17
Maria Mathisen Teksteksamen 2012

Teksteksamen NKF - Våren 2012

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Karakter: A

Citation preview

Page 1: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Maria Mathisen Teksteksamen 2012

Page 2: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Oppgave 1a 20 poeng

Mens du går en tur i skogen, får du øye på noe som blinker i gresset ved siden av stien. Du ser nærmere etter, og oppdager at det er en ring som ligger der, delvis skjult av gress og hvitveis. Du plukker den opp, og ser at de er en damering av gull, besatt med en grønnaktig smykkestein. Den er nok en del år gammel, designet er ikke av det mest moderne slaget. Men den er vakker, den har noe spesielt ved seg. Du står der og stirrer på den, og merker at blikket ditt nærmest suges inn i smykkesteinen – og med ett virker det som om ringen hvisker til deg. Den forteller deg noe. Skriv det den har å si deg. Bruk ca. 1000–2000 ord.

Om IgjenMens du går en tur i skogen, får du øye på noe som blinker i gresset ved siden av stien. Du ser nærmere etter, og oppdager at det er en ring som ligger der, delvis skjult av gress og hvitveis. Du plukker den opp, og ser at de er en damering av gull, besatt med en grønnaktig smykkestein. Den er nok en del år gammel, designet er ikke av det mest moderne slaget. Men den er vakker, den har noe spesielt ved seg. Du står der og stirrer på den, og merker at blikket ditt nærmest suges inn i smykkesteinen – og med ett virker det som om ringen hvisker til deg. Den forteller deg noe. (Fra brief)

Hviskingen danner seg om til en svak susende lyd, og det er umulig å høre om den snakker eller hveser. En enslig liten lysstråle presser seg ut gjennom den glitrende grønne smykkestenen. Jeg skvetter til, men samtidig klarer jeg ikke se bort. Den vokser. Den når meg over hodet nå. Lyset skifter mellom en varm gulfarge og en grønnfarge lik smykkestenen selv. Spillet i fargene er nærmest berusende, og jeg prøver å finne ut om jeg noen sinne har sett noe så vakkert og fascinerende før. Grønt, gult, grønt, gult… Slik fortsetter det en stund. Lyset strekker seg etter himmelen. Energien av lyset og fargene er svært beroligende, selv om jeg egentlig burde vært en smule engstelig nå.Ringen føles tyngre, og tyngre i hånden min og jeg mister den i bakken. Strålen fortsetter å vokse som en vill flamme ut av stenen. Lyset blender meg. Jeg bøyer hodet og tar den venstre armen foran øynene, mens jeg strekker den høyre etter ringen. Idet jeg når den er det som om noe tar et kraftig tak i hele meg. Ikke som noe jeg har kjent før. Ikke som om noen drar deg i armen. Heller ikke som om noen dytter deg. Det føles som å være i en gigantisk støvsuger av lys og farger.

Lyden av det fargesterke fenomenet har blitt så høy at jeg ikke lenger klarer å høre meg selv tenke. Men jeg føler. Føler at føttene mine sakte men sikkert forlater bakken jeg akkurat stod så trygt på. Hodet føles tungt, men kroppen lett. Lyden av susingen kan minne om store bølger. Bare høyere. Mye høyere. Jeg forsøker å holde meg for ørene og øynene samtidig, men med kun to medfødte armer klarer jeg ikke å få meg selv i ly for både strålene og susingen på samme tid.

Hodet er tyngre og jeg begynner å bli svakere. Det kan føles som om lyset bruker min energi for å holde seg selv i live. Jeg svever i et eget univers nå. Jeg er usikker på om det er min energifattige tilstand som tukler med min forståelse for tid og rom, eller om jeg faktisk nå er sugd inn i en lysende ring. ”Dette er for sprøtt.”Jeg forsvinner bort fra virkeligheten, og alt som for noen minutter siden var min egen eksistens. Jeg sovner.

Jeg drømmer. Tror jeg. Det er vanskeligere å skille mellom drøm og virkelighet enn man skulle tro, etter å ha blitt bortført av en ring. Eller forført? Jeg er usikker. Faktisk er det ikke en ting jeg er sikker på lenger. ”Det kan være en fordel å åpne øynene.” Tenker jeg. Jeg befinner meg på ingen måte på samme sted som i stad. Men jeg kjenner meg igjen. Tror jeg. Usikkerheten brer seg igjen. Dette er ikke likt meg. Jeg er jo følelsesmessig stø som fjell normalt. Men ingenting ved dette er normalt. Til tross føles det ikke skummelt. Ingen gys nedover ryggen. Ingen følelse av at jeg ikke er trygg her.

