Embed Size (px)
Citation preview
Frode Fjelldal-Soelberg, May Kristin Vespestad og Dorthe Eide
VRI Gjesteundersøkelsen 2010En studie av gjestenes tilfredshet, oppfatninger
og opplevelser på Helgelandskysten
Gjesteundersøkelsen ble gjennomført sommeren 2010 langs Helgelandskysten, ved hjelp av både spørreskjema og dybdeintervju. Kystkultur og natur trekkes frem som det unike ved Helgelandskysten og dominerer gjestenes motivasjon for å velge destinasjonen som reisemål, dersom man ser bort fra informantenes tilknytning til regionen. I all hovedsak er gjestene fornøyde med totalopplevelsen, men utenlandske gjester er ikke fullt så fornøyde som nordmenn.
Et fellestrekk ved de opplevelsene som gjestene er spesielt fornøyde med, er at det er bygget opp en forretningsmodell rundt en opplevelse som trekker på historikk, kystkultur, natur og/eller samfunnsliv i regionen. Med andre ord er disse opplevelsene forankret i en lokal identitet. Gjestene peker på at Sandnessjøen, Alstadhaug, Torghatten, Dønnes fjellstue, Ylvingen, Vega kan tilby attraktive kombinasjoner av natur, kultur og/eller mat. Flere av disse stedene oppfattes også som Helgelandskystens fyrtårn.
Det er en betydelig oppmerksomhetseffekt av TV-serien Himmelblå, men seriens innvirkning på etterspørselsmønstrene er noe mer sammensatt. Det er rimelig å hevde at det med Himmelblå har oppstått en ny attraksjon på Helgelandskysten som påvirker de reisendes beslutninger underveis, men i mindre grad er en direkte foranledning til å besøke regionen.besøke regionen.
HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB
HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB
ISSN: 0806-9263ISBN: 978-82-7314-632-8
Trykk: Trykkeriet UiN
www.uin.no
VRI Gjesteundersøkelse 2010 - En studie av gjestenes tilfredshet, oppfatninger og opplevelser på
Helgelandskysten
av Frode Fjelldal-Soelberg, May Kristin Vespestad og Dorthe Eide
Universitetet i Nordland,
Handelshøgskolen i Bodø (HHB) Management and Marketing of service and experience Economy (MME)
Tlf. +47 75 51 76 90 Fax. +47 75 51 72 68
Universitetet i Nordland rapport 1/2011
Utgivelsesår: 2011
2
Forord
Dette er et forprosjekt i VRI programmet, finansiert hovedsakelig av NFR og Nordland
Fylkeskommune. En mindre andel er finansiert som egenandel fra Handelshøgskolen i Bodø,
delvis gjennom nye midler, og delvis ved en kobling til forskningsprosjektet Opplevelser i
Nord1 (OiN). All forskningstid medgått i utviklingen av datainnsamlingsverktøy er dekket av
HHB gjennom en kobling til flere delprosjekter i Opplevelser i Nord. Også den kvantitative
dataanalysen er finansiert gjennom OiN (delprosjekt wp2.6). Koblingen mellom VRI
prosjektet og forskningsprosjekt Opplevelser i Nord har gitt gode synergieffekter for hvert av
prosjektene så langt, og potensialet for videre synergieffekter er også til stede. For VRI
prosjektet har det til nå gitt mer midler, og en ekstra faglig kompetanse.
Dette VRI prosjektet har hatt mange gode bidragsytere som fortjener en stor takk. Ferge og
hurtigbåtrederiene Torghatten Trafikkselskap, Torghatten Nord og Veolia ga gratis bruk av
båtene for de vitenskaplige assistentene ved datainnsamlingen. VRI prosjektet har hatt en nær
og viktig kobling til VRI prosjektet ”nettverks- og kompetanseutvikling”. Deltakerne i
nettverket var de første som bidro med forslag til spørsmål til datainnsamlingsverktøyene
(muntlig og skriftlige intervju). Senere har de fått ta del i foreløpige funn, og gitt innspill til
nye analyser og rapportskrivingen. Begge bidrag var svært verdifulle for undersøkelsen. De
tre destinasjonsselskapene på Helgeland, samt Torgar Næringshage (v/Audhild Bang Rande),
bidro også med gode innspill til spørsmål. Den faglige utviklingen av verktøyene fikk god
forankring gjennom innspillene fra Lena Mossberg, Øystein Jensen, Tor Korneliussen, Frank
Lindberg og Ann-Heidi Hansen i Opplevelser i Nord, samt andre ved Gisle Solvoll, Espen
Isaksen og de tre vitenskaplige assistentene Kristian Halsen, Øyvind H. Folgerø og Ragnhild
Johnson. Det er de vitenskaplige assistentene som har vært ute langs Helgelandskysten på
”jakt etter turister”, det var praktiske utfordringer når det var dårlig vær (færre turister, og
behov for å være inne), og andre utfordringer da været var godt (da ville turisten gjerne være i
fred). Men de stod på, og klarte jobben bra. Noen tidligere gjester og nåværende gjester deltok
i pretestingen av muntlig og skriftlig intervjuguider, som gjorde de bedre tilpasset til
målgruppene. Sist men ikke minst vil vi takke alle turistene som deltok i muntlig eller skriftlig
intervju denne sommeren.
Bodø 31.12.2010
1 Opplevelser i Nord er ett av forskningsprosjektene i Forskningsløft Nord, finansiert i stor grad av Norges Forskningsråd.
3
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ............................................................................................................................... 4 1. Innledning ........................................................................................................................... 5
1.1. Bakgrunn og problemstiling for Gjesteundersøkelsen 2010 ....................................... 5 1.2. Spørsmål som blir besvart i rapporten ......................................................................... 6 1.3. Oppsummering ............................................................................................................ 7
2. Metode/datamaterialet ......................................................................................................... 8 2.1. Introduksjon ................................................................................................................. 8
2.1.1. Datainnsamlingsverktøy ....................................................................................... 8 2.1.2. Gjennomføringsfase ........................................................................................... 11
2.2. Kort om intervjuundersøkelsen ................................................................................. 13 2.3. Kort om spørreskjemaundersøkelsen ......................................................................... 14 2.4. ........................................................................................................................................ 15 2.5. Oppsummering .......................................................................................................... 15
3. Funn fra intervjuundersøkelsen ........................................................................................ 16 3.1. Oppholdets varighet ................................................................................................... 16 3.2. Reisefølge .................................................................................................................. 16 3.3. Stress .......................................................................................................................... 17 3.4. Frihetsfølelse ............................................................................................................. 18 3.5. Gjør-det-selv .............................................................................................................. 18 3.6. Forberedelser ............................................................................................................. 20 3.7. Negative opplevelser ................................................................................................. 22 3.8. Ferger og hurtigbåter ................................................................................................. 23 3.9. Ekstraordinære opplevelser ....................................................................................... 25 3.10. Været ...................................................................................................................... 28 3.11. Himmelblå .............................................................................................................. 29 3.12. Hva er unikt med Helgelanskysten? ...................................................................... 33 3.13. Diskusjon ............................................................................................................... 36
4. Funn fra den kvantitative undersøkelsen .......................................................................... 38 4.1. Introduksjon til analysen ........................................................................................... 38 4.2. Hvor og hvem? .......................................................................................................... 39 4.3. Overnatting og transport ............................................................................................ 40
4.3.1. Reisemønster, forbruk og overnatting ................................................................ 40 4.3.2. Kollektivtransport ............................................................................................... 42
4.4. Informasjonskilder ..................................................................................................... 43 4.5. Totalopplevelsen ........................................................................................................ 44
4.5.1. Fyrtårn? .............................................................................................................. 45 4.5.2. Hva er viktig i ferien? ......................................................................................... 45
4.6. Hvorfor dra til Helgelandskysten? ............................................................................. 48 4.7. Sammenligning av grupper ........................................................................................ 49
4.7.1. Forskjeller mellom ulike ferietyper .................................................................... 50 4.7.2. Forskjeller på turister avhengig av overnattingsform ........................................ 50 4.7.3. Forskjell mellom aldersgrupper ......................................................................... 51 4.7.4. Kjønnsforskjeller ................................................................................................ 51 4.7.5. Nordmenn vs. utenlandske turister ..................................................................... 52
4.8. Diskusjon og oppsummering ..................................................................................... 53 Referanser ................................................................................................................................. 57 Vedlegg 1 ................................................................................................................................. 57
4
Sammendrag
Gjesteundersøkelsen 2010 ble gjennomført i sommersesongen (hovedsakelig i juli) langs
Helgelandskysten. Det ble brukt to datainnsamlingsformer; spørreskjema og dybdeintervju. I
sesongen er det et betydelig flertall av norske turister som besøker regionen og et flertall
besøker venner, familie eller har eget hus eller egen hytte. Kystkultur og natur trekkes frem
som det unike ved Helgelandskysten og dominerer gjestenes motivasjon for å velge
destinasjonen som reisemål, dersom man ser bort fra informantenes tilknytning til regionen. I
all hovedsak er gjestene fornøyde med totalopplevelsen, men utenlandske gjester er ikke fullt
så fornøyde som nordmenn.
Et fellestrekk ved de opplevelsene som gjestene er spesielt fornøyde med, er at det er bygget
opp en forretningsmodell (som inneholder et salgbart produkt) rundt en opplevelse som
trekker på historikk, kystkultur, natur og/eller samfunnsliv i regionen. Med andre ord er disse
opplevelsene forankret i en lokal (Helgelandsk) identitet.
Gjestene peker på at Sandnessjøen, Alstadhaug, Torghatten, Dønnes fjellstue, Ylvingen, Vega
kan tilby attraktive kombinasjoner av kultur og/eller mat. Flere av disse stedene oppfattes
også som Helgelandskystens fyrtårn, med Vega og Torghatten som de mest fremtredende.
Det konstateres en betydelig oppmerksomhetseffekt av TV-serien Himmelblå i undersøkelsen,
mens seriens innvirkning på etterspørselsmønstrene er noe mer kompleks. Det er nokså god
dekning for å hevde at det har oppstått en ny attraksjon på Helgelandskysten som påvirker de
reisendes beslutninger underveis, men i mindre grad er en direkte foranledning til å besøke
regionen.
De negative opplevelsene som det reflekteres over i undersøkelsen har det fellestrekk at de
har opprinnelse i et mangelfullt utviklet reiselivstilbud. Det pekes også på behovet for en
heving av kvalitetsnivået både på fasiliteter og opplevelsestilbudet. En viktig refleksjon er at
reiselivsnæringen oppfordres til å ta tak i en strategisk videreutvikling. På bedriftsnivå kan
dette bety økt kunnskap om markeder og segmenter, og om målretting og posisjonering av
tilbudene. Nødvendigheten av å utvikle tilbud som øker etterspørselen og ikke er basert på å
ta andeler av den turisme som allerede finnes aktualiseres i undersøkelsen.
5
1. Innledning
I innledningskapittelet diskuteres bakgrunnen for årets gjesteundersøkelse. Spesielt trekkes
den økte turisttilstrømningen som man har kunnet observere på Helgelandskysten de siste
årene frem som en viktig del av bakteppet. Dette aktualiserer flere problemstillinger og
spørsmål. Noen av disse har blitt adressert i rapporten, og i dette kapittelet avgrenses og
presiseres de problemstillinger rapporten omhandler.
1.1. Bakgrunn og problemstiling for Gjesteundersøkelsen 2010
Gjesteundersøkelsen 2010 ble delt i to deler. En kvalitativ del ble gjennomført for å utforske
fenomenet samt å utvikle ny kunnskap. Tidligere har det vært gjennomført flere kvantitative
gjesteundersøkelser. Disse har gitt verdifull kunnskap som bør følges opp for kunne peke på
noen utviklingstrekk. Dermed er datagrunnlaget i årets gjesteundersøkelse både kvantitativt
og kvalitativt.
En viktig bakgrunn for prosjektet var den økte oppmerksomhet og besøkstilstrømning til
Helgelandskysten sommeren 2009. Hva skyldes denne økningen? En årsak som ofte ble
hevdet i media var betydningen av tv-serien Himmelblå. Før sommeren 2009 hadde to
sesonger av tv-serien blitt vist på NRK, og seertallene var unikt store - ca 1.2 millioner (NRK:
2009a). I et intervju mener Roosine at seertallene kan stige ytterligere i siste sesong,
hovedårsak til at serien har fått slik oppmerksomhet hevdes å være; ”Det nordnorske folk,
lynnet og kystkulturen fenger det norske folk” (NRK 2009b). I løpet av våren og sommeren
2009 ble den siste sesongen innspilt, og seertallene ga seg uttrykk i økt turisme. Særlig
fergesambandet Horn-Ylvingen, og Horn-Vega opplevde en betydelig økning sett i forhold til
året før. Det ble rapportert om lange køer, endog krangling og slagsmål i køen. Turister
strømmet til Ylvingen for å se stedet hvor serien var spilt inn, og/eller for å se innspillingen,
denne tilreisingen kan sees som filmbasert turisme (Eide & al. 2011). Utover stedet og
innspillingen på Ylvingen var det lite tilrettelegging for turistene som kom sommeren 2009,
de fikk knapt nok tilgang til toalett og en kaffekopp. I tillegg til tv-serien Himmelblå har det
også vært andre viktige hendelser som har satt Sør-Helgeland og Helgelandskysten i medias
søkelys, og bidratt til økt markedsføring av reiseliv til dette området. Viktigst er nok tv-
innslag som ”Jenter på hjul” med øyhopping på Helgeland, den økte aktiviteten knyttet til at
Vega kom på Unescos Verdensarvliste, merkevarebyggingen knyttet til ”Verdens vakreste
kyst”, og arbeid med kystriksvegen.
6
Sør-Helgeland merket økt turisme sommeren 2009, men økningen var også merkbar langs
Helgelandskysten, og kysten helt opp til Lofoten. Kunne det være tale om en Himmelblåeffekt
som bredde seg langs store deler av ”verdens vakreste kyst”? Men økt oppmerksomhet varer
ikke evig, her gjelder det ”å smi mens jernet er varmt”. Her var det behov for både kunnskap
og handling, dermed også opphav til dette og flere VRI prosjekter i 2010. I handlingsplanen
for VRI opplevelsesbasert reiseliv påpekes det derfor: ” Store deler av Helgelandskysten med
hav og øyrikene kan trolig defineres inn i himmelblåopplevelsen. En vesentlig forutsetning for
å kunne gjøre riktige valg i produkt-, markeds- og destinasjonsutviklingene er at man er i
stand til å forstå, utvikle og forvalte hva potensielle kunder, men også bedrifter og
lokalbefolkning, forventer og oppfatter som Himmelblåopplevelser” (Hansen, 2010, s. 5).
Kunnskapsutvikling ble derfor sentralt for dette prosjektet.
1.2. Spørsmål som blir besvart i rapporten
Under dialogkonferansen for reiseliv på Helgeland høsten 2009, viste gruppearbeid at
deltakerne mente blant annet at de følgende momentene var viktige motiver for å reise til
Helgeland og positive opplevelser: Naturen trekker turister; nærhet til uberørt natur;
gjestfrihet; nærhet til vertskapet; unike opplevelser; natur; aktiviteter; matopplevelser; og
lyset. Dette var det behov for å undersøke nærmere. I tillegg er TV-serien Himmelblås
virkning på de reisende en viktig bakgrunnsfaktor for undersøkelsen. Det ble derfor
utarbeidet følgende problemstillinger for prosjektet:
Hvilken betydning har Himmelblå for gjestene?
Hva legger gjestene i ”Himmelblåopplevelser”?
Hvilke forventinger og erfaringer har gjestene med Helgelandskysten?
Hva er unikt med Helgelandskysten?
Formålet med prosjektet er økt kunnskap om markedene og ulike kunders forventninger i
møte med reisemålet. Denne type kunnskap er viktig som grunnlag for utviklingsarbeidet
innen produkt- markeds- og destinasjonsutvikling av Helgeland som Himmelblålandet
og/eller del av verdens vakreste kyst. Samlet utgjør disse problemstillingene fokus og
orientering i gjesteundersøkelsen 2010, og gir uttrykk for hva både næringen og vi ønsket å
studere nærmere.
7
1.3. Rapportens struktur
Denne rapporten er delt inn i fem kapitler, og starter med en presentasjon av bakgrunn for
undersøkelsen samt dens problemstillinger i kapittel 1. I kapittel 2 gjøres det rede for
undersøkelsens metode, før man går inn på funn i kapitlene 3 og 4. Funnene presenteres i to
kapitler fordi det er brukt to ulike metodetilnærminger i studiet, kvalitativ (kapittel 3) og
kvantitativ (kapittel 4). Rapporten avsluttes med et femte kapittel der det presenteres en
konklusjon, som inkluderer en kortfattet diskusjon av funn og forslag til videre arbeid.
