Tilflytting, mangfold og integrering

Tilflytting, mangfold og integreringkunnskapsgrunnlag

14.03.2019

Kunnskapsgrunnlaget for Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering er utarbeidet av Rana kommune i samarbeid med Rana Utviklingsselskap AS og Nordland fylkeskommune.

Innhold1.Innledning32.Sammendrag og hovedfunn33.Metode og materiale54.Utviklingstrekk for Nord-Helgeland55.Befolkningsutvikling i Rana65.1.Flyttebevegelser og innvandring75.2.Sysselsetting95.3.Sysselsetting blant innvandrere105.4.Arbeidsledighet115.5.Pendling126.Innvandrerbefolkningen i Rana137.Norskopplæring157.1.Aktører som bidrar til norskopplæring167.2.Iverksatte tiltak167.3.Utfordringer167.4.Forslag tiltak fra aktørene178.Utdanning og kvalifisering178.1.Faglig ansvarlige188.2.Utfordringer198.3.Forslag tiltak fra aktørene199.Rekruttering av arbeidskraft209.1.Fremtidig behov for kompetanse og arbeidskraft209.2.Lokalt utdanningstilbud209.3.Regelverk for utenlandsk arbeidskraft229.4.Vikarbransjen i Rana239.5.Kompetanse og arbeidskraft fra utlandet i Rana239.6.Arbeidskriminalitet259.7.Utfordringer269.8.Forslag tiltak fra aktørene2610.Bolig2710.1.Husbankens anbefalinger2810.2.Utfordringer2910.3.Forslag tiltak fra aktørene2911.Fritid, frivillighet, demokrati og deltakelse2911.1.Kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet2911.2.Deltakelse i lokalpolitikk3211.3.Utfordringer3311.4.Forslag tiltak fra aktørene3412.Informasjon og kunnskapsbygging3412.1.Hvordan er det i Rana?3512.2.Utfordringer3512.3.Forslag tiltak fra aktørene36

1. Innledning

I løpet av noen få tiår har det skjedd store befolkningsendringer i Rana. Synkende fødselsoverskudd kombinert med fraflytting og lav innvandring utfordrer regionens fremtidige behov for arbeidskraft og kompetanse. Rana har behov for og ønsker befolkningsvekst. Dette er bakgrunnen for samarbeidsavtalen med Nordland fylkeskommune om tilflytting fra utlandet. For å sikre et mer helhetlig og systematisk arbeid, skal kommunen utarbeide en Kommunedelplan for tilflytting, mangfold og integrering. Dette kunnskapsgrunnlaget ligger til grunn for arbeidet med planen.

Det er gjennomført en rekke intervjuer med innvandrere og aktører i lokalt næringsliv, offentlig og frivillig sektor for å skaffe en bedre oversikt over faktorer som fremmer og hemmer tilflytting og integrering i Rana kommune. Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Rana utviklingsselskap AS.

Vi vil takke alle som har stilt opp på intervju, for den viktige kunnskapen dere har delt med oss!

2. Sammendrag og hovedfunn

Rana har mange positive vekstfaktorer. Lav arbeidsledighet og et variert næringsliv gjør det lettere å få arbeid for to. Etablering av nytt stort akuttsykehus og stor flyplass vil bidra til økt attraktivitet for Ranaregionen. Videre er stabil tilgang på boliger, god barnehagedekning, økt satsing på kvalitet i skolen, høgskoletilbud og et variert kultur- og fritidstilbud viktige vekstfaktorer. Også tilgang til naturopplevelser og nordlys er trekkplaster for mange tilflyttere.

Likevel har Rana en lav innvandrerandel, og flere av de innvandrerne som har bosatt seg her velger å flytte å sørover. For noen betyr det mye å komme nærmere familie, andre har ønsker om et mildere vinterklima eller de ønsker å bli del av et større urbant miljø lenger sør i landet. Mange vektlegger nærhet til stor flyplass. Kostnader og tidsbruk knyttet til heimreiser blir for noen avgjørende for valg av arbeids- og bosted.

Generelt er innvandrere utålmodige med hensyn til å lære norsk, få seg arbeid, bolig, nettverk og bli integrert i samfunnet. Å sikre tilflyttere god tilgang på bolig, nettverk, rask språkopplæring, mulighet til å delta i utdanning og arbeid, kultur og frivillighet samt sikre de minste barna barnehageplass vil være god integreringspolitikk på kommunenivå.

Hovedfunn

· Underveis i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er manglende samarbeidskultur og evne til å jobbe helhetlig og systematisk med tilflytting og integrering blitt mer tydeliggjort. Vi ser også at det er svak koordinering internt i kommunen og mellom offentlige/private aktører med ansvar innenfor rekruttering, språkopplæring og bosetting.

· Kommunen og regionen har ikke hatt befolkningsvekst av betydning de siste tiårene. Synkende fødselsoverskudd, fraflytting og lav innvandring utfordrer fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Veksten i Rana (ca. 1000 personer) de siste 10 årene er et resultat av tilflytting fra utlandet.

· I Rana er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ca. 8 %. Ingen andre kommuner på størrelse med Rana eller større, har så lav innvandrerandel. Hvis Rana hadde hatt samme andel innvandrere som landsgjennomsnittet, så hadde innbyggertallet vært 29 000.

· Rana har lav arbeidsledighet og mange bransjer finner ikke den arbeidskraften de har behov for. Samtidig er det manglende kartlegging og koordinering av innvandrere og familieinnvandrere sin kompetanse mot næringslivet (jobb for to).

· Industri, bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- og omsorg representerer de næringene som har størst rekrutteringsutfordringer.

· Elevtallet på videregående skole har i lengre tid vært synkende. Lokalt er det behov for flere elever både på yrkesfaglige og på studieforberedende fag.

· Det er manglende samsvar mellom næringslivets behov for kompetanse og det opplæringstilbudet som videregående skole tilbyr i Rana. Dagens fagtilbud, for eksempel innenfor Industriteknologi og Transport og logistikk, er ikke i overenstemmelse med fremtidige behov.

· De fire videregående skolene på Helgeland har alle Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP). Men i Rana, kommunen med den største industrien i Nordland, er Industriteknologi (vg2) lagt ned.

· Elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten 2019. De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som nå kun gir tilbud om nettbasert undervisning. Dette får negative konsekvenser for innvandrere.

· Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere.

· Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner.

· Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk.

· Når det gjelder flyktninger har Rana en sysselsettingsprosent som ligger lavere enn sammenlignbare kommuner.

· Mange lag/foreninger innenfor idrett, friluftsliv og kultur opplever at det er utfordrende å rekruttere innvandrere. Språk er utfordrende og setter begrensinger for deltakelse i organisasjonsliv og frivillig sektor for innvandrere (høyere terskel)

· Mange innvandrere sliter med dårlig økonomi, og det å betale medlemskap eller billetter for å delta er en stor utfordring og da til hinder for god integrering.

· Innvandrere i Rana er ikke bare underrepresentert i frivillighet, kultur og idrett, men også i lokalpolitikken.

· Mange tilflyttere vet ikke hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, eller hvordan et politisk valg gjennomføres.

· Jo eldre barna blir, jo mer vanskelig er det å få norske venner. Få innvandrere på videregående skole har norske venner.

· Et innfløkt regelverk og byråkrati kombinert med manglende informasjon er til hinder for effektiv vei til jobb for arbeidsinnvandrere, som må finne ut det meste selv. Dette er utfordrende når det meste av informasjonen er på norsk.

· I realiteten finnes det ikke et velorganisert mottaksapparat for andre enn flyktninger.

· Omlag halvparten av innvandrerne (48,2 %) har kort botid i Rana (0-4 år). I sammenlignbare bykommuner utgjør denne andelen 25-30 %.

· Mange arbeidsinnvandrere som arbeider her i kortere perioder har dårlige boforhold.

· Arbeidskriminalitet er en utfordring, også i Rana.

3. Metode og materiale

I kunnskapsgrunnlaget har vi jobbet med 6 satsingsområder;

· Norskopplæring

· Utdanning, kvalifisering og godkjenning

· Rekruttering fra utlandet

· Bolig

· Fritid, frivillighet, demokrati og deltakelse

· Informasjon – kunnskapsbygging

Hovedvekten i kartleggingen ligger på kvalitative data, det vil si intervjuer/samtaler med innvandrere, frivillige organisasjoner, ansatte i lokale bedrifter og kommunale/offentlige tjenester. Alle aktørene vi har snakket med sitter på kunnskap og erfaring som har stor interesse og betydning for videre planarbeid. Formålet med intervjuene har vært å få et bilde av aktørenes opplevelse av nåsituasjonen, utfordringene de står i og forslag til tiltak som kan bidra til å løse problemstillinger knyttet til tilflytting, mangfold og integrering.

Det har vært gjennomført semistrukturerte intervjuer, hovedsakelig ved bruk av åpne spørsmål og forhåndsbestemte underpunkter. Totalt er det gjennomført samtaler med nesten 30 aktører. Vi har lagt vekt på å besøke de ulike virksomhetene. Noen samtaler har imidlertid vært gjennomført på rådhuset og biblioteket. Et utkast av dokumentet har vært på høringsrunde og relevante innspill er innarbeidet i dokumentet.

4. Utviklingstrekk for Nord-Helgeland

Svak befolkningsutvikling er en av de viktigste utfordringene i vår kommune og region. Tabellen under viser antall innbyggere i kommunene på Helgeland i perioden fra 1972 til 2018. Regionen har ingen vekst på 45 år! Befolkningen i Norge har samtidig økt med omlag 1,3 millioner personer.

Kilde: SSB

Folketallet i Norge vil øke i årene som kommer. Men fremtidig befolkningsvekst vil først og fremst komme i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner får befolkningsnedgang. I følge SSB`s befolkningsframskrivinger for 2018 vil eldrebølgen gi større utslag i noen fylker frem mot 2040. Nordland er ett av de fylkene som ligger dårlig an, og mange kommuner er helt avhengig av tilflytting fra utlandet for å sikre fremtidig kompetanse og arbeidskraft. Dette gjelder også Rana og de andre kommunene på Nord-Helgeland.

I perioden 2012-2016 var samlet netto innvandring 1367 personer for kommunene Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Træna og Rødøy. I samme periode var den samlede veksten bare 228 personer i dette området. Dette synliggjør potensialet og behovet regionen har i forhold til tilflytting, bosetting og integrering.

Figuren under viser at det er kommunene Hemnes, Nesna og Rana som har størst netto innvandring på Nord-Helgeland.

Kilde: SSB

Strategier for økt tilflytting fra utlandet er gitt høy oppmerksomhet av Nordland fylkeskommune, som i perioden 2013-2016 blant annet har gjennomført et eget tilflyttingsprosjekt. Fylkeskommunen viderefører dette arbeidet gjennom samarbeidsavtaler med blant annet Nesna og Rana. Planarbeidet som nå gjennomføres i Rana har relevans for hele regionen og det er viktig at strategier og løsninger også kan fremme vekst og tilflytting i hele regionen.

5. Befolkningsutvikling i Rana

I løpet av noen få tiår har Rana endret seg fra å ha en svært ung befolkning og høyt fødselsoverskudd, til i dag å ha et lavt fødselsoverskudd og en høyere andel eldre enn landet. Fra 1980 til 2017 har antall eldre økt betydelig. I samme tidsperiode har antall barn under 16 år blitt redusert fra ca. 6000 til ca. 4500. Synkende fødselsoverskudd, fraflytting og lav innvandring er sentrale utfordringer for Rana. Konsekvensene utfordrer aldersbæreevne og fremtidig behov for arbeidskraft og kompetanse.