Page 3: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Med ett vet jeg hvor jeg er! Jeg kjenner igjen det hule treet. Det jeg og Trym fikk plass inni i 1995. Jeg kunne sikkert gjort det nå også, med litt arbeid. Det er ikke noe jeg vurderer akkurat nå. Hvor lenge har jeg ligget her? Og hvordan kom jeg meg hit? Det er jo en flott, solfylt dag, så jeg skal vel egentlig ikke klage.

”Du har napp!” Jeg snur meg. Ingen der. Alt er som det var. Trærne er de samme, blomsterbedet, til og med flekken ved gjerde er fortsatt fri for gress etter de små føttene som hoppet over det til stadighet. Jeg har ikke vært her på lenge.

Jeg tar tilbake alt jeg tenkte om at dette ikke føltes skummelt. Napp? ”Hallo?” nærmest hvisker jeg. Å, komigjen da! At jeg i det hele tatt gadd å åpne munnen kun for å presse ut det patetiske lille kvakket gjør meg flau og irritert i et sekund. ”Kom igjen, dra hardere!” De ler. Men det er ingen her. Jeg klarer ikke helt å orientere meg om hvor lyden kommer fra, men det er i hvert fall ikke her jeg er. Stemmene er som ekko. Hele stemningen vekker en merkelig følelse i meg. Har jeg opplevd dette før?

Ringen!

Jeg kjenner den ved de bare føttene mine. Når tok jeg av meg skoene? Jeg titter ned på den. Lysstrålene fra i stad har svunnet hen, og den gir kun ut små glimt av gull som reflekteres i dagslyset. Igjen føler jeg en tiltrekning, og uten at jeg er helt klar over det, plukker jeg den opp fra bakken nok en gang. En soppsky av lys står ut av ringen i noe som ikke kan ha vært mer enn et halvt sekund. Jeg kastes bakover i ren overraskelse, men holder et fast grep om den fortsatt.

”Wow, det er en skikkelig sværing!”Nå hører jeg stemmene godt. Jeg ser også bakhodene på to barn. De sitter på den store steinen, bak det høye sivet. Steinen er ikke så stor lenger vel å merke, men den rommer fint de to små og deres hjemmelagede fiskestenger. Det er akkurat som om ringen fungerer som mitt bindeledd mellom dette stedet, og der jeg befant meg tidligere. Jo tettere inntil meg jeg holder den, jo klarere ser og hører jeg det som foregår rundt meg. Jeg prøver å sette den på fingeren min, for å være sikker på å ikke miste den. Den føles trang og varm. Det er helt tydelig at den ikke er laget for meg, men jeg nekter å gi slipp på den. Jeg må finne ut hvorfor den har tatt meg med hit.

En klump i magen tar over alle andre ting jeg tidligere følte og tenkte. Jeg står nå rett bak de to små fiskerne på steinen. De kan ikke se eller høre meg. Akkurat som om jeg befinner meg i et levende bilde. Et bilde fra min egen hukommelse. Sett fra utsiden. Jeg kjenner denne dagen. Kjenner den så altfor, altfor godt. Føler den på kroppen. Ser den for meg fra det barnets øyne. Det er oss de to. Meg og Trym. Jeg har fortsatt skyldfølelse.

Den ene gutten går inn for å hente mer ost. Det var det hemmelige trikset vårt for å tømme vannet for abbor. Det var det vi sa. At vi gikk ut for å tømme vannet. Foreldrene våre synes det var sjarmerende. Du vet, på en sånn måte bare barn kan sjarmere. Med ett kjenner jeg en nykk i hånden. Ringen drar meg med gjen-nom gresset, over gjerdet og inn i det lille, røde rekkehuset. Jeg er fullt klar over hva som foregår mens begge versjonene av meg er inne i huset, men jeg vet ikke om jeg får gjøre noe med det. Vet ikke om jeg kan gjøre noe med det heller. Jeg er jo egentlig ikke her. ”Hvorfor tar du meg med hit igjen?!” Denne gangen hyler jeg til ringen, som bare fortsetter å dra meg opp verandaen, inn i stuen og gjennom gangen til kjøkkenet. Jeg innser nå at barnet ikke har kommet seg inn enda. At jeg har tatt meg selv igjen på et tidspunkt. Ja, det er vel logisk nok. Bena mine var ikke så lange enda.

Jeg gir meg selv et øyeblikk for å fange opp alle detaljene. Som den brune mikrobølgeovnen, høyt oppe på kjøleskapet. Jeg hadde aldri sett et så høyt kjøleskap før. Boblen av nostalgi og søte barndomsminner sprekker kjapt etter det. Kjøleskapet gir meg fortsatt følelsen av skam. Det var ikke dets feil at det var så høyt, men det var min feil at jeg var så lav. Jeg hadde brukt lang tid for å nå opp til osteagnet. Altfor lang tid. Tid jeg ikke hadde, og som jeg da ikke visste at jeg ikke hadde. Jeg trodde jeg eide all tid i hele verden. I stedet eide den meg.

