Embed Size (px)
DESCRIPTION
Organ for Studentersamfunnet i Ås
Citation preview
Organ for Studentersamfunnet i ÅsNr. 1 - februar - årgang 68
Rævnesjåvv
Parkeringsregler på campus
Samfunnet nærmer seg 150 år
Ti Lollipop med Fridtjof Denneche
2 TUNTREET
14
22
HURRA! Dette er det første num-meret av Tuntreet der jeg er Ansvarlig Redaktør!
Noe startvansker må beregnes.. I skrivende stund har undertegnede og Journalistredaktør Andreas sittet inne på Tuntreets kontor i over ti timer og arbeidet med layout og tekster. Det tar sin tid - men bra skal det bli! Selv om det sikkert tar noen timer til. Men ærlig talt begynner vi begge å bli noe lei av feilmeldinger på pc’ene og mangel på RAM. Vi trenger virkelig en oppdatering på disse maskinene for å få lettet på angsten.
Videre kan jeg jo annonsere at noen endringer vil det jo bli med meg som Ansvarlig Redaktør. Forsidene vil få et noe annerledes preg, der man kan finne noen ord om hva man vil finne inne i bladet. Jeg vil også prøve å styre Ansvarlig Redaktør
Åse Lund Bøe
Leder
Rotskudd
Jeg liker nesten alle jeg møter. I så måte ligner jeg på hunden som bodde hos oss en stund. Fy f. i h. som jeg hater ansiktsløst byråkrati uten fin-gerspissfølelse, men det er en annen sak. I hvert fall, hunden, Kasja, kom alltid løpende når noen kom inn døren. Kasja logret vilt med halen og var helt i hundre. Sånn er jeg og. Jeg mener det åpenbart ikke bokstavlig. Men i mine øyne er alle jeg møter helt rå inntil det motsatte er bevist.
Mye av grunnen er at jeg kjeder meg fort. Når jeg sitter i en foreles-ning må jeg alltid kjempe for å holde konsentrasjonen i gang. Derimot når du snakker med nye folk, selv de kjedeligste personene, klarer du alltid å holde interessen i samtalen gående.
Forutsatt at du gidder å legge inn innsatsen som trenges.En annen grunn er det finnes så mange ulike personlighetskombinasjoner. Folk er ikke folk. Det er lett å se at det er mye forskjellige personligheter her på Ås.
Men det er en ting jeg er dritt lei. Det er alle disse " folk er idioter/dritt/ ikke til å stole på" kommentarene. Jeg hører de overalt. Grunnen til at mange tror disse tingene beror seg på en hele rekke mentale svikter.
Noe av skylden må media ta på seg. Det meste av nyheter handler mye om korrupsjon, dårlig arbeid, vold, over-grep, og andre umoralske handlinger. Siden vi leser og ser mye nyheter er det lett å få et inntrykk av at andre mennesker er ræva.
En annen ting er at vi ofte overvurde-rer våre egne evner i forhold til andres. Det gjelder selvfølgelig ikke deg. Du er perfekt. Men 8 av 10 tror de er bedre sjåfører enn snittet. Alle som har tatt stat100 burde se problemet med det. Gaus kurven gjelder også for intelligens. Det betyr at sjansen for at du er betydningsfult smartere enn de du kaller idioter er svært liten. Uansett har smarte mennesker ofte idiotiske meninger, de er bare bedre til å forsvare de.
At folk tror på mye som kan virke rart, dumt eller farlig for deg er også helt naturlig. De færreste kan forklare hvordan de er kommet til de meninge-ne de har og hvorfor de meningene er de eneste rette. De fleste kan i ettertid rasjonalisere seg fram til en forklaring, men det er ikke det samme.
Selvfølgelig finnes det mange antiso-siale drittsekker i verden, som verken er verdt tiden eller energien din. Men jevnt over er folk empatiske og til å stole på. De har humor og ønsker deg ikke noe vondt.
Derfor digger jeg deg enten du er utadvendt eller innadvendt, rar eller morsom. Filosofisk eller utagerende. Så lenge du bryr deg om andre og behandler de med respekt, ikke tar deg selv for seriøst, og prøver å forbedre deg selv er du awesome. Alt annet er bare overfladisk piss.
Du er best
Tekst: Øystein [email protected]
Journalistredaktør Andreas og Ansvalig Redaktør på Tuntreets internvors.
unna konsertbilder på forsiden, men heller finne på noe til forsiden som har mye å gjøre med innholde du vil finne inne i bladet.
I dette nummeret av Tuntreet er det et historisk preg som er tema. Det er ikke lange tiden igjen til Studentsamfunnet i Ås feirer 150 år, og i den forbin-delse er det mange prosjekter som er påbegynt for å feire dette. Ellers har vi nå flere foreninger som etterhvert begynner å bli steingamle! Trøndernes Fagforening ble stiftet i 1903, og feirer dermed 110 år. Hankattforeningen stif-tet 1902 annonserer også med at de er 110 år i år - har de regnet feil? I dette nummeret får du altså lest litt mer om TF og deres kamp mot Kong Alkohol.
Ellers trenger Tuntreet sårt nye journalister og fotografer. Dette er en unik mulighet som du bør hive
deg på om du har lyst - det er mange fordeler ved å være med i redaksjonen! Dette kan du lese mer om på innleggsidene Ellers er det også et bilde til høyre på denne siden fra et internvors som redaksjonen hadde med charterfeber som tema. Tuntre-ets punsj er også en slager som i løpet av de siste årene har forbedret seg med mange prosent. Dette er noe av det du vil oppleve dersom du blir med i redaksjonen. Les mer om dette på innleggsidene!
Fatt mot, det begynner å nærme seg elleve timer bak pc’en, og vi begynner å se enden av tun-nellen!
3TUNTREET
Innhold
To hundre brune
Rævnesjåvv
20Studentsamfunnet 150 årParkeringskrøll på campus
LederRotskuddStudentprestenEnergiseminarGeneralforsamlingSprellfestivalenRævnesjåvvSemesterkickoff, Bjørn RosenströmTi lollipop med Fridtjof DennecheMidtside, UnityKandidatringenUnitedAidSamfunnet 150 årTrafikklysbodegaTrøndernes Fagforening 110 årParkering på campusEnglish: UnderappreciatedStudentstyretInnleggHar du hørt at...5-bak
334679
101214182021222426283032343636
I forbindelse med Samfunnets 150-årsjubileum i 2014 arbeider Stian Skistad og Håkon Sandberg Johansen med å produsere en jubileumsbok om studentenes historie på Ås.
UMB`s drift og serviceavdeling er lei studenters stadige feilparkeringer. Ta hensyn til parkområdet - Parker riktig, er beskjeden.
28 22
Mannskoret Over Rævne leverer igen i år en knakende god revy i anledning jubileum, satt opp for et fullsatt AudMax. Jentene strømmet til de første radene og satt forventningsfulle når Rævne-alumni varmet opp med klassiske melodier!
Nr. 1
Redaksjon
Ansvarlig redaktør:Åse Lund Bø[email protected]
Journalistredaktør:Andreas Fredrik [email protected]
Økonomisk disponent:Erik Seglem Bø [email protected]
Distribusjonsansvarlig:Espen Strand [email protected]
Annonseansvarlig:Fredrik [email protected]
Annonseansvarlig:Åse Lund Bø[email protected]
IT-ansvarlig:Andreas [email protected]
Tuntreet er et organ for Studentsamfunnet i Ås
Redaksjonsadresse:Tuntreet, Postboks 12111432 ÅsTelefon: 98 80 63 68E-post: [email protected] Neste nummer: 08. mars
Dødlinje: 27. februar
LayoutansvarligKine [email protected]
Layoutmedarbeider:Johannes [email protected]
Layoutmedarbeider:Ranveig [email protected]
Korrektur:Marthe Maren [email protected]
Korrektur:Kristin [email protected]
Oversetter:Vibeke Svendsenvibekes902hotmail.com
Websjef:Lars [email protected]
Tuntreet kommer med 12 utgaver i året
Opplag: 1700 Trykk: BK grafisk
Forsidebilde av: Stine Vik
10
Ti lollipop med Fridtjof Denneche. Les hvorfor akkurat lollipop på side 14!
To Brune
14
4 TUNTREET
Studentpresten
Det var en sport engang: hvem av oss kunne holde pusten lengst? I gutte-gjengen tok vi noen dype pust, telte ned og satte stoppeklokka i gang. Vi holdt pusten til vi ble blå i ansiktet og vred oss av smerte. Og deretter lo vi oss skakke fordi de andre så så desperate ut. Noen var best. Noen greide kanskje å holde pusten bortimot ett minutt. Men da var det også slutt. Da måtte selv den beste gi opp. Pusten ble for sterk. Det var umulig må holde den tilbake. Senere leste vi om perlemuslingdykke-re i Stillehavet som trente seg opp til å dykke i 6-7 minutter. Da ble vi mål-løse av beundring. Men vi skjønte: ingen kan stoppe å puste – selv ikke de som kan tjene penger på det.
Hvorfor greier vi ikke å holde pusten særlig lenge?Det kan gis flere svar på det. Kroppen
er laget slik at den vegrer seg mot fare. Nerver og reflekser sier fra. Å holde pusten er opplagt farlig. Får ikke krop-pen oksygen, vil den dø. Og da er det noen innebygde sikkerhetssystemer i kroppen som overstyrer viljen vår og tvinger oss til å puste. Dette kan vi kalle et vitenskapelig svar på hvorfor vi ikke greier på holde pusten.