Befolkningen vokser hvis det fødes flere enn det dør (fødselsoverskudd) og nettoinnvandringen er positiv (at flere flytter inn til kommunen enn ut). Figuren under illustrerer den demografiske utviklingen i et industrihistorisk perspektiv. I 2017 var fødselsoverskuddet på kun 11 barn, og pr. 3.kvartal 2018 er fødselsoverskuddet på 27 barn. Hvis dette bildet skal endres, må flere unge i etableringsfasen og barnefamilier bosette seg i kommunen. Uten tilflytting fra utlandet ville Rana hatt reduksjon i folketallet.

Kilde: SSB

5.1. Flyttebevegelser og innvandring

Figuren under viser flyttebevegelser i Rana i perioden 2002-2017. Hvis vi ser på differansen mellom innenlandsk innflytting og utflytting i perioden 2002-2017, var det bare i 2010 at denne var positiv. Utflyttingen varierer over tid og har økt noe de siste årene. I gjennomsnitt har 83 av kommunens innbyggere flyttet ut årlig i perioden 2012-2016. I 2017 er tallet betydelig lavere (6 personer) og pr. 1.halvår 2018 er tallet 4 personer.

Kilde: SSB

Innvandringsgrunner kan være knyttet til arbeid, familie, flukt og utdanning. En betydelig netto innvandring (innvandring fra utlandet) er hovedforklaring på befolkningsveksten Rana har hatt de siste 10 årene. Folketallet i Rana var 26 230 pr. 31.12.2017. Vi nærmer oss altså toppen fra 1974 på 26 298 personer.

Figuren under viser folkemengde, flyttinger og fødselsoverskudd (akkumulerte tall) for Rana i perioden 2005 til 2017. I denne perioden er netto utenlands flytting positiv, 1440 personer har flyttet til Rana fra utlandet. Samtidig er netto innenlandsk flytting negativ, 998 personer har flyttet fra Rana til andre deler av landet. Samlet fødselsoverskudd i samme periode er 463 personer.

Kilde: SSB

5.2. Sysselsetting

Verdiskapningen i landsdelen er stor. I 2017 omsatte bedrifter i Nordland for 218 milliarder og stod dermed for 5,3 % av omsetningen i fastlandsøkonomien. Rana utgjør 10,8 % av befolkningen i fylket. Rana sin andel av sysselsettingen i Nordland var 11,3 % i 2017.

I Rana var 76,0 % av befolkningen i alderen 20-66 år sysselsatt i 2017. Figuren under viser andel sysselsatte 20-66 år i et 10-års perspektiv. Rana ligger litt høyere enn landet og Nordland.

Kilde: SSB

Andel sysselsatte har gått noe ned de siste ti årene, men har igjen økt de siste to årene. 64 % av de sysselsatte i Rana er tilknyttet privat sektor. Rana kommune er største offentlige arbeidsgiver med ca. 2 250 ansatte. Rana har i dag et bredt sammensatt næringsliv. Tabellen nedenfor viser sysselsettingen i Rana fordelt på ulike næringer.

Kilde: SSB

5.3. Sysselsetting blant innvandrere

Figur under viser andel sysselsatte innvandrere 20-66 år. Andelen har gått noe ned siden 2008, men Rana ligger noe høyere enn både Nordland og landet.

Kilde: SSB

Figuren under viser andel sysselsatte innvandrere 20-66 år i Rana etter nasjonalitet. Vi ser at det er betydelig høyere sysselsetting blant innvandre fra EU/EFTA, Nord-Amerika, Australiga og New Zealand.

Kilde: SSB

5.4. Arbeidsledighet

Ledighetstallene har falt på landsbasis, og var pr. august 2018 2,4 %. I Nordland ligger arbeidsledigheten lavere enn landet med 2,0 %. I Rana er det i samme periode registrert 225 personer uten arbeid. Det er 35 færre enn på samme tid i fjor og tilsvarer 1,7 % av arbeidsstyrken. Mange bransjer finner ikke den arbeidskraften de har behov for.

NAV forventer at fallet i arbeidsledigheten vil fortsette ut året og gjennom neste år, men i et lavere tempo. NAV lokalt følger ledighetssituasjonen nøye og har særlig fokus på arbeidsrettede tiltak for unge under 30 år. Figur under viser arbeidsledige 15-74 år.

Kilde: SSB

5.5. Pendling

I 2008 pendlet 1091 personer inn til Rana, mens dette var økt til 1218 personer i 2017. Utpendlingen fra Rana til andre områder i landet er noe redusert, fra 1060 personer i 2008 til 1046 personer i 2017. Når flere personer pendler inn til kommunen enn de som pendler ut (nettopendling) blir nettopendlingen positiv. I 2008 var nettopendlingen 31 personer mens den var økt til 172 personer i 2017. Figuren under viser inn- og utpendling i Rana i perioden 2008 til 2017.

Kilde: SSB

Tabellen under viser sysselsatte i Rana etter arbeidssted og bosted. Differansen mellom sysselsatte etter arbeidssted og bosted vil vise hvor mange som pendler ut og inn fordelt på de ulike næringene. 13095 sysselsatte har sin arbeidsplass i Rana, mens 12922 bor i Rana (fordelt på næringer som vist i tabellen). Vi ser at antall arbeidere som pendler inn til kommunen er størst innenfor industri, varehandel, transport og lagring, personlig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Arbeidere som pendler ut av kommunen er størst innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, offentlig administrasjon, jordbruk/skogbruk og fiske samt undervisning. Det vil være mye å hente på å få pendlere til å bosette seg i kommunen.

Kilde: SSB

6. Innvandrerbefolkningen i Rana

På 2000-tallet har arbeid vært hovedårsaken til innvandring til Norge. Som mange andre kommuner i Nord-Norge er Rana avhengig av innvandrere for å holde folketallet oppe og for å dekke behovet for arbeidskraft. Tilflyttere/innvandrere deles inn i tre hovedgrupper. IMDI`s tall pr. 2018 viser fordelingen mellom de tre hovedgruppene i Rana;

· 631 flyktninger og deres familieinnvandrere

· 463 familieinnvandrere

· 443 arbeidsinnvandrere

I tillegg var det ca. 40 personer i utdanning, au pair etc. En del arbeidsinnvandrere som oppholder seg i Rana for en kortere periode registreres ikke i folkeregisteret.

Figuren under viser at andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rana er 7,8 % i 2018. Rana ligger vesentlig lavere enn snittet for Nordland som er 10,2 %, og landsgjennomsnittet på 17,3 %.

Kilde: SSB/Kommunehelsa statistikkbank

Rana er ifølge IMDI den kommunen i landet med over 25 000 innbyggere som har lavest andel innvandrere. Hvis andelen innvandrere og barn med innvandrerforeldre i Rana hadde vært som i landet (17,3 %), ville vi hatt ca. 2 800 flere innvandrere i kommunen, og totalt ca. 29 000 innbyggere. For de største kommunene i landsdelen er situasjonen slik ved inngangen av 2018 (SSB/Kommunehelsa statistikkbank):

· Tromsø 14,1 %

· Narvik 11,9 %

· Harstad 10,4 %

· Bodø 10,1 %

· Alta 10,1 %

· Rana 7,8 %

· Vefsn 7,5 %

Tabellen under viser innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rana i tall og % av totalbefolkningen (pr. 1/1) over en treårsperiode.

2016

2017

2018

Befolkning totalt

Innvandrere

Andel

Befolkning totalt

Innvandrere

Andel

Befolkning totalt

Innvandrere

Andel

26 039

1 741

6,69%

26 101

1 879

7,20%

26 230

2 054

7,83%

Kilde: SSB

I perioden 2008 til 2017 bosatte 509 flyktninger (371 flyktninger/138 familiegjenforente) seg i Rana. Rana har en del innvandrere med lang botid. Men samtidig viser den lave andelen innvandrere at mange flytter videre etter å ha bodd noen få år i Rana. Ved inngangen av 2017 hadde 48,2 % av innvandrere i Rana bodd her i mindre enn 4 år. I sammenlignbare bykommuner utgjør denne andelen 25-30 %. På samme tidspunkt hadde 25,8 % av innvandrerne i Rana en botid på 5-9 år, og 26,0 % hadde bodd her i over 10 år. I Horten kommune har f.eks. 47,1 % av innvandrere en botid på over 10 år. Noen flytter også fra Rana selv om de er godt integrert.

Med nærmere 90 nasjonaliteter representert er det absolutt grunn til å si at Rana er en internasjonal kommune. Figuren under viser antall innvandrere fra noen land. Ved inngangen av 2018 hadde kommunen 249 innbyggere fra Litauen. Deretter kommer Sverige (145), Somalia (118), Eritrea (110) og Polen (105) som de største.

7. Norskopplæring

Fra 1. januar 2017 er det et krav for å få norsk statsborgerskap at man har bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk og behersker norsk muntlig på minimum A2-nivå. Personer som søker om permanent opphold må bestå prøve i samfunnskunnskap på et språk de forstår og beherske norsk muntlig på minimum A1-nivå. Kommunen har plikt til å sørge for at tilbud om norskopplæring gjøres kjent for innvandrere senest 3 måneder etter bosetting.

Flyktninger har rett til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring med inntil 3000 timer ved behov, og plikt til å delta på 600 timer opplæring. Kommunene får integreringstilskudd fra IMDI som skal dekke kostnader kommunen har for å kvalifisere og integrere flyktninger som kommer til kommunen. For flyktninger blir det innvilget inntil 2 år fulltids introduksjonsprogram med mulighet for å utvide med et 3. år. Språkpraksis er en del av introduksjonsprogrammet og benyttes i hovedsak for deltakere med arbeidsrettet introprogram. Erfaring viser at språkpraksis er en effektiv metode ved at deltaker lærer språk på ulike arbeidsplasser, opparbeider større nettverk og får kontakter i kommune og næringsliv.

Familieinnvandrere har rett og plikt til norskkurs etter Introduksjonsloven.

Arbeidsinnvandrere har plikt til norskopplæring, men ikke rett til gratis opplæring. Å ha plikt betyr at personen må ha gjennomført lovpålagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å kunne søke om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Norge. Arbeidsinnvandrere som ikke er bosatt (pendlere) har ikke plikt til norskopplæring.

7.1. Aktører som bidrar til norskopplæring

Rana voksenopplæring (RAVO), har det faglige ansvaret for norskopplæring til flyktninger. Det er stor variasjon i deltakernes skolebakgrunn og undervisningen tilpasses så langt det lar seg gjøre. Deltakere med rett og plikt får 600 timer obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Deltakere innvilges ytterligere inntil 2400 timer behovsprøvd opplæring i norsk.

Arbeidsinnvandrere i Rana kan velge å gjennomføre norskkurs ved RAVO og betale selv. Det koster kr. 1600 pr. måned for 18 t/uke. Noen arbeidsgivere betaler selv for norskopplæring for sine ansatte. Enkelte innvandrere deltar på norskkurs i eget hjemland før de flytter til Norge/Rana.

