1

N R . 3 2 0 0 6 I S S N 0 8 0 7 - 7 0 0 2

O r g a n f o r N o r s k S y k e p l e i e r f o r b u n d s L a n d s g r u p p e a v S y k e p l e i e l e d e r e

Informasjon fra styret

Informasjon fra styret i Lands-gruppen av Sykepleieledere

Landsgruppen av Sykepleieledere har fra 2. september 2006 fått ny leder og nestleder.Tidligere leder trakk seg av personlige grunner. Styret har rekonstituert seg og Linda Warelius er landsgruppens nye leder. Anne Helene Frostestad er ny nestleder. Resten av styremedlemmene ivaretar sine opprinnelige oppgaver.

Landsgruppens styre hadde 1. september et samarbeidsmøte med fagpolitisk avdeling hvor Ledersatsningen “God på fag og ledelse” i regi av NSF ble evaluert. De kloke grepene som har blitt gjort i forhold til de siste samlingene slutter landsgruppen seg til.

Landsgruppen er og vil bli en viktig samarbeidspartner for NSF i utarbeidelsen av handlingsplan 2007, hvor videre ivare-tagelse av ledere som er medlemmer i NSF skal settes på dagsorden. Dette blir et viktig og prioritert arbeidsområde for styret.

Landsgruppens styre jobber med siste inn-spurt mot konferansen i Stavanger den 26. og 27. oktober 2006. Tema for konferansen er både spennende og utfordrende:Kjønnsnøytral ledelse- er det mulig? Det er fortsatt ledige plasser, påmeldings-adressen er www.sykepleierforbundet.no/faggruppekonferanser.

Samtidig med at styret legger siste hånden på konferansen i Stavanger, planlegger vi

konferansen i 2007. Byen er Trondheim, stedet er Royal Garden og tidspunktet for konferansen er 10.- 12.- september. Tema for konferansen er under utarbeidelse, det har sine røtter i fortiden, men strekker seg langt inn i fremtidens spennende og utfordrende landskap.Under konferansen vil det bli holdt General-forsamling, en av sakene er valg av nytt styre. Kunne du tenke deg å bli med i styret eller kjenner du noen som kunne tenke seg å være med på å drive landsgruppen fremover. Ta kontakt med valgkomiteens medlemmer Turid Lohne Velund:tlvelund@broadpark.no Jorun Liland: jorund.liland@helse-bergen.no eller Asveig Gschib:asveig.gschib@lenvik.kommune.no

Landsgruppen ønsker å være en pådriver i forhold til sykepleieledere og lønn. Styret utarbeider i disse dager et notat til forhandlingsavdelingen i NSF, hvor vi ønsker å sette fokus på dette tema. Ønsker du å komme med innspill i denne saken, ta kontakt med Astrid Enberget:aenbe@broadpark.no

Styret jobber også i disse dager med å utarbeide et spørreskjema som skal sendes til alle medlemmen i LSL. Spørsmålene dreier seg i hovedsak om hvordan vi kan få til større lokal aktivitet. Styret håper at dere er velvillige og svarer raskt og godt på våre spørsmål. Ved å gjøre det er dere med på å hjelpe styret med å kunne ta bedre besluttninger.Styremøtereferatene legges ut på hjemme-

2

Ansvarlig utgiverStyret i NSF´s Landsgruppe av Sykepleiere

Forsidebilde er tatt av Karl Henrik Nygaard

RedaktørKarl Henrik NygaardTlf.: 55 94 09 64E-post : karlhenrik.nygaard@c2i.netHjemmeside: www.ordtekst.no

Layout og produksjonDesigntrykkeriet.noPostboks 3171 Årstad, 5829 BergenTlf.: 55 20 77 88 Faks: 55 20 77 89E-post: firma@designtrykkeriet.noISDN: 55 29 61 00

AnnonserKarl Henrik NygaardTlf.: 55 94 09 64E-post : karlhenrik.nygaard@c2i.netHjemmeside: www.ordtekst.no

siden: www.sykepleierforbundet.no/sykepleierledereDer finner du også mer informasjon om LSLs konferanser, vedtekter for landsgruppen, informasjon om styret og litt nyheter. Har du stoff som du ønsker skal legges ut på nettet? Nøl ikke, ta kontakt med LSL via aenbe@broadpark.no!

Har du en kollega som ikke er medlem i LSL, vis henne dette tidsskriftet, be vedkommende lese denne informasjonen og spør om ikke det er verdt å melde seg inn. Jo flere medlemmer LSL har, dess større påvirkningsmulighet. Påmeldingsadresse er: www.sykepleierforbundet.no/sykepleierlederegå deretter inn på venstre marg og klikk på fanen “bli medlem” eller ta kontakt med medlemsansvarlig i LSL Marianne Dalen: marianne.dalen@helse-bergen.no

Styret i landsgruppen ønsker deg en riktig god høst og velkommen til LSLs konferanse i Stavanger i oktober.

For styretAstrid EnbergetSekretær NFSLSL

NAVN OG ADRESSER NSF LSL STYRE 2006-2007

LederLinda Warelius dalsrudåsen 293070 Sandetlf :priv 33776956 mobil 91140795 e-mail: lin-war@online.no Arbeidsted: Habeliteringstjenesten / Sykehuset i Vestfold, lederarb.33308221e.mail linda.warelius@siv.noKontaktperson for fylkene: Vestfold, Oslo, Finmark og Troms

NeSTLeder/SemINArANSVArLIgAnne Helene Frostestad Syftesokkbakken 30B4046 Hafsfjordtlf : priv 51591583, mobil 99516723 e.mail anne.helene.frostestad@stavanger.kommune.noArbeidsted: Stavanger kommune, Helse -og Sosialsjefarb. 51508039 Kontaktperson for fylkene: rogaland, Vest Agder og Aust Agder

KASSererEli Linnerud Hans Sørumsvei 62827 Hunndalentlf : priv 61170984 mobil 91117299 e- mail priv: elilinne@online.noArbeidsted: gjøvik kommune, seksjonlederarb. 61146939e-mail: eli.linnerud@gjovik.kommune.noKontaktperson for fylkene: Oppland og Hedemark

SeKreTær/ WeB ANSVArLIgAstrid Enberget Kapt. Hannevigsvei 93619 Skollenborgtlf : priv 32766009 mobil 47259212e.mail: priv aenbe@broadpark.no

Kontaktperson for fylkene: Buskerud, Telemark og Østfold

medLemSANSVArLIg Og ANSV. FOr reSSurSgruppeNMarianne Dalen Bønesskogen 375152 Bønes tlf priv. 55123043, mobil 90645131Arbeidsted: Helse – Bergen, fagansvarlig arb. 55973510 e.mail: marianne.dalen@helse-bergen.noKontaktperson for: Hordaland, møre og romsdal, Sogn og Fjordane

LNN KONTAKTperSONMålfrid Bogen geitastrandveien 147300 Orkangertlf : priv. 72486339 mobil 41306313 e- mail: malfrid.bogen@sykepleierforbundet.nopriv: maalfrb@online.noArbeidsted: NSF sentralt - Leder Sentralt FagforumKontaktperson for fylkene: Sør Trøndelag og Nord Trøndelag

reSSurSgruppeEmbjørg Lie Holen ( leder lokalgruppen Oppland )reichweinsgt 262609 Lillehammertlf 61253929 mobil 48052818 avdelingssykepleierSykehuset Innlandet HF Lillehammer tlf 61272328e-post: embjorg.lie.holen@sykehuset-innlandet.no

Kirstin BrulandViken 26843 Skei i Jølstertlf. 57727345 / 41615102 avd.sjef Lærings- og meistringssenteret, LmStlf. 57 83 98 70 / 41 53 05 48e-post: kirstin.bruland@helse-forde.no

redAKTØr SyKepLeIeLedereN:Karl-Henrik NygaardNygårdsmyren 195164 Laksevågkarl.henrik.nygaard@sykepleierforbundet.noKarlhenrik.nygaard@c2i.netTlf : 55940964 �

Informasjon fra styret

Informasjon fra styret i Lands-gruppen av Sykepleieledere

Landsgruppen av Sykepleieledere har fra 2. september 2006 fått ny leder og nestleder.Tidligere leder trakk seg av personlige grunner. Styret har rekonstituert seg og Linda Warelius er landsgruppens nye leder. Anne Helene Frostestad er ny nestleder. Resten av styremedlemmene ivaretar sine opprinnelige oppgaver.

Landsgruppens styre hadde 1. september et samarbeidsmøte med fagpolitisk avdeling hvor Ledersatsningen “God på fag og ledelse” i regi av NSF ble evaluert. De kloke grepene som har blitt gjort i forhold til de siste samlingene slutter landsgruppen seg til.

Landsgruppen er og vil bli en viktig samarbeidspartner for NSF i utarbeidelsen av handlingsplan 2007, hvor videre ivare-tagelse av ledere som er medlemmer i NSF skal settes på dagsorden. Dette blir et viktig og prioritert arbeidsområde for styret.

Landsgruppens styre jobber med siste inn-spurt mot konferansen i Stavanger den 26. og 27. oktober 2006. Tema for konferansen er både spennende og utfordrende:Kjønnsnøytral ledelse- er det mulig? Det er fortsatt ledige plasser, påmeldings-adressen er www.sykepleierforbundet.no/faggruppekonferanser.

Samtidig med at styret legger siste hånden på konferansen i Stavanger, planlegger vi

konferansen i 2007. Byen er Trondheim, stedet er Royal Garden og tidspunktet for konferansen er 10.- 12.- september. Tema for konferansen er under utarbeidelse, det har sine røtter i fortiden, men strekker seg langt inn i fremtidens spennende og utfordrende landskap.Under konferansen vil det bli holdt General-forsamling, en av sakene er valg av nytt styre. Kunne du tenke deg å bli med i styret eller kjenner du noen som kunne tenke seg å være med på å drive landsgruppen fremover. Ta kontakt med valgkomiteens medlemmer Turid Lohne Velund:tlvelund@broadpark.no Jorun Liland: jorund.liland@helse-bergen.no eller Asveig Gschib:asveig.gschib@lenvik.kommune.no

Landsgruppen ønsker å være en pådriver i forhold til sykepleieledere og lønn. Styret utarbeider i disse dager et notat til forhandlingsavdelingen i NSF, hvor vi ønsker å sette fokus på dette tema. Ønsker du å komme med innspill i denne saken, ta kontakt med Astrid Enberget:aenbe@broadpark.no

Styret jobber også i disse dager med å utarbeide et spørreskjema som skal sendes til alle medlemmen i LSL. Spørsmålene dreier seg i hovedsak om hvordan vi kan få til større lokal aktivitet. Styret håper at dere er velvillige og svarer raskt og godt på våre spørsmål. Ved å gjøre det er dere med på å hjelpe styret med å kunne ta bedre besluttninger.Styremøtereferatene legges ut på hjemme-

2

Ansvarlig utgiverStyret i NSF´s Landsgruppe av Sykepleiere

Forsidebilde er tatt av Karl Henrik Nygaard

RedaktørKarl Henrik NygaardTlf.: 55 94 09 64E-post : karlhenrik.nygaard@c2i.netHjemmeside: www.ordtekst.no

Layout og produksjonDesigntrykkeriet.noPostboks 3171 Årstad, 5829 BergenTlf.: 55 20 77 88 Faks: 55 20 77 89E-post: firma@designtrykkeriet.noISDN: 55 29 61 00

AnnonserKarl Henrik NygaardTlf.: 55 94 09 64E-post : karlhenrik.nygaard@c2i.netHjemmeside: www.ordtekst.no

INNHOLD

LSL - INFOrmASJON FrA STyreT

redAKTØreN HAr OrdeT

TemA LedeLSeDet handler om menneskerMøte med Anders Vege

HVem SKAL Lede?Møte med Siv Nerheim

SyKepLeIere med LyST TIL å Lede!Møte med Dag Olaf Torjesen

SOLSTrANd - Lederbibliotekett

OmgITT AV LØgNere- Anne Selviks nye bok

TemA SyKepLeIereAnsvar, utfordringer og muligheterAnn Kristin Fjørtoft med ny bok

HeLSeFremmeNde SAmmeNHeNgerPresentasjon av Kjell Kristoffersen

mØTe meLLOm pASIeNT Og SyKepLeIer- Bokomtale

AKTueLT Om JuSS Og ArBeIdSLIV - BØKerNytt om folk

KONFerANSe STAVANger

2

5

6

16

28

34

34

37

43

52

66

68

�

Jeg nyter mildværet! Jeg gleder meg over å kjenne fønvinden mot mitt morgenfriske kinn når jeg sykler til jobb. Det er som å være i et sydlig land. Norge tørker inn! , skriver ukemagasinet Ny Tid. Strømprisene stiger, men regningene blir ikke større. Vi bruker ikke strøm lenger. Vi lever i halvmørke og varmer oss av vindene fra sør. Da kan privatiserte strøm - manipulatorer ha det så godt. Vi tar kontroll – vi ser frem til sommer hele året. Det er en underlig høst.

Aktivitetene i nabolaget er som ved St. Hans. Det bygges og snekres. Bilene som er parkert rundt oss har polske og litauiske skilt. Om morgenen er det dugg i bilvinduene fra snekkerne, murerne, malerne etc. som har slått forsetene ned og gjort personbiler til små campingvogner for noen netter i Velferdslandet. Polakkene redder Norge. Noen har fått tariffavtaler – andre falbyr sin kompetanse til nordmenn som skal ha alt billig. Rike, velfødde nordmenn som helst vil betale minst mulig, som elsker å prute, forhandle, presse prisene ned. Slik som i Syden. Utrolig hva de milde vindene gjør med oss. Det er en underlig høst, tenker jeg.

Solidaritetsalternativet, Soria Moria – erklæring, en ny giv for landet der alt går på skinner og det aldri har gått bedre. Det er Norge vi snakker om! Landet der også sosialøkonomer er blitt siviløkonomer og der folket vil ha mer og mer – billigere.

Fagforeningene viser tenner. Det skapes en illusjon om krise og armod. Valla har kledd seg i rød drakt og protesterer mot innstramminger. Sykefraværet stiger. Det er hete politiske debatter. Fremskrittspartiet vokser. Det norske folk vil ha mer og mer ..! Jeg lytter til Odd Børresen når han snakke-synger om måkene som skriker” Ska ha Ska ha” i havgapet der cabincruiserne krasjer femti meter på fast land. Finnes det ikke grenser?

Jeg undres, mens vinden får meg til elske dette varme landet som er så vakkert. Dette landet der kvinnene i helsesektoren bærer maktens samvittighet på sine skuldre som om det bærer høy til sultne kyr.Det er en underlig høst …. Jeg lurer på om dette varer helt til jul.

Karl-Henrik Nygaard

redaktøren har ordet

En underlig høst!

�

Dethandlerom

mennesker – og kvalitet …

Etmøtemed Anders Vege Tekst: Karl-Henrik Nygaard

6

Informasjon fra styret

Det fortelles at mange ønsket Anders Vege som forbundsleder i NSF for noen år siden. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Riktig-nok har han hatt mange verv i NSF på ulike nivåer, men forbundsleder har han ikke blitt - foreløpig… Den �� år gamle lederen for stiftelsen GRUK, har imidlertid vært leder for valgkomiteen i NSF. Han har deltatt på mange landsmøter og vært den som har presentert komiteens innstillinger for landsmøtet. Mange kjenner han både som debattant og festdeltaker.

Anders Vege er en travelt opptatt mann. Avtaleboken hans er nærmest full og stadig beveger han seg mellom Larvik, Porsgrunn og Oslo. Samtalen vår foregikk via telefon mens han var på farten – i bevegelse, alltid i bevegelse – Han liker at ting er i bevegelse og endring, Anders Vege…

Anders Vege løpte sine barnesko i Sandef-jord. Han nøt somrene i Vestfold og har søkt tilbake til sitt barndoms landskap i voksen al-der. Han føler at det er godt at hans tre barn skal få vokse opp ikke så langt fra der han selv kunne plukke skjell i sjøkanten og kaste seg i Oslofjordens bølger. Nå er det Larvik som har gleden av å ha den entusiastiske og tilsynelatende alltid opplagte lederen for GRUK både som skattebetaler og engasjert fotballtrener for Tjøllingsgutter 1995 hvor sønnen Håvard spiller.Veien til GRUKs kontor er heller ikke lang. Ved siste årsskiftet flyttet denne viktige kvalitetsinstitusjonen fra Skien til Porsgrunn. Ikke akkurat noe kvantesprang, men likevel har det vært viktig å få mer plass og ha virk-somheten samlet under ett tak. Her får An-ders Vege arbeide med det han brenner mest for ved siden av familie og fotball: kvalitet i helsesektoren.

Primærsykepleie

Hans sosiale lynne og innstilling gjorde helsesektoren til et lett yrkesvalg. Som 2� åring fikk han sin sykepleiegodkjenning ved Diakonissehuset Lovisenberg. Han minnes årene i Oslo som en fin tid. Etter sykepleier-studiene begynte han på Uranienborghjem-met. Her var fokuset tidlig på primærsyke-pleie. Han fikk opplæring og ble selv en mester innenfor faget. Han likte å undervise, likte å formidle den kompetansen han selv hadde ervervet. Det har alltid vært en god følelse for han å formidle av egen kunnskap til andre. Anders Vege har alltid gledet seg over å se andre vokse i kompetanse og kunnskap om mennesket. Han brente for primærsyke-pleien slik han synes å ha brent for det meste i sitt liv. Vekten på å møte hele mennesket og enkeltindividets ressurser og behov har han bygget inn som et grunnfjell i sin egen etiske kodeks. Den unge sykepleieren som hadde nektet militæret og fikk ha sin siviltjeneste på Uranienborghjemmet, ble raskt en reisende – en emissær for primærsykepleie. Han var opptatt av å fremme kvaliteten i sykepleien og så primærsykepleien som et viktig bidrag. Anders Vege har en neste manisk trang til å forbedre ting. At alt kan gjøres bedre, er blitt et livsmotto for han. Han føler en trang til å være i utvikling. Han vil ikke bli helt fornøyd, det er ved å være litt misfornøyd at lysten til forbedring kommer. Livet – utviklingen, handler om forandring og å skape noe nytt og bedre. GRUK-lederen er en pådriver som lar seg begeistre av at den klokeste tanke ennå ikke er tenkt. Å spise av kunnskapens tre, gjør han hele tiden. Det er imidlertid viktig at kunnskapen kan brukes til å utvikle og forbedre praksis. I en travel hverdag er det slik kunnskap vi har størst behov for. Det er det mye av arbeidet i GRUK handler om, tenker han.

Etmøtemed Anders Vege Tekst: Karl-Henrik Nygaard

7

Tenke nytt

Arbeidet ved Uranienborg sykehjem var en viktig begivenhet i Anders Veges liv. Han husker fortsatt veldig godt pasientene der. Han hadde egentlig aldri noen andre am-bisjoner enn å være noe ”mer” enn en god sykepleier. Han fant mye tilfredsstillelse i å utøve god sykepleie, holde de gamle i hån-den og lytte til deres liv, være tilstede i deres smerte og deres gleder. Han arbeidet med aldersdemente og ble selv inspirert av pio-nerer innen omsorgen for aldersdemens Liv Berit Carlsen på Diakonhjemmet mener han var en av dem. Hun var en pådriver som våget å tenke nytt når gjaldt aldersomsor-gen. Det skjedde et paradigmeskifte mens Anders Vege arbeidet ved den viktige al-dersinstitusjonen i Oslo. “Realitet-sorienteringen” av aldersdemente, som så lenge hadde vært rådende i eldreomsorgen, ble brutt. Å alltid fortelle forvirrede gamle om at hun eller han tar feil; ”ektefellen din er død”, ”det er ikke julaften i dag” etc. ble feil. Å alltid korrigere, ble ifølge Anders Vege ut-trykk for en manglende respekt for enkeltin-dividet. Det var riktignok selve begrunnelsen for metoden. Men samtidig synes han det be-tydde at den gamle stadig fikk ny sorg, et stadig nytt nederlag … Det er ikke verdig et menneske… Det vik-tige er å spørre hva som ligger bak. Hvorfor tenkte den demente på sin avdøde mann nå? Hvorfor tror hun det er julaften? Dette var en begynnelse til det kvalitetsarbeidet som Anders Vege skulle bli så engasjert i. De små endringene i hverdagen som kan bety så mye. Det er det kvalitetsarbeidet handler om. De seksten månedene som sykepleier og siv-

ilarbeider på Uranienborg var skjellsettende for Anders. Det var her han fikk tak i syke-pleiens kjerne – troen, tilliten, omsorgen for enkeltmennesket. Han ”tente” på geriatrien. I motsetning til mange av dagens nyutdannede sykepleiere ville han gjerne fortsette i eldreomsorgen. Han flyttet til Cathinka Gullbergs syke-hjem. Han har gode minner også fra tiden der. Han ble raskt en ressursperson – som undervisningssykepleier skulle han blant an-net ha utvikling av primærsykepleie som et viktige arbeidsområde. Han underviste ufa-glærte, snakket om etikk i eldreomsorgen, understrekte individets verdighet og følte han var kommet på rett plass i livet.

Eldreopprør

Det var i denne perioden at Oslo kommune gjennomførte sin bydel-sreform. Det manglet imidlertid penger til å prioritere eldreomsor-gen. Budsjettene varslet store kutt og det ryktes at et opprør var på

gang. Det gikk en bølge av solidaritet over St. Hanshaugen bydel i Oslo. Det skulle kuttes og det ble varslet en radikal reduk-sjon av antallet sykehjemsplasser, det lå an til overtalllighet og Anders Vege var som undervisningssykepleier en av de som måtte regne med å miste stillingen sin. - Det var her eldreopprøret startet. Anders Vege er stolt over å ha vært med på dette. Det opprøret som Per Hovda skulle bli presentert som opprørsgeneral for. Anders Vege forteller at fagforeningene stod samlet bak hele eldreopprøret. Folkemøter støttet opprop mot barnehagenedleggelser og kutt i eldreomsorgen. Anders Vege var blitt tillits-valgt i NSF og var selv med da mer enn �00 mennesker samlet seg for å protestere mot kuttene i velferden. Det var flere hundre mer

� �

enn de i sin beste fantasi hadde trodd skulle komme. Bydelspolitikerne stilte og det endte etter mange aksjonsaktiviteter med at de ble tvunget til å sende budsjettet tilbake til bystyret i Oslo kommune. I seg selv en utrolig hendelse, som om en kommune med �0000 innbyggere sendte pengene tilbake til Stortinget.Anders Vege opplevde dette som en sterk tid. Han kjenner fortsatt på det samholdet som var mellom menneskene i bydelen. Hvordan man klarte å unngå at ulike grup-per ble satt opp mot hverandre og stå for en verdig eldreomsorg og en skikkelig barne-hagepolitikk. - Det var en sterk misnøye med at al-derdommen ikke ble respektert, forteller han.

Bystyret kom ikke tilbake med mer penger. Staten trådde imidler-tid støttende til med den første ”eldremilliarden”. Men tiden gikk uten budsjettsaldering og bydelen ble budsjett -taper likevel. I mel-lomtiden hadde det vært demonstrasjoner og stormøte i Folkets hus. Han var selv ord-styrer for en broket forsamling, med ulike organisasjoner. Her stod eldre og fagorgan-isasjoner sammen med aksjonister fra ulike miljøer. Anarkister og punkere fra Bliz-miljøet var også representert. Han skryter imidlertid gjerne av Stein Lillevollen som gjorde en god figur og som så at paroler og opprør måtte være saklige og nøkterne for å nå frem dit skulle.

Tillitsvekkende

Anders Vege vekker tillit hos andre. Han tilhører neppe de mest taletrengte, men ut-stråler en varme og saklighet som lett begeis-trer. Det var vel derfor ikke så rart at hans

karriere i NSF raskt tok av. Han hadde så vidt rukket å bli plasstillitsvalgt på Uranien-borghjemmet før han kom med i utvalget av tillitsvalgte i bydelen og ble hovedtillitsvalgt. Året etter at han var ferdig utdannet deltok han på sitt første årsmøte i Oslo krets. Han ble foreslått fra talestolen som kandidat til kretsstyret i Oslo, og saug til seg av all den kunnskapen om tariffavtaler, arbeidstid og utfordringer i helsevesenet, som NSF formi-dlet gjennom kurs og møter. Det er mange han gjerne skulle ha trukket frem, forteller han. Det er så mange mennesker som har gitt han den basisen som han nå skal bruke for å lære norsk helsevesen og ledere om kvalitetsforbedring. Anne Merete Bull er èn han gjerne vil trekke frem. Hun ga ham mye kunnskap om det å jobbe fagpolitisk.

Kunnskap som han har hatt stor glede av..Da stillingen som undervis-ningssykepleier forsvant fra Ca-thinka Guldbergs sykehjem var det valg på hovedtillitsvalgte i samme tariffområde. Anders Vege fikk

posisjonen som en av forbundets fremste tillitsmenn. Han ble 100 % frikjøpt og tok utfordringene som stod i kø med mot og en-tusiasme. Det var to utrolig lærerike år.

