St.meld. nr. 2 (2003-2004) - Regjeringen.no...2003–2004 St.meld nr. 2 7 Revidert nasjonalbudsjett 2004 tikken har fått en klar rolle i å stabilisere den øko-nomiske utviklingen

St.meld. nr. 2(2003–2004)

Revidert nasjonalbudsjett 2004

Innhold

1 Hovedtrekkene i den økonomiskepolitikken og utviklingen ................... 5

2 De økonomiske utsiktene ................. 132.1 Norsk økonomi ....................................... 132.2 Petroleumsvirksomheten ...................... 212.3 Internasjonal økonomi ........................... 24

3 Den økonomiske politikken ............. 273.1 Budsjettpolitikken .................................. 273.2 Nærmere om kommuneforvaltningens

økonomi .................................................. 393.3 Pengepolitikken ...................................... 423.4 Sysselsettingspolitikken ........................ 443.5 Inntektspolitikken .................................. 48

4 Statens petroleumsfond ..................... 494.1 Forvaltningen av fondet ........................ 49

4.2 Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond.......................... 52

4.3 Evaluering av Miljøfondet ...................... 71

5 Skatter og avgifter ................................ 815.1 Innledning ................................................ 815.2 Enkelte skatte- og avgiftspolitiske

spørsmål .................................................. 825.3 Petroleumsbeskatningen........................ 89

Vedlegg:1 Alternative modeller for Miljøfondet .... 1152 Historiske tabeller og detaljerte

anslagstall ................................................ 1183 Figuroversikt ........................................... 1334 Tabelloversikt ......................................... 1355 Oversikt over bokser .............................. 136

St.meld. nr. 2(2003–2004)

Revidert nasjonalbudsjett 2004

Tilråding fra Finansdepartementet av 11. mai 2004,godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Bondevik II)

1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken ogutviklingen

Regjeringen legger med dette fram meldingen omRevidert nasjonalbudsjett 2004. Meldingen er utar-beidet i samarbeid med de enkelte departementeneog bygger på opplysninger mottatt til og med 10.mai.

Hovedmålene for den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske poli-tikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreut-vikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdigfordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt ogkonkurransedyktig næringsliv er en forutsetningfor å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkono-mien som bestemmer utviklingen i velferden i Nor-ge. Den økonomiske politikken må derfor legge av-gjørende vekt på å fremme verdiskaping og pro-duktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for engradvis, langsiktig opprettholdbar innfasing av ol-jeinntektene i økonomien som det var bred enighetom ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29(2000–2001). Den økonomiske politikken må samti-dig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sys-selsetting.

Regjeringen har forbedret rammevilkårene fornæringsvirksomhet og iverksatt tiltak for å øke vek-

stevnen i økonomien. Regjeringens forslag til skat-tereform og moderniseringen av offentlig sektor erviktige elementer i denne sammenhengen. Et ho-vedmål for den økonomiske politikken er å opprett-holde en sterk konkurranseutsatt sektor.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det inn-tektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsopp-gjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk kon-kurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet.

Den økonomiske utviklingen

Utsiktene for internasjonal økonomi har bedret segde siste månedene. I USA og Japan tok den økono-miske veksten seg klart opp mot slutten av fjoråret.Også i Storbritannia er økonomien i god vekst,mens utviklingen i enkelte store EU-land som Tysk-land og Italia bidrar til å bremse veksten i euroom-rådet. Oppsvinget i amerikansk økonomi og sterkvekst i Kina og andre land i Asia vil kunne stimule-re til høyere vekst også i euroområdet framover.Samlet sett anslås BNP-veksten hos Norges han-delspartnere å ta seg opp fra 11⁄4 pst. i fjor til 21⁄2 pst. iår, om lag som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet2004. Mens vekstanslagene for euroområdet er jus-tert ned, er anslagene for USA, Japan og Storbritan-nia justert opp.

6 2003–2004St.meld. nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 2004

En ekspansiv pengepolitikk har bidratt til atoppgangen i norsk økonomi har kommet raskereenn antatt da budsjettet for 2004 ble lagt fram i fjorhøst. Lave renter stimulerer innenlandsk etterspør-sel, og spesielt det private konsumet viser sterkvekst. Boligprisene øker markert, og det er tegn tiloppgang i boligbyggingen. En reduksjon i rentefor-skjellen overfor utlandet på vel 4 prosentpoeng si-den desember 2002 har bidratt til at kronen harsvekket seg mot andre lands valutaer. Sammenmed sterkere vekst internasjonalt innebærer detteat utsiktene for de konkurranseutsatte næringeneframstår som bedre enn for et år siden. Anslagenefor veksten i eksporten av tradisjonelle varer og in-vesteringene i fastlandsbedriftene for inneværendeår er oppjustert i forhold til Nasjonalbudsjettet2004.

BNP-veksten i Fastlands-Norge ventes å ta segopp fra 0,7 pst. i fjor til 31⁄4 pst. i år. Sammenliknetmed Nasjonalbudsjettet 2004 er anslaget for inne-værende år oppjustert med vel 1⁄2 prosentpoeng.

Omslaget i fastlandsøkonomien reflekteres i enmer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Antalletsysselsatte personer har vært relativt stabilt de sis-te tre kvartalene, etter å ha vist nedgang fram til 2.kvartal i fjor. Etter en markert økning gjennomførste halvår i fjor, stabiliserte arbeidsledighetenseg tidligere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet2004, der den gjennomsnittlige AKU-ledigheten i årble anslått til 4,7 pst. På årsbasis anslås nå en sys-selsettingsvekst på 5000 personer i 2004 og enAKU-ledighet på 4,3 pst. Ledigheten forventes å av-ta ytterligere i 2005 til 4,1 pst.

Resultatene fra de lønnsoppgjørene som ergjennomført så langt i vår, trekker i retning av ennoe lavere lønnsvekst i 2004 enn lagt til grunn i Na-sjonalbudsjettet 2004. Årslønnsveksten anslås i den-ne meldingen til 33⁄4 pst. i 2004, 1⁄4 prosentpoeng la-vere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet. Til sammen-likning er lønnsveksten hos våre viktigste handels-partnere anslått til rundt 31⁄2 pst.

Konsumprisveksten har vært lav så langt i år, ogklart lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004.Prisveksten er imidlertid ventet å ta seg opp etterhvert som effektene på importprisutviklingen avden sterke kronekursen i 2002 avtar. I tillegg vilvirkningen av at elektrisitetsprisene hittil i år harvært lavere enn i fjor vinter falle bort. Veksten ikonsumprisene i alt er i denne meldingen anslått til1⁄2 pst. i år og 2 pst. neste år. Justert for avgiftsen-dringer og utenom energipriser (KPI-JAE), antasprisveksten å ta seg opp fra 3⁄4 pst. i 2004 til 21⁄4 pst. i2005.

Fra slutten av 2002 og fram til mars i år har Nor-ges Bank satt ned foliorenten med til sammen 51⁄4

prosentpoeng, til 1,75 pst. Rentedifferansen i for-hold til utlandet har blitt kraftig redusert. Dette harbidratt til at kronen, målt ved industriens effektivekronekurs, har svekket seg med om lag 8 pst. sidendesember 2002. Styrkingen av kronen gjennom2002 er dermed langt på vei reversert. I midten avfebruar i år lå kronekursen på et klart svakere nivå.Siden da har imidlertid kronen styrket seg igjen. Ianslagene i denne meldingen er det som en tekniskforutsetning lagt til grunn at den effektive krone-kursen vil holde seg om lag uendret fra gjennom-snittsnivået i april gjennom både 2004 og 2005. Det-te er i tråd med markedets forventninger, slik dissekom til uttrykk i terminvalutakursene midt i april.

I Nasjonalbudsjettet 2004 ble det lagt til grunnen oljepris på 170 kroner pr. fat i 2004. Oljeprisenhar de siste månedene ligget vesentlig høyere ennanslått i Nasjonalbudsjettet. Oljeprisen har styrketseg ytterligere i det siste og var i begynnelsen avmai i overkant av 245 kroner pr. fat. Gjennomsnitts-prisen hittil i år har vært om lag 225 kroner pr. fat.På bakgrunn av ny informasjon og en vurdering avutviklingen i oljemarkedet er oljeprisanslagene forde nærmeste årene oppjustert. Det legges nå tilgrunn en oljepris på 200 kroner pr. fat i inneværen-de år og 180 2004-kroner pr. fat neste år, mens ol-jeprisbanen for de påfølgende årene fram til 2010 erjustert opp med 20 kroner, til 160 2004-kroner pr.fat. En helhetlig vurdering av oljeprisutviklingenfor en lengre tidshorisont vil bli foretatt i forbindel-se med perspektivmeldingen, som Regjeringen tarsikte på å legge fram høsten 2004.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt ikapittel 2 i denne meldingen.

Utfordringer i den økonomiske politikken

Retningslinjene for budsjettpolitikken, som et bredtflertall i Stortinget har sluttet seg til, sikter mot enlangsiktig forsvarlig innfasing av oljeinntektene inorsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i for-ventet realavkastning av Statens petroleumsfond(handlingsregelen). Samtidig åpner retningslinjenefor at handlefriheten som oljeinntektene gir, kan ut-nyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting iperioder med høy og økende ledighet. Motsatt vildet være behov for å holde igjen i finanspolitikken iperioder med høy kapasitetsutnyttelse i økonomi-en.

Budsjett- og pengepolitikken må virke sammenfor å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.Den operative gjennomføringen av pengepolitikkenrettes inn mot lav og stabil inflasjon. Retningslinje-ne innebærer at budsjettpolitikken skal ha en mel-lomlangsiktig forankring, samtidig som pengepoli-

2003–2004 7St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 2004

tikken har fått en klar rolle i å stabilisere den øko-nomiske utviklingen.

Budsjettene for 2003 og 2004 ble utformet medet klart siktemål om å gi rom for lettelser i pengepo-litikken. Denne strategien har gitt resultater. Svek-kelsen av kronekursen siden årsskiftet 2002/2003har bedret utsiktene for den konkurranseutsattedelen av næringslivet. Lønnsveksten ble vesentliglavere i 2003 enn i 2002. Kostnadsnivået i Norge erimidlertid fortsatt høyt, etter flere år med klart ster-kere vekst i lønnskostnadene enn hos handelspart-nerne. Dette gjør deler av næringslivet sårbare.Over tid må lønnsveksten være på et nivå som bådegir en konkurranseutsatt sektor som er forenligmed en balansert utvikling i norsk økonomi og somikke skaper behov for innstramminger i pengepoli-tikken.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. En ve-sentlig del av de løpende innbetalingene fra petrole-umsvirksomheten kan ikke betraktes som inntek-ter i vanlig forstand, men er en omplassering av ol-je- og gassressursene til finansielle fordringer i Sta-tens petroleumsfond. Innbetalingene til staten harsitt motstykke i en reduksjon i statens petroleums-formue. For å ha glede av oljeinntektene på varigbasis må bruken av inntektene frikoples fra de lø-pende innbetalingene til staten. Dette er et hoved-formål med Petroleumsfondet og de budsjettpolitis-ke retningslinjene. Netto kontantstrømmen fra olje-virksomheten overføres i sin helhet til Statens pe-troleumsfond, mens det over tid bare er realavkast-ningen av fondet som brukes. På denne måten kanpetroleumsinntektene bedre velferden også forkommende generasjoner.

Etter hvert som oljeog gassressursene tøm-mes ut, vil de høye innbetalingene fra petroleums-virksomheten avløses av en nedgang i petroleums-inntektene. Samtidig innebærer den demografiskeutviklingen at utgiftene til pensjoner, helse og om-sorg vil vokse kraftig. I Nasjonalbudsjettet 2004 bledet gjengitt framskrivinger av budsjettbalansensom indikerte et udekket finansieringsbehov forstaten økende til om lag 5 pst. av BNP for Fast-lands-Norge gjennom de neste 50 årene, under for-utsetning av at bruken av petroleumsinntekter føl-ger handlingsregelen. Hvis denne forutsetningenbrytes, øker finansieringsbehovet tilsvarende. Det-te illustrerer at vi står overfor store langsiktige ut-fordringer i budsjettpolitikken. Et viktig skritt for åmøte den kraftige økningen i antall eldre vil væregjennomføring av en pensjonsreform som skal giincentiver til å stå lenger i arbeid. Regjeringen kom-mer tilbake med en egen stortingsmelding om Pen-sjonskommisjonens innstilling høsten 2004.

Regjeringen vil innrette budsjettpolitikken slik

at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næ-ringsliv og øker effektiviteten i offentlig virksom-het. På lengre sikt, når produksjonen av olje oggass avtar, vil det være vekstevnen i fastlandsøko-nomien som er avgjørende for den framtidige utvik-lingen i velferden i Norge. En reduksjon i skatte- ogavgiftsnivået kan bidra til å øke arbeidstilbudet,styrke kapitaltilførselen og bedre utnyttelsen av vå-re samlede ressurser. I tillegg er det viktig å priori-tere tiltak for å forbedre infrastrukturen, styrkekunnskapsgrunnlaget og fremme teknologiutvik-ling. Moderniseringsarbeidet i offentlig forvaltninghar som siktemål at produktiviteten øker, kvalite-ten og brukervennligheten bedres og ressursenekanaliseres til de områdene der behovene er størst.Strukturelle reformer er også nødvendig for å be-grense den underliggende veksten i statsbudsjet-tets utgifter. Regjeringen har som målsetting overtid å holde den reelle, underliggende utgiftsvekstenlavere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge.

Gjennomføringen av budsjettpolitikken

I Nasjonalbudsjettet 2004 ble budsjettopplegget forinneværende år utformet for å ivareta følgende for-hold: – Bruken av oljeinntekter var kommet opp på et

høyt nivå, som følge av vekst i utgiftene og sva-kere skatte- og avgiftsinngang enn tidligere reg-net med. Samtidig hadde svak utvikling i inter-nasjonale finansmarkeder og reduserte anslagfor avsetningene i Statens petroleumsfond førttil en svakere utvikling i anslagene for kapitalenog dermed forventet realavkastning av fondetenn tidligere lagt til grunn. Det var følgelig ikkerom for noen vesentlig økning i bruken av ol-jeinntekter over statsbudsjettet de nærmesteårene.

– En kraftig innstramming i budsjettet, for å brin-ge bruken av petroleumsinntekter raskt ned pålinje med forventet realavkastning av kapitalen iStatens petroleumsfond, ville på den annen sidevært i strid med intensjonen i retningslinjeneom en jevn innfasing av oljeinntektene, bl.a. forå bidra til en stabil utvikling i produksjon ogsysselsetting.

– For å unngå at kronen på nytt styrket seg mar-kert, var det viktig med fortsatt tilbakeholden-het i budsjettpolitikken.

Ved salderingen av budsjettet for 2004 ble detstrukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslått til50,7 mrd. kroner, om lag 161⁄2 mrd. kroner mer ennanslaget på forventet realavkastning av Petroleums-fondet ved inngangen til 2004. Det strukturelle, ol-


jekorrigerte underskuddet ble i Nasjonalbudsjettet2004 anslått til 3,9 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, 0,6 prosentpoeng over det tilsvarende nivå-et i 2003. Beregninger presentert i Nasjonalbudsjet-tet indikerte at budsjettopplegget ville virke om lagnøytralt på den økonomiske aktiviteten.

Ved utgangen av 2003 utgjorde Statens petrole-umsfond 847 mrd. kroner ifølge statsregnskapet,knapt 10 mrd. kroner mindre enn anslått i Nasjonal-budsjettet 2004. Nedjusteringen skyldes blant an-net et noe høyere uttak av fondet for å dekke det ol-jekorrigerte underskuddet i 2003. Økningen i mar-kedsverdien av fondet fra utgangen av 2002 til ut-gangen av 2003 var på 242,5 mrd. kroner. Både po-sitiv avkastning på aksjer og obligasjoner, tilførselav nye midler og svekkelse av kronekursen motandre valutaer bidro til verdiøkningen. Forventetrealavkastning av Petroleumsfondet i 2004, bereg-net som 4 pst. av kapitalen i fondet ved inngangentil året, anslås nå til knappe 34 mrd. kroner.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetfor 2003 anslås nå til 48,1 mrd. kroner, tilsvarende3,9 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Detstrukturelle underskuddet i 2003 er knappe 8 mrd.kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet2004. Om lag halvparten av denne budsjettsvekkel-sen har sammenheng med lavere skatte- og avgifts-inngang. I tillegg er det vedtatt økte bevilgningerfor å dekke økte utgifter, blant annet under folke-trygden.

Regnskapsinformasjonen for 2003 trekker i ret-ning av at også skatte- og avgiftsanslagene i 2004justeres ned. En ny gjennomgang av budsjettet,som også tar hensyn til opplysninger om bl.a. skat-teinngangen i inneværende år og den økonomiskeutviklingen, innebærer at anslagene for det struktu-relle nivået på skatter, avgifter, dagpenger og ren-ter for 2004 justeres ned med om lag 41⁄2 mrd. kro-ner sammenliknet med saldert budsjett. Lav pris-vekst i inneværende år bidrar bl.a. til å bremse vek-sten i momsinnbetalingene. Lavere lønnsvekst enntidligere anslått trekker også i retning av at den un-derliggende skatteinngangen blir noe lavere enntidligere forutsatt.

Ved revisjonen av budsjettet for 2004 har Regje-ringen lagt vekt på følgende hovedhensyn: – Budsjettpolitikken må tilpasses den økonomis-

ke situasjonen. Veksten i fastlandsøkonomiener nå sterk. Lave renter stimulerer innenlandsketterspørsel, og det er tegn til oppgang i eks-portmarkedene. Samtidig har kronekursen desiste par månedene styrket seg igjen, blant an-net som følge av forventninger i markedet om atrentebunnen er nådd. Over tid er finanspolitik-ken avgjørende for utviklingen i kostnader og

konkurranseevne. En for ekspansiv finanspoli-tikk ville i den nåværende konjunktursituasjo-nen kunne føre til forventninger om innstram-ming i pengepolitikken, slik at kronen styrkerseg markert. Skulle dette skje, ville industrienog annen konkurranseutsatt virksomhet igjenbli satt i en meget vanskelig situasjon. Det revi-derte budsjettet for 2004 må innrettes med siktepå å understøtte en balansert utvikling i norskøkonomi framover.

– Langsiktige hensyn trekker også sterkt i ret-ning av å begrense bruken av oljeinntekter overstatsbudsjettet. Det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet nærmer seg det nivået vi på langsikt kan bruke av oljeinntektene uten å tære påkapitalen i fondet. De langsiktige utfordringeneknyttet til økte pensjoner og andre aldersrela-terte utgifter understreker behovet for høy stat-lig sparing i perioder med høye oljeinntekter.Forskjellen mellom bruken av oljepenger ogforventet realavkastning av Petroleumsfondetmå reduseres, slik Regjeringen tidligere har for-utsatt.

Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2004 in-nebærer at anslagsendringene på 41⁄2 mrd. kronerknyttet til skatteinntekter, dagpenger og renter ik-ke dekkes inn ved budsjettiltak. Andre anslagsen-dringer og forslag til økte utgifter er derimot dek-ket inn. Det reviderte budsjettforslaget innebærerdermed et strukturelt, oljekorrigert underskudd på55,2 mrd. kroner i 2004, som er en økning på rundt53⁄4 mrd. 2004-kroner fra 2003. Målt som andel avtrend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskud-det 4,2 pst. Samlet sett virker den foreslåtte bud-sjettpolitikken for 2004 om lag nøytralt på den øko-nomiske aktiviteten, og støtter opp under en ba-lansert utvikling i norsk økonomi framover. Brukenav oljeinntekter i 2004, målt ved det strukturelle un-derskuddet, ligger drøyt 21 mrd. kroner over for-ventet realavkastning av Petroleumsfondet ved inn-gangen til året. For 2003 anslås det tilsvarende av-viket til knapt 25 mrd. kroner. Med uendret nivå pådet strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra2004, vil avviket mellom faktisk bruk og forventetrealavkastning av Petroleumsfondet gradvis avta, itakt med den anslåtte veksten i fondet. Basert påanslagene i denne meldingen vil dermed det struk-turelle underskuddet være om lag tilbake på banenfor forventet realavkastning av Petroleumsfondet i2009.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til revi-dert budsjett for 2004 er: – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunder-

skudd på 55,2 mrd. kroner. Dette innebærer et


avvik i forhold til forventet realavkastning av Pe-troleumsfondet (handlingsregelen) på drøyt 21mrd. kroner, mens dette avviket var anslått tilom lag 161⁄2 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet2004. Det høyere nivået på det strukturelle un-derskuddet må ses i sammenheng med nedjus-teringen av skatteanslagene mv., jf. omtaleovenfor.

– Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det strukturelle, oljekorrigerte un-derskuddet med 0,4 prosentpoeng fra 2003 til2004. Budsjettopplegget virker om lag nøytraltpå den økonomiske aktiviteten.

– En reell, underliggende vekst i statsbudsjettetsutgifter på 21⁄4 pst. sammenliknet med regnskapfor 2003.

– Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2004anslås til 68 mrd. kroner. Dette underskuddetdekkes ved en tilsvarende overføring fra Sta-tens petroleumsfond.

– Basert på en forutsetning om en gjennomsnitt-lig oljepris på 200 kroner pr. fat i 2004 anslåsstatens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten til 159,9 mrd. kroner. Dette er 16,5mrd. kroner over anslaget i Nasjonalbudsjettet2004, noe som i hovedsak skyldes at oljeprisans-laget for inneværende år er oppjustert med 30kroner pr. fat.

– Medregnet renter og utbytte mv. i Statens pe-troleumsfond anslås et samlet overskudd påstatsbudsjettet og i Statens petroleumsfond i2004 på 123,4 mrd. kroner. Kapitalen i fondetved utgangen av 2004 anslås til 1016 mrd. kro-ner.

– Budsjettforslaget innebærer en reell vekst ikommunenes samlede inntekter fra 2003 til2004 på i overkant av 71⁄4 mrd. kroner, regnet iforhold til anslag på regnskap i 2003. Dette til-svarer en volumvekst på om lag 33⁄4 pst.

I forbindelse med denne meldingen fremmer Re-gjeringen forslag om netto økte utgifter på 1,4 mrd.kroner, mens forslagene på inntektssiden innebæ-rer om lag tilsvarende økte inntekter. Bevilgnings-endringer på poster der det korrigeres ved bereg-ningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjett-underskuddet er da holdt utenom.

Endringene på utgiftssiden er i hovedsak knyt-tet til nye anslag for regelstyrte ordninger underfolketrygden, som samlet sett innebærer økte utgif-ter på 3,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.Av dette utgjør sykepenger nær 1,5 mrd. kroner oguførepensjon knapt 1,2 mrd. kroner. Forholdene ienkelte land gjør uttransportering av personer somhar fått avslått søknad om opphold i Norge vanske-

ligere, og utgiftene til drift av mottak øker derformed vel 200 mill. kroner. Nye opplysninger inne-bærer dessuten at utgiftene til stipend i Statens lå-nekasse for utdanning øker med om lag 340 mill.kroner. Utgiftene til Statens Pensjonskasse anslåsredusert med 412 mill. kroner. Rentekompensasjo-nen til kommunesektoren knyttet til skoleanlegg,omsorgsboliger og sykehjemsplasser settes nedmed 210 mill. kroner. Rentestøtten i Statens låne-kasse for utdanning reduseres med 209 mill. kro-ner.

Det foreslås bevilget til sammen 284 mill. kro-ner til kompensasjon og andre tiltak for pionérdyk-kerne i Nordsjøen. Videre foreslås det økte bevilg-ninger til bl.a. politiet på 100 mill. kroner og 100mill. kroner til helseforetakene i tilknytning til over-føringen av ansvaret for rusomsorgen.

Reserveavsetningen under ymseposten er redu-sert med 0,8 mrd. kroner i forhold til bevilgningen isaldert budsjett. Dette må bl.a. ses i sammenhengmed at lønnsveksten er nedjustert fra 4 pst. i Nasjo-nalbudsjettet 2004 til 33⁄4 pst. i denne meldingen,noe som reduserer statens utgifter i forbindelsemed stats- og trygdeoppgjørene.

Økte utbyttebetalinger, særlig fra Telenor ogPosten, gir økte inntekter på til sammen vel 400mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Videre til-bakeføres det 300 mill. kroner til statsbudsjettet fratidligere verftsstøtteordning, mens inntektene frarettsgebyr mv. øker med knapt 300 mill. kroner,dels som følge av økte gebyrsatser og dels som føl-ge av nye anslag.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av Regje-ringens prioriteringer og inndekningsforslag iSt.prp. nr. 63 (2003–2004) som fremmes samtidigmed denne meldingen. Hovedtrekk i budsjettpoli-tikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1.

Statens petroleumsfond

Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten, fra-trukket overføringer til statsbudsjettet for å dekkedet oljekorrigerte underskuddet, avsettes på Sta-tens petroleumsfond. Fondskapitalen plasseres isin helhet i utlandet. Den operative forvaltningen avfondet utføres av Norges Bank, etter retningslinjergitt av Finansdepartementet. Avkastningen av Pe-troleumsfondet i 2003 var 12,6 pst. målt i uten-landsk valuta, mens den målt i norske kroner var20,0 pst. Forskjellen mellom de to avkastningstalle-ne reflekterer at den norske kronen svekket seg iverdi i forhold til fondets valutakurv i perioden. Deter avkastningen i internasjonal valuta som bestem-mer utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft.Målt på denne måten har gjennomsnittlig årlig real-


avkastning, etter fradrag for forvaltningskostnader,vært på 3,7 pst. i perioden 1997–2003.

Høsten 2002 satte Regjeringen ned et offentligutvalg som skulle utarbeide forslag til etiske ret-ningslinjer for Statens petroleumsfond. Utvalget lafram sin utredning 25. juni i fjor. Regjeringen me-ner at Graverutvalgets forslag på en god måte ivare-tar de etiske forpliktelsene det er hensiktsmessig åpålegge Petroleumsfondet, og legger opp til å inn-føre etiske retningslinjer for Petroleumsfondet isamsvar med Graverutvalgets utredning.

Statens petroleumsfond er nærmere omtalt i ka-pittel 4.

