til hjerteproblemer. på reise. s.10 Hjerte, kar & lungeselli.no/.../03/Hjerte_Kar_Lunge-Dagbladet-2015.pdf · hva som forebygger hjerte- og karsykdommer. Samtidig ser vi at hjerneslag

ANNONSE ANNONSEDenne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet

JUNI 2015 HJERTEOGKARSYKDOMMER.NO

PÅ NETT! Søvnapné kan føre til hjerteproblemer.

SLIK FÅR DU BEDRE søvn på reise. s.10

DERFOR ER AKTIVITET viktig i forbindelse med rehabilitering. s.12

Anne Lise Ryel, Generalsekretær i Kreftforeningen:«For første gang i moderne tid, ser vi en

tydelig nedgang i antallet lungekrefttilfeller.»

Hjerte, kar & lunge

2 HJERTEOGKARSYKDOMMER.NO MEDIAPLANETDenne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet

I DENNE UTGAVEN

Heldigvis har forekomsten av sykdom-mer som hjerteinfarkt gått ned, blant annet

som følge av bedre kunnskap om hva som forebygger hjerte- og karsykdommer. Samtidig ser vi at hjerneslag rammer mange. Omtrent 16 000 personer får hjerneslag hvert år. Hjerneslag tar mange liv, og ikke minst medfører slag til dels store funksjonsned- settelser for en betydelig andel. Samlet er hjerte- og karsykdom fortsatt den viktigste dødsårsaken blant både menn og kvinner.

En livstruende sykdomHjertesvikt er en hjertesykdom der utviklingen ikke er like god som for hjerteinfarkt. Det har ikke vært nye, vesentlige gjennombrudd i behandlingen av akutt hjertesvikt de siste 20 årene. Hjertesvikt er en potensielt livstruende tilstand der

hjertet ikke kan pumpe nok blod rundt i kroppen.

Forekomsten av hjertesvikt vil øke etter hvert som det blir flere eldre. Sykdommen har høy sykelig-het og høy dødelighet, og medfører redusert livskvalitet. Av personer over 74 år har omtrent ti prosent hatt en sviktperiode eller har kro-nisk svikt.

Dødeligheten blant de som inn- legges med akutt hjertesvikt, uav-hengig årsak, er langt høyere enn andre hjertelidelser som for eksem-pel akutt hjerteinfarkt. Hver fjerde pasient som ble innlagt ved overvåk-ningsavdelinger ved Universitets- sykehuset Nord-Norge (UNN), med forskjellige typer av akutt hjer-tesvikt, døde under oppholdet til tross for tidlig og utstrakt bruk av behandling, som utblokking og hjertekirurgi .

Dette er mer enn ved mange van-lige kreftformer. Om lag en tredel av alle hjertesviktpasienter legges årlig inn på sykehus. Hjertesvikt-behandling koster samfunnet

Folkesykdommene vi er nødt til å forebyggeFlere hundre tusen nordmenn lever med hjerte- og lungesykdom. Det er folkesykdommer som rammer brede lag av befolkningen.

LES MER PÅ HJERTEOGKARSYKDOMMER.NO

betydelige beløp. Forskning viser at totale kostnader knyttet til hjer-tesvikt i Norge er estimert til å ut-gjøre sju milliarder kroner .

Stadig færre røykerKOLS er fortsatt i økning. Utfordrin-gene med KOLS er at svært mange har kols uten å ha fått en diagnose. Vi anslår at omtrent 100 000 har diagnostisert KOLS, men kanskje så mange som 300 000 har KOLS uten at de vet det eller har fått det diagnostisert. Det er viktig at de som har symptomer på KOLS får tatt en test hos legen. Når sykdommen oppdages i et tidlig stadium er det mye man kan gjøre med medisiner og trening for å bremse sykdoms- utviklingen.

Et svært viktig bidrag for å få ned forekomsten av hjerte- og karsyk-dommer og KOLS er at færre røy-ker. Rundt 13 prosent røyker daglig. Både blant menn og kvinner ser det ut til at nedgangen i røyking har økt kraftig siden årtusenskiftet, og andelen som røyker daglig er

halvert på ti år, fra 26 til 13 prosent. Det tilsvarer en nedgang på over 400 000 mennesker. LHLs mål er imidlertid et tobakksfritt samfunn, og vi etterlyser ytterligere tiltak for å komme dit. Vi er fornøyde med at regjeringen har lagt fram forslag om nøytrale pakker på tobakks-produkter. Det er et viktig skritt på veien.

En sunn livsstil forebyggerSykdom kan ramme alle, og selv den sunneste av oss kan få hjerte-infarkt, hjertesvikt eller hjerneslag. Til en viss grad handler det om flaks og uflaks. Men vi vet at vi kan min-ske sjansen for å bli rammet av disse sykdommene. Gjennom et normalt sunt kosthold som i større grad er plantebasert, gjennom å røre på oss minst en halv time hver dag, og ved å holde oss unna tobakk og redusere alkoholbruken, tar vi valg som kan være med på å forebygge hjerte- og karsykdommer.

Resirkulere gjerne avisenFølg oss på facebook.com/MediaplanetNorge @MediaplanetNO @Mediaplanet_no

Prosjektleder: Nina Lamøy ([email protected]) Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Bastian Aaberg Designer: Ingvild Heia Distribusjon: Dagbladet, Juni 2015 Trykkeri: A Media

Repro: Bert Lindevall Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde: Kreftforeningen

PET-senteret (Norsk medisinsk syklotronsenter AS) er et offentlig AS som er etablert for å produsere og utvikle kortlivede radioaktive farmasøytiske produkter (radiofarmaka) til bruk i PET (Positron EmmisjonsTomografi)-skanninger.

PET er den fremste bildediagnostiske undersøkelsesmetoden for å visualisere kjemien i kroppen, og er et godt dokumentert verktøy innenfor kreftområdet. Spesielt attraktivt er det å bruke PET til å planlegge terapi og til å måle effekten av terapi.

PETSENTERET utvikler nye og forbedrede forbindelser (sporingsstoffer) for diagnostikk i tett samarbeide med Universitetet i Oslo og Universitetssykehusene.

Forskningen rettes spesielt mot utvikling av sporingsstoffer for å forbedre diagnostikk av nevrologiske sykdommer som Alzheimer’s og andre former for demens, hjerte/ karsykdommer og betennelsessykdommer.

Norsk medisinsk syklotronsenter ASPostadresse: Postboks 4950, Nydalen, 0424 OSLOwww.petsenteret.no

TobakksforebyggingRegjeringen ønsker å gjøre tobakk mindre attraktivt for barn og unge. Hensikten er å hindre nyrekruttering.s.14

Hell i uhelletFrode Ellingsen har fått lungekreft med en ALK-mutasjon, noe som åpner for en enklere behandling.s.8

En lysere fremtid for lungekreftpasienterHøy aktivitet på forskningsfronten gir resultater.

