Tilfredshet med Statped 2015 · Web view04.03.16 Tilfredshet med Statped 2015 Spørreundersøkelse blant brukere og samarbeidspartnere i 2015 Tilfredshet med Statped – Brukerundersøkelsen

04.03.16

Tilfredshet med Statped 2015Spørreundersøkelse blant brukere og samarbeidspartnere i 2015

Tilfredshet med Statped – Brukerundersøkelsen 2015

0


1


ForordTNS Gallup har på oppdrag fra Statped gjennomført Brukerundersøkelsen 2015. Dette er en spørreundersøkelse som gjennomføres både blant brukere og samarbeidspartnere (skoler, barnehager og PP-tjenesten). Brukerundersøkelsen 2015 følger opp en tilsvarende brukerundersøkelse i 2014.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge brukeres og samarbeidspartneres opplevelse av kvalitet på Statpeds tjenester. Målet er å kunne benytte resultatene til videreutvikling og forbedring av Statpeds tjenester.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden 26.11. 2015 – 18.01. 2016. Brukere, skoler og barnehager mottok invitasjonsbrevet vedlagt et postalt spørreskjema og ferdigfrankert svarkonvolutt. Disse tre gruppene ble påminnet en gang postalt hvor skjema var vedlagt på nytt. I tillegg ble brukerne påminnet en siste gang per telefon, hvor de også kunne svare på undersøkelsen ved telefonintervju. Skoler og barnehager fikk en siste påminnelse per e-post. PPT-kontorene mottok undersøkelsen kun via e-post. Disse ble også påminnet to ganger.

I alt svarte 1001 brukere, 414 skoler, 129 barnehager og 170 PPT-kontorer. Årets undersøkelse (2015) hadde en klart høyere svarprosent blant barnehager og skoler sammenlignet med undersøkelsen i 2014. Økt svarprosent blant disse skyldes dels at krav til deltakelse var økt fra én kontakt med Statped i løpet av året til to henvendelser fra Statped, dels at de i tillegg kunne svare på et papirskjema, så vel som et elektronisk som var eneste mulighet i 2014.

Kristina Medin og Christina Tønnesen hos Statped vært ansvarlige for undersøkelsen. Hos TNS Gallup har Roar Hind hatt ansvar for gjennomføring av feltarbeidet, og har også vært ansvarlig for rapporteringen.

TNS Gallup vil takke for et spennende oppdrag og et godt samarbeid om gjennomføringen!

Oslo, 7.3. 2016

Roar HindAvdelingsleder Politikk & samfunn,

2


TNS Gallup

3


InnholdForord..........................................................................................................2

1. Bakgrunn og formål............................................................................8

2. Om undersøkelsen..............................................................................8

2.1. Gjennomføring og metode...............................................................8

2.2. Utvalg og svarprosent......................................................................9

2.3. Frafall og svarprosent....................................................................11

2.4. Feilmarginer..................................................................................15

3. Hovedfunn.........................................................................................16

3.1. Brukere..........................................................................................16

3.2. Samarbeidspartnere......................................................................18

4. Konklusjoner og anbefalinger............................................................19

4.1. Brukere..........................................................................................19

4.2. Samarbeidspartnere......................................................................21

5. Gjennomførte analyser og hvordan lese resultatene........................23

6. Resultater brukere............................................................................25

6.1. Kjennskap......................................................................................25

6.2. Tjenester benyttet..........................................................................29

6.3. Viktighet av tilpassede læremidler................................................31

6.4. TRI*M Brukerindeks......................................................................32

6.5. TRI*M Typologi..............................................................................36

6.6. Sterke og svake sider.....................................................................39

6.7. Sterke og svake sider etter bakgrunn...........................................41

6.8. Helhetlig tilfredshet.......................................................................43

4


6.9. Læringsutbytte..............................................................................45

6.10. Enklere å ta del i den ordinære opplæringen.............................46

6.11. Tilbud til foreldrene....................................................................47

6.12. Hva skal kursene inneholde?......................................................49

6.13. Hvilken form bør kursene ha?....................................................53

7. Resultater samarbeidspartnere........................................................52

7.1. Kjennskap til Statped.....................................................................52

7.2. Første gangs kjennskap til Statped...............................................53

7.3. Kjennskap til Statpeds tjenester....................................................55

7.4. Fagområder benyttet.....................................................................56

7.5. Tjenester benyttet..........................................................................58

7.6. Viktighet av tilpassede læremidler................................................60

7.7. TRI*M Brukerindeks - samarbeidspartnere..................................61

7.8. TRI*M Typologi..............................................................................64

7.9. Sterke og svake sider.....................................................................67

7.10. Sterke og svake sider etter bakgrunn........................................69

7.11. Helhetlig tilfredshet....................................................................71

7.12. Inkluderende opplæring.............................................................72

Vedlegg: Spørreskjema brukere................................................................74

Vedlegg: Spørreskjema samarbeidspartnere............................................78

Figur 1 Utvalg og svarprosent.........................................................................................10Figur 2 Frafallsanalyse brukere.......................................................................................12Figur 3 Frafallsanalyse samarbeidspartnere (i)...............................................................13Figur 4 Frafallsanalyse samarbeidspartnere (ii)..............................................................14

5


Figur 5 Analysegrunnlaget for beregning av sterke og svake sider.................................23Figur 6 Matrise for beregning av streke og svake sider..................................................24Figur 7 Kjennskap til Statped - brukere...........................................................................25Figur 8 Først gangs kjennskap til Statped - brukere.......................................................27Figur 9 Første gangs kjennskap etter bakgrunn..............................................................28Figur 10 Hvilke tjenester er benyttet...............................................................................29Figur 11 Tjenester benyttet etter bakgrunn....................................................................30Figur 12 Tilpassede læremidlers viktighet......................................................................31Figur 13 Frekvenser og snitt indeksspørsmål - brukere..................................................32Figur 14 TRI*M Typologi - brukere..................................................................................36Figur 15 Typologi etter hovedfagområder - brukere.......................................................37Figur 16 Typologi etter kommunestørrelse - brukere......................................................37Figur 17 Typologi etter aldersgrupper - brukere.............................................................38Figur 18 Typologi etter regioner - brukere......................................................................38Figur 19 Sterke og svake sider – oppsummert - brukere.................................................39Figur 20 Sterke og svake sider – matriser - brukere........................................................40Figur 21 Sterke sider - brukere - etter bakgrunn............................................................42Figur 22 Svake sider - brukere - etter bakgrunn.............................................................42Figur 23 Tilfredshet med Statped alt i alt - brukere........................................................43Figur 24 Vurdering av eget/barnets læringsutbytte........................................................45Figur 25 Enklere å ta del i den ordinære opplæringen?..................................................46Figur 26 Ønske om å benytte kurstilbud fra Statped.......................................................48Figur 27 Prioritering av kurstilbudet blant alle...............................................................49Figur 28 Rangering av tilretteleggingskurs.....................................................................50Figur 29 Rangering av samspillskurs...............................................................................51Figur 30 Rangering av kurs om rettigheter.....................................................................51Figur 31 Rangering av bli kjent kurs...............................................................................52Figur 32 Prioritering av former for kurstilbud blant alle.................................................53Figur 33 Rangering av sentrale kurs...............................................................................54Figur 34 rangering av regionale kurs..............................................................................20Figur 35 rangering av kurs i egen bostedskommune.......................................................20Figur 36 Rangering av e-læringskurs..............................................................................21Figur 37 Kjennskap til Statped - samarbeidspartnere.....................................................52Figur 38 Første gangs kjennskap til Statped - samarbeidspartnere................................53Figur 39 Første gangs kjennskap etter bakgrunn............................................................54Figur 40 Kjennskap til Statpeds tjenester - samarbeidspartnere.....................................55Figur 41 Fagområder benyttet - samarbeidspartnere......................................................56Figur 42 Fagområder benyttet etter bakgrunn................................................................57Figur 43 Tjenester benyttet - samarbeidspartnere..........................................................58Figur 44 Tjenester benyttet etter bakgrunn....................................................................59Figur 45 Viktighet av tilpassede læremidler - samarbeidspartnere.................................60Figur 46 Frekvens og snitt indeksspørsmål - samarbeidspartnere..................................61Figur 47 TRI*M Typologi - samarbeidspartnere..............................................................65Figur 48 Typologi etter virksomheter..............................................................................66Figur 49 Typologi etter regioner - samarbeidspartnere...................................................66Figur 50 Typologi etter kommunestørrelse - samarbeidspartnere..................................66Figur 51 Typologi etter hovedfagområder - samarbeidspartnere....................................67Figur 52 Sterke og svake sider - matriser - samarbeidspartnere.....................................68

6


Figur 53 Sterke sider - samarbeidspartnere - bakgrunn..................................................69Figur 54 Svake sider - samarbeidspartnere - bakgrunn...................................................70Figur 55 Helhetlig tilfredshet med Statped - samarbeidspartnere..................................71Figur 56 Statpeds bidrag til inkluderende opplæring......................................................72

7


1. Bakgrunn og formål

Statped har høsten 2015 gjennomført sin andre brukerundersøkelse.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge brukeres og samarbeidspartneres opplevelse av kvalitet på Statpeds tjenester. Målet er å kunne benytte resultatene til videreutvikling og forbedring av Statpeds tjenester.

God kvalitet på tjenestene til Statped er definert ut fra Statpeds målbilde og verdigrunnlag:

Tydelige, synlige og forutsigbare tjenester Tilgjengelighet og respekt

Undersøkelsen ble gjennomført blant brukere av Statpeds tjenester og blant samarbeidspartnere av Statped. I sistnevnte gruppe inngår barnehager, skoler og PPT-kontor.

SpørreskjemaI samarbeid mellom Statped og TNS Gallup ble begge spørreskjemaene (hhv. brukere og samarbeidspartnere) endret noe fra 2014.

Spørsmålene er utviklet med utgangspunkt i analysemodellen TRI*M, som er TNS’ konsept for interessentanalyser (omdømme-, kunde- og brukerundersøkelser).

2. Om undersøkelsen

1.2.

2.1. Gjennomføring og metode

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 26.11.2015 – 18.01. 2016.

Brukere

8


Undersøkelsen ble sendt brukerne per post den 26.11.2015. Brukerne kunne besvare undersøkelsen på to måter:

1) Ved å fylle ut papirskjemaet og returnere i vedlagte svarkonvolutt 2) Besøke www.tns-gallup.no/Statped2015 og fylle ut skjemaet på Internett. Unik

innloggings-informasjon var påtrykt følgebrevet.

Blinde og svaksynte mottok undersøkelsen med brev oversatt til punktskrift. Statped sto selv for distribusjon av disse. For at denne gruppen skulle ha lik mulighet til å svare på undersøkelsen, ble skjemaet på Internett tilpasset leselist. Den 11.12.2015 ble det sendt ut en påminnelse per post vedlagt skjema.

I perioden 08.01. - 18.01. 2016 ble det gjennomført påminnelser per telefon. Brukerne ble oppfordret til å besvare undersøkelsen de hadde mottatt, og fikk også tilbud om å besvare undersøkelsen direkte på telefon. I alt ble det gjennomført 77 telefonintervju.

SamarbeidspartnereUndersøkelsen ble sendt ut per post til skoler og barnehager den 26.11.2015. For uten å kunne svare på postalt skjema, kunne skoler og barnehager også svare ved bruk av webskjema. Samtidig fikk PPT undersøkelsen tilsendt per e-post.

Den 11.12. 2015 ble skoler og barnehager påminnet om undersøkelsen per post. Påminnelsen hadde vedlagt postalt skjema. PPT ble samtidig purret per e-post. Alle samarbeidspartnere (skoler, barnehager og PPT) ble purret en siste gang på e-post den 8.1.2016.

2.2. Utvalg og svarprosent

Populasjonen i undersøkelsen er alle aktive brukere, det vil si brukere som har mottatt en eller flere aktive tjenester i løpet av det siste året. Populasjonen skoler og barnehager er de som har vært i kontakt med Statped minimum to ganger i løpet av det siste året.

