Tid: Tirsdag 3. mars 2020 Sted: Fellesauditoriet, NMBU Adamstua, … · 2020-03-27 · Trichophyton verrucosum in cattle New cases Restrictions per Dec 31st 2018 7 8* 2017 4 5* 2016

Ringormseminar

Sted: Fellesauditoriet, NMBU Adamstua, Oslo

Tid: Tirsdag 3. mars 2020Fra Til Tid Foreleser Tittel

10:00 10:30 00:30 Thea Blystad Klem, VetInst Grunnleggende om ringorm

10:30 10:45 00:15 Ellen Christensen, VetInst Prøvetaking, prøveinnsendelse og diagnostikk ved mistanke om ringorm hos storfe

10:45 10:55 00:10 Ola Nafstad, Animalia Konsekvenser for hudprodukter

10:55 11:40 00:45 Arve Lund Erfaring fra 1970 til 2014

11:40 12:20 00:40 Lunsj

12:20 12:35 00:15 Kåre Sigurd Undheim Erfaringer fra felt tilbake i tid

Utbrudd siste 6 år

12:35 12:45 00:10 Julie Grimstad Erfaring fra Østlandet (2014-2015)

12:45 13:00 00:15 Gunn Kristin Osaland Erfaringer fra Agder-utbruddet (2016-2017)

13:00 13:20 00:20 Arvid Reiersen Erfaringer fra Rogalands-utbruddet (2018-2020)

13:20 13:20 Hva gjør næringa

13:20 13:35 00:15 Harald Holm Trygg livdyromsetning

13:35 13:45 00:10 Odd Finnesand Akutte tiltak for livdyromsetning under utbruddet i Rogaland

13:45 13:55 00:10 Dag Lindheim/Synnøve Vatn Varslingsrutiner - næringas rutiner ved hendelser

13:55 14:05 00:10 Kaffe

14:05 14:05 Framover - diskusjon

14:05 14:20 00:15 Ingrid Toftaker Prinsipper for bekjempelse

14:20 15:00 00:40 Alle Diskusjon/spørsmål - Erfaringer og veien framover

Ringorm

Thea Blystad KlemVeterinær, forsker og fagansvarlig for drøvtyggere

Seksjon for husdyr, vilt og velferd

Mattilsynet Ellen Christensen

Ringorm storfe

Etiologi: Dermatofytter• Trichopyhton spp

• Microsporum spp

• Lever på keratinholdig vev

• Trichophyton verrucosum meldepliktig B-sykdommer smittsom, tydeligere kliniske symptomer

• Vanlig i hele verden- særlig der dyr oppstalles tett og innendørs

Foto: Mattilsynet

Patogenese ringorm

• Dermatofyttene – infiserer keratin i ytre lag av huden (stratum corneum) og i hårfiber

• Hyfer - autolyse av fiberstruktur

• Hårene brekker

• Alopeci

• Skorper

• Strikt aerobe – dør ut under skorpene

Bilde: www.nadis.org.uk

Hva er påvist ved Veterinærinstituttet siste årene?

0

5

10

15

20

25

2017 2018 2019 2020

Besetninger med påvist ringorm2017-2020 (25/2)

Trichophyton verrucosum Microsporum canis

Trichophyton equinum Trichophyton mentagrophytes

Antall nyinfiserte besetninger med T. verrucosum fra 1973 til 2009 in Norge (A. Lund 2012).

Trichophyton verrucosum• Inkubasjonstid 1-6 uker (10-21 dager)

• Kliniske symptomer – kalv, høst og vinter- Runde, tørre skorpete/melete lesjoner, avheler i midten først, 3 cm Ø

- Utbredelse:

• hodet, rundt øynene/mulen

• bakover hals og frampart

• Perineum

• Av og til – hele kroppen

• Klør ikke, ikke allmennpåkjente

• Selvbegrensende – 1-4 mnd

• Livslang immunitet

Foto: MattilsynetBilde: MattilsynetFoto: Mattilsynet Bilde: MattilsynettBilde: SVAt

Trichophyton equinum

Bilde: G. Rømo

Microsporum canis

Bilder: Mattilsynet

Trichophyton mentagrophytes

Xiao et al 2019

DifferensialdiagnoserScopulariopsis brevicaulis

• Hudforandringer – også verrucøse

Ikke påvist dermatofytter

Bilder: Mattilsynet/Grim Rømo

Smitteveier og overlevelse

• Hår, hudskorper og flass – inneholder soppsporer

• Smitte viaoDirekte kontakt

oBærere (< 20%): sporer som forekommer i pelsen uten at det er lesjoner

o Indirekte kontakt, spesielt via strø, utstyr som grimer, børster (fellesbørster i løsdriftsfjøs)

• Overlevelseo Sporene - 4-5 år under gunstige forhold (tørt og kjølig)

oUttørking og moderat varme ødelegger sporene

Risikofaktorer• Tett oppstalling - vinter

• Fuktig og varmt

• Dårlig hygiene

• Dårlig immunstatus

• Sår/skader, lus

• Muligens fôring

Bilde: Ingrid Toftaker

Bilde: Thea B. Klem

Zoonose• Flere ulike arter på dyr er zoonotiske:

• T. verrucosum

• M. canis

• Lav forekomst på storfe – færre humane tilfeller av T. verrucosum i Norge

Pasquetti et al 2017

T. verrucosum

M. canis

Vaksinering• Norge første Vesteuropeiske land som vaksinerte

• Levende attenuert vaksine

• Effektiv på individ- og besetningsnivå

• Infiserte besetninger- viktig med vaksinering av kalver tidlig (1-5 dager)

• Gir livslang immunitet ved korrekt bruk

Retningslinjer for forvaltning:• Vaksinering av alle dyr som ikke har gjennomgått infeksjon

• Drektige dyr – etter kalving

• Nyfødte kalver vaksineres fortløpende

(stort smittepress - 2 d)

Effekt vaksine: WHO Sakrisov/Koromyslov 1983

Takk for oppmerksomheten!

