Studiet av ordenes struktur - Universitetet i oslo · gir navn til frasen ( i analysen): preposisjon => preposisjonsfrase EXFAC EURA 2. Morfologi1 9 . EXFAC EURA 2. Morfologi1 10

EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi

Studiet av ordenes struktur

Kap. 11

Om morfer (selvsagt) og litt

større ting

Setninger består av ord (grupper

av ord) • Ord har struktur: les-te, en god les-er

• -te: bøyning

• -er orddannelse/avledning

• -te: BØYNINGsendelse, -FORMATIV

• -er: AVLEDNINGSsendelse, -FORMATIV

• les-: ROT

• les-, -te, -er, -en: MORFer


Litt mer terminologi

• Hvordan skiller vi bøyningsformativene

-te, -er (jeg les-te, jeg les-er) fra

bøyningsformativen i kvinn-er og

kanskje m-e-nn, altså litt mer presisjon

mht boyningsformativene

• og kanskje er det forskjeller mellom

røtter og de ulike morfene

• og hva er egentlig et ORD? EXFAC EURA 2. Morfologi1 4

Røtter vs. formativer • Røtter er leksikalske morfer

• Formativene er grammatiske morfer

• -te, -en, -ne (les-er-ne) tilhører

forskjellige grammatiske KATEGORIER

• (-te: uttrykker fortid, Kategori: TEMPUS,

-en (i leseren): bestemt Kategori:

BESTEMTHET)

• Fortid/presens, (u)bestemt, entall/flertall

: Bøynings/grammatiske TREKK


Enda mer?

• Les-te vs ro-dde vs. Løp-0 vs. hat-et

• -te, -dde, Ø (e>o), -et: allomorfer (varianter)

• Ord innenfor en bestemt ordklasse (se slide

29) har de samme bøyningskategoriene:

bare verb viser TEMPUS, substantiv og

pronomen viser TALL (entall/flertall) (ja,det

gjør også verb) og KASUS (i kasusspråk)

• Definisjon av ord? Definisjon av morf



Ord?

• Kombinasjon av et uttrykk og en

betydning (uatskillelig som de 2 sidene

av et ark, men arbitrær relasjon,

dvs.vilkårlig: ingenting ved en katt skulle

tilsi at vi kaller den katt)

• Enkle (bil, gå ) og komplekse

(bilversted, gjennomgåelsen)

Ordet og syntaksen

• Ordet er den minste enheten som kan

utgjøre et setningsledd.(s. 251)

• minste enheten som kan …


Hmmm, altså

finnes det

større enheter

som utgjør

setningsledd?

Jada, fraser (ekskurs Syntaks)

• Ord danner fraser (grupper med ord som

hører sammen i en setning, et språklig

element med indre koherens)

• En frase oppfører seg som en syntaktisk

enhet på ett eller annet nivå i setningen

(Språk s. 311) og kan danne setningsledd

• Fraser har et hode (kjerne), hodet (kjernen)

gir navn til frasen ( i analysen): preposisjon

=> preposisjonsfrase



Tilbake til morfene

minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) (Språk 11.3.1.)

• Leksikalske (selvstendige) morfer: bil (ikke bilverksted): RØTTER

• Grammatiske (avhengige) morfer: FORMATIVER, 2 typer

– Bøyningsformativer: les-er, les-te, bil-ene

– Avledningsformativer: av-, -ning, -ist, -er

Morfologisk analyse

• Analyse: 2 prosesser

– Segmentering: les / te

– Identifisering: rot + BF*

• Morfologisk?

• Morf – morfo/logi – morfo/log/isk

• -isk: avledningsformativ

*BF: bøyningsformativ


EXFAC EURA Morfologi2 12

Formativer: typer

• Foran en rot eller en stamme: prefiks

• Etter en rot eller en stamme: suffiks

• Inne i rot: infiks (ikke i norsk)

• Generelt: affikser

• Dersom ikke eget formativ, men forandring av

rot: modifikasjon

mannR + a=>eBF

forAF+langR +a=>eAF+elseAF

Stamme??