I tillegg ble samtlige PPT-kontor i Norge trukket ut. Utvalg med brukere, skoler og barnehager ble levert av Statped, mens utvalg med PPT-kontor er levert av PEDLEX.

Undersøkelsen ble sendt til aktive brukere og samarbeidspartnere som hadde registrert gyldig postadresse (brukere) eller e-postadresse (samarbeidspartnere). Det endelige

9


bruttoutvalget som ble sendt ut bestod av 2880 brukere, 813 skoler, 233 barnehager og 322 PPT-kontor.

Totalt kom det inn 1001 svar fra brukere, 414 svar fra skoler, 129 svar fra barnehager og 170 svar fra PPT-kontorer. Blant brukerne svarte 699 på papir (70 prosent), 225 elektronisk på Internett (23 prosent) og 77 på telefon (8 prosent). Blant skoler svarte 240 på papir (58 prosent) og 174 elektronisk (42 prosent) og blant barnehager svarte 75 på papir (58 prosent) og 54 elektronisk (42 prosent).

Figur 1 Utvalg og svarprosent

Utvalg Antall svar Svarprosent

Brukere 2880 1001 35%Skoler 813 414 51%Barne-hager 233 129 55%

PPT-kontor 322 170 53%

Svarprosenten ble 35% blant brukere (37% i 2014), 51% blant skoler (26% i 2014), 55% blant barnehager (24% i 2014) og 53% blant PPT-kontorer (60% i 2014).

Økt svarprosent blant barnehager og skoler kan mest sannsynlig tilskrives at det denne gang ble benyttet et postal spørreskjema ved utsendelse og påminnelser, samt at målgruppen var spisset ved at kontaktraten med Statped ble økt fra minimum en til minimum to kontakter. I tillegg ble det gjort mindre endringer i invitasjonsbrevet til alle grupper for å gjøre undersøkelsen mer relevant for målgruppene. Dette besto i første rekke av å takke for verdifulle tilbakemeldinger fra 2014-undersøkelsen og å informere om når hovedfunn fra årets undersøkelse vil bli lagt ut på Statpeds hjemmesider.

Effekten av endringer i følgebrevene er uklar, da svarprosenten blant brukere og PPT ikke er høyere enn sist, snarere har den gått noe tilbake.

2.3. Frafall og svarprosent

10


BrukereAldersgrupper: Frafallsanalysen viser at svarprosenten er lavest blant de som har svart på vegne av barn i barnehager og de som mottar voksenopplæring (33 prosent), mens den er høyst fra gruppene grunnskole og videregående opplæring (36 prosent).

Region: Brukere fra region vest, har hatt lavest svarprosent (32 prosent), mens brukere i region Sør-Øst har hatt høyest (36 prosent). Svarprosenten blant brukere i region sør-øst har for øvrig falt med hele 10 prosentpoeng fra 2014.

Hovedfagområder: Det er også små forskjeller etter hovedfagområder, men ett område, DB og KSH, har respondert på undersøkelsen i langt mindre grad enn andre (24 prosent) – merk mot 58 prosent i 2014.

Kommunestørrelse: Svarprosenten er noe lavere, spesielt i de minste kommunene, hvor den har falt betydelig fra 2014, ellers relativt jevn mellom kommuner med over 9000 innbyggere.

Konklusjon: Frafallsanalysen (figur 2) viser at frafallet stort sett har vært jevnt fordelt i alle grupper, og at vi legger til grunn at de som har svart er representative for brukerne etter disse kriteriene.

11


Figur 2 Frafallsanalyse brukere

12


SamarbeidspartnereRegion: Svarprosenten er om lag den samme mellom de fire regionene, varierende mellom 51 til 53 prosent

Figur 3 Frafallsanalyse samarbeidspartnere (i)

Kommunestørrelse: Samarbeidspartnere i de største kommunene har i noe mindre grad svart enn blant de mindre, og varierer mellom 46 prosent blant kommuner med 50 000 innbyggere eller mer, og 57 prosent i kommuner med 3001 til 9000 innbyggere.

13


Samarbeidspartnere: Svarprosenten varierer mellom 51 og 55 prosent, og er denne gang klart jevnere mellom de tre samarbeidspartnerne enn i 2014, hvor andelen svar fra PPT var klart større enn blant de to andre.

Fylker: Lavest svarprosent finner vi blant samarbeidspartnere plassert i Oslo og Nord-Trøndelag, hhv 29 og 39 prosent, og høyest blant de som er plassert i Akershus, Oppland, Rogaland og Sør-Trøndelag (59-60 prosent).

Figur 4 Frafallsanalyse samarbeidspartnere (ii)

2.4. Feilmarginer

14


Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg, av befolkningen eller brukere. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet.

Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen (brukerne) ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene.

Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at 60 prosent i et utvalg på 1000 brukere har god kjennskap til Statped, gir dette en feilmargin på +/- 3,0 prosentpoeng. Det er det da med 95 prosent sannsynlighet et sted mellom 57 og 63 prosent av brukerne som har god kjennskap til Statped, men det mest sannsynlige resultatet er 60 prosent.

Tabellen under kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av resultatene. Tabellen er basert på såkalte «uendelighets-univers», der populasjonen er 10 ganger eller mer det antall intervju som foreligger.

I denne undersøkelsen har omlag 1000 brukere svart. Dette innebærer lave feilmarginer totalt. Det er også relativt sett lave feilmarginer for samarbeidspartnere samlet med vel 700 svar.

15


Når resultatene brytes ned på regioner og spesielt hovedfagområder, øker feilmarginene vesentlig, særlig høye feilmarginer har vi for enkelte hovedfagsområder med få brukere og få svar, som DB og KSH og EHS.

Feilmarginene for DB/KSH med 33 brukere og 8 svar ligger på mellom 14 prosent -33 prosent (særdeles høye feilmarginer), mens de ligger mellom 1,6 prosent - 3,7 prosent (lave feilmarginer) for fagområdet Syn med 472 svar av en målgruppe på 1365. Vi forutsetter her at universet/målgruppen er identisk med bruttoutvalget, det vil si at vi har sendt ut undersøkelsen til alle i universet/målgruppen (som er aktive brukere).

3. Hovedfunn

3.3.1. Brukere

Brukerindeks

Statped oppnår i 2015 en samlet TRI*M Brukerindeks på 79 poeng, noe som normeres til svært høy tilfredshet. Over 70 poeng er svært høy tilfredshet, 50-70 poeng er høy tilfredshet, 30-49 poeng er middels tilfredshet, mens mindre enn 30 poeng er lav tilfredshet.

Likevel har brukerindeksen gått svakt ned med to prosentpoeng fra 81 poeng i 2014. Forklaringen på dette ligger dels i regionforskjeller, i en klart svakere brukerindeks for region Nord i 2015 sammenlignet med 2014. Mens Statpeds brukerindeks for region Nord i 2014 var på 68 poeng er den i 2015 på 59 poeng. Brukerindeksen for region Nord var klart lavere enn øvrige regioner i 2014, nå er den ytterligere svekket.

Dels ligger forklaringen i at det har vært en markant nedgang i brukerindeks blant brukere i de minste kommunene med inntil 3000 innbyggere. Denne har gått ned fra hele 84 poeng i 2014 til 57 poeng i 2015. Brukere i de minste kommunene er mindre fornøyd med Statped helhetlig sett (på indeksspørsmålene) enn brukere i større kommuner på tvers av regionene. Det er altså ikke økt misnøye spesielt fra mindre kommuner i region nord som forklarer region nords tilbakegang.

16


Selv om brukere i region nord i de minste kommunene ikke er vesentlig mindre fornøyd med Statped enn brukere i mindre kommuner i andre regioner, finner vi at brukere i de største kommunene i region Nord er mindre fornøyd med Statped enn brukere i de større kommunene i øvrige regioner. Vi finner også at brukere i region nord er mindre fornøyd innenfor områdene Hørsel, Syn og spesielt SLV enn brukere i øvrige regioner. Når det gjelder området språk/tale, er brukerne i nord mer på linje med brukere i øvrige regioner. Det er for få svar fra gruppene DVB/KSH og EHS til å vurdere disse på tvers av regioner.

Med unntak av aldersgruppen VO, er brukere i region nord også klart mindre fornøyd med Statped på tvers av aldersgrupper. Spesielt svakt vurderes region nord fra aldersgruppen VG. Vurderingene fra aldersgruppen VG forklarer i stor grad den relativt sett svake skåren fra region Nord sammenlignet med øvrige regioner. Når det gjelder brukere av VO, er det mindre forskjeller, men her er det også svært få svar og meget usikre data.

Streke sider

Statpeds sterkeste side til sine brukere er at brukerne blir møtt med respekt av ansatte hos Statped. Deretter rangeres kompetanse til ansatte hos Statped, at de selv/barnet ditt får tjenester på riktig tidspunkt/når det er behov for den, kvaliteten på læremidler fra Statped og tilgang til læremidler fra Statped.

Svake siderStatpeds største svakhet er informasjonen brukerne har fått om tjenestene til Statped. Andre svakheter er informasjon om læringsressurser på Statped.no og hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler på telefon.

KjennskapAndel av brukerne som har god kjennskap til Statped har økt med 2 prosentpoeng fra 42 prosent i 2014 til 44 prosent i 2015. 53 prosent oppgir at de har noe kjennskap, som er nøyaktig likt med 2014.

Flest fikk først kjennskap til Statped gjennom helsesektoren (41 prosent) – likt 2014 med 40 prosent. 23 prosent oppgir at de først fikk kjennskap til Statped gjennom PPT – opp fra 14 prosent i 2014. 11 prosent har fått første gang kjennskap til Statped gjennom barnehage eller skole (19 prosent i 2014).

17


3.2. Samarbeidspartnere

Indeks for samarbeidspartnereStatped oppnår en samlet TRI*M indeks for samarbeidspartnere på 66 poeng. Dette vurderes som høy tilfredshet. Statped går betydelig opp fra 55 poeng i 2014.

Statped oppnår best indeks blant samarbeidspartnere i kommuner med mellom 3000-9000 innbyggere (68 poeng) og svakest indeks blant samarbeidspartnere i kommuner mellom 20 000 og 50 000 innbyggere (61 poeng).

Vurdert etter regioner, oppnår Statped best indeks blant samarbeidspartnere i region midt, med i alt 172 samarbeidspartnere som har svart fra denne regionen, (75 poeng) og svakest i region sør-øst med 304 samarbeidspartnere som har svart fra denne regionen (59 poeng).

Skår etter type/gruppe samarbeidspartnere varierer betydelig, mellom indeks 81 poeng fra barnehager (129 barnehager som har svart) via indeks 65 fra skoler (414 skoler) til 57 poeng blant samarbeidspartnere i PPT (170 stykker).

Når det gjelder hovedfagområder oppnår Statped best indeks blant de som har mottatt tjenester innenfor DB og KSH (71 poeng), i alt 146 virksomheter som har vurdert dette fagområdet. Svakest indeks oppnås blant samarbeidspartnere som har mottatt tjenester innenfor fagområdet hørsel, i alt 415 virksomheter har vurdert dette (63 poeng).

Inndelt etter type tjeneste vurderes Statped best blant samarbeidspartnere som har mottatt bo- og fritidstilbud – deltidsbasis, obs, kun 6 virksomheter (indeks 82). Dette er også motsatt av situasjonen i 2014, hvor disse vurderte Statped svakest. Svakest skår oppnås blant de som har mottatt deltidsopplæring (152 virksomheter), faglig nettverkssamarbeid (165 virksomheter) og deltakelse i utviklingsprosjekter, alle tre grupper med indeks 66. Sterke sider

Statpeds største styrker overfor sine samarbeidspartnere finner vi for kompetansen til ansatte hos Statped og at brukerne blir møtt med respekt av ansatte hos Statped. Dernest vurderes at tjenester leveres som avtalt og kvaliteten på læremidler fra Statped.

Svake sider

18


Statped har tre svakheter overfor sine samarbeidspartnere. Dette er at tjenesten de mottar er tilpasset din virksomhets behov, hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler over telefon og informasjon om læringsressurser på Statped.no.