1.4. Oppsummering
Gjesteundersøkelsen 2010 tar utgangspunkt i den økte oppmerksomhet og besøkstilstrømning
som Helgelandskysten har opplevd de seneste årene. Det er spesielt TV-serien Himmelblå
som antas å være en direkte foranledning til denne økningen. Undersøkelsen er todelt og
inneholder både en survey (spørreskjemaundersøkelse) og dybdeintervjuer (intervju med
gjester). Gjesteundersøkelsens problemstillinger; ”Betydningen av Himmelblå, innhold i
Himmelblåopplevelser, forventninger og erfaringer med Helgelandskysten og
Helgelandskystens unikhet”, er formulert i samarbeid med reiselivsnæringen, både
individuelle bedrifter og destinasjonsselskaper, og trekker på tidligere forskning i forbindelse
med utvikling av referanseramme.
8
2. Metode/datamaterialet
I dette kapittelet gjøres det rede for metoden som er anvendt i undersøkelsen.
Gjesteundersøkelsen 2010 benytter to metodetilnærminger; kvalitativ og kvantitativ metode. I
de følgende avsnitt omhandles utviklingen av det teoretiske grunnlaget for undersøkelsene,
intervjuundersøkelsen og spørreskjemaundersøkelsen i egne avsnitt. Men først; en
introduksjon til studiets forskningsprosess.
2.1. Introduksjon
Mange gjesteundersøkelser er gjennomført tidligere og disse bruker vanligvis en kvantitativ
metode (survey). Ved utviklingen av prosjektsøknaden ble det vektlagt at dette primært skulle
være en kvalitativ undersøkelse. Hovedformålet med gjesteundersøkelsen er å forstå og å
lære mer om de valgte tema. Dette bidro til at vi i hovedsak har valgt en hermeneutisk
forskningsstrategi (Alvesson & Skärvad, 1994; Eide & Lindberg, 2006), og bruk av et
eksplorativt design (være åpen og undersøkende). Kunnskapen som studien utvikler kan så
senere anvendes av næringen (jf pragmatisk formål), og/eller testes ut på et større antall
turister i en større og bredere survey for Helgeland eller Nordland hvor formålet kan være å
generalisere. De regionale destinasjonsselskapene på Helgeland uttrykte ønske om at dette
skulle være en studie som omfattet hele Helgeland. Men vi argumenterte med at prosjektet
særlig skulle være kvalitativt med vekt på Helgelandskysten for å sikre dybde og ny
kunnskap, mer enn kvantitet.
2.2. Datainnsamling
Nedenfor redegjør vi for utviklingen av undersøkelsens datainnsamlingsverktøy, utvalg og
gjennomføring. Førsteamanuensis Dorthe Eide (HHB og Opplevelser i Nord) har hatt
hovedansvaret for dette.
2.2.1. Datainnsamlingsverktøy
Utviklingen av datainnsamlingsverktøy foregikk stegvis og det er definert seks forskjellige
steg i forskningsprosessen. Disse seks stegene skal ikke forstås som uavhengig av hverandre,
da det har vært en betydelig overlapping mellom dem.
9
Steg 1: Første steg var å involvere bedrifter i næringen, det vil si bedriftene som er med i
prosjektet; ”VRI nettverks- og kompetanseutvikling Helgeland”. Disse fikk komme med
innspill til tema og spørsmål under og like etter første samling i slutten av april 2010. Under
denne samlingen jobbet bedriftene i tillegg med en oppgave om følgende: ”Hva assosierer du
med ordet Himmelblåland versus Helgeland som del av Verdens vakreste kyst?”. De ulike
forslag og innspill ble så samlet og bearbeidet av førsteamanuensis Dorthe Eide.
Steg 2: Flere av forskerne fra Handelshøgskolen i Bodø (HHB) som deltar i
forskningsprosjektet Opplevelser i Nord ble involvert i utviklingen: Øystein Jensen, Lena
Mossberg, Ann-Heidi Hansen, Tor Korneliussen og Frank Lindberg. De fikk i oppdrag
sammen med Dorthe å utvikle tema og spørsmål til undersøkelsen delvis basert på sin mer
generelle kunnskap om turisme, markedsføring og regionen, og delvis basert på relevante
teoretisk tilnærming fra delprosjekter i Opplevelser i Nord (OiN: 2010). I tillegg ble Gisle
Solvoll ved HHB involvert i utviklingen av spørsmål knyttet til transport. Dorthe Eide
bearbeidet så disse innspillene sammen med bedriftenes, og laget et første utkast til
intervjuguide. Under innspillene ble det blant annet forslått å benytte en modell som Synovate
(2009) og Innovasjon Norge hadde brukt i undersøkelser av britiske borgeres oppfatninger og
preferanser ved naturbaserte ferier. Modellen utleder 8 ulike grunnleggende motivasjoner og
måter å oppleve noe. Ved bruk av denne modellen i studier av Norge blir ofte opplevd som et
sted hvor man søker seg ut, for å skaffe nye krefter og ny energi. Mens Nordland ofte skårer
høyt som et sted hvor man kan trekke seg tilbake, og kan oppnå klarhet, stillhet og sinnsro.
Modellen ble benyttet i undersøkelsens skriftlige del spesielt ved at hver av de 8
hovedmotivene er formulert som et spørsmål.
Steg 3: Utkast til intervjuguide ble sendt til de tre regionsdestinasjonsselskapene på Helgeland
(Polarsirkelen reiseliv, Helgelandskysten reiseliv, og Destination Helgeland), for innspill.
Noen nye spørsmål ble da lagt til, og noen ble omformulert (en nedtoning av Himmelblå
fokuset var ønsket). Det kom også innspill på at dette var mange interessante åpne spørsmål,
men også at det var omfattende.
Steg 4: Etter tilbakemelding fra destinasjonsselskapene, og for å gjøre datainnsamlingen mer
tidseffektiv, ble ca. halvparten av spørsmålene bearbeidet slik at de kunne besvares skriftlig
etter den muntlige delen.
10
Steg 5: Første pretest involverte 5 personer som har feriert flere ganger på Helgelandskysten.
Pretesten viste at spørsmålene var forståelige og greie å svare på, men at de var så omfattende
at den muntlige og skriftlige delen til sammen tok litt over en time. Ytterligere justeringer ble
gjort og noen spørsmål ble fjernet. Den skriftlige og muntlige delen ble så oversatt til engelsk,
til bruk for ikke skandinaviske turister. Det ble også laget et kart over Helgeland, som viste ca
hva vi definerte som Helgelandskysten. Disse kartene skulle de tre vitenskapelige assistentene
benytte under datainnsamlingen. Assistentene var ustyrt med dokumentasjon fra HHB. Det
ble også laget materiale slik at alle som besvarte muntlig eller skriftlig del kunne skrive seg
opp på en liste for å være med i trekningen av reisegavekort, dette for å ha et ekstra argument
for å delta i undersøkelsen. Hovedargumentet var dog at reiselivsnæringen og forskerne
ønsket tilgang til turistenes erfaringer og kunnskap som innspill til å videreutvikle reiseliv på
Helgeland.
Steg 6: Andre pretest foregikk rett før og i løpet av første datainnsamlingsuke, og ble gjort ute
i felten, det vil si i Sandnessjøen området og Brønnøysund området, på turister. Denne fasen
ble gjort av de tre vitenskapelige assistentene. Erfaringene var blandede, noen ganger gikk det
greit å gjennomføre både muntlig og skriftlig del samlet, andre ganger ikke. Været var også en
utfordring. De fleste turistene ga uttrykk for at de ikke var veldig interessert i å svare på
spørsmål mens de satt på ferger eller hurtigbåt, de ville helst få se seg om eller være sammen
med sitt reisefølge2. Assistentene opplevde at de ofte måtte selge seg inn. Deres erfaringer og
innspill ble diskutert i prosjektgruppen (Frode Fjelldal-Soelberg, Dorthe Eide og
vitenskapelige assistenter) og ytterligere justeringer ble gjennomført. Noen flere spørsmål ble
tatt bort og det ble gjort en nødvendig, men ikke faglige sett ideell, beslutning om at den
enkelte turist skulle kun bli forespurt om å delta i den muntlige eller den skriftlige delen av
undersøkelsen.
2 Disse metodiske erfaringer har likheter med erfaringer rapport under seminar i Tromsø i oktober fra andre forskere i forskningsprosjektet Opplevelser i Nord (wp2.1-2.2). Da disse forskerne i sommer gjorde kvantitativ undersøkelse (survey) på Hurtigruta og på Nordkapp erfarte de at datainnsamlingen ikke burde ta mer enn ca 25 minutter, og at turistene ikke var særlig motiverte til å svare på spørsmål. Beeton (2005) beskriver vanskene med tilgang til gjesters oppfatninger via survey og intervju når de er på ferie, som intervju-utbrendthet.
11
Hovedtemaene i det muntlige intervju var:
Motivasjon, assosiasjoner, drømmer og forventinger – Helgelandskysten (inkludert
spørsmål om Tv-serien Himmelblå)
Reelle aktiviteter/opplevelser og erfaringer (mest attraktive opplevelser, minst
attraktive/negative opplevelser, gåsehud/ ekstraordinære opplevelser, ting som
savnes/var forventet men manglet)
Pakketurer og pakkeløsninger
Helhetsinntrykk
Hovedtemaene i den skriftlige spørreskjemaundersøkelsen var:
Hvorfor er på ferie på Helgelandskysten?
Hovedtyper av reiselivsopplevelser (natur, kultur, matopplevelser)
Spørsmål om hva som oppleves viktig ved valg av ferie
Spørsmål om de 8 motivene (jf Synovate 2009/Innovasjon Norge undersøkelse)
Reisemønstre og transport
Overnatting
Mat
Informasjon og organisering før og under Helgelandsferien
Hovedinntrykk
I tillegg hadde både den muntlige og den skriftlige undersøkelsen hadde spørsmål om
informanten/respondentens bakgrunn.
2.2.2. Gjennomføringsfase
Den skriftlige delen tok ca 20-25 minutter avhengig av hvor raskt den enkelte svarte. Den
muntlige delen tok minimum ca 30-35 minutter, men kunne bli lengre om informanten hadde
tid og var pratsom. De muntlige intervjuene ble tatt opp med opptaker. Den skriftlige delen
ble i første omgang primært benyttet mens informanter satt i fergekø, eller tiden var for knapp
for muntlig intervju. Siste halvannen uke av datainnsamlingsperioden ble fokus endret, selv
om det fortsatt skulle gjøres noen muntlige intervju, ble det nå viktig å få inn betydelig flere
skriftlige skjema for å få antallet opp slik at kvantitative analyser var mulig.
12
Datainnsamlingen foregikk i ukene 27-32. Opprinnelig var studien planlagt med fire
vitenskapelige assistenter som skulle være i felten ca 3 uker hver. Det viste seg vanskelig å
rekruttere tilstrekkelig kvalifiserte og motiverte studenter. To studenter fra siviløkonom studie
ved HHB som var ferdige med sitt fjerde studieår og som var fra Sandnessjøen sa seg villig til
å jobbe lengre enn opprinnelig planlagt. I tillegg var en nyutdannet siviløkonom involvert i
datainnsamling noen dager i uke 27 med base i Brønnøysund.
De vitenskapelige assistentene ble gitt opplæring på to vesentlige punkter. For det første ble
det arbeidet med at assistentene skulle forstå bakgrunn for og mening med
spørsmålsformuleringene i intervjuguide, for å sikre at de kunne bruke flere ”veier” inn til
informantenes forståelse. For det andre ble det gitt innføring i intervjuteknikk, slik at man
kunne unngå for sterk intervjuerpåvirkning av informantene. Assistentenes ferdigheter og
mestring av intervjusituasjonen utviklet seg raskt til et tilfredsstillende nivå (dette kan en lese
av intervjutranskripsjonene), så den gitte opplæringen vurderes som tilstrekkelig.
Spørreskjemaet skulle assistentene kun administrere utlevering og innsamling av, så det ble
ikke ansett for å være noe behov for spesifikk opplæring, annet enn at det ble ført en dialog
om temaet, innenfor dette området. Undervei i datainnsamlingsfasen ble assistentene jevnlig
kontaktet for oppfølging. De hadde også dessuten daglig muligheten til å konsultere
prosjektledelsen, dersom problemer skulle oppstå. Dette var verdifullt for justering av
opplegget for gjesteundersøkelsen (som beskrevet i avsnitt 2.2.1)
Utvalg:
Studien skulle involvere alle tre regionene på Helgelandskysten. I sør regionene var Horn,
Brønnøysund og ikke minst Vega utpekt som viktige steder. I midt regionen var Sandnessjøen
og Tjøtta primærsteder. I nord regionen var Nesna-Levang primærsted, opprinnelig var også
Kilboghavn - Jektvik tiltenkt en slik rolle men den ble i praksis mindre. Ferge/fergeanløp,
hurtigbåt/hurtigbåtanløp og hurtigruteanløp var utpekt som primære arenaer for å
gjennomføre intervju. Petter Dass museet har også vært ofte benyttet. Planen ble noe justert i
løpet av sommeren av assistentene ut fra de erfaringer de gjorde seg i feltarbeidet.
De vitenskapelige assistentene fikk i oppdrag å rekruttere med vekt på variasjon (Flyvbjerg,
1991) med hensyn til alder, kjønn, måten personene reiste på (kjøretøy), og størrelsen på
reisefølget og sammensetning (alene, i par, grupper, osv). I tillegg ble de bedt om å sikre at
13
også utenlandske turister ble involvert i undersøkelsen. Mer informasjon om hvem som deltok
i den muntlige versus den skriftlige undersøkelsen, og hvor datainnsamlingen foregikk
utdypes i starten av presentasjonen av hver enkelt undersøkelse (kapittel 3 og 4).
De tre ferge/hurtigbåt selskapene stilte velvillig opp og sponset fri tilgang til fergeoverfarter
og hurtigbåtforbindelser for de vitenskapelige assistentene. Uten denne støtten ville
datainnsamlingen blitt vesentlig begrenset/forringet, så en stor takk er på sin plass til
Torghatten Trafikkselskap, Torghatten Nord og Veolia.
2.3. Kort om intervjuundersøkelsen
Det kvalitative datamaterialet består av ca 150 dybdeintervjuer. Disse er transkribert i sin
helhet av assistentene som gjennomførte intervjuene, og utgjør i sum 600-700 sider tekst.
Intervjuene ble gjennomført over hele Helgelandskysten, men det er ikke intervjuet inne på de
ulike turistanleggene (overnattingssted eller attraksjon). Gjestene har blitt oppsøkt når de
befant seg i offentlige rom, slik at datainnsamlingen ikke ble opplevd som invaderende. På
grunn av de klimatiske betingelsene denne sesongen var det knyttet noen problemer til å få
turistene/gjestene til å ta seg tid til å delta i undersøkelsen. Når det først var fint vær uttrykte
de at de hadde det for travelt med å nyte sommeren til at de ville delta, mens når været var
dårlig var det få turister å se i det offentlige rom.
Utvalget er svært variert. Her finner en kvinner og menn, gamle og unge, nordmenn og
utlendinger, men det er en viktig skjevhet: Det er flest nordmenn. Av disse kommer
mesteparten fra Sør-Norge (Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge). Her ble det foretatt et
strategisk utvalg, gjennom at personer med tilknytning til Helgelandskysten (slekt/familie) og
personer bosatt i innlandet (på Helgeland) ble utelukket fra undersøkelsen.
Analysen av datamaterialet er støttet av Nvivo. Gjennom en møysommelig kodeprosess, ble
tekstmaterialets meningsinnhold ordnet i ulike kategorier i denne programvaren. Disse
kategoriene brukes i til å strukturere presentasjonen av funn fra undersøkelsen (se kapittel 3).
Det er grunn til å understreke at studiets funn er en fortolkning (jfr. den hermeneutiske
forskningstradisjonen). Kunnskapen har altså en subjektiv karakter.
14
2.4. Kort om spørreskjemaundersøkelsen
Alle skriftlige spørreskjema ble registrert i SPSS. Data ble korrekturlest og kontrollert for feil
som kunne ha oppstått i registreringsfasen, etter prosedyrer anbefalt av De Vaus (2004:158).
I alt ble 147 spørreskjema benyttet i den videre analysen av de kvantitative data. Statistiske
analyser ble gjort på ulike nivå men med hovedfokus på å formidle økt forståelse og kunnskap
om den type turister som er inkludert i analysen.
De to hovedtypene statistikk som ble benyttet her er deskriptiv statistikk og statistisk inferens
(De Vaus, 2004, s. 207). Deskriptiv statistikk oppsummerer mønster i svarene fra kasus i et
utvalg (De Vaus, 2004, s. 213) slik som utvalgsbeskrivelsen i denne rapporten. Statistisk
inferens gir oss en ide om hvor sannsynlig det er at mønstrene som er beskrevet i utvalget kan
gjelde for hele populasjonen, det vil si om funn kan generaliseres til populasjonen. Funn fra
de kvantitative analysene som er gjort her kan ikke generaliseres til å omfatte alle turister som
besøker Helgeland og Helgelandskysten, fordi utvalget er relativt lite, men det gir innblikk i
og kunnskap om hva som kan være gjeldende for turister i området.
