industriteknologi * Vg1 Helse- og oppvekstfag * Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag

www.hopvgskole.no Askvegen 264, 5307 ASK Tlf. 56157800-95939244

Hop vgs. er en liten skole som tenker stort om den enkelte elev. En inkluderende skole med utstrakt tilrettelagt undervsning.

SøKnAdSfriST: 1. juni 2014

• VG1 service-og samferdsel