KjennskapSå å si alle (99 prosent) kjenner Statped godt eller har noe kjennskap til Statped – kun 1 prosent har svart «bare hørt om». Langt flere enn i 2014 svarer at de har god kjennskap, 41 mot 28 prosent i 2014.

4. Konklusjoner og anbefalinger

4.4.1. Brukere

Statpeds brukerindeks er meget solid, selv om den har falt noe fra 2014, fra 81 til 79 poeng. For å øke tilfredsheten ytterligere, må Statped iverksette tiltak på utvalgte områder. Under følger anbefalinger fra TNS:

Oppfølging av region nordDet viktigste oppfølgingstiltaket vil være å følge opp region nord for å få en bedre forståelse av hva som kan forklare en lavere brukerindeks her enn i øvrige regioner. Er det strukturelle og fysiske ulikheter som lang geografisk avstand til brukerne eller mindre ressurser tilgjengelig? Kan det være dårligere tilbud blant samarbeidspartnere som smitter over på Statped, en mer krevende sammensetning av brukere, eller at kvaliteten på og serviceaspekter ved tilbudet rett og slett oppleves dårligere? Ser vi på enkeltforholdene som er kartlagt i denne undersøkelsen, finner vi at det er spesialt tre forhold som vurderes svakere i region nord. Det er hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler, i hvilken grad man blir møtt med respekt av ansatte og i hvilken grad egne erfaringer og synspunkter blir lyttet til. Flere i region Nord er også mer misfornøyd når det gjelder barnets læringsutbytte som følge av tjenestene mottatt. Det er videre spesielt de som benytter områdene Hørsel, Syn og SLV som er mer misfornøyde enn i resten av landet. Området Språk/tale skårer på linje med resten av landet. Er forskjellene mellom hovedfagsområdene tilfeldig, eller finnes det forklaringer her knyttet til driften av Statped? Ser vi på aldersgruppene, er det spesielt aldersgruppen VG som

19


trekker Statpeds brukerindeks ned i region nord. Det er naturlig å se nærmere på hva som kan forklare dette.

Oppfølging av brukere i de minste kommuneneUavhengig av regioner, er brukere bosatt i de minste kommunene (inntil 3000 innbyggere) klart mindre fornøyd med Statped enn brukere i større kommuner. Hva kan forklare dette? Lange geografiske avstander til Statped sentralt, annet? Hvorfor har indeksen falt så kraftig fra 84 poeng i 2014 til 57 poeng i 2015? Har det vært en dramatisk endring i brukersammensetningen på så kort tid, annet?

Ser vi på Statpeds svake sider til denne gruppen, er det et par forhold som kommer ut som svakheter blant disse, men som ikke slår ut verken blant brukere i større kommuner etter antall innbyggere, brukere etter aldersgrupper, hovedfagsområder eller regioner, og det er at tjenestene leveres som avtalt og at en selv/barnet får tjenestene på riktig tidspunkt/når man har behov for det. Når Statped skårer så svakt i denne gruppen, er det naturlig at Statped gransker nærmere hva som kan gjøres for å bedre relasjonene til brukere i de minste kommunene.

Oppfølging av Statpeds svake sider totaltStatpeds svake sider totalt er knyttet til informasjonsbehandling og kommunikasjon, hhv informasjon man har fått om tjenestene til Statped, informasjon om læringsressurser på Statped.no og hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler per telefon. Informasjon/kommunikasjon er generelt et forhold som skårer svakt i alle brukerundersøkelser. I denne undersøkelsen er det også tatt hensyn til hvor viktig brukerne ser på informasjon/kommunikasjon, slik at det trygt kan anbefales at Statped har et større fokus på og prioriterer dette området.

20


4.2. Samarbeidspartnere

Statped har klart styrket sin relasjon til samarbeidspartnere fra 2014 til 2015. Det oppnår en meget god samarbeidsindeks for barnehager (81 poeng). Indeksen er fortsatt høy, men betydelig lavere for skoler (65 poeng), mens det ikke er spesielt høy blant PPT (57 poeng). Under følger anbefalinger fra TNS:

Oppfølging av PPTSelv om samarbeidsindeksen overfor PPT er styrket fra 43 i 2014 til 57 poeng i 2015, er det grunn til å se nærmere på hvordan Statped kommuniserer med PPT, og hva som kan gjøres for å styrke relasjonen til PPT ytterligere. To forhold kommer ut som svakheter overfor PPT, som ikke er svakheter overfor skoler og barnehager, og det er tilgang til læremidler fra Statped og oppgave- og ansvarfordelingen til PPT. Dersom Statped skal bedre disse forholdene, må man i så fall spørre seg, hva eksakt er problemet når det gjelder oppgave-/ansvarfordelingen, og hvilke konkrete læremidler er vanskelig tilgjengelige?

For å følge opp dette, kan det være aktuelt for Statped å arrangere et seminar med utvalgte PPT-kontorer for å drøfte hva konkret som kan bedres.

Oppfølging av region sør-østStatped har som i 2014 en svakere relasjon til samarbeidspartnere i region sørøst enn i øvrige regioner. Spesielt skårer Statped svakere når det gjelder informasjon om Statpeds tjenester generelt. Dette er spesielt knyttet til skoler og barnehager, ikke PPT. For uten dette punktet, kommer oppgave- og ansvarsdelingen mellom Statped og PPT som en svakhet i Sør-Øst, relatert til PPT. Det kan muligens være aktuelt for Statped å følge opp samarbeidspartnere i regionen på disse punktene.

Oppfølging av svake sider genereltTilsvarende brukere, er informasjon/kommunikasjon er viktig oppfølgingsområde for samarbeidspartnere. Hva kan gjøres for å bedre samarbeidspartnernes opplevelser av informasjonen om læringsressurser på Statped.no? Må siden gjøres mer kjent, må siden forbedres. Hva bør forbedres – innhold, struktur, annet?

Hva kan gjøres for at samarbeidspartnerne lettere kommer i kontakt med Statped per telefon. Ordning med rask tilbakeringing? For å avlaste telefonkanalen, kan det være aktuelt å etablere en Chat-funksjon overfor samarbeidspartnere, annet?

21


At tjenester du mottar er tilpasset din virksomhets behov er det tredje forholdet som kommer ut som en svakhet totalt. Samtidig kommer dette forholdet kun ut som svakhet overfor PPT. Det betyr at Statped i første omgang kan konsentrere seg om sitt forhold til PPT på dette punktet – og følges opp sammen med øvrige punkter under oppfølging av PPT.

22


5. Gjennomførte analyser og hvordan lese resultateneI denne undersøkelsen beregnes brukerindekser (TRI*M Indeks) ved hjelp av fire generelle spørsmål. Disse stilles før alle andre spørsmål, slik at besvarelsene ikke skal være påvirket av andre deler av undersøkelsen. Spørsmålene er:

Helhetlig inntrykk: Helhetlig sett, hvordan vil du vurdere Statped?Tillit: Mener du at Statped vil dekke dine behov fremover? Oppfylle krav: Helhetlig sett, hvordan synes du Statped oppfyller de kravene som bør stilles til en spesialpedagogisk virksomhet?Komparativ vurdering: Sammenliknet med andre offentlige etater du har hatt kontakt med, hvordan vil du vurdere Statped?

Beregning av sterke og svake siderI tillegg har respondentene vurdert hvor tilfredse de er med 15 ulike forhold ved Statped, samt hvor viktige disse forholdende er for dem. Det er gjennomført en statistisk analyse av sammenhengen mellom hvert enkelt forhold og den overordnede brukertilfredsheten (TRI*M Indeks). Analysen av de tre dimensjonene (tilfredshet, viktighet og påvirkning på overordnet brukertilfredshet) gir en klar pekepinn på hvilke forhold som kan beskrives som styrker og svakheter ved Statped. Sterke og svake sider beregnes på tre nivåer ut fra hvordan egenskapene/forholdene plasseres i matriser som tar hensyn til de tre dimensjonene, se figur 1.

Figur 5 Analysegrunnlaget for beregning av sterke og svake sider

23


De vurderte faktorene deles inn i fire typer: Motivatorer, Skjulte muligheter, Hygienefaktorer og Potensial?/ innsparing?

Motivatorer er egenskaper som både oppfattes som viktige og som har stor betydning for overordnet tilfredshet (TRI*M Indeks). Disse kvalitetselementene er de viktigste.

Figur 6 Matrise for beregning av streke og svake sider

Skjulte muligheter er forhold som respondentene ikke oppfatter som viktige, men som vi likevel ser har betydning for tilfredsheten. Det betyr at de korrelerer høyt med indeksspørsmålene når vi matematisk analyserer disse relasjonene. Disse egenskapene bør trekkes fram og kommuniseres dersom tilfredshet (for det enkelte element) også er høy.

Hygienefaktorer regnes som viktige for respondenten, men betyr ikke så mye for tilfredsheten totalt (lav korrelasjon/svak driver). Disse faktorene regnes som grunnleggende, men en forbedring av ytelsen vil ikke nødvendigvis gi styrket omdømme.

Potensial?/innsparing? representerer egenskaper som verken oppfattes som viktige eller som har betydning for tilfredsheten. Disse kan representere innsparingsmuligheter.

Mens symbolenes plassering i diagrammet angir faktorenes uttalte viktighet (vertikalt) og påvirkning på tilfredshet (horisontalt), angir symbolenes utseende vurdering av dyktighet.

24


6. Resultater brukere

Brukerne ble aller først bedt om å svare på et spørsmål om hvor godt de kjente Statped. De som svarte at de hadde god kjennskap til Statped, noe kjennskap eller hadde hørt om Statped, ble kvalifisert til å svare på resten av spørsmålene. De som svarte at de aldri hadde hørt om Statped ble takket av undersøkelsen. De som ble takket av utgjorde kun i underkant av en prosent (7 personer og 0,7 prosent).

6.1. KjennskapAndel av brukerne som har god kjennskap til Statped har økt med 2 prosentpoeng fra 42 prosent i 2014 til 44 prosent i 2015. 53 prosent oppgir at de har noe kjennskap, som er nøyaktig likt med 2014.

25


Figur 7 Kjennskap til Statped - brukere

Regionen som har flest med god kjennskap til Statped er Nord-Norge (48 prosent), færrest med god kjennskap finner vi i Vest (42 prosent). Dette er motsatt av situasjonen i 2014, hvor brukere i nord i minst grad oppgav at de hadde god knenskap (33 prosent).

Blant fagområdene, er det som i 2014, brukere i kategorien DB og KSH som har flest med god kjennskap (88 prosent). Andelen har økt fra 70 prosent i 2014.

Brukere som har benyttet deltidsopplæring, bo-/fritidstilbud - deltid og kurs for brukere har flest med god kjennskap (67-69 prosent), mens det tilsvarende i 2014 er færrest som oppgir at de har god kjennskap til Statped blant de som har fått utredet sitt behov (44 prosent).

Flest fikk først gangs kjennskap til Statped gjennom helsesektoren (41 prosent) – likt 2014 med 40 prosent. 23 prosent oppgir at de først fikk kjennskap til Statped gjennom

26


PPT – opp fra 14 prosent i 2014. 11 prosent har fått første gang kjennskap til Statped gjennom barnehage eller skole (19 prosent i 2014).

Få (mellom 1-3 prosent) og likt som i 2014, oppgir at de første gang fikk kjennskap til Statped gjennom andre kanaler som internett/Statped.no, utdanning, foreldre/foresatte, brukerorganisasjoner, kurs/konferanser, kolleger og media. I underkant av en prosent har oppgitt at de først har fått kjennskap til Statped gjennom Statpedmagasinet – tilsvarende i 2014.

Blant brukere i region Nord er det færrest som først har fått kjennskap til Statped via helsesektoren (27 prosent). Klart færrest har fått først kjennskap til Statped via PPT blant brukere i Sørøst.