Men det finnes et religiøst svar også. Det sier: Pusten i oss er Guds pust. Det er Gud som holder det i gang. Derfor må vi ikke ”huske på” å puste. Pusten går av seg selv. Om vi sovner også. Derfor er det også umulig å holde pusten særlig lenge. Det er ”noen” som nekter oss det. Nekter oss å skade oss selv. Nekter oss å dø. Den enkleste måten å begå selvmord hadde trolig vært å holde pusten. Det er bare en hake ved den metoden: Vi får det ikke til. Pusten er ikke vår. Den
Studentprestens side
er Guds. Det er Gud som puster i oss.Så nær er Gud. På innsiden av oss. Under huden. Enten vi tror på ham eller ikke. I en av skapelsesberetningene i Bibe-len står det: Gud formet mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust inn i nesen på det, og mennesket ble til en levende skapning.
Noe av det vakrest nybakte foreldre kan lytte på er den nesten lydløse pus-ten av nyfødte barn. Etter dagens strev med amming og bleier, skrik og skrål faller barnet endelig til ro. Den eneste bevegelse i kroppen og den eneste lyd som er der, er pusten. Tegnet på at barnet lever. Selvstendig. Utenfor mors liv. Noen ganger våkner foreldre om natta. Det er helt stille og de spør: Lever bar-net? De går bort til barnesenga, bøyer
We made it a competition when I was a child: Who keeps his breath longer than the rest? Some of us managed almost one minute. But everybody had to accept: Sooner or later the breath forces it’s way. We cannot keep it from going on.
Why don’t we control our breath? There is a scientific answer to that question. And a religious one. The scientist may say: Its is a threat to our body if we stop breathing. Without
seg over og lytter. Jo, den stille pusten er der. For en lykke!
Mye i livet er tvetydig. Vi kan tolke ting på ulike måter. På sett og vis er tro et valg. Vi kan tolke livets mys-terier som en del av et evig samspill som bare er der. Og vi kan se livets mysterier som tegn fra Gud. Livstegn fra Gud. At noen ville våre liv. Noen av oss kjenner på en indre glede ved akkurat det. Mye faller på plass. Jeg behøver ikke skjønne alt. Men tenker: Noen holder meg i sin hånd uansett hva som skjer. Og nekter meg å holde pusten.
Øystein SpillingUniversitetsprest UMB
Summary in English:
oxygen we cannot live. In our body there are mechanisms of security. Nerves which alert pain to warn us. Pain to force us to avoid danger. The lack of oxygen is such a severe threat that our body compel our will to stop keeping the breath. This is a biological mechanism.
A religious person may say: We live because God wanted us to live. One of the creation stories says: God formed the man from the dust of
the earth and breathed into his nose the breath of life, and the man became a living being.
This means: We don’t own the respi-ration in our body. The respiration belongs to God, who started it. God is the one who breaths in us. So close is God. This is how he keeps us alive. And he refuses us to stop living by simply stopping the breath.
OM Å HOLDE PUSTEN
KEEPING THE BREATH
Øystein SpillingUniversity Chaplain
Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag
ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT
I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG
Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE
MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT
DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.
MELD DEG INN PÅ
TEKNA.NO/FUTURE
MELD DEG INN I TEKNA OG BLI
5TUNTREET
Vignett
Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag
ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT
I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG
Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE
MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT
DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.
MELD DEG INN PÅ
TEKNA.NO/FUTURE
MELD DEG INN I TEKNA OG BLI
6 TUNTREET
Energiseminaret
You're wanted!
Still til valg på GF. Mandag 18.mars, Aud.Max kl 18:00
Les om vervene på: www.samfunnetiaas.no
Vi gjentar suksessen fra i fjor og arrangerer Energiseminaret 8. og 9. mars 2013 Vi stiller spørsmålet: Hvordan oppnå et bærekraftig samfunn med verdens økende energibehov?
Den 8. og 9. mars samles energi-stu-denter fra hele landet, relevant næ-ringsliv, akademia og andre interesser-te for å delta på Energiseminaret 2013. Seminaret holder til i lokalene til Ås kino. Å delta på seminaret koster 150,- og for seminaret m/middag koster det 250,-. Påmeldingsfristen er 1. mars.
Det blir foredrag og idéverksteder der temaene er energieffektivisering, tilrettelegging mot et bærekraftig samfunn og teknologisk utvikling. Fo-kuset ligger på løsninger; både innen utvikling av fornybare energi, tilret-telegging for et mer bærekraftig sam-funn og bedre utnyttelse av ressursene
vi har. Målet for Energiseminaret er todelt: å skape et miljø for energi-stu-denter på tvers av studieretninger og studiesteder, samt å vise at dette er et spennende felt hvor det skjer mye og det er muligheter for ferdigutdannede. Det kommer flere dykrige foredrags-holdere og det blir spennende debat-ter. Vi kan friste med blant annet Gunhild Stordalen, som skal snakke om «GreeNudge», Helge Rygg-vik om «Norge ut av Oljealderen», Stig Ødegaard Ottesen om «smart grid» og Kari Elisabeth Kaski, nestleder i Zero, skal holde introdukjons-praten. Vi gleder oss til masse ny kunnskap og spennende diskusjoner. Det hele startet i fjor da flere foreninger som Spire, Energiforeningen, Miljøfy-sikerne og Grønne studenter m.f. gikk sammen for å arrangere et seminar om energiproblematikk. I år er energisemi-naret en egen forening med en visjon om å samle studenter og andre interes-serte til et årlig seminar.
Vi er 15 studenter som har jobbet kontinuerlig med seminaret siden ok-tober. Vi har kontakt med flere av de 150 deltakerne fra i fjor og håper på et enda bedre oppmøte i år. Under selve seminaret har vi også behov for flere frivillige til ulike stillinger.
I Norge i dag snakkes det mye om mu-lighetene i Oljenæringen og dens bi-drag til det norske samfunn. Fornybar Energi omtales også mye, men anses snarere som et supplement, enn et al-ternativ til dagens energiproduksjon.
UMB er et av de lærestedene i Norge som jobber med å øke kompetansen innen emner som Fornybar Energi og bærekraftig utvikling. Energiseminaret ønsker om å vise Norge at det finnes engasjement, kompetanse og vilje til å gjøre noe med Norges og verdens energiutfordringer og utfordringene knyttet til ikke-bærekraftig utvikling.
De to hovedsamarbeidspartnerene våre er UMB og Statkraft, men vi er også sponset av NVE, og Hafslund. Det er utallige flere bedrifter vi er relevante for. For de som ønsker å melde seg på, eller om man bare er interessert, viser vi til våre nettsider, Energisemi-naret.com. Man kan også følge oss på Twitter; «Energiseminar», eller på facebook; Energiseminaret på UMB. Alle nysgjerrige og interesser-te er herved varmt velkommen!
Hva? EnergiseminaretHvor? Ås KinoNår? 8. og 9. marsFor hvem? Alle som er interesserte i fornybar energi og bærekraftig utviklingPåmelding? Energiseminaret.com/pamelding. Frist 1. mars
(Avbildet er: Martin Knoop, Helene Magnus, Tore S. Johansen, Ingvild Stølen, Kristin Johansen, Trond Wiggo Johansen, Marie L. Halvorsen, Jon R. Bolkesjø og Jeppe Trondsen.)
7TUNTREET
Vignett
You're wanted!
Still til valg på GF. Mandag 18.mars, Aud.Max kl 18:00
Les om vervene på: www.samfunnetiaas.no
SPRERett etter påske, blir SPRELLfestivalen arrangert på Samfunnet. SPRELLfestivalen arrangeres på våren hvert oddetallsår.
Navnet SPRELL har mange assosiasjoner med våren og vi studenter har på lik linje som andre arter behov for å markere at vi går en lysere tid i møte. Vårens ankomst skal vi sammen markere ved å slippe oss fri fra eksamensmaset og utøve vår blotte eksistens ved sprell av ymse slag, på Sprellfestivalen!
SPRELL kan by på noe for en hver smak. Konserter, fantastiske fester og herlig vårvær gjør SPRELL til den perfekte anledning for å invitere kjente og kjære til Ås.
Hva skjer under SPRELL:• X-russefestvorspåPentagonmedpåfølgendeX-russefestpåSamfunnet• StorkonsertiAud.Max• Standup• Ogmasseannetmoro,fullstendig program slippes 27.februar!
Vi håper så mange som mulig tar del i festivalen, og holder av 17.-21. april til SPRELL på Samfunnet. Dette blir en kjempefest og vi har
bestilt kremvær!
www.sprellfestivalen.no
17. - 21. april
Samfunnet i Ås
festivale
n 2013
SPRELLTuntreetA4.indd1 12.02.201317:34:09
SPRERett etter påske, blir SPRELLfestivalen arrangert på Samfunnet. SPRELLfestivalen arrangeres på våren hvert oddetallsår.
Navnet SPRELL har mange assosiasjoner med våren og vi studenter har på lik linje som andre arter behov for å markere at vi går en lysere tid i møte. Vårens ankomst skal vi sammen markere ved å slippe oss fri fra eksamensmaset og utøve vår blotte eksistens ved sprell av ymse slag, på Sprellfestivalen!
SPRELL kan by på noe for en hver smak. Konserter, fantastiske fester og herlig vårvær gjør SPRELL til den perfekte anledning for å invitere kjente og kjære til Ås.
Hva skjer under SPRELL:• X-russefestvorspåPentagonmedpåfølgendeX-russefestpåSamfunnet• StorkonsertiAud.Max• Standup• Ogmasseannetmoro,fullstendig program slippes 27.februar!
Vi håper så mange som mulig tar del i festivalen, og holder av 17.-21. april til SPRELL på Samfunnet. Dette blir en kjempefest og vi har
bestilt kremvær!
www.sprellfestivalen.no
17. - 21. april
Samfunnet i Ås
festivale
n 2013
SPRELLTuntreetA4.indd1 12.02.201317:34:09
10 TUNTREET
Rævnesjåvv
BEdekk!BEdår!BEdra!
