TO KONSULTASJONER

av

I, E. HOD N E

I

L<ererkollegiet ved Misjonsskolen i Stavanger innbfi\d mlSJons­teologer Ira norden til et fern dagers samv"'r ved skolen i januar i5r om emnet: «Misjonstenkningen i dag og i morgen». Det var ca.50 deltakere. Dessuten var det et par utsendinger fra Det Lu­therske Verdensforbund i Geneve. Konsultasjonen ble holdt p5Misjonsskolen i Stavanger og ble ledet av rektor H5kon Haus.

Bakgrunnen for konsultasjonen var Kirkenes Verdensradsgeneralforsamling i Uppsala 1968. I s<erJig grad var det den en­delige utforming av rapporten Ira seksjon II «Fornyelse i misjo­nen» som utfordret til videre behandJing og drfi\ftelse. Men detsom inspirerte initiativtakerne til a sammenkalle denne konfe­ranse, var ogsa den innvirkning det nordiske initiativ fikk p5 ut­formingen av misjonsdokumentet, og likes5 Tysk Misjonsradsholdning og utgreiing om saken. Andre momenter var det annetVatikankonsils dekret om misjonen (<<Ad gentes»). Dessuten spiltesikkert den store uklarhet i misjonsteologien, med p5virkningenIra sekulariseringsteologien og presence-teologien, en viss mile.

Hva man enn mener om Uppsala-mfi\tet og dets drfi\ftelse avmisjonen og det endelige dokument, som man kunne fi\nske varbJitt meget annerledes, sa rfi\rte man s<erJig i «The Church forOthers» ved viktige problemer som uten tvil vil f5 betydningfor misjonen i fTemtiden. Jeg tenker s<erlig pa behandJingen avmenighetens struktur. Det er vel ogs5 grunn til a ta opp til drfi\f­telse misjonsselskapenes bastante struktur og metoder, b5deheime og ute. Det er trolig en del som m5 justeres, om selskapenei Iremtiden skal bli til samme velsignelse som de har v<ert.

Det var en fantastisk mengde stoff som ble presentert underkonsultasjonen i form av foredrag, gruppesamv<er og plenums-

187

m¢ter. Foredragene, som aIle val' stensilert, er tilsammen pa vel200 sider. Stoffet grupperer seg stort sett om (ire emner:

I. ne konservative evangeliske og deres for hold til ¢kumenikkog misjon. Foredragene om dette tema ble holdt av prof. dr.N. E. Bloch-Hoell og pastor Reidar Paulsen. I denne sammen­heng kom erkheringene fra konferansene i Wheaton og Berlin(begge i 1966), med i bildet, gjennom foredrag av misjonsskole­herer G. StaIsett.

2. net annet Vatikankonsils dekreter om ¢kumenikk ogmisjon, som ble behandlet av dosent dr. Matti Peltola og dosentdr. Johs. Aagaard.

3. Misjonsdokumentet fra Uppsala «Fornyelse i misjonen»,ved rektor Hakon Haus. net ble ogsa dr¢ftet fra synspunktet«Eskatologi og sosialetikk». nette foredrag ble holdt av forsk­ningsstipendiat Torleiv Austad.

4. Nok et viktig moment, misjonen i fremtidsperspektiv, blebehandlet siste dag. nr. Carl-Johan Hellberg, Geneve, tok forseg en del av de saker som skal dr¢ftes neste ar pa net LutherskeVerdensforbunds m¢te i Porto Alegre, Brasil. Biskop dr. Fr. Bir­keli samlet det hele i et utfordrende og inspirerende foredragom «Misjonen ved slutten av det 20. arhundre».

Om kveldene var det aktuelle foredrag som ikke knyttet segdirekte til dagens tema: «Misjon fra de unge kirker, ideal ogvirkelighet», ved sokneprest G. Lislerud; .Massemedia og mi­sjon, mulighet og begrensning», ved dr. S. Aske; og «Menig­heten vurdert som sendelse», ved pastor E. Adn¢y. Og en aftenvar deltakerne invitert til biskop Olav Hages<ether.

net er ikke lett a trekke (Tem bestemte foredrag i denne sam­menheng. Men de som for meg virket mest klargj¢rende og in­formerende, var foredragene av professor Bloch-Hoell, dosentAagaard, pastor Adn¢y og dr. L. Munthes om .Presence-teologienog misjonen». net foredrag som vakte mest debatt og motsige!se,var rektor Haus' vurdering av misjonsdokumentet.