Figur 8 Først gangs kjennskap til Statped - brukere

Figuren på neste side viser første gangs kjennskap til Statped etter bakgrunn. Brukere av fagområdet SLV oppgir i klart minst grad å ha fått først kjennskap til Statped via

27


helsesektoren (6 prosent), samtidig oppgir de i klart størst grad å ha fått først kjennskap til Statped via PPT (42 prosent). Brukere av Språk/tale oppgir i størst grad først å ha fått kjennskap til Statped via helsesektoren (52 prosent).

Brukere fra aldergruppen BH oppgir også i større grad enn øvrige aldersgrupper først å ha fått kjennskap til Statped via helsesektoren (52 prosent).

Brukere fra de største kommunegruppene, med over 20 000 innbyggere, har i klart størst grad først fått kjennskap til Statped via helsesektoren, mens brukere i de minste kommunene fordeler seg mer likt mellom helsesektoren og PPT på dette spørsmålet. Figur 9 Første gangs kjennskap etter bakgrunn

28


29


6.2. Tjenester benyttet

69 prosent har mottatt rådgivning/veiledningstjenester (74 prosent i 2014). 56 prosent har mottatt utredningstjenester (68 prosent i 2014). Betydelig færre har deltatt på kurs for foreldre/ foresatte (31 prosent og likt med 2014). 22 prosent har mottatt tilpassede læremidler (ikke vurdert i 2014). 14 prosent har deltatt på kurs for brukere (15 prosent i 2014). 8 prosent har deltatt på deltidsopplæring (7 prosent i 2014). 3 prosent har deltatt på helårsopplæring (4 prosent i 2014). De aller færreste har mottatt bo- og fritidstilbud – deltid (2 prosent, likt med 2014).

Figur 10 Hvilke tjenester er benyttet

30


Brukere i region midt har i størst grad mottatt utredningstjenester. Brukere av hovedfagområdene DB/KSH og Hørsel benytter i størst grad kurs for foreldre/foresatte. Brukere av hovedfagområdet syn mottar i størst grad tilpassede læremidler.

Brukere innenfor aldersgruppene BH og GS benytter i større grad rådgivnings-/ veiledningstjenester enn brukere innenfor VG og VO. Aldersgruppene BH benytter naturlig nok i størst grad kurs for foresatte (48 prosent). Deretter kommer brukere fra gruppen GS (32 prosent). Det er mindre forskjeller i hvilke tjenester som benyttes etter kommunestørrelse.

Figur 11 Tjenester benyttet etter bakgrunn

31


6.3. Viktighet av tilpassede læremidler73 prosent mener at tilpassede læremidler er svært eller ganske viktig (80 prosent i 2014). Flest i region nord (60 prosent) og midt (64 prosent) og oppgir at dette er svært viktig. Det var også brukere i disse to regionene som opplevde dette som viktigst i 2014.

Figur 12 Tilpassede læremidlers viktighet

Mens så mange som 88 prosent blant de som benytter tjenester fra fagområdene DB og KSH oppgir at tilpassede læremidler er svært viktig, er det langt færre som oppgir dette blant de som benytter tjenester fra fagområdet språk/tale (33 prosent). Også dette er tilsvarende med 2014. Brukere i kommuner med flest innbyggere mener i noe mindre grad at tilpassede læremidler er svært viktig. I alderskategoriene er det færre blant de som går i voksenopplæring (VO) som svarer at dette er svært viktig (37 prosent).

32


En noe mindre andel blant de som har mottatt bo-/fritidstilbud – deltid synes at dette er svært viktig (42 prosent), men ingen opplever dette som svært uviktig – obs, svært få svar.

6.4. TRI*M Brukerindeks

Statped oppnår i 2015 en samlet TRI*M Brukerindeks på 79 poeng, noe som normeres til svært høy tilfredshet. Over 70 poeng er svært høy tilfredshet, 50-70 poeng er høy tilfredshet, 30-49 poeng er middels tilfredshet, mens mindre enn 30 poeng er lav tilfredshet.

Av de fire spørsmålene som danner TRI*M indeksen, vurderes Statped best på spørsmålet om komparativ vurdering, hvor 74 prosent vurderer Statped svært bra eller meget bra sammenlignet med andre. 9 prosent vurderer Statped «kun» som akseptabel eller dårlig sammenlignet med andre offentlige etater de har hatt kontakt med. 69 prosent mener helt sikkert eller ganske sikkert at Statped vil dekke deres behov fremover (tillit).

Figur 13 Frekvenser og snitt indeksspørsmål - brukere

69 prosent vurderer Statped svært bra eller meget bra helhetlig sett og når det gjelder å oppfylle kravene som bør stilles til en spesialpedagogisk virksomhet. 71% vurderer Statped som svært bra på helhetlig omdømme.

33


Snittskår i skala 1-5 ligger på 3,9 – 4,0 for alle fire spørsmålene (likt som i 2014). TRI*M indeksen har imidlertid gått noe ned, fra 81 poeng i 2014.

KjennskapBlant de som oppgir å ha god kjennskap til Statped (433 brukere), oppnås en TRI*M indeks på 87 poeng (93 poeng i 2014). Blant de som har noe kjennskap til Statped (522 brukere) er indeks på 73 poeng (likt med 2014), og blant de som bare har hørt om Statped (24 brukere) oppnås indeks på 47 poeng (56 poeng i 2014)

HovedfagområderStatped oppnår best indeks blant brukere som har mottatt tjenester innenfor fagområdet språk/tale, i alt 472 brukere, (85 poeng). Svakest indeks oppnås blant SLV (65 poeng), sett bort fra DB/KSH med kun 8 intervju.

Skår:Språk/tale: 85 poeng (84 poeng i 2014)Syn: 81 poeng (79 poeng i 2014)EHS: 77 poeng (74 poeng i 2014)Hørsel: 72 poeng (81 poeng i 2014)SLV: 65 poeng (72 poeng i 2014)DB/KSH: 48 poeng (kun 8 svar) (82 poeng i 2014)

Tjenester mottattBest vurderes Statped blant de som har mottatt helårsopplæring, (indeks 92). Svakest skår oppnås blant de som har mottatt deltidsopplæring (indeks 73).

Skår:Helårsopplæring: 92 poeng (87 poeng i 2014)Kurs for brukere: 85 poeng (88 poeng i 2014)Tilpassede læremidler: 84 poeng (ikke vurdert i 2014)Utredning: 83 poeng (81 poeng i 2014)Rådgivning/veiledning: 82 poeng (84 poeng i 2014)Kurs for foreldre/foresatte: 81 poeng (87 poeng i 2014)Bo- og fritidstilbud – deltidsbasis: 81 poeng (74 poeng i 2014)Deltidsopplæring: 73 poeng (93 poeng i 2014)

34


KommunestørrelseStatped oppnår best indeks blant brukere i kommuner med mellom 20 001 og 50 000 innbyggere med 313 brukere (85 poeng) og svakest indeks blant brukere i kommuner inntil 3000 innbyggere med 61 brukere (57 poeng).

Skår:20 001 – 50 000: 85 poeng (85 poeng i 2014)50 001 eller mer: 82 poeng (84 poeng i 2014)9 001-20 000: 81 poeng (79 poeng i 2014)3 001-9 000: 77 poeng (73 poeng i 2014)Inntil 3 000: 57 poeng (84 poeng i 2014)

AldersgrupperSkår etter aldersgrupper varierer mellom indeks 83 poeng fra barn i barnehagealder (206 brukere) til 64 blant brukere i videregående skole (81 brukere).

Skår:BH: 83 poeng (90 poeng i 2014)VO: 81 poeng (83 poeng i 2014)GS: 79 poeng (79 poeng i 2014)VG: 64 poeng (64 poeng i 2014)

RegionBest indeks oppnår Statped blant brukere i region Vest, i alt 160 brukere, (86 poeng) og svakest i region Nord med 122 brukere (59 poeng).

Skår:Vest: 86 poeng (85 poeng i 2014)Sør-Øst:83 poeng (83 poeng i 2014)Midt: 75 poeng (78 poeng i 2014)Nord: 59 poeng (68 poeng i 2014)

Statped skårer klart svakere blant brukere i region nord enn ellers i landet. Under ser vi nærmere på om dette kan forklares med at region nord har flere misfornøyde enn andre regioner blant de minste kommunene (inntil 3000 innbyggere), om de har flere misfornøyde blant gruppen SLV eller om de har flere misfornøyde fra VG. Alle disse skårer

35


Statped under snittet innen hhv gruppene kommunestørrelse, alder og hovedfagområder. Vurderingene under gjelder (kun) de fire spørsmålene som danner TRI*M brukerindeksen.

Regioner etter kommunestørrelse Vi finner at brukere i de minste kommunene (inntil 3000 innbyggere) er mindre fornøyd med Statped enn brukere i større kommuner på tvers av regionene. Vi kan med andre ord ikke forklare at region nord er mindre fornøyd med Statped enn øvrige regioner med utgangspunkt i svar fra brukere i de minste kommunene. Men, vi finner at brukere i de største kommunene i region nord er mindre fornøyd med Statped enn brukere i større kommuner i øvrige regioner.

Regioner etter hovedfagområderBrukere i region nord synes mindre fornøyd innenfor områdene Hørsel, Syn og spesielt SLV enn brukere i øvrige regioner. Når det gjelder området språk/tale, er de mer på linje med brukere i øvrige regioner. Det er for få svar fra gruppene DVB/KSH og EHS til å vurdere disse på tvers av regioner.

Regioner etter aldersgrupperMed unntak av aldersgruppen VO, er brukere i region nord klart mindre fornøyd med Statped på tvers av aldersgrupper. Spesielt få brukere fra VG gir Statped god vurdering. Vurderingene fra aldersgruppen VG forklarer i stor grad den relativt sett svake skåren fra region nord sammenlignet med øvrige regioner. Når det gjelder brukere av VO, er det mindre forskjeller, men her er det også svært få svar og meget usikre data.

36


6.5. TRI*M Typologi

Figuren under viser at så mange som 57 prosent av Statpeds brukere er «forsvarere» eller «ambassadører». Disse uttrykker høy ytelsesvurdering (helhetlig tilfredshet/godt inntrykk og/eller tillit) og rangerer samtidig Statped høyt på de komparative faktorene (oppfylle krav og/eller komparativ vurdering). Andelen er om lag som i 2014 (58 prosent).

Figur 14 TRI*M Typologi - brukere

15 prosent er «opportunister». Disse er tilfredse med dagens ytelse (har et godt inntrykk av Statped) og/eller har høy tillit, men samtidig mener de at Statped ikke oppfyller de kravene som bør stilles til en spesialpedagogisk virksomhet og/eller at andre etater gjør det bedre.

Statped har en relativt liten andel «kritikere» (19 prosent). Disse har et mindre bra inntrykk av Statped og har mindre tillit til Statped, og mener at Statped både gjør det

37


svakt sammenliknet med andre offentlige etater og at de ikke oppfyller de kravene som bør stilles til et offentlig tilsyn.

Kun 9 prosent er «gisler». Disse har ikke et spesielt godt inntrykk av Statped eller høy tillit til Statped, men mener likevel at Statped oppfyller kravene som bør stilles til en spesialpedagogisk virksomhet og/eller at Statped yter komparativt bedre enn andre offentlige etater.

I figur 14 vises nedbrytninger av typologien på hovedfagområder. Oversikten her viser at brukere fra språk/tale har flest forsvarere (62 prosent), mens færrest forsvarere finnes blant brukere fra SLV (45 prosent) og DB/KSH (38 prosent). Området DB/KSH har klart flest kritikere, så mange som en av to (49 prosent).

Figur 15 Typologi etter hovedfagområder - brukere

Figur 15 viser at i kommuner med mellom 20 000 og 50 000 innbyggere, er 63 prosent av brukerne forsvarere, mens kun 44 prosent er forsvarere i kommuner med inntil 3 000 innbyggere. I de minste kommunene er 36 prosent av brukerne kritikere.

Figur 16 Typologi etter kommunestørrelse - brukere

38


Blant brukere som har barn i barnehage (BH), er 64 prosent forsvarere av Statped, mens kun 38 prosent er forsvarer blant brukere fra videregående skoler (VG). Nær 30 prosent er kritikere blant brukere i alderskategorien videregående skole.