Mannskoret Over Rævne leverer nok en gang en knakende god revy i anledning jubileum, satt opp for et fullsatt AudMax. Jentene strømmet til de første radene og satt forventningsfulle da Rævne-alumni varmet opp med klassiske melo-dier!
Tekst: Tun [email protected]
Foto: Kari Helena [email protected]
Over Rævne sparker i gang revyseson-gen. i et Aud.Max. som er fylt til ran-den av av forventningsfulle studenter, alle vil se Over Rævne BEdekke, BE-dåre og BEdra. Som den eneste revyen i sesongen som settes opp i Aud.Max. har Rævnekarene ekstra press på seg til å levere et stort og høylydt show.
På første rad, i sofaer satt opp for anledningen, kan man se ivrige Ivarin-ner sitte tett i tett i påvente av show og senere nachspiel med medbragt brannmannkostyme.
Ellers får publikum som har møtt opp, oppleve flere sanger av de gamle ræ-vnekarene som har tatt turen fra både
fjern og nær for å oppleve de nåvæ-rende rævnekarenes show i forbindelse med tyveårs-jubileumet.
Rævne drar i gang som vanlig med kjente melodier og noen nye. Selv om Over Rævnes revyer inneholder aktu-elle bemerkninger har de alltid med de tradisjonelle korsangene.
Gjennom revyen får vi se Admiral P, Onkel P og Tande P som viser seg å alle være i familie. Forbudte for-hold med påfølgende straff. En sint representant for lånekassen og flere musikkinnslag. Hvem hadde trodd at korguttene kunne rappe?!
Et nytt innslag er også Rævneban-den – en herlig miks av Olsenbanden, Rævne og dørvaktene på Samfunnet.
I dette nummeret må Rævnebanden bryte seg inn i safen på Samfunnet, der den beslaglagte lommelerka ligger innelåst. Flere har prøvd å smugle litt ekstra med inn på Samfunnet og blitt tatt, men det er tvilsomt at noen lagt så mye energi i å få ei lommelærke tilbake, som det man får se her.
Til og med Martin Schanche duk-ket opp på scenen i racinghjelemen, til stor jubel fra salen. Det er første og sannsynligvis siste gang vi får se Schanche fremføre ”sitt på fjeset mitt”
på blandingsdialekt.
Jentene i salen vil nok forevig huske da ”brannalarmen” gikk under showet. Øl’en sprutet og menn i bar overkropp kom styrtene frem fra forskjellige steder. Forhåpentligvis er det dette som vil skje neste gang alarmen går på Samfunnet?
Alt i alt leverer Over Rævne nok en gang et enormt revyoppsett av høy kvalitet, selv om de resirkulerer en del kjente elementer.
11TUNTREET
12 TUNTREET
Semesterkickoff
Bjørn Rosenström rocket publikum til de grader!Fredag første februar, stod Bjørn Rosenström på scenen i Aud Max, for å kickstarte semesteret til Ås-studentene. Han og bandet ble tatt svært godt i mot av publikum - da de gamle slagerne ble dratt frem var allsangfaktoren STOR.
Da var det endelig klart for en storfest på Samfunnet der Aud Max ble tatt i bruk. På scenen stod Bjørn Rosen-ström med band klare for å få litt lyd ut av Ås-publikummet.
Og lyden lot ikke vente på seg da
gamle og gode svenske slagere som ”Het” og ”Pojkana som busar” skrek ut av høytallerne mot publikum.
Når Bjørn Rosenström står på scenen er han kjent for at det finnes mange ulike og svært så interessante kles-
plagg blant de på scenen. Denne kvel-den var intet unntak: Både propell-caps of BH utenpå t-skjorta var å finne på de mannlige musikerne.
Ellers kan man vel konkludere med at dette var en svært så vellykket kveld
der studentene fikk tørket støvet av spritflaska, og kjent påhvordan det var å bli full igjen - på ekte Ås-vis. Kanskje fikk også mange kjent litt på fyllesjuka dagen derpå?
Tekst: Åse Lund Bø[email protected]
Foto: Stian A. [email protected]
13TUNTREET
14 TUNTREET
To Brune
14 TUNTREET
Ti lollipop med Fridtjof Denneche
15TUNTREET
Fridtjof Denneche har nok de fleste møtt, han har nemlig studert i Ås i mange år. Med både en bachelor i baklomma og en mastergrad innen rekkevidde, har han også fått til å engasjere seg mye de siste årene. For å nevne noe, var han salgssjef under UKA’12, og er for øyeblikket leder i Næringslivsutvalget (NLU). Han har også et hett forhold til lollipop.
En kald fiskVi møter Fridtjof i fotostudiot en man-dagskveld. Likevel er ikke stemningen dårlig, han har nemlig med seg under armen, en boks med ti lollipop! Både fotografen og journalisten jubler, og er klar for noen timer med Fridtjof.
”Er du ikke lei av lollipop enda?”, blir Fridtjof spurt om, og svarer med å ta en bit av isen og sier; ”Det var godt ass!” Grunnen til at dette spørsmålet ble spurt, var at Fridtjof og undertegnede i sommer prøvde å slå et gammelt Ås-rekordforsøk. Dette gikk ut på å spise 100 lollipop i frossen tilstand på 24 timer. Om det ble suksess? Nei.. Etter at Fridtjof hadde spist 57 lollipop, fant innholdet i magen hans veien ut over gangen , veggen og en do på Samfunnet. ”Det var den rett i koppen tomatsuppen som ødela. Vi ble jo så kalde i magen at vi trengte litt varm suppe. Det var ikke en god ide”, forteller Fridtjof om det mislykkede rekordforsøket. Likevel var det en morsom opplevelse å sitte i Fotballrommet og se kun på filmer og dokumentarer som omhandlet is og kulde. Dette er bare et av Fridtjof sine sprø påfunn.
SkiskyterkongenFør Ås skjedde, vokste Fridtjof Den-neche opp i Lierskogen med mor, far, to brødre om som regel en til to hun-der. På tross at stedet heter Liersko-gen, var det ikke de store mengdene med skog rundt huset, men heller en overvekt av jorder. Her spilte Fridtjof som barn mye fotball for deretter å gå over til skiskyting. ”Jeg var aldri noe spesielt god - det var mest for breddei-drettens skyld”, forteller Fridtjof om sin karriere innenfor skiskytingen.
Videre kommer han på at det var mu-lig han slo Emil Hegle Svendsen i ett renn en gang. Dette må da ha vært i en stafett, mener han å huske. Om dette stemmer, kan Tuntreets research-avdeling verken bekrefte eller avkrefte, grunnet manglende research. Vi tar dermed denne informasjonen som
god fisk.Denneche var også med å konkurrerte i NM flere ganger - dog på juniornivå. Da han ble atten år ble han syk, han hadde fått nyresvikt - og ble da nødt til å legge opp. Likevel fortsatte han i noen år som skiskytter-trener i Asker.I 2007 flyttet han til Ås for å begynne med sine studier. Det var noe tilfeldig at det ble Ås for Denneche sin del. Det var den daværende kjæresten skulle begynne i Ås, og han ble med. ”Det var da det ble slutt med henne at jeg virkelig begynte å engasjere meg.”
UKA-styret og NLUMen hvordan havnet Fridtjof Den-neche som Salgssjef for UKA’12? Jo, Line Ramsvik og Silje Klæbo lurte på om han ikke skulle stille til UKE-styret - ”og det kunne jeg jo gjøre. Det var ingen som stilte i mot, og jeg ble dermed valgt. Det har jeg aldri angret på.” Videre forteller Fridtjof; ”Man trenger ikke kjenne halve Ås, eller være superengasjert fra før av for å stille til et større verv. Så lenge du har lyst - så får du det til! Det er bare å hoppe i det!” Med dette oppfordrer Fridtjof studenter til å stille til valg ved GF’en - det er en unik opplevelse med mange er-faringer. UKA var en arena der han selv fikk mange nye kontakter, erfaringer, og ikke minst venner og minner for livet.
Med erfaringer som Salgssjef, ble det enkelt å stille til valg som Leder i NLU. Har man nemlig først fått sma-ken for å engasjere seg, er det vanske-lig å gå fra mye ansvar, til å plutselig ikke gjøre noe. Da kan man nemlig fort få alt for mye fritid i følge Frid-tjof. Dette var også en av grunnene til at han tok på seg vervet i NLU. Selv om han for tiden arbeider med sin mastergrad, trenger man noe ved siden av. Masteren skal være ferdig til som-meren, men Denneche kommer likevel til å bli her utover høsten for å ta noen ekstra studiepoeng - så ingen grunn til panikk!
F & F-husetForeningen Feminin & Fornem har nå fått sitt eget hus, og hvem gjorde dette mulig? Jo, det var Fridtjof det. Hvor-dan skjedde dette? Jo, Fridtjof kjenner flere av jentene i F & F - de snakket om at de kunne tenke seg et eget hus. Fridtjof kjøpte hus, og hadde dermed garantert leietagere. Han forteller vi-dere at dette er en drømmegjeng å leie bort til, da jenter som regel er noe mer ryddige enn gutter, samt at de rekrutterer nye leietagere på egenhånd. Per dags dato er det fem F & F jenter som bor
der.
I forbindelse med at Feminin & Fornem skulle ha egen revy, ville Denneche gjerne være med i en av videoene - og det fikk han. I en av fil-mene fra F & F huset, er han avbildet med et blått ordensbånd. Etter dette har foreningen ofte blitt omtalt som Fridtjofs Frøkner.