Page 4: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Hånden min beveger seg mot kjøleskapsdøren. Det føles som å være en dukke som blir styrt i tynne tråder. Jeg er rådløs, og håper på mitt liv at ikke trådene ryker.

Jeg vet at håndtaket er i stykker, selv om det henger på. Det ble ødelagt den gangen mamma åpnet døren for fort, og den braste inn i kjøkkenveggen. Ringen vet tydeligvis også om episoden, for den får meg til å dra direkte i døren. Den bruker hånden og kroppen min som et redskap for å gjenoppleve denne dagen.

Gummien gir sakte slipp, og døren åpner seg. Jeg skjønner hva jeg skal, og griper om osten på øverste hylle. Alt jeg tar i prikker i hendene. Jeg plasserer den nederst i skapet. Så nært kanten som mulig. Hånden blir smånummen av berøringen, og det er godt å kunne slippe taket. Det er en mektig blanding av følelser jeg kjenner i kroppen. Jeg tukler faktisk med tid og rom nå. Forandrer hendelser. Men det er for det beste, ikke sant? Jeg tenker ikke klart lenger. Bare løper tilbake til steinen så fort bena mine klarer å bære meg dit. For første gang siden jeg kom hit beveger jeg meg av fri vilje. Fortsatt uten å tenke stort. Jeg orker det rett og slett ikke. Den mulige skuffelsen vil bli så altfor stor, og jeg vil ikke gjenoppleve alle tankene og krampene jeg hadde den dagen. Og årene etter.

Barnet må komme ut av huset snart. Det er ikke så langt bort til steinen derfra, men sekunder er dyre. Det vet jeg alt om. ”Jeg har enda en sværing! Kom! Jeg klarer den ikke alene!” Det støkker i meg. Så knyter det seg i magen. Hva er dette for en ond djevelring som har tatt meg med hit?! Prøver den å fortelle meg at jeg aldri skal glemme? Aldri skal kunne komme over følelsen av skyld? For det var jo min feil. Jeg kom for sent! Ikke mamma, ikke pappa, men meg.

Jeg lukker øynene og venter på lyden av et snøre som ryker. Et søskenbarn som mister balansen. Et hode mot steinen. Vann som omfavner den fallende kroppen. Brer seg rundt den som et silkepledd i vinden. Og til sist, stillheten. Små bølger mot stedet der de små fiskerne tømte vannet i helgene.

Det kommer ingen lyd. Ingen mister balansen. Ikke noe hode faller mot steinen. Vannet omfavner ingen kropp. Men det er en stillhet.

Jeg måtte ikke hente stolen fra spisebordet i stuen. Ikke denne gangen. Denne gangen eide jeg tiden, og ikke omvendt. Alt er skurrete, hvitt og i sakte film. Barnet på firsprang over det grønne gresset, gjennom sivet og ut på steinen. De to som begge holder hendene sine tett om stangen, og som begge faller bakover, oppå hveran-dre idet senen ryker. De to som skvetter, for så å bryte ut i latter.

”Var det dette du ville, ring?Slippe meg fri fra mitt eget fengsel av skyld og skam?”

Barnelatter høres fortsatt. Fortsatt i sakte film. Så rent og så vakkert.

Page 5: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Oppgave 2 5 poeng

Du rydder på loftet rett før St. Hans, og finner mye gammelt skrot du ønsker å kaste. Noe av det du vil kvitte deg med, er likevel for fint til å slenge i containeren utenfor. Du har rett og slett ikke hjerte til å la det gå på dynga. Kanskje kan du til og med få noe for det? Blant annet oppdager du en gammel rattkjelke du har arvet etter en onkel, og du får lyst til prøve å selge den for kr 500. Du tenker at det kan være en ide å lage en salgsplakat som du kopierer og henger opp på oppslagstavler og lyktestolper rundt om i nabolaget. Men du vil ha den solgt fort, så her gjelder det å bruke alt du vet om effektiv og selgende markedsføring. Hva skal det stå på plakaten? Skriv teksten.

Invester skattepengene før snøen kommer! <bilde av kjelken>

Vær forberedt på alt. Den globale oppvarmingen er slu, og kan rett som det er dra med seg snøen før St. Hans-festen er ordentlig i gang. Jeg selger derfor min eneste, og unike vintage-rattkjelke til en heldig person som liker å komme været i forkjø-pet.

Kun kr 499!

- Olav Normann, tlf: 40404040

Page 6: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Oppgave 3b10 poeng

Den lokale Statoilstasjonen i området der du bor, skal ha en vaskekampanje. Det vil si at de gir halv pris på skånsom maskinvask av bil, og det er halv pris på alt av bilvaske-artikler (svamp, børster, såpe, polish og ulike bilpleieprodukter). I tillegg er det halv pris på kroneis fra Diplom-Is, i tilfelle man har med seg barna. Kampanjen varer fra 10. til 20. juni. Stasjonen har åpent fra 06.00-24.00 alle dager.

