Kapittel 4 Typisk norsk Læreplanmål Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne

- formidle informasjon om sentrale lokale og nasjonale turistattraksjoner, basert på norsk og samisk kulturhistorie, kulturlivet i dag og bruk og vern av naturressurser.

Innhold 4.1 Turistattraksjoner Side 1 4.2 Naturgitte attraksjoner Side 1 4.3 Menneskeskapte attraksjoner Side 10 4.4 Vår samiske urbefolkning Side 15 Test deg selv! Side 19 Oppgaver Side 20 4.1 Turistattraksjoner Vi har i forrige kapittel sett at attraksjoner er et av kjerneelementene i det helhetlige reiselivsproduktet. En attraksjon er i reiselivssammenheng ofte avgjørende for valget av reisemål. Attraksjoner er enten naturgitte eller skapte. Vakre fjorder, fjell, fosser, hav og elver er blant de attraksjonene som er naturgitte. Andre turistattraksjoner er laget kun med det for øye å trekke til seg turister. Badeland, akvarium, fornøyelses- og dyreparker er eksempler på skapte attraksjoner. Vi har også bygninger og steder, som opprinnelig ikke har hatt noe med reiseliv å gjøre, men som med tiden har blitt populære i turismesammenheng. Nidarosdomen og Hadeland Glassverk er bare noen av disse. Måter å bo og leve på, som for eksempel fyrstasjoner, er også en del av vår kulturhistorie som nå er interessant for turister. Vi skal se på noe av det vi har å tilby.

4.2 Naturgitte attraksjoner Norske fjorder Fjord er et av de få norske ord som brukes i utlandet og Norge har i over 100 år vært ensbetydende med ”The land of the fjords”. Fjordene har i lang tid hatt en spesiell betydning for Norge som reisemål. Et særmerke ved de norske fjordene, og da særlig på Vestlandet, er

1

den store variasjonen i landskapet, fra høye tinder til dype fjorder, fossefall, isbreer og ikke minst kulturlandskapet med fjellgårder som klamrer seg fast på fjellhyllene. I siste halvdel av 1800 årene ble de norske fjordene attraktive reisemål for velstående utlendinger og kanskje spesielt blant engelske adelige laksefiskere. På denne tiden dukket også de første turistskipene opp og det fortsatte for fullt inn på 1900-tallet. Utenlandske rederier satte inn dampskip i cruisefart til Norge. Vestlandet med fjordene ble et viktig reisemål. Eksempelvis kom det i 1887 74 turistskip til Gudvangen i Sogn og Fjordane med hele 10 000 passasjerer. Dette førte til at det ble bygd hoteller i nesten hver bygd og mange arbeidsplasser ble opprettet. Fakta: Tysklands keiser Wilhelm II var fascinert av Norge og spesielt de norske fjordene. I 1889 dro keiser Wilhelm II til Norge for første gang, og med få unntak var han i Norge hvert eneste år fram til utbruddet av 1. verdenskrig. Reisene langs kysten varte i om lag en måned, fra begynnelsen av juli til første uke i august. Digermulen er det eldste turistmålet i Nordland. Turismens fødsel i Nord-Norge kan fastsettes helt eksakt til 21. juli 1889. Da kom Keiser Wilhelm på sitt første besøk i Digermulen. Året etter Keiser Wilhelms første besøk kom det første cruiseskipet til Digermulen og Digermulen ble i utenlandske kretser et kjent begrep. Andre kongelige fulgte etter og med dem den vanlige turist. National Geographic Traveler Magazine, som er et anerkjent magasin innen natur, geografi og reiseliv, har både i 2004 og 2005 kåret norske fjorder til et av verdens beste uberørte reisemål. Valget var underbygd med: «De norske fjordene er et fantastisk område med levende tradisjon, nydelig landskap og ikke overfylt». National Geographic`s undersøkelse, der 491 internasjonale reiselivseksperter deltok, rangerte klodens mest besøkte verdensarvsteder etter hvor godt de tar vare på særtrekkene som kvalifiserte dem for Unesco-status. Unescos verdensarvliste består av steder som blir vurdert å ha fremragende og universell verdi og som er så viktige at de må bli tatt vare på for kommende slekter. På listen finner vi verdenskjente områder som Grand Canyon, Galapagos-øyene og Stonehenge. Vestnorsk fjordlandskap ble tatt inn på Unescos verdensarvliste i 2005 som Norges første naturområde på listen. I begrunnelsen for vedtaket viser verdensarvkomiteen blant annet til at Nærøyfjord- og Geirangerfjordområdene regnes blant de aller vakreste fjordlandskapene på kloden. Status som verdensarv er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et landskap kan få, og bare områder som kan dokumentere kultur- eller naturfaglige kvaliteter i særklasse, kombinert med god forvaltning, kommer inn på listen. I 2006 ble Geiranger- og Nærøyfjorden kåret til best bevarte UNESCO-sted av magasinet National Geographic. Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord, og verdens nest lengste fjord. Fjorden er mer enn 1 300 m på det dypeste. Sognefjorden ligger i Sogn og Fjordane fylke og strekker seg mer enn 200 kilometer innover til foten av Jotunheimen og Jostedalsbreen. I Sognefjorden finnes flere av de høyeste fossefallene i Norge.

2

Geirangerfjorden er en fjordarm av Storfjorden som ligger i Møre og Romsdal. Fjorden er ett av Norges mest besøkte turistmål. Den har, etter Bergen, de fleste anløp av utenlandske cruiseskip i Norge. Fjorden er mest kjent for stupbratte fjellsider rett i fjorden fra 1 700 meter, og kjente fossefall som Brudesløret og De syv søstre. I tillegg kommer en rekke attraksjoner som både er kultur- og naturbaserte. Nærøyfjorden strekker seg som en arm fra Sognefjorden til det lille stedet Gudvangen. Fjorden er en av Europas trangeste fjorder – faktisk bare 250 meter bred på det smaleste. Fjellene rundt fjorden går opp til 1 800 meter over havet. Innover fjorden ligger det små gårder som klamrer seg til fjellsiden. Hvert år reiser over 300 000 turister inn denne trange fjordarmen. Hardangerfjorden er med sine 179 km den nest lengste fjorden i Norge. Den ligger i Hordaland fylke og går fra Husnes og Tysnesøy i vest til Odda innerst mot Hardangervidda. På det dypeste er den ca. 800 meter. Isbreen Folgefonni ligger på sørsiden av Hardangerfjorden. Landskapet rundt fjorden veksler mellom fjord og fjell, dramatiske fossefall og isbreer, romantiske frukthager og grønne grender. Hjørundfjorden skjærer seg 35 kilometer inn gjennom fjellmassivet Sunnmørsalpene. Høyden på alpene stiger jo lenger inn man kommer - fra Jønshornet (1 419 moh) lengst ute i fjorden - til Kviteggja (1 717 moh). Langs begge sidene av fjorden er det dramatiske fjell, trolsk natur, spennende flora og varierte natur- og kulturlandskap. Trondheimsfjorden er vid og dyp. Den er Norges tredje lengste, omlag 130 km lang, og er mer enn 600 meter på det dypeste. Fjorden ligger i Sør Trøndelag og strekker seg fra Ørland sørøstover mot Trondheim, og derfra mot nordøst til Steinkjer. Fjorden har egen torske- og sildestamme og bygdene rundt byr på et usedvanlig rikt utvalg av kulturminner og naturmiljøer. Varangerfjorden ligger i Finnmark og er den fjorden som ligger lengst øst i Norge. Fjorden er 118 km lang og ca. 55 km bred i munningen. Etter flateinnholdet er fjorden Norges største, men betraktes mer som et åpent havstykke. Store fiskebestander pleier deler av året å oppholde seg i fjorden og gi grunnlag for rikt fiske på nesten alle våre viktigste fiskeslag. I tillegg er det et betydelig rekefiske og fangst av kongekrabbe. Kysten vår Norge har en kyst som er rik på ressurser. Næringsgrunnlaget her har derfor alltid vært en viktig del av grunnlaget for bosettingen langs kysten. Brukerne av dagens kystsone er mange og aktivitetene varierte. Fiskeri og skipsfart har hatt og vil fremdeles ha en sentral rolle, men etter hvert som samfunnet har utviklet seg har vi også fått andre næringsveier. Reiselivssnæringen har blitt lansert som et nytt og positivt element i næringsutviklingen langs kysten. Faktisk er nå reiseliv den viktigste vekstnæringen i mange kystsamfunn. Mens sysselsettingen innen den tradisjonelle fiskerinæringen reduseres gjennom økt effektivisering, ventes det at satsing på reiseliv vil bidra til flere arbeidsplasser og utviklingen av kystsamfunnene for øvrig.