Figur 17 Typologi etter aldersgrupper - brukere

Flest forsvarere finnes blant brukere i region vest (60 prosent) og sør-øst (59 prosent), færrest blant de som bor i region nord (48 prosent). Mens andelen kritikere er på 33 prosent i region nord, er den kun på 13 prosent i region vest.

Figur 18 Typologi etter regioner - brukere

39


6.6. Sterke og svake siderSterke siderBasert på TRI*M analyseverktøyet hvor tre dimensjoner benyttes for å finne fram til sterke og svake sider ved Statpeds relasjoner til sine brukere, kommer A04. Du/barnet ditt blir møtt med respekt av ansatte hos Statped som største styrke. Deretter rangeres A07. Kompetanse til ansatte hos Statped, B03. At du/barnet ditt får tjenester på riktig tidspunkt/når det er behov for den, B05. Kvaliteten på læremidler fra Statped og B04. Tilgang til læremidler fra Statped. Statped har ingen styrker på høyeste nivå. Det innebærer at vi ikke finner noen forhold som skårer langt bedre enn gjennomsnittet og som samtidig er plasser i høyre og øvre del av TRI*M Grid. Figur 11 under viser oppsummering av styrker og svakheter fordelt på de tre nivåene.

Svake siderStatpeds største svakhet er: A01. Informasjonen du har fått om tjenestene til Statped. Andre svakheter er A02 Informasjon om læringsressurser på Statped.no. og A06 Hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler per telefon.

Figur 19 Sterke og svake sider – oppsummert - brukere

40


Figur 19 viser hvordan sterke og svake sider plasser seg i matrisen etter de tre dimensjonene (uttalt viktighet, korrelasjonsanalyse/påvirkning på brukertilfredshet og grad av tilfredshet). A01 Informasjonen du har fått om tjenestene til Statped er markert med helfarget rød trekant i motivatorfeltet. Symbolet viser at forholdet skårer betydelig under gjennomsnittet, samtidig er forholdet uttalt viktig og korrelerer høyt med indeksspørsmålene (ligger i motivatorfeltet). Det innebærer at dette forholdet kommer ut som en svakhet på høyeste nivå.

Figur 20 Sterke og svake sider – matriser - brukere

Sterke sider – endring fra 2014

41


A07. Kompetansen til ansatte var også en styrke i 2014. Det samme var A04. Du/barnet ditt blir møtt med respekt av ansatte hos Statped. Begge rangert som viktigste styrker. Forskjellen er kun at rekkefølgen på disse har byttet plass.

B01. At tjenesten leveres som avtalt og B06 At tjenestene er tilpasset barnets behov som var styrker i 2014 kommer ikke opp som styrker i 2015.

Nye styrker i 2015 er B03 At tjenesten leveres på riktig tidspunkt/når man har behov, B05 Kvaliteten på læremidler fra Statped og B04 Tilgang på læremidler fra Statped.

Svake sider – endringer fra 2014 A01 Informasjon du har fått om tjenestene fra Statped, som er største svakhet i 2015 på høyeste nivå, var også svakhet på medium nivå i 2014.

A06 Hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler hos Statped var også svakhet i 2014. I 2015 er dette spørsmålet splittet i to, hhv kontakt på telefon og skriftlig (post eller e-post), hvor kun kontakt per telefon kommer ut som en svakhet. Ny svakhet på medium nivå i 2015 er A02 Informasjon om læringsressurser på Statped.no (som ikke ble vurdert i 2014).

6.7. Sterke og svake sider etter bakgrunn

Det mest slående trekket er at de fem forholdene som peker seg ut som Statpeds sterke sider totalt, også i all hovedsak er sterke sider når vi bryter resultatene ned på aldersgrupper, hovedfagområder og regioner (figur neste side). Noen unntak finner vi.

Blant de svært få som har svart fra gruppen DB/KSH, er streke sider at tjenestene leveres som avtalt, at egne erfaringer blir tatt hensyn til og at tjenestene er tilpasset barnet/egne behov.

At tjenestene er tilpasset barnets behov, kommer også ut som sterk side blant en del andre grupper, VG, EHS, Hørsel, SLV, Syn og region Nord.

42


Figur 21 Sterke sider - brukere - etter bakgrunn

Når vi ser på figuren under, finner vi også at Statpeds tre svake sider totalt også gjelder for de ulike aldersgruppene, hovedfagområdene og regionene, også her med noen få unntak. Erfaringer og synspunkter blir lytte til i kontakt med Statped kommer som svakhet blant DB/KSH og region Nord.

Figur 22 Svake sider - brukere - etter bakgrunn

43


Kontakt med saksbehandler postalt er svakhet blant gruppene VG, Hørsel og region Nord. Erfaringer/synspunkter ved forslag til aktiviteter er svakheter ved gruppene BH, VO, Språk og region Vest. I tillegg er Kvalitet på læremidler svakhet for DB/KSH og at tjenesten blir tilpasset barnets behov er svakhet i region Sør-Øst.

6.8. Helhetlig tilfredshetI tillegg til de fire indeksspørsmålene, er brukerne blitt bedt om å ta stilling til hvor fornøyd de er alt i alt med tjenestene de/barnet mottar fra Statped. Så mange som 91 prosent er alt i alt svært eller ganske godt fornøyd med tjenestene de/barnet har mottatt. Dette er helt likt med 2014. Over halvparten av brukerne (55 prosent) er svært fornøyd alt i alt med tjenestene de har mottatt fra Statped.

Figur 23 Tilfredshet med Statped alt i alt - brukere

44


Brukere i region sørøst og vest har størst andel som er svært fornøyde med Statped (som i 2014).

Mens 38 prosent er svært fornøyd blant brukere av fagområdet DB/KSH og EHS, er andelen svært fornøyd på mellom 54 og 62 prosent på fagområdene Hørsel, Syn og Språk/tale.

Det er som i 2014 færre som er svært fornøyd blant de som er i aldersgruppen for videregående skoler (34 prosent), mens andelen svært fornøyde er på mellom 56 og 63 prosent for de tre andre aldersgruppene.

Det er ellers små forskjeller mellom de som mottar de ulike tjenester når det gjelder andel svært fornøyde, men de som har deltatt på helårsopplæring er mer fornøyde enn andre, mens de som har deltatt på deltidsopplæring synes å være noe mindre fornøyde.

45


6.9. Læringsutbytte

68 prosent vurder at eget/barnets læringsutbytte er bedret som følge av tjenestene de har mottatt (70 prosent i 2014). Flest av de som mottar tjenester fra fagområdet DB/KSH, Hørsel og Syn opplever at læringsutbyttet er bedret i svært stor grad (36-45 prosent). Det samme fant vi i 2014.

Figur 24 Vurdering av eget/barnets læringsutbytte

Færrest opplever dette blant de som har sammensatte lærevansker (18 prosent). Andelen som svarer i svært stor grad har gått noe ned fra 26 prosent i 2014.

Når vi ser på hvilke tjenester brukerne mottar, er det flest som er svært fornøyd med læringsutbyttet som mottar helårsopplæring (61 prosent) og deltidsopplæring (55

46


prosent), mens færrest svært fornød har mottatt utredningstjenester (31 prosent). Dette er helt likt med situasjonen i 2014.

Vi minner om at den enkelte kan ha mottatt flere tjenester, og at den helhetlige vurderingen av dette spørsmålet så vel som andre naturligvis påvirkes av dette.

6.10. Enklere å ta del i den ordinære opplæringen

55 prosent opplever at tjenestene til Statped har gjort det enklere for en selv/barnet å ta del i den ordinære opplæringen. Andelen som opplevde dette i svært stor/stor grad i 2014 var noe høyere, på 60 prosent.

Figur 25 Enklere å ta del i den ordinære opplæringen?

Flest er svært misfornøyd med dette punktet (knappe to av ti) blant de som bor i region Nord. Region Nord hadde færrest fornøyde også i 2014.

47


Mens så mange som vel 39 prosent blant de som mottar tjenester fra fagområdet Hørsel i svært stor grad opplever at tjenestene til Statped har gjort det enklere å ta del i den ordinære opplæringen, er det kun 11 og 16 prosent som opplever dette blant de som mottar tjenester fra hhv SLV og Språk/tale. Dette er også på linje med funn i 2014.

De på voksenopplæring og de som har barn i barnehage (BH) vurderer dette punktet noe svakere enn øvrige aldersgrupper.

Ser vi på tjenester den enkelte har mottatt, finner vi at de som mottar utredningstjenester og rådgivning/veiledning har en mindre andel som opplever at tjenestene gjør det enklere for barnet å ta del i den ordinære opplæringen/undervisningen.

6.11. Tilbud til foreldrene

Avslutningsvis ble gruppen foreldre stilt noen tilleggsspørsmål om behov for opplæringstilbud. Brukerne ble informert om følgende: Statped arbeider med å utvikle, styrke og samordne opplæringstilbud til foreldre som har barn med særskilte behov. Opplæringstilbudene skal utvikles og tilrettelegges ut fra foreldres behov og ønsker. Som et ledd i dette utviklingsarbeidet, har Statped behov for å vite mer om foreldres synspunkter på omfang, innhold og organisering av ulike kurstilbud for foreldre.

I hvilken grad/omfang vil du benytte et kurstilbud til foreldre fra Statped?

De aller fleste av Statpeds brukere (62 prosent) ønsker ulike kurstilbud. Kun 16 prosent ønsker ikke/har ikke behov for kurs i det hele tatt, mens 21 prosent svarte at de ikke visste om e hadde behov for dette.

Flest (24 prosent) ønsker kurs med 1-3 dagers varighet. Om lag like mange kan tenke seg årlige to dagers kurs (22 prosent). 8 prosent foretrekker ett ukeskurs i halvåret8 prosent foretrekker annet.

Brukere av språk/tale er de som i minst grad har behov for kurs (25 prosent).Ukeskurs ønskes mest blant de som har mottatt deltidsopplæring og bo-/fritidstilbud – deltid (av om lag 25 prosent).

48


Figuren under viser andel som har krysset av for ett eller flere type kurs. I og med at brukerne har kunnet krysse av på flere forhold, summeres ikke grafikken opp til 100 prosent.

Figur 26 Ønske om å benytte kurstilbud fra Statped

De som krysset av for at de kunne tenke seg kurstilbud, ble bedt om å rangere ulike innhold fremtidige kurstilbud kunne ha, fra viktigst til minst viktig, og samtidig rangere hvilke type kurs som ville være aktuelle.

6.12. Hva skal kursene inneholde?

49


Hvordan barnehagen/skolen kan tilrettelegge for inkludering, utvikling og læring prioriteres høyest i fbm kurstilbud fra Statped. 38 prosent av alle brukerne har rangert tilrettelegging for inkludering, utvikling og læring i barnehager/skoler som viktigst. Ytterligere 14 prosent har rangert dette som nest viktigst.

Deretter rangeres samspill og kommunikasjon med ditt barn. 27 prosent har rangert dette temaet på topp. I tillegg har 13 prosent rangert det som nest viktigst.Tredje viktigst er rettigheter barnet har og en selv som foreldre. 20 prosent har rangert dette som viktigst, og 16 prosent som nest viktigst.

Minst viktig er muligheter til å bli kjent og dele erfaringer med andre foreldre. Kun 14 prosent har rangert dette som viktigst.

Figur 27 Prioritering av kurstilbudet blant alle

Figuren over inkluderer også de som ikke har behov/ikke ønsker kurs og de som har svart «vet ikke» på spørsmålet om man vil benytte kurstilbud til foreldre, for at det totale behovet skal illustreres. Figurene 28-31 viser andel som har rangert de fire kurstilbudene fra 1-4, blant de som kan tenke seg å delta på kurstilbud. 47 prosent har rangert øverst kurs med fokus på

50


tilrettelegging for inkludering og utvikling, 34 prosent har prioriterte samspill og kommunikasjon øverst, 24 prosent satte rettighetsbaserte kurs øverst, mens 19 prosent har gitt muligheter for å bli kjent med og dele erfaring med andre foreldre første prioritet. Da flere har benyttet anledning (i det postale skjemaet) til å gi flere kurstilbud prioritet nr. 1, summeres antall 1. prioriteter seg til godt over 100 prosent.