Skatter og avgifter

Regjeringen fremmer enkelte forslag til endringer iskatte- og avgiftsreglene i forbindelse med revisjo-nen av 2004-budsjettet. Som varslet i fjor høst, fore-slås det en ny ordning for el-avgift for næringsvirk-somhet fra 1. juli i år. Ordningen, som er notifiserttil ESA, er tilnærmet lik den el-avgiftsordningensom Sverige har vedtatt å innføre fra samme dato.Til forskjell fra el-avgiften slik den var utformet iNorge fram til 2004, innebærer ordningen at indu-strien, med unntak av flere energikrevende indu-striprosesser, blir ilagt minimumssatsen i EUsenergiskattedirektiv på 0,45 øre/kWh. Den nyeordningen for el-avgift vil gi en provenyøkning påom lag 200 mill. kroner påløpt og 100 mill. kronerbokført i forhold til saldert budsjett for 2004. Regje-ringen foreslår i tillegg å fjerne grunnavgiften påengangsemballasje for drikkevarer, noe som delvisfinansieres av en økning i avgiftene på drikkevarerpå 2,2 pst. Ellers foreslås det noen mindre justerin-ger av skatter og avgifter, bl.a. en innstramming imerverdiavgiftsreglene for varebiler og en utvidel-se av jordbruksfradraget til å omfatte biobrensel.Budsjettvirkningene av forslagene til endringer iskatter og avgifter i 2004 er om lag provenynøytralepå bokført basis, mens de gir en inntektsøkning påom lag 80 mill. kroner påløpt. Regjeringen omtaler idenne meldingen også enkelte justeringer i petrole-umsskattesystemet. Endringene, som Regjeringenvil fremme i forbindelse med budsjettet for 2005, in-nebærer at staten utbetaler skatteverdien av leteun-derskudd i forbindelse med den årlige ligningen ogverdien av øvrig underskudd ved opphør av virk-somheten, samt at de skattemessige vilkårene vedoverdragelse av lisenser forenkles. Videre foreslåsdet bl.a. at friinntekten framskyndes til 7,5 pst. over4 år. Justeringene vil gi sikkerhet for at nye aktørerfår utnyttet sine fradrag for kostnader på sokkelen,bedre lønnsomheten av investeringer bl.a. i hale-produksjon og økt utvinning, og forenkle omsetnin-gen av andeler på sokkelen.

Skatte- og avgiftsspørsmål er nærmere omtalt ikapittel 5.

Kommunenes inntekter

Regnet fra regnskap for 2003 kan den reelle vek-sten i kommunenes samlede inntekter i 2004 anslåstil i overkant av 71⁄4 mrd. kroner. Dette tilsvarer envolumvekst på om lag 33⁄4 pst., som er den sterkesteveksten i kommunenes inntekter siden 1997. Kom-munesektorens frie inntekter anslås å øke medknapt 31⁄2 pst., eller i underkant av 5 mrd. kroner.Ved salderingen av budsjettet for 2004 ble de frieinntektene til kommunesektoren økt med 2 mrd.kroner i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet.

Skatteinntektene til kommunesektoren i 2003ble ifølge regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå,om lag 2 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonal-budsjettet 2004. Regjeringen har lagt opp til at kom-munesektoren ikke kompenseres for lavere skat-teinntekter i 2003. Dette er i tråd med tidligerepraksis, som bl.a. innebærer at kommunesektorenhar fått beholde eventuell merskattevekst. Nedjus-teringen av skatteinntektene er dels knyttet til lik-ningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2002 ogdels til lav løpende skatteinngang (forskuddstrekk)mot slutten av fjoråret. Stortingets finanskomité blei brev av 24. oktober 2003 varslet om at den infor-masjonen som da forelå, trakk i retning av en ned-justering av anslaget for kommunesektorens skat-teinntekter med 11⁄4 mrd. kroner i forhold til ansla-get i Nasjonalbudsjettet 2004. Mesteparten av den-ne svikten kunne føres tilbake til endret omfang avgevinster og tap ved realisasjon av aksjer og videre-føres i lys av utviklingen i aksjemarkedet gjennomfjoråret ikke til 2004.

Skatteanslaget for kommunesektoren i 2004 er idenne meldingen satt ned med 1,2 mrd. kronersammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2004. Ned-justeringen er basert på informasjon om utviklin-gen i skatteinngangen på slutten av fjoråret og deførste månedene av inneværende år. Samtidig erprisveksten på kommunal tjenesteyting (deflato-ren) redusert med 1⁄4 prosentpoeng til 3 pst. Det måses i sammenheng med at både lønnsveksten ogprisveksten på produktinnsats i 2004 er nedjustert.Lavere pris- og lønnsvekst bidrar isolert sett til åøke realveksten i kommunesektorens inntekter fra2003 til 2004 med om lag 1⁄2 mrd. kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i av-snitt 3.2.

Pengepolitikken

Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den nor-ske krones nasjonale og internasjonale verdi, jf. for-


skrift av 29. mars 2001. Av forskriften følger det atpengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklin-gen i produksjon og sysselsetting og til stabile for-ventninger om valutakursutviklingen. NorgesBanks operative gjennomføring av pengepolitikkenskal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabilinflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisenesom over tid er nær 21⁄2 pst. I St.meld. nr. 29 (2000–2001) står det videre at Norges Banks rentesettingskal være framoverskuende og ta tilbørlig hensyntil usikkerheten knyttet til makroøkonomiske an-slag og vurderinger. Den skal ta hensyn til at detkan ta tid før politikkendringer får effekt, og denbør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karaktersom ikke vurderes å påvirke den underliggendepris- og kostnadsveksten.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å giøkonomien et nominelt ankerfeste. Over tid er lavog stabil inflasjon en viktig forutsetning for vekstog velstand. Forskriften etablerer et fleksibelt infla-sjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellom-lang sikt skal pengepolitikken avveie hensynet tillav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabiliteti produksjon og sysselsetting.

Retningslinjene for den økonomiske politikkeninnebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle iå stabilisere den økonomiske utviklingen. Gjennomandre halvår 2002 og inn i 2003 ble det klart at akti-vitetsveksten i norsk økonomi var svak, og arbeids-ledigheten økte. Samtidig var rentenivået ved ut-gangen av 2002 høyt og kronen sterk. Det var følge-lig rom for betydelige lettelser i pengepolitikken.Budsjettpolitikken for 2003 og 2004 ble lagt opp itråd med dette. Denne strategien har gitt resulta-ter. Renten er redusert med i alt 51⁄4 prosentpoengsiden desember 2002, og styrkingen av kronengjennom 2002 er langt på vei reversert. NorgesBanks styringsrente er nå nede i 1,75 pst.

Tolvmånedersveksten i underliggende inflasjon(KPI-JAE) har så langt i år ligget på et svært lavt ni-vå. Prisstigningen er blitt trukket ned av prisfall påimporterte konsumvarer, noe som må ses i lys avstyrkingen av norske kroner gjennom 2001 og 2002og økende import fra lavkostland som Kina. Viderehar økt konkurranse innenlands medvirket til ådempe prisveksten.

Veksten i norsk økonomi er i ferd med å ta segopp. Det private forbruket utvikler seg sterkt, kre-dittveksten til husholdingene er høy og boligprise-ne ser ut til å øke. Veksten i konsumprisene anslåså ta seg gradvis opp gjennom inneværende år, jf.nærmere omtale i kapittel 2. Den lave prisstignin-gen gjennom 2003 og 2004 er således ingen indika-sjon på at norsk økonomi er på vei inn i en lengreperiode med fallende priser og svak økonomisk

vekst. Lav prisvekst, som følge av fallende priser påimportvarer, eller sterk produktivitetsvekst, bidrarisolert sett til vekst i husholdningenes realinntekterog økt velferd.

Det vises til avsnitt 3.3 for nærmere omtale avpengepolitikken.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

I forhold til andre europeiske land er det norske ar-beidsmarkedet kjennetegnet ved høy yrkesdelta-kelse og lav ledighet. Likevel er arbeidsledighetenfortsatt for høy. Det er videre urovekkende at syke-fraværet og antallet uførepensjonister har fortsatt åvokse. Dette understrekes også i de siste rapporte-ne fra OECD og IMF. Siden 1995 svarer økningen idet trygdefinansierte sykefraværet til nesten 50 000årsverk. I tillegg har det blitt nesten 12 000 flereuførepensjonister og mottakere av attførings- og re-habiliteringsstønad. Det er nå flere personer sommottar uføretrygd enn det er industriarbeidere iNorge. I løpet av de siste par årene har Regjeringeniverksatt flere tiltak for å bedre arbeidsmarkedetsvirkemåte og for å motvirke den kraftige tilstrøm-mingen til trygdeordningene, bl.a. redusert varig-het i dagpengeordningen, økt arbeidsgiverperiode ipermitteringsperioden, bedre målretting av utdan-ning som attføringstiltak og deling av uførestøna-den i en varig og en tidsbegrenset stønad. Disse en-dringene vil over tid kunne være viktige bidrag til åøke den effektive arbeidsstyrken.

I saldert budsjett for 2004 ble det lagt opp til enøkning i nivået på de ordinære arbeidsmarkedstilta-kene fra 11 000 plasser i gjennomsnitt i 2003 tilknapt 15 000 plasser i gjennomsnitt i 2004, med enfordeling på om lag 17 500 plasser i første halvår og12 000 plasser i andre halvår. Tiltaksnivået de fireførste månedene i år har ligget noe over det plan-lagte nivået for første halvår. Tiltaksnivået i andrehalvår skal vurderes i lys av situasjonen og utsikte-ne for arbeidsmarkedet. Utsiktene for fastlandsøko-nomien har bedret seg siden Nasjonalbudsjettet blelagt fram. Det anslås nå en nedgang i ledigheten bå-de i år og neste år, jf. ovenfor. På denne bakgrunnforeslås det at det budsjetterte nivået på ordinærearbeidsmarkedstiltak for andre halvår 2004 opprett-holdes på 12 000 plasser.

I forbindelse med budsjettavtalen med Arbei-derpartiet ble det enighet om at permitteringsperio-den med rett til dagpenger, som var utvidet til 42uker med virkning til 1. november 2003, skulle for-lenges til 1. juli 2004. Permitteringsordningen bør ihovedsak forbeholdes situasjoner der virksomhete-ne opplever reelt sett uventede og midlertidige end-ringer i aktiviteten. De bedrede utsiktene på ar-


beidsmarkedet gjør at det ikke foreslås å forlengepermitteringsperioden på 42 uker utover 1. juli2004. Dette vil gi grunnlag for at permitterte raske-re kan gå tilbake til tidligere jobb eller komme overi nytt arbeid.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en viktig delav Regjeringens samlede økonomiske politikk. I enerklæring fra Kontaktutvalget i januar 2003 under-streket partene at lønnsveksten i årene framovermå bli mer på linje med lønnsveksten hos handels-partnerne. Årslønnsveksten avtok fra 5,7 pst. i 2002til 41⁄2 pst. i 2003. Lønnskostnadsveksten i 2003 varlikevel fortsatt høyere enn hos våre viktigste han-delspartnere. Lønnsveksten hos handelspartnerneanslås til om lag 31⁄2 pst. både i år og neste år. I Hol-

den II-utvalgets innstilling fra 2003 ble det under-streket at lønnsveksten i de konkurranseutsatte de-lene av norsk næringsliv må sette rammen forlønnsveksten i offentlig sektor og privat sektor forøvrig.

I årets inntektsoppgjør er forhandlingene av-sluttet innenfor enkelte tariffområder i privat sek-tor, bl.a. frontfaget, detaljhandelen og hotell og res-taurant. Resultatene fra de lønnsoppgjørene som al-lerede er gjennomført, trekker i retning av en noelavere årslønnsvekst enn lagt til grunn i Nasjonal-budsjettet 2004. Årslønnsveksten i 2004 for allegrupper er i denne meldingen anslått til 33⁄4 pst., ennedjustering på 1⁄4 prosentpoeng fra Nasjonalbud-sjettet.


2 De økonomiske utsiktene

2.1 Norsk økonomi

Veksttakten i norsk økonomi tok seg klart opp gjen-nom andre halvår i fjor, og tilgjengelig statistikk ty-der på at oppsvinget har fortsatt inn i 2004. Laverenter stimulerer innenlandsk etterspørsel, og spe-sielt det private konsumet viser sterk vekst. Ned-gangen i bedriftsinvesteringene siden 2001 snuddemot slutten av fjoråret, og oljeinvesteringene økte

markert i 2003. Utsiktene for de konkurranseutsat-te næringene har bedret seg, noe som må ses isammenheng med at veksten internasjonalt har tattseg opp, og at kronekursen svekket seg kraftig i lø-pet av 2003. Eksporten av tradisjonelle varer vistegod vekst gjennom siste halvdel av fjoråret. I ar-beidsmarkedet er det tegn til bedring. Nedgangen isysselsettingen har stoppet opp og ledigheten serut til å ha passert toppen.

Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1

Mrd. kroner2003 2003 2004 2005

Faste priser:Privat konsum .......................................................................... 721,9 3,7 4,5 3,7Offentlig konsum ..................................................................... 352,6 1,3 1,8 1,3Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt .................................... 264,9 -2,5 4,9 5,0

Oljeutvinning og rørtransport2 ........................................... 63,3 15,8 11,0 7,1Utenriks sjøfart .................................................................... 5,5 -18,2 -4,4 10,7Bedrifter i Fastlands-Norge ................................................ 95,5 -8,3 3,5 5,1

Industri og bergverk ....................................................... 17,3 -16,6 -0,2 8,3Boliger ................................................................................... 54,2 -4,3 4,0 5,5Offentlig forvaltning ............................................................ 44,6 2,9 3,5 0,1

Samlet innenlandsk etterspørsel3 ........................................... 1 355,9 0,9 3,7 3,3

Eksport ...................................................................................... 646,7 0,1 1,6 3,0Herav:Råolje og naturgass ............................................................. 287,6 -0,5 -0,4 2,1Tradisjonelle varer ............................................................... 188,7 2,5 4,8 5,6

Import ........................................................................................ 432,3 1,8 4,7 4,2Herav:Tradisjonelle varer ............................................................... 281,6 4,1 5,2 4,1

Bruttonasjonalprodukt ............................................................. 1 570,3 0,3 2,4 2,9Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge ......................... 1 247,3 0,7 3,2 3,1

Memo:Sysselsetting, personer ........................................................... . . -0,6 0,2 0,8Konsumprisindeksen ............................................................... . . 2,5 1⁄2 2Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer ogutenom energipriser (KPI-JAE) ............................................. 1,1 3⁄4 21⁄4Årslønn ...................................................................................... 41⁄2 33⁄4 4Driftsbalanse overfor utlandet (mrd. kr) .............................. . . 202,7 181,1 165,4Husholdningenes sparerate, prosent av disponibel inntekt . . 7,5 6,3 5,7Arbeidsledighetsprosent (AKU) ............................................ . . 4,5 4,3 4,1

1 Beregnet i faste 2001-priser.2 Inkluderer ikke tjenester.3 Inklusive lagerendring.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Svak utvikling i aktiviteten inn i 2003 og en be-tydelig nedgang i elektrisitetsproduksjonen bidrotil at BNP for Fastlands-Norge bare økte med 0,7pst. fra 2002 til 2003. En viss nedgang i petroleums-produksjonen førte til en vekst i samlet BNP på 0,3pst. i fjor. Den lave veksten i fastlandsøkonomienbidro til en svekkelse av arbeidsmarkedet. Syssel-settingen avtok med 0,6 pst. fra 2002 til 2003, og ar-beidsledigheten økte som årsgjennomsnitt fraknapt 4 pst. til 4,5 pst.

0

1

2

3

4

5

6

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

0

1

2

3

4

5

6

BNP-vekst for Fastlands-Norge

AKU-ledighet

BNP-vekst og ledighet

Figur 2.1 BNP for Fastlands-Norge og arbeids-ledighet. Prosentvis endring fra året før ogprosent av arbeidsstyrkenKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Lav rente, sterk vekst i oljeinvesteringene ogøkt aktivitet i internasjonal økonomi bidrar til atoppgangen i norsk økonomi ventes å fortsette bådei år og neste år. Samlet sett anslås BNP-veksten iFastlands-Norge til i overkant av 3 pst. både i år ogneste år. For 2004 er dette vel 1⁄2 pst. høyere enn an-slaget i Nasjonalbudsjettet 2004. Oppjusteringenhar i hovedsak sammenheng med en anslått sterke-re utvikling i det private forbruket og i bedriftsin-vesteringene enn tidligere lagt til grunn. Internasjo-nalt ventes solid vekst i USA, Japan og Storbritan-nia i år, mens det anslås fortsatt moderat vekst i eu-roområdet.

Antallet sysselsatte personer har vært relativt sta-bilt de siste tre kvartalene, etter en nedgang gjen-nom første halvår i fjor. Oppgangen i fastlandsøko-nomien ventes å gi en vekst i sysselsettingen fram-over. I begynnelsen av en oppgangskonjunktur erbedriftene ofte forsiktige med å foreta nyansettel-ser, men når oppgangen festner seg, vil bedrifteneetter hvert øke investeringene og sysselsettingenfor å kunne dekke opp den økte etterspørselen.

Personsysselsettingen anslås å øke med 5000 per-soner fra 2003 til 2004 og noe mer enn dette i 2005.Anslagene bygger på at produktivitetsveksten i fast-landsøkonomien blir om lag som gjennomsnittet på1990-tallet. En kan imidlertid ikke se bort fra atsterkt konkurransepress i mange næringer vil bi-dra til høyere produktivitetsvekst. I så fall vil syssel-settingsveksten kunne bli noe lavere enn det somer lagt til grunn i denne meldingen.

Arbeidstilbudet har utviklet seg relativt svakt detsiste året, og yrkesfrekvensen var i 1. kvartal i år 11⁄2prosentpoeng lavere enn samme periode i 2002.Det er lagt til grunn om lag uendret nivå på arbeids-styrken fra 2003 til 2004, noe som innebærer en yt-terligere nedgang i yrkesfrekvensen på 1⁄2 prosent-poeng. Det er særlig blant ungdom under 20 år atdet er en tendens til lavere yrkesdeltakelse. Detteer også noe man har erfart i tidligere perioder medsvak vekst. Erfaringsvis er det også i denne grup-pen arbeidstilbudet øker raskest i en oppgangskon-junktur. I anslagene til denne meldingen har en ik-ke lagt til grunn noen vesentlig økning i arbeidsinn-vandringen som følge av at EU ble utvidet med 10nye medlemsland fra 1. mai.

Arbeidsledigheten, målt ved sesongjusterte tallfra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), har avtattfra 4,7 pst. av arbeidsstyrken i 3. kvartal i fjor til 4,3pst. i 1. kvartal i år. Nedgangen reflekterer i hoved-sak en nedgang i arbeidsstyrken i denne perioden.Summen av registrerte ledige og personer på ordi-nære arbeidstiltak har derimot vært stabil siden ifjor høst. De ulike forløpene for AKU-ledige og regi-

0

1

2

3

4

5

6

1999 2000 2001 2002 2003 2004

0

1

2

3

4

5

6

Registrert ledige

AKU-ledige (3 mnd. glidende gj.snitt)

Arbeidsledighet

Figur 2.2 Arbeidsledighet. Sesongjusterte tall.Prosent av arbeidsstyrkenKilder: Aetat og Statistisk sentralbyrå.


Boks 2.1 Renteframskrivinger

I denne meldingen er det beregningsteknisklagt til grunn at de korte rentene utvikler seg isamsvar med de implisitte terminrentene be-regnet på grunnlag av avkastningskurven ipenge- og obligasjonsmarkedene 14. april i år.

De implisitte renteforventningene har faltnoe siden framleggelsen av Nasjonalbudsjettet2004, og viser nå et forløp hvor tremånederspengemarkedsrente vil ta seg opp til 21⁄2 pst. iløpet av 2004. Mot slutten av 2005 ventes pen-gemarkedsrenten å være rundt 4 pst., for der-etter å stige ytterligere utover i framskrivnings-perioden.

Norsk tremåneders pengemarkedsrenteforventes utover i 2004 fortsatt å ligge noe lave-re enn et gjennomsnitt hos våre handelspartne-re. Terminrentene trekker imidlertid opp noeraskere og sterkere i Norge enn hos handels-partnerne, slik at rentedifferansen blir positivfra og med 2005 og utover.

0

2

4

6

8

10

2002 2004 2006 2008

0

2

4

6

8

10

Teknisk framskriving av tremåneders

pengemarkedsrenter

Norge

Handelspartnerne

Figur 2.3 Teknisk framskriving av tremånederspengemarkedsrenter. Faktisk utvikling ogimplisitte terminrenter. ProsentKilde: Norges Bank og Bloomberg.

Tabell 2.2 Teknisk framskriving avtremåneders pengemarkedsrenter1. Prosent

2004 2005 2006 2007 2008

Norske renterNB04 ................... 3,2 5,2 5,4 5,5 . .RNB04 ................ 2,1 3,4 4,3 4,9 5,3

Handelspartnere2 ... 2,3 3,0 3,7 4,2 4,61 Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte ter-

minrenter.2 Gjennomsnitt EUR, SEK, GBP, DKK, USD og JPY.Kilde: Norges Bank, EcoWin, Bloomberg og Finansdepar-tementet.

strerte ledige siden i fjor høst kan blant annet skyl-des at AKU er en utvalgsundersøkelse og dermedbeheftet med betydelig usikkerhet. Alt i alt tyder til-gjengelig statistikk på stabil utvikling i ledighetensiden framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2004. Enmoderat økning i antall ledige stillinger kan tyde påat etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med åta seg opp. Med ytterligere oppgang i aktiviteten ifastlandsøkonomien er det ventet at bedriftene et-ter hvert vil øke sysselsettingen for å møte den økteetterspørselen. AKU-ledigheten anslås nå til 4,3 pst.som gjennomsnitt for 2004, og 4,1 pst. i 2005. Forinneværende år er dette 0,4 prosentpoeng lavereenn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004.

-2

0

2

4

6

8

10

1999 2000 2001 2002 2003 2004

90

95

100

105

110

115

Rentedifferanse mot

euro (venstre akse)

Konkurransekurs-

indeksen (høyre akse)

Rentedifferanse og valutakurs

Figur 2.4 Rentedifferanse mot euro og kronekurs.Kilde: Norges Bank.

Norges Banks styringsrente, foliorenten, er sattned med til sammen 51⁄4 prosentpoeng siden begyn-nelsen av desember 2002, og den er nå 1,75 pst.Rentene internasjonalt har vært mer stabile det sis-te halvannet året, og rentedifferansen i forhold tilutlandet har dermed blitt kraftig redusert. Norsktremåneders pengemarkedsrente var 7. mai 2 pst.,som er om lag som i euroområdet, men 3⁄4 prosent-poeng høyere enn i USA. I denne meldingen er detlagt til grunn at pengemarkedsrentene utvikler segi samsvar med de implisitte terminrentene, bereg-net på grunnlag av avkastningskurven i penge- ogobligasjonsmarkedene i midten av april. Dette inne-bærer at tremåneders pengemarkedsrente er an-slått å ta seg opp med om lag 1⁄2 prosentpoeng innenutgangen av 2004, og med ytterligere 11⁄2 prosentpo-eng innen utgangen av neste år. Det vises til nær-mere omtale i boks 2.1.

Den kraftige reduksjonen i rentedifferansen iforhold til andre valutaer er en viktig grunn til at


0

1

2

3

4

5

6

7

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

0

1

2

3

4

5

6

7

Tarifftillegg

Glidning

Lønnsvekst

Årslønnsvekst

Figur 2.5 Årslønnsvekst for alle grupper.Prosentvis endring fra året førKilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøreneog Finansdepartementet.

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

1999 2000 2001 2002 2003 2004

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

KPI

KPI-JAE

Konsumprisvekst

Figur 2.6 Konsumprisveksten totalt og justert forendringer i avgifter og utenom energivarerKilde: Statistisk sentralbyrå.

kronekursen, målt ved industriens effektive valuta-kurs, har svekket seg med 8 pst. siden desember2002. Styrkingen av valutakursen som fant stedgjennom 2002 er dermed om lag reversert. I midtenav februar i år lå kronekursen på et enda svakere ni-vå. Siden da har imidlertid kronekursen styrket segigjen. I anslagene i denne meldingen er det som enteknisk forutsetning lagt til grunn at den effektivekronekursen vil holde seg om lag uendret fra gjen-nomsnittsnivået i april gjennom både 2004 og 2005.Dette er i tråd med markedets forventninger, slikde kom til uttrykk i terminvalutakursene i midtenav april.

I 2003 kom årslønnsveksten ned i 41⁄2 pst. etterflere år med vesentlig høyere lønnsvekst, menslønn pr. normalårsverk, som også inkluderer over-tidsbruken, økte med 3,8 pst. Beskjedne tillegg ifjorårets oppgjør bidro til at lønnsoverhengene inn i2004 ble lave for de fleste tariffområdene. Årets inn-tektsoppgjør, som er hovedoppgjør, gjennomføresforbundsvist. I det såkalte frontfaget, som i år be-står av verkstedsoverenskomsten, overenskomstenfor byggeindustrien og tekooverenskomsten, bledet gitt et generelt tillegg på 1 kroner pr. time i deområdene som har rett til lokale forhandlinger og 1krone og 50 øre pr. time i de områdene uten lokaleforhandlinger. Tilleggene har dannet mønster forøvrige tariffområder i privat sektor. På bakgrunn avresultatene fra lønnsoppgjørene som allerede ergjennomført, anslås årslønnsveksten for alle grup-per fra 2003 til 2004 nå til 33⁄4 pst. Dette er 1⁄4 pro-sentpoeng lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbud-sjettet 2004. For Norges handelspartnere er lønns-

veksten anslått til 31⁄2 pst. både for inneværende årog neste år.

Konsumprisveksten har vært lav så langt i år, ogklart lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet2004. I årets fire første måneder avtok konsumpri-sene i alt (KPI) med 1 pst. fra året før, mens kon-sumprisene justert for avgiftsendringer og utenomenergivarer (KPI-JAE) økte med 0,1 pst. i sammetidsrom. Den lave prisveksten så langt i år må i storgrad ses i sammenheng med en normalisering avelektrisitetsprisene etter at disse var svært høye ifjor vinter. I tillegg har prisveksten på importertekonsumvarer vært klart lavere enn tidligere lagt tilgrunn, jf. nærmere omtale i boks 2.2. Også skjerpetkonkurranse i enkelte innenlandske markeder,som markedene for flyreiser og øl, har trukket pris-veksten ned. I tillegg har det lave rentenivået troligbidratt til å redusere veksten i husleiene ved at flereønsker å kjøpe framfor å leie bolig.

Prisveksten er ventet å ta seg opp framover.Svekkelsen av kronen gjennom 2003 vil etter hvertgi sterkere prisvekst på importerte konsumvarer. Itillegg vil den negative virkningen på tolvmåneder-sveksten av lavere elektrisitetspriser snart være ut-tømt. Alt i alt ventes det at veksten i konsumprisenevil ta seg opp fra 1⁄2 pst. i år til 2 pst. neste år. Justertfor avgiftsendringer og utenom energivarer venteskonsumprisveksten å øke fra 3⁄4 pst. i 2004 til 21⁄4 pst.i 2005. Anslagene for KPI og KPI-JAE for innevæ-rende år innebærer en nedjustering på henholdsvis3⁄4 og 1 prosentpoeng sammenliknet med tilsvaren-de anslag i Nasjonalbudsjettet 2004.


Boks 2.2 Kronekursen og prisene på importerte konsumvarer

Prisene på importerte konsumvarer i konsumpri-sindeksen har avtatt siden begynnelsen av 2002.Prisnedgangen var særlig sterk i første halvår ifjor. Utviklingen i prisene på importerte konsum-varer påvirkes av utviklingen i importprisenemålt i utenlandsk valuta, endringer i valutakur-sen og marginene i varehandelen.