Ringorm på storfe – prøvetaking og laboratoriediagnostikk

[email protected]

Seksjon for mikrobiologi

PrøvetakingEt mest mulig presist prøveuttak

desinfisere?

nappe ut hår (hårrøtter må med!)

overflatisk hudskrap

► fra periferien av lesjoner

Dersom dyret er langhåret/raggete kan den ytterste delen

med fordel klippes bort før napping. De innerste 1-2 cm

av hårene (med hårrøtter) sendes inn til laboratoriet.

Prøvetaking- Hva med børsteprøve?

Blir mindre presist, men kan likevel

fungere dersom dyret er urolig eller

symptomene er atypiske

Dersom det ikke er typiske lesjoner, men

likevel mistanke, kan man børste over

dyrets hode og hals

Pakking/forsendelse

Pakking

tørt

luftig prøvebeholder

papir, konvolutt, aluminiumsfolie

Forsendelse

bedriftspakke/ekspress over natt

vanlig post

Laboratoridiagnostikk

ved mistanke ringorm

Direkte mikroskopi av hår (arthrosporer)

Dyrking

Kolonimorfologi

Mikroskopi av kulturer

Arthrosporer i hår

Dyrking

• Soppmedier som hemmer vekst av bakterier og rasktvoksende soppkontaminanter

• Sabouraud agar (SAB) • Mycobiotic agar (MY)

• Inkubasjonstemperatur: 30 °C + 37 °C• Inkubasjonstid: 2-3 uker• Skålene inspiseres 1. gang etter 3-4 dager, deretter

2. hver dag• Svares ut så fort det er sikker vekst av gjenkjennelig

patogen• Svares ikke negativt ut før etter 2-3 uker

Identifisering

Morfologisk artsidentifisering Makromorfologi

Utseende av kolonier som vokser på agarskål

Mikromorfologi

Mikroskopering – konidier /ukjønnede sporer

Molekylær identifisering PCR og sekvensering

Trichophyton verrucosum

Trichophyton equinum

[email protected]

Trichophyton mentagrophytes

[email protected]

Microsporum canis

[email protected]

[email protected]

[email protected]

DNA-basert metode (pcr) Vil kunne påvise dermatofytter med høy sensitivitet

Vil redusere muligheten for falske negative

Vil få et raskere negativt svar

MEN, vil kun skille på slekt (Trichophyton/Microsporum )

Kulturbasert metode En god metode, men krever erfaring å lese av skålene

Tar tid å få et sikkert negativt svar

Utfordringer med overvekst av rasktvoksende miljøflora

Ola Nafstad

Ringorm og konsekvenser for hudverdien

Hva er verdien av huden?

• 300 000 huder x 600 kr, bruttoførstehåndsverdi – 180 mill kr

• 2- 2,5 kr/kilo kjøtt – innbakt i kjøttprisen - nettonoteringa, dvs ikke noe spesifikt oppgjør for huden

• Verdien av hud tilsvarer 10-20 % av dekningsbidrag for ung okse

• Hudprisene internasjonalt svinger med konjunkturene

• Samfunnsdebatten om kjøtt rammer også hudmarkedet

• Prisene et land eller en leverandør oppnår avhenger av kvalitet over tid

• Globalt prisnivå varierer fra 100 kr til «norsk» nivå per hud

Skader som påvirker verdien

• De fleste skader kan først oppdages etter garving når nesten alle utgifter er påløpt

• Om skadene synes er også avhengig av garveprosessen

• Det er ikke fungerende sporing på individ-eller primærprodusentnivå av huder

• Huder sorteres etter garving etter hva de kan brukes til 1. – 3. klasse ( og kassasjon), 50-60 % klasse 1 er bra

• Betydningen av skader avhenger også av hvor de er lokalisert på huden

• Nesten alle skader kan gjemmes med farging/overflatebehandling mm, men kostnadene øker og verdien synker

Oppsummert

• Fravær av ringorm en del av grunnlaget for merpris for norske huder. Fravær av ringorm er et fortrinn på populasjonsnivå og det skiller oss fra alle andre.

• Hudkvalitet ikke det viktigste grunnen til å bekjempe ringorm.

Ringorm hos storfe i Norge -et tilbakeblikk

Arve Lund

Veterinær/tidligere ansatt Veterinærinstituttet

Ringworm caused by T. verrucosum in

Norway in 1970ies

% newinfected herds

5,01,0 - 5,00,5 - 0,9< 0,5

Cattle: ~1000

new infected

herds per year

People: 10-20

laboratory

confirmed

cases per year

Produksjon av ringormvaksine i Tver (Kalinin), Sovjetunionen (1987)

Prof. A Kh SarkisovAll-Union Institute of Experimental Veterinary Science (1987)

Nationwide vaccination campaign demonstrating effectiveness of LTF-130

vaccine against dermatophytosis in cattle in the former Soviet Union.

(WHO Sarkisov and Koromyslov 1983)

Olav Sandvik 1928-2010Direktør Veterinærinstituttet 1975-1983

Veterinærdirektør 1983-1989

1977-1979

Forhandlinger med

myndigheter og

forskere

1979

Import av LTF-130

1979 ----

Utprøving i Norge:

kvalitet, sikkerhet,

effekt Sandvik, Norsk Veterinærhistorisk Selskap

årbok 2010

Figure 2. Prevalence of herds in Gausdal, Norway,

subject to restrictions due to ringworm (Gudding et al,

Vet Rec 1991)

Resultater fra Gausdal prosjektet (Gudding and Lund, Can Vet J 1995)

For 6 y, approximately 95% of the 170 herds participated in the program,

which included vaccination of noninfected animals of all ages,

followed by vaccination of all calves born and purchased animals.

The prevalence rate of herds recorded as ringworm infected was reduced from 70% in the year the program started to 0% 8 y later

The incidence rate of new infections decreased to 0 in 6 y.

Ringorm hos storfe kan kontrolleres ved hjelp

av vaksinering (Lund, Husdyrforsøksmøtet 1994)

Vaksinasjon mot ringorm hos storfe - en suksesshistorie (Lund et al, Husdyrforsøksmøtet 2000)

Nesten i mål –

kun 9 nyinfiserte besetninger i 2001

Men, utbrudd i Rogaland - ca 30 besetninger pålagt

restriksjoner for ringorm (rød farge) i uke 4 2003.