B1och-Hoells foredrag var preget av en grundig og saklig vur·dering av de konservative evangeliske og ¢kumenikken. Hanpr¢vde a definere begrepet ved a fremheve karakteristiske trekk

188

ved de bevegelser og enkeltpersoner som opptrer i denne sam­menheng. Det gjelder i f~rste rekke International Council ofChristian Churches. Denne sterkt politiserende organisasjon erdet eneste alternativ til Kirkenes Verdensdld, for sa vidt som deter et internasjonalt feUesskap av kirker (med tilsammen ca.300 000 medlemmer). Videre har man World Evangelical FeUow­ship, som er et feUesskap av enkeltkristne fra omlag 50 ulike kir­kesamfunn og organisasjoner. Han pekte pa en rekke meget ver­difuUe momenter som de konservative evangeliske kan tilf~re

den ~kumeniske bevegelse: den sterke understrekning av Bibe­lens autoritet, den radikale aksentuering av den subjektive frel­sesopplevelse, den dynamiske be toning av den HeUige Andsgjerning og den kraftige fremhevelse av misjonsdimensjonen.Han fremhevet at ~kumenikk ikke er noen lek og heUer ingenhobby, men alvor og ansvar, og s<erlig ser mange unge kirker paden som en livsn~dvendighet.Det finnes da ogsa ikke sa fa kon­servative evangeliske som er levende opptatt av ~kumenikken ogsom gjerne del tar i dr~ftelser av den.

Johs. Aagaard bemerket f~rst at «Ad gentes» er den f~rste

tekst i historien fra et katolsk konsil om kirkens misjon, og atdette i seg selv er av st~rste betydning og viI fa avgj~rende kon­sekvenser for katolsk misjon videre. Dekretet rna man forsta utfra dens bakgrunn. Det er bestemt f~rst og fremst av den krisesom bade katolsk og protestantisk misjonsaktivitet star i idag.

A plante en kirke i ft'emmed land har v<ert motiv og mal foraUe kirker i misjon. Dette gjelder ogsa de selskaper som ~nsket

a grunne «apostoliske konventikler» (ecdesiolae). De flestemisjon<erer godtok likevel til slutt «kirkeplantingen». Ogdette kaU til realisme pa misjonsfeltene, virket ogsa inn pahjemmehonten, og de ulike selskaper og kirker ble kon[Tontertmed en mer genuin og realistisk kirketenkning.

Ogsa den katolske kirke hadde sin romantiske periode. Menden vender na tilbake til mer realisme. Uttrykket .den triumf­erende kirke» er ikke popuhert lenger. Man taler na heIst om«den vandrende (peregrinare) kirke» eUer «Kirken pa vei».

Aagaard pekte pa uklarheten i dekretet. Dette lider av mangel

189

pa stringent tenkning og holdning. Det sies mye om mtsJonen,men det er lagt altfor stor vekt pa biskopene som primus motor imisjonsaktiviteten. Lekfolket far ikke det ansvar de skulle ha.

Konsilet gir ingen klar definisjon av hva misjon er. Det blirbare en vag bestemmelse: «Misjon er kirkens vekst i enhet, hel­lighet, katolisitet og apostolisitet». Men det er ogsa antydningertil definisjoner som mer spesifikt gir uttrykk for hva misjon er.

Adn(ily understreket i sitt foredrag om «Menigheten vurdertsom sendelse» at ikke noe (ilkumenisk studium hadde vakt sabred interesse og satt menighetene i slik bevegelse som nettoppdette emne. Formelt ble studiet av menighetsstrukturer, som pro­sjekt i Kirkenes Verdensrads regi, avsluttet med siste m(ilte i deneuropeiske gruppen i 1965 og i den amerikanske gruppen i 1967,jfr. rapporten «The Church for Others». Det var ting som tydetpa at de nordiske kirker ville gj(ilre seg raskt ferdig med de tan­ker som var representert i disse rapporter. Men faktum er at manna vel to ar senere f(ilrst virkelig begynner a gi seg i kast medstrukturarbeidet.