3

Kystkultur Kystkultur er minnene mennesker har skapt i kystsonen og kystnære strøk. Kulturminnene er knyttet til havet som næringskilde og kommunikasjonsåre med fiskevær, handelssteder, gjestgiverier, kystbyer og kjøpsteder, større og mindre fartøyer, fyr, sjømerker og kystindustri. Den korte avstanden til havet og den lange kystlinjen har satt sitt preg på landet vårt. Mens folk bosatt i innlandet var avhengige av gode år for jordbruket, ga ressursene i havet muligheter for kystbosetningen der båten var sentral både som arbeidsplass og framkomstmiddel. Kystfolk levde med en fot i båten og en på land. Hvis vi går tilbake til den tiden som har blitt kalt vår gamle bondekultur, tiden fra før 1850-årene, levde de fleste nordmenn ved kysten. Den mest vanlige måten å brødfø seg på, var å kombinere jordbruk med et annet yrke som fiske, skips- og båtbygging, bøkring (tretønneproduksjon), lage hamp og fiskegarn eller seilmakeri. Kystkvinnenes liv var nokså forskjellig fra det livet kvinnene i innlandet levde. De var bakkemannskap og la til rette for fiskerne som dro på sesongfiske eller i sjøfart. De kunne ha sesongarbeid med sildesalting på sjøbuer eller på klippfiskberg og samtidig ha ansvar for husholdet. I tillegg stod de for det meste av gårdsarbeidet når mennene var på havet. De utførte arbeidsoppgaver som i innlandet var regnet som mannsarbeid. Kulturhistorie er et viktig trekkplaster for turister. Mange tradisjonsrike fiskevær langs heile kysten vår kan vise fram sjøbuer og pittoreske bolighus, fiske- og fangstvirksomhet i ”gammel og ny innpakking”. Vi har en rekke kyst- og fiskerimuseer og samlinger av ulike slag. Kysten har også rikelig med festivaler og ulike aktivitetstilbud innen kunst og lokal kultur. Lokal sjømat er en del av dette. Det samme er fyrene og kystleia. Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av å bidra til en positiv utvikling for reiselivsnæringen langs kysten. Når departementet tar fyrstasjoner ut av drift, ønsker de at disse blir brukt til beste for kystkultur og reiseliv. På grunn av omstruktureringer i fiskerinæringen, er det ikke lenger aktiv fiskerivirksomhet i alle fiskerihavnene. Slike fiskerihavner kan derfor benyttes til andre formål som kan bidra til ny næringsaktivitet i kystsamfunnene, herunder tilrettelegging for økt turisme. Regjeringens målsetting • At kystkulturen tas i bruk som en ressurs for næringsutvikling. • At turist- og fritidsfiske utvikles til et viktig bidrag til reiselivsnæringen Tiltak • Styrke fokuset på kystkultur gjennom å arrangere en kystens dag. • Fortsette å legge til rette gjennom fiskerireguleringene for at turister kan drive fiske langs

norskekysten, og sørge for at det utvikles regler for bærekraftig turistfiske. • Følge opp St.meld. nr. 27 (2003–2004) om norsk sjøpattedyrpolitikk, herunder legge forholdene til

rette for hval- og selsafari. • Fortsette å avsette turistkvote av kongekrabbe. • Avhende fyrstasjoner • Avhende fiskerihavner som ikke lenger benyttes til fiskeriaktivitet Kilde: regjeringen.no

4

Kystaktiviteter Skjærgården langs Oslofjorden og Sørlandet har i lang tid trukket til seg ferierende til båt-, bade og hytteliv. Stikkord for disse aktivitetene er skjærgårdscruise, seiling, badestrender, småhusbebyggelse. Øyhopping forbinder vi gjerne med varmere farvann enn de norske, men langs vår lange kyst finnes utallige muligheter til spennende øyopplevelser. Øy-hopping på sykkel til noen av de mange øyene langs kysten kan ta turisten forbi bergknauser, holmer og skjær, maleriske fyr og historiske steder. Fyrferie har blitt populært. Noen kan du overnatte på, mens andre tilbyr spennende kulturtilbud. Fyrstasjonene langs kysten er markante kulturminner som på en spesiell måte er med på å karakterisere Norge som kyst- og sjøfartsnasjon. Fyrstasjonene har både kulturhistorisk og arkitektonisk verdi; kulturhistorisk ved deres tilknytning til sjøfart, fyrvesen og kystkultur og arkitektonisk ved deres særegne form og plassering. Havfiske og hvalsafari. Fiske har blitt en viktig del av reiselivet langs kysten. For mange lokalsamfunn skaper norske og utenlandske gjester med fiskelyst både aktivitet og inntekter. Dette er særlig viktig der næringsgrunnlaget ellers er tynt. Lonely Planet har kåret norskekysten med hvalsafari, sportsdykking og padling til et av de”hippeste” reisemålene. Kongekrabbesafari er og en aktivitet som er stadig mer etterspurt i tillegg til fuglekikking, kiteboarding og havrafting. Fakta: 200 000 tyske turister kommer hver sommer til Norge. De fanger seks tusen tonn fisk, og legger igjen tre milliarder kroner. Hvert år avlegger flere tusen tyskere den statlige fiskeri-eksamen, som er kravet for i det hele tatt å kunne fiske med stang. Etter eksamen, dersom den er bestått, går turen for mange av dem til Norge - drømmenes land for en tysk fiskeentusiast. Fjell, vidder og breer

Det kanskje mest kjente nasjonalromantiske verket i norsk malerkunst er 'Brudeferden i Hardanger' malt i 1848 av Tidemann og Gude. Langt tilbake i tid har fjellet blitt brukt som beitemark for husdyr, og som område for jakt og ferdsel for mennesker.

Fjellet som utgangspunkt for fritidsferdsel og kunstnerisk inspirasjonskilde ble først oppdaget på 1800- tallet. Både kunstnere fra utlandet og norske kunstnere var inspirert av den vakre norske fjellheimen til å skape malerier, dikt og sanger.

