En miniguide av ANDERS LINDGREN

Sett tegn og komma på rett plass, og gi teksten pust og liv

Tryll med tegnsetting

© 2015 Anders Lindgren. Informasjonen i denne guiden er opphavsrettslig beskyttet. Kopiering er kun tillatt hvis informasjonen forblir uendret og rettighetshaver «Anders Lindgren» oppgis som kilde. Informasjonen kan ikke publiseres på trykk i noe som helst medium uten skriftlig samtykke fra rettighetshaver.

Tekst, design og illustrasjoner: Anders Lindgren Bilder: Dreamstime og Adobe Stock Programvare: Microsoft Word Skrifttyper: Minion Pro 12/16 og Myriad Pro 26

Kontakt: Anders Lindgren E-post: anderlindgren@hotmail.com Tlf. 921 30 430

Når vi snakker, må vi ta pause for å puste. Det gir kraft og tyngde til språket. Vi roper, hvisker eller bruker tenkepauser for å understreke ting. Vi himler med øynene og anvender kroppsspråk som mimikk, blikk og gester for å bli bedre forstått.

Når vi skriver, må vi ty til andre virkemidler. Vi må ta i bruk tegn som komma, punktum og utropstegn. Tegnene gir teksten pust og liv. De hjelper oss å skrive slik vi snakker. De hjelper oss å uttrykke oss presist og bli lettere forstått. Her er et lynkurs i bruk av komma og de andre tegnene.

Komma eller ikke komma? Alle vet at komma bør plasseres litt her og der. Men hvor og hvordan? Det lille tegnet gir mange stort besvær. I enkelte tilfeller får feil bruk makabre konsekvenser, som i dette klassiske skoleeksemplet:

«Heng ham ikke, vent til jeg kommer.» «Heng ham, ikke vent til jeg kommer.»

Det er ren magi at et så lite tegn kan utgjøre forskjellen på liv og død. Vil du lære deg å trylle med språket og gi budskapet kraft, bør du lære deg å sette komma på rett plass.

Du finner et utall kommaregler på nettet og i bøker. De er ikke akkurat lettfattelig sengelektyre og har nok påført mange av oss søvnløse netter. Reglene preges av grammatisk fagterminologi og mange fremmedord. Hva betyr for eksempel: «Komma etter unødvendig relativ innskutt leddsetning?»

Ta det helt med ro, kommareglene er ikke så vanskelige som mange språk-professorer gjør dem til. Det er på tide å fjerne mystikken som omgir kommareglene og forklare dem med lette ord og enkle begreper. Her er en miniguide om kommareglene for folk flest. Forstår du disse, er du langt på vei til et godt språk.

Vil du bli forstått? Kommaet gjør språket ditt presist. Det er stor forskjell på disse to setningene: Jeg har en hund og en papegøye som snakker. Jeg har en hund, og en papegøye som snakker.

HVORFOR SETTE KOMMA? Hemmeligheten bak rett bruk av komma handler ikke først og fremst om å pugge kommaregler. Det er bedre å tenke seg frem til svaret, og det er enklere hvis du forstår hvorfor vi setter komma. Det ligger tre enkle grunntanker bak all kommasetting. Vi setter komma for å:

1. Gi teksten pust og liv 2. Skille ut visse ord og fraser 3. Skille mellom flere tanker i en setning

Dersom du lar disse grunntankene styre dine valg, blir resultatet oftest riktig. 1. Gi teksten pust og liv Det viktigste rådet for riktig bruk av komma er: La komma følge pusten din. Les teksten høyt for deg selv. Kjenn etter hvor det er naturlig å ta en liten pustepause, og sett komma der. Mange og lange setninger uten komma og pauser blir fort slitsomme å lese og vanskelige å forstå. Bruker du kommaet riktig, blir teksten lett å lese og lett å forstå.

2. Skille ut visse ord og fraser Den andre grunntanken bak kommasetting er: Bruk komma til å skille ut visse ord og fraser – slik som oppramsinger, svar og utsagn. Komma hjelper deg å skape orden og vise leseren hvilke ord og fraser som hører sammen i en setning og hvilke som ikke gjør det.

