Upload
vodieu
View
225
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
TILTAKSOVERVÅKINGKostnadseffektiv gjennomføring i et
landbrukslandskapEva Skarbøvik
NIBIO
Kostnadseffektiv overvåking…
– Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid)
– Hva slags informasjon?
– Tiltaksovervåking
Eva Skarbøvik, NIBIO
Forskriften: Tiltaksorientert overvåking skal utføres for å
– fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å være innenfor risiko, og
– vurdere eventuelle endringer i tilstanden etter tiltak. ?
Meget god
God
Moderat
Dårlig
Svært dårlig
Eva Skarbøvik, NIBIO
Bestemme tilstand i elv/bekk mhteutrofibelastning
– Biologiske analyser – begroingsalger, til en viss grad bunndyr (men OBS: bløt bunn=?)
– Totalfosfor og total nitrogen brukes ofte i tillegg, og må alltid sjekkes hvis biologi konkluderer med GOD tilstand
– Løst fosfat/ortofosfat, reaktivt fosfor, osv. kan bidra ytterligere ved tilstandsvurdering
– SS og e-coli nyttig for bl.a. kildevurdering.
Meget god
God
Moderat
Dårlig
Svært dårlig
Eva Skarbøvik, NIBIO
Bestemme tilstand i innsjø mhteutrofibelastning
– Biologiske analyser –planteplankton og Kl-a
– Totalfosfor og total nitrogen brukes ofte i tillegg, og må alltidsjekkes hvis biologi konkluderer med GOD tilstand
– Løst fosfat/ortofosfat, reaktivt fosfor, SS, siktedyp, osv. kan bidra ytterligere
Eva Skarbøvik, NIBIO
CIS-guidance:– “Siden konsekvensene av en
feilklassifisering kan bli alvorlig for aktørene, så bør tiltaksorientert overvåking gi et svar med lav usikkerhet (‘high level of confidence’).”
Hva koster mest –tilstrekkelig overvåking… eller tiltak?
Kan vi spare oss til fant ved å ikke overvåke godt nok?Eller vet vi hvor skoen trykker og hvilket tiltak som må til, sånn at vi kan overvåke mindre?
Eva Skarbøvik, NIBIO
I dag: Fokus på:
– Data – hvordan tolke dem?
– Stasjonsnettet –hvordan settes det opp?
Eva Skarbøvik, NIBIO
Foredrag + gruppearbeid!
Tolke data…
Eva Skarbøvik, NIBIO
Eva Skarbøvik, NIBIO
Høy TP
Høy TKB/e-koli
Kloakk?Husdyrgjødsel?
Lav SS?Sannsynligvis ikke erosjonsfosfor
DNA?
Eva Skarbøvik, NIBIO
Høy TP
Høy SS
Erosjon? Fosfor følger i stor grad partiklene.
Lav TKB/e-koli?Sannsynligvis ikke kloakk/husdyr
Eva Skarbøvik, NIBIO
Lav TP
Høy TN
Hvordan er SS? E-coli?Nitrogen følger vannet. Grøft?
Eva Skarbøvik, NIBIO
Om våren: kornareal sådd og gjødslet med nitrogen => økt fare for utvasking Jordarbeiding, pløying, harving + økte temperaturer etter vinteren bidrar til å øke mineralisering, og dermed frigjøring av nitrogen i jorda.
Skarbøvik m.fl. 2016
Høy TN:
Eva Skarbøvik, NIBIO
Høy TP
Lav e-koli/TKB
Hvordan er SS? Mest erosjonsfosfor?
Ikke alle stoffer reagerer likt på vannføring!