MINAR er godkjent tilbyder av undervisning i basiskompetanse i data, samt trening på lese-, skrive- og regneferdigheter. De finansierer sine bedriftskurs med midler fra Kompetanse Norge, og målgruppa for kurs er ansatte i bedrifter, herunder arbeidsinnvandrere. Fra 2018 har MINAR hatt et samarbeid med Frivilligsentralen. Gjennom støtte fra Kompetanse Pluss tilbyr de gratis norskkurs til blant annet innvandrere som er registrert som frivillig. NAV Rana har avtale med MINAR om opplæring til innvandrere som står utenfor arbeidslivet. MINAR kan ikke tilby norsktest som UDI krever for å gi oppholdstillatelse. Elever må derfor melde seg opp til norsktest ved Rana voksenopplæring. Dette koster ca. kr. 1200.-.

Rana bibliotek har tilbud om Språkkafé i samarbeid med Frivillighetssentralen og RAVO hver tirsdag formiddag og ettermiddag. Målgruppa er alle som vil lære seg norsk. Språkkaféen er blitt et populært tilbud, med økende deltakelse.

7.2. Iverksatte tiltak

I 2018 gjennomføres det en betydelig omstilling i Rana kommune, herunder omorganisering av Flyktningetjenesten og Rana voksenopplæring. Formålet er å bidra til at kommunen i større grad lykkes med integrering og bosetting av flyktninger. Flyktningetjenesten har frem til 2018 vært plassert i Helse- og sosialavdelingen, og Rana Voksenopplæring i Skoleavdelingen. I september 2018 ble de to tjenestene samorganisert i Oppvekst og Kultur. Etableringen av Avdeling kunnskap og integrering vil samordne kjerneoppgaver i tilknytning til bosetting, integrering og kvalifisering av flyktninger. Dette vil på sikt skape synergieffekter og målrettet arbeid utfra prinsippene; brukerfokus, helhetstenkning, tydelighet, fremtidsrettet og bærekraftig.

NAV etablerte i september et eget flyktningeteam som skal arbeide tett sammen med Kunnskap og integrering.

Det er etablert samarbeidsmøter mellom RAVO, Flyktningetjenesten, Karrieresenteret, NAV, Barn og familieavdelingen og Polarsirkelen videregående skole for å drøfte felles utfordringer knyttet til integrering og kvalifisering.

7.3. Utfordringer

· Betaling for norskopplæring oppleves som et hinder/bremsekloss for arbeidsinnvandrere.

· Norskopplæring generelt oppleves som lite fleksibelt og målrettet mot arbeidslivet (helse, industri etc).

· Fleksibilitet i opplæringstilbudet opprettholdes når elevtallet er høyt og vi kan nivå-differensiere tilbudet, det blir vanskeligere når elevtallet synker.

· Rana kommune får utskrevet færre flyktninger fra IMDI. Det betyr at kommunen må redusere omfanget av tjenestene sine knyttet til norskopplæring.

· Når det gjelder flyktninger har Rana en sysselsettingsprosent på 51,5 % (arbeid eller utdanning) etter endt introduksjonsprogram. Samtidig rapporterer NAV at de har mange bosatte flyktninger som har sosialhjelp som hovedinntektskilde over år. En viktig årsak er for dårlige norskferdigheter.

· Mange elever som ikke har skolebakgrunn fra hjemlandet (elever som er analfabet) bruker 7-8 år på å lære norsk på et funksjonelt nivå.

7.4. Forslag tiltak fra aktørene

· Få på plass en bedre struktur og samarbeid for systematisk jobbing med rask, effektiv og god norskopplæring.

· Spleiselag med næringsliv om gratis språkopplæring til arbeids- og familieinnvandrere.

· Opprettholde et differensiert tilbud på RAVO.

· Øke muligheter for rask vei til ordinær jobb - iverksette språkpraksis for personer som ikke har gode norskkunnskaper

· Det er ønskelig at hver enkelt arbeidsplass i kommunen selv avgjør om har kapasitet til å ta inn personer i språkpraksis og arbeidspraksis, og at dette ikke avgjøres i omstillingsutvalget.

· Det er ønskelig å få til en ordning med språkpraksis til arbeidsinnvandrere. I tillegg en egen praksiskoordinator med formål om økt kvalitet på norskopplæringen til de som ikke er på introduksjonsprogram. Å kunne ha sykepleiere og andre helsearbeidere fra EU ute i språkpraksis vil bidra til raskere kvalifisering av nødvendig arbeidskraft.

· Øke tilgang på praksisplasser for å fremme språkutvikling og kvalifisering for arbeidsliv.

· Språkpraksis (2 dager i uka) etter 6 mnd. med norskkurs, samtidig som de har norskopplæring. Mest hensiktsmessig med såkalt jobbskygging, der personen følger en ansatt hele dagen (gjøre de samme arbeidsoppgavene, men fungerer som en ekstra ressurs).

· Helhetlig fokus på hele familien for å sikre at norskopplæringen gir forventede resultater.

8. Utdanning og kvalifisering

Det er stor variasjon i innvandrere sin bakgrunn, også de som kommer til Rana. Flere innvandrere har verdifull videregående opplæring eller høyere utdanning som de ikke får nyttiggjort i Norge. Det er viktig at innvandrere tidlig får avklart hvilken utdanning som kan bli godkjent, og eventuelt veiledning om hvordan de kan bygge videre på det de mangler for å få en fullverdig utdanning. Samboer/ektefelle sin kompetanse er også viktig å få kartlagt.

Under dette temaet har vi sett nærmere på hvordan tilflyttere/innvandrere sin kompetanse blir utnyttet, og hvordan det generelt jobbes med godkjenning, utdanning og kvalifisering av innvandrere. Vi har snakket med Karrieresenteret Mo i Rana og Polarsirkelen videregående.

Utdanning i befolkningen i Rana

Tabellen under viser andel av befolkningen i Rana med høyeste fullførte utdannelse (30-66 år) i 2016, versus andelen av innvandrere med høyeste fullførte utdannelse.

2016

Uoppgitt utdanning

Ingen fullført utdanning

Grunnskole

Videregående skole

Universitet eller høyskole

Befolkningen uten innvandrere

0, 1%

0,0 %

19,9 %

48,4 %

31,6 %

Innvandrere

1,8 %

2,1 %

28,1 %

29,0 %

39,0 %

Kilde: SSB/IMDI

Generelt er det mange innvandrere som har høy utdanning, men som utfører jobber som ikke er på nivå med kvalifikasjonene. For eksempel er det mange sykepleiere som jobber som ufaglærte nattevakter, eller lærere og ingeniører som jobber som bussjåfører eller renholdere. Samtidig er det mange bransjer som mangler fagfolk på områder der innvandrere har utdanning med seg fra hjemlandet. Dette gjelder for eksempel bygg/anlegg og helse/omsorg.

Om godkjenning og autorisasjon

Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) som har ansvaret for å godkjenne og informere om utenlandsk utdanning, samt informere om vilkår for godkjenning av utenlandsk kompetanse i Norge. NOKUT gjør primært vurdering av kompetanse på høgskole- og universitetsnivå. Nytt av året er at de også gjør vurdering/godkjenning av yrkesfaglig utdanning for noen fag/land.

Arbeidssøkere, både norske og utenlandske, som har utdanning fra utlandet, må legge ved brev fra NOKUT som viser hvilket nivå og omfang utdanningen er godkjent for etter norske forhold. Det er lettere for EU-borgere å få godkjent utdanning (systemnivå).

Alt helsepersonell må ha offentlig autorisasjon for å kunne utøve sitt yrke. Slik autorisasjon gis av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som er en enhet under Helsedirektoratet. Alle yrker som yter hjelp til eller jobber med kommunale helse- og omsorgstjenester samt med barn og unge, eller yrker som kommer i kontakt med disse, må i tillegg ha godkjent politiattest for å bli ansatt. Politiattesten kan ikke være eldre enn 3 måneder.

8.1. Faglig ansvarlige

Karrieresenteret i Mo i Rana

Karrieresenteret Mo i Rana er etablert som et partnerskap mellom Nordland fylkeskommune, Rana kommune og NAV. Karrieresenteret har blant annet spisskompetanse når det gjelder kartlegging av kompetanse, utdanningssystem i Norge og andre land og arbeidsmarkedet. Karrieresenteret spiller en stor rolle når det gjelder veiledning og kvalifisering av innvandrere, og andel innvandrere som oppsøker karrieresentre i Nordland øker. I 2017 var ca. 30 % av de som fikk veiledning ved Karrieresenteret Mo i Rana innvandrere.

Rana voksenopplæring

Rana voksenopplæring (RAVO) har grunnskole for voksne etter Opplæringslovens § 4A-1 for de som trenger dette. For tiden har RAVO ca. 45 deltakere inne på ulike nivå.

Polarsirkelen videregående skole

Alle fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne elever, enten de kommer på grunn av arbeidsinnvandring, familiegjenforening eller som flyktninger. Opplæringsloven klargjør hvilke muligheter skoleeiere har til å tilby særskilte opplæringstilbud (innføringstilbud) for nyankomne minoritetsspråklige elever.

Mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn har manglende norskferdigheter når de starter i videregående opplæring, og for mange betyr dette utfordringer knyttet til gjennomføring. Polarsirkelen videregående skole tilbyr egen innføringsklasse for nyankomne elever med innvandrerbakgrunn. Formålet med egen innføringsklasse er å styrke språkferdigheter og forberede elever til ordinær videregående opplæring. De fleste minoritetsspråklige elevene velger likevel å starte direkte på et studieprogram fordi de mener dette vil ta kortest tid, men mange har ikke gode nok norskkunnskaper til å gjennomføre og ender opp uten vitnemål. Innføringsklassen i Rana fungerer godt. Polarsirkelen videregående skole vurderer at langt flere elever burde velge innføringsklasse.

Fylkestinget har i desember 2018 vedtatt at elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten 2019. De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som nå kun gir tilbud om nettbasert undervisning.

8.2. Utfordringer

· Mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn kan for lite norsk når de kommer til videregående skole, og får utfordringer knyttet til gjennomføring.

· Elever over 24 år ikke kan søke ordinær videregående skole fra høsten 2019. De henvises til voksenopplæring i den videregående skolen, som nå kun gir tilbud om nettbasert undervisning. Dette får negative konsekvenser for innvandrere.

· Språklige utfordringer gir begrensede muligheter for fleksible og ulike opplæringstilbud.

· Mange innvandrere har manglende kunnskap om f.eks. utdanningssystem, arbeidsliv, etc. De har også generelt manglende kunnskap om yrkes- og utdanningsmuligheter. Manglende norskkunnskaper (språk) er en barriere for god veiledning.

· Det er manglende kartlegging og koordinering av familieinnvandrere sin utdanning mot næringslivet (jobb for to).

· Arbeidsinnvandrere er en glemt gruppe.

8.3. Forslag tiltak fra aktørene

· Det er ønskelig med tolkeavtale med kommunen, Karrieresenteret har ikke midler til å dekke tolk for innvandrere som ikke er tilknyttet NAV eller flyktningetjenesten.

· Ønske om å inkludere videregående skole som en del av introduksjonsprogrammet.

· Bruk av sosiale medier som informasjons- og kommunikasjonskilde.

· Oppfordre næringsliv til å opprette språkpraksisplasser.

· Opprette tverrsektorielle innvandrerteam med formål bedre samordning mellom tjenester.