3. Skille mellom flere tanker i en setning Den tredje grunntanken er: Bruk komma til å skille mellom flere tanker i en setning. Ønsker du å formidle to tanker i en setning, sett komma for å skille dem fra hverandre. Slik unngår du faren for tankesurr. Samtidig blir meningen tydeligere og budskapet riktigere.

Er du i tvil? Les teksten høyt for deg selv, gjerne gjennom et rør, for da må du virkelig bruke pusten. Kjenn etter hvor det er naturlig å ta en liten pause, og sett komma der.

Kommaregler for å skille ut ord Vi setter komma for å skille ut visse ord og fraser, slik som: oppramsinger, utropsord, svarord, tiltaleord, anføringsord, hilsener, oppfordringer og utsagn. 1. OPPRAMSING

Ole, Dole, Doffen, Hetti, Netti og Letti lekte i hagen. Bestemor Duck har tre katter, 16 kyr, to hunder og en hest på gården sin. Regel: Bruk komma for å skille mellom ord og fraser i en oppramsing.

2. UTROPSORD Uff, det blir mye bråk, tenkte Donald. («Uff» er et utropsord.) Regel: Bruk komma for å skille ut et utropsord

3. SVARORD, TILTALEORD Dolly, vil du danse? («Dolly» er et tiltaleord.) Ja, det vil jeg, kjære Donald. («Ja» er et svarord, «kjære Donald» er et tiltaleord.) Regel: Bruk komma for å skille ut et svarord og tiltaleord.

4. HILSENER, OPPFORDRINGER God morgen, folkens. («God morgen» er en hilsen.) Stå på, Jens. («Stå på» er en oppfordring.) Regel: Bruk komma for å skille ut hilsener og oppfordringer.

5. UTSAGN, ANFØRINGSORD «Du får komme deg inn i huset», sa Mikke Mus. – Kom deg ut din banditt, ropte Mikke, – før jeg sender Pluto på deg. Regel: Bruk komma foran anføringsord og for å skille ut utsagn. (Anføringsord er ord som brukes for å markere direkte tale i tekst, for eksempel: sa, sier, hevder, ifølge, påpeker, påsto, ropte.)

Kommaregler for å skille ut tanker Det er visse ord og uttrykk som signaliserer at setningen har mer enn én tanke, og vi setter alltid komma for å skille mellom to eller flere tanker i en setning. 1. MEN

Pluto ville grave i blomsterbedet, men fikk ikke lov. Regel: Bruk komma mellom to tanker bundet sammen med ordet «men».

2. FOR, ELLER Jeg kan dessverre ikke, for jeg skal på kanotur. Kan du komme, eller kan du ikke? Regel: Bruk komma mellom to tanker bundet sammen med ordene «for, eller». Unntak: Kommaet kan sløyfes om setningene er veldig korte: Kan du komme eller ikke?

3. OG

Donald leste en bok, og Dolly pratet i telefonen. Regel: Bruk komma når to hele setninger og tanker av samme sort bindes sammen med ordet «og». (Hele setninger betyr at de også kan stå alene: Donald leste en bok. Dolly pratet i telefonen.) Unntak: Kommaet kan sløyfes om setningene er veldig korte: Vi lo og vi lo.

4. MENS

Ole liker epler, mens Doffen liker bananer. Regel: Bruk komma foran «mens» når ordet indikerer en motsetning. Unntak: Kommaet kan sløyfes når «mens» betyr «samtidig som». Donald liker å synge mens han dusjer.

Unngå tankesurr: Det som for sinnet er to tanker, skal skilles med komma eller punktum.

5. SOM Mannen som falt ned stigen, brakk begge beina. Boka jeg leser nå, er veldig spennende. (Her er ordet «som» usynlig: Boka som...) Regel: Bruk alltid komma etter en som-tanke, også når «som» er usynlig. (Dersom som-setningen er en tilføyelse eller tilleggsopplysning, sett komma rundt den. Mikke, som dro i går, kommer tilbake i morgen.)

6. FOR EKSEMPEL, BLANT ANNET Donald er lei av alt bråket rundt seg, blant annet fra naboens gressklipper. Petter Smart har gjort mange gode oppfinnelser, for eksempel tenkehetten. Regel: Bruk komma for å skille ut tilføyelser som starter med «for eksempel» og «blant annet».