Figur 28 Rangering av tilretteleggingskurs

51


Figur 29 Rangering av samspillskurs

Figur 30 Rangering av kurs om rettigheter

52


Figur 31 Rangering av bli kjent kurs

53


6.13. Hvilken form bør kursene ha?

Flest (31 prosent) av alle brukere prioriterer kurs i egen bostedskommune. I tillegg er det 14 prosent som rangerer dette som nest viktigst.

26 prosent prioriterer regionale kurs øverst. Nesten like mange, 21 prosent, setter dette som nummer 2.

Sentrale kurs sammen med foreldre fra hele landet rangeres som nummer 1 av 15 prosent. Ytterligere 13 prosent setter dette på andre plass. E-læring/nettbaserte kurs prioriteres lavest. Kun 9 prosent av alle brukere setter dette på første plass.

Figur 32 Prioritering av former for kurstilbud blant alle

Figuren over inkluderer også de som ikke har behov/ikke ønsker kurs og de som har svart «vet ikke» på spørsmålet om man vil benytte kurstilbud til foreldre, for at det totale behovet skal illustreres. På neste side ser vi nærmere på fordelingen blant de som har svart at de ønsker kurstilbud.Figur 33-36 viser andel som har rangert de fire formene for tilbud, blant de som kan tenke seg å delta på kurstilbud. 36 prosent har rangert regionale kurs som nr. 1, 31

54


prosent har rangert kurs i egen kommune først, 20 prosent satte sentrale kurs sammen med foreldre fra hele landet først, mens 9 prosent har prioritert e-læring/nettbaserte kurs først.

Figur 33 Rangering av sentrale kurs

55


Figur 34 rangering av regionale kurs

Figur 35 rangering av kurs i egen bostedskommune

56


Figur 36 Rangering av e-læringskurs

57


7. Resultater samarbeidspartnere

7.1. Kjennskap til Statped

«Alle» kjenner Statped godt eller har noe kjennskap til Statped – kun 1 prosent har svart «bare hørt om». Langt flere enn i 2014 svarer at de har god kjennskap, 41 mot 28 prosent i 2014.

Figur 37 Kjennskap til Statped - samarbeidspartnere

Andelen som har god kjennskap til Statped har spesielt gått mye opp i region sør-øst, fra 21 prosent i 2014 til 38 prosent i 2015. Samarbeidspartnere som benytter fagområdet

58


hørsel synes å ha noe mindre kjennskap til Statped enn øvrige. Langt flere blant PPT har god kjennskap til Statped enn barnehager og skoler, hhv 77 prosent mot 34 og 28 prosent. Samarbeidspartnere som har mottatt helårsopplæring, faglig nettverksarbeid og har deltatt i utviklings-/prosjektarbeid, kjenner Statped klart bedre enn virksomheter som ikke har mottatt/benyttet disse tjenestene.

7.2. Første gangs kjennskap til Statped

Flest (37 prosent) fikk første gang kjennskap til Statped gjennom PPT (33 prosent i 2014). 21 har fått første gang kjennskap til Statped gjennom barnehage eller skole (16 prosent i 2014). 15 prosent fikk først kjennskap til Statped gjennom utdanning (14 prosent i 2014). 7 prosent har fått kjennskap til Statped via kolleger (9 prosent i 2014)5 prosent har fått kjennskap via kurs/konferanser (6 prosent i 2014).

Figur 38 Første gangs kjennskap til Statped - samarbeidspartnere

Få (mellom 1-2 prosent) oppgir at de første gang fikk kjennskap til Statped gjennom andre kanaler som internett/Statped.no, Statpedmagasinet, foreldre/foresatte og

59


helsesektoren. I underkant av en prosent har oppgitt at de først har fått kjennskap til Statped gjennom brukerorganisasjoner og media.

Samarbeidspartnere i region Nord oppgir i større grad enn i øvrige regioner at de første gang fikk kontakt med Statped gjennom PPT og i mindre grad gjennom utdanning.

Samarbeidspartnere i de største kommunene, med 50 000 innbyggere eller flere, oppgir i mindre grad enn samarbeidspartnere i mindre kommuner at de fikk kjennskap til Statped gjennom PPT.

Figur 39 Første gangs kjennskap etter bakgrunn

Total Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord DB/KSH EHS Hørsel SLV Språk

og tale Syn Inntil 3 000

3 001-9 000

9 001-20 000

20 001-50 000

50 001 +

Base 629 264 122 153 90 129 98 371 303 332 267 63 165 145 115 139Internett/statped.no 2 3 1 3 1 2 4 1 1 2 3 2 2 1 3 4Utdanning 15 17 15 17 7 19 22 15 18 17 19 16 10 16 17 19Kollegaer 7 7 7 6 9 6 8 8 7 5 6 5 7 8 5 9Kurs/konferanser 5 4 7 7 4 6 6 5 6 5 4 6 9 1 3 7Foreldre/foresatte 1 1 - 2 - 2 - 1 0 0 0 - 1 1 2 -

Statpedmagasinet 1 1 - 2 1 2 - 1 1 1 1 2 1 1 1 1PPT 37 33 40 35 52 36 37 36 42 43 36 43 42 42 37 24Skole/barnehage 21 20 24 24 18 17 14 22 17 18 20 18 21 19 21 25Annet 5 6 5 2 6 5 3 5 4 5 6 6 3 6 4 6Vet ikke 5 8 2 3 2 5 5 6 4 5 5 3 4 4 8 5

Region Fagområde Kommunestørrelse

De som har svart fra PPT oppgir naturlig nok PPT i større grad enn de som har svart fra skoler og barnehager, og i indre grad skoler og barnehager.

Mens kun 29 prosent av de som har mottatt deltidsopplæring oppgir at de første gang fikk kjennskap til Statped gjennom PPT, oppgir 47 prosent av de som deltar i utviklings-/samarbeidsprosjekter at de fikk kjennskap til Statped første gang via PPT.

Barne-hage Skole PPT Utredning

Råd-givning

/veiledning

Helårs-opplæring

Deltids-opplæring

Tilpassede læremidler

Bo- og fritidstilbud

– deltidsbasis

Kurs for brukere

Kurs for foreldre/ foresatte

Kurs for

ansatte

Faglig nettverk-sarbeid

Deltakelse i utviklings-samarbeid/ prosjektarb

eid

Base 116 345 168 312 560 15 132 228 5 202 253 406 153 77Internett/statped.no 2 3 1 2 2 - - 2 - 2 1 2 1 3Utdanning 15 12 22 20 16 27 21 15 - 16 15 17 23 18Kollegaer 5 8 7 6 7 7 7 7 - 5 6 7 5 5Kurs/konferanser 1 6 6 6 5 7 4 6 - 6 4 6 5 5Foreldre/foresatte 4 - - - 1 - 1 - - - 1 1 1 1Statpedmagasinet 3 1 1 1 1 - - 1 - 1 1 1 1 -

PPT 42 31 46 39 38 40 29 34 60 35 40 35 38 47Skole/barnehage 24 28 5 18 21 20 30 25 40 25 24 22 15 10Annet 2 4 8 5 5 - 7 5 - 7 5 5 9 8Vet ikke 2 6 4 4 4 - 3 5 - 4 4 5 3 3

Samarbeids-partner Tjenester din virksomhet eller deres brukere har benyttet

60


7.3. Kjennskap til Statpeds tjenester

34 prosent kjenner Statpeds tjenestetilbud godt, en økning fra 19 prosent i 2014. Øvrige 64 prosent har noe kjennskap. Kun 3 prosent svarer at de kun har hørt om Statpeds tjenestetilbud, mot 9 prosent i 2014. Så mange som 70 prosent av virksomhetene under PPT opplever at de kjenner Statpeds tjenester godt, en økning fra 55 prosent i 2014.Virksomheter som benytter EHS oppgir i større grad enn øvrige å ha god kjennskap til tjenestene (tilsvarende i 2014).

Figur 40 Kjennskap til Statpeds tjenester - samarbeidspartnere

Virksomheter som ligger i kommuner med mellom 3001-9000 innbyggere oppgir i større grad enn øvrige å ha god kjennskap til tjenestene, også dette som i 2014. De som mottar helårsopplæring, deltar i faglig nettverksarbeid og i utviklings-/prosjektarbeid har også

61


bedre kjennskap til Statpeds tjenester enn øvrige. I 2014 var det også slik at de som mottok helårsopplæring hadde bedre kjennskap til tjenestene enn øvrige. (Bruk av de to andre tjenestene ble ikke målt i 2014).

7.4. Fagområder benyttet Flest har benyttet fagområdene hørsel (58 prosent) og språk og tale (52 prosent). Andel som oppgir å ha benyttet hørsel har gått opp med 10 prosentpoeng fra 2014 og 6 prosentpoeng når det gjelder språk og tale. Nær 5 av 10 (48 prosent) har benyttet sammensatte lærevansker (opp 8 prosentpoeng) og 42 prosent fagområdet syn (opp 5 prosentpoeng). Betydelig færre (21 prosent) har benyttet døvblindhet/ kombinerte syns- og hørselsvansker (opp 6 prosentpoeng) og ervervet hjerneskade (16 prosent), opp 4 prosentpoeng fra 2014.

Figur 41 Fagområder benyttet - samarbeidspartnere

Virksomheter i region Nord benytter i mindre grad fagområdet syn og DB/KSH enn øvrige regioner, samtidig benytter de i større grad fagområdet språk og tale.

62


De som benytter ervervet hjerneskade (EHS) synes å benytte øvrige fagområder i noe større grad enn øvrige (kryssbruk), men forskjellene mellom gruppene er forholdsvis små.

De minste kommunene, inntil 3000 innbyggere, benytter i mindre grad fagområdene DB/KSH, hørsel og syn. Virksomheter i de største kommunene, over 50 000 innbyggere, benytter i større grad DB/KSH enn virksomheter i mindre kommuner.

Figur 42 Fagområder benyttet etter bakgrunn

Total Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord DB/KSH EHS Hørsel SLV Språk

og tale Syn Inntil 3 000

3 001-9 000

9 001-20 000

20 001-50 000

50 001 +

Base 712 303 132 172 105 146 112 415 338 370 298 68 180 169 134 157DB/KSH 21 23 20 21 14 100 28 21 22 21 25 10 16 22 19 31EHS 16 16 14 15 19 21 100 17 21 21 20 13 16 16 16 15Hørsel 58 61 55 61 51 61 63 100 57 60 61 41 63 62 63 51SLV 48 46 52 42 54 50 63 46 100 61 51 49 51 52 44 41Språk og tale 52 51 52 49 60 53 68 54 67 100 58 57 52 56 49 48Syn 42 48 38 42 29 51 53 44 45 47 100 28 36 42 47 50Annet 13 13 11 15 13 8 19 12 14 12 13 10 16 17 12 8


PPT benytter i klart større grad de ulike områdene enn skoler og barnehager (neste tabell). Ser vi på skoler opp mot barnehager, finner vi at skoler i større grad benytter områdene SLV og hørsel, mens barnehager i større grad benytter området språk og tale. Bildet når det gjelder hvilke tjenester virksomhetene har mottatt og hvilke områder som benyttes er sammensatt og komplekst. Det kommenteres at virksomheter som har mottatt deltids-opplæring benytter i størst grad området hørsel (80 prosent), når vi ser bort fra bo- og fritidstilbud med kun 6 svar, og i minst grad blant de som har mottatt utredninger (53 prosent).