5

Fjellene brukes i fritidsøyemed i dag som både fysisk utfordring og som et sted å søke ro og fred. Skiferie og fjellvandring til fots har solide tradisjoner her i landet. Derfor er også store fjellområder tilrettelagt for ski og fotturister. Merkede stier gjør det enkelt å finne fram. Takket være den norske allemannsretten kan du gå på tur over alt i utmark. Fakta: Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark, utgjør fundamentet i norsk friluftslivstradisjon. Allemannsretten er tuftet på respekt for naturen og hensynsfull opptreden både i forhold til miljøverdier, grunneiere og andre brukere. For svært mange er friluftsliv kilde til økt trivsel og helse både i hverdag og ferie. Gjennom friluftsliv utvikles respekten for naturen og ønsket om å ta vare på den. Naturvennlig friluftsliv blir derfor et viktig element i arbeidet for en bærekraftig utvikling. (kilde: www.miljostatus.no) Aktiviteter Brevandring er en spennende aktivitet som har lange tradisjoner i Norge. Selv om det kan være fristende å prøve ut på egen hånd, kan dette være svært risikofyllt. Flere steder i landet finnes fjell med isbreer der fjellvante breførere guider turgåere over isen. Fjellklatring og fjellvandring er en populær sport i Norge, både blant utlendinger og nordmenn. Trolltindene i Romsdalen er Norges mest kjente klatreområde. Her ligger blant annet Trollveggen, Europas høyeste loddrette stup.

www.publikasjoner.dep.no

Hundekjøring er blitt en populær aktivitet for turister. På Svalbard tilbys hundespannkjøring både sommer som vinter. Tenk etter! Kjenner du til noen aktiviteter som tilbys i ditt distrikt?

6

Vern av naturressurser ”Naturvern er å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørighet mellom mennesket og naturen, og til at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden” (Naturvernloven) Husker du Blekkulf, den lille blekkspruten som var miljødetektiv? Mange barn og unge har nok fått inn tidlig, både gjennom barne-tv og barnebøker at det er viktig å ta vare på naturen vår. Vi er faktisk pålagt gjennom lov å ta vare på omgivelsene rundt oss. Formålet med naturvernloven er å beskytte et godt utvalg av natur og landskapsområder for kommende generasjoner. For å bevare egenart eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde. I landskapsvernområdene må det ikke iverksettes tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Områder med spesiell verdi for planter og dyr skal også sikres gjennom naturvernloven. Omtrent 14 % av fastlandet vårt og 2 700 km langs kysten er vernet etter naturvernloven, mens naturvernområdene på Svalbard består av 65 % av fastlandet og 75 % av havet utenfor. I Norge fikk vi vår første nasjonalpark i 1962 da Rondane nasjonalpark ble opprettet, men tanken om fredning av enkelelement i naturen har vi hatt i flere hundre år. Det første naturfredingstiltaket i Norge var sikring av bøkeskogen i Larvik i 1884. Freding av arter mot jakt og regulering av fangst går helt tilbake til1600- og 1700-tallet. I 1842 kom en lov om freding av egg- og dunvær, og jaktloven frå 1899 fredet blant annet bever og sangsvane. Nasjonalparker er områder som er fredet for å sikre større sammenhengende arealer med opprinnelig og urørt natur for kommende generasjoner. Det er ikke lov å bygge nye turisthytter her og ikke merke opp nye stier. Områdene skal spares for menneskelige inngrep og forurensing og samtidig være et tilbud for de som ønsker å møte mest mulig uberørt landskap og dyreliv. I nasjonalparkene er det forbudt å innføre nye plante- eller dyrearter, og alle ville dyr og fugler er fredet. I Norge har vi 36 nasjonalparker, 26 som ligger på fastlandet og 7 som ligger på Svalbard.

(Kilde: www.publikasjoner.dep.no)

7

Vi har også naturreservater og naturminner. Naturreservat er uberørt natur eller en spesiell naturtype, som for eksempel våtmark eller fuglefjell. Naturminner er botaniske, geologiske eller zoologiske fenomen som har vitenskapelig eller historisk interesse. Planlagt vern som skal gjennomføres innen 2010 Verdens naturvernunion (IUCN) har som mål at alle land skal verne minst 15 prosent av alle naturtyper. Med gjennomføring av planlagt vern innen 2010 vil nær 15 prosent av Norges fastlandsareal være vernet etter naturvernloven.

Gjennomføring av den nye nasjonalparkplanen vil innebære at målet om 15 prosent vern blir oppnådd for fjellområdene, samt at dekningen for fjord- og kystområder blir bedre. Gjennom Innst.S.nr. 46 (2003-2004) har Stortinget sluttet seg til at det skal arbeides for utvidet vern av skog. Det pågår et langsiktig arbeid med frivillig vern av skog. Del 1 av en verneplan for skog på Statskog SFs grunn ble vedtatt i 2005. Med dette er om lag 1,4 prosent av den produktive skogen vernet. Gjennomføring av de fylkesvise verneplanene for myr, våtmark, edelløvskog, rik løvskog og sjøfugl ved kysten vil føre til at flere kyst- og lavlandsområder vernes. De fylkesvise verneplanene skal sluttføres i 2007 og nasjonalparkplanen innen 2010. Stortinget har gitt klarsignal for utarbeidelse av marin verneplan. Arbeidet er planlagt gjennomført i to faser. Arbeidet knyttet til første fase ble startet i 2001. (Kilde: www.miljostatus.no) Tenk etter! Kjenner du til eksempler fra ditt distrikt der reiselivsaktiviteter kolliderer med naturvernressurser og/eller omvendt? Seterkulturen I tidligere tider var det ikke bare kystfolket som hadde tilleggsarbeid ved siden av gårdsdriften. Mange steder i innlandet drev folk med skogsdrift om vinteren og utnytting av fjellområdene i sommerhalvåret. De drev setrer som hadde som formål å utnytte fjellbeitene. Melken ble foredlet på stedet til smør, ost og andre melkeprodukter. Produktene var beregnet for salg og bytte i tilegg til at de sikret gårdens behov for melkeprodukter gjennom resten av året. Som regel var det bondekonen eller døtrene på gården som bodde på seteren og drev den i sommerhalvåret, eller det kunne være såkalte ”støltauser” som hadde seterstellet som fast yrke. Ofte stelte de buskapen for flere bønder og laget smør og ost for hver enkelt. Enkelte steder lå setrene så nær hovedbruket at de som hadde ansvar for melkingen måtte gå til seteren hver dag og bære melken hjem i spann på ryggen. Mellom vandringen til seters arbeidet de hjemme på bruket.