Frode JahrenGeneralsekretær i LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesykeFOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Sykdom kan ramme alle, og selv den sunneste av oss kan få hjerteinfarkt, hjertesvikt eller hjerneslag.

MEDIAPLANET HJERTEOGKARSYKDOMMER.NO 3Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet

Inaktivitet er verstingenKom deg opp av sofaen og vurdér halv porsjon til middag, er budskapet til dr. Ketil Egge. Han har lang erfaring med idrettsmedisin. For han er alle hjertepasienter potensielle utøvere.

Tradisjonelt sett har det innen hjerterehabilitering vært fokusert på blodtrykk, kolesterol og reduk-sjon av mettet fett. I takt med at verden endrer seg er det også andre faktorer som må ha økt fokus. En stor og viktig jobb man må gjøre er å sørge for økt fysisk aktivitet, sier overlege ved Landaasen Rehabilite-ringssenter, dr. Ketil Egge.

- Mange er engstelige for å være i aktivitet etter hjertesykdom, og for mange er det helt avgjørende å fjerne denne redselen. Fysiske aktiviteter må tilpasses hver enkelt pasient avhengig av individuelle faktorer, men alle hjertepasienter bør trene. Videre er det viktig å skaffe seg nødvendig kunnskap om hjerte- og karsykdommer, og der-med å øke kontrollen over egen

helse. Da kan du også selv ta aktivt ansvar for din egen rehabiliterings-prosess.

HelsepedagogikkHelsepedagogikk betyr ikke at pasientene bare skal sitte og ta imot undervisning. De skal selv i stor grad bidra til fornuftige løsninger i egen situasjon, og helsepersonellet må samarbeide med pasientene på dette området. Egge har pasienter som er alt fra pensjonister til stres-sede arbeidstakere. Han opplever at de ofte har hektiske liv hvor de ikke får prioritert seg selv. Noen har psykososiale belastninger, og mange er altfor glad i mat. I hjer-terehabilitering må man derfor alltid ta tak i helheten i folks liv.

PrioriteringerEn pasient som skal rehabiliteres etter en hjertesykdom må ofte legge om livsstilen på mange områder, fortsetter Egge.- Når du først har fått en hjerte-sykdom, er det nødvendig at du tar egne risikofaktorer på alvor. Du

må tenke litt som en toppidretts- utøver; du er nødt til å ta noen valg og gjøre noen tøffe prioriteringer. Fortsetter du som før, er dessverre sjansen for nye hjerteinfarkter høy.

Endring av vanene- Minst halvparten av det vi gjør er vaner. Hvor mange tenker over det til daglig? Og for noen er nettopp ens egne vaner lite forenlig med en

sunn livsstil.For Egge er pasientene som

idrettsutøvere; det er liv som skal leves. Og resultatet er summen av hva du gjør hver time, hele døgnet, hele året. Det er en stor fordel når pasientene er villige til å gå inn i vurderingen av dette.

– Ikke minst for egen del er det ofte en spennende reise i virkelig å tenke nytt, sier han.

Halv porsjon- Når du har spist frokost og lunsj og ellers har sittet stille på kontoret hele dagen, er ikke nødvendigvis en stor middag en god ide. Vurdér halv porsjon. Det ikke bare sam-mensetningen av maten vi spiser, det er i høy grad også mengden som er viktig, forklarer Egge og fortsetter:

- Verden er inne i en fedmeepi-demi. WHO sine siste prognoser viser at tre av fire voksne menn i Norge vil være overvektige i 2030, hvis vi fortsetter sånn som nå. De yngre vil slite enda mer med overvekt som et resultat av inakti-

vitet, og dette må vi gjøre noe med.

Inaktivitet- Folk tror at bare de trener på et treningsstudio to til tre ganger i uken så holder det, men det stem-mer ikke hvis man er i ro resten av tiden. I 2014 brukte vi nordmenn i gjennomsnitt to timer daglig til tv-titting. Vi bruker også gjennom-snittlig cirka to timer daglig på Internett; ungdom og yngre voksne enda mer. Facebook kom til Norge i 2006. Sosiale medier og øvrig utvikling av Internett har allerede ført til nye levevaner, ikke minst en økning i stillesitting i alle aldersgrupper, og mest blant de unge, forklarer Egge.

- Vi anbefaler at de som jobber på kontor reiser seg opp og beveger seg minst en gang i timen i noen minutter. I tillegg bør de gå turer og gjøre andre ting som sørger for at kroppen er i bevegelse. Ny forskning er dårlig nytt for sofagriser; det er direkte usunt å sitte mye stille, avslutter han.

Av Redaksjonen

Aktivitet er viktig. Ny forskning er dårlig nytt for sofagriser; det viser at det er direkte usunt å sitte mye stille. Overlege Egge anbefaler alle å gå turer og sørge for at kroppen er i bevegelse jevnlig.FOTO: ISTOCK

Ketil EggeOverlege ved Landaasen

RehabiliteringssenterFOTO: PRIVAT

NYHETER


NYHETER

Actiwatch“for riktig balanse mellom aktivitet, søvn og hvile” Actiwatch benyttes som diagnostisk utstyr for å utrede for søvnsykdommer utover søvnapné. Actiwatch måler motorisk aktivitet og bølge- lengder av lys.

http://www.actigraphy.respironics.com/

Dersom du har et kronisk søvnproblem, det vil si at du har hatt problemer i mer enn tre

til seks måneder, bør du få profe-sjonell hjelp til å utrede lidelsen. I dag fi nnes det et hjelpemiddel som kartlegger søvnen over en periode, som kan gi uvurderlig informasjon, forteller nevrolog ved EEG- labora-toriet, Per Egil Hesla.

- Aktigrafi er en avansert liten datamaskin som måler en rekke parametere. Den ser ut som en liten klokke, og pasienten har denne på seg døgnet rundt i en uke. Når

pasienten kommer tilbake får vi en kurve som viser søvnen gjennom hele perioden. Da kan vi se nøyak-tig hva som har skjedd i løpet av denne uka; hvor mye pasienten har sovet og når på døgnet, hvor mye pasienten har vært i fysisk aktivi-tet, når pasienten har ligget i senga uten å sove, og når pasienten har vært oppe om natten. Vi registrerer også hvor mye bevegelse som har forekommet i løpet av natten; om kroppen har vært veldig urolig.

Løser et stort problemAktigrafi en gir legene mye mer nøyaktig data, og har dermed løst et stort problem, fortsetter Hesla.

