www.nr.no

Synshemmedes IKT-barrierer - og muligheter

Kristin S. Fuglerud og Ivar Solheim

Telefon: 22 85 25 00

e-post: kristin.skeide.fuglerud@nr.noivar.solheim@nr.no

www.nr.no2

Innhold

► Bakgrunn for prosjektet► Mål og metode ► Utvalg► Hjelpemiddelapparatet► Opplæring► Teknologi, infrastruktur, åpen programvare► Nettbruk og hverdagsteknologi► Barrierer og muligheter► Tiltak og videre arbeid

www.nr.no3

Bakgrunn for prosjektet

► I samarbeid med Norges Blindeforbund

► Finansiert av ▪ Deltasenteret ▪ Dokumentasjonssenteret▪ FAD – Fornyings og

administrasjonsdepartementet▪ IT- Funk

www.nr.no4

Mål og metode► Hovedmål: Kartlegge og undersøke IKT bruk av blant

synshemmede ved hjelp av ► Fokusgruppeintervju► Litteratur ► Dybdeintervju med 28 synshemmede

▪ Ca 1 time intervju + 1 time observasjon med IKT-oppgaver med informantens eget utstyr

▪ De fleste intervjuene foregikk hjemme hos informanten, eller på deres arbeids- eller studiested

► Tilleggsundersøkelse: Telefonintervju med 10 synshemmede som ikke bruker PC.

www.nr.no5

Utvalg► Dybdeintervju med 28 personer (alle med eget IKT-utstyr) med

bosted i følgende fylker: Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark.

► 7 under utdanning11 i arbeid10 utenfor utdanning eller arbeid

► 14 blinde 14 svaksynte

► 16 kvinner 12 menn

► Telefonintervju med 10 personer som ikke bruker PC - hvorav 7 menn og 3 kvinner i alderen 30 til 62 år,2 blinde og 8 svaksynte,7 menn og 3 kvinner.

www.nr.no6

Utvalg hovedundersøkelse► God aldersmessige fordelingen fra 17 år til 60 år.

Aldersfordeling

0

10

20

30

40

50

60

70

U 10 U2 U1 U5 U7 A3 U8 A5 A1 N3 N5U 11 A7 N2

N11N10 A8N14 N1

N17A 10 N8

N16A 11 A9 A6 A2 A4

Informanter

År Alder

www.nr.no7

Forholdet til hjelpemiddelapparatet

► Klare variasjoner mellom de ulike hjelpemiddelsentralene▪ Uforutsigbar og ofte svært lang saksbehandlingstid▪ Ulik tolking av lover og regler. Noen fylker oppleves som bedre enn

andre. ▪ Varierende, men ofte manglende kunnskap i hjelpemiddelsentralene

om IKT og om hva synshemmede trenger► Mange synshemmede mangler informasjon om hva som finnes► En del har relativt gammelt utstyr ► En del har opplevd lang ventetid på reparasjoner og på nytt utstyr.► Mye tekniske problemer► De fleste er avhengig av hjelp ved oppgraderinger, liten systematikk► De synshemmedes egne ressurser og pågangsmot er ofte avgjørende.

www.nr.no8

Opplæring► Problematisk skille mellom opplæring i hjelpemiddelets funksjon og

opplæring i ordinær programvare/IKT.

► Uklare ansvarsforhold mellom ulike instanser angående opplæring▪ Kommunen (skolen) vs. ▪ hjelpemiddelsentralen (hjelpemiddelleverandør)

► Ofte for liten kunnskap om IKT og hjelpemidler blant lærere i skolen

► Opplæring fra leverandørfungerer bra, men▪ begrenset▪ uklare rammer

Tastatur og Braille leselist

www.nr.no9

Opplæring

► Manglende forståelse for betydning av individuelt tilpasset opplæring

► Oppsett og tilpasning, avhengig av eget utstyr► Behov for spesiell dataopplæring, bruk av funksjonstaster

► Veldig variabelt hva slags utstyr informantene hadde. ▪ ulikt behov for synshemmede og blinde▪ forskjellige hjelpemidler fra ulike leverandører

► Uformell opplæring og nettverk► Behov for å samle kompetanse og erfaringer og for å kunne

dele dette. Egen hjelp til selvhjelpportal/nettested for synshemmede?

www.nr.no10

Teknologi og infrastruktur► Spesielle rammebetingelser og utfordringer for synshemmede

▪ bredere spekter av utstyr og programmer gir økte krav til kapasitet, ytelse og interoperabilitet

▪ utvikling går mot mer visuelle og grafikkbaserte grensesnitt,▪ Vanskelig å finne ut og rette opp tekniske problemer selv

► Systemer på arbeidsplasser er ofte utilgjengelige, men tilpasning er i mange ganger relativt sett lite kostnadskrevende.

► Læringsplattformer (som Fronter) og studentinformasjon har ikke god nok tilgjengelighet.

► Lang tid uten nødvendig utstyr pga reparasjon, eller lang saksbehandlingstid ved søknad om nye hjelpemidler kan få alvorlige konsekvenser for i en utdannings- eller jobbsituasjon.

www.nr.no11

Åpen programvare og formater

► Økt bruk av åpen kildekode, åpne standarder og formater, vil kunne få alvorlige konsekvenser når det gjelder tilgjengelighet.▪ Tilgjengelighet i åpen programvare?▪ Tilgang til hjelpemiddelprogramvare som fungerer sammen

med åpen programvare? ▪ Kompetanse i hjelpemiddelsentralene?