Veksten i importprisene målt i utenlandsk va-luta de siste årene har vært lav som følge av ge-nerell lav internasjonal prisvekst og en vridning iimporten fra høykostland til lavkostland. Eksem-pelvis har andelen av den norske vareimportenfra Kina økt fra 3 pst. i 2001 til nesten 5 pst. i2003. Importprisene på konsumrelaterte varermålt i norske kroner, som er et mål på innkjøp-sprisene for importørene, falt kraftig gjennom2002 og fram til og med første kvartal 2003, forderetter å øke. Utviklingen tyder på at valuta-kursendringene har slått relativt raskt igjennompå importprisene. Dette er i tråd med tidligere er-faringer.

Gjennomslaget fra endringer i importprisenetil endringer i prisene på importerte konsumva-rer i konsumprisindeksen har imidlertid vist segå ta lengre tid. Det kan skyldes flere forhold. Fordet første kan importørene ha inngått valutasi-kringsavtaler som innebærer at valutakursen-dringer på kort sikt i mindre grad påvirker dereskostnader i norske kroner. Over tid vil fornyelserav valutasikringsavtalene, med utgangspunkt i ensvakere kronekurs, bidra til at økningen i import-prisene gir høyere kostnader for importørene.For det andre er det en tendens til at marginene ivarehandelen øker når kronen styrker seg og av-tar når kronen svekker seg. Dette innebærer atsvingningene i prisene til konsumentene på kortsikt blir mindre enn den isolerte effekten av valu-

takursendringene. Det må ses i sammenhengmed at det er kostnader knyttet til å endre prise-ne i de ulike omsetningsleddene, noe som bidratil at det tar tid før en svekkelse av kronekursenfører til endringer i konsumprisene. Med storesvingninger i valutakursen vil det være vanskeligå vurdere om valutakursendringer representereret midlertidig eller varig fenomen. Konkurranse-situasjonen i grossist- og detaljistleddet vil ha be-tydning for hvor raskt endringer i importpriseneslår gjennom på konsumprisene. En del av fallet iprisene på importerte konsumvarer i fjor ser ut tilå ha skyldtes nedgang i marginene i varehande-len etter en oppgang gjennom de to foregåendeårene.

80

90

100

110

120

130

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

80

90

100

110

120

130

Importveid kursindeks

Importpris på varer

Pris på importerte konsumvarer

Valutakurs og importpriser

Figur 2.7 Kronekurs, importpris og prisene påimporterte konsumvarer. Indekser 1990=100Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

Husholdningenes varekonsum har økt kraftig si-den i fjor vår. Samtidig har boligprisene vokststerkt, og stemningsindikatorer tyder på at hus-holdningene nå har en klart mer positiv vurderingav den økonomiske utviklingen enn for ett år siden.Den lave prisstigningen har bidratt til en betydeligkjøpekraftsforbedring. De lave rentene og en solidrealinntektsvekst for husholdningene ventes å bi-dra til sterk vekst i det private forbruket framover.Fra 2003 til 2004 anslås forbruksveksten til 41⁄2 pst.Neste år anslås konsumveksten til 33⁄4 pst. Anslage-ne innebærer at husholdningenes sparerate avtar

fra 2003 til 2004, og at den så holder seg relativt sta-bil i 2005. Usikkerheten i disse anslagene er bety-delig. En har få erfaringer med virkningene på in-nenlandsk etterspørsel av så store rentereduksjo-ner som en har sett det siste halvannet året.

Siden i fjor høst har både boliginvesteringene ogigangsettingen av boliger vist tegn til oppgang.Svak utvikling i begynnelsen av fjoråret bidro imid-lertid til at boliginvesteringene på årsbasis falt med4,3 pst. fra 2002 til 2003. En bedring i ordresituasjo-nen for boligbygg tilsier, sammen med de positivevekstutsiktene for økonomien, at den oppadgående


90

100

110

120

130

1999 2000 2001 2002 2003 2004

90

100

110

120

130

Boliginvesteringer

Tjenestekonsum

Varekonsum

Husholdningenes etterspørsel

Figur 2.8 Husholdningenes etterspørsel.Sesongjustert. Indekser 1998=100Kilde: Statistisk sentralbyrå.

90

100

110

120

130

1999 2000 2001 2002 2003 2004

90

100

110

120

130

Totalt

Utekonkurrerende industri

Verkstedindustri

Industriproduksjon

Figur 2.9 Industriproduksjon. Sesongjustert.Volumindekser 1995=100Kilde: Statistisk sentralbyrå.

tendensen i boligbyggingen mot slutten av fjoråretvil fortsette gjennom 2004. Samlet sett legges det tilgrunn en igangsetting på 23boliger både i år ogneste år, en økning på 500 boliger fra i fjor. Sam-men med en viss standardheving, en økning i gjen-nomsnittsarealet og en viss vekst i rehabiliterings-investeringene anslås dette å gi en vekst i boligin-vesteringene på 4 pst. i år og 51⁄2 pst. neste år.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte of-fentlig etterspørsel med 11⁄2 pst. i fjor målt i faste pri-ser. Offentlig konsum økte med 1,3 pst., mens of-fentlige investeringer vokste med 2,9 pst. For 2004tilsier det økonomiske opplegget i denne meldin-gen en vekst i offentlig etterspørsel på 2 pst. Mensdet kan ligge an til en økning i offentlig konsum på13⁄4 pst. i år, legges det til grunn en vekst i offentligeinvesteringer på 31⁄2 pst. Dette er om lag som anslåtti Nasjonalbudsjettet 2004.

Investeringene i bedriftene i Fastlands-Norge faltifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med drøyt 8pst. fra 2002 til 2003. Særlig markert var nedgangeni industriinvesteringene. Dette må ses i sammen-heng med at flere store investeringsprosjekter in-nen metallindustrien ble ferdigstilt i fjor. Også in-vesteringene i næringsbygg avtok markert som føl-ge av mange ledige kontorlokaler og betydelig fall ileieprisene. Mot slutten av fjoråret var det imidler-tid tegn til oppgang i bedriftsinvesteringene, og fle-re forhold trekker i retning av at denne tendensen

vil fortsette framover. Blant annet tyder Statistisksentralbyrås siste investeringstelling for industri ogkraftforsyning på en klart mindre nedgang i indu-striinvesteringene i år enn i forrige telling. I tilleggtyder tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) på en markert økning i investeringene innenelektrisitetsforsyning i inneværende år. Økt aktivi-tet i økonomien vil trolig etter hvert føre til nye in-vesteringer. Samlet sett legges det til grunn envekst i bedriftsinvesteringene på drøyt 3 pst. i år ogom lag 5 pst. neste år. Til sammenlikning ble detanslått om lag nullvekst i disse investeringene i2004 i Nasjonalbudsjettet i fjor høst.

Etter noen år med svak eksportvekst, ligger detan til at eksporten av tradisjonelle varer tar seg opp iår. Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall var deten relativt solid vekst i eksportvolumet av tradisjo-nelle varer gjennom fjoråret. På årsbasis ble likeveloppgangen beskjedne 21⁄2 pst. Tilgjengelig korttids-statistikk tyder på at veksten i eksportvolumet gjen-nom fjoråret har fortsatt så langt i år. I tillegg harutviklingen i eksportprisene på flere viktige eks-portprodukter, som metaller og kjemiske råvarer,vært gunstig. I denne meldingen anslås eksportenav tradisjonelle varer å øke med om lag 5 pst. i år og4 pst. neste år. Selv om veksten i eksporten anslås åta seg opp, ventes det likevel at norske bedrifter inoen grad vil fortsette å tape markedsandeler.


Boks 2.3 Import fra Kina

Samhandelen med Kina øker, og landet harpassert Japan som Norges største handelspart-ner i Asia. Meget høy økonomisk vekst i kom-binasjon med handelsliberalisering, først ogfremst via Kinas medlemskap i WTO i 2001,har bidratt til at Kinas handel med omverdenenhar skutt fart. I 1. kvartal 2004 utgjorde import-verdien av varer fra Kina nesten 5 pst. av totalvareimport til Norge, mot 3 pst. to år tidligere.Dermed er Kina Norges sjette største import-land. Denne utviklingen kan vi også spore hosvåre nærmeste handelspartnere, men veksten iimporten fra Kina ser ut til å være mer markerti Norge enn i for eksempel Sverige. I Sverigeog Storbritannia er Kinas importandel hen-holdsvis 2,0 og 3,4 pst., mens den er nærmere12 pst. i USA.

Av vår samlede klesimport kommer om lag30 pst. fra Kina, jf. figur 2.10. Samtidig viserhandelsstatistikken en vridning i sammenset-ningen mot en større andel mer teknologisk av-anserte varer. Importverdien av kontormaski-ner og edb-utstyr er om lag doblet på ett år. Itillegg vokser importen av telekommunika-sjonsapparater og – utstyr sterkt. I 2001 impor-terte vi om lag 3 pst. av kontormaskiner ogedb-utstyr fra Kina. I dag er andelen 15 pst.

0

10

20

30

40

2000 2001 2002 2003 2004

0

10

20

30

40

Klær mv.

Kontormaskiner og EDB-utstyr

Telekommunikasjonsapparater og -

utstyr

Import fra Kina

Figur 2.10 Import fra Kina i prosent av samletvareimport til Norge. Utvalgte varegrupperKilde: Statistisk sentralbyrå.

Importen av tradisjonelle varer økte med 4,1 pst.i 2003. Korttidsstatistikken tyder på at importvek-sten har fortsatt så langt i år. Endringer i import-mønsteret har bidratt til at importprisveksten harvært svært lav den siste tiden, jf. boks 2.3. Samletsett ventes det at økt aktivitet i norsk økonomi vilbidra til at importen av tradisjonelle varer voksermed 5 pst. i år og 4 pst. neste år. Sammenliknetmed anslagene til Nasjonalbudsjettet 2004 innebæ-rer dette en oppjustering på knapt 1 prosentpoengfor inneværende år.

Investeringene i petroleumssektoren økte med he-le 16 pst. i fjor etter flere år med nedgang. Det ven-tes ytterligere vekst i petroleumsinvesteringenegjennom de neste to årene, til et antatt toppnivå i2006. Deretter ventes investeringene å falle betyde-lig. I denne meldingen legges det til grunn en vo-lumvekst i investeringene på 11 pst. i år og 7 pst.neste år. I forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet2004 er investeringsnivået nedjustert noe i år, mensdet er justert opp i årene deretter. Nedjusteringen i2004 skyldes at flere felt ser ut til å få lavere inves-teringer enn tidligere forventet, mens oppjusterin-gen i de påfølgende årene bl.a. kan ses i sammen-heng med at anslagene for gassproduksjonen nå erhøyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004.En nærmere omtale av petroleumsvirksomheten ergitt i avsnitt 2.2.

Tegn til oppgang i internasjonal økonomi ogsvekkelsen av kronekursen gjennom 2003 har bi-dratt til å bedre utsiktene for industrien. Statistisksentralbyrås konjunkturbarometer viser at et fler-tall av industrilederne venter økt produksjon fram-over. I Norges Banks regionale nettverk rapporte-res det også om en positiv utvikling i store deler avindustrien. Det positive bildet som tegnes, bekref-tes av utviklingen i korttidsstatistikken. Industri-produksjonen, som lenge har utviklet seg svakt, vi-ser tegn til å stabilisere seg, og i mars var industri-produksjonen sesongjustert 11⁄2 pst. høyere enngjennomsnittet for 2003. Bildet er imidlertid noeblandet. I utekonkurrerende næringene har pro-duksjonen vist en stigende tendens siden begynnel-sen av 2003, mens utviklingen har vært svakere iverkstedsindustrien og i nærings- og nytelsesmid-delindustrien. Dette understøttes av tall for uten-rikshandelen som har vist en relativt sterk vekst ieksporten av metaller og kjemiske råvarer den sistetiden. Til tross for oppsvinget internasjonalt, leggesdet til grunn en relativt moderat vekst i den samle-de industriproduksjonen framover. Usikkerheten ianslagene går i begge retninger. Dersom veksten iinternasjonal økonomi skulle bli lavere enn lagt tilgrunn i denne meldingen og/eller kronekursen pånytt styrker seg, vil utviklingen i industrien og and-


Boks 2.4 Faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslagene

Veksten i fastlandsøkonomien ble i fjor klart lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2003 (NB03). Ifølgede foreløpige nasjonalregnskapstallene var veksten i BNP for Fastlands-Norge 0,7 pst. i fjor, mot et an-slag på 1,8 pst. i NB03, jf. tabell 2.3. Den svakere veksten i fastlandsøkonomien i 2003 må ses i sammen-heng med at oppsvinget i internasjonal økonomi kom senere enn lagt til grunn. Særlig ble veksten ieuroområdet og i de nordiske landene lavere enn ventet. Investeringene i Fastlands-Norge ble også be-tydelig svakere enn anslått. I tillegg bidro en kraftig nedgang i elektrisitetsproduksjonen i 2003, somfølge av lite nedbør høsten 2002, til å trekke ned veksten i BNP for Fastlands-Norge. Den svake aktivi-tetsveksten bidro til lavere sysselsettingsvekst og høyere ledighet enn lagt til grunn i NB03.

På den annen side ble rentenedgangen gjennom fjoråret klart sterkere enn forutsatt, og kronekur-sen svekket seg betydelig mer enn lagt til grunn. Det bidro til at veksten i fastlandsøkonomien tok segbetydelig opp i siste halvår i fjor og at veksten i privat konsum ble om lag som anslått i NB03. Veksten ikonsumprisene ble noe høyere enn anslått, som følge av en uventet sterk oppgang i elektrisitetsprise-ne. Justert for avgiftsendringer og utenom energipriser ble prisveksten klart lavere enn lagt til grunn,hovedsakelig som følge av en sterk nedgang i prisene på importerte konsumvarer. Et moderat lønn-soppgjør bidro til at lønnsveksten i fjor ble lavere enn anslått.

For 2004 anslås aktiviteten i fastlandsøkonomien nå å øke mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjet-tet 2004 (NB04). Veksten i BNP for Fastlands-Norge er oppjustert med 0,6 prosentpoeng. Den innen-landske etterspørselen blir stimulert av lavere renter, og vekstanslagene for både privat konsum og pri-vate fastlandsinvesteringer er justert betydelig opp. Arbeidsmarkedet har utviklet seg bedre enn lagt tilgrunn i NB04, og arbeidsledighetene anslås nå til 4,3 pst. Det er 0,4 prosentpoeng lavere enn tidligereanslått. Samtidig er anslagene for både prisveksten og lønnsveksten nedjustert.

Tabell 2.3 Finansdepartementets anslag 2003 og 2004 på ulike tidspunkter.Prosentvis endring fra året før

2003 2004

NB031 Foreløpigregnskap

NB041 RNB041

Handelspartnerne:BNP ...................................................................................... 2,5 1,2 2,3 2,4Konsumpriser ...................................................................... 2,1 1,9 1,6 1,4Arbeidsledighet ................................................................... 6,0 6,6 6,3 6,7

Norge:BNP Fastlands-Norge ......................................................... 1,8 0,7 2,6 3,2Sysselsatte personer ........................................................... 0,4 -0,6 0,0 0,2Arbeidsledighet (AKU)2 ..................................................... 4 4,5 4,7 4,3Årslønn ................................................................................. 5 41⁄2 4 33⁄4Konsumprisindeksen .......................................................... 21⁄4 2,5 11⁄4 1⁄2Oljepris (kroner) ................................................................. 180 205 170 200

Statsbudsjettet:Overskudd (mrd. kroner)3 ................................................. 162,0 133,3 105,9 123,4Underliggende, reell utgiftsvekst ...................................... 1⁄2 1,1 2 21⁄4Strukturelt overskudd4 ....................................................... -2,5 -3,9 -3,9 -4,2

1 Nasjonalbudsjettet 2003, Nasjonalbudsjettet 2004 og Revidert nasjonalbudsjett 2004.2 I prosent av arbeidsstyrken.3 Inklusive Statens petroleumsfond.4 Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


re konkurranseutsatte næringer kunne bli svakereenn anslått. Skulle derimot oppgangen i internasjo-nal økonomi bli sterkere og bredere basert, vil det-te også gi ytterligere vekstimpulser til norsk økono-mi.

Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 225kroner pr. fat, mot 205 kroner pr. fat som gjennom-snitt i 2003, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.2. I dennemeldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittligoljepris på 200 kroner pr. fat i 2004 og 180 kronerpr. fat i 2005. Anslaget for inneværende år er justertopp med 30 kroner pr. fat siden Nasjonalbudsjettet2004.

Driftsregnskapet overfor utlandet viste et over-skudd på 203 mrd. kroner i 2003, tilsvarende drøyt12 pst. av BNP. I 2004 anslås overskuddet på drifts-regnskapet til 181 mrd. kroner, eller 11 pst. avBNP. Norges nettofordringer overfor utlandet varved utgangen av fjoråret 813 mrd. kroner, svarendetil 52 pst. av BNP.

2.2 Petroleumsvirksomheten

Oljeprisene har hittil i år ligget i området 28 – 38USD pr. fat, og gjennomsnittsprisen de fem siste

månedene er 32,7 USD pr. fat. På OPEC-møtet 10.februar i år uttalte organisasjonen at de ville bedrekvoteoppfyllelsen, og kutte kvotene med ytterligere1,0 mill. fat pr. dag med virkning fra 1. april. Dennye kvoten for OPEC-landene er etter dette 23,5mill. fat pr. dag. OPECs uttalelser bidro til at prise-ne tok seg markert opp, og prisene har ligget tildels godt over 30 USD pr. fat siden midten av febru-ar. Nedgang i dollarkursen har ført til at oljeprisenregnet i norske kroner har vist en svakere utviklingenn regnet i amerikanske dollar. Gjennomsnittligoljepris hittil i år har vært 225 kroner pr. fat, og den7. mai var oljeprisen 254 kroner pr. fat.

Tabell 2.4 Hovedtall for petroleumsvirksomheten

2003 2004 2005 2008

Virkning av 10kroners

endring ioljepriseni

2004

Forutsetninger:Råoljepris, kroner pr. fat ........................................................ 204 200 183 171 10Produksjon, mill. Sm3 o.e ....................................................... 264 263 271 288- Råolje og NGL ....................................................................... 188 188 189 170- Naturgass ............................................................................... 76 75 82 118

Mrd. kroner:Eksportverdi1 ........................................................................... 296,8 292,3 281,7 265,0 11,7Påløpte skatter og avgifter2 .................................................... 101,0 83,9 73,5 87,0 7,5Betalte skatter og avgifter2 ..................................................... 101,3 94,6 78,6 77,3 3,7Netto inntekt SDØE ................................................................ 67,5 60,3 52,6 59,0 3,6Statens netto kontantstrøm3 ................................................... 173,6 159,9 136,5 141,2 7,4

Mrd. kroner, 2001-priser:Investeringer i oljevirksomheten .......................................... 63,1 70,1 75,0 42,4Etterspørsel mot fastlandsøkonomien, pst. endring fraåret før ...................................................................................... 30,0 5,7 2,0 -12,51 Råolje, naturgass, NGL, LPG, råbensin og whitespirit mv. og rørtransport.2 Ordinær skatt på inntekt og formue, særskatt, produksjonsavgift, arealavgift og CO2-avgift.3 Summen av betalte skatter og avgifter, netto innbetalinger fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleums-

virksomheten og betalt aksjeutbytte fra Statoil.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Sterk vekst i etterspørselen etter råolje, særligfra Kina, har bidratt til å holde oljeprisen oppe. Uro-lighetene i Midt-Østen, lave oljelagre og spesielt la-ve bensinlagre i USA har også bidratt til at oljepri-sen har holdt seg høy.

Flere forhold vil påvirke oljeprisen i tiden fram-over: – OPECs evne og vilje til å overholde sine kvoter

er avgjørende for prisutviklingen på kort sikt.Til tross for at oljeprisene gjennom det meste avinneværende år har ligget godt over OPECseget prismål (22–28 USD pr. fat for OPEC-olje),besluttet organisasjonen i et møte i mars likevel


å opprettholde målet om produksjonskutt iapril. Forløpige produksjonstall for mars viserat samlet produksjon lå over kvoten, og OPECmå kutte produksjonen med om lag 2,4 mill. fatpr. dag hvis den nye kvoten skal oppfylles.

– International Energy Agency (IEA) og EnergyInformation Administration (EIA) anslår at et-terspørselen etter olje vil øke med inntil 1,7 mill.fat pr. dag i 2004. Samtidig venter de at samletproduksjon i land utenfor OPEC vil vokse medvel 1 mill. fat pr. dag. Dersom produksjonen iIrak holder seg på dagens nivå ut året, kan et-terspørselen rettet mot OPEC-landene utenomIrak (OPEC 10) bli noe redusert i år i forhold tili fjor.

– Produksjonen i Irak har tatt seg opp den siste ti-den, men forholdene i landet er fortsatt sværtusikre. I Venezuela kan uklarheter rundt presi-dentvalget skape usikkerhet rundt Venezuelasoljeeksport.

– Lagrene av bensin i USA er svært lave, og ogsåråoljelagrene er på et lavt nivå. Dermed vil selvsmå endringer i lagrene kunne ha kortsiktigvirkning på oljeprisen.

0

50

100

150

200

250

300

350

0

50

100

150

200

250

300

350

Oljepris

Anslag

2001 2002 20041999 2000 20052003

0

20

40

60

80

100

1970 1980 1990 2000

0

20

40

60

80

100

Petroleumsinvesteringer

2008

Figur 2.12 Investeringer ipetroleumsvirksomheten. Mrd. 2001-kronerKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 2.11 Spotpris for Brent Blend. Kroner pr. fatKilder: EcoWin og Finansdepartementet.

Tall fra International Petroleum Exchange, deraktørene nå betaler knapt 240 kroner pr. fat råoljelevert i desember i år, tilsier at oljeprisen kan holdeseg relativt høy ut året. I denne meldingen legges

det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 200 kro-ner pr. fat i 2004, som er en oppjustering på 30 kro-ner pr. fat fra Nasjonalbudsjettet 2004.

For årene framover legges det til grunn en olje-pris på 180 2004-kroner pr. fat i 2005 og 160 2004-kroner pr. fat i perioden 2006 til 2010. I forhold tilNasjonalbudsjettet 2004 innebærer det en oppjuste-ring på 30 kroner pr. fat i 2005 og 20 kroner pr. fatfor perioden 2006–2010. For årene fra og med 2011har en beregningsteknisk lagt til grunn en oljeprispå 140 2004-kroner pr. fat, som er uendret i forholdtil tidligere anslag. En helhetlig vurdering av denlangsiktige oljeprisbanen vil bli foretatt i forbindel-se med den planlagte perspektivmeldingen som Re-gjeringen tar sikte på å legge fram høsten 2004.

Oljedirektoratet anslår total petroleumsproduk-sjon på norsk kontinentalsokkel til 263 mill. stan-dard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) i2004, som er om lag uendret fra i fjor. Neste år an-slås en produksjonsvekst på i overkant av 3 pst.som følge av økt produksjon av naturgass og NGL.Råoljeproduksjonen ventes å avta gradvis de nær-meste årene, mens produksjonen av naturgass an-slås å øke til et platånivå i 2010. Anslag på gasspro-duksjonen er oppjustert sammenliknet med ansla-gene i Nasjonalbudsjettet 2004, slik at total petrole-umsproduksjon nå antas å nå en topp i 2008, to årsenere enn tidligere lagt til grunn.


0

50

100

150

200

250

300

350

1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

0

50

100

150

200

250

300

350

A. Produksjon av petroleum på norsk sokkel.

Mill. Sm3 o.e.

B. Råoljepris. 2004-kroner pr. fat

Petroleumsvirksomheten

C. Statens netto kontantstrøm fra petroleums-

virksomheten. Mrd. 2004-kroner

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

0

40

80

120

160

200

240

280

1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

0

40

80

120

160

200

240

280

Figur 2.13 PetroleumsvirksomhetenKilder: Oljedirektoratet, Olje – og energidepartementet ogFinansdepartementet.

Anslaget på totale utvinnbare ressurser på norskkontinentalsokkel var ved utgangen av 2003 ifølgeOljedirektoratet 12,9 mrd. Sm3 o.e. Av disse er 29pst. produsert, mens reserver som er utbygd ogvedtatt utbygd, utgjør 32 pst. av de samlede utvinn-bare ressursene.

Verdien av eksporten fra petroleumssektoren an-slås til 292,3 mrd. kroner i 2004, som er en oppjus-tering på 42,0 mrd. kroner i forhold til anslaget iNasjonalbudsjettet 2004. Oppjusteringen skyldeshøyere anslag for oljeprisen og at nasjonalregnska-pet nå inkluderer eksporten av LPG, råbensin ogwhite-spirit som en del av eksporten av råolje og na-turgass.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten anslås å avta fra knappe 174 mrd. kroneri fjor til om lag 160 mrd. kroner i 2004. Det er enoppjustering på vel 16 mrd. kroner sammenliknetmed Nasjonalbudsjettet 2004. Til neste år venteskontantstrømmen å falle ytterligere til i overkant av136 mrd. kroner. Betalte skatter og avgifter og inn-betaling fra SDØE står for over 95 pst. av den for-ventede kontantstrømmen både i år og neste år.

Den samlede petroleumsformuen, definert somnåverdien av netto kontantstrømmen fra petrole-umsvirksomheten, anslås til om lag 2100 mrd. 2004-kroner ved utgangen av 2004. Statens andel av net-to kontantstrømmen utgjør om lag 1850 mrd. 2004-kroner. I forhold til Nasjonalbudsjettet 2004 er to-talformuen oppjustert med 200 mrd. 2004-kroner,mens statens andel av totalformuen er oppjustertmed over 50 mrd. 2004-kroner. Oppjusteringen avformuesanslagene kan først og fremst ses i sam-menheng med de økte oljeprisanslagene, i tillegg tiloppjusterte produksjonsanslag. Permanentinntek-ten, eller årlig realavkastning av totalformuen ut-gjør om lag 85 mrd. 2004-kroner, hvorav statens an-del utgjør om lag 74 mrd. 2004-kroner. I tråd medtidligere praksis bygger beregningene av petrole-umsformuen på at kontantstrømmen diskonteresmed en realrente på 4 pst. I formuesberegningen erforventet avkastning fra Petroleumsfondet trukketut, i det den er forutsatt brukt over statsbudsjettet.Den samlede kapitalen i Petroleumsfondet anslåstil om lag 1016 mrd. kroner ved utgangen av 2004.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall utgjordeinvesteringene (ekskl. tjenester) i petroleumsvirk-somheten 63,3 mrd. kroner i 2003. I år anslås en vo-lumvekst i investeringene på 11 pst., mens vekstenanslås til 7 pst. til neste år. For årene 2006 til 2010ventes nå en gjennomsnittlig årlig nedgang i inves-teringene på om lag 12 pst.