Statoilstasjonen har gjort en avtale med den lokale nærradioen om kjøring av en 45-sekunders radiospot der man skal reklamere for kampanjen. Det kan i tillegg lages en eller to kortversjoner på 15 sekunder. Budsjettet er nokså godt, så det er rom for å hyre inn skuespillere og ev. bruke litt på effekter.

Briefingen fra kunden var ellers ganske enkel og grei: «Lag det gjerne litt morsomt og kreativt, men sørg først og fremst for at budskapet kommer frem og at folk får lyst til stikke innom».

Skriv manus til radiospoten/radiospotene.

Anonyme AutofileLangversjon

- Hei, mitt navn er Jan Erik larsen, og jeg er … autofil. - Hei Jan Erik! (i kor fra salen)- I går hadde det vært 26 dager siden sist jeg vasket bilen.- (Applaus - lyden av positiv mumling fra salen)- Det har vært en tung tid. Veldig vanskelig. Mye opp- og nedturer. Jeg har vært heldig å få kjempestøtte fra familien, men som dere sikkert skjønner sprakk jeg i går. - (lyden av småsnakk fra salen.) - Jeg er ikke stolt av hva jeg har gjort, men fristelsen ble for stor. Statoil nedi her har nemlig et helt sykt tilbud på bilvask. De har halv pris på sånn skånsom maskinvask, ikke sant. Og halv pris på alle bilvaskprodukter. Jeg kunne jo ikke motstå. - (Overrasket mumling høres fra salen.)

(Scenen skifter sted og stemme. En mer selgende mannsstemme snakker med lokal dialekt) Ja-a, det kan være vanskelig å motstå et vaskekte kupp! Alle dager fra 10. – 20. juni får du halv pris på skånsom bilvask, og på alle bilvaskprodukter hos Statoil. I tillegg er det halv pris på kroneis fra Diplom-is til de som venter. – Eh, men ikke spis den i bilen da! (Stemmen til Jan Erik, lettere hysterisk)

Kortversjon

- Hei, mitt navn er Jan Erik larsen, og jeg er … autofil. I dag hadde det vært 26 dager siden sist jeg vasket bilen. (kort pustepause) Som dere sikkert skjønner sprakk jeg i går. (Scenen skifter sted og stemme. En mer selgende mannsstemme snakker med lokal dialekt) - Ja-a, det kan være vanskelig å motstå et vaskekte kupp! Alle dager fra 10. – 20. juni får du halv pris på skånsom bilvask, og på alle bilvaskprodukter hos Statoil. I tillegg er det halv pris på kroneis fra Diplom-is til de som venter. - Eh, men ikke spis den i bilen da! (Stemmen til Jan Erik, lettere hysterisk)

Page 7: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Oppgave 4a10 poeng

Skriv tre titler hvor du bruker de retoriske figurene symploke, zeugma og pleonasme. Forklar hvorfor vi bruker retoriske figurer. Bruk 100–300 ord.

Retoriske figurerSymploke: De magiske skoene i den magiske skogen. Zeugma: Solen som varmet vannet, og den lille pikens hjerte. Pleonasme: Bareier solgte sterk brennevin uten bevilling.

Retorikk er som kjent kunsten å tale, og retoriske figurer brukes for å lage et mer visuelt språk. Retoriske figurer kan også brukes for at mottakerne lettere skal oppfatte, relatere seg til og engasjere seg i det du ønsker å formidle. I tillegg vil det være med på å forsterke det du sier. For eksempel ved å bruke samme ord om igjen, er det ingen tvil om hva man ønsker å poengtere eller framheve. På samme måte kan man gjøre et poeng ved å stille retoriske spørsmål. Retoriske figurer er for eksempel et godt verktøy å ta i bruk om man skal overtale.

Selv om retorikken i seg selv stort sett har bestått av de samme grepene siden antikken, tror jeg viktigheten av å mestre de retoriske figurene har blitt mer og mer sentral de siste årene. Selv tenkte jeg som så: ”det kan jo være greit å for eksempel kunne overtale/overbevise på en saklig og annerledes måte siden jeg skal jobbe i reklamebransjen…” Litt etter litt har jeg forstått at stort sett alle har bruk for retoriske figurer i hverdagen. Massekommunikasjon er på et vis blitt allemannseie fordi ”alle” snakker til store mengder gjennom for eksempel sosiale medier. Det er blitt vanskeligere å skille seg ut i massene, og å bli hørt. Det vil derfor være fordelaktig å kommuniseres målrettet, med gjentakelser, og med et mer variert språk. Dette kan de aller fleste figurene, med riktig bruk, være med på å oppnå.