Distriktsleder

Den unge mannen fra Sandefjord var aller-ede en kjent størrelse blant sykepleiere. Her var et godt emne både som leder og organ-isator, var det nok mange som tenkte. Denne mannen kommer vi til å høre mer i fra. Det hadde også andre merket seg.Han ble ansatt som distriktsleder i Lam-bertseter bydel. Her skulle sykehjem og hjemmesykepleie legges inn under samme ledelse. Samtidig fikk han gjennom HVPU-reformen ansvaret for å bygge opp tjenester

� �

til alle psykisk utviklingshem-mede i bydelen. Det var en tid med gleder, utfordringer, men også bekymringer. Som leder kjente han den berømte vinden som blåser på toppene. Han

hadde sin første oppsigelsessaker. Han som ville være det gode mennesket fra Sandef-jord, ble den som måtte sette folk på gaten. Han forteller at kunnskapen han hadde er-vervet som tillitsvalgt, var uvurderlig i denne vanskelige situasjonen. Her ble han i fire år. Han søkte så til “ultimate” utfordringen, og fikk den. Han ble styrer på Stabæktunet bo og behandlingssenter. Anders fikk være med helt fra starten. Han var der mens det ennå var bare betong. Han fikk være med i siste del av byggeprosjektet, og fikk være med å utforme institusjonen i Bærum nesten fra starten. Dette var noe han hadde drømt om. Han ville gjøre ting annerledes. Skape noe nytt. Anders Vege er opptatt av å skape det nye. Han synes det innenfor pleiekulturen har vært for mye fokus på å gjøre ting slik man alltid har gjort deg. Han er opptatt av at både ledere og sykepleiere må bruke mer oppmerksomhet på å tenke i nye baner. At det er viktig å hente impulser utenifra – lære av andre, være positive og åpne for det nye.

Realisme

Anders Vege er et realistisk menneske. Han har ikke tro på noen Zereptas krukke som aldri blir tom. Å ta inn over seg den øko-nomiske virkeligheten, mener han må være grunnleggende for enhver leder. Vi kan ikke late som vi har budsjett til det vi ikke har fått penger til.

- Vi må leve med at økonomien betyrnoe. Det skal være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Enhver leder må kunne

leve etter det man har , men det er en viktig utfordring å synliggjøre og dokumentere konsekvensene av evt. for små rammer dersom midlene ikke strekker til.

Helhetsperspektiv

Han mener det er viktig å ha et helthet-sperspetiv som leder. Det er store utfor-dringer i lederrollen. Det er krevende og belastende mange ganger, men ingen ting er så flott som å se at man klarer å nå mål sammen med medarbeidere og gjerne med samarbeidsparter. Når det gjelder budsjet-tlojaliteten, understreker han imidlertid at han forventer at rammene er realistiske. Handlingsfrihet kommer med balanse mel-lom budsjett og utgifter.Han engasjerte seg i arbeidet på Stabæktu-net. Han lærte mye, men arbeidet tok det meste av døgnet. Han la hele sjela si i ar-beidet og involverte seg i mange detaljer under oppbyggingen av institusjonen. I fire år var han styrer. Kombinasjonen av en kre-vende jobb, to små barn og alvorlig sykdom i nær familie ble en stor belastning. Ting hopet seg opp. Han ville være der de trengte han. Han følte seg sliten. Akkurat da var lederjobben krevende å bære, og det kjentes nødvendig med forandring

Kvalitetsrådgiveren

Forsynet stod familiefaren og den engasjerte svigersønnen bi. Fylkeslegen i Akershus skulle ansette kvalitetsrådgiver. Det var i 1��� og den nasjonale kvalitetsstrategien var satt på beddingen. Nå skulle norsk helse-vesen reformeres og kvaliteten fremmes. I den nye stillingen fikk han brukt både sin erfaring, sin evne som foreleser og sitt en-gasjement for å skape noe nytt og bedre. Den rastløsheten han hadde inni seg fikk utløp

10 11

gjennom den �-årige prosjektstillingen og all den lærdommen han kunne få inn i sitt og andres hode. Når han hadde stått peri-oden ut, skulle det eldste barnet begynne på skolen. De hadde familieråd hjemme og de synes at det var på tide å forlate Bærum til fordel for en bedre tilværelse i Vestfold. Det skulle bli Larvik. Derfra var veien til Sand-efjord og foreldre kort.

GRUK

Det var imidlertid ikke overflod av stillinger i det offentlige. Firmaet Medvita med hoved-sete i Bergen, så imidlertid hvilke kvaliteter som Anders Vege hadde. Ordningen med hjemmekontor og stadig mer fokus på øko-nomi og effektivisering, var imidlertid ikke det han hadde tenkt. Da han etter et op-phold og kurs om kvalitet i København kom tilbake til Larvik, så han annonsen om pros-jektlederstillingen i GRUK. Dette var noe for han og etter et drøyt halvår fikk GRUK en leder med bred erfaring og stor kunns-kap om kvalitet og ledelse. Økonomien til GRUK var imidlertid vanskelig til tross for at både KS, NSF og Legeforeningen hadde bevilget penger. Han så utfordringene og ikke minst mulighetene. Sammen med de � andre medarbeiderne i GRUK ville han kjempe for å bevare et fellesskap av høyt kvalifiserte medarbeidere med både en vis-jon og budskap om høy kvalitet og god le-delse i norsk helsevesen. - Ikke for egne arbeidsplassers skyld,men fordi det er behov for et miljø som GRUK. Jeg tror det var et av de beste kortene våre. Vi ville heller legge ned enn å fortsette med urimelige rammer for et utviklingsmiljø. Både Helse og omsorgsdepartementet og Sosial og helsedirektoratet så at det ville være feil å legge ned et slikt kompetansemiljø.

Nå er det gjort vedtak om GRUK som implementeringsorgan for den nye kvalitetsstrategien til Staten.

Tid er penger

Anders Vege forteller om hvordan han selv er blitt mer utålmodig med årene. Han har ikke sans for ørkesløse møter uten plan og mening. Han regner gjerne om hva det koster å ha 10 personer sittende i møte i 10 timer. 10 timer x 10 = 100 timer. Det tils-varer nærmere tre ukesverk. Kunne tiden ha vært brukt på en bedre måte? Dette er spørsmål han gjerne går å grubler på. Det er nesten noe eksistensielt over det hele. Andes Vege, den tidligere tillitsvalgte, men-er at det er viktig at ledere stiller krav til sine medarbeidere. Det er å ta dem på alvor. Det er å være menneskelig. Mennesker vokser når de blir stilt krav til. Den enkelte må gjøre sine valg. Et arbeidsfellesskap er et kollektiv. Alle er avhengig av hverandre. Det betyr en gjensidig respekt og nødvendigheten av tydelighet. Folk ønsker seg tydelige ledere. Det mener han også gjelder i helsesektorens virksomheter. Han er selv fokusert på resultater. Det er det som teller. Resultater skapes av fellesskap. Vi må ha fokus på det vi kan få til, trekke i lag og se den styrken som ligger i kollektivet.

- Dette har han selv erfart. Vi må bygge på alt det positive som finnes. Verdien av de gode eksemplene er uvurderlig. Det lages så mye god energi i en virksomhet som lærer seg å granske sine egne gode historier og kloke grep. Det er dessuten forskjell på å se på egne gode resultater framfor å fokusere på alt vi ikke får til og penger vi ikke har.

10 11

Kunsten å bruke hodet

Anders Vege stiller store krav til seg selv. Han har fokuset på hvordan ting forbedres. Jeg fornemmer at hjernen hans er organisert som et flytskjema. Han har lært seg teknikkene gjennom mange års kvalitet-sarbeid. Det handler om å jobbe bedre og klokere. Det er det det handler om. Vi skal ikke slite oss ut. Vi skal bruke hodet – bruke fornuften og tenke nytt … tenke, skape, skaffe oss nye perspektiver i en verden som roper etter gode løsninger. Der hvor utfordringene står i kø, vil Anders Vege at GRUK skal være midt i blant oss. Han har en visjon om at GRUK skal være med og løfte helsevesenet høyere i kvalitetstigen. En av utfordringene ligger i å ha fokus på de tjenestene som skal produseres. Anders Vege mener det blir for mye snakk om økonomi. Han er helt sikker på at det nå kommer til å flyttes fokus over på tjeneste-innholdet og kvalitet. Det er ikke mulig å effektivisere mer nå uten å samtidig ha like mye oppmerksomhet på innholdet. Effek-tivisering som handler om å løpe fortere vil erstattes av en søken etter hvordan vi kan arbeide annerledes. - Hvorfor er legene og sykepleierne der, spør han. På grunn av øko- nomien? De vil være mye lettere å få på banen om vi gjenreiser fag og kvalitet som viktige fokus sammen med økonomien.I det byggeprosjektet som han selv ser GRUK som en aktiv byggmester i, ønsker han involvering. Han vil ha folk med seg. Han tror på deltakelse i alle prosesser. Vis-joner må synliggjøres. Verdier må løftes frem og vi må få frem hvilke mål som må settes for å bevege oss nærmere visjonen. Han vet at ikke alt kan nåes på en gang.

Prioriteringer er nødvendig. Han leser gjerne om Ole Brum til sine barn, men tror ikke på noe bud-skap om ”ja takk begge deler!”.

Å prioritere

Når vi skal prioritere må vi vite hva vi skal prioritere. Til dette trenger lederne kunns-kap. De trenger data, facts… Alt for ofte handler man på intuisjon og rene ryggmarg-sreflekser. Det er ikke pålitelig kunnskap. Det kan ikke den gode lederne stole på. Det trengs målinger og bedre beslutningsstøtte. Dokumentasjon og evidens – kunnskaps-basert viten – er ord han vet kommer til å ta mye plass i årene som kommer. Fra 01. januar skal GRUK legges ned som stiftelse og oppstå som statlig virksomhet. Han ser fram til mulighetene for å lære mer om for-skning, kunnskapsoppsummering som det heter og målinger i Kunnskapssenteret, som de skal bli en del av. Han tar med hele NSF, hele det norske helsevesenet og ikke minst alle lederne med sykepleierbakgrunn når han hevder:

– Vi må utvikle en kultur der eksakt kunnskap er viktig. Målinger skal være støtte når lederne skal gjøre de rette val-gene og prioritere rett.

Det går en rød tråd fra visjon til konkret måling og resultatdokumentasjon, ifølge Anders Vege. Alt henger sammen med alt i en kompleks virkelighet. Kunnskapen må frem. Det norske helse-vesenet er nå på rett vei. Kunnskapssenteret har gode erfaringer og sin styrke i monitore-ring. Her ligger det beslutningsstøtte. An-ders Vege mener at det viktig å flytte pers-pektivet fra ensidig å se på økonomi til å ha fokus på kvalitet. Siden juni 200� har Anders Vege vært kon-stituert leder for GRUK. Han snakker helst

12 1�

om arbeidet i GRUK og forteller entusias-tisk om sine kolleger, at det nå er ansatt to nye dyktige medarbeidere og at GRUK skal nå ligge under Kunnskapssenteret. Budsjett-situasjonen er nå mye enklere, med en ram-meoverføring over statsbudsjettet, er ikke inntjening lenger noe problem og miljøet i Porsgrunn har virkelig blitt tatt inn i varmen i Helse - Norge. Nå skal kvaliteten frem på alle fronter. Det skal tenkes nytt og kreativ-iteten må få blomstre alle steder der pasien-tene er.

Teknologioptimisten

GRUK har mange prosjekter på gang. God på fag og ledelse er bare ett av mange. For at helsevesenet skal utvikle seg må vi ikke være redde for å ta i bruk nye metoder og teknologi, mener Anders Vege. Han nevner blant annet programvare som er utviklet i Danmark og som skal gi hjelp til prosess-kontroll i virksomhetene. Programmet, som kan brukes gratis er opprinnelig utviklet i Danmark og det fokuseres på at det skal være tilgjengelig for den tredje verden. Den norske legeforeningen har støttet prosjektet. Anders Vege er overbevist om at denne type analyser blir viktige i fremtiden. Program-varene må imidlertid hele tiden utvikles vi-dere. Det er viktig at det finner sin plass i en travel og praktisk hverdag. Anders Vege mener man skal ha respekt for kompleksitet, men at det likevel er viktig å gjøre ting så enkelt som mulig, men sier han, og siterer Albert Einstein:

- Vi skal gjøre ting så enkelt som mulig, men ikke enklere…Min erfaring er nå engang at dersom visse ting blir for kompliserte, blir de ikke brukt. Det er en livets lære.

Å gjøre ting enkle og brukervenn-

lige er viktig for de ansatte i GRUK. De har allerede hatt suksess med samarbeidet med Helse Sør. Helsedialog, prosjekt for samhan-dling har på alle måter vært vellykket. Sa-marbeidet med Helse Sør vil ganske sikkert videreutvikles og fortsette, forteller Anders Vege.

– Men vi skal som implementeringsor-gan for en nasjonal strategi jobbe mot RHF, foretak og kommuner i alle de � regionene.

Det handler om å finne de gode historiene, vise at de ansatte har evne og kunnskap til å mestre en komplisert virkelighet. AI- metoden er viktig å bruke også i forhold til store organisasjoner som sykehus, mener han. Anders Vege er skeptisk til et for ensidig fokus på klassiske sårbahetsanalyser. Når fokuset alltid er på problemene, tapper det folk, helsepersonell, for energi. Det blir liten energi igjen til noe annet, sier han.Det handler om å dele raust med andre når vi skal utvikle kvaliteten og helsevesenet, tenker Anders Vege høyt. Han viser til det spennende miljøet Sareptas i Stokke i Vest-fold. Her har GRUK lært å utvikle dialog-konferanser og lage gode intervjuguider. An-ders Vege mener at dersom de gode ideene skal komme frem, forutsetter det at vi deler villig med andre.

Fotballen

Det er ikke så mye fritid igjen av Anders Veges hektiske uker, men alltid sørger han for å komme hjem til sine to gutter og to kvinner hvorav den ene er hans datter. Han farter mye. Den dagen vi snakker sammen foregår samtale per telefon. Vi snakker oss

fra Larvik til Oslo og fra Oslo til Larvik igjen på ettermiddagen. Det handler om møter med men-

12 1�

nesker som betyr noe for norsk helsevesen. Der må han være. GRUK representerer kvalitet og skal fremme kvalitet. Nå også i sosialsektoren. Det krever mye av en daglig leder som har både visjoner og ambisjoner, men som kanskje har som sin viktigste am-bisjon: å komme hjem til familien i Larvik. Der venter guttene, datteren og kona. Her deler han selv raust med nærmiljøet av sitt overskudd.Anders Vege har sans for det utvidede kul-turbegrepet. I hans hode er fotball kultur. Sandfjord fotball er noe han brenner for. Her engasjerer han seg som trener for guttelaget der hans egen elleveårige sønn liker å ha faren som pådriver og inspirator. At Anders Vege har et inspirerende lynne, er det ingen som kan benekte eller ta fra ham. Når det gjelder lagbygging, har han god trening og han trener hver dag – også på fotballbanene. Det handler om å utvikle det miljømessige og å spille mot det samme målet.

- Når vi blir bedre på det kollektive blir både fotball-laget og helsevesenet bedre.

Dette synes å være en ledetråd i alt han gjør. Det er viktig hvordan vi opplever samhold. Samhold gjør oss sterke. Vi må oppmuntre hverandre.

Den viktigste menneskelige ferdigheten i tida foran oss er samhandlingskompetanse, sier Anders Vege. ”Det heiter ikke eg no lenger, her etter heiter det vi.” Dette uttrykket fra Haldis Moren Vesaas synes også å gjelde for fotballtreneren og laglederen Vege. Helsevesenet er et vesen som ikke henger sammen, sier han.

- Kvalitet må ikke være en serie med øyeblikksopplevelser, det må være en til-stand, en helhet av egenskaper. Da forut-setter det at helse- og sosialarbeidere evner å opptre som koordinerte og sam-handlende individ. Fokus må flyttes over

til pasienter og brukere og deres møte med hele tjenestekjeden, ikke bare deres møte med den enkelte av oss.

En sentral rolle

Anders Vege har fått en sentral rolle i å byg-ge et bedre norsk helsevesen. Det meste han har lært om ledelse har han fått gjennom Norsk Sykepleierforbund. Det har gitt han en organisasjonsforståelse som han ikke ville ha klart seg foruten. Han føler at han tør å sette ned foten i større grad enn før. Han er ikke redd for at atmosfæren skal kjennes litt ubehagelig en liten stund. Det er lettere å være direkte og åpen. Han har ikke ofte op-plevelse av konflikt, men minner om at både det og motstand er normale reaksjoner i en hverdag i endring. Han har flyttet fokuset fra det som eventuelt måtte kjennes litt ube-hagelig til å se på det som kommer ut av det ubehagelige. Det som kjennes truende kan være en mulighet. Han refererer til at det kinesiske ordet for konflikt er satt sammen av to tegn, tegnet for fare og tegnet for mulighet. Det er her lederne også må være, sier han: se gjennom farene og mu-lighetene og finne veien til endring. Anders Vege er opptatt av å drive ting fre-mover. Han liker ikke stillstand. Dynamikk og bevegelse kjennetegner den førtifireårige lederen i GRUK, men også en tro på men-neskenes muligheter til å skape noe nytt. Bak et hvert problem ligger ønsket om noe bedre.Mange lederkurs og seminarer til tross – Det beste har han lært i NSF …

Og hjemme venter fotballbanen og kamp-klare gutter på sin trener og inspirator…

1� 1�

1� 1�

Forskningsassistent Siri Nerheim arbeider ved Rokkansenteret. I sommer var hun en av mange som var opptatt med å sørge for den praktiske gjennomføringen av den store EGOS konferansen i Bergen. Her var 1200 organisasjonsforskere fra hele verden samlet for blant annet å diskutere strukturer og endringer innen helsevesenet. Hovedtemaet på konferansen var The Organizing Society. I fjor leverte hun en viktig hovedoppgave i administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Temaet var; erfaringene med innføringen av enhetlig ledelse i helseforetakene. Vi har møtt henne på Rokkansenteret der hun nå er involvert i prosjektet om “Autonomi, Transparens og Management (ATM – prosjektet); reformdynamikker i helsetjenester”.

Hvem skal

lede?Siri Nerheim har skrevet hoved-

oppgave om innføringen av enhetlig ledelse

i sykehusene.

Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard

16

Hvem skal lede?

Siri Nerheim studerte økonomi og administrasjon i Haugesund før hun startet studiene i Bergen. Hun fikk tidlig i studiene interesse for profesjoner. Hun stilte seg selv spørsmål om hvorfor noen grupper i samfunnet fikk særlig høy status og autonomi i forhold til det politiske nivået i samfunnet. Hvordan kunne det ha seg at for eksempel legeprofesjonen hadde autonomi til å være med å forme helsesektoren og det politiske Norge. I hovedoppgaven ønsket hun å analysere erfaringene som er gjort med innføring av enhetlig ledelse i helseforetak. Hvem skal lede? var det viktige spørsmål den 27 år gamle prosjektdeltakeren stilte seg. I studien var klinikksjef Britt Eide ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, en viktig inspirasjon.

Siri Nerheim fant henne særlig interessant og viktig fordi hun var den første kvinne og ikke-lege som hadde inntant en lederposisjon i en enhetlig ledet sykehusklinikk. Det ble derfor naturlig også å fokusere både på kjønn og profesjon i oppgaven.

Har debatten om enhetlig ledelse forsvunnet?

Enhetlig ledelse er ikke noe stort tema i den offentlige debatten for tiden. Vi ser nå at sykepleiere inntar en rekke nye posisjoner og det er flere eksempler på at sykepleiere går inn roller og stillinger som i stor grad minner om de gamle ”oversykepleierstillingene”. Det er derfor god grunn til å spørre seg om det ikke holder på en skje en modifisering av de, kanskje noe rigide, strukturene som utkrystalliserte seg den første tiden etter at reformen ble innført.Diskusjonen omkring enhetlig ledelse er ikke lenger et hovedfokus, men fortsatt finnes det intense og til dels voldsomme debatter og konflikter der det settes spørsmålstegn ved om andre enn legene er i stand til å lede sykehusklinikker. Når dette skrives (i midten av september 2006) står det psykiatriske sykehuset på Valen i Sunnhordland overfor en svært vanskelig omorganiseringsprosess. Legegruppen peker på at slike konflikter lett vil oppstå når andre enn leder har den administrative styringen. På dette sykehuset i Helse Fonna er det en psykolog som er direktør.

Hva er enhetlig ledelse?I oppgaven sin peker Siri Nerheim på at de viktigste aspektene ved enhetlig ledelse: ”Etter at spørsmål om ledelse i

sykehus hadde vært en gjenganger i norske offentlige dokumenter fra 1��1, ble loven om enhetlig ledelse endelig vedtatt 2.7.1���, med planlagt iverksetting 1.1.2001, og til slutt endelig iverksetting 1.1.2002. Hovedbudskapet er at alle norske sykehus kun skal ha en ansvarlig leder på hvert ledelsesnivå. Denne ansvarlige lederen skal ha totalansvar for hele avdelingen alene, i motsetning til før da ansvaret og ledelsen var delt mellom to sidestilte ledere. Det kan imidlertid opprettes flere ledelsesnivåer innad i avdelingen for å ”ivareta det systemmessige lederansvaret”. Lederens totalansvar innebærer at ansvar ikke kan delegeres til andre. Lederen har muligheten til, og vil sannsynligvis være nødt til, å delegere oppgaver og til dels myndighet, men ansvaret vil likevel ligge hos enhetlig leder. I totalansvaret ligger det også økonomiansvar og ansvar for enhetens virksomhet. Hver enkelt enhet har etter lovendringen og foretaksreformen større ansvar for egen økonomi. Administrative oppgaver knyttet til den økonomiske driften av hver enkelt enhet er flyttet fra sykehusets fellesadministrasjon og ned på enhetsnivå. Den enhetlige lederen har også totalansvar for alle de ansatte på avdelingen på tvers av profesjonsgrensene, i motsetning til før lovendringen da de fleste faggruppene var ledet av en representant fra sin egen profesjon. I loven er lederens profesjonstilhørighet ikke nevnt, det

17

vil si at loven er profesjonsnøytral. Det er opp til hvert enkelt sykehus å ansette de lederne som synes best kvalifisert uavhengig av profesjon. Dersom lederen ikke selv innehar den kunnskapen som trengs for å ta forsvarlige avgjørelser skal det oppnevnes en medisinskfaglig råd-giver. Denne rådgiveren har ikke beslutningsmyndighet og er underlagt den enhetlige lederen, for eksempel i stabsfunksjon. Den enhetlige lederen har totalansvar for hele avdelingen. Det vil si at denne ene personen har ansvar for pasientbehandling, eller annen kjernevirksomhet, drift, forskning og utvikling. System-ansvar; sykehusets eiere og ledelse har ansvaret for å tilrettelegge virk-somheten slik at lovkravene tilknyttet til sykehuset, helsepersonell og pasienter overholdes.

Hva betydde enhetlig ledelse?

- Legene kunne altså for første gang bli ledet av en leder fra en annen profesjonsgruppe enn sin egen. Det tradisjonelle jurisdiksjonsforholdet mellom leger og sykepleier ble endret. Legene som tradisjonelt sett har hatt ”full jurisdiksjon”, altså full autonomi innenfor sitt felt måtte etter innføringen av reformen akseptere å arbeide på en avdeling som blir ledet av en annen profesjonsgruppe. Dette ble også understreket i uttalelser fra departementet. Sykepleierne som tradisjonelt har vært ”underordnet” blir i ledelsesoppgaver stilt over legene i makthierarkiet.

Siri Nerheim har i hentet sine data fra alle foretakene i Helse Vest. Det var imidlertid i Helse Bergen at debatten ble særlig betent etter ansettelsen av den jordmorutdannete Britt Eide som klinikkleder. Siri Nerheim peker på at dette ble en nasjonal debatt. De viktigste aktørene i denne debatten var Den norske Legeforening og NSF.I oppgaven har hun gått grundig inn i denne debatten. Hun peker blant annet på at NSF alltid har vært opptatt av ledelse av egen profesjon og generelt på sykehusavdelinger. Hun viser til at sykepleiere har hatt en viktig stilling i den todelte avdelingsledelsen ved norske sykehus. Dette knytter hun blant annet til Nightingale- tradisjonen. Her ble ledelse og administrative prinsipper fremhevet. I oppgaven peker det på at NSF støttet loven om enhetlig ledelse på alle nivå i sykehus. Forutsetningen var imidlertid at den nye lederstillingen ble profesjonsnøytral og at den best kvalifiserte søkeren ansettes som leder.

- Slik jeg oppfatter NSF syn, var det også viktig at lederrollen den enhetlige lederen får defineres på nytt slik at det markeres at dette er en ny stilling.

Hun peker videre på NSF syn på at det å være enhetlig leder skulle være en heltidsjobb og at det etableres lederteam under enhetlig leder med faglige ledere innen hvert fagområde. Norsk sykepleierforbund mente at hver enkelt profesjon bør ha en faglig leder som arbeider sammen med den enhetlige lederen i et lederteam. Disse lederne skulle ha det ”systemmessige ansvaret” for hver sine fag, samt tilrettelegge og kontrollere at det drives forsvarlig yrkesutøvelse.

1� 1�

Sykepleierne tenker annerledes om ledelse

Siri Nerheim har erfart ut fra de samtaler hun har hatt, at sykepleiere tenker annerledes om ledelse enn legene. Det synes som om sykepleierne har en mer administrativ tilnærming til ledelse. Legenes forhold til ledelse er mer medisinsk - faglig begrunnet. I hovedoppgaven har Siri Nerheim tatt grundig for seg dokumentene og debatten som har vært både i offentligheten og innad i de ulike profesjonsorganisasjonene. Hun peker blant annet på at NSF kaller den enhetlige lederens ansvar for administrativt ledelsesansvar. Dette defineres i NSFs hefte om Funksjonsbeskrivelser i sykepleietjeneste som: ”Et ansvar som innebærer organisering, planlegging og forvaltning av de økonomiske og personalmessige ressurser, herunder plassering av ansvar, ressurser og fullmakter til de ulike delene av organisasjonen”.

- Denne definisjonen av ledelse, som Norsk sykepleierforbund her kaller administrativt ledelsesansvar har klare likhetstrekk med den ledelsesoppfatningen jeg har presentert som profesjonell ledelse.

Siri Nerheim mener at NSF sin oppfattelse av ledelsesansvaret harmonerer med det synet på ledelse som er lagt til grunn for reformen. Hun peker også på at NSF har oppfordret sine medlemmer til å søke lederstillinger på alle nivå i sykehusene. Forbundet har ment at sykepleierne er godt rustet til disse stillingene.