ForeningskulturenSelv er ikke Fridtjof Denneche med i noen forening, men har likevel en me-ning om foreningskulturen i Ås. ”Jeg har stor forståelse av at det vokser frem nye lag og foreninger. Overle-ver de er bra - hvis ikke går de inn i historien. Så lenge man bidrar positivt, er det det viktigste. Selvfølgelig er det gøy med litt intriger, men det får være grenser for hvor langt man kan gå. Det gjelder å finne en nisje - slik som i naturen.
Utveksling og reiselivI 2009 dro Fridtjof på utveksling til New Zealand og Lincoln University. ”Dra alene, det gjorde jeg. Det er ikke
Tekst: Åse Lund Bø[email protected]
Foto: Fredrik [email protected]
16 TUNTREET
To Brune
Hard FactsNavn: Fritjof DennecheFødt: 14.04.85Hjemsted: LierskogenSivilstatus: KjæresteStudie: Bachelor i utviklingsstudier, Master i Naturforvaltning 5. kl (6. studieår)
Aktuell som-Scenefunkis UKA’08-NK vertskap UKA’10-Var med på å starte Noragric Student Assosiation-var Nestleder og Leder i UMBI-Salgssjef under UKA’12-NK-veryskap på Samfunnet-Valgnemda i Studentdemokratiet-Økonomidirektør i Bodegakonsernet-Leder NLU
Funfacts-Er en jævel på å kunne hovedsteder-Har opptrått i pakistansk bryllup-Har ”Call me maby” som ringetone-Spiste 57 lollipop på 12 timer-Har slått Emil Hegle Svendsen i skiskyting-Har tre nyrer-Låste Janove fra Kaizers ute fra back-stage under miniUKA
FavoritterMåltid: AndeconfitDrikke med alkohol: Øl - Aas fatølDrikke uten alkohol: SoloSerie: Arrested DevelopementRadio: Radioresepsjonen
noe å være redd for - for da blir du tvunget til å bli kjent med nye men-nesker.” Ved å dra på utveksling får du sett mye nytt og prøvd noe helt annet, og et nytt system sånn skolemessig.Bare det å reise sånn generelt er kjem-pegøy. Selv har han reist mye både med familien og på egenhånd - så nå er alle kontinenter med unntak av Arktis erobret!
NaturforvaltningFor Fridtjof Denneche drømmen å jobbe med noe som gjør a man kan reise mye rundt i verden. Likevel har han innsett at disse jobbene er svært
vanskelig å få. Dette var også en av grunnene til at han valgte å ta en master innen naturforvaltning etter at bacheloren i Utviklingsstudier var gjennomført. ”Så det blir vel noe her hjemme i Norge som har noe miljø å gjøre, som jeg kommer til å jobbe med.”
Still til valg!Ellers ønsker Fridtjof nok en gang å presisere hvor viktig det er at folk stiller til valg på Generalforsamlingen 18. mars i Festsalen kl 18:00. Da er blant annet vervene innen UKEstyret på valg, som Denneche selv har mest
erfaring fra. ”Selv om det er et stort verv å sitte i UKEstyret, har du nok tid til å sette deg inn i ting og lære det du trenger i god tid, da dette er et verv som går over to år.”
På mange måter er Fridtjof en svært så typisk Ås-student; Enten har du hørt av venner eller familie at stedet er fantastisk, ellers så havner du her litt på slump, slik som Mr. Denneche.
Deretter blir du raskt bitt av engasje-ment-basillen, og har vanskelig for å gi deg med verv. Og om du tar på deg nok verv og trives godt, (noe man fort
gjør,) kan det godt hende man blir et ekstra år eller mer, fordi du har blitt sugd inn i Ås-boblen, ånder kulturen i lungende og engasjementet banker i hjertet.
En skikkelig Ås-student er det du er!
17TUNTREET
Typisk Fridtjof? Å be meg om dette oppdraget i siste liten. «Det tar ikke lang tid. Det behøver ikke være mer enn 200 ord.» Masteroppgaven er også fort gjort, når man bare kommer i gang – i følge Fridtjof. Et optimistisk sinn som ikke har arvet sin mors behov for fordypning og grundige forberedel-ser. En hjerne som lett fester seg ved kunnskap som er nyttig i quiz, men som synes det er tyngre å dra lengre resonnementer med drøfting av «for og i mot». En kvikk replikk, som nok av og til kan ramme andre hardere
Mor om Fridtjof
enn du forstår. En intelligent humor som tidvis har blitt pinlig berørt over å være sammen med mor på kino.Fridtjof som barn? Han kunne uttale «Mitsubishi» før han klarte å reise seg opp fra sandkassa ved egen hjelp. Han vokste opp i en barnehage på Nordmøre der han lærte å kle på seg både «brok» og «læsta». Han var lite interessert i kos og klem. Han brukte teksten på melkekartongen som sin første ABC. I over ett år sto han opp klokka 06.00 helt frivillig for å hjelpe naboen i fjøset. Han måtte bli ganske stor – og alvorlig syk - før han
forsto hvor glad han var i broren sin. Hva skal det bli av gut-ten?Litt vanskelig å se ham for seg som seriøs konse-kvens utreder innen na-turforvaltning. Men hvem vet? Han har overrasket foreldrene sine før. Etter at han flyttet hjemmefra har han i hvert fall lært å sette pris på kos og klem.
Da er det alltids håp!
Har dere noen gang hørt en stemme som høylydt kommer med de mest upassende slengkommentarene i en forelesning, på Generalforsamling, i møter eller rett og slett bare i det personen passerer forbi deg på cam-pus. Da er sjansen stor for at denne personen er Fridtjof. Gutten innehar den utrolige evnen å alltid ha en kom-mentar på lur. Det kan være morsomt, upassende eller rett og slett bare helt fantastisk (irriterende).
Anders om FridtjofFridtjof hører perfekt hjemme på Ås – han er sosial, engasjert og evig student. Hvor gammel han er vites ikke nøyaktig, men han kommer antagelig til å vandre rundt på campus til evig tid.
Fridtjof er en omgjengelig og morsom type, med behov for oppmerksomhet. På fest blir han mer enn gjerne Dj Denneche. Favorittmusikken er dagens heiteste teenagepop, nevner i fleng:
One Direction, Carly Rae Jepsen, Taylor Swift, Justin Bieber, Dj Broiler etc. Ellers trives Fridtjof godt som selvoppnevnt tøffelhelt. Men ikke la deg lure, Fridtjof er en jævel til å lure penger ut av bedrifter.
For å oppsummere: Fridtjof er en kosete, sosial teddybjørn med sleivete lepper ;)
Anders
Fridtjof er, når du først blir kjent med han, en likandes kar. Dersom du er så uheldig og ikke kjenner
Fridtjof, kan han virke som en fyr med altfor mange frekke kommentarer på lur som kommer ut uten sensur. Man kan ikke ha dårlig selvtillit i nærheten av denne mannen, for han har en unik evne til å spotte alle dine feil, tråkke på dem og gni dem inn. Er du heldig er vitsene hans så utspekulerte at du ikke engang skjønner at han mobber deg. Men OM du fanger det opp er det heldigvis lov å ta igjen, for denne mannen har nok av selvironi. Selv om Fridtjof er en mester i å spotte feil er
han også fantastisk flink til å komme med komplimenter (da spesielt til jenter om klær). Om du får en kom-pliment av han, så kan du være trygg på at han mener det. For er det en ting man kan si om Fridtjof så er det at han er ærlig, to the bone, noe vi setter stor pris på.
Fridtjof kan utrolig mye, enten det kommer til oppussing, kurvball, fugler eller kvinnemote. Gutten er ikke redd for å bli med på kjoleshopping og da vil han helst legge opp løypa selv!
Fridtjof slet lenge med å komme seg ut av friend-zonen, og som nærmeste
Line og Silje om Fridtjof
skuldre å gråte på er vi veldig glade for at livet -og jentene, en-delig smiler til Fridde. Det fortjener’n!
Men ikke glem hvem som fikk deg opp og frem!
18 TUNTREET
Vignett
Broderskapet Unity
19TUNTREET
Vignett
Foto: Fredrik Høgestøl
20 TUNTREET
Kandidatringen
20 TUNTREET20 TUNTREET
NLHs emblem blir til I 1930 nedsatte Studentsamfunnet en komité som skulle komme med forslag til et felles emblem for alle kandidater ved Høiskolen. Alternativene de kom frem til var et merke til å bære på skjorten eller slipset, en medaljong som kunne bæres i et urkjede eller en ring.
Ringen er nok det smykket som har hatt størst symbolverdi gjennom histo-rien. Nettopp dette med symbolverdi var også i fokus da overnevnte komité diskuterte saken. De ønsket at emble-met skulle uttrykke fellesskap, troskap og samhold. Samtidig ønsket de at emblemet ikke skulle virke støtende på andre, og at det skulle være hendig å bruke. På det grunnlaget kom de fram til at en ring var best egnet.
Flere gullsmeder i Ås og Oslo ble forespurt om å komme med for-slag til hvordan ringen skulle se ut. Forslagene som kom inn hadde i all hovedsak naturalistiske symboler i en eller annen form. Det var ikke helt slik komiteen hadde tenkt. De valgte å se nærmere på en platering hvor N.L.H var skrevet i sort. Etter forslag fra et
Kandidatringen ved UMB
UMBs kandidatring, eller NLH-ringen, bæres med stolthet av mange tidligere studenter her på Ås. Her er historien bak den!
av komitémedlemmene ble bokstavene byttet ut med et pentagram, og kandi-datringen slik vi kjenner den var skapt.
