Senterpartiet

Ta hele Norge i bruk! Program 2017 –2021

Førsteutkast 26.08.16 Med studieopplegg

1

Velkommen til høstens viktigste studiearbeid!

Senterpartiets Studieforbund inviterer alle til å bruke medlemsdemokratiet, og ta aktivt del i studiearbeid om det nye stortingsprogrammet. Studieopplegget er denne gangen en integrert del av programutkastet. Hvert kapittel i programmet innledes med tre kulepunkter. I studieopplegget finner dere spørsmål til disse tre punktene, kalt «Hovedtemaer til diskusjon». Disse spørsmålene er tenkt som en hjelp til å diskutere de mer overordnede temaene som presenteres. Programkomiteen legger fram en del alternativer på ulike felter. Vi ber dere diskutere alternativene, og gi begrunnede svar på disse. Høringssvar og øvrige innspill til programkomiteen gir dere på nettskjemaet som er lagt ut på www.senterpartiskolen.no. Det anbefales sterkt å bruke nettskjemaet under studiearbeidet, og legge inn høringssvar og innspill fortløpende. Det er uhyre viktig at dere merker alle endringsforslag med side og linjenummer, slik at vi lett kan se hva dere har ment.

Stortingsprogrammet legger premissene for utvikling av Senterpartiets politikk for neste stortingsperiode. Programmet handler om de store linjene i politikken, de mer detaljerte enkeltsakene og sammenhengene mellom politiske hovedlinjer og praktisk politikk. Det er viktig å ha dette i tankene under studiearbeidet, og belyse så vel helheten i programmet som de viktige detaljene i politikken. Gjennom studiearbeid på programmet løftes partiets verdigrunnlag, ideologi og forslag til politiske løsninger fram. Husk at god dialog og konstruktive meningsbrytninger bidrar til læring, innsikt og utvikling – lykke til med studiearbeidet!

Guide til gjennomføring av studiearbeid på programmet: 1. Innmelding: meld inn oppstart av studiearbeid på www.senterpartiskolen.no2. Tidsbruk: det kreves minst åtte hele klokketimer inkludert pauser. (Eksempel: oppstart kl.

18.00 og avslutning kl. 21.00 gir tre godkjente studietimer.)3. Deltagere: Minst to personer må delta på minst 7 5% av studiearbeidet.4. Frammøteliste: Sendes på e-post til efy@sp.no etter gjennomført studieopplegg. Eventuelt

sendes frammøteliste pr post til Senterpartiets Studieforbund, Grensen 9b 0157 OSLO.Frammøteliste kan hentes her: www.senterpartiskolen.no

5. Statsstøtte utbetales når Senterpartiets Studieforbund har godkjent frammøtelisten

Forslag til praktisk studieopplegg, basert på tre samlinger på tre–fire timer: Samling 1: Kap. 1–5: gjennomgang, diskusjon, oppsummere, gi innspill på nettskjema. Samling 2: Kap. 6–10: gjennomgang, diskusjon, oppsummere, gi innspill på nettskjema. Samling 3: Kap. 11–14: gjennomgang, diskusjon, oppsummere, gi innspill på nettskjema.

Det forutsettes av deltagerne forbereder seg til hver samling, og har lest gjennom kapitlene på forhånd. Studieplan kan hentes på www.senterpartiskolen.no. Se også Håndbok for studieledere for tips og råd til gjennomføring av studiearbeidet. Spørsmål kan rettes til Senterpartiets Studieforbund, generalsekretær Kristin Madsen, km@sp.no tel 950 72 558.

Frist for gjennomføring av studiearbeid og innsending av høringssvar/innspill er 24.oktober.

2

Innholdsfortegnelse

Side Kapittel

2 Innholdsfortegnelse

6 Innledning: Et program for sunt bondevett

6 7 7 8 8 8 9 9

1) Samfunnet bygges nedenfra – stans sentraliseringen!2) Felleskapsløsningene er framtida3) En mer urolig verden4) Demokratisk fellesskap i nasjonalstaten5) Næringsutvikling og vekst over hele landet gjennom aktiv bruk av norsk natur og ressurser6) Norge må gå foran i klimaarbeidet7) Flere må ta del i arbeidslivetStudieopplegg

10 Finanspolitikken: Langsiktig og ansvarlig • Velferdsstaten må finansieres, og alle må bidra• Ny styring basert på tillit, kvalitet og effektivitet• Like gode tjenester i hele Norge – sentraliseringen må stoppes

10 11 11 13

Innledning Statens pensjonsfond utland Skatter og avgifter Studieopplegg

14 Distrikt og kommunesektor: Nærhet i hverdagen • Mindre byråkrati – mer og bedre offentlige tjenester• Ny styring basert på tillit, kvalitet og effektivitet• Like gode tjenester i hele Norge – sentraliseringen må stoppes

14 15 16 17

Innledning Stans byråkratiseringen Sterkere kommuner og fylkeskommuner Studieopplegg

18 Næringspolitikken: Verdiene skapes i hele landet • Lange, norske verdikjeder basert på naturressurser• Lettere med ny bedrift – bedre forhold for selvstendig næringsdrivende• Verdens beste landbruk + verdens reneste natur = verdens beste mat

18 19 19 20 21 22

Innledning Krafttak for gründere og små og mellomstore bedrifter (SMB) Industri, sjøfart, mineralnæring, reiseliv og finans Matlandet Norge Fiskeri og havbruk Landbruk

3

24 26

Olje og gass Studieopplegg

27 Klima og miljø: Vern gjennom bruk • Mer sunt bondevett• Aktiv bruk av naturen for økt verdiskaping og lavere klimautslipp• Ny rovdyrpolitikk for beitebruk og bosetting

27 27 28 30 31 31 32 33 34

Innledning Klimapolitikken – veien videre fra Paris Grønn vekst Energipolitikk i fornybarsamfunnet Ta vare på matjorda! Aktiv forvaltning av natur og biologisk mangfold Rovvilt Friluftsliv Studieopplegg

35 Transport og kommunikasjon: Framtidsrettet norsk infrastruktur • God infrastruktur i hele landet = en forutsetning for vekst og bosetting• Trafikkveksten i by = gange, sykkel og kollektiv• Veisatsing i distriktene

35 36 37 38 38 39 39 40

Innledning Veier, biler og sykler Kollektivtilbud: Jernbane, buss, båt og taxi Luftfart Havner og farleder Elektronisk kommunikasjon Post Studieopplegg

41 Arbeid og velferd: Gjør din plikt, krev din rett • Ta vare på den norske arbeidslivsmodellen• Flere må i jobb• Nei til passiviserende trygdeytelser og sosial dumping

41 42 43 45

Arbeidsliv Velferd Boligpolitikk Studieopplegg

46 Helse og omsorg: Forebygging framfor reparasjon • Ny styringsmodell for sykehusene – nærhet, effektivitet og kvalitet• Gode tjenester i hele landet• Prioriter kronikergrupper

46 47 47 48 49

Innledning Folkehelse og forebygging Alkohol og tobakk Narkotika Kommunehelsetjenesten

4

49 50 52 53 53 54 55

Eldreomsorg Spesialisthelsetjenesten Lokalsykehustilbudet og fødetilbud Akuttilbud utenfor sykehus Kamp mot antibiotikaresistens Bioteknologi – etiske dilemma om liv Studieopplegg

56 Utdanning og forskning: Læring for alle • Mindre testing, mer læring• Elevene ferdigheter skal løftes, både praktisk og teoretisk• Skolemat til alle

56 57 57 58 59 60 61 61

Innledning Rett til å bli sett – motivasjon, gjennomføring og rådgivning Læreren Grunnskolen Videregående opplæring Høyere utdanning Forskning Studieopplegg

63 Barn, familier og likestilling: Trygghet – og frihet til å velge • Løft engangsstønaden ved fødsel til 100 000 kr• To barnehageopptak i året• Legg grunnlaget for færre omsorgsovertakelser

63 63 63 64 65 66 67

Innledning Barnetrygd og kontantstøtte Kvalitet i barnehagene Skolefritidsordning (SFO) Barnevernet Likestilling Studieopplegg

68 Innvandring og integrering: Ansvarlig og inkluderende • Full trøkk på integrering – utdanning, jobb og lokalsamfunn• Nasjonal kontroll med våre grenser• Internasjonale konvensjoner må oppdateres

68 69 69 70

Innledning Asylpolitikk Integrering – tenke globalt, integrere lokalt Studieopplegg

71 Justispolitikken: Trygghet i hverdagen • Mer politi ute blant folk – mindre politi på kontor• Hverdagskriminalitet må prioriteres• Politidirektoratet må legges ned

71 72

Innledning Politiet

5

73 73 74 74 75

Straff Kriminalomsorg Domstolene Grensekontroll Studieopplegg

76 Kultur og idrett: Frivilligheten er «limet» i samfunnet • Sats på frivilligheten• Idretten sikrer folkehelsa, skaper mestring og stolthet• Mediemangfoldet må sikres

76 77 78 78 79 79 80 81

Innledning Kulturminner og museum Urfolk og nasjonale minoriteter Frivilligheten Idretten Kirke og livssyn Mediepolitikk Studieopplegg

82 Utenrikspolitikk og Forsvaret: Norske interesser i sentrum • Politikk for internasjonal stabilitet og utjevning• Mer makt til Stortinget, mindre til EU• Styrk forsvaret av norsk territorium

82 83 84 85 86 87

Innledning Internasjonal handel Bistand og utviklingshjelp EU/EØS Forsvar og sikkerhetspolitikk Studieopplegg

88 Programkomiteens arbeid

90 Stikkordsliste

6

Innledning

Kjære velger! 5 6

Norge er et godt land å bo i. Vi har tilgang på offentlig finansiert utdanning og helsestell mange i 7 verden misunner oss. I tillegg har de aller fleste av oss et fornuftig arbeid å gå til, og statsfinansene er 8 gode. Vi skiller oss dermed ut fra mange land i Europa. Mye annet er også bra med Norge; 9 dugnadsånd, idrettsglede og tillit, for bare å nevne noe. Vi har mye å forsvare og mye å være stolte 10 av. Men vi er heller ikke ferdige, vi kan stadig bli bedre – og vi har som samfunn store og uløste 11 problemer og utfordringer. Blant annet er det for mange som er utenfor arbeidsmarkedet, 12 integreringen av nye nordmenn må gå raskere og bedre, det offentlige byråkratiet må tøyles og vi må 13 legge til rette for vekst og verdiskaping over hele landet. 14

15 Senterpartiet er et parti med både forankring og visjoner. Vi har lange tradisjoner for ansvarlig og 16 pragmatisk styring av Norge med praktiske løsninger vel tilpasset den tiden vi lever i. Av og til er 17 kjedelig politikk nødvendig for at vi som individer skal kunne leve spennende liv i inkluderende 18 fellesskap. For i politikken ligger veivalgene. Hvilke muligheter og verdier ønsker vi at de som 19 kommer etter oss skal ta del i? Hvilken plass skal Norge ha i en stadig mer globalisert verden? Dette 20 er spørsmål vi prøver å gi svar på i dette programmet. 21

22 Under følger de sju viktigste sakene Senterpartiet vil å gjøre noe med i fremtiden. 23

24 1) Samfunnet bygges nedenfra – stans sentraliseringen!25

26 Høyre/Frp-regjeringen er en av de mest sentraliserende regjeringer noensinne. Uansett spørsmål er 27 svaret større enheter, mer stat og mer til Oslo. Senterpartiet mener at dette er grunnleggende feil. 28 Det det er kostbart, og det reduserer kvaliteten og effektiviteten på de tjenester som skal tilbys. 29

30 Det er nå fem år siden katastrofen inntraff 22. juli og det ble åpenbart for alle at staten ikke var i 31 stand til å levere på det mest grunnleggende – sikkerhet for egne innbyggere. Regjeringen har svart 32 med flere byråkrater og politifolk som flytter på papir fremfor mer operativ virksomhet, 33 etterforskning og tilstedeværelse over hele landet. Det som nå skjer innenfor politiet og med vår 34 nasjonale beredskap er bare ett av mange eksempler på at ord som «profesjonelt» og «robust» i 35 praksis betyr mer byråkrati, større enheter og uklar plassering av makt og ansvar. Det blir stadig flere 36

7

direktorater og kontrollmekanismer. Blant dem som jobber direkte med tjenesteyting, enten man er 1 politi, sykepleier eller lærer, går en stadig større del av tiden med til å rapportere og dokumentere. I 2 tillegg fører utviklingen til at staten i praksis trekker seg tilbake fra distriktene og inn til de større 3 byene. 4

5 Senterpartiet mener at en annen utvikling er både mulig og nødvendig: Mer ansvar og myndighet må 6 plasseres lokalt der folk lever og tjenestene skal produseres. En mindre statsadministrasjon og mer 7 ressurser til tjenesteproduksjon vil øke både kvalitet og omfang på alt fra politi til helsetjenester. I 8 tillegg må hver enkelt få større ansvar og makt over eget liv og eiendom. Å slippe å spørre staten eller 9 kommunen er desentralisering i praksis. 10

11 Senterpartiet vil å videreutvikle et godt offentlig tjenestetilbud i hele Norge. Helse, skole og velferd 12 skal være godt utbygd over hele landet, og sikre folk et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor 13 man bor. God finansiering av alle landets kommuner er derfor avgjørende. Senterpartiet er opptatt 14 av tilstrekkelig finansiering av barnehage, skole, hjemmebaserte tjenester og sykehjem. Når disse 15 fungerer godt reduseres også behovet for de mer spesialiserte tjenestene. 16

17 Offentlige tjenester skal tilbys nær folk. Alle de viktigste tjenestene skal være tilgjengelig der folk bor. 18 Tilgang på barnehage, skole, eldreomsorg og sykehjem er en forutsetning for at lokalmiljø og kunne 19 utvikle seg og at folk skal kunne bosette seg hvor de vil. At kvaliteten skal være likeverdig over hele 20 landet burde være en selvfølge. 21

22 Gjennom inntektskutt til de mindre kommunene i distriktene legger regjeringen opp til at kvaliteten 23 på tjenestene senkes. Senterpartiet vil utvikle og ta vare på gode, offentlige tjenester over hele 24 landet. 25

26 2) Felleskapsløsningene er framtida27

28 I en tid hvor forskjellene øker, vil Senterpartiet kjempe for felleskapsløsningene. I et samfunn med 29 små økonomiske og sosiale forskjeller vil vi som borgere møtes på mange arenaer og danne 30 fellesskap. Dette skaper tillit og samhold i samfunnet. Dette vil Senterpartiet arbeide for å ta vare på 31 og styrke. Rettferdig fordeling er derfor en av grunnpilarene i vår samfunnsmodell. Vi kjemper for 32 rettferdig utjevning mellom sosiale grupper, mellom regioner og lokalsamfunn og mellom fattige og 33 rike land i verden. 34

35 Senterpartiet kjemper for en mer rettferdig verden. Norges internasjonale arbeid må ta 36 utgangspunkt i at vi på bred front kjemper for menneskerettigheter og mot krig, fattigdom og 37 miljøødeleggelse. Vi har lagt bak oss en periode hvor nyliberalismen langt på vei har fått definere de 38 politiske løsningene i verden, og hvor samarbeidet mellom land har blitt preget av storkapitalen og 39 de multinasjonale selskapenes interesser. Senterpartiet er kritisk til dette og bygger sitt 40 internasjonale engasjement på prinsippene om folkestyre, utjevning og regulert markedsøkonomi. 41

42 3) En mer urolig verden43

44 En urolig verden med rekordhøye flyktningetall har også gitt mange ankomster til Norge. Norge skal i 45 god tradisjon bidra med det vi kan for å forbedre en håpløs livssituasjon for millioner av mennesker. 46 Men vi må ha kontroll med ankomstene til Norge og egne grenser om vi skal sikre god integrering og 47 velferdsstaten – slik at det norske samfunnet på en god måte er i stand til å ta opp i seg dem som 48 kommer. 49

50 Vi mener også at dagens system, som i stor grad premierer de som er ressurssterke nok til å reise, 51 ikke er rettferdig ovenfor de som trenger vår hjelp mest. Vi vil derfor prioritere kvoteflyktninger 52

8

gjennom FN. Vi vil også prioritere humanitær hjelp i nærområdene for å hjelpe så mange som mulig. 1 2

Ekstremisme av alle slag og økt fare for terror er noe vi må ta på alvor. Det setter det liberale Norge 3 på prøve. På den ene siden skal vi ivareta personvernet i en tid der de tekniske mulighetene til 4 overvåkning og kontroll øker kraftig. På den andre siden må vi så effektivt som mulig overvåke og 5 hindre de krefter som kan tenkes å slå til mot Norge. Når det gjelder ekstremisme, terror og overgrep 6 mot barn er Senterpartiet villige til å tillate overvåkning og omfattende samarbeide mellom land for å 7 hindre slik alvorlig kriminalitet. 8

9 4) Demokratisk fellesskap i nasjonalstaten10

11 Folkestyret må hele tiden forsvares og forbedres. Folkestyret kan ikke tas for gitt, og må stadig 12 vitaliseres. Senterpartiet vil styrke de folkevalgtes rolle og fylle de demokratiske nivåene med nytt 13 innhold gjennom å gi lokale og regionale folkevalgte økt myndighet over – og ansvar for – egen 14 utvikling. Byråkrati og offentlig forvaltning må begrenses på alle nivå for å unngå at teknokratisk 15 styring vinner plass på bekostning av politiske beslutninger. 16

17 Et sterkt norsk folkestyre forutsetter en velfungerende nasjonalstat. Senterpartiet er mot å overføre 18 myndighet til overnasjonale organer der norske velgere ikke lenger kan påvirke hvem de styres av. 19 Medlemskap i EØS medfører en trussel mot demokratiet og en rettsliggjøring og byråkratisering av 20 det norske samfunnet som på sikt undergraver den velfungerende norske modellen. 21

22 5) Næringsutvikling og vekst over hele landet gjennom aktiv bruk av norsk natur og ressurser23

24 Norge har store fortrinn knyttet til vår natur, våre naturressurser og en befolkning med høy 25 kompetanse bosatt over hele landet. Mens mange andre land har opplevd store problemer ved at 26 arbeidsplasser har blitt flyttet til lavkostland, har vi i Norge i stor grad klart å kompensere for dette 27 med aktiv bruk av rike naturressurser og utvikling av verdikjeder i tilknytning til dette. Dette krever 28 kapital, kompetanse og teknologi. Vi tror det fremdeles er et stort potensiale for å videreutvikle 29 lønnsomme verdikjeder med basis i norske naturressurser. Dette krever at vi offensivt bruker norsk 30 natur til verdiskaping. 31

32 Senterpartiet tror aktiv forvaltning og bruk – ikke passivt vern – er en bedre måte å ta vare på 33 naturen på. Men norsk natur har også en verdi i seg selv; skaperverket skal tas vare på for fremtidige 34 generasjoner. 35

36 At vi ikke er med i EU og valutaunionen har vært og er svært viktig for oss. Egen valuta har muliggjort 37 økt konkurransekraft og omstilling uten høy arbeidsledighet og store kutt i offentlige budsjetter. 38 Fallende oljepris er i stor grad kompensert med vekst i andre næringer som landbasert industri og 39 reiseliv. 40

41 Norsk matproduksjon må styrkes slik at vi kan produsere mer mat i Norge til en voksende befolkning 42 og opprettholde kulturlandskap og arbeidsplasser over hele landet. En variert bruksstruktur, 43 velfungerende markedsordninger og god lønnsomhetsutvikling er nødvendig for å videreutvikle et av 44 verdens reneste og mest miljøvennlige landbruk. Havbruket er en av de raskest voksende 45 matsektorene i verden, og norsk sjømatnæring har tatt offensive posisjoner. Denne næringen må 46 dyrkes i årene som kommer. 47

48 6) Norge må gå foran i klimaarbeidet49

50 Verden har enorme klimautfordringer. Som et rikt, oljeproduserende land har Norge et særlig ansvar 51 for å gå foran i arbeidet med klimaomstilling. Senterpartiet vil altså at Norge fortsatt skal ligge i tet 52

9

internasjonalt. 1 2

All norsk produksjon skal være så miljø- og klimavennlig som mulig. Og mange grep må tas for å 3 utvikle det norske samfunnet til et lavutslippssamfunn. Omlegging i bærekraftig retning gir store 4 muligheter for utvikling av ny norsk industri, teknologiutvikling og kompetanse. Vi tror mye kan og 5 bør gjøres i Norge, men er ikke med på å gjennomføre tiltak som i praksis bare flytter problemet til et 6 annet sted med høyere utslipp og færre norske arbeidsplasser som resultat. Vi er heller ikke med på 7 å bruke klimasaken som argument for å fjerne skattene for dem som har mest, og erstatte dem med 8 avgifter som rammer dem som har minst. 9

10 7) Flere må ta del i arbeidslivet11

12 Vi kan ikke slå oss til ro med at bare en «relativt stor andel» av den norske befolkningen tar del i 13 arbeidslivet. Eldrebølge og stadig større etterspørsel etter offentlige tjenester vil sette finansieringen 14 av velferdsstaten under press. At så mange som mulig er i jobb, er derfor helt avgjørende. Det er i 15 tillegg viktig for den enkelte å ha et fornuftig arbeide å gå til. 16

17 Å få flere i arbeid og utnytte restarbeidsevnen til hver enkelt blir derfor svært sentralt i fremtiden. 18 Dermed blir færre avhengig av ulike trygdeytelser. At norske trygde- og velferdsordninger ikke 19 eksporteres ut av landet er også viktig. Dette er blant de viktigste tiltakene for å sikre fortsatt 20 jevnbyrdighet og gode offentlige tjenester i det norske samfunnet. 21

22

Hovedtema til diskusjon:

Programkomiteen har løftet fram sju områder som særlig viktig i forkant av valget 2017. I tillegg har komiteen løftet fram tre signalsaker ved starten av hvert programkapittel (tre kulepunkter) som du lett får oversikt over ved å titte på innholdsfortegnelsen i dette dokumentet.

Har programkomiteen greid å fange opp de viktigste utfordringene, og er hele dette opplegget et godt uttrykk for hva Senterpartiet er, og hva Senterpartiet skal være?

Et partiprogram har flere funksjoner. Én av dem er å lansere kloke og langsiktige løsninger på de utfordringene vi står ovenfor. Men vi reiser også to andre spørsmål til dette programmet. Begge er viktige: Er dette et program som vi kommer til å nå fram med ved stortingsvalget i 2017? Og er dette et program som kan bringe oss inn i regjering, slik at vi igjen kan forme den politiske kursen i Norge?

10

• Velferdsstaten må finansieres, og alle må bidra• Skattesystemet må stimulere til vekst og sysselsetting• Grønn skatteomlegging skal bidra til økonomisk og geografisk utjevning

3 Senterpartiets økonomiske politikk tar utgangspunkt i forvaltertankegangen. Vår forpliktelse ligger i å 4 sikre at vi kan overlevere samfunnet i bedre stand til neste generasjon. Den økonomiske politikken er 5 et sentralt redskap for å oppnå dette. Senterpartiet vil føre en ansvarlig finanspolitikk som bidrar til 6 stabil økonomisk utvikling og god sosial og geografisk fordeling. Den offentlige pengebruken skal 7 være nøktern og ansvarlig, samtidig som vi skal påse at de overordnede oppgavene blir løst. 8

9 Den økonomiske situasjonen framover kan bli mer krevende enn i det tiåret vi har lagt bak oss. Dette 10 stiller økte krav til oss som innbyggere og samfunn. Gjennom strategiske og politiske valg, har vi 11 bygget kunnskap og kompetanse om forvaltning og utvinning av våre rike naturressurser som har gitt 12 høy sysselsetting og store inntekter. Vi må nå bygge videre på våre nasjonale fortrinn, slik at 13 velferden kan sikres gjennom vekst, verdiskaping og fordeling. Senterpartiet vil bruke statens 14 finansielle styrke til å drive aktiv motkonjunkturpolitikk, og sikre langsiktig økonomisk stabilitet. 15

16 Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. Norge har gode forutsetninger for vekst i 17 næringslivet, ikke minst på grunn av våre fortrinn når det gjelder kompetanse, teknologi og 18 naturressurser. En klok og balansert skatte- og avgiftspolitikk, store investeringer i infrastruktur og 19 satsing på teknologi og kunnskap er nødvendig for at bedrifter i hele landet skal vokse. 20

21 Egen valuta og pengepolitikk under nasjonal kontroll har vært avgjørende for å sikre tilpassinger til 22 økonomiske svingninger. Denne råderetten skal vi også sikre for framtiden. Senterpartiet er den 23 sterkeste garantisten for en selvstendig norsk valuta. 24

25 En av politikkens hovedoppgaver er å sikre at alle gis muligheter til å arbeide og forsørge seg selv og 26 sine nærmeste. Å sikre muligheter for egen inntekt gjennom arbeid sikrer personlig frihet, 27 finansiering av felles velferd, inkludering og ikke minst økonomisk vekst i hele landet. 28

29 Velfungerende og velregulerte finansmarkeder er avgjørende for en velfungerende økonomi. 30 Reguleringer skal sikre finansiell stabilitet, god forbrukerbeskyttelse og et trygt og sikkert 31 betalingssystem. Norsk næringsliv basert på små og mellomstore bedrifter er i all hovedsak avhengig 32

11

av bankfinansiering. Norge har et særlig utgangspunkt, gjennom solide banker og en mangfoldig og 1 desentralisert banksektor. Senterpartiet legger vekt på å føre en politikk som gir rom for en 2 desentralisert banksektor, og legger til grunn at reguleringen av banker i større grad må tilpasses 3 bankenes ulike størrelser og risiko enn i dag. 4 5 Senterpartiet vil: 6 – Sikre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk, som legger til rette for vekst og verdiskaping, 7 sysselsetting og god sosial og geografisk fordeling. 8 – Sikre egen valuta og pengepolitikk under nasjonal kontroll. 9 – Ha en moderat bruk av oljepenger, godt innenfor de rammer som handlingsregelen setter. 10 – Legge vekt på at reguleringen av norsk banksektor ikke påfører mindre banker påføres unødige 11 regulatoriske krav. 12 – Sikre norske tilsynsorganers selvstendighet i sin virksomhet. 13 14 Statens pensjonsfond utland 15 16 Pensjonsfondet forvalter vår felles nasjonale formue. Verdiene skal forvaltes mest mulig effektivt, og 17 på en måte som sikrer evigvarende avkastning. Fondet er i dag plassert i obligasjoner, internasjonale 18 aksjemarkeder og næringseiendom. Fondets investeringshorisont må gradvis utvikles, for å sikre at 19 midlene er tilstrekkelig spredt og balansert i forhold til risikoen. 20 21 Pensjonsfondet skal i sin forvaltning og eierskapsutøvelse styrke sitt arbeid med etikk. Fondet skal 22 fremme en utvikling i de virksomheter de er investert i som bidrar til å bedre arbeidsmiljø og sosiale 23 rettigheter, og redusere negative helse- og miljøpåvirkninger. 24 25 Senterpartiet mener vi skal tenke nasjonalt og industrielt fremover rundt forvaltningen av en stor og 26 voksende finansformue. Det å flytte en større del av forvaltningen hjem til Norge vil bidra til å utvikle 27 kompetansetunge arbeidsplasser og miljøer i Norge. Det vil også bidra til å underbygge og utvikle de 28 finansmiljøene vi allerede har. På samme vis som vi alltid har tenkt langsiktig og industrielt rundt 29 forvaltningen av våre naturressurser, bør vi gjøre det samme rundt forvaltningen av vår 30 kapitalformue. 31 32 Senterpartiet vil: 33 – Skille Statens pensjonsfond utland (NBIM) ut fra Norges Bank og etablere et eget styre. En årlig 34 stortingsmelding om fondets virksomhet og strategi skal legges fram og behandles av Stortinget. 35 – At en størst mulig andel av fondets investeringsaktiviteter skal styres fra Norge. 36 – Flytte deler av fondets administrasjon ut av Oslo. 37 38 Skatter og avgifter 39 40 Skatt på arbeid, formue og næringsaktivitet er vår måte å finansiere det som trengs for å dekke 41 felleskapets behov. Skattepolitikken skal innrettes effektivt, med brede skattegrunnlag og lave satser. 42 Skattebyrden skal fordeles rettferdig og etter evne. Et progressivt skattesystem er et viktig 43 virkemiddel i fordelingspolitikken. 44 45 Senterpartiet legger til grunn en skattepolitikk som stimulerer til arbeid og innsats. Skattepolitikken 46 skal bidra til økt entreprenørskap og nyskaping – og bidra til muligheter og utvikling i alle deler av 47 landet. Derfor trengs en styrking av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene i skattesystemet. 48 Skatteutjamning mellom ulike deler av landet og den geografiske differensierte arbeidsgiveravgiften 49 er viktige virkemidler. 50 51 Skatte- og avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å kutte klimautslipp. Forurenser skal betale. 52

12

Det er likevel viktig å sørge for at slike omlegginger er i tråd med målsettingen om at skatte- og 1 avgiftssystemet skal bidra til sosial og geografisk utjevning. 2

3 Et levende lokaldemokrati forutsetter frie inntekter, og mulighet til gjennom demokratiske prosesser 4 å forme utviklingen lokalt. Senterpartiet vil stå vakt om lokaldemokratiets mulighet til selv å påvirke 5 lokale inntekter. Senterpartiet vil også utvide grunnlaget for lokale avgifter knyttet til båndlegging og 6 utnyttelse av naturressursgrunnlaget lokalet, både i sjø og på land. 7

8 Senterpartiet ser muligheter i den fremvoksende delingsøkonomien. Samtidig må kvalitet og kontroll 9 med de varer og tjenester som tilbys, ikke svekkes. Skatt må betales på vanlig vis i Norge. Det skal 10 konkurreres på like vilkår. Vi imøteser den kommende stortingsmeldingen om delingsøkonomien. 11

12 Senterpartiet vil: 13 – At skatte- og avgiftspolitikken skal sikre en rettferdig og forutsigbar fordeling av felleskapets14 kostnader på innbyggere og virksomheter. 15 – Skjerme dem med lav og middels inntekt fra skatteøkninger og vurdere økt progressivitet i16 skattesystemet. 17 – Gi et særskilt skattefradrag til lavlønte som er i arbeid.18 – At skattesystemet skal fremme verdiskaping og framtidige investeringer i norsk næringsliv,19 effektivitet i økonomien, samt sosial og geografisk utjamning. 20 – At bedriftsbeskatningen holdes på et nivå som bidrar til at bedrifter opprettholder sin virksomhet i21 Norge, og at mest mulig av overskuddet beholdes i bedriftene. 22 – Gå gjennom og forbedre de skattemessige avskrivningsreglene for å gjøre norsk næringsliv mer23 konkurransedyktig. 24 – Sikre differensiert arbeidsgiveravgift som et hovedvirkemiddel i distriktspolitikken. Målet er at alle25 næringer og offentlig virksomhet igjen skal komme inn i dette regelverket. 26 – Gå imot forslag om å innføre en statlig boligskatt og skjerme primærboliger med vanlig standard i27 skattesystemet. 28 – At bunnfradraget i formueskatten økes og formuesgrunnlaget for driftsmidler og aksjer reduseres29 videre. 30 Alternativ A: 31 – At skattefradrag for gjeldsrenter i husholdningene trappes ned og erstattes med spare- og32 investeringsfremmende tiltak. 33 Alternativ B: 34 Punktet strykes. 35 – At arbeidet mot svart arbeid og skatte- og avgiftsunndragelser intensiveres.36 – Sikre at internasjonale konsern med aktivitet i Norge ikke tilpasser sin virksomhet med det formål å37 unngå å betale skatt i Norge. Overskudd generert i Norge, skal beskattes her. 38 – Ha et friere kommunalt skattøre, innenfor nasjonale rammer.39 – Styrke skattefunnordningen.40 – Utrede delingsøkonomien med tanke på beskatning og regulering.41 – Styrke pendlernes skattefradrag42 Alternativ A: 43 – Senterpartiet vil få utredet en modell hvor flyplasstilbudet ikke finansieres av taxfreesalget på44 flyplassene. 45 Alternativ B: 46 – Senterpartiet går inn for å fjerne adgangen til å innføre alkohol- og tobakkvarer toll- og avgiftsfritt47 til Norge, og fjerne kvotene for innførsel av alkohol og tobakk fra utlandet. 48 Alternativ C: 49 – Senterpartiet går inn for at Vinmonopolet tar over taxfreesalget i Norge og at taxfreesalget av50 tobakk avskaffes. 51

52

13

Hovedtemaer til diskusjon:

1. Velferdsstaten må finansieres, og alle må bidra. Det betyr at folk må være i lønnet arbeid, ogbetale skatt. Det betyr også at det må finnes vilje til fortsatt omfordeling av samfunnsverdier.Hvordan håndtere arbeidsløshet og omstillingspolitikk i en situasjon med sviktende oljeinntekterog stor arbeidsinnvandring?

2. Skattesystemet må stimulere til vekst og sysselsetting. Hvordan kan finanspolitikken utformes,slik at skattesystemet kan bli et effektivt redskap for slik stimulans?

3. Grønn skatteomlegging skal ikke gå på bekostning av økonomisk og geografisk utjevning.Hvordan kan vi utforme en politikk som gjør dette mulig i praksis – i et vidstrakt og tynt befolketland som Norge?

Alternativer fra programkomiteen til diskusjon:

Skatter og avgifter: Programkomiteen har satt opp to alternativer når det gjelder skattefradrag for renter i husholdningene – nedtrapping eller avvikling, se forrige side. Hva mener dere? Velg alternativ og begrunn svaret.

Taxfreesalg og kvoter for innførsel av alkohol og tobakk: Senterpartiet har stilt spørsmål ved om det er salg av alkohol og tobakk som skal finansiere driften av landets mange flyplasser. Programkomiteen har derfor satt opp tre alternativer for politikkutvikling på dette området, se forrige side. Hva mener dere? Velg ett av alternativene, og begrunn svaret.

