Tekster før og nå

Hvordan aktualisere kulturhistorien i Vg2?

Emner i Vg2• Middelalder• Renessanse• Barokk• Rokokko• Klassisisme• Romantikk• «Kommer vi aldri til noe

aktuelt og moderne, lærer?»

Hvordan aktualisere kulturhistorien i Vg2?

• Hovedidé: Gjennom før-nå-tenkning

• Gjennom lange linjer • Gjennom rollespill

Læreren – hver dag en retoriker

Damplokomotivet: Like skremmende som en UFO

Mål i revidert læreplan• sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg

samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning (kap. 4)

• beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster (kap. 3)

• lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold (kap. 1)

Hvorfor lese litteratur?

Spørsmål til eksamen 2013:«Fordi det er kjekt»Aslak Sira Myhre

Ulike svar fra litteraturforskningen:

1) Litteratur viser allmennmenneskelige temaer: Aktuelle til enhver tid

2) Litteratursosiologi: Litteraturen speiler en samtid og gir oss et dypere innblikk i en kulturhistorisk periode

Lesemåter: Ulike tradisjoner i litteraturvitenskapen

Historiske biografiskNykritikkenPsykoanalytisk lesningI dag: Ny interesse for det biografiske

Gir litteraturen uttrykk for evige allmenngyldige temaer? I noen perioder forutsetter det en tro på en platonsk, metafysisk verdensånd, på evige goder, prinsipper, verdier

The seven basic plots: Why we tell stories av Christopher Booker (2004)

1) Overcoming the monster2) Rags to riches3) The Quest4) Voyage and return5) Comedy6) Tragedy7) Rebirth

Gamle fortellinger i nye forkledninger

«Mange som studerer menneskets myter og fortellinger i et historisk perspektiv, hevder at det eksisterer et begrenset antall av det vi kan kalle grunnfortellinger, som fortelles gang på gang og i stadig nye forkledninger. De opptrer i antikkens myter og middelalderens eventyr og fram til vår egen tids tegneserier, filmer og såpeoperaer på tv.» Grip teksten Vg2, kap. 4 s. 160

Litteratursosiologi:Samhället i litteraturen

Materialistisk oppfatning av litteraturen, litteraturen endrer seg ettersom materien, historien endrer seg

«Här ligger fokus på hur skjönnlitteraturen skildrar samhället, hur den avbildar en igenkännbar verklighet, hur den skapar bilden av et samhället» Johan Svedjedal

Speilingsteorien: Litteraturen speiler en samtid

Begge perspektiver viktige i undervisningen i Vg2

Tekster viser allmenngyldige temaer

Litteratursosiologisk speilingsteori: Tekster speiler en samtid

• Ta utgangspunkt i egen samtid:

• Hva vil elever lære om vår tid om hundre år?

Yahya Hassan - dansk skandalepoet

FEM BØRN PÅ RÆKKE OG EN FAR MED EN KØLLE FLERGRÆDERI OG EN PØL AF PIS VI STIKKER SKIFTEVIS EN HÅND FREMFOR FORUDSIGELIGHEDENS SKYLDDEN DER LYD NÅR SLAGENE RAMMER

Kjærlighet som grunntema

«Tristram og Isond»versus

«Oktober» av Frode Grytten

Se skjema s. 167 i Grip teksten Vg2

«Såbebobler» av

Gunnar Roalkvam

Kjærlighet e luft,og kjærlighet e vann,kom nå og vis megkossen det går an.Trekk pusten og kyssOg kjenn ka du kan.

Ei bobla e klar,Den e te deg.Tar du imot,Ja, då sveve eg!Grip teksten Vg2 s. 425

Kamp, krig og brutalitet som motiv

Dødslekene(The Hunger Games) avSusan Collins

Brutal dystopi: PostapokalyptiskePanems. s. 440–444

• Bilde av dødslekene, filmplakat

Dødslekene• Kritikk av samtiden gjennom science fiction• Kritikk av realityserier, hvor langt er vi villige til å gå

for å skape underholdning?• Kritikk av falsk selveksponering i sosiale medier• Allusjoner til gladiatorkamper og romertiden• Allusjoner til gresk mytologi• Kan sammenlignes med sensur i undertrykkende

regimer og slik vi ser preger bl.a. Holberg• Kritikk av overvåkingssamfunnet

Dødslekene• Interessant kjærlighetsmotiv og trekantdrama• Svært utradisjonell kvinnelig

hovedrolleinnehaver• De to mennene: • Storm (Gale): Bestevenn og barndomskamerat• Peeta: Kjemper side om side og som ofrer seg

for at hun skal komme videre. De spiller kjærester for å tekkes publikum

Aktualisering via samtidstekster:Intertekstualitet og allusjoner

Renessanseallusjon s. 80

Barokkallusjon s. 81

Utvikling av et moderne jeg fra renessansen til i dag

«På mange måter kan man si at grunnlaget for individualismen som er karakteristisk for det moderne mennesket ble lagt i overgangen mellom middelalder og renessanse» Grip teksten Vg2 s. 55

