Ullensaker · Web viewDet er gjort en foreløpig vurdering av innspill til YM-planen. Disse innspillene finnes i kapittel 8.10. Etter vår oppfatning er kravene om å dekke kostnadene

PLANBESKRIVELSE

DETALJREGULERINGSPLAN FV. 455 GJERDRUMSVEGEN, GANG- OG SYKKELVEG1. GANGS BEHANDLING1.gangsbehandling: xx.xx.xxxxVedtatt: xx.xx.xxxxPlan-ID: 402Nasjonal arealplan-ID: 0235402

Innhold1. Sammendrag...............................................................................................................42. Bakgrunn.....................................................................................................................42.1. Målsettinger for planforslaget......................................................................................43. Saksgang.....................................................................................................................53.1. Kunngjøring.................................................................................................................53.2. Forhåndsuttalelser i forbindelse med varsel om oppstart............................................53.3. Vurdering av forskrift om konsekvensutredning og utarbeidelse av planprogram.....114. Eierforhold.................................................................................................................115. Beskrivelse av planområdet.......................................................................................12

Versjon av 21.03.12 saksnr ePhorte Side 1 av

5.1. Beliggenhet...............................................................................................................125.2. Dagens- og tilstøtende arealbruk...............................................................................135.3. Trafikkforhold............................................................................................................135.4. Teknisk infrastruktur..................................................................................................145.5. Landskapsbilde..........................................................................................................155.6. Nærmiljø/ friluftsliv....................................................................................................155.7. Naturmangfold og naturressurser..............................................................................155.8. Kulturminner og kulturmiljø.......................................................................................175.9. Grunnforhold.............................................................................................................175.10. Støy.........................................................................................................................185.11. Kollektivtrafikk.........................................................................................................186. Planstatus..................................................................................................................206.1. Overordnede planer...................................................................................................206.2. Reguleringsplaner......................................................................................................226.3. Andre planer i området..............................................................................................227. Beskrivelse av planforslaget......................................................................................237.1. Reguleringsformål.....................................................................................................237.2. Gang- og sykkelveg...................................................................................................237.3. Kjøreveger.................................................................................................................267.4. Kollektivtrafikk...........................................................................................................267.5. Andre tekniske forutsetninger...................................................................................278. Konsekvenser av planforslaget..................................................................................298.1. Konsekvenser ifht. overordnede planer og mål..........................................................298.2. Konsekvenser for natur og miljø................................................................................298.3. Samfunnsmessige konsekvenser...............................................................................328.4. Fremdrift....................................................................................................................338.5. Juridiske konsekvenser..............................................................................................348.6. Konsekvenser for barn og unge.................................................................................348.7. Universell utforming..................................................................................................348.8. Risiko og sårbarhetsanalyse......................................................................................348.9. Anleggsgjennomføring...............................................................................................358.10. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen.......369. Vedlegg.....................................................................................................................38

Saksnr ePhorte Side av

1. SammendragReguleringsplanen omfatter ny gang- og sykkelveg langs sørsiden av fv. 455 Gjerdrumsvegen fra Tveiterhellinga til Ånnerudvegen. Planen omfatter også kantstopp for buss med plattform for av- og påstigning vest for krysset med Gamlevegen. Ved Dørresvingen er det lagt inn en tilrettelagt fotgjengerkryssing. Her etableres det et lite fortau på nordsiden av Gjerdrumsvegen der fotgjengere kan stå og vente på å krysse vegen. Planen medfører også at flere direkte private avkjørsler slås sammen eller stenges.

Planforslaget består av følgende dokumenter: Plankart Fv. 455 Gjerdrumsvegen: Tveiterhellinga – Ånnerudvegen Reguleringsbestemmelser Fv. 455 Gjerdrumsvegen: Tveiterhellinga –

Ånnerudvegen Planbeskrivelse Fv. 455 Gjerdrumsvegen: Tveiterhellinga – Ånnerudvegen Teknisk plan Fv. 455 Gjerdrumsvegen: Tveiterhellinga – Ånnerudvegen Vedlegg, se kapittel 9 for liste

2. Bakgrunn

2.1. Målsettinger for planforslagetSamfunnsmålSom del av Akershus fylkeskommunes satsing på sikrere skoleveger er strekningen langsfv. 455 Gjerdrumsvegen et av prosjektene som er prioritert for planlegging og bygging i de nærmeste år. Målet er å få flere, særlig barn og unge til å sykle eller gå til skole og andre aktiviteter.

Effektmål350 m ny gang- og sykkelveg skal øke tryggheten for brukerne og føre til mer sykling og gåing til og fra Åreppen skole og Bakke skole og for innbyggerne generelt.

Resultatmål350 m ny gang- og sykkelveg fra Tveiterhellinga til Ånnerudvegen.

3. Saksgang

3.1. KunngjøringOppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan‐ og bygningslovens § 12‐8 annonsert i uke 21,2016 i Eidsvoll Ullensaker Blad og i Romerikes Blad. Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble i tillegg til annonseringen sendt ut som eget brev til offentlige instanser, grunneiere og andre berørte. Det ble samtidig invitert til informasjonsmøte for interesserte som ble avholdt på Kløfta velhus onsdag 8. juni 2016.Varsling av utvidet planområde ble sendt med brev til direkte berørte grunneiere i uke 45 2016.


3.2. Forhåndsuttalelser i forbindelse med varsel om oppstartAkershus Fylkeskommune Automatisk fredete kulturminnerBer om at det tas kontakt dersom endelig arealplan legger opp til nye veiløp, da dette kan medføre krav om arkeologiske registreringer.

Dersom det under arbeidet støtes på et fornminne skal arbeidet straks stanses hvis arbeidet berører fornminnet eller dets sikringssone på fem meter.

Nyere tids kulturminnerDersom planen medfører større tiltak innenfor gnr/bnr 17/121 eller gnr/bnr 17/92 enn selve gang- og sykkelvegen bør det vurderes avbøtende tiltak for tunet på Ånnerud.

Forslagstillers kommentar:Automatisk fredete kulturminnerReguleringsplanen foreslår trase for ny gang- og sykkelveg langs Gjerdrumsvegen, altså foreslås det ikke nye vegløp. Merknaden tas til etterretning. Dersom det under arbeidet støtes på et fornminne vil arbeidet straks stanses hvis arbeidet berører fornminnet eller dets sikringssone på fem meter.

Nyere tids kulturminnerPlanen medfører ingen større tiltak innenfor gnr/bnr 17/121 eller gnr/bnr 17/92 enn selve gang- og sykkelvegen, og det er derfor ikke nødvendig med avbøtende tiltak for tunet på Ånnerud.

Fylkesmannen i Oslo og AkershusInngrep i dyrka mark må unngås i størst mulig grad.

Fylkesmannen forutsetter at det foretas en geoteknisk utredning i forbindelse med reguleringsplan. Det henvises videre til plan- og bygningslovens §4.3 og krav til Ros-analyse og at eventuelle faresoner skal inngå i kart og bestemmelser.

Videre vises det til overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging.

Forslagstillers kommentar:Planen medfører ingen inngrep i dyrka mark. Det er gjennomført grunnundersøkelser som har resultert i en geoteknisk rapport. Rapporten konkluderer med at områdestabilitet er tilfredsstillende og at terrenget er tilstrekkelig stabilt for en belastning tilsvarende reguleringsformål. ROS-analyse er også gjennomført, se vedlegg til planforslaget.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)NVE viser til retningslinjer på sine hjemmesider for hvordan en kan ta hensyn til flom- og skredfare i arealplaner (NVE 2/2011). Sjekkliste for NVEs ansvarsområder som kan benyttes i forbindelse med planarbeidet er også vedlagt uttalelsen.

Forslagstillers kommentar:Det er gjennomført geotekniske undersøkelser, og utarbeidet rapport. Områdestabilitet er tilfredsstillende. Terrenget er tilstrekkelig stabilt for en belastning tilsvarende reguleringsformål. Tiltaket medfører ikke stabilitets- eller setningsproblemer. Det er ingen vassdrag i planområdet.

Ruter ASBer om at det tas inn en bussholdeplass på begge sider av Gjerdrumsvegen rett vest for krysset med Gamlevegen.

Forslagstillers kommentar:


I planforslaget legges det opp til kantstopp for buss med plattform for av- og påstigning, både på nordsiden og sørsiden av Gjerdrumsvegen, like vest for krysset med Gamlevegen, slik Ruter har bedt om.