Tabell 2.5 Hovedtall for internasjonal økonomi. Prosentvis endring fra året før

Årlig gj.snitt2001–2003 2003 2004 2005

Bruttonasjonalprodukt:Norges handelspartnere ......................................................... 1,4 1,2 2,4 2,8Euroområdet ............................................................................ 1,0 0,5 1,5 2,3USA ............................................................................................ 1,9 2,9 4,4 3,7Japan .......................................................................................... 1,1 2,7 2,8 2,4

Konsumpriser:Norges handelspartnere ......................................................... 2,1 1,9 1,4 1,6Euroområdet ............................................................................ 2,2 2,0 1,8 1,4USA ............................................................................................ 2,3 2,3 1,7 1,7Japan .......................................................................................... -0,6 -0,2 -0,4 -0,2

Arbeidsledighet1:Norges handelspartnere ......................................................... 6,1 6,6 6,7 6,5Euroområdet ............................................................................ 8,4 8,8 9,0 8,7USA ............................................................................................ 5,5 6,1 5,5 5,2Japan .......................................................................................... 5,2 5,3 5,0 4,6

1 I prosent av arbeidsstyrken.Kilder: OECD, IMF, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.3 Internasjonal økonomi

Veksten i internasjonal økonomi tok seg klart oppmot slutten av fjoråret. Samtidig har oppgangenblitt bredere basert. Fortsatt leder USA an i oppgan-gen, men den økonomiske veksten har fått feste iAsia, Øst-Europa og Latin Amerika. På den andresiden har oppgangen i euroområdet latt vente påseg, men det ventes et moderat oppsving i aktivite-ten i 2005 i dette området. Samlet for Norges han-delspartnere anslås det en BNP-vekst på 21⁄2 pst. i2004 og 23⁄4 pst. i 2005.

Internasjonale renter er lave. Dette må sees isammenheng med at prisstigningen i de store om-rådene holder seg lav. Markedsaktørene venter enoppgang i kortsiktige renter, og i enkelte land harsentralbanken hevet styringsrenten. I Storbritanniahar sentralbanken satt renten opp to ganger sålangt i år. Over det siste året har det vært sterk opp-gang i de internasjonale aksjemarkeder. Valutamar-kedene har i samme periode vært preget av at ame-rikanske dollar har svekket seg sterkt mot euro.Sentralbankene i Japan, Kina og i noen grad andreasiatiske land har intervenert massivt i valutamar-kedet for å søke å holde verdien av egen valuta ne-de mot dollar.

I USA tok den økonomiske aktiviteten seg bety-delig opp i andre halvdel av 2003, og BNP vokstemed vel 3 pst. fra 2002 til 2003. Husholdningenesetterspørsel har vært den viktigste drivkraften bakoppgangen så langt. Lave renter og økte boligpriserhar ført til at husholdningene har kunnet refinansi-

ere sine boliglån. I tillegg er det gitt betydelig skat-telettelser. Siden slutten av fjoråret har det ogsåvært en positiv utvikling i bedriftsinvesteringene,noe som må ses på bakgrunn av bedret inntjening ibedriftene, lave renter og skattestimulanser. Svek-kelsen av amerikanske dollar og økt aktivitet inter-nasjonalt bidro til at både industriproduksjonen ogeksporten av varer og tjenester tok seg opp gjen-nom 2003. Veksten i eksporten i andre halvår i fjorble mer enn motvirket av en sterk importvekst. Un-derskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet ernå på rekordhøye 5 pst. av BNP. Det forventes atveksten i amerikansk økonomi fortsatt vil holde seghøy framover, og i denne meldingen er det lagt tilgrunn en BNP-vekst på 41⁄2 pst. i inneværende år og33⁄4 pst. i 2005.

Selv om handelsvektet dollarkurs har styrketseg noe de siste månedene, er kursen 11,5 pst. sva-kere enn toppen i 2001. Svekkelsen av dollarkursenog høy aktivitet i den amerikanske økonomien vilkunne gi noe prisvekst framover. På den andre si-den er det fortsatt betydelig ledig produksjonskapa-sitet, god produktivitetsutvikling og moderat lønns-vekst. Konsumprisveksten, utenom matvarer ogenergi, ligger fortsatt lavt, selv om den har stegetnoe den siste tiden

Den økonomiske oppgangen i USA har inntilnylig vært relativt lite sysselsettingsintensiv. Ned-gangen i sysselsettingen stoppet opp i fjor høst, og iapril i år var det 870 000 flere arbeidsplasser ennved årsskiftet, svarende til en vekst på 3⁄4 pst. Spesi-elt var sysselsettingsveksten sterk i tjenestesekto-


Internasjonal økonomi

2

5

8

11

1999 2000 2001 2002 2003 2004

2

5

8

11

A. Arbeidsledighet. Sesongjustert.

Prosent av arbeidsstyrken

USA

EU-15

Norge (AKU)

-2

0

2

4

6

1999 2000 2001 2002 2003 2004

-2

0

2

4

6Euroområdet

Japan

USA

Norge

B. Konsumpriser. Prosentvis endring fra samme

måned året før

Figur 2.14 Internasjonal økonomiKilder: EcoWin og Statistisk Sentralbyrå.

ren. I april i år var ledighetsraten sesongjustert 5,6pst., som er 3⁄4 prosentpoeng lavere enn toppnivået ifjor sommer.

Den samlede offentlige budsjettbalansen harsvekket seg fra et overskudd i 2000 på 2,5 pst. avBNP til et anslått underskudd på 4,5 pst. i 2004. Omlag halvparten av budsjettsvekkelsen tilskrives sy-kliske forhold, en fjerdedel skattelettelser, mens enfjerdedel kan knyttes til økning i offentlige investe-ringer og offentlig konsum, herunder økte militæ-rutgifter.

Etter en særlig svak utvikling i første halvdel av2003, tok veksten i euroområdet seg noe opp i andrehalvår. Veksten i 4. kvartal skyldtes i hovedsak opp-gang i industriinvesteringene samt lageroppbyg-ging. Husholdningenes etterspørsel har utviklet

seg svakt, og den kraftige styrkingen av euro harbidratt til en svak utvikling i eksportbedriftene idette området. Framover regner en med at vek-stimpulser fra oppgangen i verdensøkonomien vilgi stimulanser til høyere vekst i eurolandene. I den-ne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnitt-lig BNP-vekst for området på 11⁄2 pst. i inneværendeår og 21⁄4 pst. i 2005.

Svak aktivitetsvekst gjorde at arbeidsledigheteni 2003 var i underkant av 9 pst. for euroområdetsom helhet. Det er imidlertid betydelige forskjellermellom de ulike landene. Arbeidsledigheten i Tysk-land, Frankrike og Spania ligger klart høyere enngjennomsnittet. Etter hvert som oppgangen får fes-te, ventes det en moderat bedring på arbeidsmarke-det.

Til tross for lavkonjunkturen og den styrkedeeuroen holdt konsumprisveksten i euroområdetseg lenge i overkant av ECBs mål. Trenden er like-vel synkende, og prisstigningen var i 1. kvartal i årunder 2 pst.

De offentlige underskuddene fortsatte å øke imange av eurolandene gjennom 2003. Både Frank-rike og Tyskland brøt 3 prosentgrensen for offent-lige budsjettunderskudd som andel av BNP for and-re år på rad. I alt syv EU-land ventes å overskridebudsjettaket i ett eller flere år i perioden 2003–2005,blant annet på grunn av sterk vekst i regelstyrte ut-gifter og skattelettelser i flere av landene.

EU ble 1. mai utvidet med ti nye medlemsland,og antall innbyggere i unionen økes med 75 millio-ner til 450 millioner innbyggere. De nye medlems-landene står i dag likevel bare for rundt 4 pst. avEUs bruttonasjonalprodukt.

Den japanske økonomien har utviklet seg bedreenn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. Opp-svinget skyldes dels økt eksportvekst, særlig tilKina, men har siden spredt seg til andre deler avøkonomien. Etter meget svak utvikling i 2002, økteinvesteringene betydelig i andre halvdel av 2003,og var gjennom året den etterspørselskomponen-ten som bidro mest til veksten i den japanske øko-nomien.

Industriproduksjonen har økt markert de to sis-te årene. Bedriftenes lønnsomhet og finansielle stil-ling er bedret, på tross av sterkere yen-kurs og høy-ere råvarepriser.

Japan har store underskudd på sine offentligebudsjetter. Med en offentlig netto gjeld på rundt 90pst. av BNP er det begrenset rom for å stimulereøkonomien gjennom finanspolitikken. Pengepoli-tikken er ekspansiv med et rentenivå nær null. I til-legg søker sentralbanken å bekjempe deflasjonenved å tilføre ekstra likviditet direkte i markedet.


A. Pengemarkedsrenter. Prosent

B. Valutakursutvikling mot euro1.

Prosentvis endring fra uke 1 1999

-10

0

10

20

30

40

50

1999 2000 2001 2002 2003 2004

-10

0

10

20

30

40

50

Norske

kroner

Svenske

kroner

USD

Internasjonale finansmarkeder

0

2

4

6

8

10

1999 2000 2001 2002 2003 2004

0

2

4

6

8

10

Norge

USA

Euroområdet

Figur 2.15 Internasjonale finansmarkeder1 En stigende kurve angir styrket valuta overfor euro.Kilde: Norges Bank.

I Storbritannia har aktivitetsveksten vært rela-tivt høy gjennom den internasjonale lavkonjunktu-ren, og det forventes en fortsatt sterk utviklingframover. I 4. kvartal 2003 vokste BNP med 3,6 pst.årlig rate, den høyeste vekstraten på tre år. Opp-gangen er bredt basert, med særlig sterk vekst iprivat forbruk. Industriproduksjonen har imidlertidutviklet seg svakt siden høsten 2003. Arbeidsledig-heten er lav, og lønnskostnadsveksten ventes å hol-de seg høy. Inflasjonen er lav, men stigende, ogrenten er blitt hevet i to omganger hittil i år til 41⁄4pst. Dette må sees på bakgrunn av at økonomienforventes å vokse over trend.

Den økonomiske aktiviteten i Sverige er i ferdmed å ta seg opp, og BNP steg med 2,4 pst. årlig ra-te i fjerde kvartal 2003. Det er særlig privat konsumsom vokser, mens fallet i investeringene ser ut til åvære i ferd med å snu. Eksporten har tatt seg oppgjennom det siste året. Arbeidsmarkedet er fortsattsvakt, og konsumprisveksten er for tiden negativ,blant annet som følge av lavere energipriser ogsterk kronekurs. Sveriges Riksbank senket rentenmed 1⁄2 prosentpoeng i april. Dansk økonomi er på-virket av svak etterspørsel fra euroområdet og enhøy kronekurs. BNP var uendret fra 2002 til 2003.Privat konsum har tatt seg opp og det ventes ster-kere økonomisk vekst i 2004 og 2005.

Mange framvoksende økonomier har hatt en me-get høy vekst den senere tid. Dette har blant annetvært stimulert av økt aktivitet i OECD-landene, hø-ye priser på viktige eksportvarer i tillegg til lave in-ternasjonal renter. Aktiviteten i de fremvoksendeøkonomiene i Asia er spesielt sterk, der veksten iKina i flere år har vært særlig imponerende. I 2003økte BNP i Kina med vel 9 pst. og industriproduks-jonen med nesten 17 pst. Både OECD og IMF harpåpekt at veksten i kinesisk økonomi har vært forsterk, og myndighetene forsøker blant annet å re-dusere veksten i de private investeringene ved å be-grense bankenes utlån til sektorer med særlig høykapasitetsvekst. Den sterke utviklingen har fortsatti 1. kvartal i år, og IMF anslår en vekst i kinesiskøkonomi på 81⁄2 pst. i 2004.

Risikobildet for verdensøkonomien for innevæ-rende og neste år synes relativt balansert. De storeamerikanske underskuddene på driftsbalansen ogoffentlige budsjetter, samt lav sparerate i hushold-ningene, kan på lengre sikt bidra til økte renter ogen svakere vekst i privat konsum og i investeringe-ne. Tilpasningen vil kunne skje ved et forsterket falli dollarkursen, knyttet til at andre lands sentralban-ker blir mindre interessert i å finansiere de storeamerikanske underskuddene til en svært lav rente.Dette vil kunne tvinge fram en innstramning i denøkonomiske politikken i USA, noe som også vilbremse veksten i andre regioner. En justering avubalansene i amerikansk økonomi kan imidlertidogså skje gradvis over flere år. I så fall vil vekstut-siktene globalt i mindre grad bli påvirket.


3 Den økonomiske politikken

3.1 Budsjettpolitikken

3.1.1 Retningslinjene for den økonomiskepolitikken og utfordringer ibudsjettpolitikken

Et flertall i Stortinget sluttet seg våren 2001 til ret-ningslinjer for den økonomiske politikken som in-nebærer at petroleumsinntektene fases gradvis inni økonomien, om lag i takt med utviklingen i forven-tet realavkastning av Statens petroleumsfond. Sam-tidig skal den operative gjennomføringen av penge-politikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon, defi-nert som en årsvekst i konsumprisene som over tider nær 2,5 pst. Retningslinjene innebærer at bud-sjettpolitikken skal ha en mellomlangsiktig foran-kring, samtidig som pengepolitikken har fått enklar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklin-gen.

Budsjett- og pengepolitikken må virke sammenfor å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.Retningslinjene skal sørge for en jevn og opprett-holdbar innfasing av oljeinntektene. Samtidig åpnerde for at den handlefriheten som oljeinntektene gir,kan utnyttes til å stimulere produksjon og syssel-setting i perioder med høy og økende ledighet.Motsatt vil det være behov for å holde igjen i finans-politikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse iøkonomien.

Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirk-somheten kan ikke betraktes som inntekter i vanligforstand, men er for en vesentlig del en omplasse-ring av oljeog gassressursene. Olje og gass er ik-ke-fornybare ressurser, og innbetalingene til statenhar sitt motstykke i en reduksjon i statens petrole-umsformue. Skal vi ha glede av oljeinntektene påvarig basis, må bruken av dem frikoples fra de lø-pende innbetalingene til staten. De budsjettpolitis-ke retningslinjene ivaretar dette hensynet. Statensnetto kontantstrøm fra oljevirksomheten overføresi sin helhet til Statens petroleumsfond, mens det ba-re er realavkastningen av fondet som brukes.

De budsjettpolitiske retningslinjene trekkeropp en bane for utviklingen i det strukturelle bud-sjettunderskuddet framover. Også mange andreland har formulert målsettinger for utviklingen ibudsjettbalansen over tid. For eksempel skal delta-

kerne i EUs pengepolitiske union sørge for at bud-sjettene går i balanse over konjunktursykelen.

Det er et svært begrenset rom for en bærekraf-tig økning i bruken av petroleumsinntekter fram-over. Etter hvert som petroleumsreservene tappesut, vil veksten i Statens petroleumsfond stanse opp,og bruken av petroleumsinntekter må flate ut. Fraet nivå på drøyt 4 pst. av BNP for Fastlands-Norgenå, vil bruken av petroleumsinntekter kunne øke tilet maksimalnivå på om lag 5 pst. rundt 2025. En ras-kere innfasing av petroleumsinntekter enn ret-ningslinjene tilsier, vil gi langsommere vekst ifondskapitalen. Dette vil redusere rommet for fram-tidig inntektsbruk og dermed øke behovet for bud-sjettilpasninger i årene som kommer. Hvis petrole-umsinntektene eller avkastningen av fondet skullebli lavere enn anslått, vil en slik innretning av bud-sjettpolitikken kunne tvinge fram en kraftig inn-stramming.

Selv om store oljeinntekter gir oss et godt ut-gangspunkt, er oppsparingen som skjer i Petrole-umsfondet ikke tilstrekkelig til å møte den framtidi-ge veksten i pensjoner og andre aldersrelaterte ut-gifter. I avsnitt 3.1.6 gjengis framskrivninger avbudsjettbalansen som indikerer et langsiktig udek-ket finansieringsbehov tilsvarende om lag 5 pst. avBNP for Fastlands-Norge. Selv om Pensjonskom-misjonens forslag fullt ut gjennomføres, vil halvpar-ten av det anslåtte finansieringsbehovet gjenstå.Dette illustrerer at vi står overfor store langsiktigeutfordringer i budsjettpolitikken.

Også hensynet til en balansert utvikling i øko-nomien på kort og mellomlang sikt tilsier tilbake-holdenhet ved revisjonen av 2004-budsjettet. Etterat Nasjonalbudsjettet for 2004 ble lagt fram, er an-slagene for den økonomiske aktiviteten i 2004 og2005 justert opp, og situasjonen i arbeidsmarkedethar bedret seg. Lave renter gir nå sterke vekstim-pulser til norsk økonomi, og det ligger an til at pris-veksten gjennom de neste to årene gradvis vil kom-me opp mot inflasjonsmålet på 2,5 pst. I denne si-tuasjonen kan ytterligere stimulanser fra budsjett-politikken føre til forventninger om en raskere inn-stramming i pengepolitikken og styrkingen av kro-nen gjennom de siste par månedene kan bli forster-ket. Utviklingen gjennom 2001 og 2002 illustrertetil fulle hvilke uheldige følger dette kan få for ar-


beidsvilkårene til den konkurranseutsatte delen avnæringslivet.

3.1.2 Budsjett og regnskap for 2003

Statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt med et struktu-relt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 30,7 mrd.kroner. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge ble økningen i det strukturelle underskud-det fra 2002 til 2003 anslått til 0,1 prosentpoeng.Budsjettet kunne karakteriseres som tilnærmetnøytralt, og la til rette for en markert nedgang i ren-tenivået.

Mens det strukturelle, oljekorrigerte under-skuddet er et mål på den underliggende bruken avpetroleumsinntekter, bestemmer det oljekorrigerteunderskuddet hvor mye penger som faktisk måoverføres fra Petroleumsfondet til statsbudsjettetdet enkelte år, jf. boks 3.1. Ved salderingen av bud-sjettet for 2003 ble det oljekorrigerte underskuddetanslått til 34,8 mrd. kroner. Det samlede overskud-det på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond,som også omfatter statens netto kontantstrøm frapetroleumsvirksomheten og rente- og utbytteinn-tekter i fondet, ble anslått til knapt 162 mrd. kroner.

Tabell 3.1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Mrd. kroner

RegnskapAnslag påregnskap

2002 2003 2004

Totale inntekter ............................................................................................... 691,1 700,2 714,6Inntekter fra petroleumsvirksomhet ......................................................... 185,3 191,2 180,7

Skatter og avgifter ................................................................................... 89,7 101,4 94,6Andre petroleumsinntekter .................................................................... 95,6 89,8 86,1

Inntekter utenom petroleumsinntekter .................................................... 505,8 509,0 533,8Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ................................................ 459,8 461,3 492,4Andre inntekter ....................................................................................... 46,0 47,7 41,4

Totale utgifter .................................................................................................. 584,2 592,7 622,7Utgifter til petroleumsvirksomhet ............................................................. 16,1 17,6 20,8Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ................................................... 568,2 575,1 601,9

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond . 106,8 107,5 91,9– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ...................................... 169,2 173,7 159,9

= Oljekorrigert overskudd ............................................................................ -62,4 -66,1 -68,0+ Overført fra Statens petroleumsfond ........................................................ 53,4 62,8 68,0

= Overskudd på statsbudsjettet .................................................................... -9,0 -3,3 0,0+ Netto avsatt i Statens petroleumsfond ..................................................... 115,8 110,8 91,9+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond ..................... 22,6 25,8 31,5

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond ...... 129,4 133,3 123,4

Memo:Kapital i Statens petroleumsfond pr. 31.12. målt til markedsverdi ............ 604,6 847,1 1 016,2

Prosent av BNP ........................................................................................... 39,7 53,9 62,5

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Boks 3.1 Den strukturelle budsjettbalansen

Retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturel-le, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens petrole-umsfond. En viktig grunn til å knytte bruken av petroleumsinntekter til utviklingen i det strukturelle bud-sjettunderskuddet, og ikke til utviklingen i det faktiske, oljekorrigerte underskuddet, er å unngå en destabili-serende budsjettpolitikk.

Utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet påvirkes ikke bare av budsjettpolitikken, men og-så av konjunktursituasjonen, andre tilfeldige forhold og regnskapsmessige omlegginger. For eksempel vilen konjunkturnedgang isolert sett bidra til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, mens en konjunk-turoppgang vil bidra til å redusere det. Dersom en skulle ta sikte på å la det faktiske, og ikke det strukturelle,oljekorrigerte budsjettunderskuddet følge utviklingen i forventet avkastning av Petroleumsfondet, måtte enstramme til politikken i nedgangstider eller dersom inntektene av andre grunner var tilfeldig lave, mens enkunne senke skattene eller øke utgiftene ekstra i oppgangstider eller når inntektene var tilfeldig høye. Enslik politikk ville bidra til å forsterke konjunktursvingningene i økonomien. Ved å innrette budsjettpolitikkenut fra en målsetting for utviklingen i det strukturelle budsjettunderskuddet sørger en for at de såkalte auto-matiske stabilisatorene får virke. For å komme fra den oljekorrigerte til den strukturelle budsjettbalansengjøres følgende korreksjoner, jf. tabell 3.2:

– For å justere den oljekorrigerte budsjettbalansen for virkningen av at konjunkturene avviker fra en nor-malsituasjon beregnes budsjettvirkningene av at skattegrunnlagene avviker fra sine trendnivåer. Vide-re tas det hensyn til at utbetalingen av ledighetstrygd avhenger av konjunkturelle utslag i arbeidsledig-heten. For perioden 2001–2004 viser tabellen at endringer i aktivitetskorreksjonene forklarer en bety-delig del av forskjellen mellom endringen i det strukturelle og det faktiske oljekorrigerte underskud-det.

– Statens renteinntekter og -utgifter samt overføringene fra Norges Bank kan variere betydelig fra år tilår. Ved beregning av den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen korrigeres det for forskjellenmellom normalnivåene for disse betalingene og de faktiske overførings- og rentestrømmene. Fra ogmed 2002 og noen år fremover vil det som ledd i en økning av Norges Banks egenkapital ikke bli over-ført midler fra Norges Bank til statsbudsjettet.

– Det korrigeres for regnskapsmessige omlegginger og for endringer i funksjonsfordelingen mellom statog kommune som ikke påvirker den underliggende utviklingen i budsjettbalansen. De store korreksjo-nene for slike særskilte regnskapsforhold i 2002 gjenspeiler en ekstraordinær nedbetaling av fylkes-kommunal gjeld på 21,6 mrd. kroner knyttet til statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Denregnskapsmessige korreksjonen i 2003 skyldes bl.a. en forskyvning i momsinnbetalingene knyttet tilomlegging av regnskapsføring og innkreving.

En rekke andre land bruker utviklingen i strukturell budsjettbalanse som utgangspunkt for vurderin-ger av finanspolitikken. I tråd med dette offentliggjør OECD og EU jevnlig standardiserte anslag for detstrukturelle budsjettunderskuddet i medlemslandene. Disse anslagene er basert på mer summariske be-regninger enn Finansdepartementets opplegg for Norge, og korrigerer bare unntaksvis for andre forholdenn svingninger i den økonomiske aktiviteten. Det metodiske grunnlaget for aktivitetsjusteringene er imid-lertid svært likt det som benyttes i Norge.

Tabell 3.2 Den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen. Mill. kroner

2001 2002 2003 2004

Oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet .................. -1 640 -62 392 -66 150 -68 044– Overføringer fra Norges Bank utover beregnet

trendnivå ....................................................................... 6 012 -4 492 -4 685 -4 878– Netto renteinntekter utover beregnet trendnivå ..... -748 -1 196 -2 917 -6 157– Særskilte regnskapsforhold ........................................ 2586 -21 779 -1 050 -887– Aktivitetskorrigeringer ................................................ 16 939 24 -9 398 -924= Strukturelt budsjettoverskudd ................................... -26 429 -34 949 -48 099 -55 197

Målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge ... -2,4 -3,0 -3,9 -4,2Endring fra året før i prosentpoeng1 ......................... -0,2 -0,6 -0,9 -0,4

1 Negative tall innebærer at det strukturelle underskuddet øker som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Tabell 3.3 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2003. Endringer fra saldert budsjett til regnskap. Mill. kroner

1 2 3=1+2 4 5=3+4 6=5–1Saldertbudsjett

Endring Nysaldertbudsjett

Endring Regnskap Memo: Endring fra

saldertbudsjett tilregnskap

A Inntekter utenom petroleums-inntekter ........................................... 528 098 -20 332 507 765 1 202 508 968 -19 130Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ............................................... 480 320 -17 512 462 807 -1 537 461 270 -19 050Renteinntekter ................................. 20 242 -4 007 16 235 -317 15 918 -4 323Overføringer fra Norges Bank ...... 0 0 0 0 0 0Andre inntekter ............................... 27 536 1 187 28 723 3 057 31 780 4 243

B Utgifter utenom petroleumsvirk-somhet ............................................. 562 899 7 711 570 609 4 508 575 117 12 219Renteutgifter .................................... 17 670 1 093 18 763 -152 18 611 941Dagpenger ....................................... 8 060 2 977 11 036 109 11 145 3 086Andre utgifter .................................. 537 169 3 641 540 810 4 551 545 361 8 192

C Oljekorrigert overskudd (A-B) ...... -34 801 -28 043 -62 844 -3 306 -66 150 -31 349D Kontantstrøm fra petroleums-

virksomheten .................................. 172 765 -1 583 171 182 2 480 173 663 898E Avsetning til Statens petroleums-

fond ................................................... 137 964 -29 626 108 338 2 480 110 819 -27 145F Overskudd før lånetransaksjoner

(C+D-E) ............................................ 0 0 0 -3 306 -3 306 -3 306G Rente- og utbytteinntekter mv. i

Statens petroleumsfond ................. 24 000 5 500 29 500 -3 732 25 768 1 768H Samlet overskudd på statsbud-

sjettet og Statens petroleumsfond(E+F+G) ........................................... 161 964 -24 126 137 838 -4 558 133 280 -28 684

Kilde: Finansdepartementet.

Statsregnskapet for 2003, som ble lagt fram 30.april, viser et samlet overskudd på statsbudsjettetog i Statens petroleumsfond på 133,3 mrd. kroner,jf. tabell 3.1. Nedgangen i overskuddet fra saldertbudsjett til regnskap på 28,7 mrd. kroner kan i sinhelhet føres tilbake til en økning i det oljekorrigerteunderskuddet. Kontantstrømmen fra petroleums-virksomheten og rente- og utbytteinntektene i Pe-troleumsfondet ble derimot samlet sett litt høyereenn lagt til grunn høsten 2002.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetfor 2003 anslås nå til 48,1 mrd. kroner, knapt 25mrd. kroner over forventet realavkastning av Petro-leumsfondet. Det strukturelle underskuddet er øktmed drøyt 17 mrd. kroner i forhold til nivået vedsalderingen av statsbudsjettet for 2003. Den reste-rende delen av økningen i det oljekorrigerte under-skuddet fra saldering til regnskap, knapt 14 mrd.kroner, kan føres tilbake til konjunktursituasjonen

mv. og regnskapsmessige omlegginger, jf. omtaleni boks 3.1. I forhold til tallene i Nasjonalbudsjettet2004 er anslaget for det strukturelle underskuddet i2003 økt med knappe 8 mrd. kroner. Som andel avtrend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det struktu-relle underskuddet i 2003 3,9 pst., en økning på 0,9prosentpoeng i forhold til nivået i 2002.