14

• Mindre byråkrati – mer og bedre offentlige tjenester• Ny styring basert på tillit, kvalitet og effektivitet• Like gode tjenester i hele Norge – sentraliseringen må stoppes

3 Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og vil derfor desentralisere makt, bosetting, 4 arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Målet om desentralisering er ideologisk forankret i 5 folkestyretanken. Behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet er 6 grunnleggende for et aktivt folkestyre. 7

8 Senterpartiet mener at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. Gode og effektive 9 samferdselsløsninger og målrettede distrikts- og regionalpolitiske virkemidler vil føre til vekst utenfor 10 de regionale sentrene. 11

12 Utviklingen av hovedstadsregionen, der mange innbyggere er bosatt og mange av de nasjonale 13 institusjonene er lokalisert, er viktig for hele landet. Samtidig må det utvikles bedre virkemidler for å 14 bidra til at Oslo-regionens vekstkraft skal komme hele landsdelen til gode. 15

16 Det norske samfunnet er basert på at naturressurser og kompetanse i hele landet tas i bruk. Dette 17 skal videreutvikles gjennom å bygge opp under de små og mellomstore bedriftenes rolle i 18 økonomien. Det er god samfunnsøkonomi å utnytte de naturgitte og menneskelige ressursene i hele 19 landet. 20

21 Senterpartiet ser det som en viktig offentlig oppgave å sikre lik tilgang til ny teknologi for å kunne ta i 22 bruk ressursene og skape varierte arbeidsplasser i hele landet. Vi vil sørge for høyhastighetsbredbånd 23 og mobildekning til alle. 24

25 Innovasjon Norge og Siva må videreutvikles som strategiske redskap for spredt og lønnsom 26 næringsutvikling. Virkemiddelapparatet må tilpasses slik at de ulike distrikters og regioners 27 næringsmessige muligheter utløses. Senterpartiet er derfor tilhenger av regionspesifikke, 28 distriktspolitiske ordninger som supplement til de landsdekkende institusjonene som Siva og 29 Innovasjon Norge. 30

31 Det er et selvstendig mål at utnyttelsen av naturressursene bidrar til kompetanseutvikling og 32

15

reinvestering lokalt og regionalt. 1 2 Senterpartiet vil: 3 – Videreutvikle bo- og arbeidsmarkedsregioner over hele landet og stimulere nærings- og 4 kompetanseklynger som en strategi for regional balanse. 5 – Sikre en lokaliseringspraksis for statlige virksomheter som bidrar til en bedre balanse i 6 kompetansearbeidsplasser i alle regioner. 7 – Stanse veksten i statlige arbeidsplasser i Oslo og legge særlig vekt på at statlige 8 kompetansearbeidsplasser blir desentralisert. 9 – Ha en ny hovedstadsmelding som omhandler utviklingen av hovedstadsregionen og Oslos samspill 10 med resten av Østlandet og landet for øvrig. 11 – Utvide bruken av personrettede virkemidler i distriktspolitikken, som for eksempel nedskrivning av 12 studielån. 13 – Arbeide for at alle kommuner lager en offensiv strategi for bosetting og integrering, i samarbeid 14 med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 15 – Videreføre ordningen med delt eierskap mellom staten og fylkene i Innovasjon Norge. Innovasjon 16 Norge må ha regionkontor i alle fylker. 17 – Styrke bevilgningene til regional utvikling i statsbudsjettet. 18 – Ha som mål å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift for alle næringer og for offentlig 19 virksomhet i virkeområdet. 20 – Når statlige virksomheter flyttes ut av Oslo skal de i sin helhet styres og drives der de er lagt. 21 22 Stans byråkratiseringen 23 24 Statlige etater og direktorater utøver i dag stadig større innflytelse i saker som krever politisk skjønn, 25 i stedet for å drive ren iverksetting av politisk fattede vedtak. Dette undergraver tilliten til 26 demokratiet, er ineffektiv og konsentrerer makt i hovedstaden og de andre storbyene. 27 Avbyråkratisering og desentralisering kommer derfor til å være en hovedsatsing for Senterpartiet i 28 årene som kommer. 29 30 Det har gått inflasjon i antall direktorat og målene staten skal styres etter. I tillegg er det en ukritisk 31 holdning til fenomenet «målstyring» og skillet mellom «bestiller» og «utfører» i offentlig sektor. 32 Dette skaper mye ekstra arbeid og behov for mange nye stillinger. Senterpartiet vil ha en kritisk 33 gjennomgang av det statlige organisasjonskartet og redusere antall direktorat. Noen kan legges ned 34 og noen kan slås sammen med departement eller andre direktorater. 35 36 Senterpartiet vil ha en tillitsreform i offentlig sektor. Byråkratiet må temmes, og ressursene må ledes 37 dit hvor det foregår faktisk tjenesteproduksjon. Kontroll- og rapporteringsrutiner må reduseres til et 38 minimum, slik at ansatte i offentlig sektor i størst mulig grad kan prioritere kjerneoppgaver. Man må 39 ha tillitsbasert, stedlig ledelse i hele offentlig sektor. 40 41 I kommuner og fylker har man lang erfaring med hva som må gjøres dersom driften er for dyr. Man 42 kutter stillinger – eller lar stillinger stå ubesatt. Norsk statsforvaltning bærer i motsetning preg av at 43 det har vært overflod av penger i systemet gjennom flere tiår. Denne utviklingen må stanses. 44 45 Lover og regelverk skal være enkle å forstå. Overdreven byråkratisering skaper frustrasjon, 46 ineffektivitet og stjeler ressurser fra viktige samfunnsoppgaver. Utfylling av skjema for ulike kontroll- 47 og registreringsformål, søknadsprosesser for å få ulike tillatelser og rapportering til myndighetene i 48 forbindelse med oppussing, bygging eller næringsvirksomhet bør begrenses. 49 50 Senterpartiet er motstandere av EØS-avtalen. Avtalen medfører blant annet at embetsverkets og 51 byråkratiets stilling styrkes på bekostning av folkevalgte politikere. Samtidig medfører EØS-avtalen at 52

16

den dømmende makt, domstolene, styrker seg på bekostning av utøvende og lovgivende makt, 1 regjering og storting. Rettsliggjøringen av politikken medfører mer regelstyring og byråkratisering. 2 Ideen bak EUs regelverk er harmonisering og standardisering. EU-retten er mer detaljregulert enn 3 norsk rett og med mindre rom for skjønn i forvaltningen. Resultatet blir byråkrati, stivbeint praksis og 4 manglende lokal tilpasning. 5

6 Senterpartiet vil: 7 – Innføre stillingsstopp i staten.8 – Stanse veksten i statsbyråkratiet og lede ressurser til de virksomhetene som yter tjenester til9 befolkningen. 10 – At tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i hovedsak gis som frie midler.11 – Ikke etablere flere statlige tilsyn og heller redusere dagens antall. Tilsyn bør reintegreres i andre12 etater eller regionaliseres. Tilsyn bør videre avgrenses til systemfunksjoner, ikke til hvordan tjenester 13 leveres. 14 – Stramme inn og endre retningslinjene for statlig lokalisering, og avskaffe unntaksbestemmelser.15 – Forsterke og håndheve effektiviseringskravet som er innført for hele offentlig sektor, også for16 departementene. 17 – Redusere krav til internrevisjon i statlige etater.18 – Revidere Riksrevisjonens mandat med sikte på redusert forvaltningskontroll.19 – Arbeide for forenkling av lover, forskrifter og skjema - forenkle kontroll- og20 rapporteringssystemene i det offentlige slik at flere ressurser kan brukes til tjenesteproduksjon. 21 – Styrke arbeidet med å samordne statlige innsigelser og sette klare tidsfrister og begrensninger for å22 unngå unødige forsinkelser i planprosesser. 23 – Arbeide for at kravene som stilles til næringslivet er gjennomførbare også for små og mellomstore24 bedrifter. 25 – Sikre at offentlig byråkrati og prosesser er åpne og gir rom for innsyn.26 – Evaluere NAV-reformen med sikte på å desentralisere kompetanse og tjenester.27 – Redusere veksten i støttefunksjoner i DIFI og DSS. Slike støttefunksjoner har en tendens til å28 generere stadig nye funksjoner og mer byråkrati. Støttefunksjoner bør større grad delegeres til hver 29 etat. 30 – Nedskalere det nye regjeringskvartalet, slik at man ikke legger opp til bemanningsvekst i31 departementene. 32 – Utrede de omfattende byråkratioppgavene som følger av EØS-avtalen.33 34Sterkere kommuner og fylkeskommuner 35

36 Norske kommuner og lokaldemokratiet har i dag stor makt og stort ansvar for viktige 37 velferdstjenester innen både oppvekst, omsorg, kultur, og lokal stedsutvikling. Kommunesektoren 38 må utvikles gjennom desentralisering av statlig oppgaver til kommuner og fylker. Det lokale 39 folkestyret må styrkes, slik at flere får delta i utviklingen av samfunnet og det lokale tjenestetilbudet. 40 Den gjennomførte kommunereformen svarte ikke på utfordringene, men bidro til sentralisering og 41 svekket folkestyre. Sanering av mange av landets kommuner ble viktigere enn å tilføre mer makt og 42 myndighet til kommunesektoren. 43

44 Senterpartiet er tilhenger av en omfattende oppgaveoverføring til kommuner og fylker på områder 45 som vil tjene på at lokal kompetanse og lokal forvaltningskunnskap blir brukt når løsningene 46 utformes. Vi vil videreføre arbeidet med overføring av oppgaver til alle kommuner og 47 fylkeskommuner. 48

49 Senterpartiet tar avstand fra forsøk på å dele mindre kommuner inn i de to gruppene «frivillig små» 50 og «ufrivillig små» og forsøk på å bruke inntektssystemet til å tvinge fram sammenslåinger for de 51 «frivillige» småkommunene. Staten skal legge til rette for at alle kommuner har gode økonomiske 52

17

forutsetninger for å løse sine oppgaver. Inntektssystemet i kommunesektoren skal ikke brukes til å 1 tvinge fram sammenslåinger. 2

3 Senterpartiet vil: 4 – At norsk folkestyre og forvaltning skal organiseres i tre nivåer: stat, fylke og kommune. Fylkene skal5 være felles grense for fylkeskommunene, fylkesmannsembetene og valgdistriktene for Stortinget. 6 Statlig regional forvaltning skal organiseres slik at den har sammenfallende grenser med fylkene. I 7 tilfeller hvor organiseringen bør skje i større enheter fylkestallet tilsier, skal etatsgrensene ikke dele 8 fylker. 9 – At eventuell sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner skal være frivillig og basert på lokale10 prosesser og folkeavstemminger. Eventuelle tvangssammenslåinger gjort like før valget 2017, skal 11 oppheves. 12 – Sikre kommuner og fylkeskommuner en sterk økonomi som står i forhold til de oppgavene sektoren13 har. 14 – Gjennomføre en stor oppgaveoverføring fra statlig regional forvaltning, direktoratene og15 fylkesmennene til kommunene og fylkeskommunene. 16 – Styrke arbeidet med forenkling og avbyråkratisering.17 – Sammen med KS utvikle gode systemer for IKT, innovasjon, forskning og utvikling i18 kommunesektoren. 19 – Motvirke EØS-avtalens svekkelse av det lokale folkestyret så langt som tilknytningsformen åpner20 for, og på sikt si opp avtalen og inngå samarbeidsavtaler med EU som ivaretar lokale og nasjonale 21 behov for selvstyre. 22 – Styrke velgernes mulighet til å påvirke personvalget ved valg til Stortinget, fylkestingene og23 kommunestyrene. 24 – At mandatfordelingen mellom fylkene baseres på antall norske statsborgere, ikke på antall25 innbyggere. 26

27

Hovedtemaer til diskusjon:

1. Mindre byråkrati – mer og bedre offentlige tjenester.

2. Ny styring basert på tillit, kvalitet og effektivitet.

Med utgangspunkt i pkt. 1 og 2: Hvordan utvikle tillitsbasert styring med kvalitet, gjennom eteffektivt byråkrati? Finn gjerne gode eksempler.

3. Like gode tjenester i hele Norge. Det er i dag forskjeller fra kommune til kommune når detgjelder tjenestetilbudet til innbyggerne. Hvordan kan disse forskjellene fjernes?

18

• Lange, norske verdikjeder basert på naturressurser• Lettere med ny bedrift – bedre forhold for selvstendig næringsdrivende• Verdens beste landbruk + verdens reneste natur = verdens beste mat

3 Programutkastet har en rekke kapitler som knytter an til næringspolitikken. Ikke alle finnes i denne hovedboken. Se særlig 4 neste kapittel (Klima og miljø), hvor «grønn vekst» i næringslivet og skogsatsing (s. 28), energipolitikken (s. 30), jordvernet 5 (s. 31) og rovviltpolitikken (s. 32) er omtalt. Ser også hovedboken om finanspolitikken (s. 10–12). 6

7 Senterpartiet vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et livskraftig næringsliv og 8 verdiskapning i hele landet. Det offentlige skal føre en aktiv næringspolitikk, sikre nasjonalt eierskap 9 til naturressurser, viktige selskaper og kritisk infrastruktur samt stå ansvarlig for utbygging, 10 vedlikehold og drift av infrastruktur. 11

12 Senterpartiet vil ha lange og vitale norske næringskjeder, fordi dette utnytter landets ressurser best 13 og sikrer at verdiskapningen gir gevinst i form av overskudd og arbeidsplasser. Senterpartiet mener 14 det er viktig å satse innenfor de næringer der vi har fortrinn og etablerte næringsklynger. 15

16 Privat eierskap og privat initiativ er helt sentralt i verdiskaping i Norge. De små og mellomstore 17 bedriftene utgjør en stor andel av det totale norske næringslivet. Det er derfor spesielt nødvendig å 18 gi disse bedriftene gode og forutsigbare rammevilkår. Det må finnes et bredt spekter av virkemidler 19 som understøtter gründere, både i oppstartsfasen og vekstfasen. 20

21 Senterpartiet vil føre en skattepolitikk som stimulerer til investering, innovasjon og aktivt eierskap. 22 Personlig eierskap i næringslivet innebærer større ansvar og risiko for eier, noe det må tas hensyn til i 23 skattesystemet. Senterpartiet mener vilkårene for selvstendig næringsdrivende må bedres. Det må 24 satses på forenkling av regelverk, minst mulig belastende rapporteringskrav og bedre sosiale 25 ordninger. Senterpartiet mener det hvert fjerde år må legges frem en stortingsmelding om vilkårene 26 for selvstendig næringsdrivende. 27

28 På flere områder har norsk næringsliv potensial til å bli verdensledende. Dette krever en særskilt 29 satsing på kompetanse og innovasjon i eksisterende bedrifter. Senterpartiet vil legge til rette for 30 videre utvikling av eksisterende næringsklynger, og etablering av nye næringsmiljø for å styrke vår 31 konkurransekraft internasjonalt. Bedriftenes innovasjonsevne, samt tilgang på kompetanse og kapital 32

19

er avgjørende. 1 2

Senterpartiet slår ring om norsk eierskap i det private næringslivet fordi dette sikrer verdiskapning, 3 kompetanse, arbeidsplasser og framtidige investeringer i Norge. Vi vil arbeide for at statens eierskap 4 sikrer hovedkontor i Norge og hegner om viktige forskningsmiljøer. Senterpartiet er for statlig 5 deleierskap hvis det trengs for å sikre norsk eierskap og viktige samfunnsinteresser og for at 6 Folketrygdfondet kan kjøpe opp strategisk viktige selskaper og sikre norsk eierskap. Alternativ A: Det 7 opprettes en kommisjon som skal vurdere majoritetsovertakelse av store norsk selskap. Alternativ B: 8 Setningen strykes. 9

10 Samspillet mellom utdanning, forskning og næringsliv utgjør grunnlaget for et kunnskapsbasert og 11 innovativt næringsliv med global konkurransekraft. Senterpartiet vil derfor styrke innsatsen for 12 forskning og utvikling. 13

14 Senterpartiet går mot utvidelse av ordningen med søndagsåpne butikker. 15

16 Krafttak for gründere og små og mellomstore bedrifter (SMB) 17

18 90 % av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger 19 for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn i hele landet. I Europa står slike virksomheter for 85 % av 20 jobbskapingen. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet 21 for innovasjon og nyskaping er størst. 22

23 Senterpartiet vil legge til rette for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er 24 ikke bare mulig, men helt avgjørende for at Norge skal klare å gjennomføre nødvendig omstilling. 25

26 Senterpartiet vil satse tungt på små og mellomstore bedrifter. Senterpartiet vil gjøre det enklere å 27 starte og drive sin egen bedrift. Potensialet for nyetableringer er stort. Dessverre vegrer mange seg 28 for å starte for seg selv, blant annet fordi det er komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. Bedre 29 tilrettelegging er særlig viktig for å få flere kvinner til å bli gründere. 30

31 Senterpartiet vil: 32 – Redusere byråkratiet særlig for små bedrifter.33 – Forenkle systemet for skattlegging av enkeltpersonforetak.34 – At skattefunnordningen må bedre tilpasses enkeltpersonforetak slik at den blir reelt nøytral når det35 gjelder selskapsform. 36 – At NAVs fylkeskontorer bør få styrket sin kompetanse om gründerskap.37 – Bedre de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende, særlig ved sykdom og fødsel.38

39 Industri, sjøfart, mineralnæring, reiseliv og finans 40

41 Norge må jobbe aktivt for å beholde industriens andel av verdiskapingen i samfunnet, både gjennom 42 å styrke eksisterende industri og legge til rette for nye etableringer. 43

44 Senterpartiet vil sikre gode rammebetingelser for landbasert industri. Vi vil satse på forskning, 45 utvikling og ny teknologi for å styrke innovasjonsevne, vekstmuligheter og konkurransekraft i 46 industrien. Det er vesentlig for vekstkraften at vi styrker videreutdanningen av fagarbeidere slik at 47 flere får fagbrev og at vi satser på entreprenørskap. 48

49 Den maritime næringen har stor betydning i norsk industri og næringsliv og omfatter et bredt spekter 50 av ulike store og mindre bedrifter som har et mangfold av tjenester og produkter. Senterpartiet vil 51 jobbe for at Norge fortsatt skal være fremst i verden på områder som miljø, teknologiutvikling og 52

20

sikkerhet. Senterpartiet mener norske sjøfolk skal være sikret norske lønns- og arbeidsvilkår for sitt 1 arbeid til sjøs i norske farvann og på norsk sokkel. 2

3 Norge antas å inneha mineralverdier for ca. 2500 mrd. kr – noe som kan gjøre dette feltet til en 4 vekstnæring. Bergverksnæringa må utvikles på en slik måte at hensynene til lønnsomhet, 5 sysselsetting, verdiskapning, lokal kompetanseutvikling og miljø blir ivaretatt. Senterpartiet vil 6 kartlegge mineralressursene i Norge og jobbe strategisk for at mineralnæringen skal vokse. Det er 7 også viktig å sikre at verdiskapningen i mineralnæringen også kommer berørte lokalsamfunn til gode. 8 Senterpartiet vil flytte ansvaret for mineralnæringen fra Nærings- og handelsdepartementet til Olje- 9 og energidepartementet 10

11 Senterpartiet vil arbeide for økt verdiskaping og økt lønnsomhet i reiselivsnæringen. Reiseliv er en 12 stor næring i Norge, men har potensial for ytterligere vekst. Reiselivet er ei viktig næring og kan være 13 en stor bidragsyter til å skape nye arbeidsplasser i hele landet. Private og offentlige aktører må i 14 felleskap jobbe med å videreutvikle Norge som reisemål, både for utenlandske og norske turister. 15

16 Det naturbaserte reiselivet er i vekst. Dette gir store muligheter innenfor de næringene som har sitt 17 grunnlag i forvaltning av naturressurser. Samtidig gir satsing på kultur i reiselivet muligheten til å vise 18 fram både vår historie og tradisjon og dagens Norge. 19

20 Regionale reiselivsselskap med felles markedsføring i utlandet gir bedre gjennomslagskraft. Økt 21 internasjonal markedsføring mot de mest betalingsvillige markedene samt produktutvikling må 22 prioriteres. 23

24 Kapitalforvaltning og finanstjenester er en stor næring globalt. I tillegg er velfungerende 25 finansinstitusjoner og sunne banker en nødvendig infrastruktur i det norske samfunnet. Senterpartiet 26 mener vi skal tenke nasjonalt og industrielt fremover rundt forvaltningen av landets store og 27 voksende finansformue. 28

29 Matlandet Norge 30

31 Råvarene, vårt nordiske klima og topografi og store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den 32 norske matkulturen og produksjon av trygg mat til den norske befolkningen. Maten er 33 utgangspunktet for den største komplette verdikjeden i Fastlands-Norge. 34

35 Matkulturen er i stadig utvikling. Den er et uttrykk for vår felles kulturarv og identitet. I dag 36 etterspørres mat med historie og lokal tilknytning og et mangfold i produktutvalget. Norsk matkultur 37 har blitt et utgangspunkt for innovasjon i matnæringene. Senterpartiet vil gjennom satsing på 38 matproduksjonen og det store mangfoldet av virksomheter som videreforedler råvarene, styrke og 39 videreutvikle Matlandet Norge. 40

41 I dag styres den norske dagligvarebransjen av noen få, sterke butikkjeder. Disse kjedene får stadig 42 større makt over matproduksjonen, foredlingsleddet, distribusjonen av mat og storkjøkkenene. Det 43 gir forbrukerne et begrenset vareutvalg, hindrer næringsutvikling i de norske matnæringene og 44 reduserer de norske matprodusentenes muligheter til bedre betaling. 45

46 Senterpartiet vil styrke det nasjonale matvaremarkedet, samtidig som vår konkurranselovgivning 47 skjerpes, slik at kjedemakten i dagligvarebransjen svekkes til fordel for de mange 48 dagligvareprodusentene. Senterpartiet vil arbeide for regler som sikrer fordeling av makt mellom de 49 ulike leddene i verdikjeden og en rettferdig handelspraksis. 50

51 Forbrukere og myndigheter må gis innsyn i prisfastsettelse og konkurranse i dagligvaremarkedet. All 52

21

mat må forbruksmerkes med informasjon om råvarenes opprinnelsesland, foredlingsfirma og 1 innhold. Mattilsynet må settes i stand til å kontrollere at varene er i henhold til forbruksmerking, 2 også for å minske matkasting. 3 4 Fiskeri og havbruk 5 6 Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Vi vil styrke Norges allerede sterke posisjon som 7 sjømatnasjon på det globale markedet, og på den måten ta et ansvar for å øke mattilførselen og 8 styrke matsikkerheten i en verden med stor befolkningsvekst. For å klare dette må vi ligge 9 kunnskapsmessig i front på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling 10 og marked. 11 12 Norge har særegne muligheter knyttet til vår lange kystlinje og beliggenhet i nord. Våre kyst- og 13 havområder er viktige for å sikre mat og for å skape verdier. Ressursene i havet og langs kysten er 14 fellesskapets eiendom og skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning og 15 nasjonal råderett. Bærekraftig ressursforvaltning er viktig også for å sikre en lønnsom fiskerinæring. 16 17 Fiskeriressursene skal fortsatt eies av det norske folk i fellesskap. Vi vil forvalte ressursene, 18 rettigheter og kvoter på en måte som ikke bidrar til sentralisering verken innad i regioner eller 19 mellom landsdeler. Senterpartiet vil at fiskeri- og havbrukspolitikken skal utformes slik at den kan 20 bidra til å sikre lønnsomme bedrifter – både på hav og land – konkurransedyktighet og økt 21 markedsfokus, og dessuten ivareta distriktspolitiske målsettinger om arbeidsplasser og bosetting i 22 kystsamfunn. Fiskeri- og havbruksnæringen skal videreutvikles ved å bygge på fortrinnet vi har i 23 tilgangen på ferskt råstoff av høy kvalitet. Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for økt 24 videreforedling i Norge. 25 26 Senterpartiet vil legge til rette for de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen, 27 med mange små og mellomstore bedrifter. Vi vil sørge for at vi får en variert fiskeflåte. Kystfisket har 28 i århundrer vært en grunnpilar i sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Det fisket som skjer fra de 29 små fartøyene er etter Senterpartiets mening en viktig del av norsk fiskeripolitikk. Disse fartøyene 30 fisker råvarer av svært høy kvalitet og lander dem langs hele kysten. Dette er strategisk viktig 31 verdiskapning, selv om fisket utgjør en liten andel av totalfangsten i næringa. 32 33 Mulighetene for framtidas havbruk er store, og Senterpartiet er opptatt av at det skal legges til rette 34 for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Senterpartiet mener det er 35 avgjørende å sikre utvikling i fiskeri- og havbruksnæringa gjennom forutsigbare rammebetingelser. 36 37 Det er viktig å sikre tilgang på gode sjølokaliteter for havbruksnæringa og nødvendig landareal for 38 settefiskproduksjon, som grunnlag for en bærekraftig havbruksnæring. Senterpartiet vil intensivere 39 tiltak og virkemidler for å hindre rømming, og spredning av lakselus. Dessuten må næringa og 40 myndighetene bidra med midler til forskning og utvikling, slik at en sikrer en enhetlig og bærekraftig 41 forvaltning av havbruksnæringen. Senterpartiet vil fortsatt være en pådriver for at skatter og avgifter 42 fra havbruksnæringen i større grad skal tilbakeføres til kommuner som setter av areal til 43 havbruksanlegg. 44 45 Marin bioprospektering kan bli en ny vekstnæring i Norge. Norge har enorme kystarealer som kan 46 brukes til produksjon av mat, fôringredienser, bioenergi osv. Det er viktig at denne næringen, som 47 ennå er i startgropa, blir hjulpet fram til lønnsomhet og vekst. Tang- og tareproduksjon er særlig 48 interessant. 49 50 Senterpartiet vil: 51 – Styrke fiskenæringa ved å sikre en variert, lønnsom og framtidsrettet fiskeflåte som gir grunnlag for 52

22

rekruttering og fornying av flåten, nært knyttet til øvrig virksomhet langs kysten. 1 – Videreutvikle og prioritere kystflåten.2 – Opprettholde råfiskloven og deltakerloven.3 – At kvoter til forskningsfangst reduseres, og at fristilt kvantum avsettes til rekrutteringsordninger for4 de minste flåtegruppene. 5 – Vurdere å åpne for justering av kvotegrunnlag innenfor de enkelte flåtegruppene for å styrke6 lønnsomheten i fiskeflåten. 7 – Ikke gå inn for strukturering av kystflåten under 11 meter.8 – Opprettholde en differensiert og fiskereid flåte med spredt eierskap.9 – La kriteriene for fordeling av kvoter mellom de enkelte fartøygruppene ligge fast.10 – Sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom å sette av midler over statsbudsjettet til11 føringsordninger og mottaksstasjoner uten andre alternativer for levering. 12 – Legge til rette for økt lokal videreforedling av fisk i Norge.13 – Styrke bestandsforskningen.14 – Øke fiskerfradraget.15 – Utbedre fiskerihavner langs kysten.16 – Styrke Kystvakta og kystberedskapen, inklusiv Redningsselskapet, for å bidra til økt sikkerhet og17 samordning av denne. 18 – At det settes av tilstrekkelige arealer langs kysten til sjømatproduksjon.19 – Opprettholde eierskapsbegrensninger i oppdrettsnæringa.20 – Styrke offentlig FoU-innsats for bærekraftig og økende produksjon av dagens oppdrettsarter, og21 initiere prosjekter for annen havbasert produksjon, herunder planter som kan binde CO2 og være 22 ingredienser for andre produksjoner. 23 – Fjerne konsesjon for produksjonsmetoder i havbruksnæringen som ikke påvirker det ytre miljøet24 negativt, som oppdrettsanlegg på land og lukkede anlegg til sjøs. 25 – At kommuner skal kunne pålegge arealavgift og eiendomsskatt på oppdrettsanlegg.26 Alternativ A: 27 – Ha en plan for overgang fra kjøp og salg av kvoter og til gratis tildeling av kvoter og konsesjoner til28 unge rekrutter når den eldre generasjon takker av. De som har vært tvunget til å kjøpe 29 deltakerrettigheter, konsesjoner eller kvoter, skal ikke lide noe tap, men skattemessig få avskrive sine 30 utlegg for kjøp av fiskerettigheter. Senterpartiet mener at dette kan skje over en 10-15 års periode. 31 Alternativ B: 32 Punktet strykes. 33

34 Landbruk 35

36 Se også neste kapittel (Klima og miljø), hvor skogsatsing (s. 28), jordvernet (s. 31) og rovviltpolitikken (s. 32) er omtalt. 37

38 Senterpartiet vil føre en landbrukspolitikk som gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt 39 verdiskaping og ei bærekraftig næring. For å sikre dette vil Senterpartiet øke lønnsomheten i bruk av 40 jordbruksarealene gjennom et sterkt importvern, årlige forhandlinger mellom staten og faglagene i 41 jordbruket, samt sikre gårdbrukerne en sterk markedsmakt gjennom omsetning av varene i samvirke. 42

43 Det er stort behov for økt matproduksjon globalt. I Norge produserer vi under halvparten av maten vi 44 spiser, og folketallet øker. Senterpartiet vil derfor følge opp målsettingen om økt matproduksjon på 45 norske ressurser med sikte på økt sjølforsyning. Hele landet må utnyttes, og det må legges til rette 46 for best mulig geografisk produksjonsfordeling. Det må legges til rette for at landbrukets 47 næringsvirksomhet blir enda viktigere framover for å opprettholde lokal sysselsetting og bosetting. 48 En variert bruksstruktur gir best muligheter til å produsere maten på en bærekraftig og klimavennlig 49 måte. 50

51 Norsk kjøttproduksjon er en viktig del av den norske matproduksjonen. Siden mennesker ikke kan 52

23

spise gras, innebærer produksjonen av storfe- og fårekjøtt at grasressursene blir utnyttet i 1 matproduksjon, samtidig som det bidrar til å holde kulturlandskapet åpent. 2 3 Bedre inntektsmuligheter og forutsigbarhet for framtidige investeringer er en forutsetning for økt 4 matproduksjon og rekruttering til landbruket. Inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre 5 grupper i samfunnet må utjevnes – næringsutøverne i landbruket må ha samme mulighet til inntekt 6 og velferdsordninger som andre grupper i samfunnet. I jordbruket er det stort behov for 7 oppgradering og nyinvesteringer i blant annet driftsbygninger og jord. 8 9 For å sikre økte investeringer vil Senterpartiet ha en egen 10-årig investeringspakke for 10 landbruksnæringa. Investeringer må bidra til å utnytte de totale arealressursene og 11 ressursgrunnlaget på det enkelte bruk, samt å gjøre landbruket bedre i stand til å møte 12 klimautfordringene. Målrettede reduksjoner av næringas skatte- og avgiftsbelastning vil styrke 13 bondens økonomiske stilling, og er effektive virkemidler for både nærings-, distrikts- og 14 fordelingspolitikk. 15 16 Eiendomspolitikken i landbruket skal sikre at ressursene holdes i hevd og forvaltes i et langsiktig 17 perspektiv, og må derfor finne sitt balansepunkt mellom hensynet til enkeltmenneskets og 18 samfunnets interesser. Det at eierskap til ressurser har blitt fordelt på mange har gitt verdiskaping og 19 vekst i hele landet. Familiejordbruket med personlig eierskap til jorda bidrar til livskraftige 20 lokalsamfunn og mer livskraftige distrikt. Senterpartiet vil videreføre odelsloven og dens 21 grunnlovsvern, opprettholde konsesjonsloven med personlig boplikt og videreføre priskontroll av 22 eiendommer, samt sikre driveplikt for all matjord. 23 24 Ressursene som er nødvendige for å øke matproduksjonen er knappe og spredt over hele landet. 25 Ikke minst gjelder dette kornareal som har en nøkkelfunksjon i produksjonen av mat- og fôrkorn. For 26 å sikre at vi får mest mulig ut av våre nasjonale ressurser skal vi videreføre regional arbeidsdeling for 27 å holde hele det norske jordbruksarealet i drift. Denne politikken er også avgjørende for å sikre de 28 over 50 000 arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien. 29 30 Produksjon av mat, bioenergi og fiber krever bærekraftig arealbruk. I Norge utgjør dyrka mark kun 3 31 % av landarealet. Senterpartiet vil at matjorda skal få sterkere juridisk vern. Matjord er en nasjonal 32 ressurs som må forvaltes nasjonalt. Vi må bevare matjorda, sikre lokalt eierskap og redusere 33 hindringer for aktiv arealbruk. Aktiv bruk gir det beste vern. Jordvern bør derfor være overordnet i all 34 framtidig arealforvaltning. 35 36 Landbruket er avhengig av at naturen er i balanse. Næringa er avhengig av å minimere belastningen 37 på natur og miljø. Skog i vekst tar opp CO2. Aktiv skogskjøtsel, med hogst, planting og ungskogspleie 38 bidrar til en betydelig klimagevinst. 39 40 Den som eier dyr skal sikre gode forhold for dyrene. Senterpartiet vil opprettholde og utvikle et godt 41 og strengt regelverk for dyrevelferd, basert på kunnskap om dyras behov. Mattilsynet må ha 42 tilstrekkelige ressurser til å drive god rådgivning, hyppig kontroll og ha et målrettet samarbeid med 43 produksjonsnæringene. 44 45 Importvernet for jordbruksvarer er avgjørende for å ha et norsk jordbruksvaremarked. Det høye 46 norske lønns- og kostnadsnivået sammen med et utfordrende klima og krevende topografi bidrar til 47 at prisene for norske landbruksprodukter er høyere enn i våre naboland. Det kan derfor ikke inngås 48 nye handelsavtaler som svekker importvernet og rammevilkårene for den nasjonale 49 landbruksproduksjonen. Innenfor dagens WTO-avtale må vi utnytte det handlingsrommet som sier at 50 høyeste vernetoll, prosent- eller kronetoll, skal brukes til enhver tid. 51 52

24

Tilgang på nok og kompetent arbeidskraft er en grunnleggende forutsetning for en 1 konkurransekraftig landbruksnæring. Derfor trenger vi inntektsvekst og sterkere satsing på 2 rekruttering. Det er spesielt viktig å ta vare på og utvikle utdanningssystemet. Landbruksutdanning 3 må i sterkere grad tilpasses behovet for de som skal inn i næringen. Tilbud om etterutdanning for de 4 som er i næringa er også viktig. Naturbruksskolene må styrkes gjennom et nasjonalt program med 5 fokus på klimautfordringer, energi, drivstoff og kretsløpstenkning. 6

7 Reindriften nyttiggjør seg utmarksressursene i fjellområdene i store deler av landet og har et stort 8 potensial for økt verdiskaping gjennom sine særegne produkter. Næringen er en viktig kulturbærer i 9 den samiske kulturen. Det er en forutsetning for næringens eksistens og legitimitet at ressursene 10 utnyttes på en økologisk bærekraftig måte. Derfor må næringen sikres tilgang på areal og reintallet 11 må tilpasses ressursgrunnlaget i beiteområdene. Senterpartiet vil bidra til at næringen får utnyttet 12 det store potensialet for verdiskaping som finnes ved å bedre salg og markedsføring av foredlede 13 reinprodukter. I tillegg kommer næringsmulighetene i blant annet kulturformidling og turisme. 14

15 Rovviltpolitikken skal ivareta både rovdyr og beitenæring. Beitebruk i hele landet og utnytting av 16 utmarksressursene, forutsetter at rovdyrstammene holdes på et begrenset nivå. 17

18 Produksjon og næringsvirksomhet basert på landbrukets ressurser er viktig, mange steder 19 avgjørende, for å opprettholde den lokale sysselsettinga og befolkningsgrunnlaget. Senterpartiet 20 mener at koblinga mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk må videreføres og styrkes. 21

22 Senterpartiet vil: 23 – Ha et sterkt og velfungerende importvern som sikrer volum, volumvekst og prisuttak i norsk24 jordbruksproduksjon. 25 – Utnytte handlingsrommet i internasjonalt avtaleverk for å sikre best mulig tollvern.26 – At framtidige WTO-avtaler må ivareta retten til egen matproduksjon27 – Ha en 10-årig investeringspakke og heve avskrivningssatsen på både driftsbygninger og28 husdyrbygninger. 29 – Sikre en velfungerende markeds- og produksjonsregulering og sikre samvirkets rolle som30 markedsregulator, og avtaker av norske råvarer fra hele landet. 31 – Styrke norsk matproduksjon basert på eget ressursgrunnlag slik at selvforsyningsgraden, korrigert32 for importerte fôrråvarer kan styrkes. Øke produksjonen av fôrmidler som grunnlag for 33 husdyrproduksjonen med mål om å redusere fôrimporten. Norskandelen i kraftfôret må økes. 34 – Øke norsk kornproduksjon og bedre kornøkonomien.35 – Innføre tilskudd til nydyrking og grøfting av jord.36 – At norsk matproduksjon på norske arealer skal økes med 20 % i løpet av de neste 20 årene.37 – Øke produksjonen av økologisk mat i takt med etterspørselen.38 – Gjeninnføre beredskapslagring av korn gjennom styrket gårdslagring og styrket nasjonal39 silokapasitet. 40 – Bruke lovverket til å hindre at noen få aktører får uforholdsmessig mye makt over matverdikjeden.41 – Videreføre den bærekraftige, norske pelsdyrnæringen og stille strenge krav til dyrevelferd i42 næringen. 43

44 Olje og gass 45

46 De rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel er grunnlaget for Norges største 47 eksportnæring og gir Norge en økonomisk handlefrihet som er enestående i internasjonal 48 sammenheng. Senterpartiet slutter opp om hovedlinjene i norsk petroleumspolitikk, med særlig vekt 49 på langsiktig forvaltning, næringsutvikling, inntektene næringen gir til fellesskapet og klimaansvar. 50

51 Det er viktig for Senterpartiet å sørge for at petroleumsforvaltningen og utvinningstempoet på norsk 52

25

sokkel er forenlig med og bidrar til vedtatte klimaambisjoner i Paris-avtalen. Petroleumsnæringen 1 skal på lik linje med andre næringer ta sin del av norske klimaforpliktelser gjennom kvotesystemet og 2 særlig høy CO2-avgift. Senterpartiet vil at Statnett skal ta et koordinerende drifts- og eieransvar for 3 el-nett på norsk sokkel. 4 5 Petroleumspolitikken må utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping og gir 6 positive ringvirkninger i området hvor aktiviteten foregår. Det er også viktig at olje- og gasspolitikken 7 bidrar til industriell utvikling på miljøteknologifeltet, hvor norsk oljeindustri skal være 8 verdensledende. Det er sentralt at norsk petroleumsnæring beholder denne posisjonen. 9 10 Olje- og gassressursene må utnyttes i et tempo og på en måte som gjør at gevinstene varer lenge og 11 på en måte som balanserer hensynet til olje- og gassnæringen mot det øvrige næringslivets behov. 12 Petroleumsnæringen må være underlagt politisk styring for å sikre at nødvendige hensyn til miljø, 13 klima og fornybare næringer ivaretas. Olje og gassnæringen og leverandørindustrien bidrar til 14 arbeidsplasser i hele landet, men er nå i omstilling. Endrede markedsbetingelser internasjonalt, og 15 det er viktig å ta vare på kompetansen i petroleumsnæringen for å utvikle selve næringen, men også 16 for å stimulere andre næringsgreiner i Norge. 17 18 Senterpartiet vil ha olje- og gassutvinning som ikke går på bekostning av fiskeri og havbruk og sårbare 19 naturressurser. I områdene der det drives petroleumsvirksomhet, legges sameksistens til grunn for 20 forvaltningen. I områder som er særlig verdifulle for fiskerinæringen, som ligger nært land eller har 21 stor risiko for ulykker, skal det ikke være petroleumsvirksomhet. 22 23 Gjennom det statlige eierskapet i Statoil, det statlige selskapet Petoro og gjennom skatte- og 24 avgiftspolitikken skal det sikres at verdiene kommer fellesskapet til gode. Norsk petroleumsaktivitet i 25 utlandet skal bidra til positive ringvirkninger for samfunn som berøres. 26 27 Senterpartiet vil: 28 – At tildeling av nye areal til petroleumsutvinning skal styres slik at hensynet til miljø, klima og 29 fornybare næringer veier tungt. Det skal ikke åpnes for olje- og gassvirksomhet på Møreblokkene, i 30 Lofoten, Vesterålen, eller utenfor Senja (Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2). 31 – Arbeide for økt utnyttelsesgrad av allerede åpnede oljefelter. 32 – Øke bruk av gass til industrielle formål og i kollektivtrafikken. 33 – Bygge ut oljevernberedskapen langs kysten. 34 – Styrke arbeidet med å elektrifisere installasjonene på sokkelen. 35 Alternativ A: 36 – At petroleumsaktiviteten må holdes utenom den til enhver tid observerte iskanten. 37 – Videreføre ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO-ordningen). 38 – Videreføre leterefusjonsordningen. 39 Alternativ B: 40 – At det ikke tildeles oljelisenser innenfor den faglige definisjonen av iskanten, slått fast av 41 Polarinstituttet i 2014. 42 – Avvikle ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO-ordningen). 43 – Fase ut leterefusjonsordningen. 44

26

Hovedtemaer til diskusjon:

1. Lange, norske verdikjeder basert på naturressurser. Hvordan utnytte de ressursene vi har på bestmulig måte, slik at verdiene kan skapes og utnyttes lokalt?