En av teknikkene som ble brukt for å måle graden av samvariasjon mellom to variabler er
korrelasjon (Selnes, 1993, p. 203). Pearsons’ korrelasjon koeffisient ble benyttet for å studere
en mulig sammenheng mellom verdier på ulike variabler. I så måte må det bemerkes at
Pearsons’ korrelasjon (PK) ikke kan brukes i analyse av variabler målt på nominal skala. PK
sier noe om sammenheng mellom variabler men ikke årsak og virkning. PK ble her brukt for å
identifisere mulig sammenheng mellom spørsmål 4d og 4i som er målt på fempunkts Likert
skala.
Ved analyse av kvantitative data som ikke er normalfordelt bør ikke parametriske tester
brukes, derfor ble den ikke-parametriske testen Kendalls’ tau brukt ved analyse av spørsmål
4a og 4h. Kendalls’ tau ble valgt i stedet for Spearmans’ rho på grunn av et relativt lite
datasett (Field, 2005, s. 131). Univariate metoder ble benyttet for å kunne si noe om en
variabel, gjennom for eksempel gjennomsnitt, frekvens distribusjon (i tabell fremstilling),
distribusjon er også delvis fremstilt visuelt i grafer og diagram. Kji-kvadrat (op.cit. 2005, s
212) og bivariate metoder slik som krysstabeller eller sammenligninger av gjennomsnitt er
også benyttet i analysen (op.cit, s 215). Forøvrig kan det poengteres at det er kun statistisk
signifikante forskjeller mellom grupper som er nevnt i rapporten (sig 0.05).
15
2.5. Oppsummering
I Gjesteundersøkelsen 2010 er det anvendt to metoder; kvalitativ og kvantitativ.
Forskningsstrategien er hermeneutisk, det vil si at den kunnskap som er utviklet er forstående
eller av subjektiv karakter. I metodekapittelet finnes det kortfattede redegjørelser av
fremgangsmåten både for den kvalitative og den kvantitative delen av studien.
16
3. Funn fra intervjuundersøkelsen
I dette kapittelet presenteres funn fra de kvalitative dybdeintervjuene. Det er flere interessante
momenter som blir presentert, men før det gås nærmere inn på disse gjøres det kort rede for
undersøkelsens metode og analyseteknikk. De to første funn som presenteres er av deskriptiv
karakter og handler om oppholdets varighet og størrelsen på reisefølget. Etter disse trekkes to
ulike væremåter blant gjestene på Helgelandskysten frem gjennom fokus på begrepene stress
og frihet. De neste kategoriene dveler ved det forhold at gjestene i regionen i stor grad ønsker
å klare seg på egen hånd både i forberedelsene og gjennomføringen av oppholdet. Negative og
ekstraordinære opplevelser tas opp i egne avsnitt. Det samme gjelder forhold knyttet til ferger
og hurtigbåtforbindelser samt været. Deretter kommer to avsnitt der Himmelblåeffekten og
Helgelandskystens unikhet blir diskutert. Kapittelet avsluttes med en oppsummering.
3.1. Oppholdets varighet
Majoriteten av de besøkende på Helgelandskysten har et kortvarig opphold i regionen. Det
dreier seg i hovedsak om 2-3 overnattinger, og rundt ¾ av gjestene har et opphold som er
kortere enn en uke. Imidlertid finnes det noen ekstremtilfeller der gjesten har et opphold på
flere uker der han/hun reiser rundt i regionen, gjerne med bobil, og nyter Helgelandskysten i
lange drag. Disse gjestene er det som en kan karakterisere som ambassadører. De er lojale –
har feriert på Helgeland regelmessig i mange år og anbefaler regionen til venner og bekjente -
de er i moden alder (i hovedsak pensjonister) og har godt med tid. Dette er som nevnt
ekstremtilfeller. De fleste gjestene har et kortere opphold i regionen.
3.2. Reisefølge
Ingen drar på ferie alene. Gjestene kommer i mindre reisefølger bestående av familien (dette
kan være ektefelle, kjæreste eller samboer med og uten barn) eller venner. Det er verdt å legge
merke til at noe av motivasjonen for feriereisen er å være sammen, gjøre noe sammen – altså
bygge fellesskapet – med dem man reiser sammen med. Ikke å møte, eller bli kjent med, nye
mennesker:
”..det [er] bare en motorsykkeltur der vi kjører og koser oss, spiser god mat og har det
hyggelig [sammen].”
Intervju nr. 44
17
Det er med andre ord ikke noen grunn til å bekymre seg over at det er stille og fredelig på
tettsteder og i de små bysamfunnene på Helgelandskysten, snarere tvert i mot:
”Hvis det er mange mennesker på en attraksjon, så kan det forstyrre så mye at det tar litt av
opplevelsen. Så det var positivt at det ikke var flere.”
Intervju nr. 49
Helgelandskysten som en stille og fredelig destinasjon har blitt beskrevet i tidligere studier av
regionen. Dette er også fremtredende her, men det er likevel ikke endimensjonalt. Det finnes
en annen virkelighet i regionen som kun har en dekkende beskrivelse; Stress.
3.3. Stress
Det foregår et ”fergerally” langs Riksvei 17 – Kystriksveien. De reisende står kanskje ikke på
pedalen, men de er svært opptatt av å rekke neste ferge, holde plassen i køen eller helst
komme litt lengre frem i den:
”Hvis du først har kjørt av ei ferje, så ligger du i den samme formasjonen som da du kjørte inn
på ferja, og du kan ikke kjøre så mye ut. Enten får du ikke plass på ferja, eller så blir du for
sen.”
Intervju nr. 41
Dette ”rallyet” er nokså stressende for turistene. De får ikke sett noe og er mer opptatt av å se
bakover (i speilet), enn å nyte turen og omgivelsene:
”Det er mange steder der det er en flott utsikt, der man ikke får sett den: Det er [ingen] steder
å stoppe, [så er det kø bak] og så må man skynde seg for å nå neste båt.”
Intervju nr. 49
I sesongen er det til dels stor trafikk langs kystriksveien. Dette kan være både rundreiseturister
og turister på gjennomreise. Disse turistene bruker svært kort tid i regionen, tilbringer sjelden
mer enn 2 netter, og er mer opptatt av å komme frem til reisemålet enn av opplevelsene
underveis. For etablissementer som ligger langs kystriksveien representerer denne trafikken til
dels store inntekter i sesongen, men dette kan være en svært utfordrende form for drift.
Spesielt med tanke på den store sesongvariasjonen.
18
Dersom man forlater hovedfartsåren (kystriksveien) finner man en mye mer avslappet
holdning blant turistene. Her tar man ting som det kommer og nyter frihetsfølelsen forbundet
med å være på ferie.
3.4. Frihetsfølelse
Å være på ferie er også å være fri. Dette kan bety flere ting – som for eksempel at det er rom
for impulsivitet, spontanitet, ta det som det kommer, eller å være underveis. Det kan også
innebære at turisten har frigjort seg fra de daglige gjøremål og krav til prestasjoner. Dermed
er livet annerledes når en er på ferie. Baseturister og til en viss grad rundreiseturister har en
mye mer avslappet holdning til ferien enn de turistene som deltar i ”fergerallyet”.
Denne holdningen kan spores flere steder i datamaterialet og kommer til uttrykk på
forskjellige måter. For eksempel sa en bobil-turist på rundreise at;
”..personlig liker jeg bare å sjekke ut litt på forhånd, så man vet litt om alternativene, og så
heller ta det når man - litt underveis.”
Intervju nr. 5
Følelsen av å være underveis, å ha mer enn nok med nuet, kan være en svært frigjørende
følelse. Her forsvinner bekymringer om jobb, hus eller unger som dugg for solen. Disse
turistene tilbringer gjerne flere døgn i regionen, men det er likefullt en del utfordringer knyttet
til en slik frihetssøkende turist;
”Vi planlegger ikke noe på forhånd, utenom å se på rutetabellene og slikt. Men er det noe
interessant [..] så stopper vi bare bilen og går en tur. Og så tenker vi på hoteller og opphold i
6-7-tiden på kvelden. [..] Vi bryr oss ikke om å booke, vi gjør det bare etter hvert som vi
reiser”
Intervju nr. 15
Å klare seg på egen hånd, være selvstendig, ser ut til å være et viktig poeng for de
frihetssøkende gjestene. Dette har flere utslag, blant annet at man gjør ting selv.
3.5. Gjør-det-selv
Det er utstrakt gjør-det-selv turisme i regionen. Gjør-det-selv innebærer flere elementer, men
det karakteristiske trekk er at turisten i liten utstrekning er i kontakt med reiselivsnæringen
19
under planlegging og gjennomføring av reisen. Eksempelvis forteller en gjest at
forberedelsene er begrensede, men at offentlig tilgjengelig informasjon brukes:
”Jeg har bestilt alle bostedene gjennom [portal] på nettet. Men jeg har ikke fått de til å legge
det opp for meg da. [..] sånne som oss sitter og [..] planlegger sånne ting selv.”
Intervju nr. 31
Å klare seg på egenhånd, ser ut til å være et mål for mange gjester. Det er et sammensatt bilde
men enkelte foretrekker å være helt frakoblet resten av verden:
”[..] vi har vår egen båt og vårt eget utstyr med oss. Vi skal dykke, fiske og [..] kose oss på
[våre] egne premisser. [..] Vi har ikke lagt opp til sånn - vi er ikke så flinke brukere av sånne
arrangementgreier altså.”
Intervju nr. 2
Dermed unngår gjesten å være i direkte kontakt med næringen og kan legge opp en
lavkostnadsferie der aktiviteter ikke bestilles, turisten er sin egen guide og maten lages i stor
grad selv. Følgelig er det en utfordring å etablere en lønnsom næring knyttet til denne formen
for turisme, men i mange tilfelle kan en ikke klandre turistene for gjør-det-selv praksisen. Det
er flere informanter som forteller at det er et mangelfullt tilbud som er bakgrunnen for dette:
”Vi [måtte] passe på å ha med oss mat dit vi har kommet, fordi det ikke har vært en kiosk
der.”
Intervju nr. 8
Mangelfullt utviklede reiselivstilbud kan altså være utfordrende for gjestene å forholde seg til.
Noe urovekkende er det at negative opplevelser gjennomgående kan knyttes til dette
forholdet. Her nevnes det to viktige forhold, forberedelser og negative opplevelser. Disse
diskuteres nærmere i hvert sitt avsnitt nedenfor.
20
3.6. Forberedelser
I avsnittet foran ble det nevnt at gjestene i hovedsak er dårlig forberedt til sitt besøk på
Helgelandskysten. De ivrigste har lest litt på internett eller i reiseguider, og muligens bestilt
en og annen overnatting, vurder disse utsagnene:
”[-] vi fant all informasjonen på internett, da - og noen bøker om Norge generelt. Ja, vi har
sett at denne delen av Norge så ut til å være veldig vakker og et godt utgangspunkt for å reise
videre oppover.”
Intervju nr. 9
”Jeg føler ikke at jeg har satt meg kjempe mye inn i hva jeg kan forvente å møte her heller.
Jeg har bare reist, og så ser vi hva som skjer når jeg kommer hit egentlig.”
Intervju nr. 7
”Vi har bestilt opphold på forhånd ja. Det er det eneste.”
Intervju nr. 25
Her er det nødvendig å minne om at de aller fleste deltagerne i gjesteundersøkelsen er
Nordmenn. De har med andre ord den nødvendige kulturelle kompetansen til å klare seg på
egen hånd, mens utlendinger i større utstrekning liker å ha ting klart på forhånd. Som
fremmed tar man en større ”risiko”, ved at en ikke kjenner kulturen man besøker, og det er
betryggende å støtte seg til noen som kjenner reisemålet - gjerne et reisebyrå. Det viser seg,
naturlig nok, at reisebyråets kompetanse er avgjørende for opplevelsen:
”Vel, vi skal gi de tilbakemeldinger på reisen vår. Jeg vet ikke om vi vil gjøre det samme en
gang til. [Reisebyrået] hadde faktisk planlagt [et] enda kortere [opphold] for oss, [..] men vi
[forlenget] det litt.”
Intervju nr. 38
Måten informanten formulerte seg på antyder frustrasjon med tempoet som reisebyrået hadde
lagt opp til. Ved ankomst til reisemålet viste det seg at det var så mange ting som burde ses
eller oppleves at gjesten forlenget oppholdet. Noe som kan tas til inntekt for at vedkommende
var svært fornøyd med sine opplevelser på Helgelandskysten. Fra litteraturen er det kjent at
kundenes forberedelser og forventninger har en klar innvirkning på hvor fornøyd en kunde
blir med sluttresultatet. Gjerne er det de kunnskapsrike, som vet hva de kan forvente, som
21
ikke blir misfornøyde med de opplevelsene de får. Jo dårligere forberedt, jo større blir
behovet for improvisasjon og med det øker risikoen for en lite tilfredsstillende ferie. En annen
side ved dette er at det er vanskelig å overraske en kunnskapsrik gjest og derfor lite trolig at
en slik gjest blir overveldet av opplevelsen.
Enkelte informanter, spesielt sykkelturistene, nevner at det er ønskelig med flere
pakkeløsninger, eller turforslag. Dette er gjerne de som er mindre erfarne som sykkelturister
og er lite kjent med regionen, og dette kan illustrere noe av poenget nevnt over:
Jeg tror det er viktig å sette [sammen] sånne pakker. [..] For det var veldig vanskelig å finne
ut av det selv. Vi strevde veldig for å [finne ut] hvor [vi kunne] sykle: Hvor lang tid [det] tar
og hvor langt [det] er. [..] Det var derfor vi fikk hjelp av han på reisebyrået, og da hadde vi
ruta litt mer klar. Men jeg vet jo at folk kanskje ikke vil ha det så klart heller da, men det er litt
opp til hver enkelt. Så det er kanskje [en idé] å legge opp slike ruter, med litt forskjellige
lengder [og ting] vi kan gjøre.
Intervju nr. 11
Et viktig trekk ved datamaterialet er at det ikke uttrykkes et ønske om pakkeløsninger i
tradisjonell forstand, men gjerne at det finnes forslag til rundturer eller muligheter for å sette
sammen sine egne pakker fra et utvalg aktiviteter, attraksjoner og opplevelser. Dette betyr at
reiselivnæringen bør være på banen med informasjon og kunnskap:
”Nei, vi har bestilt overnatting og så har vi plukket de tingene vi ville ha. Men selvfølgelig: at
det har vært informasjon om tingene, det har vi vært avhengig av. Det har vært nødvendig.
Enten at det har vært på nettet, eller at vi har fått det muntlig når vi har bestilt.”
Intervju nr. 13
Den observante leser vil legge merke til at internett er en gjenganger i gjestenes
informasjonssøk. Fremveksten av elektronisk handel er en av de viktigste hendelsene for
kommersiell virksomhet de seneste årene og internett har utviklet seg til å bli en viktig
markedsføringskanal, både i form av et informasjons-/annonseringsmedium og en salgskanal.
Mange gjester bruker som nevnt portaler og hjemmesider i reiseforberedelsene, og et
22
interessant funn er at en aktiv holdning fra reiselivet er svært velkommen. Vurder følgende
utsagn:
”[…] jeg booket [via portalen], og da var det ei som ringte meg og fulgte opp. Ja, det var
veldig all right. Det var proft og skikkelig. [..] Ja, jeg fikk enda mer lyst til å dra etter at jeg
snakket med henne.”
Intervju nr. 31
Det er altså mulig å knytte gjesten nærmere til seg gjennom en aktiv oppfølging. Derfor er det
viktig å bruke flere taktiske virkemidler og fremfor alt samordne disse slik at de trekker i
samme retning.
3.7. Negative opplevelser
Når temaet negative opplevelser kom opp i samtalene med turistene, var det et
gjennomgående trekk at manglende tilbud skapte en del problemer og misnøye for dem.
Nedenfor nevnes noen eksempler på dette:
”Du kan jo se i kiosken her på denne båten, og tilbudet der for eksempel. Her var det ekstremt
minimalistisk på serveringssiden.”
Intervju nr. 13
”Det var en gang jeg dro [hit, og så var det] stengt. Ja, det stemmer det, nå kommer jeg på
det. Så skulle det være en sti, eller noe sånt, som skulle starte ved siden av – og den fant jeg
ikke. Den var så dårlig merket at jeg – det ble bare tull. Da husker jeg at jeg ble irritert.”
Intervju nr. 34
I disse eksemplene pekes det på serveringstilbud og åpningstider, men dersom man skal prøve
seg på en generell vurdering av hva problemet består i kan en ta utgangspunkt i følgende
utsagn:
”[..] det trengs en opprusting [- en] profesjonalisering og modernisering. Det var helt all
right da, men hvis man [ønsker] å utvikle reiselivet, så må alt profesjonaliseres. Det er ikke
dermed sagt at de ikke var gode nok, men jeg tror at moderne reisende stiller ganske høye
krav.”