- Tidligere måtte vi bare stole på

søvndagboken pasientene ga oss, og den var subjektiv. Det er mange som oppgir at de ikke har sovet under natten. De lyver ikke, men det er ikke alltid hjernen oppfatter at man har sovet. Nå kan vi hente inn objektiv data. Det er dermed blitt mye lettere å stille riktig diagnose, og dermed gi korrekt behandling. En pasient som ekse-mpelvis sliter med forsinket søvn-fasesyndrom skal ikke ha sove-tabletter, fordi de ikke virker på denne tilstanden. Vedkommende skal ha melatonin som styrer den biologiske klokka.

Noen søvnlidelser forekom-mer oftere enn andre, og stort sett kan de deles inn i fi re grupper:

Det fi nnes ulike typer søvn-sykdommer. Sliter du med søvnen er det viktig å få stilt riktig diagnose for å få korrekt behandling.

Bedre diagnostisering av søvnen

Av Pia Beate Pedersen

Søvnapnè kan bidra til hjerte- og karsykdommer

Noen mennesker slutter å puste i korte perioder mens de sover. Dette kalles for søvnapné. Hvis man får for mange pustestopp i løpet av en natt kan kroppen skille ut så mye stresshormoner at det blir farlig.

- Man vet ikke helt hvorfor personer med søvnapnè har større muligheter til å få hjerte- og karsykdommer. En av hypotesene er at siden disse pasientene stadig våkner gjen-tatte ganger i løpet av natten så får man også en høyere grad av stresshormoner som kan bidra til hjerte- og karsykdom, sier Harald Hrubos-Strøm som er lege ved Oslo Sovesenter og somnify.no.

Søvnapnè kan også føre til svingninger i oksygenmetnin-gen, særlig ved lange pustestopp, og det kan være en annen årsak.

Ved forebyggende behandling av hjerte- og karsykdommer skal man derfor ta hensyn til søvnapnè som en av risikofak-torene.

- Søvnapné blir vanligere jo eldre og mer overvektig man blir. En sengepartner vil høre høylytt snorking, og også legge merke til pustestopp, og da bør man gå til en lege og få det sjekket, sier Hrubos-Strøm.

Les mer påhjerteogkarsykdommer.no

Harald Hrubos-StrømLege ved Oslo Sovesenter og somnify.no.

FOTO: AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Studier viser at personer med søvnapnè har større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer enn andre.

Av Tom Backe


Ubehandlet obstruktiv søvnapné kan føre til langsiktige

Få behandling hos Philips.

http://www.healthcare.philips.com/no_no/homehealth/sleep

Snorker du, eller føler du deg trøtt eller søvnig på dagtid? Da kan det hende at du lider av obstruktiv søvnapné (OSA).

hypersomni gjelder de som sover for mye; de sliter med å holde seg våkne på dagtid. Så har man den motsatte gruppen som sover for lite, de som føler at de aldri får nok søvn, og denne lidelsen kalles hypo-somni. Dette er de to store gruppe-ne. Så har man de som sover til feil tid av døgnet, og de som sliter med stadige oppvåkninger i løpet av natten.

Lite søvn gir dårlig humør- Det er to viktige prosesser som pågår mens vi sover. Under den dype søvnen utskilles en rekke stoff er kroppen trenger for vedlike-hold, som kortisol og en rekke hormoner. I tillegg bearbeider vi

alt som er skjedd i løpet av dagen under den dype drømmesøvnen. Utilstrekkelig drømmesøvn vil gå utover de kognitive verdiene som hukommelse og konsentrasjon, i tillegg blir humøret dårligere; man blir irritabel og frustrert, sier Hesla.

Noen av undersøkelsene kan delvis bli dekket av det off entlige, men foreløpig får man ikke refusert kostnadene ved en registrering over en uke med en aktigraf. Hesla mener dette er uheldig.

- Denne undersøkelsen er så langt ikke akseptert av Helfo. Jeg jobber hardt for å komme gjennom der, fordi jeg mener mange ville fått det veldig mye bedre hvis de hadde fått stilt riktig diagnose. Men dessverre

har jeg fl ere pasienter som ikke har råd til å betale dette selv. Det synes jeg er urettferdig.

Farlig med dårlig søvnVi kan alle slite med søvnen i kortere perioder. Denne akutte til-standen går gjerne over av seg selv etter hvert, og er som regel ufarlig. Kronisk søvnmangel, derimot, kan være livstruende.

- Dårlig søvnkvalitet fører til en rekke sykdommer, og det kan være dødelig. Vi ser blant annet en eksp-losjon av forekomsten av diabetes type to i den norske befolkningen, og søvnapné er en av grunnene til at vi får denne sykdommen. I tillegg kan søvnmangel føre til at man

legger på seg, får høyt blodtrykk, høyt kolesterol og hjertefl immer.

Vi har en annen type livsførsel i dag enn vi hadde tidligere, og denne skaper problemer for søvnen vår.

- Vi bruker ikke kroppen vår like mye som vi gjorde før, vi sitter altfor mye, og vi bruker for mye tid på skjermaktivitet. Vi har dessuten fått en masse billig og dårlig mat, i tillegg er kaff eforbruket i Norge dessuten faretruende høyt. Alt dette ødelegger for nattesøvnen vår. Vi er i det hele tatt en undersovet nasjon, avslutter Hesla.

Dårlig søvnkvalitet

fører til en rekke

sykdommer, og det

kan være dødelig.

Søvnmangel. Utilstrekkelig søvn vil gå utover de kognitive verdiene som hukommelse og konsentrasjon. I tillegg blir humøret dårligere. FOTO: ISTOCK

Les mer påhjerteogkarsykdommer.no

Per Egil Hesla

Nevrolog ved EEG-laboratorietFOTO: PRIVAT


NYHETER

Det foregår

mye

spennende

forskning

som gjør

at vi forstår

kreft og

kreft-

utvikling

bedre og

bedre.

Hjerteogkarsykdommer.no er et

nettsted for deg som på en eller

annen måte er berørt av hjerte, kar

eller lungesykdommer. Med dette

nettstedet håper vi at leserne vil bli

mer informerte og kunnskapsrike

om disse sykdommene.

Visste du at tidligere toppidretts-

utøver Dag Otto Lauritzen har slitt

med hjerteproblemer i over 20 år?

Les hvordan han takler proble-

mene, samt hans råd og tips til de

som ønsker å komme i bedre

fysisk form.

hjerteogkarsykdommer.no

LES MER PÅ NETT!

hjerteogkarsykdommer.no

Man kan i dag persontilpasse både strålebehandlingen og den medikamentelle behandlingen av lungekreft, noe som fører til langt

bedre behandling og livskvalitet enn tidligere.

dom, må man se på lungekreft som en kronisk sykdom, på lik linje med hjerte-sykdom og KOLS. Dette er også alvorlige sykdommer, men man har en annen helt annen innstilling til disse.