Diskusjonen

Mye av diskusjonen i oppgaven er knyttet til den offentlige debatten som var i

forhold til innføringen av enhetlig ledelse. Hun peker på at NSFs var mer informativ enn politisk i det som ble skrevet om enheltlig ledelse. Dette mener hun blant annet skyldes at NSF ikke hadde særlig innvendinger mot prinsippet om enhetlig ledelse. Sykepleierforbundet forsøkte ifølge Nerheim, å ruste medlemmene sine til å ta på seg lederansvar.

- De kildene jeg har brukt viser at sykepleiernes kunnskap om ledelse og administrasjon flere steder blir bekreftet fra forbundet. Det kan tolkes som et forsøk å bygge en kollektiv selvtillit i faget slik at de sykepleierne som søker lederstillinger har fagforbundet i ryggen.

NSF fokuserte på saklig informasjon om enhetlig ledelse og hvordan endringen påvirker sykepleierne i det daglige, ifølge Siri Nerheim.

- Jeg ser det slik at NSF hadde en positivt og løsningsorientert holdning til reformen som de også ønsket å formidle til sine medlemmer.

Hun viser til informasjonsmateriell som er sendt ut.

- I disse informasjonsbrosjyrene står det konkret hvilke lover og regler som er endret og hvilke endringer som påvirker sykepleierne i deres daglige arbeidet med ledelse, pasienter og pårørende. Samtidig påpekte NSF de utfordringene som finnes i en sammensatt kunnskapsorganisasjon.

Siri Nerheim mener at Norsk Sykepleierforbund satte fokus på viktige problemer ved reformen samtidig som forbundet oppfordret sine medlemmer til å etablere gode fagmiljøer, stimulere til

1� 1�

tverrfaglighet og samarbeid. - Sykepleierforbundet oppfordret syke-pleierne til å se det arbeidet som gjøres på sykehuset i sammenheng og et helhetsperspektiv.

Den norske Legeforening

Siri Nerheim viser i oppgaven hvordan Legeforeningen i utgangspunktet var positiv til reformen når det gjaldt å få en avklaring av ledelsesforholdene og gjøre lederne ansvarlige. Innvendingene var i hovedsak knyttet til profesjonsnøytral ledelse.

- Legeforeningen mente at legene kan ivareta ledelsen av klinikker og avdelinger best. Dette ble blant annet begrunnet ut fra effektivitetshensyn. De mente at det er mest hensiktsmessig at den som har det medisinske ansvaret også har det øvrige ansvaret.

Dokumentene som Siri Nerheim har lest, dokumenterer også at Legeforeningen så på det å splitte medisinsk ansvar og ansvar, som et problem. Dette ble begrunnet i ansvarsforståelsen deres. I oppgaven skriver hun at : ”Argumentasjonen har vært at dersom det enhetlige ansvaret overføres til en sykepleier, vil det fortsatt være legen som sitter med det medisinske ansvaret for pasientene. Det enkleste ut fra dette synspunktet er derfor at legene har det medisinske samt det øvrige ansvaret i en og samme stilling for å unngå unødige stillinger og ansvarssplittelse. I tillegg har legene uttrykt skepsis ved at ”ikke – leger” skal foreta prioriteringer for avdelingen. De mener medisinsk faglig kompetanse må ligge til grunn for å ta avgjørelser etter som avdelingers utvikling og medisinsk

utvikling henger tett sammen.”I forhold til Legeforeningen, peker Siri Nerheim ellers på at det i tillegg til at de mente at sykepleiere ikke kan lede medisinske avdelinger, la vekt på at rådgiverfunksjonen var for dårlig definert i loven og at det kunne oppstå problemer i den daglige lokale driften av avdelingen. Her burde det gjøres en bredere og grundigere utredning.

- Dette brøt etter legene egen oppfatning med det de mente lå i deres forpliktelser som leger. For legene ble det vanskelig å gi gode råd når det gjelder medisinske anliggender på avdelingen uten å ha tilhørende beslutningsmyndighet eller ansvar for disse rådene.

Den offentlige debatten

I oppgaven gir Siri Nerheim etter godt innblikk i den offentlige debatten om enhetlig ledelse, som dominerte i 2002. Hun mener at reformen fikk et ansikt gjennom fokus på jordmoren Britt Eide. Hun var jo også den første som ble ansatt som klinikkleder som ikke var lege. Det var for øvrig kun hun som søkte stillingen.

- Da det ble kjent at en jordmor fikk stillingen som klinikkleder, krevde legene ved klinikken at stillingen ble utlyst på ny.

Dette kravet ble ikke innfridd og det ble en bred og til dels hissig debatt i norske aviser. Siri Nerheim går grundig inn på denne debatten. Hun lar de ulike synspunktene komme godt til uttrykk i oppgaven. Her kommer det også godt frem hvordan daværende helseminister Dagfinn Høybråten grep inn og irettesatte legeforeningen. Det endte med at det ble sendt et rundskrive ( ”Ledelse i sykehus) fra Helsedepartementet til landets sykehus.

20 21

- Her ble det klargjort hva som lå i lovteksten. Ledernes ansvar for å legge til rette for forsvarlig drift og alt helsepersonells ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse, ble her gjentatt. Det ble også presisert at det kun skal være en leder på hvert organisatorisk nivå i sykehuset og at ansvaret ikke kan deles mellom to sidestilte ledere. Videre ble det trukket frem at det kan etableres flere ledelsesnivåer i en avdeling. Dette for blant annet å sikre det systemmessige lederansvaret.

Siri Nerheim poengterer at det i skrivet fra departementet ble presisert at det ikke er gitt at lederstillinger skal innehas av leger. Hun diskuterer også om det var NSF eller Legeforeningen som gikk seirende ut av striden. Hun viser til at legeforeningen så på det som en seier det ble presisert at sykehusene kan og bør stille kvalifikasjonskrav ved utlysning av stillinger, selv om de i utgangspunktet er profesjonsnøytrale. Videre skriver hun at: ”Det ble også presisert i rundskrivet at ledere skal være varsomme med å ta avgjørelser de ikke er kvalifisert til eller som påvirker områder de ikke har kunnskaper om. Denne presiseringen kan muligens være et resultat av legenes bekymring for at ikke – leger i ledelsen skal gå ut over forsvarligheten i avdelingene. Sykepleierne så det imidlertid som en seier at det blir presisert i rundskrivet at ledelsen er profesjonsnøytral, og at man kan stille kvalifikasjonskrav ikke er det samme som å utelukke ikke- leger. Både Legeforeningen og Norsk sykepleierforbund syntes altså at rundskrivet var klargjørende, og Helsedepartementets forsøk på å stoppe den nasjonale debatten mellom de to var vellykket.”

Jurisdiksjonsområder

Siri Nerheim mener at det ikke var uventet at det oppstod en slik debatt når man ser på den historiske bakgrunnen til de to profesjonsforeningene. Hun diskuterer reaksjonene ut fra Abbotts teorier om jurisdiksjonsområder. Hun mener at innføringen av profesjonsnøytral enhetlig ledelse kan sies å ha gått på bekostning av legenes makt. Legenes snakk om enhetlig ledelse har alltid vært snakk om enhetlig legeledelse. Ut fra Abbotts teorier om jurisdiksjonsområder og profesjonssystem, mener Siri Nerheim, at reformen har fratatt legene en del av deres naturlige jurisdiksjons. Denne arbeidsoppgaven vil i det nye systemet være åpen for andre enn leger.

- Legegruppen ”mister” makt i den forstand at makten ikke lenger naturlig tilhører dem. De må nå konkurrere med andre om disse lederstillingene.

Ved innføringen av enhetlig ledelse fikk sykepleierne ifølge Siri Nerheim, utvidet sitt jurisdiksjonsområde. Hun skriver at:”Gjennom reformen fikk sykepleierne mulighet til å inneha lederstillinger uten å samarbeide med en legeleder, slik de har gjort i den todelte ledelsen.” Hun peker på at gjennom reformen får sykepleierne for første gang helhetlig ansvar ikke bare for sin egen faggruppe, men på tvers av fag og profesjoner.Reformen gjør at de to fagforbundene begge vil ha interesse av å besette flest mulig stillinger. For Legeforeningen handler det om å holde på makten, ifølge Siri Nerheim. For NSF blir det viktig å vise at sykepleierne har gjort seg fortjent til å få adgang til lederstillingene.Siri Nerheim forteller at når det gjelder jurisdiksjonsforholdet på sykehusavdelinger har i det todelte ledelsen vært slik at legene

20 21

har hatt full jurisdiksjon over sin egen profesjon. Hun peker på at sykepleierrollen har vekslet mellom flere jurisdiksjonstyper i forholdet til legene. Når det gjelder ledelses-oppgavene i den todelte ledelsen, mener hun at jurisdiksjonsforholdet mellom leger og sykepleiere har vært et teigdelingsforhold.

- Ledelsesoppgavene har vært klart fordelt, og hver leder har ledet de fag og ansvarsområder som har vært sett på som naturlig ut fra den øvrige yrkesutøvelsen. Når det gjelder forholdet mellom de to profesjonsgruppene i det daglige arbeidet på avdelinger, og i forhold til pasientbehandling, kan en nok si at det gamle over /underordningsforholdet mellom leger og sykepleiere fortsatt eksisterer.

Dette finnes fortsatt fordi sykepleierne i mange tilfeller er avhengige av legene i det daglige arbeidet med medisinering, utskriving av pasienter osv. Legene har på den andre siden full jurisdiksjon over sin egen profesjon. I følge henne gjør ikke dette et over/ underordningsforhold naturlig, men forholdet mellom de to profesjonene sett i lys av historien, kan legge føringer på det forholdet de har i dag. Hun mener at Adferds – og tankemønster har blitt avtegnet gjennom historien. Det er institusjonalisert inn i aktørene og dermed i forholdet mellom profesjonene.

Kvitt eller dobbelt?

Den gjennomgangen Siri Nerheim har gjort av debatt i presse, media og fagtidsskrift viser at NSF i liten grad tok del i debatten. Sykepleierne ble angrepet, men slo i liten grad tilbake. Engasjementet til NSF var i hovedsak rettet mot ren informasjon til medlemmene. Hun mener dette ikke var så

overraskende all den tid det var legene som hadde mest å tape på reformen. Hun er mer overrasket over at NSF ikke var sterkere fremme i debatten. Hun får ikke dette til å passe helt med forbundets egen historiske arv og tradisjon. En mulig forklaring på det hun mener er et manglende engasjement, hevder hun kan være at sykepleierne i løpet av våren 2002 streiket i flere perioder og stod på for en felles tariffavtale for de statlige sykehusene. Fokuset var på streik og lønn. Hun trekker imidlertid også andre mulige årsaker i vår samtale.

- Sykepleierne følte seg neppe så berørt av reformen som legene. De hadde heller ikke så mye å tape. Jeg mener at det har vist seg i ettertid at sykepleierne kom en slags kvitt eller dobbelt posisjon i forhold til lederposisjoner i sykehusene. Denne hadde de ikke vært i før.

Reformene hadde i teorien gitt sykepleierne tilgang til mer makt enn de hadde før. Etter reformen kan de lede en stor klinikk alene. Før måtte de dele ansvaret med en lege.

-Når sykepleierne blir enhetlig ledere utvider det sykepleierne makt og myndighetsområde i forhold til før.

Der hvor det er leger som blir enhetlige ledere, mener Siri Nerheim at sykepleierne i praksis vil ha mindre makt og myndighet enn de hadde i den todelte ledelsen.

- Det er dette jeg mener med begrepet ”kvitt eller dobbelt - situasjon”. Reformen om enhetlig ledelse kan påvirke sykepleierprofesjonen på to måter. I utgangspunktet kan en si at sykepleierne har mistet en viktig leder og talerør i avdelingssykepleieren som var en del av den todelte ledelsen. Ved å gjøre de enhetlige lederstillingene profesjonsnøytrale har imidlertid sykepleierne fått muligheten til å innta en lederstilling som er mer omfattende

22 2�

enn den de hadde i todelt ledelse, samtidig som de da sitter i direkte linje til administrerende direktør og har muligheten til å påvirke.

Du mener at legene ikke er i samme kvitt eller dobbel situasjon. Hvorfor?

- Legenes reaksjon på innføringen av profesjonsnøytral ledelse viser at profesjonen selv ikke er villig til å gi fra seg makt. De mener at legeledere er viktig for å sikre den medisinske kvaliteten. For legene innebærer altså loven i hovedsak at de kan miste noe av den makten de allerede har hatt, uten at de har samme muligheten som sykepleierne til å utvide sitt makt- og myndighetsområde. Legene er derfor ikke i den samme ”kvitt eller dobbelt- situasjonen” som sykepleierne.

Ulike reaksjoner

Den første delen av oppgaven til Siri Nerheim har fokus på diskusjonen om ledelse på avdelingsnivå i sykehus. Hun gir deretter en presentasjon av fire lokale helseforetak og hvordan de har innført de nye ledelsesprinsippene. Hun gjør her et poeng av at de store foretakene hadde en prinsippdebatt om implementering av enhetlig ledelse. Denne prinsippdebatten var mer eller mindre fraværende i de mindre foretakene i Helse Vest, som var inkludert i studien. Hun peker også på at organisasjonsendringene gikk lettere i de store foretakene enn i de små.

Helse Bergen

I forhold til Helse Bergen, som er det største av de foretakene som ble tatt med

i undersøkelsen, peker Siri Nerheim på tilsynelatende paradoksale forhold. Helse Bergen hadde arbeidet mye med innføringen av enhetlig ledelse. Det var likevel her at konfliktnivået var blant de høyeste. Hvorfor var det slik?

- Helse Bergen hadde gjennom hele prosessen forsøkt å legge seg på en linje i tråd med det som var lovens intensjoner. For å klare dette måtte de røre ved noen av de institusjonelle trekkene i organisasjonen.

Hun mener at de dominerende tanke-mønstrende var konservative og knyttet til at legene så på enhetlig ledelse som enhetlig legeledelse. Dette ville være både et normalt veivalg ut fra profesjonens og institusjonens tradisjon. Sykepleierne, mener hun, fryktet at det skulle bli slik. Det var en engstelse hos sykepleierne som hadde hatt lederposisjoner tidligere, at legene skulle få posisjonen mens sykepleierne skulle måtte ta arbeidet. Det var jo slik det hadde vært tidligere.

- Da Helse Bergens ledelse valgte å ansette med fokus først og fremst med tanke på lederegenskaper og vilje, brøt de med aktørenes tankemønster og organisasjonens handlingsmønster.

I Helse Bergen var det svært vanskelig for de nye klinikklederne som ikke hadde legebakgrunn. Selv om Britt Eide- saken var spesiell og førte til stor offentlig debatt, var det også vanskelig for andre klinikkledere. Noen steder i virksomheten hadde forholdet mellom profesjonene vært dårlig. Det fremkommer av intervjuene Siri Nerheim har gjort, at mange av legene som inntok stillinger som enhetlige ledere, fant lederarbeidet både tidkrevende og vanskelig. Det var blant annet vanskelig å kombinere

22 2�

slike sentrale stillinger med det å drive klinisk praksis. Den kliniske praksisen som de eventuelt måtte utføre, måtte gjøres på fritiden.

- Erfaringen til informanten min, slik jeg oppfatter det, er at klinikk-direktørstillingene er svært krevende og at noen av lederne erfarer at arbeidsoppgavene ikke samsvarer med interesse og utdanningsfeltet deres. Denne erfaringen kan tolkes dit hen at den nye enhetlige lederen faktisk har en annen rolle enn det henholdsvis legen og sykepleieren hadde i den todelte ledelsen.

Fra profesjonsledelse til profesjonell ledelse

Siri Nerheim peker videre på at reformen hadde som en av sine viktigste forutsetninger at de nye enhetlige lederne skulle fjerne seg fra sine respektive profesjonsinteresser og være helhetlige ledere på vegne av alle ansatte på enheten. Dette mener hun vil være det som i oppgaven kaller ”profesjonell ledelse”. Hun skriver at: ”I profesjonell ledelse er det selve lederrollen og lederkompetanse som står sentralt, og det legges mindre vekt på lederens profesjonsbakgrunn. Jeg har allerede slått fast at denne måten å tenke ledelse på er et sentralt element i enhetlig ledelse som ledelsesprinsipp, og at denne tankegangen er ny i sykehuset, kanskje spesielt for legene.”Hun mener at legene har lagt profe-sjonskunnskapen til grunn når de har valgt ut sine ledere. Generelle kunnskaper om ledelse og lederevner har vært underordnet.

Helse Stavanger

Heller ikke i Helse Stavanger gikk

innføringen av enhetlig ledelse uten konflikter. Siri Nerheim mener at noen av disse var profesjonsrelaterte. En av de som var ansatt som enhetlig var sykepleier. Hun sa imidlertid opp etter kort tid. Også andre forsvant etter hvert fra sine stillinger – en av disse var lege. En av informantene som Siri Nerheim bruker i sin oppgave, legger vekt på at det i Helse Stavanger var en maktkamp mellom sykepleierprofesjonen og legeprofesjonen. Vedkommende viser også til at det har vært nødvendig for toppledelsen ved sykehuset å gripe inn i flere av konfliktene. Dette gjaldt blant annet på en klinikk der sykepleier var klinikkdirektør. I intervjuene som Siri Nerheim gjorde i Stavanger kommer det også frem at klinikkdirektørstillingene etter hvert ble mindre attraktive for både leger og sykepleiere. Arbeidssituasjonen for topplederne var så vanskelig at det etter hvert ble vanskelig å få gode lederkandidater.

Sykepleierne som ledere

Når det gjelder sykepleiere som inntar rolle som enhetlige ledere peker en informantene på at de er dyktige til å administrere, men i liten grad tenker strategisk med hensyn til visjoner og mål. Legene på sin side, mener vedkommende, har for mye fokus på det å praktisere som lege heller enn å lede. Det er jo heller ikke slik at en god lege automatisk blir en god leder.Sykepleierne i toppstillinger opplever, ifølge Siri Nerheims informanter, større avstand til egne sykepleiekolleger enn det som er tilfelle for legeledernes forhold til andre leger.

- Min informant mente at legene har en enklere hverdag som ledere, delvis fordi de ikke ”fjerner seg ” så mye fra sine

2� 2�

kollegaer, men også fordi de kan støtte seg på en anerkjent faglig tyngde.

Siri Nerheim mener uttalelsene til informanten kan tolkes slik at han synes leger og sykepleiere har ulik tilnærming, men at begge gruppene har for liten ledelseskompetanse. Hun hevder at: ”Det at sykepleielederne må støtte seg på medisinskfaglig rådgivere er nødvendig, men en byrde for sykepleierlederne i følge min informant. Mange avgjørelser blir vanskeligere og mer tidkrevende når en må søke råd hos andre. En legeleder kan ta raske beslutninger basert på fag, praksis og en vurdering av klinikkens helhetlige situasjon. En sykepleieleder har ikke muligheten til å dekke disse tre områdene like grundig som en lege. I tillegg fremhever informanten at dette også er et legitimitetsspørsmål. En lege kan bruke sin faglige tyngde til å argumentere for de beslutningene han eller hun har tatt, mens en sykepleier sannsynligvis ville møte større motstand dersom han eller hun tar upopulære avgjørelser.”

- I utgangspunktet synes jeg at denne argumentasjonen er logisk. Jeg synes likevel man skal være litt forsiktig med å opphøye legen til en ”allviter”. Ettersom vi historisk og teoretisk har vist at legene er relativt lojale mot sin egen profesjon kan man stille spørsmål ved hvorvidt den faglige, praktiske og helhetlige vurderingsevnen er objektiv. Jeg synes også det er interessant å reflektere over om en helhetlig vurdering gjort av en lege nødvendigvis er bedre enn en helhetlig vurdering gjort av en sykepleier, i samråd med en lege. Det å kunne ta raske avgjørelser uten å måtte drøfte med andre, er tidsmessig effektivt i den

travle hverdagen ved en klinisk avdeling, men helhetlig og overordnet ledelse kan det også være en fordel å ta veloverveide beslutninger, slik en sykepleier i større grad blir tvunget til enn en lege.

Forholdet til egen profesjon

Oppgaven til Siri Nerheim innholder har en rekke interessante observasjoner. Disse er gjerne også i overensstemmelse med den erfarning mange har når det gjelder sykepleiere i topplederposisjoner. En av de intervjuede klinikklederne som er sykepleier karakteriserer seg først og fremst som leder. Hun hevder at det at hun er sykepleier i bunn, kanskje vil gå mer ut over sykepleierne fordi hun er særlig oppmerksom på at hun skal være alles leder, og ikke være representant for en profesjon.

- Dette mener jeg er et viktig poeng. Det er jo gjerne slik at når leger som ledere ikke har noe ønske om å undervurdere sin egen bakgrunn. Min erfaring og det som kommer frem i min studie, er jo også det at legene går åpent ut for å ”fronte” sin egen profesjon og ”kjempe” for legenes syn.

Siri Nerheim viser også til at en hennes informanter fra toppledelsen som selv er lege, argumenterer med at lederne nok har en enklere rolle som ledere enn sykepleierne. Det handler både om kultur og sosiale sanksjoner, men ikke minst om faglig tyngde.Siri Nerheim mener at legene begrunner sin plass i ledende posisjoner nettopp med sin profesjon. Sykepleierledere har derimot en tendens til å ”skjule” sin profesjonsbakgrunn, og tilstrebe objektivitet. Hun mener at sykepleierne burde være

2� 2�

interessert i å vise klart at de som sykepleiere klarer jobben bra. - Også i forhold til det vi vet om sykepleieryrket og kampen om å eie oppgaver fra profesjonsteorien burde, etter min mening, sykepleierne vektlegge nettopp at de er sykepleiere i slike stillinger. På den ene klinikken der direktøren var sykepleier prøvde vedkommende å begrunne sin stilling som leder ut fra erfaring og ledelsesutdanning, og bagatelliserer sykepleierbakgrunnen.Siri Nerheim har forståelse for at sykepleier i lederposisjoner argumenterer med lederkompetanse heller enn sykepleierkompetanse. Det er jo nettopp ledernes bakgrunn som sykepleiere og annet enn legeprofesjonsbakgrunn det er blitt protestert imot. Det har blitt lagt lite vekt på den tilleggutdannelse sykepleierne har hatt i ledelse og administrasjon.

Hovedoppgaven til Siri Nerheim har mange viktige elementer som bør kunne få oppmerksomhet ut over det å være en velskrevet hovedoppgave. Her er det mange gode analyser om hvordan en reform blir til praksis og hvordan ulike foretak takler denne reformen. Hun har også spennende teoretiske perspektiver som det burde ha vært plass til å presentere.

I sin egen oppsummering spør hun: Hvem leder nå? Hun skriver her at: ””Studien har vist at selv om lovpålegget om enhetlig ledelse åpner for at andre profesjoner enn leger kan være ledere kan det være vanskelig for ikke-leger å få tilgang til, og sitte i lederstillinger i norske sykehus. Studien har vist at selv om ikke-leger har vanskeligere for å få lederstillinger opplever klinikkdirektørene sin egen rolle relativt likt, uavhengig av profesjonsbakgrunn. De klinikklederne jeg har intervjuet så på

seg selv som helhetlige ledere som hadde som sin viktigste rolle å være til stede og arbeide med de store utviklingslinjene i enheten sin. Dette er en oppfatning som passer godt overens med ideologien bak den nye lederrollen som enhetlig ledelse skulle introdusere. Dette er et interessant funn med tanke på at ledelsesideologien bak enhetlig ledelse bryter med den tradisjonelle ledelsesideologien i sykehuset.”

New Public Management

Hun trekker også perspektivene i forhold til New Public Management (NPM) og peker på at ledelse jo er et viktig prinsipp her. NPM legger vekt på at ledelse skal basere seg på generelle lederegenskaper som ikke er avhengig av enhetens virksomhet. Siri Nerheim viser at denne tenkemåten om ledelse står langt fra den profesjonsbaserte tenkingen som legegruppen har stått for. Den økonomiske rasjonaliteten som NPM bygger på og et nytt syn på ledelse, mener hun har gjort sitt inntog i sektorens styringssystemer gjennom enhetlig ledelse og foretaksorganisering.

- De fem enhetlige lederne jeg har intervjuet ser lederrollen som et arbeid der de er bindeleddet mellom toppledelsen og sin egen enhet. De sitter i ledergruppen til administrerende direktør og har oversikt og innflytelse over foretaket som helhet. Det er kun en av de fem lederne jeg har intervjuet som arbeider klinisk i tillegg til lederstillingen, og som først og fremst identifiserte seg som lege, og ikke leder. Vedkommende mente likevel at lederstillingen gjorde at hun hadde mer oversikt og kontroll over enheten enn hun hadde hatt i den todelte ledelsen.

26 27

Nytt tankemønster

Flere forhold ble fremhevet som viktige for de topplederne Siri Nerheim intervjuet. Hun peker blant annet på de synes at ansvarsforholdene var klarere både for lederen, som skal ha oversikt over en hel enhet, og for de ansatte, i forhold til hvem de skal forholde seg til i ulike situasjoner. Dette mener hun også er i tråd med reformatorenes ønske.

- Jeg mener dette kan tolkes i den retning at reformen har skapt en struktur i sykehuset, basert på verdier fra NPM, som har endret det tradisjonelle tankemønsteret om ledelse. For det første er foretaket selv på jakt etter en ny type helhetsledere når de skal ansette ledere etter reformen, og de nye lederstillingene får en spesiell type ledere til å søke, nemlig helsefaglige med tilleggsutdannelse i ledelse. For det andre gjør organiseringen av nivåene at klinikkdirektøren har en rolle mellom ledelsen og enheten, og som tydeliggjør både for aktørene og lederen selv at denne ene personen er ansvarlig. Denne symboleffekten sammen med de krevende arbeidet som ligger i stillingen gjør at lederen blir en helhetlig enhetlig leder, som leder på vegne av enheten som helhet, og ikke på vegne av sin egen faggruppe.