Page 8: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Oppgave 5b 20 poeng

Det kan virke som om unge mennesker mister interessen for å reise på hotellferier i Norge. Hoteller rundt om i hele landet sliter med belegget, og de opplever at gjestene i veldig stor grad er eldre eller godt voksne. De unge er så å si fraværende etter at de er blitt for store til å reise sammen med mor og far. Nå ønsker Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) å slå et slag for hotellferier også for yngre, både i helger og i ferier. I den forbindelse innfører de et eget rabattkort som heter «Sjekk-inn». Det innebærer at hvert tredje døgn på utvalgte hoteller over hele Norge er gratis for gjester under 35 år. Man kan spare opp rabatten fra ett opphold til et annet, men gratis-døgnene må tas ut på det hotellet der de er oppspart. Avsender er «Hotellopplevelser i Norge», et samarbeid som består av ca. 80 gode hoteller fra Kirkenes til Mandal.

Det skal lages tre annonser, med headinger, brødtekst og gjerne en pay-off. I tillegg skal det lages tre bannere som linker til NHOs egen hjemmeside, der de selv lager en sak på teamet. Videre skal det lages minst en boards/plakat til bruk på plakatplasser, i busser/trikker og som trafikkreklame.

Tenk selv ut hva kampanjen skal oppfordre til og hvilke responskanaler du skal be publikum benytte.

Skriv også et forslag til hvordan du tenker deg at annonsene skal dramatiseres visuelt, om du da ikke ønsker at det skal være en ren tekstannonse.

Annonser1.Snorkle i Henningsvær: Check!

Vi bare gjetter... Du har stort sett rundet Asia, sant? Men hva med Norge? Hjemlandet du har avkreftet myte etter myte om på dine reiser. ”Neida, vi har ikke sol hele døgnet. Ikke overalt i hvert fall!” Hvor mye av dette mystiske landet i nord har du egentlig opplevd?

Ok, sånn her er det: Rabattkortet Sjekk-Inn gir deg som er under 35 år hvert 3. døgn gratis på våre 80 utvalgte hoteller rundt om i hele landet!

For mer info besøk oss på hoin.no/sjekkinn

Hotellopplevelser i Norge

2. Surfe i Ervik: Check!

Om dette er deg da, så har du backpacket deg gjennom store deler av Mellom-Amerika på et tidspunkt. Kan-skje lærte du litt spansk også? Men er det ikke på tide at du bruker litt av den norsken du har brukt 10 år på å lære?

Ok, sånn her er det: Rabattkortet Sjekk-Inn gir deg som er under 35 år hvert 3. døgn gratis på våre 80 utvalgte hoteller rundt om i hele landet!

For mer info besøk oss på hoin.no/sjekkinn

Hotellopplevelser i Norge

Page 9: Teksteksamen NKF - Våren 2012

3. Biltur gjennom Bøverdalen: Check!

Du leide bil, og suste avgårde! Med Europas kyst for dine føtter, priset du deg lykkelig for at du gadd å spare til lappen den gangen. Så hvorfor ikke bruke den til å kjøre opp vårt langstrakte land?

Ok, sånn her er det: Rabattkortet Sjekk-Inn gir deg som er under 35 år hvert 3. døgn gratis på våre 80 utvalgte hoteller rundt om i hele landet!

For mer info besøk oss på hoin.no/sjekkinn

Hotellopplevelser i Norge

Bannere1.Hvor mye av Norge har du egentlig opplevd?

Hotellopplevelser i Norge spanderer hver 3. natt på reisende under 35 år.

Klikk her for mer info om Sjekk-inn!

2.Ta i bruk alle den norsken du har lært

Hotellopplevelser i Norge spanderer hver 3. natt på reisende under 35 år.

Klikk her for mer info om Sjekk-inn!

3.Utnytt sertifikatet ditt i ferien

Hotellopplevelser i Norge spanderer hver 3. natt på reisende under 35 år.

Klikk her for mer info om Sjekk-inn!

BoardRo ned de malariapillene nå, så tar du deg heller en reise gjennom Norge.

Ja, så spanderer vi hver 3. natt på våre utvalgte hoteller, da vet du!

For mer info besøk oss på hoin.no/sjekkinn

Page 10: Teksteksamen NKF - Våren 2012

SkisserAnnonse

 

Header  i  versaler  og  uten  seriffer.  

Gjerne  i  en  frisk  farge  som  varierer  

fra  annonse  til  annonse.  

Litt  smal  håndskrift-­‐

font  i  svart.

Svart  brødtekst  med  en  

font  uten  seriffer

Håndskriftfont  med  samme  

farge  som  headeren.

Litt  røft  utklipte  bilder  

av  norsk  natur,  og  gjen-­‐

stander  som  er  relevant  

for  teksten.