- Det er her man må ta lærdom når det gjelder lungekreft. Det er mange for-skjellige behandlingstilbud tilgjengelige i dag. Akkurat som for andre alvorlige og kroniske sykdommer, sier Helland.

Høy aktivitet på forskningsfrontenDet foregår mye forskning på lungekreft nå, og det er en av de kreftdiagnosene der det for tiden er høyest aktivitet med kliniske studier. Prognosen for pasient-gruppen har også bedret seg noe de siste årene.

- Det er veldig mange nye medisiner og medisinkombinasjoner som er i kliniske studier nå. Det foregår også mye spen-nende forskning som gjør at vi forstår kreft og kreftutvikling bedre og bedre. Jeg tror det vil komme enda fl ere behand-lingstilbud til denne pasientgruppen i årene fremover, avslutter Helland.

Det betyr at man tar hensyn til pasienten selv, samt til egen-skaper ved svulsten, som størrelse på svulsten og mutas-joner i kreftcellene,

når man behandler. - Tidligere har lungekreftpasienter

hatt mye skyldfølelse og det har vært få framskritt i behandlingen. Det er på høy tid at fremskrittene kommer til lungekreftpasientene. Mange av dem kan nå få en mer skreddersydd behandling, sier kreftforsker og leder ved Nasjonalt kompetansesenter for lunge-kreft, Åslaug Helland.

- Vi får veldig gode tilbakemeldinger på den nye og målrettede behandlingen. Mange av pasientene forteller oss at livs-kvaliteten er veldig god. Noen av dem er svært spreke, og en har til og med vært med på skimaraton.

Målrettet angrep på syke cellerMan vet i dag at genforandringer kan forårsake lungekreft og noen av disse åpner for målrettet behandling med medikamenter. Disse medikamentene slår ut celler med akkurat denne gen-forandringen.

Et eksempel: Hvis en EGFR-mutasjon

oppstår i en celle, starter cellen å dele seg uhemmet. Den har blitt til en kreftcelle. Denne genforandringen fi nnes kun i kreftcellene og ikke i de friske cellene.

Det er utviklet medikamenter som rammer slike celler, og som er uten virkning på friske celler. Dette er ofte en svært eff ektiv behandling med få bivirkninger.

Et aktivt liv med lungekreftLungekreftpasienter er en pasient-gruppe som tidligere ikke har vært pri-oritert, og det har vært få framskritt. Nå ser fremtiden lysere ut.

- Vi har fl ere pasienter som får denne målrettede behandlingen i dag, og mange av dem kan være i aktivitet og i jobb og ha et godt liv lenger, sier Helland.

I tillegg har man i dag muligheten til å skreddersy strålebehandling, slik at kreftcellene får en høy dose og de friske cellene rundt svulsten lav stråledose.

- Med såkalt stereotaktisk strålebeha-ndling kan vi kurere pasienter som før ikke kunne få kurativ behandling. For eksempel de som kunne blitt operert, men som har andre sykdommer som forhindrer operasjon. Disse kan i dag behandles med stereotaktisk strålebe-handling.

For pasienter med mer utbredt syk-

Høy forskningsaktivitet gir lungekreftpasienter

en lysere fremtidAv Masha Dundic

Lungekreft er ondartede svulster i lungene og/eller luftveiene, og er en av de vanligste kreftformene vi har.

Det er en av få kreft-typer hvor vi faktisk vet hva

hovedårsaken er. I 90 prosent av alle tilfellene er det sigaretter som er årsaken.

Det er vanligvis mennes-ker mellom 50 og 70 år som

rammes.

Tidlige symptomer på lungekreft er hoste og blodig

oppspytt.

Senere symptomer kan være smerter i brystet, puste-

problemer, gjentagende luftveis-infeksjoner, smerter mellom skulderbladene, tretthet og vekttap.

Røyking kan også føre til lungesykdommen kols,

og selv om det ikke nødvendigvis fører til kreft, har de med kols mye større sannsynlighet for å utvikle lungekreft enn de uten.

1

2

3

4

5

FAKTA

PÅ NETT

EN LYSERE FREMTID. Lungekreftpasienter er en pasientgruppe som tidligere ikke har vært prioritert, og det har vært få framskritt. Det er en rekke nye

medisiner og medisinkombinasjoner i kliniske studier, samtidig som det foregår mye forskning som gjør det lettere å forstå kreft og kreftutvikling. FOTO: FOTOGRAF PER MARIUS DIDRIKSEN

Les mer om lungekreft påhjerteogkarsykdommer.no

Åslaug Helland

Leder ved

Nasjonalt

kompetanjemiljø

for lungekreftFOTO: FOTOGRAF TERJE

HEIESTAD

KILDE: KREFTFORENINGEN.NO

FOTO: THOMAS BRUN/TV 2

NO

1505332721

Artell.no

Vi blir stadig eldre, og flere mennesker får kreft. Slik vil det òg være i framtiden. Heldigvis får vi også flere og bedre kreftmedisiner. Våre forskere har mer enn 25 nye molekyler under utvikling, rettet mot signalveiene i cellene våre som styrer den ukontrollerte celledelingen som utløser kreftsykdommer.

Novartis har et av verdens største utvalg av kreftmedisiner, og i samarbeid med norske og internasjonale forskere utvikler vi stadig flere og bedre målrettede behandlinger. Derfor kan vi behandle mange kreftsykdommer bedre enn før, og flere pasienter lever et bedre og lengre liv.

Vi har medisiner for mer enn 25 kreftformer

…og vi har 25 nye under utvikling

- vi leter alltid

Foto

: Sca

npix

NTB

Lurer du på noe om kreft?Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient, pårørende, helsepersonell eller bare lurer på noe om kreft. Hvordan skal jeg gå frem i møte med Nav eller helsevesenet? Hva skjer etter behandlingen, eller hvis behandlingen ikke virker? Hva bør jeg gjøre, hvis jeg har symptomer jeg er usikker på?

Vi svarer deg i våre åpningstider, som er:Mandag–torsdag: 0900–2000 og fredag: 0900–1500.Vi snakker norsk og engelsk – og somali og polsk på tirsdager kl. 1500–2000.

Ring 800 57 338 eller chat med oss på kreftforeningen.no


NYHETER

Hvordan er det å leve med lungekreft i dag...

…og i fremtiden?