Utrulling/Installasjon/oppgradering?▪ Brukerstøtte, videreutvikling, oppgradering

► Man må se på tekniske og organisatoriske aspekter ved dette► Regjeringen har bestemt at offentlige nettsteder fra 2009 skal

bruke dokumentformatene HTML, PDF og ODF. ► Tiltak for å sikre tilgjengelighet av PDF og ODF formatene må

igangsettes.

www.nr.no12

Nettbruk og nettsteder

► Norske nettsteder har store mangler når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming. Dette gjør mange interaktive tjenester, informasjonssøk, elektroniske skjemaer og e-handel er svært vanskelig å bruke for synshemmede.

► Stort forbedringspotensial å få flere til å følge eksisterende retningslinjer som W3C WAI-retningslinjene: http://www.w3.org/WAI

► Helt sentrale, offentlige nettsteder som NSB og NRK er i praksis utilgjengelig for synshemmede fordi enkelte deltjenester er utilgjengelige, f eks billettbestilling på NSBs nettsider.

► De fleste synshemmede foretrekker å benytte telefon (og epost) for bestilling og informasjonsinnhenting framfor internett.

► Skjemaer foreligger på svært mange forskjellige formater og måter. Utfylling av skjemaer er ofte utilgjengelige.

www.nr.no13

Hverdagsteknologi - fra manuell til elektronisk betjening

► E-post og mobilbruk går greit, mens interaktive tjenester, som informasjonssøk, skjemaer og e-handel har dårlig tilgjengelighet

► Automater er utfordring, slik som minibanker – pugger noen få minibanker. Samtlige opplever Køordningssystemer som ubehagelig - mange unngår å gå alene til slike steder

► Foretrekker å benytte telefon, men opplever at det nå er lengre køer og vanskeligere å få service via telefon, blir oftere henvist til nettsteder

► Irriterende og urettferdig at produkter og tjenester er dyrere ved bestilling via telefon enn via Internett eller over skranke.

► Gode eksempler:▪ De som har prøvd Nordea’s talende minibanker er svært fornøyd▪ Er også i ferd med å utvikle et køordningssystem med tale.▪ Sikkerhetsløsninger, for eksempel for pålogging. Kodebrikker med

syntetisk tale (DnB NOR), eller kode på SMS (Skandiabanken).

www.nr.no14

Opplesning av koder► Eks: Opplesing av

bokstaver og tall, såkalt ”Capthca” eller ”scramblet” kode.

Fra registrering på www.facebook.com

www.nr.no15

Selvstendighet, deltakelse og likeverd

► IKT har viktige sosiale aspekter og er en viktig læringsarena

► Mange er avhengig av bistand fra familiemedlemmer og andre. (”Uten dem hadde det vært umulig”)

Teknologiske framskritt kan gi økt selvstendighet▪ E-post▪ Positiv utvikling i retning av bærbare enheter med tale

etc. ▪ Mobiltelefonen med syntetisk tale▪ GPS?

www.nr.no16

Muligheter► Bruken av hjelpemidler, ofte fra tidlig

skolealder, gjør mange til svært kreative og trenede teknologibrukere

► E-post og tilgang til elektroniske dokumenter et stort framskritt

► Eksempel: Vanskelig å få tak i noter i Blindeskrift. Bruk av Daisy-spiller (avbildet) for å øve inn musikkstykker

► Stor forskjell i bevissthet omkring mulighetene, blant synshemmede selv og hos omgivelsene

www.nr.no17

Tiltak (1)

► Sette i gang et arbeid for å gjøre dokumenter i PDF og ODF format tilgjenglig for brukere av IKT-hjelpemidler. Tekniske og organisatoriske aspekter.

► Utrede åpen programvare og tilgjengelighet.► Det må utarbeides bedre retningslinjer for offentlige

elektroniske skjemaer. ► Det må sikres klart ansvar for oppfølging av PC-relatert utstyr

slik at dette til en hver tid er operativt. ► Det må sikres klart ansvar for en samordnet opplæring både

for IKT generelt for bruk av hjelpemidler, samt for effektiv bruk av spesifikke verktøy.

► Alle synshemmede som søker om PC-relaterte hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen bør få dette.

www.nr.no18

Tiltak (2)

► Hverdagsteknologi som blant annet billettautomater og køordningssystemer må utformes slik at også synshemmede kan betjene disse.

► Det er nødvendig med mer detaljerte indikatorer for å kunne følge utviklingen knyttet til IKT-utfordringer for synshemmede (og evt. andre grupper med funksjonsnedsettelser)

► Skole og utdanningsinstitusjoner sørge for tilgjengelige læringsplattformer og læringsmateriell

► Arbeidsgivere må sørge for at virksomhetens IKT-systemer er gjort tilgjengelig for synshemmede arbeidstakere.

► Erfarings- og kunnskapsportal om IKT og synshemmede

www.nr.no19

Videre arbeid► Vi har dokumentert store barrierer på flere områder.

► Behov for å gå enda dypere i konkrete problemstillinger. Trenger brukerstudier, teknisk utredninger:▪ Årsaker til tekniske problemer ved bruk av IKT-hjelpemidler

må undersøkes nøyere. Klarere tekniske spesifikasjoner med hensyn på interoperabilitet, kapasitet, ytelse.

▪ Bedre og mer konkrete spesifikasjoner og retningslinjer – konkretisering av universell utforming av IKT.

▪ Retningslinjer for offentlige skjemaer (ELMER) må forbedres slik at de i større grad tar hensyn til ulike grupper

► Behov for bedre og mer smidig organisering av hjelpemiddelappratet

www.nr.no20

Takk for oppmerksomheten!

Spørsmål?

Ta gjerne kontakt

Kristin.Skeide.Fuglerud@nr.no

Ivar.Solheim@nr.no

Norsk Regnesentral

Tlf: 22 85 25 00