En  ramme  med  “typisk  norske”  mønstre.  

(Forskjellig  på  hver  annonse.)  Som  

mariusmønster  eller  rosemaling.  Fargene  

kan  med  fordel  være  friske  og  stå  i  stil  til  

headeren,  for  å  lage  en  kontrast  til  mønsteret.  

Page 11: Teksteksamen NKF - Våren 2012

 

Nettside

Hvor  mye  av  Norge  har  du  egentlig  opplevd?  

Klikk  her  

for  mer  info  

om  Sjekk-­‐inn!

Klikk  her  

for  mer  info  

om  Sjekk-­‐inn!

Hotellopplevelser i Norge spanderer hver 3. natt

på reisende under 35 år.

Header  i  versaler  og  uten  

seriffer  i  svart.  

Litt  smal  håndskrift-­‐

font  i  friske  farger  

som  står  i  stil  til  

mønsteret  i  

bakgrunnen.

Bakgrunn  med  “typisk  norske”  

mønstre.  (Forskjellig  på  hvet  

banner.)  Som  mariusmønster  eller  

rosemaling.  Fargene  kan  med  fordel  

være  friske  og  stå  i  stil  til  headeren,  

for  å  lage  en  kontrast  til  mønsteret.  

Banner

Page 12: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Board

 

Ro  ned  de  malariapillene  nå,  så  tar  du  deg  heller  en  reise  gjennom  Norge.  Ja, så spanderer vi hver 3. natt på våre utvalgte hoteller, da vet du!

For mer info besøk oss på hoin.no/sjekkinn

Plain  bakgrunnsfarge.  

Gjerne  ensfarget,  eller  

bare  ren  hvit.

Norske  mønster,  som  på  annonser  og  

bannere,  men  kun  deler  av  det.  

De  kan  med  fordel  være  i  friske,  

moderne  farger  også  her.  

Header/tekst  uten  seriffer,  

og  i  en  plain  farge.  Gjerne  

sort,  men  det  kommer  ann  

på  bakgrunnen.  

Smal  håndskriftfont.  

Hvis  bakgrunnen  er  

hvit,  kan  denne  tekste  

godt  ha  en  sterk  farge.  

Page 13: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Oppgave 65 poeng

Dine 5 favorittråd for gode reklametekster.Skriv disse rådene med dine egne ord, i prioritert rekkefølge.Begrunn kort hvorfor du synes ditt råd nr. 1. er spesielt viktig.

Fem råd til reklameteksterDet er mulig dette er en veldig standard liste over ting som gjør en god reklametekst, men for å komme fram til disse fem har jeg tatt for meg to annonser jeg selv falt for første gang jeg leste dem, og som ligger å koser seg i bakhodet mitt fortsatt. De er begge veldig forskjellige, men hadde samme innvirkning på meg. Den ene er en relativt ny annonse for Philadelphiaost med Freia melkesjokolade hvor det enkelt og greit står ”HVA?!”. Ja, for det var jo akkurat det jeg tenkte da jeg så kombinasjonen. Det var nok til å framkalle latter der jeg stod alene og ventet på trikken. Bare det at avsender selv virket overrasket over produktet fant jeg både sjarme-rende og lettere hysterisk morsomt. Den andre annonsen er en helsides tekstannonse. Også denne med Freia som avsender. Dronning Sjokolade for å være helt nøyaktig. Med overskriften ”Er det du som har bakt?” blir man dratt inn i en situasjon, ganske kjent fra virkeligheten, hvor en mor skammer seg litt over å ha brukt en ferdigpose da hun bakte, men som ender opp med å i hvert fall lage glasuren fra bunnen av. Med Dronning Sjokolade selvsagt.

Så her kommer det første rådet mitt, det rådet jeg synes er det viktigste: at teksten må vekke tanker eller følelser hos leseren. Det holder ikke lenger å kun argumentere for hvorfor du skal kjøpe nettopp dette produktet. Jeg mener leseren må underholdes, og aller helst få noen tanker og følelser rundt produktet og hva som står i teksten for at de skal orke å bruke dyrebare sekunder av livet sitt for å engasjere seg i det som reklameres for.

Som et godt råd nr. to vil jeg anbefale å skrive om ting eller situasjoner målgruppen kan relatere til. Som posekaken. På ett eller annet vis er vi tilbake til 50-tallet igjen, og det er ikke helt akseptert å ikke lage alt fra bunnen av lenger. Denne poseskammen tror jeg godt over middels mange kvinner fra 20-årene og oppover kan relatere til.

Nr. tre! Det enkle er ofte det beste. Om du ikke har så innmari mye på hjertet, er det vel så bra å heller skrive en kort, smart header. Om poenget er å selge med et abonnement på et treningsstudio trenger jeg ikke en lang avhandling om juleribba jeg spiste osv. Vær heller kortfattet og smart.