Lund A, Forshell KP,

Kluge-Berge S. Kan vi bli

kvitt ringorm hos storfe i

Norge? NVT 2003

Lund A, Bratberg AM,

Undheim O, Forshell KP,

Kleppa KE, Nafstad O.

Ringorm hos storfe – et

krafttak nødvendig i

Rogaland. Bondevennen

2004

I 2003, ringorm spres fra Rogaland til besetninger i Vest-

Agder: Kalver fra kjøttfebesetning solgt gjennom

livdyravdelingen til privat slakteri (Undheim et al, NVT 2006)

2003: Negativt resultat på hudskrap: Besetning ikke båndlagt, fortsatt salg av kalver til besetning i Vest-Agder.

2004: Klinisk mistanke styrket. Nytt prøveuttak med positivt resultat. Besetningen båndlagt.

Avtale om saneringstiltak. Men misforståelser mellom Mattilsynet og dyreeier om gjennomføringen.

Rutiner for prøvetaking. Oppfølging når klinisk mistanke, men negativt lab resultat.

Forsinket varsling. Manglende oppmerksomhet og kunnskap om ringorm.

Sjelden veterinær i kjøttfebesetninger og tilsyn.

Forsinket båndlegging; spredning ved livdyrsalg

Hva lærte vi på nytt om

risiko for smittespredning i storfeholdet?(Undheim et al, Bondevennen 2006)

levende dyr, først og fremst storfe. Kjøp av dyr, fellesbeiter, utstillinger og

transport sammen med dyr fra flere besetninger er sannsynlige smitteveier.

Det er også en viss risiko for å overføre smitte passivt, med klær, støvler og

utstyr som flyttes mellom besetninger.

Smittesluse

Karantene av innkjøpte dyr

Helseattest dyr/besetning

Overvåking især kjøttfeog varsling på mistanke

Rutiner for røkter/dyreeier som arbeider i flere besetninger

Rutiner for bruk av transportkasser etc

Sluttfaseprosjekt ringorm hos storfe.

Samarbeid mellom Storfenæringa, Mattilsynet

og Veterinærinstituttet

Forvaltningsveileder for bekjempelse av ringorm hos

storfe (Mattilsynet 2002): Tiltaksplan i fire faser

Behandlings- og avhelingsfase

Alle dyr med symptomer er avhelet, og ingen dyr viser

tegn på ringorm - varierende varighet

Observasjonsfase

Ingen nye tilfeller av ringorm skal forekomme – 12 uker

Sikringsfase

Ingen nye tilfeller av ringorm skal forekomme – 4 uker

Oppfølgingsfase

Vaksinasjon 3-5 år

Tiltak

• Vaksinere alle symptomfrie dyr i besetningen

• Vaksinere alle kalver som fødes i besetningen straks etter

fødsel og i tillegg alle nyinnkjøpte dyr. Vaksinasjon

anbefales i 3-5 år.

• Regelmessig overvåking av alle dyr og varsling dersom

mistanke.

• Behandle smittede dyr med soppdrepende middel og hvis

mulig, isolere smittede dyr fra friske.

• Vaske og desinfisere husdyrrom og utstyr med

soppdrepende middel når det er praktisk gjennomførbart.

• Påse at drektige kyr kalver i reingjorde og desinfiserte

omgivelser.

0 120 240Kilometer

© Veterinærinstituttet2006-5000-06

Number of vaccine doses sold

5 - 80

81 - 250

251 - 585

586 - 2105

2106 - 5005

I 2003: ca 26000

kalvedoser

Rogaland: 10700 dos

Østlandet: 6300 dos

Når kan vi slutte å

vaksinere mot

ringorm hos storfe? (Lund et al, NVT 2005)

Målrette vaksinasjon

– indikasjon for bruk

- Styrt avvikling av

vaks i områder fri

for ringorm

- Naiv populasjon

uten immunitet

etter naturlig

infeksjon eller

vaksinasjon

Suksesskriterier og arbeidsdeling• God informasjon til

gårdbrukere, røktere, veterinærer og andre som ferdes på gården

• God oppslutning om bekjempelsesplan

• Motivasjon – hvorfor viktig å sanere for ringorm

• Avtale - Formalisert samarbeid mellom dyreeier og prosjektet

• Tiltaksplan som tar hensyn til driftsopplegg

• Hva med «Nølerne»?

• Helsetjenesten for storfe ledet arbeidet og dekket lønnsmidler til deltids prosjektleder og vaksinekostnader (Tine produsenter)

• Mattilsynet foretok inspeksjoner på mistanke, informerte om tiltaksplanen og påla/opphevet restriksjoner

• Veterinærinstituttet undersøkte hudskrap, stilte lab diagnose og gav råd om bekjempelsestiltak

• Animalia gav viktige supplerende opplysninger om driftsformer etc

”mopping up” strategi - målretter innsatsen mot et fåtall

gjenværende besetninger (Lund et al. NVT 2012)

Tettere oppfølging av produsenter med liten motivasjon

Mattilsynet gir råd og veiledning gjennom tilsynsbesøk

har spilt en avgjørende rolle

Pålegg om saneringstiltak overfor to besetninger etter

særskilt vedtak fra Mattilsynet (vaksinasjon, vask og

desinfeksjon)

Vil økt bruk av pålegg føre til raskere bekjempelse?

Control of bovine ringworm by

vaccination in Norway (Lund et al, VetIMM 2013)

Year

Number

of new

infected

herds

Vaccination

2009: ingen nye

besetninger pålagt

restriksjoner pga

ringorm hos storfe

1

1

Men, vi er ikke kvitt ringorm hos storfe!

Restriksjoner 2012 and 2013

1

Ringormutbrudd Østlandet 2013-2014Spredningsveier per 12.05.2014

Spredningskart per 15.05.14

Historien gjentar seg -kjøttfebesetninger i hovedrollen

Symptomer og storferaser

Ambisjon: er det mulig å bli kvitt ringorm

hos storfe pga T. verrucosum eller …..?

Smittede dyr

forurenser lett

omgivelsene

Soppsporer overlever

lenge i miljøet

Symptomer hos

enkelte raser kan

være vanskelig å

oppdage

Reservoar: fellesbeite?

Ville dyr?