Intervju nr. 31
23
Her antydes det to ting, som ikke gjelder alle reiselivsbedriftene men snarere næringen som
sådan. For det første, er det nødvendig med en modernisering av fasilitetene og forbedring av
kvalitet på tilbudet. For det andre pekes det på at reiselivsnæringen bør profesjonaliseres.
Dette kan bety flere ting, men kan forstås som at reiselivsnæringen behøver strategisk
videreutvikling. På bedriftsnivå behøves det kunnskap om markeder og segmenter, og om
hvordan en kan målrette og posisjonere tilbudet i markedet.
Det som aktualiseres her, er nødvendigheten av å utvikle tilbud som tiltrekker seg eller øker
etterspørselen, og ikke kun er basert på å ta andeler av den etterspørselen som allerede er der.
Det vil si at næringen oppfordres til å ta tak i både markeds- og produktutvikling.
3.8. Ferger og hurtigbåter
Når man først omtaler negative opplevelser, er det ikke å komme utenom at båtforbindelser
får den del kritikk. Deler av dette er noe urimelig, fordi det er umulig for rederiene (ferge og
hurtigbåtselskapene) å ta unna enhver etterspørselstopp, men det er uansett viktig å erkjenne
konsekvensene det har for den enkelte at båten har gått og at han/hun står igjen på kaien:
”Og det er klart at når du får fint vær uti der, så er det en spektakulær opplevelse. Bare det å
se fjellet og øygruppa. Du fikk jo følelsen av at de som kom til og fra, de var jo nærmest i
himmelen da. Men, det var litt – altså, de som kjørte til og fra [..] okkuperte jo all
fergekapasitet. Så når ferga la fra, så var jo den full, og da ble det jo litt kaos på [øy] når det
sto 40 mennesker der som ikke kom seg videre. Som hadde masse planer da.”
Intervju nr. 49
Et moment som en kan trekke ut av dette resonnementet er at det er konsekvensene for
gjestenes videre planer som er problemet, og at en opplevelse som i utgangspunktet er
spektakulær står i fare for å bli revet ned av kapasitetsproblemer i båtforbindelsen. Dette
illustrerer en tofaktorteori ved reiselivsproduktet; de forholdene som kan gjøre gjestene svært
fornøyde er forskjellig fra de som kan gjøre dem misfornøyde - båtforbindelsen ligger
dessverre i den siste kategorien i dette tilfellet. Vurder i tillegg følgende utsagn:
”Det hadde vært moro å se Vega, men det var så lang fergereise.”
Intervju nr. 1
24
Den nærliggende fortolkning er at avhengigheten av båttransport er et begrensende forhold
ved turistens valg av utflukter og reisemål. Turisten kan se negativt på tiden som medgår til
transport og risikoen for å bli sittende fast/bli akterutseilt, og derfor velge å avstå fra enkelte
tilbud og/eller attraksjoner.
Langs Kystriksveien får fergesambandene og korrespondansen mellom dem gode vurderinger,
men det later til å være et problem med sambandet Forvik-Tjøtta. Her ytres det en del
misnøye:
Informant: ”Det var en veldig god forbindelse fra Brønnøysund til den første fergen. Så den
andre fergen - den første fergen var stor, og alle bilene fikk plass på den ferjen. Men det [var
en] liten [ferge] på den neste overfarten.”
Intervjuer: ”Fra Forvik til Tjøtta?”
Informant: ”Ja, så halvparten av bilene ble stående igjen. Vi måtte vente 1,5 time.”
Intervju nr. 15
Det er imidlertid grunn til å understreke at det gjennomgående inntrykket er positivt, selv om
det finnes eksempler på at gjestene har hatt negative opplevelser i forbindelse med ferger og
hurtigbåter. De fleste gjestene problematiserer ikke dette, de ser på ferger og båtforbindelser
som en del av Helgelandskysten - noe man bare må forholde seg til. Dersom man er på
gjennomreise oppleves dette som en stressende virkelighet (som nevnt), mens de
frihetssøkende gjestene viser stor vilje og evne til å tilpasse seg til situasjonen:
” [-] vi hadde tenkt å ta en hurtigbåt videre nordover som vi trodde gikk i kveld. Det gjorde
den ikke. OK, da overnatter vi her og så reiser vi i morgen. Det er ikke noe mer med det. Vi tar
det akkurat som det kommer. Vi kunne ha planlagt litt mer detaljert, men da hadde vi også
bundet oss opp hver dag - og det ønsket vi ikke. Det var meningen at vi skulle vært litt frie
da.”
Intervju nr. 8
25
Selv om det er stor tilpasningsdyktighet blant de fleste gjestene, er det viktig å være bevisst på
at fergekorrespondansen på Helgelandskysten har et dårlig rykte, og at dette er et tema som
overleveres mellom de reisende selv om det er et fåtall som opplever problemene på kroppen:
”Ja, det må jo være det at vi hadde hørt at det var mye venting på ferger og sånn. Men det har
vi ikke opplevd i det hele tatt. Vi har liksom bare kjørt rett på fergene og kommet 10 minutter
før den gikk og bare hatt flaks og gode opplevelser med fergeoverfarter. [I tillegg] har vi vært
heldige med været, slik at fergeturen i seg selv har blitt en opplevelse – å sitte på dekk i sola
og se på det vakre landskapet.”
Intervju nr. 9
Legg merke til at en uproblematisk og behagelig overfart beskrives som flaks (!), og ikke
tilskrives fergeselskapets drift eller kompetanse. Denne virkeligheten er en vanskelig
utfordring for fergeselskapene, for selv om overfarten kan være en opplevelse i seg selv er det
kø, venting og båter som har gått som er temaet når det snakkes om ferger. Til tross for at det
som regel går knirkefritt. Dette bør forstås i lys av at gjestene opplever det som stressende å
forholde seg til avgangstider og mulig kødannelse ved fergeleiet. Så bekymringen om mulige
problemer danner utgangspunktet for oppfatningen og opplevelsen av spesielt ferger (og i noe
mindre grad hurtigbåter). Dette stiller rederiene i en vanskelig posisjon i forholdet til sine
kunder.
3.9. Ekstraordinære opplevelser
Etter å ha brukt litt tid på negative opplevelser er det på tide å løfte frem de positive og i noen
tilfelle ekstraordinære opplevelsene gjestene forteller om. Selv om gjestene ikke bruker
begrepet ekstraordinær om de minnerike eller positive opplevelsene, er det tydelig at enkelte
ting har satt spor. Spesielt fremheves opplevelser knyttet til naturen. Dette er både opplevelser
knyttet til landskapet og til friluftslivsaktiviteter:
”[..] var oppå Dønnamannen klokka halv elleve om kvelden, tror jeg, og vi var nede halv ett.
Det var helt fantastisk - det er vel det som sitter mest fast - når vi sto oppå der så kom havtåka,
og den stoppet jo ute ved Dønna. Når vi snudde ryggen til den og så [innover] mot
Sandnessjøen og Syv Søstre og sånn, så var det helt [klart og solskinn].
Intervju nr. 44
26
”..den store naturopplevelsen var at jeg havnet midt oppe i en flokk med hval, det var [mellom
10 og 20] dyr tenker jeg, og de var på begge sider av båten min og det var fantastisk flott. De
blåste opp og det var helt utrolig så det var en helt stor og fantastisk opplevelse.”
Intervju nr. 201
Disse opplevelsene er det noe tilfeldig at gjesten får oppleve - tilfeldig på den måten at gjesten
er på riktig sted til riktig tid (væromslag) eller har flaks (hval). Her er det vanskelig for
reiselivet å organisere opplevelsen – likefullt er det slike opplevelser som oftest nevnes som
spesielt minnerike eller ekstraordinære, og man kan muligens legge forholdene til rette
gjennom å organisere utflukter på gode tidspunkter eller til de riktige områdene. Blant de
tilbudene med en mer organisert karakter, dette er både iscenesatte og autentiske opplevelser,
er det et knippe som skiller seg ut med særskilt gode tilbakemeldinger i datamaterialet:
”Trænafestivalen er jo en attraksjon i seg selv. Den er jo veldig spesiell. Til festival å være, så
er det jo ganske unikt.”
Intervju nr. 3
”Det er jo disse [øysamfunnene] Lurøy, Onøy og alle disse småstedene man har vært innom.
Jeg synes jo det er litt finere, enn det som ligger midt i byen, å komme inn på alle disse
småplassene.”
Intervju nr. 6
”Foreløpig så er det Vega. Som var utrolig vakkert, og [..] det var lagt til rette for å gå turer
der [med] fine utsiktspunkter. God mat (Vega Havhotell)”
Intervju nr. 9
”[..] med en skyssbåt ut til Lånan. Og så var det guide på båten og [..] i egg- og dunværet –
[med] et lite måltid der ute. [..] Det var veldig all right.”
Intervju nr. 13
”Det må jeg faktisk si er Petter Dassmuseet. Det er overraskende bra med både visningene
ute, utstillingsmessig, og den filmen ikke minst da. Den siste halvtimen med film, der oppe, var
utrolig bra. Så [som] opplevelse av et museum, vil jeg si at Petter Dassmuseet [..] er et av de
fineste museene vi har vært innom.”
Intervju nr. 25
27
”En tur med RIB ut i skjærgården.”
Intervju nr. 30
”[..] vi har vært innom et ganske stort museum på Herøy - et bygdemuseum. Det var også
meget bra, med meget dyktige folk. Hva er det for noe annet da? [..] Dønnes Gård var også
veldig interessant, ja – nydelig.”
Intervju nr. 48
Det må nevnes at de ovenfor nevnte attraksjoner og tilbud kun er et utvalg, og at det er langt
flere opplevelser som er nevnt i datamaterialet enn disse utvalgte. Flere informanter hadde
problemer med å svare godt på denne problemstillingen og den siste opplevelsen ser ut til å
være den som nevnes i samtalene med gjestene. Dermed har intervjusted stor betydning for
resultatene. Som tidligere nevnt er det flere områder av Helgelandskysten som er svakt
representert. Det som da, i rettferdighetens navn, bør påpekes er at med en bedre
representasjon fra de ulike områdene hadde det også vært større spredning i informantenes
svar. I tillegg bør man ta inn i betraktningen at Helgelandskysten er lang og rommer et bredt
tilbud:
”For at det er ganske stor variasjon, og jeg synes det er vanskelig å sette opplevelser opp mot
hverandre.”
Intervju nr 3
En skal derfor være forsiktig med å hevde at de nevnte opplevelsene er de ”beste” eller
representerer en suksessformel og et eksempel til etterfølgelse. Det interessante er at en kan
peke på at disse eksemplene har et fellestrekk – og dette kan være en slutning verdt å legge
merke til: Det er bygget opp en forretningsmodell (som inneholder et salgbart produkt) rundt
en opplevelse som trekker på historikk, kystkultur, natur og/eller samfunnsliv i regionen. Med
andre ord er de ekstraordinære opplevelsene som informantene nevner, forankret i en lokal
(helgelandsk) identitet. På denne måten er de også unike. Helgelandskystens unikhet
diskuteres i et eget avsnitt senere (avsnitt 3.12). Det er nå på tide å gå over til vår felles
bekymring – været.
28
3.10. Været
Været er viktig for gjestene. Nesten uansett hvilken aktivitet eller hvilket formål de har med
turen ser godt vær ut til å inspirere kreativitet og tiltakslyst, mens dårlig vær virker tilsvarende
negativt inn – for noen ødelegger det ferien:
”[..] sånn sett har vi fått ødelagt litt av ferien. Det har gjort at vi har kjørt mer rett igjennom
enn vi ellers ville gjort. Hvis det hadde vært fint vær tror jeg vi hadde stoppet litt mer, og
brukt naturen mer.”
Intervju nr. 41
Det er interessant å legge merke til at gjestene har ulike oppfatninger av hva som er godt og
dårlig vær. Sol og klart vær er jo godt vær for alle, men det er mange som er fornøyde så
lenge det ikke regner - enkelte takler til og med litt regn:
”Litt kjedelig med kun regn da.”
Intervju nr. 5
”Nei, vi kan ikke klage på været i dag [overskyet/tåke og litt regn] for eksempel.”
Intervju nr. 1
Det er med andre ord tydelig at vi stiller ulike krav til været. Dette avhenger av de planene
man har og hva man er vant til eller forberedt på. Gjester fra Sør-Norge ser ut til å være noe
mer kresne, mens gjester nordfra er mer tolerante. Dette kan henge sammen med
forventninger, og utsagnene under gir godt uttrykk for hvordan mange forholder seg til været:
”Den dårligste ferieopplevelsen? Nei, vet du, jeg har ikke noen dårlige ferieopplevelser
egentlig. Det var skikkelig plaskeregn og motvind, men det hadde jeg egentlig regnet med at vi
skulle få.”
Intervju nr. 2
”[..] jeg reiser ikke til nord Norge for å få fint vær. Jeg er forberedt på sommer med stillongs.
Dersom man vil ha fint vær kan man reise til Kypros eller Kanariøyene.”
Intervju nr. 201
29
Her er det to innvendinger som det er nødvendig å vurdere. For det første var denne sesongen
preget av dårlig vær. Dermed er det de mindre værfølsomme gjestene som man har vært i
kontakt med, fordi det er mulig at flere valgte andre destinasjoner med bedre vær. For det
andre kan jo også den toleransen for dårlig vær enkelte forteller om være snakk om talemåter.
Det uttrykkes jo et klart håp om godt vær i datamaterialet, og dette krever en noe kritisk
holdning til ”uvesentligheten” av dårlig vær:
”[..] vi hadde bestemt oss for å se [an] langtidsvarselet og droppe det hvis det var bare regn.
På lørdag var det bare regn, men på søndag så kom det [noen] solglimt [..], som var nok til at
vi [hadde] håp [om bedring].”
Intervju nr. 9
Det urovekkende, for reiselivsnæringen, er at flere gjester vurderer situasjonen fra dag til dag.
Dersom ikke værmeldingen gir utsikter til snarlig bedring er det flere som vurderer å
iverksette plan B, noe som styrker mistanken om at gjestene er under betydelig påvirkning av
været:
”Det er jo været - ustabilt vær. Vi hadde en plan B, om å padle svenskekysten, og det er mulig
at vi evakuerer.”
Intervju nr. 17
Været kan man dog gjøre lite med. Problemet for reiselivsnæringen langs Helgelandskysten
kan være at det er mangel på tilbud som egner seg for en regnværsdag, eller at
reiselivsnæringen har utviklet tilbud som gjør seg best i godt vær – aller helst sol og blå
himmel. Resultatet er uansett at reiselivsnæringen er svært sårbar dersom været skulle bli
dårlig.
3.11. Himmelblå
I forkant av årets gjesteundersøkelse var det stor interesse knyttet til hvorvidt det var mulig å
spore noen virkninger av de seneste sesonger av TV-serien Himmelblå. Datamaterialet er fullt
av referanser til TV-serien, så det er ganske åpenbart at det har vært en form for påvirkning
fra denne serien. Imidlertid er det viktig å understreke at Himmelblåeffekten er kompleks og
ikke entydig positiv.
30
Dersom man skal prøve seg på en generell vurdering av effekten, er det helt tydelig at det er
en kunnskaps- eller oppmerksomhetseffekt av TV-serien – dette gjelder for øvrig også andre
sammenhenger der Helgelandskysten har vært fremme i riksmedia (for eksempel ”Jenter på
Hjul”, ”71 grader Nord”). Det er også denne effekten som det er lettest å konstatere. Effekten
på etterspørselsmønstre er sammensatt av så mange flere forhold enn påvirkning fra TV-
mediet, at det er nødvendig å studere dette mer inngående for å kunne si noe konkret. Denne
undersøkelsen gir dog innspill til en slik vurdering som det er verdt å ta med videre.
Det er interessant å se på informantenes vurderinger av Himmelblå og hvordan dette har vært
delaktig i beslutninger i forkant av og underveis i ferien. Naturlig nok er det stor variasjon
her, men noe av den kan knyttes til TV-seriens målgrupper. Man har en gruppe informanter
som hevder at de ikke er påvirket av TV-serien:
”[..] den der Himmelblå som gikk har ikke påvirka. Jeg [er] så begeistret for Helgeland fra
før, så den har i grunn ikke påvirket noe særlig.”
Intervju nr. 2
Dette er i hovedsak menn, samt de som ikke er interessert i TV-mediet som sådan og som
derfor heller ikke har fått med seg serien. En morsom observasjon, er at det bare er de andre
som har latt seg påvirke – ikke informanten:
”Ja, det er jo Himmelblå da - som har gått på tv - som sikkert har, mest ubevisst i så fall,
bidratt til at noen kanskje har hatt lyst til å dra.”