S kiensmannen Frode Ellingsen (52) begynte å hoste i fj or sommer; en lett hoste på mor-genen. Han trodde selv at han hadde fått en luftveisinfeksjon,

men hosten ville ikke gi seg. Han forsto at det måtte være noe alvor-lig da han etter hvert begynte å hoste blod.

- Legen jeg gikk til tok en CRP som viste at jeg hadde forhøyede verdier. Dermed ble jeg sendt til lungerøntgen, forklarer Ellingsen.

Den 19. desember 2014 ble han diagnostisert med lungekreft, og lungelegen i Skien satte ham opp på en operasjon i Oslo i januar. Men en PET/CT undersøkelse på Ullevål universitetssykehus, visteat kreften hadde spredt seg til ho-det og hjernen, noe som ikke er uvanlig hos lungekreftpasienter, og dermed ble behandlingsplanen endret.

Sjelden genmutasjon Utredningen viste at han hadde en ALK- mutasjon, noe som kvalifi serte

Han har fått diagnosen lungekreft med spredning til hjernen. Under kartleggingen av sykdommen ble det klart at han er en av de få som har en såkalt ALK- mutasjon; en genmutasjon som åpner for en enklere behandling.

Hell i uhellet


ham til en helt ny type behandling.- Det er vissnok bare fem prosent

av pasienter som har samme kreft-form som jeg, som har akkurat denne mutasjonen, og dermed kan de gi meg denne behandlingen som er helt ny i Norge, forklarer Ellingsen og fortsetter:

- Den siste dagen jeg fi kk stråle-behandling ble jeg hentet inn av min kontaktsykepleier som lurte på om jeg ville være med på et behandlingsprosjekt på genmu-tasjon, noe jeg takket ja til etter at jeg hadde fått en del informasjon

rundt det.Genmutasjonen betyr at han

slipper cellegift: en behandling som kan være ekstremt krevende å gå gjennom.

- Sånn jeg har forstått det, er det veldig positivt å ha denne mutasjonen. Jeg klarer ikke å forklare dette medisinsk, men den medisinen jeg tar er mer retnings-styrt; den angriper kreften mer direkte. Jeg har jo ikke noe å sam-menligne med, men jeg tror jeg har en mye bedre behandlings-periode enn de som går på klassisk

Frode EllingsenFOTO: PRIVAT


I dag vet vi mer om lungekreft enn noensinne. Vi vet at det finnes mange former for lungekreft. Den kunnskapen kan vi bruke til å utvikle nye behandlinger som er mer målrettede og treffsikre.

Vi vet også mye om genenes betydning for kreft. Det har gitt oss avanserte gentester. De gjør det mulig å identifisere hvilke mutasjoner i cellene som forårsaker spesifikke former for lungekreft.1

Har du lungekreft er sjansen nesten 90 prosent for at du har såkalt ikke-småcellet lungekreft.2 Når dét først er stadfestet, kan en gentest avdekke om kreften kan skyldes mutasjoner i for eksempel EGFR eller ALK.3 Det gir legen din muligheten til å behandle deg med moderne molekyler som påvirker akkurat disse mutasjonene, og hemmer genene i å produsere flere kreftceller.3

Med målrettet terapi kan vi behandle mange kreftsykdommer bedre enn før, og flere pasienter lever et bedre og lengre liv.

Les mer om lungekreft, gentesting og målrettet behandling her: novartis.no/lungekreft

- vi leter alltid

1. National Comprehensive Cancer Network. NCCN guidelines for patients: Non-small cell lung cancer, Version 1.2014. http://www.nccn.org/patients/guidelines/nscl/index.html. Accessed April 30, 2014.2. Reck M, Popat S, Reinmuth, et al. on behalf of the ESMO Guidelines Working Group. Metastatic non-small cell lung cancer (NSCLC): ESMO clinical practice guidelines for diagnosis, treatment, and follow-up. Ann Oncol. 2014;25(suppl3):iii27-iii39. 3. National Comprehensive Cancer Network. NCCN clinical practice guidelines in oncology; Non-small cell lung cancer, Version 1.2015.

NO

150

53

32

72

1A

rtell.no

cellegift. De medisinene jeg går på er mer skånsomme mot kroppen enn cellegiften er. Jeg blir litt rar i fordøyelsen min, litt kvalme og sånn innimellom, men jeg har tilnærmingsvis normale dager med den medisinen jeg går på nå, sier han.

Flaks i uflaksenHan forteller at han reagerte over-raskende greit da han fi kk diagno-sen. Han var fast bestemt på at han skulle komme seg gjennom og ut på den andre siden av sykdommen.

En tro som bare ble forsterket da han ble klar over situasjonen med genene.

- Da jeg fi kk beskjeden om at jeg hadde denne mutasjonen tenktejeg at dette var for godt til å være sant. Først var jeg uheldig – jeg mener kreft handler om ufl aks – og så hadde jeg denne fl aksen oppi ufl aksen. Jeg tenkte at dette er tingen som kommer til å utgjøre forskjellen.

Gode resultaterOg det ser ut til å holde stikk. For

noen dager siden fi kk han telefon fra overlegen, som kunne fortelle om veldig gode resultater av beha-ndlingen.

- Resultatene av min siste MR og CT- scan viste at jeg allerede har en 50 prosent reduksjon av kreften i både lunger og hode.

Det gikk fi re uker fra han fi kk diagnosen til han var i behand-ling. Han kan ikke få fullrost helse-vesenet nok.

- Alt det negative jeg har lest og hørt om helsevesenet, om at ting tar så lang tid, det har ikke stemt

på meg. Jeg er blitt tatt så godt vare på. Jeg har fått all informasjonen jeg har hatt behov for. Både lunge-legen her i Skien og alle legene på Radiumhospitalet er fantastiske. De bryr seg alle veldig mye om meg som pasient, avslutter Ellingsen.

Da jeg fi kk

beskjeden om at jeg

hadde denne

mutasjonen tenkte

jeg det var for godt

til å være sant.

Sjelden genmutasjon. Kun fem prosent av pasientene med lungekreft har ALK-mutasjon. FOTO: ISTOCK

For mer informasjon om lungekreft, besøkhjerteogkarsykdommer.no


SPONSET ARTIKKEL

Lettere å fly med oksygen

Oksygenbrukere som trenger oksygen i forbindelse med en utenlandstur kan få hjelp. Takket være moderne utstyr har det, som tidligere kunne være nokså vanskelig, blitt enklere.

KOLS-pasienter utgjør den største gruppen mennesker som trenger supplerende oksygen i hjemmet. Mange bruker oksygen fra 15 til 24 timer i døgnet. Andre har kun har behov for oksygen om bord på fly eller ved aktivitet.