Symbolikken bak pentagrammetDen femarmede stjernen, pentagram-met, har figurert i mange kulturer langt tilbake i tid. Her i Norge har det vært brukt i bumerker og segl siden 1300-tallet. Det tegnes som én sam-menhengende strek, og har ofte blitt brukt for å symbolisere en enhet bestå-ende av fem deler: de fem sansene, de fem klassiske elementene, Kristi fem sår osv. Det er nettopp tallet fem som er essensen i hvorfor pentagrammet ble valgt.Stjernens fem forgreininger skal symbolisere de fem opprinnelige studieretningene ved UMB: jordbruk, hagebruk, utskifting (jordskifte), mei-eri og skogbruk. Det faglige og sosiale fellesskapet har alltid vært sterkt her på Ås, den gang som nå. Gullrin-ger brukes i flere sammenhenger til å uttrykke en eller annet form for samhold: det å ha noe felles. Stjernen skulle altså knytte de fem linjene ved skolen sammen. Det er for øvrig også derfor studenthyblene på Pentagon fikk nettopp det navnet.
Vitnemål og historiebærerSelve ringen er i hvitt og gult gull. Den graveres innvendig med kandi-datens navn og årstall for avsluttet studium. Opprinnelig var det stål i ringen, men dette ble byttet ut med gull i 2001 på grunn av allergier. For noen år siden begynte man også å produsere en egen, smalere damemo-dell. Den opprinnelige intensjonen var trolig at ringen skulle kunne brukes i de fleste sammenhenger. Fordeler som ble fremhevet var at den ville være et merke og et smykke som diskré ville følge avgangsstudenten i tykt og tynt.
Ringen er på mange måter ”Ditt vitnemål i gull”, slik den også omtales av gullsmeden. Den representerer at du har fullført mastergraden, og viser samtidig din tilhørighet til UMB. Bare de som har tatt mastergrad ved UMB har rett til å bære ringen, enten de har gått hele utdanningsløpet ved UMB eller har tatt 2-årig master her. Mange studenter velger å skaffe seg ringen ved endt studium, som et symbol på oppnådd grad, på grunn av historien bak eller som familietradi-sjon.
Tekst: Nina Emilie [email protected]
RingfestenRingfesten er seremonien hvor kandi-datene setter på seg ringen for første gang. Da markeres slutten på fem års høyere utdannelse med en tradisjons-rik fest i Aud Max. Det blir servert en bedre middag, og som seg hør og bør blir det taler og underholdning. Kvel-dens kleskode er ”pent”, det være seg bunad, dress eller kjole. Hver student kan ta med seg to gjester til bords.
Tidligere var det tradisjon at en pro-fessor leste et lite vers til hver student. Etter hvert som studentmassen økte ble dette en tidkrevende øvelse, og i 1963 gikk man over til en tale holdt av rektor. Før hadde Samfunnet ansvaret for kvelden, nå er det ringfestkomiteen som har ansvar for planlegging og organisering. Sammen med frivillige fra studentforeningene sørger de for en minnerik avslutning på studiene ved UMB.
Praktiske detaljer omkring årets RingfestÅrets ringfest finner sted i Aud Max lørdag 11. mai.
Kostnadene ved deltakelse på Ring-festen og kjøp av ring dekkes av den enkelte student, men begge deler er selvsagt frivillig.
Ringer bestilles hos Mestergull i Ås, Rådhusplassen 2D (tlf. 64 94 08 35, [email protected]).
PS: husk å ta med ringen på ringfesten Ringfestkomiteen 2013
21TUNTREET
UnitedAid
21TUNTREET 21TUNTREET
Møt UnitedAidForeningenes alibi
UnitedAid er et initiativ startet i 2010 av medlemmer fra de to studentfore-ningene broderskapet Unity og Fe-minin og Fornem, med et ønske om å levere noe mer enn bare fest og moro. Styret består idag av seks personer, tre fra hver forening. Leder Silje Klæbo forklarer at det er fler enn bare styret som jobber med UnitedAid, "alle de 40 medlemmene av foreningene deltar i både kakesalg og bøssebæring". UnitedAid har siden 2010 samlet inn over 200 000 kr, hvor hele beløpet har gått uavkortet til veldedighet.
UnitedAid er en underorganisasjon til Unicef, og jobber for å bedre skolegangen til barn i afrikanske land. Unitedaid har fokusert på prosjektet Schools for Africa, som ble startet av Unicef i 2004. Her har de videre rettet seg mot skolene i Mosambik. Inntektene kommer fra allerede kjente
arrangementer, hvor Auksjonen i forbindelse med Kultur X-plosjonen er den største. Andre kjente initativ er Kakesalg på campus, bøssebæring og pantedag, som alle arrangeres utover våren. Pantedagen er 21. april, så da har du muligheten til å bli kvitt flasker du har liggende. Fremover har det nye styret i Unite-dAid store planer for flere inntekskil-der, og mer moment i utviklingen til organisajonen. Jørgen Syversen kan fortelle at de har vært i kontakt med noen kjente personligheter, men vil ikke avsløre noe konkret. Men han kan avsløre at de er i sluttfasen for å få til en avtale for å få støtte fra UMB. Videre har også UnitedAid planlagt en pokerturnering på Samfunnet, hvor al-lle som vil kan delta, mot en inngangs-sum. Her vil det være mulig å vinne gavekort og andre gjenstander.
UnitedAid er med det nye styret i ferd med å gjennomgå noen endringer for å drive mer rasjonelt. Blant annet vil styret innføre en overgangsfase hvor de nye lærer fra de avtroppende. Slik vil Styret gjøre det enklere å overle-vere informasjon og erfaringer til de nye lederene. UnitedAid er nå også registrert i Brønnøysundregisteret som et steg i prosessen for å bli en mer omfattende og seriøs veldedighetsor-ganisasjon.
Hvis du vil bidra til jobben UnitedAid gjør er det mulig å melde seg til bøs-sebæring i starten av mai.
UnitetAid - kort fortalt:Samler inn penger. primært til Schools for Africa.
Styret: Silje KlæboJørgen Syversen Philmon TesfuAleksander Lyngved PedersenMarte Madland Størdal Karoline Mol
Foto: Andreas Fredrik [email protected]
22 TUNTREET
Samfunnet 150 år
Studentsamfunnet 150 ÅrI forbindelse med Samfunnets 150-årsjubileum i 2014 arbeider Stian Skistad og Håkon Sandberg Johansen med å produsere en jubileumsbok om studente-nes historie på Ås.
Siden desember 2012 har det vært planlagt en bok for å markere Samfun-net i Ås sitt 150 Årsjubileum i 2014. Stian Skistad og Håkon Sandberg Johansen har tatt på seg arbeidet med å samle stoff og skrive en bok om historie og utvikling i Ås-studentenes tilværelse.
Samfunnet har en lang historie. Grunnlaget for at dagens studenter har det så bra er arbeid gjort av gårsda-gens studenter gjennom mange år. Med boken ønsker de å kartlegge og gjøre det enklere for dagens studenter å få innsikt i alt som har skjedd på Samfunnet gjennom årene.
I 1964 ble det utgitt en bok skrevet av flere professorer ved NLH, som dek-ket studentenes historie gjennom de første hundre årene. Denne boken ble det brukt 5 år på å skrive. Skistad for-teller at denne boken er svært detaljert og god å bruke som oppslagsverk. ”Det er klart at det blir vanskelig å produsere noe helt som denne boken på ett år, men det er noe å strekke seg etter og bruke som inspirasjon.”
Tuntreet blir også selvfølgelig benyttet kom kilde.
Den nye boken skal dekke de siste 50 årene, fra 1964 til 2014. Samtidig skal den originale boken fra 1964 digitali-seres slik at den er lett tilgjengelig for studentene. Boka som nå prouseres, vil virke som et bind nummer to til den opprinnelige fra 1964.
”Ås-studenter gjennom hundre år 1864-1964” er ikke bare historien til Studentsamfunnet, men også en bok om studentlivet på Ås. Boken dek-ker temaene; idrett, samfunn, lag og foreninger, studentpolitikk, SiÅs og universitetet.
”Vi er ute etter noen ekstra forfat-
tere, så dersom noen er interessert i studentenes historie, kan skrive litt og liker å rote i arkivene så er det bare å ta kontakt!”
Samfunnet i Ås har en lang tradisjon og dette er noe studentene kan og bør være stolte av. Alle de engasjerte studentene fortjener å få et innblikk i hvordan gårsdagens studenter har lagt til rette for all aktiviteten på Samfun-net idag.
Boken skal bygges opp slik at den gjennomgår hvert sentrale tema kro-nologisk. Slik skal det bli lett å følge hvordan det ene har ført til det andre i utviklingen av samfunnet.
”Det vil nok allikevel dukke opp noen røverhistorier ved siden av det som er sant, siden det i noen tilfeller er
umulig å få bekreftet eller avkreftet historiene som har satt seg på campus gjennom tidene.”
Feiringen av selve jubielumsåret går av stabelen i september 2014.
Funfacts: -Den opprinnelige delen av av Anton-Hjeltnes og Audmax ble bygget av studenter -Tidligere var matserveringen oppe i området der spritsløyfen pleier å være. -Foreningen ”4-års-klubben”, for deg som brukte mer enn ett år ekstra på de tre normerte skoleårene.
En liten smakebit på noe vi kan vente å les om i den kommende boka:
Da Hankattene skulle flytte fra Circus til Pentagon var det en frykt for at kul-turens ånd skulle gå tapt. Administre-rende Direktør fylte dermed en tønne med luft fra Circus og tok den med til det nye Faderloftet på Pentagon. Tøn-nen ble så åpnet i de nye lokalene, slik at ånden kunne leve videre der.
Tekst: Åse Lund Bø[email protected]
Tekst: Andreas Fredrik [email protected]
23TUNTREET
Studenter på storebrand utenfor Samfunnet ved Norges landbrukshøgskole
Bildet er tatt omkring 1943 Utenfor studentsamfunnet ved NLH. Samfunnet ble brukt som rekonvalesenssenter for de tyske okkupasjonsstyrkene.