Kommet for å bli – hybridlederne kommer

Enhetlig ledelse er ikke noe aktuelt stridstema lenger, mener Siri Nerheim. I vår samtale peker hun på at enhetlig ledelse i dag ikke ville skape debatt slik det gjorde for fire år siden. Tydelige ansvarslinjer oppfattes som en positiv kvalitet ved reformen. Kampen mellom profesjonene er heller

ikke så hard lenger. Det blir dessuten flere og flere profesjonsnøytrale lederstillinger i sykehusene. Dette mener hun er en tendens som vil fortsette. Hun peker i avslutningen av oppgaven på hybridlederen som en aktuell ny jurisdiksjon i sykehusene. Hun skriver:”Dersom man skal se fremover i tid vil det ikke være utenkelig å se for seg at hybridledere overtar kontrollen over ledelsesoppgavene som egen jurisdiksjon. I denne undersøkelsen har jeg slått fast at sykepleierlederne har hatt og fortsatt har en vanskelig situasjon i sykehusledelsen. Jeg har imidlertid åpnet for at vi ser begynnelsen av en instrumentell utvikling. Denne ut-viklingen gir sykepleierne en mer naturlig rolle som helhetlige og enhetlige ledere i sykehus.”

Siri Nerheim trives godt i forskningsmiljøet på Rokkansenteret. Foreløpig har hun stillingen her ut 2006. Prosjektet hun arbeider innenfor vil fortsette ut 2007. Det er imidlertid all grunn til å være oppmerksom på henne og den kunnskap og vilje til å forstå helsesektoren og dens utvikling, som hun representerer. Det vil nok norsk helsevesen ha glede av langt ut over 2007.

26 27

Doktorgradskandidat Dag Olaf Torjesen med tankevekkende syn på ledelse og sykepleie. Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard

”Sykepleiernemed

tilålede….”

2� 2�

Dag Olaf Torjesen er førstelektor ved Høgskolen i Vest-Agder. Han holder på med sin doktorgrad innen administrasjon og ledelse. Han har en tilknytning til Rokkansenteret i Bergen og var i juni en av de mer enn to tusen deltakerne på den internasjonale organisasjonsforskerkongressen EGOS som ble avholdt i Bergen. Han har publisert artikler om ledelse i sykehus, blant annet i Nordiske organisasjonsstudier. Torjesen er også sterkt engasjert i oppbyggingen av et nytt masterstudium i ledelse ved Høyskolen i Agder. ( Se omtale i Sykepleielederen nr. 1 2006). Jeg har møtt ham flere ganger, vi har hatt samtaler og jeg har hatt gleden av å høre flere av hans forelesinger. Dag Olaf Torjesens synspunkt er viktige. Han har gjennom sin forskning gitt viktige bidrag til forståelsen av lederskap i helsevesenet og ikke minst klart å se sykepleiernes lederskap i lys av samfunnsmessige trekk og forhold.

12.mai holdt Torjesen sitt obligatoriske innlegg i vitenskapsteori for dr. politgraden ved Universitetet i Bergen. Tittelen på forelesingen var : Ledelse i helsetjenesten og skiftende kunnskapsregimer. Opponenter var professor Per Lægreid, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, professor Torodd Strand, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og førsteamanuensis Cathrine Holst, Senter for vitenskapsteori. Med utgangspunkt i begrepet kunnskapsregimer, som han i hovedsak hadde hentet fra Rune Slagstads bok De norske strateger, gjorde Torjesen rede for framveksten av ulike kunnskapsformer som har eksistert i den norske helsetjenesten i etterkrigstiden. Torjesens anliggende i foredraget var å få frem forskjeller i kunnskapsproduksjonen innen medisin og sykepleie og hvordan

denne kunnskapsproduksjon har bidratt til å konstituere ledelsesposisjoner og autoritetsforhold i helsesektoren fra 1��� og frem til i dag.

Et annet hovedspørsmål han prøvde å gi svar på svar på var hvordan helsesektorens kunnskapssystemer kan avledes og relateres til maktforhold, verdier, og kunnskap i norsk etterkrigstidens politikk og planlegging.

Kunnskapsregimer

Begrepet kunnskapsregime betegner en forening av makt, kunnskap og verdi. Det peker på et samspill mellom vitenskap, politikk og verdier som forklaring på en fremvoksende modernisering og reformer. Begrepet er et instrument for å vise at det ikke nødvendigvis er de ideologiske kreftene alene som forklarer fremveksten av skiftende historiske regimer.

Dag Olaf Torjesen gjorde rede for noe av den offentlige diskusjonen som kom i kjølvannet av boken De norske strateger. Han trakk særlig frem vitenskapsfilosofen Gunnar Skirbekks kritikk. For å avklare begrepet trakk Torjesen også frem tilsvarende begreper fra sosiologen Anthony Giddens og antropologen Mary Douglas. Ut fra Slagstads inndeling av de siste hundre og åttito års historie presenterte Torjesen tre ulike kunnskapsregimer i en historisk sammenheng. Embetsmannsstaten i perioden 1�1� til 1���, var preget av utilitarisme, liberalisme og et legalt juridisk kunnskapsregime. Venstrestaten (1���-1���) er betegnet som et demokratisk pedagogisk kunnskapsregime. Arbeiderpartistaten (1��� -) ble betegnet som et samfunnsvitenskapelig kunnskapsregime. Samtidig var imidlertid arven fra norsk folkedannelse sterkt tilstede.

2� 2�

Slik Torjesen forstår Slagstad, mener han at det er mulig å betrakte Arbeiderpartistatens kunnskapsregime som en forlengelse av den siste fasen i Venstrestaten. Den var basert på en fremvoksende vitenskapstro og saklighetsideologi. som bl.a. har kommet til uttrykk i etterkrigstidens fagstyre i helsetjenesten.

Han viste til den store omveltningen som Arbeiderpartiet gjennomgikk i �0-årene da det forvandlet fra å være et sosialistisk revolusjonært parti til å bli, ifølge Torjesen, ”et samfunnsteknokratisk sosialdemokratisk prosjekt — realisert gjennom “en ny” ideologi med forankring i vitenskapstro og positivisme. ” Ifølge Torjesen og Slagstad var troen på vitenskapen det ideologiske limet som forbandt den opposisjonelle samfunns-kritikken på 1��0-tallet med det reform-teknokratiske samfunnsprosjektet. I denne tenkemåten ligger det at samfunnet kan formes og skapes ut fra beslutninger basert på vitenskapelig kunnskap. Samfunnet blir å oppfatte som en maskin som repareres eller en kropp som kan leges. Innenfor et slikt regime blir sosialøkonomene, legene og ingeniørene de ledende grupper. Torjesen pekte på at disse tre gruppene er en slags fortropper til den ”hæren” som skulle bygge velferdskapitalismen og velferdsstaten.

Et kunnskapsperspektiv på ledelse

Dag Olaf Torjesen tok opp forholdet mellom ledelse, autoritet og kunnskap. I en historisk sammenheng har ledelse i helsesektoren hatt sitt utgangspunkt i faglig ledelse. Han argumenterte for at lederskap ble legitimert gjennom profesjonenes vitenskaper og kunnskapsproduksjon. Syke-husene har styringsstrukturer som er avledet

av biomedisinsk forskning. Her har fag definert hvilke funksjoner som skal ledes av hvilke faggrupper. Dette har medført at sykehusene har vært dominert av parallelle faghierarkier, der en historisk har hatt et sykepleiehierarki og et medisinsk hierarki sa Torjesen.

Karl Evang og USA

Helsedirektør Karl Evang var en mektig helseideolog som i stor grad preget utviklingen av helsesektoren i Norge. Han så på sykdom og helse som noe grunnleggende sosialt. Han hadde studert i USA og var sterkt påvirket av det forebyggende helsearbeidet (Public Health) som rådde grunnen i etterkrigstidens helseplanlegging. . Det tette forholdet til USA og de ideologiene som rådde der når det gjelder forebyggende helsearbeid, ble ifølge Torjesen videreført i Helsedirektoratet og sosial- og helsedepartementet . Det viste seg også ved at de fleste fylkeslegene i Norge har hatt videreutdannelse innen Public Health ved John Hopkins University i USA. USA og Public health-tradisjonen skulle i stor grad prege tenkningen rundt ledelse i den norske helsesektoren.Ifølge Torjesen representerte Evang en sterk vitenskapstro og positivistisk tilnærming til helse og ledelse. Evangs autoritet var stor og hans makt enorm. Han stod for et system for folket mer enn et system av folket, sa Torjesen. Troen på teknologien og ekspertene var dominerende. Dette kommer godt frem i sitat fra Karl Evang: ”We live in the age of technology. In our field the expert is bound to replace the lay administrator. If a democratic society is to function with the necessary efficiency, an increasing number of decisions will have to be left to the technical expert.”

�0

Da Karl Evang var helsedirektør var legene den dominerende profesjonen når det gjaldt ledelse i helsesektoren. Det ble hentet inn ideer fra USA fra Public health.tradisjonen som manifesrterte seg i ekspertstyre, (faglig ledelse). Den ledelsestenkingen som legene ble ført inn i var dominert av faglig ledelse Evang så likevel de farer rendyrking av fagstyre kunne innebære og han siterte Evangs uttalelse om at:

“The only way to prevent them from making irresponsible decisions and to ensuretheir retaining a sense of proportion is to give them training in administration andadministrative responsibility.”

General management versus faglig ledelse

General management er i motsetning til faglig ledelse ifølge Torjesen en universell form for ledelse. Innen denne ledelsestradisjonen, som har sitt opphav i USA, fremstår ledelse mer og mer som et fag i seg selv.Den nye ledelsestenkningen som bl.a. utfordret legenes ledelseshegemoni har bakgrunn fra storkonsern og en særegen amerikansk pragmatisme. Fokuset er på det praktiske og det gjennomførbare. I forhold til helsesektoren vil en slik ledelsesorientering være frikoplet fra fag. Den representerer et kunnskapsområde som ”eksisterer i seg selv”, sa han. Torjesen mente at general management ikke fremstår som en vitenskap med en entydig vitenskapelig basis. Han refererte her blant annet til forskning og artikler som hans kollega ved Rokkansenteret, Haldor Byrkjeflot, har skrevet. I disse artiklene er det pekt på at denne form for ledelse er sterkt influert fra ulike profesjoner, business skoler, konsulentbransjen og media.

Medisinens kunnskapsproduksjon knyttet til ledelse

Dag Olaf Torjesen presenterte en interessant gjennomgang av bakgrunnen for medisinens hegemoni og kunnskapsproduksjon. Han trakk perspektivet helt tilbake til 1�70- årene da Coch og Pasteur oppdaget bakterier og virus. Disse oppdagelsene førte til bedre behandling og redusert dødelig i befolkningen i bred skala. Dette ga medisinen en svært høy prestisje og status. Torjesen trakk perspektivene fra slutten av 1�00- årene til forebyggende helsearbeid og Publich Health – tankegangen fra USA. Her var vaksinasjon, folkehelse, befolkningskontroll etc. utledet av biomedisinens suksess og høye status. Han kalte dette positivistiske idealer som er ført videre i dag gjennom den evidensbaserte medisinen. Norske fylkesleger fikk i stor grad deler av sin utdannelse i folkehelsearbeid i USA. Den sterke norske deltakelsen ved amerikanske universiteter var i stor grad finansiert av Rockefeller Foundation de første tiårene etter andre verdenskrig. Her hjemme falt dette sammen med en sterk tro på planstyring og vitenskap. Legene ble, sammen med juristene og sosialøkonomene teknokrater som skulle forme den gode norske velferdsstaten. Legene var de naturlige lederne i helsesektoren med basis i sin ekspertkompetanse innen medisin Sykehusene fikk en styringsstruktur avledet av biomedisinsk forskning, mente Dag Olaf Torjesen. Han brukte et sitat fra Karl Evang for å poengtere troen på ekspertstyring som eksisterte i den aktuelle perioden: “We live in the age of technology. In our field the expert is bound to replace the lay administrator. If a democratic society is to function with the necessary efficiency, an increasing number of decisions will have to be left to the technical expert.”

�1

Sykepleiens kunnskapsproduksjon oglegitimering av ledelse

Noe av det mest interessante i Dag Olaf Torjesens arbeid, er hvordan han klarer å formidle utviklingen av sykepleiernes syn på ledelse. Han fikk godt frem hvordan USA og amerikansk tenking rundt ledelse fikk også stor betydning for utviklingen av sykepleiernes forhold til fag og ledelse etter krigen. Flere av de mest fremtredende lederne innen norsk sykepleie fikk sin lederutdannelse i USA. Særlig trakk Torjesen fram NSFs mektige leder Helga Dagsland og Anni Langeland. Han pekte på at sykepleiefaget historisk befant seg innenfor det biomedisinske paradigme, men at faget forsøkte å frigjøre seg fra dette ved å vende blikket mot psykologi, pedagogikk og general management Han la vekt på at periodens vitenskapstro og positivistiske holdninger også preget de to nevnte sykepleierpionerene. De to var også bredt orientert innenfor general-management -Human-relation-tradisjonen, når det gjaldt ledelse. Dette preget etter hvert den administrative videreutdanningen av vordende norske sykepleieledere på Norges høyere sykepleierskole og videreutdanningen ved de regionale høyskolene. Torjesen har i sitt arbeid pekt på at Dagsland og Langeland representerte de første anslag av vitenskapelige arbeider omkring ledelse i sykepleien i Norge. De var de første til å benytte seg av moderne forskningsmetoder. Helga Dagsland hadde fokus på oversykepleierstillingene i sitt første forskningsarbeid. Langeland brukte kvantifiserte vitenskapelige metoder og undersøkelser i sitt arbeid om personlighetstrekk og rolleoppfatning innen sykepleieledelse. Dag Olaf Torjesen er enig med de som mener at synet på ledelse

innenfor den kunnskapsproduksjonen de to representerte tar opp i seg human- relation tradisjonen innen ledelse. Torjesen mener imidlertid at en nylesning av den kunnskapsproduksjonen som den sykepleievitenskapelig forskning har stått for også kan gis en feministisk fortolkning. Han viser her til Wenche Sommervold og Vibeke Erichsen . Sistnevnte har skrevet boken Profesjonsmakt. På sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon. Intern kamp om kunnskapsgrunnlaget

i sykepleien

Torjesen tok i sin forelesing også opp det han kalte positivismestriden i sykepleien. Han pekte på at miljøet omkring Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo. hadde hatt en langt sterkere positivistisk orientering enn sykepleievitenskapsmiljøene ved universitetene i Bergen og Tromsø som hadde hentet inspirasjon fra tysk og dansk fenomenologi. Gjennom fenomenologien ga Kari Martinsen et annerledes kunnskaps-bidrag til sykepleievitenskapen. Det bryter med den positivistiske tradisjonen. Torjesen pekte på at det i ulikhetene mellom de tre sykepleiervitenskapsmiljøene finnes en parallell til den positivismestriden som tidligere hadde rast innen samfunns-vitenskapene og filosofi. I likhet med Rune Slagstad mener Dag Olaf Torjesen at denne positivismekritikken hadde stor betydning for konstituering av sykepleievitenskapen og dens inn-veving i nasjonale kunnskapsregimer.Han mente at særlig kvinnesosiologien og likestillingsforskning som sykepleie-vitenskapen har vært en del av, har vært viktige premissleverandører for politikk og samfunnsplanlegging. Torjesen påpekte at sykepleieforskningen

�2

på denne bakgrunn har hatt mye større innflytelse enn det mange har vært klar over. Den har hatt viktige ringvirkninger. Han refererte her blant annet til Kjellaug Lerheim, som tidligere har skrevet om dette. Ifølge Torjesen har hun pekt på at sykepleievitenskapen ikke bare har styrket sykepleiens fagidentitet, men også bidratt til å sette helhetlig pasientorientering på dagsorden. Dag Olaf Torjesen mener at dette også kommer til uttrykk ved at helhetlig pasientfokus er satt på dagsorden samtidig med ledelse slik det fant sted med Pasienten først-utredningen! – hvor organisering og ledelse i sykehus ble satt i sammenheng med holistiske tilnærminger til pasienten.

Sykepleiernes satsing på ledelse

Dag Olaf Torjesen pekte på at kritikken av biomedisinen og den positivistiske sykepleien hadde banet veien for en bredere og mer helhetlig tilnæring til helse og sykdom. Dette mente han hadde svekket medisinen sterke posisjon som fag og dermed gjort det lettere å gjennomføre reformer med profesjonsfri ledelse. Det medisinske kunnskapsregime hadde hatt sin glanstid frem til rundt 1��0. Det hadde vært integrert i en sosialdemokratisk styringsiver der ingeniører, sosialøkonomer og leger hadde vært regimets viktigste teknokrater. Kritikken blant annet fra den antipositivistiske og holistisk orienterte sykepleievitenskapen, hadde vært med på å endre dette. Dette kom samtidig som et mer markedsliberalt kunnskapsregime vokste frem. En tenkemåte som kuliminerte med innføringen av enhetlig ledelse og foretaksreformen. Samtidig som legenes makt ble svekket, hadde sykepleierne i motsetning til legene gjennom lang tid skolert seg innen

generell ledelse. De har i tillegg etablert en selvstendig vitenskap og er ikke lenger en hjelpedisiplin under medisinen. Torjesen viste også hvordan sykepleierne i større grad enn legene klarer å skille fag og ledelse. Han mente at legene har holdt fast på faget og langt på vei ignorert ledelse som eget fag. Her har sykepleierne vært på hugget og tilegnet seg kunnskapsgrunnlaget med stor tyngde. Når kravet om resultater og behov for samordning mer og mer dominerte den helsepolitiske debatten ble ledelsesfeltet åpnet for sykepleierne i stor grad. Torjesen mente at sykepleiernes tidlige import av kunnskap ”fra ”generell ledelse”, har gitt kunnskapsmessig ballast til frigjøring fra den medisinske vitenskap og hierarkier.

- Når faglig autoritet forvitrer og brytes ned i kjølvannet av en relativistisk postmodernitet og antipositivisme, oppstår det et vakuum for samordning som profesjonelle ledere blir bedt om å fylle. En vedvarende trafikk av nye forståelser oppstår i symbiose og metamorfose mellom kunnskap om ledelse, markedsliberale ideer for helse og en hyrdestatlig makt der alle pasienter skal bli sin egen helseminister, avsluttet den engasjerte kristiansanderen og doktorgradskandidaten.

Det er vel på tide å invitere Dag Olaf Torjesen til nærmere samarbeid og foredrag der sykepleieledere møtes i Norge. Ledelse vil lenge være et viktig satsningsområde for sykpleiere. God på fag og ledelse er et godt eksempel på dette.

��

��

AFF Devoloping leadership har i en rekke år vært en viktig skolereingsarena for norske ledere. De såkalte Solstrandkursene på Solstrand hotell i Os kommune, har vært en viktig møteplass for ledere både i privat og offentlig sektor. AFF er en del av den virksomheten som Handelshøyskolen i Bergen driver. Det foreligger en rekke bøker, skrevet av fagpersoner knyttet til dette miljøet, som vi mener bør være aktuelle for sykepleiere med lederansvar. I noen artikler fremover vil vi under vignetten Solstrand presentere disse bøkene eller det som Fagbokforlaget kaller AFF lederbibliotek. Den første boken vi omtaler er skrevet av Arne Selvik. Han er tilknyttet AFF der han siden 1993 har veiledet toppledere og styrer. Før 1993 var han direktør i Industriøkonomisk institutt. Han har også hatt viktige lederstillinger i Bergen kommune. Boken som nå er aktuell har fått tittelen:

Solstrand Lederbiblioteket

OMGITT AV LØGNERE

OM æRLIGE TILBAKEMELDINGER TIL LEDERETekst og foto: Karl-Henrik Nygaard

Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS 2005

ISBN: 82-450-0279-8148sider

Arne Selvik innleder boken med å påstå at ledere som ikke får korrektiver, svikter før eller siden. Han skriver at ”Bedrifter som ikke får direkte og ærlige tilbakemeldinger fra omgivelsene, går nedenom og hjem. Med andre ord; alle er avhengig av å få vite «sannheten», eller i alle fall få høre så pass mye av sannheten at man kan endre adferd.” Dette er det viktige utgangspunktet for denne lille, men viktige boken. Egenskaper ved ledere og mekanismer som fører til innsnevring av kunnskap og innsikt i toppledelse er bokens hovedtema. Han erkjenner det vi jo alle vet, at aller helst vil vi høre de gode nyhetene. Selv husker jeg godt hvordan det var å begynne som distriktssjef i et stort svensk firma for vel tjue år siden. Vi skulle sosialiseres inn i en positiv kultur der de gode nyhetene var høyt verdsatt. Det første kurset vi ble sendt på var ”smilekurs” i SAS. Alt skulle være positivt, alt skulle være kjekt og kult. De mest kule og kjekkeste som alltid var optimistiske, var de førende både i selskapslivet og på direktørenes kontorer. De unge dynamiske fra handelshøyskoler i ulike skandinaviske storbyer, var klar til å innta optimismens og positivitets luftslott. Se så kjekt vi har det. Se så godt det går.

Myten om de halvfulle flaskene

Det er denne mentaliteten Arne Selvik advarer imot. Han mener de fleste sjefer både bevisst og ubevisst signaliserer forventinger om gode tilbakemeldinger. Det er da menneskelig. Hvem liker å høre om sviktende markeder, høyt sykefravær og dårlige tider. Vi vil jo så gjerne være optimister – se det positive i det negative. Se de halvfulle flaskene heller enn de halvtomme. Det er vi det vi oppdraes til. Det et jo det som skal skape positive synergier. Jublende ja - kulturer der vi alle roper høyt

YES! Nå går alt så bra! Borte er Osama Bin Laden! Borte er klimakatastrofer og dårlige dager. Halleluja! Så flinke vi er! Vi løfter oss selv opp etter hårene og tror vi fikser alt. Selvmanipulering. Lureri – løgner forkledd som det positive. Vær som oss! Vær lykkelige – dyrk de gode dagene, glem det triste og mørke!Dette er skumle greier ifølge Arne Selvik. Vi må passe oss! Lederne må passe seg! Vi er omgitt av løgnere som innynder seg lederne og gir dem det vil ha: det gode budskap om lyse tider selv når mørke skyer driver inn over landskapet. Det er løgnerne iblant oss som er problemet. De vil så gjerne, men de sprer rundt seg et positivt budskap som fører både bedrifter og samfunn rakt ned i det økonomiske dødsrike.

Ta vare på surpompene!

Arne Selvik vil ha oss til å elske kritikerne – surpompene – skeptikerne – de som stiller de kritiske spørsmålene – de som føler seg mer i slekt med Sokrates enn med alle de entertainere som godt betalt opptrer på lederseminarer og ber oss se til Ona fyr og andre gudsforlatte plasser. De som er betalt for å få oss til å lede og tro at vi har skjønt noe.

Hvem kan vi stole på?

Det er ikke slik at sjefen vet alt lenger, hevder Arne Selvik. Faktisk er sjefen den som ofte sist får vite når noe bærer galt av sted. Selvik siterer en av sine kursdeltakere når han skriver at: ”«Alle rundt meg løy, Arne! Unntatt G. Han kunne jeg alltid Stole på.» Denne ytringen kom fra en tidligere konsernsjef, som en spontan respons etter han hadde spurt meg om hva jeg skrev om for tiden.”

��

Det er dette temaet han utdyper så spennende og interessant i denne boken. Å holde tilbake sannheten, er ikke så uvanlig. Selvik mener dette er den sterkeste form for løgn. ”. Lyver noen for deg, har du alltids muligheten til å undersøke saken og finne ut om vedkommende snakker sant eller ikke. Blank løgn har den egenskap at den er ren i sin form og skinner noen ganger i sin blankhet. Den kan som regel både gjenfinnes og gjendrives. Holdes derimot viktige opplysninger skjult for deg, kan det være vanskelig å oppdage kilden til det du skulle bekymre deg om eller være oppmerksom på.”

Spørsmål til ledere

I boken spør forskeren fra Handelshøy-skolen: –Hva er det som skjer når ledere når toppen av hierarkiet? Hva kjennetegner ledere og de dårlige og gode hjelperne? Han skriver innsiktsfullt, men kanskje er her vel mange gjentakelser. Det burde ha vært ryddet opp i. Dette er en viktig bok som bør være obligatorisk for enhver leder som vil finne ut hvem man kan stole på. Boken handler både om etikk og strategi. Den er en guide i forførernes rike der det ikke alltid er så lett å finne den rette sti og vei. Boken er vitenskapelig i sitt utgangspunkt. Selvik er en praktiserende forsker som har spurt lederne som har deltatt på kursene på Solstrand. Topplederne har blitt konfrontert med spørsmål som: Hvordan skal man lære sannheten å kjenne? Er det bra å vite sannheten? Er det bra å fortelle sannheten? For en leder er dette grunnleggende eksistensielle spørsmål. Andre spørsmål som ligger til grunn for de synspunkt Arne Selvik presenterer handler om hvem de synes det verdifullt å få tilbakemeldinger om din person og ditt lederskap fra; hva

de mener er de viktigste grunnene til at de får verdifulle tilbakemeldinger. Hvilke typer ærlige tilbakemeldinger de får mest av. Hvilke områder de helst ville hatt flere tilbakemeldinger på og nytten av å delta på AFF – programmet i forhold til å kunne gi og ta imot ærlige tilbakemeldinger.