Hafslund nettHN ber om at det tas hensyn til elektriske anlegg i planområdet og adkomsten til disse. Det redegjøres også for krav til avstander til anlegget.Ber om at det må bestilles kabelpåvisning for å kartfeste plasseringen til høyspenningskabler i terrenget. Nettselskapet ber om at det planlegges slik at nettstasjoner ikke må flyttes.Nettselskapet ønsker at det tidlig avklares hvilke nettanlegg vegloven § 32 gjelder for.Det er også vedlagt kart som viser Hafslunds anlegg og med anvisning til bruk av dette.

Forslagstillers kommentar:Statens vegvesen har hatt dialog med Hafslund underveis i arbeidet. Forslag til tiltak på Hafslunds nett er utarbeidet etter innspill fra Hafslund. Disse tiltakene faller innunder Veglovens § 32, da anlegget befinner seg innenfor 3 m fra vegkant eller innenfor Statens vegvesens eiendom.

Monica Trøhaugen, gnr/bnr 17/238Ønsker ikke gjennomkjøring gjennom sin eiendom. Foreslår at adkomstveg til eiendommen Gjerdrumsvegen 36 løses på denne eiendom.

Forslagstillers kommentar:Det er ikke aktuelt med gjennomkjøring på eiendommen. Merknaden tas til etterretning.

Bjørn Egil Kollstuen, gnr/bnr 17/134Mener 5 m bred innkjørsel er for lite inn til eiendommene gnr/bnr 17/134 og 17/103, og har noen ganger med lastebil hjem.

Forslagstillers kommentar:Dagens avkjørsel til eiendommen er svært utflytende, og det er nødvendig å stramme opp denne for at det skal være tydelig for de myke trafikantene hvor kjøretøy skal krysse gang- og sykkelvegen. Det er også viktig for trafikksikkerheten i prosjektet at antallet avkjørsler som krysser gang- og sykkelvegen begrenses til et minimum for å redusere antall konfliktpunkter. Avkjørselen til eiendom gnr/bnr 17/103 og 17/134 slås sammen og plasseres i eiendomsgrensen. Det vil ikke være plass til å manøvrere og parkere lastebil på eiendommen etter at gang- og sykkelvegen er bygget.

Erlend Gudvangen Bjørkeng, gnr/bnr 17/104Ber om at det blir gjort støyanalyse for deres eiendom og at det tas lokale hensyn med tanke på hastighet og trafikkmengde i analysen. Eventuelle støyskjermende tiltak bør legges på mur e.l. siden tomten ligger høyt i terrenget. Ber om erstatning for eventuell avståelse av eiendom. Vanntilførsel og stengeventil finnes i en av kummene mellom eiendommen og fylkesveien.

Forslagstillers kommentar:Det er gjennomført støyberegninger i forbindelse med prosjektet. Bygging av gang- og sykkelveg er et miljø- og sikkerhetstiltak, og det utredes og tilbys tiltak til boliger kun i rød støysone. Denne boligen ligger i gul støysone og vil derfor ikke bli utredet for avbøtende støytiltak i byggeplanen. Erstatningsspørsmål som følge av inngrepene tas i en eventuell grunnervervsfase.

Greta Gudmundsdottir, gnr/bnr 17/102Foreslår å anlegge fartsdumper som strakstiltak grunnet høy hastighet på strekningen og fare for ulykker. Ønsker at gang- og sykkelveg skal etableres på strekningen.

Forslagstillers kommentar:


Det eksisterende gangfeltet øst for Ånerudkrysset skal opphøyes. Etter at anlegget er åpnet skal det gjennomføres tellinger av myke trafikanter som krysser over til gang- og sykkelvegen fra Dørresvingen. Dersom det viser seg at antallet er høyt nok vil det etableres et opphøyet gangfelt også her. Dette er tiltak som ikke krever regulering, og det kan derfor gjøres uavhengig av reguleringsplanen.

Lena Opsahl, gnr/bnr 17/94Ber om å sette opp fartsdumper på strekningen så raskt som mulig som et strakstiltak. Ønsker at gang- og sykkelveg skal etableres på strekningen.

Forslagstillers kommentar:Se forslagsstillers kommentar til Greta Gudmundsdottir.

Lillian Buen, gnr/bnr 17/78Ønsker ikke at adkomsten til boligen anlegges gjennom eiendommen gnr/bnr 17/328.Foreslår å kun anlegge gang- og sykkelveg fra Ånerudkrysset til Nyvegen. På øvrig strekning foreslås det fartsdempere og redusert fartsgrense.Ber om at veibanen legges om slik at det blir tatt mest fra nordsiden av vegen.

Forslagstillers kommentar:Adkomsten til boligen legges ikke gjennom eiendommen gnr/bnr 17/328. Adkomsten opprettholdes til fylkesvegen, men den flyttes til øst på eiendommen.

Redusert fartsgrense: På fv. 455 Gjerdrumsvegen er det skiltet med fartsgrense 50 km/t som er den generelle fartsgrensen innenfor tettbygd strøk. Lavere særskilte fartsgrenser som 40 km/t brukes på begrensede strekninger ved barneskoler hvor det krysser mange barn. Vi har ikke mulighet til å gjennomføre slik skilting på alle veger som er skoleveg. På riks- og fylkesveger i sentrumsområder soneskiltes det enkelte steder med fartsgrense 30 km/t. En slik regulering skal kun innføres på områder i byer og tettsteder som er avgrenset på en naturlig og oversiktlig måte.I forbindelse med dette prosjektet er det blitt foretatt fartsmålinger på Gjerdrumsvegen. De viser at gjennomsnittshastigheten ligger tett opptil skiltet fartsgrense på 50 km/t.

Med bakgrunn i dette kan vi ikke gå inn for å redusere fartsgrensen på Gjerdrumsvegen. Vegdirektoratet sine krav for en slik lavere fartsgrense er ikke oppfylt. Dersom enkelte trafikanter ikke overholder fartsgrensen er det en sak for politiet.

Det er ikke aktuelt å forskyve vegbanen nordover. Dette ville medført at kurven blir enda krappere enn den er i dag. Det er også marginalt hva som vinnes av areal på å gjøre dette, da forskyvningen må starte og ende langt før og etter punktet der hvor man ønsker å spare plass. I tillegg ville en slik løsning være sterkt fordyrende for prosjektet, da det medfører ombygging av en lengre strekning av fylkesvegen.

Marit Nordby, gnr/bnr 17/86Ønsker å beholde dagens innkjørsel til eiendommen. Innkjørselen ble flyttet for 42 år siden på grunn av trafikksikkerhet. Nordby stiller spørsmål ved trafikksikkerheten dersom adkomsten må flyttes tilbake. Hun påpeker også at det medfører at gangveg inne på eiendommen må flyttes.

Forslagstillers kommentar:Avkjørselen flyttes til eiendomsgrensen mellom denne eiendommen og eiendommen gnr/bnr 17/78. Det er viktig for trafikksikkerheten i prosjektet at antallet avkjørsler som krysser gang- og sykkelvegen begrenses til et minimum. Siktforholdene til avkjørslene på sydsiden av vegen vil bli bedre når gang- og sykkelvegen er bygget, og trafikksikkerheten vil være tilfredsstillende. Det er mulig å endre «gangstien» inne på eiendommen slik at eiendommen kan brukes på en hensiktsmessig måte.


Randi Steffensen, gnr/bnr 17/215Anser det som uaktuelt å legge innkjøring til eiendommen gjennom tomten til naboen slik den er tegnet.Ønsker å vite om hvordan bruksrett forløper seg for eventuell innkjøring over naboens tomt, og hvem som har ansvaret for brøyting og annet vedlikehold. Ønsker å vite hvor mye av deres eiendom som blir berørt, og ønsker kompensasjon for eventuell tapt eiendom. Lurer på om det har blitt vurdert støyskjerm for eiendommer som blir rammet. Lurer på om fartsdumper har vært diskutert på strekningen fra Ånnerudtoppen til Tveiterhellinga.