8

Fakta: Over store deler av Vestlandet var smøret den viktigste verdimåleren, både ved skyldsetning, og ved salg eller skifte av gårder. Smøret spilte den samme rollen som kornet på Østlandet og i Trøndelag. Så tidlig som på 1200-tallet ble det over Bergen eksportert smør til Tyskland og England, og norsk setersmør ble også solgt på det europeiske varemarkedet i Brussel. Når man blant annet hører at det i årene 1650-54 ble sendt 3 260 tønner smør over Bergen til utlandet, til en verdi av 36 260 riksdaler, får man et lite innblikk i hva kvinnens arbeid har betydd for vår landbruksproduksjon i fjerne århundrer. Gammelost ble også ystet i eldre tider, særlig på setrene på Vestlandet, og det fortelles at denne osten var vel omtykt på ”Kongens Taffel” i København. (Fra ”Kvinnens verden” – 1958) Mattradisjoner Mat er også kultur og forteller hvor vi kommer fra. Selv om vi i dag er blitt mer og mer påvirket av internasjonale matvaner, er fremdeles norsk mat en viktig del av vårt kosthold. Vi har hatt store variasjoner i kosthold alt etter hvor vi kommer fra i landet. Nordmenn langs kysten har for eksempel hatt mer tilgang på fisk enn folk i innlandet, som på sin side har hatt mer innslag av viltkjøtt på bordet. Turister som kommer til Norge er interessert i norsk mat. Potetball, brunost, norske jordbær, multer, rakfisk og sveler er bare litt av det store utvalget vi har å tilby. For 20. gang deltok Norge i 2007 på Grüne Woche i Berlin. Landbruks- og matdepartementet står bak deltakelsen i nært samarbeid med Innovasjon Norge og Norges ambassade i Berlin. Mat- og reiselivsprodukter er satt inn i en sammenheng og ble denne gang presentert under de tre temaene; Fjord, Nord og Innland. Temaene preger også menyvalget i år, med råvarer som kongekrabbe, reinsdyr, kveite, elg og rakfisk. Målet for Norges deltakelsen i 2007 er å øke turiststrømmen til Norge gjennom opplevelsen av norsk natur, kulturlandskap, mat- og reiselivsprodukter. Les mer om Norges deltakelse på Grüne Woche på www.innovasjonnorge.no. Søk på ”Grüne Woche”. Tenk etter! Hvilken nytte mener du norsk turistnæring har av at Norge er representert på denne typen arrangementer i utlandet? Les artikkelen ”Norsk mat fra sidrompa til trendy” på www.nationen.no. Søk på artikkelens tittel. Tenk etter og diskuter! Er du enig i artikkelforfatterens synspunkter?

9

Midnattssol og mørketid Midnattssol er et fenomen som på den nordlige halvkulen inntreffer om sommeren nord for polarsirkelen. Når det er midnattssol, er solen synlig hele døgnet såfremt det ikke er tett skydekke. De områdene som har midnattssol om sommeren har mørketid tilsvarende lenge om vinteren. Du kan lese mer om dette på www.met.no. ”Er det mulig å selge mørketid og kulde?”, spør Trude Borch i en artikkel i tidsskriftet Forsker. ”Faktum er at vi har få tilrettelagte tilbud til turister som ønsker å oppleve vinteren i nord. Hvorfor er det slik?”, spør hun. Hun viser til at det er satt i gang et forskningsprosjekt for å kartlegge muligheter og utfordringer i forbindelse med utvikling av reiselivstilbud i vintermånedene. Les artikkelen på www.forskning.no. Søk på ”mørketid og kulde”. Tenk etter og diskuter! Hva må til for å trekke flere utenlandske turister til Norge, og kanskje spesielt til Nord-Norge, i vinterhalvåret? Polarsirkelen er porten til det arktiske Norge. Her kan man oppleve total mørketid, midnattsol og nordlys. Rundt 160 000 turister besøker Polarsirkelen årlig. På www.innovasjonnorge.no finner du en oversikt over Norges mest besøkte naturbaserte attraksjoner. 4.3 Menneskeskapte attraksjoner Kulturminner Om du ikke har vært i Egypt selv, har du sikkert sett bilder av pyramidene. At de er satt opp av mennesker for over 5000 år siden er nesten ikke til å tro. I Norge bodde det også mennesker for så lenge siden, men vi har ikke noen tilsvarende kulturminner å vise til. Like fullt har vi gjort viktige funn som forteller noe om hvordan nordmenn levde før i tiden. Det er vanlig å gruppere disse i løse og faste kulturminner. Løse kulturminner er gjenstander som er bearbeidet og laget av mennesker som for eksempel en spydspiss eller en steinøks, mens faste kulturminner er spor i stein eller jord. Eksempler på dette er steinalderboplasser, helleristninger og kullgroper. Både løse og faste kulturminner er statens eiendom og blir forvaltet gjennom kulturminneloven. Kulturhistoriske bygninger Du har kanskje lest anmeldelser av reisemål der stedet beskyldes for å være pregløst eller være uten sjel. Når reiseanmeldere bruker dette begrepet, skyldes det at mange turister er ute

10

etter det som er særegent for reisemålet. Dette finner man ofte ved å besøke steder der historien er synlig i form av for eksempel spesiell arkitektur. Enkelte steder kan dette være bygninger som fremdeles er i bruk, mens det andre steder er bygg som er flyttet til museum for slik å bli bevart for ettertiden. Vi har og hele bydeler som er fredet, der hus og gater ser akkurat ut som de gjorde for flere hundre år tilbake. Du kan finne flere eksempler på dette på www.kulturnett.no. Steder på UNESCO’s liste over verdens kulturarv Bryggen i Bergen er rester av en gammel havnebebyggelse langs østsiden av Vågen, Bergens sentrale havn. Bebyggelsen ble gjenreist etter en brann i 1702, som la hele byen i aske. Etter sanering og branner i vårt århundre står ca en fjerdedel igjen. Bygningene er oppført som tømrete loft i såkalte "gårder", dvs. som lange husrekker på en eller to sider av en felles gårdspassasje. I bakre del ligger en del steinkjellere som går tilbake til 14-1500-tallet. Området er i dag en levende historisk bydel på ca 13 mål med 61 fredete bygninger. 35 av disse bygningene eies av Stiftelsen Bryggen som er tilsynsfører for den offentlige forvaltningen av Bryggen. Bryggen i Bergen har stått på UNESCO's liste over verdens kulturarv siden 1979. (Kilde: www.kulturnett.no) Bergstaden Røros sin bystruktur og bebyggelse gjenspeiler Rørossamfunnets livsgrunnlag, som var basert på byjordbruk og gruvedrift. Gruvevirksomheten på Røros kom i gang i 1644 og var i sammenhengende drift til 1977. Tettstedet er bygget opp omkring Hitterelva, som har levert drivkraft til kobberverket. Det meste av Bergstaden, bortsett fra kirken, brant i 1678 og 1679. Ved gjenoppbyggingen ble hovedtrekkene i gatestrukturen beholdt. Bebyggelsen på Røros har utviklet seg sakte og uten dramatikk, og kan vise fram representative bygninger fra 1700- og 1800-tallet så vel som bygninger fra 1900-tallet. 80 bygninger er fredet etter kulturminneloven. I dag er det selve bykjernen og dens bebyggelse som står på Verdensarvlisten. Et omfattende arbeid forberedes for å inkludere større deler av landskapet rundt Røros i kulturarven. Bakgrunnen er at landskapet representerer en integrert del av kulturarven med sine spor av gruvedrift som næringsgrunnlag i området, og av den menneskelige skaperkraften slik den kom til uttrykk innenfor teknologi og byggeskikk, selvberging og sosialt liv. Sporene kan gjenfinnes og avleses i et vidstrakt landskap. (Kilde: www.miljostatus.no) Vegaøyene kom med på UNESCOs lister over verneverdig kultur- og naturarv i 2004. Øyområdet like sør for polarsirkelen får status som verdensarv på grunn av det unike kulturlandskapet som viser et samspill mellom natur og mennesker over lang tid. Det er lagt vekt på ærfugldrift og duntradisjoner. Vegaøyene omfatter 1 037 kvadratkilometer med øyer, holmer og skjær. Havområdene mellom øyene er også med i vernesonen og områdeberegningen. Les mer på www.verdensarvvega.no. Kirker For misjonærene som kom til Norge fra 900-tallet var det viktig å få reist kapeller og kirker. Hittil har vi funnet arkeologiske spor etter ca. tredve trekirker bygget før 1100, med jordgravde stolper. De fleste kirkene har forsvunnet ved brann, manglende vedlikehold eller