Nr. fire er noe jeg selv irriterer meg grønn over. Misforstå meg rett, retoriske spørsmål er vel og bra i enkelte sammenhenger, men ikke still uinspirerte spørsmål mottakeren enten ikke bryr seg om å få svar på, eller velger å svare det motsatte av hva som er meningen på, bare for å være trassig. ”Vil du bli en leder?” ”Nei, tar meg heller en jobb på Rimi, jeg altså…”

Sist, men ikke minst: Skriv korrekt. Det finnes ikke noe mer tillitsbrytende enn slurv som særskrivning/orddelingsfeil, skrivefeil og ukorrekt tegnsetting. Det høres kanskje litt fjernt ut å sette dette til sist, men det er rett og slett fordi jeg tar det som en selvfølge at man leser korrektur.

Page 14: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Oppgave 7 20 poeng

Pølser laget av laks ble lansert for et par år siden. Det ble en solid fiasko. Smaken var ikke så aller verst, og dette var utvilsomt et produktsom var betydelig sunnere enn vanlige pølser. Likevel var salget for dårlig og produktet ble trukket tilbake.

Hva kunne grunnen til fiaskoen være? Noen i dagligvarehandelen og i produsentleddet skyldte på at det tross alt smakte litt for mye fisk, andre på at det var for uvant og rart med laksepølser.

Det ble også hevdet at markedsføringen var noe halvhjertet, og at det virket som om man ikke selv trodde på produktet. Derfor har kjøttvareprodusenten Gilde funnet ut at de skal gi det en sjanse til, nå med en ny og mer kraftfull satsning på markedsføringen. Produktet er også forbedret, og smaker enda mer likt vanlige pølser. En test viser at 8 av 10 ikke klarte å skille mellom vanlige pølser og de nye laksepølsene. Hele 9 av 10 mente smaken var god eller meget god. Produktet kalles nå Gilde Gladlakspølse.

I første omgang skal det lages tre teaserannonser til avis og som bannerannonser, deretter tre lanseringsannonser til avis/magasin og nett. Skriv headinger og brødtekster til samtlige elementer, ev. også pay-off. Lag også en selgende e-post som informerer innkjøperne i de store kjedene om produktet, og om hvorfor det kan være vel verdt å satse på disse pølsene i butikkene nok en gang.

Du velger selv vinkling og innhold, det er i utgangspunktet ikke noe innhold som er obligatorisk (jf. de gjengitte smakstester osv.). Din mening om hva som er best egnet til å selge produktet, og derfor hører hjemme i kampan-jen, er det avgjørende.

Velg så til slutt hvilken av de tre lanseringsannonsene til avis/magasin/nett du synes er best, og gi en kort begrun-nelse for hvorfor.

Gladlakssøndag!Konsept: GladlakssøndagDet er ikke til å stikke under stol at nordmenn er glad i tradisjoner (nye som gamle), og å henge alt mulig på knagger. Det er vel hovedgrunnen til at vi for eksempel har tacofredag. Laksepølser kan kanskje virke nytt og rart. Så ved å gi det en egen dag, og lage et slags søndags-familieevent rundt det, kan det fjerne litt av oppmerksomheten rundt det som virket som et problem ved forrige lansering: nettopp at det er en pølse laget av fisk. Det skal være gøy å spise gladlakspølser, og jeg tror det er viktig å gi spesielt barna en positiv assosiasjon til fiskepølser. Gladlakssøndag er en perfekt mulighet for barnefamilier å samles over et sunt og barnevennlig måltid den dagen hvor alle har fri, og tenger noe lett etter en hektisk arbeidsuke.

Teaserannonse - avis(Annonsene står like godt alene, som sammen, og trenger ikke bli lest i en spesiell rekkefølge. De er her nummerert tilfeldig.)

1. Det er noe med søndagerMåten den er skreddersydd for både latsabber og gladlakser. Det er kanskje ikke den mest festlige dagen, men det er den perfekte dagen for å samle familien etter helgens utskeielser. Enten det innebærer storebrors første fest, eller lillesøsters overfylte godteskål.

Page 15: Teksteksamen NKF - Våren 2012

2.Det er noe med laksStemningen som brer seg på kjøkkenet når gladlaksen settes på bordet. Den gjør noe med den ellers så fraværende matlysten. Det er kanskje ingen søndagssteik, men etter en uke med nistepakker, kantinemat og hva det måtte være, da er laks perfekt.

3.Det er noe med pølserDet er kanskje ikke så sunt, men det blir alltid fest der det er pølser. Enten den er i brød eller lompe. For på sin egen unike måte klarer den å forvandle den utålmodige surpompen om til en gladlaks på null komma niks. Sånn har det bestandig vært, og sånn skal det fortsette å være.