Forslagstillers kommentar:Det ble vurdert å flytte adkomsten til gnr/bnr 17/107 og 17/215, men vi kan ikke se at dette gir noen større fordel enn om adkomsten legges via dagens adkomst til gnr/bnr 17/107. Som nevnt i «forslagsstillers kommentar» til Bjørn Egil Kollstuen er det viktig at antallet avkjørsler som krysser gang- og sykkelvegen begrenses til et minimum for å redusere antall konfliktpunkter. I planforslaget er derfor adkomsten til disse eiendommene slått sammen. Adkomsten blir regulert inn slik at eiendommen får rett til å bruke adkomsten. Drift og vedlikehold av private adkomstveger er hver enkelt grunneiers ansvar. Brøyting av gang- og sykkelvegen er det Statens vegvesen som besørger. Erstatningsspørsmål som følge av inngrepene tas i en eventuell grunnervervsfase.Støyberegninger: se forslagsstillers kommentar til Erlend Gudvang Bjørkeng. Denne boligen ligger i rød støysone og vil bli vurdert i byggeplanfasen.Fartsdumper: se forslagsstillers kommentar til Greta Gudmundsdottir

Birger Bronkebakken, gnr/bnr 17/107Mener at det blir et dyrt prosjekt som får stor ulempe for berørte eiendommer og som vil bli lite brukt.

Trenger lagerplass på industrieiendommen. Mener eiendommen blir verdiløs som industrieiendom dersom det anlegges gang- og sykkelveg og adkomst til naboeiendommen her.

Stiller spørsmål om det er sett på mulighet for snøbrøyting, inn- og uttransport av materialer og varer og parkering for ansatte og kunder.Mener det legges opp til kryssing av vegen på et uoversiktlig punkt ved Dørresvingen.

Har lagt ved utsnitt som viser etablering av gangforbindelser i boligområdet istedenfor gang- og sykkelveg langs fylkesvegen.

Forslagstillers kommentar:Det er et politisk mål om å trygge alle skoleveger langs fylkesveger i Akershus, og dette er en av de høyest prioriterte lenkene. Strekningen er også høyt prioritert i Ullensaker kommune. Målet er å få barn og unge til å gå og sykle til skolen istedenfor å måtte bli kjørt, og vi forventer at tilbudet vil bli mye brukt.

En eventuell verdiforringelse som følge av tapt utviklingsmulighet og eventuelle tilpasningsmuligheter på eiendommen vil bli tatt opp i grunnervervsfasen. Snømåking inne på grunneiers eiendom har grunneier selv ansvar for slik som det er i dag.

Statens vegvesen er enig i at krysningspunktet ved Dørresvingen er noe uoversiktlig. Det skal derfor gjøres tellinger av fotgjengere etter etablering av anlegget, og dersom det er mange nok fotgjengere vil det etableres et opphøyet fotgjengerfelt her. Dette ventes å kunne medføre at farten reduseres noe og at det gir et tydelig signal til trafikanter på fylkesvegen om at det er et krysningspunkt. Det vil i tillegg etableres forsterket belysning her.


Det er ikke aktuelt å etablere snarveger inne i boligområdet, da dette ikke er en del av gang- og sykkelsystemet langs fylkesveg. Gang- og sykkelvegen vil, i tillegg til å være del av skoleveg, også være et tilbud for andre gående og syklende i området og den vil bli en del av systemet videre mot Kløfta sentrum.

Anne Karine Karlsen-Platt, gnr/bnr 17/198Påpeker at biler og tungtransport kjører svært fort på strekningen. Stiller seg bak Lena Opsahl krav om strakstiltak i form av fartsdumper.

Forslagstillers kommentar:Det ble gjennomført fartsmåling på strekningen i mai 2016 og ble gjort hele døgnet i 7 dager. Målingene viser at farten biler holdt var ganske nært 50 km/t. Det kan oppleves som at bilene kjører fort på strekningen. Dagens utforming av vegen kombinert med at det ikke er noe tilbud for myke trafikanter kan det oppleves at bilene kjører fortere enn de gjør. Se for øvrig forslagsstillers kommentar til Greta Gudmundsdottir.

Kaur Gurpreet, gnr/bnr 17/36Eiendommen blir betydelig berørt. Dette ødelegger for fremtidsplanene for eiendommen og det kan ikke aksepteres.

Forslagsstillers kommentar:Planforslaget omfatter et kantstopp for buss der deler av plattform for av- og påstigning kommer på eiendommen. Mesteparten av arealet som beslaglegges på eiendommen skal imidlertid bare brukes midlertidig, og vil tilbakeføres til eier når anlegget er ferdig.

3.3. Vurdering av forskrift om konsekvensutredning og utarbeidelse av planprogram

Planforslaget er vurdert iht. plan- og bygningslovens § 4-2 ”Planbeskrivelse og konsekvensutredninger”, med tilhørende forskrift. Tiltaket faller ikke inn under forskriftens oppfangskriterier og skal derfor ikke konsekvensutredes.

4. EierforholdFylkesveg 455 med tilhørende vegareal eies av Akershus fylkeskommune og driftes og vedlikeholdes av Statens vegvesen. Tilgrensende arealer som blir berørt er i hovedsak privateide boligeiendommer. To eiendommer, gnr./bnr. 17/20 og 19/36 er kommunal veg med Ullensaker kommune som eier.


5. Beskrivelse av planområdet

5.1. Beliggenhet

Figur 1: Flyfoto med strekningen og Bakke skole markert.

Planområdet ligger vest for Kløfta sentrum i overgangen mellom spredt og tett bebyggelse, og strekker seg langs fv.455 Gjerdrumsvegen fra Tveiterhellinga til Ånnerudvegen, en strekning på ca 350 m. Gjerdrumsvegen ligger i kurve på store deler av strekningen og stiger jevnt fra Tveiterhellinga og østover. Sørøst i planområdet, ligger tunet på Ånnerud (Gamlevegen 68). Ånnerud er anbefalt regulert til bevaring i kulturminneplanen og avsatt med hensynssone med formål bevaring i kommuneplanens arealdel.

En del av planområdet i vest ligger innenfor hensynssone fare, ras- og skredfare.


5.2. Dagens- og tilstøtende arealbrukOmrådet består av frittliggende småhusbebyggelse. Bebyggelsen ligger forholdsvis tett inntil vegen. Videre vestover er det jorder på hver side av vegen. Gjerdrumsvegen er hovedvegen til Kløfta sentrum fra vest.

Åreppen skole ligger ca 1100 m nordøst for strekningen og Bakke skole ligger ca 800 m sørøst for strekningen. Ved Bakke skole ligger også Vesong ungdomsskole og flere barnehager. Her ligger også Kløftahallen med ulike idrettstilbud og fritidsaktiviteter.

Kløfta togstasjon ligger i Kløfta sentrum, ca 700 m øst for planområdet. Det stopper buss i kantstopp, men uten plattform for avstigning i krysset med Gamlevegen.

5.3. TrafikkforholdTilbud til gående og syklende Det er ingen tilbud til gående og syklende langs strekningen i dag. Gang- og sykkelveg fra Kløfta sentrum slutter i østenden av planområdet, ved krysset med Gamlevegen. Denne gang- og sykkelvegen ligger på nordsiden av Gjerdrumsvegen videre mot Kløfta sentrum.

VegstandardGjerdrumsvegen har varierende vegbredde rundt 7,5 m i dag og har stiplet kantlinje og ingen midtlinje. Vegen stiger jevnt med ca 4 % stigning fra Tveiterhellinga til litt øst for Gamlevegen. Strekningen ligger stort sett i en kurve, men retter seg ut mot krysset med Gamlevegen. Vegen har over lengre tid vært i dårlig teknisk forfatning på strekningen, men det ble høsten 2016 gjennomført tiltak som har sørget for at vegbanen nå er i god stand.

Planområdet starter i krysset med veien Tveiterhellinga. Det er en kommunal adkomstveg som betjener ca 20 boliger. Dørresvingen kobler seg på nordsiden av Gjerdrumsvegen ca 100 m lengre øst og er en kommunal samleveg / adkomstveg til store deler av boligområdet som ligger på nordsiden av Gjerdrumsvegen. Videre kommer Nyvegen innpå Gjerdrumsvegen fra sør ca 60 m vest for krysset med Gamlevegen. Dette er en liten kommunal veg som betjener om lag 20 boliger.

Det er relativt mange, (11 stk) private direkteavkjørsler til eiendommer langs Gjerdrumsvegen, 6 på nordsiden og 5 på sørsiden. Noen av disse er også til dels utflytende. Det er begrenset sikt for en del av avkjørslene som ligger på sørsiden av vegen da de ligger i en innerkurve.