Opprettholde liste B

Passiv overvåking

Beredskap alle plan

Nye utbrudd – effektiv

håndtering

Smittevern

Oppmerksomhet især

kjøttfebesetninger

Informasjon

Takk for meg!

SEM: LTF-130 vaccin strain

Innlegg om ringorm i gamle dagar, Veterinærinstituttet 03.03.2010Kåre Sigurd Undheim

Nå skal me langt tilbake i tid. Så langt at me nærmar oss begrepet «manns minne».

Tidleg 1950-tal. Då var det ganske vanleg med ringorm rundt på gardane. (Kanskje 20 – 30 % av storfebesetningane hadde ringorm).Me må tenkja oss båsfjos der det ofte var mjølkekyr berre på eine sida, helst mot den sida som var mot gardstunet. På Jæren stod våningshuset vest for driftsbygningen, eller løa som det vart kalla der. Då vart det slik at ungdyr og kalvar var på austsida.Det var ulikt frå gard til gard korleis plassen i fjoset var utnytta, og ennå meir av kreative løysingar vart tekne ibruk seinare på hundreåret, Kring 1980 var det kalvar i kvar ei krå, og ofte stod dei i kassar på gangen mot ytreveggen.

På femtitalet var innreiinga oftast i tre. Etterkvart som det vart vanleg med ombygging i forbindelse med auke av produksjonen, vart det sett inn innreiing av galvaniserte jernrøyrar. Dei var lettare å halda reine. Tradisjonelt var det full vask av vegger, gulv og innreiing ei gong kvar vår/sommar.

Det var ikkje så lett i verta kvitt smitte av ringormsoppen i tre-innreiinga. Det er nokre eksempel på gardsbruk som hadde kvitta seg med synlege symptom på dyra, men etter at dei tok ibruk tidlegare brukt innreiing som hadde stått på låven i 10 år, blussa ringormen opp igjen.

Det første eg hugsar av behandling av ringorm er frå 50-talet. Då vart det brukt spillolje, altså olje frå bil som vart tappa av motoren ved oljeskift. Me kan vel seia at det er dei siste restane av prinsippet «ondt skal me ondt fordrives», saman med bruk av kreolin for å stoppa diaré på kyr, (1 spiseskei i ei flaske vatn gitt per os). Det stod gjerne eit firkanta blekkspann ein eller annan stad i nærheten av kalvane. Oppi dette var det spilloje og ein kraftig kost, gjerne ein slik ein brukar ved slemming av betongvegger. Spillolja vart klint på alle synlege ringormflekker «når ein gjekk forbi», fleire gonger i løpet av ei veke, litt ulikt frå gard til gard. Det var nok meir enn berre plaseboeffekten og tilfredsstillelsen av å ha gjort noko som slo inn på bonden. Det lukkast for fleire å verta kvitt ringormen ved hjelp av spillolje.

I den tid eg kom ut i stordyrpraksis tidleg på 1970-talet var det slutt på bruk av spilloje. Det som vart brukt mest på den tida var rødsprit med 2% jodosan. Denne blandinga vart påført på alle synlege flekker. Jodosanoppløysing (minimum 1%) vart brukt på golv, vegger og innreiing. Seinare vart det brukt KORSOLIN.Korsolin vart kjøpt på det lokale kaftfôrlageret. (Handelslag eller Felleskjøpet). Oppskrifta var 3% korsolin 2 gonger dagleg i 4 dagar. Gjentok etter 3 veker. Ved starten av behandlinga kunne ein sprøyta dyr og innreiing med 1 % oppløysing.

Litt tilbake att:Då eg gjekk i 5.klasse på folkeskulen, var det ein elev i klassen som fekk ringorm. Utsletta var på halsen. Han bruka ein rød-rosa salve og gjekk med ei sjerf som etterkvart fekk same fargen. Me heldt oss på avstand så lenge dette stod på.

I felleskatalogen frå 1968 er HERPACIN registrert som preparat mot ringorm på storfe. Utover 70-talet var det dyrlegar som rekvirerte Herpacin, og nokre meinte effekten var god, men det var delte meiningar og Herpacin fekk aldri eit stort gjennomslag som ringorm-middel.

Nokre bønder inngjekk fredsavtale med ringormen. Dei ga opp kampen for å verta kvitt smitten. Tiltaka begrensa seg til ein eller annan form for pensling av ringormflekkene. Det var ikkje så stor vilje til å setja igang med sanering som omfatta vask og desinfeksjon av rom og innreiing. Etter å ha mislukkast tidlegare, var innsatsviljen og trua på å lukkast liten. Dessutan var det forholsvis stor risiko for å få inn ny smitte. Treinnreiinga gjorde også arbeidet med desinfesjon utfordrande.

Me opplevde og bønder som sjølv vart smitta og måtte til lege for å få medisin. Det var vanleg med tablettar med Griseofulvin som virkestoff. Det var effektiv behandling.

Me reknar stort sett at smitten overførest ved direkte kontakt, eller smitte frå innreiing og gjerdestolpar på beite. Men me såg at gråspurven som var i mange fjos også overførte smitte. Spurv som sat på kureinen over ryggen på kyrne overførte ringormsmitte ved hjelp av avføringa, og ein fekk ringormflekker på ryggen til kyrne.

Alt forandra seg då ringormvaksinen kom på markedet i 1980. Vaksinen var produsert i Russland, og vart etterkvart teken ibruk i alle besetningar med ringorm. I starten vart det i nokre besetningar vaksinert både ungdyr og kyr. Ved vaksinering av unge dyr som var smitta, men som ennå ikkje hadde symptom på ringorm, kunne utbrotet verta ekstra kraftig med håravfall og utslett på store deler av kroppen. Me lærde at dyr med symptom ikkje skulle vaksinerast.

Vaksinering mot ringorm hadde god effekt. I praksis var det slik at 1. dose vart gitt ved avhorning, og 2. dose 10 – 14 dagar seinare. I løpet av nokre månader forsvann ringormutsletta i besetningane. Vask og desinfeksjon vart gjennomført i besetningar som hadde hatt synleg ringorm. I gamle dokument går det fram at ein i 1992 starta eit ringormprosjekt. Prisen på vaksinen vart halvert. På stormøte med produsentane vart det oppfordra til at alle var med på denne dugnaden for å få distriktet ringormfritt. Dei fleste smitta besetningane hadde då vaksinert dyra i mange år, og nå var det om å gjera å få med seg alle.Me såg at ved å ta eit strategisk krafttak, kunne me ha håp om å kvitta oss med ringormen.