Intervju nr. 7
Dette kan jo bety flere ting, men det kan være at enkelte er motvillige til ideen om at det er
påvirkningen fra TV-mediet som har vært avgjørende eller at det er vanskelig å innrømme
denne påvirkningen. Slike utsagn bekrefter uansett en betydelig oppmerksomhetseffekt.
31
Alle informantene, sett bort fra utlendingene, kjenner altså til Himmelblå serien, men ikke alle
føler seg som en del av målgruppen for den. Noen hevder til og med at det er en jente-
og/eller ungdomsting:
”[..] men sønnen min og konen min, de har sett Himmelblå og de skal til Ylvingen. Det er helt
klart. Det er sånn, vi kommer [alle sammen] til Brønnøysund, så jeg venter her på dem i to
dager fordi de skal til Ylvingen.”
Intervju nr. 201
De vil ikke en gang sette sine ben på øya. Effekten av Himmelblå kan altså være negativ, men
som regel er den positiv. Hvis en holder seg til familiebeslutninger, kan en starte med at det i
en familie er det viktig å ta hensyn til alle sammen - så også i ferien. Besøket på
innspillingsstedet for Himmelblå, Ylvingen, er et fenomen som illustrerer dette på en
fremragende måte:
”[..] vi skal til Vega, og da må vi innom Himmelblå. For datteren [vår] vil jo [dit]. Men for
oss gamlingene, så er det vel Vega som trekker mer. Men når du har med deg en 11-åring, så
er det selvfølgelig - det er sånne ting som gjør det spennende med turen, at vi drar på noe hun
har et forhold til. For å være ærlig så, [for oss blir] det den obligatoriske øvelsen når vi har
med henne på tur.”
Intervju nr. 27
For familier med barn er det en helt klar Himmelblåeffekt. Ikke slik å forstå at det er
bakgrunnen for reisen, men et element i beslutninger underveis. En relevant betraktning her,
er at én virkning av TV-serien er at det har oppstått en ny attraksjon på Helgelandskysten.
Men, kanskje ikke en som er sterk nok til å være et trekkplaster på egen hånd? Det er flere
informanter som er inne på et resonnement som rettferdiggjør en slik antagelse:
”[..] det hadde kanskje påvirkning på at vi tok den havna i går. Ja at vi dro til Ylvingen i går
hadde kanskje litt [med Himmelblå å gjøre], men vi var ganske lei av Brønnøysund, så vi
hadde nok dratt videre uansett og det hadde blitt Tjøtta eller Ylvingen.”
Intervju nr. 3
32
”[..] vi måtte jo ta en tur til Ylvingen i går, for vi vet at når vi kommer hjem blir det spørsmål
om det. Så da blir det dumt at en ikke har vært der. Vi dro dit en tur med hurtigbåten, sykla i
1,5 time, drakk en kopp kaffe - så dro vi tilbake.”
Intervju nr.203
Det er en målgruppe som klart uttaler at feriereisen er motivert av Himmelblå. Dette er en
ganske bred gruppe bestående av både unge voksne og godt voksne kvinner:
”[..] ja, det er ikke tvil om at Himmelblå var ganske inspirerende da.”
Intervju nr. 9
En annen tilnærming til Himmelblåeffekten kan være å spørre seg hvilken virkning dette kan
ha på reiselivsnæringen. Ovenfor ser en at det er ulike vurderinger av Himmelblå i forskjellige
grupper av informanter. Dette visualiserer at det er mulig å tilpasse reiselivsprodukter til ulike
målgrupper og at det kan være en viktig lærdom å trekke ut av Himmelblåfenomenet.
Reiselivsprodukter, spesielt naturbaserte opplevelsesprodukter, her en tendens til å være
veldig ”bratte” (for eksempel hav-rafting) og derfor maskuline. Med Himmelblå demonstreres
det ettertrykkelig at det er mulig å ha suksess med andre former for opplevelser med en helt
annen appell. Man bør være forsiktig med å si at det er en femininisert opplevelse, men den
har i alle fall størst tiltrekningskraft på kvinner. Men dette er absolutt ikke en ”jenteting”,
mange menn setter også pris på denne typen opplevelser. En mannlig informant brukte faktisk
himmelblåbegrepet på en oppsiktsvekkende måte:
”Ja, det er lyset! Når du kommer nordover på kveldstid og kjører av ferja på Andalsvågen og
ser sola henge over Vega på ettermiddagen – det er Himmelblåland.”
Intervju nr. 12
Kan det være slik at Helgelandskysten er i ferd med å bli Himmelblåland? Ingen andre kan bli
Himmelblåland på grunn av TV-serien. Her berøres med andre ord en diskusjon omkring hva
som er unikt med Helgelandskysten. Dette har blitt nevnt tidligere, men tas i neste avsnitt opp
i en noe dypere anlagt diskusjon.
33
3.12. Hva er unikt med Helgelanskysten?
I datamaterialet fremkommer det flere oppfatninger av hva som er unikt med
Helgelandskysten. Disse kan knyttes til de to begrepene kystkultur og natur:
”Så det vi oppsøker, er [den] genuine kystkulturen. Vi er ikke her for å bo på en
campingplass. Så det er disse gamle, unike handelsstedene, fiskevær, rorbukulturer og slikt
[som interesserer oss].”
Intervju nr. 18
”Det er en kombinasjon av fjorder og fjell, og kystlinjen er så taggete, og så tar du ferjene for
å krysse dem. Alt dette er veldig interessant, og veldig vakkert. Fordi det er så særegent, det er
så unikt, det er så vakkert - det er så utrolig vakkert.”
Intervju nr. 15
For de fleste informantene griper disse to aspektene inn i hverandre, og regionens identitet er
for dem sammensatt av disse. Det er ikke helt enkelt å trekke ut eksempler på vurderinger av
ett element, dessuten består både kultur- og naturbegrepet av flere elementer, så dette er
komplekst. Nedenfor er det gjort et forsøk på å peke på Helgelandskysten unike posisjon
gjennom å bruke utsagn fra informantene og å reflektere litt rundt disse. Først gås det inn på
kulturbegrepet og deretter naturbegrepet.
3.12.1. Kulturbegrepet
Med kystkultur siktes det gjerne til tre elementer. Det er for det første, levemåte:
”[..] vet du hva som har imponert oss? At det faktisk bor folk på de underligste stedene her
altså. På de mest utrolige stedene så lever det folk.”
Intervju nr. 48
En ting er det å vite at man i Norge opp gjennom historien har vært bosetting på et sted der
”ingen skulle tru at nokon kunne bu”, noe annet er det å være på et slikt sted. For gjestene kan
Helgelandskysten tilby slike opplevelser, og ikke nok med at slike steder kan vises frem som
34
et tilbakeblikk på historien – som i et museum: Det er fortsatt snakk om levende samfunn.
Dette imponerer mange besøkende og beskrives som eksotisk:
”[..] det var spennende å besøke småsamfunnene med små lokale butikker og kafeer nede ved
bryggene. Det er jo eksotisk at det er lite folk her.”
Intervju nr. 17
Det andre elementet i genuin kystkultur er næringsveier. Altså hvordan mennesker skaffer seg
et livsgrunnlag, både historisk og i dag. Blandingen av tradisjonelle og moderne
næringsvirksomhet er attraktivt for gjestene:
”[..] vi har var på besøk ute på egg-, og dunværet Lånan. Det var en spennende tur.”
Intervju nr. 13
Også her er det opplevelsens autensitet som imponerer. Dunværet er ikke bare en utstilling på
et museum - gjesten kan leve i og være en del av den tradisjonelle kystkulturen. Dette kan
beskrives som en reise inn i en annen form for tilværelse. Det siste og tredje kulturelementet
som ofte trekkes frem er matkultur:
”[..] så har vi også vært på Vega Havhotell og spist god mat der.”
Intervju nr. 203
For at matkulturen skal oppfattes som en del av den genuine kystkulturen er det ikke
nødvendigvis slik at rettene som serveres skal være de tradisjonelle. De kan like gjerne være
helt nye komposisjoner, men basert på lokale råstoffer. Det er avgjørende at tilbudet strekker
seg ut over et ”Fast-Food” konsept.
35
3.12.2. Naturbegrepet
Med natur siktes det til to elementer. Det er for det første landskapet og variasjonen i det:
Det er jo for å se på fin natur. Ja, her er det jo litt spektakulært.
Intervju nr. 16
” [..] alt har sin egen særegenhet da. Noen steder er det høye, bratte fjell ikke sant. Sånn som
vi sitter og ser her [utover utsikten mot Dønnamannen og fjellene rundt Sandnessjøen]. Andre
steder er det disse grønne frodige markene, irrgrønt gress og blått hav.”
Intervju nr. 2
For det andre, opplevelser i naturen. Dette er ofte knyttet til friluftsliv, men selv om det er
muligheter for actionfylt friluftsliv er det ikke dette som trekkes frem:
”[..] i utgangspunktet ferierer vi aktivt. Fortrinnsvis med sykkel i kombinasjon med fotturer.
Så det er kombinasjonen, pluss øyene da, som er spennende. Når det er såpass gode
ferjemuligheter så en kommer seg greit ut på øyene, og det er greie overnattingsmuligheter
der, så gjør det jo opplevelsen litt større. At en kan ta det litt med ro og ikke bare prestere,
men oppleve.”
Intervju nr. 25
En kan jo spørre seg hva det er gjesten opplever i naturen, og om det er noe som er unikt med
dette? Til et slikt spørsmål vil ikke svarene være veldig konkrete. Den beste
forståelsesrammen for begrepet unik, er at gjesten vil sammenligne naturopplevelsen med det
han/hun er kjent med fra før. Det er dette som definerer hva som er unikt:
” [..] det er jo mange ting her, som vi ikke har i Sør-Norge. For eksempel skal vi kanskje på
brevandring, og en del sånne ting som ikke er mulig [sørpå] - ut og fiske og sånn. Det er bare
veldig annerledes.”
Intervju nr. 46
Helgelandskysten er med gjestens egne ord annerledes - og slik sett unikt. Som presentert i de
to siste avsnittene er det den spesielle kystkulturen og den særegne naturen som gir innhold til
regionenes unikhet.
36
3.13. Oppsummering og diskusjon
Blant de momentene som kan trekkes frem fra den kvalitative delen av undersøkelsen, er det
enkelte som analytisk sett er mer interessante enn andre. I dette avsnittet reflekteres det rundt
disse momentene.
Intervjuene fanget opp to grunnleggende forskjellige stemninger blant informantene. Den ene
preget av deltagelse i et ferge-rally og gitt merkelappen ”Stress”, den andre preget av
avslappet spontanitet og tilpasningsevne gitt merkelappen ”Frihetsfølelse”. Reiselivsnæringen
har lite spillerom overfor den første gruppen gjester, mens det er betydelig større muligheter
til å utvikle tilbud overfor den andre gruppen gjester som er mer orientert mot baseturisme. I
dette ligger det en utfordring i at alle gjester i regionen er viktige for næringens økonomi,
mens lønnsomheten kan tenkes å øke gjennom å utvikle baseturismen. Det er ikke gitt at en
skal bruke ressurser på å forsøke å få de som er på en gjennomreise til å bruke mer tid i
regionen. Slike reisende sikter mot et annet mål. De har altså andre planer enn å oppleve
Helgelandskysten – de vil bare se den – og det kan være uhyre krevende å øke lengden på
deres opphold i regionen. En ytterligere satsning på Kystriksveien kan muligens øke
gjennomfartstrafikken, og med det øke etterspørselen etter overnatting i sesongen, men det er
tvilsomt om dette vil bidra til å fremme baseturismen i regionen.
De negative opplevelsene som det informantene forteller om har et interessant fellestrekk; de
har alle sin opprinnelse i et mangelfullt utviklet reiselivstilbud. Dette kan være begrensede
åpningstider, dårlig tilrettelegging mv. I intervjuene fremkommer det et behov for en heving
av kvalitetsnivået generelt i reiselivsnæringen, både på fasiliteter og opplevelsestilbudet. Det
finnes selvsagt unntak på bedriftsnivå, men en viktig refleksjon er at reiselivsnæringen
oppfordres til å ta tak i en strategisk videreutvikling. Dette kan bety økt kunnskap om
markeder og segmenter, og målretting og posisjonering av tilbudene. Nødvendigheten av å
utvikle tilbud som øker etterspørselen, og ikke kun er basert på å ta andeler av den turisme
som allerede finnes, aktualiseres av funnene i denne undersøkelsen.
I denne kvalitative delen av gjesteundersøkelsen kan det konstateres en betydelig
oppmerksomhetseffekt av TV-serien Himmelblå. En kan også se antydninger til slike effekter
av andre begivenheter som for eksempel; ”Jenter på hjul” og ”71 grader Nord”, men det er i
første rekke Himmelblå som bør trekkes frem. TV-seriens innvirkning på
etterspørselsmønstrene peker i flere retninger. En nokså sikker konklusjon er at det har
37
oppstått en ny attraksjon på Helgelandskysten som påvirker de reisendes beslutninger
underveis, men som i mindre grad er en direkte foranledning til å besøke regionen. Selv om
enkelte informanter beskriver at Himmelblå var veldig inspirerende i forbindelse med valg av
Helgelandskysten som destinasjon, er det oftest en indirekte virkning som kan spores i
datamaterialet.
Flere informanter hadde problemer med å svare godt på hva som har vært en ekstraordinær
opplevelse i løpet av oppholdet på Helgelandskysten. Dette kan henge sammen med kunnskap
om regionen og derav realistiske forventinger. Det interessante er at en kan peke på de
opplevelser som nevnes av informantene har som fellestrekk at det er bygget opp en
forretningsmodell (som inneholder et salgbart produkt) rundt en opplevelse som trekker på
historikk, kystkultur, natur og/eller samfunnsliv i regionen. De ekstraordinære opplevelsene er
altså forankret i en lokal (Helgelandsk) identitet og er slik sett unike.
Helgelandskystens unikhet kan oppsummeres ved hjelp av begrepene unik kystkultur og
særegen natur. Med disse siktes det til flere ting; Spesielt for kultur: Levemåte, næringsveier
og matkultur; Spesielt for natur: Spektakulært landskap og variert friluftsliv. Momentene
ekstraordinære opplevelser og unikhet er nært knyttet til hverandre. En anbefaling som
nærmest hopper ut av teksten er at reiselivsproduktene bør utvikles med utgangspunkt i at;
Det gjestene opplever som ekstraordinære opplevelser og det gjestene oppfatter som unikt
med Helgelandskysten, er sammenfallende.
38
4. Funn fra den kvantitative undersøkelsen
Den andre delen av Gjesteundersøkelsen 2010 ble utført som spørreskjemaundersøkelse.
Totalt er svarene fra 147 respondenter brukt som grunnlag for videre analyse av data. Det er
viktig å påpeke at antallet ikke er stort nok til å kunne generalisere funnene til å være
gjeldende for det totale antall turister som besøker Helgeland hvert år. Resultatene fra
undersøkelsen vil likevel kunne gi indikasjoner på hvilke typer turister som besøker området,
samt gi noen karakteristika ved disse turistene. Hovedhensikten er også økt forståelse og
kunnskap om turistene som besøker området.
4.1. Introduksjon til analysen
Ettersom det er under 200 respondenter er det også begrensninger i forhold til hvilke
statistiske analyser som kan gjøres. Derfor har vi i hovedsak fokusert på deskriptive analyser
av variabler som frekvenstabeller. Også bivariate analyser som krysstabeller og
sammenligning av gjennomsnitt (De Vaus, 2004, p. 207), som korrelasjon, T-tester, og
ANOVA med post hoc sammenligninger, er gjennomført for å sammenligne ulike variabler.
Pearson’s korrelasjons koeffisient (ved normalfordelt data), samt Kendall’s tau (parametrisk
test ved ikke normalfordelte data) ble benyttet for å kunne identifisere sammenhenger mellom
to variabler. Disse testene sier noe om sammenhenger men kan ikke si noe om årsak og
virkning. Man kan eksempelvis se om de som scorer høyt på en variabel også skårer høyt på
en annen variabel. Korrelasjon krever at data er på intervall nivå for å kunne måle den lineære
sammenhengen mellom to variabler (Field, 2005, p. 125). T-test og ANOVA er analyser som
er relativt like, mens T-test sammenligner gjennomsnittet på en variabel mellom to grupper,
sammenligner ANOVA gjennomsnittet for flere grupper. Kjøres i tillegg post hoc
sammenligning kan vi identifisere hvor forskjellen mellom gruppene er. Det er kun
signifikante forskjeller mellom grupper som er rapportert fra analysene, dersom ikke annet er
nevnt i teksten.
Det vil selvfølgelig alltid være en mulighet for at analysene ikke gjenspeiler hele bildet når
antall respondenter er lavt, men det vil i alle tilfelle si noe om de turistene som faktisk har
svart på spørreskjema, samtidig som man må kunne si at det er rimelig å kunne trekke noen
konklusjoner som kan beskrive i sær norske turister som besøker Helgelandskysten om
sommeren.