· Må i størst mulig grad la innvandrere få bruke sin utdanning.

9. Rekruttering av arbeidskraft

Rekruttering blir en stadig større utfordring, også i Rana. Mange år med synkende fødselsoverskudd og fraflytting, kombinert med lav innvandring og eldrebølge utfordrer tilgangen på arbeidskraft og kompetanse på kort og lang sikt. Det er mange virksomheter i Rana som må se sørover og til andre land for å få tak i nødvendig arbeidskraft.

I tillegg til rekrutteringsstrategier som innebærer å hente arbeidskraft fra utlandet, så er det viktig at kompetansen til de som alle rede har flyttet til Rana utnyttes. Videre at det lokale utdanningstilbudet er tilpasset lokalt arbeidskraftbehov, og at frafall i videregående opplæring reduseres. Dette gjelder både helsefag, industrifag og praktiske håndverksfag. Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner.

Under dette temaet har vi sett nærmere på rekrutteringsutfordringer lokalt, herunder hvordan utdanningstilbud samsvarer med behov for arbeidskraft, bruk av vikarbyråer samt arbeidskriminalitet og andre utfordringer som arbeidsinnvandrere møter i Rana.

9.1. Fremtidig behov for kompetanse og arbeidskraft

Ifølge NAV`s bedriftsundersøkelse 2018 er mangelen på arbeidskraft i Nordland størst innen helse- og sosialtjenester, bygg og anlegg, undervisning og transport.

Rana har et variert næringsliv, og utgjør om lag 11 % av sysselsettingen i Nordland. Helse- og sosialtjenester, industri, bygg- og anleggsvirksomhet utgjør en høy del av sysselsettingen i Rana. De mest etterspurte yrkene i Rana i 2018 er ifølge NAV:

· yrker med universitets- og høgskoleutdanning: sykepleiere, legespesialister, revisorer, grunnskolelærere

· praktiske håndverksyrker med fagutdanning: lastebil- og trailersjåfører, helse- og omsorgsarbeidere, tømrere, snekkere, rørleggere, elektrikere, kokker, renholdere

· praktiske yrker i industrien med fagbrev: sveisere, bilmekanikere, automatikere, overflatebehandlere, betongarbeidere mv.

9.2. Lokalt utdanningstilbud

Figuren under viser at elevtallet ved Polarsirkelen videregående skole har gått ned i perioden 2012-13 til 2017-18. Antall elever på studieforberedende har imidlertid vært stabilt, mens det er antall elever på yrkesfag som har gått ned.

Kilde: SSB

l Nordland velger om lag 2 200 elever (ca. 60 % av elevene) å starte på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Men bare mellom 700 og 800 av disse elevene avslutter med fag- eller svennebrev. Mange bytter til studieforberedende etter 1-2 år på yrkesfag. I tillegg er det høyt frafall. Bare 53 % av de som startet på yrkesfag i Nordland i 2009 hadde fullført og bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Sviktende tilgang til læreplasser/lærekontrakter er en av de faktorene som forårsaker mest frafall på yrkesfag. Dette gjelder også for Polarsirkelen videregående skole.

Dagens fagtilbud og etterspørsel i videregående opplæring synes å være tilpasset elevenes ønsker. Omlag 75 % av elevene ender opp med studieforberedende kompetanse. Dette harmonerer godt med uttrykte mål fra Nordland fylkeskommune. NHO ønsker imidlertid en sterkere satsing på yrkesfag.

Alle videregående skoler i Nordland har Teknikk og industriell produksjon (TIP) som vg1. Men i Rana, den kommunen som har størst industri i Nordland, er Industriteknologi (vg2) som påbygning til TIP lagt ned. Ranaindustrien har samtidig 44 løpende lærekontrakter innenfor de industrifagene som ble lagt ned i Rana (industriteknologi), og industribedriftene sliter med å sikre rekruttering på lang sikt når tilgangen på lokal arbeidskraft er begrenset.

Opplæringskontorene er et samarbeid mellom videregående skoler og bedrifter om inntak og opplæring av lærlinger. Opplæringskontoret Nord-Helgeland har ca. 170 medlemsbedrifter og administrerer ca. 310 lærekontrakter innenfor 50 ulike yrkesfag. Også kommunene Rana, Hemnes, Nesna samt Nordland fylkeskommune er medlemmer av opplæringskontoret. Det er flere utfordringer knyttet til lærlingeordningen, som får konsekvenser for lokal rekruttering. Andel elever som formidles til lærlingekontrakt er lav i Rana (omlag 50 % av de som valgte yrkesfag i utgangspunktet). Dette har sammenheng med svikt i formidlingsrutiner og manglende tilgang på lærlingeplasser i noen bransjer. I tillegg må lærlingeplassene må være klare i god tid slik at elevene vet om de får plass før sommerferien.

Campus Helgeland har 40 heltidsplasser på studietilbudet bachelor sykepleie på Mo. Nord universitet har tidligere hatt tilbud om desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland på Mo (40 plasser). Disse studentene kom fra hele Helgeland (ikke så mange fra Rana). Dette studiet er midlertidig lagt ned. I 2018 var det 165 søkere til heltidsplasser på sykepleierutdanningen i Mo i Rana, og det ble tatt opp 70 studenter for å kompensere for manglende opptak til deltidsutdanningen (i 2017 ble det tatt opp 60 sykepleierstudenter). Det er generelt mangel på sykepleiere på Helgeland. Ca. 40% av studentene på heltidsplassene til sykepleierutdanningen kommer fra utenfor Helgeland, og det bør jobbes med å få disse studentene til å bli i Rana, slik at de ikke reise hjem etter endt utdanning. Når utdanning tilbys nært, er det større sjanse for å beholde arbeidskraft i regionen. Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere. Etterspørselen etter arbeidskraft i helsesektoren vil være økende i årene som kommer. Et godt helsetilbud på nytt akuttsykehus avhenger blant annet av god rekruttering.

9.3. Regelverk for utenlandsk arbeidskraft

Regler for arbeidstillatelse i Norge er avhengig av arbeidstakerens statsborgerskap. For å kunne ansette en utenlandsk statsborger, må vedkommende ha arbeids- og oppholdstillatelse. Er personen nordisk statsborger (svensk, dansk, finsk eller islandsk), er det ikke nødvendig med registrering fordi disse har automatisk rett til å jobbe i Norge.

Er personen statsborger i et EØS-land gjelder det samme som for nordiske borgere, men bare i tre måneder. Skal vedkommende jobbe lenger enn tre måneder, må arbeidstakeren registreres hos politiet. Arbeidsavtalen må oppfylle kravene i Arbeidsmiljøloven. Registreringsbeviset gjelder på ubestemt tid og trenger ikke fornyes. Personer som arbeider og skatter til Norge, har rett til barnetrygd m.v. for barn i heimlandet etter norske satser.

For arbeidsinnvandrere fra land som ikke er i EØS-området er reglene langt strengere. Utgangspunktet er at disse ikke får arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge uten at det foreligger særlige grunner, som for eksempel studier, ferie eller familiegjenforening. Det er imidlertid åpnet for at ikke-EØS-borgere med særskilt fagkompetanse kan få oppholdstillatelse for å jobbe. Det er også åpnet for sesongarbeidere, dersom det kan dokumenteres at det ikke er mulig å skaffe arbeidskraften fra EU/EØS-området. Arbeidsgiver kan hjelpe arbeidstakeren med å søke om slik arbeids- og oppholdstillatelse, og tillatelse må normalt være gitt FØR vedkommende kommer til landet.

Arbeidssøkere fra land utenfor EU/EØS må ha et skriftlig tilbud om arbeid av et visst omfang for å få oppholdstillatelse i Norge. Vilkårene for å få innvilget oppholdstillatelse varierer i forhold til hvilken type stilling eller yrke det er snakk om. 

Fra 2019 skal det strammes inn i regler for innleie av arbeidskraft. Innstrammingene skal ikke bare gjelde byggebransjen, men alle bransjer i Norge. Det blir blant annet forbudt med såkalte nulltimerskontrakter i alle bransjer, for å hindre at folk har kontrakter der de ikke får lønn mellom oppdrag. Bemanningsbyråene skal som hovedregel bare ha faste ansatte. Det er delte meninger om hva disse endringene vil bety i praksis ute på arbeidsplassene i privat og offentlig sektor. Det forventes at antall rekrutteringsbyrå blir redusert.

9.4. Vikarbransjen i Rana

Når bedrifter leier inn arbeidskraft gjennom vikarbyrå, er det vikarbyråene som har arbeidsgiveransvar, herunder ansvar for at arbeids- og oppholdstillatelse er i orden. Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk. Høy vikarbruk fra utlandet kan gå på bekostning av sikkerhet og kvalitet dersom arbeidstakere ikke behersker norsk godt nok. Rana har mange vikarbyrå som rekrutterer fra utlandet. En del bedrifter har etablert egne vikarbyrå for å sikre rekruttering til egen bedrift, og noen leier ut til andre i perioder for å kunne beholde fagfolk.

Googles oversikt over vikarbyrå i Rana:

· Norsk Helse Vikarbyrå

· BackUp Personell

· BackUp Helsepersonell AS

· BackUp Byggpersonell AS

· Adecco Helse AS, Adecco Solutions AS, Adecco Norge AS

· Vikar House AS, avd. Rana

· Momek Personell AS

· Momek Lithaus AS

· Aras Helse AS/Emploi AS

· Litmo AS

· Klaff AS

· Psupply AS

· Norsk Byggstøtte AS

· Nomaco Services AS (Miras Industries AS)

· Arctic Resource AS

· Forretningspartner AS

· Jobzone Helgeland (kontor i Mosjøen)

9.5. Kompetanse og arbeidskraft fra utlandet i Rana

Helsepersonell

Rana kommune har rammeavtale med vikarbyrå som gjelder rekruttering av sykepleiere/omsorgsarbeidere. Generelt er det lettere å bruke skandinaviske vikarer på grunn av krav til autorisasjon og språk.

Helgelandssykehuset rekrutterer blant annet leger fra Tyskland, Polen og Ungarn. De kommer gjerne flere i lag og kjenner hverandre. Helgelandssykehuset har tidligere reist på messer med formål om rekruttering, nå rekrutterer de hovedsakelig via bekjentskap og vikarbyrå. Sykehuset har størst rekrutteringsutfordringer knyttet til spesialister og ved mindre fagmiljø. Mange reiser gjerne sørover når de har lært språk og fått godkjent utdanningen. Der det etablerer seg et stabilt fagmiljø som grunnstamme er rekruttering ofte vellykket (selvforsterkende).

Behovet for innleie av vikarer har vært stabilt i mange år, men rekruttering er blitt en større utfordring siste årene. Antall søkere til sykepleierstillinger har gått ned. Det er flest søkere til faste stillinger, men ikke så mange til vikariater.

Helgelandssykehuset ser at det er et gap mellom behov av sykepleiere og det Nord universitet klarer å utdanne. De vurderer også at det er manglende samarbeid om rekrutteringsstrategier mellom Nord Universitet og Helgelandssykehuset.