FartsgrenserStrekningen har fartsgrense 50 km/t.

TrafikktallÅrsdøgntrafikk (ÅDT), er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for trafikkmengde. ÅDT for strekningen er 4900.

Ulykker I perioden 2004-2014 skjedde det èn ulykke på strekningen. En fotgjenger ble påkjørt av en bil i fotgjengerovergangen i krysset Gjerdrumsvegen x Gamlevegen på morgenen den 6. desember 2011 og ble lettere skadd.


5.4. Teknisk infrastrukturKabler og ledningerVeglysDet er belysning av Gjerdrumsvegen på hele strekningen. Ved Tveiterhellinga står lysmastene på sørsiden av Gjerdrumsvegen frem til Dørresvingen. Her skifter belysningen side og går på nordsiden av vegen helt frem til krysset med Gamlevegen. Belysningen fortsetter på denne siden av vegen østover utenfor planområdet.

HafslundKabler og ledninger: Hafslund nett leverer strøm til alle husstandene i området. Kablene går hovedsakelig i luftstrekk som henger i tremaster langs Gjerdrumsvegen. Tilkobling av boliger skjer både ved luftstrekk og ved kabelføring i jord. Det er ingen trafokiosker, men det er 3 sikringsskap langs strekningen. 2 av disse tilhører Ullensaker kommune, mens ett tilhører Hafslund.

Andre kabeletater Get, Telenor og Viken Fiber har til sammen 2 koblingsskap innenfor området. Fiber og telekabler ligger hovedsakelig i bakken gjennom planområdet, vest for Gamlevegen. I Gamlevegen og østover henger telekabler og fiber på tremaster sammen med vegbelysning.

Drenering og overvannshåndteringDet er 5 eksisterende sandfang innenfor planområdet. Det antas at disse er koblet til en eksisterende overvannsledning (OV-ledning) som går på sørsiden av eksisterende veg og fram til en pumpestasjon like nord for gnr/bnr 17/132. Her krysser OV-ledningen Gjerdrumsvegen og føres til en kum på nordsiden av vegen. Det antas at det går en OV ledning fra denne kummen som ender opp i elva Leira, ca. 1 km. vest for planområdet.

Et par eiendommer på sørsiden av Gjerdrumsvegen sliter periodevis mye med overvann og manglende drenering. Dette gjelder spesielt gnr/bnr 17/78 og 17/86.

Det finnes ingen registrerte vassdrag innenfor planområdet. I følge geoteknisk rapport er grunnforholdene lite egnet til infiltrasjon og består i hovedsak av leire.

Vann- og avløpDet finnes eksisterende kommunale VA-ledninger på sørsiden av vegen. Fra Gamlevegen og til Dørresvingen er VA-anlegget antatt å være gammelt. Noe er fra slutten av 1950-tallet og noe antas å være fra tidlig 1970-tallet. Denne delen av anlegget tåler ikke graving nært inntil eller over, og må byttes ut dersom det kommer i konflikt med tiltaket. Fra Dørresvingen og ned til Tveiterhellinga er det nytt anlegg fra 2003 og 2007. På denne delen vil det derfor ikke være behov for å skifte ut noe av anlegget. Det bygges et nytt VA-anlegg for Tveiterhellinga som grenser til planområdet. Byggestart for dette anlegget er høst/vinter 2016.

Ullensaker kommune har antakelig et overløp fra pumpestasjon inn på Statens vegvesens overvannsanlegg, ved gnr/bnr 17/132.

5.5. LandskapsbildePlanområdet ligger i landskapsregion 3, som innbefatter leirjordsbygdene på Østlandet med sitt ravinelandskap. Planstrekningen beveger seg fra kulturlandskap med dyrket mark helt i vest og Kløfta sentrum i øst. Vegen er svakt fallende vestover med et høybrekk øst for Gamlevegen hvor det er noe utsyn mot det åpne kulturlandskapet. Fylkesvegen ligger i kurvatur stort sett hele planstrekningen. Bebyggelsen består hovedsakelig av eneboliger og ligger forholdsvis tett på vegen med tilgrensende hager. Grensesnittet mellom hager og veg/vegformål består vekselsvis av lave gjerder, hekkebeplantning og enkeltstående trær. I kommunedelplanen for Kløfta, er det lagt opp


til at sentrum skal utvikles og fortettes på begge sider av Gjerdrumsvegen vestover fra dagens sentrum, og planstrekningen vil da kunne få økt sentralitet med flere brukere.

5.6. Nærmiljø/ friluftslivFylkesvegen er i dag lite attraktiv som skoleveg på grunn av manglende tilbud for gående og syklende, og er derfor heller ikke egnet for rekreasjon. Myke trafikanter må benytte svært smal skulder langs kjørebanen. Beliggende i en kurve, er dagens veg en lite trygg trasé for gående og syklende. Tilgrensende hageeiendommer gir en frodighet til planstrekningen som gir en opplevelseskvalitet. Sør for planstrekningen ligger rekreasjonsområdet Bakkedalen, samt Hiltonskogen og ravinelandskap med Gislebekken noe lenger sør.

5.7. Naturmangfold og naturressurserNaturmangfoldDet er ingen kjente registreringer av viktige naturtyper i planområdet. Planområdet er tett bebygd så det er lite trolig at det finnes noe av høy biologisk verdi her.

Figur 2: Oversikt over registrerte naturtyper i områdene rundt planområdet.

Fremmede arter (karplanter)I artskart er det registrert en forekomst av hagelupin (2012). Sommeren 2016 ble det utført supplerende kartlegginger av fremmede arter. Det ble da funnet flere svartelistede arter i planområdet. Blant annet hagelupin, rynkerose, blåhegg, alpeasal og krypmispel.

Kartleggings rapporten heter «Utbygging av gang- og sykkelveg langs Krokfossvegen og Gjerdrumsvegen – Naturkartlegging i prosjektplanlegging Juli 2016». VerneområderDet er ingen verneområder i nærheten av planområdet.

Vassdrag


Planområdet ligger innenfor nedslagsfeltet til Leiravassdraget og omfattes av Verneplan III for vassdrag. St. prp. Nr. 89 (1984-85) “HURDALSVASSDRAGET og LEIRA”

ViltDet er registrert fire ulykker med rådyr i utkantene av planområdet i vest. Dette kan tyde på at rådyrene trekker over vegen i dette punktet. JordbrukPlanområdet grenser ikke direkte til arealer med dyrkamark. I vestenden av planområdet er det et område med dyrka mark på nordsiden av vegen.

Figur 3: Området med dyrka mark fordelt etter jordkvalitet. Rødt er svært god jordkvalitet. Blå strek indikerer planlagt gang- og sykkelveg.

SkogbrukDet er ingen skog av produksjonsverdi i nærheten

av planområdet.

5.8. Kulturminner og kulturmiljøDet er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i planområdet.Sørøst for planområdet (gnr/bnr 17/77) ligger tunet på Ånnerud. Tunet består av våningshus og stabbur med bakgrunn i et småbruk langs den gamle hovedvegen. Stedet skal også ha vært skysstasjon og lærerbolig. Våningshuset kan være fra 1870-tallet og har klassisistiske elementer. Dette er ifølge kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer (2008) et av få bevarte hus som forteller om den eldre bosettingen langs denne delen av den gamle hovedvegen. Ånnerud er anbefalt regulert til bevaring i kulturminneplanen og avsatt med hensynssone med formål bevaring i kommuneplanens arealdel.

5.9. GrunnforholdNGUs kvartærgeologiske kart viser at løsmassene overveiende består av tykk marin avsetning og elveavsetning. Kart fra NVE viser at del av planlagt område ligger innenfor tidligere kartlagte faresoner for kvikkleire. Det kan forekomme kvikkleire i områder med havavsetninger med koter under eller rundt tidligere marin grense utenfor de av NVE kartlagte kvikkleireområdene. Det ble ikke oppdaget slike masser i reguleringsområdet. Det ble ikke funnet sammenhengende lag med sensitive leire/kvikkleire fra grunnundersøkelser. Områdestabilitet er tilfredsstillende. Terrenget er tilstrekkelig stabilt for en belastning tilsvarende reguleringsformål.