Barne-hage Skole PPT Utredning Rådgivning

/veiledningHelårs-

opplæringDeltids-

opplæringTilpassede læremidler


deltids-basis

Kurs for brukere


Kurs for

ansatte



.Base 129 414 169 350 629 17 152 267 6 230 287 453 165 79DB/KSH 20 18 26 21 22 47 22 28 33 28 24 24 26 27EHS 15 12 25 21 18 41 16 22 17 21 22 18 29 29Hørsel 40 58 74 53 59 65 80 69 83 74 69 64 69 60SLV 32 42 73 63 51 77 47 55 50 52 52 48 64 75Språk og tale 51 38 88 68 54 77 53 57 83 55 60 55 75 75Syn 37 37 57 53 45 59 43 57 67 54 47 46 52 54Annet 9 10 22 14 14 18 12 14 33 14 13 14 20 27


7.5. Tjenester benyttet

63


Virksomhetene har i første rekke mottatt rådgivnings-/ veiledningstjenester (88 prosent) – 3 poeng opp fra 2014. Deretter kommer kurs for ansatte (64 prosent). Denne tjenesten ble ikke målt i 2014. Nær halvparten av virksomhetene (49 prosent) har benyttet utredningstjenester, opp 3 poeng fra 2014. 40 prosent har mottatt tjenester som gjelder kurs for foreldre/foresatte (39 prosent i 2014). Om lag like mange (38 prosent) har benyttet tilpassede læremidler (ikke målt i 2014). Færre enn i 2014 har benyttet kurs for brukere, hhv 32 prosent mot 38 prosent i 2014. Langt færre, 23 prosent har benyttet faglig nettverk-samarbeid (ikke målt i 2014).

21 prosent har mottatt deltidsopplæring (13 prosent i 2013) og deltakelse i utviklings-/prosjektarbeid (11 prosent – ikke målt i 2013). Svært få har mottatt helårsopplæring og bo- og fritidstilbud (1-2 prosent).

Figur 43 Tjenester benyttet - samarbeidspartnere

Det er relativt små forskjeller i bruk av tjenester etter regioner, men virksomheter i regionene midt og nord synes i større grad å benytte kurs for foreldre/foresatte enn de to

64


øvrige. Vi finner også at virksomheter i region vest benytter i større grad faglig nettverksamarbeid enn de som ligger i region sør-øst, hhv 36 mot 17 prosent.

Virksomhetene i de minste kommunene benytter i noe mindre grad tilpassede læremidler og kurs for brukere. Virksomheter i de største kommunene synes generelt å benytte de ulike tilbudene i noe mindre grad enn øvrige, spesielt når det gjelder kurs for foreldre/foresatte og deltidsopplæring.

Figur 44 Tjenester benyttet etter bakgrunn

Total Sør-Øst Vest Midt-

Norge Nord DB/KSH EHS Hørsel SLV Språk og tale Syn Inntil

3 0003 001-9 000

9 001-20 000

20 001-50 000

50 001 +

Base 712 303 132 172 105 146 112 415 338 370 298 68 180 169 134 157Utredning 49 49 42 51 56 51 64 45 65 64 62 57 51 54 43 45Rådgivning/veiledning 88 90 83 88 91 97 99 90 95 91 95 93 91 88 89 83Helårsopplæring 2 1 3 4 2 6 6 3 4 4 3 - 1 5 3 2Deltidsopplæring 21 21 27 21 15 23 21 29 21 22 22 19 27 22 24 13Tilpassede læremidler 38 43 29 40 31 51 53 44 44 41 51 22 39 38 37 41Bo- og fritidstilbud – deltidsbasis 1 0 2 1 - 1 1 1 1 1 1 - 2 1 1 -

Kurs for brukere 32 35 33 30 29 45 44 41 36 34 42 25 36 36 34 27Kurs for foreldre/foresatte 40 35 36 47 52 47 56 48 44 47 45 43 47 41 37 33Kurs for ansatte 64 63 63 65 65 74 73 70 64 67 70 69 62 63 65 64Faglig nettverksarbeid 23 17 36 23 27 29 42 28 31 34 29 28 29 21 19 20Deltakelse i utviklings-/prosjektarb. 11 10 18 10 8 14 21 11 18 16 14 16 12 12 9 10Annet 2 1 4 3 1 3 3 1 2 2 3 - 3 3 1 1Vet ikke 1 2 1 1 1 1 - 1 - - 0 2 1 1 2 1


Barnehager benytter i mindre grad tilpassede deltidsopplæring, læremidler og kurs for brukere enn skoler og PPT. PPT benytter på sin side faglig nettverksamarbeid i langt større grad enn skoler og barnehager.

Barne-hage Skole PPT Utredning Rådgivning

/veiledningHelårs-

opplæringDeltids-

opplæringTilpassede læremidler


deltids-basis

Kurs for brukere


Kurs for

ansatte



.Base 129 414 169 350 629 17 152 267 6 230 287 453 165 79Utredning 53 41 68 100 52 71 43 58 17 55 54 49 56 63Rådgivning/veiledning 89 85 97 94 100 100 87 92 100 91 92 92 96 96Helårsopplæring 4 1 4 3 3 100 4 5 - 4 5 3 6 10Deltidsopplæring 6 23 28 19 21 35 100 21 33 32 31 24 32 25Tilpassede læremidler 24 41 39 44 39 71 38 100 83 57 49 45 39 42Bo- og fritidstilbud – deltidsbasis - 1 1 0 1 - 1 2 100 1 1 1 2 1Kurs for brukere 9 38 36 36 33 59 48 49 50 100 55 42 39 41Kurs for foreldre/foresatte 41 38 46 44 42 77 58 52 67 68 100 52 47 46Kurs for ansatte 61 63 66 63 66 82 72 76 100 84 82 100 73 73Faglig nettverksarbeid 19 11 56 26 25 53 34 24 67 28 27 27 100 58Deltakelse i utviklings-/prosjektarb. 3 6 29 14 12 47 13 12 17 14 13 13 28 100Annet 4 1 4 2 2 6 1 2 17 1 1 2 3 4Vet ikke - 2 - - 0 - - - - - - - - -


7.6. Viktighet av tilpassede læremidler

65


82 prosent mener at tilpassede læremidler for barn/elever med særskilte behov er svært viktig (80 prosent i 2014). I tillegg mener 17 prosent at dette er ganske viktig (tilsvarende 2014). I og med at andelen som er svært enig er så høy, finner vi heller ikke store forskjeller når vi bryter tallene ned på undergrupper. Vi finner imidlertid at samarbeidspartnere i de største kommunene, over 20 000 innbyggere, i størst grad vektlegger dette som svært viktig 88 prosent, og det er motsatt av situasjonen i 2014 hvor de i kommuner over 50 000 innbyggere vektla dette i minst grad (73 prosent).

Figur 45 Viktighet av tilpassede læremidler - samarbeidspartnere

Vi finner som i 2014 at de som jobber i PPT i noe mindre grad vektlegger dette som svært viktig sammenlignet med skoler og spesielt barnehager, hhv 78 mot 82 og 86 prosent, men forskjellene er svært små. Vi ser her bort fra de som har mottatt bo- og fritidstilbud – deltid, da det kun er 6 virksomheter som har rapportert at de har benyttet dette.

66


7.7. TRI*M Brukerindeks - samarbeidspartnere

Statped oppnår en samlet TRI*M indeks for samarbeidspartnere på 66 poeng. Dette normeres til høy tilfredshet. Over 70 poeng er svært høy tilfredshet, 50-70 poeng er høy tilfredshet, 30-49 poeng er middels tilfredshet, mens mindre enn 30 poeng er lav tilfredshet. Statped går opp fra 55 poeng i 2014.

Figur 46 Frekvens og snitt indeksspørsmål - samarbeidspartnere

Av de fire spørsmålene som danner TRI*M indeksen, vurderes Statped best på spørsmålet om tillit, hvor 72 prosent mener helt sikkert eller ganske sikkert at Statped vil dekke deres behov fremover. 3 prosent av samarbeids-partnerne svarer «sannsynligvis ikke» eller «helt sikkert ikke», og kan ikke sies å ha tillit til Statped.

58 prosent har et svært bra eller meget bra helhetlig inntrykk av Statped, og 55 prosent vurderer Statped svært bra eller meget bra sammenlignet med andre offentlige etater de har kontakt med.

67


60 prosent vurderer Statped svært bra eller meget bra når det gjelder å oppfylle kravene som bør stilles til en spesialpedagogisk virksomhet. På den annen side, 13 prosent vurderer Statped som kun akseptabel eller dårlig på dette punktet.

Størst framgang fra 2014 når det gjelder de fire helhetlige spørsmålene som danner indeksen, finner vi for tillit til at Statped vil dekke virksomhetens behov framover. Mens 57 prosent mente at Statped ville gjøre dette i 2014, er det altså 72 prosent som mener dette i 2015.

Snittskår i skala 1-5 ligger på 3,6 – 3,8 for alle fire spørsmålene (midtpunkt = 3,0).

KjennskapBlant samarbeidspartnerne som har god kjennskap til Statped, oppnår Statped en TRI*M indeks på 71 poeng (61 poeng i 2014). Indeks er på 63 poeng blant de med noe kjennskap (58 poeng i 2014), og faller videre til 50 poeng (52 poeng i 2014) blant de som svarer at de bare har hørt om Statped (20 virksomheter)

KommunestørrelseStatped oppnår best indeks blant samarbeidspartnere i kommuner med mellom 3000-9000 innbyggere (68 poeng) og svakest indeks blant samarbeidspartnere i kommuner mellom 20 000 og 50 000 innbyggere (61 poeng). Skår:Inntil 3 000: 63 poeng (66 poeng i 2014)3 001-9 000: 68 poeng (59 poeng i 2014)9 001-20 000: 67 poeng (57 poeng i 2014)20 001 – 50 000: 61 poeng (60 poeng i 2014)50 001 eller mer: 67 poeng (59 poeng i 2014)

68


RegionBest indeks oppnår Statped blant samarbeidspartnere i region midt, i alt 172 samarbeidspartnere, (75 poeng) og svakest i region sør-øst med 304 samarbeidspartnere (59 poeng). Skår:Midt: 75 poeng (65 poeng i 2014)Vest: 70 poeng (64 poeng i 2014)Nord: 66 poeng (59 poeng i 2014)Sør-Øst:59 poeng (55 poeng i 2014)

Samarbeidspartnere (type/gruppe)Skår etter type/gruppe samarbeidspartnere varierer betydelig, mellom indeks 81 poeng fra barnehager (129 barnehager) via indeks 65 fra skoler (414 skoler) til 57 poeng blant samarbeidspartnere i PPT (170 stykker). Skår:Barnehager: 81 poeng (78 poeng i 2014)Skoler: 65 poeng (58 poeng i 2014)PPT: 57 poeng (43 poeng i 2014)

HovedfagområderStatped oppnår best indeks blant de som har mottatt tjenester innenfor DB og KSH (71 poeng), i alt 146 virksomheter. Dette er motsatt situasjonen i 2014, hvor disse vurderte Statped svakest.

Svakest indeks oppnås blant samarbeidspartnere som har mottatt tjenester innenfor fagområdet Hørsel, i alt 415 virksomheter (63 poeng). Skår:Syn: 66 poeng (59 poeng i 2014)Språk/tale: 66 poeng (58 poeng i 2014)SLV: 64 poeng (58 poeng i 2014)Hørsel: 63 poeng (56 poeng i 2014)EHS: 65 poeng (53 poeng i 2014)DB og KSH: 71 poeng (50 poeng i 2014)

Tjenester mottattBest vurderes Statped blant samarbeidspartnere som har mottatt bo- og fritidstilbud – deltidsbasis, obs, kun 6 virksomheter (indeks 82). Dette er også motsatt av situasjonen i 2014, hvor disse vurderte Statped svakest. Svakest skår oppnås blant de som har mottatt deltidsopplæring (152 virksomheter), faglig nettverkssamarbeid (165 virksomheter) og deltakelse i utviklingsprosjekter, alle tre grupper med indeks 66.