Det hos dine nærmeste at du skal finne sannheten

Den som blir vekket til å lese boken må selv finne svarene. Her vil jeg imidlertid fremheve et av hovedpoengene i boken. Det er hos dine nærmeste – din ektefelle og dine barn – at du får vite sannheten. Det er dem du kan stole på. Særlig fremhever han de voksne barna som lederens viktige ressurs. Noen har avtalt regelmessige lunsjmøter med voksne barn, og opplever at de har fått en ny fortrolig rådgiver, skriver Arne Selvik.

Moralen etter å ha lest boken, må derfor være; bruk ikke penger på en kostbar coach – skaff deg heller en voksen sønn eller datter. Det tar riktignok litt tid, men når de først er voksne er de uvurderlige i sin sannhetssøken og tydelighet. Det er sannheten lederen må kjenne – ikke la seg lure av spyttslikkere og dem som alltid ser at flasken er halvfull.

Ta vare på surpompene – de er gull verdt!

�6

�7

Hjemmesykepleie Ansvar, utfordringer og muligheter er skrevet av Ann-Kristin Fjørtoft. Hun er til daglig høgskolelektor ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Dette er en lærebok med ni kapitler som belyser sentrale områder ved det å arbeide i hjemmesykepleien. Den innleder med å gi

Ansvar, utfordringer

og muligheter i hjemmesykepleienAnn-Kristin Fjørtoft med ny bok om hjemmesykepleie.

Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard

��

en introduksjon av hva hjemmesykepleie er. så godt liv som mulig i sitt eget hjem. Det blir pekt på at hjemmesykepleie skal være en hjelp til å mestre hverdagen og bidra til at den enkelte skal kunne leve et så god liv som mulig i sitt eget hjem så lenge det er forsvarlig og ønskelig. Fjørtoft går også inn på bakgrunnen for at flere nå mottar sykepleie i hjemmet enn før. Hun peker her på; reformer innen eldreomsorgen, psykisk helsevern og omsorgen for psykisk utviklingshemmede, kortere liggetid på sykehus, utviklingen innen medisinsk kunnskap og teknologi, endringer i befolkningen og familie- og husholdningsstrukturen, lovfestede rettigheter og kvalitetskrav og økonomiske hensyn som de viktigste grunnene til at hjemmesykepleien har fått en mer sentral plass i den offentlige helsetilbudet. Omfanget og spekteret av brukere har også øket betydelig. Dette stiller store krav til kompetanse. Noe Fjørtoft får godt frem i sin bok. Det gis også beskrivelser og fortellinger om hvordan virkeligheten for en hjemmesykepleier kan være.

Å arbeide i andres hjem

Å gå over andres dørstokk handler om å bevege seg inn i andre menneskers intimsfære. Bokens andre kapitel handler om å arbeide i andres hjem og hvilke konsekvenser det kan ha, både for den som gir og den som får hjelp. Her diskuterer forfatteren interessant hva et hjem egentlig er. Hun peker blant annet på at et hjem skal være et trygt sted der jeg kan være meg selv, et uttrykk for hvem jeg er, og hva som er viktig for meg, et symbol på selvstendighet og kontroll, et sted for det sosiale livet mitt og nære relasjoner og noe privat og personlig som er atskilt fra det offentlige. Det etiske og holdningsmessige

fokuset er viktig for hjemmesykepleieren. Det får Fjørtoft godt frem i dette kapitlet. Hun peker også på hvor viktig det er at hjemmet ikke oppleves som en institusjon. Hun tar også opp hva sykepleieren trenger av utstyr for å kunne utføre sitt arbeid på en god måte.

Brukerne

Sykepleierne er til for pasientene skal kunne få den hjelp på et faglig riktig nivå. Ann-Kristin Fjørtoft gir en omfattende beskrivelse det hun kaller ”brukere”. Ordet er byråkratisk, teknisk og lite tiltalende for undertegnede, men dessverre en mer og mer brukt betegnelse. Materialet som blir presentert i kapitlet er leseverdig og interessant. Det gir et godt bilde av hvile bredde der er i pasientgrunnlaget og hvilke store utfordringer man her står overfor både i sykdomsbilder, alder og sosial tilhørighet.

��

Leseren går et godt innblikk i hvilke utfordringer som ligger hos den enkelte ”brukerkategori”. Her omtales blant annet: kronisk syke, yngre fysisk funksjonshemmede, mennesker med psykisk utviklingshemning, eldre syke, mennesker med demens, alvorlig syke og døende, mennesker med psykiske lidelser og rusmisbrukere. Fjørtoft tar også opp de utfordringene som er knyttet til mennesker med en annen kulturbakgrunn, som hjemmesykepleien i større og større grad møter.

De pårørende

Pårørende og det sosiale nettverket er tema i et eget kapitel. Her diskuteres pårørendes rolle, som ressurs og mulig belastning. Fjørtoft skriver levende og interessant om det sosiale nettverket. I dette kapittelet er oppmerksomheten rettet mot de pårørende og det sosiale nettverket. Det blir pekt på at pårørende er personer som står brukeren følelsesmessig nær, og som står i et gjensidig avhengighets- og kontaktforhold til vedkommende . Det blir understreket at hjemmesykepleieren er både en viktig ressurs og samarbeidspartner for pasientene. Det blir også lagt vekt på at dette er en gruppe med egne behov. Den uformelle omsorgen – den omsorgen de pårørende selv bidrar med, blir også diskutert. Fjørtoft legger vekt på familieperspektivet i sykepleien. Sykdom påvirker hele familien, det er derfor viktig at de pårørende blir sett og inkludert i den omsorgen som utføres. Det er også en oppgave for hjemmesykepleieren å iverksette tiltak for å imøtekomme de pårørendes behov. De aleneboende og ensommes helsemessige utfordringer blir også diskutert på en interessant måte. Sosial isolasjon er et økende problem. Dette handler om samfunnsmessige strukturer, oppløsning

av familier, endrede etiske normer og et arbeidsliv der geografisk og sosial mobilitet er mer det normale enn unntaket. De mer politiske og sosiologiske aspektene av dette blir i liten grad berørt i boken.

Mål og verdier

Mål og verdier i hjemmesykepleien har fått et eget kapitel. Her behandler forfatteren hjemmesykepleien ut fra sentrale mål, kvalitet og kvalitetskrav og etikk og verdivalg. Ann-Kristin Fjørtoft oppsummerer hjemmesykepleiens mål til være at: Brukeren skal få hjelp til å mestre hverdagen i sitt eget hjem. Hjemmesykepleien skal bidra til livskvalitet, og brukeren skal kunne bo hjemme så lenge det er forsvarlig og ønskelig. Hun går inn på viktige verdispørsmål knyttet til trygghet, livsmot, brukermedvirkning og kvalitet. I forhold til de rene etiske utfordringene har kapitlet en interessant diskusjon om verdighet og integritet, omsorg og respekt og makt og ansvar. Det legges vekt på å ha respekt for brukerens egne livsvalg og autonomi. Samtidig problematiseres begrepet paternalisme i forhold til om pasienten selv vet sitt eget beste. Nærhet, avstand, knappe ressurser og det å ha en annens hjem som arbeidsplass, er også elementer i Fjørtofts etiske refleksjon som hun utfordrer leseren på. Kapitlet tar også opp en løsningsmodell for etisk refleksjon. Denne har hun hentet fra Ragnar Fjelland og Eva Gjengedals bok Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeider fra 1995. Dette er en femtrinnsmodell. I møtet med en etisk utfordring anbefaler de to; å avgrense og identifisere det sentrale problemet, samle inn flest mulig relevante fakta, identifisere relevante verdier, avgjøre hvilket prinsipp som bør ha forrang i situasjonen og å avgjøre

hvilke av de involverte parter en bør ta mest hensyn til.Det blir pekt på at etisk refleksjon er ikke noe som angår bare den enkelte, men er et kollektivt ansvar i praksis.

Rammene

Å ha organisatorisk kompetanse er viktig. Et eget kapitel er viet rammebetingelsene for hjemmesykepleien. De fleste som har arbeidet innen feltet , som har eldre og syke pårørende og som er politisk godt orienterte, vet at det her ligger et minefelt av utfordringer. Sykepleierne og andre helsearbeidere har gjennom en rekke år bidratt til å løse utfordringer som for lenge siden burde ha vært løst politisk. Dette er jo også noe som Halvard Vike peker på i sin bok Maktens samvittighet. Vikes bok mangler i Fjørtofts referanseliste. Hun gir imidlertid en god beskrivelse av en rekke aktuelle rammefaktorer og hvordan de påvirker dagens hjemmesykepleie. Det gjelder historiske forhold, lover og forskrifter, organisering og ledelse, tid og ressursmessige forhold. Hun viser videre godt hvordan rammefaktorene bestemmer mulighetene og begrensningene i praksis, og er dermed avgjørende for kvaliteten. Det blir pekt på at sykepleieren alltid må vurdere om rammene er forsvarlige i den enkelte situasjon, eller om noe må endres. Dette krever systematisk og holdbar dokumentasjon. Krav til forvaltningen må begrunnes faglig og juridisk, skriver hun. Hun går derimot ikke inn på hvordan sykepleierne gjennom sin organisasjon eller politiske aksjon og allianser kan påvirke rammevilkårene til en tjeneste som i større og større grad underlegges de økonomiske regimer og tenkemåter.

Observasjon og behov

Ett kapittel er viet saksgangen og vurderingsprosessen knyttet til å tildele ogkontinuerlig tilpasse hjemmesykepleien til den enkelte bruker. Her syneliggjøres det godt hvordan hjemmesykepleieren kontinuerlig må observere og vurdere behov for å sikre at hver enkelt får den helsehjelpen han eller hun trenger. Kartlegging av behov er avgjørende for å sikre forsvarlig helsehjelp for hjemmeboende. Fjørtoft legger vekt på at det viktig å forstå personen og å ha en helhetlig tilnæring. Hun peker blant annet på førstegangsbesøket, tilsynsbesøk og forebyggende hjemmebesøk som viktige i behovsvurderingen. Lovverkets krav om at tjenestene skal være faglig forsvarlige og etterprøvbare omtales. Kravet om dokumentasjon er her viktig. De aktuelle observasjonene og faglige vurderingene må dokumenteres for å sikre kontinuitet og individuell oppfølging.

Boken har også en omtale av hvordan ny teknologi har åpnet for nye muligheter for dokumentasjon i hjemmetjenestene. Ulike dokumentasjonssystemer blir beskrevet. Til slutt har dette kapitlet en drøfting av utfordringer ved å balansere behov, forventninger og muligheter i hjemmesykepleien. Her står hjemmesykepleieren overfor store utfordringer i forhold til prioriteringer. Fjørtoft skriver at: ”Å prioritere knappe ressurser er en nødvendighet i hjemmesykepleien (som andre steder i helsetjenesten). Det er viktig at vi er bevisste på at vi faktisk prioriterer. I en studie om prioriteringer i hjemmesykepleien (Fjørtoft 1���) var sykepleierne lite bevisste på at de prioriterte. «Vi gjør jo bare det vi må,» var et utsagn som gikk igjen. Selv om det er utarbeidet forskrifter som skal konkretisere

�0

hva nødvendig helsehjelp hjemme innebærer, er det rom for mye tolkning. Det refereres ofte til den såkalte Fusa-dommen i Høyesterett (1��0). Saken gjaldt en sterkt funksjonshemmet kvinne som kommunen av økonomiske hensyn ønsket å endre tjenestetilbudet til. Dommen understreket at kommunen ikke kan endre eller redusere tilbudet med en økonomisk begrunnelse. Det er faglige vurderinger og den enkeltes egne ønsker som skal være avgjørende, ikke først og fremst økonomiske hensyn. Dette er verdt å merke seg.

Når vi møter vekslende og uforutsette behov innenfor knappe ressursrammer, må vi noen ganger gjøre spontane omprioriteringer. I en studie om behovsfortolkninger i hjemmetjenesten beskriver Vabø (1���) hvordan hjelperne da var bevisste på å prioritere de svakeste. De «friskeste» brukerne må av og til regne med å få hjelpen redusert til fordel for andre mer hjelptrengende. Dette er ikke alltid så enkelt å følge i praksis. Noen brukere er gjerne mer kravstore og står på sine rettigheter, mens andre aldri klager eller ber om noe ekstra. Vi må være reflekterte i forhold til hva som styrer våre beslutninger om prioriteringer.”

Når det gjelder dette emnet savner jeg en vurdering og refleksjon i forhold til de allerede nevnte elementer som Halvard Vike peker på i Maktens samvittighet.

Samarbeid og samhandling

Samarbeid og samhandling er grunnleggende for alt arbeid innen helsesektoren. Det er positivt at dette emnet har fått et eget kapitel. Det pekes på at den viktigste relasjonen er med brukerne og deres pårørende. Det blir lagt vekt på utfordringene som er knyttet til

kommunikasjon og den gode samtalen, det å møte mennesker i ulike livssituasjoner og den «vanskelige» brukeren. Ann- Kristin Fjørtoft setter også fokus på samhandling mellom tjenesteyterne og på tverrfaglig samarbeid. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og med frivillige organisasjoner. Ansvarsgrupper og samarbeidsmøter omtales som viktige fora for det tverrfaglige samarbeidet. Om ansvarsgrupper skriver hun: ”Ansvarsgruppeer en arbeidsmetode innenfor det tverrfaglige samarbeidet. Det kan opprettes en ansvarsgruppe når det er flere tjenester inne i forhold til brukeren, og behovene er sammensatte og kompliserte. Et viktig poeng er at brukeren selv, de pårørende eller vergen skal delta i ansvarsgruppen. Det skal bidra til å ivareta brukerens rett til medvirkning og medansvar. Brukerens eget perspektiv er viktig å ivareta i dette arbeidet, noe som er i tråd med synet på at brukeren er «ekspert» på sitt eget liv. I tillegg skal det oppnevnes en fast representant for hver tjeneste som er involvert. Det bør oppnevnes en koordinator som er ansvarlig for å følge opp og kalle inn til møter. Denne personen bør være en som har jevnlig kontakt med brukeren, og ofte blir det hjemmesykepleieren som får denne oppgaven. Individuell omsorgsplan er et viktig hjelpemiddel for å få til et godt samarbeid mellom brukeren, de pårørende og tjenesteyterne”Formen på ulike samarbeidsmøter omtales før hun avslutter med å skrive om individuell omsorgsplan. Den skal gi: 1. Oversikt over de tiltak og tjenester personen har behov for.2. Beskrivelse av de ulike tjenestenes bidrag og tilpasning til den enkeltes behov�. Oversikt over tjenesteytere og hvordan tjenestene skal organiseres�. Tidspunkt for tjenestene�. Overordnet ansvarlig for tilbudet

�1

�2

6. Rutiner for evaluering og revidering av tjenestenes omfang og utforming7. Koordinator og rutiner for kommunikasjon

Tradisjon og forandring

I det siste kapitlet trekker Fjørtoft opp både historiske og fremtidsmessige perspektiver. Viktig er det her at hun peker på de store kravene til faglig kompetanse som ligger i utførelsen av fremtidens hjemmesykepleie. Dette er viktig, ikke minst fordi det synes vanskelig å få gjennomslag i mange kommuner for at hender ikke er nok. En hjemmebasert tjeneste uten kompetanse og faglighet er en katastrofe. Det burde lokalpolitikerne og de markedsliberale administratorer i rådmenns skikkelser også forstå. Boken burde også være egnet for dem. Her kunne man jo kopiere opp følgende utsagn fra boken til distribusjon :

”Den viktigste og mest avgjørende ressursen i hjemmesykepleien er de ansatte og deres kompetanse. Brukerne har krav på å bli møtt av dyktige fagpersoner som bryr seg og er engasjerte i den enkeltes situasjon.”

Ann-Krisin Fjørtoft formidler godt at kompetente fagpersoner er nødvendig i hjemmesykepleien. Hun peker også på at kravet til Faglig kompetanse er en utfordring både for den enkelte fagperson og for tjenesten. Det er tjenesten må sørge for at det er tilstrekkelig og kompetent personale til å dekke brukernes behov, og at rammene er slik at det er mulig å gi forsvarlig hjelp til den enkelte. Det er jo også dette Helsepersonellovens § 16 handler om. Den enkelte sykepleier har et ansvar for sin egen kompetanse og utviklingen av

den, slik § � i Helsepersonelloven legger opp. Dette kravet blir imidlertid lite verdt om ikke systemet selv tilføres ressurser og lederne på alle nivåer ser viktigheten av kompetansetilegnelse. I det siste kapitlet tar Fjørtoft opp ulike kompetanse som kreves i hjemmesykepleien og noen av de dilemma som sykepleieren vil stå overfor.

Oppsummering

Gjennom hele boken er det brukt praksisfortellinger for å illustrere og utdype stoffet som blir presentert. Disse fortellingene bygger på forfatterens egne erfaringer og på anonymiserte fortellinger hun har fått fra studenter og sykepleiere i hjemmesykepleien. . Boken har en rekke spørsmål til diskusjon.

Dette er en pedagogiske godt tilrettelagt bok. Den gir en grunnleggende forståelse av et utfordrende fagfelt. Dette mester Ann-Kristin Fjørtoft på en god måte. Jeg savner imidlertid en noe mer politisering av stoffet ved å trekke inn politiske og samfunnsmessige spørsmål knyttet til makt og økonomi.

Den er aktuell både for sykepleiere, ledere og andre som ønsker å bli bedre kjent med utfordringene i hjemmesykepleien.

.

H e l s e n ss a m m e n h e n g e r

Kjell Kristoffersen møter meg med sin velklinkende, litt syngende, nordnorske dialekt når jeg møter han på Institutt for sykepleievitenskap i Bergen. Det er mange år siden den �6 år gamle Narvik - mannen kom til Bergen. På institutt for sykepleievitenskap skrev han sin hovedoppgave om Psykiatriske pasienters livskvalitet. Det var i 1���, ti år etter at instituttet startet under svenske Ulla Quernstrøms ledelse. Han var en av de første studentene ved instituttet. Kjell Kristoffersen var nok bevisst på at det var psykiatrisk sykepleier han ville bli. Etter han var offentlig godkjent sykepleier i 1�77 ved Haukeland sykepleierhøgskole tok han spesialutdannelsen i psykiatri. Etter avlagt eksamen i 1��2 ble det videreutdannelse på Universitetet i Bergen der han nå er førsteamanuensis. Kjell Kristoffersen kan vise til en omfattende cv både når det gjelder forskning, veiledning, bøker og publikasjoner. Mange har hatt gleden av å lytte til han og å ha han som veileder og støttespiller når mastergradsarbeider og doktorgradsarbeider

hatt stått på programmet. Han er ettertraktet med sin kunnskap og har i tillegg til stillingen som førsteamanuensis ved UiB også stillinger som førsteamanuensis ved Høgskolene i Bergen og Vestfold.

Kvalitet i forskningKjell Kristoffersen er opptatt av vitenskapelighet og kvalitet i forskningen. Det vel derfor ikke uten grunn at han også i internasjonal sammenheng har klart å markere seg som en dyktig forsker som villig lytter til andre og tar del i diskursene i forskningsmiljøene. Hans deltakelser i internasjonale fora går helt til tilbake 1���. Blant hans internasjonale verv kan nevnes ; Sekretær i styret for Nordic College of Caring Science, redaksjonsmedlem i Scandinavian Journal of Caring Sciences og fra 1��� til dags dato er han ”refereres of articles” i Scandinavian Journal of Caring Sciences. Kjell Kristoffersen har en bred vitenskapsteoretisk forståelse og tilnærming til fagfeltet. Det er særlig innen kvalitativ forskning han har en dypere kjenneskap enn de fleste. Dette er noe som også kommer godt frem i hans siste bok.

Seks forskningsområderKjell Kristoffersen deler forskningen sin i seks ulike, men likevel nært beslektede områder. Det handler i hovedsak om psykiatri, men kanskje vel så mye om å se mennesket i en helhetlig sammenheng som del av et livets nett der det pulserende livet med oppturer og nedturer henger sammen.

møte med førsteamanuensis

Kjell Kristoffersen

Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard

��

Å være søsken til personer med langvarig mental lidelse.

Boken Pårørende og søsken i psykisk helsevern ( Fagbokforlaget 1998) er basert på doktorgradsarbeidet til Kristoffersen. Avhandlingen omhandlet søskens opplevelser og følelser i forhold til å ha søsken med langvarig mental lidelse. Dette var en kvalitativ studie der det ble benyttet en hermeneutisk metode for innsamling, systematisering og tolkning av data. Hovedtemaene i studien var; den psykiske sykdommen, følelsene, søskensamværet, forholdet til andre familiemedlemmer og egen utvikling. Studien fremhever psykiatrisk sykepleie både som trøstende, undrende og behandlende praksis. Den psykiatriske sykepleien har en grunnleggende søken mot helsebringende krefter og vekst hos pasienten og vedkommendes familie. Med utgangspunkt i den kunnskapen som kom som resultat av doktorgradsarbeidet, har han også skrevet artikkelen Det tredje øret i antologien Møte mellom sykepleier og pasient. ( se egen omtale)

Det tredje øretMed utgangspunkt i fortellingen om en schizofren mann som mener at han har et tredje øre som kan skille det onde fra det gode, skriver Kjell Kristoffersen her, interessant om hvordan tillit kan skapes mellom sykepleier og pasient. Han peker på at etablering av kontakt med psykotiske mennesker krever tid og hardt arbeid. Tillit og trygghet i relasjoner med andre mennesker er hjørnesteinen i omsorgen for denne pasientgruppen. Det gjelder å ikke komme så nær at pasienten føler seg invadert, og ikke å holde seg så fjernt at pasienten føler seg alene.” I kapittelet belyser han hvordan kontaktetablering, validering, tilstedeværelse, interesse, splitting, inn- og

ut-programmet og projektiv identifikasjon er en utfordring som sykepleieren i fortellingen står overfor. I likhet med de fleste artiklene og bøkene han har skrevet, formidler Kjell Kristoffersen også her sin kunnskap på en tydelig måte.

Motivert av egne erfaringerDet var egne erfaringer med psykotiske pasienter på Haukeland sykehus som motiverte Kristoffersen til å gjøre sin forskning knyttet til psykotiske pasienter. Arbeidet med pasientene var hadde i hovedsak som mål å gjøre dem mer selvstendig. Kjell Kristoffersen forteller at pårørende i mange sammenhenger ble sett på som et problem og hinder i forhold til dette målet. Han skriver at denne holdningen gradvis endrer seg både hos han selv og hos resten av personalet. Han gjorde en studie av identitet hos personer med diagnosen schizofreni for så å utvide fokuset til også å gjelde pasientenes nære sosiale nettverk.I Pårørende og søsken i psykisk helsevern går han grundig inn på den hermeneutiske forskningsmetoden. Han skriver om hvorfor og hvordan han anvendte denne i sin studie. Han valgte å bruke denne kvalitativ metoden fordi han ønsket å få frem opplevelsesaspektene til både pasienter og pårørende. I kvalitativ metode er de ikke noe poeng å ha et stort antall forsøkspersoner. Det er heller ikke noe poeng å generalisere den kunnskap som fremkommer i studien. Med de seksten personene som deltok i studien hadde Kjell Kristoffersen �0 samtaler. Han gir en god beskrivelse av hvordan de innsamlede dataene blir fortolket. I boken refereres det til en rekke viktige vitenskapsteoretiske filosofer. Det imidlertid den tysk- amerikanske psykoanalytikeren Erich Fromm som er særlig viktig for Kjell

��

��

Kristoffersen i den fortolkning som han gjør av sine resultater.

Erich FrommKjell Kristoffersen gir en god oversikt over de viktigste elementene i Fromms tenking. På kontoret på Kalfaret i Bergen, har Kristoffersen mange av Fromms bøker i bokhyllen. Han fremhever Fromm som en av det siste århundres viktigste tenkere. I boken fra 1��� er vel tjue sider viet til Erich Fromms. Erich Fromm var er viktig referansepunkt i samfunnsmessig debatt, psykiatri og etikk på 70-�0 tallet. Bøker som Om kjærlighet, Flukten fra friheten, Det sunne samfunn og Det revolusjonære håp har vært viktige inspirasjonskilder for mange. Det er særlig boken Det revolusjonære håp som har vært trukket frem i diskusjoner om håp og mestring innen sykepleievitenskapen. I boken settes Fromm inn i en etisk sammenheng. Kristoffersen viser til Fromms utsagn om at: ”forståelsen av et annet menneske avhenger av at en ser seg selv i det andre menneskets sted; at jeg erfarer i meg selv hva det andre mennesket erfarer, slik at erfaringen til den andre og min erfaring i forhold til et bestemt tilfelle er mest mulig lik, lik en sammensmelting av horisonter.” Når det gjelder Fromms syn på menneskets fremmedgjøring skriver Kristoffersen at : ”I følge Fromm kan følelsen av isolasjon og ensomhet søkes løst på to måter. Mennesket kan enten forene seg med andre gjennom kjærlighet og samarbeid, eller det kan finne sikkerhet ved å underkaste seg autoritet og konformitet.”

Produktiv kjærlighet Tolv eksistensielle livserfaringer er, ifølge Fromm, særlig avgjørende for utviklingen av psykologisk integritet. De

tolv livs-erfaringene er tillit, håp, tro, mot, transcendens, sårbarhet, ansvar, interesse, innlevelsesevne, ømhet, kjærlighet og identitet. Kjell Kristoffersen går grundig inn på differensieringen som den tyskamerikanske psykoanalytikeren gjør mellom broderlig kjærlighet, morskjærlighet, farskjærlighet, erotisk kjærlighet, selvkjærlighet og kjærlighet til Gud. I boken viser han hvordan Fromm bruker begrepet biofili for å beskrive det han kaller produktiv kjærlighet. Produktiv kjærlighet innebærer en dyptfølt sympati for et annet menneske, Den er ikke abstrakt, men konkretiseres alene gjennom kjærlighet til livet, ”en livsbejaende aktiv kjærlighet som gyldiggjør og bekrefter personen som kjærligheten er rettet mot.”(s.61)

Psykologisk integritetBegrepet psykologisk integritet er også et viktig begrep i Kristoffersens vokabular. Han setter dette inn i et perspektiv i forhold til de tolv eksistensielle livserfaringene og betydningen den nærmeste familien har for å et menneskes opplevelse av integritet. ”Å være mor, far, søster eller bror til et annet menneske innebærer ofte at en er uløselig knyttet til dette menneskets liv og det opplevelse av psykologisk integritet.”(s.62)

Pårørendes møte med helsevesenet. Følelser i asymmetriske relasjoner.