- Uansett kan en oksygenbruker få hjelp av oss i forbindelse med en utenlandsreise, sier Lene Karlsen i Meditek.

- Hvis man skal på en charterreise til Spania, eller om man skal på en busstur til Sverige, så er disse pasientene avhengige av å ha med seg oksygen, eller å få dette levert på adresse i utlandet. Meditek hjelper med dette. Vi sørger for at de får levert oksygenet de trenger til flyreisen og under utenlands-oppholdet. Vi sørger også for nødvendig dokumentasjon og informerer nødvendige myndigheter så reisen blir minst mulig komplisert, forklarer Karlsen.

Lettere og mer driftssikreDe nye, moderne oksygenapparatene er vesentlig mindre enn tidligere og lettere å frakte med seg.

- Mange brukere kan i dag bruke bærbart, driftssikkert oksygenutstyr som ikke trenger påfyll, men går på strøm og batteri. Disse lager lite støy, veier bare to til tre kilo, og får plass i en veske.

For å søke oksygen i forbindelse med en utenlandsreise må man legge frem en legeerklæring med informasjon om oksygenbehovet.

- Meditek har avtale med de fleste flyselskaper, og ordner all dokumentasjon for reisen, og trenger normalt fem dager for dette. Vi hjelper til med hele prosessen. Vi har også et stort erfaringsgrunnlag og kan gi gode råd for reisen, avslutter Karlsen.

Lettere med god søvn for personer på fartaSliter man med søvnapné og bruker et CPAP-apparat, har det tidligere kunnet være en utfordring å reise fordi behandlingsutstyret tar mye plass. Dette er nå enklere ved at man får et CPAP-apparat som bare er litt større en enn mobiltelefon.

Veldig mange nordmenn bruker et CPAP-apparat som hjelper mot pustestopp, snorking og bedrer søvnkvaliteten. En god del av disse menneskene reiser mye både i jobb og privat. Nå er det utviklet en ny og vesentlig mindre variant av apparatet, forteller Erik Asteberg i Meditek.

- Dette apparatet er det minste som finnes. Det er et helt vanlig CPAP-apparat som i og for seg kan brukes hver natt hjemme også. Det holder samme standard som de andre større apparatene, men jeg tror dette typisk er for personer

som trenger å bruke et slikt apparat utenfor hjemmemiljøet.

Lett og enkeltDet nye CPAP-apparatet veier 284 gram, og er dermed vesentlig lettere og mindre enn tradisjonelle apparater.

- Man har gjort noen smarte ting her. Det finnes en egen app som viser behandlingsdata direkte

på mobiltelefonen. Apparatet kan driftes på vanlig strøm, tolv volt, eller via det integrerte batteriet. Noen bruker også det tradisjonelle apparatet sammen med en fukter, en beholder med vann. På dette nye apparatet har man løst dette ved å bruke et lite fuktefilter. Det-te filteret er veldig lite, kobles rett på slangen og er enkelt å bruke når behandlingen skal foregå utenfor hjemmemiljøet.

Apparatet kan brukes sammen med en vanlig standard CPAP-maske.

- Vi tenker at dette apparatet først og fremst gjør det enklere for CPAP-brukere på reise. Forhåpnin-gen er at apparatet gir de en bedre livskvalitet, rett og slett fordi at apparatet er enkelt å ta med overalt. I bilen, på flyet eller til en plass der man ikke har tilgang til strøm. Det er mange med en aktiv livsstil som setter stor pris på at dette produktet er kommet på markedet, forklarer Asteberg.


Les mer på hjerteogkarsykdommer.no

God søvn. En mindre variant av CPAP-apparatet skal gjøre det lettere for de som reiser mye å ta det med seg, og

dermed sørge for at de som sliter med søvnapné får sove godt uansett hvor de befinner seg. FOTO: ISTOCK

Lene Karlsen

Sykepleier i MeditekFOTO: MEDITEK

*Z1 is a trademark of Human Design Medical© 2015 Breas Medical – All rights reserved.

www.breas.com

Behandling av søvnapné har nettopp blitt enklere.Møt verdens minste, letteste og mest reisevennlige CPAP.

Z1 CPAP – nå på norsk! Endelig, en CPAP-maskin som er liten, stillegående og med mulighet for integrert batteri. Z1 CPAP setter en ny standard innenfor mobilitet og integrasjon.

Se www.Z1CPAP.no for mer informasjon

Brea

s M

edic

al A

B/20

15/M

AR-2

813-

v.1.

0

The Z1™ is FAA approved for in-flight use.

Norsk distributør:Meditek medisinsk utstyr AS · Rigedalen 15 · 4626 Kristiansandwww.meditek.no · [email protected] · Tlf: 38098900

Ring oss for mer info:

38 09 89 00

Erik AstebergMeditek

FOTO: CATO S. KOLSTAD

MANGE ELDRE OG BLINDE BRUKER ALDRI INTERNETT

Mange eldre og blinde benytter aldri Internett. Dette er et alvorlig demokratisk problem da en stor gruppe holdes utenfor den informasjon som kun er tilgjengelig på Internett.

30 % av den voksne befolkning har lese- vansker av en eller annen art, slik at de ikke lett kan tilegne seg stoff fra Internett.

Moderne taleteknologi hjelper eldre og blinde slik at de får lest opp Internett via telefon (eksempel Medisintelefonen på 800 35 550) eller de får lest opp nettsider med syntetisk tale (lesesvake og dyslektikere).

Hva gjør din organisasjon med dette?

Hvordan når en disse med digital informasjon?

Kontakt: [email protected]

Sca

nSto

ckP

hoto


NYHETER

Bevegelse essensielt i rehabilitering

Det er viktig å få i gang motorikken i kroppen når man er i rehabilitering, og alle – uansett handikapp – kan klare noe. Med riktig hjelpemiddel og en stor porsjon egeninnsats kan man gjøre mye bra for sin egen kropp, og sin

livskvalitet, mener sykepleier Geirr Scheen.- Alle burde få tilbud om rehabilitering, men det er dess-

verre mange som ikke får det. Det er helt avgjørende med rehabilitering for å komme tilbake til et liv som er verdt å leve. Det er jo også en masse unge mennesker som trenger rehabilitering for å kunne nyttiggjøre seg en fritid, og det er helt mulig å komme seg opp og ut med alle de hjelpemidlene vi har på markedet i dag, forteller han.

Alt er muligScheen laget rullestolene til Lars Monsens program «Ingen grenser» og sier det programmet gjorde mye for å endre folks holdning til hva som er mulig.