Eva Skarbøvik, NIBIO
Eva Skarbøvik, NIBIO
Eva Skarbøvik, NIBIO
Eva Skarbøvik, NIBIO
Elv - eutrofieringParameter Minimum Anbefalt for
tiltaksovervåkn
Bunndyr Hvert 3. år Årlig, 3 gg/år
Næringsstoff-tilstand
Årlig, 4 gg/år Årlig, hver 14. dag (+flomprøver)
(Fisk) Hvert 3. år Årlig, 1 g/år
(Temperatur/is) Årlig, 4 gg/år Kontinuerlig
(Oksygen) Årlig, 4 gg/år -
(Turbiditet) - -
(Påvekstalger) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år
(Vannplanter) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år
Eva Skarbøvik, NIBIO
Eva Skarbøvik, NIBIO
40-600 ug/l
TP-data fra bekk i ett år – 2015:
Skarbøvik m.fl. 2016
Eva Skarbøvik, NIBIO
20-140 ug/l
Data fra nabobekk i ett år – 2015:
Skarbøvik m.fl. 2016
Eva Skarbøvik, NIBIO
25-230 ug/lData fra nabobekk i ett år – 2015:
Skarbøvik m.fl. 2016
Variasjon pga prøvetakingsfrekvens… Meget tilfeldig –
avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver
Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
1987 1988 1990 2006 2007 2008
mik
rogr
am/li
ter
Alle prøverHver 14 dagHver måned
Miljømål
>100 ug/l forskjell.
Skarbøvik & Haaland 2010 (Vann).Eva Skarbøvik, NIBIO
Så altså for elv+bekk - eutrofieringParameter Minimum Anbefalt for
tiltaksovervåkn
Bunndyr Hvert 3. år Årlig, 3 gg/år
Næringsstoff-tilstand
Årlig, 4 gg/år Årlig, hver 14. dag (+flomprøver)
(Fisk) Hvert 3. år Årlig, 1 g/år
(Temperatur/is) Årlig, 4 gg/år Kontinuerlig
(Oksygen) Årlig, 4 gg/år -
(Turbiditet) - -
(Påvekstalger) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år
(Vannplanter) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år
Men unntak: Kampanje-målinger…
Og merk: N er som regel mer «konservativt» enn P. Mens e-coli kan variere mye!
Eva Skarbøvik, NIBIO
STASJONSNETTET
Stasjonsnett i et landbruklandskap
– Hvilke bekker og elver bør overvåkes?
– Hvilke parametere? – Når og hvor ofte? – Hva har vi råd til?– Representative
bekker?
Eva Skarbøvik, NIBIO
Eva Skarbøvik, NIBIO
Opprinnelig program
Lange tidsserier
Foreslått videreført som ukesprøver
Foreslått videreført, lavere frekvens
Eks 1 – allerede ekstensivt overvåket: Kan vi redusere uten å miste info?
Skarbøvik & Haaland 2010 (Vann).
Eva Skarbøvik, NIBIO
Eks 2: Morsa: Stasjonsnett for næringsstoff, SS og TKB
Enkelte stasjoner beholdes uansett – lang tidsserie!!
Andre stasjoner kan man etter hvert ta annethvert år, og noen kan midlertidig legges ned, til det skjer nye tiltak/inngrep i nedbørfeltet
Langtid!Hydrologi
Men hva når vi starter uten en eneste stasjon???
Eva Skarbøvik, NIBIO
Plassering av målestasjonen:
– Lett tilgjengelig året rundt– Stryk/god omrøring– Se opp for utløpsrør eller
forurensing rett i overkant!– Bro – ta prøven oppstrøms!– I små bekker: Ikke ta prøver når
vannet står stille pga tørke eller oppstuving
– Utløp innsjø – gir innsjøpreg, ofte mindre variasjon enn elv
Eva Skarbøvik, NIBIO
Finnes det vannføringsdata i feltet?– Konsentrasjoner i små bekker ofte
høyere enn i større bekker– Sjekk NVEs stasjonsnett– Hvis ikke i din elv – finnes det en
stasjon i nabofeltet? – Lurt å måle opp areal av
delnedbørfeltene – Modellering kan også gi vannføring,
men fanger ikke alltid episodene– Vannbalansekart – avrenning i mm per
punkt i Norge (www.nve.no)
Eva Skarbøvik, NIBIO
Finne ut hvor næringsstoffene kommer fra...ved «kampanjemålinger»
– Sammenlign ulike bekker under ellers like hydrologiske/meteorologiske forhold. F.eks. lavvann sommer, høstnedbør, snøsmelteepisoder...