Basert på informasjon om skatteinngangen mv.i 2002 og oppjusterte anslag for den økonomiske ut-viklingen ble anslaget for statens skatte- og avgifts-inntekter fra Fastlands-Norge redusert med om lag10,8 mrd. kroner fra saldert budsjett 2003 til Revi-dert nasjonalbudsjett 2003. Skatteanslagene blenedjustert med ytterligere 5,6 mrd. kroner i Nasjo-nalbudsjettet for 2004 og er i statsregnskapet for2003 bokført vel 19 mrd. kroner lavere enn lagt tilgrunn ved salderingen høsten 2002. Om lag 10mrd. kroner av den samlede nedjusteringen kan fø-res tilbake til endringer i konjunktursituasjonen og


A. Oljekorrigert budsjettbalanse og

strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse.

Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

-12

-10

-8

-6

-4

-2

0

2

1984 1989 1994 1999 2004

-12

-10

-8

-6

-4

-2

0

2

Oljekorrigert

budsjett-

balanse

Strukturell,

oljekorrigert

budsjettbalanse

B. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst

og vekst i BNP for Fastlands-Norge

-4

-2

0

2

4

6

1984 1989 1994 1999 2004

-4

-2

0

2

4

6

BNP for

Fastlands-NorgeUnderliggende

utgiftsvekst

C. Overskudd på statsbudsjettet og i

Statens petroleumsfond. Mrd. kroner

-80

-40

0

40

80

120

160

200

240

280

1984 1989 1994 1999 2004

-80

-40

0

40

80

120

160

200

240

280

Oljekorrigert

overskudd

Totalt overskudd

på statsbudsjettet

og i Statens

petroleumsfond

Hovedtrekk i budsjettpolitikken

Figur 3.1 Hovedtrekk i budsjettpolitikkenKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

til en omlegging av systemet for innkreving ogregnskapsføring av merverdiavgift.

Anslagene for nettoutgifter til renter mv. ogdagpenger til arbeidsløse økte med knapt 8,4 mrd.kroner fra saldert budsjett til regnskap, mens andreutgifter netto økte med drøyt 3,9 mrd. kroner. Denreelle, underliggende veksten i statsbudsjettets ut-gifter fra 2002 til 2003 ble knapt 11⁄4 pst. Dette ersnaut 3⁄4 prosentpoeng mer enn lagt til grunn da Na-sjonalbudsjettet 2003 ble lagt fram.

Gunstig utvikling i verdipapir- og valutakurserbidro til at kapitalen i Statens petroleumsfond øktemed drøyt 242 mrd. kroner fra 2002 til 2003, nær-mere 132 mrd. kroner mer enn nettoavsetningen tilfondet. Ifølge statsregnskapet for 2003 utgjorde ka-pitalen i fondet ved utgangen av 2003 vel 847 mrd.kroner, knapt 10 mrd. kroner mindre enn anslått iNasjonalbudsjettet 2004. Nedjusteringen skyldesblant annet et noe høyere uttak av fondet for å dek-ke det oljekorrigerte underskuddet i 2003 enn an-slått i Nasjonalbudsjettet 2004. Forventet realav-kastning av fondet i 2004, beregnet som 4 pst. avkapitalen ved inngangen til året, anslås nå til knapt34 mrd. kroner.

3.1.3 Gjennomføringen avbudsjettpolitikken for 2004

I Nasjonalbudsjettet 2004 ble budsjettopplegget forinneværende år utformet for å ivareta følgende ho-vedhensyn: – Bruken av oljeinntekter var kommet opp på et

høyt nivå, som følge av sterk vekst i utgiftene ogsvakere skatte- og avgiftsinngang enn tidligereregnet med. Samtidig hadde svak utvikling i in-ternasjonale finansmarkeder og reduserte an-slag for avsetningene i Statens petroleumsfondført til en nedjustering av kapitalen og dermedforventet realavkastning av fondet. Det var føl-gelig ikke rom for noen vesentlig økning i bru-ken av oljeinntekter de nærmeste årene.

– En kraftig innstramming i budsjettet, for å brin-ge bruken av petroleumsinntekter raskt ned pålinje med forventet realavkastning av kapitalen iStatens petroleumsfond, ville på den annen sidevært i strid med intensjonen i retningslinjeneom en jevn innfasing av oljeinntektene, bl.a. forå bidra til en stabil utvikling i produksjon ogsysselsetting.

– For å unngå at kronen på nytt styrket seg mar-kert, var det viktig med tilbakeholdenhet i bud-sjettpolitikken.


Tabell 3.4 Statsbudsjettets inntekter og utgifter. Mill. kroner

2002 2003 2004

A Inntekter utenom overføringer fra Statens petroleumsfond ............... 691 074 700 194 714 560A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ...................................................... 185 308 191 227 180 722

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet ...................................... 89 701 101 380 94 600Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet .......................................... 95 607 89 847 86 122– Driftsresultat i statlig petroleumsvirksomhet ................................... 69 095 62 747 59 400– Renteinntekter ...................................................................................... 6 612 6 392 7 200– Tilbakeføring av kapitalinnskudd ....................................................... 14 571 14 092 14 300– Andre petroleumsinntekter ................................................................. 5 330 6 616 5 222

A.2 Inntekter utenom oljeskatter og inntekter fra statligpetroleumsvirksomhet ............................................................................. 505 766 508 968 533 838Skatter fra Fastlands-Norge .................................................................... 459 789 461 270 492 397– Skatt på inntekt, formue og kapital .................................................... 264 662 264 391 280 964– Produksjonsavgifter ............................................................................. 195 127 196 879 211 433Overført fra Norges Bank ....................................................................... 0 0 0Renteinntekter .......................................................................................... 16 518 15 918 11 627Andre inntekter ........................................................................................ 29 459 31 780 29 814

B Utgifter utenom overføringer til Statens petroleumsfond ................... 584 233 592 681 622 675B.1 Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet .............................................. 16 075 17 564 20 793

– Investeringer i statlig petroleumsvirksomhet ................................... 14 785 16 247 19 500– Andre utgifter i statlig petroleumsvirksomhet ................................. 1 289 1 317 1 293

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ................................................ 568 158 575 117 601 882Kjøp av varer og tjenester ....................................................................... 109 887 101 526 104 064– Sivile formål .......................................................................................... 79 421 71 545 75 159– Forsvarsformål ..................................................................................... 30 466 29 981 28 905Overføringer ............................................................................................. 458 271 473 592 497 818– Til kommuneforvaltningen .................................................................. 93 532 76 311 80 786– Renteutgifter ......................................................................................... 17 230 18 611 17 928– Til private og utlandet ......................................................................... 347 508 378 670 399 104

C.1 Overskudd før overføringer til Statens petroleumsfond ..................... 106 841 107 513 91 885– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ................................ 169 234 173 663 159 929

C.2 Oljekorrigert overskudd .......................................................................... -62 392 -66 150 -68 044+ Overført fra Statens petroleumsfond ................................................. 53 406 62 844 68 044

C.3 = Overskudd før lånetransaksjoner ....................................................... -8 986 - 3 306 0

D.1 Lånetransaksjoner, netto ......................................................................... 80 720 13 030 54 276Utlån .......................................................................................................... 33 165 8 226 6 733Gjeldsavdrag ............................................................................................. 47 554 4 804 47 543

E.1 Finansieringsbehov, brutto (D-C3) ........................................................ 89 706 16 336 54 276


Ved salderingen av budsjettet for 2004 ble detstrukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslått til50,7 mrd. kroner, om lag 161⁄2 mrd. kroner mer ennanslaget på forventet realavkastning av Petroleums-fondet ved inngangen av 2004. Det anslåtte struktu-relle underskuddet utgjorde 3,9 pst. av trend-BNPfor Fastlands-Norge, en økning på 0,6 prosentpo-eng i forhold til det anslåtte nivået i 2003. Beregnin-ger i Nasjonalbudsjettet 2004 indikerte at budsjett-

opplegget ville virke om lag nøytralt på den økono-miske aktiviteten.

Det ligger nå an til at veksten i fastlandsøkono-mien kan bli sterkere i inneværende år og neste årenn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004, jf. ka-pittel 2. Pengepolitikken gir sterke impulser til denøkonomiske aktiviteten. Renten er redusert, ogstyrkingen av kronekursen gjennom 2002 er langtpå vei reversert. Utsiktene for den konkurranseut-


satte delen av næringslivet er dermed vesentligbedret. Hensynet til konjunktursituasjonen og ut-siktene for norsk økonomi framover tilsier at det vi-ses betydelig tilbakeholdenhet ved revisjonen av2004-budsjettet. Ytterligere stimulanser fra finans-politikken ville i den nåværende konjunktursitua-sjonen raskt kunne føre til forventninger om inn-stramming i pengepolitikken, slik at kronen styrkerseg markert. Skulle dette skje, ville industrien ogannen konkurranseutsatt virksomhet igjen bli satt ien meget vanskelig situasjon. Grunnlaget for veksti sysselsettingen ville svekkes.

Som omtalt i avsnitt 3.1.2, er anslaget for detstrukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003økt med knapt 8 mrd. kroner fra Nasjonalbudsjettet2004 til regnskap for 2003, bl.a. som følge av lavereskatte- og avgiftsinngang enn tidligere anslått.Regnskapsinformasjonen for 2003 trekker i retningav at også skatte- og avgiftsanslagene i 2004 juste-res ned. En ny gjennomgang av budsjettet, som og-så tar hensyn til opplysninger om bl.a. skatteinn-gangen i inneværende år og den økonomiske utvik-lingen, innebærer at anslagene for de strukturelle

nivåene på skatter, avgifter, dagpenger og renterfor 2004 samlet sett justeres ned med om lag 41⁄2mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett.Blant annet bidrar lav prisvekst i inneværende år tilå bremse veksten i momsinntektene. Lavere lønns-vekst enn tidligere anslått trekker også i retning avat den underliggende skatteinngangen blir noe la-vere enn tidligere forutsatt.

Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2004innebærer at anslagsendringer knyttet til skatteinn-tekter, dagpenger og renter ikke dekkes inn vedbudsjettiltak. Andre anslagsendringer og forslag tiløkte utgifter er imidlertid fullt ut dekket inn. Det re-viderte budsjettforslaget gir dermed et strukturelt,oljekorrigert underskudd på 55,2 mrd. kroner i2004, som er en økning på rundt 53⁄4 mrd kroner fra2003. Utviklingen i det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet er vist i figur 3.2. Samlet sett virkerden foreslåtte budsjettpolitikken for 2004 om lagnøytralt på den økonomiske aktiviteten, og støtteropp under en balansert utvikling i norsk økonomiframover.

Tabell 3.5 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2004. Endringer fra Nasjonalbudsjettet til Revidertnasjonalbudsjett. Mill. kroner

1 2 3=1+2 4 5=3+4Nasjonal-budsjettet

Endring Saldertbudsjett

Endring Revidertnasjonal-budsjett

A Inntekter utenom petroleumsinntekter ......... 531 679 1 921 533 600 238 533 838Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge .... 490 361 1 322 491 683 714 492 397Renteinntekter .............................................. 13 591 0 13 591 -1 964 11 627Overføringer fra Norges Bank ................... 0 0 0 0 0Andre inntekter ............................................ 27 727 600 28 327 1 487 29 814

B Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ....... 599 431 1 921 601 352 529 601 882Renteutgifter ................................................. 19 263 0 19 263 -1 335 17 928Dagpenger .................................................... 10 750 60 10 810 -170 10 640Andre utgifter ............................................... 569 418 1 861 571 279 2 034 573 313

C Oljekorrigert overskudd (A-B) ....................... -67 752 0 67 752 -292 -68 044D Kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten . 143 473 0 143 473 16 456 159 929E Avsetning til Statens petroleumsfond (D+C)

............................................................................. 75 721 0 75 721 16 164 91 885F Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens

petroleumsfond ................................................ 30 200 0 30 200 1 300 31 500G Samlet overskudd på statsbudsjettet og

Statens petroleumsfond (E+F) ....................... 105 921 0 105 921 17 464 123 385



0

10

20

30

40

50

60

70

80

2001 2003 2005 2007

0

10

20

30

40

50

60

70

80Økt underskudd, RNB 2004

Merbruk, NB04

Forventet realavkastning, NB04

Forventet realavkastning, RNB04

Forventet realavkastning av Petroleums-

fondet og strukturelt budsjettunderskudd

2010

Figur 3.2 Strukturelt, oljekorrigert underskudd ogforventet realavkastning av Statens petroleums-fond. Mrd. kroner, 2003-priser.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.6 Inntekter og utgifter i Statens petroleumsfond. Mrd. kroner

2002 2003 2004 20051

Inntekter ....................................................................................... 191,8 199,4 191,4 173,2– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet .................... 169,2 173,7 159,9 136,5– Renteinntekter og utbytte mv. ................................................ 22,6 25,8 31,5 36,7Utgifter .......................................................................................... 53,4 62,8 68,0 65,2– Overføring til statskassen ....................................................... 53,4 62,8 68,0 65,2

Overskudd i Statens petroleumsfond ........................................ 138,4 136,6 123,4 108,0

Kapital i fondet pr. 31.12 målt til markedsverdi ....................... 604,6 847,1 1 016,2 1 151,5

Memo: Netto avsetning fra statsbudsjettet ............................... 115,8 110,8 91,9 71,3

1 Teknisk framskrivingKilde: Finansdepartementet.

Hovedlinjene i Regjeringens forslag til revisjo-nen av budsjettet for 2004 er som følger: – Et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 55,2

mrd. kroner i 2004. Dette er en økning på rundt53⁄4 mrd kroner fra 2003. Målt ved det strukturel-le underskuddet ligger bruken av oljeinntekter i2004 drøyt 21 mrd. kroner over forventet realav-kastning av Petroleumsfondet ved inngangen tilåret, mens den tilsvarende forskjellen ble an-slått til om lag 161⁄2 mrd. kroner i Nasjonalbud-

sjettet for 2004. For 2003 anslås avviket mellomstrukturelt underskudd og forventet realavkast-ning nå til knapt 25 mrd. kroner.

– Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det strukturelle, oljekorrigerte un-derskuddet med 0,4 prosentpoeng fra 2003 til2004. Budsjettopplegget virker om lag nøytraltpå den økonomiske aktiviteten.

– En reell underliggende vekst i statsbudsjettetsutgifter på 21⁄4 pst. sammenliknet med regnskapfor 2003.

– Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2004kan anslås til om lag 68 mrd. kroner, jf. tabell3.4. Dette underskuddet dekkes ved en tilsva-rende overføring fra Statens petroleumsfond.

– Basert på en forutsetning om en gjennomsnitt-lig oljepris på 200 kroner pr. fat i 2004 anslåsstatens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten til 159,9 mrd. kroner. Dette er 16,5mrd. kroner mer enn anslaget i Nasjonalbud-sjettet 2004, noe som i hovedsak skyldes at ol-jeprisanslaget for inneværende år er oppjustertmed 30 kroner pr. fat.

– Nettoavsetningen til Statens petroleumsfondanslås til knapt 92 mrd. kroner. Medregnet ren-ter og utbytte mv. i Statens petroleumsfond an-slås det samlede overskuddet på statsbudsjettetog i Statens petroleumsfond til 123,4 mrd. kro-ner. Kapitalen i Statens Petroleumsfond ved ut-gangen av 2004 anslås til 1016 mrd. kroner.

– Budsjettforslaget innebærer en reell vekst ikommunenes samlede inntekter fra 2003 til2004 på om lag 33⁄4 pst., eller i overkant av 71⁄4mrd. kroner, regnet i forhold til anslag på regn-skap i 2003.


Tabell 3.7 Netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning. Mill. kroner og pst. av BNP

2002 2003 2004

A. Netto finansinvesteringer i statsforvaltningen, påløpt verdi ........... 137 327 140 452 121 406Statsbudsjettets overskudd ............................................................. -8 986 -3 306 0Overskudd i Statens petroleumsfond ............................................. 138 401 136 587 123 385Overskudd i andre stats- og trygderegnskap ................................ 9 189 2 848 3 511Definisjonsforskjell statsregnskapet/nasjonalregnskapet1 .......... 7 536 -342 -10 519Kapitalinnskudd i forretningsdriften .............................................. -8 813 4 665 5 028

B. Netto finansinvesteringer i kommuneforvaltningen, påløpt verdi .. 2 038 -10 507 -9 402Kommuneforvaltningens overskudd, bokført verdi ..................... 7 040 -14 989 -11 090Påløpte, men ikke bokførte kommuneskatter .............................. -5 002 4 482 1 688

C. Offentlig forvaltnings finansinvesteringer (A+B) ............................. 139 365 129 945 112 004Målt som andel av BNP ................................................................... 9,2 8,3 6,9

1 Inkluderer statsforvaltningens påløpte, men ikke bokførte skatter.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

3.1.4 Utviklingen i offentlige finanser

Tabell 3.7 viser utviklingen i offentlig forvaltningsnettofinansinvesteringer, basert på definisjonene inasjonalregnskapet. Nettofinansinvesteringene til-svarer det begrepet for budsjettoverskudd i offent-lig forvaltning som benyttes i Maastricht-kriterienefor offentlige finanser. I tillegg til statsbudsjettet ogStatens petroleumsfond omfatter nettofinansinves-teringene overskuddet i andre stats- og trygder-egnskaper, bl.a. Folketrygdfondet og andre statligefond. I tillegg inngår kommuneforvaltningen somet eget forvaltningsnivå.

Etter en økning fra 2002 til 2003 anslås statsfor-valtningens nettofinansinvesteringer å falle med 19mrd. kroner fra 2003 til 2004, til drøyt 121 mrd. kro-ner. Nedgangen fra 2003 til 2004 skyldes i hoved-sak lavere overskudd i Statens petroleumsfond somfølge av reduserte inntekter fra petroleumsvirk-somheten.

Foreløpige regnskapstall fra Statistisk sentral-byrå viser at kommuneforvaltningen hadde et un-derskudd på om lag 15 mrd. kroner i 2003 målt tilbokført verdi, etter et tilsvarende overskudd på 7mrd. kroner i 2002. Overskuddet i 2002 må ses i lysav statlige bevilgninger til nedbetaling av fylkes-kommunal gjeld i forbindelse med overføringen avansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene tilstaten. For 2004 er underskuddet beregnet til omlag 11 mrd. kroner.

De samlede nettofinansinvesteringene i offent-lig forvaltning anslås å falle fra om lag 130 mrd. kro-ner i 2003 til om lag 112 mrd. kroner i 2004. Ned-gangen må som omtalt ovenfor ses i sammenhengmed at statens netto inntekter fra petroleumsvirk-somheten forventes å bli lavere i 2004 enn året før.Målt som andel av BNP anslås det samlede bud-

sjettoverskuddet for offentlig forvaltning til 6,9 pst. i2004. Dette er lavere enn for de to foregående åre-ne, der denne andelen var henholdsvis 9,2 og 8,3pst. Nivået på det anslåtte budsjettoverskuddet i2004 er imidlertid klart høyere enn gjennomsnittetfor den foregående tyveårsperioden, jf. figur 3.3.

Offentlig forvaltnings nettofordringer ved ut-gangen av 2004, medregnet kapitalen i Petroleums-fondet og kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift,anslås til drøyt 1320 mrd. kroner ved utgangen av2004, tilsvarende 81 pst. av BNP. Som følge av dethøye nivået på statens netto kontantstrøm fra petro-leumsvirksomheten har denne andelen økt raskt desiste årene, jf. figur 3.3B. Oppbyggingen av statensfinansformue er i hovedsak knyttet til inntektenefra oljeog gassvirksomheten, og har dermed del-vis en motpost i uttapping av petroleumsreservene iNordsjøen.

Utviklingen i offentlige utgifter for Norge er visti figur 3.3C, som også gjengir sammenliknbare tallfor EU-15 og landene i OECD-området. Tallene forNorge er basert på anslagene i denne meldingen.Det framgår av figuren at de offentlige utgiftenesank fra rundt 52 pst. av BNP i 1992 til 44,6 pst. avBNP i 1999. Som andel av BNP for Fastlands-Norge(dvs. utenom oljevirksomhet og utenriks sjøfart)ble offentlig forvaltnings utgifter redusert fra 61,4pst. i 1992 til 53,1 pst. i 1999. Som følge av avdem-pet vekst i fastlandsøkonomien de siste årene ogøkende offentlige utgifter, steg utgiftsandelen til55,5 pst. i 2002, regnet i forhold til Fastlands-Nor-ges BNP. Utgiftsandelen anslås til 57,5 pst. i 2003og 57,2 pst. i 2004.

Målt som andel av BNP har offentlig forvalt-nings utgifter i Norge de siste årene vært på linjemed gjennomsnittet for EU-15, men høyere enn


Tabell 3.8 Utviklingen i Statens petroleumsfond og den strukturelle budsjettbalansen 2001–2010. Mrd. kroner og pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge

Løpende priser Faste 2004-priser

Statenspetroleums

fond vedinngangen

til året

Forventetavkastning

4 pst.regel

Struktureltolje-

korrigertunderskudd

Forventetavkastning

4 pst.regel

Struktureltolje-

korrigertunderskudd

Avvik fra 4pst. regel

Strukturelt, olje-korrigert under-

skudd, pst. avtrend-BNP for

Fastlands-Norge

2001 ............................... 386,6 – 26,4 – 29,4 – 2,42002 ............................... 619,3 24,8 34,9 26,4 37,3 10,9 3,02003 ............................... 604,6 24,2 48,1 24,9 49,5 24,6 3,92004 ............................... 847,1 33,9 55,2 33,9 55,2 21,3 4,22005 ............................... 1 016,2 40,6 57,0 39,4 55,2 15,8 4,22006 ............................... 1 151,5 46,1 59,0 43,1 55,2 12,1 4,12007 ............................... 1 299,5 52,0 61,1 46,9 55,2 8,3 4,12008 ............................... 1 459,1 58,4 63,3 50,9 55,2 4,3 4,02009 ............................... 1 639,5 65,6 65,6 55,2 55,2 0,0 4,02010 ............................... 1 832,6 73,3 73,3 59,5 59,5 0,0 4,2


gjennomsnittet for landene i OECD-området. Rela-tivt lave utgiftsnivåer i land som USA og Japan bi-drar til at gjennomsnittet for OECD-området trek-kes ned i forhold til gjennomsnittet for EU-landene.Ved sammenlikning av nivåene for offentlige utgif-ter må en ta hensyn til at arbeidsdelingen mellomprivat og offentlig sektor varierer fra land til land. Itillegg vil landenes gjeldssituasjon påvirke utgifts-andelen. For eksempel bidrar høy offentlig gjeld tilat renteutgifter utgjør en betydelig del av de offent-lige utgiftene i mange EU-land. I tillegg har de en-kelte landene ulik praksis med hensyn til beskat-ning av pensjoner og andre overføringer. Dette på-virker bruttotallene for utgifter og inntekter.

3.1.5 Handlingsrommet i budsjettpolitikkenfram mot 2010

Bruken av petroleumsinntekter styres av hand-lingsregelen for budsjettpolitikken, og skal over tidfølge utviklingen i forventet realavkastning av Sta-tens petroleumsfond. Tabell 3.8 viser utviklingen iforventet realavkastning av Statens petroleumsfondog det strukturelle budsjettunderskuddet fram tilog med 2010. Det er lagt til grunn et strukturelt ol-jekorrigert underskudd på 55,2 mrd. 2004-kronerbåde i år og for årene framover, inntil bruken av pe-troleumsinntekter i 2009 er tilbake på 4 pst.-rege-len.

For 2004 og 2005 er forbruket av petroleums-inntekter utover 4 pst.-regelen anslått til henholds-vis drøyt 21 og knapt 16 mrd. 2004-kroner. Meduendret nivå på det strukturelle underskuddet vilforskjellen mellom bruken av petroleumsinntekterog forventet realavkastning av Petroleumsfondetfalle med om lag 4 mrd. kroner pr. år framover, i

takt med den beregnede veksten i Petroleumsfon-det. Det anslåtte rommet for økt bruk av petrole-umsinntekter i 2010 er i samme størrelsesorden.Til sammenlikning økte bruken av petroleumsinn-tekter med om lag 81⁄2. kroner pr. år i perioden2001–2004.

Som følge av vekst i økonomien øker skatte- ogavgiftsinntektene over tid. Under forutsetning av atskattegrunnlagene om lag følger den trendmessigeutviklingen i økonomien, kan veksten i skatteinn-tektene anslås til i størrelsesorden 10 mrd. kronerpr. år i tiden framover.

Den økonomiske veksten trekker også med segøkte utgifter på statsbudsjettet, bl.a. gjennom øktreallønn for ansatte i staten og kommunene. I til-legg blir mange utgiftsposter under folketrygdenregulert med utgangspunkt i lønnsutviklingen.Denne realveksten i lønninger og pensjoner leggerhvert år beslag på anslagsvis 2 mrd. kroner avhandlingsrommet i budsjettet. Utgiftene under fol-ketrygden trekkes også opp av sterk vekst i antallstønadsmottakere mv., som de siste årene har bi-dratt til å øke statens utgifter med mer enn 6 mrd.kroner pr. år. Etter 2010 vil aldringen av befolknin-gen isolert sett bidra til ytterligere økning i statensutgifter.

Samlet sett medfører utviklingen under regel-styrte ordninger mv. sterke bindinger på handlings-rommet i budsjettpolitikken i årene framover. Der-som budsjettpolitikken skal være bærekraftig overtid, er det ikke rom for noen vesentlig økning i bru-ken av petroleumsinntekter de nærmeste årene.Dette innebærer at nye, kostnadskrevende satsin-ger i årene som kommer, må finansieres med tilsva-rende innsparinger på andre budsjettområder.


A. Netto finansinvesteringer i offentlig

forvaltning. Prosent av BNP

-10

-5

0

5

10

15

20

1984 1988 1992 1996 2000 2004

-10

-5

0

5

10

15

20

Norge

EU-15

Industrilandene

C. Offentlig forvaltnings utgifter.

Prosent av BNP

Perspektiver for budsjettpolitikken

0

10

20

30

40

50

60

70

1984 1988 1992 1996 2000 2004

0

10

20

30

40

50

60

70

Norge

EU-15

Industrilandene

Fastlands-Norge

B. Statens netto kontantstrøm fra petroleums-

virksomheten og samlet kapital i Statens

petroleumsfond. Prosent av BNP

0

10

20

30

40

50

60

70

1984 1988 1992 1996 2000 2004

0

10

20

30

40

50

60

70

Samlet kapital ved

utgangen av året

Netto kontantstrøm

Figur 3.3 Perspektiver for budsjettpolitikkenKilder: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

3.1.6 Langsiktige utfordringer ifinanspolitikken

En gradvis aldring av befolkningen vil i de neste ti-årene trekke i retning av markert høyere offentligeutgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester.Langsiktige beregninger viser at det til tross for ol-jeinntektene etter hvert vil bli nødvendig å reduse-re veksten i offentlige utgifter i forhold til det somisolert sett følger av befolkningsutviklingen. Alter-nativt må offentlig sektors inntekter økes betydelig.