2. Lettere med ny bedrift – bedre forhold for selvstendig næringsdrivende. Hvilke gode løsningerfinner vi, som kan fremme etablering og drift, spesielt for små og mellomstore bedrifter?

3. Verdens beste landbruk + verdens reneste natur = verdens beste mat. Hvordan kan vi synliggjøredette bedre, og jobbe for at denne saken kommer høyt opp på dagsorden i valgkampen?

Alternativer fra programkomiteen til diskusjon:

Fiskeri og havbruk: Hvordan skal fiskeriressursene forvaltes for framtida, og hvordan skal kvoter og konsesjoner reguleres? Diskuter de to alternativene på side 22. Begrunn svaret.

Olje og gass: Olje og gassressursene bidrar til store inntekter, og må forvaltes langsiktig med tanke på klima, miljø og næringsinteresser. Diskuter programkomiteens alternativer når det gjelder petroleumsaktivitet og den omdiskuterte «iskanten», samt tildeling av forhåndsdefinerte områder og leterefusjonsordning. Se forrige side. Hva mener dere? Begrunn svaret.

27

• Mer sunt bondevett• Aktiv bruk av naturen for økt verdiskaping og lavere klimautslipp• Ny rovdyrpolitikk for beitebruk og bosetting

3 I Senterpartiets miljøpolitikk står det ansvarlige mennesket i sentrum. I vår forvaltertenkning har 4 mennesket et ansvar for å ta vare på naturen og miljøet. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte 5 bedre. Menneskets framtid er avhengig av at naturens produksjonsevne og mangfold opprettholdes. 6 Ressursene skal brukes på en slik måte at de varer. 7

8 Senterpartiet står i en tradisjon som mener at ressursene nyttes best gjennom bærekraftig bruk. Vi 9 kan ikke «frede oss fram» til en bærekraftig utvikling – vi må ha fornuftig bruk av naturen. Folkelig 10 deltakelse og engasjement er en av bærebjelkene i vår miljøpolitikk. 11

12 Den utstrakte, private eiendomsretten i Norge er et sentralt samfunnsgode, rotfestet i norsk kultur, 13 historie og politikk. Et bredt lag av eiere som høster ressursene lokalt og har dette som sitt levebrød, 14 gir den beste, mest effektive og mest langsiktige forvaltningen av naturressursene. «Vern gjennom 15 bruk» er det beste vernet, langt bedre enn byråkratiske verneregimer iverksatt av statsapparatet. 16

17 Klimapolitikken – veien videre fra Paris 18

19 Senterpartiet vil være en pådriver for både internasjonale avtaler som effektivt reduserer utslippene 20 og for nasjonale tiltak som innebærer at Norge tar sin del av klimaansvaret. Det er viktig at Norge 21 ikke kun overlater kvotepliktig sektor til kvotemarkedet, men at vi fra norsk side aktivt forbereder oss 22 på lavutslippssamfunnet. Senterpartiet vil bruke et bredt spekter av virkemidler for å stimulere 23 teknologiutvikling i industrien. 24

25 Skogen skal regnes med i det norske klimaregnskapet, og høyere avvirkning er en nøkkelfaktor for å 26 utnytte det klimapotensialet som ligger i skogbruket. I skjæringspunktet mellom klimapolitikken og 27 næringspolitikken ligger det muligheter for en sterk, norsk satsing på «lange verdikjeder» med 28 utgangspunkt i biomasse. Måten vi bygger på, er også klimapolitikk. Trebygninger inneholder store 29 mengder bundet karbon, og er viktige karbonlagre. 30

31 Senterpartiet støtter norsk landbruks målsetting om klimanøytralt landbruk innen 2030, men 32

28

understreker at matberedskapen er en sentral samfunnsutfordring, på linje med klimautfordringene. 1 2

Senterpartiet vil: 3 – At Norge tar et lederansvar i arbeidet med å nå Paris-avtalens mål, både gjennom internasjonalt4 samarbeid og ved å redusere nasjonale utslipp av klimagasser. 5 – At klimapolitikken skal utformes slik at den underbygger andre viktige samfunnshensyn, som6 industriell utvikling, matproduksjon og bosetting i hele landet. 7 – Bruke skogplanting og uttak av skog offensivt som et CO2-reduserende tiltak. Jord- og skogbruk må8 kunne ses i sammenheng i klimaregnskapene. 9 – Sikre en storstilt satsing på bioenergi og bærekraftig biodrivstoff i transportsektoren. Det er viktig å10 gi avgiftslettelser og øke andelen som er påbudt omsatt. Det må satses særlig på biodrivstoff i 11 luftfarten. 12 – Ved hjelp av investeringer i energiøkonomisering kan norsk fornybar kraftproduksjon bli enda mer13 effektiv og den totale kraftproduksjonen økes. 14 – Ha en særlig norsk satsing på kretsløpsøkonomi, med ambisiøse målsettinger for15 materialgjenvinning. Avfall til deponi skal reduseres til maksimalt 10 % innen 2030. 16 – Redusere matsvinnet til et minimum.17 – Innføre panteordninger på nye felter som f.eks. båter, campingvogner osv.18 – At det offentlig sektor bør ha som målsetting at nye bygg skal skje innen bærekraftige rammer og19 med fornybare råstoffer. Nye offentlige bygg skal alltid vurderes utført i massivtre eller reisverk av 20 trematerialer. Dette skal gå klart fram av anbudsgrunnlaget. 21 – Støtter tiltak som bidrar til at oppvarming av boliger skal skje på en bærekraftig måte. I byene må22 fjernvarmeanlegg prioriteres. Utenfor bykjernen i storbyene, er fyring med ved positivt, Senterpartiet 23 vil støtte tiltak som gjør vedfyringen mest mulig effektiv og miljøvennlig. 24 – Øke innsatsen på forebygging av klimaskader som bevilgninger til flom-, erosjons- og rassikring og25 sikring av infrastruktur. 26

27 Grønn vekst 28

29 En sentral del av det kommende grønne skiftet i Norge, er å skape flere lønnsomme, grønne 30 arbeidsplasser. Det er en sentral målsetting å bidra til at verdikjedene og teknologiutviklingen skjer i 31 Norge – og at de innenlandske verdikjedene blir mest mulig komplette. Senterpartiet mener det er 32 en viktig nasjonal oppgave å bidra til at norsk næringsliv i årene som kommer rykker fram nasjonalt 33 og internasjonalt som en leverandør av klimasmarte varer og tjenester. Det må arbeides strategisk 34 med hvordan skjerpede miljøkrav kan bidra til utvikling av ny kompetanse, teknologi, industri og 35 arbeidsplasser i Norge. 36

37 Norge har naturressurser, kompetanse og økonomisk handlefrihet som med riktige strategiske 38 beslutninger kan gi Norge en ledende rolle i det grønne skiftet. Vi vil satse på utvikling av 39 klimateknologi både som grunnlag for en mer miljøvennlig politikk og for næringslivets 40 konkurransekraft, og spesielt på teknologiutvikling hvor man reduserer behovet for fossil energi i 41 industrielle prosesser. 42

43 Norge må bidra til å styrke den fornybare energiforsyningen, og energiressursene må utnyttes mer 44 effektivt. Et velfungerende kraftsystem sikrer industrien forutsigbar tilgang på rimelig fornybar kraft 45 og er et viktig grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. 46

47 Industrien arbeider i fellesskap med omstilling på veien mot lavutslippssamfunnet. Senterpartiet 48 mener staten må støtte dette arbeidet ved ordninger som bidrar til risikoavlastning og som gjør 49 Norge til et attraktivt land å investere i. 50

51 Fangst og lagring av CO2 (CCS, karbonfangst) er viktig for at vi skal nå klimamålene – både her 52

29

hjemme og globalt. Norsk forskning og fullskala utbygging av CO2-håndtering vil kunne bidra til å 1 redusere kostnadene ved denne teknologien – og dermed bidra til en raskere spredning 2 internasjonalt. 3 4 For å oppfylle Paris-avtalens klimaforpliktelser må virkemidlene utformes slik at de fremmer, ikke 5 hemmer, aktivitet i de næringene som skal produsere mer av løsningene. Grønn omstilling må 6 formes slik at norske produkter og teknologier vinner nye posisjoner. Lovverket og skatte- og 7 avgiftssystemet må legge til rette for aktiv bruk av fornybare ressurser i Norge. 8 9 Skogen er en viktig del av løsningen i klimapolitikken. Skogen i Norge tar netto opp CO2 tilsvarende 10 halvparten av de norske klimautslippene. Aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig måte å 11 bidra til å nå klimamålene på. Den bidrar også til sysselsetting og verdiskaping. Det er store 12 muligheter for offensiv klimainnsats hvis vi på dette feltet legger opp til økt avvirkning og planting av 13 skog på nye arealer. 14 15 Senterpartiet vil: 16 – Det offentlige må bruke sin rolle som innkjøper til å skape et marked for norskproduserte 17 miljøvennlige, biobaserte produkter og tjenester. 18 – Arbeide for forutsigbare avgifter med lang tidshorisont og miljøregelverk som fremmer norsk 19 produksjon og verdiskaping. 20 – Videreføre CO2-kompensasjon og sikre norsk industri konkurransedyktige vilkår i klimapolitikken. 21 – Sikre Enova rammer som bidrar til realisering av lavutslippsteknologi/ren produksjonsteknologi 22 innen alle de viktigste industrigrenene, inkludert nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon 23 som reduksjonsmiddel, samt skifte fra fossilt til fornybart råstoff. 24 – Videreføre ordninger for pilotering/uttesting av ny teknologi når det gjelder karbonfangst, inkludert 25 demonstrasjonsanlegg, hvor også driftsdeltakelse er inkludert. Målet om minst ett fullskala, norsk 26 CCS-anlegg ligger fast. 27 – Avklare rammebetingelsene for næringslivet, slik at det legges til rette for ytterligere 28 investeringsbeslutninger om fullskala CSS. 29 – At Norge utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser 30 for nye, store investeringer i klimavennlig industri i Norge. 31 – Øke støtten til bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til 32 industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull. 33 – Sørge for at innretningen på investeringsselskapet Fornybar AS blir slik at selskapet letter 34 overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering, der risikoen i hovedsak er knyttet til 35 markedsintroduksjonen. Selskapene det investeres i skal ha en sterk tilknytning til teknologimiljøer i 36 Norge. 37 – Arbeide for etablering av ny treforedlingsindustri i Norge. 38 – Sikre grønne datasenter kraft på samme vilkår som øvrig kraftkrevende industri. 39 – Sørge for nasjonal kontroll med ressursene til beste for lokalsamfunn og landet. 40 – En eiendomsforvaltning som bidrar til at eierskapet til jord, skog og råvareressursene fordeles på 41 mange og styrker grunneiernes rettigheter og muligheter. 42 – Gjøre det mer lønnsomt å bruke fornybart råstoff som materialer, i plast og i kjemisk industri. 43 – Øke avskrivingssatsen på klimainvesteringer i industrien 44 – Legge til rette for økt eksport av norsk fornybarkompetanse. 45 – Styrke samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøene om forskning, innovasjon og 46 kompetanseutvikling. 47 – Øke verdiskapingen gjennom industrialisering i byggsektoren basert på spekteret av norske 48 treressurser. 49 – Sette i verk et nasjonalt investeringsprogram for å utvikle et solid nettverk av pilot- og 50 demonstrasjonsanlegg innen skogbasert industri. Det er et sentralt mål å etablere lange verdikjeder 51 innenlands knyttet til våre skogressurser. 52

30

– Satse stort på å bygge ut skogsveinettet og øke investeringene i den delen av samferdselsnettet 1 som tømmertransporten er avhengig av (jernbane, havneutbygging, fjerning av flaskehalser på både 2 riks-, fylkes- og kommuneveier). 3 – Styrke mulighetene for «aktive eiere» ved blant annet å fjerne gevinstbeskatningen ved salg av4 skog. 5 – Styrke virkemiddelprogrammet som stimulerer til økt bruk av bioenergi.6 – Bidra til fossilfri plattform for landbruket gjennom bioressurser fra skog og jordbruk.7 – Ha offentlig tilskudd til planting av skog og intensivere arbeidet med ungskogpleie og tynning.8

9 Energipolitikk i fornybarsamfunnet 10

11 Den norske energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, 12 har gjort at inntektene fra naturressursene har kommet fellesskapet til gode. Senterpartiet vil sikre 13 og utvikle denne modellen. 14

15 Trygg og stabil energiforsyning er en forutsetning for at folk skal kunne leve gode liv og drive 16 næringsvirksomhet i hele landet. Utbygging, drift og vedlikehold av et effektivt el-nett er en prioritert 17 oppgave for Senterpartiet og en forutsetning for forsyningssikkerhet, utbygging av fornybar energi og 18 ny næringsutvikling. Det er viktig at konsesjonsprosessen for el-nett er effektiv og at den skjer i god 19 dialog med lokale myndigheter. 20

21 Den fornybare elektrisiteten må tas i bruk der den kan erstatte fossil energi, som for eksempel i 22 samferdselssektoren og gjennom mer elektrifisering av petroleumssektoren. Store mengder ny 23 fornybar elektrisitet gir også godt grunnlag for økt industrisatsing. Gjennom en balansert utvikling av 24 energiproduksjonen og overføringskapasiteten til våre naboland kan Norge spille en viktig rolle som 25 leverandør av fornybar energi til resten av Europa. Det er et mål at den norske energieksporten skal 26 være lønnsom og at innenlands behov skal ha prioritet. 27

28 Energiforbruket skal reduseres i husholdninger, industrien og i transportsektoren. Senterpartiet vil 29 jobbe for at så mye som mulig av oppvarmingen skjer ved bruk av miljøvennlig varme som 30 avfallsforbrenning og kostnadseffektiv bioenergi, inkludert ved. 31

32 Det er et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar 33 energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. 34 Vindkraftproduksjon til havs har stort potensial. Mulighetene for flytende anlegg er spesielt 35 interessante. Flere land har prosjekter under utvikling, men det gjenstår mye arbeid før havvind vil 36 være realisert i større skala. Det kommer til å kreve målrettet arbeid, klare strategier, og betydelig 37 kapital for å få utviklet havvindteknologien, men Norge har store muligheter på teknologi- og 38 leverandørsiden. Denne grønne markedsmuligheten må utnyttes. 39

40 De fornybare energiressursene skal utvinnes og brukes på en mest mulig skånsom måte for naturen 41 og for samfunnet. Senterpartiet vil arbeide for en rask og enkel konsesjonsbehandling for utbygging 42 av fornybar energi. Grunneiere og lokalsamfunn skal få en rettmessig andel av verdiskapingen fra 43 utvinning av fornybar energi. En offensiv satsing på bioenergi vil gi lokal verdiskapning og bidra til å 44 nå nasjonens miljø- og klimamål. 45

46 Senterpartiet vil: 47 – Sikre utjevning av nettleie til forbrukere i hele landet.48 – Gjennomføre den pågående opprustingen og utbyggingen av el-nettet, slik at energiproduksjonen49 kan økes, effektivitetstapet reduseres og geografiske prisforskjeller kan utjevnes. 50 – Bruke offentlig eierskap til å stimulere utvikling av fornybare energiressurser.51 – Stå vakt om ordningen med konsesjonskraft og -avgifter og innføre ordninger som sikrer at52

31

kommuner blir kompensert ved utbygging av nye fornybare energikilder. 1 – Åpne for bygging av småkraftverk i vernede vassdrag i de tilfeller der dette ikke er i konflikt med 2 verneverdiene. 3 – Oppheve kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille for mindre energiselskap som driver 4 nettvirksomhet. 5 – Fjerne minimums- og maksimumsverdien ved beregning av eiendomsskatt for kraftverk. 6 – Gå mot produksjon av atomkraft i Norge. 7 8 Ta vare på matjorda! 9 10 Dyrkbar jord er en knapphetsressurs både i verdenssamfunnet og her hjemme. Matjorda er under så 11 stort press at den trenger strengere lovvern. Hensynet til utbygging av industri, infrastruktur og 12 boliger må balanseres bedre mot det langsiktige hensynet til matproduksjonen. Mer matjord må 13 derfor dyrkes opp, og mindre matjord må bygges ned. 14 15 Landbruksareal som går ut av drift, er en stor utfordring. For å hindre tap av matjord må 16 landbrukspolitikken strykes, slik at vi opprettholder landbruket i hele landet. 17 18 Senterpartiet vil ha en samferdselspolitikk som tar hensyn til dyrket mark, og går derfor inn for at 19 hensynet til jordvernet skal avklares så tidlig som mulig i planprosessene og vektes høyt ved valg av 20 trasé. Ved valg av vegstandard og trasé må det synliggjøres alternativer til nedbygging av 21 landbruksjord. 22 23 Senterpartiet vil: 24 – Ha et strengt jordvern som oppfyller Stortingets jordvernforlik som slår fast en målsetting om at 25 nedbyggingen av matjord skal ligge under 4000 mål årlig før 2020. 26 – Gå inn for en samlet nasjonal jordvernsplan. 27 – Grunnlovsfeste at matjorda skal disponeres langsiktig og ivaretas for kommende generasjoner. 28 – Lovfeste muligheten til varig vern av matjord. 29 – At måltallet for nedbygging av jord senkes ytterligere. 30 – Sikre matjord sterkere vern enn utmark. 31 – At jord som bygges ned skal gjenbrukes som matjord. 32 – At jordvernet skal vektes tyngre i planprosesser og at det skal nydyrkes like mye jord som det blir 33 omdisponert. 34 35 Aktiv forvaltning av natur og biologisk mangfold 36 37 Utrydding av dyre- og plantearter gir uopprettelige skader og setter verdens matvaresikkerhet i fare. 38 Biologisk mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt 39 regelverk og god lokal forvaltning. 40 41 Senterpartiet vil ta vare på naturressursene og det biologiske mangfoldet gjennom bærekraftig bruk. 42 Den gode naturforvaltningen vokser først og fremst fram gjennom klok og langsiktig bruk. Gode 43 forvaltertradisjoner gir som regel et bedre og mer langsiktig vern enn det mer formaliserte vernet, 44 som fredninger. 45 46 Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av menneskelig bruk. Om lag 1/3 av de norske 47 artene som er utrydningstruede, hører hjemme i jordbrukets kulturlandskap, særlig i beiteområdene. 48 Derfor er fortsatt bruk av norsk natur til matproduksjon viktig for å opprettholde naturmangfoldet – 49 og det er særlig viktig å opprettholde beitepraksisen. 50 51 Jo bedre naturen forvaltes, jo mindre er behovet for vern. I enkelte tilfeller er vern av naturtyper og 52 dyre- eller plantearter likevel nødvendig. Vern er imidlertid et middel for å bevare naturen, ikke et 53

32

mål i seg selv. Frivillig skogvern er den mest effektive og minst konfliktskapende ordningen på dette 1 feltet. Senterpartiet er motstander av et prosentmål for vernet skog i Norge. 2

3 Aktiv og fornuftig bruk av naturen har gitt oss de naturressurser vi nyter godt av i dag. 4 Vernepolitikken må legge til rette for at lokalbefolkning skal få muligheter for å bruke området og 5 utvikle næringsvirksomhet, så lenge det ikke er i strid med verneverdien. 6

7 Senterpartiet vil videreutvikle og styrke dagens modell med regional og lokal forvaltning. I områder 8 hvor vern er aktuelt, må verneprosessene foregå slik at lokalbefolkningen og grunneierne får reell 9 innflytelse. Alt vern skal være faglig begrunnet og forankret i transparente prosesser som sikrer 10 rettighetene til lokalsamfunn. Verneformålet må defineres tydelig ved ethvert vern etter 11 naturmangfoldsloven. Hvordan verneområdet kan brukes må være klarlagt når vernet vedtas, slik at 12 lokalbefolkningen har forutsigbarhet. 13

14 Siden omfanget av formalisert vern i Norge begynner å bli stort, må nytt vern bygge på frivillighet. 15 Grunneiere, lokalsamfunn, kommuner og regioner som er berørt av strengt vern og tar på seg ansvar 16 for å bevare naturen på vegne av hele samfunnet, må kompenseres for dette. Senterpartiet vil ta i 17 bruk tiltak som opprettelse av næringsfond og målrettet tilrettelegging for næringsliv som 18 kompenserende tiltak. 19

20 Senterpartiet vil: 21 – At lokale interesser skal vektlegges i de tilfeller der vern av naturområder er et alternativ.22 – At frivillig vern foretrekkes i skogvernet og at makeskifte nyttes i størst mulig grad.23 – At grunneiere må sikres full økonomisk kompensasjon ved etablering av verneområder.24 – Ha full erstatning ved ekspropriasjon av arealer.25 – Føre en aktiv politikk for å hindre at «svartelistearter» kommer inn i Norge.26 – Videreføre en restriktiv holdning til godkjenning av genmodifiserte organismer.27 – Intensivere innsatsen med å rydde opp i forurenset jord og sjøbunn. Nye teknologier for å få dette28 til, må støttes. 29 – Arbeide for større lokal forvalting av statens grunn i Nordland og Troms.30

31 Rovvilt 32

33 Senterpartiet arbeider for reduserte bestandsmål for alle de store rovdyra. Det er nødvendig å 34 etablere en bedre forvaltning av bestandene av kongeørn/havørn, jerv, ulv og bjørn. Det er naturlig å 35 se forvaltning av de store rovdyra i et helhetlig, nordisk perspektiv. Dette betyr at rovdyr ikke skal 36 være i prioriterte beiteområder eller tettbygde strøk. Senterpartiet er i utgangspunktet skeptisk til at 37 bestandsmålene skal fastsettes som intervallmål – og avviser dette når det gjelder ulv. 38

39 Senterpartiet stiller seg bak Stortingets todelte målsetting om å verne store rovviltarter samtidig som 40 man opprettholder en utstrakt beitebruk i Norge. Skal dette bli virkelighet, må Norge får en 41 rovdyrpolitikk som bygger på prinsippene om regional/lokal forvaltning, effektivt uttak av skadedyr 42 og full erstatning for rovdyrskader. De som lever nært på rovdyra må ha mulighet til å påvirke 43 forvaltningen av bestanden, og lokalbefolkningens opplevelse av rovdyras tilstedeværelse skal vektes 44 tungt. De som blir påført tap som følge av rovdyrangrep skal kompenseres for dette. Denne 45 kompensasjonen er et statlig ansvar. 46

47 Erfaringer viser at Rovviltforliket fra 2011 ikke blir fulgt opp i praksis. Det er også et problem at 48 stortingsflertallet konsekvent trekker Bern-konvensjonen lenger enn det er grunnlag for. Alt dette 49 skaper uro og konflikter rundt norsk rovviltpolitikk. 50

51 Det er avgjørende for næringsvirksomhet og livskvalitet at rovdyrforliket fra 2011 blir fulgt opp i tråd 52

33

med Stortingets intensjoner og på grunnlag av god kartlegging av bestandene. Dette er ikke tilfellet i 1 dag. Lisensjakten må effektiviseres, forenkles og de angitte kvotene må tas ut. Uttak av rovvilt er 2 statens ansvar og må skje på en effektiv måte når fellingstillatelse er gitt. 3 4 Norge trenger utmarksnæringene for å opprettholde et aktivt landbruk i hele landet og for å utnytte 5 naturressursene best mulig. Hensynet til beitenæringene, reindrifta og kulturlandskapet må 6 prioriteres like høyt som hensynet til de store rovdyrene. Den samiske reindriften opplever nå et 7 rovdyrpress som truer hele denne næringskulturen. Det er avgjørende å raskt iverksette tiltak som 8 sikrer den sørsamiske tamreindrifta. 9 10 Senterpartiet vil: 11 – Ha større regional myndighet i forvaltningen. 12 – Ha helhetlig områdeforvaltning over fylkesgrenser og et bedre samarbeid mellom 13 forvaltningsorganene og rovviltnemndene, også på tvers av regionene. 14 – Ikke ha finsk-russisk ulv i Norge. 15 – La grensebestander av store rovdyr telle som norske dyr. 16 – Vurdere uttak av havørn og kongeørn i områder med tette bestander og der tap og skader på bufe 17 og andre fuglearter er dokumentert. 18 – Samordne rovviltforvaltningen i Norge, Sverige og Finland bedre. 19 – At de som lider tap som følge av rovdyrangrep skal få fullgod erstatning. 20 – At landbruksmeldinga (2011/2012) skal ligge til grunn for forvaltningsplanene i alle 21 rovviltregionene. 22 – Sørge for økt kunnskap om rovdyrpolitikkens følger for reindriftsnæringen og iverksette tiltak som 23 reduserer rovviltkonfliktene i denne næringen. 24 – Effektivisere skadefelling og lisensfelling og prioritere slik jakt i nærheten av beiteområder. 25 – Delegere avgjørelsesmyndigheten for skadefelling til rovviltnemndene, sånn at avgjørelsene i 26 kritiske situasjoner kan tas vesentlig raskere enn i dag. 27 – Sikre full økonomisk erstatning for skader forvoldt av fredet rovvilt. 28 – Bevilge mer midler til skadeforebyggende tiltak, og ha uttak som forebyggende tiltak. 29 – At det i beitesesongen skal være stående fellingstillatelse på rovdyr innenfor rovdyrsikre 30 beitegjerder. 31 – At de som får beiterett innskrenket på grunn av rovdyr, må få kompensasjon. Dette kan for 32 eksempel skje i form av investeringsmidler til omstilling av drift. 33 34 Friluftsliv 35 36 Senterpartiet vil at flest mulig skal ha mulighet til friluftsliv. Uteaktiviteter skaper trivsel, god 37 folkehelse og en bedre forståelse for økologien. Det er særlig viktig at barn og unge så tidlig som 38 mulig får ta del i friluftsaktiviteter. 39 40 Naturen trues fra mange hold. Privatisering og sterke utbyggingsinteresser truer landbruks- og 41 friluftsområder. Utmarksareal er en del av produksjonsgrunnlaget i bygdene. Grunneiernes 42 eiendomsrett og forvalteransvar skal ligge fast. Der staten er grunneier, må lokalsamfunnet ha 43 førsteretten til bruk. Friluftsloven må sikre allmennheten rett til fri ferdsel i utmark og mulighet til å 44 plukke sopp og bær. Organisert kommersiell virksomhet på en annens grunn er derimot ikke en del 45 av allemannsretten. 46 47 Senterpartiet vil: 48 – Verne om allemannsretten. 49 – Støtte frivillige aktører som tilrettelegger for friluftsliv. 50 – Arbeide for bedre tilgjengelighet i utmark for personer med funksjonsvansker. 51 – Lage en nasjonal strategi for utvikling av grønne lunger, friluftsområder, kolonihager og bylandbruk 52

34

i befolkningstette områder. 1 – Fortsette arbeidet med statlig støtte til sikring og oppkjøp av populære friluftsområder. Offentlige2 friområder må i større grad oppgraderes og gjøres tilgjengelige for alle. 3 – Satse særlig på kulturminner i sammenheng med friluftsliv.4

5

Hovedtemaer til diskusjon:

1. Mer sunt bondevett. Hvordan henger dette sammen med forvaltningstanken hos Senterpartiet,og hva kan vi gjøre for å synliggjøre og styrke det «sunne bondevettet» i politikkutviklingen?

2. Aktiv bruk av naturen for økt verdiskaping og lavere klimautslipp. Hvordan argumenterer vi fordette, når våre standpunkter om «vern gjennom bruk» kommer i konflikt med andreverneinteresser?

3. Ny rovdyrpolitikk for beitebruk og bosetting. Rovdyrpolitikken har skarpe fronter, og vi havnerlett i krevende debatter. Finn gode innganger til en konstruktiv debatt, med saklige argumenter.Bruk punkt 2 over som utgangspunkt.

35

og kommunikasjon • God infrastruktur i hele landet = en forutsetning for vekst og bosetting• Trafikkveksten i by = gange, sykkel og kollektiv• Veisatsing i distriktene

3 Norge har stort areal, krevende klima, utfordrende topografi og spredt bosetting. Infrastruktur som 4 vei, jernbane, havn, ferger, flyplasser, tog, bredbånd og mobilnett binder landet sammen og er en 5 uunnværlig del av hverdagslivet for folk og bedrifter i hele landet. Det er en grunnleggende 6 målsetting å videreføre satsingen på samferdselstiltak, slik at Norge får sikker, effektiv og 7 miljøvennlig infrastruktur. 8

9 Hovedmålet er å utvikle og ta vare på transport- og kommunikasjonstilbudet på en måte som gir 10 gode ringvirkninger for næringslivet og i hverdagslivet til folk flest. I en tid med behov for store 11 omstillinger i norsk økonomi, er god infrastruktur en nøkkelfaktor for at næringslivet og 12 verdiskapningen skal lykkes – i hele landet. 13

14 Samtidig som vi skal satse stort på moderne infrastruktur, er det viktig å omstille norsk transport slik 15 at Norge lever opp til sine klimaforpliktelser, med svært lave klimagassutslipp slik at lokale 16 forurensningsproblemer blir løst. På samme måte må det jobbes systematisk for å komme nærmere 17 målet om at ingen skal miste livet eller bli hardt skadet i trafikken. 18

19 Utbygging og vedlikehold av veier, kollektivtrafikk, havner og flyplasser er et offentlig ansvar, der 20 staten må ta det største finansielle ansvaret. Utbygging av bredbånd- og mobilløsninger i Norge skal 21 skje innenfor et regime hvor vi tar i bruk både offentlige og private krefter. Det er imidlertid et særlig 22 offentlig ansvar å sikre helheten i tilbudet, og da særlig å sørge for utbygging og drift i områder hvor 23 det kommersielle grunnlaget er svakt. Hele landet skal ha likeverdig infrastruktur. 24

25 Effektiv gjennomføring og kortest mulig byggeperiode for store vei- og baneprosjekter krever en mer 26 forutsigbar finansiering utover årlige budsjettbevilgninger. Senterpartiet vil at store prosjekt skal få 27 egen prosjektorganisasjon etter prinsippene i modellen «Særskilt prioriterte veiprosjekt» fra Nasjonal 28 transportplan 2014-2023. Senterpartiet vil ha en integrert, offentlig jernbanesektor i Norge. 29

30 Senterpartiet er tilhenger av kontraktstrategier som gjør det praktisk mulig for mindre, norske 31 leverandører i alle deler av landet å delta i anbudskonkurranser og vil at staten sammen med 32

36

anleggsbransjen utvikle modeller for dette. 1 2 Senterpartiet vil: 3 – At Nye Veier AS legges ned og oppgavene overføres til Statens vegvesen.4 – Reversere oppsplittingen og konkurranseutsettingen av jernbanetilbudet i Norge.5

6 Veier, biler og sykler 7

8 Det meste av trafikken vil også i framtida gå på veinettet. Senterpartiet har bidratt til en kraftig 9 opprusting av riks- og stamveiene som binder landet sammen, og denne satsingen vil prege 10 samferdselspolitikken i en årrekke framover. Opprusting av de gjennomgående stamveiene nord–sør 11 og øst–vest skal prioriteres høyt. Senterpartiet vil i tillegg satse stort på å fase inn nye, effektive og 12 miljøvennlige ferger og fjerne flaskehalser på alle tre veiklasser: riksveier, fylkesveier og 13 kommuneveier. 14

15 Fylker og kommuner har stort ansvar på transportfeltet, men de statlige overføringene står ikke i 16 forhold til oppgavene som skal løses. Senterpartiet går inn for å styrke disse bevilgningene kraftig, 17 slik at særlig fylkesveinettet, men også kommuneveinettet, kan få et vedlikeholdsløft. Senterpartiet 18 vil gjeninnføre ordningen med statlig støtte til store fylkesveiprosjekter (over 500 mill. kr). 19

20 Senterpartiet vil ha reformer som reduserer innkrevings- og administrasjonskostnader ved 21 bompengeinnkreving, slik at bompengene i størst mulig grad går til faktiske samferdselsformål. 22 Senterpartiet vil at staten skal stille finansiell garanti for bompengeprosjekter der staten er vegeier, 23 slik at kommuner og fylker slipper. 24

25 For å sikre en mer effektiv gjennomføring av veiprosjekter vil Senterpartiet ha planlegging og 26 utbygging av lengre sammenhengende veistrekninger. Senterpartiet vil gjøre Statens vegvesen til en 27 mer smidig og effektiv aktør for utbygging, vedlikehold og drift av veinettet. 28

29 For å styrke trafikksikkerheten på veiene, er vi avhengig av en blanding av tiltak. Både fysiske tiltak, 30 holdningsskapende tiltak og atferdsregulerende tiltak som automatisk trafikkontroll, er en del av 31 denne miksen og må brukes på ulykkesbelastede strekninger. Skredsikringen må styrkes, både på 32 riks- og fylkesveier. 33

34 Norsk næringstransport har i dag urimelige konkurransevilkår fordi utenlandske konkurrenter driver 35 med ulovlig kabotasjekjøring og ikke lever opp til norske lønns- og sikkerhetsstandarder. Regelverket 36 på dette feltet må derfor strammes inn ytterligere og sanksjonene må bli mer effektive. Det er særlig 37 viktig å øke kontrollaktiviteten. 38

39 Norge har alt for mange gamle privatbiler. Dette er et miljøproblem, et sikkerhetsproblem og i 40 lengden en ekstra økonomisk belastning for de bileierne det gjelder. Senterpartiet mener det haster 41 med å fornye bilparken, og vil ta initiativ til en strategi for å oppnå dette. Virkemidlene må innrettes 42 slik at de mest klimavennlige biler (el- og hybridbiler) begunstiges i samsvar med miljøeffekt. 43 Infrastrukturen som skal betjene en mer klimavennlig bilpark må bygges ut kraftig. Det må også 44 legges opp til en sterkere satsing på biodrivstoff. Denne satsingen må skje parallelt med utvikling av 45 norske løsninger for fornybart drivstoff og ladestasjoner. 46

47 Alternativ A: 48 Elbilparken har i løpet av de siste årene vokst, blant annet fordi eierne har fått en rekke fordeler, som 49 bompenge- og avgiftsfritak, samt mulighet til å kjøre i kollektivfelt. Disse fordelene fjernes nå til 50 fordel for en stor, nasjonal satsing på norsk biodrivstoff, infrastruktur og hydrogenbiler. 51 Alternativ B: 52