I årsrapport for 1993 (to år etter ringormprosjektet starta) frå Distriktsveterinæren i Gjesdal kan ein lesa at ei besetning hadde fått ringorm, men etter behandling av dyr

med symptom, vaksinering og desinfeksjon var distriktet igjen fritt for kliniske symptom på ringorm. Elles var ikkje det offentlege veterinærvesen involvert i ringormsaneringa. Det var dei praktiserande veterinærane som tok seg av heile opplegget. Den årlege vasken i fjøset vart gjennomført som før og ringormen var borte. Men vaksineringa heldt fram. I nokre besetningar fram til 2010.

Mange vaksinerte i mange år etter at dei sjølv hadde symptomfri besetning. Dersom dei hadde beite som grensa til eit nabo-beite der det vart teke inn graskviger, heldt dei fram med vaksinering. Og i alle fall kom det ikkje på tale å sleppa uvaksinerte dyr på beite som grensa til ein nabo der det var kviger i grase. Nokre sette opp straumgjerde innforbi grensegjerdet for å hindra kontakt med nabokviger. (Dobbelgjerding)

Diskusjonen omkring ringorm med bøndene var enkel og uproblematisk. Dei hadde sjølv erfaring med kva det innebar å ha ringormsmitte i fjøset, og nokre av dei hadde hatt ringorm sjølv. Alt som var fornuftig å gjera for å kvitta seg med smitten, vart gjort. Gamal treinnreiing som var stabla vekk på låven, vart brukt til jonsokbål.

På denne tida rapporterte alle praktiserande veterinærar sjukdomsbehandling og førebyggjande behandling kvart år til fylkesveterinæren. Alle noteringar var for hånd i store protokollar. (I min rapport frå 1980 er det rapportert 289 Mjølkefeber, 22 graskrampe, 180 Ketose, og 711 mastittar. Tala fortel litt om kva som var grunnlaget for praksisen på den tid. Den fortel også mykje om kor store forandringane er til i dag).

1980 er det første året med ringormvaksineringar: Protokollen min fortel at 134 kyr, 97 ungdyr og 500 kalvar vart vaksinerte. Året etter var talet litt høgare for kyr og kalvar, men redusert til nær ein tredjedel for ungdyr, 1981: 153 kyr, 36 ungdyr og 564 kalvar. Etter det vart det betydeleg nedgang i antalet. Det har samanheng med at nå var det stort sett berre spedkalvane som vart vaksinerte. 1982: 514 dyr, 1983: 287 dyr, og i 1984: 325 dyr, 1985: 268 dyr, av dei 8 kyr og 260 kalvar.I denne tida hadde eg ca 1000 avhorningar pr. år i min praksis. Det viser at i underkant av 30% av kalvane vart vaksinerte.

Talet heldt seg nokonlunde konstant framover til år 2000. I 1996 har eg vaksinert i 20 besetningar, (berre kalvar). Etter år 2000 gjekk me for avslutning av vaksineringa. I 2008 har eg vaksinert 12 besetningar, og i 2010 8 besetningar.

Kva besetningar som skulle vaksinerast, var ein kontinuerlig vurdering utfrå smitterisiko, som eg tidlegare har snakka om. Vurderinga var òg at dersom ein hadde vore fri for ringormsymptom i 10 år, var det rimeleg trygt å slutta med vaksinering.

Ringormvaksinen har vore avgjerande for å få kontroll på ringormen frå 1980 og fram til årtusenskiftet.

Eg tenkjer at ein ny generasjon som manglar innsikt på dette området kan ha betydning for at me nå igjen må ta eit tak for ringormbekjempelse. Den eldre generasjon hadde eit bevisst forhold til ringorm. Dei kjente symptoma og smittefaren både for folk og fe.

Eg hadde ikkje trudd at me skulle koma i den situasjonen me er i nå. Men når folk som driv med storfe ikkje reagerar raskt nok når det kjem nye tilfeller, kan smitten breia om seg.

Ringorm-seminar, 3. mars 2020

Ringorm-tilfeller i Buskerud i 2015

Julie E. Grimstad, veterinærer og seniorrådgiverMattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon dyrehelse

Dette var saken fra 2014:

2014

• Påvist ringorm hos storfebonde A på Ask, Ringerike, i mars. Smitte inn via dyr kjøpt fra Halden i februar. Sanering sommeren 2014 og restriksjoner opphevet 12 desember.

• Obs! Også påvist ringorm på Suffolk-sau.

• Påvist ringorm i besetning B på Hønefoss, april. Smitte inn via dyr kjøpt fra Halden i desember 2013. Sanering sommer 2014. Restriksjoner opphevet i november.

2015

• Påvisning av ringorm hos storfebonde X på Røyse i Hole, i januar. Hudforandringer først sett i begynnelsen av desember -14. Sanering sommeren 2015. Restriksjoner opphevet i september.

• Påvisning av ringorm hos storfebonde Y, også på Røyse i Hole, i januar. Tett kontakt med førstnevnte, X. Ingen typiske forandringer å se ved prøvetaking, men allikevel påvisning. Typiske symptomer dukket opp etter hvert. Sanering sommeren 2015 og restriksjoner opphevet i november.

• Påvisning av ringorm hos kjøttfeprodusent C på Ask, Ringerike, i mai 2015. Nær nabo til kjøttfeprodusent A fra det forrige utbruddet. Ingen trafikk i dyreholdet siste året. Dyrene på hjemmebeite om sommeren. Sanering sommeren 2015, og restriksjoner opphevet i november.