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivnin-ger viser en markert økning i andelen av befolknin-gen som er 67 år eller eldre, fram til 2050, jf. figur3.4. I tillegg vil pensjonister i gjennomsnitt ha opp-tjent større tilleggspensjon i framtiden enn i dag,samtidig som en gradvis eldre arbeidsstyrke kantilsi en fortsatt økning i andelen uførepensjonister.Resultatet vil bli en kraftig oppgang i utbetalingeneav alderspensjon i forhold til verdiskapningen inorsk økonomi. Basert på nåværende regelverk an-slås utgiftene til alders- og uførepensjon mer enn ådobles som andel av BNP for Fastlands-Norge frammot 2050, jf. tabell 3.9.

Statens pensjonsforpliktelser i folketrygden kananslås som nåverdien av allerede opparbeidede al-derspensjonsrettigheter tillagt nåverdien av en vi-dereføring av utbetalingene til dagens uføre- og et-terlattepensjonister. Basert på bl.a. befolknings-framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå, en tek-nisk forutsetning om en reallønnsvekst på 11⁄2 pst.pr. år, en realrente på 4 pst. og full lønnsindekse-ring av pensjonene, ble disse forpliktelsene i Nasjo-nalbudsjettet 2004 anslått til om lag 3 700 mrd.2003-kroner ved utgangen av 2003. Det tilsvarernærmere tre ganger størrelsen på verdiskapningeni fastlandsøkonomien. Av dette utgjør forpliktelse-ne knyttet til alderspensjoner 4/5 og forpliktelseneknyttet til uføre- og etterlattepensjoner 1/5.

Aldringen av befolkningen vil også påvirke and-re utgiftsposter på offentlige budsjetter. I de lang-siktige beregningene er det forutsatt at de siste ti-årenes vekst i dekningsgrad og ressursbruk pr.bruker i spesialisthelsetjenesten og innen kommu-nal tjenesteyting stopper opp, slik at ressursinnsat-sen innen disse tjenesteområdene følger utviklin-gen i befolkningen i de relevante aldersgruppene.Antall utførte timeverk i disse sektorene vil likeveløke med drøyt 60 pst. gjennom beregningsperio-den.

Mens utgifter til pensjoner, helse og omsorgventes å stige kraftig framover, vil petroleumsinn-tektene falle markert. Statens netto kontantstrømfra petroleumsvirksomheten utgjorde om lag 14pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2003. Denne an-


Tabell 3.9 Utgifter til alders- og uførepensjon. Prosent av BNP for Fastlands-Norge

2002 2010 2020 2030 2040 2050

Andel av Fastlands-BNP ...................... 9,1 10,8 13,6 16,4 18,7 19,7


Personer 67 år eller eldre som andel av

befolkningen mellom 19 og 67 år. Prosent

0

10

20

30

40

50

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050

0

10

20

30

40

50

Figur 3.4 Personer 67 år eller eldre som andel avbefolkningen mellom 19 og 67 år. Prosent.Kilde: Statistisk sentralbyrå.

delen er antatt å falle til et nivå tilsvarende om lag 8pst. i 2010 og videre ned til 1 pst. mot midten av år-hundret. I beregningene er det forutsatt at de lø-pende innbetalingene fra petroleumsvirksomhetenplasseres i Statens petroleumsfond og at budsjett-politikken følger handlingsregelen. Fondskapitalen– og dermed også realavkastningen på Petroleums-fondet – vil i dette tilfellet vokse som andel av Fast-lands-Norges BNP fram til omtrent 2025, for deret-ter å ligge noenlunde stabilt de neste tiårene. Pådet meste vil avkastningen utgjøre om lag 5 pst. avverdiskapningen i fastlandsøkonomien. Til sam-menlikning anslås bruken av petroleumsinntekter i2004 nå til 4,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Nor-ge. Økningen i bruken av petroleumsinntekterfram til 2025 er dermed markert mindre enn detman så for seg da retningslinjene for den økono-miske politikken ble innført i 2001, jf. figur 3.5.

Deler av de økte pensjonsutbetalingene har sittmotstykke i større innbetalinger av skatt fra stø-nadsmottakerne. Når en tar hensyn til dette, samttil bidraget fra økt bruk av petroleumsinntekter,gjenstår det et netto inndekningsbehov i form av la-vere utgiftsvekst eller høyere inntekter. Netto inn-

dekningsbehovet anslås på usikkert grunnlag grad-vis å øke til om lag 5 pst. av BNP for Fastlands-Nor-ge i 2050. Dette anslaget er avhengig av at man og-så i de mellomliggende årene gjennomfører nød-vendige tilpasninger i budsjettpolitikken, dvs. atbruken av oljeinntekter følger handlingsregelen.Det er også lagt til grunn at de særskilte skattereg-lene for pensjonister videreføres.

Inndekningsbehovet kan helt eller delvis ivare-tas ved å redusere veksten i pensjonsutbetalingeneeller i andre utgifter. Hvis veksten i pensjonsutbe-talingene reduseres, må man ta hensyn til at ogsåskatte- og avgiftsinntektene da vil gå ned. Det for-slaget til reform av folketrygden som Pensjonskom-misjonen la fram i sin innstilling i januar i år, anslåså dekke omtrent halvparten av det beregnede finan-sieringsbehovet i offentlige finanser fram mot 2050.

Økt yrkesdeltaking vil isolert sett redusere fi-nansieringsbehovet i offentlig sektor, særlig der-som økningen skyldes høyere gjennomsnittlig pen-sjonsalder. Grunnen er at dette både gir færre tryg-demottakere og flere yrkesaktive. Derimot vil øktproduktivitetsvekst i økonomien som helhet bety li-te for de statsfinansielle problemene skissert oven-for. Riktignok gir økt økonomisk vekst høyere skat-teinntekter, men sterkere produktivitetsvekst inne-bærer også høyere lønns- og pensjonsutgifter. I til-legg reduseres den relative betydningen av statensformues- og petroleumsinntekter som kilde til fi-nansiering av pensjoner og offentlig tjenesteyting.

Også andre vestlige land vil oppleve en økendeandel eldre i befolkningen utover i århundret. I trådmed dette ventes offentlige utgifter til alderspensjo-ner å øke i OECD-området sett under ett fram mot2050, jf. tabell 3.10. Tabellen viser at utgiftene til of-fentlige alderspensjoner var relativt lave i Norge i2000 sammenliknet med nivået i andre OECD-land.På grunn av sterk vekst framover ventes utgiftene iNorge likevel å ligge klart over det internasjonalegjennomsnittet i 2050. Den sterke forventede relati-ve utgiftsveksten skyldes blant annet at innfasingenav tilleggspensjonene og økt pensjonsopptjeningblant kvinner vil bidra til en betydelig vekst i dengjennomsnittlige utbetalingen til pensjonister i Nor-ge. Samtidig har mange andre land gjennomført re-former som bidrar til å trekke gjennomsnittsutbeta-lingen pr. pensjonist vesentlig ned.


Tabell 3.10 Offentlige utgifter til alderspensjon i noen OECD-land. Prosent av BNP

2000 2050 Endring2000–2050

OECD-landene1 ............................................................................ 7,4 10,8 3,4Norge, OECD-tall2 ........................................................................ 6,5 13,4 6,9Norge, nye tall3 ............................................................................. 5,9 15,2 9,3

1 Gjennomsnittet av de 21 landene det finnes tall for.2 Tallene er målt i prosent av BNP for Fastlands-Norge. Ettersom den anslåtte nedgangen i petroleums-produksjonen i Norge vil trek-

ke veksten i samlet BNP ned i tiårene framover, er dette i et langsiktig perspektiv mer relevant enn å se på utviklingen i forhold tilsamlet BNP.

3 Tallene er målt i prosent av BNP for Fastlands-Norge og basert på de siste befolkningsframskrivningene fra Statistisk sentralbyrå.Disse innebar en markert oppjustering av anslått levealder i 2050 sammenliknet med anslagene som lå til grunn for OECDs be-regninger, noe som forklarer en betydelig del av forskjellen mellom anslagene på utgifter til alderspensjon i 2050.

Kilder: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

0

5

10

15

20

25

2000 2010 2020 2030 2040 2050

0

5

10

15

20

25

Pensjonsutgifter og forventet

realavkastning av Petroleumsfondet

Alders- og uførepensjoner

gitt alle

pensjonskommisjonens

forslag

Strukturelt underskudd/ forventet

realavkastning av Petroleumsfondet

Alders- og uførepensjoner,

prognose gitt dagens system

Figur 3.5 Folketrygdens utgifter til alders- oguførepensjon og forventet realavkastning avStatens petroleumfond. Prosent av BNP forFastlands-Norge.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Pensjonsutgifter og andre overføringer

0

10

20

30

40

50

60

1978 2002 2050

0

10

20

30

40

50

60

Andre overføringer til

private konsumenter

Folketrygden: alder og

uføre

Figur 3.6 Pensjoner og andre overføringer tilhusholdningene. Prosent av offentlige utgifter.Kilde: Finansdepartementet.

Veksten i pensjonsutgiftene betyr at overførin-ger til husholdningene over tid vil utgjøre en øken-de andel av offentlige utgifter. Figur 3.6 illustrererdenne utviklingen når det teknisk legges til grunnat finansieringsbehovet håndteres ved å øke skatte-ne. Figuren viser at uten strukturelle tiltak vil øk-ningen i pensjonsutgiftene legge et kraftig press påmuligheten til å finansiere det offentlige tjenestetil-budet. Siden skattenivået i Norge allerede er rela-tivt høyt sett i et internasjonalt perspektiv, kan skat-tekonkurranse gjøre det vanskelig å finansiere ensterk vekst i pensjonsutbetalingene med økte skat-ter. Et høyt skattenivå kan også virke hemmendepå vekstevnen i økonomien. Disse sammenhenge-ne understreker nødvendigheten av å gjennomføre

en pensjonsreform som reduserer veksten i deframtidige utbetalingene.

Regjeringen vil komme tilbake til de framtidigestatsfinansielle utfordringene i Perspektivmeldin-gen som legges fram høsten 2004.

3.2 Nærmere om kommune-forvaltningens økonomi

3.2.1 Sentrale utviklingstrekk

Målt som et veid gjennomsnitt av endringer i sys-selsetting, produktinnsats og investeringer økte ak-tiviteten i kommunesektoren betydelig gjennom det


meste av 1980- og 1990-tallet. Dette skyldtes delsforbedringer av eksisterende tjenestetilbud, dels atsektorens oppgaver ble mer omfattende. Blant an-net ble det i denne perioden satset sterkt på barne-hageutbygging, samtidig som det ble gjennomførtomfattende reformer i grunnskolen og i videregå-ende utdanning. Reformen for psykisk utviklings-hemmede og eldresatsingen krevde også store res-surser.

Fram til 1992 økte aktiviteten i kommunesekto-ren klart sterkere enn BNP for Fastlands-Norge, jf.figur 3.7A. Deretter har aktiviteten i kommunesek-toren gjennomgående vokst noe langsommere ennverdiskapingen i fastlandsøkonomien. Aktivitetsni-vået i kommunesektoren endret seg ifølge foreløpi-ge anslag lite fra 2001 til 2003, mens BNP for Fast-lands-Norge økte med nærmere 21⁄2 pst. i sammeperiode.

Fra 1991 til 2001 økte kommunesektorens inntek-ter reelt sett med vel 22 pst., eller nærmere 47 mrd.2004-kroner, tilsvarende en gjennomsnittlig årligvekst på om lag 2 pst. Inntektsveksten må ses isammenheng med at det i denne perioden ble lagtnye oppgaver til kommuner og fylkeskommuner.Foreløpige regnskapstall for 2003 viser at kommu-nesektorens samlede inntekter økte reelt med vel 1⁄4pst. fra 2002 til 2003, jf. figur 3.7B, mens det tilsva-rende anslaget i Nasjonalbudsjettet 2004 var 13⁄4 pst.Denne forskjellen må ses i sammenheng med atskatteinntektene i 2003 ble om lag 2 mrd. kroner la-vere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004.

Kommunesektorens inntekter har det siste tiår-et holdt seg stabile på i overkant av 20 pst. av BNPfor Fastlands-Norge. Andelen falt imidlertid tildrøyt 17 pst. i 2002, i hovedsak som følge av over-føringen av sykehusene til staten. Utviklingen ikommunesektorens inntekter og utgifter framgårav tabell 2.18 i vedlegg 2.

Kommuneforvaltningens underskudd før låne-transaksjoner har økt siden slutten av 1990-tallet, ogutgjorde i 2003 6,7 pst. av de samlede inntektene.Underskuddene skyldes både høye investeringerog svake driftsresultater. Nivået på underskuddenemå ses i sammenheng med grunnskolereformenog eldresatsingen. Finansieringen av disse refor-mene innebærer at kommunesektorens investe-ringsutgifter direkte reduserer overskuddet i inves-teringsperioden, mens størstedelen av de statligeoverføringene til dekning av disse utgiftene tilføreskommunene over en lengre tidsperiode.

Gjennom perioden 1991–2001 steg sysselsettin-gen i kommuneforvaltningen målt i timeverk mednærmere 17 pst., tilsvarende om lag 1,6 pst. i gjen-nomsnitt pr. år. I 2001 utgjorde den kommunalesysselsettingen i underkant av 20 pst. av samlet sys-

selsetting i Norge, målt i utførte timeverk. Andelenble redusert til knapt 16 pst. i 2002 som følge avoverføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenes-ten til staten. Målt i personer økte den kommunalesysselsettingen som andel av total sysselsetting påbegynnelsen av 1990-tallet, for deretter å holde segrelativt stabil fra 1993 til 1998. Dette må ses i sam-menheng med motkonjunkturpolitikken de førsteårene på 1990-tallet og den sterke, generelle syssel-settingsveksten i de etterfølgende årene. Fra 1998til 2001 økte den kommunale sysselsettingsandelentil drøyt 24 pst., for deretter å falle til knapt 20 pst. i2002, da spesialisthelsetjenesten ble overført fra fyl-keskommunene til staten, jf. figur 3.7C. Siden en re-lativt stor andel av de kommuneansatte jobber del-tid, er kommunesektorens andel av samlet syssel-setting klart større målt i personer enn målt i time-verk.

Kommuneforvaltningens nettogjeld utgjorde påslutten av 1980-tallet nærmere 50 pst. av sektorensinntekter. Gjeldsandelen falt deretter fram til 1997,og har etter dette ligget på et betydelig lavere nivåenn på begynnelsen av 1990-tallet. For 2004 anslåsnettogjelden til vel 34 pst. av inntektene.

3.2.2 Kommuneforvaltningens inntekter ogutgifter i 2004

Ifølge foreløpige regnskapstall ble skatteinntektenetil kommunesektoren om lag 2 mrd. kroner lavere i2003 enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Nedjus-teringen er dels knyttet til likningen og skatteopp-gjøret for inntektsåret 2002, dels til lav løpendeskatteinngang (forskuddstrekk) mot slutten av fjor-året. Stortingets finanskomité ble i brev av 24. okto-ber 2003 varslet om at den informasjonen som daforelå, trakk i retning av en nedjustering av ansla-get for kommunesektorens skatteinntekter med 11⁄4mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjet-tet 2004. Mesteparten av dette kunne føres tilbaketil endret omfang på gevinster og tap ved realisa-sjon av aksjer. I lys av utviklingen i aksjemarkedetgjennom fjoråret videreføres denne delen av skatte-reduksjonen ikke til 2004. Resten av skattereduks-jonen på 2 mrd. kroner kan knyttes til lav løpendeskatteinngang på slutten av fjoråret.

Ved salderingen av statsbudsjettet for 2004 ved-tok Stortinget en styrking av kommunesektorensfrie inntekter med 2 mrd. kroner i 2004 i forhold tilforslaget i Nasjonalbudsjettet 2004.

Følgende forhold av betydning for kommune-nes inntekter i 2004 er innarbeidet i kommuneop-plegget etter saldert budsjett: – Skatteanslaget for kommunesektoren i 2004 er

samlet sett nedjustert med 1,2 mrd. kroner, ba-


sert på informasjon om utviklingen i skatteinn-tektene mot slutten av fjoråret og i de første må-nedene av inneværende år. Regjeringen leggeropp til at kommunesektoren ikke kompenseresfor lavere skatteinntekter i 2004. Dette er i trådmed tidligere praksis, som bl.a. innebærer atkommunesektoren har fått beholde eventuellmerskattevekst.

– Anslaget på prisveksten for kommunal tjeneste-yting (deflatoren) er redusert med 1⁄4 prosentpo-eng til 3 pst. som følge av lavere anslått lønns-vekst i 2004 (fra 4 til 33⁄4 pst.) og lavere prisvekstpå produktinnsats. Lavere lønns- og prisvekstbidrar isolert sett til å øke realveksten i kommu-nesektorens inntekter fra 2003 til 2004 med omlag 1⁄2 mrd. kroner.

Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004 inne-bærer reduserte bevilgninger over statsbudsjettettil kommuner og fylkeskommuner på om lag 1⁄2mrd. kroner. Reduksjonene er i hovedsak anslag-sendringer knyttet til lavere tilskudd til rentekom-pensasjon til skoleanlegg og omsorgsboliger somfølge av at rentesatser er justert ned, og lavere til-skudd til barnehager som følge av færre utbygdebarnehageplasser i 2003 enn tidligere lagt til grunn.

Forslagene i Revidert nasjonalbudsjett innebæ-rer at den reelle veksten i kommunesektorens sam-lede inntekter fra 2003 til 2004 nå kan anslås til omlag 33⁄4 pst., eller drøyt 71⁄4 mrd. kroner. Den sterkeinntektsveksten i 2004 må bl.a. ses i sammenhengmed nedjusteringen av nivået på kommunesekto-rens inntekter i 2003. Kommunesektorens frie inn-tekter anslås nå å øke med knapt 31⁄2 pst. fra 2003 til2004, tilsvarende i underkant av 5 mrd. kroner.

1. mai 2004 trådte forskriftene om foreldrebeta-ling i barnehage og likeverdig behandling av barne-hager i forhold til offentlige tilskudd i kraft. Barne-hageforliket omfatter bl.a. virkemidler for å nå må-let om barnehageplass til alle som ønsker det, 80prosent offentlig finansiering av driftskostnadene isektoren, regulering av foreldrebetalingen i barne-hager, likeverdig behandling av offentlige og priva-te barnehager, og statlige utjevningsmidler(skjønnsmidler) som innrettes ut fra ulike kost-nadssituasjoner og ressursbruk i kommunene. Bar-nehageforliket gjelder for inneværende stortings-periode. Under behandlingen av Kommuneproposi-sjonen for 2004 vedtok Stortinget at det statligedriftstilskuddet til barnehager innlemmes i inn-tektssystemet fra 1. januar 2006. Regjeringen leg-ger til grunn at barnehagereformen fra 1. mai 2004er fullfinansiert, og at den samlede offentlige finan-sieringen skal sikre maksimalpris på 2 750 kronerpr. måned, nasjonale satser for søskenmoderasjon,

-2

0

2

4

6

1996 1998 2000 2002 2004

-2

0

2

4

6

Samlede inntekter

Frie inntekter

12

16

20

24

28

1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004

12

16

20

24

28

Målt i personer

Målt i timeverk

Kommuneforvaltningen

B. Kommuneforvaltningens samlede og frie

inntekter. Prosentvis realvekst fra året før

C. Sysselsatte i kommuneforvaltningen som

andel av totalt antall sysselsatte. Prosent

A. Utviklingen i kommuneforvaltningens

aktivitet og BNP for Fastlands-Norge.

Prosentvis volumendring fra året før

-2

0

2

4

6

8

1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004

-2

0

2

4

6

8

BNP for Fastlands-Norge

Aktivitet i kommuneforvaltningen

Figur 3.7 KommuneforvaltningenKilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Boks 3.2 Forskrift om pengepolitikken

Fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29. mars 2001 med hjemmel i sentralbankloven § 2 tredjeledd og § 4 annet ledd

I§ 1.

Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herun-der også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig under-støtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken.Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes

inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsum-prisene som over tid er nær 2,5 pst.

Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes end-ringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

§ 2.Norges Bank skal jevnlig offentliggjøre de vurderingene som ligger til grunn for den operative gjen-nomføringen av pengepolitikken.

§ 3.Den norske krones internasjonale verdi fastlegges på grunnlag av kursene i valutamarkedet.

§ 4.Norges Bank gir på statens vegne de meddelelser om kursordningen som følger av deltagelse i Detinternasjonale valutafond, jf. lov om Norges Bank og pengevesenet § 25 første ledd.

IIDenne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 6. mai 1994 nr. 0331 om den norskekrones kursordning.

12 000 nye barnehageplasser i 2004 og likeverdigbehandling av private og offentlige barnehager. Fornærmere omtale vises til St.prp. nr. 63 (2003–2004).

3.3 Pengepolitikken

Retningslinjene for pengepolitikken ble fastsatt iforskrift ved kronprinsregentens resolusjon av 29.mars 2001, jf. boks 3.2. I tråd med forskriften skalpengepolitikken sikte mot stabilitet i den norskekrones nasjonale og internasjonale verdi. Av for-skriften følger det at pengepolitikken skal bidra til åstabilisere utviklingen i produksjon og sysselset-ting og til stabile forventninger om valutakursutvik-lingen. Norges Banks operative gjennomføring avpengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil in-flasjon, definert som en årsvekst i konsumprisenesom over tid er nær 2,5 pst. Det forventes at kon-sumprisveksten som en hovedregel vil ligge innen-for et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt måletfor prisstigningen. I St.meld. nr. 29 (2000–2001)

står det videre at Norges Banks rentesetting skalvære framoverskuende og ta tilbørlig hensyn tilusikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslagog vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan tatid før politikkendringer får effekt, og den bør sebort fra forstyrrelser av midlertidig karakter somikke vurderes å påvirke den underliggende pris- ogkostnadsveksten.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å giøkonomien et nominelt ankerfeste. Over tid er lavog stabil inflasjon en viktig forutsetning for vekstog velstand. Forskriften etablerer et fleksibelt infla-sjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellom-lang sikt skal pengepolitikken avveie hensynet tillav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabiliteti produksjon og sysselsetting. I Nasjonalbudsjettet2004 heter det bl.a. følgende om dette:

«Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og sta-bil inflasjon, men forskriften fastlegger samtidigat pengepolitikken skal bidra til å stabilisere ut-viklingen i produksjon og sysselsetting. Det vil i


0

2

4

6

8

10

0

2

4

6

8

10

Norge

USA

Euroområdet

Styringsrenter

2001 2002 2003 2004

Figur 3.8 Styringsrenter. Prosent.Kilde: Eco Win.

90

95

100

105

110

115

120

6

7

8

9

10

Industriens effektive

kronekurs (venstre akse)

NOK/Euro (høyre akse)

Kronekursen

2001 2002 2003 2004

Figur 3.9 Kronekursen.Kilde: Norges Bank.

de fleste situasjoner være samsvar mellom hen-synet til å stabilisere prisstigningen og hensy-net til en stabil utvikling i produksjon og syssel-setting. Dersom konflikt oppstår, vil skjønnsutø-velsen i pengepolitikken måtte foreta en avvei-ning mellom disse to hensynene.»

I sentralbanksjefens årstale av 19. februar 2004sies bl.a. følgende:

«Norges Bank har lagt til grunn at inflasjonssty-ringen skal være fleksibel, slik at både variasjoni produksjon og sysselsetting og inflasjon tilleg-ges vekt. Økonomien vokser over tid. Produk-sjonen vil vekselvis ligge over og under denlangsiktige trenden. Å stabilisere utviklingen iproduksjonen vil si å søke å holde den faktiskeproduksjonen nær trenden.»

I andre halvår 2002 og inn i 2003 ble det klart atvekstutsiktene for norsk økonomi var betydelig re-dusert, og arbeidsledigheten økte, jf. kapittel 2.Samtidig var rentenivået ved utgangen av 2002høyt, og kronekursen sterk. Det var følgelig romfor betydelige lettelser i pengepolitikken. Renten erredusert med i alt 5,25 prosentpoeng siden desem-ber 2002. Norges Banks styringsrente er nå nede i1,75 pst., jf. figur 3.8, og styrkingen av kronekursengjennom 2002 er i hovedsak reversert. Siden mid-ten av februar i år har imidlertid kronekursen styr-ket seg ganske markert, jf. figur 3.9.

Svekkelsen av kronekursen siden årsskiftet2002/2003 bidrar isolert sett til å styrke utsiktenefor den konkurranseutsatte delen av næringslivet.Lønnsveksten ble vesentlig lavere i 2003 enn i 2002.

Dette la til rette for lavere rente og en kronekursbedre tilpasset konkurranseevnen. Samtidig trek-ker næringslivet med seg virkningen av flere årmed en klart høyere lønnskostnadsvekst enn han-delspartnerne. Dette gjør deler av næringslivet sår-bare. Over tid må lønnsveksten være på et nivå somsikrer konkurranseevnen og ikke skaper behov forinnstramminger i pengepolitikken.

Tolvmånedersveksten i underliggende inflasjon(KPI-JAE) har nå kommet ned på et svært lavt nivå.Veksten i underliggende inflasjon er blitt trukketned av prisfall på importerte konsumvarer, herun-der klær, skotøy og audiovisuelt utstyr. Den laveprisveksten må ses i lys av styrkingen av norskekroner gjennom 2001 og 2002 og økende import fralavkostland som Kina. Videre har økt konkurranseinnenlands medvirket til å trekke prisveksten ned.

Lav prisvekst som følge av at priser på varer viimporterer faller, eller som følge av sterk produkti-vitetsvekst, bidrar isolert sett til vekst i realinntek-tene og økt velferd. Den lave prisstigningen er såle-des ingen indikasjon på at det er utsikter til at norskøkonomi vil gå inn i en lengre periode med fallendepriser og svak økonomisk vekst. Veksten i norskøkonomi er i ferd med å ta seg opp. Det private for-bruket utvikler seg sterkt, kredittveksten til hushol-dingene er høy og boligprisene ser ut til å øke.

Sterkere økonomisk vekst framover og svekkel-sen av kronen gjennom fjoråret vil bidra til at priss-tigningen gradvis tar seg opp. I denne meldingenanslås den underliggende prisstigningen (KPI-JAE) å øke fra 3⁄4 pst. i 2004 til 21⁄4 pst. neste år. INorges Banks Inflasjonsrapport 1/04 anslås infla-


sjonen å nå inflasjonsmålet på 21⁄2 pst. våren 2006.Norges Banks rentesetting skal være fremoversku-ende, og ta hensyn til at økonomien utsettes for uli-ke former for forstyrrelser av midlertidig karakter.