39
4.2. Hvor og hvem?
Denne delen beskriver hvor data ble samlet inn og karakteristika ved de som har svart på
undersøkelsen. I tabell 1(nedenfor) beskrives intervjusteder og antallet gjennomførte
intervjuer på de enkelte stedene. Det framgår at fergeforbindelsene Levang – Nesna,
Sandnessjøen – Dønna, Tjøtta – Forvik, samt Sandnessjøen og Vega har høyest frekvens i
denne tabellen.
Tabell 1. Hvor ble skjemaene samlet inn?
Sted Frequency Percent Valid Percent Cumulative Percent ALSTADHAUG 2 1.4 1.4 1.4
FORV-TJØ 1 .7 .7 2.0 HEM-LEIR 1 .7 .7 2.7 IGER-HOR 2 1.4 1.4 4.1 JEKT-KIL 1 .7 .7 4.8 LEIR-HEM 7 4.8 4.8 9.5 LEV-NESN 32 21.8 21.8 31.3 NESN-LEV 1 .7 .7 32.0 NESNA 1 .7 .7 32.7 SSJØ-DØN 17 11.6 11.6 44.2 SSJØ-VEG 4 2.7 2.7 46.9 SSJØEN 37 25.2 25.2 72.1 TJØT-FOR 16 10.9 10.9 83.0 TJØTTA 1 .7 .7 83.7 VEG-SSJ 1 .7 .7 84.4 VEGA 23 15.6 15.6 100.0 Total 147 100.0 100.0
Det synes hensiktsmessig å gi en oversikt over hvem som har svart på spørreskjema, tabell 2
(neste side) presenterer opplysninger om respondentene slik at man kan danne seg et bilde av
hva som karakteriserer de som besøkte Helgelandskysten sommeren 2010.
Når det gjelder de norske turistene har disse bostedskommune i ulike deler av landet, fordelt
på Østlandet, Trøndelag, Nord-Norge og noen få fra Nordvestlandet. Som vist i tabell 2 reiser
88 % sammen med andre, av disse er det mest utbredt å reise sammen med kjæreste/partner
og familie, de som reiser med venner utgjør 14 %. 36 % av de som svarte oppgir at de reiser
med barn. Førstegangsreisende i Norge utgjør 53 % mens tallet er noe lavere for de som
besøker Helgelandskysten for første gang (33 %).
40
Tabell 2. Utvalgsprofil
Antall Prosent % Kjønn Kvinner Menn
70 70
50 50
Alder 10-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60+
14 28 19 27 26 27
10 19 13 18 18 18
Nasjonalitet Norsk Utenlandsk
107 33
73 22
Utdanning Grunnskole Videregående skole Høgskole (1-3 år) Høgskole (4 år +)
15 37 39 51
10 25 27 35
Reiser med andre 129 88 Første ferie i Norge 78 53 Første ferie i Nord-Norge 61 42
Første ferie på Helgelandskysten 48 33
Antall dager ferie på Helgelandskysten 1-7 dager 8-14 dager 14 dager eller mer
74 35 15
60 24 10
4.3. Overnatting og transport
De reisende oppgir ulike reiseformer. 86 % av respondentene overnattet på Helgelandskysten
og de reisende benytter seg av ulike former for overnatting og transport, se tabell 3(neste
side).
4.3.1. Reisemønster, forbruk og overnatting
Tabell 3 viser også at 33 % av respondentene er på rundreise. Av disse er det 31 % som
oppgir at de er på rundreise på Helgelandskysten, 10 % på Helgeland, 28 % på rundreise i
Nord-Norge, 25 % i Norge, 3 % i Norden og 3 % oppgir at de er på rundreise i Europa. Her
må man likevel være oppmerksom på at noen kan ha krysset av for flere kategorier, men at
det er en overvekt av de som sier de er på rundreise i Nord-Norge er ikke urimelig tatt i
41
betraktning at de fleste respondentene er norske. Tallene ville muligens sett annerledes ut
dersom det var en større andel utenlandske turister. Det samme gjelder transportmidler, da
eksempelvis fly nok ville hatt en større andel reisende dersom det var flere utenlandske
turister. 59 % oppgir bil som det mest brukte transportmidlet på reisen til Helgeland.
Tabell 3. Overnatting og transport
Antall Prosent % Reisetype Gjennomreise Baseferie Rundreise
34 62 48
24 43 33
Overnatting Privat (egen hytte/hos kjente) Leid hytte/rorbu/hus Hotell/motell Telt Camping/bobil Båt Annet
40 30 25 10 18 3 2
31 23 20 8
14 2 1
Transport til Helgeland (kombinasjon av transportmidler mulig) Bil Bobil Buss Fly Sykkel MC Tog Egen båt Hurtigbåt Hurtigruta Annet
86 24 10 22 6 4 8 7 10 4 10
59 16 7
15 4 3 6 5 7 3 7
Respondentene har noe varierende forbruk (kostnader) på sitt besøk i regionen. Som det
fremgår under forbruker majoriteten under kr 10 000,- i løpet av ferien på Helgelandskysten.
Forbruket i kroner er jevnt fordelt på følgende måte:
500 – 3 000 kr: 22 stk (22 %)
3 500 – 5 000 kr: 22 stk (22 %)
6 000 – 9 000 kr: 22 stk (22 %)
10 000 kr: 15 stk (15 %)
12 000 – 15 000 kr: 9 stk (9 %)
20 000 – 30 000 kr: 8 stk (8 %)
42
Når det gjelder overnatting er det mest vanlig å overnatte privat i egen hytte eller hos kjente
(31 %), å bo på hotell/motell (20 %) er nesten like populært som å leie hytte eller rorbu (23
%). De fleste oppgir også at de i stor grad lager frokost, lunsj og middag selv i denne ferien.
Av de som har benyttet seg av kommersielle overnatingstilbud er deres hovedinntrykk jevnt
over greit, men her er rom for forbedring. Vurderingene er gjort på fire områder, ved bruk av
en skala fra 1-5 der 1 er svært dårlig nivå og 5 er svært bra nivå:
Fysisk kvalitet: Kun 13 % svarer at den er dårlig (dvs. 1 og 2). 30 % svarer 3, det vil si verken bra eller dårlig, mens henholdsvis 39 % svarer 4 og 18 % sier 5.
Kvalitet vertskap: Kun 7 % gir dårligste karakterer (1 eller 2), 23 % gir 3, 50 % angir 4 og 21 % sier at det er svært bra nivå (5).
Tilstrekkelig kapasitet: Ingen har svart 1, mens 15 % har svart 2, 38 % sier verken tilstrekkelig eller utilstrekkelig kapasitet (3), 28 % oppgir 4, mens 20 % sier at kapasiteten er svært bra (5).
Prisnivå: 16 % har svart at prisnivå er dårlig (1 eller 2), 39 % at prisnivå er hverken bra eller dårlig, 33 % svarer 4 og 13 % svarer at det der svært bra.
Av de som har benyttet seg av kommersiell overnatting, oppgir 41 % at de ikke (eller i
svært liten grad) har forhåndsbestilt. Mens 27 % sier at de har forhåndsbestilt overnatting.
4.3.2. Kollektivtransport
Det kollektive transporttilbudet som hyppigst er oppgitt som mest brukt er ferge. Ser man
nærmere på vurderinger gjort i forhold til dette, ser de reisende generelt ut til å være fornøyd
med bruken av transportmiddelet. Eksempelvis er både service og prisnivå vurdert som godt,
som vist i figurene 1-4 (neste side).
43
Figur 1 Figur 2
*1) Svært dårlig nivå 5) Svært bra nivå 6) Ikke aktuelt
Figur 3 Figur4
4.4. Informasjonskilder
På spørsmål om hvilke informasjonskilder som er brukt før og under reisen til
Helgelandskysten, er det anbefalinger fra venner og familie (76 stk), personlig erfaring (75
stk), håndbøker (58 stk) og Internet/ sosiale medier (56 stk) som er klart mest brukte. Det
oppgis også at tilgang til informasjon er viktig både før og under reisen.
På spørsmål om hvilke av informasjonskildene som hadde størst innflytelse før reisen var ble
det sagt at personlig erfaring er viktigst (34 %), deretter anbefalinger fra
familie/venner/kollegaer (27 %), internet/sosiale medier (16 %) og dernest håndbøker (13 %).
44
Det ser litt annerledes ut på spørsmålet om hvilke informasjonskilder som har mest innflytelse
under reisen, der personlig erfaring og håndbøker ses på som like innflytelsesrikt (25 %),
deretter anbefalinger fra familie/venner/kollegaer (20 %) og som fjerde viktigst kommer
magasiner/kataloger/brosjyrer med 10 %.
4.5. Totalopplevelsen
Respondentene ble bedt om å gjøre noen vurderinger i forhold til totalopplevelsen av
Helgelandskysten, vurderingen vises i tabell 4 (under).
Tabell 4. Hovedinntrykk av totalopplevelsen på Helgelandskysten
Antall Svært enig Svært uenig Gjennomsnitt
Totalopplevelse dårligere enn forventet 142 1 5 3.77
Tilgang til info et problem/hinder for å velge ferie på Helgeland 122 1 5 3.34
Reiselivsbedrifter på Helgelandskysten er dyktige 126 1 5 2.67
Åpningstider er tilstrekkelige 140 1 5 2.54
Totalopplevelse er meget bra 143 1 5 2.18
Tabell 4 viser at totalopplevelsen blir vurdert til midt på treet, men den er ikke dårligere enn
forventet. I sin vurdering av reiselivsbedriftenes dyktighet vurderer respondentene dem til å
være middels, så her er rom for forbedring. Analyser som er gjort viser også at kvinner i større
grad enn menn, mener at reiselivsbedrifter på Helgelandskysten er dyktige.
Det ser ut til at tilgangen på informasjon om Helgeland blir vurdert som god, og det er dermed
ikke sett på som et hinder for å velge denne destinasjonen som feriemål. Om åpningstidene er
tilstrekkelige eller ikke, er respondentene verken enige eller uenige i, kanskje fordi de fleste
nordmenn er vant med åpningstidene som er vanlige i Norge.
Dersom man deler opp respondentene og sammenligner nordmenn og utenlandske turister på
spørsmålene i tabell 4, får man et noe annerledes bilde. Signifikante forskjeller mellom
utenlandske og norske turister viser at utenlandske turister er langt mindre enig i at
totalopplevelsen er bra (gj.sn. 3.53). De er også mer enig i at totalopplevelsen er dårligere enn
45
forventet (gj.sn. 2.65). Også når det gjelder reiselivsbedriftenes dyktighet er de utenlandske
turistene mer kritiske (gj.sn. 3.19). Det viser dermed at utenlandske turister kanskje legger
andre standarder til grunn for sine vurderinger, noe som er viktig å huske på i møte med
utenlandske turister, samt i markedsføring overfor disse.
4.5.1. Fyrtårn?
På spørsmål om hvilke steder eller opplevelser de mener er viktige som fyrtårn eller
trekkplastre på Helgelandskysten er det helt klart naturen som er nevnt flest ganger.
Spesifikke naturattraksjoner som nevnes er blant annet Syv Søstre, Vega og Torghatten. Dette
vises i tabellen under, der det oppgis antall personer som har svart den enkelte attraksjon.
Figur 5
4.5.2. Hva er viktig i ferien?
Hva som vektlegges som viktig i ferien er fremstilt i tabell 5 (neste side). Tabell 5 viser at det
som er mest viktig for de reisende er at stedet er autentisk og ekte, dernest er det viktig at
naturen og miljøet ivaretas på en god måte. At det er praktisk å reise og bo er også ganske
viktig. Det er ikke så viktig for respondentene at steder, arkitektur og lignende er moderne i
farge og utforming. En kombinasjon av ro og aktivitet er foretrukket. At man lærer noe er
viktig, men å kunne kjøpe suvenirer og lignende ser ikke ut til å ha stor betydning.
46
Tabell 5. Hva er viktig i ferier som den du er på nå?
Hvor viktig er følgende i ferier som den du er på nå ? Antall Svært lite Svært mye Gjennomsnitt
Stedet er autentisk og ekte (natur, kultur) 145 1 5 4.25
Natur/miljø på stedet ivaretas på god måte 142 1 5 4.21
Kombinasjon av ro og aktivitet 143 1 5 3.93
Praktisk å reise og bo 144 1 5 3.77
At jeg lærer noe 145 1 5 3.57
At jeg blir aktivt involvert 143 1 5 3.11
Mulighet til å selvsanke mat 145 1 5 2.97
Aktivitet hele dagen, alle dager 145 1 5 2.93
Å møte nye mennesker 145 1 5 2.63
Levende attraksjoner 143 1 5 2.38
Mulighet å kjøpe suvenirer/ kunst/ håndverk 145 1 5 2.30
Moderne stil 145 1 5 2.17
Man kan i denne forbindelsen se på mulige sammenhenger mellom ulike faktorer som
vektlegges ved valg av ferie (se tabell 6a og 6b). Det er eksempelvis en sammenheng mellom
a og h under, det vil si at når det vektlegges at stedet er autentisk og ekte (a), så vektlegges
også at det tas godt vare på naturen/miljøet på stedet (h). Det er også sammenheng mellom
viktigheten av d) å bli involvert aktivt og h) at det tas godt vare på naturen/miljø på stedet.
Videre er det en sammenheng mellom d) å involveres aktivt og i) at man lærer noe underveis.
Disse sammenhengene kan være nyttige å vite noe om spesielt med tanke på utvikling av
produkter og pakkeløsninger, slik at kombinasjoner av elementer kan settes sammen.
Tabell 6a Sammenhenger mellom variabler
4a 4d 4h 4i 4a Pearson Correlation 1 .155 .448** .134
Sig. (2-tailed) .064 .000 .107N 145 143 142 145
4d Pearson Correlation .155 1 .188* .247**
Sig. (2-tailed) .064 .026 .003N 143 143 140 143
4h Pearson Correlation .448** .188* 1 .277**
Sig. (2-tailed) .000 .026 .001N 142 140 142 142
4i Pearson Correlation .134 .247** .277** 1Sig. (2-tailed) .107 .003 .001 N 145 143 142 145
**. Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). *. Correlation is significant at the 0.05 level (2-tailed).
47
Tabell 6b
4a 4h 4d 4i Kendall's tau_b 4a Correlation Coefficient 1.000 .416** .114 .084
Sig. (2-tailed) . .000 .112 .242 N 145 142 143 145
4h Correlation Coefficient .416** 1.000 .136 .171* Sig. (2-tailed) .000 . .061 .019 N 142 142 140 142
4d Correlation Coefficient .114 .136 1.000 .210** Sig. (2-tailed) .112 .061 . .003 N 143 140 143 143
4i Correlation Coefficient .084 .171* .210** 1.000 Sig. (2-tailed) .242 .019 .003 . N 145 142 143 145
**. Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). *. Correlation is significant at the 0.05 level (2-tailed).
Flere momenter var med i vurderingen av valg av feriested. Tabell 7 viser at den viktigste
motivasjonsfaktor er ”nye krefter og energi”. Det fremgår også at fellesskap med andre også
er viktig. Klarhet, stillhet og sinnsro er også vesentlig som påvirkning for valg av feriested.
Legg merke til at alle påvirkningsfaktorene som er nevnt i tabellen (tabell 7) , blir gradert som
over middels viktige for valg av feriested.
Tabell 6 Hva påvirker valg av feriested?
Antall Svært lite Svært mye Gjennomsnitt
Nye krefter og energi 141 1 5 4.08
Fellesskap med andre (familie/venner) 145 1 5 4.04
Klarhet, stillhet og sinnsro 144 1 5 3.91
At jeg kan slippe meg løs/ ha det moro 145 1 5 3.37
Anerkjennelse, berikelse og ny kunnskap 145 1 5 3.28
Teste grenser, nå mål og føle stolthet 142 1 5 3.13
Forutsigbarhet og kontroll 143 1 5 3.12
Å sette egne behov til side, prioritere andres 145 1 5 2.99
48
4.6. Hvorfor dra til Helgelandskysten?
Det viser seg at å besøke familie/venner er en ofte nevnt begrunnelse for hvorfor man reiser til
Helgelandskysten, i tillegg nevnes flott natur. Det vises fra det åpn spørsmål stilt i
spørreskjemaet (se vedlegg 1). Disse begrunnelsene for ferie på Helgelandskysten kan
sammenlignes med begrunnelsene som gis i spørsmål 5 (med lukkede spørsmål), der ”nye
krefter og ny energi”, ”fellesskap med andre (familie/venner)” og ” klarhet, stillhet og
sinnsro” nevnes som viktige for valg av feriested. Begrunnelsene fra de to spørsmålene er
dermed delvis sammenfallende og kan indikere at det sosiale og å pleie vennskap og familie
er viktige for valg av Helgelandskysten som feriested.