Kontaktskjema for de to tilfellene på Røyse, Hole kommune:

ThingelstadRøyse

Per HafnorRøyse

Persontrafikk

Innmarksbeite

TransportørTor Hovde

Torunn Hovde

Kjell GulliksrudDK Drammen4 dyr, 10/14

Ole MoeRøyse

7 dyr, 9/14

Harald KollerudÅmot

1 dyr 3/14

Hanne ByDK Kongsberg

10 dyr, 2+5+6+8+12/14

Fossum samdriftÅmot

5 dyr fra LienMelkefjøs, ammeku

Anders LienVikersund

5 dyr, 6/14, innmarksbeite

Espen KrogstadTyristrand1 dyr, 5/14

Runar BakkeDK Kongsberg1 dyr, 12/14

Livdyrsalg5 dyr

Hans Johan KoplandFar/sønn-samdrift

Utmarksbeite

Mads ByeRøyse

Ole MoeRøyse

J. P. HildischRøyse

N. P. ØverbyKrokkleiva

Br. GomnæsRøyse

Axel HornDK Oslo

Akershus

Oddvar StangebySigdal

DK KongsbergMistenkelige symptomer,

mulig langvarig

Ingen symptomer = 6 uker

restriksjon

Prøvetatt, restriksjon

Fellesbeite

Helge RivrudSkollenborg

DK Kongsberg

Glasrud Øvre, Krøderen, høylandsfe

Kristen Håvard Trøseng, Prestfoss, DK

Kongsberg

Diagnose

Restriksjon opphevet

2015-tilfellene på Røyse:

•Beiteproblematikk og mange spørsmål

• Ingen funn hos kontakter

• Tilsynelatende vellykket sanering til tross for krevende fjøs (mye treverk og «sprekker»)

• Fant ikke kilde til utbrudd

2016 - Ringerike

•Ny påvisning av ringorm hos kjøttfeprodusent C (nabo til A) i februar. Symptomer på 4 kalver (2 var vaksinert i november, og 2 skulle vaksineres da symptomer ble oppdaget av pp vet.). Sanering sommeren 2016, og restriksjonene ble opphevet i oktober.

2018 - Mysterium

•Ny diagnose hos storfebonde A til tross for grundig sanering:

•Påvist ringorm på fullvaksinerte kviger. Kvigene var født i besetningen.

•Korrekt vaksinert og ingen kjente brudd på kjølekjeden til vaksinene. Sanering sommeren 2018, og restriksjoner opphevet juni 2019.

Gunn Kristin Osaland

Seksjonssjef Mattilsynet Avd. Agder

Ringorm – Agder 2016/2017

Hvordan ble utbruddet oppdaget?

I august 2016 kom det inn en okse til slakting ved

Eide slakteri med ringformede flekker med

hårtap over store deler av kroppen.

Mange kontaktbesetninger

Besetninger som hadde hatt kontakt siste året ble

båndlagt og inspisert.

På et tidspunkt hadde vi vel 50 kontaktbesetninger.

I de aller fleste fant vi heldigvis ingenting…….

Sporing av smitteveg

Vi klarte å følge smitten tilbake til en

kjøttfebesetning som hadde levert okse til

primærbesetningen.

Tidsperspektiv

Smitten oppdaget i august 2016

Siste båndlegging av dyrehold opphevet juni 2019

Fortsatt dyrerom som ikke er sanert, men ikke dyr

på denne gården nå.

Hva lærte vi?

Mange bønder er lite kjent med symptomene-

varslet ikke Mattilsynet om mistanke.

Få/diffuse symptomer på kjøttfe på utegang.

Viktig å komme tidlig i gang med statusmøter med

næringen.

Viktig med gjennomgang av saneringsplan i fjøset

til den enkelte bonde.

Vanskelig å få tak i nok jod.

Det foregår mye livdyrkontakt.

Forbedringspotensiale ang. varsling.

Hva lærte vi?

Saneringen må sjekkes grundig.

Virkemidler når noen ikke vil sanere?

Erfaringer fra Rogalands-utbruddet

Ringorm på storfeRingormseminar 03.03.2020

Arvid Reiersen, Spesialinspektør/VeterinærAvdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord

Litt historikk

• Før 2008: Siste båndlagte besetning etter påvisning 03.10.2008.

• 2017: Påvist i 1 besetning i Klepp kommune – også påvist i 2002.

• 2018: Påvist i 4 besetninger – 3 i Gjesdal kommune og 1 i Sandnes kommune.

• 2019: Påvist i 14 besetninger• 5 i Hå kommune

• 3 i Klepp kommune, en av disse også påvist i 2007.

• 3 i Bjerkreim kommune

• 1 i Time kommune

• 1 i Gjesdal kommune

• 1 i Sandnes kommune.

• 2020: Påvist i 1 besetning (Gjesdal)

2017 – Reve i Klepp

2017 – Reve i Klepp

• Melkefjøs – 45 kalvinger i 2019

• Oksefjøs – innkjøp av oksekalver i tillegg til egne

• Påvist ringorm i august 2002 og var båndlagt fram til oktober 2010.

• Bygde nytt melkekufjøs i 2006 og oksefjøs i 2007.

• Sluttet å vaksiner ca i 2011.

• Utbrudd i oksefjøset.

• Brukte samme arbeidsklær til rivning av gammel fjøsinnredning som i oksefjøset. Det hadde ikke vært dyr i det gamle fjøset siden 2007.

• Sporet 9 kontaktbesetninger som hadde levert oksekalver – negativt resultat

2018 – Kvigebeite i Gjesdal

• Bonde i Gjesdal kontaktet PP om flekker på storfe i forkant av slipp på fellebeite –«Det er nok ikke ringorm fordi det har vi ikke lenger i Norge».

• Fellesbeite med kviger fra en besetning i Klepp.

• Oppringt av PP i Klepp 04.09.2018 – «Flekker på tre kviger som sikkert er ringorm». Kvigene hadde nettopp kommet hjem fra fellesbeite i Gjesdal. Påvist ringorm.

• Prøvetaking av verstbesetningen i Gjesdal ble positiv.

• Naboeiendom med dårlige gjerder, men ikke storfe. Her møttes ungdyr fra flere besetninger.

• Påvist på dyr fra to nabobesetninger. En tredje besetning slakta eller solgte dyrene til den ene påvist besetningen.

• Oppsummert: Påvist ringorm i 4 besetninger

• Status: 3 av disse er ferdig sanert og restriksjonene er opphevet. Saneringskostnader fra 300 tusen til 1,6 mill.