Anslagene i denne meldingen tegner et bilde avnorsk økonomi med god vekst i 2004 og 2005. Ren-tenedsettelsene har lagt et grunnlag for vekst i fast-landsøkonomien, og en nedgang i arbeidsledighe-ten. Budsjettpolitikken for 2003 og 2004 ble lagtopp for å støtte opp om en slik utvikling.

De siste økonomiske prognosene fra Statistisksentralbyrå og Norges Bank peker også i retning avgod vekst i norsk økonomi de nærmeste to årene,jf. kapittel 2. I Beretning og regnskap 2003 skriverNorges Bank bl.a. følgende:

«Utsikt til lavere lønnsvekst og de store lettelse-ne i pengepolitikken gjennom 2003, medvirkertil at veksten i norsk økonomi i 2004 og 2005kan bli sterkere enn trendveksten. Fra å væresvakt negativt i 2003 og 2004 anslår vi produk-sjonsgapet til å bli positivt i 2005 og 2006. Ar-beidsledigheten vil ventelig stabiliseres i 2004og reduseres noe i 2005.»

Norges Bank mener dette indikerer at norskøkonomi har «landet mykt». Også Statistisk sentral-byrå og OECD har gitt uttrykk for at stabiliserings-politikken var vellykket i 2003.

Forskriftens § 1 sier at pengepolitikken skal sik-te mot stabilitet i den norske krones nasjonale oginternasjonale verdi, herunder også bidra til stabileforventninger om valutakursutviklingen. Det opera-tive målet for pengepolitikken er lav og stabil infla-sjon. I samsvar med dette er det ikke fastsatt noebestemt mål for nivået på kronekursen. Utviklingeni kronekursen har likevel vesentlig betydning nårrenten blir fastsatt fordi den påvirker inflasjonen ogproduksjonen. Den gjensidige sammenhengenmellom intern og ekstern stabilitet i pengeverdienble omtalt i St.meld. nr. 29 (2000–2001):

«For en liten, åpen økonomi er det en nær oggjensidig sammenheng mellom valutakursut-vikling og innenlandsk inflasjon. Stabil valuta-kurs kan bidra til forventninger om fortsatt lavinflasjon, som igjen har betydning for både pris-og lønnsfastsettingen. En stabil økonomisk ut-vikling, med moderat pris- og kostnadsvekst, vilsamtidig være en forutsetning for en stabil valu-takursutvikling over tid.»

På kortere sikt kan økonomien bli utsatt for uli-ke former for forstyrrelser som gjør sammenhen-gen mellom innenlandsk prisstigning og valuta-kursutviklingen mindre klar. Dette kan skape vans-kelige avveininger for pengepolitikken. For sterkvekt på å bringe prisveksten raskt tilbake mot infla-

sjonsmålet på 21⁄2 pst., kan føre til uønskede sving-ninger i produksjon, sysselsetting og kronekurs.Pengepolitikken skal være framoverskuende ogretningslinjene tar hensyn til at økonomien utsettesfor ulike former for midlertidige forstyrrelser. Nor-ges Banks analyser og kommunikasjon vil i slike si-tuasjoner være vesentlig for å forankre inflasjons-forventningene rundt prisstigningsmålet, slik at enkan bevare tilliten til pengepolitikken.

Valutakursen kan også bli utsatt for ulike for-mer for forstyrrelser som gjør at den er mindre sta-bil på kort sikt enn over tid. Stabile forventningerom valutakursutviklingen er i slike situasjoner vik-tig bl.a. for at næringslivet skal kunne fatte riktigeinvesteringsbeslutninger. Norges Banks analyserog kommunikasjon rundt tilbakevendingsmekanis-mer for valutakursen er derfor viktige for å bidra tilstabile forventninger om den framtidige valutakurs-utviklingen. Som Norges Bank påpeker i årsberet-ningen for 2003, er det ikke holdepunkter for å si attilbakevendingsmekanismene i kronekursen vil væ-re svekket med et inflasjonsmål for pengepolitik-ken.

En vurdering av Norges Banks utøvelse av pen-gepolitikken ble gitt i Kredittmeldinga 2003 somble lagt fram 7. mai. For en nærmere omtale av pris-utsiktene, samt rente- og valutakursutviklingen, vi-ses det til kapittel 2.

3.4 Sysselsettingspolitikken

I forhold til andre europeiske land er det norske ar-beidsmarkedet kjennetegnet ved høy yrkesdelta-kelse og forholdsvis lav ledighet, jf. figur 3.10. Le-digheten er anslått å gå ned både i år og neste år.Både OECD og IMF uttrykker i sine siste rapporterat det norske arbeidsmarkedet i hovedsak fungerergodt, men uttrykker samtidig bekymring for vek-sten i antall trygdede. Sykefraværet har også fort-satt å vokse. I 4. kvartal i fjor var hver arbeidstaker igjennomsnitt borte fra arbeidet hver tolvte arbeids-dag på grunn av sykdom. Anslaget for folketryg-dens utgifter til sykepenger i 2004 er nå om lag 1,5mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Siden1995 har 180 000 flere personer kommet over påfolketrygdens helserelaterte ytelser, jf. figur 3.11.Det anslås fortsatt kraftig vekst i antall stønadsmot-takere under disse trygdeordningene i 2004, bl.a.anslås antall mottakere av uførestønader å øke medytterligere 13 000 personer i 2004.

I løpet av de siste to årene er det iverksatt enrekke tiltak for å bedre arbeidsmarkedets virkemå-te og for å motvirke den kraftige tilstrømmingen til


0

25

50

75

100

Norge EU-15 USA

0

5

10

15

20

Norge EU-15 USA

A. Sysselsetting. Prosent av befolkningen

B. Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken

15-24 år menn

25-54 år

menn

55-64 år

menn

15-24 år kvinner

25-54 år

kvinner

55-66 år

kvinner

15-24 år menn

25-54 år

menn

55-64 år

menn

15-24 år kvinner

25-54 år

kvinner

55-66 år

kvinner

Sysselsetting og ledighet etter alder og

kjønn

Figur 3.10 Sysselseting og arbeidsledighet etteralder og kjønn 2002.Kilde: OECD.

trygdeordningene. Blant annet er varigheten i dag-pengeordningen redusert, arbeidsgiverperioden ipermitteringsperioden er økt, utdanning som attfø-ringstiltak er bedre målrettet og uførestønaden erdelt i en varig og en tidsbegrenset uførestønad. Dis-se endringene vil over tid utgjøre viktige bidrag forå øke den effektive arbeidsstyrken.

Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidslivble inngått mellom hovedorganisasjonene på ar-beidstaker- og arbeidsgiversiden og Regjeringen ioktober 2001 for en fireårs periode. Målet med av-talen er å redusere sykefraværet, øke yrkesaktivite-ten blant personer med redusert funksjonsevne ogøke den reelle pensjoneringsalderen. Avtalen bleevaluert høsten 2003. Evalueringen viste at sykefra-været hadde vokst med mer enn 10 pst. de to førsteårene, og at tidligavgangen fra arbeidslivet haddefortsatt. Sykefraværet må nå reduseres med over 30pst. fram til utgangen av 2005 for at målsettingen iintensjonsavtalen skal oppfylles, jf. figur 3.12. I er-klæringen fra partene i arbeidslivet og Regjeringeni desember 2003 om videreføring av avtalen ble detbl.a. understreket at:

– Arbeidsplassen er hovedarenaen for sykefra-værsforebyggende arbeid. Både arbeidsgiverog arbeidstaker må ta et større, og mer forplik-tende, ansvar for å forebygge sykefravær, og forå legge forholdene til rette for raskere tilbake-vending til arbeid for sykemeldte.

– Aktiv sykmelding skal målrettes bedre.

Dette er fulgt opp ved at Regjeringen overfor Stor-tinget bl.a. har foreslått å redusere perioden for ak-tiv sykemelding fra 12 til 8 uker og at gradert syke-melding alltid skal vurderes før aktiv sykemelding.

I saldert budsjett for 2004 ble det lagt opp til atnivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skul-le økes fra 11 000 plasser i gjennomsnitt i 2003 tilknapt 15 000 plasser i gjennomsnitt i 2004, med enfordeling på om lag 17 500 plasser i første halvår og12 000 plasser i andre halvår. Tiltaksnivået til ogmed april i år har imidlertid ligget noe høyere ennde 17 500 plassene som er planlagt. I budsjettavta-len med Arbeiderpartiet forpliktet Regjeringen segtil å komme tilbake til Stortinget i forbindelse medRevidert nasjonalbudsjett 2004 med en ny vurde-ring av situasjonen på arbeidsmarkedet og behovetfor tiltaksplasser for andre halvår. Utsiktene forfastlandsøkonomien har bedret seg etter at Nasjo-nalbudsjettet 2004 ble lagt fram, noe som også re-flekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarke-det. Etter en markert økning gjennom første halvåri fjor, stabiliserte arbeidsledigheten seg tidligereenn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004, der dengjennomsnittlige AKU-ledigheten i år ble anslått til4,7 pst. På årsbasis anslås nå en sysselsettingsvekstpå 5000 personer i 2004 og en AKU-ledighet på 4,3pst. På bakgrunn av de bedrede utsiktene for ar-beidsmarkedet foreslås det at nivået på de ordinæ-re arbeidsmarkedstiltakene opprettholdes på omlag 12 000 plasser i andre halvår 2004, som er i tråd


-10

0

10

20

30

40

50

60

70

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

-10

0

10

20

30

40

50

60

70

Uføretrygdede

Mottakere av attføring- og

rehabiliteringspenger

Trygdefinansiert sykefravær i

årsverk

AFP-pensjonister

Personer på trygdeordninger

Figur 3.11 Antall personer i yrkesaktiv alder påtrygdeordninger.1 1000 personer1 Dette inkluderer trygdefinansiert sykefravær regnet om til års-

verk.Kilder: Rikstrygdeverket, Aetat og Finansdepartementet.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Måltall i intensjonsavtalen

Anslag i Revidert

nasjonalbudsjett 2004

Sykefravær

Figur 3.12 Sykefravær i prosent av avtaltedagsverk for alle arbeidstakere1

1 For perioden 1990–2000 og 2004 er det lagt til grunn sammeutvikling i sykefraværsprosenten som i det trygdefinansiertesykefraværet.

Kilder: Rikstrygdeverket, Statistisk sentralbyrå ogFinansdepartementet.

med opplegget i saldert budsjett. Prioriterte grup-per vil være ungdom, innvandrere og langtidsledi-ge.

I forbindelse med budsjettavtalen med Arbei-derpartiet ble det enighet om at permitteringsperio-den med rett til dagpenger, som var utvidet fra 26til 42 uker med virkning til november 2003, skulleforlenges til 1. juli 2004. Permitteringer benyttesførst og fremst i industrien og i bygge- og anleggs-bransjen. I disse næringene er aktiviteten nå øken-de, og antall registrerte ledige med bakgrunn i dis-se næringene avtar. Regjeringen understreket i Na-sjonalbudsjettet 2004 at permitteringsordningen ihovedsak bør forbeholdes situasjoner der virksom-hetene opplever uventede og midlertidige endrin-ger i aktiviteten. En lang trygdeperiode kan bidra tilå låse inn arbeidskraft i bransjer og virksomhetermed lav lønnsomhet og dermed til å øke den gjen-nomsnittlige ledighetsperioden for denne gruppenarbeidstakere, samt redusere den langsiktige verdi-skapingen. Regjeringen foreslår på denne bak-grunn å ikke forlenge ordningen med ekstraordi-nær utvidelse av trygdeperioden utover 1. juli 2004.

Arbeidslivslovutvalget ble nedsatt for å gjennom-gå arbeidsmiljøloven. I utvalgets mandat har øktfleksibilitet, inkluderende arbeidsliv, forenkling ogmodernisering vært vesentlige elementer. Utval-gets innstilling, som ble overlevert 20. februar i år,

er svært omfattende og består av forslag til en revi-dering av gjeldende arbeidsmiljølov, herunder ar-beidstidsregler, stillingsvernet og harmoniseringav tjenestemannsloven med arbeidsmiljøloven. Ne-denfor gjengis kort utvalgets viktigste forslag: – En oppmyking og forenkling av reglene for mid-

lertidig ansettelse. Det foreslås en generell ad-gang til midlertidig ansettelse, i utgangspunktetfor en periode på 6 måneder, og med mulighettil å forlenge den til inntil et år. Det foreslås og-så en mulighet til å ansette midlertidig, begren-set oppad til fire år, i de tilfeller der arbeidstaker«bare trengs for å utføre et bestemt oppdrag».

– Dagens hovedregel om rett til å fortsette i stil-lingen ved tvist om oppsigelse videreføres. Der-som oppsigelsen kjennes gyldig i første instans,foreslås det at hovedregelen skal være at ar-beidstaker må fratre stillingen.

– Utvalget forslår at stillingsvernreglene i prinsip-pet skal være de samme for privat, statlig ogkommunal sektor.

– Etter gjeldende lov følger ikke retten til videreopptjening i kollektive pensjonsordninger medtil ny arbeidsgiver ved overdragelse av virksom-het. Utvalget foreslår at dagens unntak for pen-sjonsrettigheter skal oppheves. Dersom dennye arbeidsgiveren har en pensjonsordning frafør, skal denne kunne benyttes også overfor de


Boks 3.3 Arbeidsinnvandring i forbindelse med EØS-utvidelsen

EU ble utvidet med ti nye medlemsland 1. mai 2004; Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slo-vakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. EUs tiltredelsestraktat og EØS-utvidelsesavtalen åpner for enovergangsperiode på syv år før retten til fri arbeidsinnvandring gjøres fullt ut gjeldende for arbeidsta-kere som er borgere fra de nye medlemslandene, med unntak av Malta og Kypros. De fleste EU-lande-ne har innført overgangsregler for arbeidstakere fra disse landene. Sverige og Irland har ikke innførtovergangsregler.

Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 44 (2003–2004) å innføre overgangsregler også for Norge. Regje-ringen pekte i proposisjonen på at regler som avviker sterkt fra nærliggende land, kunne gi sterk til-strømming av arbeidstakere fra de nye EØS-landene, og press på velferdsordningene. Stortinget sluttetseg til Regjeringens forslag og vedtok følgende overgangsordninger for arbeidstakere fra de åtte aktu-elle medlemslandene:

– Det stilles krav om oppholdstillatelse for arbeidstakere fra disse landene. Arbeidet kan ikke påbe-gynnes før slik tillatelse er innvilget.

– Det stilles vilkår om at det som hovedregel skal være fulltidsarbeid og at lønns- og arbeidsvilkåre-ne ikke må være dårligere enn gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt forvedkommende sted og yrke.

– Det lovfestes hjemmel og prosedyre for bruk av beskyttelsestiltak i forhold til arbeidstakere fra deåtte landene ved alvorlige forstyrrelser på arbeidsmarkedet.

Disse overgangsordningene vil ikke ha virkning for arbeidstakere som er ansatt hos en tjenestele-verandør i et annet EØS-land, og som sendes til Norge for å yte en tjeneste.

For å styrke overvåkingen av utviklingen på arbeidsmarkedet etter utvidelsen, og sikre nødvendiginformasjon ved vurdering av eventuelle beskyttelsestiltak, har Stortinget vedtatt en lovhjemmel for åinnføre meldeplikt for utlendinger som omfattes av EØS-konvensjonen. Slik meldeplikt vil bli innførtnår forskrifter er utarbeidet. Dermed må alle som skal ta arbeid, drive ervervsvirksomhet eller ytetjenester i riket, melde seg for myndighetene senest innen én uke etter at arbeidet er påbegynt.

I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2003–2004) 23. april, tilrådde Odelstinget atStortinget ber Regjeringen om å legge fram, innen 1. juni 2004, en rekke forslag for å forhindre atEØS-utvidelsen fører til sosial dumping. Det ble bl.a. foreslått at Arbeidstilsynet gis fullmakt til å hånd-heve regler i allmenngjorte tariffavtaler og at tilsynet skal overta ansvaret for å føre tilsyn med at vil-kårene for innvilgelse av arbeidstillatelser følges.

overførte arbeidstakerne. Dersom arbeidstaker-nes tidligere pensjonsordning ikke kan videre-føres etter overdragelsen, skal den nye arbeids-giveren sikre arbeidstakerne rett til videre opp-tjening i annen kollektiv pensjonsordning.

– Forslaget til overtidsadgang bygger på endrin-gene av overtidsbestemmelsene som ble gjen-nomført i 2003, der arbeidstaker kan pålegges200 timer betalt overtid pr. år.

– Innenfor en totalramme på om lag 500 timer pr.år kan det avtales ekstraarbeid. Denne bestem-melsen innebærer en mulighet for arbeidstakerog arbeidsgiver å finne fram til individuelle løs-ninger, for eksempel ved at arbeidstaker jobbermer i deler av året for så å ha fri i andre perio-der. Det er imidlertid ikke noe krav om at eks-traarbeid skal tas ut som fri senere. For virk-somheter med topper i ordretilgangen kan ar-beidsstokken tilpasses dette, dersom arbeidsta-

kerne også ser seg tjent med en slik løsning.Dersom arbeidstaker pålegges overtid, kom-mer disse timer til fratrekk i den totale rammen.

– Nattarbeid foreslås definert som arbeid mellomkl. 22 og kl. 06, mot gjeldende regelverk somdefinerer nattarbeid til mellom kl. 21 og kl. 06.Videre foreslås det at søndagsarbeid i utgangs-punktet skal være tillatt «når arbeidets art tilsierdet eller det foreligger et tidsavgrenset behov».

– Arbeidstidsforslagene skal omfatte de aller fles-te arbeidstakere, inkludert ledere og personermed ledende eller særlig uavhengig stilling somi dag er unntatt.Arbeids- og administrasjonsdepartementet har

sendt utvalgets forslag på offentlig høring med hø-ringsfrist 10. juni i år. Regjeringen tar sikte på åfremme forslag til ny lov for Stortinget rundt års-skiftet 2004/2005.


90

100

110

120

130

140

1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004

90

100

110

120

130

140

Nasjonal valuta

Felles valuta

Relative timelønnskostnader

Figur 3.13 Relative timelønnskostnader iindustrienKilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsopp-gjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

3.5 Inntektspolitikken

Et velfungerende system for lønnsdannelse er kjen-netegnet ved at det over tid bidrar til å holde ledig-heten lav og yrkesdeltakingen høy. Høy nominelllønnsvekst, som ikke reflekterer tilsvarende pro-duktivitetsvekst, vil over tid slå ut i høyere inflasjonog økt arbeidsledighet. For å opprettholde en kon-kurranseutsatt sektor av tilstrekkelig omfang, målønnsveksten i Norge komme mer på linje medlønnsveksten hos våre handelspartnere. Regjerin-gen legger vekt på å videreføre det inntektspolitis-ke samarbeidet. Samtidig vil Regjeringen under-streke at gjennomføringen av inntektsoppgjøreneer partenes ansvar.

Vesentlig sterkere lønnsvekst i norsk industrienn hos våre viktigste handelspartnere førte, sam-men med styrking av kronen, til at den kostnads-messige konkurranseevnen svekket seg med hele16 pst. i 2001 og 2002 sett under ett. Årslønnsvek-sten avtok imidlertid fra 5,7 pst. i 2002 til 41⁄2 pst. i2003 og kronen svekket seg gjennom året. Denkostnadsmessige konkurranseevnen ble dermedforbedret med 11⁄2 pst. i 2003. Med de forutsetninge-ne om kronekurs og lønnsvekst som er lagt tilgrunn i denne meldingen kan den kostnadsmessi-ge konkurranseevnen bedres med ytterligere 33⁄4pst. i inneværende år.

I årets inntektsoppgjør er forhandlingene nå av-sluttet innenfor flere tariffområder i privat sektor. Ifrontfaget (verkstedsoverenskomsten, overens-komsten for byggeindustrien og tekooverenskom-

sten) ble det gitt et generelt tillegg på 1 krone pr.time og 1 krone og 50 øre pr. time i de områdenesom ikke har lokale forhandlinger. I områdene utenlokale forhandlinger ble det i tillegg gitt et lavlønn-stillegg på ytterligere 50 øre. De lønnsoppgjørenesom er gjennomført, trekker i retning av en laverelønnsvekst i år enn i fjor. Årslønnsveksten i 2004anslås i denne meldingen til 33⁄4 pst., mens anslageti Nasjonalbudsjettet 2004 var 4 pst.


4 Statens petroleumsfond

4.1 Forvaltningen av fondet

4.1.1 Hovedlinjer i forvaltningen

Statens petroleumsfond ble opprettet i 1990, daStortinget vedtok petroleumsfondsloven. Fondetsinntekter er i loven definert som statens netto kon-tantstrøm fra petroleumsvirksomheten og avkast-ningen fra fondets plasseringer. Fondets utgifterbestår av en årlig overføring til statskassen ettervedtak i Stortinget. Denne overføringen tilsvarerdet oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.Den første nettoavsetningen til fondet på i under-

Hvordan Petroleumsfondet virker

FondetStats-budsjettet

Oljeinntekter+ Avkastning

Inntekterekskl. olje

Utgifter

Overføring forå finansiereoljekorrigertunderskudd

Figur 4.1 Sammenhengen mellom statsbudsjettetog PetroleumsfondetKilde: Finansdepartementet.

kant av 2 mrd. kroner skjedde i 1996 på bakgrunnav et overskudd på statsregnskapet for 1995.

Petroleumsfondet er et finanspolitisk styrings-middel som synliggjør statens bruk av petroleums-inntektene. Det er understreket i forarbeidene tilpetroleumsfondsloven at avsetningen av fondsmid-ler må inngå i en helhetlig budsjettprosess. Vedetableringen av fondet ble det derfor lagt vekt på atdet ikke skal skje noen fondsoppbygging uten atdette gjenspeiler faktiske overskudd på statsbud-sjettet. Sammenhengen mellom statsbudsjettet ogPetroleumsfondet er illustrert i figur 4.1.

Formelt er Petroleumsfondet en kronekonto iNorges Bank. Denne kronekontoen har sitt mot-stykke i at Norges Bank samtidig har investert ettilsvarende beløp i utenlandske verdipapirer. Av-kastningen på disse utenlandske verdipapirene be-

stemmer nøyaktig avkastningen av Petroleumsfon-det.

Finansdepartementet er i loven gitt i oppgave åforvalte fondet. Departementet har delegert denoperative forvaltningen av fondets midler til NorgesBank. Retningslinjene for forvaltningen er regulertgjennom en egen forskrift og gjennom retningslin-jer og bestemmelser som Finansdepartementet harmeddelt Norges Bank i brev. Det er videre inngåtten avtale mellom Finansdepartementet og NorgesBank om forvaltningen. Disse dokumentene er til-gjengelige på departementets internettsider(www.odin.dep.no/fin).

Forskriften for forvaltningen av Petroleumsfon-det angir bl.a. hvor Petroleumsfondet kan plasseresog hvilke typer verdipapirer fondet kan investeres i.Den gjeldende forskriften spesifiserer at 50–70 pst.av fondets portefølje skal investeres i rentebærendeverdipapirer og 30–50 pst. i aksjer. Investeringene iden ordinære aksjeporteføljen skal fordeles på valu-taer og markeder med 40–60 pst. i Europa og 40–60pst. i øvrige regioner. Fordelingen innen disse re-gionene bestemmes ut fra størrelsen på markedenei de enkelte landene. Den ordinære obligasjonspor-teføljen skal plasseres med 45–65 pst. i Europa, 25–45 pst. i Amerika og 0–20 pst. i Asia og Oceania.Fordelingen av fondets plasseringer mellom enkel-te land innenfor regionene er bestemt av størrelsenpå markedene i de enkelte landene.

Som et ledd i risikostyringen av forvaltningen,er det etablert en såkalt referanseportefølje for Pe-troleumsfondet. Denne referanseporteføljen er entenkt portefølje som er satt sammen av aksje- ogobligasjonsindekser fra de landene fondet investe-res i. Referanseporteføljens aksjeandel og region-fordeling tilsvarer midtpunktene i de intervallenesom er angitt i forskriften. Indeksene inneholderrepresentative utvalg av verdipapirer, slik at utvik-lingen til disse indeksene reflekterer verdiutviklin-gen i markedene som er dekket av indeksene. Foraksjer benyttes FTSE-indeksene for hvert land,mens Lehman Global Aggregate benyttes for obli-gasjoner. Sammensetningen av referanseporteføl-jen framgår av figur 4.2.


Petroleumsfondetsreferanseportefølje

Obligasjoner 60%Aksjer 40%

Andre

regioner

50 %

Amerika

35 %

Europa

50 %

Amerika

10%

Asia/

Oceania10 %

Europa

55 %

Figur 4.2 Petroleumsfondets sammensetning.Sammensetningen innenfor hver regionbestemmes av markedsvektene mellom landKilde: Finansdepartementet.

Referanseporteføljen anvendes som et risikosty-ringsverktøy ved at det settes grenser for hva somaksepteres av avvik mellom de faktiske investerin-gene og referanseporteføljen (differanse-porteføl-jen). Finansdepartementet har fastsatt rammen foravvik til 1,5 prosentpoeng relativ volatilitet, som eret mål på standardavviket til differanseporteføljen.Over tid og litt forenklet betyr dette at Petroleums-fondet, hvis Norges Bank utnytter risikorammenfullt ut, i to av tre år vil ha en avkastning som ikkeavviker fra referanseporteføljens avkastning medmer enn pluss/minus 1,5 prosentpoeng. Ved å sam-menlikne Petroleumsfondets avkastning med av-kastningen på referanseporteføljen over tid får manen indikasjon på hvor godt midlene forvaltes.

Det har vært bred enighet i Stortinget om fon-dets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skalforvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet erhøy avkastning innenfor moderat risiko, målt vedutviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft.Midlene skal bidra til å sikre grunnlaget for framti-dig velferd, herunder pensjoner. Dette kan bestoppnås ved at fondet opptrer som en finansiell in-vestor. Eierandelen i enkeltselskaper er liten, ogfondet plasseres slik at det gir en avkastning på lin-je med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsin-dekser i land med velutviklet selskaps-, børs- ogverdipapirlovgivning.

4.1.2 Forvaltningen i 2003

Ved utgangen av 2003 utgjorde Statens petroleums-fond 847,1 mrd. kroner, jf. St.meld. nr. 3 (2003–2004) Statsrekneskapen 2003. Dette er en økningpå 242,5 mrd. kroner siden utgangen av 2002. Øk-ningen i markedsverdien skyldes både positiv av-

kastning i aksjer og obligasjoner, tilførsel av nyemidler og svekkelse av kronekursen mot de valuta-er fondet er investert i.