69


Skår:Kurs for foreldre/foresatte: 69 poeng (64 poeng i 2014)Kurs for brukere: 68 poeng (62 poeng i 2014)Utredning: 68 poeng (62 poeng i 2014)Rådgivning/veiledning: 68 poeng (61 poeng i 2014)Deltidsopplæring: 66 poeng (59 poeng i 2014)Helårsopplæring: 79 poeng – obs kun 17 svar (58 poeng i 2014)Bo- og fritidstilbud – deltidsbasis: 82 poeng – obs kun 6 svar (48 poeng i 2014)Tilpassede læremidler: 67 poeng (NY) Kurs for ansatte: 70 poeng (NY) Faglig nettverksamarbeid: 66 poeng (NY) Deltakelse i utviklings-/prosjektarbeid: 66 poeng (NY) – og alle har benyttet dette tilbudet (snitt total = 66)

7.8. TRI*M Typologi

45 prosent av Statpeds samarbeidspartnere er «Forsvarere» eller «ambassadører». De uttrykker høy ytelsesvurdering (helhetlig tilfredshet/godt inntrykk og/eller tillit) og rangerer samtidig Statped høyt på de komparative faktorene (oppfylle krav og/eller komparativ vurdering).

28 prosent er «opportunister». Disse er tilfredse med dagens ytelse (har et godt inntrykk av Statped) og/eller har høy tillit, men samtidig mener de at Statped ikke oppfyller de kravene som bør stilles til en spesialpedagogisk virksomhet og/eller at andre etater gjør det bedre.

Statped har 22 prosent «kritikere». Disse har ikke et så godt inntrykk av Statped (på snitt eller svakere) og har mindre tillit til Statped, og mener at Statped både gjør det svakt sammenliknet med andre offentlige etater og at de ikke oppfyller de kravene som bør stilles til et offentlig tilsyn.

Kun 5 prosent er «gisler». Disse har ikke et spesielt godt inntrykk av Statped eller høy tillit til Statped, men mener likevel at Statped oppfyller kravene som bør stilles til en spesialpedagogisk virksomhet og/eller at Statped yter komparativt bedre enn andre offentlige

70


Figur 47 TRI*M Typologi - samarbeidspartnere

I de neste figurene vises nedbrytninger av Typologi på gruppe samarbeidspartner, region, kommunestørrelse og fagområder benyttet.

71


Oversikten viser at andel forsvarere er høyest blant barnehagene 60% (57 prosent i 2014).

Figur 48 Typologi etter virksomheter

Størst andel kritikere finner vi innenfor PPT 32 prosent (47 prosent i 2014).

Figur 49 Typologi etter regioner - samarbeidspartnere

Midtregionen har (som i 2014) færre kritikere enn øvrige, hhv 11 prosent mot 19, 22 og 31 prosent i Helse Sør-Øst.

Figur 50 Typologi etter kommunestørrelse - samarbeidspartnere

72


Det er (som i 2014) mindre variasjoner etter kommunestørrelse og fagområder benyttet.

Figur 51 Typologi etter hovedfagområder - samarbeidspartnere

7.9. Sterke og svake sider

Sterke siderBasert på TRI*M analyseverktøyet hvor tre dimensjoner benyttes for å finne fram til sterke og svake sider ved Statpeds relasjoner til sine samarbeidspartnere, kommer følgende forhold ut som Statpeds sterkeste sider:

Største styrke (på høyeste nivå) finner vi for A08 Kompetansen til ansatte hos Statped og A04 Du/dere blir møtt med respekt av ansatte hos Statped. Ett forhold kommer ut som styrke på nest høyeste nivå B01 At tjenester leveres som avtalt. Ett forhold kommer også ut som styrke på laveste nivå B05 Kvaliteten på læremidler fra Statped.

Svake siderStatpeds har ingen svakheter på høyeste eller medium nivå. Det innebærer at vi ikke finner et forhold som skårer langt svakere enn gjennomsnittet og som samtidig er plasser i høyre og øvre del av TRI*M Grid.

Tre forhold kommer imidlertid ut som svakheter på laveste nivå. Dette er: B06. At tjenesten du mottar er tilpasset din virksomhets behov. A07 Hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler over telefon. A02 Informasjon om læringsressurser på Statped.no.

Figuren under viser analysegrunnlaget for utkjøring av sterke og svake sider (fra eget grafikkvedlegg).

73


Figur 52 Sterke og svake sider - matriser - samarbeidspartnere

Sterke sider – endringer fra 2014A08 Kompetansen til ansatte hos Statped var også en av Statpeds sterkeste sider i 2014. Det samme var B01 At tjenester leveres som avtalt.

Ett av tre forhold som kom opp som en sterk side i 2014, vurderes ikke som dette i 2015, og det er B06 At tjenesten du mottar er tilpasset din virksomhets behov.

74


Svake sider – endringer fra 2014Ingen av de tre forholdene som kommer ut som svake sider i 2015 ble vurdert som svake sider i 2014. Det bemerkes her at to av tre forhold som kommer ut som svake sider i 2015 er (dels) NYE spørsmål, hhv A07 Hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler på telefon og A02 Informasjon om læringsressurser på Statped.no.

7.10. Sterke og svake sider etter bakgrunn

Statpeds fire sterke sider totalt (A04, A08, B01 og B05), er også gjennomgående sterke sider for de ulike undergruppene. Noen unntak finner vi. A03 At synspunkter og erfaringer blir lyttet til kommer ut som sterk side for samarbeidspartnere som benytter SLV, virksomheter i kommuner med 9000 til 2000 innbyggere og generelt for PPT og skoler.

Ellers kommer B02 at erfaringer/synspunkter blitt tatt hensyn til ved utforming av tiltak ut som styrke for samarbeidspartnere i region Vest og Midt-landet, virksomheter i de største kommunene og generelt blant PPT og barnehagene. Vi finner også at B06 tjenester tilpasset virksomhetens behov kommer ut som en styrke blant virksomheter/ samarbeidspartnere i de største kommunene og blant barnehager.

Figur 53 Sterke sider - samarbeidspartnere - bakgrunn

Statpeds tre svake sider totalt (A02, A07 og B06) går også igjen for de fleste grupper, men det er en større variasjon mellom gruppene når det gjelder hva som er svakheter enn hva som er styrker.

A01 Informasjon om tjenestene til Statped generelt kommer ut som svakhet blant samarbeidspartnere i region Sør-Øst og Vest, blant samarbeidspartnere i de største

75


kommunene og generelt for skoler og barnehager.

A03 At synspunkter og erfaringer blir lyttet til, kommer ut som svakhet blant barnehager, samarbeidspartnere i de aller minste kommunene, blant brukere av området BD/KSH og samarbeidspartnere i region Vest.

Figur 54 Svake sider - samarbeidspartnere - bakgrunn

Sør-Øst Vest Midt Nord DB/KSH EHS Hørsel SLV Språk SynInntil 3000

30001-9000

9001-20000

20001-50000

50001 + PPT Skole

Barne-hage

A1. Informasjon du/dere har fått om tjenestene til Statped x x x x x

A02. Informasjon om læringsressurser på Statped.no x x x x x x x x x x xA03. Synspunkter og erfaringer blir lyttet til i kontakten med Statped

x x x xA04. Du/dere blir møtt med respekt av ansatte hos Statped A05. Tilgang til nødvendig informasjon når søknader skal fylles ut

x x x x x x x x x

A06. Hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler hos Statped skriftlig (post eller e-post)

x x x

A07. Hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler per telefon

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x

A08. Kompetansen til ansatte hos Statped

Statpeds tjenester

B01. At tjenester leveres som avtalt

B02. Dine/deres erfaringer og synspunkter blir tatt hensyn til i arbeidet med å utforme forslag til aktiviteter og tiltak

x

B03. At du/dere får tjenesten på riktig tidspunkt/ når du har behov for den

x x x x x x x

B04. Tilgang til læremidler fra Statped x x x

B05. Kvaliteten på læremidler fra Statped

B06. At tjenester du mottar er tilpasset din virksomhets behov

x x x x x x x x x x x x x x x xB07. Oppgave- og ansvarsdelingen mellom Statped og PPT

x x x x x x x x

Informasjon Totalt

REGION OMRÅDE KOMMUNESTØRRELSE SAMARBEIDSPARTNERESVAKE SIDER

A05 At man får tilgang til nødvendig informasjon når søknader skal fylles ut, kommer ut som svakhet blant samarbeidspartnere på Vestlandet, samarbeidspartnere som bruker områdene EHS, Hørsel og språk, samarbeidspartnere i kommuner med over 9000 innbyggere, og blant skoler og barnehager.

A06 Hvor lett det er å komme i kontakt med Statsped skriftlig (post eller e-post) kommer ut som svakhet blant samarbeidspartnere i Midt- og Nord-Norge, samt i de minste kommunene med under 3000 innbyggere. B02 At egne erfaringer og synspunkter blir tatt hensyn til i fbm forslag til aktiviteter og tiltak, kommer ut som svakhet blant samarbeidspartnere som motter DB/KSH.

At man får tjenester på riktig tidspunkt når man har behov for det kommer som en svakhet blant samarbeidspartnere i Midt- og Nord-Norge, mottakere av EHS, Hørsel og SLV, og blant samarbeidspartnere i kommuner under 9000 innbyggere.

Tilgang til læremidler fra Statped kommer som ut som svakhet blant virksomheter i region Nord og i de minste kommunene med under 3000 innbyggere.

Til sist finner vi at oppgave- og ansvarsdelingen mellom Statped og PPT kommer ut som en svakhet blant samarbeidspartnere i Sør-Øst og Vest, brukere av områdene språk og syn, blant virksomheter i de største kommunene (over 9000 innbyggere) og blant PPT.

76


7.11. Helhetlig tilfredshet34 prosent av samarbeidspartnerne er svært fornøyd med tjenestene de mottar fra Statped (likt 2014). Andelen som er ganske fornøyd er 58 prosent (62 prosent i 2014).

Figur 55 Helhetlig tilfredshet med Statped - samarbeidspartnere

Andelen svært fornøyd er noe lavere blant virksomheter i region Sør-Øst (27 prosent). Dette var også situasjonen i 2014. Mest fornøyd er de som benytter fagområdene DB/KSH og EHS, hvor hhv 37 og 35 prosent er svært fornøyd. Dette er en klar forbedring fra 2014 (begge 22 prosent). Ser vi på type virksomheter, er barnehagene som i 2014 langt mer fornøyde med Statped enn skoler og PPT. Hhv 53 prosent mot 31 og 26 prosent som er svært fornøyde. Det er mindre forskjeller etter kommunestørrelse.Ser vi på virksomhetene etter hvilke tjenester de har mottatt/benyttet, finner vi som i 2014, at de som har mottatt helårsopplæring er mest fornøyd med Statped.

77


7.12. Inkluderende opplæring77 prosent opplever at Statpeds tjenester i svært stor/stor grad bidrar til mer inkluderende opplæring. Dette er en noe mindre andel enn i 2014, hvor 86 prosent mente at Statpeds tjenester i svært stor/stor grad bidro til mer inkluderende opplæring.Virksomhetene i Sør-Øst opplever dette i noe mindre grad enn øvrige regioner.

Figur 56 Statpeds bidrag til inkluderende opplæring

Virksomheter som har tatt kontakt med området DB/KSH er mest positive til dette, blant disse er det 33 prosent som mener at Statped bidrar i svært stor grad. Dette er motsatt av i 2014, da kun 11 prosent av de som den gang hadde mottatt DB/KSH opplevde dette i svært stor grad.

Som i 2014, er det barnehagene som i aller størst grad opplever at Statpeds tjenester bidrar til mer inkluderende opplæring. Også på dette punktet, og som i 2014, er de som

78


mottar helårsopplæring som er mest fornøyde, men det vises til at det er få respondenter i denne gruppen og spesielt store feilmarginer.

79


Vedlegg: Spørreskjema brukere

80


81


82


83


84


Vedlegg: Spørreskjema samarbeidspartnere

85


86


87


88


89


90

Documents

Tilfredshet med Statped 2015 · Web view04.03.16 Tilfredshet med Statped 2015 Spørreundersøkelse blant brukere og samarbeidspartnere i 2015 Tilfredshet med Statped – Brukerundersøkelsen