- Jobb med en oppgave over tid, elever er interessert i synet på et jeg- Oppgave på Lokus: 10 perspektiver på renessansen

Talkshow med emner fra middelalderen s. 51

1 Programledere2 Munker 3 Innsamlere av eddadikt, (Codex Regius)4 Snorre Sturlason og co.5 Frans av Assisi6 Riddere 7 Francesco Petrarca,Giovanni Boccaccio, Geoffrey Chaucer8 Arkitekter gotisk vs. gamle romansk stilen

Forestillinger om det norske

Rollespill om den norske nasjonens kultur og språk

• Fiktivt møte i Christiania studentersamfunn 1840

• Wergeland, Welhaven Henrik Steffens, Asbjørnsen, Munch m.fl.

• Fagstoff: kap. 3 og kap. 6

Hvordan skapes forestillingen om det norske i dag?

• Filmer basert på historiske begivenheter, idrett• Karl Ove Knausgård: Norge, Mitt Norge, s. 450

Knausgård om 17.mai(...) Man skulle kunna tro att man vände sig från detta firande av det nationella allteftersom man blev äldre och började studera på universitetet, för var inte nationalstaten en konstruktion, nationalism något farligt, exkluderande och högerradikalt, och 17 maj kulmen på en enda stor och närapå 100 år gammal hjärntvättsprocess? Om nu inte ett drastiskt avståndstagande, kunde man inte förvänta sig att studenterna åtminstone skulle förhålla sig lika ironiska till den här dagen som till allt annat? Men nej, ingen ironi, bara respekt (...). (Utdrag fra «Norge, mitt Norge», publisert i Helsingborg Dagblad 17. mai 2013.)Grip teksten Vg2 s. 450

Rolf Groven s. 138

Kabler i Hardanger 2011 Oljeferden i Hardanger 1975

Oppgave om patriotismePatriotisme. Hva mener du utfordrer norsk patriotisme i dag? Sammenlikn gjerne med patriotismen på 1800-tallet. Bruk tekstutdragene fra Wergeland og Welhaven(på sidene 119–122), og sammenlikn medtekstutdraget av Thomas Hylland Eriksenpå side 123. Ta stilling og vær subjektiv. Grip teksten s. 156

Amelie-loven1 Du skal ikke tro du er noe, bare fordi du kan norsk.2 Du skal ikke tro du er like meget som oss, bare fordi du har tatt artium.3 Du skal ikke tro du er klokere enn oss, bare fordi du har en mastergrad.4 Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss, bare fordi du har holdt foredrag på Nansenskolen.5 Du skal ikke tro du vet mer enn oss, bare fordi du er arrestert og kledd naken av norsk politi.6 Du skal ikke tro du er mer enn oss, bare fordi du har bodd i flere land.7 Du skal ikke tro at du duger til noe, bare fordi du har skrevet en bok.8 Du skal ikke le av oss, bare fordi vi sier at loven er lik for alle.9 Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg, bare fordi folk går i fakkeltog.10 Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Ny variant av janteloven av Jan Erik Vold

Eventyrmotiv i ny form

«Myrsnipa» av Jan Eggumsammenlignet med eventyret om myrsnipa, «Hver synes best om sine barn» Grip teksten Vg2 s. 375

Aktualisering• Aktualiser gjennom før–nå–perspektivet• Lære at mennesker har noen av de samme

utfordringer til alle tider – det allmenngyldige• Litteraturhistorien speiler en samtid

Kanskje oppleves en del av kulturhistorien aktuell og interessant likevel

Kilder• Booker, Christopher: The seven basic plots, why we tell stories (2004)

• Kittang, Atle: «Tre forståingsformer i litteraturforskninga» I: Litteraturkritiske problem. Teori og analyse. Universitetsforlaget 1975

• Svedjedal, Johan: Det litteratursociologiska perspektivet. Om en forskningstradition og dess grundandtagen», I: (Red.) Furuland, L. &Svedjedal, J. Litteratursociologi. Tekster om litteratur og samhälle

• Farsethås, Ane: Herfra til virkeligheten. Lesninger i 00-tallets litteratur (Cappelen Damm 2012)

• Melberg, Arne: Selvskrevet. Om selvframstilling i litteraturen (Spartacus 2007)