Til fellesmøte med ROR og ORKidè på Sunndalsøra 06.06.2013

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Til fellesmøte med ROR og ORKidè på Sunndalsøra 06.06.2013

Aktuelle saker pr juni 2013Fylkesmannen i Møre og Romsdal


Aktuelle saker pr juni 2013

• Regjeringens satsing på barnevern• Prosjektskjønn (søknadsfrist var 1.4)• Verjemålsreforma, fra 01.07.2013• Effektiviseringsnettverk for ROBEK kommuner• Rapport om interkommunalt samarbeid,

bærekraftige kommuner og framtidige mulige komm.sammenslåinger

• Evaluering av innsigelsesinnstituttet


FORDELING AV RESSURSER I MØRE OG ROMSDAL 2013

Regjeringens satsing på barnevern


Interkommunale samarbeids-ordninger innen barnevern

Kommuner som samarbeider om barnevern

Søkt om: Tildelt i 2013:

Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta 3,0 2,0

Sunndal, Nesset og Tingvoll 1,0 0,0

Storfjorden; Skodje, Ørskog, Norddal og Stordal

1,5 1,2

Surnadal, Halsa og Rindal 1,0 0,0

Molde, Midsund, Eide og Aukra 3,0 1,0

Kristiansund og Averøy 2,5 1,0

Sum 12,0 5,2


Prosjektskjønn 2013

Tilskudd til omstilling og fornyingFylkesmannen i Møre og Romsdal


Embetsoppdrag fra KRD:

• Stimulere til omstillings- og utviklingsarbeid i kommunene for å sette kommunene i bedre stand til å yte gode tjenester på en effektiv måte.

• Legge til rette for erfaringsutveksling internt i kommunene og mellom kommuner.


Prosjektskjønn 2013 – søknader mottatt pr 1. april

Møre og Romsdal

Antall søknader 60Søknadssum i millioner 30Kommunal og beredskap 13Oppvekst og utdanning 28Helse og sosial 19Miljøvern 5


Satsninger 2013

Videreføring av:- Velferdsteknologi- Spesialundervisning- Samfunnstrygghet og beredskap

Nye:- Bedre oppvekst for barn og unge- Truende plantearter (svarteliste planter)

Søknadsfrist var 1. april.Svar på søknadene kommer nå i juni.


Hva er vergemålsreformen?

• Ny vergemålslov• Ny organisering av vergemålsarbeidet• En teknologisk reform• En holdningsreform


Hvorfor er det behov for en reform?• Gammelt regelverk – Fanger ikke i tilstrekkelig grad opp de utfordringer som finnes i

dagens samfunn• Tradisjonelt - økonomiske interesser, – i dag stadig økende behov for rettslig representasjon også i

personlige anliggender• Behov for å øke rettssikkerhet, rettslikhet og kvalitet i

vergemålsarbeidet • Behov for modernisering for at vi skal kunne tiltre FN-

konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne



En holdningsreform• Vergemålsreformens verdiplattform

– Alle mennesker har en ubetinget verdi upåvirket av personens egenskaper, ferdigheter og funksjoner

– Innebærer at alle mennesker har rett til selvbestemmelse

• Verdiplattformen bygger på retten til selv å råde over eget liv– Holdningsendring fra «å velge på vegne av andre» til «å støtte andre i sine valg»

• Vergemål som et velferdsgode!

• Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar

• Vergemålet må tilpasses individet – ikke omvendt!


Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging

• Utarbeiding av eit eige forventningsdokument kvart 4. år; jf. PBL § 6.1

• Utvalde tema 2011 – 2015: – Klima og energi– By- og tettstadutvikling– Samferdsel og infrastruktur– Verdiskaping og

næringsutvikling– Natur, kulturmiljø og landskap– Helse, livskvalitet og

oppvekstmiljø



Kjenneteikn på Robek-kommunar

• Den svake kommuneøkonomien er ikkje eit resultat av plutselige og uforutsette hendingar, men skuldast ei utvikling som har pågått over tid. «Robek» bør difor ikkje kome overraskande på dei involverte.