11

fordi de ble uhensiktsmessige i bruk. I dag er det bevart 28 stavkirker og 150 steinkirker fra etter år 1100. Urnes stavkirke står blant Norges 28 bevarte stavkirker i en særstilling når det gjelder arkitektur og stilhistorie. Undersøkelser har vist at dagens kirke er bygd ca år 1130. Deler fra en eldre kirke er gjenbrukt i bygningen. Urnes er en av våre eldste og best bevarte stavkirker. Den er et eksempel på et svært godt håndverk og viser en særdeles fin treskurd. Kirken var en gang privat kirke for en mektig stormannsætt på Urnes. De som bygget kirken har kjent til de internasjonale strømningene innen arkitektur, og overført dette fra stein til tre. Kirken er usedvanlig rikt utsmykket innvendig. Urnes kirke er automatisk fredet etter kulturminneloven og har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Les mer på: www.stavkirke.org/stavkirker/urnes. Nidarosdomen

Byggearbeidene på den første steinkirken over St. Olavs gravsted startet ca. 1070, og man antar at kirken sto ferdig i all sin glans rundt år 1300. Da skal det ha vært den vakreste kirken i landet, og mange vil nok hevde at det er den fortsatt. Riktignok er den sterkt restaurert etter flere hundre år med forfall, men etter mer enn 130 års restaurering og gjenoppbygging kan man også i dag forstå hvilket inntrykk kirken må ha gjort på middelaldermennesket. Nidarosdomen har årlige besøkstall på rundt 400 000, og gjestene kommer fra alle kanter av verden. Kirken er også en levende menighetskirke for de som bor i sentrum av Trondheim, og her holdes gudstjenester flere ganger i uken. (Kilde: www.nidarosdomen.no) Museer Norske museer i dag representerer et rikt mangfold med en rekke ulike temaer. Vi kan ikke presentere alle her, men du kan selv gå inn på www.kulturnett.no og se på det store tilbudet av museer vi har i Norge. Vikingskipshuset inneholder funn fra store skipsgraver fra vikingtiden. De tre skipene fra Oseberg, Gokstad og Tune er de best bevarte vikingskipene som er kjent. Osebergskipet fra ca. 815-820 e.Kr. har trolig først og fremst vært et fartøy for kystseilas som senere ble brukt som gravskip for en mektig kvinne. Hun lå i et gravkammer i akterenden av skipet sammen med en ledsager og sine mest kostbare eiendeler. Stevnene er fint utskåret i den karakteristiske dyrestilen. Gokstadskipet fra ca. 890 e.Kr. er det største av de tre skipene, 24 meter langt og 5 meter bredt og med plass til 32 roere. Skipet ble senere brukt som grav for en mektig høvding. Gravgaver som fulgte med høvdingen var bl.a. tre små båter, telt, slede og hesteutstyr. Tuneskipet fra ca. 900 e.Kr. har også vært brukt som gravskip for en mektig høvding. Slik skipet i dag er utstilt i muséet, er det mulig å se detaljene i vikingtidens skipskonstruksjon. (Kilde: http://kulturnett.no)

12

Holmenkollen skimuseum og hopptårn Skimuseet er verdens eldste spesialmuseum for ski. Her kan man oppleve skienes historie gjennom 4 000 år. Polarutstillingen viser blant annet utstyr som ble brukt på ekspedisjonene til Nansen og Amundsen, sammen med utstyr fra dagens ekspedisjoner. Skimuseets basisutstillinger spenner også over temaer som de eldste skiene, kongefamilien på ski, Holmenkollens historie, skidisiplinenes utvikling, snowboard og utstillinger fra de olympiske vinterlekene i Oslo 1952 og Lillehammer 1994. (Kilde: www.visitoslo.com) Kon-Tiki Museet Kon-Tiki Museet er et privat museum som inneholder båter, flåter og gjenstander fra Thor Heyerdahl´s ekspedisjoner. Her kan man blant annet se den originale Kon-Tiki flåten og en hellig familiegrotte fra Påskeøya, papyrusbåten Ra II og en samling av arkeologiske funn fra Påskeøya, Øst Polynesia, Galapagos og Peru. Museet ligger på Bygdøy rett utenfor Oslo sentrum. (Kilde: www.kon-tiki.no) Maihaugen Maihaugen på Lillehammer viser bygninger og gjenstander fra ulike tidsperioder fra både bygd og by. Maihaugen var det første museet som flyttet ikke bare bygninger, men hele gårder. Maihaugens nåværende utstilling er tredelt: «Bygda» representerer bygninger fra bygdene i Gudbrandsdalen fra perioden 1700-1940 med noen eldre bygninger, slik som Garmo stavkirke. «Byen» er en samling hus fra Lillehammer by fra tidlig 1800-tallet og fram til 1950. «Boligfeltet» viser den raske forandringen i bygninger og inventar på 1900-tallet og fram til det nyeste huset, som er fra 2001. (Kilde: www.wikipedia.no) Norsk Folkemuseum Norsk Folkemuseum sitt friluftsmuseum omfatter 155 antikvariske bygninger fra middelalderen til vår tid. Gol Stavkirke fra ca. 1200, Raulandstua fra 1300-tallet og bygården Wessels gate 15 fra 1865 er blant hovedattraksjonene. Området har gårdsbebyggelse fra store deler av landet og byhus fra flere norske byer. Faste utstillinger belyser Norges historie, kultur og tradisjoner fra reformasjonen til vår tid i tillegg til folkekunst, folkedrakter, bomiljøer, samisk kultur og Norges første stortingssal. Skiftende utstillinger tar opp ulike temaer. (Kilde: www.norskfolke.museum.no) Samferdsel Flåmsbanen er en av Skandinavias mest berømte attraksjoner og en jernbanestrekning som mangler sidestykke i Europa. Linjen er 20 km lang, med en høydeforskjell på 865 meter og stigningsgrad 1 meter på 18. Stigningsgraden er helt enestående for en vanlig jernbane, og for å klare den store høydeforskjellen er banen til dels lagt i tunnel som går i spiral inn og ut av fjellet. Turen gjennom den trange Flåmsdalen, med utsikt over fossefall og stupbratte fjell, tar ca 55 minutter. Toget kjører sakte og stopper ved de fineste utsiktsplassene. Tog på Flåmsbanen korresponderer som oftest med tog på Bergensbanen. (www.flaamsbana.no) Telemarkskanalen ble bygd for godt over 100 år siden. Da kanalen sto ferdig i 1892 ble den ute i Europa betegnet som et «åttende underverk». 500 mann hadde da jobbet i 5 år med å