• Kombinasjon av rot +

avledningsformativer før

bøyningsformativet legges til

• Kjær + lig + het:

• Rot + AF + AF

• stamme

• kjærlig er ikke lenger en rot


Bøyning vs. avledning

• Bøyningsformativer (BF): gjør ordet klart for opptreden i en setning, eller (i Språk: skiller bøyningsformene av et leksem fra hverandre)

• Avledningsformativer (AF): -ing, -er, … ingen ‘ordentlig’ betydning, men lager nye leksemer (ord) og bestemmer deres egenskaper (ordklasse, bøyningsmønster), har altså en funksjon: -ocTb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina


Leksem (3 nye ord)

• Et leksem er en familie av ord som står i et

bøyningsforhold til hverandre (Språk s. 223):

BILS står for bil, bilen, biler, bilene

• I leksikonet finner vi én representant for

familien, lemmaet = oppslagsformen

• Alle bøyningsformer som hører sammen

innenfor et leksem, kalles et paradigme.(s.

256)



Ord – morf

• Noen morfer tilsvarer det vi kaller ord: bil (men ikke bilen: 2 morfer)

• Ord er ofte sammensatt av 2 eller flere morfer eller typer av morfer (leksikalske og grammatiske), alltid med minst én leksikalsk morf, (en rot)

– Sammen+set+ning+en; bil+verk+sted; bil+en

Test!

• Tell og identifiser morfene (rot, formativ)

i følgende ord:

Bil

Bilene

Bilverksted

Biler

Bilist

uforutsigelig


Notasjon i Språk

• ([<> ’ …’), er det viktig? Betyr det noe?

Må vi kunne dette?

• Det er viktig å forstå hva den står for…

• Fra definisjonen av morf og ord (uttrykk

+ betydning) følger det at begge må

inngå i beskrivelsen av en morf/et ord

• Hva med formativene (f. eks.hva betyr

-ing?: uttrykk + grammatisk betydning


Notasjon

• SYKKELS

• <sykkel> ’farkost på 2 hjul; entall, ubestemt’

UTTRYKK leksikalsk ; grammatisk

BETYDNING

• <syklene> ’farkost på 2 hjul; flertall, bestemt’

• <ene> ’flertall, bestemt’



Mer moro med morfer

• <sykkel> ’farkost på 2 hjul’ kan forekomme i 2 former når det bøyes, eller avledes:

– sykkelen

– syklene, syklisten

• Morfer med samme betydning, men forskjellig uttrykk: allomorfer

• Flere allomorfer (konkret) uttrykker samme morfem (abstrakt) (s. 292)

MORFEM (s. 292)

• Et morfem er en gruppe med morfer

som har samme betydning og forskjellig

uttrykk

• Vi sier: et morfem er realisert av

allomorf(er)

• Et morfem trenger ikke å ha mer enn én

(allo)morf …



Flertall i norsk

• Hvilke morfer uttrykker flertall i norsk (ved

substantiver)

• kvinne: kvinne-r, kvinn-ene

• lov: lov-er, lov-ene

• mann: menn, menn-ene

• barn: barn-0, barn-a


Samlemorf

Ikke alle grammatiske morfemer har sin egen

/sine egne (allo)morf(er)

• Kvinnene: kvinne+ n + e ? (kvinne + BF +

BF?)

• Dyrene: dyr+ene ?

• -ene realiserer morfemet flertall bestemt

• Samlemorf finnes ikke i alle språk, men typisk

for norsk


Null(allo)morf

• Hva med morfemet flertall ubestemt:

• elev – elev-er

• barn – (flere) barn-0

• Flertall ubestemt har allomorfene -er

og -0 (null)


Morf: forskjellige typer

Morf Minimal betydnings-

(eller funksjonsbærende)

enhet

(leksikalsk morf)

Rot

Avledningsmorf

Avhengig/bundet,

lager nye leksemer,

bestemmer ordklasse,

Suffikser eller prefikser

Bøyningsmorf Avhengig/bundet

Viser grammatiske trekk


1. Grammatiske trekk

= (s.260) betydningselementer som skiller

bøyningsformer av et leksem fra hverandre:

- entall, flertall, presens, preteritum, furutum,

komparativ, superlativ, nominativ, genitiv,...,

- opptrer ved spesielle ordklasser, f. eks:

presens bare på verb, mens plural/flertall

vises på substantiv, adjektiv, determinativer

(= artikler), pronomener, verb, (dvs. alle

bøyelige ordklasser) -

Grammatiske trekk

• Uttrykkes enten ved bøyningsformativer

• eller perifrastisk, dvs. ved hjelp av

’grammatiske ord’ som hjelpeverb,

bestemmelsesord og preposisjoner. F.

eks. Bjørnen vs. L’ ours; ich werde

kommen – je viendrai



Grammatiske kategorier (s. 260)

• Samler/representerer bøyningstrekk som utelukker hverandre:

• entall - flertall: TALL/NUMERUS

• presens, preteritum, futurum:TID/TEMPUS

• positiv, komparativ, superlativ: GRAD

• nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, lokativ: KASUS

• indikativ, imperativ, konjunktiv, optativ: MODUS


Verktøyskiste?