For helsepersonell som flytter til Mo er det viktig å bli del av lokalsamfunnet. Helgelandssykehuset har erfart at de som er interessert i natur blir i større grad værende på Mo enn de som har urbane interesser. Det er viktig at ektefelle/samboer har fått jobb og at barn har et godt fritidstilbud og oppvekstmiljø. Sykehuset mener at det er enklere å få jobb til partner på Mo enn i mange andre byer, fordi vi har et variert arbeidsmarked.

Helgelandsykehuset vurderer at rask språkopplæring, tilgang på bolig og barnehageplass, jobb til partner, samt samarbeid mellom Nord universitet, Rana kommune og Helgelandssykehuset er viktig for å lykkes med rekruttering.

Industri, bygg- og anleggsvirksomhet

Den største gruppen av arbeidsinnvandrere i Rana kommer fra Litauen, og det rekrutteres via egne nettverk. Mange bedrifter i vår region fremstår som attraktive, og i dag er det mellom 280 og 300 personer fra Litauen på Nord-Helgeland. Flere har etablert egne bedrifter eller er fast ansatte i lokale bedrifter.

Adecco rekrutterer eksempelvis mest tømrere fra Polen og Kroatia, og Momek Lithaus rekrutterer tømrere og forskalingssnekkere fra Litauen. Momek Personell rekrutterer sveisere fra Romania og har eget nettverk der. Jobbintervju og sjekk av referanser skjer via Skype.

Rekruttering fra Polen er blitt mer krevende fordi stadig flere finner attraktive jobber i heimlandet. Tidligere var de fleste fra Polen i aldersgruppa 20-40 år. Nå er de gjerne yngre enn 25 eller over 40 år.

Også rekruttering fra Litauen er blitt mer utfordrende. Den økonomiske veksten er betydelig, og lønningene stiger. Tidligere var lønnsnivået i Norge 4-5 ganger høyere enn i Litauen, i dag er lønnsnivået i Norge omtrent det dobbelte. Flere finner attraktive jobber i heimlandet og de som kjenner landet antyder at om 3-4 år vil det være vanskelig å rekruttere dyktige fagfolk derfra.

Mange arbeidsinnvandrere i Rana har faglig tung ballast og tilbys derfor fast ansettelse. Momek Group ønsker å beholde utenlandsk arbeidskraft med tanke på stabilitet og forutsigbarhet. De leier derfor ut handverkere til andre firma i perioder med liten aktivitet for å kunne beholde dem. Men mange arbeidsinnvandrere ønsker bare å være her i korte perioder. Momek Group tilrettelegger derfor både for de som ønsker å bosette seg, de som ønsker å pendle i mange år, og de som ønsker å jobbe i Rana i kortere perioder. De fleste arbeidstakerne kommer hit for å tjene penger, og mange er helt klare på at de ikke ønsker å bosette seg her permanent. Det er flere som har pendlet fra heimlandet til Rana i over 10 år. Momek Group antyder at det er realistisk å tro at 10-20 % av deres utenlandske arbeidstakere ønsker å bosette seg her.

Flere av bedriftene erkjenner at bruk av vikarbyrå er lite bærekraftig på sikt. Det er dyrt, og de som rekrutteres drar ofte herifra etter få år. Rekruttering via andre vikarbyrå er økonomisk lite gunstig for store bedrifter, og her ligger motivasjonen for å etablere egne vikarselskap.

Det er kommet innspill fra flere om at næringslivet og kommune bør samarbeide tettere hvis en skal lykkes bedre med å rekruttere familier som ønsker å bosette seg. Markedet har endret seg mye i løpet av de siste årene og det er blitt mer krevende å rekruttere personer med riktig kompetanse.

9.6. Arbeidskriminalitet

Teksten i dette kapitlet er hentet fra https://www.arbeidslivet.no/ der Fafo er faglig ansvarlig. De siste årene har det vært stor arbeidsinnvandring til Norge. Mangel på arbeidskraft er en viktig motivasjon for at norske arbeidsgivere bruker utenlandsk arbeidskraft. Men arbeidsinnvandring har også ført til en omfattende debatt om sosial dumping. Som regel brukes begrepet sosial dumping om utenlandske arbeidstakere med lav lønn og lange arbeidsdager – eller andre dårlige arbeidsvilkår.

Regjeringen har definert arbeidslivskriminalitet slik (2015): Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.

Sosial dumping

«Sosial dumping» og «arbeidslivskriminalitet» brukes gjerne om hverandre. Ingen av begrepene har klare definisjoner. Ifølge en Fafo-rapport fra 2017 (https://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/hva-gjor-kommunene-for-a-bekjempe-arbeidslivskriminalitet) er myndighetenes forståelse av begrepet at det:

... omfatter brudd på HMS-regler, regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller at lønn og andre ytelser er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter

I enkelte bransjer er det større omfang av ulovligheter enn andre, herunder bygg og anlegg, renhold, serveringsbransjen, landbruk, verftsindustri, transport og fiskeindustri. I deler av disse bransjene er det store utfordringer når det gjelder useriøsitet og arbeidslivskriminalitet.

Situasjonen i Rana

I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget har arbeidsmiljøkriminalitet vært tatt opp med flere aktører. I møte med Fellesforbundet ble dette temaet drøftet. Det uttrykkes bekymring for situasjonen i Rana. I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget har vi imidlertid ikke gått nærmere inn på dette temaet lokalt, og nøyer oss med å henvise til oppslag i Rana Blad 23.oktober 2018:

https://www.ranablad.no/rana/bygg-og-anlegg/naringsliv/mistanke-om-svart-og-ulovlig-arbeidskraft-i-byggebransjen-i-mo-i-rana-kontroll-avdekket-flere-grove-brudd-og-flere-steder-matte-arbeidet-avsluttes/s/5-42-455161

9.7. Utfordringer

· Det eksisterer i dag ikke et formalisert samarbeid om rekruttering mellom Nord Universitet, Polarsirkelen videregående skole, næringsliv/industri, sykehus og kommunen/nabokommuner.

· Rekruttering av arbeidskraft blir en stadig større utfordring innen helse- og omsorg, industri og bygg- og anlegg.

· Det er manglende kartlegging og koordinering av familieinnvandrere sin kompetanse mot næringslivet (jobb for 2).

· Elevtallet på videregående skole har i lengre tid vært synkende. Lokalt er det behov for flere elever både på yrkesfaglige og på studieforberedende fag.

· Det er manglende samsvar mellom næringslivets behov for kompetanse og det opplæringstilbudet som videregående skole tilbyr i Rana. Dagens fagtilbud, for eksempel innenfor Industriteknologi og Transport og logistikk, er ikke i overenstemmelse med fremtidige behov.

· De fire videregående skolene på Helgeland har alle Vg1 Teknikk og industriell produksjon (TIP). Men i Rana, kommunen med den største industrien i Nordland, er Vg2 Industriteknologi (vg2) lagt ned.

· Nedleggelse av desentralisert sykepleierutdanning ved Campus Helgeland svekker regionens evne til å sikre rekruttering av sykepleiere.

· Mange arbeidsgivere i Rana har høye utgifter knyttet til vikarbruk.

· Arbeidskriminalitet er en utfordring, også i Rana.

9.8. Forslag tiltak fra aktørene

· Opprette/formalisere samarbeid og dialog mellom næringsliv, kommune og utdanningsinstitusjoner om dimensjonering av lokale studietilbud og rekruttering av arbeidskraft og kompetanse.

· Ca. 40 % av studentene på heltidsplassene til sykepleierutdanningen kommer fra utenfor Helgeland, og det bør jobbes med å få disse studentene til å bli i Rana, slik at de ikke reise hjem etter endt utdanning.

· Lærlingeplasser må være klare i god tid slik at elevene vet om de får plass før sommerferien.

· Oppfordre næringsliv til å ansette innvandrere. Mangfold i arbeidslivet i Rana vil være faktor som fremmer attraktivitet og tilflytting.

· Bedre samarbeid om språkopplæring.

· Samarbeid om strategier for bærekraftig rekruttering og mindre bruk av vikarbyrå.

· Samarbeid med næringslivet i Rana om rekruttering av familier der begge gis jobbtilbud (familiepakker). I tillegg må det være tilgjengelig barnehageplass.

· Iverksette tiltak som kan gi en bedre og raskere språkkvalifisering.

· Variert boligmarked – for familier.

· Kommunen bør ta et større ansvar for boligtilbudet til vikarer.

· Etablere eget tilbud om desentralisert sykepleierutdanning (Samarbeid sykehus, kunnskapsparken Helgeland og Rana kommune).

· Ta imot språkpraksisplasser/elever som rekrutteringsstrategi.

10. Bolig

Et variert boligmarked vil være en av flere viktige vekstfaktorer for å fremme befolkningsvekst og tilflytting fra utlandet. Boligpolitisk plan Rana kommune 2018-2021 har følgende hovedmål;

1. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked som også tar hensyn til forventet befolkningsutvikling.

2. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til sosial boligfordeling og bosetting av vanskeligstilte.

3. Kommunens boligpolitikk skal medvirke til god kvalitet, trygge boliger og bomiljø, og tilgengelige (universelt utformede) boliger. Boligbygging skal være preget av et miljø- og ressursperspektiv.

Kommuner som bosetter flyktninger har også ansvar for å skaffe boliger til disse. Bosatte flyktninger som kommer over i arbeidsforhold og blir økonomisk selvhjulpne, kan anskaffe egen bolig ved hjelp av lån og startlån. Egen bolig bidrar til at flere blir boende i kommunen. Overgang fra å leie kommunal bolig til å eie vil være en viktig strategi i arbeidet med integrering fremover. Et variert boligmarked vil også bidra til å styrke kommunens attraktivitet. Familiegjenforening er viktig for at flyktninger i bosettingsfasen. Det er krav om blant annet en lønnsinntekt på min. kr. 300 000,- for å kunne søke om familiegjenforening.

Rana kommune har bosatt flyktninger siden slutten av 1980-tallet. Flyktningetjenesten opplever å ha god tilgang på egnede utleieboliger. Det er imidlertid utfordrende å forutse behovet for boliger, både i antall og størrelse. Tabellen under viser antall bosatte flyktninger for de siste 10 år.

Bosatt

Familiegjenforente

Totalt

2008

20

16

36

2009

32

8

40

2010

36

4

40

2011

43

18

61

2012

40

5

45

2013

38

9

47

2014

37

14

51

2015

31

32

63

2016

43

6

49

2017

51

26

77

Totalt

371

138

509

Kilde: Flyktningetjenesten i Rana kommune

Tidligere var det en betydelig andel av bosatte flyktninger som flyttet sørover, blant annet fordi mange kommuner sør i landet sa ja til sekundærbosetting, dvs. flytting i tilskuddsperioden. Dette ble strammet inn samtidig som det ble gjort innstramminger i regelverket knyttet til Introduksjonsprogrammet. Ved sekundærbosetting mister den som flytter nå retten til Introduksjonsprogram. Endringer i programmet, krav til oppfølging og at flyktningkontoret har et mer individrettet fokus, har siden 2011 bidratt til å snu flyttetrenden.

I forhold til bolig, ser flyktningkontoret at flere nå leier selv, noe som har bidratt til at kommunen har større tomgang i fremleieboliger. Det er flere familier som kjøper hus, leilighet og også hytte. Anskaffelse og forvaltning av boliger til flyktninger legges til egen enhet med ansvar for kommunens samlede boligforvaltning i 2018/2019.