Kjell Kristoffersen plasserer selv tre av sine arbeider innen området Pårørendes møte med helsevesenet og følelser i asymmetriske relasjoner. Han har gjort en empirisk undersøkelse av pårørendes opplevelse av møte med psykisk helsevern, hvordan de ønsker at det skulle ha vært, råd til andre pårørende, og om samarbeid mellom pårørende og behandlingsapparatet. Denne studien bygger på det samme empiriske materialet som doktorgrads-

�6

avhandlingen hans. Den ble imidlertid ikke tolket og publisert i denne.

Teorien om avbrutte følelserOgså en tredje studie baserer seg på det samme materialet. Den ledet fram mot en teori om kjernepunkter i pårørendes følelser. Kjell Kristoffersen har kalt teorien; Teorien om avbrutte følelser. Avbrutte følelser og sorg i asymmetriske relasjoner identifiseres som sentrale aspekter ved følelser i relasjon til levd erfaring av å være søsken til personer som lider av schizofreni. Ifølge Kjell Kristoffersen fremhever teorien at blandede følelser av sorg, håp, sinne, skyld og skam, blir avbrutt av fire sammenvevde faktorer. Disse faktorene er et tvetydig tap, sykdommens svingende forløp, et indre forbudet mot følelser og andre personers ugyldiggjøring av følelser. Kjell Kristoffersen mener å ha vist at disse avbruddene kan lede mot en ensom og smertefull opplevelse som det er vanskelig å bearbeide. Den er også vanskelig å dele med andre mennesker En videre diskusjon om relasjonen mellom pårørende og behandlingsapparatet presentert han som artikkel i boken, Bære hverandres byrder og i en undersøkelse om erfaringene med det å være ektefelle / samboer til personer med bipolar affektiv lidelse.

Psykiatrisk sykepleie. I oversikten over egen forskningsområder peker Kjell Kristoffersen på psykiatrisk sykepleie som eget forskningsområde. Han nevner blant annet en empirisk tilnærming av dette feltet som innbefatter en hermeneutisk klinisk studie av identitet hos schizofren, samt en statistisk analyse som beskriver sammenhenger mellom livskvalitet og sosial støtte hos 112 kroniske psykiatriske pasienter. Disse ligger noen år tilbake i tid. Andre forhold som han har tatt opp i sin forskning

er utvikling av kjernebegreper i sykepleie og integritet som utgangspunkt for sykepleie. Begrepene; holisme, fortrolighetskunnskap, omsorg, håp, kjærlighet, tilstedeværelse, solidaritet og lidelse, har Kjell Kristoffersen diskutert i forhold til psykologisk integritet slik begrepene er definert av Erich Fromm. I den omfattende bibliografien og forskererfaringen til Kjell Kristoffersen finner vi ellers studier innen en rekke områder som psykisk lidelse, mestring og salutogenese.

Utvikling av sykepleiekunnskap og teorier basert på empiriske studier

Et de prosjekter som Kjell Kristoffersen har arbeidet med, har fokus på helsefremmende prosesser ved langvarig sykdom. Her er fokuset på det ustabile i det komplekse. Dette er en del av et forskningsprogram ved Seksjon for sykepleievitenskap. Det består av flere sammenhengende prosjekter. Hensikten med prosjektene er å forstå de komplekse sammenhenger som pasienter med kroniske sykdommer inngår i. Det blir da viktig å ha kunnskap om hvordan profesjonelle helsearbeider kan møte, forstå og hjelpe den syke.

Metodiske tilnærminger og forskningsveiledning

Mye av forskningen til Kjell Kristoffersen er knyttet til utvikling av metodiske tilnærminger i kvalitativ forskning. Han har også bred kompetanse inne forskningsfelt som ikke er direkte knyttet til egen bakgrunn som sykepleier. Den brede kompetansen og kunnskapen han innehar kommer godt til uttrykk i hans siste bok Helsens sammenhenger. Den er også den som har inspirert meg til å søke kontakt med den dyktige forskeren fra Narvik.

�7

Helsens sammenhenger.Helsens sammenhenger er en liten, men viktig bok. I boken gir Kjell Kristoffersen riklig av sin kunnskap. Han forteller at han først og fremst ville skrive en lærebok for studenter og yrkesutøvere innen sykepleiefaget.

- Men å begrense helhetsperspektivet til én enkelt profesjon ville være paradoksalt, så boken henvender seg til alle som arbeidet med kronisk syke. Blant annet vil allmennleger, helsepedagoger, spesialutdannede innen psykisk helsevern, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer og psykologer ha nytte av boken som basis for forståelse av helhet i sin egen kliniske hverdag.

Kjell Kristoffersen ambisjon med boken er stor. Han søker å presentere helse og sykdom i en svært bred sammenheng. Han mener at alle de som har ansvar for å behandle, gi omsorg og følge opp pasienter må ha et helhetsperspektiv på sitt arbeid. De forutsetter en evne til å løfte blikket ut over det som umiddelbart fremtrer i møtet mellom helsearbeider og pasient.

- I et avgrenset perspektiv, der man bare går i dybden på ett enkelt område av en kompleks sykdom, vil en lett bli blind for helheten. Man kan overse viktige sammenhenger, for eksempel hvordan en liten endring i ett område kan få store konsekvenser for andre områder. Når man forsøker å forstå sammenhenger i forbindelse med en kompleks og langvarig sykdom, møtes ulike perspektiver; et horisontalt perspektiv som fokuserer på bredde og åpenhet, og et vertikalt perspektiv som fokuserer på dybde og avgrensethet.

Helhetstenking og holisme har lenge vært et honnørord som mange bruker uten å ha et klart perspektiv på hva som egentlig ligger

i det. En av målsetningene i arbeidet med denne boken har vært å utdype hva som ligger i en helthetstenking innen helsefagene.Kjell Kristoffersen er opptatt av å sette sammen ulike synsmåter som kan hjelpe oss til å forstå komplekse sammenhenger som gjør seg gjeldende for den som må leve et liv preget av kronisk sykdom.

- Jeg har hatt det som en målesetning å beskrive hvordan man som profesjonell kan møte, forstå og hjelpe den syke. Hensikten er så å si «å gå i dybden på bredden».

I boken blir helhetsperspektivet på helse belyst ved å: utdype og sette sammen eksisterende kunnskap om helhets-tenkning i forhold til helse; introdusere begrepet om rytmer og beskrive hvordan menneskelige rytmer har en sentral plass i en helhetsforståelse av helse. Boken viser også hvordan forståelse av helhet er sentral i de helsefremmende pro-sessene ved kronisk sykdom. Helsens sammenhenger har to deler. Den første delen Å å forstå helse, helhet, nett og rytmer definerer de begrepene som Kristoffersen bruker i boken. I den andre delen Å fremme helse bruker Kristoffersen begrepene i forhold til den helsefremmende prosessen – å komme seg før han tar opp hjelpernes roller.I bokens andre kapitel beskrives helse-begrepets ulike dimensjoner og hvordan disse kan inngå i et helhetlig helseperspektiv. Hva er helse for deg?- Helse betrakter jeg som et sammensatt fenomen der knutepunkter og forbindelser er vevd sammen i et nett preget av ulike rytmer. Nettet og rytmene er bilder på helsens sammenhenger. Ved å se sammenhenger vil forståelsen av de komplekse og samvirkende

��

faktorene som påvirker helsen kunne endres.For Kjell Kristoffersen er helse et sammensatt fenomen med fysiske, psykiske og sosiokulturelle dimensjoner. Han mener at disse ikke kan betraktes uavhengig av hverandre.I forståelsen av helse viser han til professor Peter F. Hjort. Han har fremhevet samspillet mellom individ og miljø. I vår samtale peker Kjell Kristoffersen på at Hjort ikke ser på helse som noe isolerte. For han er helse ikke noe som alene er et anliggende for helsevesenet, men noe som angår alle og enhver. I boken bruker Kjell Kristoffersen myten om Sisyfos for å illustrere sammenhengen mellom ytre betingelser og helse. Dette er et bilde han har hentet fra Peter Hjort.

Myten om Sisyfos Myten om Sisyfos er en av antikkens legender. I følge legenden var Sisyfos grunnlegger av Korint. Sammen med Odyssevs fremstår Sisyfos ifølge boken Legender fra hele verden, som det fremste greske eksempel på folklorens lurendreier, «den listigste av menn». Her heter det at: ”I en fortelling fanger han Døden og setter ham i fengsel. I en annen fortelling er han dødsdømt, men ber sin hustru om ikke å vise ham de vanlige hedersbevisninger i forbindelse med gravferden. Så snart han er på plass i Hades, ber han om å få oppstå fra de døde for å straffe sin forsømmelige hustru, og når han vel er ute, nekter han å vende tilbake. Til slutt ble Sisyfos dømt til å skyve en kjempestor rullesten oppoverbakke, en sten som stadig ruller ned igjen.” Kjell Kristoffersen og Peter Hjort bruker myten om Sisyfos for å illustrere sammenhengen mellom helse og omgivelser. Bakkens vinkel økes ved et ufordelaktigmiljø som er preget av for eksempel fattigdom,

arbeidsløshet, miljøforurensning, feil-ernæring, trangboddhet og lignende faktorer, skriver Kristoffersen. Ved å bruke dette bildet får han godt frem hvordan helse må relativeres i forhold til individ og kontekst, kultur og samfunn, tid og rom. I diskusjonen om helsens psykiske dimensjon trekkes også den israelske psykiateren Aron Antonovskys begreper patogenese og salutogenese inn. Salutogenese viser til det som skaper sunnhet. Kjell Kristoffersen skriver at det best kan forstås som opphav til helse. Patogenese står for det motsatte: det som gir opphav til sykdom. Han gir en grei orientering om hvordan Antonovskys helseforståelse kan brukes til å forstå hvordan helse kan fremmes. Her er det å oppleve seg selv og sin helse i en helhetlig sammenheng viktig. Pasienten som har en høy grad av ”sense of coherence” har en forventning om at ting vil utvikle seg så bra som det er rimelig å forvente ut fra den gitte situasjonen, skriver Kjell Kristoffersen.

Hva innebærer det å ha et helhetlig helseperspektiv?

Dette er et viktig spørsmål som Kjell Kristoffersen søker å besvare i bokens tredje kapitel. Han bruker her begrepene nett, holisme, sansing og forståelse før han i det fjerde kapitlet går inn på det han kaller helserytmer.Den beleste førsteamanuensisen referer gjerne til skjønnlitteratur i vår samtale. En av de forfatterne han gjerne viser til er Jan Kjærstad. I likhet med Kjærstad er Kjell Kristoffersen opptatt av hvordan vi som mennesker er innvevd i ulike nett. Et nett viser til en vev som igjen viser til sammenfletning og sammenhenger. Ifølge Kjell Kristoffersen kan et nett forstås som knutepunkter, forbindelser og hull.

- Knutepunkter kan være ting som

��

er viktige i våre liv, og forbindelser er sammenhenger mellom disse.

Han betrakter fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner i helsebegrepet som knutepunkter, og forholdet mellom dem som forbindelser. Han mener det er viktig å ha klart for seg at et menneskeliv innebærer mange knutpunkt. Også andre forhold som avdelinger i sykehus, undervisningssentra, nasjoner og kulturer er knutepunkt som er med å danne det nettet vi er en del av.

SammenhengerHva med lederne?

Kjell Kristoffersen fremhever hvor viktig det er at lederne ser seg selv i en sammenheng. De inngår i en helhet der både medarbeidere, den øvrige organisasjonen og samfunnet er viktige knutepunkt. Det er forbindelser ut over egen organisasjon. Også for lederne handler det om å forstå det utstrakte i det komplekse.I nettet er imidlertid hullene det mest karakteristiske. Det er selve nettets essens. Han mener at tomrommet i hullene, kan være selve mulighetenes rom fordi det her kan fremtre nye forbindelser og knutepunkter. Hullet gir mulighet til å fylles med det nye. Dermed er potensialet for skaperkraft, kreativitet og fornyelse i nettets hull. Hullets imperativ er å fylles, skriver Kristoffersen. Når han bruker så mye plass til å beskrive nettets nødvendighet, er det for å vise at nettet er et grunnleggende bilde i forståelsen av helse i et helhetlig perspektiv. Han skriver at: ”Ut fra dette bør hjelperen stille følgende spørsmål i møte med en person som trenger hjelp: Hvilke knutepunkter i et menneskes liv har betydning for menneskets helse? Hva er forbindelsene mellom disse knutepunktene? Hvordan kan hullene mellom knutepunktene og forbindelsene fylles med muligheter for bedre helse?”

Holisme og rytmerKjell Kristoffersen går også inn på sammenhengen mellom holisme og sansing. Han peker på at begrepet rytme viser til at mennesket og omgivelsene er i bevegelse. Det finnes ikke noe som er evig statisk. Alt henger sammen med alt. Det som er det gode kan også være det onde. Han bruker gjerne begreper fra Østens filosofi. Fremsteg kan være tilbakesteg. Det handler om yin og yang. Det er prinsipper som gjennomsyrer livet slik også rytmene gjør det. Det rytmiske er knyttet til det levende – det som pulserer, det som beveger seg mellom fortid og fremtid. Det handler om å bevege seg med det rytmiske – ikke stivne i det som er her og nå. I kapitlet om rytmer tar han for seg ulike betraktninger om rytmene i en helsesammenheng. Kapittelet omhandler helserytmenes sentrale kjennetegn og beskriver blant annet kroppens rytmer, sosiale rytmer, rytmer i et psykologisk og filosofisk perspektiv. Samt pårørendes og syke menneskers rytmer. Her formidler Kristoffersen på en ypperlig måte sin kunnskap innen kulturviten, psykologi og filosofi.

Den dyktige klinikerenDen dyktige klinikeren er kjennetegnet av å se mønstre av helheter i sitt møte med pasienter. I den andre delen av boken er målet å utvide forståelsen for helhetstenking og skape en praksis som ivaretar det komplekse i hver enkelt pasients situasjon. Kristoffersen tar for seg ulike prosesser knyttet til det å fremme helse hos kronisk syke mennesker. Han beskriver hvordan den sykes forståelse av sin egen situasjon, ved hjelp av fortellinger om sykdommen og det den fører med seg, kan hjelpe både den syke og klinikeren til bedre å forstå sykdommen.

�0

Den helsefremmende prosessen, å komme seg, er sentralt i denne delen av boken. Denne prosessen beskrives blant annet i fire faser. Det første fasen i utviklingen til den kronisk syke er preget av angst, forvirring, uvisshet og sorg over tap av livsutfoldelse, kroppskontroll og trygghet. Det vil også være vanlig at den syke prøver å skjule sin sykdom både for seg selv og andre. Fortrenging og flukt fra vanskelige situasjoner er vanlig.I den andre fasen er pasienten også preget av sorg. Sorg over tap av livsutfoldelse og muligheter. Kjell Kristoffersen trekker inn myten om Sisyfos for å vise hvordan byrdene, strukturer og rammefaktorer, slik det fremstår i bildet som graden på bakkens helning påvirker opplevelsen av sykdom og helse. I den tredje fasen er fokuset på reorientering, det å finne måter å leve på og å akseptere det nye livet som syk. Den siste fasen som omtales handler om akseptasjon. Kjell Kristoffersen omtaler dette som å ”omstrikke sitt liv”. ”En må nøste opp, trekke fra og legge til. Nye hull, forbindelser og knutepunkter omstrukturerer gamle nett og skaper nye rytmer i dagliglivet.”, skriver han. I vår samtale er Kjell Kristoffersen opptatt av rytme og bevegelse i våre liv. Dette mener han også må gjelde fasene i en slik prosess. Det er ikke noen lineær utvikling. Det er ikke slik at den ene fasen alltid med lovmessighet følger den andre. Det er noe rytmisk over det - en rytmisk prosess – ofte ubestemmelig - slik livet i seg selv kan være ubestemmelig.

Hjelpernes rolleI bokens nest siste kapitel søker Kjell Kristoffersen å besvare spørsmål som:Hva kjennetegner god profesjonalitet? Hva er bemyndigelse og hvordan er det mulig å bemyndige andre mennesker? Hvordan kan en hjelper bidra til å styrke håpet hos den

som skal hjelpes? Hvordan og hvorfor kan forholdet mellom hjelper og den som skal hjelpes også skade den som skal hjelpes? Han skriver interessant om relasjonene mellom den som trenger hjelp og den profesjonelle hjelper. Begrepene profesjonalitet, bemyndigelse og håp er sentrale i dette kapittelet, og det belyser ulike problematiske sider ved avhengighet i relasjonen mellom den som trenger hjelp og den som skal hjelpes. Et av de forhold som han vier plass til, er den stigmatiserende virkning det kan ha å sette fokus på bestemte livsstiler. Han skriver at ” En forskyvning av ansvar fra helsevesenet og samfunnet mot individet vil som nevnt kunne øke lidelsen for den enkelte og frata helsevesenet et betydelig ansvar. Denne ansvarsfraskrivelsen kan også sees i lys av at pasienten blir kalt for «bruker», noe som kan lede til begrepet «forbruker», og omsorgsgiveren blir benevnt med begrepet «tilbyder». At en forbruker søker etter en tilbyder passer best for de «friske syke», og for de som har ressurser til å kunne ta riktige valg.”

I oppsummeringen setter han på nytt de ulike begrepene i perspektiv. Han peker på at det bør forskes mer for å vite mer om hvordan faktorer som helhet, nett og rytmer gir seg uttrykk i og virker i praksis. Kjell Kristoffersen oppfordrer til slutt den profesjonelle til selv å reflektere over knutepunkter, forbindelser, hull og rytmer i sitt eget nett av kunnskap og livserfaring.Helsens sammenhenger er en viktig bok. Den gir grunnlag for refleksjon langt ut over det som gjelder kronisk syke pasienter. Her bør også ledere kunne hente inspirasjon og finne nye helhetlige perspektiver på sin egen ledelse og kliniske praksis. Sammen med de øvrige bøkene Pårørende og søsken i psykisk helsevesen og Møte mellom pasient og

sykepleier, som Kjell Kristoffersen har skrevet og bidratt til, utgjør Helsens sammenhenger et viktig innslag i lederens fagbibliotek.

Gjennom sin forskning og sin brede filosofiske og metodiske tilnærming til et fagfelt som betyr mye for han, er Kjell Kristoffersen en viktig bidragsyter til både sykepleiefaget og den helsepolitiske og behandlingsmessige tenkingen i Norge. Han er medarbeider og veileder for forskere og mastergradsstudenter over store deler av Norge. Han er blitt en viktig støttespiller for en verdig behandling av psykiatriske pasienter og kronisk syke i vårt langstrakte land.Han er en vi gjerne hører mer fra.

Helsefremmende sammenhenger – Helsefremmende prosesser ved kronisk sykdomKjell KristoffersenCappelen akademisk forlag 2006162 siderISBN: �7�-�2-02-2�716-�

Pårørende og søsken i psykisk helsevernKjell KristoffersenFagbokforlaget 1���ISBN:�2-767�-�2�-0

�1

Møte mellom

pasient og sykepleier

Ida Torunn Bjørk, Sølvi Helseth,

Finn Nortvedt (red)

Gyldendal akademisk 2002

ISBN: �2-�17-1126-�

�2

til sykepleierens kompetanse om barn, kommunikasjonsferdigheter og hennes evne til å få kontakt, støtte og veilede familier som selv skal ta ansvar for barna sine. Det er lagt spesiell vekt på etablering av et samarbeidsforhold og hvordan ulike komponenter kan hemme, eventuelt fremme, utviklingen av et slikt forhold. Målet for arbeidet på helsestasjonen er at familiene skal mestre omsorgen for sine egne barn, noe som medfører at helsesøsteren i møte med foreldrene arbeider etter prinsipper som skal aktivisere foreldrenes egne ressurser. Mestringsperspektivet står derfor sentralt i Sølvi Helseths analyse av den aktuelle fortellingen. Hun viser også godt hvordan samtalen er helsesøsters viktigste arbeidsredskap.Randi Grønseth har skrevet kapitlet om møtet det syke og tungpustende barnet, Simen, på en barneavdeling. Det gis en god analyse av hvordan sykepleieren opptrer i en akuttsituasjon med et sykt barn. Her beskrives det hvordan sykepleieren observerer og vurderer tegn på sykdom. Det synliggjøres på en god og interessant måte hvordan hun bruker sin medisinske og sykepleiefaglige kompetanse samtidig hvordan hun inngir trygghet overfor barnet og i tillegg gir støtte til foreldre og søsken. Det er lagt stor vekt på hvordan sykepleieren samhandler med foreldrene. Her er begreper som tillit og kommunikasjon viktige. Det vises hvordan så enkle og kanskje banale handlinger, som det å presentere seg, håndhilse, unngå ventetid og henvisning til eget rom der mottagelsen på forhånd er forberedt, virker trygghetsskapende og inngir tillit. Måten sykepleieren kommuniserer og er ” tilstede” og engasjert i pasienten og foreldrene, legges det også vekt på. ”Ved å sitte henvendt mot dem, lytte oppmerksomt og verbalt og nonverbalt vise at hun følger

��

I presentasjonen av førsteamanuensis Kjell Kristoffersen vises det til en artikkel om møte med den schizofrene pasienten Steinar. Denne er hentet fra boken Møte mellom pasient og sykepleier. Boken som kom ut i 2002, er fortsatt meget aktuell. Den er primært skrevet for sykepleierstudenter, men bør også ha stor interesse for ledere innen alle deler av helsetjenesten. Noe av styrken ved boken er at den viser godt sykepleierfagets bredde og kunnskapsomfang. Den får også godt frem sykepleiens etiske dimensjoner og utfordringer både moralsk og politisk.

Sykepleiefagets totale kunnskapsmasse overstiger nok de fleste andre høgskole-gruppers totale kompetanse når det gjelder bredde. I sykepleiefaget handler det om kunnskap fra fødsel til død – hele livet. Sykepleiekunnskap blir dermed livs-kunnskap. For den som søker livskunnskap blir det å velge sykepleiefaget, å velge et fag for og om livet. Her ligger det store utfordringer som krever bevisstgjorte, myndiggjorte og tydelige sykepleiere.

To deler

Boken har to deler. Den første delen der Kjell Kristoffersen har presentert sitt bidrag, tar for seg ni fortellinger fra ulike deler av sykepleieres arbeidshverdag. Hver fortelling er skrevet av en sykepleier med rik erfaring innenfor det aktuelle praksisfeltet. I tillegg til å fortelle fra sin praksis har den enkelte forfatter også tatt for seg kjerneelementene i sin fortelling og drøftet dem i forhold til teori og forskning. Den teoretiske drøftingen er direkte relatert til praksis. Den første fortellingen tar utgangspunkt i en helsesøster som er på hjemmebesøk hos en familie med et nyfødt barn. Det vises godt hvordan det her stilles krav

med, signaliserer sykepleieren ekte interesse. Å gi litt av seg selv og ikke kun være opptatt av faglige spørsmål fremmer også utviklingen av et nært og personlig forhold .”

Trygghet

Historien til Kjell Kristoffersen om møtet med den schizofrene Steinar med det tredje øret, har vi omtalt annet sted. (Helsens sammenhenger. Møte med førsteamanuensis Kjell Kristoffersen.) I det påfølgende kapitlet tar Finn Nordtvedt opp sykepleierens møte med pasient på skadested som del av uttrykksteamet i en ambulanse. Her vises det godt hvordan det stilles svært store krav til sykepleierens vurderingsevne, handlingsberedskap og medisinske kunnskap. Også her trekkes sykepleierens trygghetsskapende atferd frem. ”I denne situasjonen er det viktig at sykepleieren opptrer rolig og formidler trygghet. Hun må være bestemt og ^sluttsom, men også formidle varme, omsorg og omtanke. Spesielt er ette vesentlig i akutte og alvorlige, livstruende situasjoner.”, skriver Finn Nortvedt. Anne Geard har skrevet fortellingen om den trafikkskadde ungdommen Jens. Hun viser at til tross for omfattende skader, er Jens er en normal tenåring som er opptatt av sitt utseende. Han tøyer grenser og blir møtt på dette av en oppmerksom sykepleier. Anne Geard bruker Dorothea Orems teori om sykepleiesystemer som innfallsvinkel til historien. Hun går inn på de fysiske funksjonssvikt og spesielle behovene som pasienten har. Det gjelder i forhold til dysfagi (spise og svelgvansker) og ulike former kognitive svikt hos pasienten. Fokuset på samhandling og kommunikasjon i forhold til denne pasientgruppen fremheves. Det pekes blant annet på kravet

om å være konkret. Anne Geard skriver blant annet at: ”Det vil si å være klar og presis i kommunikasjonen. Det innebærer også å skille mellom subjektive tolkninger og objektiv beskrivelse av en situasjon. Det er viktig for å hjelpe pasienten til å utvikle kommunikasjons- og samhandlingsevner og :or å kunne fange opp emosjonelle reaksjoner hos pasienten. Objektive beskrivelser av symptomer er påkrevd fordi det ofte er vanskelig å skille mellom utfall av skaden og psykiske reaksjoner. For eksempel kan depresjon være både en psykisk og en organisk betinget reaksjon. Dette gjelder også problemer som manglende innsikt, benekting, atferdsendringer i form av treghet, passivitet, apati, irritabilitet, lav toleranse og sinne. Overordnede mål og ramme for kommunikasjon og samhandling med denne pasientgruppen er struktur, forankring og forutsigbarhet.”