Teaserannonse – banner(I bannerannonsene brukes headeren og deler av teksten fra avisannonsene for gjenkjennelse. Også her er de i tilfeldig rekkefølge.)

1.Det er noe med søndagerDen er som skapt for å samle familien etter helgens utskeielser.

2.Det er noe med laksDet er en perfekt middag etter en uke med nistepakker og kantinemat.

3.Det er noe med pølserDen klarer alltid å forvandle en utålmodig surpomp om til en gladlaks.

Lanseringsannonse – avis/magasin(Annonsene står like godt alene, som sammen, og trenger ikke bli lest i en spesiell rekkefølge. De er her num-merert tilfeldig. Headeren er lik, men bilder, farger og annet visuelt kan varieres for å skille annonsene.)

1.Inviter til GLADLAKSSØNDAGDet er ikke slik at alle helger må bestå av store fester og avanserte middager, servert i mikroskopiske porsjoner. Barna må ikke alltid ut av huset, og naboen som alltid forteller de samme, gamle historiene må ikke inviteres. Samle heller troppene til en aldri så liten fest på søndag. Rundt matbordet. Og server noe alle kan like. Som laks til mor og far, og pølser til de minste. Aller helst skulle man vel hatt alt i ett. Gilde lanserer derfor Gilde Gladlakspølser! Så inviter familien til gladlakssøndag, et festligere alternativ til den vanlige laksemiddagen.

2.Inviter til GLADLAKSSØNDAGDet er ikke slik at oksen har enerett på søndagsbordet, og at tunge sauser er det mest ideelle etter en usunn helg. Det er heller ingen som kan tvinge deg til å stå over grytene hele formiddagen. Nei, søndagen er som skapt for hjemmekos, og avslapping med familien. Det fineste da er at det absolutt er lov til å ta litt enklere utveier akkurat denne dagen. Gilde lanserer derfor Gilde Gladlakspølser! Så inviter familien til gladlakssønd-ag, et mer avslappet alternativ til den vanlige søndagsmiddagen.

Page 16: Teksteksamen NKF - Våren 2012

3.Inviter til GLADLAKSSØNDAGDet er ikke slik at de voksne må bestemme middagen hver dag, og at salater er det eneste sunne man kan lage. Det er heller ikke slik at pølser kun er forbeholdt barnebursdager og grilling på stranden, at man på død og liv ikke kan spise pølser på søndager. Det skulle vært deilig om både barna og de voksne fikk viljen sin. Om ikke annet bare én dag i uken. Uten kompromisser. Gilde lanserer derfor Gilde Gladlakspølser! Så inviter familien til gladlakssøndag, et sun-nere alternativ til de vanlige pølsefestene.

Lanseringsannonse – nett(I nettannonsene brukes headeren og essensen av teksten fra avisannonsene for gjenkjennelse. Også her er de i tilfeldig rekkefølge.)

1. Inviter til GLADLAKSSØNDAGmed Gilde Gladlakspølser bli det fest rundt spisebordet hver søndag!

2. Inviter til GLADLAKSSØNDAGmed Gilde Gladlakspølser blir det mye lettere å lage søndagsmiddag!

3. Inviter til GLADLAKSSØNDAGmed Gilde Gladlakspølser kan du lage et sunt måltid for store og små!

E-post

Emnefelt: Gilde Gladlakssøndag.

Mail:Hei, <Navn og etternavn> i <bedriftens navn>.

Som forhandler av Gildeprodukter, vil vi gi deg muligheten til å gå til innkjøp av vår nyeste satsning: Gilde Gladlakspølser.

Pølsene er laget av x% ren laks og vil dermed fungere som vårt sunneste alternativ innen sjangeren. Dette er en stor fordel! I tillegg vil det være lite forskjell på disse og våre kjøttpølser når det kommer til smak.

Pølsene lanseres som gladlakspølser under konseptet ”Gladlakssøndag”. Markedsføringen rettes mot familier som er på utkikk etter en lettvint og barnevennlig, men likevel sunn, søndagsmiddag. Pølser er allerede barnas favoritt, så dette er <bedriftens navn> sjanse til være med på å lage positive as-sosiasjoner rundt fisk, og sunne alternativer!

Med vennlig hilsen

<Navn salgsansvarlig>Gilde

Page 17: Teksteksamen NKF - Våren 2012

Beste lanseringsannonse

Annonsene er oppbygd på samme måte, med samme budskap, men hvis jeg må velge en som stikker seg litt ekstra ut er det nr.1. Det er fordi den best bygger oppunder konseptet med å lage mer ”fest” og positive asso-siasjoner for barna. Ikke minst oppfordrer den mest til å samle familien, noe jeg mener er aktuelt i disse travle tider. Dette er en annonse jeg er sikker på at målgruppen kan kjenne seg igjen i.