• Årsaka til at kommunar havnar i Robek er ikkje situasjonen i seg sjølv, men korleis kommunane handterer den


Robek-historikken i Møre og Romsdal

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

16 15 18 16 147 4 3 3 6 10 8

8780

90

112 116

86

71

4942

48 51 47

Møre og Romsdal Noreg



Lånegjeld • Nto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, 2012:

Stranda: ~250 %Gjemnes: 72 %Fræna: 88 %Vestnes: 68 %Sykkylven: 89 %Vanylven: 61 %Hareid: 102 %Ørsta: 86 %

• Noreg u/Oslo 74 %



Fylkesmannens forventninger til ROBEK kommunene og nettverket

• God forankring i kommunestyret• Fokus på styrings- og rapporteringssystem• God forankring i rådmannen si leiargruppe og med

HTV.• Fylkesmannen bruker flere millioner på dette

prosjektet, og ønsker at ROBEK kommunene jobber målrettet mot å komme ut av ROBEK lista. Viktig at kommunene har en aktivt og forutsigbar rolle i samfunnsutviklingen!

• Forpliktende plan overholdes!


36 bærekraftige kommuner i Møre og Romsdal på sikt ?

Fylkesmannen bestiller nå en kartlegging av interkommunalt samarbeid for alle

kommunene i Møre og Romsdal


Viktige spørsmål• Har vi bærekraftige kommuner?• Tilstrekkelig kompetanse- og kapasitet?• God økonomistyring?• Likeverdige velferdstjenester?• Rettssikkerhet for innbyggerne?• Utviklingsdyktige kommuner ifht. private

interesser og staten?• Gode på samarbeid og samhandling til beste for

innbyggerne?


Hva er bærekraftige kommuner?• Politisk bærekraft:

Attraktive og kompetente kommunestyrer?Interkommunalt samarbeid og demokrati

• Faglig bærekraft: Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet på lovpålagte oppgaveområder?

• Økonomisk bærekraft: Robust kommuneøkonomi og god økonomistyring?


To viktige konklusjoner fra kartlegging i Trøndelag

1. Jo mindre og jo mer perifer kommune jo større sårbarhet mht. kompetanse og kapasitet

2. Tendens til generell faglig utarming av kommunene, f.eks. innenfor teknisk sektor


Kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal

• Alt formalisert interkommunalt samarbeid• Totalkartlegging på samtlige sektorområder• Inkluder samarbeid innenfor SH-reformen og

NAV• Samarbeidsprofil for samtlige 36 kommuner• Sammenlikning mellom kommuner,

delregioner og andre fylker i Midt-Norge


Gjennomføring• NIVI analyse v/Geir Vinsand og Magne Langset • Henvendelse til den enkelte kommune

(rådmann/ordførernivå)• Nær dialog med regionale aktører• Periode: juni-oktober 2013• Rapportering på KS høstkonferanse

31.10-1.11.2013


Fase 2: Utfordringsbilde og mulige veivalg for kommuner i Møre og Romsdal

• Utfordringsbilde for kommunene – bærekraftighet på lang sikt!

• Veivalg • Alternative forvaltningsretninger– Utvidet samarbeid– Litt større kommuner– Regionkommuner– Storkommuner


Innsigelsesinnstituttet


Gjennomgang av innsigelsesinstituttet• Miljøverndepartementet går nå gjennom hele

innsigelsesinstituttet i samarbeid med de 12 andre departementene. (har 22 innsigelsesmyndigheter med sine fagområder)

• Innsigelsesrundskriv fra 1995 vil bli gjennomgått og oppdatert!

• Tema for gjennomgangen: – Antall innsigelsesmyndigheter, avgrensning av

fagområder, konsekvent praksis og rollen i regionalt nivå


Gjennomgang av innsigelsesinstituttet• En gjennomgang av KOSTRA tall og

innsigelsesbruken fra 2006 viser at Fylkesmannen i Møre og Romsdal er den som har nest minst innsigelser av alle fylkesmennene! Rogaland topper statistikken

• Miljøverndepartementet behandler 25-40 saker pr år av til sammen 2500 plansaker som vedtas årlig.

• Rapport ferdig til høsten!


Plansaker og dispensasjonssaker etter PBL 2012

2010 2011 2012 Plansaker samla 495 517 584 Dispensasjonssaker samla 628 520 605 Sum planar og disp. 1123 1032 1189

Motsegner (tal planar) 39 62 63 Meklingsmøte 4 7 6 Planar sendt departementet 2 0 3 Klager - dispensasjonsøknader 18 18 21


STATSBORGARSEREMONIEN• Evaluering• Ordførarane skal få ei litt anna rolle• Betre logistikk – i seremonisal og matsal• Laurdag 24. mai 2014• Oppmøte kl. 12:00 – seremonistart kl 13:00• Oppfordre alle til å møte• Kan sende varaordførar

Documents

Til fellesmøte med ROR og ORKidè på Sunndalsøra 06.06.2013