Sammenligner man videre begrunnelsene for reise til Helgelandskysten med modellen laget
av Innovasjon Norge (som påstandene i spørsmål fem bygger på), kan man se at de tre
ovennevnte motivasjonene faller innunder ”søke seg ut”, ”integrasjon” og ”trekke seg
tilbake”. Dette viser at det er den sosiale motivasjonen som er størst sammen med en
personlig indre motivasjon til å koble av. Det ser derfor ikke ut til at aktiviteter og organiserte
opplegg står sentralt. Med det menes at det ikke søken etter nye opplevelser i seg selv som
står i hovedfokus for respondentene, men heller den sosiale opplevelsen av å være sammen og
følelsen av å slappe av og samle nye krefter. Igjen må man da ha i minne at dette i hovedsak
dreier seg om nordmenn som er i regionen på grunn av familie og venner.
Stedene som nevnes som eksempler på en attraktiv kombinasjon av natur, kultur og/eller mat,
er Sandnessjøen, Alstadhaug, Torghatten, Dønnes fjellstue, Ylvingen, Vega (og Vega
havhotell). Dersom man sammenligner disse med det som fremkom da de reisende ble spurt
om hvilke steder og opplevelser som er viktige fyrtårn på Helgelandskysten, ser man at blant
annet at Vega og Torghatten totalt sett kommer høyt opp på begge spørsmålene. Ylvingen (og
Himmelblå) er nevnt på både som attraktivt sted og fyrtårn, men man må være oppmerksom
på at dette gjelder nordmenn, samt at nyhetsverdien som er bygd opp rundt TV serien
Himmelblå sannsynligvis vil avta ettersom tiden går fra den ble sendt på TV. Dette vil da ha
en typisk ”smi mens jernet er varmt” effekt.
49
Figur 6 Hva utgjør en attraktiv kombinasjon av natur, kultur, og /eller mat
Vi ser også at det ikke nødvendigvis er de samme stedene som vektlegges, noe som tyder på
at det er forskjell i hva som oppfattes som fyrtårn og hva man faktisk opplevde som et godt
reiselivsprodukt. Syv søstre, for eksempel, ble hyppig nevnt som et fyrtårn, men dette stedet
er ikke nevnt som eksempel på attraktiv kombinasjon av natur, kultur og mat. Dette kan
indikere at det her er muligheter for å utvikle nye salgbare opplevelser. Vega nevnes også som
både som mulig fyrtårn og som en opplevd attraktiv reiselivsopplevelse, selv om det ikke
nevnes hyppigst. Her kan det likevel ligge et stort utviklingspotensial både på
produktutvikling og markedsføringssiden. Det er også verdt å merkes seg at Sandnessjøen ofte
nevnes som et sted der man opplevde en attraktiv kombinasjon av natur, kultur, mat, men
nevnes ikke i særlig grad som et fyrtårn/trekkplaster for Helgelandskysten. Dette kan bety at
stedet er viktig dersom man allerede er på reise på stedet, men det fungerer ikke som en
primærattraksjon eller fyrtårn for å velge Helgelandskysten som feriested.
4.7. Sammenligning av grupper
ANOVA (one way analysis of variance) ble utført for å sammenligne grupper, som blant
annet aldersgrupper og grupper av turister basert på ferietype (gjennomreise, baseferie,
rundreise). ANOVA likner på en T-test men brukes når man har to eller flere grupper der man
ønsker å sammenligne gjennomsnittet på en kontinuerlig variabel (Pallant, 2007, p. 103). Man
ser på påvirkningen av en uavhengig variabel på den avhengige variabelen, og videre ble post
hoc sammenligninger gjennomført for å finne ut hvilke grupper som skilte seg fra hverandre.
50
4.7.1. Forskjeller mellom ulike ferietyper
Ved å dele respondentene i forhold til at de er på henholdsvis gjennomreise, baseferie eller
rundreise, så kan man observere noen forskjeller mellom disse gruppene. ANOVA med post
hoc sammenligning viser at de som er på baseferie i større grad vektlegger fellesskap med
andre (5b) ved valg av feriested enn de som er på rundreise. Videre vektlegger de som er på
baseferie det å kunne sanke mat selv (fiske, plukke bær, jakte) mer enn de som er på
gjennomreise (naturlig nok). De som er på rundreise er mer opptatt av at det tas vare på
naturen/miljøet på stedet enn de som er på gjennomreise. Også de som er på baseferie,
vektlegger dette høyere enn de som er på gjennomreise. De gjennomreisende turistene er på
sin side mer opptatt av aktivitet hele dagen (alle dager) enn de som er på rundreise.
4.7.2. Forskjeller på turister avhengig av overnattingsform
Det var et uttrykt ønske fra bedriftene sin side å se spesielt på de som benytter seg av
kommersiell overnatting. Ettersom gruppen som bor privat (dvs. ikke-kommersiell) er relativt
stor, ble det gjort en sammenligning mellom alle gruppene i stedet for å utelukke denne
gruppen. Dette gir mulighet til å se hvor forskjellene ligger, uten å utelate noen av gruppene.
Det påpekes også at det kanskje er uklokt å se bort fra denne gruppen helt og holdent da de
utgjør en relativt stor andel av turistene i området. I tillegg er dette turister som representerer
en større kontinuitet ved at de kommer til regionen jevnlig. Tabell 9 (neste side) viser hvor det
er signifikante forskjeller mellom turistene, basert på overnattingsform (testet på spørsmål 4,
5 og 10). Annet kategorien kommenteres ikke i tabellen under, siden det ikke nevnes hva
denne formen for overnatting er. I tabellen betyr tegnet > ”vektlegger mer enn”, mens < betyr
”vektlegger mindre enn.”
Det fremkommer ingen signifikante forskjeller mellom gruppene av turister som velger
forskjellig overnatting når disse sammenlignes i forhold til gjennomsnitt på spørsmål 10 som
omfatter inntrykk av totalopplevelsen (ANOVA med post hoc).
51
Tabell 8. Forskjeller blant turister, basert på overnattingsform Viktig i ferier som denne:Jeg lærer noe underveis (4i) Camping/bobil > privat.
Båt< Samtlige andre kategorier Aktivitet hele dagen, alle dager (4j) Telt > Privat
Båt< Samtlige andre kategorier Viktig for valg av feriested: Felleskap med andre (familie venner) (5b) Telt < Privat
Camping/bobil < Privat
Forutsigbarhet og kontroll (5e) Privat >Leid hytte og Telt Hotell og Camp./bobil > Leid hytte og Telt
Anerkjennelse, berikelse og kunnskap (5f) Hotell og Camp./bobil > Privat Båt < Leid hytte, Hotell, og Camp./bobil Camp./bobil > Leid hytte og Telt
Teste grense, nå mål og føle stolthet (5g) Båt < Samtlige andre kategorier
4.7.3. Forskjell mellom aldersgrupper
De som er mellom 40 og 49 år vektlegger at det er praktisk og funksjonelt å reise og bo, i
større grad enn de mellom 20 og 29 år. Også de over 60 vektlegger dette mer enn de i 20-
årene. Kanskje noe overraskende er det de i aldergruppen 10-19 som sier de setter egne behov
til side og prioriterer andres, de skiller seg her fra de som er i aldersgruppene 20-29 og 30-39.
Når det gjelder fellesskap med andre vektlegges dette av gruppen 20-29 år, mer enn de
mellom 30 og 39 og også mer enn de over 60. Å slippe seg løs og ha moro er viktigere for de
som er 10-19 og 20-29, enn de som tilhører gruppene 50-59 år og de over 60. Reisende
mellom 40-49 år vektlegger moro mindre enn de under 19, men mer enn de over 60. De over
60 vektlegger i mindre grad moro som viktig for valg av feriested enn samtlige av de andre
aldersgruppene.
Aldersforskjellene som fremkommer her, kan potensielt ha betydning når man vurderer hva
som skal vektlegges i markedsføring overfor de ulike aldersgruppene. Dersom man ikke
differensierer markedsføringen i forhold til alder, kan man da være klar over hvilke aspekter
som vektlegges blant norske turister som ferier i Helgelandskysten.
4.7.4. Kjønnsforskjeller
Menn og kvinner vektlegger ting noe ulikt. Kvinner er mer fornøyd med totalopplevelsen enn
menn. Menn mener oftere at opplevelsen var dårligere enn forventet og menn er heller ikke så
enige som kvinner i at reiselivsbedrifter på Helgeland er dyktige. Andre forskjeller mellom
52
menn og kvinner fremkommer også i hva de vektlegger som viktig ved ferier (som den de er
på). Her sier kvinner at de er mer opptatt av at det er praktisk og funksjonelt å reise og bo,
mens menn vektlegger det å kunne sanke mat selv i større grad enn kvinner. Menn mener også
at det er viktig å treffe nye mennesker i det offentlige rom, og vektlegger dette mer enn
kvinner.
4.7.5. Nordmenn vs. utenlandske turister
Sammenligningen mellom nordmenn og de som er utenlandske turister (t-test), ble gjort for å
se etter eventuelle ulikheter i preferanser eller hvordan de vurderte ulike aspekter ved ferien.
Det er her er nødvendig å påpeke at denne sammenligningen er basert på data fra to grupper
som er langt fra like store, ettersom det er langt flere nordmenn enn utlendinger. Man kan
likevel se at det er noen forskjeller mellom de to gruppene. Nordmenn vektlegger eksempelvis
i større grad at det er praktisk og funksjonelt og reise og bo (som viktig på ferier som den de
er på nå) enn utenlandske turister gjør (sign. forskjell). Det er også (sign.) forskjeller når det
gjelder vektlegging av felleskap med andre (familie/venner) som en viktig faktor ved valg av
feriested, nordmenn vektlegger dette i større grad enn utenlandske turister. Ved å
sammenligne gjennomsnittet mellom de to gruppene ser man også tendenser til at de
utenlandske turistene vektlegger aktivitet i større grad enn norske turister. I tillegg er de
utenlandske turistene mindre opptatt av å kunne kjøpe suvenirer, kunst og håndverk som
minner om reisen (men ingen av disse er signifikante forskjeller).
53
4.8. Diskusjon og oppsummering
For å oppsummere de funn som er gjort basert på denne spørreundersøkelse blant besøkende
på Helgelandskysten, kan det pekes på noen overordnede trekk/konklusjoner. De hovedtrekk
som fremkommer i undersøkelsen kan gi verdifull informasjon som kan tas med videre i
prosjektet for eventuell sammenligning med funn fra den kvalitative delen. Igjen må man
være oppmerksom på at analysene som er gjort her, ikke kan generaliseres til å gjelde alle
turister som besøker Helgelandskysten.
Det ser ut til at det er et flertall norske turister på Helgelandskysten, i alle fall i den perioden
av året da undersøkelsen ble gjennomført (hoveddelen av spørreundersøkelsen ble
gjennomført i ukene 31-32). Det er også et stort flertall som bor privat i egen eller andres
hytte/hus og selvhushold er vanlig. Å være sammen med venner og familie er viktig for
mange når de har velger feriested, og det er tydelig også for Helgelandskysten. Naturen
oppgis som et viktig trekkplaster/fyrtårn, og selv om flest oppgir familie/vennebesøk som
årsak til at de valgte å dra til Helgelandskysten på ferie, så kommer også natur og landskap
høyt opp som årsak for å dra for dem, det ene utelukker jo heller ikke det andre.
Når det gjelder turistenes inntrykk av totalopplevelsen er dette stort sett greit, men her er verdt
å merke seg at utenlandske turister er mindre fornøyde enn de norske. Dette kan være et signal
om at man hele tiden bør jobbe mer med å kvalitetssikre de enkelte delene som utgjør
totalopplevelsen av Helgelandskysten. Man kan kanskje også tenke seg arbeid knyttet til
fellesgoder og støttefunksjoner som er med og binder totalopplevelsen sammen.
Det som også kan være interessant å ta med seg i eventuelt videre arbeid med produkt- og
opplevelsesutvikling, samt markedsføring av disse, er at det som her nevnes som viktige
trekkplastre eller fyrtårn ikke nødvendigvis samsvarer med det som gis som eksempel på
steder der de opplevde en attraktiv kombinasjon av natur-/kultur-/mat. Det er jo ikke
nødvendigvis noe overraskende i det, men det kan gi noen indikasjoner på hvilke steder som
eventuelt trenger videre utvikling, og/eller markedsføring. For eksempel nevnes Syv Søstre av
flere som et fyrtårn, men dette oppfattes ikke i særlig grad å være et sted med en attraktiv
kombinasjon av de elementer som her nevnes som å skape en reiselivsopplevelse.
54
5. Konklusjon og anbefalinger
Gjesteundersøkelsen 2010 ble gjennomført i sommersesongen (hovedsakelig i juli) ved hjelp
av to datainnsamlingsformer; spørreskjema og dybdeintervju. Problemstillingene for
undersøkelsen var: 1) Hvilken betydning har Himmelblå for gjestene? 2) Hva legger gjestene i
”Himmelblåopplevelser”? 3) Hvilke forventinger og erfaringer har gjestene med
Helgelandskysten? 4) Hva er unikt med Helgelandskysten? I dette kapittelet oppsummeres og
drøftes disse spørsmålene og enkelte anbefalinger gis til reiselivsnæringen generelt. Til slutt
nevnes noen problemstillinger som er egnet til videre forsknings- og utredningsarbeid.
5.1. Svar på problemstillingene
Datamaterialet er fullt av referanser til TV-serien Himmelblå, og det er hevet over tvil at det
er en betydelig oppmerksomhetseffekt av den. Imidlertid er seriens innvirkning på
etterspørselsmønstrene er noe mer kompleks fordi den er mindre entydig. Det er nokså god
dekning for å hevde at det har oppstått en ny attraksjon på Helgelandskysten som påvirker de
reisendes beslutninger underveis, men i mindre grad er en direkte foranledning til å besøke
regionen. Enkelte segmenter mener dette er en jenteting og/eller noe for barn - da med
negativt fortegn. Det er jo for så vidt riktig at det er kvinner som i hovedsak er opptatt av
Himmelblå, men det bør understrekes at mange menn også synes det er stas å se og oppleve
stedet for innspilling av TV-serien.
Himmelblåopplevelser som synonym for Helgelandskysten ligger dog et stykke frem i tid.
Enkelte informanter brukte begrepet med selvfølgelighet, men disse er i mindretall. Dersom
dette er en ønskelig utvikling – at Helgelandskysten blir Himmelblåopplevelser/land – bør det
nedlegges en betydelig innsats både i substansielle forhold (opplevelsesprodukter) og i
merkevarebygging.
Forventningene man har med å reise til en destinasjon, bør ses i sammenheng med det
kjennskap man har til denne destinasjonen. Kvinner er mer fornøyd med totalopplevelsen enn
menn. Menn mener oftere at opplevelsen var dårligere enn forventet og menn er heller ikke så
enige som kvinner i at reiselivsbedrifter på Helgeland er dyktige. Andre forskjeller mellom
menn og kvinner fremkommer også i hva de vektlegger som viktig. Her sier kvinner at de er
mer opptatt av at det er praktisk og funksjonelt å reise og bo, mens menn vektlegger det å
kunne sanke mat selv i større grad enn kvinner. Menn mener også at det er viktig å treffe nye
55
mennesker i det offentlige rom, og vektlegger dette mer enn kvinner. Det med andre ord store
muligheter for å utvikle opplevelsesprodukter som er skreddersydd for de ulike målgruppene.
Når det gjelder turistenes inntrykk av totalopplevelsen (hvorvidt det svarer til forventningene)
er dette stort sett tilfredsstillende, men her er verdt å merke seg at utenlandske turister er
mindre fornøyde enn de norske. Dette kan være et signal om at man hele tiden bør jobbe mer
med å kvalitetssikre de enkelte delene som utgjør totalopplevelsen av Helgelandskysten.
Det viser seg at å besøke familie/venner er en ofte nevnt begrunnelse for hvorfor man reiser til
Helgelandskysten. Man har en rimelig antagelse om at disse gjestene er noenlunde kjent med
destinasjonen på grunn av denne tilhørigheten. Ser man bort fra tilhørighet, er motivasjonen
for å besøke Helgelandskysten knyttet til begrepene; ”nye krefter og ny energi”, ”fellesskap
med andre (familie/venner)” og ” klarhet, stillhet og sinnsro”. Begrunnelsene fra de to
undersøkelsene er delvis sammenfallende og kan indikere at det sosiale og det å pleie
vennskap og familie er viktige for valg av Helgelandskysten som feriested. Det ser derfor ikke
ut til at aktiviteter og organiserte opplegg står sentralt, altså ikke søken etter nye opplevelser i
seg selv, men heller den sosiale opplevelsen av å være sammen og følelsen av å slappe av og
samle nye krefter. Men denne begrunnelsen gjelder vel og merke de gjestene inkludert i
undersøkelsen.