13

sprenge seg vei gjennom fjellet. Med hele 18 slusekammer gjør kanalen det mulig å reise med båt fra Skien til Dalen, en seilas på 105 km (www.telemarkskanalen.no) Atlanterhavsveien er et veistykke på riksvei 64 i Møre og Romsdal som i 2005 ble kåret til århundrets byggverk 1905-2005. Veien går over holmer og skjær og består blant annet av åtte broer. Den var i 2004 landets åttende best besøkte naturbaserte turistattraksjon med 283 500 besøkende. Veistrekningen er foreslått som nasjonal turistvei. (www.atlanterhavsveien.no) Opplevelssentre og fornøyelsesparker Opplevelsessentre og temaparker er voksende næringer. Opplevelsessentrene gir informasjon om historiske eller naturbaserte attraksjoner, der temaene for eksempel er isbreer, nasjonalparker og botaniske hager. På www.visitnorway.no finner du mer informasjon om denne typen sentre og parker. Geiranger Fjordsenter er et interaktivt kunnskaps- og opplevelsessenter om norsk fjordkultur i verdensarvsområdet. Med utgangspunkt i fjordfolkets liv og virke kan du oppleve en unik og lærerik historie og en fantastisk natur. Nordkapphallen holder åpent året rundt, og er et servicesenter for besøkende til Nordkapp. Hallen inneholder et mangfold av fasiliteter. Supervideografen viser Ivo Caprinos film om "Nordkapps 4 årstider". I den underjordiske tunnelen finnes utstillinger fra Nordkapps lange historie som reisemål. (www.visitnorthcape.no). Kristiansand Dyrepark, gjerne bare kalt Dyreparken, er en kombinert dyre- og fornøyelsespark utenfor Kristiansand i Vest-Agder. Dyreparken ble opprettet i 1964 og er en fritidspark med dyr, sommerteater og andre attraksjoner. Den har over 800 dyr fordelt på nærmere 100 forskjellige dyrearter. (www.dyreparken.com) Sommarland i Bø er Norges eneste utendørs vannaktivitetspark. Den ligger i Bø i Telemark og ble åpnet i 1985. (www.sommarland.no) TusenFryd er en fornøyelsespark i Ås kommune, ca 20 km sør for Oslo. Parken ble åpnet i 1988. Her kan du blant annet finne en av Europas største berg-og-dal-baner laget i tre. (www.tusenfryd.no) Hunderfossen familiepark ligger like nord for Lillehammer. Den tilbyr aktiviteter både for store og små, deriblant bobbanekjøring for voksne i banen fra OL 1994. (www.hunderfossen.no) På www.innovasjonnorge.no finner du en oversikt over Norges mest besøkte menneskeskapte attraksjoner. Eventturisme Evenementer er en egen form for opplevelse/attraksjon, ofte begrenset til en kortere periode. Eksempler på slike evenementer er Olavspelet på Stiklestad, jazzfestivalen i Molde, bluesfestivalen på Notodden og country-festivalen på Vinstra. Sommeren 2007 ble det arrangert godt i overkant av 100 festivaler i Norge.

14

Riddu Riu er en internasjonal urfolkfestival som arrangeres årlig i Kåfjord i Troms, der formålet er å vise bredden i samisk og samiske artister i tillegg til å være et møtested for ungdom på Nordkalotten. Les mer om festivaler og festspill på: www.norwayfestivals.com/ 4.4 Vår samiske urbefolkning Som vertskap for internasjonale gjester må du regne med å få spørsmål om samisk kultur og historie. Selv om du verken arbeider i nærheten av tradisjonelle samiske bosetningssteder, har samisk mat på menyen eller på andre måter formidler kunnskap og nærhet til samisk kultur, har mange turister en spesiell interesse for urbefolkninger. I dette kapitlet går vi derfor gjennom sentrale deler av samisk kultur. Samer er Norges urbefolkning og en etnisk minoritetsgruppe bosatt i Norge, Sverige, Finland og på Kolahalvøya i Russland. De fleste av samene bor i Norge – ca 50 000, i Sverige omtrent 20 000, i Finland 6 000 og i Russland 2 000. Sápmi - Sameland, strekker seg i Norge fra Finnmark i nord til Femunden i sør. Det finnes ingen statistikk på samenes bosetning, men mange hevder at den største ansamlingen av samer er i Oslo. Derfor sies det ofte på spøk at Oslo er Norges største sameby. Selv om samene til dels har en felles kultur, er de ikke en ensartet gruppe. Vi har sørsamer, lulesamer, markasamer, pitesamer, sjøsamer, nordsamer og skoltesamer. Vi har også flere ulike samiske språk. Tidligere var samene regnet som et halvnomadisk jeger- og fiskefolk, der blant annet reindrift var den dominerende næringen. Reindrift er nå modernisert med hjelp av snøskutere, men fremdeles fanges rein på tradisjonelt vis ved hjelp av lasso. I dag er bare 5 prosent av samene reineiere, mens de fleste har helt andre yrker, som nordmenn flest. Vi skal likevel konsentrere oss om den felles kulturhistorien som ansees som spesielt samisk. Sametinget Samene i Norge har siden 1989 hatt sametinget - en egen folkevalgt forsamling. Da Sametinget ble opprettet i 1989, var dette et resultat av den lange kampen for å sikre en rettferdig behandling av samenes rettigheter og interesser. Fra midten av 1800-tallet og fram til 1960-70 tallet var samene utsatt for en hardhendt fornorskningspolitikk. Barna ble sendt på internatskoler der de ble tvunget til å snakke norsk og straffet hvis de snakket samisk. De fikk ikke dyrke sin egen religion og det var heller ikke tillatt å joike. Dette førte til at samisk språk og kultur ble glemt av mange unge. I dag er myndighetene forpliktet gjennom lov til å legge forholdene til rette for at den samiske befolkningen skal kunne ivareta og utvikle samisk språk og kultur. I tillegg har Norge internasjonale forpliktelser til å bevare og sikre urfolks språk og kultur. Les mer på www.sametinget.no

15

Språk Det finnes flere samiske språk og enda flere dialekter. De tre hovedspråkene i Norge er nord-, sør- og lulesamisk og disse er svært ulike. Sørsamisk og nordsamisk er mer ulike hverandre en svensk og norsk, og det er ikke nødvendigvis slik at de som snakker ulike samiske dialekter forstår hverandre. Det samiske språket hører til den uralske språkfamilien, oppkalt etter fjellkjeden Ural i Russland ved grensen mellom Europa og Asia. Det nærmeste slektskapsspråket er finsk. Det samiske språket inneholder en mengde ord som henger sammen med livet ute i naturen. Ord og uttrykk for vær og føre, terreng, jakt, fiske og dyreliv. Ikke minst har reindriften et rikt ordforråd, som blant annet omfatter hundrevis av navn på reinen etter kjønn, alder, farge, skikkethet som arbeidsdyr og lignende. Det finnes også mer enn hundre ord for å beskrive snø. Ord som angir snømengde, snøens konsistens, bæreevne, overflate, varianter av ski og sledeføre, rimfrost med mer. Ordet Vahca (nordsamisk) angir første snøen på høsten eller nysnø på gammel snø. Ordet betyr egentlig ”sporsnø”. I nysnø er sporavtrykk avslørende, noe som var viktig både for jegeren og reineieren. Religion Før samene ble tvangskristnet, en prosess som pågikk i flere hundre år, hadde samene sin egen religion, som var av sjamanistisk karakter. I sjamanisme er sjelereise mellom denne verden og åndeverdenen kjernen i troen. En sjaman, eller noaide er mellommann mellom disse to verdenene. Noaiden er en person med overnaturlige krefter, og som ved åndelige kriser eller gjennom beskjed fra åndene får et religiøst kall. Dette religiøse kallet består gjerne i å skaffe råd og hjelp fra ”den andre siden” i vanskelige situasjoner. Kontakten med åndeverdenen oppnås gjennom en ekstase, som blir fremkalt ved langvarig tromming, i tillegg til sang og dans. Trommen er derfor sett på som et religiøst instrument eller verktøy i sjamanismen. Åndeverdenen består av over- og underverdenen. Mellom over- og underverdenen er mellomverdenen – vår verden. Oververdenen er den himmelske verden, der gudene og gudinnene som hersker over verden bor. I underverdenen bodde de døde. Sjamanen kunne gjennom ekstasen bevege seg mellom de ulike verdenene og søke råd og hjelp fra både gudene og de døde. De siste ti årene har det vært en oppblomstring av ny-religiøse retninger, med utgangspunkt tilbake til New Age-bevegelsen i USA fra slutten av 1960-årene. Dette har også skjedd i det samiske samfunnet, der ny-sjamanisme er i frammarsj. Joik Joiking betraktes som en av de eldste bevarte musikkulturene i Europa. Joik er spesielt for den samiske tradisjonen, selv om den har visse likheter med andre sangstiler rundt om i verden. Den omfatter både sosiale, musikalske og religiøse funksjoner. Opprinnelig har den vært av religiøs karakter og blitt brukt både ved ofringer og sjamanseanser. Det har også eksistert egne bjørnejoiker, som har inngått i bjørnejaktseremonier. Gjennom joiken beskrives steder, mennesker og dyr. Det joikes til og med hendelser og naturfenomen. Alt som ikke kan beskrives med ord kan beskrives i jokens tekst og melodi.