24 TUNTREET
Trafikklysbodega
Valentines Day, også kalt ”alle hjerters dag”, er en gammel tradisjon som har sitt opphav etter den romerske keise-ren Valentin. Dagen makeres den 14. februar verden rundt som en feiring av kjærlighet og romantikk.
Onsdag 13. februar var Samfunnet pyntet med hjerter og søt musikk for Samfunnets gjester. Temaet var
Dagen før Valentines Day var det trafikklystema på bodegaen. Det gjorde det kanskje enda enklere for kveldens gjester å finne sin Valentine?
trafikklysbodega, og det var mange glade, grønnkledde mennesker som hadde tatt turen denne kvelden.
Foruten de grønnkledde var det også flere foreninger som hadde pyntet opp nye rekrutter og håpefulle nye med-lemmer med alt fra latekskostymer til forkler.
Romantisk Trafikklysbodega på Samfunnet
Da klokken passerte midnatt så det ut til å være mye romantikk i luften og hvem vet, kanskje noen fant den rette?
Tekst: Maiken Opseth [email protected]
Foto: Andreas Fredrik [email protected]
25TUNTREET
Vignett
SiÅs skal tildele nye kontrakter i Pomona, Kajaveien 15, Kaja studentboliger, Utveien 6, Skogveien og ”nye” Penta-gon. Du må søke via ”din side” på www.boligtorget.no/siasSøknadsfrist: innen mandag 11. mars kl 0800. Når du får tilbud om kontrakt, varsles dette på sms.- Sjekk at boligtorgprofilen din er satt opp med riktig mobilnummer
- Sjekk at du har gyldig bank-ID slik at du kan signere kontrakten elektronisk
- 48-timers signaturfrist
Bruk kommentarfeltet i søknaden dersom dere ønsker å bo sammen med venner.
Hovedutlysning av boliger for sommer/høst 2013
26 TUNTREET
VignettTrøndernes Fagforening og kampen mot Kong alkohol gjennom 110 år
Dette var starten på Trøndernes Fagfo-rening, den lengstlevende fagforenin-gen uten avbrudd på Ås.
Siden den bitkalde vinternatta den 23.januar i 1903 har Trøndernes Fag-forening jobbet mot følgende tre mål: ”1. Kampen mot Kong Alkohol. Det herre e ei vekti sak som det bli arbedt gruindi me på aill samlingan i TF. De e mang Ærværdie medlemma som har fått stygge sår i kampen, å Kongen har ofte verri ne i kne. Likvel har de einno itj løkkast å få has på’n. Men Visast Formannj har klokkartru på at d hær kun e et tidsspørsmål. 2. Å ta att Øst-Trøndelag. Trøndernes Fagforening hi ailler godkjeint freden i Brømsebro i 1645, å vi ha i aille år kjæmpa ferr å innlæmm Øst-Trønde-lag (Jæmtlainn å Herjedaln) i Trønde-
lag igjæn. Men vi ska itj verra urimeli, så vi tilbyr svænskan Bergen i bytte. Denj hær saken kjæmpe vi innbitt for gjennom greinsfløting kvar sommer, en tradisjon kor Visast fløtte grensa 96 Visastmeter inn i Sverige. 3. Å få fløtta NLH (UMB) te heim-lainne. Trøndernes Fagforening meine de e ferkasteli å måtta tveng trøndera te å reis i utleindighet neppå østlainne ferr å få sæ ei skikkele utdainnels. men fram t det hær e oppnådd, føle vi i TF det som vårres plikt å spre den trønderske kultur å stå fram som gode eksempel ka første kampsak angår.”
110 år senere er det i overkant av 50 aktive medlemmer i Trøndernes Fagforening, og vi teller omtrent 1000 ærverdige medlemmer siden oppstar-ten i 1903. Disse befinner seg rundt omkring i Norge, men de fleste har
gjort det eneste fornuftige valget, og er nå bosatt i heimlainnet, Trøndelag. Noen av disse har naturlig nok falt fra (eller dauva som vi trønderne kaller det), men de gav seg neimen ikke uten kamp! Og kamp, det er noe vi i Trøn-dernes Fagforening legger stort vekt på! Siden 1903 har det blitt kjempet mang en hard kamp, men målsettin-gene er ennå ikke nådd og Trøndernes Fagforening akter å fortsette i 110 år til om det skulle bli nødvendig!Feiringen av bursdag, ofte kalt Jøb-berstan, og 110års-jubileum ble i tradisjon tro lagt til nærmeste helg. Så den 19. januar inviterte Trøndernes Fagforening alle ærverdige medlem-mer og representanter fra lag og for-eninger på Ås til feiring i Festsalen på Samfunnet. Dette ble som forventet et kjempekalas, og alle representantene fikk et lite innblikk - noen et litt større innblikk enn andre - i hvordan vi i
Den 23. januar i inneværende år var det 110 år siden namdalingen Karl Sørvig samlet en gjeng med trøndere, som hadde forvillet seg ned til Ås, på sin hybel på Cirkus. Han slo i bordet og brøt ut: «BÆTTERDE! Det her går itj længer, no lyt åss samlas å gå te organisert kamp!»
Trøndernes Fagforening går fram når vi feirer vår gamle og stolte forening!
-Visast Formainn
27TUNTREET
Vignett
Foto: Tuntreet Arkiv og Trøndernes Fagforening
28 TUNTREET
Parkeringskrøll og parkeringskart
Det er i alt fem steder studenter kan parkere gratis etter dagens regler:
Damstykket, altså parkeringsplassen ved siden av GG-Hallen. Her er det muligheter for å lade El-biler.
Ved TF, i området ved rundkjørin-gen.
Parkeringsplassen foran Avlsfjøset
De to parkeringsplassene ved Stu-dentersamfunnet.
Kjersti Sørlie Rimer, direktør ved drift og serviceavdeling ber studenter innstendig om å parkere et av disse
Parkeringskrøll til besvær
UMB`s drift og serviceavdeling er lei studenters stadige feilparkeringer. Ta hensyn til parkområdet - Parker riktig, er beskjeden.
stedene. Først og fremst er feilparkerte biler i veien for utrykningskjøretøy. I tillegg tarparkområdet skade - Dersom mildvær kommer, vil dagens parkering[spraksis](Jour. Anm.) være en katastrofe for det fredede parkom-rådet, sier hun.
UMB vil bli strengere med å straffe feilparkeringer. De kommer til å gjeninnføre ordningen medkontroller. Dersom du parkerer andre steder enn de fem overnevnte mulighetene, vil du risikerer 500kr i bot eller inntauing med mindre bilen flyttes. De som vil ha mulighet til å parkere andre steder må kontakte UMB for å få oblat.
Tekst: Øystein [email protected]
29TUNTREET
30 TUNTREET
English
UnderappreciatedUMB vs London School of Economics
UMB is not a perfect educational insti-tution. There no place to get cigarettes anywhere on campus, and I had to run more than 400m when I needed the toilet during an exam last year. However it is certainly underrated and underappreciated, by students, staff and the rest of Norway. Indeed, UMB needs to work on promoting itself, much of Norway does not even realise one can study much here besides husbandry.
When I tell people I study internatio-nal Relations, they frequently reply “of animals?!”. Even Norwegian academics frequently appear surprised to hear its a university, even though it formally changed its status 15 years ago. This is particularly irritating for me personally, as I had become accustomed to the awkward acclaim
that follows when people discover I studied at the London School of Economics (LSE). While I have always felt uncomfortable with the slightly tacky pride many people take from their university’s reputation, I have also discovered that I hate having to stick up for UMB. Interestingly, despite the vast gulf in their international ranking (LSE is frequently in the top ten while UMB is never even close to any list - from my experience AAs actually compares quite favourably.
Most critically, UMB understands that a universities primary responsibility is to help their students. This may sound obvious, but LSE students, particu-larly Bachelors and Masters students, appear to be considered an irritation by the university. The students are
something they have to tolerate while they continue with their main concern: maintaining LSE`s prestige. The LSE library offers an illuminating example. The LSE library is the biggest social sciences library in Europe and is an elegant beautiful modern building. However, while the Library itself is massive, the section delegated to set texts (those you need for your courses) is tiny. They have far too few set texts for the numbers of students, yet in-stead of investing in more books and a bigger space, LSE limits the time you can lend a book to 4 hours and inflict a 1£ per hour fine on late returns. Equally, while the wide sprawling spi-ral stairway that runs up the centre of LSE`s library looks marvelous, it is in fact incredibly irritating to use. There are 4 other regular stairways built, but when I was there the students were
forbidden to use them to ensure the spiral staircase remains the centrepiece of the library. The library rather sums up LSE`s priorities and its contempt for students. When UMB`s non-flashy library will not win any awards for style, at least a student can`t bankrupt themselves by lending a book. One might expect an institution like LSE, with so many prestigious aca-demics, to offer fantastic lectures and teaching, certainly compared to lowly UMB. One would be wrong. Most big name professors at LSE put their name on a course but prefer to give one lecture a semester, and leave the rest to Phd students of extremely mixed ability. Research is LSE`s priority and their leading professors attitude to teaching reflects this. Office hours were restricted to 1hr per week, which
Tekst: Paul [email protected]
31TUNTREET
when courses regularly included more than 100 students is not much use. LSE students have to submit an a couple of papers per module, but with the exception of my thesis, I never received any feedback other than a grade. One friend of mine admitted he had frequently cited “Ibid” well into his second year of study believing him to be a prolific but confused professor. Getting better at writing papers at LSE involved trial and error and convo-luted speculation. In contrast, UMB and its professors engage much more with their students, and take their role as lecturers (and educators) seriously. UMB is very innovative in this regard. For example one my courses had two professors engaging in a sort of socra-tic dialogue of the various theories in the literature: this is probably the only lecture of its kind in the world.