Historien fra intensivavdelingen er skrevet av Kristin Halvorsen Grøthe. I det intensive rommet møtes omsorg og teknologi. I dette tilfellet står sykepleieren overfor en pasient med pakistansk bakgrunn der også kultur og språkproblemene er manifeste. Grøthe bruker teori og begreper fra så vel Kari Martinsen, Eva Gjengedal og Marit Kirkevold for å analysere sykepleierutfordringene i den aktuelle fortellingen. Nødvendigheten av verdighet og respekt trekkes blant annet frem som viktig i tillegg til den medisinske og teknologiske kompetansen som sykepleieren må ha i denne situasjon der også utfordringene når det gjelder kommunikasjon er store.Når det gjelder sykepleiefaglige utfordringer i eldreomsorgen, behandles disse av Margareth Bondevik, i kapitlet Mellom avhengighet og selvhjulpenhet. Både her og de øvrige kapitlene som tar opp tema

��

knytte til eldre mennesker, vises det godt hvor betydningsfullt det er å bli kjent med mennesket bak pasienten, slik at vi kan forstå vedkommendes reaksjoner og ivareta hans behov på en best mulig måte. Fortellingen til Bondevik beskriver hvordan hjemmesykepleieren Tove Hanssen er urolig for hvordan pasienten fru Vik, har det. Hjemmesykepleieren ligger etter tidsskjemaet, pasienten er nettopp utskrevet fra sykehuset etter å ha blitt operert og opptrent etter lårhalsbrudd.

Sammenhenger og håp

Viktige begreper i Bondeviks artikkel er; identitet, integritet, selvbilde og følelse av sammenheng. Bondevik peker også på hvor viktig håp - dimensjonen er i denne pasientens liv. Hun avslutter kapitlet med å peke på at: ”Håp er en ressurs og bidrar til mestring. Det er derfor viktig å støtte fru Vik i håpet om fortsatt å kunne bo hjemme og dermed frigjøre iboende ressurser, samarbeide med henne om praktiske forholdsregler, legge forholdene best mulig til rette for henne, og så se hvordan det hele utvikler seg over tid. Det vil også gi fru Vik nødvendig tid til eventuelt å tilpasse seg en endret livssituasjon. Det er imidlertid ingen grunn til, på det nåværende tidspunkt, å ta fra henne håpet om fortsatt å kunne bo hjemme. Kvaliteten av sykepleie til gamle mennesker kjennetegnes av kunnskap, finfølelse og hensynsfullhet i denne fasen av livsløpet og er en utfordring for utøvelse av profesjonell sykepleie.”Solveig Hauge har sykehjemmet som arena for sykepleiefortellingen i et kapittel. Hun viser hvordan en sykepleier kan handle og tenke i løpet av en formiddagsvakt. Diskusjonen hennes er konsentrert om sykehjemspasientenes behov for en ren

og velstelt kropp og for aktivitet og hvile. Disse forholdene settes inn i et både etisk og estetisk perspektiv. Her blir pasientens autonomi og sykepleierens respekt og tiltaleform også viktig.

Døden

Den første delen av boken, som begynte med helsesøsters arbeid på helsestasjonen, avsluttes med en fortelling om en døende pasient. Dermed er livssyklusen sluttet. Marianne Dahl skriver om det å arbeide med døende. Det er den døende 2� år gamle pønkeren Linda som sykepleieren her stilles overfor. Hun er pasient på en hospiceavdeling. Fokuset på sykepleierens funksjon er lagt på hennes oppgave å lindre pasientens lidelse. Lindrende omsorg, lindring av pasientens pustebesvær og symptomlindring tas spesifikt opp i artikkelen. Artikkelen avsluttes med å peke på studie som viser at både leger og sykepleiere som arbeider med døende pasienter finner dette svært meningsfylt. Studien viser at dette arbeidet har gitt dem indre trygghet og livsberikelse.

Å møte en annen

Jan-Olav Henriksen og Hilde Marie Aarflot innleder bokens andre del. Han skriver om å “møte en annen”. Her kommer det godt frem hvordan det å “møte en annen” er et grunnleggende trekk ved mennesket som sosialt og avhengig vesen. ”Vi er ikke alene, men vi lever sammen med andre, avhengig av hver andre, forskjellige fra hverandre. Vi blir til det vi er i kraft av hva slags forhold vi har til hverandre.”, skriver forfatterne og viser til Hegels bok Åndens fenomenologi. I møtet med den andre, det være seg pasient, kollega eller pårørende, ligger det noe eksistensielt. Det er noe som forener oss med hverandre,

��

men er samtidig noe fremmed. Derfor pekes det på at vi ikke uten videre kan regne med at det som gjelder for deg, også gjelder for den du møter. I forhold til pasienten vises det til at ”pasienten er pasient nettopp fordi hun ikke er som deg. Hun er sårbar som andre, men også overgitt til sin sårbarhet på en måte som andre mennesker ikke er.” Det vises videre til to dimensjoner i møtet mellom pasient og sykepleier: rollen vi har i kraft av den institusjonen vi arbeider i og den personen vi er. Å ivareta den personlige dimensjonen i forholdet og møtet er viktig. ”Det er vår evne til å ha slike personlige relasjoner til hverandre som gjør oss menneskelige” , siteres filosofen John Macmurry Jones. Det er også dette som skaper trygghet legger forfatterne, som begge er teologer, til. ”Den kan vi bare ivareta dersom vi bruker oss selv – helt konkret: ved å møte blikk, ved å ta imot en utstrakt hånd, ved å være oppmerksom på tåren i øyekroken , ved å høre på, møte og ikke avvise angsten som pasienten uttrykker.”, skriver de.

Den gode nysgjerrigheten

Å være nysgjerrig på mennesker sees på som en del av god omsorg. Jan-Olav Henriksen og Hilde Marie Aarflot mener at det viser at vi bryr oss om dem og at vi søker det som særpreger den andre personen. Det er ikke diagnosen, men mennesket som må ha vår oppmerksomhet og nysgjerrighet. I forhold til begrepet tillit, bygges det mye på tankegangen til K.E. Løgstrup om tillit, som en av flere spontane livsytringer. I møtet mellom to mennesker handler det både om å vise tillit og å vinne den andres tillit. Her i ligger det også en dimensjon av sårbarhet for begge parter. ”En viktig grunn til at vi ikke skal ignorere tilliten som står på spill i møtet, er at det i møte mellom pasient og sykepleier

kan ha grunnleggende betydning også for pasientens trygghet.” skriver Henriksen og Aarflot.

Trygghet

Tillit og trygghet er ikke det samme. Tillit kan ut fra Løgstrup, oppfattes som en spontan livsytring som etter hvert kan gi trygghet. Trygghet knyttes til ivaretakelse og at det ikke er noe grunnleggende truende eller ukjent i selve situasjonen en befinner seg i. Det normale vil være at en pasient opplever en viss grad av utrygghet. Det gode og tydelige møtet med sykepleieren blir derfor viktig for å skape trygghet. Her i møtet må imidlertid sykepleieren være seg selv og med all sin oppmerksomhet vise pasienten interesse, mener forfatterne. Det fremheves også at tillit er noe som kan åpne en lukket situasjon der fokuset til pasienten på det problematiske kan være for sterkt. Tilliten til sykepleieren blir dermed nødvendig for at pasienten skal kunne får utvide perspektivet på seg selv og sin egen sykdom. Det advares imidlertid om å ha et instrumentelt forhold til møtet mellom pasient og sykepleier. Det vil ødelegge den ektheten som er så nødvendig for god sykepleie.Sykepleieren fremstår ikke alene som person overfor pasienten. Sykepleieren representerer også en institusjon, en avdeling og et system. Det legges derfor vekt på at også virksomheten og det øvrige personalet her har et ansvar.Henriksen og Aarflot tar opp språkets rolle i møtet mellom to mennesker på en fin måte. De skriver blant annet at: ”språket som brukes i møtet, gir rom for det hele mennesket, er også en forutsetning for at det virkelig er et helt menneske vi møter og gir behandling.” Kravet blir dermed at ”pasienten blir fortrolig med og lærer seg å

�6

�7

bruke det språket, hun uvikler sammen med pleiepersonalet”. Omtalen av møtet som fortolkning og møte som et møte med seg selv, er også velskrevet refleksjon, som jeg tror de fleste av oss kan ta inn over både vår egen selvvurdering og praksis. Vekten på det personlige skaper assosiasjoner til noen av de bøker som filosofen Nina Karin Monsen har skrevet (Det elskende mennesket). Det er vel heller ikke så rart siden både hun og Henriksen og Aarflot, bruker Martin Bubers Ich-du filosofi som basis for sine refleksjoner. Martin Buber bruker begrepene jeg-du og jeg-dét for å beskrive to ulike relasjoner mellom mennesker. I jeg-dét relasjonen forholder jeg´et seg til den andre som en ting. Det ligger noe uberørt og manglende engasjement i en slik holdning. Det´et blir noe som formes av jeg´et, som kan kontrolleres og mestres. En personlig relasjon innebærer et nødvendig møte med et Du. ”I et møte med et Du kan jeg være engasjert, omsorgsfull, hengiven og oppmerksom. Samtidig vil det i en relasjon til et Du også være et poeng for meg å respektere den andres frihet og autonomi – med andre ord: å forsøke å ivareta og fremme hennes menneskeverd.” Henriksen og Aarflot relaterer denne tenkningen til møtet mellom pasient og sykepleier. De tar også for seg hvordan sykepleieren i møtet med pasienten også møter vedkommendes historie – i møtet møtes to hele liv, fortid og fremtid. De har kalt avsnittet betegnede Et helt menneske i en avgrenset verden. I det hele tatt har de to teologene formidlet sine tanker på en levende og velformulert måte. Slik de også gjør det i avslutningen som de kaller; Møtet som menneskelighetens sjanse. Her skriver de oppsummerende at: ”Vi møter et menneske som er vevd sammen med andre mennesker – og det er dette mennesket som skal undersøkes, eller som

er sykt. Mennesket har en fysisk, en psykisk, en sosial og en åndelig side. Erfaringen av å være syk eller pleietrengende får følger for alle disse sidene ved mennesket. I møtet med pasienten er det viktig å se alle disse sidene og å kunne møte mennesket på dem alle, dersom situasjonen og pasienten legger opp til det. Det betyr ikke at vi har et hovedansvar for pasientens mentale eller åndelige tilstand dersom han er innlagt for beinbrudd, men at det kan være nødvendig å være oppmerksom på at slike elementer kan være viktige i den totale behandlingen av en pasient og at vi ikke møter et helt menneske uten også å vite at møtet kan involvere alt dette.

En sykepleier er best i stand til å utøve sin rolle og møte andre når hun er tydelig på at hun er nettopp det. Samtidig har vi antydet at det finnes en personlig dimensjon i møtet med andre som innebærer at vi må investere av oss selv, og at vi må være åpne for at situasjonen har mange dimensjoner. Det er bare mulig ved å forholde seg til pasienten som et du. I den personlige relasjonen mellom jeg og du finnes alt det som skal til for et godt møte – og det er i denne relasjonen vi kan hente frem det vi kaller menneskelighet. Men av samme grunn er det også her at menneskeligheten står på spill. Å ivareta pasienten som person og å ivareta vår egen menneskelighet er to sider av samme sak. Møtet er menneskelighetens sjanse.”

Sykepleiens rammer

Sosiologen og sykepleieren Reidun Norvoll setter sykepleieutøvelsen i et samfunnsmessig perspektiv. Hun får her godt frem hvor viktig det er å se den sykepleiefaglige praksisen i en samfunnsmessig og politisk

��

sammenheng. Hun setter fokus på hvordan de samfunnsmessige og organisasjons-messige betingelsene for å utøve god sykepleier er. I likhet med flere av bokens forfattere, setter også Norvoll fokus på det paradoksale i at samfunnet ikke setter av nok tid og ressurser til godt omsorgsarbeid. Det er et omsorgsunderskudd i samfunnet, hevder hun. Dette kan henge sammen med det moderne samfunnets sterke vektlegging av selvstendighet som høyeste verdi. På den andre siden skapes det skam om det å være avhengig av andre og andres omsorg. Å endre på dette blir særlig viktig fordi omsorgsbehovene i det fremtidige samfunnet vil øke betydelig.Et risikofylt svar på manglende ressurser kan være pasientenes faktiske omsorgsbehov blir nedvurdert. Dette kan også føre til holdningsendringer i pleiergruppen på grunn av for lite ressurser og en for presset hverdag, antyder hun.Reidun Norvoll fremhever betydningen av at sykepleiere har organisatorisk kompetanse slik at de kan øyne de organisatoriske faktorene som påvirker og skaper de utfordringene og den slitasjen som i dag utfordrer kvaliteten innen pleie og omsorgssektoren. Hun setter også fokus på konflikten mellom bedriftsøkonomiske og akuttmedisinske modeller for sykehusorganiseringen og de utfordringene som store grupper av omsorgs og pleietrengende pasienter har. Hun argumenterer for å styrke pleiens vilkår i sykehusene. ”Det foreligger en sprik mellom ideologien om hva som er sykehusenes oppgaver og de pasientene sykehusene faktisk har innlagt, og et sprik mellom en bedriftsøkonomi som er laget for bedrifter med materiell vareproduksjon og bedrifter som har en menneskebehandlende og omsorgsgivende

funksjon.”, skriver hun. Hun etterlyser ellers sykepleierens deltakelse i organisasjonsspørsmålene knyttet til den daglige virksomheten. Sykepleierne må være på banen for å sikre kvaliteten også til de pasientene som trenger lengre tid og mer omfattende hjelp. Hun forventer at sykepleierne i større grad bruker sin erfaring som sykepleiere, sin rolle som talsmenn/kvinner for pasientene til å prege den helsepolitiske debatten.Ut fra sin sosiologiske kunnskap trekker hun også inn begreper knyttet til Erving Goffman, om den totale institusjon. Hun viser hvordan disse begrepene, som ble utviklet på 1�60- tallet, også er anvendbare i dag for å forstå krenkelsen som fins i institusjoner. I disse institusjonene er også sykepleierne tilstede som potensielle maktpersoner. Norvoll appellerer til lederne om å innta en viktig rolle her. Det ligger et stort samfunnsetisk ansvar på sykepleiere som forvalter ansvar overfor de mest sårbare gruppene i samfunnet, mener hun.Å se sin egen faglige virksomhet i et bredere samfunnsperspektiv, mener Norvoll er nødvendig for å kunne utvikle kvalitet i praksis og for å kunne ta del i den politiske debatten i samfunnet..

Kompetanse i sykepleie

Ida Torunn Bjørk diskuterer interessant hva som menes med kompetanse i sykepleien, og hvordan kompetansekravet har endret seg i et historisk perspektiv. Hun viser blant annet til hvordan Florence Nightingale la stor vekt på sykepleierens kompetanse til å observere pasienten for å legge forholdene til rette for naturlige fornyelsesprosesser. Bjørk viser også godt hvordan Norsk Sykepleierforbund har hatt kompetanseutvikling som en av sine viktigste kampsaker helt tilbake til stiftelsen

��

av forbundet i 1�12. Forfatteren mener videre at kompetansebegrepet kan omfatte følgende dimensjoner; omfang, handlinger og kvalitet. Med omfang forstå hun hvilke typer problemer, situasjoner, oppgaver eller roller en kompetent sykepleier skal kunne håndtere eller fungere i. Handlinger er knyttet til fremgangsmåter eller prosesser som sykepleieren skal kunne bruke for å takle problemene, situasjonene, oppgavene og rollene i sykepleien. Kvalitetsdimensjonen peker på at handlingene som sykepleieren utfører vil være å finne på enskala fra novise til ekspert. Bjørk som her baserer seg mye på R. Ellis bok Professional competence and quality assurance in the caring professions, poengterer at en slik tredeling er nyttig fordi den kan plassere sykepleierens handlinger i en målrettet sammenheng. Hun skriver at : ”Ved å inkludere kvalitetskrav kan handlingenes effekt også vurderes i forhold til hvordan situasjonen eller problemet løses. Krav til kompetanse i form av både omfang og handlinger vil variere med hvilket felt sykepleieren arbeider på. Sykepleiere utvikler dermed forskjellig og situasjonsavhengig kompetanse på disse dimensjonene. Derimot er det ønskelig med samme høye kvalitet på sykepleiehandlinger, uavhengig av i hvilken setting de utføres. Det er for eksempel ønskelig at sykepleiere etter hvert utvikler ekspertise i dokumentasjon, stell av pasienter, legemiddelhåndtering osv. uansett hvor og overfor hvem disse handlingene utføres.”Med utgangspunkt i rammeplanen om sykepleiefaglig kompetanse presenterer Bjørk en interessant skisse når det gjelder utdanning til handlingskompetanse for sykepleiere. Skissen innholder elementer som praktisk kompetanse (det å iverksette sykepleiespesifikke tiltak og handlinger), sosial kompetanse (det å

etablere, gjennomføre og være utholdene i mellommenneskelige forhold), teoretisk-analytisk kompetanse ( det å observere, analysere, reflektere og systematisere), yrkesetiske kompetanse ( det å fatte etisk velbegrunnet valg og læringskompetanse. På nivået under plasserer hun behandling (det å iverksette og følge opp forordnet behandling, dele ut legemidler betjene vanlig medisinsk utstyr), helsefremmende og forebyggende oppgaver (det å støtte opp om helsefremmende prosesser hos pasienter og å bruke kunnskap i tverrfaglig samarbeid), undervisning og veiledning til pasienter og pårørende (det er å undervise og veilede pasienter og pårørende i sitt fagområde), rehabiliterende og habiliterende oppgaver ( det å dyktiggjøre og motivere pasienter til egeninnsats og å samarbeide med andre yrkes grupper og pårørende). På det nest nederste nivået plasserer Bjørk administrative og fagutviklende oppgaver. I administrative oppgaver legger hun det å administrere eget arbeid og lede sykepleien til en mindre gruppe pasienter og å lede mindre grupper av medarbeidere og studenter. I forhold til fagutviklende oppgaver handler det om å holde seg faglig à jour og å dokumentere, evaluere og formidle sykepleie. I diskusjonen om praktisering av sykepleiefaglig kompetanse omtaler Bjørk også kompetansen som en personlig kvalifikasjon. Hun peker her blant annet på utfordringene som ligger i kravet om en teoretisk-analytisk kompetanse. I dette legger hun evnen til å omforme generell teoretisk kunnskap slik at den kan møte kravene i de konkrete og spesielle enkeltsituasjonen en møter i praksis. Hun går videre inn både på praktisk kompetanse, sosial kompetanse, læringskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Den yrkesetiske

60

kompetansen som ligger i respekt for pasienten og empati med den syke, må være en grunnleggende element i god sykepleie. Det etiske kompetansen funger imidlertid kun når den kombineres med sykepleierens praktiske og medisinske kunnskap. Bjørk oppsummerer artikkelen med å peke på at : ”Oppsummerende kan vi si at i sykepleien kommer sykepleiefaglig kompetanse til uttrykk både intellektuelt og praktisk arbeid og gjennom en kontinuerlig utvikling og læring av kunnskap.”

Klinisk skjønn

Førsteamanuensis Herdis Alvsvåg har skrevet bokens kapitel om klinisk skjønn. Hun peker her på at skjønn handler om å vurdere den enkelte situasjon og handle slik at det som regler, normer og lover skal ta vare på, blir realisert, at deres intensjoner blir oppfylt. Alvsvåg legger vekt på at dette krever kunnskaper, faglig innsikt og erfaring. I en vanskelig og utfordrende situasjon er dette nødvendig for at sykepleieren skal kunne vurdere godt og riktig og finne de beste og de riktigste måtene å handle på. I den videre omtalen av kliniske skjønn bruker hun Aristoteles sitt begrep om dyd for å klargjøre hva som ligger i begrepet klokskap. Hun skriver at ”klokskap vil si å ha innsikt i hva som er det mest riktige og beste i situasjonen”. Jeg oppfatter henne slik at klokskap og skjønn blir to likeverdige og sammenfallende begreper. Hun peker videre på at det er umulig å være god uten å være god og at vi ikke kan skjønne godt uten å at den andre får vår oppmerksomhet. Her refererer hun både til Løgstrup og Kari Martinsen i sin argumentasjon.

Medskjønnere

Sykepleieren fungerer ikke i et isolert sammenheng. Sykepleieren vil være en del av et større fellesskap av det Herdis Alvsvåg kaller medskjønnere. Det er fellesskapet av kolleger som sykepleieren kan dele og utvikle sin kunnskap sammen med. Det gode skjønn utvikler seg sammen med medskjønnerne. Flere steder i artikkelen peker Alvsvåg på behovet for tid. Det gjelder både tid til å lære, tilegne seg kunnskap og tid til å gi den omsorgstrengende omsorg.”Klokskap vinnes gjennom erfaring, og klokskap tar det tid å tilegne seg.”, skriver hun. Det kliniske skjønnet krever tid. På samme måte fordrer det sansemessig nærvær, oppmerksomhet, kunnskaper og erfaringer, mener Herdis Alvsvåg. Jeg aner en viss teknologiskepsis, men ikke en avvisning av teknologien hos Herdis Alvsvåg. For henne handler det om å bruke teknologien i medmenneskers tjeneste. God sykepleie vil alltid være personlig. Det krever at sykepleieren både har oppmerksomhet mot pasienten og mot tingene. Når de to forenes, kan det kliniske skjønnet utvikles. Til slutt tar hun opp sammenhengen mellom stillhet og ettertenksomhet. Hun skriver at:

”Skjønnet utvikler seg i kliniske situasjoner, og en lærer av erfaringer om en gir rom og tid til stillhet og ettertenksomhet. Erfaringer gjør en alene eller sammen med medskjønnere når en tenker igjennom eller drøfter det en har oppmerksomheten, vurderingene og handlingene rettet mot, og hvorfor.”

61

Kroppen i møtet mellom pasient og sykepleier

Ida Torunn Bjørk tar opp perspektiver på kroppen i helse og sykdom, aspekter ved kroppslig kommunikasjon, utfordringer sykepleieren møter i stell av pasientens kropp og betydningen av sykepleierens forståelse av sin egen kropp, i et eget kapitel. Hun går her inn i et komplisert område og en forskningstradisjon preget av fransk fenomenologi. Hun baserer sin diskusjon blant annet på den franske filosofen Merleau-Ponty og de norske fysioterapeutene Eline Thornquist og Målfrid Råheim. Bjørk peker på at deres tenkemåte om kroppen står i et motsetningsforhold til den tradisjonelle medisinske oppfatningen av kroppen. Det legges stor vekt på kroppenes kommuniserende aspekter. Hun skriver blant annet at: ”Kroppene er også til stede i møtet mellom pasient og sykepleier som en kilde til informasjon. Både sykepleierens og pasientens kropp kommuniserer noe til den andre, gjennom kroppsuttrykk, stemme og blikk. Pasienten kan oppfatte om sykepleieren er aksepterende, støttende og interessert gjennom hennes eller hans måte å være på. Sykepleieren er opptatt av pasientens reaksjoner i situasjonen, signaler på manglende velvære og symptomer på sykdom.Når sykepleieren går inn i konkrete sykepleiehandlinger med pasienten, vil de kommunikative handlingene formes og motiveres ut fra hvilken betydning kroppen tillegges i møtet og i kommunikasjonen. Sykepleierens handlinger vil også formes på bakgrunn av evne til å tolke pasientens kroppsspråk og evne til å bruke alle kanaler for kommunikasjon i arbeidet.”

I kapitlet går Bjørk inn på tema som

forlegenhet og bluferdighet, kroppskontroll, det å motvirke tingliggjøring og det å gjøre kroppen medgjørlig. Helt til slutt antyder hun en kritikk av kroppsforståelsen i den moderne medisinen. Den er preget av en reduksjonistisk kroppsforståelse som i vår kultur gir seg uttrykk i at fornuften gis forrang fremfor kroppen. Dette mener hun, viser seg at det blant annet i sykepleieutdanningen legges mer vekt på teori enn praksis. Hun skriver: ”Teoretisk undervisning, lesing og skriving gis forrang fremfor kroppslig erfaring i praktisk utøving. Satt på spissen kan en si at når det stort sett er det som er i hodet som teller, så risikerer vi å utdanne sykepleiere som er kroppsløse terapeuter.”

Om tillit

Sølvi Helseth og Finn Nordtvedt har skrevet om tillit.De to peker på undersøkelser som er gjort om tillit. Disse viser at tillitsforholdet mellom kronisk syke og helsepersonell gjerne utvikler seg i forhold til fire mønstre.Det dreier seg her om tillit til enkeltpersoner i helsevesenet, men mistillit til helsevesenet generelt; tillit til forutsigbare deler av helsevesenet; generell mistillit (ønske om å beskytte seg mot skuffelser) og ønske om å bygge opp et nært, personlig forhold til helsepersonell.De to som begge har doktorgrad i sykepleievitenskap, legger videre vekt på at undersøkelsen viser at et tillitsforhold mellom helsepersonell/ helsevesen og pasienter kan utvikle seg i ulike retninger. Det er ikke gitt at pasienter møter helsevesenet med tillit.