16

Hver same har sin egen joik, som er en del av hans eller hennes identitet og som etter døden kan bevare minnet om vedkommende. Derfor kalles også joik av enkelte for minnedikting. Hver påske blir det arrangert Sámi Grand Prix i Kautokeino, der det konkurreres om fremføring av den beste joiken. Håndtverkstradisjoner – doudji Duodji er navnet på samisk kunst, håndverk og husflidskunst. Duodji som begrep blir brukt både om det å skape noe med hendene i ulike materialer og om produktene som blir fremstilt. Duodji har vært og er viktig som næring, binæring, kulturbærer og identitetsskaper i det samiske samfunnet. Samene har i alle tider tilvirket egne redskap og klær. Produktene har blitt laget av det materialet som har vært tilgjengelig og de behovene som de samiske bo og leveforholdene har krevd. Under nomadetiden, når samene flyttet rundt med reinflokken, var det ikke ”rom” for å ta med seg noe overflødig. Alt som ble tatt med fylte en funksjon og var tilpasset livet på flyttefot. Materialet ble hentet fra naturen og reinen: bjørkenever, skinn, horn og bein av rein m.m. Andre tradisjonelle materialer som har vært brukt er glassperler, tinn og ull. Nasjonalsymboler De samiske nasjonaldraktene kalles kofte eller gákti på nordsamisk. Som språket og andre ulike kulturelle særtrekk varierer også de samiske koftene, der de kulturelle fellesområdene går på tvers av landegrensene. Allikevel har den noen fellestrekk, som at kragen ofte er høy, den blå fargen er dominerende over den røde og at drakten er utstyrt med røde og vevde bånd og tinnbroderier. Tradisjonelt har drakten kunnet vise religiøst tilhørighet, hvor man kommer fra, slektsforhold og om man er gift eller ugift. I dag brukes koften i hovedsak som festdrakt. Fram til 1850-tallet brukte kvinnene i Kautokeino en hjelmformet lue som var laget av en tynn treplate overtrukket med stoff. Læstadianske predikanter forbød bruken av hodeplagget, fordi de mente at Fanden selv holdt til i luen. Flagg og nasjonaldag 6. februar er samenes nasjonaldag. Da heises det samiske flagget som er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. Flagget ble godkjent 15. august 1986. Flagget har de samiske fargene: rødt, grønt, gult og blått.

Helleristningene i Alta Helleristningene i Alta er oppført på UNESCOs liste over Verdens Kulturarv, og gir et innblikk i jeger- og fangstfolkets liv og religion i tidligere tider. Mer enn 3 000 ristninger i berg på et og samme sted gjør at det er flere helleristninger i Alta enn noe annet sted i Europa. Noen av helleristningene er ca 6 000 år gamle.

17

Tegningene er dyremotiver av reinsdyr, bjørn og elg. Det er også mennesker på jakt og fiske i tillegg til geometriske mønstre og figurer som er vanskelig å tolke. Det antas at tegningene ble gjort i forbindelse med ulike seremonier og hendelser. Alta museum har ansvar for formidling og tilrettelegging av helleristningene. Museet har helårsåpent og tilbyr også andre utstillinger som spenner over et vidt spekter av tema og en lang tidsperiode, fra Finnmarks første bosetning for 11 000 år siden til kampen om Alta-Kautokeino- vassdraget på 1980-tallet. Les mer på www.alta.museum.no. De samiske samlinger De samiske samlinger i Karasjok er et nasjonalmuseum for samisk kultur og historie. Her finner vi utstillinger om førkristen tro, næring, håndverk og samiske kofter og kunst. Utstillingene gir innblikk i mangfoldet i den samiske kulturen fra tidligere tider og fram til i dag. Tradisjonelle bygninger fra samiske bosetningsområder danner et eget friluftsmuseum. Les mer på www.desamiskesamlinger.no Várjjat Sámi Musea Basisutstillingen i museets hovedbygg i Varangerbotn formidler sjøsamisk historie helt tilbake til steinalderen. Museet har en omfattende utstilling av samisk Duodji i tillegg til temautstillinger. En kultursti går fra informasjonshallen og leder til et unikt utvalg av kulturminner: Hustufter og boplasser fra ulike tidsperioder, det største førkristne samiske gravfeltet som er kjent og flere offerplasser. Nede ved sjøen ligger en rekonstruert sjøsamisk fellegamme som har både en boligdel og en fjøsdel. Les mer på www.museumsnett.no/vsm Test deg selv! 1 Gi eksempler på og forklar hva som menes med naturgitte attraksjoner 2 Gi eksempel på kommersielle attraksjoner 3 Hva er UNESCO`s verdensarvliste? 4 Hva er allemannsretten? 5 Hva er formålet med naturvernloven? 6 Er det lov å bygge en hytte i miljøvennlig materiale i en nasjonalpark☺? 7 Hva er et naturminne? 8 Gi eksempel på faste kulturminner 9 Gi eksempel på løse kulturminne 10 Hva menes med eventturisme? 11 Når fikk vi Sametinget? 12 Hva menes med fornorskningspolitikk? 13 Hva er en sjaman? 14 Hva er doudji? 15 Når er den samiske nasjonaldagen?

18

Oppgaver 4.1 Ta utgangspunkt i hjemstedet ditt eller regionen du tilhører. a) Hva er de mest besøkte naturgitte attraksjonene og hva kjennetegner disse attraksjonene? b) Hvordan blir disse presentert for ulike markedssegmenter? 4.2 Hvilke turistattraksjoner og opplevelser finnes det i din kommune (eller ditt hjemfylke)? Lag en presentasjon med bilder og tekstmateriale som skal lokke turister til akkurat din hjemkommune eller ditt hjemsted. 4.3 Oppgaven egner seg både som individuelt arbeid og som gruppearbeid. I læreboka er begrepet kystkultur definert og en del sentrale aktiviteter er beskrevet. Ta utgangspunkt i et lokalsamfunn på kysten som du kjenner eller som du finner frem til.

a) Hva er gjort for å utvikle den lokale kulturarven til en attraksjon? b) Hvilke opplevelser blir tilbudt? c) Henvender man seg til spesielle gjester eller kundegrupper? d) På hvilke måter skjer det lokal verdiskapning (skapes inntekter) av denne aktiviteten? e) Kan det også være aktiviteter som truer miljøet og som krever spesiell aktsomhet?