Lutheranerne, srerlig de norske, har for vane a tenke seg omen stund f(ilr de reflekterer pa noe nytt. Det Lutherske Verdens­forbund gay seg for alvor i kast med strukturstudiet ved denkonsultasjonen som ble holdt i Jiirvenpaa i Finland h(ilsten 1966.Men ogsa f(ilr den tid hadde enkelte grupper iunen Verdens­forbundet arbeidet en del med studiets problemstillinger, bl. a.i Danmark og Norge. Det viktigste resultat av det f(ilrste luther­ske engasjement var professor dr. Nils A. Dahl's oppsett om detnormative i de nytestamentlige menighetsformer. Hans arbeidble til fordi man f(illte behovet for en basis, et orienteringspunkt.

Hva star fast? Dahl slutter sin skisse slik: «Om en fastholderevangeliet, dapen, den lokale forsamling, nattverdfeiringen, og«nyjklemakten» sorn grunnelementer for menighetsformen, inne­brerer ikke dette kirkelig konservatisme. De menighetsformersom eksisterer i dag, er sikkert i svrert stor utstrekning bestemtav sekundrere, historiske og sosiologiske faktorer. De elementrerefunksjoner er der nok, men sammen mecl menneskelige tradisjo­ner som hindrer dem i a bli virkelig bestemmende for menig-

190

hetens totale struktur. NI1ldvendigheten av reform og fornyelseav menighetene ligger ikke bare i hensynet til mennesker i enverden med raske sosiale omveltninger, men like meget i selvede faktorer som konstituerer menigheten som sadan.»

Nar det gjelder luthersk vurdering av teologien i «TheChurch for Others», er Werner Krusche's dokument til Jarven­paa-konferansen det mest representative. Jarvenpaa var bare etforarbeid. Fl1lrst matte det ryddes og graves. Men siden har poen­get v;ert utfordringen til oss selv og vare egne kirker.

Dette var da ogsa hovedhensikten med det studieprosjekt somDet Lutherske Verdensforbulld satte i gang varen 1967. L.V.F.'skommisjon for stewardship og evangelisering ba atte medlems­kirker samarbeide om et studium av fj>llgende spj>lrsmal: «Hvilketyper av strukturer trenger kirken og menighetene a bevare ogutvikle for a kunne kalle, utruste og frigjj>lre mennesker for vitonesbyrd og tjenester i verden? De lutherske kirker i India ogDen norske kirke ble bedt om a utrede dette spj>lrsmal: «Hva eressentielle faktorer for strukturer i menigheter i misjon•. Adnj>lypekte pa likheten i rapportene fra India og Norge.

Som allerede antydet, ble rektor Haus kraftig imj>ltegatt i sinunderkjenning av misjonsdokumentet fra Uppsala. De som sattede tydeligste spj>lrsmalstegn ved hans vurderinger, val' institutt·styrer Adnj>ly og lektor dr. H. Flottorp. Og biskop Birkeli uttaltei sitt foredrag til slutt at selv om misjonsdokumentet forstaelignok var blitt ell slags «cocktail», sa var det likevel et bevis lorat man var kommet et stykke pa vei.

II

En konsultasjon om «Kirke og menighet i sendelsens perspek­tiv» ble holdt i Oslo i mars, med Egede Instituttet som arrangj>lr.Grunnlaget for drj>lftelsene var den utfj>lrlige innstilling fra enkomite nedsatt av Norsk Mellomkirkelig Institutt, med pastorE. Adnj>ly som formann. (Manuskriptet er senere kommet i bok­form pa Nomi Forlag, under tittelen «Sendt til verden•.) For­manllen i Egede Instituttets styre, pastor H. Chr. Marnell, ledetkonferansen. Dr. Herbert T. Neve fra Det Lutherske Verdens-

191

forbund i Geneve holdt foredrag om «The Lutheran Contribu­tion to the Ecumenical Study on the Congregation in Mission».

Professor dr. O. G. Myklebust val' f!'lrste innleder til samtale.Han ga en kritisk analyse av det misjonsbegrep det opereres medi denne norske betenkning for Porto Alegre. Han karakteriserterapporten som et imponerende dokument. Det er betydnings­fullt, uttalte han, at «den nye misjonstenkning» hal' slatt gjen­nom i dette studiedokument ved at kirke og menighet er settunder sendelsens perspektiv. Men han pekte samtidig pa at sen­delse og misjon etter hans mening ikke er det samme. «Medsendelse £orstar vi Guds handling som helhet med og for men­neskene, verden og universet. Misjon er noe mer spesielt, nelnligvirkeliggj!'lrelsen av oppdraget a gj!'lre folkene til Kristi disiplerog forkynne evangeliet for aile mennesker i den hensikt at deskal komme til a tro pa Kristus og bli frelst.»