Tilstrømmingen av flyktninger til Norge har avtatt, og for 2019 anmodes Rana kommune om å bosette 35 flyktninger. Mer enn 80 % av boligene som i dag disponeres til bosetting av flyktninger er innleid fra ulike private utleiere. Det er kommet innspill om at kommunen leier leiligheter av ujevn standard, kvalitet og at prisene er relativt høye i et marked med liten tilgang på utleieboliger. Men privat innleie vurderes fortsatt å være en gunstig strategi, både med tanke på fleksibilitet i forhold til behov, og for muligheten til å påvirke bosettingsmønsteret innad i kommunens bydeler. På den andre siden er det en utfordring at fremleieboliger ofte har høye husleier, fordi flyktninger ofte blir avhengig av økonomisk hjelp fra Nav og har liten mulighet for sparing til egen bolig.

Boligtilbudet for arbeidsinnvandrere har ikke vært viet spesiell oppmerksomhet, og det forutsettes at behovet dekkes i det ordinære boligmarkedet. Det er flest arbeidsinnvandrere innenfor verksted- og byggebransjen i Rana. De fleste bor her midlertidig uten familie i ulike typer hybelbygg som er tilrettelagt fra arbeidsgiver eller vikarbyrå. For arbeidsinnvandrere som ønsker å bosette seg, er det en fordel med et variert boligtilbud. Mange opplever prisnivået i utleiemarkedet som høyt. Momek har vurdert å bygge rimelige boliger til utleie for å øke sin attraktivitet som arbeidsgiver. Rana kommune har også erfart at det er en stor utfordring å skaffe bolig til vikarer.

Flere bedrifter ønsker å bidra til økt bosetting for sine utenlandske arbeidstakere, men det er utfordrende å få tak i egnede boliger. Videre er det vanskelig for arbeidsinnvandrere å komme seg inn på boligmarkedet. Mange har faste kostnader i heimlandet og sender penger hjem. Flere bedrifter framholder at det er nødvendig med en mer planlagt, fleksibel og fremoverlent boligpolitikk, og samarbeid om tilrettelegging.

10.1. Husbankens anbefalinger

Et nytt verktøy fra Husbanken for å få etablert flere utleieboliger er tilvisningsavtaler, et verktøy Rana kommune har tatt i bruk. Dette er en avtale mellom utbygger og kommune som gir kommunen rett til å henvise boligsøkere til 40 % av boligene. Med en slik avtale kan utbygger søke lånefinansiering av prosjektet hos Husbanken til bedre betingelser enn ordinære prosjekter. Avtalen medfører ingen bindinger eller plikter for kommunen, men fordrer et tillitsfullt og godt samarbeid med utbygger over tid.

Fra leie til eie er en av flere strategier Husbanken prioriterer og anbefaler. I følge Husbanken kan personer som har økonomi til å leie bolig også være i stand til å eie sin egen bolig hvis de har tilgang på de virkemidlene som finnes. Fra leie til eie som metode kan gi husstander med lave inntekter muligheter for eieretablering.

Husbankens modell:

1. Kommunen kjøper en bolig tilpasset en bestemt husstands behov.

2. Finansieres f.eks. med 80 % grunnlån og 20 % tilskudd til utleieboliger. Evt. 100 % med grunnlån.

3. Leietaker gis en valgfri opsjon med kjøp av boligen om 3 eller 5 år for samme pris som kommunen kjøpte boligen for.

4. Leien består av FDV + renter på grunnlån (lavere enn markedsleie).

5. Differensen mellom leie og markedsleie = sparing.

6. Tilskudd gitt til kommunen avskrives 5 % årlig og restbeløp tilbakebetales Husbanken ved salg til leietaker.

10.2. Utfordringer

· Det oppleves uavklart ansvarsfordeling og manglende samarbeid om boligstrategier og bosetting av flyktninger.

· Mange arbeidsinnvandrere som arbeider her i kortere perioder har dårlige boforhold.

10.3. Forslag tiltak fra aktørene

· Kommunen overordna boligpolitiske mål bør forankres i kommuneplanen.

· Kommunen bør arbeide mer aktivt for at innvandrere skal gis muligheter til å eie egen bolig.

· Spredt bosetting av flyktningene er viktig for å integrere disse i lokalsamfunnet i Rana.

· Økt fokus på bygging av nye boliger /leiligheter for flyktninger og andre tilflyttere fra utlandet, med tilvisningsavtaler er virkemiddel.

11. Fritid, frivillighet, demokrati og deltakelse

En viktig del av det norske demokratiet er at alle innbyggere uavhengig av kjønn, etnisitet og religion skal ha muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen og rammer for eget liv. Å legge til rette for deltakelse i kulturliv, idrett, friluftsliv, frivillighet og politikk er en forutsetning hvis vi skal lykkes med å få innvandrere til å flytte til, bosette seg og trives i Rana.

Men hvordan er det i kommunen vår? Vi har forsøkt å skaffe oss et bilde av situasjonen i Rana gjennom samtaler med innvandrer og ulike aktører. Vi har sett nærmere på mangfold i kulturtilbud, fritidstilbud, frivillighet og politikk, og om disse arenaene brukes til systematisk arbeid med integrering.

11.1. Kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet

Selv om flere kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner er flinke med inkludering og integrering, så er inntrykket vårt at innvandrere i Ranasamfunnet er underrepresentert både i frivillighet, kultur og idrett.

En arbeidsinnvandrer forteller at barnas oppvekstvillkår er avgjørende for at familier skal bosette seg i Rana. Hvis barna trives, så trives også familien. Han er fornøyd med skoletilbudet i Rana. Men lange arbeidsdager gjør det utfordrende å finne gode tilbud for barna etter skoletid, særlig for de som ikke har besteforeldre her. Siden SFO ikke har åpent ettermiddag/kveld, blir utfordrende for mange foreldre å delta på sosiale arrangement, foreldremøter etc. på ettermiddag- og kveldstid. Anbefalinger for økt bosetting er;

· Trygge oppvekstvillkår for barn (tilgang og priser på barnehage, SFO og ulike aktivitetstilbud er mange ganger avgjørende)

· Tilgang til gode/rimelige boliger

· Jobb til begge to (samboer eller kone/mann)

Et innvandrerpar forteller at de flyttet til Norge ganske nylig, for å sikre bedre muligheter for et godt liv for familien. Når hun fikk jobb i Mo i Rana, valgte de å flytte hit. De har lært seg norsk selv, fått barnehageplass og han deltar på Språkkaféen for å forbedre og praktisere norsk språk. Han har høy utdannelse, men har ikke fått godkjent sin utdannelse enda, og har heller ikke fått jobb. De ønsker å bidra positivt i samfunnet og kulturlivet i Rana. De har ikke fått noe form for velkomst når de flyttet til Rana, men føler seg velkommen. De ønsker å bli værende i Rana fordi det er en passelig stor by med alle nødvendige fasiliteter. I tillegg opplever de at kulturlivet er veldig bra. Nordlyset betyr også mye. Det eneste negative er at det er lange reiseavstander til hjemlandet, og at flytilbudet er dårlig og altfor dyrt.

Kvinnenettverket Noor representerer både flyktninger, familieinnvandrere og arbeidsinnvandrere. KNN spiller en betydelig rolle for nettverksbygging og integrering i Rana. De arrangere møter der ulike samfunnstema tas opp, de bistår enkeltpersoner med veiledning og informasjon, og er også en viktig høringspart i kommunalt planarbeid. Kvinnenettverket Noor kjenner mange innvandrere og deres historier. Noen ganger sender de bekymringsmelding til arbeidstilsynet når de får høre om saker som hører hjemme der. De uttrykker at jobb, bolig, familie, nettverk og tilgang til stor flyplass er avgjørende for valg av bosted for mange innvandrere. Men også mulighet for deltakelse i kulturliv, politikk og organisasjonsliv er svært viktig. De mener at kulturtilbudet i Rana er blitt mer variert og mangfoldig siste 2-3 år, men at det fortsatt er litt for mye norsk/skandinavisk/tradisjonelt. De ser at flere og flere innvandrer deltar i det norske kulturlivet, og det er positivt.

På spørsmål om hvilke tiltak som bør iverksettes for at innvandrere skal føle seg mer velkommen og ønsker å bli værende svarte KNN;

· Arbeid er viktigst, delta i arbeidslivet og føle seg produktiv!

· Sosialt nettverk/deltakelse i kulturliv, frivillighet er nest viktigst.

· Først tydeligere mål og strategier og kommunisere dette (sikre felles forståelse)

· Kartlegge de ressursene vi har i innvandrerbefolkningen og koble mot næringslivet

· Bedre mottaksapparat - bedre informasjon og oppfølging – individuelt

· Mer variert boligmarked (tilflyttere må ofte først bo hos noen, så leie leilighet, deretter prøver man husbanken - mange bremseklosser og lite informasjon)

· Mer samarbeid med innvandrerorganisasjoner – gjensidig læring

· Opplysning om lønn - Fagforeninger bør være mer på tilbudssiden med opplysninger om lønn og rettigheter

· Arbeidskontrakter bør være på engelsk. Arbeidsgivere må være seriøse og opplyse om fagforeninger og muligheter for organisering. Lik lønn er viktig.

· Språkpraksis i kommunen – for byråkratiske rutiner og mange bremseklosser. Kommunen bør gjøre en vurdering av seg selv – hvilke områder egner seg som språkpraksisplass.

Kulturskolen jobber godt med integrering gjennom den årlige prosessen knyttet til «Flere farger», som er en musikalsk fremføring på Smeltedigelen musikkfestival. Sosial anerkjennelse er kanskje den viktigste ressursen for at barn og unge med ulik kulturbakgrunn skal vokse seg sterke og trygge i et nytt land. «Flere farger» har vært åpningskonserten på Smeltedigelen musikkfestival i to år på rad. I denne forestillingen fremfører norske og innvandrere musikk, sang og dans fra sitt hjemland, akkompagnert av profesjonelle musikere. Det er først og fremst den tverrkulturelle prosessen i forkant av forestillingen som fremmer integrering, nettverk og trivsel. Gjennom etablerte undervisningstilbud, og ulke prosjekter bruker kulturskolen sin kompetanse i arbeidet med å integrere flyktninger. Kulturskolen har en klar visjon om å være en «Kulturskole for alle». Erfaringer viser likevel at det er vanskelig å rekruttere og samle unge med ulik kulturbakgrunn. Grunnen kan være at en del innvandrere har dårlig økonomi til ekstra aktiviteter utenfor skole og jobb.

Fritidsavdelingen sine tilbud til barn og unge skal være et supplement til organisert aktivitet i Rana. Tilbud skal være lavterskel, koste så lite som mulig og være åpne for alle. Gjennom nettverkssamarbeid med SLT, politi, barnevern og skole vil det fanges opp signaler om f.eks. rasisme/ekstremisme dersom dette blir en utfordring. Fritidsavdelingen har gode erfaringer med å integrere unge asylsøkere i sine aktiviteter, men asylmottaket for unge er nå lagt ned og mange er flyttet. De erkjenner at andelen innvandrere i Rana ikke gjenspeiles i fritidsavdelingens aktiviteter og tilbud, og gjetter på at innvandrere generelt er underrepresentert i ulike fritidstilbud. Fritidsavdelingen mener de har et potensiale til å jobbe mer gjennomgående og systematisk med integrering, og at de kan få med flere innvandrerbarn/unge i sine aktiviteter. De antar at språk oppleves som den største barrieren for mange.