37

Elbilparken har i løpet av de siste årene vokst, blant annet fordi eierne har fått en rekke fordeler, som 1 bompenge- og avgiftsfritak, samt mulighet til å kjøre i kollektivfelt. Senterpartiet vil i løpet av 2 stortingsperioden bidra til at disse fordelene på reduseres, med sikte på endelig utfasing innen 2030. 3 Utfasingen bør starte med å fjerne elbilenes rett til å kjøre i kollektivfelt og til redusert pris på ferger 4 og ved bompasseringer. 5 Alternativ C: 6 Fordi det er nødvendig å bidra til en stor teknologiendring i bilparken, mener Senterpartiet at 7 elbilfordelene skal videreføres fram mot 2030. 8 9 Senterpartiet vil: 10 – At grønn omstilling skal bidra til norske verdikjeder og teknologiutvikling. 11 – Ta igjen etterslepet på riks- og fylkesveger i løpet av ny Nasjonal Transportplan. 12 – Ha et forpliktende fylkesvegløft, der staten også bidrar med ekstra midler til store 13 fylkesvegprosjekt. 14 – Styrke satsingen på rassikring på riks- og fylkesvegene. 15 – Øke satsingen på gang- og sykkelveg både i byer, tettsteder og langs skolevei. 16 – Ha en sterk satsing på biodrivstoff, det innebærer både innblandingskrav, avgifts grep og industriell 17 satsing. 18 – Bidra til at norsk teknologi og eierskap stimuleres for å bygge lade- og påfyllingsinfrastruktur for 19 nye energibærere i hele landet. 20 – Styrke Enovas ordninger for transportsektoren, ved at det etableres nye støtteordninger for lav- og 21 nullutslippsteknologi for lastebiler og busser, og at støtteordningene for ferger og hurtigbåter 22 styrkes. 23 – Etablere støtteordninger for å fase inn hydrogen som energibærer i transportsektoren. 24 – Bygge flere pendlerparkeringer rundt regionsentrene, slik at bilpendlere kan veksle over til 25 jernbane eller buss på et naturlig knutepunkt. 26 – Innføre vrakpant på 15 000 kr. 27 – Fjerne den statlige godkjenningsordningen for bompengeprosjekt på fylkesvegprosjekt. 28 – Inngå bymiljøavtaler også for mellomstore byer og byområder. 29 – Sikre fylkeskommunene finansiering for fleksible og brukertilpassede bestillingstransport. 30 31 Kollektivtilbud: Jernbane, buss, båt og taxi 32 33 Senterpartiet vil ha et godt utbygd kollektivnett i hele landet, som gjør det enkelt og rimelig både å 34 reise til og fra jobb og å reise raskt og klimasmart mellom landsdeler. Vei er ikke løsning på 35 transportutfordringene i og rundt storbyene. Transportveksten må skje gjennom bruk av 36 kollektivtransport, sykkel og gange i disse områdene. 37 38 God flyt i kollektivtrafikken i og rundt de store byene er positivt også for framkommeligheten mellom 39 landsdelene. Senterpartiet vil videreføre og utvide de strategisk viktige bymiljøavtalene og 40 belønningsordningen som stimulerer byene til å vri transporten fra privatbilisme og til 41 kollektivtrafikk, sykling og gange. Større statlige bidrag forutsetter at bykommunene selv sørger for 42 en samfunnsplanlegging hvor man fortetter og bygger ut rundt kollektivknutepunkt. Senterpartiet 43 går inn for at staten går inn med minst 50 % av finansieringen i store kollektivinvesteringer i byene 44 som for eksempel Bybanen i Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger, metrotunnel i 45 Oslo og Fornebubanen i Oslo og Akershus. Senterpartiet vil at også mellomstore byer og byområder 46 kan ta del bymiljøavtaleordningen. 47 48 Jernbane er en effektiv og miljøvennlig transportform. Senterpartiet vil skape et attraktivt og 49 moderne togtilbud for passasjerer og gods, og arbeider ut fra en langsiktig målsetting om at toget 50 skal være det mest attraktive transporttilbudet mellom landsdelene. 51 52

38

Vi vil arbeide for moderne intercity-løsninger rundt og mellom de store byene og ta grep for å styrke 1 jernbanens muligheter også i nærheten av andre byer og tettsteder. Jernbanestrekningene må rustes 2 opp slik at de på sikt kan knytte regionene sammen i et driftssikkert og raskere togtilbud. For å styrke 3 godstrafikken på jernbanen vil Senterpartiet gå inn for en storoffensiv for å bygge flere 4 krysningsspor, bygge nytt signalsystem og vedlikeholde banestrekningene slik at regulariteten på 5 jernbanenettet kan bedres. Gjenværende banestrekninger må elektrifiseres. Et alternativ kan på 6 noen banestrekninger være hydrogen, og på kort sikt naturgass. 7

8 Ferger og hurtigbåter er mange steder en uunnværlig del av samferdselsnettet. Senterpartiet går inn 9 for fornying av ferge- og hurtigbåtflåten for å imøtekomme krav til klimatilpasning og universell 10 utforming. For kystfylkene er hurtigbåtforbindelser avgjørende, og Senterpartiet vil legge til rette for 11 å styrke denne delen av transporttilbudet. Dette skal skje i samarbeid med norsk industri og sikre 12 omstilling langs kysten. Norge har en spesiell forutsetning for å kunne ta en verdensledende rolle 13 innenfor null- og lavutslippsteknologi på dette feltet, og dermed også innenfor skipsfarten generelt. 14 Staten har et ansvar for å bidra til at lav- og nullutslippsteknologi benyttes i kommende fergeanbud, 15 og at disse anbudene framskyndes. 16

17 Taxinæringen er en uunnværlig del av kollektivtrafikken i Norge. Denne næringen skal være regulert 18 og ha gode utviklingsvilkår. Ny teknologi har endret konkurransesituasjonen. Senterpartiet mener 19 dette fordrer at staten tar offensive grep for å underlegge nye tjenester de reguleringer som 20 taxinæringen arbeider innenfor – slik at det blir like konkurransevilkår. Det er viktig å styre 21 løyvepolitikken, slik at bilflåten i taxinæringen utnyttes bedre. Den såkalte «helsekjøringen» i Norge 22 bør være forbeholdt taxiaktørene. 23

24 Luftfart 25

26 For mange vil fly være den foretrukne reiseformen på lengre strekninger innenlands og utenlands. 27 Senterpartiet vil legge til rette for et styrket flyrutetilbud på Vestlandet og i Nord-Norge. Disse 28 landsdelene har ikke et tidseffektivt togtilbud. Det er et mål for Senterpartiet å få ned utslippene fra 29 luftfarten ved å bruke avgifter til å stimulere til bruk av de mest miljøvennlige fly- og drivstofftypene. 30 Det må også komme ytterligere statlige incentiver som driver fram en mer miljøvennlig luftfart. 31

32 Senterpartiet vil opprettholde Norges store nett av lufthavner og finansieringen av disse gjennom 33 flyplassavgifter/kryss-subsidiering, og mener at det er Avinor som hovedregel skal drive lufthavner i 34 Norge. 35

36 Senterpartiet vil: 37 – Sikre finansieringen av kortbanenettet.38 – Styrke rutetilbudet til distriktsflyplasser.39 – Bidra til bedre rammevilkår for regionale flyplasser som ikke er en del av Avinor-systemet.40 – Videreutvikle biodrivstoffsatsingen som Avinor har startet.41 – Gå mot en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen og heller satse på utvikling av andre42 flyplasser (Torp, Rygge, andre store regionflyplasser). 43 – Innføre «forenklet transfer».44

45 Havner og farleder 46 Norges nett av farleder og havner må utnyttes til fulle, spesielt i næringssammenheng. Senterpartiet 47 vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder. 48

49 Senterpartiet vil legge til rette for å flytte mer av godstransporten fra land til sjø. Dette er en viktig 50 del av omlegginga til en mer miljøvennlig samferdselssektor. I tillegg må det opprettes knutepunkt 51 for å flytte gods mellom vei, jernbane og sjø. 52

39

1 Senterpartiet vil legge til rette for havneutbygging i nord for å møte de mulighetene en framtidig 2 åpning av Nordøstpassasjen vil gi. Staten skal fortsatt medfinansiere kommunale fiskerihavner. Dette 3 er viktig for å sikre fortsatt god utvikling i fiskerinæringa og i for næringsmiddelindustrien på land. 4 5 Senterpartiet vil: 6 – Styrke innsatsen for å nå målsettingen om at alle havner skal tilby landstrøm innen 2030. 7 – Sørge for rask utbygging av Stad skipstunnel. 8 – Ha kraftigere virkemidler for å få mer gods over fra vei til sjø. 9 – Sikre at staten fortsatt medfinansierer fiskerihavner. 10 – Legge til rette for havneutvikling i Nord ut fra et strategisk nordområdeperspektiv. 11 12 Elektronisk kommunikasjon 13 14 Senterpartiet vil at næringsliv og privatpersoner i hele landet skal sikres fullverdig 15 høyhastighetsbredbånd. Senterpartiet vil fortsette utbyggingen av mobildekning i hele landet. For å 16 styrke mobildekningen på kort sikt vil vi åpne for såkalt nasjonal «roaming»; at kunder skal ha tilgang 17 til mobilnettet der hvor det finnes, uavhengig av om dette nettet tilhører det selskapet man har 18 abonnement hos. 19 20 Senterpartiet går inn for en statlig støtteordning for investeringer for å legge fiberkabler til utlandet. 21 Dette vil bety mye for datasenterindustrien i Norge og sikre norsk beredskap. 22 23 Senterpartiet vil: 24 – Sikre hele landets befolkning tilgang til raskt bredbånd (minimum 100 mbit/s). 25 – Innføre tilskuddsordning for utbygging av godt mobilnett der markedet ikke stiller opp. 26 – Satse på en kraftig utbygging av mobildekningen langs hovedferdselsårene. 27 28 Post 29 30 Senterpartiet støtter et system med enhetsporto og fem dagers postombæring i alle deler av landet. 31 Det er viktig å stå vakt om distribusjonsløsninger som sikrer avisombringing på lørdag. 32 33 Landpostbudordningen må ta i bruk moderne løsninger og kommunisere med brukerne slik at de 34 som bor langt unna et postkontor er sikret lik tilgang på posttjenester. 35 36 Senterpartiet vil: 37 – Sikre lik brevporto over hele landet. 38 – Beholde avisombæring på lørdager. 39 – Forbedre landpostbudordningen. 40 – Sikre ordninger som gjør at laboratorieprøver kan bli sendt og mottatt lørdager i alle deler av 41 landet. 42

40

Hovedtemaer til diskusjon:

På side 28 listes det opp tre kulepunkter for en framtidsrettet infrastruktur. Hva ønsker dere å prioritere innenfor forutsetningene for «god infrastruktur» som f. eks utbygging av vei, bane, tilgang til internett, telefoni osv.? Hvordan vil dere prioritere?

Alternativer fra programkomiteen til diskusjon:

Veier, biler og sykler: Elbilfordelene: Da disse ble innført av den rødgrønne regjeringen, ble det sagt at fordelene enten skulle opphøre ved 50 000 biler eller i 2017. Pr i dag ruller det mer enn 80 000 elbiler rundt på norske veier. Programkomiteen legger fram tre alternativer til diskusjon, se side 36–37. Hva mener dere? Begrunn svaret.

41

• Ta vare på den norske arbeidslivsmodellen• Flere må i jobb• Nei til passiviserende trygdeytelser og sosial dumping

3 Norsk arbeidsliv må utvikles videre i samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. 4 Samarbeidet bygger på målsettinger om høy verdiskapning, lav arbeidsledighet, jamn fordeling av 5 inntektene og høy reallønnsvekst. Samarbeidet skal bidra til godt arbeidsmiljø, ubyråkratisk 6 kommunikasjon og tillit mellom ledere, tillitsvalgte og arbeidstakere. Det stimulerer til ansvar for 7 egen arbeidsplass, felles arbeidsinnsats og tiltak som fremmer produktiviteten. 8

9 Teknologi legger forholdene til rette for fleksibel bruk av arbeidstiden. Ved at skillet mellom arbeid 10 og fritid til dels har blitt utvisket, kan mange arbeidsoppgaver utføres andre steder enn på selve 11 arbeidsstedet. Det bør være et mål for partene i arbeidslivet å stimulere til individuelle ordninger og 12 minske problemene med lang arbeidsvei til jobben. 13

14 Framtiden til den norske arbeidslivsmodellen avhenger av at partene står sammen om å bygge opp 15 og forsvare et godt organisert arbeidsliv. Nedgangen i antallet fagorganiserte og mindre bruk av 16 tariffavtaler kan rive grunnlaget bort fra denne plattformen. Fordi kollektiv lønnsfastsettelse er 17 avgjørende for framtiden til arbeidslivsmodellen, må en slik utvikling motvirkes. Flere arbeidstakere i 18 privat sektor må omfattes av tariffavtale, og tariffavtalene må åpne for lokale forhandlinger. 19

20 Internasjonalisering, arbeidsinnvandring, endringer i næringsliv og utvikling av teknologi påvirker 21 maktforholdene mellom partene i arbeidslivet. En offentlig maktutredning bør settes i gang for å 22 kaste lys over denne utviklingen, samt peke på veier å gå for at partene kan videreføre samarbeidet 23 på grunnlag av likeverdig styrke. Det er også viktig å undersøke og dokumentere de konsekvenser 24 uregulert arbeidsinnvandring har på det norske arbeidsmarkedet. Viktige aspekter er sysselsetting, 25 lønnsdannelse, produktivitetsutvikling og langsiktig finansiering av velferdsstaten, herunder eksport 26 av norske trygdeytelser. 27

28 Norge har opplevd stor arbeidsinnvandring fra EØS-området de siste årene. Det har tilført nødvendig 29 arbeidskraft til et Norge i høykonjunktur. Næringer som bygg og anlegg, reiseliv og landbruk har vært 30 avhengige av denne arbeidskraften. 31

32

42

Det finnes likevel utfordringer knyttet til høy arbeidsinnvandring. Lavere produktivitetsutvikling, 1 lønnsvekst og status innenfor flere tradisjonelle håndverkyrker er negativt for hele samfunnet. Det 2 samme gjelder stor eksport av trygdeytelser og lavere yrkesdeltakelse blant nordmenn. Vi vet heller 3 ikke hvordan dette vil utvikle seg i en lavkonjunktur. 4

5 Det overordnede hensynet er å ivareta det norske arbeidsmarkedet og vårt eget behov for 6 sysselsetting. Vårt viktigste virkemiddel er ordnede forhold, trepartssamarbeidet og effektive 7 kontrollmekanismer for å sørge for at norske lønns og arbeidsvilkår gjelder i Norge. Men det kan også 8 bli aktuelt å gjeninnføre nasjonale reguleringer av arbeidsinnvandringen fra EØS-området utenom 9 Norden. Dette skal i så fall skje i samarbeid med fagbevegelsen. De ordninger Storbritannia og EU blir 10 enige om, kan også bli relevante for Norge. 11

12 Senterpartiet vil ha et arbeidsliv med ordnede forhold og plass til alle med hel eller delvis 13 arbeidsevne. For å sikre dette støtter vi opp om trepartssamarbeidet, avtalen om inkluderende 14 arbeidsliv og reformer som gjør det lettere å kombinere arbeid med pensjon og andre 15 velferdsytelser. 16

17 Senterpartiet står for balanserte løsninger som ivaretar både arbeidsgivers og arbeidstakers behov. 18 For å gjennomføre dette må det være et overordnet lovverk som støtter opp under faste ansettelser 19 og en heltidskultur i arbeidslivet. [funker denne?]Det gir tryggere forhold for de ansatte, bedre 20 muligheter for fagutdanning og mer langsiktighet hos bedriftseier. Midlertidige ansettelser er 21 nødvendige og viktige for å dekke opp arbeid av midlertidig karakter. Bruk av bemanningsselskaper 22 som har ansettelseskontrakter hvor det heter «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag» baserer 23 seg imidlertid i virkeligheten på at arbeidsfolk skal være tilkallingsvikarer. Disse 24 bemanningsselskapene har jamt over flere tilkallingsvikarer enn de har behov for. 25 Rammebetingelsene fra Stortinget må legges slik til rette at bedrifter med faste ansatte får de mest 26 gunstige vilkår. 27

28 Senterpartiet vil: 29 – Reversere endringene i arbeidsmiljøloven som er gjennomført i perioden 2013–2017. Kommunenes30 fleksibilitet når det gjelder turnusordninger må ivaretas. 31 – At nasjonal lovgivning skal ha forrang foran EU-retten i spørsmål om bruk av kollektive kampmidler32 og om nasjonal lønnsdannelse i regi av trepartssamarbeidet 33 – At spørsmål om helse, miljø og sikkerhet (HMS) knyttet til aktiviteten på norsk sokkel skal ligge34 under nasjonal kontroll og styring. 35 – At sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen kan tas i bruk dersom fri flyt av arbeidskraft i EØS truer det36 norske arbeidsmarkedet. 37 – Fortsette kampen mot sosial dumping.38 – At området for tariffavtaler blir utvidet gjennom bruk av alminneliggjøring. Denne ordningen må39 gjelde så lenge en av partene ønsker det og for to avtaleperioder. Tariffavtaler må regnes som 40 landsomfattende. 41 – At det i offentlige anbud blir lagt inn krav om at leverandører og underleverandører har lønns- og42 arbeidsvilkår etter gjeldende hovedregler i arbeidslivet, lærlingplasser og at de er registrert i norske 43 skatte- og avgiftsregister. 44 – Tilføre Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten økte ressurser til å følge opp kampen mot45 kriminalitet i arbeidslivet. 46 – At ordningen «Basiskompetanse i arbeidslivet» blir styrket for å hjelpe arbeidsinnvandrere som vil47 bli i landet til raskere og bedre integrasjon i det norske arbeidslivet. 48

49 Velferd 50

51 Senterpartiet vil at samfunnet skal ha et sterkt sikkerhetsnett i form av velferdsytelser for dem som 52

43

trenger det permanent eller i faser av livet. Vi vil slå ring om viktige velferdsytelser som sykelønn, 1 alderspensjon og uføretrygd. 2 3 Skal velferdstjenestene være gode nok for dem som trenger det, må vi sørge for at de er økonomisk 4 bærekraftige på sikt. Derfor må vi både hindre vekst i antall stønadsmottakere og begrense omfanget 5 og antallet på velferdsordningene. Når en gruppe blir tilbudt en rettighet får en annen gruppe plikt til 6 å oppfylle denne rettigheten. I praksis består denne plikten ofte i å betale mer skatt for å finansiere 7 nye eller bedre velferdsordninger. Fordi alle må betale skatt, mener Senterpartiet det er riktig og 8 viktig at alle også får tilgang til velferdsgodene. Derfor bør universelle velferdsordninger være 9 hovedregelen. 10 11 Velferdsytelsene må være utformet på en slik måte at de bygger opp under arbeidslinja. Vi støtter 12 målene i pensjonsreformen, som stimulerer til arbeid og samtidig gir valgfrihet til å velge tidspunkt 13 for å velge når man vil gå av med pensjon. 14 15 Godt over 300 000 lever på uføretrygd. Dette er et høyt tall, og statens kostnader på dette feltet er 16 urovekkende høye både på kort og lang sikt. Det gir særlig grunn til bekymring at antallet unge uføre 17 stiger kraftig. Ved bedre og mindre passiviserende virkemiddelbruk burde flere uføre kunne vende 18 tilbake til arbeidslivet – helt eller delvis. 19 20 Senterpartiet støtter uførereformen, som gir mer fleksibilitet for de som ønsker å utnytte sin 21 restarbeidsevne. Det er grunnleggende for opprettholdelsen av arbeidslinja at ingen skal kunne 22 motta mer i velferdsytelser enn det de kunne ha regnet med å tjene som lønnsmottakere. 23 Permanente ytelser, som uføretrygd, skal ikke gis til personer som har lidelser som kan ventes å gå 24 over eller som kan kureres. 25 26 Senterpartiet vil: 27 – At sykelønnsordningen blir videreført på dagens nivå, og at IA-avtalen intensiveres med større 28 vektlegging av helsefremmende tiltak på arbeidsplassen. 29 – At uføretrygdede i større grad føres tilbake til arbeidslivet og de får utnyttet sin restarbeidsevne. 30 – At det blir innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år og at kommunene får 31 statstilskudd til å organisere denne aktiviteten. 32 – Fjerne muligheten til å bli varig uføretrygdet for dem som er under 30 år. 33 – Øke barnetrygden og kontantstøtten for å styrke barnefamilienes økonomi, samt motarbeide 34 forslag om å skattlegge disse målrettede ordningene. 35 – Utvide omfanget av ordningene med varige og midlertidige lønnstilskudd til arbeidsgiver. 36 – Arbeide for å endre reglene for EØS-borgeres trygderettigheter til den norske stat. 37 – Arbeide for universelle velferdsrettigheter for norske borgere. 38 – Iverksette tiltak som begrenser «trygdeeksporten» fra Norge. 39 40 Boligpolitikk 41 42 Senterpartiet vil motarbeide ubalanser i boligmarkedet. Sterkt prispress i enkelte byområder og 43 manglende samsvar mellom byggekostnader og panteverdier i mange distriktsområder viser behovet 44 for en politikk som på bred basis motarbeider sentralisering og sikrer mer balansert fordeling av 45 befolkningsveksten. 46 47 Senterpartiet mener kommunene må bidra til å utvikle et variert boligmarked, tilpasset innbyggere i 48 ulike livsfaser og økonomisk situasjon. Det er viktig at det også er et fungerende leiemarked utenfor 49 de mest sentrale strøk. Kommunene må ta ansvar for å regulere et tilstrekkelig antall tomter. I 50 pressområdene må kommunene samarbeide om dette. Senterpartiet mener lokale og sentrale 51 myndigheter sammen må bidra til samferdselsløsninger som utvikler større bo- og arbeidsområder. 52

44

Senterpartiet mener det er nødvendig med særskilte tiltak som sikrer boligforsyningen i 1 utkantområder med behov for mer boligbygging. For å få ned tomtepriser i pressområder bør det 2 etableres egne tomteselskap. 3

4 Bygging av bolig i Norge har blitt for komplisert og kostbart. Det er ødeleggende for et velfungerende 5 boligmarked både i by og bygd. Kombinert med lavere produktivitet i byggebransjen er dette alvorlig 6 for en av Norges viktigste markeder. Det er viktig at alle sikres tilgang på bolig til en akseptabel pris. 7

8 Staten har gått for langt i å stille krav som skal gjelde alle boliger i Norge. Det må være færre statlige 9 krav og mer fleksibilitet slik at boligene kan tilpasses det lokale klimaet og utnytte markedet slik at 10 prisene kan presses ned. 11

12 Senterpartiet vil også at den enkelte i større grad skal kunne realisere egen bolig med hjelp av 13 egeninnsats, og på den måten presse prisene ned. Mer konkurranse og innovasjon skal sikres ved 14 hjelp av funksjonskrav. Det vil for eksempel bety at istedenfor krav til balansert ventilasjon og en viss 15 tykkelse på isolasjonen i veggene vil vi stille krav om effektivt ekstern energiforsyning. 16

17 Alternativ A: 18 Senterpartiet vil også at det skal bli lettere å utnytte eksisterende bygningsmasse til boligformål og vil 19 gjøre det lettere for kommunene og tillate omregulering der det er hensiktsmessig. Spredt 20 boligbygging skal tillates. Universell utforming er viktig, men det trenger ikke gjelde alle hus. 21 Alternativ B: 22 Avsnittet strykes. 23

24 Senterpartiet vil forenkle og avbyråkratisere plan- og byggesaksprosessene slik at kommunene 25 lettere og raskere kan tilrettelegge tomter og behandle byggesaker. Full elektronisk saksbehandling i 26 byggesaker er et viktig forenklingsgrep. Innsigelsesinstituttet utgjør en viktig funksjon i demokratiet, 27 men det må begrenses slik at staten ikke unødig blander seg i det lokale sjølstyret. 28 Innsigelsespraksisen må strengt begrenses til tunge regionale og nasjonale interesser. Staten må 29 samordne sine innsigelser på et tidligst mulig tidspunkt i prosessen, etter klare tidsfrister. 30

31 Det er en stor utfordring at mange vanskeligstilte (som rusavhengige, psykisk syke, løslatte fra 32 soning) ikke har et tilstrekkelig botilbud. Også flyktninger/asylsøkere kan ha problemer med å få fast 33 bopel. Det er en sentral sosial utfordring å sikre et godt tilbud til slike grupper. 34

35 Senterpartiet vil: 36 – Gjennomføre en sosial boligpolitikk som gir alle mulighet til å eie egen bolig, eller leie bolig til en37 overkommelig pris ved å utvide rammene i Husbanken og etableringslånereglene. 38 – Videreføre gunstige beskatningsregler for primærboligen.39 – Forenkle plan- og bygningsloven slik at planprosessene går raskere og færre byggetiltak blir40 søknadspliktige. 41 – Øke midlene til tilpasningstilskudd gjennom Husbanken slik at blant annet eldre og42 funksjonshemmede kan tilrettelegge egne boliger. 43 – Bedre aleneboendes situasjon på boligmarkedet.44 – Styrke de av Husbankens virkemidler som bidrar til at flere vanskeligstilte kan eie egen bolig.45 – Sikre kommunenes økonomiske rammer til å gi oppfølgingstjenester til personer som har46 vanskeligheter med å ha en stabil bosituasjon. 47 – Innføre trekkordninger fra trygd og stønader til husleie/bokostnader vil støtte opp under målet om48 at flere vanskeligstilte kan få en stabil bosituasjon i leid eller eid bolig. 49 – Bygge 3000 nye studentboliger, blant annet ved å gi studentsamskipnadene momsfritak for50 bygging, vedlikehold og rehabilitering. 51 – Begrense antall innsigelsesinstanser, samordne statlige innsigelser på et tidligst mulig tidspunkt52

45

etter klare frister og begrense innsigelser til tunge regionale og nasjonale interesser. 1 – Legge til rette for full elektronisk saksbehandling i alle kommuner for byggesaker.2 – Tilpasse Husbankens ordninger slik at det gis støtte og lån til utbedring og tilpassing av eksisterende3 bygninger til boligformål, blant annet med tanke på flyktningeboliger. 4 – Styrke støtten til ombygging av egen bolig med tanke på universell utforming.5 Alternativ A: 6 – Endre byggeforbudet i 100-metersbeltet til en regel som sier at forbudet først slår inn om mer enn7 30 % av gjeldende kommunes strandsone er nedbygd. 8 Alternativ B: 9 Punktet strykes. 10

Hovedtemaer til diskusjon:

1. Ta vare på den norske arbeidslivsmodellen. Hvorfor er denne modellen nå under press, og hvakan vi gjøre for å styrke den på best mulig måte?

2. Flere må i jobb – men hvordan bør tiltak utformes for å nå en slik målsetning?

3. Nei til passiviserende trygdeytelser og sosial dumping. Kan trygdeytelser utformes bedre og mermålrettet, for å bidra til større aktivitet?

Alternativer fra programkomiteen til diskusjon:

Boligpolitikk: Skal det bli lettere å utnytte eksisterende bygninger til boliger, og skal det kunne bygges spredt? Ta stilling til alternativene på forrige side. Begrunn svaret.

Skal det kunne bygges i 100-metersbeltet til vassdrag på visse vilkår? Diskuter alternativene på denne siden. Begrunn svaret.

46

• Ny styringsmodell for sykehusene – nærhet, effektivitet og kvalitet• Gode tjenester nær folk• Prioriter kronikergrupper

3 Målet med Senterpartiets helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge 4 sykdom og utjevne geografiske og sosiale helseforskjeller. Alle skal sikres tilgang til nødvendige helse- 5 og velferdstjenester, uavhengig av sosial eller geografisk bakgrunn. Den viktigste faktoren for å sikre 6 effektive og gode tjenester, er de mange dyktige fagfolkene som må gis tillit til å utvikle tjenestene i 7 tråd med pasienter- og brukeres behov. 8

9 Senterpartiet vil ha et sterkt offentlig helsevesen. Sterke offentlige helsetilbud er garantisten for 10 likeverdige tjenestetilbud i hele landet. Ideelle aktører må være en integrert del av dette, mens 11 private, kommersielle tilbydere skal være et nyttig supplement. Våre helsetjenester skal og må være 12 offentlig finansiert, og egenandeler skal holdes lave. Senterpartiet mener at dagens markedstenkning 13 og økte privatisering innen helse- og omsorgssektoren svekker det offentlige tilbudet og øker 14 sentralisering av tjenester. Senterpartiet mener at anbud og stykkprisfinansiering er lite egnet i helse 15 og omsorgssektoren. 16 17Senterpartiet vil ha bedre ledelse på helse- og velferdsområdet og vil arbeide for en ny, tillitsbasert 18 ledelse i helsetjenestene, der de som utfører arbeidet skal gis økt ansvar og tillit. Ledelsen må legge 19 forholdene til rette for det viktigste, nemlig møte mellom pasient og behandler. Rapportering og 20 byråkratisering må reduseres. 21

22 Frivillige/ideelle tilbydere innen helse - og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar 23 drift. Dagens anbudssystem med frivillige/ideelle organisasjoner har mange svakheter, og bør 24 avvikles til fordel for løpende avtaler med det offentlige, basert på kvalitet. Såkalt «utvidet 25 egenregi», der ideelle tilbydere blir sett på som en integrert del av det offentlige tilbudet er en annen 26 måte å sikre ideell sektor på. Senterpartiet vil sette mål om at 25 % av omsorgssektoren blir utført i 27 ideell regi innen 2030. 28

29 Senterpartiet vil ta i bruk nye innovative løsninger og se til de mulighetene informasjons- og 30 kommunikasjonsteknologi (IKT) og velferdsteknologi gir for helse- og omsorgssektoren. 31 Velferdsteknologi må bli en integrert del av helse og omsorgtjenestene, for å bidra til nye 32 arbeidsmetoder og gi pasienter og brukere bedre mestring og trygghet i hverdagen. 33

47

1 Det må gjøres klarere prioriteringer i helsevesenet. Senterpartiet vil ha nytt balansepunkt i forholdet 2 mellom forebygging og behandling, bedre prioritering av kronikergrupper og en sterkere 3 kommunehelsetjeneste. Senterpartiet vil på alle områder ha en mer tydelig avgrensning av hvilke 4 tilbud det offentlige skal ha ansvar for, og ikke. Undersøkelser og (over)behandlinger som ikke gir 5 helsegevinst, kan ikke være et offentlig ansvar. 6 7 Folkehelse og forebygging 8 9 God folkehelse lønner seg for alle, foregår på alle samfunnsområder og dreier seg om 10 fordelingspolitikk i stort format. Alle må ha like muligheter til å ta vare på sin egen helse. Derfor må 11 vi prioritere helsefremmende løsninger på alle samfunnsområder. Senterpartiet vil gjøre folkehelse 12 til en naturlig del av samfunnsplanleggingen der folk bor og møtes. Vi vil også gi frivillig sektor og 13 organisasjonene en sterkere rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak. 14 15 Vi har økende sosiale helseforskjeller i Norge, noe som gjør at sykdom og leveutsikter følger skiller i 16 utdanning og inntekt. Helsetilstand er også er et felleskapsansvar som krever vilje til å ta i bruk 17 strukturelle virkemidler på befolkningsnivå. 18 19 Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons målsetting om en reduksjon i livsstilssykdommer 20 (som diabetes, kols, kreft og hjerte- og karsykdommer) med 25 % innen 2025. Dette krever konkrete 21 tiltak som reduserer risikofaktorer for sykdom, som fysisk inaktivitet, usunt kosthold, rus- og 22 tobakksbruk og usunn stråling. Å oppleve mobbing og ensomhet er også betydelige risikofaktorer for 23 dårlig helse og tapte leveår, som må forebygges. 24 25 Senterpartiet vil prioritere barn og unge, og starte satsingen tidlig. Gode forebyggende helsetjenester 26 er viktig folkehelsepolitikk. Senterpartiet vil ha en god svangerskapsomsorg, et styrket jordmortilbud 27 i kommunene, samt en satsing på helsestasjon og skolehelsetjenesten. Vi vil ta i bruk skolen som 28 forebyggingsarena. 29 30 Usunt kosthold er en helseutfordring. Senterpartiet vil arbeide for økt bruk av godkjent 31 sunnhetsmerking av matvarer, og reguleringen som sikrer redusert salt- og sukkerinnhold i matvarer. 32 Amming er viktig for å fremme helse og forebygge sykdom hos spedbarnet. 33 34 Deltakelse i kulturlivet gir bedre helse og lengre liv. Det frivillige kulturlivet er ofte viktige 35 samarbeidspartnere for kommunene når man skal utvikle lokale kultur- og helseaktiviteter. Slikt 36 arbeid er strategisk viktig om vi skal nå målet om bedre folkehelse. 37 38 Senterpartiet vil: 39 – At kultur og fritidstiltak skal være et viktig satsingsområde for dem som har psykiske lidelser 40 – Styrke ordninger for tverrfaglig samarbeid mellom kultursektoren og helse- og omsorgstjenesten, 41 blant annet gjennom «Den kulturelle spaserstokken». 42 – Sikre eldre og andre med nedsatt funksjonsevne transport- og følgeordninger for å kunne delta på 43 kulturtilbud i nærmiljøet sitt. 44 – Ha en nasjonal satsing på økt fysisk aktivitet. 45 46 Alkohol og tobakk 47 48 Alkoholforbruket er økt med 40 % de siste 20 årene. Skadelig bruk av alkohol fører til økt sykelighet 49 og innleggelser på sykehus. Dette har store samfunnskonsekvenser og rammer også familie og 50 venner. Senterpartiet vil føre en restriktiv alkoholpolitikk og ta i bruk avgiftspolitikken og å regulere 51 tilgangen til alkohol. Vi vil opprettholde Vinmonopolordningen. 52

48

1 Kommunene må styrke sin stilling som alkoholpolitiske myndighet. Det må bli strengere nasjonale 2 regler for reaksjoner ved alvorlige brudd på alkoholloven. Vi vil øke oppslutningen om alkoholfrie 3 soner, og sikre økt informasjon om skadevirkningene av alkoholbruk under svangerskapet. 4

5 Tobakksbruk er i følge Nasjonalt folkehelseinstitutt den enkeltfaktoren som har bidratt til mest 6 helseskader i befolkningen de siste ti årene, og er den viktigste årsaksfaktoren til kreft. Dette vil 7 kreve en omfattende tiltakspakke med virkemidler som skal hindre nyrekruttering og få flere til å 8 slutte raskere, samt redusere snusbruken blant de unge. 9

10 Senterpartiet vil: 11 – At skjenking til mindreårige og til overstadig berusede personer må føre til automatisk tap av12 skjenkebevilling for en periode. 13 – Beholde aldersgrensene for kjøp av alkohol og styrke håndhevingen av denne.14 – Arbeide for en ny nasjonal alkoholpolitisk strategi for å sikre at Norge når den vedtatte15 målsettingen om minst 10 % reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025. 16 – Støtte målsettingen om at maksimalt 5 % av befolkningen røyker daglig i 2025.17 – Satse sterkt på røykeslutt, høye tobakksavgifter og reklamefrie tobakkspakker.18 – Heve aldersgrensen for kjøp/salg av tobakk til 20 år.19

20 Narkotika 21

22 Narkotika er et stort samfunnsproblem som rammer både brukere, pårørende og lokalsamfunn 23 hardt. Rusmisbrukere er mennesker med en avhengighetssykdom som trenger et mer helhetlig og 24 effektivt behandlingsopplegg enn i dag. Målet med stoffavhengighetsbehandling i Norge bør fortsatt 25 være stoffrihet, mens legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal være et supplement. All 26 behandlingsinnsats innenfor spesialisthelsetjenesten må følges opp av ettervern og tilbud om bolig, 27 sysselsetting, skolegang og nettverksbyggende tiltak. 28

29 Senterpartiet er tilhenger av å tilby avtaler om oppfølging som alternativ til påtale og anmerkning i 30 strafferegisteret. Vi vil utvide bruken av alternative straffereaksjoner i narkotikasaker, slik som 31 ungdomsstraff/ungdomsoppfølging og narkotikaprogram med domstolskontroll og stimulere til økt 32 bruk av straffegjennomføringsloven § 12 om straffegjennomføring i annen institusjon enn fengsel. 33