UMB has also innovated on an insti-tutional level. Even though writing well is vital to gaining grades, most universities don’t attempt to teach academic writing nor are lecturers given the time to give feedback on writing. Indeed it is one of the great mysteries of Western education that students get more help with their writing the longer they have been in education. Why on earth does a Phd student need more help with their wri-ting than a Bachelors student? UMB is the exception to this unhelpful rule, It has the only dedicated writing centre in Norway and two specialist writing courses (taught by a former Ivy league Professor) . All Noragric students, Bachelors to Phd candidates can make 30m appointments with a native Eng-lish speaking teaching assistant and receive constructive criticism on their
writing up to once a week if they wish. This service will soon hopefully be ex-panded to the rest of the university and is an educational innovation which UMB should be proud. LSE is a great place to network, and its reputation opens doors for those who go there, but it is essentially a hub for elites and research than a genuine teaching institution. If you have 450,000 nok going spare and you want to impress people with your university`s name then by all means LSE is probably the place for you. But for those who are not so financially endowed, then UMB is pretty good place to actually get on with learning. UMB students, staff and Norwegi-ans more generally would do well to recognise this.
32 TUNTREET
Studentstyret
For en fantastisk tur det var. Har du spist lundefugl? Det har vi!
Det er svært fristende å legge ut i det lange og det breie om alt som ble sagt og gjort disse fire dagene, og det skal vi selvsagt forsøke på! At et bilde sier mer enn tusen ord er som kjent bare fjas. Neida, her følger en (nokså) kort oppsummering fra den deilige turen vår: Blue Lagoon Siden vi først var på Island var vi nødt til å besøke turistattraksjon nummer 1, nemlig Blue Lagoon. Vi gledet oss stort, og det blå, ugjennomsiktige van-net viste seg å svare til forventningene våre. Den berømte “Mud Mask from Blue Lagoon” ble en slager hos alle sammen. Så hvis du synes Student-styret har fått litt ekstra ren hud er
det bare fordi vi kastet på oss store mengder av denne magiske smørnin-gen. Guttene også. De var ivrigst, tro det eller ei!
Golden CircleVi ble sultne på mer særegen islandsk natur. Derfor dro vi på en rundtur kalt Golden Circle. På denne turen så vi en geysir (i utbrudd!), Gullfoss, et krater av en gammel vulkan, samt Þingvellir, som er sprekken mellom de tektoniske platene som går gjennom Island. Alle var overveldet over å se og føle på en slik spesiell og flott natur!
Háskóli Íslands” – ”For i bakvendt-land, der kan alt gå an”Når studentpolitikere er på tur, er det en selvfølgelighet at man titter innom nærmeste utdanningsinstitusjon. Vi besøkte Háskóli Íslands, og ble mektig
Studentstyret på nye eventyr
imponert. Takket være deres kunn-skapsrike og utadvendte internasjonalt ansvarlige Anna, fikk vi både omvis-ning og et godt innblikk i hvordan studenthverdagen utspiller seg på Islands universitet. Hva vi spesielt la merke til:
Kantinen er åpen omtrent tolv timer i døgnet, og har (selvsagt) utvidet åpningstid i eksamensperioden.
Det finnes en studentkjeller som ser-verer øl, og som blant annet fungerer som et sted å være etter bedriftspre-sentasjoner og lignende. På dagtid er det undervisning i kinosalen som ligger rett ved siden av universitetet.
Islands universitet er slett ikke bak-
Det er januar. Tradisjonen tro pakker påtroppende og av-troppende medlemmer i Studentstyret, Universitetsstyret og Fellesstyret med seg tannkost og andre nødvendighe-ter og legger av gårde på overlappstur.
Destinasjon: Island!
vendtland, men det virker nesten som om alt går an! I forbindelse med disse tre punktene må jeg selvsagt nevne at studentene på Háskóli Íslands gjerne tilbringer 12 timer av dagen sin på universitetet. Og det gjelder ikke bare eksamensperioden, gitt! Sammenheng mellom fasiliteter og studieaktivitet? Ja, det skulle en nesten tro.
Noen var mer ivrig på ansikstmaske enn andre. Men lagunen likte alle svært godt.
Det nye studentstyret, fra venstre: Liv, Joakim, Andrea, Per-Fredrik, Hanna og Per
33TUNTREET
Har du en god idé til et arrangement som kan skape økt interaksjon mellom norske og internasjonale studenter? Så bra! Har du ikke penger? Fortvil ikke! Inkluderingsmidler er en pott fra UMB som skal gå til akkurat slike formål! Det er enkelt og kjapt! Fristen for å søke er den 5 hver måned. Du kan hente søknadsskjema på kontoret til Studentstyret (til venstre ved postkassene) eller laste det ned på: umb.no/studentstyret under fanen "Økonomisk støtte". Her finner du også regler for å søke. Søkna-den leveres i studentstyrets postboks 1202 eller sendes på mail til internasjonalt ansvarlig Joakim Hope Soltveit på: [email protected]
Inkluderingsmidler
Do you have an idea for an event which can create integration between Norwegian and international students? Excellent! Do you not have money? No problem! Inclusion funds is a pot of money from UMB which is designed for exactly these purposes! It´s fast and very simple! The deadline is the 5th every month. You can collect the application form at the office of the Student Board (left side of the postboxes) or download it from the webpage: umb.no/studentstyret under the tab "Økonomisk støtte". Here you can also find the rules for applying. The application form can be delivered to the postbox of the Student Board, nr. 1202 or by sending it on email to the International Officer Joakim Hope Soltveit: [email protected]
Inclusion funds
Flott natur i det islandske landskapet. Fantastisk flott naturfenomen!
Frydblandet skrekk i Joakim sitt ansikt da han klappet en søt liten islandshest.
Islandsk mat smaker veldig bra
Tenk at jorden sprekker opp akkurat her
34 TUNTREET
Innlegg
Ja så var vi her igjen da. Et nytt år og flere muligheter for å prøve snu livet sitt rundt etter masse løfter du inngikk med deg selv i fylla natt til første januar. Gjetter undertegnede riktig har du nok brutt samtlige av dem eller ikke gjort noen av dem enda. Fra og med 1.1 skal majoriteten av Norges befolkning slutte å røyke og begynne et mer sunn livstil med mindre usunn mat og mer trening. Dette fører da til at produsenter av nikotintyggegummi og plaster ler seg i hjel hele veien til banken, det samme kan sies om alle treningssentrene som fikk en haug med års medlemskap som ble brukt 2-3 ganger.Mye av det gode her i livet har den leie tendensen at den kommer til å ta livet av deg, som alt annet her i livet. Så hvorfor bruke masse tid på å gnas-ke på sunn kjedelig mat, være avholds og unngå tobakk? Undertegnede kan forstå at hvis du ser ut som et fenalår med lommetørkle surret rundt deg kan kanskje litt mosjon være en god idé. En trenger jo ikke det heller lengre, da en kan suge ut det meste å fikse på ting uten å lette på en finger bare du har penger eller kontantstøtte.Så hva skal en gjøre? Leve livet som en naiv mottaker av diverse teo-rier som forandrer seg hver uke eller bare nyte livet med de små godene? Personlig må undertegnede si han er meget lei av å lese hver uke om en ny grønnsak som korter ned livet ditt med noen minutter, tilslutt er den stolte nor-ske potet like usunn som en sigarett! Du dør for hvert minutt som går, så ikke bruk opp tiden din på teorier fra helsefanatikere, tenk litt selv og nyt livet. Det eneste du virkelig trenger å frykte er menneskelig dumhet.
DERES REF: Livet VÅR REF: ja/nei? FADERLOFTET, DEN 12.02. I DET 110. K.Å.
«Rehab is for quitters» - Hank Moody
Chef d’HazardSteffen Aron Aronsen
Skaal FFD!Skaal Skriver!Skaal $paregris!Skaal Hunkatter!Skaal X-Hunkatter!Skaal Qlturelle samt X-Clusive!Skaal Pusekatter!Skaal Studiner samt Studenter!
Bolletiden haver slaatt ind for fullt.Det er Boller overalt. Boller her samt Boller der. Hele Tiden Boller. Nogen er smaa, nogen store. Nogen tørre, nogen saftige. Finnes i alle Varianter. Form samt Størrelse er ei saa viktig, saa lenge de er tilstede. Eller?
Skaal for Boller i flere Varianter!
En Bolle, et lite rundaktig Mesterverk, kan gjøre et hvert Vesen forvirret. Det smager som regel alltid godt, saa godt at man ei klarer at stoppe!Eller liker du kanskje ei Boller, du?
Nylig haver vi sett Boller dekket med masse Krem.Lækkert! Mulig dette falt i Smag?Er det mye som skal til for at tilfreds-stille dig, kan det hjælpe at tage litt ekstra Melis paa Toppen.
Skaal for at friske opp Smagsløgene!
At have Boller er ei lett. Man maa hele Tiden passe paa at have riktige Ingredienser. Hvetemel? Silikon? Eller Plastikk? El-ler er du kanskje glutenintolerant? Det er viktig at finde den riktige Bol-lemiksen for dig.
Naturlige Boller? Hjemmelagde Bol-ler? Spesiallagde Boller? 1-2-3 Boller?Muligens du kan faa HJÆLP til at
vælge din Favoritt paa Foreningen Hunkattens Revy. Det enkle er ofte det beste.Eller?
Skaal for Boller!Samt Skaal for Revy!
QH Jurist Elena, Fotogen Bjørg samt Pusekatt Siri!