Rana turistforening (RT) har jobbet med integrering i flere år, herunder kurs for innvandrere i bekleding og gå på tur. De ser at de kan spille en viktig rolle i integreringsarbeidet, men opplever at det er vanskelig å rekruttere. De har imidlertid lykkes med å få med mange innvandrere på tur gjennom samarbeid med RAVO. Hver torsdag sommerhalvåret arrangerer RT turer «Klart du kan» i Klokkerhagen. Dette er et lavterskeltilbud til folk som har helseproblemer og som oppnår helsegevinster ved å gå på tur. Elever fra RAVO deltar på disse turene for å få språkpraksis, og samarbeidet med RAVO anses som veldig bra. Samarbeid med andre aktører er viktig for å lykkes med integrering. Aktuelle samarbeidspartnere er offentlige institusjoner som Språkkafe, RAVO, MINAR etc. RT ønsker seg en egen stilling for å rekruttere innvandrere.

Rana frivilligsentral (RFS) har på samme måte som Rana turistforening jobbet med integrering over flere år. Gjennom ordningen med MINAR sine norskkurs til innvandrere som er medlem av frivilligsentralen, har de rekruttert omlag 60 innvandrere som natteravner og som frivillige på festivaler, kulturarrangement, etc. Frivilligsentralen har også en kafé, Møteplassen, med ulike arrangementer som er populære for innvandrere, herunder Strikkekafé, Mannfolkkafé og Baby- og småbarnskafé. Som frivillig og deltaker på frivillige arrangement får innvandrere også språktrening.

Idretten er en viktig arena for å skaffe seg nettverk. Mange idrettslag har strategier/planer som inkluderer viktige samfunnsoppgaver som inkludering/integrering, rasisme, miljøbevissthet etc. I Rana er fotball idrettens hovedarena for integrering, særlig for barn og unge. Et bydelsidrettslag har også gode erfaringer med innvandrere og integrering på old boys fotball. Selv om innvandrere generelt er underrepresentert i idretten, så ser man at fotballen rekrutterer godt, særlig blant gutter. Det bor flest innvandrere i byen, og flere fotballag i byen har flere innvandrere enn etnisk norske. De idrettslagene vi har snakket med mener at manglende arenaer for fotball om vinteren hemmer integrering. Videre mener de at det er krevende å få med innvandrerforeldre på dugnader.

11.2. Deltakelse i lokalpolitikk

Innvandrere i Ranasamfunnet er ikke bare underrepresentert i frivillighet, kultur og idrett, men også i lokalpolitikken. I videre arbeid med Kommunedelplan tilflytting, mangfold og integrering vil kommunen se nærmere på hvilke behov innvandrere, folkevalgte og administrasjonen i kommunen har for en felles møteplass, og i hvilken form. Dette bør ses i sammenheng med samskapingsarenaer for realisering av planen.

Med utgangspunkt i IMDI sin veileder «Gode råd til utvikling av lokale møteplasser» har vi i dette kapitlet belyst ulike alternativer.

Med møteplass menes her en organisert tilrettelegging for dialog og samhandling mellom representanter for innvandrerbefolkningen og lokale myndigheter. Målet er gjensidig forståelse, informasjonsutveksling og medvirkning i beslutningsprosesser.

Et velfungerende demokrati forutsetter at alle grupper in befolkningen deltar i beslutningsprosesser på ulike nivåer. Innvandrere er fortsatt, bortsett fra i noen store byer, relativt lite representert i politiske beslutningsprosesser i Norge. Derfor er det viktig å sikre at deres stemme blir hørt gjennom andre lokale møteplasser.

Det er tatt i bruk ulike modeller for å ivareta interessene for grupper med særskilte behov i norske kommuner. Kommunalt oppnevnte møteplasser som råd, utvalg, dialogforum og møteplasser som er etablert på initiativ fra brukere er eksempler på dette. Rana har eldreråd og råd for funksjonshemmede, som er lovfestede råd. I tillegg har Rana og mange andre kommuner ungdomsråd.

IMDI peker på tre ulike modeller for møteplasser mellom innvandrere og lokale myndigheter:

· Innvandrerråd

· Kontaktutvalg

· Dialogforum

Innvandrerråd

Kommunalt oppnevnte råd brukes ofte som et rådgivende organ for kommunestyrer i integrerings- og mangfoldsaker. De består av representanter med innvandrerbakgrunn som er utpekt eller valgt blant lokale innvandrerorganisasjoner og deretter formelt oppnevnt av kommunestyret. De fleste har et eget reglement vedtatt av kommunestyret. De kommunaloppnevnte rådene er hovedsakelig høringsinstanser for saker som angår innvandrerbefolkningens levekår, herunder årsbudsjett, kommuneplaner og andre relevante plandokumenter. Rådene har rett til å ta opp saker på eget initiativ. Rådsmodellen forutsetter at kommunen har en innvandrerbefolkning av en viss størrelse som muliggjør rekruttering av medlemmer.

Kontaktutvalg

Kontaktutvalgene er mellomledd mellom innvandrerbefolkningen og myndigheter, og har som formål å bidra til større kontakt og dialog, både gjennom høringer og eventuelt egne innspill. Utvalgene består ofte av like mange representanter fra myndighetene som deltakere med innvandrerbakgrunn. Medlemmer med norsk bakgrunn er ofte politikere og folk fra administrasjonen som mobber med integreringsspørsmål. Dette bidrar til at den potensielle påvirkningskraften ved en slik møteplass er stor. Som ved rådsmodellen vil nytten av møteplassen være begrenset hvis ikke kommunen anser den som en ressurs.

Dialogforum

I disse foraene står forebyggende arbeid mot rasisme, diskriminering og bygging av gode relasjoner mellom innvandrerbefolkningen og lokale myndigheter sentralt. De fungerer også som uformelle rådgivende organer. Det er ofte myndighetene som tar initiativ til etablering av slike møteplasser og har selv leder- og sekretærvervene. Disse møteplassene er mer uformelle enn råds- og kontaktutvalgsmodellen, og kan bare til en viss grad fungere som en erstatning for møteplasser som gir innflytelse på beslutningsprosesser. Dialogmodellen kan være et bra alternativ for kommuner med liten innvandrerbefolkning og hvor det er vanskelig å etablere formelle møteplasser som kontaktutvalg og råd.

Innvandrere i Rana om møteplasser og lokalpolitikk

Innvandrere vi har snakket med mener det vil være nyttig for innvandrere å lære mer om kommunen og lokalpolitikken. Mulighet til å snakke med lokalpolitikere er viktig, ikke bare for innvandrere, men også for at politikere skal få mulighet til å lære mer om innvandrere og andre kulturer. De mener videre at det er svært viktig at det finnes møteplasser der politikere og innvandrere kan møtes. En møteplass, gjerne i kombinasjon med Språkkafé, der politikere kan få høre innvandrere sine meninger og der innvandrere har lav terskel for å delta er avgjørende. De mener at det også kan være en god idé å opprette et innvandrerråd der de ulike nasjonalitetene i Rana er representert.

Kvinnenettverket Noor har tidligere uttrykt (i en medvirkningsprosess til Kommuneplan 2017-2027) at Ranasamfunnet har store ubrukte menneskelige ressurser. Hovedbudskapet var at kommunen må bli mer åpen, og at dialog (gjelder både administrasjon og politikere) med innvandrere samt mer informasjon vil bidra til økt grad av tilhørighet, trivsel og ønske om å bli boende i Rana. Mange innvandrere føler i liten grad at de er velkommen i Rana. Videre er det ønske om at kommunen i større grad tar rollen som tilrettelegger for felles møteplasser for frivillig sektor (koordinere). Det var også tilbakemeldinger om at mange innvandrere ikke vet hva kommunen gjør, eller hvilke oppgaver kommunen har ansvar for. Mange innvandrere vet ikke hvordan lokaldemokratiet fungerer, hvor viktig det er, og hvilken rolle de har som innbyggere. Mange vet heller ikke hvordan et politisk valg fungerer. Kommunen bør arrangere åpne møter for å informere om hva kommunen egentlig er og hvordan lokaldemokratiet fungerer.

11.3. Utfordringer

· Språk er utfordrende og setter begrensinger for deltakelse i organisasjonsliv og frivillighet for innvandrere (høyere terskel).

· Jo eldre barna blir, jo mer vanskelig er det å få norske venner.

· Mange innvandrere sliter med dårlig økonomi, og det å betale medlemskap eller billetter for å delta er en stor utfordring og da til hinder for god integrering.

· Innvandrere i Rana er ikke bare underrepresentert i frivillighet, kultur og idrett, men også i lokalpolitikken.

· Mange lag/foreninger innenfor idrett, friluftsliv og kultur opplever at det er utfordrende å rekruttere innvandrere. Språk er utfordrende og setter begrensinger for deltakelse i organisasjonsliv og frivillig sektor for innvandrere (høyere terskel)

· Mange tilflyttere vet ikke hva kommunen gjør, hvilke oppgaver kommunen har ansvar for, hvordan lokaldemokratiet fungerer, eller hvordan et politisk valg gjennomføres.

11.4. Forslag tiltak fra aktørene

· Ranasamfunnet må jobbe mer med forankring og sikre felles forståelse av mål; økt tilflytting for å snu demografi, og sikre kompetanse og arbeidskraft.

· Det må investeres i tilflyttere som bidrar til attraktivitet, vekst og økt mangfold.

· Egen frivilligkoordinator – som felles ressurs for kommune, lag og foreninger.

· Kommunen bør ta rollen som tilrettelegger for felles møteplasser for frivillig sektor (koordinere)

· Etablere en arena der ulike aktører kan møtes og bli enige om hvilke tiltak man kan samarbeide om (og da søke om tilskudd). Arenaer for dialog mellom ulike interessenter/parter som har samme mål.

· Barn må gis mulighet til å være med på organiserte idretts- og kulturaktiviteter der økonomi kan være en begrensning. Noen bør ta tak i problemstillinger knyttet til høye priser på medlemskap.

· Kommunen må bli mer åpen gjennom dialog med innvandrere (gjelder både administrasjon og politikere). Mer dialog og informasjon vil bidra til økt grad av tilhørighet, trivsel og ønske om å bli boende i Rana.

· Etablering av fadderordning for nyankomne innvandrere. Fadderordning må forankres, i en plan, i et system.

· Mobilisere flere frivillige aktører som jobber aktivt for å styrke flyktningers deltakelse i lokalsamfunnet.

· Bedrifter bør bidra med å legge til rette for at arbeidsinnvandrere er med på fritidsaktiviteter.

· Tilgang til fritidstilbud kan sikres gjennom samarbeidsavtaler mellom Rana kommune og lag og foreninger som får støtte fra kommunen.

· Vergeopplæring for yngre asylanter bør prioriteres.

· Tilbud om aktiviteter for de som faller utenfor utdanning/arbeidsliv, som kan bidra til integrering og økt deltakelse.

· Etablere en årlig innvandrerfestival eller internasjonal uke med fokus på kultur, mat etc.

· FFO – fotballfritidsordning – med mat, leksehjelp og fotball. Omtrent samme pris som kommunal SFO, men målgruppa er høyere aldersgruppe (mellomtrinnet). Med kommunal støtte kan prisen bli lavere og integrering lettere. Bør være en slik ordning også for Lyngheim.