34 Alternativ A: 35 Senterpartiet vil opprettholde lovforbudet mot besittelse og bruk av narkotika som et instrument for å 36 kunne gripe inn tidlig. Innsatsen må målrettes for å hindre produksjon, innførsel og omsetning. 37 Tilgangen på ulovlige narkotiske stoffer må reduseres for å hindre nyrekruttering og økt bruk. 38 Tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet må styrkes. For rusavhengige 39 er det viktig å se på hvordan samfunnet kan tilrettelegge for helsehjelp, fremfor fengselsopphold. 40 Særlig gjelder dette for ungdom. 41

42 Senterpartiet vil: 43 – Ikke liberalisere narkotikalovgivningen. Forbudet mot import, omsetning, oppbevaring og bruk av44 narkotika skal opprettholdes. 45

46 Alternativ B: 47 Senterpartiet konstaterer at norsk narkotikapolitikk til nå ikke har nådd sine mål. Samfunnet har til nå 48 primært valgt å se på de narkomane som kriminelle, og først og fremst møtt dem med straff. Dette 49 har vært et feilgrep og gjort livet svært vanskelig for noen av samfunnets mest utsatte. 50

51 Senterpartiet vil: 52

49

– Etablere tverrfaglige nemnder etter portugisisk modell som vurderer tiltak for personer som 1 pågripes for besittelse av narkotika til eget bruk. 2 3 Kommunehelsetjenesten 4 5 Det er i kommunene vi må ha de gode, nære helse- og omsorgstjenestene. Senterpartiet vil følge opp 6 samhandlingsreformens mål om at den største veksten i helsebudsjettene nå må komme i 7 kommunene. God kommuneøkonomi er viktig for å skape gode lokale tjenester. Evaluering av 8 samhandlingsreformen har vist at kommunene ikke har fått tilstrekkelig ressurser og 9 kompetanseoverføring selv om flere pasienter er utskrevet tidligere fra sykehus. 10 Samhandslingsreformens intensjon er gode, men virkemidlene må bli bedre. 11 12 I årene som kommer må veksten i blant annet lege- og sykepleierårsverk i all hovedsak komme i 13 kommunene, blant annet på sykehjem. Ved akutt sykdom er legevaktstjenesten den nærmeste 14 nødetat. Senterpartiet mener at kommunenes beredskapsansvar må styrkes, slik at befolkningen kan 15 føle trygghet for liv og helse ved akutte tilstander. 16 17 Senterpartiet mener det er behov for en sterk satsing på tilbudet for dem med rus og psykiske 18 vansker. Dette krever et bedre tilbud i kommunene. Det trengs en konkret satsing på utbygging av 19 helsestasjon og skolehelsetjenesten, rettet mot forebyggende og helsefremmende arbeidet blant 20 barn og unge. 21 22 Jordmortilbudet i kommunene må styrkes. Jordmortilbudet er viktig både i graviditet og i barseltiden. 23 Kortere liggetid ved sykehus etter fødsel, må føre til en sterk satsing på flere jordmødre i 24 kommunene. 25 26 Stortinget har vedtatt at ansvaret for tannhelse skal overføres til kommunene. Senterpartiet vil at 27 tannhelse fremdeles skal være et fylkeskommunalt ansvar. 28 29 Senterpartiet vil: 30 – Innføre en ny opptrappingsplan for rus- og psykisk helse i kommunehelsetjenesten, med 31 øremerkede midler i opptrappingsperioden. 32 – Ansette flere kommunepsykologer og skolepsykologer. 33 – Bygge ut barseltilbudet og gi alle gravide rett til å gå til jordmor. 34 – Styrke legevaktstjenesten og stoppe sentralisering av tilbudet. 35 – Sikre flere legetimer ved sykehjem. 36 – Styrke det kommunale fysio- og ergoterapitilbudet. 37 – Styrke ordningen hvor særskilte grupper får støtte til tannbehandling etter lov om folketrygd, slik at 38 utgiftsdekningen står i forhold til de faktiske utgiftene. 39 40 Eldreomsorg 41 42 Mange eldre har god helse og klarer seg godt uten hjelp. Men alle skal kjenne trygghet for nødvendig 43 hjelp hvis helsen svikter. Eldreomsorgen må være et kommunalt ansvar som finansieres over 44 kommunale budsjetter. Oppgavene må løses i samarbeid med pårørende, frivillige og ideelle aktører. 45 46 Senterpartiet avviser «statliggjøring» av eldreomsorgen gjennom statlig finansiering og nasjonale 47 retningslinjer, og enda flere juridiske, individuelle rettigheter. Norsk eldreomsorg trenger i stedet 48 avbyråkratisering og ny, tillitsbasert ledelse hvor tilbudet styres etter behov, og må følge bestemte 49 kvalitetskrav. 50 51 Senterpartiet mener det er behov for en ny pårørende- og frivillighetspolitikk som styrker 52

50

oppfølgingen av alle dem som yter en ekstra innsats for de eldre. 1 2

Eldre må få bo i egen bolig lengst mulig. Velferdsteknologiske løsninger kan styrke den enkelte eldre 3 sin mulighet til å klare seg selv i hverdagen og mestre egen livssituasjon. I dette ligger også økt 4 trygghet for brukerne og deres pårørende. Velferdsteknologi kan også bidra til innovasjon i helse- og 5 omsorgstjenestene. Senterpartiet mener at alle kommuner må integrere velferdsteknologi i sin 6 eldreomsorgssatsing. 7

8 Senterpartiet vil ha en reform for mer aktivitet og innhold i eldreomsorgen og sikre eldre et 9 omsorgstilbud som innebærer meningsfulle dager og tilbud om daglig aktivitet. Det kan være fysisk 10 aktivitet, men også kulturell – og sosial aktivitet. Som en del av et løft for mer aktivitet og innhold i 11 eldreomsorgen, vil vi også ha mye større satsing på hverdagsrehabilitering. Senterpartiet vil ha et 12 forpliktende løft for bygging av dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. Alle 13 med behov for dagaktivitetsplass må få tilbud om dette. 14

15 Kapasiteten og kvaliteten i den kommunale eldreomsorgen har ikke økt tilsvarende det 16 pasientansvaret som følger med når pasienter er blir flyttet tidligere ut av sykehus. Det er fremdeles 17 for dårlig samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten, og det er for mange 18 forflytninger og reinnleggelser. 19

20 Kvaliteten og kapasiteten i eldreomsorgen må bedres, og det må sikres bedre samsvar mellom 21 tjenesteansvar- og tilbud. Den demografiske utviklingen og flere eldre syke krever økt kapasitet, både 22 i hjemmetjenestene, på sykehjem og i andre tilbud til denne gruppen. Det er viktig å sikre økt 23 rekruttering av helsearbeidere, sykepleiere og leger. Det trengs særlig styrket kompetanse i 24 tjenestene når det gjelder ernæring og legemiddelhåndtering. 25

26 Senterpartiet vil: 27 – Prioritere «åpen omsorg» (tjenester til pleietrengende som bor hjemme).28 – Øke støtten hjemmeboende eldre kan få til ombygging av egen bolig.29 – Bygge ut flere sykehjemsplasser, omsorgsboliger og andre tilbud rettet mot eldre.30 – Legge til rette for stabil bemanning i hjemmesykepleien, slik at brukerne sjeldnere opplever bytte31 av pleiepersonale. 32 – Sikre en dagaktivitetsplass for alle med behov.33 – Innføre krav om ergo- og fysioterapeuter ved alle sykehjem.34 – Rekruttere flere aktivitører, musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer til eldreomsorgen.35 – Styrke omsorgslønnsordningen.36 – Gi støtte til eldresentre og Den kulturelle spaserstokken.37 – Stille krav om bedre samhandling mellom sykehus og kommune/sykehjem.38 – Ha et løft for velferdsteknologi slik at det blir en integrert del av eldreomsorgen innen 2020, blant39 annet ved at forsknings- og utviklingsinnsatsen forsterkes. 40

41 Spesialisthelsetjenesten 42

43 Spesialisthelsetjenesten skal yte gode og likeverdige sykehustjenester til alle som trenger det, når de 44 trenger det, og i tillegg ha ansvar for forskning og undervisning. Norge skal ha et desentralisert 45 sykehusvesen med både små og store sykehus (lokalsykehus, sentralsykehus og universitetssykehus). 46 Senterpartiet vil styrke de offentlige sykehusene, og hindre en sentralisering og privatisering av 47 tilbudet. 48

49 Innbyggere i Norge skal sikres forsvarlig, moderne og trygg sykehusbehandling når sykdom rammer. 50 Det gjelder både ved behov for akutt hjelp, og det gjelder ved annen sykdom. Pasienter må møtes 51 med respekt, og skal kunne forvente faglig forsvarlig utredning og behandling, med kvalitet i alle 52

51

ledd. Pasienter ved norske sykehus skal oppleve et helsevesen som samarbeider til pasientens beste, 1 uten unødvendig ventetid. Pasienter skal oppleve god og sømløs overgang til 2 kommunehelsetjenesten ved utskriving fra sykehus. Pasienter skal oppleve et helsevesen som ikke 3 gjør forskjell, men gi gir samme gode helsehjelp uansett pasientens bakgrunn. Senterpartiet mener at 4 Norge har alle muligheter til å tilby gode helsetjenester i verdensklasse, basert på kunnskap og 5 utvikling av gode fagmiljø. 6 7 Senterpartiet mener at situasjonen med utvikling av livsstilssykdommer krever at norske sykehus må 8 være i front på forebygging, utredning og behandling av de store folkesykdommene: hjerte- og 9 karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft. I tillegg vil Senterpartiet styrke 10 sykehustilbudet til pasienter med rus- og psykisk lidelse, og sikre tilbud om spesialisert rehabilitering. 11 12 Norske sykehus må organiseres slik at leger og sykepleiere får mer tid til pasientkontakt. Mindre tid 13 må brukes på byråkrati og rapportering. Kvaliteten og organisering i akuttmottakene må styrkes, og 14 innlagte pasienter må sikres effektive sykehusforløp, uten unødvendig forlengelse av 15 opphold. Pasienter med kroniske lidelser og hyppige sykehusinnleggelser må sikres rett til 16 kontaktperson/kontaktlege. 17 18 Senterpartiet vil at vesentlige endringer i sykehusenes oppgaver, virksomhet og tilbud må avgjøres av 19 Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan, som fremlegges hvert fjerde år etter modell av 20 Nasjonal Transportplan. Denne må sikre politisk styring av sykehussektoren, og ansvarliggjøring av 21 stortinget i sykehuspolitikken. 22 23 Senterpartiet vil sørge for en ny finansiering, organisering og ledelse av norske sykehus. Senterpartiet 24 vil avvikle helseforetaksmodellen og ta sykehusene tilbake til folkevalgt styring og offentlig 25 forvaltning. Vi vil videreføre statlig eierskap, men overføre dagens regionale ansvar til folkevalgte 26 sykehusstyrer, valgt av og blant fylkestingets medlemmer. Disse skal styre innenfor rammene nedfelt 27 av stortinget i nasjonal helse- og sykehusplan. 28 29 Alle sykehus må ha en stedlig leder, som får et helhetlig lederansvar for virksomheten. I tillegg må 30 sykehus ha virksomhetsstyrer, der kommunehelsetjenesten og lokale folkevalgte er representert. Slik 31 sikrer man en effektiv og demokratisk ledet spesialisthelsetjeneste med tillit i befolkningen. 32 33 Finansiering av sykehus må legge til rette for sektorens behov for økte investeringer i bygg og utstyr, 34 og sikring av beredskap i hele landet. Senterpartiet mener at sykehus må finansieres på samme måte 35 som andre velferdsområder, som eldreomsorg og skole, altså gjennom rammefinansiering ut fra 36 behov. 37 38 Regjeringens reform «fritt behandlingsvalg» pålegger i dag sykehusene å øke bruken av private, 39 kommersielle sykehustilbydere ved økt bruk av anbud og ved gi pasienter rett til å velge fritt mellom 40 offentlige og godkjent private sykehustilbydere. Senterpartiet mener at norske sykehus ikke trenger 41 mer konkurranse, men mer samarbeid om pasientene, og at bruk av private må reguleres gjennom 42 avtaler som sikrer offentlig styring. 43 44 I dag drives mange norske sykehus med stort overbelegg og problem med korridorpasienter. 45 Gjennomsnittsbelegget i norske sykehus var 93 % i 2013, noe som er langt over snittet i OECD- 46 landene. Det er en klar sammenheng mellom overbelegg og redusert pasientsikkerhet. 47 48 Sykehusfusjoner lønner seg ikke, og bidrar til sentraliserte tjenester. Senterpartiet har tatt 49 standpunkt mot å etablere et storsykehus for Innlandet ved Mjøsbrua og et storsykehus ved Oslo 50 Universitetssykehus (Gaustad). 51 52

52

Senterpartiet vil: 1 – Ha god beredskap i hele landet for å gi trygghet ved akutt sykdom og hendelser.2 – Ha en særskilt satsing på tilbudet til pasienter med hjerte- kar sykdommer, diabetes, kroniske3 lungesykdommer og kreftsykdom. 4 – Sikre geriatrisk kompetanse på alle sykehus og egne geriatriske avdelinger på større sykehus, og slik5 styrke tilbudet for personer med demenssykdom. 6 – Fortsatt prioritere utbygging av tilbudet til personer med rus- og eller psykisk lidelse.7 – Sette større krav til tilbudet og organiseringen av landets akuttmottak.8 – Sikre alle pasienter med kroniske lidelser rett til egen kontaktlege/kontaktperson på sykehus.9 – Innføre tiltak som hindrer unødvendig forflytninger av pasienter mellom sykehjem og sykehus i10 livets sluttfase. 11 – Øke kapasiteten, redusere ventelister på nødvendig behandling og sikre sektorens12 investeringsbehov. 13 – Innføre en forvaltningsmodell for folkevalgt styring av norske sykehus.14 – Innføre en øvre forsvarlighetsgrense for pasientbelegg på 85 %.15 – Avvikle privatiseringsreformen «fritt behandlingsvalg».16 – At samarbeidet med private aktører skal skje gjennom langsiktige avtaler basert på kvalitet og som17 er utarbeidet slik at det private, ideelle innslaget kan øke. 18

19 Lokalsykehustilbudet og fødetilbud 20

21 Lokalsykehusene er vårt nære sykehustilbud. De er en grunnmur i helsetjenesten og avgjørende for å 22 sikre kvalitet, nærhet og trygghet. I dag utgjør lokalsykehuspasientene 60–75 % av alle pasientene i 23 norske sykehus. Når de blir spurt, mener befolkningen at nærhet til sykehus og lege er avgjørende for 24 et helsetilbud av god kvalitet. Likevel har det vært stort politisk press og aksept for en sentralisering 25 av lokalsykehustilbudet i Norge. 26

27 Senterpartiet vil styrke lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten. Lokalsykehus må utvikles 28 gjennom en nettverksmodell for økt samarbeid mellom store og små sykehus i regionen. En 29 nettverksmodell bygger på en tydelig oppgavefordeling mellom store og små sykehus, og prinsippet 30 om å sentralisere det man må, og desentralisere det man kan. Nettverksmodellen bygger på 31 samarbeid mellom sykehus, ikke konkurranse. 32

33 Trygghet ved fødsel og et desentralisert fødetilbud er viktige mål i helsepolitikken. Helsedirektoratet 34 gav i 2010 ut nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Her ble det slått fast at alle fødende skal ha 35 en jordmor tilstede i aktiv fase av fødsel og at fødeavdelinger må ha bemanning som sørger for 36 forsvarlig overvåking og oppfølging ved fødsel. Senterpartiet mener det haster med å implementere 37 kvalitetskravene. Kapasitet og kvalitet ved de fødeavdelingene og fødeklinikkene må sikres. 38

39 Senterpartiet vil: 40 – Opprettholde en desentralisert sykehusstruktur i Norge.41 – At lokalsykehus som et minimum skal ha døgnberedskap innen kirurgi, indremedisin, anestesi,42 røntgen og laboratorietjenester, i tillegg kommer fødetilbudet. 43 – Innføre en nettverksmodell for utvikling av lokalsykehusene.44 – Sikre kvaliteten og styrke bemanningssituasjonen ved kvinneklinikkene.45 – Pålegge sykehusene å innarbeide de nasjonale kvalitetskravene til fødeinstitusjoner.46 – At alle fødende skal sikres jordmor til stede i fødselens aktive fase.47 – Gi alle fødende tilbud om jordmor hjem ved tidlig utskriving fra sykehus.48 – Rammefinansiere fødselsomsorgen.49 – Legge til rette for at de som ønsker det, skal kunne føde hjemme.50

51 Akuttilbud utenfor sykehus 52

53

1 Mange steder har det skjedd en samtidig sentralisering av både legevakt, ambulanse og akuttmottak. 2 Senterpartiet mener denne utviklingen truer befolkningens rett til god beredskap for liv og helse i 3 hele landet. Senterpartiet vil ha forskriftsfestede krav til ambulansenes responstid, og at avstand/ 4 reisetid til legevakt må bli et kvalitetskrav. Vi vil også pålegge kommuner og helseforetak å legge 5 samordnede planer for dimensjonering av akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus. 6 Ambulansetjenesten (bil, båt, fly/helikopter), legevakt og akuttmottakene på sykehus skal være en 7 sammenhengende kjede som må ha god kommunikasjon med andre nødetater som politi- og 8 brannvesen. 9 10 Luftambulansen må i perioder settes på bakken på grunn av værforhold, og er ikke sjelden 11 utilgjengelig på grunn av andre oppdrag. Senterpartiet mener en videreutvikling av ambulanse- og 12 luftambulansetjenester derfor må komme i tillegg til, og ikke i stedet for, en utvikling av fullverdige 13 akuttmottak i lokalsykehus. 14 15 Senterpartiet vil: 16 – Styrke basestrukturen for luftambulansene. 17 – Stille tydeligere krav til at samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak skal omhandle 18 akuttilbud utenfor sykehus. 19 – At sykehus ikke endrer ambulansetilbudet uten at berørte kommuner får styrket sitt akuttilbud 20 (legevakt m.m.) i forkant. 21 – Legge til rette for regelmessig samtrening av akuttetater utenfor sykehus (legevakt, ambulanse, 22 politi, brann, luftambulanse). 23 – Styrke ambulansetjenesten og hindre sentralisering av tilbudet. 24 – Innføre lovfestede krav til responstider for ambulanse. 25 26 Kamp mot antibiotikaresistens 27 28 Verdens helseorganisasjon (WTO) har definert antibiotikaresistens som et globalt helseproblem. 29 Situasjonen blir oppfattet som en trussel på linje med terror og klimaendringer. En rapport anslo at 30 det i EØS/EU-området i 2007 døde 25 000 mennesker av infeksjoner med antibiotikaresistente 31 bakterier. Norge og Norden har hatt lav forekomst, men utbredelsen av antibiotikaresistente 32 bakterier er økende også i Norge. Det er bruk og feilbruk av antibiotika som er den viktigste 33 drivkraften bak utviklingen. 34 35 Senterpartiet vil styrke innsatsen mot anbitiotikaresistens. Problemet må løses med en samlet, 36 sektorovergripende, nasjonal innsats. Det er viktig å stanse overforbruket av antibiotika i 37 helsesektoren og dessuten redusere bruken av antibiotika i mat og dyr mest mulig. Målsettingen om 38 reduksjon i antibiotikabruk med 30 % innen 2020, må nås. 39

Senterpartiet vil: 40 – Innføre et system hvor alle antibiotikaresepter blir kodet slik at man kan følge med på legenes 41 forskrivning. 42 – Stille krav til sykehus om å ha faglig oppdaterte planer og tiltak for å redusere unødvendig bruk av 43 bredspektrede midler. 44 – Gjennomføre en konsekvensutredning om spredning av antibiotikaresistens ved 45 grenseoverskridende virksomhet når det gjelder mat og dyr (f.eks. handel med matvarer, 46 rekruttering av veterinærer og annen arbeidskraft i matproduksjon og næringsmiddelindustri). 47 – Styrke forsknings- og utredningsarbeid for å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier. 48 – I samarbeid med relevante sektorer og helsemyndighetene stille krav om testing av arbeidere for å 49 hindre grenseoverskridende smitte. 50 – Intensivere arbeidet med å finne nye typer antibiotika. 51

54

1 Bioteknologi – etiske dilemma om liv 2

3 Bio- og genteknologi åpner for viktige spørsmål som må sees i en etisk og verdimessig sammenheng. 4 Senterpartiet mener at bio- og genteknologien må møtes med en holdning om at alle mennesker har 5 rett til liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner. 6

7 Lovverket må ivareta de positive mulighetene som ligger innenfor feltet, samtidig som det settes 8 klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt. Senterpartiet vil 9 understreke at det ikke må være den tekniske utviklingen alene som skal være bestemmende. 10

11 I saker om bioteknologi som omhandler barn, skal barnets beste komme først. Det må legges vekt på 12 at barn så sant det er mulig bør få kjennskap til sine biologiske foreldre. Med den rivende utviklingen 13 som skjer innen bioteknologisk forskning, er det viktig at nye problemstillinger og kunnskap blir gjort 14 tilgjengelig og lagt fram for åpen debatt. 15

16 Senterpartiet vil: 17 – Gå mot bruk av og forskning på befruktede egg, fostervev og aborterte fostre.18 – Ha en restriktiv politikk når det gjelder bruk av stamceller og genteknologi, men åpne for unntak19 når det gjelder diagnostikk for alvorlige, arvelige og livstruende sykdommer. 20 – Ha en restriktiv bruk av DNA-opplysninger i offentlig virksomhet og forbud mot bruk av slike21 opplysninger i kommersiell virksomhet. 22 – Støtte abortforebyggende tiltak med særlig vekt på å få ned antallet uønskede svangerskap.23 – Videreføre dagens abortlovgivning.24 – Opprettholde regelen om at fostervannsdiagnostikk bare skal tilbys risikogrupper.25 – Ikke innføre rutinetilbud om tidlig ultralyd til alle friske gravide, men sikre at dagens retningslinjer26 for tilgang til tidlig ultralyd blir praktisert likt over hele landet. 27 – Innskrenke muligheten til å benytte surrogatitjenester i utlandet, og videreføre det nasjonale28 forbudet mot surrogati. 29 – At assistert befruktning skal være forbeholdt par.30 – Ikke åpne for eggdonasjon og embryodonasjon i Norge.31 – Ikke åpne for aktiv dødshjelp i Norge.32

Hovedtemaer til diskusjon:

1. Ny styringsmodell for sykehusene – nærhet, effektivitet og kvalitet. Hva mener dere om en slikmodell?

2. Gode tjenester nær folk. Hvordan utformer vi disse tjenestene gjennom våre politiske løsninger?

3. Prioriter kronikergrupper. Er dere enige, eller uenige i en slik prioritering?

55

Programkomiteens alternativer til diskusjon:

Narkotika: Rusmisbrukere har en avhengighetssykdom som krever et mer helhetlig og effektivt behandlingsopplegg enn i dag. Skal rusmisbrukere straffes, eller finnes det andre måter å møte denne gruppen på?

Programkomiteen legger fram to alternativer til utforming av narkotikapolitikken, se side 48-49. I alternativ B er det vist til den «portugisiske modellen».

I 2001 ble bruk av narkotika i Portugal unntatt strafferettslig forfølgelse, og lagt inn under helse- og sosialpolitikken. Narkotika er fremdeles forbudt, men den som blir tatt for besittelse av mindre mengder narkotiske stoffer, må møte for en nemnd som vurderer behovet for behandling. Dette har bidratt til sterk nedgang både i antall overdosedødsfall og nye hiv-tilfeller i Portugal.

Se for øvrig Stoltenberg-utvalgets rapport om narkotika fra 2010: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stoltenberg-utvalget-Rapport-om-narkotika/id608661/

56

• Mindre testing, mer læring• Elevenes ferdigheter skal løftes, både praktisk og teoretisk• Skolemat til alle

3 Kunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for gode velferdstjenester 4 og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Flere utviklingstrekk peker mot et samfunn preget av 5 kompleksitet, større mangfold og raskere endringer. 6

7 Utdanningssystemene må derfor møte og svare på endringene i samfunnet, i vitenskapelige 8 disipliner, i teknologi, i fremvoksende kunnskapsområder og for det framtidige arbeidslivet. Krav til 9 omstilling og nytenkning øker behovet for kreativitet og kritisk refleksjon. 10

11 God faglig grunnkompetanse vil være viktig også i fremtidens skole. Å lære å kommunisere, 12 samhandle, delta og ikke minst «lære å lære», vil være viktig. Dette gjør det nødvendig å innrette 13 utdanningsinstitusjonene, fag, undervisning og tilbudsstrukturen på nye måter. 14

15 Skolen skal bygge på et utvidet kunnskapsbegrep og bygge opp elevenes flerfaglige kompetanse. 16 Gjennom pedagogisk trygge og faglig kompetente lærere skal elevene ha mulighet til å utvikle sine 17 ferdigheter og sitt potensial. Senterpartiet vil legge vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter og 18 sosial kompetanse. 19

20 Skolen skal ikke være verdinøytral, men ta utgangspunkt i verdier som likeverd, likestilling, 21 ytringsfrihet, demokrati og vår kristne og humanistiske kulturarv. Skolens hovedmål er å fremme 22 kunnskap og kritisk tenkning – og den er en uunnværlig arena for dannelse og kulturformidling i bred 23 forstand. 24

25 Alle skal ha lik rett til utdanning. Senterpartiet mener at opplæringen skal være tilpasset den enkelte 26 innenfor rammen av fellesskapet. Det skal likevel være rom for å organisere undervisningen 27 annerledes, basert på den enkelte elevs behov for tilpasset opplæring. 28

29 Senterpartiet vil ha en desentralisert skolestruktur både i grunnskole og videregående skole. 30

31 Senterpartiet er tilhenger av at det skal fastsettes få og klare nasjonale læringsmål. Skoleeierne må få 32

57

mer ansvar og større frihet til organisering, gjennomføring, og oppfølging av skolehverdagen. 1 Senterpartiet går mot en utvidelse av timetallet, men prioriterer satsning på innhold og kvalitet i 2 undervisningen. 3 4 Senterpartiet vil beholde dagens godkjenningsgrunnlag for statsstøtte til friskoler, men vil stramme 5 inn når det gjelder godkjenning av private profilskoler og yrkesfaglige utdanningsprogram. 6 7 Nynorsk og bokmål er likestilte målformer i Norge. Senterpartiet mener at begge skrifttradisjonene 8 skal dyrkes og sikres. Dette krever en særskilt innsats for å styrke det nynorske skriftmålet. På 9 ungdomstrinnet og i den videregående skolen skal det være obligatorisk opplæring i begge 10 målformer med karakter/eksamen i både nynorsk og bokmål. Yrkesfagene skal fortsatt unntas. Det 11 må settes av tilstrekkelige midler til utviklingen av nynorske læremidler. Senterpartiet vil gi økte 12 tilskudd til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling. Alternativ A: I 13 språkblandede områder må kommunene kunne søke om å få skjønnsmidler til språkdelte 14 parallellklasser. Alternativ B: Senterpartiet vil endre opplæringsloven slik at også ungdomsskoleelever 15 får rett til å tilhøre egen målformklasse og få undervisning i alle fag på sitt eget hovedmål. 16 17 Rett til å bli sett – motivasjon, gjennomføring og rådgivning 18 19 Senterpartiet er bekymret over frafallet i videregående skole, og særlig bekymret for frafallet innen 20 yrkesfagene. For mange elever vil det å få anerkjennelse for – og utløp for – praktiske ferdighet være 21 en viktig motivasjon for å lære. Vi må fortsette arbeidet med å gjøre hele skoleløpet mer praktisk, 22 variert og relevant for arbeidslivet. Det er ikke akseptabelt at skolen så ensidig innrettes mot 23 akademiske karriereveier, den må forberede de unge på et variert yrkesliv. 24 25 Alle elever har rett til tilpasset undervisning ut fra egne forutsetninger. Dette gjelder både svake og 26 sterke elever. 27 28 Vi har over flere år sett en tiltagende målstyring i skolen – som i offentlig sektor for øvrig. Dette 29 skaper problemer. Det som måles, er det som får oppmerksomhet. Det som ikke måles, eller ikke kan 30 måles, står i fare for å bli nedprioritert. Senterpartiet frykter at skolene presses til å konsentrere seg 31 om gode testresultater framfor god undervisning. Det handlingsrommet som «Kunnskapsløftet» var 32 ment å gi skolen lokalt og den enkelte lærer, er i realiteten kraftig strammet inn. Dette har bidratt til 33 å skape et omfattende skolebyråkrati. 34 35 Det er behov for sterke og faglig sammensatte team rundt elevene, bestående av lærer, helsesøster, 36 skolepsykolog, miljøarbeider, rådgiver og sosionomer. Det er særlig behov for en satsning på 37 skolehelsetjenesten og på psykisk helse da dette er en utfordring for mange unge i dag. Rådgivning 38 og karriereveiledning fra et tidlig tidspunkt er helt avgjørende for å lykkes med elevenes motivasjon, 39 økt gjennomføring og gode faglige resultater. 40 41 Læreren 42 43 For å sikre godt læringsutbytte hos elevene, trengs det lærere som er faglig og pedagogisk sterke – 44 lærere som er en tydelig leder av sin klasse. 45 46 Senterpartiet vil redusere rapporteringsbyrden og møtevirksomheten for læreren. Vi vil ha høy 47 kvalitet på grunnskolelærerutdanningen og arbeide for at alle lærere får rett og plikt til jevnlig etter- 48 og videreutdanning. Kommunene som skoleeier må sørge for at ikke-kvalifisert og ufaglært personale 49 i skolene får tilbud om å ta relevant utdanning og dermed få formell kompetanse. 50 51 Lærere som underviser på lærerutdanningsinstitusjonene må jevnlig ut i praksis i skolene. 52

58

Grunnskolelærerutdanningen beholdes som et fireårig profesjonsstudium. Alle nyutdannede lærere 1 skal ha tilbud om veiledning det første året etter endt utdanning. Masterutdanning skal være et 2 tilbud etter en gitt praksisperiode etter grunnutdanningen. Det er behov for å styrke 3 faglærerutdanningene framover. Hospitering må bli en naturlig del av etterutdanningen. 4

5 Senterpartiet vil: 6 – Øke antallet lærere i skolen.7 – At alle som jobber i skolen skal ha formell kompetanse, og at antallet ufaglærte skal ned.8 – At skoleledelse og klasseledelse skal vektlegges i etter- og videreutdanning.9 – Stille krav til kompetanse for lærere som skal undervise i praktisk-estetiske fag som kunst- og10 håndverk, musikk, mat og helse og kroppsøving. 11 – At alle lærerstudenter må ha ett praktisk-estetisk fag som en del av grunnskolelærerutdanningen.12 – At det tilbys etterutdanningskurs for lærere som blir tilsatt som kontaktlærere.13 – At etterutdanning bør gi uttelling i studiepoeng på samme måte som videreutdanning.14 – Prioritere etter- og videreutdanning av lærere til realfagskompetanse.15

16 Grunnskolen 17

18 Senterpartiet mener en sterk fellesskole er viktig. I et stadig mer mangfoldig samfunn er gode, felles 19 møtearenaer viktig, og barneskolen er kanskje den viktigste. 20

21 Trivsel og trygghet er grunnleggende forutsetninger for læring. Senterpartiet vil arbeide hardt for å 22 bekjempe mobbing. Alle elever skal trives i skolen for å kunne utnytte sitt potensiale i læring og 23 utvikling. Der flytting av elever blir aktuelt, er det mobberen som skal flyttes. 24

25 De siste årene har skoledagen gradvis blitt utvidet. Dette bør ha frigjort tid til at mer av 26 øvingsarbeidet kan gjøres på skolen og redusert behovet for å pålegge elevene lekser. Lekser er et 27 pedagogisk virkemiddel, og det bør være opp til den enkelte skole og lærerens faglige skjønn om det 28 skal gis lekser. 29

30 Senterpartiet vil: 31 – At teori og praksis skal gå hånd i hånd gjennom utdanningen slik at elevene kan opparbeide seg32 dybdekunnskap og utvikle sine ferdigheter. 33 – At de nasjonale læreplanene fastsetter tydelige mål, men at det i størst mulig grad bør overlates til34 skolene å avgjøre hvordan målene skal nås. 35 – At en fornyelse av fagene og fastsetting av kompetansemål bør dreie seg om fagområder, ikke36 enkelte fag. 37 – Opprettholde tilbudet i morsmålsopplæring.38 – Begrense testregimet i skolen, blant annet ved å gjøre nasjonale prøver om til utvalgsprøver, og39 forenkle vurderingsforskriften. 40 – Gjeninnføre skolefruktordningen.41 Alternativ A: 42 – Innføre et daglig, sunt og variert skolemattilbud til alle elever i grunnskolen.43 Alternativ B: 44 Punktet strykes. 45 – Prioritere skoleveier ved bygging av gang- og sykkelveier.46 – Sikre skoleelever tilgang til basseng, og styrke svømmeundervisningen.47 – At alle elever får én times fysisk aktivitet hver dag.48 – At de elevene i ungdomsskolen som ikke velger 2. fremmedspråk, skal få tilbud om arbeidslivsfag49 («mini-yrkesfag»). 50 – At det skal gis tilbud om leksehjelp ledet av pedagogisk personale for elever på mellomtrinnet og51 ungdomstrinnet. 52

59

– At nærskoleprinsippet må gjelde slik at alle elever får rett til å gå på skolen som ligger i sitt 1 nærmiljø for å unngå lang reisetid eller behov for å flytte på hybel. 2 – At nødvendig informasjon må følge elevene når de går fra barneskole til ungdomsskole og fra 3 grunnskole til videregående skole. 4 – Styrke skolebibliotekene i samarbeid med de kommunale folkebibliotekene. 5 – Styrke skolehelsetjenesten. 6 7 Videregående opplæring 8 9 Senterpartiet vil ha et bredt tilbud om videregående utdanning over hele landet. Skal alle få et godt 10 utdanningstilbud – og muligheten til å bo hjemme mens de går på videregående skole – må det 11 legges til rette for dette. Elever i videregående opplæring som må flytte på hybel for å fullføre 12 utdanningen, skal ikke komme dårligere ut økonomisk enn hjemmeboende elever. 13 14 Senterpartiet mener at de studieforberedende programmene skal gi en helhetlig og solid 15 forberedelse til videre akademisk karriere, med et sterkt faglig fokus. Senterpartiet vil jobbe for en 16 inkluderende kultur som fremmer læring både for teoretisk sterke og teoretisk svake elever. 17 18 For å øke kvaliteten i fagopplæringen og forhindre frafall, er det nødvendig å øke bevilgningen til 19 utstyr ved de videregående skolene, særlig når det gjelder de ressurskrevende yrkesfagutdanningene 20 og realfagsprogrammet. Dette er viktig for å gjøre utdanningene relevante og for å kvalifisere 21 elevene til det som vil møte dem ute i bedriftene, både i læretida og etter hvert i arbeidslivet. 22 23 For å sikre kvaliteten i fagopplæringen og for å få flere elever til å gjennomføre utdanningsløpet, er 24 det avgjørende å øke tilgangen på læreplasser. 25 26 Senterpartiet vil: 27 – Stå vakt om retten til gratis utdanning. 28 – At alle videregående skoler skal tilby flere vekslingstilbud skole/læretid slik at flere kan starte 29 læretida allerede fra Vg1. 30 – At satsene til utstyrsstipend justeres i samsvar med det reelle kostnadsnivået på de ulike 31 utdanningsprogrammene. 32 – Støtte ambisjonen om minimum to lærlinger per 1000 innbygger i kommunene. 33 – At det stilles krav til bedrifter ved anbudsinngåelse om at de må være lærebedrift og at de må ha 34 lærling på oppdragsstedet. Dette må også gjelde utenlandske bedrifter. 35 – At fylkeskommunene i samarbeid med bedrift og opplæringskontor skal ha hovedansvaret for 36 oppfølging av yrkesfagelever gjennom hele det fireårige løpet (både læretid og skoletid). Lærlingene 37 skal ha tilgang til skolenes oppfølgingstjeneste som sosiallærer, skolehelsetjeneste og 38 rådgivningstjeneste. 39 – Styrke satsingen på internasjonalisering blant annet gjennom utveksling for både elever og 40 lærlinger. 41 – Tilpasse fagbrevene bedre til arbeidslivets behov. Det innebærer eventuelt endring og avvikling av 42 enkelte fagbrev slik at de bedre reflekterer de yrker og kompetanser som etterspørres. 43 Alternativ A: 44 – At avgangseksamen bør gjøres unna før russetida starter. Eksamen bør skyves litt fram, russetida 45 utsettes noe. 46 Alternativ B: 47 Punktet strykes. 48 – Gi alle videregående skoler med studiespesialisering mulighet til å tilby realfag. 49 – Etablere et spesielt realfagprogram i hver landsdel som et tilbud til elever som ønsker å spesialisere 50 seg. Dette må skje i et samarbeid med næringsliv og forskningsmiljøer. 51 – Styrke skolehelsetjenesten slik at helsesøsterdekningen kommer opp på de nasjonale målene for 52