4.4 Oppgaven egner seg til gruppearbeid En av Skottlands største attraksjoner er innsjøen Loch Ness. Mye på grunn av myten om sjøormen blir dette området besøkt av 400 000 mennesker årlig. Disse legger igjen 300 millioner kroner. Lokale turistmyndigheter ivrer for å bli tatt opp på Unesco sin verdensarvliste. Dette kan firedoble inntektene, sier skotske markedsanalytikere. Tilhengere av en slik søknad hevder at Loch Ness og sjøormen til sammen utgjør en viktig merkevare og en kulturell identitet for skottene. Motstanderne hevder at en slik søknad utelukkende har en kommersiell hensikt og at det å kalle en sjøormen som høyst sannsynlig ikke eksiterer for ”verdensarv” kan bryte ned seriøsiteten i Unesco sin verdensarvliste.

a) Hva mener du om en slik forståelse av begrepet verdensarv som lokale turistmyndigheter i Skottland ivrer for? Grunngi svaret.

b) Hva legger du i begrepet verdensarv? c) Finner du andre eksempler som ligner på Loch Ness og sjøormen??

19

4.5 Løs oppgaven nedenfor ved å bruke linker fra nettportalen www.visitnorway.no. En gruppe pensjonister skal på tur til Oslo. De er interessert i helleristninger og ønsker å finne ut om det finnes helleristninger i Oslo.

a) Hvor i Oslo eller nærheten av Oslo er det gjort slike funn? b) Fortell litt om nettsiden det blir vist til og hva du kan se på akkurat dette stedet.

4.6 Løs oppgaven nedenfor ved å bruke linker fra nettportalen www.visitnorway.no. Du får en forespørsel fra en familie på to voksne og to barn om rorbuferie i Lofoten. De ønsker å bo et sted der de kan leie båt.

a) Foreslå et sted der de kan bo og beregn pris pr døgn b) Hva er prisen for å leie båt?

4.7 Løs oppgaven nedenfor ved å bruke linker fra nettportalen www.visitnorway.no. Familien i oppgave 4.6 har tenkt seg til Telemark i fellesferien. De ønsker å besøke Sommerland i Bø.

a) Hva er prisen på et 2-dagers kort for 2 voksne og to barn? b) Hva er åpningstiden i fellesferien? c) Hvilke andre aktiviteter enn bading blir tilbudt i Bø Sommerland?

4.8 Gå inn på statistisk sentralbyrå sine nettsider (www.ssb.no). Til venstre på siden finner du en alfabetisk stikkordliste. Gå inn på reiseliv. Der finner du Ferieundersøkelsen 2005.

a) Hvor mange personer var på ferietur til utlandet i 2005? b) Hvor mange i aldersgruppen 25-44 år var på ferietur i denne perioden? c) Var det noen forskjeller i reisemønster i forhold til kjønn?

4.9 I denne oppgaven skal du bruke en av de tre nasjonale reiselivsportalene www.visitdenmark.com, www.visitbritain.com og www.visitnorway.com. De enkelte lands turistmyndigheter ønsker at disse portalene skal lede oss til så mange gode reiseopplevelser som mulig og gjøre det enkelt å planlegge en reise. Familien din har bedt deg om hjelp til å planlegge sin neste ferietur. Dere er alle opptatt av å få med det beste av reisemålets attraksjoner og opplevelser. Ta utgangspunkt i at du og familien skal besøke et av disse tre landene med bil. Sett på forhånd opp noen typer

20

attraksjoner og opplevelser dere ønsker å få med dere, hvordan dere ønsker å bo og hvor lenge dere skal være der. Du kan enten bruke familiemedlemmenes virkelige interesser eller du kan bruke fantasien. Forsøk å bruke portalen til å planlegge så mye som mulig av reisen. Lag et forslag til turprogram som du skal legge frem i familieråd. Pass på at alle familiemedlemmer får sine spesielle interesser og behov ivaretatt. 4.10 Oppgaven egner seg som gruppearbeid. I denne oppgaven skal du sammenligne de tre nasjonale reiselivsportalene www.visitdenmark.com, www.visitbritain.com og www.visitnorway.com. Det kan være en fordel å la seg inspirere av noen familieblader, aviser eller reiselivsmagasiner. Du er reiselivsjournalist i et norsk familieblad. Du skal lage en reportasje om ulike lands reiselivsportaler og vil bruke Danmark, Storbritannia og Norge som eksempler. Spørsmålet er hvor godt disse portalene fungerer for en familie som vil planlegge en reise. Foruten å sammenligne portalene vil du også gi leseren gode tips til reisen. Sett opp det du synes er de viktigste kriteriene for å vurdere en slik portal. Lag en disposisjon for hvordan reportasjen skal bygges opp. Vurder hvordan du skal vurdere og rangere (for eksempel terningkast for ulike tema). Lag en artikkel med 1-2 sider tekst. Illustrer gjerne med bilder fra nettet. Husk kildehenvisninger! 4.11 Oppgaven kan brukes som individuelt arbeid eller som gruppearbeid. Nasjonal arv eller verdensarv? Rundt i verden finner vi en rekke konflikter knyttet til hvem som har eierskap til antikvariske kunst- og kulturskatter. En kulturskatt har ofte stor økonomisk verdi og det har derfor skjedd en betydelig overføring av slike verdier fra fattige land med rik kulturarv til rike land med langt kortere nasjonal historie. Finn frem til egne problemstillinger og/eller bruk en av de vi presenterer nedenfor. Diskuter hva som bør vektlegges i slike spørsmål. Aktuelle innfallsvinkler kan være: Hvordan ble kulturskatten eksportert? Er det forskjell på om kulturskatten ble solgt av en lokal høvding på 1800-tallet eller om den ble smuglet ut fra det samme området? Tidsperspektivet. Er det forskjell på om en kulturskatt ble stjålet av svenske soldater på felttog i Praha i 1630 eller om de ble stjålet av tyske soldater under den andre verdenskrig? Skal en kulturarv alltid begrenses til eksisterende nasjonale grenser? Norske utvandrermiljøer i USA ønsker dispensasjon fra lovverket for å hente bondeantikviteter fra Norge. De hevder at de utgjør et fullverdig norsk kulturarvmiljø som ofte har bedre bevaringsressurser og større publikumsinteresse for slike gjenstander.

21

Hvem er best i stand til å ta vare på kulturskattene? Kan vi hevde at stabile regimer i vesten er bedre egnet til å gi beskyttelse for kunstverk enn opprinnelsesland som preges av fattigdom og politisk ustabilitet? Hva med de tilfellene der hjemføring av kunst- og kulturarv har bidratt til sterkere nasjonal identitet og oppslutning om demokratisk styresett i landet? 4.12 Gruppearbeid Turistopplevelser og dyrevern går ikke alltid hånd i hånd. Sommeren 2006 overvar 80 sjokkerte turister at en norsk fangstbåt skjøt hval mens de var på hvalsafari utenfor Andenes. Hvilke konsekvenser kan dette ha for turismen? Grunngi svaret. En variant er at besvarelsen har form av et leserbrev til lokalavisen. 4.13 Gruppearbeid På hvilken måte bør turister ta hensyn til kulturen i landet de besøker?

22