2019 – Klepp, Time, Hå, Sandnes, Gjesdal og Bjerkreim

• Påvist ringorm i 14 besetninger fra 19.08.2019 til 30.12.2019.• Har undersøkt ca 80 kontaktbesetninger.

• To «geografiske cluster»:• Vigrestad i Hå kommune (4 stk)• Bore i Klepp (3 stks).

• To besetninger har fått avlsokse fra samme avlsbesetning. Dyr som har gått sammen med disse har fått symptomer, men ikke oksene selv. Dette gjelder en besetning i Time og en besetning i Bjerkreim som så har spredd smitten til to andre nabobesetninger via livdyrsalg.

• Avlsbesetningen er undersøkt to ganger uten at det er blitt påvist ringorm.

• De siste tre besetningene gikk på nabobeiter (også til avlsbesetningen) på Kyllingstad/Helland sommeren 2019. Siste påvisning i 2020 er også nabokontakt til disse.

Videre oppfølging

• Anbefaler vaksinering av alle nyfødte kalver og alle dyr som tas inn i besetningen.

• Anbefaler vaksinering i inntil 10 år.

• Kostnadene med vaksinering og sanering er det offentlige uvedkommende.

• Avhengig av et velvillig forsikringsselskap.

• Kostnader: 0,3 – 1,6 mill pluss vaksineringskostnader (500 kr pr kalv).

Noen tanker i etterkant…

• Av de 14 besetningene er det 5 melkekubesetninger, 7 ammekubesetninger og 2 har både melkeku og ammekyr.

• Melkeraser – Klassiske symptomer som sprer seg relativt raskt i besetningen.

• Ammekyr - Charolais (6 stk), Limusin (3 stk) og Dexter (1 stk).

• Limusin – Klinikken varierer fra klassisk spredning med klassiske lesjoner, til meget begrenset spredning og lite typiske lesjoner.

• Charolais – Oftest begrenset spredning på dyret og i besetningen, og utypiske (eller manglende) symptomer.

• Vanskeligere å påvise sjukdom (lesjoner/smitte) på kjøttfe.

Klinikk

Noen tanker i etterkant…

• Alle kjente funn av ringorm på storfe i 2017-2020 er knyttet til Rogaland.

• Ikke kjente forbindelser mellom de 4 «cluster» i Rogaland.

Konklusjon: Ikke innført ringorm smitte til Rogaland.

Alternativer:

• Terminering av vaksineringsrutiner

• Reaktivering av smitte som ikke er blitt fjernet ved tidligere sanering – påvisningen i 2017 støtter dette.

• Flere parallelle reaktiveringer?

Hvor kommer dette fra?

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

SMITTESIKKER LIVDYRFORMIDLING STORFE

Smittesikker livdyromsetningav storfe

Hva gjør næringa?

Møte om ringorm 3. mars 2020

Harald Holm, Animalia

HVA ER MÅLET?

Det omsettes ca. 100 000 storfe i Norge hvert år. • Lavest mulig risiko for spredning av sjukdom/smitte

• Ta høyde for evt. nye smittestoff og høy spredning av smittestoff

• Det lages nå en ny «Bransjeretningslinje» som skal vedtas av alle bedriftene i bransjen og er bindende.

• Skal være en del av «hverdagssmittevernet»

• Skal inneholde nødvendige beredskapstiltak for omsetning av livdyr

• Krav om dokumentasjon av helse!!

Helsedokumentasjon for livdyrselgere

• Status virus, grønn eller rød, har vi i dag i Dyrehelseportalen (overføres til SFK og KK)

• Status for klauvhelse får vi våren 2020 i Dyrehelseportalen

• Grønn status betyr at Besetningen har skåret/inspisert nok klauver til å få en sikker klauvhelsestatus

Ikke påvist digital dermatitt siste 2 år

Ikke påvist mer enn 2 tilfelle av klauvspalteflegmone siste 6 måneder

• Rød status betyr at Besetningen har skåret/inspisert for få dyr til å få en sikker klauvhelsestatus

Det har vært påvist digital dermatitt siste 24 mnd.

Det har vært diagnostisert mer enn 2 tilfelle av klauvspalteflegmone siste 6 måneder

• B-sykdommer – ligger ikke i Dyrehelseportalen Foto: Animalia

HELSESTORFE

• Hvilke sykdommer skal det dokumenteres frihet for

• Virussjukdommer - grønn

• Klauvsjukdommer - grønn

• Nye sjukdommer – eks. Mycoplasma bovis er en stor trussel

• Krav til smittevern

• Smittesluse

• Utlasting av dyr uten dyrebilsjåfør inne i fjøs

• Ulike nivåer

• Det blir strengere krav til alle som skal selge livdyr.

• På sikt går vi mot tilsvarende krav som de Helsestorfe har.Foto: Animalia

Regionalisering

• Et viktig redskap for å unngå langtransportert smitte. På storfe er det i praksis nesten ikke i bruk med unntak av Nord-Norge nord for Steigen. Dette er BRSV-fritt land(?)

• Vi har delt inn Norge i 5 områder

• Utstrakt handel med storfe over regionsgrensene.

• ER det nok?

• Oppnår vi ekstra smittesikkerhet ved å dele opp mer?

• Skal vi ha «situasjonsbetinget regionalisering» - JA

• Offentlige myndigheter kan pålegge det.

• Ved store sjukdomsutbrudd/uoversiktlig situasjon kan det bestemmes av bransjen. Animalia har ansvaret.

• Ved akutt sykdomsspredning lokalt kan det bestemmes innafor den enkelte region. Eks. livdyrstopp på Jæren vinteren 17/18, BCoV spredning.

Transportrutiner og hygiene

• Kan vi bli bedre? Ja!

• 1/3 av tida til dyretransport er lessing/lossing.

• Dyrebilsjåfør bør ikke inn i fjøset.- Her vil det sannsynligvis også bli flere «gulrøtter».

• Hva kan gjøres på hver enkelt gård?- Gode drivganger

- Utleveringsbinger, rampe med binge, henger etc. for levering uten kontakt med dyrebil.

• Dette er også et dyrevelferdsspørsmål

• Gode forhold for rolig driving og rask pålessing mindre risiko for overføring av sykdom.

• Forbedringsarbeidet er viktig både for velferd, helse og økonomi!