Julematen er forlengst fortært, og selv de med ekstra lang ferie er nå tilbake på Agarmetropolen, klare for ny inn-sats i et nytt semester! Vi i Feminin & Fornem ser selv frem til et festlig, fornemt og fremgangsrikt halvår, og håper vi kan skape aktivitet og glede på Campus i år som tidligere.
Frøknene i Feminin & Fornem tok seg i januarmåned en helgetur til Hem-sedals vakre fjell, en fabelaktig tur, der vi fikk trimmet lattermusklene og prøvd oss på afterski med selveste DJ Dan. Nå som februar passerer, er vi klare for at nye frøkner skal tre inn i de feminines rekker. Informasjonskvel-den er gjennomført, og de nye går en spennende tid i møte! Også denne våren skal United Aid på banen. Vi er, i samarbeid med Broderskapet Unity, allerede godt i gang med planleggin-gen og forberedelser. Vi ser svært frem til å skape aktivitet, glede og enga-sjement gjennom våre arrangementer blant studentene på UMB. Håpet er at vi i år som før, kan gi et godt bidrag til Unicefs prosjekt ”Schools for Africa”.
Til slutt vil samtlige frøkner i Feminin og Fornem ønske alle medstudenter et riktig godt og innholdsrikt semester. Måtte det bli måneder med fortreffelig blanding av erfaringer, ny kunnskap og festligheter!
Med fornem hilsen
ForfatterfrøkenAnne Sofie Bråge Fjeldstad
Kjære alle sammen Mitt navn er Camilla og jeg er fra den pripne, feministiske og superseriøse foreningen Collegium Alfa. I dag er jeg lei meg. Jeg har fått beskjed fra vår alles prippenhets sjefsleder Ylva Den Konservative om å skrive månedens innlegg i Tuntreet. Jeg fikk beskjed om å forklare for alle at vi IKKE er en feministisk og kjedelig forening, men jeg vet ikke om jeg får det til. I og med at jeg er med i Collegium Alfa er jeg tross alt svært streng med meg selv når det gjelder inntak av alkohol, samt tid brukt utenfor Campus. Jeg er ikke av typen man finner på Samfunnet, ei heller hengende i en sofa seende på film en torsdags morgen i stedet for å være på forelesning.
Dessuten er jeg svært, svært bekymret. Det har nemlig oppstått et relativt stort problem på lille Ås. Det har kommet for mange nye foreninger, og person-lig må jeg utpeke meg selv som den bekymringsfulle. Tross alt er jeg selv med i en av de stabile foreningene ved Ås som aldri har hatt noe til overs for nytenkning og utvikling – konservativ og tørr som en grein jeg er.
Dikt. Hei på deg Her sitter jeg Og skriver til deg Uten idé om hva du liker Kanskje en gjeng med strenge piker Det er jo oss Firkantet som en kloss Jeg tror jeg snart får viker Dikt slutt. Her sitter jeg med liereplene og sørger. Formen blir bedre. Men flaskeenden nærmer seg fort. Enden på flasken er jo som enden på visa. Enden er nær! Eller så kan vi jo si som Maria Den Lekre pleier å si; Ja sa folk. Det går som tiss i Grete!
Med hilsen
I det usaklige hjørnet(Ønsket tonefall ved lesing: Trist og seriøs)
35TUNTREET
Camilla Jelsness, Arrangementsansvarlig v/Collegium Alfa Med et glass røde druer i hånden
Godt nytt år ønsker vi i Koneklubben Freidig til alle våre medstudenter! (Dog noe på etterskudd) Velkommen tilbake til Agrarmetropolen!
Koneklubben Freidig fylte ett år 12. februar og vi vil i den anledning gra-tulere oss selv med dagen! Dagen vår ble feiret med hjemmebrygget hveteøl i godt selskap før trafikklysbodegaen. Der ble fargen grønn observert hyp-pigst, så til alle dere ”grønne” mann-folk der ute, dere vet hvor dere finner gode kjærringemner ;)
Vi vil også benytte anledningen til å gratulere Over Rævne med et fantas-tisk 20-års jubileumsshow. Det var en ære for oss å få servere på jubileums-middagen deres. Vi vil også gratulere Hankattforeningen stiftet 1902 med hele 110 år! Det var en overraskende bra revy som ble servert på Samfun-net.
Vårens infovors ble en stor suksess med godt oppmøte, og vi fikk gleden av å hilse på og bli bedre kjent med mange ivrige koneemner. I skrivende stund har vi gjennomført vår tredje opptaksrunde. Vi er svært fornøyd med opptaket og vi ønsker vårt nye koneemne velkommen!
I løpet av året som har gått har vi kost oss på hyttetur, brygget øl, byttet på å lage hjemmelagde middager annen-hver uke, noe som har vært en fin av-kobling i en ellers hektisk studiehver-dag. Vi har mange spennende planer på kalenderen dette semesteret, så dere kommer til å se mye stolte koneemner spradende rundt i forklene våres dette semesteret.
Med ett år på baken kan vi takke alle våre medstudenter for den gode mottakelsen vi har fått. Vi gleder oss til utviklingen innad i foreningen og fortsettelsen på Agrarmetropolen Ås.
Hjemmebrygget skål fra Nestsjefsko-neemne og Skribenten.
Tuntreet trenger nå nye journalister og fotografer til sin stab.
JournalistDu sier kanskje til deg selv - ”Nei, jeg kan jo ikke skrive, sist jeg gjorde det var på videre-gående.” MEN! Det gjør ingenting! Vi har nemlig korrekturlesere som leser gjennom alt og retter opp eventuelle skrivefeil. Du får tilbakemeldinger på det du skriver, slik at du kan bli tryggere på skrivingen din.
FotografTuntreet har egne kameraer som du kan benytte på oppdrag. Du får et studio-kurs, og kan benytte studioet på Samfunnet. Du kan få stå på fremste rad og gjerne lene deg over scenen på konserter for å få de beste bildene.
Fordeler-Du får være med på konsertene du jobber gratis-Du kommer med på gratis-lista på Samfunnet-Du får være med på internfester og den myteomspunnende Tuntreet Oscaren-Du får noe bra på CV’en-Møter utrolig mange nye og spennende mennesker
Er du interessert, så send oss en uforpliktende mail til [email protected]
Vi håper å høre i fra deg!
Tuntreet søker nye journalister og fotografer
w
5 bak om Pentagon = byggeplass UMB : Burde ikke ha en ”spotted” side.. Er en grunn til
at BI sin ble lagt ned etter 20 min... Er vel nok sladder på UMB som det er..det : er vel ganske tydelig at spesielt enkelte foren-inger fikk et mye bedre samhold utad (i hvertfall på facebook) etter Collegium alfa kom på banen?Kryp : Hankatt, kryp! Gå ned på ditt kne, du har fornerma FFDTekna UMBs SKet : Er i Bergen på årsmøte?Utreist student : savner Ås?Hankattene : Deler ut godteri hver dag?Koneklubben Freidig : feirer 1 år med å dele ut hjem-melagde sukkertøy?Pikekoret IVAR : IVARSHOW onsdag 13. mars!Burde : UMB ha en ”spotted” side?Ordensvakten : anbefaler alle med interesse å søke seg inn i Ordensvernkomiteen? Godene av å være med er mer enn verdt det.nedrakking : av forening er greit; ufortjent nedrak-king av person ikke greit. å forby det her betyr på ingen måte at det ikke skjer uansett.Har en følelse : at det er de gamle foreningene som lager mest bråk fordi de er redde for å miste posisjo-nen sin.Folk : burde slutte å disse hverandre og begynne å planlegge sitt kandidatur til GFs fantastiske stillinger!Cazadores : og Heyerdahl blir fett! Deilig å se at sam-funnet skaffer digge band!!det : er langt ifra bare småknuffing som har blitt skre-vet om foreninger her de siste årene. enkelte innlegg er direkte drittslenging for å rakke ned på andre.det : skrives mye feil informasjon her?Bjørn Rosenstrøm : var godt brukte penger!! Cashless kan brenne. Miljøsvineri å ikke bruke kort omigjenhva : har skjedd med ”sensuren” her?nettverksbygging : oppmot bedrifter har man linje-foreninger til?siås : burde slutte å ha parkeringskontroll på p-plassene sine! Det går kun utover studentene!
Har du hørt at...
Har du sett at...
1.Hva tenker du om byggeprosessen på pentagon?2.Hva er det værste med den?3.Kunne du tenkt deg å flytte inn i de nye leilighetene?
En trøtt! Christian S Andersen1. Året Vann og miljø
1.Det har vært bråkete og det er ille at de har tatt vannet!2.Kjenne senga riste torsdag morgen pga sprengning.3.Ja, ser jo ut som at det blir bra!
Halvor Olsen og Berit Haugsdal1.året lanskapsarketektur og 1 året byreg.
1 Halvor: Det går sakte, men det plager meg ikke så mye. Berit: Det er bra at de bygger, men er kjipt med den sprenginga!2.Halvor: EKSPLOSJONER av vann når de skrur på vannet igjen! Berit: Miste vannet! Og det at det kommer fort 8 timer senere enn de har lovet. 3. Halvor: Ja, det hadde vært kult. Berit: Nei, det er lite ideellt å dele kjøkken med 15 andre.
Eline Nordseth Berg (X3 redaktør ) og Solveig NæssBegge miljøfysikk 4.året.
1.Eline: Bare bråk, også er det trist å se på, de tar jo hele utsikten vår! Solveig: det har jeg egentlig ikke noe forhold til, første gangen jeg er her på leeeen-ge!2.Eline: Det er trist at de har ødelagt grillplassen! Og Solveig er for så vidt enig i det. 3.Eline: Nei, sånn 16mannsførstisting er ikke veldig fristende! Solveig: Har egentlig ikke noe spesiellt lyst til det nei..