7. TILLEGGSOPPLYSNING

Andeby, hovedstaden til Donald og kompani, ble grunnlagt av Kornelius Kvakk. Regel: Bruk komma for å skille ut et forklarende tillegg. (Uttrykket «hovedstaden til Donald og kompani» er et forklarende tillegg om Andeby.)

8. UNØDVENDIG TILFØYELSE Skrue har pengebingen sin i Andeby, som er en vakker by. Regel: Bruk komma for å skille ut en unødvendig tilføyelse. (Uttrykket «som er en vakker by» kan uten problemer sløyfes.)

9. FRA EN TANKE TIL EN ANNEN Bilen Donald kjøpte, var minst 20 år gammel. Regel: Bruk komma når en del av en setning ikke kan stå alene, og når den introduserer en ny tanke. (Uttrykket «Bilen Donald kjøpte» kan ikke stå alene)

10. DERSOM ATTE HVIS OM ATTE… Hvis du vil ha hjelp, må du spørre. Når jeg kommer hjem, skal du få en god klem. Da han endelig kom på besøk, forlot jeg huset. Legger du noen kroner på sparegrisen hver dag, så sparer du fort til en sykkel. (Her er ordet dersom usynlig. «Dersom du legger…».) Regel: Bruk komma når setningen starter som et vilkår eller med et vilkårsord. (Eksempler på vilkårsord er: da, dersom, enda, ettersom, etter at, for at, fordi, hvis, når eller som.) Unntak: Det skal ikke være komma når setningen starter med «for å» eller «ved å». For å komme til Andeby må du ta båt. Ved å ta fly til Andeby sparer du mye tid.

Hva med resten av tegnfamilien? Kommaet har en stor familie. På de neste sidene kan du sette deg inn i resten av kjernefamilien som består av: punktum, kolon, utropstegn, tankestrek, parentes og sitattegn. Ved siden av kjernefamilien, finnes det også noen fjerne slektninger som er verdt å nevne: apostrof, asterisk, bindestrek, semikolon og spørsmålstegn.

PUNKTUM ( . ) Vi trenger punktum for å stoppe setninger. Uten punktum vil setninger krasje i hverandre og skape mye rot. Uten punktum vil leseren få problemer med å skjønne hvor en setning slutter og hvor en annen begynner. Punktum gir også leserne en sjanse til å ta en pause mellom setningene.

Hvis jeg skal gi ett råd om punktum, er det ganske enkelt: Sett punktum ofte. Altså: Pass deg for å presse for mye mening og for mange ord inn i én setning. Avslutt hver setning før den blir for lang. En nyansering kan alltids komme i neste setning. Du imponerer ingen med en lang setning. Da må leseren bruke mye tid på å skjønne hva du egentlig skriver. Dessuten tar det krefter å konstruere dem, og det blir mindre bry med kommasetting.

Hold ting enkelt. Greie setninger er sjelden på over 20 ord. De består av lette ord, og de er lette å forstå. Det betyr ikke at alle setninger må være korte. En tekst med bare korte setninger gir språket et stakkato preg. En tekst med bare lange setninger vil fremstå tung og kjedelig. Skriv variert. Veksle mellom korte og lange setninger. Som den britiske dikteren William Cowper sa det: «Variasjon er livets krydder». Variasjon setter også best smak på skriveriet ditt.

Ikke press for mye mening og for mange ord inn i en setning. Det skaper bare ekstra bry med hvor du skal sette komma. Del heller opp krøkkete setninger med et punktum.

UTROPSTEGN ( ! ) Hvis du legger utropstegnet flatt, så ligner det en ropert, og det er også slik du skal bruke tegnet. Bruk det som en ropert for å rope ut en kort beskjed eller få utløp for en sterk følelse. Det kalles utropstegn av en enkel grunn: Det skal brukes til utrop, slik som et skrik, en kommando, en trussel, et ønske eller en bønn. Her er noen eksempler. Tenk positivt! Au! Vokt Dem for hunden! Himmel og hav! Tusen takk! Gratulerer med dagen! Legg merke til at alle disse uttrykkene kun består av noen få ord. Det er fordi utropstegnet står sterkest etter et kort utrop. Når vi snakker og skal rope noe høyt, så trekker vi pusten dypt og legger all kraften på noen få ord. Varsko her! Se opp! Bruker du for mange ord i et rop, går du fort tom for pust, og ropet mister all sin kraft. Det er på samme måte med utropstegnet. Det fungerer dårlig på slutten av en lang setning.