- Det «Ingen grenser» gjorde som var så suverent, var at det åpnet sinnet til folk. De viste at det går an å bevege seg, uansett. En av de tingene som er problematiske hvis du blir sittende passiv, er at du ikke får brukt muskelvenepumpen, og venene i kroppen din er helt avhengige av den for å få blodet rundt i kroppen. Beveger du deg ikke får du ofte hovne bein og liggesår, blant annet, sier han og fortsetter:

- Det finnes stårullestoler, håndsykler og liggesykler med hjelpemotor. Det finnes multikjelker og offroadrullestoler, sånn at folk kan komme seg ut i skog og mark. Får du et hjerneslag så er det en av de tøffeste manndomsprøvene du kan få. Du er nødt til å bite tenna sammen, men gjør du det kan du komme veldig langt. Det er dessverre ofte slik at problemet sitter mellom ørene på folk, avslutter Scheen.

Viktig med oppfølging av pasienterDet er en stor påkjenning for både kropp og psyke å få en alvorlig sykdom. Pasienter med eksempelvis hjerte- og lungeproblematikk får et vesentlig bedre liv med god oppfølging.

Pasienter som kommer til Selli Rehabiliteringssenter er ofte ram-met av alvorlige sykdommer som kreft, eller ulike hjerte- og lungesyk-dommer. Daglig leder ved senteret, Jørn Sand, sier at disse menneskene kan ha stor nytte av å delta i en tverr- faglig spesialisert rehabiliterings-prosess.

- I en spesialisert rehabiliterings- prosess får pasientene individuelt tilpasset tilbud som omfatter fysisk aktivitet, medisinlære, kostholds- lære og deltakelse i ulike grupper hvor man drøfter ulike problem- stillinger knyttet til alvorlige syk-dommer. Målet er å oppnå best mulig funksjon fysisk, psykisk, sosialt ut i fra pasientens ønsker og ressurser.

Gruppedynamikken like viktigPasientene må lære seg til å ta riktige og gode valg på egenhånd, noe som vil forbedre livskvaliteten betraktelig. Arbeidet med det tverr-faglige teamet er viktig, men Sand påpeker at samværet med andre pasienter kan være vel så viktig.

- Pasientene gir hverandre veldig god omsorg og støtte. Gruppedyna-

mikken er viktig fordi man ser at andre kan ha god livskvalitet tross den sykdommen de er rammet av. Her er det mange som må lære å kjenne kroppen og dens muligheter og begrensinger på nytt. Hvor mye av dagliglivets aktiviteter man mestrer.

Treningsapp som motivasjonI fjor startet senteret med et pilot-prosjekt som tegner til å bli en stor suksess. En gruppe pasienter fikk låne med seg en Ipad med inn-lagt treningsapp som er utviklet av senteret i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF.

- Ideen er å videreføre den fysiske rehabiliteringseffekten når pasientene kommer hjem. Fysio-terapeutene følger opp via telefon for å motivere, veilede og støtte pasientene til videre treningsinn-sats. Så langt ser vi veldig gode resultater hos pilotgruppen. Bruken av treningsappen vil nå bli utvidet til å inkludere også hjerte- og lunge-syke, samt kreftpasienter.


Les mer om rehabilitering på hjerteogkarsykdommer.no

God gruppedynamikk. Selv om pasientene må lære seg å ta gode valg på egenhånd, er samvær med andre vel

så viktig. Pasientene gir hverandre omsorg og støtte som trengs i en slik situasjon. FOTO: SELLI REHABILITERINGSSENTER

Geirr ScheenSykepleier

FOTO: PRIVAT

Selli Rehabiliteringssenter

Tlf: 72 83 43 00 [email protected] www.selli.no

Vi driver rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten etter avtale med Helse Midt-Norge RHF. Vi har både døgn- og dagopphold, og kan også gi tilbud til selvbetalende pasienter. Avtalen omfatter hjerte- og lungesyke, kreftsykdom og ortopedi samt pasienter som har gjennomgått gastrokirurgiske inngrep.

Jørn Sand

Daglig leder ved Selli

RehabiliteringssenterFOTO: STINE MARI SAND

Å komme seg i aktivitet, på en eller annen måte, er avgjørende for rehabilitering etter en skade eller en sykdom. Den største hindringen kan være pasienten selv.

Vi møter pasienters behov gjennom forskning.Dedikert til onkologi siden 1970-tallet.

AstraZeneca er et biofarmasøytiske fi rmaer.

Vår forretningsidé er å utvikle og markedsføre

innovative og kostnadseffektive legemidler som

fremmer helse og livskvalitet.

Onkologi er ett av våre satsingsområder Kreft er en av verdens største helseutfordringer1.

Hvert år dør over åtte millioner mennesker av

kreft, og tallet er forventet å stige til 22 millioner

innen 20301.

Fremtidens kreftbehandling beveger seg mot

en målrettet behandling av de underliggende

mekanismene til sykdommen1. AstraZeneca

jobber med å utvikle målrettede medisiner mot

en rekke kreftdiagnoser ved å angripe ulike

mekanismer. AstraZeneca prøver blant annet

å kartlegge de mest effektive kombinasjonene

av ulike spesifi kke molekyler innen immun-

modulerende kreftbehandling. På grunn av den

biologiske kompleksiteten en fi nner ved de

fl este kreftsykdommer kan slik kombinasjons-

behandling bli den mest effektive mot kreft.

AstraZeneca ASAstraZeneca Nordic-Baltic

P O Boks 6060 Etterstad

0601 Oslo

T: 21 00 64 00

Reference:

1. World Health Organisation cancer report 2014;

www.who.int/mediacentre/factsheets/fs297/en 79

9817.

011_0

6/1

5_N

O


NYHETER

HELSEARBEIDERE SE HER!Kjøp utstyr som gjør din jobb enklere!

Vi leverer det meste av utstyr til legekon-tor, sykehjem, helsestasjoner og andre

helseinstitusjoner. Besøk www.vaktrommet.no.

[email protected]

tel: 926 97 497

Anne Lise Ryel

Slik sørger vi for at færre vil få lungekreft

Helt siden Aristoteles har man dis-kutert for-holdet mel-lom årsak og virkning,

kausalitet på fagspråket. Jeg mener begrepet nå har fått en ny bevis-rekke: Tobakksforebyggende tiltak og påfølgende røykenedgang som årsak, og færre tilfeller av lungekreft som en svært gledelig virkning.

Da de nye krefttallene ble lagt fram tidligere i år ble nemlig en milepæl nådd. For første gang i «moderne tid» ser vi en tydelig ned-gang i antallet lungekrefttilfeller.

Færre røykerÅ utvikle kreft tar tid. Det er røy-kingen i tidligere tiår som gjør at lungekreft er blant de fi re største kreftformene i dag, men pilene peker helt riktig vei; nedover.