60

antall årsverk per elev. 1 2

Høyere utdanning 3 4

Etter strukturendringene i høyere utdanning, hvor tidligere høyskoler gjennom fusjonsprosesser er 5 blitt universitet, er det kun igjen en håndfull offentlige høyskoler. Senterpartiet ønsker at særlig 6 profesjonsfagene får gode utviklingsmuligheter framover uavhengig av om utdanningsinstitusjonen 7 er universitet eller høyskole. Profesjonsfagene skal holde høy kvalitet. Det vil si: være 8 forskningsbasert, praksisnær og ha fokus også på arbeidslivets behov i regionen institusjonen er. 9 Basisfinansieringen av UH-sektoren må styrkes og resultatfinansieringen begrenses til 10 temaer/områder som er av særlig interesse for nasjonen. 11

12 I både høyskole- og universitetsutdanningene bør praksis og studentinvolvering integreres sterkere i 13 studieløpet. Studentene må i større grad få ta del i forsknings- og utviklingsarbeid underveis. 14 Innovasjon og entreprenørskap må inngå som en naturlig del av studentenes hverdag. Høyskole- og 15 universitetsansatte må ta større ansvar for at studentene gjennomfører på en god måte. 16

17 Undervisning må være like viktig som forskning for vitenskapelig ansatte. Ved ansettelse bør evne til 18 god undervisning være et kriterium. 19

20 Alle studier bør ha internasjonal utveksling integrert i studiet uavhengig om det er profesjonsrettet 21 eller ei. Alle institusjoner bør ha fast utvekslings- og forskningssamarbeid med internasjonale 22 institusjoner. Å bidra til utenlandske studenter i norske institusjoner vil være en naturlig del av en slik 23 internasjonalisering. 24

25 Ikke alle utfordringer i framtidas arbeidsmarked løses gjennom universitets- og høyskolesystemet. 26 Senterpartiet mener at yrkesrettet fagskoleopplæring må få en viktigere rolle i utdanningssystemet. 27 Høyere yrkesfaglig kompetanse må verdsettes på samme måte som høyere akademisk kompetanse. 28 Strukturendringene i høyere utdanning tilsier også at fagskolene vil styrke sin rolle i å være tilbydere 29 av relevant utdanning for regionalt arbeidsliv. Fagskoleutdanningen skal være en integrert, men 30 selvstendig, del av høyere utdanning. Fagskolene må beholde sin egenart som relevant og praksisnær 31 utdanning med kvalitet. 32

33 Senterpartiet vil styrke studentenes økonomiske situasjon slik at lik rett til utdanning blir reell for 34 alle. Det er derfor nødvendig å reversere de distriktsfiendtlige endringene i stipendordningene som 35 er gjennomført de siste årene. Vi vil gjenopprette studentenes kjøpekraft og bygge flere 36 studentboliger. 37

38 Senterpartiet vil: 39 – Øke basisfinansiering av universitetene og høyskolene.40 – At evne til å undervise vektlegges ved ansettelser.41 – At studier blir mer praksisnære og at deltakelse i forskning blir en naturlig del av studiene.42 – Ha mer internasjonal utveksling, både integrert, men også at flere tar hele eller deler av graden43 utenlands. 44 – Styrke arbeidet mot frafall i høyere utdanning.45 – Sikre god studiefinansiering.46 – Bygge 3000 nye studentboliger, blant annet ved å gi studentsamskipnadene momsfritak for47 bygging, vedlikehold og rehabilitering. 48 – At fagskoleutdanning gir studiepoeng.49 – At det legges til rette for å utvikle enkelte kombinerte program for fagskole og universitets- og50 høgskole der det ligger til rette for det. 51 – Sikre bedre og fleksible overganger mellom fagskole og universitet/høgskole.52

61

– At de offentlige fagskolene fortsatt skal være fylkeskommunalt eide institusjoner. 1 – Styrke studenthelsetilbudet ved samskipnadene og gi vertskommuner støtte til å opprette2 allmennlegestillinger for studenter. 3 Alternativ A: 4 – Innføre studiepenger for utenlandsstudenter.5 Alternativ B: 6 Punktet strykes. 7

8 Forskning 9

10 Grunnleggende og langsiktig kunnskapsoppbygging krever en fri, kritisk og uavhengig forskning. 11 Kontakt mellom forskningsmiljøene og samfunnet ellers er avgjørende for å sikre praktisk bruk av 12 forskningsresultat i næringsutvikling, forvaltning og samfunnsutvikling. Omfanget av og kvaliteten på 13 vår nasjonale forskningsinnsats vil ha avgjørende betydning for å sikre vår konkurranseevne 14 internasjonalt. Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta vilkårene til grunnforskningen. 15 Senterpartiet vil arbeide for at forskning og forskere får gode rammevilkår og at det blir iverksatt 16 tiltak for å rekruttere til forskerstillinger. 17

18 Et kunnskapsbasert næringsliv forutsetter tett samarbeid mellom universitet, høgskoler, 19 forskningsinstitusjoner og næringslivet selv. Veien fram til kommersialisering av forskningsresultater 20 må understøttes bedre slik at forskningen kan danne grunnlaget for innovasjon og 21 gründervirksomhet. 22

23 Det vide spekteret i forskningsmiljøer på universiteter, høyskoler og forskningsinstituttene må 24 opprettholdes og videreutvikles. 25

26 Senterpartiet vil styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP 27 innen 2030. Næringslivet må bidra mer. 28

29

Tre hovedtemaer til diskusjon:

1. Mindre testing, mer læring.

2. Elevenes ferdigheter skal løftes, både praktisk og teoretisk.Punkt 1 og 2 er gode rammemål, men hvilke politiske løsninger og tiltak trengs for å nå slikemål? Hvilke eksempler finnes på gode tiltak, og hvordan kan disse videreutvikles gjennomSenterpartiets politikk?

3. Skolemat til alle. Hvilke argumenter finnes for og i mot et tilbud av skolemat til alle elever?

Programkomiteens alternativer til diskusjon:

Målformene: Nynorsk og bokmål er likestilte målformer, og må dyrkes og sikres. Spesielt gjelder dette nynorsk.

62

Diskuter alternativene på side 57. Hva mener dere? Begrunn svaret.

Grunnskolen: Skal det innføres et eget skolemattilbud til alle elever i grunnskolen? Diskuter alternativene på side 58 og begrunn svaret.

Videregående utdanning: Hver vår går debatten om avgangseksamen for videregående skole skal gjøres unna før russetida starter. Hva mener dere? Se alternativene på side 59.

Høyere utdanning: I dag kan utenlandsstudenter studere ved norske studiesteder uten å betale studiepenger. Norge er et av få land som tilbyr gratis, høyere utdanning for utenlandske borgere. Skal det fortsatt være sånn? Diskuter alternativene på forrige side. Gi en begrunnelse for svaret.

63

• Løft engangsstønaden ved fødsel til 100 000 kr• To barnehageopptak i året• Legg grunnlaget for færre omsorgsovertakelser

3 Senterpartiet mener at det er en viktig verdi for samfunnet at familiene kan velge ulike måter å 4 organisere familielivet på. Senterpartiets barne- og familiepolitikk skal bidra til å utjevne sosiale 5 forskjeller og sikre alle barn rett til en god oppvekst. 6

7 Den virkeligheten barn møter i familiene, barnehagene, skolene og i det frivillige feltet (kultur, idrett 8 og fritid) er avgjørende for om de får en god oppvekst samlet sett. For mange faller utenfor. 9 Senterpartiet foreslår målrettede tiltak for å redusere barnefattigdommen, slik at alle barn er sikret 10 en grunnleggende mulighet til deltakelse og velferd. 11

12 Omsorg for og oppdragelse av barn er foreldrenes ansvar. I tilfeller der foreldrene ikke kan ha dette 13 ansvaret skal samfunnet sikre barna god, stabil og forutsigbar omsorg. 14

15 Barnetrygd og kontantstøtte 16

17 Barnetrygden er et effektivt tiltak for sosial utjamning. Den har likevel blitt svekket gjennom mange 18 år, som følge av manglende justering mot pris og lønnsvekst. Senterpartiet vil beholde barnetrygden 19 som en god og universell ordning, samt prisjustere den. 20

Småbarnsforeldre bør ha valgfrihet til å bestemme om de ønsker å være hjemme med sine små barn. 21 Senterpartiet vil videreføre den målrettede kontantstøtteordningen for barn mellom ett og to år. Det 22 betyr differensierte satser der mest støtte går til forelde med barn i aldersgruppen 12–18 måneder. 23

24 Senterpartiet vil: 25 – At barnetrygden beholdes som en universell ordning uten behovsprøving eller beskatning.26 – Øke engangsstønaden ved fødsel til 100 000 kr.27

28 Kvalitet i barnehagene 29

30 Barnehagene skal bygge på en grunnleggende respekt for barndommens egenverdi, men også bidra 31 til en meningsfull oppvekst. Dette må gjelde uavhengig av barnets funksjonsnivå, bosted og den 32

64

bakgrunnen barnet har sosialt, kulturelt og etnisk. Senterpartiet mener læring i barnehagen må skje 1 på barnas egne premisser og først og fremst gjennom lek. 2

3 Den faglige kvaliteten sikres gjennom pedagogiske ledere som gis tillit og tar ansvar for barnehagens 4 innhold innenfor en nasjonalt fastsatt rammeplan. Barnehagens ledelse må kunne begrunne og 5 dokumentere sin pedagogiske virksomhet. De ansatte skal kjenne barna og se deres behov. 6 Kartlegging og testing skal ikke innføres for hvert enkelt barn. Senterpartiet er motstander av å 7 innføre normer for barns måloppnåelse i barnehagen, herunder språknorm. 8

9 Det er viktig å styrke kvaliteten i barnehagetilbudet. Det må derfor satses på de ansattes 10 kompetanse, på flere ansatte per barn og på barnehagene som fysisk anlegg. 11

12 Alternativ A: 13 Senterpartiet er tilhenger av mangfold i barnehagesektoren. Vi stiller oss positive til ideell privat 14 barnehagedrift, foreldreeide barnehager og enkeltstående barnehager. Private barnehager har alltid 15 vært en viktig del av norsk barnehagesektor, mens den kommersielle konserndriften er av nyere dato. 16 I dag drives over halvparten av barnehagene av private. Det må stilles like krav til private og 17 offentlige barnehager, blant annet når det gjelder inntak av barn med rett på barnehageplass, inntak 18 av barn med spesielle behov og åpningstider. 19 Alternativ B: 20 Senterpartiet er bekymret for utviklingen med stadig mer kommersiell drift av norske barnehager 21 gjennom store forretningskonsern. Barnehager er et viktig tilbud til landets barnefamilier, og 22 finansieres gjennom store offentlige overføringer. Utviklingen med at velferdsprofitører tjener seg 23 rike på fellesskapets midler til drift av bl.a. barnehager, må stoppes. Utbytte fra selskaper er bare en 24 måte kapital flyttes over på private hender. På sikt bør hoveddelen av norske barnehager drives av 25 kommunene. 26

27 Senterpartiet vil: 28 – Opprettholde skillet mellom barnehage og skole.29 – Ha to barnehageopptak i året, og arbeide for at det blir løpende opptak gjennom året.30 – Ha gratis kjernetid i barnehage til alle 4- og 5-åringer i områder med store sosioøkonomiske og31 integreringsmessige utfordringer. 32 – Sikre at ansatte i private barnehager har lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende ansatte i offentlige33 barnehager. 34 – Ha like forpliktelser i offentlige og private barnehager når det gjelder inntak av barn med rett på35 barnehageplass, inntak av barn med spesielle behov og åpningstider osv. 36

37 Skolefritidsordning (SFO) 38

39 Mange av de minste skolebarna tilbringer tid på SFO etter skoletid. Senterpartiet mener SFO skal 40 være et sted for lek og samvær, for kulturelle og fysiske aktiviteter. Senterpartiet vil ikke gjøre SFO til 41 en del av skoledagen. Senterpartiet mener at SFO bør være et tilbud alle familier har mulighet til å 42 benytte seg av. Senterpartiet mener at deltakelse i SFO vil bidra til sosial utjamning og en bedre start 43 på skoleårene for mange barn. 44

45 For alle barn gir det å være på SFO språktrening, noe som særlig minoritetsspråklige barn kan ha 46 nytte av. Når barn og foreldre ønsker det kan det også tilbys leksehjelp. 47

48 Senterpartiet vil: 49 – At SFO fortsatt skal være et frivillig tilbud som utformes lokalt. Skoleeier skal ha ansvar for50 forsvarlig bemanning, utdannet personale og tilfredsstillende arealer. 51 – Utvikle SFO som et fritidstilbud, ikke som en forlengelse av skoledagen.52

65

– Innføre gratis kjernetid for lavinntekstfamilier i SFO. 1 – At «assistentressurs» for elever med spesielle behov også skal gjelde for SFO. 2 – Sørge for at kulturskoletilbud kan integreres i SFO-tiden, og at det legges til rette for et økt 3 samarbeid med frivillige organisasjoner, for eksempel idrettslag, om innholdet i SFO. 4 Alternativ A: 5 – Videreføre og utvide ordningen med gratis leksehjelp som del av SFOs tilbud. Pedagogisk ansatte 6 må stå ansvarlig for veiledningen. 7 Alternativ B: 8 Punktet strykes. 9 10 Barnevernet 11 12 Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres utvikling og 13 helse, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge 14 oppvekstvilkår. 15 16 Der hvor tiltak fra det offentliges side er nødvendig, mener Senterpartiet at barnets beste skal være 17 overordnet. Det er viktig at barnevernet hjelper utsatte familier på et tidlig tidspunkt, for å unngå 18 omsorgsovertakelser der det er mulig. Hvis omsorgsovertakelser blir nødvendige, skal løsninger i 19 barnets familie/slekt eller nettverk alltid vurderes som fremste alternativ. Man må prioritere 20 løsninger hvor søsken får bo sammen. 21 22 Det er stort behov for flere fosterhjem. Senterpartiet mener kommunene må få et større ansvar for å 23 rekruttere og følge opp fosterhjem. Med nye oppgaver må det følge ressurser. Den lokale 24 kunnskapen og nærheten er en styrke i rekrutteringsarbeidet og i vurderingen av barnets beste. 25 Fosterhjemsfamiliene må sikres stabile og likeverdige økonomiske rammer, god opplæring, 26 veiledning og oppfølging. Fosterhjemsomsorgen er godt egnet for samarbeid mellom kommuner. 27 28 Familier med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i barnevernssaker. Enslige mindreårige 29 asylsøkere har samme rett til barnevernstjenester som andre barn. Senterpartiet vil styrke 30 barnevernets flerkulturelle kompetanse og rekruttere flere fosterhjem fra minoritetsgruppene. 31 Senterpartiet mener at alle som kommer til Norge og deltar i introduksjonsprogrammet, skal få 32 kunnskap om norske lover som gjelder barn, barns rettigheter og barneoppdragelse. 33 34 Barn og unge som er i barnevernets omsorg lider oftere enn andre av psykisk plager. Senterpartiet 35 mener samarbeidet mellom barnevernet og helsetjenesten må styrkes for å sikre bedre forebygging, 36 oppfølging og behandling. Senterpartiet mener at unge i barnevernet må sikres en god 37 omsorgssituasjon, også etter at de har blitt 18 og voksenlivet starter. 38 39 Senterpartiet mener dagens praksis med korte kontraktsperioder for barnevernets omsorgstiltak 40 utfordrer barns rett til stabile rammer rundt sin oppvekst. Senterpartiet mener myndighetene må 41 sikre gode rammevilkår for private ideelle tiltak og institusjoner – og at kontraktene utformes slik at 42 de også tar hensyn til verdifulle mindre aktører. Senterpartiet mener at det offentlige selv må utføre 43 saksbehandlings- og utredningsoppgaver. 44 45 Barnevernet bør omorganiseres, ved at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nedlegges og 46 ansvaret for det statlige barnevernet (gjennom Bufetats virksomhet) overføres til 47 fylkeskommunene. Kommunenes ansvar i barnevernet forsterkes og tydeliggjøres. Rekruttering og 48 oppfølging av fosterhjem bør bli et kommunalt ansvar. Fylkeskommunene vil da ha sitt ansvar knyttet 49 til bl.a. å sikre tilstrekkelig kapasitet og drift av barnevernsinstitusjoner. 50 51 Senterpartiet vil: 52

66

– At alle barnevernsbarn som blir myndige skal få veiledning og tilbud om ettervern. 1 – Lovfeste at ingen omsorgsovertakelse skal bli gjennomført uten at barnets egen familie eller nære2 nettverk er vurdert som omsorgsalternativ. 3 – Styrke søskens rett til å vokse opp sammen etter omsorgsovertakelse og legge bedre til rette for4 fosterfamilier som tar i mot søsken. 5 – Innføre helsefaglig samtale for barn ved omsorgsovertakelse for tidlig oppfølging av psykisk helse.6 Styrke rekrutteringen av fosterhjem, inkludert fosterhjem med minoritetsbakgrunn. 7 – At fosterhjem skal ha likeverdige økonomiske betingelser.8 – Styrke barnevernets flerkulturelle kompetanse.9 – At barnevernstjenester i all hovedsak skal drives av det offentlige og private ideelle virksomheter10 og vil arbeide for rammevilkår som kan sikre dette. 11 Alternativ A: 12 – Endre anbudssystemet for omsorgstiltak i barnevernet slik at langsiktige kontrakter blir13 hovedregelen. Anbudssystemet må ta hensyn til at også mindre tilbydere kan konkurrere. 14 Alternativ B: 15 – Avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren.16

17 Likestilling 18

19 Senterpartiet mener likestilling og likeverd er en viktig forutsetning for at alle skal ha et verdig liv, 20 uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, livssyn, seksuell legning, kulturell og språklig bakgrunn. Alle skal 21 ha mulighet til å delta i arbeids- og næringsliv og ha innflytelse på samfunns- og 22 demokratiutviklingen. 23

24 Samfunnet skal legge til rette for at den enkelte får utnyttet sitt potensial og fremme ordninger som 25 bidrar til å rekruttere kvinner inn i politikk og næringsliv og menn inn på tradisjonelle kvinnearenaer. 26 Norge har fremdeles et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv og Senterpartiet vil endre dette. Lik lønn for 27 arbeid av lik verdi har lenge vært et grunnleggende prinsipp og må snarest gjennomføres. 28

29 LHBTQ-gruppene har vunnet viktige kamper de siste tiårene. Likevel opplever mange fortsatt at de 30 blir diskriminert og usynliggjort i dagliglivet. Derfor er det en viktig offentlig oppgave å bidra til å 31 skape et mer tolerant og inkluderende samfunn. 32

33 Senterpartiet vil: 34 – Arbeide mot all diskriminering i forbindelse med svangerskap og fødsel.35 – Legge til rette for en heltidskultur i arbeidslivet.36 – Legge til rette for arbeidstidsreformer for kvinner og menn som gir rom for omsorgsarbeid.37 Alternativ A: 38 – Jobbe for at foreldrepermisjonen tredeles med 1/3 til hver av foreldrene – og den siste tredjedelen39 til valgfri fordeling mellom dem. 14 ukers fedrekvote gjeninnføres, som et steg på veien til tredelt 40 permisjon. 41 Alternativ B: 42 – Støtter dagens ordning for foreldrepermisjon.43 – Støtte tiltak og planer rettet mot å øke aksepten for LHBTQ-gruppene i alle lokalsamfunn og44 intensivere arbeidet mot hatkriminalitet. 45

46

67

Tre hovedtemaer til diskusjon:

1. Løft engangsstønaden ved fødsel til 100 000 kr. Hvilke fordeler/ulemper ser dere ved modellenfor stønad ved fødsel – på generell basis?

2. To barnehageopptak i året. Hvordan mener dere dette løses best i praksis?

3. Legge grunnlaget for færre omsorgsovertakelser. Hvilke grep må gjøres i barnevernet for å leggeet slikt grunnlag?

Programkomiteens alternativer til diskusjon:

Kvalitet i barnehagene: Senterpartiet ønsker et mangfold innen barnehagesektoren, men hvem skal drive norske barnehager – og hvordan? Hva mener dere? Diskuter alternativene på side 64, og begrunn svaret.

Skolefritidsordningen (SFO): Skal gratis leksehjelp var en del av tilbudet ved SFO? Diskuter alternativene på side 65, og begrunn svaret.

Konkurranse og anbudssystem i barnevernet: Barnevernstjenester bør i all hovedsak drives av det offentlige og private ideelle virksomheter og vil arbeide for rammevilkår som kan sikre dette. På forrige side foreslås to mulige alternativer når det gjelder bruk av anbudssystemet. Hva mener dere? Diskuter alternativene, og gi en begrunnelse for svaret.

Likestilling: På forrige side er det også satt opp to alternativer til fordeling av foreldrepermisjon. Diskuter alternativene, og begrunn svaret.

68

• Full trøkk på integrering – utdanning, jobb og lokalsamfunn• Nasjonal kontroll med våre grenser• Internasjonale konvensjoner må oppdateres

3 En urolig verden med rekordhøye flyktningtall har også gitt mange ankomster til Norge. Norge skal i 4 god tradisjon bidra med det vi kan for å forbedre en håpløs livssituasjon for millioner av mennesker. 5 Men vi må ha kontroll med ankomstene til Norge og egne grenser om vi skal sikre god integrering slik 6 at det norske samfunnet er i stand til å ta opp i seg de som kommer på en god måte. 7

8 Nivået på ankomstene i 2015 ville ikke vært bærekraftig på sikt, og det var nødvendig å iverksette 9 tiltak for å få kontroll på situasjonen. Senterpartiet mener at dagens system, som i stor grad 10 premierer de som er ressurssterke nok til å reise, ikke er rettferdig ovenfor de som trenger vår hjelp 11 mest. Vi vil derfor prioritere kvoteflyktninger gjennom FN. Vi vil også prioritere humanitær hjelp i 12 nærområdene for å hjelpe så mange som mulig. 13

14 I andre land i Europa ser vi hvilke problemer som følger med høy innvandring og dårlig integrering 15 over tid, også i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Utenforskap, arbeidsledighet, store sosiale forskjeller 16 og segregering gjør stor skade. Både i Frankrike, Belgia og Sverige skaper dette konflikter, utrygghet 17 og dårlige oppvekstmiljøer. Det fører til økt radikalisering av utsatt ungdom. Vi har alle et ansvar for 18 at vi ikke får tilstander som dette i Norge. Det krever at de som kommer ønsker å bli en del av det 19 norske samfunnet, og at vi bruker tid, ressurser og oppmerksomhet på å ta dem vel imot og sikre at 20 så skjer. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere 21 migrasjonsbølger, må Norge ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale 22 konvensjoner slik at de blir tilpasset vår tids flyktningsituasjon. 23

24 De som innvilges opphold i Norge skal integreres raskt. Bosetting, arbeide eller utdanning er 25 avgjørende for å komme inn i det norske samfunnet så fort som mulig, lære seg språket og delta på 26 lik linje med alle andre. Det norske samfunnet utvikler seg i en mer «fargerik» retning. Det tilfører 27 svært mye positivt. Samtidig forsterker dette behovet for noen felles verdier og felles forståelse av 28 det samfunnet vi lever i. Det er nødvendig for å bevare nødvendig tillit og unngå utviklingen av 29 parallellsamfunn og ekstremisme. 30

31 32

69

Asylpolitikk 1 2 Senterpartiet vil føre en ansvarlig og anstendig flyktning- og asylpolitikk som bygger på våre 3 internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner, vår nasjonale kapasitet og anbefalinger fra FNs 4 høykommissær for flyktninger. 5 6 Det er viktig at Norge har en klar praksis i asylsaker. Dette vil bidra til å redusere antall grunnløse 7 asylsøknader og behandlingstiden i asylforvaltningen. Alle som søker asyl i Norge skal ha trygghet for 8 at rettsikkerheten blir ivaretatt. 9 10 Senterpartiet mener ventetida på asylmottak må gjøres kortest mulig. I dag passiviseres mange på 11 grunn av lang saksbehandlingstid og det er lite tilrettelegging for aktivitet. Dette er negativt for 12 senere integrering og deltakelse i samfunnet. Arbeidet med integrering må starte allerede fra 13 ankomst til Norge. De som får oppholdstillatelse i Norge, må bosettes raskt. Kommunene må få 14 «økonomiske muskler» til å skape en god og trygg integrering i det enorme bosettingsarbeidet som 15 nå ligger foran oss. 16 17 Senterpartiet mener at mottakene i langt større grad må innrettes slik at de letter bosettings- og 18 integreringsarbeidet for dem som får varig opphold. Blant de områdene som bør løftes fram, er 19 aktivitet i ventetiden, språkopplæring, skolegang for barn og unge, styrket kompetanse og innsats 20 knyttet til psykiske helseutfordringer. 21 22 Utlendingsmyndighetene må organiseres på en måte som sikrer en rask og forsvarlig saksbehandling 23 og at den enkeltes rettssikkerhet ivaretas. 24 25 Enslige mindreårige asylsøkere er spesielt sårbare, og de trenger trygge og gode oppvekstvilkår. 26 Bosetting av enslige mindreårige krever et spesialtilpasset apparat i kommunene. Senterpartiet er 27 bekymret for at mange enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra norske mottak. Det er grunn til 28 å frykte at flere kan være ofre for menneskehandel. 29 30 Senterpartiet vil: 31 – At asylsøkere som kommer fra trygge tredjeland skal få sine asylsøknader behandlet der. 32 – At ssaksbehandlingstiden må reduseres slik at ventetiden i mottak blir så kort som mulig. 33 Asylsøkere må få en rask og rettssikker avklaring av søknaden. 34 – Returnere dem som har fått endelig avslag på sin asylsøknad i Norge. Norge må stille krav om at 35 land som skal motta norsk bistand inngår returavtaler. 36 – Ha 100 % statlig kostnadsdekning knyttet til vertskommunenes mottak av flyktninger. 37 – Utrede en ordning med flerårig boplikt for flyktninger og asylsøkere i kommunene de blir bosatt i. 38 – Gi kommunehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) tydelig ansvar for å sikre god 39 forebygging og behandling av psykiske problemer og lidelser hos enslige mindreårige asylsøkere. 40 – Intensivere innsatsen mot at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak og forsterke 41 arbeidet for å finne og hjelpe dem som har blitt borte. 42 – Styrke frivillige organisasjoner som har gode prosjekter og aktiviteter rettet mot enslige 43 mindreårige. 44 – Støtte arbeidet i SOS-barnebyer med å bygge ut et tilbud i Norge til enslige mindreårige asylsøkere. 45 46 Integrering – tenke globalt, integrere lokalt 47 48 Det er mange faktorer som må være tilstede for en vellykket integrering. Integrering er en toveis 49 prosess der forholdene må legges til rette for at nyankomne innvandrere skal bli godt integrert i det 50 norske samfunnet. Det er behov for en omlegging av integreringspolitikken. De må gis mulighet til å 51 ta i bruk egne ressurser – i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. Utfordringene knyttet til bolig, utdanning 52

70

og jobb må løses. Det er gjennom fast bosted og arbeid vi skaper den beste integreringen. 1 2

Den norske bosettingsmodellen basert på frivillighet for kommunene er det beste utgangspunktet for 3 godt bosettings- og integreringsarbeid. Senterpartiet vil styrke arbeidet med boliganskaffelse 4 ytterligere. Mange kommuner mangler boliger for å kunne ta sin andel av bosettingsansvaret. Selv 5 om boligtilskuddet er økt, er det behov for å øke rammene for Husbankens tilskudd til bygging og 6 kjøp av utleieboliger. Bostøtteordningen må også gjennomgås da manglende boliger gir høye 7 utleiepriser over hele landet. 8

9 Innvandrere som har relevante utdanninger må få godkjent utdanningen i Norge så raskt som mulig. 10 Det må gjøres enklest mulig å fullføre påbegynte utdanningsløp i Norge. 11

12 Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeidet med å inkludere flyktninger og asylsøkere i det 13 norske samfunnet og i lokalsamfunnet. 14

15 Senterpartiet vil: 16 – Gjøre introduksjonsprogrammet til et treårig løp, der det siste året skal vekselsvis være på skole og17 i bedrift og gjøre det obligatorisk for familiegjenforente. 18 – Øke den obligatoriske norskundervisningen fra 300 til 450 timer.19 – Gi alle asylsøkere rett til språkopplæring ved ankomst til Norge.20 – Etablere enklere overgangsregler for innvandrere som kommer hit med høyere utdanning, slik at21 de raskt kan fungere i yrker de er utdannet for. 22 – At kommunene må få dekket sine utgifter fullt ut. Dette gjelder både ved bosetting av flyktninger23 og for vertskommuner for mottak. 24 – Ha et krafttak for raskere bosetting av asylsøkere som bor i mottak.25 – Legge til rette for asylsøkeres deltakelse i lokalsamfunn, blant annet gjennom frivillige26 organisasjoner og arbeid. Tilbudet må fange opp både kvinner og menn. 27

Tre hovedtemaer til diskusjon:

1. Full trøkk på integrering – utdanning, jobb og lokalsamfunn. Hvordan kan vi utforme godeløsninger og praktisk integreringspolitikk? Finn gjerne gode eksempler.

2. Nasjonal kontroll med våre grenser. Bør det satses sterkere på mer grensekontroll? Hvilkepositive/negative konsekvenser vil en strengere kontroll ha?

3. Internasjonale konvensjoner må oppdateres. Hvilke konvensjoner bør oppdateres, oghvordan?

71

• Mer politi ute blant folk – mindre politi på kontor• Hverdagskriminalitet må prioriteres• Politidirektoratet må legges ned

3 Senterpartiet vil føre en justispolitikk som sikrer borgernes trygghet og rettssikkerhet. Vi vil sikre 4 dette gjennom en justissektor der stikkordene er økt nærhet, mer samhandling og mer forebygging. 5

6 Kriminalomsorgen skal i størst mulig grad redusere tilbakefall til kriminalitet. Da må 7 straffegjennomføringen både virke allmennpreventivt og gjøre innsatte i stand til å bli tilbakeført til 8 samfunnet og leve lovlydige liv etter endt soning. Senterpartiet ser på forebygging som helt vesentlig 9 for å skape trygge og gode lokalsamfunn. 10

11 En velfungerende rettsstat er grunnlaget for vår sivilisasjon. Den skal sørge for at samfunnets 12 rammeverk, loven, er lik for alle. Senterpartiet har en visjon om et åpent samfunn bygget på tillit 13 mellom medmennesker. 14

15 Vold, drap, ran, voldtekt og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som må prioriteres høyt i 16 hele straffesakskjeden. Når publikum opplever at disse og andre saker ikke blir prioritert og oppklart, 17 svekkes tilliten til politi og rettsvesen. 18

19 Overvåking og kontroll må hvile på en etisk og prinsipiell tilnærming og være minst mulig inngripende 20 overfor innbyggerne. Overvåkning kan bare rettferdiggjøres dersom den stanser terror eller svært 21 alvorlig kriminalitet. Senterpartiet holder på prinsippet om at domstolene skal avgjøre om vilkårene 22 for politiovervåkning er til stede, og er mot ny lovgivning som åpner for økt overvåkning av lovlydige 23 borgere. 24

25 Senterpartiet vil arbeide for å sikre alle deler av landet god beredskap. Lokalkunnskap og raskt 26 tilgjengelige ressurser er avgjørende når det skjer dramatiske hendelser. Den lokale 27 situasjonsforståelsen kan spille en avgjørende rolle når beslutninger skal tas raskt i uoversiktlige 28 situasjoner. Alle skal ha trygghet for bistand ved behov, uansett hvor man befinner seg. Forsvaret, 29 med sin fleksible organisasjon, kan spille en svært nyttig rolle når flom, uvær og andre 30 naturkatastrofer eller kriser inntreffer. 31

32

72

I praksis viser det seg ofte at brannvesenet er den etaten som raskest er ute i felt ved akutte 1 hendelser. Det er derfor avgjørende at lokale brannvesen settes i stand til å fylle den krevende rollen 2 som de i dag har. Brannvesenet skal fortsatt være et kommunalt ansvar, og Senterpartiet vil ikke 3 innføre nye, regionale organisasjonsnivå på dette beredskapsfeltet. 4

5 Senterpartiet vil: 6 – At vitner i alvorlige straffesaker, som menneskehandel/trafficking skal kunne gis permanent7 opphold i Norge. 8 – Kjempe mot barneekteskap og tvangsgifte, og arbeide for at kvinner får bedre rettsvern ved9 tvangsgifting. 10 – Øke innsatsen mot vold i nære relasjoner ved å styrke barnehusene og etablere flere barnehus for11 å redusere avstandene, samt bidra til at avvergingsplikten blir kjent. 12 – Opprettholde et desentralisert krisesentertilbud i alle fylker.13 – Intensivere arbeidet mot hatkriminalitet.14 – Myke opp den såkalte treårsregelen, slik at kvinner i voldelige forhold kan sikres opphold før tre år15 har gått. 16 – Passe på at nødnettet blir tilgjengelig for alle relevante aktører og at kostnadene knyttet til drift av17 nødnettet blir overkommelige for lokale aktører som bruker det. 18 – Styrke Redningsselskapet som en viktig aktør i beredskapen langs kysten.19

20 Politiet 21

22 Senterpartiet vil kjempe for et lokalt politi, som har god kompetanse om sitt lokalsamfunn og som 23 kan jobbe forebyggende i samarbeid med andre organer. Lokal tilstedeværelse setter politiet i stand 24 til å forebygge og oppdage kriminalitet på et tidlig tidspunkt. Et «reparasjonspoliti» vil bare kunne 25 være til stede når skaden er skjedd. 26

27 Erfaringene fra 22. juli 2011 viste at Politiet hadde store svakheter når det gjaldt ledelse, kultur og 28 holdninger – og at systemet var rigget på en slik måte at «ressursene ikke fant hverandre». Det er 29 viktig at Politiet forsterker arbeidet med å følge opp disse læringspunktene. 30

31 Senterpartiet mener at alle, uansett bosted, skal kunne føle at deres sikkerhet blir godt ivaretatt av 32 et tilstedeværende og synlig politi. Senterpartiet vil arbeide for å beholde en desentralisert 33 lensmannsstruktur for å sikre beredskap og nødvendig lokalkunnskap. Det er Stortinget som må 34 bestemme hvor det skal være lensmannskontor. 35

36 Senterpartiet vil ha et reelt nærpoliti. Derfor må politikraften økes i tråd med bemanningsmålet på to 37 tjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020. Dette målet må gjelde alle regioner. Økningen i 38 antall polititjenestemenn må komme hele landet til gode. 39

40 Det er en styrke ved norsk politi at det både har sivile og uniformerte oppgaver og har bred 41 kompetanse. Vi er tilhengere av et politi med et bredt spekter av oppgaver, fra etterforskning og 42 ordenstjeneste til utstedelse av pass og ulike tillatelser. 43

44 Politiet må bli mer effektive uten at det går på bekostning av kvalitet og tilstedeværelse. Bruk av ny 45 teknologi vil redusere avstandsulempene og danne grunnlag for å desentralisere flere av politiets 46 oppgaver og ressurser. Senterpartiet går inn for et politi hvor ressursene brukes på polititjenester, 47 ikke på økt byråkrati. Vi vil derfor legge ned Politidirektoratet og overføre disse oppgavene til 48 politidistriktene, særorganene og Justis- og beredskapsdepartementets politiavdeling. 49