Ropert: Tenk på utropstegnet som en ropert du bruker for å lage et kort og kraftig brøl.

Ett holder! Masse utropstegn på slutten av en setning, er like ille som bare å sende SMS med store bokstaver. Slutt med begge deler hvis du vil bli tatt seriøst.

Vis måtehold! Et tegn som viser at du hever stemmen, bør brukes med måte. Ikke lag et uttrykk til et brøl hvis det ikke trengs. Hvis du brøler for mye i språket ditt, kan du bli oppfattet som følelsesmessig ustabil og bli plassert i samme kategori som den gale og hårete trommeslageren «Animal» i Muppet-showet. Hans språkbruk begrenser seg til noen få gutturale rop.

Dessverre så tror noen at jo flere utropstegn man bruker, desto sterkere blir budskapet. Du kjenner formen: Kom og kjøp nå!!!! Det er heller motsatt. Den slags bruk av utropstegnet virker bare unødvendig pågående. Vit at utropstegnloven sier: «Jo flere utropstegn du bruker, desto flere av leserne vil oppfatte utsagnet som en overdrivelse». Vil du nå frem med budskapet ditt på en troverdig måte, skal du bruke tegnet bare når det virkelig trengs. Og bruk aldri mer enn ett!

Det er mulig at begrepet om måtehold ble lagt til side da vi begynte å ta i bruk digitale kanaler som e-post, SMS, Facebook og sosiale medier. I dag går det nesten ikke an å skrive en melding uten å ty til utropstegnet. Og ikke bare ett!!! Jo flere desto bedre. I vår digitale jungel tror enkelte at de må lage en fanfare av alt de skriver for å bli hørt. Faren er at de ikke blir hørt i det hele tatt. Hva skal de gjøre når de virkelig vil vise at de hever stemmen? Skrive «BARE HYGGELIG!!!!!!!!!?» Det blir som å gapskratte av sine egne vitser. Det viser mangel på sosial intelligens.

TANKESTREK ( – ) Tankestreken (–) er lengre enn bindestreken (-) og må ikke blandes sammen med den. Tegnet skal først og fremst brukes når vi vil skape en dramatisk pause og bygge opp spenning. For eksempel: «Under dyna fant han – en edderkopp».

Tankestreken brukes også ofte av journalister når de skal gjengi et sitat. Da kalles tegnet sitatstrek. – Kom deg ut din banditt, ropte Mikke, – før jeg sender Pluto på deg. Husk at det alltid skal være et mellomrom foran og etter tankestreken.

Tegnet har også andre bruksområder, men da uten noe mellomrom, slik som her:

Toget Oslo–Bergen 1. august 2015–13. september 2015 Side 14–49 Kok egget i omtrent 10–11 minutter Tekst Kampen Norge–Sverige endte 2–0 Tekst Billetten koster kr 59,– (streken erstatter 00 øre)

Det er ikke alltid enkelt å finne tankestreken på tastaturet, men vanligvis fungerer en av disse metodene: Bruk tastekombinasjonen Alt+0150 (på det numeriske tastaturet), eller hold Ctrl-tasten inne mens du trykker på minustegnet på det numeriske tastaturet.

PARENTES ( (...) ) Du kan forestille deg parentesen som to koppede hender ( ) som holder en del av en setning atskilt fra resten. Delen skal kunne fjernes uten at resten av meningen blir borte. Når du bruker parentesen, gir du denne beskjeden: Hopp gjerne over det jeg her forteller. Bruk tegnene for å legge til noe ekstra i en setning slik som en tilføyelse, presisering eller en forklaring. Vær varsom med å bruke det for ofte. Mange parenteser hemmer flyten i språket. Vurder alltid om du kan bruke komma i stedet for parentes.

Koppede hender! Det er hva parentesen ligner på. Tegnet holder en del av en setning tydelig atskilt fra resten. Så atskilt at delen kan fjernes uten å ødelegge setningen.