I artikkelen vises det til at kompetanse som en nødvendig betingelse for at helsepersonell skal få tillit. Tid er også viktig. Forholdet mellom pasient og sykepleier må vare en

62

viss tid for at tilliten skal kunne bygges opp. Det fins mange hindringer for tillitsskaping mellom mennesker. Stereotype oppfatninger av andre er en slik barriere. Sykepleierens evner til å kommunisere i form av aktiv lytting, det å ta seg tid til å høre hva pasientene har å fortelle og å snakke i et språk som pasienten forstår, fremheves som viktig. Til slutt diskuterer de to begrepet tillit slik vi finner det hos psykologen Erik Erikson og teologen K.S. Løgstrup. Hos Erikson er ”basic trust” et grunnleggende begrep. Denne grunnleggende tilliten etableres i barnets første leveår. Tilliten er således ikke gitt i seg selv, men må etableres og utvikles for å få utvikle seg videre. I Løgstrups Den etiske fordring legges det derimot vekt på at tillit er en grunnforutsetning for det å være menneske. Det er m.a.o. en grunndisposisjon som ligger forut for vår eksistens. Artikkelen tar ikke stilling til den ene eller den andre oppfatningen, men viser en pragmatisk holdning i forholdet mellom tillit og mistillit. De skriver: ”Det betyr at sykepleieren må møte pasienten med en ydmyk holdning og en bevissthet om at tillit ikke alltid er til stede. Hun må være vár for de signaler pasienten gir, og arbeide for å ivareta og styrke de relasjoner og strukturer som gir betingelsene for at tillit kan opprettholdes som en virksom og sentral verdi i pasientarbeidet og forholdet mellom sykepleier og pasient.”

Rommets tid, den sykes tid og pleiens tid.

I bokens nest siste kapitel tar Kari Martinsen for seg rommets tid, den sykes tid og pleiens tid. Hun mener at arkitekturen selv kan være med på å strukturere handlingene og det som

skjer i de rom der omsorg og sykepleie skal utøves. Hun basrer seg i hovedsak på Michel Foucaults perspektiver i boken Overvåking og straff. Spørsmålene hun prøver å besvare er blant annet: Hvordan er forholdet mellom arkitektonisk rom og tid i helsevesenet i det moderne? Det effektive og nyttige rom, gjør det oss til spesialister på tid? Og i tilfelle på hva slags tid? Hvordan innvirker tiden på tonen i rommet, og på kunnskapene i rommet? Hvordan er forholdet mellom rommets tid, den sykes tid og pleiens tid?

Kari Martinsen setter i første del av artikkelen tidsforståelsen inn i en historisk ramme. Utgangspunktet er hvordan tiden ble oppfattet i kristendommen. Begreper som lineær tid og sirkulær tid brukes. Hun mener at kristendommen har et irreversibelt syn på den lineære tid. Tiden har kun en retning og den vender ikke tilbake. Innen denne lineære tid er det imidlertid plass til den sirkulære tid. Det er særlig Augustin og Predikerens bok hun refererer til når hun diskuterer begrepene kosmisk tid og erfart tid. Augustin skiller mellom den tiden vi har og den tiden vi er, skriver hun blant annet.Selv fant jeg særlig interesse i diskusjonen om skapelsen av den moderne tidsbegrepet. Her viser hun mye til Trond Berg Eriksens bok Tidens historie og Foucault. Hun peker på hvordan klostrenes strenge organisering og disiplinering åpnet dørene for en tidsform der det mekaniske uret skulle dominere. Rytmen i klosteret kunne ikke styres av soluret. Grunnlaget for moderne produksjon av ur og dermed et moderne syn på tiden ble dannet. Urmakerkunsten kom som en konsekvens av dette ( 1660-1760). Uret la også grunnlaget for et mekanisk verdensbilde, hevder Martinsen, med bakgrunn i sine kilder. Uret ble en moralsk

6�

maskin som la press på alle ferdigheter om større presisjon, spesialisering og standardisering, skriver hun. ”Klokketiden satte en ny standard for fornuft.” Uret ble en maktfaktor som temmet tiden. Tiden ble gjort til en lydig tjener for en fremvoksende kapitalisme og vareproduksjon, men også i klostre, skoler, verksteder og sykehus ble den effektivitetens pådriver. Uret sikret kontroll med kollektive bevegelser. Martinsen skriver ett sted i sin artikkel, igjen med utgangspunkt i Foucault, at: ”Tiden skulle ikke bare brukes, men uttømmes. En skulle presse ut av tiden stadig flere disponible øyeblikk. En skulle intensivere anvendelsen av selv det minste øyeblikk, som om tiden i og med sin oppstykking var uuttømmelig. Målet var å nærme seg idealtilstanden hvor maksimal hurtighet skulle møtes med maksimal effektivitet. Og jo mer tiden løses opp i intervaller og inndelinger, desto hurtigere kan en handling utføres og følge det økede tempo. En får en makt over tiden ved å dele den opp, og kan herske over menneskene ved organiseringen av den. En kan øve en detaljert og punktlig kontroll, for at tiden skal utnyttes maksimalt og pinlig nøyaktig. Ved å dele opp samler en så til et hele de forskjellige øyeblikk og stunder for bedre å utnytte dem.”

I forhold til rom peker Kari Martinsen på sammenhengen mellom rom og tid. Hun argumenterer sammen med Foucault, om at rom og tid har noe med hverandre å gjøre. ”De virker sammen, eller tiden materialiserer seg i rommet”. Rommene i sykehus, fabrikker, fengsler blir sett på som en del av rammevilkårene for disiplinering av kroppen. ”Arkitekturen bevirket forvandling av individene”, skriver Martinsen. I sykehusene ble kroppen objektivert og underlagt konstant observasjon. En kombinasjon av

krav om effektivitet, hurtighet (bruken av tid) og rom som kunne optimalisere disse faktorene innebar også disiplin. Hun skriver at ”Sykehusarkitektenes terapeutiske rom innbød til hastighet og sirkulasjon. Tiden var hastig og oppstykket.” Kari Martinsen trekker også inn begrepet tone i sin analyse. Hun gir ikke noen klar definisjon av begrepet, men jeg sanser at hun her mener mer en stemning enn lyd. Hun skriver blant annet.” Det kan være mange lyder i et slikt rom, for eksempel støy. Men det er ikke toner. Lyd som støy fikserer oss. Støy er lyd uten forskjell. Lyden i støy er kvelende, den lar ikke tonen slippe til!” En tone finner gjenklang hos den som er i rommet – den som lytter. Det handler om, om jeg forstår henne riktig, å finne en samklang mellom egen bevissthet og den stemning som er i rommet. I en slik sammenheng vil også stillheten være en tone. Tonen står i et motsetningsforhold til støy. Støy er ikke noe vi sanser. Støyer er noe som hindrer oss i å sanse. Slik jeg leser Kari Martinsen, blir tone også et moralsk begrep fordi det å sanse den andre, det å lytte til pasienten, krever et rom av stillhet, der også tiden varer ut over den tid klokken setter for oss. Hun skriver ” rom som lar tonen tone ut, kan ikke være hastige.” Rom med en god tone gir oss ro og fred og plass til ettertanke. Når rommet signaliserer effektivitet, blir det vanskelig om ikke umulig å gi plass til denne ettertanke og innlevelse. ”Stillhetens toner blir en forutsetning for forståelse”, skriver Kari Martinsen. Hun siterer også Trond Berg Eriksen når hun skriver: ”Fortrolighet, selvbesinnelse, kjærlighet og tillit kan ikke gro med stoppeur over seg. Her er hastighet og effektivitet det motsatte av kvalitet». I likhet med mye av det Kari Martinsen har skrevet, kan også denne artikkelen være vanskelig å fatte umiddelbart. Den krever tid. Tid er

6�

også nødvendig for å lytte og fatte pasientens opplevelser. Hun bruker begreper som den sykes tid og pleiens tid. Disse tidsbegrepene plasserer hun i en syklisk tidsramme. Hun søker den tid som preges av rytmer og av kretsløp som skaper stabilitet. Den moderne livsform har underkjent denne sykliske tiden, mener Martinsen. Når rommet skal skape effektivitet og fylles av maskinenes og handlingens støy blir det øyeblikket som blir i fokus. Det er som skjer her og nå. ”Øyeblikket intensiveres og skrumper. Øyeblikksrommet taper sin rommelighet knyttet til endring og forventning. Den syke blir ( slik Kierkegaard skrev) ulykkelig ved ikke å få være nærværende i øyeblikket som et utstrakt nå. For det krever både sted og tid.”, skriver hun. Hele artikkelen preges av en lengsel etter en harmonisk, livsnær og kroppslig væren. Hun søker en annen holdning til tiden og til samværet mellom mennesker. ”Vi får ikke mer tid av å ha det travelt. Vi får ikke mer tid av å utnytte den som ressurs. Det er en illusjon at vi behersker tiden.” Hun formulerer seg så godt. Ordene hennes trenger inn når støyen fra vårt moderne liv holdes ute. Hennes svar stimulerer til nye spørsmål og på nytt og på nytt konfronteres jeg med om jeg egentlig har skjønt hva hun mener. Det er vel dette som er filosofi? Tankevekkende er det i hvert fall.

Lidelse

Lidelse er temaet for bokens avsluttende kapitel. Den finske professoren i sykepleievitenskap Unni Å. Lindström tar utgangspunkt i Katie Erikssons forskning og utvikling av sykepleieteoreiske begreper om lidelse i dette kapitlet. Det pekes på at Eriksson skjelner mellom tre former for lidelse: livslidelse, sykdomslidelse og

pleielidelse. Disse behandles spesielt i teksten. For Katie Eriksson er lidelsen en naturlig del av menneskets liv. Det hører på den måten også sammen med helse. I tillegg til Eriksson refererer Lindström til forfattere og eksistensialistiske filosofer som Martin Buber, K.S.Løgstrup, Karl Jaspers, Kierkegaard og Martin Heidegger. Livslidelse knyttes til de uunngåelige valg vi som mennesker står overfor. Denne eksistensielle lidelsen kommer som en konsekvens når vår verdighet trues og vi ikke klarer å være slik vi ønsker å være. Denne lidelsen kan vi gjøre noe med. Lindström viser til psykiateren Victor Frankl når hun skriver at: ”Ved å lide tar vi avstand i vårt indre fra det som ikke burde få eksistere (for eksempel sykdom, manglende bekreftelse), og det blir skapt en fruktbar spenning mellom det uønskede og det ønskede. I samme grad som vi aksepterer eller til og med identifiserer oss med det gitte, går denne fruktbare spenning mellom det som er, og det ønskede, tapt. Det er derfor av grunnleggende betydning å skille mellom aksept av noe som ofte har resignasjon som ledsager, og det å forsone seg med skjebnen, som baner vei for en kamp som lar menneskets motsigelser stå i dialog med hverandre. Vår holdning til livets urokkelighet kan enten antyde en ettergivenhet som grenser til apati, eller en kamp i ydmykhet som antyder frihet og tillater livets paradokser å eksistere i et dynamisk forløp.” Denne kampen bærer ofte lidelsens kjennetegn og beskrives av Eriksson (1���) som en kamp mellom det onde og det gode, mellom lidelse og lyst. Cullberg (1���, ��) sier at det er en del av modningen hele tiden å integrere og leve med sine to poler av godt og ondt, nærhet og ensomhet, skaperånd og stagnasjon. Under livets gang finnes det perioder da det innlysende opphører og tryggheten faller

6�

sammen, anledninger som muliggjør sprang i utviklingen, med smerte, uvisshet og besvær, men som mange flykter fra slik at de på den måten går glipp av en indre fordypning.”

Sykdoms- og pleielidelse

Sykdomslidelse er knyttet til selve sykdommen; Det at den syke mister kontroll og at det ofte kan ligge elementer av skamfølelse i det å være syk. Pleielidelsen er et resultat av pasientens opplevelse av egen verdighet i pleiesituasjonen. Det blir pekt på at pasienten kan føle seg krenket med bakgrunn i maktutøvelse fra pleiere i form av fravære av en pleiende holdning, misbruk av pasientens tid og krenking av pasientens integritet osv.Den lidende må møte medlidenhet. Lindström skriver at ”Når kjærlighet møter lidelse, påkalles medlidenhet, en medlidenhet som hjelper oss å stase opp og invitere til et pleiefellesskap.” Hun legger også vekt på hvor viktig det er for sykepleieren å være lydhør for det som er annerledes. Jeg forstår Unni Å. Lindström dit hen at det ligger som en etisk utfordring for sykepleieren, men også i selve helsesystemet, å synliggjøre en lindrende holdning som gir ly til den syke. Her skal vedkommende føle seg hjemme, ivaretatt og få lov til å høre til i et fellesskapets rom – er herberge for de lidende. Hun avslutter boken med å skrive:”Det er en stor utfordring for oss å skape dette rommet for pasienten i den kliniske sykepleievirkeligheten, en plass som bærer herbergets trygge attributt, der redselen viker og den uventede gjesten, den fremmede, kan hvile ut i barmhjertighetens og kjærlighetens favn.”

Viser bredden i sykepleiefaget

Møte mellom pasient og sykepleier har lenge stått ulest i bokhyllen. Grunnen til at jeg tok den frem og leste den var først og fremst for å sette meg inn i Kjell Kristoffersens forskning og skriving. Boken ble imidlertid en overraskende og spennende leseopplevelse, som jeg ikke ville ha vært foruten. Den berører noen av de viktigste aspektene av sykepleiefaget og viser både mye av bredden i faget og den refleksjon som ligger innebygget i et fag som er uunnværlig for et helsevesen som står overfor store utfordringer knyttet til å ta vare på enkeltindividet samtidig som sykepleieren har kompetanse om den organisatoriske og politiske ramme han og hun befinner seg i. Boken bør leses av ledere som både vil se spennet i sitt i eget fag og hente inspirasjon til å utvikle faget i egen avdeling, enhet og sykehus. God bok!

66

Nytt om folkTekst: Karl-Henrik Nygaard

Kristin Bang – ny direktør for helsefag ved Akershus universitetssykehus.

Akershus universitetssykehus har ansatt Kristin Bang som helsefaglig direktør. Bang kommer fra stillingen som fungerende fagsjef i Norsk Sykepleierforbund, og er utdannet sykepleier med en mastergrad i helseinformatikk. Endelig tiltredelse er ikke avklart, men vil senest bli 1. desember

2006. Helsefaglig direktør er en nyopprettet stilling ved Akershus universitetssykehus. Formålet med opprettelsen av den nye stillingen er å styrke det helsefaglige fokuset ved sykehuset.

- Akershus universitetssykehus flytter inn i nytt bygg 1. oktober 200�. Ambisjonen er å bli det mest pasientvennlige sykehuset i landet. Uten et sterkt og tydelig fokus på fag, vil vi ikke lykkes med å innfri denne ambisjonen. Det var svært mange godt kvalifiserte søkere til stillingen. Jeg er veldig fornøyd med at Kristin Bang har sagt ja til å begynne å jobbe ved Akershus universitetssykehus. Selv om endelig organisering ikke er avklart, vil hun få en helt sentral rolle i arbeidet med kvalitetsforbedringer, utvikling av enda bedre samarbeidsrutiner med kommunehelsetjenesten og utvikling av faglige standarder uttaler administrerende direktør Erik Kreyberg Normann. - Stillingen som helsefaglig direktør ved Akershus universitetssykehus er trolig en av de mest sykepleierfaglig utfordrende jobber i Helse-Norge for tiden. Jeg ser frem

til å ta fatt på store og krevende oppgaver ved Akershus universitetssykehus. Det er svært gledelig at sykehuset gir faglige utviklingstrekk en helt sentral plass, i tillegg til fokus på organisasjon og ledelse, uttaler Kristin Bang. Fra nettsiden www.ahus.no

Fylkesleder Inger Skjæveland i rogaland i ny lederstilling

Inger Skjæveland avslutter nå sin karriere som fylkesleder i Rogaland. Hun begynner med det første som klinikkoversykepleier ved Universitetssykehuset i Stavanger. Inger Skjæveland har vært en viktig deltaker og støttespiller i arbeidet med å utvikle ledersatsingen i NSF. Hun har både som fylkesleder og som tidligere avdelingssykepleier, vist gode evner både til å begeistre og å sette kritiske blikk på helsesektoren når det har vært nødvendig. Inger Skjæveland har tro på sykepleiernes lederskap og ønsker selv å gi sitt bidrag til å utvikle dette lederskapet og til igjen å få til en lokalgruppe av LSL i Rogaland. Som klinikkoversykepleier ved medisinsk avdeling vil hun sitte i direktørens stab. Den engasjerte sykepleielederen tror dette vil gi en god mulighet til å tydeliggjøre sykepleierfaget i virksomheten.

Nytt om folk

67

Helserett for pleie og omsorgstjenesten.

Medlex Norsk Helseinformasjon kom i fjor ut med ny utgave av sin oversikt over aktuelle lover for pleie og omsorgssektoren i kommunene. Lovene er delt inn i tre grupper. I den første gruppen presenteres helsepersonellover, dvs. lover som regu-lerer godkjenning av helsepersonell og deres rettigheter og plikter, og pasientrettig-hetsloven. Her er også tatt helt eller delvis andre lover som er bestemmende for personellets yrkesutøvelse. I den andre gruppen finner vi Helsetjenestens ansvars- og forvaltningslover. Her medtas lover som regulerer faglig innhold og forvaltningsmessig ansvarsplassering m.v. av helsetjenester. Den tredje gruppen lover som presenteres er Lover eller utdrag av andre lover som er viktige for pleie- og omsorgstjenesten i dens forhold til brukerne. Her medtas bl.a lover som regulerer brukernes rettigheter og personalets medvirkning og tiltak overfor brukerne. I tillegg til lovene tar boken også med aktuelle brev fra sentrale myndigheter, rundskriv og forskrifter. Det gjelder også andre aktuelle lover for sykepleiere og ledere.Jeg merker meg at tidligere leder i LSL Turid Lohne Velund og spesialrådgiver i NSF, Jarle Grumstad har gitt nyttige råd og innspill til boken. Dette er en bok som kommer i kategorien : ”må bare ha den”!

Helserett.Helserett for pleie og omsorgstjenesten.Medlex Norsk Helseinformasjon 200�ISBN �2-7��1-27�-2

Arbeidsmiljø-loven

I forrige nummer av Sykepleielederen omtalte vi Jakhelln og Aunes kommentarutgave til den nye arbeidsmiljøloven. Nå foreligger også Universitetsforlagets kommentarutgave til loven. Den er skrevet av juristene Jan Fougner og Lars Holo. Boken tar for seg kapitel for kapitel i loven med referanser til forarbeider, ot.proposisjoner, innstillinger til Odelstinget og forhandlinger. Den har også en interessant historisk innledning. Boken har et godt register som gjør at det er lett å finne frem i den. Når jeg søker etter emner knyttet til ledelse finner jeg kun noe i forhold til kapittel 10 om arbeidstid. Begrepet er her ”ledende stilling” og gjelder unntak i forhold til § 10. Her heter det i loven at : ”(l) Bestemmelsene i dette kapittel kommer ikke til anvendelse for arbeidstaker i ledende stilling, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd.” . Her kommenterer de to juristene at: ” Det avgjørende er at arbeidet er av ledende art. Hvilken tittel vedkommende er utstyrt med, kan bare være en indikasjon blant flere momenter og er ikke avgjørende i seg selv. Om for eksempel en avdelingssjef leilighetsvis deltar i salgsarbeidet, gjør ikke noe fra eller til hvis hans hovedoppgave er av administrativ og derved ledende art.”Med dagens sterke fokus på lovverk og rettigheter, er nok også dette en av de bøkene som bør tilhøre lederens bibliotek.

ArbeidsmiljølovenKommentarutgaveJan Fougner og Lars HoloUnversitetsforlaget 2006ISBN: �2-1�-007��-7

Aktuelt om juss og arbeidsliv

Aktuelt om juss og arbeidsliv Av Karl-Henrik Nygaard

6�

NSFs LANDSGRUPPE AV SYKEPLEIELEDERE

inviterer til

KONFERANSE 26. – 27. oktober 2006

på Radisson SAS Atlantic hotellStavanger

TEMA:

KJØNNSNØYTRAL LEDELSE – ER DET MULIG??

Målgruppe: ledere på alle nivå, i privat og offentlig sektor og andre interesserte

NSFs LANDSGRUPPE AV SYKEPLEIELEDERE

inviterer til

KONFERANSE 26. – 27. oktober 2006

på Radisson SAS Atlantic hotellStavanger

TEMA:

KJØNNSNØYTRAL LEDELSE – ER DET MULIG??

Målgruppe: ledere på alle nivå, i privat og offentlig sektor og andre interesserte

NSFs LANDSGRUPPE AV SYKEPLEIELEDERE

inviterer til

KONFERANSE 26. – 27. oktober 2006

på Radisson SAS Atlantic hotellStavanger

TEMA:

KJØNNSNØYTRAL LEDELSE – ER DET MULIG??

Målgruppe: ledere på alle nivå, i privat og offentlig sektor og andre interesserte

6�

Torsdag 26.oktober Møteleder: Anne Helene Frostestad

DAGENS TEMA: Politikk, erfaring og forskning

kl. 0830-1000

kl. 1000-1015

kl. 1015-1030

kl. 1030 - 1100

kl. 1100 -1130

kl. 1130 -1230

kl.1230 – 1330

Kl. 1330 -1430

Kl.1430 – 1530

Kl.1530 – 1600

Kl.1600 – 1715

Kl. 1715-1730

Kl.1900

Kl.2000

Ankomst og registrering. Kaffe og rundstykker

Kulturelt innslag

Åpning av seminaret v/ Linda Warelius, leder av NSF – LSL

Kjønnsnøytral ledelse - er det ønskelig?- politiske strategier for ledelse- hvordan vektlegges kjønnsperspektivet?

Innleder: Statssekretær i Barne- og LikestillingsdepartementetKjell Erik Øie

Ledelse i næringslivet:- hvordan vektlegges politiske føringer - har kjønn betydning for ressursbruk, prioritering og resultat?

Innleder: Konserndirektør Organisasjon og HR i Sparebank 1, SR- bank Arild L. Johannessen

Besøk i fag- og produktutstillingen. Kaffe og frukt

Har kjønn betydning for utøvelse av ledelse?- hva viser forskning?- sentrale utviklingstrekk- nødvendige ulikheter?

Foreleser: Human Factors A/S ved Lene Rønning ogBjørn Z. Eklund

LUNSJ

Tema fortsetter

Besøk i fag- og produktutstillingen. Kaffe

Det flytende kjønn.Hva er det - og får vi mer av det i ledelsen av morgendagens arbeidsliv?

Foreleser: Psykolog og Dr. Philos. Birte Folgerø Johannessen

Oppsummering og avslutning

Samling i fag- og produktutstillingen. Aperitiff og nettverksbygging

Middag og underholdning

70

Fredag 27. oktober Møteleder: Linda Warelius

DAGENS TEMA: Strategi, likestilling, og fremtid .

Kl.0830 - 0845

Kl.0845 - 0945

Kl.0945 - 1045

Kl.1045 - 1145

Kl.1145 - 1230

Kl.1230 - 1330

Kl.1330 -1400

Kl.1400 -1415

Kl. 1415

Åpning – kulturelt innslag

Kvinne i topplederrollen- utfordringer som leder av en mannsdominert organisasjon- nødvendige valg og strategier

Foreleser: Børsdirektør Oslo Børs Bente A. Landsnes

Møter mannlige og kvinnelige ledere ulike forventninger og krav?Konsekvenser for arbeidsmiljøet og likestilling

Foreleser: Leiar i Unio Anders Folkestad

Besøk i fag- og produktutstillingen. Kaffe med bite’ti

Tema fortsetter

Kjønnsnøytral ledelse – er det mulig??- hun og han – ulikheter mellom kjønn , sosialisering ogkommunikasjon- betydning av og hindringer for mangfold i organisasjoner

Foreleser: Faglig ansvarlig for ledelsesstudier ved Kvinneuniversitetet Nina Johannesen

En oppsummering med et skrått blikk- viktige ”take home messages”

Uhøytidlig lungelege ved Sørlandet sykehus KristiansandFrode Gallefoss

Oppsummering og avslutning

Lunch og avreise

71

PÅMELDING TIL LANDSGRUPPEN AV SYKEPLEIERLEDERES KONFERANSE I STAVANGER

26. OG 27. OKTOBER 2006

Påmelding skjer viawww.sykepleierforbundet.no/faggruppekonferanser

DELTAKERAVGIFT VED PÅMELDING INNEN 25.06.06Dekker lunch og ”kaffepauser” begge dager

KR. 2950,- KR. 3450,-

FOR MEDLEMMER I NSF-LSL FOR ANDRE

DELTAKERAVGIFT VED PÅMELDING ETTER 26.06.06Dekker lunch og ”kaffepauser” begge dager

KR. 3450,-KR. 3950,-

FOR MEDLEMMER I NSF-LSL FOR ANDRE

HOTELL KR. 1075,- ENKELTROM PR. DØGNHOTELL KR. 540,- PR. PERSON I DOBBELTROM PR. DØGNNETTVERKSMIDDAG 26.OKTOBER KR. 455,- 3 RETTERS MIDDAG/ M DRIKKE

GET TOGETHER Onsdag kveld, 25.OKTOBER

Betaler for det du spiser og drikker på stedet

Her møtes de av oss som er i Stavanger kvelden før seminarstart til en uformell sammenkomst

Utsjekk fra hotellet kl.12.00 avreisedagen.

Evt. spørsmål rettes til : kurs@sykepleierforbundet.no eller LSL aenbe@broadpark.no

Vi garanterer ikke hotellrom etter 25. september 2006.Obs! prisforskjell på deltageravgift før og etter 25. juniProgrammet med link til nettpåmelding og presentasjon av foreleserne kan lastes ned fra vår hjemmeside: www.sykepleierforbundet.no/sykepleierledere

Konferansen er godkjent meritterende med 12 timer til klinisk spesialist/ spesialsykepleier

VELKOMMENTIL EN KONFERANSE

MED SPENNENDE OG TIDSAKTUELT TEMA!

B Returadresse:Karl Henrik NygaardNygårdsmyren 195169 Laksevåg

Vi gir lederne tid til å lede.

–i o

ppdr

ag fo

r en

bedr

e hv

erda

g

Telefon: 23 33 33 00Telefax: 23 33 33 01

E-post: firmapost@achima.noInternett: www.achima.no

Adresse: Thereses g 14 B0452 Oslo

Bemanningsløsninger for helsesektoren.