– Tarmbakterier og suspendert sediment er nyttig i tillegg til næringsstoffer,.
– Ta prøver fra mange stasjoner– Små vannforekomster kan ofte ha «mer spesiell»
kjemi enn større, små forurensinger gir større utslag.
Eva Skarbøvik, NIBIO
Eksempel: Haldenvassdraget
Prøvetatt flere bekker og hovedelva ved samme forhold i 2012/2013
Eva Skarbøvik, NIBIO Greipsland m.fl. 2015
Eva Skarbøvik, NIBIO
f.eks. bekker rundt Rødnessjøen
Greipsland m.fl. 2015
TP snitt ug/l
E-koli, 90 persentil, ant/100 ml
Eva Skarbøvik, NIBIOGreipsland m.fl. 2015
Eva Skarbøvik, NIBIO
Ingen skam å snu!
– Vurder overvåkingsprogrammet jevnlig– Men vær konservativ når det gjelder lange
tidsserier!
5,4 t
8,3 tTil Mosseelva
1,3 tLokale tilførsler
1,4 tBekkefelt
11,9 tRetensjon i
innsjøen
0,7 tMørk1,4t
Veid
12 tHobøl
2 tSvin
(Samla tilførsler Storefjn = 17,3 tonn)
(Samla tilførsler Vanemfjn = 6,8 tonn)
Fosforbudsjett i tonn Fra Lyche Solheim 2001
1,6 tFra innsjøen
Et eksempel fra Vansjø:
Det første fosfor-budsjettet var basert på mangelfulle data
Ingen målinger,
antok 1,3 t
Trodde innsjø-sedimenter bidro
mye
Underestimerte bidrag fra den største elva (Hobølelva)
Vannføringsnormaliserte verdierEva Skarbøvik, NIBIO
7 t
0 tRetensjon i
innsjøen
10 t
3 tLokale tilførsler
2 tBekkefelt
14 tRetensjon i
innsjøen
1 tMørk
1 tVeid
15 tHobøl
2 tSvin
(Samla tilførsler Storefjn = 21 tonn)
(Samla tilførsler Vanemfjn = 10 tonn)
Fosforbudsjett i tonn ”Normaliserte verdier”basert på 2005-2007
Ekstrainnsats på overvåking ga mer riktig bilde:
Mer fra bekkene
rundt dette innsjø-
bassenget
Ingenting fra sedimentene
Større bidrag fra den største
elva (Hobølelva)
Vannføringsnormaliserte verdierEva Skarbøvik, NIBIO
18
1725
25
80
160100
150 180
50
20
TP-konsentrasjonene: Innsjø: Basert på 6 prøver i hver innsjø, over ett år. Elv/bekk: Basert på én kampanjemåling.
Tettsted
Jordbruk
Kjente punktkilder
Innsjø dårlig tilstand
Innsjø, moderat tilstand
Vei
‘25’ TP-konsentrasjon
Gruppeoppgave:
Ca. 1000 km2 nedbørfelt
Summegrupper:• Innsjødata foreligger, og det er gjennomført én runde med
kildekartlegging av TP: Se data i kartet.• Budsjettet rekker til ca 100 prøvetakinger og kjemiske
undersøkelser per år i elv/bekk • Kan f.eks. fordeles på noen «hovedstasjoner» med
prøvetaking ca. hver 14. dag, eller kildekartlegging, eller kombi.
• Hvilke hensyn bør man ta ved plassering av stasjonene?• Hvor vil dere legge evt. hovedstasjoner? • Hvilke parametere vil dere prioritere i hovedstasjonene?• Hva synes dere vanligvis er mest utfordrende når
måleprogrammer utformes/gjennomføres?
Eva Skarbøvik, NIBIO