SITATTEGN ( «...» ) «Dette» kalles sitattegn eller anførselstegn. Akkurat som tvillinger kommer de alltid i par. Vi bruker tegnene når vi skal gjengi noe som er tenkt, sagt eller skrevet helt ordrett. «Jeg kommer snart hjem», svarte Donald. «Klodrik er en stor klossmajor», tenkte fetter Anton.

Det er også vanlig å bruke sitattegn ved navn på bøker, sanger, filmer, dikt og lignende. I går leste jeg boken «Donald den store».

Sitattegnet byr sjelden på problemer. Det vanskelige ved tegnet er hvordan det skal kombineres med andre tegn. Hovedregelen er slik: Det skal ikke stå andre tegn enn de som tilhører utsagnet mellom sitattegnene. Det betyr at komma og punktum ofte kommer utenfor sitattegnet, men spørsmålstegn og utropstegn kommer innenfor.

«Hvem er det?» spurte Dolly. (Spørsmålstegnet er en del av utsagnet og skal innenfor). «Kom inn!» ropte hun. (Utropstegnet er en del av utsagnet og skal innenfor).

Om punktum eller komma skal utenfor eller innenfor avhenger av om det er en del av utsagnet mellom sitattegnet eller ikke.

«Dette er riktig», sa Petter Smart. (Komma er ikke en del av utsagnet og skal utenfor). I går så jeg DVD-en «Donald Ducks julefavoritter». (Punktumet er ikke en del av utsagnet og skal derfor utenfor).

Donald sa etter maten: «Ja, nå ble jeg skikkelig mett.» (Her er punktumet en del av utsagnet og skal derfor innenfor)

Vær obs på at datamaskiner har en stygg tendens til å erstatte sitattegnet med ("…") som er den engelske måten å skrive sitattegn på. På norsk bruker vi («…»).

KOLON ( : ) Du kan sammenligne kolonet med en portier foran et hotell. Det stopper deg, åpner døren og lar deg gå videre. Kolonet stopper deg et lite sekund for å forberede deg på at det kommer noe av betydning. Det sier: Nå må du følge ekstra godt med. Bruk det foran en lang oppramsing, en forklaring eller et sitat. Det er også greit å bruke når du har lyst til å skrive «nemlig». Donald har tre nevøer (nemlig): Ole, Dole og Doffen. Husk at hvis det kommer en fullstendig setning etter kolonet, så skal setningen begynne med stor forbokstav. Hvis det kun er ett ord eller uttrykk, skal det være liten.

ANDRE BESLEKTEDE TEGN Her er noen andre tegn som det kan være nyttige å vite litt om: apostrof, asterisk, bindestrek, semikolon og spørsmålstegn.

Apostrof ( ‘ ) På norsk bruker vi ikke apostrof foran genitivs-s. Det heter derfor «Hansens biler», ikke «Hansen’s biler». Unntak fra regelen er når ord slutter på s, z og x. Da brukes apostrof etter ordet; for eksempel «Anders’ biler». På tastaturet ligger apostrofen til høyre for «æ»

Asterisk ( * ) Den lille stjernen asterisken brukes når vi ønsker å forklare noe for leseren i en fotnote. For eksempel hvor vi har hentet informasjonen vi skriver om: Andeby er hjemmet til Disney-figurer som Skrue McDuck og Donald Duck.* Fotnoten legges da helt nederst på samme side og ofte i en mindre skriftstørrelse. *Les mer om Andeby her: https://no.wikipedia.org/wiki/Andeby

Bindestrek ( - ) I moderne norsk unngår vi helst bindestrek, men vi kan bruke den for å lette lesingen av enkelte sammensatte ord og for å dele et langt ord på slutten av en linje. Her er noen eksempler på god bruk av bindestrek:

Ord med samme sisteord: sommer- og vinteridrett Ved sammensatte ord som består av et utenlandsk låneord eller egennavn:

Street-smarte tips (street er et engelsk låneord). Jern-Erna (Erna er et egennavn). Ved sammensatte ord der den ene-delen er en bokstav, et tall eller en forkortelse:

50-år, a-moll, PC-en, e-post. Ved sammenskrivinger med «ikke»: Lokalet er åpent bare for ikke-røkere. I geografiske navn der den første delen er en himmelretning: Nord-Trøndelag. Ved konstruerte uttrykk: tur-retur-billett, vente-og-se-holdning. For å unngå tre like konsonanter: trafikk-kork. (Et alternativ er å sløyfe den ene

konsonanten og skrive: trafikkork.) For å lette lesingen av lange vanskelige ord: ur-indoeuropeisk. Ved linjeskift på slutten av en linje. Delingen bør skje mellom lett kjennelige ord-

deler. Slik som i forrige setning.