12. Informasjon og kunnskapsbygging

Informasjon og regler for opphold- og arbeidstillatelse, introduksjonsprogram og norskopplæring, hvordan en kan få godkjent utdanningen, regler og normer i arbeidsliv og sosiale sammenhenger utgjør bare en brøkdel av den informasjonen innvandrere bør ha kjennskap til når de kommer til Norge. Det som er mest utfordrende, er at denne informasjonen er fragmentert. Det er svært krevende for innvandrere å orientere seg i havet av informasjon og regler når de kommer til en ny kommune/by der svært lite informasjon er tilgjengelig på andre språk enn norsk.

Bedrifter som ansetter innvandrere har ofte behov for bistand på ulike områder de selv ikke har rutiner og kompetanse på. Noen ønsker hjelp til behandling/regler for oppholdstillatelse, andre ønsker bistand til å ha en bolig klar når en innvandrer kommer. Andre trenger støtte til organisering av norskopplæring på arbeidsplassen, eller hvordan en ansatt får godkjent sin utdanning. Mange bedrifter opplever det som krevende å forholde seg til alle myndighetene som en innvandrer kommer i kontakt med før de kan starte i jobb (politi, UDI, IMDI, skatt, NAV, NOKUT etc.).

I Nordland fylkeskommune sin sluttrapport «Tilflytting og rekruttering fra utlandet» (mars 2018) omtales ulike informasjonstjenester som har vært etablert/prøvd ut med formål å gi utenlandsk arbeidskraft veiledning, herunder Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Ikke alle tiltak har vært vellykket med tanke på forenkling. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å samordne så mye informasjon fra så mange ulike regelverk og instanser.

12.1. Hvordan er det i Rana?

De innvandrerne vi har snakket med opplever fragmentert og til dels manglende informasjon og veiledning, for eksempel om muligheter for norskopplæring. Det finnes ikke et velfungerende mottaksapparat, og det oppleves manglende samarbeid mellom ulike instanser. Flyktninger får imidlertid mer informasjon og tilrettelegging enn arbeidsinnvandrere, fordi de har rett til å delta på introduksjonsprogrammet. Verken næringsforeningen eller kommunen har en egen hjemmeside for innvandrere/tilflyttere, men kommunens hjemmeside har noe informasjon tilgjengelig på engelsk. Kvinnenettverket Noor tar imidlertid en viktig rolle som hjelpere til innvandrere (faddere, hjelpere, koblere).

Servicetorget i Rana kommune har tidligere delt ut velkomstpakker til nye innbyggere (basert på posten sin informasjon om nye adressater i Rana). Dette tilbudet stoppet opp for et par år siden, men som en del av den nye kommunikasjonsstrategien til Rana kommune, så skal dette tiltaket starte opp igjen etter valget neste høst.

Servicetorget har mange oppgaver knyttet til informasjon til innvandrere, herunder veilede og informere om kommunen sine tjenester, om bostøtte, startlån og boligtilskudd til etablering av egen bolig, om tildeling av barnehageplass, redusert foreldrebetaling, om ulike kulturtilbud etc. De som bare er her for å arbeide har spørsmål om byggetillatelse, startlån, skatt, personnummer etc. Språk og kommunikasjon er en stor utfordring. For mange innvandrere er ID en utfordring. Uten ID får man ikke søkt om ulike tjenester, og uten pass fra et godkjent land får de ikke ID. Dette er størst problem hos flyktninger. Servicetorget bistår mange flyktninger med søknader om f.eks. bank-ID.

Servicetorget opplever at innvandrere er fornøyde og takknemlige for å få hjelp. Men de vet også at innvandrere syns det er vanskelig å orientere seg i dette terrenget fordi tjenester er fragmentert og lite flinke til samhandling. Mange blir sendt som kasteballer mellom ulike instanser, og det er for mye papirer og byråkrati i tillegg til språkutfordringer. Noen ganger brukes det tolketjenester, men ikke i skranken.

12.2. Utfordringer

· Språk er utfordring, særlig på telefon og ved bruk av nett.

· I realiteten finnes det ikke et velorganisert mottaksapparat for andre enn flyktninger.

· Innvandrere syns det er vanskelig å orientere seg i terrenget fordi aktuelle tjenester er spredt/fragmentert og lite koordinert. Mange blir sendt som kasteballer mellom ulike instanser, og det er for mye papirer og byråkrati i tillegg til språkutfordringer.

· Et innfløkt regelverk og byråkrati kombinert med manglende informasjon er til hinder for effektiv vei til jobb. De fleste arbeidsinnvandrere må finne ut det meste selv, og dette oppleves som svært utfordrende når det meste av informasjonen er på norsk.

12.3. Forslag tiltak fra aktørene

· Kommunen og andre må ta en mer aktiv rolle for at tilflyttere skal føle seg velkommen og få nødvendig informasjon.

· Fordi Ranasamfunnet er avhengig av tilflyttere mener innvandrere selv at gratis språkopplæring til alle innvandrer vil være et viktig tiltak, også med tanke på informasjon og kunnskapsbygging. Det er jo flere arbeids- og familieinnvandrere enn flyktninger.

· Det burde være et bedre mottaksapparat for innvandrere uten rettighet til introduksjonsprogram og norskopplæring.

· Det burde vært laget ferdige pakker med informasjon for hver enkelt tjeneste oversatt til ulike språk.

· Det bør opprettes en egen hjemmeside for innvandrere, med mulighet for å bestille samtale med tolk.

· Velkomstpakker er en god ide.

· Ansatte på servicetorget burde møte elever på RAVO og MINAR – lavere terskel for å oppsøke servicetorget for å søke om bostøtte, barnehageplass etc.

· Gjeninnføre gratis advokathjelp – 1 gang pr. mnd. (to timer)

· Informasjonsskjerm på skolene – oversikt over fritidstilbud og kulturtilbud.

Netto innvandring Nord-Helgeland 2002-2016

1828 Nesna20022003200420052006200720082009201020112012201320142015201623222123272832926057708410152961832 Hemnes2002200320042005200620072008200920102011201220132014201520165117297101332282716326177441833 Rana20022003200420052006200720082009201020112012201320142015201665683043296516348981251561831461021621834 Lurøy20022003200420052006200720082009201020112012201320142015201628-313112417172351410371835 Træna2002200320042005200620072008200920102011201220132014201520161-121400640344471421836 Rødøy200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016-118-2012131314914547

Flyttebevegelser Rana 2002 - 2017

Netto innflytting2002200320042005200620072008200920102011201220132014201520162017-89-82-43-20-220-132150-391381158017193-5545116Netto innflytting, innenlands2002200320042005200620072008200920102011201220132014201520162017-154-150-73-63-249-197-13-8740-10-76-12-53-157-117-6Nettoinnvandring20022003200420052006200720082009201020112012201320142015201620176568304329651634898125156183146102162122

Elevtall Polarsirkelen vgs 2012-13 - 2017-18

Studieforberedende2012-132013-142014-152015-162016-172017-18635668658647622624Yrkesfag2012-132013-142014-152015-162016-172017-18634588577585572469Totalt2012-132013-142014-152015-162016-172017-18126912561235123211941093

1

19721980199020002015201620172018

1828 Nesna1 824 1 873 1 810 1 882 1 871 1 838 1 837 1 805

1832 Hemnes5 097 4 957 4 821 4 689 4 528 4 486 4 524 4 503

1833 Rana26 154 25 878 24 646 25 255 26 078 26 039 26 101 26 230

1834 Lurøy2 650 2 546 2 265 2 107 1 917 1 923 1 920 1 920

1835 Træna569 592 529 466 486 478 465 454

1836 Rødøy2 158 1 909 1 743 1 570 1 269 1 268 1 267 1 249

Totalt38 452 37 755 35 814 35 969 36 149 36 032 36 114 36 161

632 260 0100200300400500600700196419741984199420042014FødselsoverskuddLevendefødteDøde2017

77,276,077,975,079,275,370717273747576777879802008200920102011201220132014201520162017ProsentAndel sysselsatte innbyggere i 20-66 årRana kommuneNordlandLandet

2008201420152016

2017

Andel i

%

Endring

fra 2008

Endring

fra 2016

Endring fra

2016 i %

Jordbruk, skogbruk og fiske2342041892031681,3 %-66 -35 -17,2 %

Bergverksdrift og utvinning2172922792933182,5 %101258,5 %

Industri1 8061 6741 5031 4671 51311,7 %-293 463,1 %

Elektrisitet, vann og renovasjon1792142152292121,6 %33-17 -7,4 %

Bygge- og anleggsvirksomhet1 1011 2551 2521 2581 2539,7 %152-5 -0,4 %

Varehandel, motorvognreparasjoner1 7121 6601 6351 6281 66812,9 %-44 402,5 %

Transport og lagring7736776856797005,4 %-73 213,1 %

Overnattings- og serveringsvirksomhet3413123743623883,0 %47267,2 %

Informasjon og kommunikasjon2812952742572321,8 %-49 -25 -9,7 %

Finansiering og forsikring1501291191211391,1 %-11 1814,9 %

Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift4854994835165164,0 %3100,0 %

Forretningsmessig tjenesteyting5735094414494673,6 %-106 184,0 %

Off.adm., forsvar, sosialforsikring1 0151 0871 0591 0861 0888,4 %7320,2 %

Undervisning9661 0009369369467,3 %-20 101,1 %

Helse- og sosialtjenester2 1982 5692 6332 6862 74521,2 %547592,2 %

Personlig tjenesteyting5756015715515424,2 %-33 -9 -1,6 %

Uoppgitt24334029270,2 %3-2 -6,9 %

Totalt12 63013 01012 68812 75012 922100 %2921721,3 %

70,167,767,964,267,6 65,0 565860626466687072742008200920102011201220132014201520162017ProsentAndel sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 årRana kommuneNordlandLandet

78,874,870,167,762,060,9505560657075808590951002008200920102011201220132014201520162017ProsentAndel sysselsatte innvandrere i alderen 20-66 årEU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New ZealandAlle innvandrereAsia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseaniautenom Australia og New Zealand

1,82,32,11,81,61,50,00,51,01,52,02,53,03,52008200920102011201220132014201520162017ProsentReigstrerte arbeidsledige 15-74 år ved utgangen av åretLandetNordlandRana kommune

311629267150841551281561721091121810601046020040060080010001200140002004006008001 0001 2001 4002008200920102011201220132014201520162017Pendling inn og ut av Rana kommuneNetto pendlingInnpendlingUtpendling

1833 Rana

Etter

bostedUtInn

201020112012201320142015201620172017

01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske22119619219519618519214416824

05-09 Bergverksdrift og utvinning177201233240243293303340318-22

10-33 Industri151915821537151317761574154815951513-82

35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon216228242243217220235218212-6

41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet12181202121512471241123812481194125359

45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner167917211731173616961674168017191668-51

49-53 Transport og lagring699656712721714709712761700-61

55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet334368350338331376375398388-10

58-63 Informasjon og kommunikasjon2723123183162922582392232329

64-66 Finansiering og forsikring14514313313513512112512813911

68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift5175255375195054795055075169

77-82 Forretningsmessig tjenesteyting449411401388520458463497467-30

84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring10101125108310741072105010601058108830

85 Undervisning97598199399998691392692794619

86-88 Helse- og s