Det er utført grunnundersøkelser (se geoteknisk rapport, nr. 10017-GEOT-1) som viser relativt homogene grunnforhold langs vegstrekningen, med tørrskorpeleire over leire til avsluttet sondering. De fleste prøvene viser telegruppe T4, det vil si meget telefarlig materiale. Tiltaket medfører ikke stabilitets- eller setningsproblemer og det anbefales at overbygningen dimensjoneres for bæreevnegruppe 6.

5.10. StøyEksisterende støyvarselkart viser at det er 16 boliger som ligger i gul støysone, dvs. at utendørs lydnivå er mellom Lden 55 – 65. I rød støysone ligger det 4 boliger, dvs. at utendørs lydnivå er over Lden 65 dB.

Figur 4: Støyvarselkart i 4 meters beregningshøyde.

5.11. KollektivtrafikkDet er ett stoppested for buss på strekningen; «Gamlevegen» (se gul markering på flyfoto).

Figur 5: Gult kryss i kartet viser hvor bussene stopper i dag.

Stoppet er i dag ikke markert. Tall fra første kvartal 2016, hentet fra Ruter, viser at det i snitt gikk på fem passasjerer daglig på «Gamlevegen».

Følgene tre linjer går innom stoppet:


851 Kløfta/Ask – (Frogner) – Oslo Lufthavn 3537 Åreppen sk. - Dragvoll - Vesong u.sk. (skolelinje)3571 Veståsen sk. - Ask - Kløfta - Jessheim vg.s. (skolelinje)

6. Planstatus

6.1. Overordnede planerKommuneplan, PlanID 0235007I kommuneplanens arealdel er vegarealet og en stripe på sørsiden av vegen avsatt til vegformål. Områdene på hver side av vegen er avsatt til boligbebyggelse. På nordsiden av vegen fra Dørresvingen og vestover er arealformålet Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR). Tilsvarende gjelder for området sør for vegen fra Tveiterhellinga og vestover. Det skraverte området som vises over deler av LNFR- området og boligformålet er hensynssone fare, ras- og skredfare. Like sørøst for planområdet er en eiendom avsatt som hensynssone, bevaring og kulturmiljø.


Figur 6: Området i kommuneplanens arealdel 2015 – 2030.

Kommunedelplan for Kløfta, PlanID 0235003Kommunedelplan for Kløfta samsvarer med kommuneplanen. Kommunedelplanen viser en stiplet linje på sørsiden av Gjerdrumsvegen frem til Ånerudkrysset med formål Gang- og sykkelveg – fremtidig.

Figur 7: Området i Kommunedelplan for Kløfta 2012 – 2020.

Hovedplan for sykkelbyen Kløfta (2009)Planen ble vedtatt i hovedutvalg for overordnet planlegging (HOP) 26. januar 2009. Her vises gang- og sykkelveg på sørsiden av Gjerdrumsvegen mellom Gamlevegen og Tveiterhellinga som en del av Rute 2. Denne strekningen er i planen prioritert høyest fordi dette tidligere er gitt høy prioritet i Ullensaker kommunes trafikksikkerhetsplan (bygging av gang- og sykkelveger langs fylkesveger). I planen vises et snitt med 1,5 m rabatt og 2,5 m gang- og sykkelveg.


Figur 8: Utsnitt av Hovedplan for sykkel, rute 2.

6.2. ReguleringsplanerOmrådet er uregulert.

6.3. Andre planer i områdetLike sørøst for planområdet jobber Ullensaker kommune med et prosjekt som heter Bakkedalsprosjektet. Dette omfatter utbygging av et idrettsanlegg på jordet på eiendom gnr/bnr 17/239. Dette prosjektet omfatter også en gang- og sykkelveg fra sørenden av Ånnerudvegen og frem til Bakke skole.


7. Beskrivelse av planforslaget

7.1. ReguleringsformålPlanforslaget omfatter i hovedsak arealer regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur der hovedfunksjonene er ny gang- og sykkelveg, kjøreveg og felles private adkomster. I tillegg er det avsatt arealer til midlertidig rigg- og anleggsområde, der boligformål ligger under som reguleringsformål.

Området reguleres etter Plan og Bygningslovens §12-5 til arealformål som listet opp nedenfor:

Bebyggelse og anlegg (PBL § 12-5 2. ledd nr. 1) B – Bolig

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12–5 nr. 2) o_SKV – Kjøreveg, offentlig f_SKV – Kjøreveg, felles privat adkomst o_SF – Fortau o_SGS – Gang- og sykkelveg o_SVG - Annen veggrunn – grøntareal o_SVT- Annen veggrunn – teknisk anlegg

Se plankart og planbestemmelser for de juridiske bestemmelsene og hvilke arealer disse gjelder for.

7.2. Gang- og sykkelvegDet anlegges gang- og sykkelveg med 3,5 m bredde langs sørsiden av Gjerdrumsvegen fra Tveiterhellinga til Ånnerudvegen.

SidevalgEksisterende gang- og sykkelveg langs Gjerdrumsvegen fra Ånerudkrysset til Kløfta sentrum ligger på nordsiden av Gjerdrumsvegen. Ny gang- og sykkelveg vil ligge på sørsiden av Gjerdrumsvegen fra Ånnerudvegen og til Tveiterhellinga. Fotgjengerovergangen som ligger øst for Ånerudkrysset blir forhøyet og oppmerket. Denne fotgjengerovergangen forbinder eksisterende og ny gang- og sykkelveg. Den nye gang- og sykkelvegen er lagt på sørsiden av vegen av flere årsaker. Plasseringen gir bedre siktforhold med tanke på trafikk som skal krysse gang- og sykkelvegen og det gir også bedre siktforhold for fylkesvegen. I tillegg går de fleste av skolebarna som bor i boligområdet på nordsiden av Gjerdrumsvegen på Åreppen skole, og de har derfor ikke Gjerdrumsvegen som eneste veg å gå.

NormalprofilerGang- og sykkelveg planlegges med 3,5 meter bredde inklusive skulder og kantsteinsklaring. Det anlegges en 1,5 m bred rabatt mellom kjørevegen og gang- og sykkelvegen. I ytterkant av gang- og sykkelvegen mot bebyggelsen er det varierende grøftebredde. I rabatten blir det lukket drenering, se F-tegninger i teknisk plan.

Boligbebyggelsen ligger tett inntil vegen på hele strekningen, og det er derfor valgt et normalprofil med rabatt istedenfor grøft mot kjørevegen. I tillegg er grøftebredden mot boligene lagt til et minimum.


Figur 9: Normalprofil ved eiendom gnr/bnr 17/84. Viser gang- og sykkelveg langs kjørevegen.

Figur 10: Normalprofil ved eiendom gnr/bnr 17/78. Viser gang- og sykkelveg langs kjørevegen. Ny gang- og sykkelveg kommer ca 3 m fra husets inngangsparti.

Figur 11: Normalprofil ved eiendom gnr/bnr 17/36 og 17/121. Viser situasjon med kantstopp for buss med plattform i tillegg til gang- og sykkelveg.


Landskapsforming og vegetasjonPlanforslaget legger opp til grøfteareal i ytterkant av ny gang- og sykkelveg, som tilpasses tilgrensende hager. Mot kjørevegen er det foreslått steinsatt rabatt. Dagens plassering av fylkesvegen beholdes, og utvidelse med gang- og sykkelveg tas på sørsiden. Utover etablering av kantstopp for buss ved Gamlevegen og et lite fortau ved Dørresvingen, er det ingen inngrep på nordsiden. Det etableres en liten støttemur langs deler av eiendom gnr/bnr 17/104 for å ta opp høydeforskjellen her.

Universell utformingAnlegget skal utformes etter prinsippene for universell utforming. Det vil bli et bedret tilbud langs hele strekningen med areal adskilt fra kjørevegen som gir et trygt tilbud også for dem som har nedsatt bevegelsesevne. Materialkontrast i form av skille mellom asfalt på gang- og sykkelvegen og tilgrensende rabatt med kantstein mot kjøreveg, samt tilsådd grøft mot hager vil gi gode naturlige ledelinjer. Krysningspunktet på vestsiden av krysset med Gamlevegen blir forbedret med forsterket belysning og opphøyd gangfelt med nedsenk og taktil merking. Det legges inn ledelinjer til plattform ved kantstopp for buss fra ytterkant fortau.

FortauDet anlegges fortau i forbindelse med kantstopp for buss, med hensikt å fungere som plattform for av- og påstigning. Ved Dørresvingen anlegges det et kort fortau i forbindelse med tilrettelagt kryssing av vegen.