50 Senterpartiet vil: 51 – Sikre et reelt nærpoliti ved å styrke lensmannskontor og politistasjoner i hele landet.52

73

– Øke politikraften for å nå bemanningsmålet på to tjenestemenn per 1000 innbyggere. 1 – Bevilge midler til en omfattende opprustning av politiets tjenestebiler og utstyr ved lokale 2 lensmannskontor. 3 – Dele inn landets politidistrikt etter de gjeldende regiongrenser. 4 – At politiets kompetanse og kapasitet på voldtektssaker og overgrepssaker bedres slik at 5 saksbehandlingstiden reduseres og kvaliteten på etterforskningen bedres. 6 – Sikre at politiet slår ned på alle typer kriminalitet, også hverdagskriminalitet. 7 – Gå mot generell bevæpning av politiet, men videreføre ordningen med «framskutt lagring» av 8 våpen i tjenestebiler. 9 10 Straff 11 12 Den beste samfunnsbeskyttelsen er å hindre tilbakefall hos den kriminelle. Senterpartiet mener at vi i 13 dag har et fornuftig straffenivå. Dette særlig etter at de mest alvorlige forbrytelsene har fått økte 14 strafferammer de siste årene, samt at foreldelsesfristen ble fjernet i volds- og sedelighetssaker. 15 16 Senterpartiet mener at straffens form og innhold er av sentral betydning for straffens virkning på den 17 kriminelle og dermed på tilbakefallsstatistsikken. Ulike soningsformer og straffenivå må jevnlig 18 vurderes fortløpende opp mot kriminalstatistikk og samfunnsvirkning. 19 20 Senterpartiet vil: 21 – Satse sterkere på soning med fotlenke og andre alternative straffereaksjoner der hvor dette styrker 22 mulighetene for å rehabilitere den dømte. 23 – Opprettholde sexkjøpsloven, fordi et slikt forbud gir et viktig signal om hvordan fellesskapet stiller 24 seg til utnyttelse av sårbare mennesker. 25 – Intensivere arbeidet med å utvise utenlandske kriminelle. 26 27 Narkotikapolitikken er omtalt i programmets hovedbolk «Helse og omsorg: Forebygging framfor reparasjon» (s. 48). 28 29 Kriminalomsorg 30 31 Helsetilbudet i kriminalomsorgen er i dag ikke godt nok, og må styrkes. Kriminalomsorgen må 32 generelt få styrket sitt tjenestetilbud og sin kompetanse innen psykisk helsevern. Dette kan skje i et 33 samarbeid med både kommune og spesialisthelsetjeneste. 34 35 Unge lovbrytere må hindres i å etablere en kriminell løpebane. Senterpartiet mener at unge 36 lovbrytere bare unntaksvis må plasseres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå, og at hovedregelen må 37 være at disse plasseres i andre institusjoner. Senterpartiet går også inn for økt bruk av tverrfaglige 38 tjenester og samfunnsstraff. De samfunnsmessige kostnadene, i tillegg til vedkommendes personlige 39 belastning, er så stor at Senterpartiet mener at dette er den gruppen som bør prioriteres først i 40 kriminalomsorgen. 41 42 Senterpartiet vil: 43 – Bygge ut kriminalomsorgen og styrke bemanningen og kvaliteten i tilbudet. 44 – Utvide ordningen med rusmestringsenheter i fengsel og tverrfaglig spesialisert behandling i fengsel 45 etter «Stifinnermodellen». 46 – At alle fengsler skal ha avrusningsenheter i alle fengsler. 47 – Redusere soningskøene. 48 – At soning med elektronisk kontroll utvides til å gjelde fengselsstraffer inntil 9 måneder eller 49 fengselsstraffer hvor resterende tid frem til forventet løslatelse er inntil 6 måneder. 50 – At samfunnsstraff og promille- og narkotikaprogram i større grad blir benyttet. 51 – Øke fengselskapasiteten i hele landet. Dette handler både om å bygge ut eksisterende fengsler og å 52

74

bygge nye fengsler. 1 – Ta vare på også de mindre fengslene og fengselsavdelingene.2 – Si opp avtalen om leie av soningsplasser i Nederland, og bruke disse midlene på raskt å bygge opp3 soningskapasiteten i Norge. 4 – Styrke ettervernet i kriminalomsorgen, slik at tidligere straffedømte får mulighet til å skaffe seg5 bosted, utdanning, arbeid og sosialt nettverk. Spesielt må det gjøres en stor innsats for å sikre et 6 boligtilbud. 7

8 Domstolene 9

10 Senterpartiet vil opprettholde en desentralisert domstolstruktur for å ivareta den lokale rettspleien 11 og sikre folk god tilgang til konfliktløsing. Krav til kompetanse, fleksibilitet og kapasitet kan løses på 12 en like god måte i en desentralisert struktur som i en sentralisert. Senterpartiet vil stanse trenden 13 hvor mindre domstoler i distriktene tappes for ressurser og utsettes for «sniknedleggelse». 14

15 Domstolene har en klart økende saksmengde og flere kompliserte saker. Derfor er det viktig med 16 tilstrekkelige ressurser til sektoren for å sikre god saksavvikling. 17

18 Fri rettshjelp er viktig både som rettssikkerhetsgaranti og som et ledd i fattigdomsbekjempelsen. 19 Behovet for rettshjelp er stort, særlig for vanskeligstilte grupper i samfunnet. Fri rettshjelp til flere vil 20 føre til større rettslig likhet mellom ulike sosiale grupper. Det vil også sikre at man i større grad 21 fanger opp de som har rettshjelpsbehov også utenfor de største byene. 22

23 Senterpartiet vil: 24 – Sikre at domstolene har rammer som gjør det mulig å ta unna sakstilgangen.25 – At hver domstol skal ha en stedlig ledelse.26 – Innføre lyd- og bildeopptak i alle norske rettssaler.27 – Opprettholde juryordningen som er viktig del av norsk rettstradisjon.28 – Arbeide for å sikre tilstrekkelig bemanning og rekruttering ved jordskifterettene.29

30 Grensekontroll 31

32 Grensekontroll er et verktøy for å ha effektiv kontroll med hvem krysser norsk grense og hvem som 33 til en hver tid befinner seg i landet. Senterpartiet vil si opp Schengen-avtalen og i stedet styrke det 34 nordiske grensesamarbeidet. 35

36 Senterpartiet går inn for å styrke tollvesenets innsats langs grensene kraftig – slik at grensekontrollen 37 blir mer effektiv enn i dag. Dette må være en nasjonal prioritet. Senterpartiet vil ta i bruk nye 38 teknologiske verktøy for å sikre at grensehåndhevelsen blir både smidig og effektiv. 39

40 Senterpartiet er opptatt av å stoppe den organiserte kriminaliteten som følger av frie 41 grensepasseringer i Europa. Vi vil derfor gå inn for økte straffer for brudd på innreiseforbudet som 42 personer som begår kriminalitet i Norge blir ilagt. Personer som blir ilagt innreiseforbud til Norge har 43 brutt norsk lov, og brudd på innreiseforbudet oppdages som regel ved at de på nytt begår 44 kriminalitet i Norge. Vi mener at det av allmennpreventive grunner må slås hardt ned på slik 45 grenseoverskridende, gjentagende og ofte organisert kriminalitet. 46

47 Senterpartiet vil: 48 – At Norge går ut av Schengen-samarbeidet og gjeninnfører nasjonal grensekontroll.49 – Opprettholde den nordiske passfriheten.50 – Styrke tollvesenets innsats ved grensene kraftig.51 – Styrke bevilgningene til strategisk og operativt samarbeid mellom tollvesen, grensemyndigheter og52

75

lokalt politi i grenseområdene. 1 – Gi tollerne fullmakt til å gi forenklet forelegg for å oppnå en mer effektiv kontroll med 2 grensekryssende kriminalitet og avlaste politiet for rutineoppdrag. 3 4

Tre hovedtemaer til diskusjon:

1. Mer politi ute blant folk – mindre politi på kontor.

2. Hverdagskriminalitet må prioriteres.

3. Politidirektoratet må legges ned.

Hva slags politikk mener dere er nødvendig for å trygge hverdagen, og forebygge kriminalitet? Hvilke konkrete tiltak mener dere bidrar best til trygghet i lokalsamfunn og nærmiljø? Hvilke tanker har dere om framtidig organisering av politiet i Norge?

76

• Sats på frivilligheten• Idretten sikrer folkehelsa, skaper mestring og stolthet• Mediemangfoldet må sikres

3 For å skape gode lokalsamfunn er det nødvendig med et rikt og variert kulturtilbud. Det må legges til 4 rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne 5 delta i kunst- og kulturlivet. 6

7 Senterpartiet er stolt av at Kulturløftet innebar en dobling av kulturbudsjettet og et taktskifte i 8 kulturpolitikken. Statistikken viser imidlertid at folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber i liten 9 grad har tatt del i veksten. Senterpartiet mener derfor det igjen er behov for en ny giv i 10 kulturpolitikken. Dette bør først og fremst skje gjennom et lokalt kulturløft, lokale kulturinstitusjoner 11 og kulturaktivitet. Hele landet må ta del i økningen. 12

13 Frivillig engasjement har stor egenverdi, fordi det bidrar til å fylle den enkelte deltakers liv med 14 mening og aktivitet. Frivillig sektor er også en uunnværlig del av fellesskapet – og bidrar til at mange 15 viktige oppgaver i samfunnet blir løst. I tillegg vokser eliteutøverne og mange opplevelsesbedrifter ut 16 av det frivillige feltet. Det er derfor viktig å satse på kultur og frivillighet i hele feltets mangfold og 17 bredde. 18

19 En grunnleggende forutsetning for et levende og mangfoldig kulturliv er forutsigbare 20 rammebetingelser. Befolkningen i hele landet må ha tilgang til gode kulturopplevelser. Det bør finnes 21 nasjonale institusjoner innen kunst og kultur over hele landet. 22

23 For å sikre et levende kulturliv er man avhengig av gode vilkår for øving og fremføring. Nødvendig 24 infrastruktur og lokaler lokalt må derfor prioriteres for å sikre talentutvikling og utvikling av lokale 25 kulturmiljøer. 26

27 Senterpartiet vil styrke bibliotekene som møteplass og kulturarena, samtidig som bibliotekene 28 fortsatt skal ivareta tilgang til dagens og gårsdagens bøker. 29

30 Kino er fortsatt den viktigste plattformen for visning og formidling av film, og en viktig 31 kulturinstitusjon i lokalsamfunnet. Det er derfor viktig å bidra til å opprettholde en desentralisert 32

77

kinostruktur. Tilskudd til regional filmvirksomhet bidrar til økt konkurranse, større mangfold og bedre 1 kvalitet i norsk film gjennom en maktspredning og regionalisering av filmpolitikken. 2 3 Det er viktig at de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt 4 innhold skal bidra til å finansiere ny filmproduksjon. Dette må også gjelde nye plattformer, blant 5 annet strømmetjenester. Innføringen av insentivordningen for film- og serieproduksjoner er viktig og 6 vil kunne gjøre Norge til et attraktivt produksjonsland for utenlandske filmselskaper. 7 8 Senterpartiet vil: 9 – Videreføre Kulturløftet II og sikre at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kulturformål. 10 – Øke rammene for kulturskolene slik at ventelistene reduseres, prisene modereres og tilbudene 11 utvides til flere kunstuttrykk og sjangere. 12 – Bedre tilskuddsordningene for kulturlokaler, både til øving, framføring og undervisning. 13 – Etablere en egen tilskuddsordning for organisasjonseide kulturbygg. 14 – Legge bedre til rette for egnede øvingslokaler og -utstyr for musikkutøvere på alle nivåer gjennom å 15 øke musikkutstyrsordningen og gjøre ordningen sjangernøytral. 16 – Tildele nasjonale oppgaver for regionale kulturinstitusjoner over hele landet. 17 – Styrke den regionale teatersatsingen. 18 – Ikke øke kulturmomsen. 19 – Styrke frivillighetssentralene. 20 – Støtte opp under og sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for norsk innholdsproduksjon. 21 – Legge til rette for filmmiljøer og -produksjoner utenfor hovedstaden. 22 – Sikre at både operatører innen strømmetjenester og andre sentrale aktører pålegges et 23 medfinansieringsansvar for film- og dramaproduksjon. 24 – At opphavsrettslovgivingen og offentlige støtteordninger for audiovisuelle produksjoner skal 25 stimulere til verdiskaping og produksjon av norsk innhold og sikre norske arbeidsplasser. 26 – Bevare fastprisordningen på ny norsk litteratur. 27 – Forsterke de litteraturpolitiske virkemidlene, slik som innkjøpsordningene og stipendordningene. 28 – Regulere kunstnerstipendiene i tråd med pris- og lønnsstigningen. 29 30 Kulturminner og museum 31 32 Kulturminner, kulturmiljøer, museer og arkiv er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive 33 hukommelse. Kulturarven kan bidra med kunnskap, fortellinger og opplevelser. Derfor skal 34 samfunnet som helhet ha ansvar for å ta vare på den felles kulturarven. 35 36 Alt for mange fredede og verneverdige kirker i Norge forfaller, staten må i sterkere grad hjelpe 37 kommunene og andre kirkeeiere med kirkevedlikeholdet. 38 39 Senterpartiet vil: 40 – Styrke bevilgningene til kulturminnevern slik at nasjonale målsettinger om vedlikehold og 41 restaurering blir nådd. 42 – Bidra til at Kulturminnefondet på sikt får 300 mill. kr til utdeling hvert år. 43 – Arbeide for skatte- og avgiftslettelser for private eiere av fredede og bevaringsregulerte 44 eiendommer. Slike eiendommer skal være fritatt fra eiendomsskatt. 45 – At staten må bære en større del av ansvaret for arkeologiske undersøkelser ved mindre, private 46 tiltak. 47 – At staten tar et særlig ansvar for restaurering og vedlikehold for steinkirker fra middelalderen, 48 fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650. Det bør opprettes 49 bevaringsprogrammer for disse kirkene etter mønster av «stavkirkeprogrammet». 50 – Opprette et eget fond for statlig medvirkning til vedlikehold av historiske kirkebygg. 51 – Sikre museene økonomiske rammer som muliggjør videreutvikling av utstillinger, formidling og 52

78

utviklingstiltak. 1 – Samle ansvaret for kulturarvspolitikken i Kulturdepartementet og styrke fylkeskommunenes rolle i2 kulturminnevernet. 3

4 Urfolk og nasjonale minoriteter 5

6 Det norske fellesskapet er mangfoldig. Vårt urfolk, samene, og våre nasjonale minoriteter, 7 kvener/norskfinner, skogfinner, jøder, rom (sigøynere) og romanifolk/tatere, skal alle kunne ta vare 8 på og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt næringsliv og sitt samfunnsliv. 9

10 Senterpartiet vil at Sametinget skal ha et hovedansvar for å utvikle samisk språk, kultur, næringer og 11 rettigheter på samenes eget grunnlag. Senterpartiet vil sikre Sametingets konsultasjonsrett med 12 regjering og storting. Statlige myndigheter må ha klare rutiner som sikrer at konsultasjonsretten blir 13 oppfylt i alle saker av betydning for den samiske befolkningen. 14

15 Senterpartiet vil: 16 – Styrke rammevilkårene for næringsutøvelse i samiske bosettingsområder.17 – Arbeide for at reindrifta og andre etablerte næringer skal leve godt side om side.18 – Sikre tradisjonelle rettigheter til fiske for befolkningen i de sjøsamiske områdene.19 – Bevare og videreutvikle landbruket i de samiske kjerneområdene.20 – Aktivt støtte opp om det samiske sivilsamfunnet og de nasjonale minoritetenes organisasjoner.21 – Styrke arbeidet for de samiske språkene og de andre nasjonale minoritetsspråkene i Norge, særlig22 ved å styrke Sametinget og det kommunale ansvaret for dette. 23 – Følge opp handlingsplanen for samiske språk og stortingsmeldingen om samepolitikken. Samisk24 språkopplæring i skoler og barnehager må styrkes og elever i samiske områder må kunne velge å 25 lære samisk i stedet for sidemål. 26 – Styrke kulturminne- og museumsarbeidet for samisk kultur og nasjonale minoriteter, og sikre27 utbyggingen av det sørsamiske kultursenteret på Snåsa, Saemien Sijte. 28 – Arbeide for at det utdannes flere helse- og sosialarbeidere med samisk språk- og29 kulturkompetanse, og sikre tilgangen på samiske tolker ved helseinstitusjoner. 30

31 Frivilligheten 32

33 Frivillige organisasjoner er viktige bærebjelker i lokalsamfunnet, produserer opplevelser og sosiale 34 aktiviteter på tvers av sosiale skillelinjer, og skaper således viktige fellesskapsarenaer. Frivillig sektor 35 er en viktig pilar i det norske velferdssamfunnet. Frivillige organisasjoner yter betydelig økonomiske 36 bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. 37

38 Senterpartiet mener at det mangler en helhetlig frivillighetspolitikk. I tråd med samfunnsutviklingen 39 er det nødvendig å tilpasse regelverk og tilskuddsordninger til dagens organisasjonsstruktur. 40 Senterpartiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet og legge til rette 41 for organisasjonenes mulighet til å videreutvikle sin virksomhet. 42

43 Senterpartiet mener det er feil å skattlegge frivillig innsats. Derfor er det behov for å forbedre 44 momskompensasjonsordningene for frivillige organisasjoner. 45

46 Senterpartiet er bekymret for at en større andel av støtten til frivillige organisasjoner gjøres 47 spillemiddelavhengig. I stedet bør tilskuddsordningene økes over statsbudsjettet. 48

49 Senterpartiet vil: 50 – Fortsette arbeidet med å forenkle og avbyråkratisere tilskuddsordningene for frivillig sektor.51

79

– Øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene over statsbudsjettet. 1 – Vri tilskuddsmidlene slik at en større andel gis som frie midler. En økning av grunnstøtten skal gi 2 organisasjonene et større handlingsrom til å iverksette aktiviteter i tråd med egne prioriteringer og 3 vedtatte planer. 4 – At alle offentlige etater og instanser skal bruke Frivillighetsregisteret i forbindelse med 5 tilskuddsforvaltning og kontakt med frivilligheten, slik at registeret faktisk blir et forenklingsverktøy 6 både for det offentlige og for frivilligheten. 7 – Ha regelstyrt momsrefusjon for frivillig virksomhet, idrettsanlegg og organisasjonseide kulturhus. 8 – Trappe opp beløpsgrensen i ordningen med gavefradrag for bedrifter for gaver til frivillige 9 organisasjoner. I tillegg bør det åpnes for skattefradrag for gaver også til lokale lag og foreninger. 10 11 Idretten 12 13 Idrettslagene er ofte et av lokalmiljøets viktigste møtesteder. Senterpartiet vil føre en idrettspolitikk 14 som stimulerer mange til å være fysisk aktive, og som samtidig ivaretar de som har talent til å kunne 15 satse på idretten. Toppidrett og breddeidrett er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor mener vi 16 det skal være rom for å satse på begge deler. Vi vil sikre gode rammevilkår til idretten over hele 17 landet. 18 19 Vi ser idrettspolitikken i sammenheng med vår forebyggingsbaserte tilnærming til helsepolitikken. 20 Derfor er utbygging av lavterskeltilbud som er utenom den organiserte idretten, som utbygging av 21 turløyper, ballbinger, og andre nærmiljøanlegg, en viktig del av den helhetlige idretts- og 22 friluftslivspolitikken. 23 24 Mangelen på idrettsanlegg er en sterkt begrensende faktor for å få realisert målet om økt fysisk 25 aktivitet i befolkningen og imøtekomme idrettens behov for å tilby aktivitet. Listen over 26 idrettsanlegg, som er godkjente og klare til bygging, er lang og omfatter prosjekter over hele landet. 27 28 Utbygging av lavterskeltilbud som er utenom den organiserte idretten – utbygging av turløyper, 29 ballbinger og andre nærmiljøanlegg, er en viktig del av den helhetlige idretts- og friluftslivspolitikken. 30 Idrettspolitikken må ses i sammenheng med vår forebyggingsbaserte tilnærming til helsepolitikken. 31 32 Senterpartiet vil: 33 – Videreføre en idrettsmodell basert på frivillig innsats. 34 – Bevare enerettsmodellen og gå i mot innføring av lisensordning for utenlandske spillselskaper.– Gi 35 idrettslag og -foreninger full momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. 36 – Øke støtten til nærmiljøanlegg. 37 – Gi alle mulighet til å utøve idrett og være i aktivitet ut fra sine egne interesser og ambisjoner. 38 – Legge bedre til rette for uorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet. 39 40 Kirke og livssyn 41 42 Senterpartiets menneskesyn springer ut fra det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i 43 pakt med dette. Hvert menneske er unikt og uerstattelig, og respekten for menneskeverdet er 44 overordnet andre verdier. 45 46 Religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et 47 trossamfunn, er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. Senterpartiet mener at 48 kirke, religion og livssyn fortsatt bør være et offentlig anliggende. Både staten og kommunene spiller 49 en viktig rolle for å understøtte folks mulighet til å utøve tro og livssyn. 50 51 Senterpartiet mener at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Vi mener 52

80

at det i et pluralistisk samfunn som vårt er nødvendig med en stat som likebehandler alle innbyggere, 1 og bidrar til å gjøre retten til tros- og livssynsutøvelse reell. Mangfoldet av trosretninger og livssyn i 2 befolkningen må reflekteres i politisk, økonomisk, juridisk og institusjonell likebehandling av tros- og 3 livssynssamfunn. Senterpartiet mener at endringene i kirkeordningen, og det at Norge i større grad 4 har blitt et flerreligiøst samfunn, gir behov for utviklingen av en mer helhetlig tros- og 5 livssynspolitikk. 6

7 Senterpartiet vil avvente videre utredninger og drøftinger i de kirkelige organer og organisasjoner før 8 det er aktuelt å ta stilling til nye reformer. Spørsmålet om å oppheve kirkeloven, og erstatte statens 9 lovregulering med en kortfattet rammelov må derfor avvente til dette arbeidet foreligger. 10

11 Senterpartiet mener at Opplysningsvesenets Fond skal føre en ansvarlig forvaltning som bidrar til å 12 øke fondets verdier og avkastning til kirkelige formål. Det er samtidig avgjørende at dette skjer på en 13 samfunnsmessig ansvarlig måte, i tråd med sentrale etiske verdier og i forståelse med lokale 14 interesser. 15

16 Senterpartiet vil: 17 – Sikre en økonomisk likebehandling og ikke-diskriminering av alle tros- og livssynssamfunn.18 – Opprettholde en egen kirkelov for regulering av forholdet mellom Den norske kirke og staten.19 – At soknet fortsatt skal være den grunnleggende enhet i Den norske kirke med status som20 selvstendig rettssubjekt. 21 – At det fortsatt skal være prestetjeneste i hvert sokn, prost i hvert prosti og biskop i hvert22 bispedømme. 23 – Sikre Den norske kirke forutsigbare økonomiske rammebetingelser som ivaretar lokal24 tilstedeværelse tilsvarende som dagens struktur. 25 – Videreføre den finansielle ansvarsdelingen mellom staten og kommunene.26 – Videreføre lokalsamfunnets ansvar for kirkebygg og gravplass.27 – Opprettholde begge lokalkirkelige organer; de kirkelige fellesrådene og menighetsrådene, men28 tydeliggjøre arbeidsfordeling. Menighetsrådenes innflytelse bør styrkes. 29 – Legge til rette for økt medlemsinnflytelse og ytterligere demokratisering av Den norske kirke.30 – At det fortsatt skal være adgang til å avholde skolegudstjenester, men at deltakelse må være31 frivillig. 32 – At regelverket for støtte til trossamfunn endres, slik at det kun gis støtte for de medlemmer som er33 norske statsborgere. 34 – Støtte språkkrav og introduksjonsprogram for religiøse ledere fra utlandet.35 – Støtte restriksjoner mot finansiering av trossamfunn fra utlandet.36

37 Mediepolitikk 38

39 Senterpartiet mener det er viktig å sikre et fortsatt sterkt allmennkringkastingstilbud i Norge med 40 klare programforpliktelser overfor brede og smale grupper, og med tilstedeværelse over hele landet. 41

42 Senterpartiet mener at NRK må sikres forutsigbare og tilstrekkelig finansiering av 43 allmennkringkastingsoppdraget og inntekter til videre utvikling som allmenkringkaster med en sterk 44 regional forankring. Dagens lisensordning er utdatert. Det trengs en ny finansieringsmodell som 45 sikrer NRK et godt finansieringsgrunnlag som allmennkringkaster. 46

47 Senterpartiet mener det er viktig med en kommersiell allmennkringkaster som kan utgjøre et reelt 48 alternativ til NRK. En avtale med en kommersiell allmennkringkaster skal inneholde krav om 49 hovedkontor i Bergen og daglige aktualitets- og nyhetssendinger med utgangspunkt i egen redaksjon. 50 Merkostnader ved allmennkringkastingsoppdraget som ikke kan finansieres kommersielt må 51 kompenseres. Det må etableres en forutsigbar finansiering av en slik kompensasjonsordning. 52

81

1 Produksjonstilskuddet til aviser er avgjørende for å sikre et sterkt mediemangfold over hele landet. 2 Lokalavisene utgjør en svært betydningsfull del av den norske avisfloraen, og representerer sentrale 3 forutsetninger for lokaldemokrati og som nyhetsformidlere og identitetsbærere i lokalsamfunnet. 4 Avisene opplever svært tøffe tider i kampen om lesere og annonsekroner. Mange av de mindre 5 avisene har også kommet kort i den digitale overgangen. Senterpartiet mener det er fornuftig at 6 pressestøtten nå er gjort plattformnøytral og er knyttet til innhold og ikke distribusjonsform. 7

8 Senterpartiet vil: 9 – Styrke pressestøtten.10 – Innføre en allmennkringkastingsavgift som alternativ til NRK-lisensen for å sikre NRKs11 uavhengighet, samt godgjøre allmennkringkastingsoppdraget for den kommersielle 12 allmennkringkasteren. 13 – At NRKs allmennkringkastingsoppdrag sikres gjennom sterke distriktsredaksjoner med14 tilstedeværelse i alle fylker. 15 – Etablere en kompensasjonsordning for allmennkringkastingsoppdraget som sikrer videreføring av16 en avtale med en kommersiell allmennkringkaster med hovedkontor og egen nyhetsredaksjon 17 utenfor Oslo. 18 – Stanse ulovlig utenlandsk spillreklame på norske plattformer. Det må etableres lovhjemmel for19 blokkering av spillsteder på Internett som er ulovlige i Norge. 20

21

Tre hovedtemaer til diskusjon:

1. Sats på frivilligheten: Frivillig sektor er stor og mangfoldig, og er en av bærebjelkene i vårelokalsamfunn. Hvilke tiltak er nødvendige for å styrke frivilligheten?

2. Idretten sikrer folkehelsa, skaper mestring og stolthet. Kanskje er det sånn at «de som trengerdet mest» ikke er aktive i et idrettslag. Hvordan kan vi få med flere, inkludere, og legge tilgrupper som er inaktive?

3. Mediemangfoldet må sikres. Hvordan og hvorfor?

82

Utenrikspolitikken og forsvaret • Politikk for internasjonal stabilitet og utjevning• Mer makt til Stortinget, mindre til EU• Styrk forsvaret av norsk territorium

3 Det internasjonale bildet er alltid komplekst og preget av flere trender. På den ene siden ser vi 4 økende global uro, forverret trusselbilde, migrasjoner, grensekonflikter og krigshandlinger, også i 5 våre nærområder. Vi ser økt rivalisering mellom stormakter og større terrorfare. Dette må prege vår 6 internasjonale strategi og vår forsvars- og sikkerhetspolitikk. Men vi ser også at stadig flere løftes ut 7 av absolutt fattigdom, flere får tilgang på helse og utdanning og det er færre væpnede konflikter. At 8 FN når flere av tusenårsmålene viser at innsats nytter og at positiv endring er mulig. Senterpartiet 9 mener det inspirerer til forsterket innsats. 10

11 Økt migrasjon og et rekordstort antall flyktninger stiller det internasjonale samfunn ovenfor store 12 utfordringer. Store folkevandringer er vanskelig å håndtere, både for landene det flyttes fra, og 13 landene som tar i mot. Verden må bruke flere ressurser på å redusere årsakene til at folk flytter. 14 Fredsskapende arbeid, klimainnsats, konfliktreduserende innsats og jamnere økonomisk utvikling er 15 viktige tiltak. Rike samfunn som det norske har et stort ansvar for å bidra på mange områder, men vi 16 vil aldri kunne håndtere at alle som ønsker det, vil kunne flytte hit. 17

18 Vesten må også lære av de feil som er begått de siste 15 år; de største flyktningestrømmene er skapt 19 som en følge av krigene i Irak, Afghanistan og Libya. Senterpartiet vil ikke støtte nye militære 20 intervensjoner i Midt-Østen eller andre steder, selv når intensjonen er god. Norge kan bidra aktivt til 21 internasjonale operasjoner med FN-mandat, og nødvendig humanitært arbeid. 22

23 USA og Storbritannia er fremdeles våre viktigste allierte og to av de land vi handler mest med. Brexit 24 vil sannsynligvis skape ny dynamikk også i Norges forhold til Europa gjennom at det oppstår et 25 alternativ til dagens EØS-avtale. Dette må Norge følge svært tett med sikte på å utnytte de 26 muligheter som oppstår. 27

28 Vestens og Norges forhold til Russland har forverret seg kraftig etter Russlands annektering av Krim 29 og uro i Ukraina. Senterpartiet mener det er uklokt å utvide NATO videre østover inn i det som 30 tradisjonelt har vært Russlands interessesfære. Det er med stor uro vi registrerer at konfliktnivået 31 med Russland ikke ser ut til å reduseres. Senterpartiet mener Russlands annektering av Krim er klart i 32

83

strid med internasjonale regler, men vil uavhengig av dette å ivareta felles interesser og berede 1 grunnen for avspenning og normalisering. Vi har behov for mer dialog og samhandling med vår nabo i 2 øst – ikke mindre. 3 4 Målet med utenrikspolitikken er å ivareta Norges nasjonale interesser i det internasjonale 5 samfunnet. Dette inkluderer en sterk norsk innsats for å styrke folkesuvereniteten, demokratiet og 6 menneskerettighetene, rettferdig fordeling, ansvarlig bruk av naturressursene og sterk klima- og 7 miljøinnsats. Senterpartiet vil gjennom målrettet utviklingshjelp og styrking av sivilsamfunnet 8 motarbeide korrupsjon, forurensing, diktatur og vanstyre. 9 10 Kjernen i Senterpartiets utenrikspolitikk ligger i internasjonalt og regionalt samarbeid mellom 11 suverene, demokratiske nasjonalstater. En slik verdensorden forutsetter også et sterkt FN for å løse 12 globale utfordringer. Senterpartiet vil at verdensorganisasjonen FN får mulighet til å legge 13 premissene for internasjonal politikk i større grad enn i dag. Organisasjonen må ha høy legitimitet. 14 Det er nødvendig og effektivisere og reformere verdensorganisasjonen, slik at byråkratiet blir mindre 15 og arbeidet mot korrupsjon har høyeste prioritet. 16 17 Norden har felles historie, lange samarbeidstradisjoner og velferdssamfunn som ligner på hverandre. 18 I et Europa hvor regionene igjen trer tydelig fram, gir dette nye muligheter for nordisk samarbeid. 19 Senterpartiet er tilhenger av et sterkere nordisk samarbeid knyttet til våre felles interesser og med 20 respekt for de enkelte landenes selvstendighet. 21 22 Folkevalgte bør være tilbakeholdne med å avgi mer makt til overnasjonale byråkratier, 23 organisasjoner og domstoler. I sum er Norge i dag forpliktet av et stort antall internasjonale 24 konvensjoner. Det kan være grunn til å problematisere at disse totalt sett reduserer det politiske 25 handlingsrommet i Norge, også når avtalene har et innhold vi støtter. Det er viktig at Norge har et 26 selvstendig syn på tolkning og anvendelse av internasjonale traktater. 27 28 Internasjonal handel 29 30 Senterpartiet er bekymret for den maktforskyvningen som i lang tid har skjedd i forholdet mellom 31 statlige myndigheter og multinasjonale selskaper – og dermed mellom internasjonal storkapital og 32 folkevalgte. 33 34 Globaliseringen av økonomien innebærer et press mot større forskjeller innad i land. Mens de største 35 kapitaleierne og internasjonale selskaper får flere investeringsmuligheter, opplever vanlige 36 arbeidstakere ofte hardere kamp om jobber og press mot lønn og arbeidstakerrettigheter. 37 38 Om man vil ha stabile samfunn med små forskjeller, må man ta vare på det demokratiske felleskapet 39 i nasjonalstaten. Dette fellesskapet sikres best gjennom gode offentlige tjenester og et åpent politisk 40 system der de styrende står til ansvar for innbyggerne. Mulige handelsavtaler som TTIP og TISA vil 41 kunne innebære en avgrensing av folkevalgtes rett til å styre utviklingen på sentrale samfunnsfelter. 42 Avtalene truer offentlig sektor slik vi kjenner den, og dessuten mat- og miljøstandarder. Senterpartiet 43 støtter ikke at Norge inngår handelsavtaler som innsnevrer norske folkevalgtes rett eller mulighet til 44 politisk styring. 45 46 Senterpartiet mener at alle land skal ha rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Dette må 47 også være Norges posisjon i internasjonale handelsforhandlinger. Senterpartiet vil medvirke til at 48 andelen av landbruksimporten som kommer fra de minst utviklede land blir større, forutsatt at det 49 ikke går på bekostning av disse landenes mulighet til å mette egen befolkning. 50 51

84

Senterpartiet vil: 1 – Sikre at vår utforming av distrikts- og regionalpolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, helsepolitikk og2 alkoholpolitikk, sysselsettingspolitikk, likestillingspolitikk, landbruks- og fiskeripolitikk, samt vår 3 eiendomspolitikk ikke skal kunne utfordres av internasjonale handelsregler. 4 – Ha en handelspolitikk som tar utgangspunkt i vårt medlemskap i WTO.5 – At handels- og investeringsavtaler ikke må begrense det nasjonale og lokale folkestyret, inkludert6 råderetten over naturressursene. Senterpartiet går derfor mot norsk tilknytning til TTIP- og TISA-7 avtalen. 8 – Avvise internasjonale investeringsavtaler med investor/stat-tvisteløsningsmekanisme.9 – At Norge arbeider for et nytt WTO-mandat basert på prinsippet om alle lands rett og plikt til egen10 matproduksjon. Det må legges til rette for at mat importert fra de fattigste landene (MUL-landene) 11 gis fortrinn. 12

13 Bistand og utviklingshjelp 14

15 Bistand er fortsatt viktig for mange land, og uten fortsatt høy bistand vil verden ikke lykkes med å nå 16 bærekraftsmålene. Norge bør som et rikt land fortsatt gå foran i kampen mot fattigdom. Økonomiske 17 forskjeller på verdensbasis kan skape sikkerhetspolitiske utfordringer. Senterpartiet støtter en 18 politikk som bidrar til utjevning både mellom land og i land. Senterpartiet mener at Norge fortsatt 19 skal ha en ambisiøs politikk for utviklings- og nødhjelp. 20

21 Norsk bistand må være fundert på sterke faglige vurderinger og brukes der Norge kan gjøre størst 22 forskjell. Norsk bistand bør være til stede i færre land enn i dag, men satsingen i de valgte landene 23 bør bli større. 24

25 Norsk utviklingshjelp bør fokusere på tema der Norge kan bidra med særskilt kompetanse, som 26 landbruk, forvaltning av energiressurser, marine ressurser og likestilling. Senterpartiet mener at 27 Norge må målrette og prioritere bistanden og ta lærdom av det som ikke har fungert godt i 28 utviklingspolitikken. En mer aktiv involvering og styrking av sivilsamfunnet og frivillig sektor vil 29 forsterke de positive og langvarige effektene av bistanden. 30

31 Alternativ A: 32 Senterpartiet vil ha en grønn bistandspolitikk som setter mennesket i sentrum, og som retter seg 33 særlig mot barn, unge og kvinner. Det er nødvendig å vektlegge arbeidet for utdanning og bedre 34 helse i all bistand. Landbrukspolitikk og styrket innsats for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter 35 står helt sentralt. Det handler om å få flest mulig ut av fattigdom, og det handler om retten til å 36 bestemme over eget liv og egen kropp. Det vil være et effektivt bidrag til en mer stabil utvikling i 37 verden. En mer aktiv involvering og styrking av sivilsamfunnet og frivillig sektor vil forsterke de 38 positive og langvarige effektene av bistanden. 39 Alternativ B: 40 Avsnittet strykes. 41

42 Senterpartiet mener norsk bistand kan effektiviseres betydelig slik at en større andel av midlene når 43 frem til dem som trenger den – og mindre forsvinner i administrasjon og til drift av organisasjoner 44 eller stater. Vi går inn for å forsøke mer direkte hjelp der midler deles ut på individnivå, for eksempel 45 gjennom mikrokredittordninger. Det vil myndiggjøre enkeltindivider og skape lokal etterspørsel. 46