Foto: Animalia

Ringorm sør-Rogaland 2019Fagsjef livdyr Nortura

Odd Finnesand

Akutte tiltak Rogaland, når/hvor iverksettes ?

• 2016/17 utbrudd øst-Agder

• 2017 en besetning Jæren

• 2018 utbrudd Gjesdal, 3-4 besetninger

• 2019, hva skjer?– varsling om mistanke/påvisninger, kontaktbesetninger økte radikalt fra slutten av

september

– Perioden sept-nov høg aktivitet/sesong for formidling fra ammekubesetninger, både avlsdyr og foringsdyr (telledato 1. okt)

– Uke 41/42 (oktober) ukentlig tema på interne møter, hva gjør vi ?

– Uke-43 kontakt med andre slakteri ang utvikling, kontroll ?

– Uke-44 all formidling av foringsdyr/avlsdyr stoppes i sør-Rogaland. (MT informert)

– Det blir lagt ut informasjon umiddelbart

2

Tanker ang ringorm 3. mars 2020

• Varsling….når?....kapasitet

• GDPR ?.....begrensing henge sammen med varslings (hvor-

når)smittevern !

• Tilnærma stopp i 6 uker

• Slakting av foringsdyr/avlsdyr ??

• Forhold rundt formidlings stopp dyrevelferd (tilvekst ca 1000 gr dag)

• Dialog

3

RINGORMSEMINAR ADAMSTUA 3. MARS 2020

Veterinær Dag LindheimLeder beredskap og sykdomsovervåkning–Tine SAAvd. Melkekvalitet og Service

NÆRINGENS BIDRAG I VARSLING AV RINGORM

• Smittsomme dyresjukdommer i storfeholdet• A, B og C-sjukdommer. Hvem «styrer» hva ? Mattilsynet håndtere A og B.

• I og med at Ringorm forårsaket av T. verrucosum er en B-sykdom hos storfe, erdet i prinsippet derfor Mattilsynet som er ansvarlig for tilstrekkelig varsling av relevant personell som ferdes mellom gårder.

• Mattilsynet har i hovedsak basert seg på at bonden pålegges ansvar for å varsle alle besøkende ved slik sykdom, og eventuelt i tillegg informere aktører på generelt grunnlag om at det er påvist smittsom sykdom i et geografisk område.

• Ved flere C-sykdommer, som eks. BRSV/BCoV har næringen, initiert av TINE, etablert et varslingssystem basert på omfattende registre over aktører både nasjonalt , regionalt og lokalt som er «fjøsvandrere». Ved slike utbrudd varsles også produsentene, både melkeprodusenter og rene kjøttprodusenter/ ammekubesetninger.

• Fjøsvandrere opplever at slik varsling er viktig for at de skal kunne planlegge sin aktivitetet, der de i best mulig grad hensyntar smittevern. I tillegg melder mange av dem tilbake at mange dyreeiere er lite flinke til å informere dem på forhånd om smittesituasjonen på fjøset.

• På dette grunnlag vedtok vi som arbeider med beredskap i næringen, at vi ville bistå Mattilsynet i varsling av fjøsvandrere i tilfeller med påvist ringorm. De får oppgitt identitet på aktuelle husdyreiere. Mistanker varsles ikke ekstern (bare internt i våre organisasjoner), og dyreeiere varsles ikke av oss. Mattilsynet holder oss løpende oppdatert om status.

Tiltak på gård ved melkehenting, når mistanke om sjukdomsutbrudd.

- Rent i melkerom og på tappeplass (alltid et krav etter TINEs regler). Rengjøring både før og etter besøk av tankbil.

1. Få melkeslangen opp fra golvet, vha. f.eks. ren Europall

2. Sette frem søppeldunk ved dør til sjåførens benyttede engangsovertrekk

3. Strø godt utenfor melkerom dersom det er glatt – plastovertrekk er ikke sklisikkert !

Sjåfør skal ikle seg engangsovertrekk.

Vi forsøker å legge om henterute innenfor «rimelighetens grenser».

Norwegian University of Life SciencesRingormseminar, 3.03.2020

Ringorm – Prinsipper for kontroll

Ingrid ToftakerInstitutt for Produksjonsdyrmedisin, Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet

Kontrollprogram

Pågående aktiviteter med mål om å redusere forekomsten

av en sykdom i en populasjon til et nivå der den ikke lenger

utgjør en stor helsetrussel og/eller et økonomisk problem. (Oversatt fra Toma, B., 1999 p56)

Ringormseminar 3.03.2020

Norwegian University of Life SciencesRingormseminar 3.03.2020

Establishing rationale

Strategic goals and objectives

Programme planning

Implementation

Guidelines for Animal Disease ControlSteps for establishing a disease control programme

Monitoring, evaluation and review



Programme planning

Implementation

Norwegian University of Life Sciences



Programme planning

Implementation








Programme planning

Implementation




Programme planning







Programme planning

Implementation



Implementation


Requirements for the establishment

of a control programme

1) Occurrence and impact

2) Knowledge of biological

factors

3) Adequate surveillance and

traceability

4) Ability to diagnose the

disease

5) Available control measures

6) External conditions that

facilitate the control work



Occurrence and impact

Trichophyton verrucosum in cattle

New casesRestrictions perDec 31st

2018 7 8*

2017 4 5*

2016 4 2**

2015 3 0*

2014 8 10*

*All herds with restrictions**Only confirmed cases which still have restrictions

Source: Kjøttets tilstand 2015-2018/MATS



Host factors

Causative agent

Survival in the environment

Transmission

Knowledge of biological

factors


Available

control

measures

Knowledge of

biological

factors


Available

control

measures

Knowledge of

biological

factors


Photo: Gisle Bjørneby, NMBU


Available

control

measures

Knowledge of

biological

factors

Adequate surveillance and

traceability

• Passive surveillance

–Notifiable disease

–Clinical signs

• Contact tracing


Available

control

measures

Knowledge of

biological

factors



Takk for oppmerksomheten!

Documents

Tid: Tirsdag 3. mars 2020 Sted: Fellesauditoriet, NMBU Adamstua, … · 2020-03-27 · Trichophyton verrucosum in cattle New cases Restrictions per Dec 31st 2018 7 8* 2017 4 5* 2016