7.3. KjørevegerGjerdrumsvegenDet gjøres ingen endringer på Gjerdrumsvegen, foruten tilrettelagt kryssing for gående og syklende med opphøyet gangfelt øst for Ånerudkrysset, som beskrevet under punktet «krysningspunkter».

Avkjørsler og adkomsterAvkjørsler og adkomster må tilpasse seg gang- og sykkelvegens plassering og utforming, ogikke motsatt. Dette vil sikre en jevn og attraktiv gang- og sykkelveg. Reguleringsplanen omfatter også sanering og sammenslåing av flere avkjørsler.

KrysningspunkterEksisterende gangfelt øst for Ånerudkrysset opphøyes og sikres med forsterket belysning.Det forventes at det blir et nytt naturlig krysningspunkt for gående og syklende fra Dørresvingen og til gang- og sykkelvegen. Det planlegges derfor en tilrettelagt kryssing her med forsterket belysning, åpning i rabatten mot kjørevegen og et lite fortau på nordsiden av Gjerdrumsvegen der fotgjengere kan stå og vente på å krysse vegen.

Når prosjektet er ferdigstilt, vil det bli gjennomført tellinger av fotgjengere/syklister for å kartlegge hvor mange som krysser fylkesvegen, og hvor de krysser. GS-vegen vil trolig føre til mer kryssing enn i dag, både ved det tilrettelagte krysningspunktet ved Dørresvingen, og på strekningen mellom Dørresvingen og Ånerudkrysset. På bakgrunn av tellingene vil det bli gjort en vurdering av om det bør anlegges opphøyd gangfelt også i kryssingen ved Dørresvingen.

7.4. Kollektivtrafikk


Figur 3: Illustrasjonen viser plasseringen som Ruter ønsker for etablering av kantstopp.

Det planlegges å utbedre busstoppestedet «Gamlevegen» ved å etablere kantstopp i hver retninger (Figur 25 i håndbok V123). De to kantstoppene vil begge ligge i Gjerdrumsvegen, vest for Ånerudkrysset.

Et kantstopp er en plattform som bør ha en minimum lengde på 20 meter som tilrettelegger for trinnfri av- og påstigning og bredden bør være minimum 2,5 meter bred av hensyn til snumuligheter for rullestol og for å muliggjøre vinterdrift. Plattformen bør ha en kantsteinshøyde på 16-18 cm vis ved området for av- og påstigning og ha retnings- og oppmerksomhetsindikatorer. Holdeplassene merkes med 512-skilt.

I østgående retning vil rabatten mot kjørevegen og deler av nybygd gang- og sykkelveg utgjøre plattformen i kantstoppet. I vestgående retning vil det bli opparbeidet plattform med tilknytning til Gamlevegen.

7.5. Andre tekniske forutsetningerKabler og ledningerVeglysDet er lagt opp til ny belysning av Gjerdrumsvegen på hele strekningen. På punkter med tilrettelagt kryssing for mye trafikanter er det planlagt forsterket belysning i forhold til vegnormalene, uten bruk av intensivbelysning. Belysningsplan i reguleringsplanen legger opp til bruk av 8 meters stålmaster med LED-armatur. Eksisterende tremaster med annen infrastruktur enn bare vegbelysning beholdes. Det er også lagt opp til at 4 tremaster med belysning beholdes, men dagens armatur byttes ut til fordel for LED-armatur.

HafslundDagens infrastruktur beholdes. Kun tremaster som må flyttes som følge av tiltaket skal flyttes.

Andre kabeletaterDet er ikke sett på omlegging av fiber og telekabler i bakken i reguleringsplanen – dette må følges opp i byggeplan. Det antas at disse vil bli berørt av tiltaket på sørsiden av Gjerdrumsvegen.

Drenering og overvannshåndtering:Det skal etableres nytt overvannssystem (OV-system) langs strekningen. Det er lagt opp til nye sangfang på sørsiden av vegen ved hver avkjørsel og kryss. I tillegg er det lagt opp til sandfang, samt eventuelle hjelpesluk i rabatt mellom gang- og sykkelveg og Gjerdrumsvegen. Hjelpesluk brukes for å unngå dype grøfter for sandfang mot


Gjerdrumsvegen, som er antatt ligger på dårlige masser. Overvann fra nytt anlegg ledes inn på eksisterende 600 mm OV-ledning i vest.

På grunn av plassmangel i området er det lagt opp til smalere grøft enn vegvesenets standard N200 krever. Det vil likevel gi en bredere grøft enn dagens grøft langs Gjerdrumsvegen.

Når det er avklart hvordan vann- og avløpsgrøften (VA-grøften) til kommunen bygges (se kapittel om vann- og avløp nedenfor) må det vurderes om det skal legges drensledning under overbyggingen på ny gang- og sykkelveg som føres inn i sandfang.

Vann- og avløp:Kommunen har planlagt nytt VA-anlegg innenfor planområdet. Det anbefales at kommunens VA-anlegg på strekningen bygges like i forkant eller samtidig med gang- og sykkelvegen, slik at man unngår å grave opp to ganger. Det må gjøres en «kollisjonskontroll» mellom kommunens nye anlegg og Statens vegvesens overvannslanlegg før kommunens anlegg bygges. Dersom det skal bygges samtidig må dette gjøres i byggeplanfasen.

8. Konsekvenser av planforslaget

8.1. Konsekvenser ifht. overordnede planer og mål Kommuneplan, PlanID 0235007Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel på strekningen Tveiterhellinga – Gamlevegen. På strekningen Gamlevegen – Ånnerudvegen er det ikke vist gang- og sykkeltiltak på sørsiden av vegen. Denne delen av strekningen er ca 40 m lang og er tatt med for å koble sammen denne nye gang- og sykkelvegen med Bakkedalsprosjektet som kobler på en gang- og sykkelveg gjennom idrettsområdet i sørenden av Ånnerudvegen.


Kommunedelplan for Kløfta, PlanID 0235003Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel på strekningen Tveiterhellinga – Gamlevegen. På strekningen Gamlevegen – Ånnerudvegen er det ikke vist gang- og sykkeltiltak på sørsiden av vegen.

Hovedplan for sykkelbyen Kløfta (2009)Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel på strekningen Tveiterhellinga – Gamlevegen, men blir 1 m bredere enn «Hovedplan for sykkelbyen Kløfta» viser. På strekningen Gamlevegen – Ånnerudvegen er det ikke vist gang- og sykkeltiltak på sørsiden av vegen.

8.2. Konsekvenser for natur og miljøLandskapsbilde og vegetasjonPlanforslaget vil ikke forringe landskapsbildet. Det vil imidlertid bli noe arealinngrep i hager på sørsiden som vil kunne berøre enkelte hekker, gjerder og trær. På nordsiden vil det ikke være arealinngrep utover tiltak i forbindelse med etablering av kantstopp for buss ved Gamlevegen og et lite fortau ved Dørresvingen. Grøfteareal i ytterkant av gang- og sykkelvegen må tilpasses eksisterende hager slik at arealinngrepet blir mest mulig skånsomt.

Naturmangfold (inkl. naturmangfoldloven)Området har ingen spesielle naturkvaliteter knyttet til seg. Avstanden til nærmeste naturtype og vassdrag gjør at planen ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser for naturmiljø.

Det er registrert flere fremmede arter (karplanter) i planområdet og spredningsrisikoen under anleggsarbeidet er ganske høy. Statens vegvesen vil behandle områder med fremmede arter etter gjeldende retningslinjer og regelverk.

Selv om planområdet ligger innenfor nedslagsfeltet til Leira vassdrag er omfanget av planforslaget så lite av det ikke vil gi merkbare endringer i vanntilførsel til vassdraget.

Planforslaget vil ikke endre levevilkårene for vilt i området.

Drøfting av Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser §§8-12Naturmangfoldloven (nml.)§ 8. (kunnskapsgrunnlaget)Vår vurdering:Kunnskapsgrunnlaget er basert på innhenting av opplysninger fra Miljødirektoratet (MD) sine databaser, Naturbase.no, vann-nett.no, hjorteviltregisteret.no og Artskart fra Artsdatabanken. Det er gjort en egen feltundersøkelse av fremmede arter (karplanter) sommeren 2016. Etter Statens vegvesen sin vurdering er det innhentet tilstrekkelig med kunnskap i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

§ 9. (føre-var-prinsippet)Vår vurdering:Statens vegvesen mener å har tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i området og hvilken effekt tiltaket vil ha på disse. Det skal i forbindelse med oppstart av byggeplanfasen allikevel foretas en vurdering av om det er behov for en mer detaljert biologisk kartlegging. Dermed anser vi kravet til prinsippet om føre-var for ivaretatt.