Et fellestrekk ved de opplevelsene som gjestene er spesielt fornøyde med, er at det er bygget
opp en forretningsmodell rundt en opplevelse som trekker på historikk, kystkultur, natur
og/eller samfunnsliv i regionen. Med andre ord er disse opplevelsene forankret i en lokal
identitet. De negative opplevelsene som det reflekteres over i undersøkelsen har det
fellestrekk at de har opprinnelse i et mangelfullt utviklet reiselivstilbud. Det pekes også på
behovet for en heving av kvalitetsnivået både på fasiliteter og opplevelsestilbudet. En viktig
refleksjon er at reiselivsnæringen oppfordres til å ta tak i en strategisk videreutvikling. På
bedriftsnivå kan dette bety økt kunnskap om markeder og segmenter, og om målretting og
posisjonering av tilbudene. Nødvendigheten av å utvikle tilbud som øker etterspørselen og
ikke er basert på å ta andeler av den turisme som allerede finnes aktualiseres i undersøkelsen.
Begrepene unik kystkultur og særegen natur oppsummerer det som oppfattes som unikt med
Helgelandskysten. Med disse begrepene siktes det til flere ting; Spesielt for kultur: Levemåte,
næringsveier og matkultur; Spesielt for natur: Spektakulært landskap og variert friluftsliv.
Legg spesielt merke til at momentene ekstraordinære opplevelser og unikhet er nært knyttet til
hverandre ved at de er så og si sammenfallende.
56
5.2. Anbefalinger til reiselivsnæringen
Det som også kan være interessant å ta med seg i eventuelt videre arbeid med produkt- og
opplevelsesutvikling, samt markedsføring av disse, er at det som nevnes som viktige
trekkplastre eller fyrtårn ikke nødvendigvis samsvarer med det som gis som eksempel på
steder der de opplevde en attraktiv kombinasjon av natur-/kultur-/mat. Eksempelvis nevnes
Syv Søstre av flere som et fyrtårn, men dette oppfattes ikke i særlig grad å være et sted med
en attraktiv kombinasjon av de elementer som kan skape en attraktiv reiselivsopplevelse.
Reiselivsnæringen bør på grunnlag av denne undersøkelsen ta tak i en strategisk
videreutvikling. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er et tydelig inntrykk fra
analysen at det ligger et uforløst potensial innenfor turisme på Helgelandskysten. På
bedriftsnivå kan dette bety utvikling av kunnskap om markeder, segmenter, og målretting og
posisjonering av tilbudene. I tillegg aktualiserer undersøkelsen nødvendigheten av å utvikle
tilbud som øker etterspørselen og ikke er basert på å ta andeler av den turisme som allerede
finnes.
Med stor interesse observeres det at det er sammenfall mellom det som oppfattes som unikt
med Helgelandskysten og de opplevelser som beskrives som ekstraordinære i datamaterialet.
Det er med andre ord i dette området mulighetene ligger til å utvikle Helgelandskysten til en
reiselivsdestinasjon med en egen identitet og profil.
5.3. Videre arbeid
Ved utvikling av dette prosjektet fremmet destinasjonsselskapene på Helgeland ønske om en
gjesteundersøkelse for hele Helgeland. Basert på denne undersøkelsen, kan en videreutvikle
en skriftlig undersøkelse som i utgangspunktet dekker hele Helgeland, og kjøre den de
kommende årene for å kunne sammenligne og følge utviklingen. En slik undersøkelse bør da
distribueres via turistkontor og sentrale knutepunkt, samt trolig via web. Dette foreslås gjort
som nye VRI-prosjekt. Forskning på filmturisme viser viktigheten av å løpende kartlegge
turisters og lokale aktørers oppfatninger som innspill til videreutvikling (Eide & et.al, 2011).
Et annen oppfølging er å gå dypere inn i mangler og potensialene for videreutvikling særlig
mht profesjonalitet og produkter for å tette huller, heve kvaliteten og øke attraktiviteten
ovenfor grupper som ikke allerede har sterk tilknytning til Helgeland som ferieregion.
57
Referanser
Alvesson, M. and Sköldberg, K. (1994): Tolkning och relfektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitative metod, Lund: Studentlitteratur Beeton, S. (2005), Film-induced Tourism, Series Aspects of Tourism, Clevedon: Channel view Publications
De Vaus, D. A. (2004). Surveys in social research (5th ed.). London: Routledge. Eide, D. & Lindberg, F. (2006): På søk etter brudd i organisasjons- og konsumentforskning – konsistens ifølge ontologisk hermeneutikk. I Nyeng & Wennes, (Eds.): Tall, tolkning og tvil, Cappelens Forlag. ISBN: 82-02-26045-0 Eide, D., Jørgensen, K., Magnussen, T. & Mossberg, L. (2011), VRI Miniundersøkelse av film og bokbaserte destinasjoner – et forprosjekt, Universitetsrapport nr 2, Universitetet i Nordland Field, A. (2005). Discovering statistics using SPSS (2nd ed.). London: Sage. Flyvbjerg, B (1991), Rationalitet og magt: Bind I. Det konkretes videnskab, Odense:Akademisk Forlag Hansen, B. (2010), Handlingsplan for VRI opplevelsesbasert reiseliv 2010, upublisert notat, Nordland Fylkeskommune NRK (2009a): http://www.nrk.no/programmer/tv/himmelbla/1.6552494 NRK (2009b): http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6472171 OiN (2010): http: //www.opplevelserinord.no/index.php?option=com_content&view=frontpage&Itemid= 3&lang=nb Pallant, J. (2007). SPSS survival manual: a step by step guide to data analyzing, using SPSS for Windows (3rd ed.). Maidenhead: McGraw-Hill; Open University Press. Selnes, F. (1993). Markedsundersøkelser. Otta: TANO. Synovate (2009), Innovation Norway – Exploring Motivations for nature based holidays, Qualitative Report, June, powerpoint presentasjon merket Innovasjon Norge
58
Vedlegg 1
Svar på åpent spørsmål ad motivasjon for å reise til Helgelandskysten
Hvorfor er du på ferie på Helgelandskysten? Eks. på et sted hvor du opplevde en attraktiv
kombinasjon (natur, kultur, mat):
Se Lofoten etter hvert. Oppleve litt fjell og fjord, natur og fiske. Torghatten
Treffe familie. Dønna
Hus på Ylvingen. -
Besøk hos slekt. Ylvingen ”Himmelblå”, Torghatten
Oppleve Vega/ Ylvingen. -
Har hørt mye bra om plassen. -
Har hørt mye fint om Vega. Sett Himmelblå på TV. -
Coastal Norway with its beauty and activities (cycling, kayaking,
hiking).
-
Vakkert landskap. Mulighet for mange aktiviteter som sykling ,
kajakk, fotturer etc.
-
Fordi det er den fineste plassen i Norge. Ylvingen, Tyskerhajen
Helgeland-Vega er mitt føde/oppvekst sted, har sommerhus der.
Nydelig sted å feriere på sommer med natur og fritidsaktiviteter,
har og slekt der.
Ylvingen, Nes på Havkafeen,….(Vikas havhotell)
Gjennomreise til Trøndelag. Nesna Høyskole
Kjører via Helgelandskysten på vei hjem til Oslo etter 1 ½ års
jobb i Finnmark.
-
Transport til Nord Sverige og ville kjøre langs RV17 i stedet for
innlandet.
-
Som en transport til Nord Sverige fra sør. -
Fishing and culture. Fishing, Svartisen
Vi har valgt å kjøre kystriksveien og tar det meget rolig fordi vi
synes Helgelandskysten/Salten er utrolig vakker.
-
Vakker natur, spektakulære opplevelser til vanns og på land i
form av øyhopping/vandring.
-
Landscape , fishing, canoeing. Nesna
Leisure/ nature/ interesting places/ hiking. -
Touring Norway . -
Fjellturer i flott natur, opp på de 7 søstre, kultur og historie. Sandnessjøen
Mer og se enn i innlandet. Alstadhaug
Familie og ferie. -
Kystlandskap og den fine naturen. Alstadhaug
Oppleve naturen. -
Skal besøke familie. -
Havørnsafari, fiske, fin natur. Seløy
Fisking, turgåing, ro og stillhet. Dønnesfjellstua
59
Slektsstevne, møte familie. Dønnesfjellet
Passa bra til sykkelferie. -
Hilser på slekt. Være ute på havet å fiske og spise den gode fisken
Ektemann født og oppvokst her. Dønnesfjellstua
Svigerfamilien har hytte på Dønna og bor i Mor i Rana. Målet er hovedsakelig sosialt, for å møte svigerfamilien/
barnas besteforelde.
Besøk av familie. -
Mor og far har feriehus på Dønna. Grilling ute
Besøke familien. -
Familie, fiske, vakker natur. Titternes, Dønna
Hytte + diverse fritidsaktiviteter (fisking, turer etc). Dønnesfjellet
- .køseB
Beauty…. the landscape. -
Flott landskap, venner i nærheten, prosjekt med Saltens naturlag. Vega
Sykkeltur fra Nordkapp til Lindesnes – må nedover.
Helgelandskysten.
-
Opplevelse. Nettopp starta turen
Meget vakker natur. Har hørt og lest om Helgelandskysten. -
Besøker familiested og hilse på familie/ venner. S. sjøen
Vakker natur, hav og fjell. -
Etter ferie i 2007 ønsket vi å komme tilbake å besøke flere av
øyene.
Skogsholmen, Sandnessjøen- Syv søstre,
overnatting/godt måltid/tur
It is a nice place , ../…/fishing. -
Min mann kommer fra Sandnessjøen vi skal besøke familien
hans, sykle tur på Dønna, gå fjelltur på Syv søstre, besøke
venner, bade i Botn havsbad og kanskje innom Hemnesjazz.
Vega: natur og mat
Besøker familie. Brasøy
Kommer fra Lofoten og er på vei hjem til Sverige. Kjører
riksveg 17 fordi den er vakker og kurvig for å kjøre MC.
-
For å nyte naturen. Mange steder
Tur. Matpakke på fjellet
- .ruT
We travel RV17. -
For å oppleve klitt av Nord Norge. -
Ferietur for å sjå litt av Nord Norge. Stiklestad, Se Syv søstre, Alstadhaug
Besøke familie. Oppleve Helgelandskysten. Vega
To see more of Norway/RV17. Vega community
Hørt om det, har aldri vært her før. Alstadhaug
Hørt om at det er så fint her og det stemmer. Brønnøysund, Torghatten
Look at nature. -
Because we like the sea and mountain. -
Naturopplevelser, etter anbefalinger fra foreldre. Vega havhotell
Vært her før for mange år siden og ville gjerne tilbake. -
Positiv omtale fra venner og bekjente/fastboende. Lyst til å se Nes/E- museet
60
Ylvingen/Himmelblå.
Positiv omtale fra venner og slekt. Flotte sykkelmuligheter.
Inspirert av Himmelblå.
Nes
Har et feriehus på Vega. Har bodd der noen år som barn. Vega havhotell
ageV .eilimaf ekøseB
Feste sammen med kompiser på Helgeland. -
- .reh eilimaf raH
Flytter fra Finnmark til Østlandet, tar ferie som en del av turen. Har ikke vært her lenge nok til å se noe enda
Slektsbesøk og sightseeing. -
Besøke familie i tillegg til sightseeing. Petter Dass museet
Besøke familie kombinert med Kystriksveien og besøk av Vega
og Ylvingen.
Fiskarheimen på Ylvingen
For å slappe av, oppleve fin natur, besøke familie, feriehus. Tommadagan
Hadde lyst til å se nye områder, og vi ble positivt overrasket –
nydelig natur.
-
nagadammoT .mejhsmodnraB
Har feriehus her. Tommadagan
To see wildlife, mountains and travel on a scenic road. -
To see elk. -
Ferietur etter ønske fra Barna. Vært her før, fornøyd med
tidligere reise, ville se Torghatten, flymuseet i Bodø og
Saltstraumen.
Torghatten
Var meldt bedre vær her enn i Jotunheimen, men ser ut som at
værmeldinga tok feil. På vei til Lofoten.
-
Vil se eget land. Mosjøen – strandgata.
Ukjent område. Petter Dass museum
På veg til Lofoten, har hørt at det skulle være en flott landsdel. Fonnabu
Naturopplevelser (Svensk). -
- .erutaN
Hadde lyst til se RV 17, hadde hørt mye bra om turen. Flott
natur. Lyst på fjelltur og kajakktur.
-
Besøke nær familie. Husvær og området rundt
Samler fjelltopper i regionen. På fjelltur
I’ve always wanted to see the coast of Helgeland and we have
relatives here.
Sandnessjøen
Besøke slekt og venner i Sandnessjøen. Brønnøysund og Sandnessjøen
Besøke besteforeldre. -
Besøke min avdøde manns grav. -
Vi kjenner folk her. -
attøjT -
Fiske, natur og kyst. Nes, Vega havhotell
Min bestemor er født på Vega. Etter første besøk etter bestemors
død ble vi svært begeistret for øya, har etter dette vært her flere
ganger.
Vega havhotell, Nes bryggeferie
61
En favorittøy (Vega?) som helt klart er utrolig fin. Sørnutøy
Fjelltur med partneren min. -
Besøker søster og tantebarn. -
Jeg er på ferie på Helgelandskysten fordi jeg har venner og
familie her. Jeg er opprinnelig fra Sandnessjøen.
Sandnessjøen, Mosjøen, Brønnøysund, Mo i rana
To cycle the coastline. -
Besøker familie i Bodø, helgetur til Sandnessjøen for flere
familie medlemmer Deretter Valdres.
-
- På hytta i Dalskogen
Vi er på shopping tur her i dag, men er på rideleir på Mo. Sletten Fritidsgår og ridesenter
Skal besøke kjæresten. -
Vi besøker søskenbarnet mitt. -
- .nelavitsefanærT
Elsker fjellene og naturen. -
Jeg er på ferie sammen med min kjæreste/ partner. Vi er på
gjennomreise og skal til Mo i Rana.
Mo i Rana
Familie, friluftsliv. -
Helgelandskysten er jo kjent for sin vakre natur og kulturhistorie,
det er i hovedsak det vi kom for.
Træna, Sandnessjøen, Brønnøysund
Besøke min mor og venner. -
Familieferie, slektstreff, årlige torghatten rundt turen. -
Besøker min pappa. -
Kjerringer elsker Helgelandskysten. -
- .erutaN
Besøke barndomsvenninne i Sandnessjøen, og dagstur til
Brønnøysund.
-
åP - båten
Er med dama og besøker svigerforeldre på hytta på Vega. Vi har
med vår datter på 2 mnd slik at de skal få treffe henne.
Hytta
Lived here for some years, visiting friends, enjoying nature. Vega
guahdatslA -
- .ruteilimaF
Oppleve forskjellige naturopplevelser, gåturer, fiske. -
Besøke oppvekststed, møte gamle kjente. Torghatten
guahdatslA -
Vi er på reise gjennom Norg eleH .e Helgelandskysten
- .eilimaF
Lånt hytte gjennom kjenning for ferie, friluft, fiske. -
Trives veldig godt i Nord-Norge, har familie der. Bodø, Saltstraumen, Fauske, Rognan, Ylvingen
Frode Fjelldal-Soelberg, May Kristin Vespestad og Dorthe Eide
VRI Gjesteundersøkelsen 2010En studie av gjestenes tilfredshet, oppfatninger
og opplevelser på Helgelandskysten
Gjesteundersøkelsen ble gjennomført sommeren 2010 langs Helgelandskysten, ved hjelp av både spørreskjema og dybdeintervju. Kystkultur og natur trekkes frem som det unike ved Helgelandskysten og dominerer gjestenes motivasjon for å velge destinasjonen som reisemål, dersom man ser bort fra informantenes tilknytning til regionen. I all hovedsak er gjestene fornøyde med totalopplevelsen, men utenlandske gjester er ikke fullt så fornøyde som nordmenn.
Et fellestrekk ved de opplevelsene som gjestene er spesielt fornøyde med, er at det er bygget opp en forretningsmodell rundt en opplevelse som trekker på historikk, kystkultur, natur og/eller samfunnsliv i regionen. Med andre ord er disse opplevelsene forankret i en lokal identitet. Gjestene peker på at Sandnessjøen, Alstadhaug, Torghatten, Dønnes fjellstue, Ylvingen, Vega kan tilby attraktive kombinasjoner av natur, kultur og/eller mat. Flere av disse stedene oppfattes også som Helgelandskystens fyrtårn.
Det er en betydelig oppmerksomhetseffekt av TV-serien Himmelblå, men seriens innvirkning på etterspørselsmønstrene er noe mer sammensatt. Det er rimelig å hevde at det med Himmelblå har oppstått en ny attraksjon på Helgelandskysten som påvirker de reisendes beslutninger underveis, men i mindre grad er en direkte foranledning til å besøke regionen.
HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB
HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB
ISSN: 0806-9263ISBN: 978-82-7314-632-8
Trykk: Trykkeriet UiN
www.uin.no