• Ord i ordboken og ordboksform: leksem

• 2 typer morfer: leksikalske og grammatiske

• Leksikalsk morf: rot

• Grammatiske morfer, ikke selvstendige, 2 typer: bøyningsformativer og avledningsformativer

• Bøyningsformativer: mest suffikser, men også modifikasjoner (mann – menn), S.s. 255: endring av rota)


Ordklasser

N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, – S = Substantiv, => N = Nomen

– Adj = Adjektiv,

– Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)

– Pron = Pronomen

– V = Verb

– P = Preposisjon

– Adv = Adverb

– Kon = Konjunksjon

– Sub = Subjunksjon

– Int = Interjeksjon


Ordklasser

N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, – S = Substantiv, => N=Nomen

– Adj= Adjektiv,

– Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)

– Pron = Pronomen

– V = Verb

– P = preposisjon

– Adv = Adverb

– Kon = Konjunksjon

– Sub = Subjunksjon

– Int = Interjeksjon


Bøyelige ordklasser?

Ordklasser? • Grupper av ord viser de samme

egenskapene

• mht. betydning (semantiske egenskaper): løpe, sove, drømme, lese: aktiviteter => VERB

• mht. plassering i ordgruppen/setningen (strukturelle egenskaper): en stor mann, en god student: artikkel + ORD + substantiv => ADJEKTIV

• mht. grammatiske / bøyningskategorier: bil-en, mann-en, kon-a,


Ordklasseinndeling

Etter ordenes egenskaper som kan være

1. semantiske/betydningsrelatert, og/eller

2. strukturelle (hvor opptrer de), og/eller

3. morfologiske: ha med bøyning å gjøre (Hva /hvilke kategorier (GRAD, TEMPUS, KASUS,...) kan/må bøyningsformer ved denne typen ord uttrykke?)


Verb

• Betydning:Beskriver handlingen/tilstanden/

situasjonen: leke, sove

• Krav til omgivelsene: bestemmer antall deltagere i situasjonen/setningsledd. Dette kalles valens (Språk s. 339).Eks. kaste (2), like (2), sove (1)

I mange språk fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (V2 norsk, tysk) eller siste (japansk).

• Grammatiske/Bøyningskategorier (ikke alle tilstede i alle språk): TEMPUS (f. eks. presens, preteritum), MODUS (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv), NUMERUS, PERSON, ASPEKT


Finitt – infinitt verb?

• Et finitt verb er bøyd i modus, det vil i norsk si presens indikativ, preteritum indikativ eller imperativ (12.4.8)

• Et infinitt verb er ubøyd: presens og perferktum partisipp og infinitiv

• Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende.

• Finitte verb? Infinitte verb



Grammatiske kategorier igjen

• Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning

• I Språk: et sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre

• Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene

• Dette forklarer fenomenet kongruens (samsvarsbøyning) i frase eller setning

(f. eks. artikler-nomen, verb-subjekt)


Grammatiske kategorier (s.

11.4.3 – 11.4.4) • Numerus/tall

• Genus

• Bestemthet

• Kasus

• Person

• Grad

• Tempus

• Modus

• Aspekt

Neste gang (Mandag)

• Grammatiske kategorier

• Avledning

• Sammensetning

• Hierarkisk struktur

• Dvs. resten av kap. 11


Og

• Hva er nå en MORF???

• En minimal enhet med uttrykk og

betydning (eller funksjon)

• Leksikalske og grammatiske

• Grammatiske: bøyning eller avledning

• I et ord er det alltid minst én leksikalsk

morf

• uforutsigelig: segmentér og identifisér!


Documents

Studiet av ordenes struktur - Universitetet i oslo · gir navn til frasen ( i analysen): preposisjon => preposisjonsfrase EXFAC EURA 2. Morfologi1 9 . EXFAC EURA 2. Morfologi1 10