§ 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning)Vår vurdering:Statens vegvesen er ikke kjent med andre store arealbelastende prosjekter i området og anser dette prosjektet som lite belastende for økosystemet i området. Etter vår oppfatning er kravet om en samlet vurdering av økosystembelastningen ivaretatt.


§ 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)Vår vurdering:Statens vegvesen vil påta seg kostnadene ved å rette opp eventuelle skader som oppstår som følge av tiltaket.Statens vegvesen påtar seg de kostnader som følger av tiltak rettet mot å hindre eller begrense skader på naturmangfoldet. Det er i reguleringsplanen utført en ROS-analyse hvor miljøtemaene ble vurdert. ROS-analysen viste at de største miljøutfordringene i prosjektet er knyttet til behandling av fremmede arter. Konkrete tiltak blir beskrevet i plan for ytre miljø (YM-plan) og byggeplanen. Det er gjort en foreløpig vurdering av innspill til YM-planen. Disse innspillene finnes i kapittel 8.10. Etter vår oppfatning er kravene om å dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet derfor oppfylt.

§ 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)Vår vurdering:Utbygging skal skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon og annet naturmangfold ikke ødelegges unødvendig.

NaturressurserJordbrukDette planforslaget vil ikke føre til inngrep på dyrka mark nordvest for planområdet. Og vil dermed ikke direkte forringe jordbruksarealer.

SkogbrukBlir ikke berørt av planforslaget.

Kulturminner og kulturmiljøTiltaket berører ikke automatisk fredete kulturminner.

Tunet på Aanerud (gnr/bnr 17/77) vil ikke bli berørt eller påvirket som følge av tiltaket.

StøyDet er gjennomført detaljerte støyberegning for planområdet. Resultatet viser at tiltaket fører til minimale endringer i støynivået for eiendommene langs fv. 455 Gjerdrumsvegen. I planområdet er det 15 eiendommer som ligger i gul støysone, ingen av dem får en økning i støynivået på 3 dB(A), og det er 14 boliger i rød støysone, dvs. over Lden 65dB(A).Boligene i rød støysone utredes i byggeplan behov for lokal støyskjerm og/eller fasadetiltak.

Statens vegvesen forholder seg i støysaker til Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) og veileder M128 til retningslinjen. Retningslinjen er veiledende og ikke rettslig bindende.Statens vegvesen praksisnotat for prosjekter definert som miljø- og sikkerhets tiltak legges til grunn for utredningen.

Det er utarbeidet en støyrapport som inneholder detaljerte beskrivelser av støyforholdene og vurderinger av tiltak. Støyrapporten foreligger som vedlegg.


Figur 4: Støysonekart i 4 m beregningshøyde i år 2038.

Geoteknikk og geologiTerrenget er tilstrekkelig stabilt for en belastning tilsvarende reguleringsformål.Tiltaket medfører ikke stabilitets- eller setningsproblemer og det anbefales at overbygningen dimensjoneres for bæreevnegruppe 6.

8.3. Samfunnsmessige konsekvenserGang- og sykkeltrafikkNy gang- og sykkelveg vil øke tryggheten og attraktiviteten for brukerne og trolig føre til mer sykling og gåing til og fra Bakke skole og for innbyggerne generelt.

KollektivtrafikkKantstopp med plattform for av- og påstigning for buss vil gjøre at det blir tydeligere hvor bussene skal stoppe, og det vil øke attraktiviteten og tryggheten for brukerne av busstilbudet til og fra området.

TrafikksikkerhetProsjektet er et skolevegprosjekt, og planen innebærer at flere skoleelever vil kunne gå og sykle til skole og fritidsaktiviteter på en sikker måte. Trafikksikkerheten generelt og spesielt for myke trafikanter vil bli bedret i forhold til dagens situasjon ved at trafikantgruppene skilles og krysningspunkter tilrettelegges.

Nærmiljø og friluftslivGang- og sykkelvegen vil bidra til å styrke forbindelseslinjen fra tettstedet/sentrum til boligområdene i vest og kulturlandskapet som omkranser Kløfta. Den vil også stryke forbindelsen til rekreasjonsområder i sør, som Hiltonskogen, Gislebekken og Bakkedalen.

NaboerDen foreslåtte løsningen medfører at det må erverves en stripe areal langs 13 privateide boligeiendommer som er uregulert. Alle eiendommene er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. Det er behov for permanent erverv av både boligtomt og kommunal veg. I tillegg er det behov for midlertidig å beslaglegge areal til rigg og anleggsbelte i byggeperioden.


De fleste eiendommene har egne private adkomster til eiendommene i dag. Den foreslåtte løsningen medfører at flere av disse adkomstene blir samlet. Eiendommene som vil få felles adkomst er:

- Gnr/bnr 17/107, 17/215 og 17/76 - Gnr/bnr 17/78 og 17/76- Gnr/bnr 17/103 og 17/134

Eiendommen gnr/bnr 17/36 har i dag to adkomster der adkomsten mot Gjerdrumsvegen blir stengt som følge av den foreslåtte løsningen.

Samleadkomst for gnr/bnr 17/78 og 17/86 vil også medføre stenging av eksisterende adkomst til garasjer.

Eier av eiendommen gnr/bnr 17/103 har noen ganger behov for å parkere lastebil på eiendommen. Dette vil det ikke være plass til etter at gang- og sykkelvegen er etablert.

Eiendommen gnr/bnr 17/76 vil få samleadkomst over to private eiendommer. For å sikre at eiendommen får adkomst, er det regulert veg over naboeiendommene helt frem til eiendomsgrensen til gnr/bnr 17/76.

På eiendom gnr/bnr 17/45 skal det ikke andre inngrep enn to lysmaster og en kablegrøft mellom disse. Behovet for grunnerverv vil bli vurdert i grunnervervsfasen.

Erstatningsspørsmål som følge av inngrepene tas i en eventuell grunnervervsfase.

Teknisk infrastrukturDrenering og overvannshåndtering:Nytt overvannsystem med flere sandfangskummer vil i tillegg til bedre overvannshåndtering av vegen, bedre drening inn mot vegen ved hageområde for gnr./bnr. 17/78 og 17/86.

Økt avrenning fra overvannsanlegget er beregnet til 35 liter per sekund, medregnet en klimafaktor på 1,4 (100 års nedbør). 600 mm ledningen overvannet ledes til ligger med fall på rundt 4 %, og har en totalkapasitet på rundt 1050 l/s. Det er ikke undersøkt hvor mye vann som føres til 600 mm ledningen i dag, men det er heller ingen kjente problemer med kapasiteten på dette røret i dag.

VeglysDet er naturlige krysningspunkt for fotgjengere ved Dørresvingen, Gamlevegen og ved Ånnerudvegen. Som en konsekvens av dette er det lagt opp til forsterket belysning på strekningen fra Dørresvingen og østover i planområdet. Eksisterende høytrykk natriumsarmaturer med gult lys skal byttes ut til fordel for nyere LED-armaturer med hvitt lys. Hvitere lys gir bedre fargegjengivelse og generelt har LED-armaturer bedre lysdistribusjon enn konvensjonelle høytrykksarmaturer. Det betyr bedre kontrastlys og mindre bledning av bilister, samt mindre lyslekkasje og refleksjon for omliggende bebyggelse. LED-armaturer åpner også for neddimming av belysning om natten, som igjen kan gi enda mindre sjenanse for omliggende bebyggelse, i tillegg til miljøgevinst i form av redusert strømforbruk.

8.4. Fremdrift Prosjektet er av Akershus Fylkeskommune et av de høyest prioriterte skolevegsprosjektene i Akershus og dersom planen vedtas er det stor mulighet for at det kan bygges i inneværende periode for handlingsprogram (2017 – 2020). Prosjektet er prioritert med midler til byggeplan i 2019 og bygging i 2020. Det forventes at byggetiden for prosjektet blir ca 1 år.


8.5. Juridiske konsekvenserVedtatt reguleringsplan gir det formelle grunnlaget for grunnerverv, med ekspropriasjonshjemmel etter plan- og bygningsloven samt vegloven § 50.