Semikolon ( ; ) er noe vi bruker veldig sjelden i det norske språket. Derfor er det heller ikke regulert av faste regler. Du kan velge å bruke det eller la være. Kort fortalt markerer semikolon en kortere stans enn et punktum, men en lengre stans enn et komma. På engelsk brukes det ofte for å skille mellom ting som ramses opp i en liste, der bruk av vanlig komma vil være forvirrende. Det kan du også gjøre på norsk. Andeby toppet laget i kampen mot Gåseby. Følgende fem spillere stilte: Klodrik, målvakt; Donald Duck, midtstopper; Onkel Skrue, sentral midtbane; Petter Smart, høyre midtbane; Mikke Mus, venstre midtbane; Fetter Anton; møtende spiss.

Spørsmålstegn ( ? ) Spørsmålstegnet ser kanskje ut som jernkroken på armen til kaptein Krok, men det er faktisk et spørsmålstegn. Det er ikke tilfeldig at spørsmålstegnet er formet som en krok. Bruken av tegnet ligner ganske mye på det å fiske. På samme måte som når du kaster ut en krok på enden av et snøre og håper å fange en fisk, så kaster vi ut et spørsmål og håper på et svar. Filosofen Francis Bacon mente at det å stille et fornuftig spørsmål er halvt å vite. Ja, det ligger mye visdom i det å stille et godt. spørsmål. Hva tror du?

Rytme og liv: Språk uten tegnsetting er som musikk uten variasjon i styrke og tempo – kjedelig og dødt. God tegnsetting og rett bruk av komma gir teksten rytme og liv.

Om Anders Lindgren DIGITAL PIONER, PR-RINGREV OG KUNNSKAPSMARKEDSFØRER Jeg er utdannet på bachelor- og mastergradsnivå fra USA, og har jobbet både operativt og som leder innen kommunikasjon og PR for store kunnskapsintensive servicebedrifter i mer enn 20 år, primært Sopra Steria og PwC. Der fikk jeg virkelig bryne meg på språket vårt. Mye av tiden gikk med til å forenkle komplekst tankestoff fra fagspesialister og gjøre det enkelt forståelig for kunder, markedet, studenter og mediene.

Med lang fartstid fra it-bransjen, ser jeg på meg selv som en digital pioner, og trives best der markedsføring møter teknologi. Lenge før innholdsmarkedsføring ble et populært begrep, har jeg ment at den beste form for markedsføring er deling av relevant og meningsfylt innhold. Les gjerne blogginnlegget mitt: «I reklame-jungelen regjerer relevant innhold». Du finner både det og et knippe andre innlegg jeg har skrevet på LinkedIn Pulse: http://bit.ly/1JtdpUC For å få et inntrykk av hva jeg kan og hva jeg står for, kan du også se hva andre har skrevet om meg i pressen på: http://bit.ly/1JluPW4

Mange kjenner meg som en inspirerende kursholder og tekstforfatter, enten det er på norsk eller engelsk. Jeg er alltid engasjert i et eller annet faglig skriveprosjekt, og har også skrevet en rekke e-bøker og guider, blant annet: Språkvett for nett; Tryll med tegnsetting; Vanlige feil og språkbrølere; Guide til å skrive en guide; Bedre PR og publisitet; Relevant innhold regjerer.

På fritiden driver jeg med alt fra web-skribling til snekring, Qigong og kokkelering.

KONTAKT MEG E-post: anderlindgren@hotmail.com | Telefon: +47 921 30 430

FÅ MER INNSIKT

Blogg http://bit.ly/1JtdpUC

Mikroblogg https://twitter.com/AndersLindgren

Fagartikler og presseklipp http://issuu.com/anderlindgren/stacks

Profil no.linkedin.com/in/anderlindgren

Foredrag http://bit.ly/1Lb6d03