47 Folketallet i utviklingsland øker sterkt. En særs viktig oppgave i norsk bistandspolitikk blir derfor å 48 motvirke sult. Ingen andre næringer kan måle seg med landbruket i å skape sysselsetting og gi 49 økonomiske ringvirkninger for de aller fattigste. Norge har høy kompetanse og velfungerende 50 modeller for organisering innen landbruket, noe utviklingspolitikken i større grad enn i dag bør dra 51 veksler på. Senterpartiet vil styrke «klimasmart» landbruk som en del av utviklings- og 52

85

klimapolitikken. 1 2 Tilgang på grunnleggende infrastruktur som vann, avløp og renovasjon er avgjørende for å bedre 3 helsen i befolkningen i mottakerlandene. Sammen med tilgang på grunnleggende helsetjenester, 4 kunnskap og informasjon om familieplanlegging, prevensjon, tilgang på sikker abort bidrar dette til 5 økt livskvalitet. Norge må ta en mer aktiv rolle i å hindre barneekteskap og vold og overgrep mot 6 kvinner og barn. 7 8 Senterpartiet vil: 9 – At Norge skal bevilge minst 1 % av BNI til utviklingshjelp. Oppfyllelse av bærekraftsmålene må være 10 en hovedmålsetting i stortingsperioden 2017–2021, og særlig retten til vann. 11 – At norsk bistandspolitikk brukes aktivt i arbeidet med å sørge for at det blir produsert nok mat til 12 verdens voksende befolkning. Det må samtidig satses på «klimasmart» landbruk for å redusere 13 utslippene. 14 – Arbeide mot byråkratiseringen som truer kraften i og fornyelsen av bistandsarbeidet. 15 – At Norge skal arbeide for implementering av allerede forpliktende internasjonale miljøavtaler. 16 – Arbeide for at kvinner over hele verden får rett til å foreta egne valg og bestemme over sine egne 17 liv. 18 – Jobbe aktivt mot barneekteskap, og mot vold og overgrep mot kvinner og barn. 19 – Jobbe for å få fram sammenhengen mellom bedre familieplanlegging, mer bærekraftig 20 folketallsutvikling og stabil økonomisk vekst. 21 – Støtte opp om ordningen med nettverkskreditt for kvinner både nasjonalt og internasjonalt. 22 – At bistandsarbeid etter en katastrofe også må fokusere på at kvinner og barn i slike situasjoner er 23 særlig utsatt for menneskehandel og trafficking. 24 – Fremme internasjonal lovgivning for «allemannsrett» til naturressurser. 25 – Gjeninnføre ordningen med en egen bistandsminister i Norge. 26 – Styrke arbeidet mot kapitalflukt og skatteparadis. 27 28 EU/EØS 29 30 EU gir folkestyret dårligere kår. Unionen minner nå mer om en føderal statsdannelse, basert på 31 liberalistiske prinsipper og fri flyt i Det indre marked. De pågående krisene, for eksempel knyttet til 32 Euro- og Schengen-samarbeidet, viser svakheter i EU-systemet som Senterpartiet har advart mot 33 gjennom tiår. Prisen det europeiske samfunnet har måttet betale for økt integrasjon og fri flyt, er 34 større ulikhet og dårligere kontroll med arbeidsmarkedet og viktige ressurser. Den politiske og 35 økonomiske integrasjonen har også svekket folkestyret og det politiske handlingsrommet. 36 37 EUs politiske og økonomiske union går en uviss framtid i møte, og nasjonalstatene løftes stadig 38 oftere fram som alternativ til fjernstyring fra Brussel. Den britiske folkeavstemningen om EU-39 medlemskapet har skapt en helt ny dynamikk i Europa, og kommer trolig til å skape et nytt 40 mulighetsrom for alternativer til EUs mål om en stadig tettere union. Norge må offensivt utnytte de 41 mulighetene som den nye situasjonen skaper. Om det blir mulig, bør Norge aktivt samarbeide med 42 Storbritannia om å skape en alternativ tilknytning til EU der både markedsadgang og nasjonal 43 selvråderett sikres. 44 45 Senterpartiet mener at Norge må ha en restriktiv holdning til avståelse av suverenitet over viktige 46 samfunnsoppgaver gjennom EØS-avtalen. Samtidig er medlemskap i EU enda mer vidtrekkende enn 47 EØS, blant annet når det gjelder landbruks-, fiskeri-, finans-, utenriks- og forsvarspolitikk. 48 Medlemskap i EU vil virke negativt på alle disse politikkområdene. 49 50 Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU for å sikre våre 51 interesser. Vi vil ta Norge ut av Schengen-samarbeidet og gjeninnføre nasjonal grensekontroll. Så 52

86

lenge Norge er en del av EØS, vil Senterpartiet arbeide for en aktiv bruk av reservasjonsretten og 1 utnytte de mulighetene avtalen gir for å ivareta norske interesser. 2

3 Senterpartiet vil: 4 – Være garantist mot norsk EU-medlemskap og arbeide mot alle forsøk på å fremme en norsk søknad5 om EU-medlemskap. 6 – Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU.7 – Redusere den norske EØS-kontingenten.8 – At norske bidrag til økonomisk og sosial utjevning i Europa skal frikobles fra EØS-avtalen og skal9 utformes på grunnlag av nasjonale prioriteringer. 10 – Bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen aktivt slik at Norge reserverer seg mot direktiver og11 forordninger som truer grunnleggende norske interesser eller hensynet til folks trygghet for arbeid, 12 helse, miljø og sikkerhet. 13 – Avvise regelverk som ikke er EØS-relevant.14 – Arbeide for tettere samarbeid med Storbritannia i EU- og EØS-spørsmål. Norge må åpne for britisk15 medlemskap i EFTA. 16

17 Forsvar og sikkerhetspolitikk 18

19 Målet for vår forsvars- og sikkerhetspolitikk er å hevde norsk suverenitet og sikre nasjonale 20 interesser. Senterpartiet er tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. Hovedoppgaven 21 til Forsvaret er å trygge norsk territorium, inkludert våre havområder. 22

23 Senterpartiet mener Norge fortsatt skal basere sin forsvars- og sikkerhetspolitikk på medlemskapet i 24 NATO og aktivt arbeid i FN. Eventuelle norske militære bidrag i utlandet skal være utløst enten av 25 vedtak i NATO eller FN. Prioritering og ressursbruk ved utenlandsoppdrag skal ikke gå på bekostning 26 av Forsvarets primæroppgave. 27

28 Norge må derfor ha et nasjonalt og selvstendig forsvar med egnede kapasiteter på land, i luft og på 29 sjø. Forsvaret må hevde norsk suverenitet, over territorium, naturressurser og – i siste instans – ved 30 grensene. Senterpartiet mener at investeringen i nye kampfly ikke må gå på bekostning av 31 bevilgningene til de andre forsvarsgrenene. 32

33 Landforsvaret med sine soldater på bakken spiller i de fleste konflikter hovedrollen. I 34 omstillingsarbeidet i Forsvaret er det avgjørende at Hæren utvikles videre til å bli en moderne 35 landstyrke som kan fylle sin viktigste funksjon – førstelinjeforsvaret. Det er strategisk viktig å sikre 36 tilstedeværelsen og kampkraften i våre to nordligste fylker. 37

38 Bærebjelken i folkeforsvaret er verneplikten. Senterpartiet mener at verneplikten gir en demokratisk 39 basis for Forsvaret som sikrer rekrutteringsbasen og mener det er nødvendig å øke antallet som 40 gjennomfører verneplikten. 41

42 Et velfungerende Heimevern er særlig egnet til å møte endringene i et uoversiktlig trusselbilde. Dette 43 krever at Heimevernet må være landsdekkende og desentralisert. For å styrke rekrutteringen, vil 44 Senterpartiet innføre HV-utdannelse på seks måneder. Senterpartiet støtter «geografisk utskrivning» 45 slik at Heimevernet styrkes i hele landet. Senterpartiet går inn for en investeringspakke (utstyr og 46 våpen) til Heimevernet og vil øke bevilgninger til drift og øvelser. 47

48 Senterpartiet mener det tilligger Stortinget å vedta eventuelle norske militære bidrag i utlandet. 49 Dagens ordning med konsultasjon i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité sikrer ikke 50 tilstrekkelig, demokratisk forankring. 51

52

87

Senterpartiet vil: 1 – Sikre et sterkt Forsvar som er rustet for sin hovedoppgave, forsvar av norsk territorium.2 – Øke bevilgningene til Forsvaret til 2 % av BNP innen 2024.3 – Sikre langsiktig finansiering av Forsvaret som møter våre forpliktelser i NATO.4 – Være tilbakeholdende med å inkludere flere medlemsland i NATO.5 – Ha et forsvar basert på en allmenn verneplikt.6 – Styrke Hæren og Heimevernet.7 – Redusere Forsvarets stabs- og administrasjonskostnader til fordel for operativ virksomhet.8 – Fortsatt prioritere å øke ressursene til øving og trening av Heimevernet. Det årlige inntaket av9 vernepliktige økes, ved at man innfører seksmåneders HV-utdannelse, om nødvendig ved hjelp av 10 «geografisk utskrivning» som sikrer et landsdekkende Heimevern. 11 – Arbeide for et tettere nordisk forsvarssamarbeid blant annet når det gjelder ressursovervåkning,12 deltagelse i internasjonale operasjoner, materiellinnkjøp, øvelser, skytefelt og utdanning. 13 – si «nei» til norsk deltakelse i internasjonale operasjoner utenfor NATO hvis det ikke foreligger en14 klar forankring i FN-pakten og et klart FN-mandat. 15 – Styrke ettervernet for veteraner.16 – At Norge prioriterer en nordisk styrke i FN-regi framfor deltagelse i den nordiske militære17 innsatsgruppen i EU. Norske militære bidrag i utlandet skal være forankret i FN-vedtak. 18 – At internasjonale operasjoner Norge deltar i, blir grundig evaluert.19 – At Norge skal arbeide for en internasjonal, bindende avtale som forbyr atomvåpen.20 – Støtte NATO-medlemskap for Sverige og Finland.21

Tre hovedtemaer til diskusjon:

1. Politikk for internasjonal stabilitet og utjevning. Hvilke tanker har dere om Norges rolle og bidragframover, gjennom aktiv utenriks- og bistandspolitikk?

2. Mer makt til Stortinget, mindre til EU.

3. Styrk forsvaret av norsk territorium. Norge er langstrakt, tynt befolket og har lang kystlinje.Hvilke tanker har dere om totalforsvaret kontra forsvar av kystlinje, luftrom og landområder i etmer geografisk begrenset perspektiv?

Programkomiteens alternativer til diskusjon

Bistand og utviklingshjelp: Bistand er fremdeles viktig og nødvendig, hvis verdens bærekraftmål skal nås. Senterpartiet mener at Norge skal ha en ambisiøs politikk på området, og at bistand må målrettes og prioriteres. Slike prioriteringer kan være vektlegging av arbeidet med utdanning og helse, og målretting mot barn, unge og kvinner. Diskuter alternativene på side 84. Begrunn svaret.

88

arbeid Programkomiteens Senterpartiets programkomite, som ble oppnevnt 06.11.16, har følgende sammensetning:

Ola Borten Moe Sør-Trøndelag, leder Christian Anton Smedshaug Akershus Emilie Enger Mehl Hedmark Kathrine Kleveland Vestfold Kjersti Toppe Hordaland Jan Ove Tryggestad Møre og Romsdal Bjørn Arild Gram Nord-Trøndelag Janne Sjelmo Nordås Nordland Cecilie Hansen Finnmark Erling Laugsand Senterungdommen Beate Marie Dahl Eide Senterkvinnene

Sentralstyret vedtok dette mandatet for arbeidet:

1. Programkomiteen skal utarbeide forslag til nytt prinsipp- og handlingsprogram for perioden2017-2021.

2. Det er naturlig at programkomiteen involverer partiets ressursgruppe på internasjonal politikk iaktuelle problemstillinger på det utenrikspolitiske området.

3. Programkomiteen kan opprette politiske undergrupper for å få en større bredde i sitt arbeid.

4. Programkomiteen bør legge opp arbeidet slik at de kan lufte problemstillinger og/eller få innspillfra partiets medlemmer i sitt arbeid.

5. Landsstyret/sentralstyret/arbeidsutvalget kan benyttes til å drøfte politiske problemstillingerunderveis i komiteens arbeid.

6. Programkomiteen legger fram et utkast til nytt prinsipp- og handlingsprogram innen 26. august2016. Utkastet sendes på høring i partiorganisasjonen med høringsfrist 24. oktober 2016.

7. Programkomiteen legger fram sitt endelige forslag til nytt prinsipp- og handlingsprogram innen6. januar 2017. Forslaget sendes på høring i partiets fylkeslag, Senterungdommen,Senterkvinnene, Samepolitisk Råd og landsmøtets delegater med høringsfrist 1. mars.

Programkomiteen startet sitt arbeid i desember 2015 og har avholdt til sammen åtte møter i løpet av vinteren, våren og sommeren 2016. Førsteutkastet til programmet ble sluttbehandlet på komitémøte 22. august 2016.

Komiteens andre møte var et todagers seminar i Trondheim/Stjørdal, hvor en rekke eksterne aktører ga innspill til programarbeidet. Programkomiteen har invitert privatpersoner og organisasjoner til å sende komiteen skriftlig innspill til arbeidet (frist 01.04.16), og representanter for komiteen har dessuten avholdt særskilte møter med spesielt viktige aktører, som LO og NHO. Til sammen har komiteen på denne måten møtte 12 eksterne aktører og mottatt skriftlig innspill fra rundt 100 organisasjoner og velgere/medlemmer.

Programkomiteen har også innhentet skriftlige innspill til programmet fra alle fraksjonene i

89

Senterpartiets stortingsgruppe, og flere av stortingsrepresentantene har deltatt i drøftingene i komiteen når deres fagfelt har vært oppe til behandling. Utdanningsfraksjonen ved Anne Tingelstad Wøien organiserte et eget innspillsseminar i tilknytning til programarbeidet på Stortinget 31.05.16 hvor en rekke interesseorganisasjoner på utdanningsfeltet deltok.

Programkomiteens leder presenterte programarbeidet og mottok innspill på Senterpartiets landsstyremøte 4. april 2016.

Programkomiteen har opprettet tre underutvalg til å arbeide med viktige problemstillinger: Det første har arbeidet med økonomisk politikk/statsfinanser og etter hvert grønn vekst i næringslivet og vært ledet av Ole Morten Geving (medlemmer: Geir Pollestad, Ane H. Kismul, Terje Riis-Johansen (erstattet av Christian Anton Smedshaug i mai) og Geir Indrefjord som sekretær). Det andre har arbeidet med desentralisering/avbyråkratisering, og vært ledet av Anne Beate Tvinnereim (medlemmer: Per Olaf Lundteigen, Karoline Fjeldstad, Hans Kristian Solberg og Bjørn Nesse Hunderi som sekretær). Det tredje har arbeidet med arbeidsliv/velferdsstat og har vært ledet av John Dale (medlemmer Liv Monica Stubholt, Ada Arnstad, Torvild Sveen og Maren Lunde som sekretær).

Disse underutvalgene har nå avlevert sine innspill, men Tvinnereim-utvalget vil fortsette sitt arbeid gjennom høsten og avlevere nye innspill til det endelige programutkastet som skal være klart ved starten av 2017.

Programkomiteen har også innhentet særskilt innspill fra Internasjonalt utvalg ledet av Liv Monica Stubholt (medlemmer: Liv Signe Navarsete, Bernt Brovold, Anne Grimsrud og Per-Martin Sandtrøen som sekretær) og vært i dialog med Senterpartiets samepolitiske råd ved leder Helge Guttormsen.

Programkomiteen har dessuten samarbeidet med Civita om et frokostmøte i Oslo 27.04.16. Tema: «Nasjonalstatens comeback?». I panelet satt Ola Borten Moe, Nils August Andresen og Sten Inge Jørgensen. Møtet var vellykket og trakk stort publikum. Debatten ligger ute på Civitas nettsted: https://www.civita.no/2016/04/27/nasjonalstatens-comeback

90

Stikkordsliste

aktiv dødshjelp .......................... 54 aktivitetsplikt ............................. 43 aleneboende ............................. 44 alkohol ................................. 12; 47 allemannsretten .................. 33; 85 alminneliggjøring av tariffavtaler

.............................................. 42 ambulansetilbudet .................... 53 ambulansetjenesten .................. 53 anbud .......................42; 46; 51; 66 antibiotikaresistens ............... 3; 53 arbeid 9; 10; 15; 20; 30; 41; 42; 43;

47; 66; 70; 74; 82; 86 arbeidsinnvandrere ................... 42 arbeidsledighet................ 8; 41; 68 arbeidslinja ................................ 43 arbeidsliv ............................... 3; 41 arbeidsmarked .......................... 60 arbeidsmiljø ......................... 11; 41 arbeidsmiljøloven ...................... 42 arbeidsplasser8; 11; 14; 18; 25; 28;

77 arealavgift ................................. 22 arealbruk ................................... 23 arkeologiske undersøkelser ....... 77 arkiv ........................................... 77 assistert befruktning ................. 54 asylsøkere .................................. 69 atomkraft .................................. 31 avfall .......................................... 28 avgifter 2; 9; 11; 21; 23; 28; 29; 38;

42; 77 Avinor ........................................ 38 aviser ......................................... 81 avskrivinger ............................... 29 avskrivninger ............................. 24 avskrivningsregler ..................... 12 banker ................................. 11; 20 barn og unge ............33; 47; 65; 69 barneekteskap ..................... 72; 85 barnefamiliene .......................... 43 barnehage ................................... 7 barnehagene ............................. 63 barnehusene ............................. 72 barnetrygd ........................... 43; 63 barnevernet ........................... 4; 65 bedrifter .. 2; 10; 12; 16; 18; 19; 35;

42; 59; 70; 79 beitebruk ....................3; 27; 31; 32 beitebruk ................................... 24 bemanningsselskaper ................ 42

beredskap .................. 6; 39; 51; 71 beredskapslagring av korn ......... 24 Bern-konvensjonen .................... 32 bestillingstransport .................... 37 bibliotek ............................... 59; 76 biler ........................................ 3; 36 biodrivstoff .................... 28; 36; 37 bioenergi ........................ 21; 28; 30 biologisk mangfold ..................... 31 biomasse .................................... 27 bioteknologi ........................... 3; 54 Bistand ................................... 5; 84 bistandsminister ........................ 85 BITs ............................................ 84 boligmarked ............................... 43 boligpolitikk ........................... 3; 43 boligskatt ................................... 12 bompengeinnkreving ................. 36 boplikt .................................. 23; 69 brannvesen .......................... 53; 72 bredbånd ....................... 14; 35; 39 brevporto ................................... 39 Brexit........................ 42; 82; 85; 86 bruksstruktur ......................... 8; 22 byggesaker ................................. 44 byggsektoren ............................. 29 bylandbruk ................................. 34 byråkrati 2; 6; 8; 14; 15; 16; 19; 27;

44; 46; 51; 72; 83; 85 CCS ....................................... 28; 29 CO2-avgift .................................. 25 CO2-håndtering.......................... 29 dagligvarebransjen .................... 20 delingsøkonomi ......................... 12 deltakerloven ............................. 22 demens ...................................... 52 demokrati .................................... 8 Den kulturelle spaserstokken .... 47 desentralisering ....... 14; 16; 52; 72 det grønne skiftet ...................... 28 differensiert arbeidsgiveravgift 11;

15 DIFI ............................................. 16 direktorat ............................... 7; 15 diskriminering ...................... 66; 80 distriktspolitikk ........ 12; 14; 15; 21 domstolene .......................... 16; 71 domstolene ............................ 4; 74 driveplikt .................................... 23 DSS ............................................. 16 dyrevelferd ................................ 23

effektivisering ............................ 16 egenandeler .............................. 46 eggdonasjon .............................. 54 eiendomspolitikk ....................... 23 eiendomsskatt ............... 22; 31; 77 eierskap ........ 15; 25; 29; 30; 37; 51 ekstremisme ................................ 8 el- og hybridbiler ....................... 36 elbiler .................................. 36; 37 eldre .............................. 22; 44; 47 eldreomsorg ................................ 7 eldreomsorg .......................... 3; 49 elektrifisering ............................ 25 elektronisk saksbehandling ....... 44 el-nettet .................................... 30 energi ........................................ 28 energipolitikk......................... 3; 30 energiøkonomisering ................ 28 engangsstønaden ved fødsel . 4; 63 enhetsporto ............................... 39 Enova ......................................... 29 enslige mindreårige asylsøkere 65;

69 entreprenørskap............ 11; 19; 60 etterutdanning .................... 24; 58 EU ......... 5; 8; 16; 17; 42; 53; 82; 85 EØS 5; 8; 15; 16; 17; 29; 41; 42; 43;

53; 82; 85 fagbrev ...................................... 59 fagopplæringen ......................... 59 fagskolene ........................... 60; 61 familiejordbruk .......................... 23 faste ansettelser ........................ 42 fattigdom ..................................... 7 felleskapsløsninger ...................... 7 fellesskap ..................................... 7 fengsler ...................................... 73 ferger ............................. 35; 37; 38 fiberkabler til utlandet .............. 39 film ...................................... 76; 77 finansieringen ........................ 9; 37 finansmarkeder ......................... 10 finansnæringen ......................... 20 finanspolitikk ............................. 10 finanssektoren ................. 2; 19; 85 fiskenæringen ........................ 2; 21 fiskeri ................................... 21; 85 fiskerier ..................................... 25 fjernvarmeanlegg ...................... 28 flaskehalser ......................... 30; 36 flom ..................................... 28; 71

91

flyktninger ............................. 7; 68 flyplasser ............................. 35; 38 FN 8; 68; 82; 83; 86 folkehelse ............................ 33; 47 folkestyre ....... 7; 12; 14; 44; 81; 83 Folkestyre .................................... 8 Folketrygdfondet ....................... 19 forbrukerbeskyttelse ................. 10 forbrukermerking ...................... 21 fordeling ... 7; 10; 20; 41; 43; 66; 83 Fornybar AS ............................... 29 fornybar energi.......................... 30 forskning.. 4; 17; 19; 29; 50; 54; 56;

60 Forskning ............................... 4; 61 forsvar ................................... 5; 86 forsvarlighetsgrense for

pasientbelegg ....................... 52 forvaltertanken ................... 10; 31 fosterhjem ................................. 65 frafall i skolen ............................ 57 fremmedspråk ........................... 58 frie midler ............................ 16; 79 friluftsliv ................................ 3; 33 friluftsområder .......................... 33 friskoler ..................................... 57 fritidsklubber ............................. 76 fritt behandlingsvalg.................. 51 frivillige ................................ 50; 78 frivillige organisasjoner ....... 70; 78 frivillighet ........................ 5; 76; 79 frivillighetssentralene ................ 77 funksjonshemmede ................... 44 fylkeskommuner.................... 2; 16 fysisk aktivitet................ 47; 58; 79 fødetilbud .............................. 3; 52 gang- og sykkelveier .................. 58 Gardermoen .............................. 38 genmodifiserte organismer ....... 32 gjeldsrenter ............................... 12 godstransport ............................ 38 grensekontroll ....................... 4; 74 grunneiere ................................. 32 grunnskolen ........................... 4; 58 grøfting ...................................... 24 handel ............................. 5; 53; 83 handelsavtaler ..................... 23; 83 handlingsregelen ....................... 11 hatkriminalitet ..................... 66; 72 havbruk ........................... 2; 21; 25 havbruk ....................................... 8 havner ......................22; 30; 35; 39 havner ................................... 3; 38 havvind ...................................... 30 havørn ................................. 32; 33

Heimevernet ........................ 86; 87 helse…7, 11; 42; 46; 51; 57; 65; 78;

82; 84; 86 helseforetakene ......................... 51 helseforskjeller .................... 46; 47 helsesøster ................................. 59 helsevesen ................................. 46 hjemmeboende eldre ................ 50 hovedstadsregionen ............ 14; 15 hurtigbåter ........................... 37; 38 husbanken ........................... 44; 70 hydrogen .............................. 29; 37 høyere utdanning ...................... 60 høyskoler ................................... 60 IA-avtalen ................................... 43 idretten ............................ 5; 76; 79 idrettsanlegg .............................. 79 IKT ........................................ 17; 46 importvern ........................... 22; 24 Importvern ................................. 23 industri .. 2, 19, 8; 9; 11; 19; 20; 25;

28; 29; 38 infrastruktur .. 3; 10; 18; 28; 35; 76;

85 inkluderende arbeidsliv ............. 42 innovasjon .. 17; 18; 19; 29; 44; 50;

61 Innovasjon Norge ................. 14; 15 innsigelser ............................ 16; 44 integrering ............. 4; 7; 15; 68; 69 internasjonalt arbeid ................... 7 internrevisjon ............................. 16 investeringspakke ................ 23; 86 investor/stat-

tvisteløsningsmekanismer .... 84 iskanten ..................................... 25 jernbane ......................... 30; 35; 38 jernbanereformen ..................... 36 jordmor ................................ 49; 52 jordmortilbudet ......................... 49 jordvern ..................................... 31 jordvern ..................................... 23 karbonfangst .............................. 28 kino ............................................ 76 kirke og livssyn ....................... 5; 79 kirkevedlikehold ......................... 77 kjedemakt .................................. 20 kjøttproduksjon ......................... 22 klima 3; 8; 9; 11; 22; 23; 24; 25; 27;

28; 29; 35; 36; 44 kollektivtilbud ............................ 37 kollektivtrafikk ......... 25; 35; 37; 38 kolonihager ................................ 34 kommunalt skattøre .................. 12 Kommunehelsetjenesten ....... 3; 49

kommunene ................................ 7 kommuner . 2; 7; 15; 16; 21; 31; 36;

45; 50; 53; 57; 65; 70 kommunereform ....................... 16 kommuneøkonomi .................... 49 kompetanse ...9; 10; 14; 18; 28; 50;

52; 56; 64; 69; 72; 84 kompetansearbeidsplasser . 11; 15 kongeørn ................................... 33 konsesjonsloven ........................ 23 kontantstøtte .................. 4; 43; 63 kornproduksjon ......................... 24 korridorpasienter ...................... 51 kortbanenettet .......................... 38 kosthold ..................................... 47 kraftfôr ...................................... 24 kraftproduksjon ......................... 28 kreft ........................................... 52 kretsløpsøkonomi ...................... 28 Kriminalomsorg ............... 4; 71, 73 kronisk syke ..................... 3; 46; 47 kroniske lidelser .................. 51; 52 KS 17 kulturlandskap ........... 8; 23; 31; 33 kulturlivet ............................ 47; 76 kulturløftet ................................ 76 kulturminner ............................. 34 kulturminner ......................... 5; 77 kulturskoler ............................... 76 kunnskap .....10; 23; 33; 51; 54; 56;

65; 77; 85 kystfisket ................................... 21 kystflåten ................................... 22 Kystvakta ................................... 22 laboratorieprøver ...................... 39 landbruk ......... 8; 23; 30; 31; 78; 84 landbruk .......................... 2; 22; 31 landstrøm .................................. 39 lavlønte...................................... 12 lensmannskontor....................... 72 leterefusjonsordningen ............. 25 LHBTQ ........................................ 66 likestilling .............................. 4; 66 lisensjakt .................................... 33 litteratur .................................... 77 Lofoten ...................................... 25 lokalavisene ............................... 81 lokalaviser ................................. 39 lokaldemokrati .......................... 16 lokalsykehus .......................... 3; 52 luftambulansen ......................... 53 luftfart ................................... 3; 38 lyd- og bildeopptak .................... 74 lærere ........................................ 56 lærere .................................... 4; 57

92

lønns- og arbeidsvilkår .. 20; 42; 64 løslatte ...................................... 44 mandatfordeling ........................ 17 massivtre ................................... 28 mat . 2; 8; 18; 20; 53; 58; 83; 84; 85 matjord ...................................... 31 matjorda ................................ 3; 23 matproduksjon ..... 8; 22; 28; 53; 84 matsvinn .................................... 28 medier ....................................... 80 menneskerettigheter .................. 7 miljø ........... 3; 9; 19; 27; 30; 42; 86 miljøteknologi ........................... 25 miljøødeleggelse ......................... 7 mineralnæring ................. 2; 19; 20 mobbing .............................. 47; 58 mobildekning ................. 14; 35; 39 mobilnettet ............................... 39 MUL-landene ............................. 84 museum ................................ 5; 77 målstyring ............................ 15; 57 narkotika ............................... 3; 48 nasjonal helse- og sykehusplan . 51 Nasjonal Transportplan ....... 37; 51 nasjonale minoriteter ............ 5; 78 nasjonalstat ................................. 8 NATO ................................... 82; 86 naturbaserte reiseliv ................. 20 naturmangfoldsloven ................ 32 naturressurser . 2; 8; 10; 14; 18; 27;

28; 30; 31; 33; 83; 84; 85 NAV ............................... 16; 19; 42 nettleie ...................................... 30 Norden .....................42; 53; 83; 87 Norges Bank .............................. 11 NRK ............................................ 80 nydyrking ................................... 24 Nye Veier AS .............................. 36 nyliberalisme ............................... 7 nynorsk ...................................... 57 næringsliv .... 10; 12; 15; 18; 22; 24;

30; 32; 33; 39; 41; 59; 61; 66; 78

næringsmiddelindustrien .... 23; 39 nærskoler .................................. 59 nødnettet .................................. 72 odelsloven ................................. 23 olje og gass ............................ 2; 24 oljevernberedskap ..................... 25 omsetningspåbud ...................... 28 omsorgslønnsordningen ............ 50 oppdrett .................................... 22 oppgaveoverføring .............. 16; 17 oppvarming av boliger............... 28 overvåking ................................. 71

overvåkning ................................. 8 panteordninger .......................... 28 Paris-avtalen .................. 25; 28; 29 passfrihet ................................... 74 pelsdyrnæringa .......................... 24 pendlere............................... 12; 37 pengepolitikk ............................. 10 pensjon ................................ 42; 43 Pensjonsfondet .......................... 11 personlig frihet .......................... 10 personvalg ................................. 17 Petoro ........................................ 25 plan- og bygningsloven .............. 44 plast ........................................... 29 pleietrengende .......................... 50 politi ......................... 4; 6; 7; 53; 71 Politidirektoratet ............. 4; 71; 72 Politiet ............................. 4; 42; 72 postombæring ........................... 39 pressestøtte ............................... 81 pressestøtten ............................. 81 priskontroll................................. 23 privatisering ............................... 46 privatskoler ................................ 57 psykisk syke................................ 44 psykiske lidelser ......................... 47 rapportering ......... 7; 16; 18; 46, 51 rassikring .............................. 28; 37 realfag ........................................ 59 realfagskompetanse .................. 58 Redningsselskapet ............... 22; 72 reguleringer ............................... 10 reindrift ................................ 33; 78 reindrift ...................................... 24 reiseliv .......................... 2; 8; 19; 41 reiseliv ........................................ 20 reiselivsselskap .......................... 20 rekruttering til landbruket ......... 23 Riksrevisjonen ............................ 16 roaming ...................................... 39 rovdyr .................................. 24; 32 rovvilt ..................................... 3; 32 rusavhengige ........................ 44; 48 russetida .................................... 59 Russland ..................................... 82 Rygge ......................................... 38 råfiskloven ................................. 22 Saemien Sijte ............................. 78 samene .......................... 24; 33; 78 Sametinget ................................. 78 samferdsel ......... 14; 30; 31; 35; 43 samferdselsnettet ...................... 30 samhandslingsreformen ............ 49 samhold ....................................... 7 samvirke............................... 22; 24

Schengen-avtalen ...................... 74 selvforsyning ............................. 24 selvstendig næringsdrivende 2; 18;

19 Senja .......................................... 25 sentralisering ............................... 6 SFO ........................................ 4; 64 sikkerhet ...................................... 6 sikkerhetsnett............................ 42 sikkerhetspolitikk ............ 5; 82; 86 Siva ............................................ 14 sjøfart .................................... 2; 19 sjøfolk ........................................ 20 sjømat........................................ 21 skatt . 10, 11, 18, 23; 29; 42; 44; 77;

84 Skatteetaten .............................. 42 skattefunnordningen ........... 12; 19 skipsfart ..................................... 38 skjenkebevilling ......................... 48 Skog .......................... 23; 27, 28, 29 skogsveinettet ........................... 30 skogvern .................................... 32 skole ............................................ 7 skolefrukt .................................. 58 skolehelsetjeneste ..................... 59 skolehelsetjenesten ....... 47; 57; 59 skolemat .................................... 58 skolepsykologer ......................... 49 skolestruktur ............................. 56 skoletester ................................. 58 små og mellomstore bedrifter.. 10;

19 småbarnsfamilier ....................... 63 snus ........................................... 48 soningskøer ............................... 73 SOS-barnebyer .......................... 69 sosial dumping ................ 3; 41; 42 sosiale ordninger ....................... 19 sosiale rettigheter ..................... 11 spesialisthelsetjenesten ............ 50 Stad skipstunnel ........................ 39 Statens pensjonsfond utland . 2; 11 Statens vegvesen ....................... 36 statlig støtte til store

fylkesveiprosjekter ............... 36 statlige arbeidsplasser ............... 15 statlige tilsyn ............................. 16 Statnett ..................................... 25 statsadministrasjon ..................... 7 statsforvaltning ......................... 15 stedlig ledelse ............................ 51 stillingsstopp ............................. 16 storsykehus ............................... 51 straff ................................ 4; 48, 73

93

strandsonen .............................. 45 studentboliger ..................... 44; 60 studiepenger for

utenlandsstudenter .............. 61 stykkprisfinansiering ................. 46 surrogati .................................... 54 svart arbeid ............................... 12 svartelistearter .......................... 32 sykehjem ......................... 7; 49; 52 sykehus ........... 3; 46; 50; 51; 52; 53 sykelønn .................................... 43 sykelønnsordningen .................. 43 sykkel ............................... 3; 35; 37 sykler ..................................... 3; 36 søndagsåpne butikker ............... 19 tang og tare ............................... 21 tannhelse ................................... 49 tariffavtaler ............................... 42 taxfree ....................................... 12 taxi ............................................. 38 teknologi . 8; 10; 14; 19; 28; 37; 41;

56; 72 terror ........................................... 8 TFO-ordningen .......................... 25 tillit .............................................. 7 tillitsbasert ledelse .................... 46 tillitsreform ............................... 15 tilsynsorganer ............................ 11 TISA ..................................... 83; 84

tjenester ...................................... 9 tjenestetilbud .............................. 7 tjenestetilbud .............................. 7 tobakk .................................. 12, 48 tollvern....................................... 23 tollvesenet ........................... 48, 74 Torp ........................................... 38 trafficking ............................. 72; 85 trafikksikkerhet .......................... 36 transport .............................. 35; 47 treforedlingsindustri .................. 29 trekull ......................................... 29 trepartssamarbeidet .................. 42 trygd............................................. 9 trygdeeksport ............ 3; 41; 42; 43 TTIP ...................................... 83; 84 turisme ....................................... 24 turnusordninger ......................... 42 tvangsgifte ................................. 72 tvangssammenslåinger .............. 17 tømmertransport ....................... 30 uføre .......................................... 43 uføretrygd .................................. 43 ulv 32; 33 universitetene ...................... 60; 61 utdanning .. 4; 6; 19; 47; 56; 68; 74;

82; 84; 87 utenforskap................................ 68 utstyrsstipend ............................ 59

utviklingshjelp ........... 5; 83; 84; 85 valgordning ................................ 17 valuta ..................................... 8; 10 valuta og pengepolitikk ....... 10; 11 valutaunionen ............................. 8 vedfyring ................................... 28 veier ...................................... 3; 36 velferd ....................3; 7; 10; 41; 63 velferdsstat .................................. 7 velferdsteknologi ....................... 46 velferdsytelser ........................... 42 ventelister ................................. 52 verdikjeder .................................. 8 verdiskaping ....3; 6; 10; 18; 19; 25;

27; 28; 29; 30; 77 vern ........................... 8; 23; 31; 32 verneplikten .............................. 86 Vesterålen ................................. 25 videregående opplæring ........... 59 Vinmonopolet...................... 12; 48 vrakpant .................................... 37 WTO .............................. 23; 53; 84 yrkesfag ..................................... 57 yrkesfaglig kompetanse ............. 60 økologisk mat ............................ 24 økonomisk politikk .................... 10 økonomisk vekst .................. 10; 85 åpen omsorg ............................. 50

Senterpartiet Grensen 9B, 0157 OSLO post@sp.nowww.senterpartiet.no