8.6. Konsekvenser for barn og ungeNy gang- og sykkelveg vil gi et bedre tilbud til barn og unge, og det vil kunne bidra til at flere barn og unge sykler eller går til skolen og til fritidsaktiviteter.

8.7. Universell utformingDet vil bli et bedret tilbud langs hele strekningen med areal adskilt fra kjørevegen som gir et trygt tilbud også for dem som har nedsatt bevegelsesevne.

Materialkontrast i form av skille mellom asfalt på gang- og sykkelvegen og tilgrensende rabatt med kantstein mot kjøreveg, samt tilsådd grøft mot hager vil gi gode naturlige ledelinjer. Det legges inn ledelinjer til plattform ved kantstopp for buss fra ytterkant fortau. Disse tiltakene vil gjøre kollektivtilbudet mer tilgjengelig for orienteringshemmede. Forbedret krysningspunkt vest for krysset med Gamlevegen med forsterket belysning og opphøyd gangfelt med nedsenk og taktil merking, gir en tydelig og trygg kryssing.

Stigningen på gang- og sykkelvegen er 4 % og er i henhold til kravene til universell utforming.

8.8. Risiko og sårbarhetsanalyse Ros-analysen er utarbeidet etter håndbok V721 Risikovurdering i vegtrafikken. Se vedleggsrapport for risiko- og sårbarhetsanalysen i sin helhet (ROS-analyse).

RisikoNedenfor er uønskede hendelser som er vurdert som middels eller høy risiko oppsummert.

I ROS-analysen er det identifisert risiko knyttet til ulykker i driftsfasen. Dette er i hovedsak knyttet til ulykker der myke trafikanter blir påkjørt i forbindelse med kryssing av vegen, både ved kryss og på strekning. Det foreslås tiltak for hendelsene, for eks. å redusere farten og å etablere opphøyd gangfelt ved Ånerudkrysset og Dørresvingen. Sistnevnte vil vurderes på bakgrunn av tellinger av myke trafikanter etter anleggsåpning.

Det er også identifisert uønskede hendelser med tanke på liv og helse i anleggsfasen. Dette er hendelser der myke trafikanter blir påkjørt av motorkjøretøy eller anleggsmaskin (gjelder anleggstrafikk utenfor anleggsområdet). Det foreslås for eks. tung sikring mot anleggsområdet, å tilrettelegge for myke trafikanter på motsatt side av vegen og nedsatt hastighet som mulige tiltak. Det skal arbeides videre med tiltak for hendelser i anleggsperioden når entreprenørens utarbeider arbeidsvarslingsplan.

Det er identifisert uønskede hendelser for natur og miljø i anleggsfasen. Spredning av fremmede skadelige arter kan skje ved massetransport, og sannsynligheten for spredning er størst ved frøspredning. Anleggsarbeidet kan også gi støvplager, som luftveisplager og behov for husvask. Tiltak for å redusere risikoen for uønskede hendelser for natur og miljø tas inn i YM-planen som utarbeides i byggeplanen fasen. Denne må være på plass før anlegget starter.

Det er ikke identifisert kritiske uønskede hendelser knyttet til miljø i driftsfasen. Det utarbeides en egen YM-plan for driftskontrakter.


SårbarhetSårbarhet er uttrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.

Brudd på vannledning som ligger langs vegen på strekningen kan knyttes til sårbarhet. Dette vil det imidlertid være relativt lett å reparere, slik at sårbarheten er liten.

For fv. 455 er sårbarhet også knyttet til omkjøringsveg ved behov for stenging av vegen. Det er kun den korte strekningen Dørresvingen – Tveiterhellinga som vil medføre lang vei for omkjøring. Det antas at slik stenging eventuelt vil være for kortere perioder. Dette kombinert med at det gjelder en veldig kort strekning gjør at sårbarheten er liten.

8.9. AnleggsgjennomføringAnleggstidDet forventes at byggetiden for prosjektet blir ca 1 år.

Midlertidig rigg- og anleggsområdeLike vest for planområdet har Statens vegvesen en «snuplass» på nordsiden av Gjerdrumsvegen som kan brukes til midlertidig rigg- og anleggsområde.

MassehåndteringHåndtering av overskuddsmasser Entreprenør vil ha ansvar for å deponere overskuddsmasser.

Forurensede masserDet er ingen mistanke om kjemisk forurensede masser i området.

Fremmede arterDet er kartlagt fremmede arter (karplanter) i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Fremmede arter (karplanter) skal behandles etter Vd rapport nr 387 «Fremmede skadelige arter: Oppfølging av lovverk», Statens vegvesen 2016, så fremt det ikke foreligger en nyere handlingsplan.

8.10. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen

En Ytre Miljøplan (YM-plan) skal beskrive prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal håndteres. Dette er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøkrav i lover og forskrifter. Planen er både grunnlag for prosjektering og konkurranse, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt. Statens vegvesen sin håndbok R 760 «Styring av utbygging-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt» stiller krav til at det skal utarbeides en Ytre Miljøplan på alle prosjekt.

I tabellen nedenfor er det listet opp spesielle miljøutfordringer som skal arbeides videre med i YM-plan.

Tabell 01: Innspill til YM-plan:Tema Problemstillinger/vurderingerStøy Innenfor de fastsatte arbeidstider skal arbeidene

gjennomføres i samsvar med kapittel 4 i støyretningslinjen T- 1442 - 2012 for å møte krav om begrensing av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Denne retningslinjen gjelder for kontraktsarbeider, og støygrensene for anleggstid opp til 24 måneder skal gjelde. Entreprenøren skal dokumentere for


byggherren at han holder seg innenfor kravene.

Vibrasjoner NS 8176 legges til grunn for vibrasjoner fra anlegget, både i driftsfasen og anleggsfasen. Vegdirektoratet anbefaler at vibrasjoner fra ny veg ikke skal overskride 0,3 mm/s (klasse C) for driftsfasen. For anleggsperioden anbefales at vibrasjoner ikke overskrider vw,95= 0,6 med mm/s (klasse D). Dette er en komfortverdi som er langt lavere enn grenseverdien for materielle skader.

Luftforurensning Anleggsarbeid i forbindelse med gang- og sykkelveg vil kunne medføre perioder med økt støvmengde i området. Støv som oppvirvles fra massetransport og graving (leire/løsmasser) består i stor grad av større partikler enn svevestøv og partiklene vil deponeres forholdsvis nær utslippskilden. For å hindre store mengder støv fra anleggsplassen, kan det gjøres enkle tiltak som for eksempel at det utarbeides en transportplan for all kjøring til og fra tiltaksområdet. Hjulvask, rengjøring av veger og tildekking av masser er relativt enkle tiltak for å hindre støv fra anleggsbiler.

Forurensning av jord og vann Det er ikke utført miljøtekniske grunnundersøkelser i planområdet, men det er ingen direkte mistanke om forurenset grunn.

Nærmiljø og friluftsliv I entreprenørens arbeidsvarslingsplan skal det vises hvordan myke trafikanter skal håndteres i anleggsperioden.

Naturmiljø Det bør gjøres en ny vurdering av behandlingen av fremmede arter i byggeplanfasen. Disse kartleggingene er «ferskvare» og artene kan spre seg fort.

Vassdrag og Strandsone Strandsone er ikke relevant. SVV kobler på overvannsledning som trolig har utløp i Leira-elva. Det er vurdert i reguleringsfasen at det vil være tilstrekkelig med rensing med sandfang før overvannet slippes ut på overvannsledningen og ut i Leira

Kulturminne og kulturmiljø Dersom det under arbeidet støtes på et fornminne vil arbeidet straks stanses hvis arbeidet berører fornminnet eller dets sikringssone på fem meter.

Naturressurser Ikke aktuelt.Støv Støvplager i byggefasen skal i størst mulig grad

begrenses av utførende entreprenør


9. Vedlegg Forslag til reguleringsplankart Forslag til reguleringsplanbestemmelser Vedlegg 1: Teknisk plan Vedlegg 2: ROS-analyse Vedlegg 3: Støyrapport Vedlegg 4: Geoteknisk rapport


Documents

Ullensaker · Web viewDet er gjort en foreløpig vurdering av innspill til YM-planen. Disse innspillene finnes i kapittel 8.10. Etter vår oppfatning er kravene om å dekke kostnadene