Dersom misjon i egentlig forstand er a forkynne evangeliet foraile folkeslag, blir det ogsa spi1lrsmal om geogTafi, men nettoppden geogTafiske dimensjon savnes i rapporten. Den taler heletiden om misjon i sin alminnelighet. Nar det tales konkret ommisjon, dreier det seg om vart eget land. Det sosiale engasjementhal' i rapporten med rette fatt en sentral stilling i misjonsopp­draget. Det er ikke tale om enten forkynnelse av evangeliet ellersosialetisk innsats. Sendelsen finner sted ogsa gjennom sosial­etikken. Myklebust mente at forholdet mellom nadegaver ognaclemidler ikke er klart nok definert, heller ikke det som siesom kirken som andelig virkelighet og sosial sti1lrrelse. Det blirheller ikke nevnt at misjon er en i1lkumenisk virksomhet, og atdet krisme fellesskap er verdensomfattende. Nar det gjelder ana­Iysen av den norske situasjon, sa aksepterer rapporten at det erto arbeidslinjer: en «kirke-offisiell» og en drivillig». Men spi1lrs­malet er om disse to kan betraktes og vurdercs som to selvsten­dige sti1lrrelser? Myklebust mente at det burde vrert tatt et opp­gji1lr med den kirke- og menighetsforstaelse som ligger bak dette.Han hadde hapet at kommisjonen ville ha gatt mer radikalt tilverks, for nettopp dette er en ypperlig anledning til ny gjen­nomtenkning av val' situasjon som kristenfolk og kirkefolk.

192

Annen innleder, sokneprest G. Lislerud, ga en vurdering av depraktiske synspunkter studiegruppen var kommet [rem til. Hanstilte sp~rsmalet om man kunne virkeliggj~re rapporlens pro­gram for en mobil menighet uten a ta grunnen bort under dekristelige organisasjoner. Sludiegruppen burde lall denne sideved den norske situasjonen 01'1' til prinsipiell dr~[telse. Hanhackle stor tro pa forslaget om de sma !p'upper i menighelensmisjonsstrategi. 'ettopp her har den enkelte en sjanse til t,virkeliggj~re sitt misjonskall. Den kontakt som den enkelte fari de sma sammenhenger, betyr mer enn stormenighelens kontaktgjennom de kirkelige handlinger. I de sm" sammenhenger ska­pes ogsa en ekte dialog. Endelig styrkes fellesskapet i disse !p'up'per, og nadegavene gis st~rre muligheter [or vekst. Men det b~r

v~re den se1vsagte forutsetning at alt organiseres innen den Joka­Ie, geografiske menighet, og at menighetens hovedgndstjenestefar sta sentralt. I'restens stilling ma bl; en annen i den demokra·tiseringsprosess som foregflr i kirken, men Lislerud mente atrapporten [remhevet det alminnelige prested~mme I'll bekost­ning av det kirkelige embete. Det rapporten sier om men ighe­tens samfllnnsansvar, C1' riktig, men helt utilstrckkelig.

Menigheten hal' et mandat til rl ha::re skapelscns og rorl~snin·

gens livsforvandlende krefter inn i familicliv, samfllllllsliv, n;cr·ingsliv, politikk, indnstri osv. Det samme gjelder kirkens hel­bredende tjeneste. J(irken helbreder ikke bare gjennom skaper­ordningens, mell ogsrl gjcnnom forsuningens manclat. Ikke millst('I' Ordet og sakramentene midlcr i heJhl'cdclsClls tjcllcsle. Omdelle CI' del sagt all fur lite i l'apporlcll.

Dct val' f1crc slim 1I1('I)(e al ylre misjoll haddc f;'lu aIL­for titcn plass i r:lpp0rLcll. Ell ltV gnlllllcllc til detle, mentemall, val' at det ikke V:lr noen representant fra Inisjonsorganisa­

sjonene i kommisjonen. Oct hIe svart at dec [~,jrst og rremst val'de norske fOl'hotd som skulle 1IIlderss-Skcs, og :It det ikke egentli~

var misjonen dec gjaldt. Til delle er a si al kanskje netlopp mi­sjonxrer, som har lan~ cdaring fl'a oppuygging· av menigheter iIremmede land, har ct vel'difllJlt lJicirag ;"1 ydr n~r del gjelrtrl"unders~kelse av kirkelige rorhold i Norge.

13 193