Bare de siste ti årene er daglig-røykingen i befolkningen halvert, og er nå nede i 13 prosent. Ned-gangen tilsvarer en folkemengde på 400 000. Og enda mer gledelig; blant de unge i alderen 16 til 24 år, kan røyketallene halveres enda en gang. Med syv prosent unge røyk-ere, ser vi konturene av en røykfri generasjon. Derfor kan vi også med stor grad av sikkerhet si at lunge-kreft vil marginaliseres som kreft-form de neste 20- 30 årene.

Reklamefri emballasjeI 2013 fi kk nesten 3000 nord menn

diagnosen lungekreft. 85 prosent av dem, eller om lag 2500 mennesker, kunne vært unngått hadde det ikke vært for tobakken. Og dette gjelder altså bare lungekreft. Totalt dør hele 6600 nordmenn av tobakksrela-terte sykdommer hvert år. Hadde det dødd like mange i trafi kken - 18 om dagen - er jeg sikker på at det hadde kommet pålegg om at alle landets veier skulle rettes ut og pakkes inn i bobleplast.

Derfor er jeg svært glad for at regjeringen nå ønsker å gjøre tobakk mindre attraktivt for barn og unge. Helseministeren har foreslått at tobakkspakningene skal bli rekla-mefrie. Hovedhensikten er å hindre nyrekruttering. Det er fordi han vet at tobakksindustrien bruker enorme summer på emballasje og design for å appellere mest mulig til ungdom, og fordi forskning viser at reklamefrie pakker gjør tobakk mindre attraktivt blant unge.

Men når det gjelder å innføre slike dokumenterte tobakksfore-byggende tiltak fi nnes det også politikere som mener det er å ta fri-heten fra folk. Forstå det den som vil. Eller kan.

Et resultat av hardt arbeidNedgangen i røyking har ikke kom-met «rekende på ei fj øl». Dette er resultat av et langsiktig arbeid hvor Kreftforeningen har vært en på-driver helt siden 1950-tallet. Da røykte 70 prosent av norske menn og 30 prosent av damene. Og det i god tro.

Så kom en banebrytende rapport fra den amerikanske helsedirek-tøren i 1964 som fastslo at lunge-kreft og hjerte- og karsykdommer har sammenheng med røyking. Rapporten fi kk stor oppmerksom-het i Norge. Stortinget ba et utvalg se på tiltak mot røyking, og i 1967 anbefalte de innføring av reklame-forbud, helseadvarsler og informa-sjons- og røykesluttiltak.

I 1973 vedtok Stortinget Tobakks-skadeloven med reklameforbud, påbud om helseadvarsler og 16 års aldersgrense.

Vi var først i verden. Slik plasserte Norge seg i førersetet i det tobakks-forebyggende arbeidet. I tiårene som fulgte, kom endringer i loven som ga oss røykfrie transportmidler og lokaler, røykfrie serverings-steder, bildeadvarsler og forbud mot synlig oppstilling av tobakk, og nå sist forslaget om reklamefrie tobakkspakninger, som jeg inderlig håper helseministeren får fl ertall for i Stortinget.

Billige røykesluttprodukterLike viktig som å hindre rekruttering av nye røykere, er å hjelpe fl ere til å slutte. Fire av fem røykere ønsker faktisk selv å stumpe røyken, og det er aldri for sent. Dem må vi hjelpe. Å gjøre røykesluttprodukter billi-gere, eller til og med gratis, er en mulighet som bør vurderes.

Tobakksforebyggingen må fort-sette med uforminsket styrke. Årsa-ken? Fordi den har en klar virkning. Lungekrefttallene er fasiten.

Generalsekretær, Kreftforeningen

Totalt dør hele 6600 nordmenn av tobakksrelaterte sykdommer hvert år. Hadde det dødd like mange i trafi kken er jeg sikker på at det hadde kommet pålegg om at alle landets veier skulle rettes ut og pakkes inn i bobleplast.

FOTO: KREFTFORENINGEN

Dette bør du vite om ny og innovativ kreftbehandling

Jens Bjørheim

Medical Affairs Director Oncology, AstraZenecaFOTO: PRIVAT

1

2

3

4

5

Hva er immunterapi og hvordan fungerer det? Ved immunterapi påvirkes immunsystemet til å styrke, svekke eller fremkalle en immunologisk respons mot sykdom.

Hva skiller immunterapi fra målrettet terapi? Tanken bak målrettet terapi er å påvirke syke celler og ikke påvirke friske celler. På denne måten øker sann-synligheten for å unngå eller redusere bivirkninger. Ved immunterapi mot kreft påvirkes pasientens eget immunforsvar til å fortsette eller forsterke angrepet mot kreften.

Hvordan virker denne formen for terapi i kombinasjon med målrettet terapi? Immunterapi stimulerer immunforsvaret til å starte å vedlikeholde en immunrespons mot kreftcellene. Målrettet terapi angriper spesifi kke proteiner i kreftcellene som hemmer vekst, deling og spredning av kreftceller. Kombinasjonen av målrettet terapi og immunterapi har potensiale til både å redusere vekst og utvikling av kreftsykdommen og øke overlevelse.

Hvilke kreftpasienter er det som kan motta denne behandlingen? Ved målrettet behandling er det spesielle forandringer i kreftcellene som angripes. For at målrettet behand-ling skal ha eff ekt må det påvises at pasienten har den eller de forandringene målrettet terapi angriper. Det er mange ulike typer immunterapi under utvikling. For de legemidlene som har kommet lengst i utviklingen eller allerede er i daglig bruk, mangler det i dag gode markører som kan indikere hvem som vil ha eff ekt av behandlingen. Kliniske studier har vist at noen krefttyper lettere lar seg behandle med immunterapi enn andre, blant annet føfl ekkreft og lungekreft.

Med den nye behandlingen, hvordan ser prognosene for kreftpasienter ut sammenlignet med tidligere? Målrettet behandling har i fl ere kreftformer vist å gi redusert sykdomsutvikling. Ved immunterapi benytter vi oss av kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. Det er fortsatt mye vi ikke forstår omkring immunsystemets oppbygning og det jobbes intensivt for bedre å forstå hvem som har nytte av behandlingen. For de pasientene som har eff ekt av immunterapi gir behandlingen en langtidsoverlevelse vi ikke har sett tidligere.

Spiser du bedre, lever du bedre

Meny samarbeider med LHL om sunne og gode oppskrifter

Documents

til hjerteproblemer. på reise. s.10 Hjerte, kar & lungeselli.no/.../03/Hjerte_Kar_Lunge-Dagbladet-2015.pdf · hva som forebygger hjerte- og karsykdommer. Samtidig ser vi at hjerneslag