Avkastningen av totalfondet (inkl. Miljøfondet) i2003 var 12,6 pst. målt i utenlandsk valuta i samsvarmed valutasammensetningen til fondets referanse-portefølje. Målt i norske kroner var avkastningen i2003 på 20,0 pst. Forskjellen mellom de to avkast-ningstallene reflekterer at den norske kronen svek-ket seg i verdi i forhold til fondets valutakurv i pe-rioden. Det er avkastningen i internasjonal valutasom er relevant når en skal måle utviklingen i fon-dets internasjonale kjøpekraft. Gjennomsnittlig år-lig realavkastning, dvs. etter fradrag for forvalt-ningskostnader og prisstigning, er av Norges Bankberegnet til 3,7 pst. i perioden 1997–2003. Figur 4.3viser akkumulert nominell avkastning i fondet.

Petroleumsfondets kapital anslås i denne mel-dingen å vokse til 1 016 mrd. kroner ved utgangenav 2004. En har da lagt til grunn et anslag på fonds-kapitalen medio april, en årlig realavkastning iutenlandsk valuta på 4 pst. for resten av 2004, samten utvikling i norske kroner i samsvar med termin-valutakursene. Samlet netto overføring fra statskas-sen til Petroleumsfondet i løpet av 2004 er anslått til91,9 mrd. kroner. Det vises for øvrig til avsnitt 2.2og 3.1. for en nærmere omtale av oljeprisforutset-ninger og anslag på statens netto kontantstrøm frapetroleumsvirksomheten.

I 2003 hadde Miljøfondet en avkastning på 22,9pst. målt i referanseporteføljens valutakurv. Avkast-ningen av Miljøfondets referanseindeks var i denneperioden 0,3 prosentpoeng høyere enn avkastnin-gen for en sammenliknbar indeks der ingen selska-per er tatt ut etter miljøkriterier. Det vises til avsnitt4.3 for en nærmere omtale av Miljøfondet.

Avkastningen av Petroleumsfondet avhenger ihovedsak av retningslinjene for forvaltningen somfastsettes av Finansdepartementet. Norges Banksbidrag til avkastningen måles løpende ved at resul-tatet av fondet sammenliknes med referanseporte-føljen som Finansdepartementet har definert. For ågjøre Norges Banks bidrag mer sammenliknbaremed andre forvalteres resultater kan en korrigerereferanseavkastningen for skattekostnader og fortransaksjonskostnader ved innfasingen av ikke-statsgaranterte obligasjoner. I 2003 var avkastnin-gen av Petroleumsfondets portefølje 0,59 prosent-poeng høyere enn den korrigerte referanseporteføl-jens avkastning. Fra begynnelsen av 1998 og framtil utgangen av 2003 har den gjennomsnittlige årli-ge meravkastningen inkl. Miljøfondet vært på 0,43prosentpoeng.

Forvaltningsavtalen mellom Finansdepartemen-tet og Norges Bank om Petroleumsfondet fastsetter


80

100

120

140

160

31.12.1997 31.12.1999 31.12.2001 31.12.2003

80

100

120

140

160

Akkumulert avkastning i

Petroleumsfondet

Obligasjoner

Aksjer

Totalt

Figur 4.3 Akkumulert nominell avkastning avdelporteføljene i Petroleumsfondet. Fondetsvalutakurv, indeks 31. desember 1997=100Kilde: Norges Bank.

prinsipper for den godtgjøringen Norges Bank skalmotta for forvaltningen av Petroleumsfondets por-teføljer. Norges Banks godtgjøring skal i henholdtil retningslinjene dekke de faktiske forvaltnings-kostnadene inntil en øvre grense som for 2003 ersatt til 0,1 pst. av fondets gjennomsnittlige mar-kedsverdi. Den øvre grensen for godtgjøring erbl.a. satt på grunnlag av informasjon om hva dennetype forvaltning koster i pensjonsfond av tilsvaren-de størrelse. Finansdepartementet benytter det ka-nadiske selskapet Cost Effectiveness MeasurementInc. (CEM) til å utarbeide analysene som ligger tilgrunn for kostnadssammenlikningene. I tillegg tilkostnadsdekningen innenfor den øvre grensengodtgjøres Norges Bank for den delen av honorarettil eksterne forvaltere som følger av oppnådd mer-avkastning.

I 2003 var Norges Banks forvaltningskostnader,eksklusive avkastningsavhengige honorarer ogregnet som årsrate, 0,09 pst. av Petroleumsfondetsgjennomsnittlige markedsverdi. I tillegg fikk Nor-ges Bank godtgjøring til å dekke honorarer til eks-terne forvaltere som følge av oppnådd meravkast-ning. Inkludert de avkastningsavhengige honorare-ne mottok Norges Bank 773 mill. kroner som godt-gjøring i 2003.

For å kontrollere Norges Banks avkastningsbe-regninger og evaluere resultatene benytter Finans-departementet konsulentselskapet Mercer Invest-ment Consulting. Selskapet utarbeider månedligerapporter for avkastningen av Petroleumsfondet.Årsrapporten fra Mercer for 2003 vil bli gjort til-

gjengelig på Finansdepartementets internettsider(www.odin.dep.no/fin).

4.1.3 Forvaltningen av petrobuffer-porteføljen og overføringene fraPetoro til Norges Bank

Petrobufferporteføljen er en del av valutareservene,og det er Norges Bank som bærer kostnader og re-sultatansvar. Petrobufferporteføljen ble opprettetav Norges Bank i juni 1998 for å bidra til en kost-nadseffektiv overføring av midler til Petroleumsfon-det. Ny kapital til Petroleumsfondet overføres i dagi form av verdipapirer fra petrobufferporteføljen.Nødvendig valuta samles først opp i petrobufferpor-teføljen og plasseres i kortsiktige rentefordringer.Før de månedlige overføringene fra statskassen tilPetroleumsfondet (kronekontoen) plasseres midle-ne i aktiva ut fra rebalanseringsbehovet i Petrole-umsfondet.

Norges Bank tilrår i brev av 27. august 2003 atFinansdepartementet overtar eieransvaret for pe-trobufferporteføljen, men at Norges Bank fortsattskal stå for forvaltningen av porteføljen. Banken fo-reslår at Finansdepartementet fastsetter retnings-linjer for forvaltningen av porteføljen etter råd fraNorges Bank. Bankens forslag begrunnes med at«kostnader, inntekter og risiko knyttet til forvalt-ningen av midlene som skal overføres til Petrole-umsfondet bør bæres av eller tilfalle eier av fondet,dvs. Finansdepartementet.» Petrobufferporteføljener blitt vesentlig større enn forventet, slik at risiko-en for Norges Bank er blitt større enn forutsatt. Pe-trobufferporteføljen nådde sommeren 2003 opp pået nivå tilsvarende over 30 mrd. kroner etter over-føring til Petroleumsfondet. Årsaken var delvis atNorges Bank kjøpte for mye valuta i perioden fraoktober 2002 til mai 2003, etter at Finansdeparte-mentet høsten 2002 og våren 2003 nedjusterte sineprognoser for overføringene til fondet. Økningen ipetrobufferporteføljen skyldes videre at den da gjel-dende avtalen med Petoro og Statoil innebar atbrutto valutainntekter fra petroleumsvirksomhetenble overført til petrobufferporteføljen uavhengig avbehovet for valuta til Petroleumsfondet. Det bidrotil en ytterligere oppbygging av størrelsen på petro-bufferporteføljen gjennom andre halvår 2003.

Parallelt med behandlingen av denne saken harFinansdepartementet, Norges Bank, Statoil og Pe-toro inngått en ny avtale om overføring av valuta fraSDØE til Norges Bank. Avtalen ble undertegnet 18.desember 2003. Den nye avtalen har langt på veifjernet risikoen for at petrobufferporteføljen i fram-tiden vil kunne bli større enn banken ønsker overtid.


Departementet er enig med Norges Bank i atkostnader og markedsrisiko knyttet til kjøp av ver-dipapirer til Petroleumsfondet bør belastes Petrole-umsfondet og ikke dekkes av Norges Bank. Kost-nader knyttet til å framskaffe valuta bør derimotdekkes av Norges Bank som i dag. Dette kan opp-nås uten at eieransvaret for petrobufferporteføljenoverføres fra Norges Bank til Finansdepartemen-tet.

Den nye kostnadsfordelingen medfører ikke be-hov for endringer i det formelle grunnlaget for for-valtningen av Statens petroleumsfond. I Petrole-umsfondets rapportering er det imidlertid ønskeligat innfasingskostnadene for nye midler oppgis se-parat.

4.2 Etiske retningslinjer for Statenspetroleumsfond

Høsten 2002 satte Regjeringen ned et offentlig ut-valg som skulle foreslå etiske retningslinjer for Sta-tens petroleumsfond. Utvalget, som ble ledet avprofessor Hans Petter Graver, la fram sin utredning25. juni i fjor. Utvalgets mandat og sammensetning,utvalgets rapport og høringsuttalelser ligger på Fi-nansdepartementets internettsider (www.odin.dep.no/fin).

Regjeringen mener at Graverutvalgets forslagivaretar de etiske forpliktelsene det er hensiktigs-messig å pålegge Petroleumsfondet, på en god må-te. Regjeringen legger opp til å innføre etiske ret-ningslinjer for Petroleumsfondet i samsvar medGraverutvalgets utredning.

4.2.1 Graverutvalgets utredning

4.2.1.1 Petroleumsfondets etiske forpliktelser

Graverutvalget mener at staten gjennom sitt eier-skap i Petroleumsfondet bør ivareta to etiske for-pliktelser: – Forpliktelsen til å sikre at også kommende ge-

nerasjoner får del i oljeformuen. Dette tilsier atfondet forvaltes med sikte på å oppnå en godlangsiktig avkastning.

– Forpliktelsen til å respektere grunnleggenderettigheter hos dem som blir berørt av virksom-heten til selskapene fondet investeres i. Dettetilsier at fondet ikke investeres der det er enuakseptabel risiko for at fondet medvirker tilgrovt uetiske forhold.

Utvalget understreker at langsiktig bærekraft er enforutsetning for å oppnå en god avkastning på Pe-troleumsfondet over tid. Hensynet til langsiktige fi-

nansielle resultater vil derfor ofte trekke i sammeretning som etiske hensyn fordi selskaper som opp-trer i strid med allment aksepterte etiske normer,på lengre sikt vil kunne svekke sitt omdømme oglønnsomhet. Graverutvalget skriver:

«Petroleumsfondet er et virkemiddel for å sikrekommende generasjoner en rimelig andel avlandets oljerikdom. Denne finansformuen måforvaltes slik at den gir god avkastning på langsikt, noe som er avhengig av en bærekraftig ut-vikling i økonomisk, økologisk og sosial for-stand. Fondets finansielle interesser skal styr-kes ved at eierposisjoner fondet har, brukes forå fremme en slik bærekraftig utvikling.»

Utvalget mener at bredden i Petroleumsfondetsinvesteringer også trekker i retning av å vektleggeetiske hensyn fordi fondet kan bli skadelidendehvis et selskap driver en aktivitet som kan skadeandre selskaper i porteføljen.

Utvalget begrunner forpliktelsen til å avstå fravisse investeringer med at finansielle investeringeri selskaper gjennom kapitalmarkedet kan innebæremedvirkning til selskapers virksomhet. Utvalgetskriver:

«Det er ikke opplagt hva som må til for at manskal kunne betraktes som medskyldig i uetiskatferd. Hvis en opptreden er direkte nødvendigfor at det uetiske skal finne sted, er man selv-sagt medskyldig. Denne situasjonen vil sjeldenoppstå når man investerer i aksjer og obligasjo-ner som selges på markedet, fordi videresalgikke har noen direkte effekt på kapitalstrøm-men til et selskap. Fra en konsekvensetisk tan-kegang skal det således mye til at man som fi-nansiell investor kan bli medskyldig i etiskenormbrudd. Fra en pliktetisk tankegang vil eninvestering også være uetisk hvis man aktivtstøttet et selskaps produksjon eller atferd, selvom støtten ikke er nødvendig for at det uetiskeskal finne sted.»

Graverutvalget mener at Petroleumsfondetsetiske retningslinjer må ta utgangspunkt i etiskenormer som har stor oppslutning i samfunnet. Gra-verutvalget forankrer forslaget til etiske retnings-linjer i internasjonale avtaler og initiativer som Nor-ge har gitt sin tilslutning, og peker på FNs GlobalCompact og OECDs retningslinjer for multinasjo-nale selskaper. Utvalget mener at man ved å ta ut-gangspunkt i disse retningslinjene sikrer at de etis-ke kravene bygger på et solid grunnlag med over-lappende internasjonal konsensus. Utvalget skri-ver:

«De temaer som er identifisert, ligger i all ho-vedsak innenfor rammen av de spørsmål som


det er bred enighet om i Norge. Ved å ta ut-gangspunkt i disse dokumentene vil Norgedessuten gi støtte til arbeid innenfor dissespørsmål som utføres av de internasjonale orga-nisasjonene, noe som i seg selv er godt i sam-svar med Norges interesser og norsk utenriks-politikk. Gjennom å støtte opp om disse initiati-vene vil Petroleumsfondet dessuten bidra til åforsterke signaler og forventninger som inter-nasjonale selskaper allerede er utsatt for. Dettevil kunne øke kravenes gjennomslag i marke-det. Det er dessuten en fordel for bedriftene atde forventninger og krav som de blir utsatt for,er koordinert.»

Graverutvalget mener at en slik forankring vil gien større stabilitet i det etiske grunnlaget for for-valtningen og større oppslutning om de etiske ret-ningslinjene enn et etisk grunnlag utledet fra etbredere spekter av politiske beslutninger.

Utvalget mener at man har en større forpliktel-se til å benytte Petroleumsfondet som virkemiddelder Petroleumsfondet fremstår som et godt egnetvirkemiddel for å ivareta etiske forpliktelser. Utval-get skriver:

«Petroleumsfondet er ikke egnet til å ivareta al-le etiske forpliktelser vi har. En lang rekke avvåre etiske forpliktelser kan adresseres bedreved andre virkemidler enn ved å legge føringerpå Petroleumsfondets investeringsstrategi. Det-te gjelder i stor grad de forpliktelsene Norgemåtte ha for å bekjempe nød og redusere inter-nasjonal fattigdom. Mange vil hevde at Norgenettopp på grunn av rikdommen Petroleums-fondet er uttrykk for, har en spesiell forpliktelsetil å bekjempe nød og fattigdom i verden. Detteer imidlertid et spørsmål om hvordan man skalbruke oljepengene, ikke hvordan man skal for-valte de pengene man ønsker å avsette i Petrole-umsfondet.»

4.2.1.2 En treleddet strategi

Utvalget anbefaler at de etiske forpliktelsene sompåligger staten gjennom eierskapet i Statens petro-leumsfond, skal ivaretas gjennom følgende tre vir-kemidler: – Eierskapsutøvelse for å fremme langsiktig fi-

nansiell avkastning basert på FNs Global Com-pact og OECDs retningslinjer for flernasjonaleselskaper

– Negativ filtrering av selskaper som selv ellergjennom enheter de kontrollerer, produserervåpen som ved normal anvendelse bryter medgrunnleggende humanitære prinsipper

– Uttrekk av selskaper der det er uakseptabel risi-ko for at man gjennom eierskap vil medvirke til

grove eller systematiske etiske normbrudd in-nen bl.a. menneskerettigheter og miljø

Utvalget mener at ansvaret for å fremme etikk ieierskapsutøvelsen bør hvile på Norges Bank somforvalter, og bare skal gå så langt som banken kaninnestå for ut fra hensynet til langsiktig finansiellavkastning. I mange tilfeller vil det etter utvalgetsmening være et sammenfall mellom finansielle hen-syn og etiske hensyn for øvrig. Utvalget mener ateierskapsutøvelse bare er et egnet virkemiddel til åivareta etiske forpliktelser når etiske og økonomis-ke hensyn trekker i samme retning fordi man nep-pe vil få gjennomslag for standpunkter som svek-ker selskapers finansielle stilling.

Utvalget anbefaler å filtrere fondet for særlig in-humane våpen- og ammunisjonstyper. Dette er iføl-ge utvalget: Kjemiske våpen, biologiske våpen, an-tipersonellminer, ikke-detekterbare fragmenter,brannvåpen, blindende laservåpen, kjernevåpen ogklasebomber. De fleste av disse våpentypene er to-talt eller delvis forbudt etter folkeretten. Utvalgetmener at fondet bør filtreres for selskaper som pro-duserer sentrale komponenter til slike våpen, menikke for selskaper som produserer bestanddelersom også har en annen bruk.

Utvalget mener videre at man bør utvide da-gens uttrekksmekanisme slik at Petroleumsfondettrekkes ut av selskaper der det er en uakseptabel ri-siko for i framtiden å medvirke til: – Grove eller systematiske krenkelser av men-

neskerettighetene som for eksempel drap, tor-tur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de versteformer for barnearbeid og annen utbytting avbarn

– Alvorlige krenkelser av individers rettigheter ikrig eller konfliktsituasjoner

– Alvorlig miljøskade– Grov korrupsjon– Andre særlig grove brudd på grunnleggende

etiske normer

Uttrekk bør skje etter en nærmere vurdering ihvert enkelt tilfelle.

Utvalget mener at Finansdepartementet bør haansvaret for å beslutte hvilke investeringsmulighe-ter som bør utelukkes fra fondet. Ansvaret for å set-te etiske grenser for hva fondet kan investeres i, på-hviler eier. Utvalget foreslår at det opprettes etetikk- og folkerettsråd som skal gi råd til Finansde-partementet om hvilke selskaper som Petroleums-fondet ikke bør være investert i på etisk eller folke-rettslig grunnlag.

Utvalget har formulert et forslag til etiske ret-ningslinjer i kapittel 6 i sin utredning. Departemen-


tets retningslinjer er med enkelte mindre justerin-ger identiske med utvalgets forslag, jf. avsnitt 4.2.3.

4.2.1.3 Utøvelse av eierrettigheter

Eierskapsutøvelse er eiernes samlede aktivitet for åsørge for at deres grunnleggende rettigheter blirrespektert, og for å bidra til at bedriftene styres iaksjonærenes interesse. Eierne har muligheter til åøve innflytelse gjennom dialog med selskapers le-delse, utøvelse av stemmerett og styrerepresenta-sjon. Graverutvalget legger til grunn at Petroleums-fondet som finansiell investor generelt ikke vil øns-ke å være representert i bedriftenes styrer fordiman som styremedlem får innsideinformasjon sombegrenser muligheten til å kjøpe og selge aksjer.Utvalget mener at Petroleumsfondet i stedet som etsentralt virkemiddel må formulere prinsipper forstyringsstruktur og bærekraftig utvikling som skalsikre at styre og ledelse arbeider til beste for aksjo-nærenes langsiktige interesse. Basert på disse prin-sippene kan fondet øve innflytelse ved å avgi stem-me på generalforsamlingene og å etablere en direk-te dialog med selskapers styre og ledelse.

Utvalget viser til at de fleste store pensjonsfondhar fastsatt retningslinjer for utøvelse av eierrettig-heter basert på grunnsyn som er gjennomgåendefelles. Utvalget beskriver hvilke områder som nor-malt er dekket i retningslinjene for investorers eier-skapsutøvelse:

– «Aksjonærenes rettigheterKapitalforvalternes retningslinjer vil inneholdekrav om at grunnleggende spørsmål om selska-pets struktur, som f.eks. endring av vedtekter,emisjoner og salg av selskapet, skal avgjøres avgeneralforsamlingen, ikke av styret. Videre erdet vanlig at retningslinjene regulerer krav tilhvordan en generalforsamling skal forberedesog gjennomføres. Hensynet til aksjonærenesrettigheter medfører også at finansielle investo-rer normalt vil være opptatt av prinsippet 1 ak-sje = 1 stemme, og være kritisk til «giftpiller» el-ler andre strukturer som er ment å beskytte sel-skapene mot eksterne oppkjøpsforsøk.

– Lik behandling av aksjonærerI tillegg til prinsippet 1 aksje = 1 stemme, vil fi-nansielle investorer av hensyn til likebehand-ling arbeide for investorenes rettighet til å kun-ne stemme også gjennom representanter manselv peker ut. Likebehandlingsprinsippet med-fører også ofte krav til styre og ledelse om å of-fentliggjøre enhver økonomisk interesse somde må ha i transaksjoner som involverer selska-pet.

– Styrets ansvar og sammensetningDet er vanlig at finansielle investorer krever atvedtektene i selskapet stiller klare krav til hvastyret skal gjøre. Særlig sentrale forhold er an-svaret for å utarbeide en klar forretningsstrategifor selskapet, og kontrollere at strategien følgesav ledelsen. Videre vil styrets informasjonspliktoverfor aksjonærene være sentral for investore-ne. Siden styret har en avgjørende rolle i sty-ringsstrukturen mellom aksjonærer og ledelse,vil finansielle investorer være svært opptatt avat styret er formelt og reelt uavhengig av admi-nistrerende direktør og øvrig toppledelse, og atstyret er oppnevnt på grunnlag av kvalifikasjo-ner, ikke på grunnlag av status, sosiale bånd el-ler annet som kan svekke styrets reelle mulig-het til å lede og kontrollere administrativ ledel-se i selskapet. Videre vil det være viktig at selvestyresammensetningen samlet ivaretar alle ak-sjonærers interesser på en balansert måte.

– RapporteringFor å kunne gi best mulig styringssignaler gjen-nom avstemning på generalforsamlinger, vil fi-nansielle investorers eierpolitikk stille krav tilkvaliteten på og innholdet i selskapenes rappor-tering. Krav til en dekkende og fullstendig regn-skapsinformasjon og til en regelmessig rappor-tering av resultater, strategi, endringer i eier-skap, avlønning av styre og ledelse, sentrale ri-sikofaktorer i virksomheten med mer, vil ofteinngå i retningslinjer for eierskapsutøvelse.

– BelønningsstrukturerBelønningsstrukturene for toppledelsen i sel-skapene er aksjonærenes viktigste økonomiskeinsentiv for å sikre mest mulig samsvar mellomegne økonomiske interesser og tilsvarende fi-nansielle interesser til de som har fått tillit til ågjennomføre selskapets strategi i markedet.Det er derfor ikke uvanlig at store investorerhar et svært detaljert regelverk for hva som an-ses for en rimelig belønningsstruktur. Størrel-sen på, og forholdet mellom fastlønn, bonus-lønn og aksjebaserte opsjonsprogrammer vilinngå i et slikt regelverk. Selskapets eiere vilogså stille krav til selve systemet for å fastsettelederlønner.

Forholdet til ansatte, myndigheter, lokal-samfunn og miljøet generelt vil gjerne også om-tales i retningslinjene for eierskapsutøvelse.Sammenhengen mellom selskapenes virksom-het på disse feltene og aksjonærenes beste fi-nansielle interesse er ikke like åpenbar som imange av de mer klassiske problemstillingenesom er vanlig å regulere i investorenes ret-ningslinjer for eierskapsutøvelse. Derfor tende-rer formuleringene på dette området til å være


Utvalget beskriver hva som kan være praktiskekonsekvenser av en eierskapsutøvelse der etiskehensyn blir vektlagt. Utvalget skriver blant annet:

– «Fondet kan stille krav til bedrifter en eieraksjer i om å gjennomføre en utvidet rappor-tering av hvordan bedriftens virksomhet på-virker sentrale interessenter, som ansatteog lokalsamfunn hvor bedriften er etablert.En utvidet rapportering bør inneholde merinformasjon enn det bedriften uansett er på-lagt å gi i henhold til nasjonal lovgivning, foreksempel i tråd med forslagene i Global Re-porting Initiative (GRI).

– Fondet kan sammen med andre investorerstille krav til selskaper om å få på plass sy-stemer for å unngå at selskapet gjennom sinvirksomhet medvirker til krenkelser avgrunnleggende menneskerettigheter, bi-drar til miljøødeleggelser eller akseptererbestikkelser. Dette kan være særlig aktuelt iselskaper som har virksomhet i land ellersektorer hvor slike problemer synes å værespesielt utbredt. Å arbeide for at bedriftermed risiko for å bli involvert i slikt har syste-mer på plass for å hindre dette, er med storsannsynlighet i tråd med målet om å beskyt-te langsiktige aksjonærverdier.

– Et system med korrupsjon innebærer at sel-skapenes verdier, og dermed også aksjonæ-renes verdier søles bort. Korrupsjon ansessom en av de viktigste hindringene mot for-bedringen av levestandarden i fattige land.Slik sett går finansielle hensyn og etiskehensyn hånd i hånd. Petroleumsfondet kanalene eller sammen med andre kartleggeom selskapene har tilpasset seg, eller vil til-passe seg, de forretningsprinsippene somfor eksempel antikorrupsjonsorganisasjo-nen Transparency International har utvik-let.»

Utvalget viser også til flere konkrete initiativerder finansielle investorer sammen har utfordret sel-skaper til å adressere etiske problemstillinger somkan ha negative økonomiske konsekvenser for sel-skapene hvis de ikke tar dem alvorlig. Ett av disse,«The Carbon Disclosure Project», er en internasjo-nal undersøkelse gjennomført på vegne av 35 insti-tusjonelle investorer blant verdens 500 største sel-skaper om hvordan de forholder seg til trusselenom klimaendringer og hvilken framtidig økono-misk risiko de antar dette har for selskapene. Et til-

mindre detaljert enn hva som er tilfelle for man-ge av de forhold som er berørt overfor. Her lig-ger en særlig utfordring for Petroleumsfondet iforhold til å utvikle troverdige og gode retnings-linjer.»

I løpet av det siste tiåret har det vært en økendetendens til at institusjonelle investorer utøver sineeierrettigheter. Også fra ulike lands myndighetersside er det økende fokus på investorers rolle i sty-ringen av selskaper. OECD har etablert retningslin-jer for eierskapsutøvelse som nå er under revisjon.Praksis for eierstyring synes likevel å variere en delfra land til land. De fleste land har imidlertid veile-dende standarder for eierskaps- og virksomhetssty-ring. Til nå har Norges Bank i eierskapsutøvelsenkonsentrert seg om 150 selskaper som samlet ut-gjør som lag 50 pst. av markedsverdien i aksjepor-teføljen. Det er gjort nærmere rede for NorgesBanks utøvelse av eierrettigheter i årsrapporten forforvaltningen av Statens petroleumsfond for 2003.

Formålet med eierskapsutøvelsen skal være åfremme Petroleumsfondets langsiktige finansielleavkastning. Utvalget legger til grunn at langsiktigeavkastningshensyn generelt vil være tjent med atbedriftene i porteføljen viser respekt for allment ak-septerte normer for etisk atferd.

Utvalget skriver:

«En sammenknytning av Petroleumfondets fi-nansielle mål med etiske hensyn kan baseres påinternasjonalt aksepterte etiske normer slik defor eksempel er reflektert i FNs «Global Com-pact» retningslinjer og OECDs retningslinjerfor multinasjonale selskaper. Felles for FNs«Global Compact» retningslinjer og OECDs ret-ningslinjer for flernasjonale selskaper er at sel-skaper verden over er selve målgruppen for ret-ningslinjene. ($006) En klar fordel ved å basereetiske retningslinjer for eierskapsutøvelse pådisse dokumentene er at de favner bredt bådeinnenfor menneskerettigheter, arbeidsstandar-der og miljø. Videre er de utarbeidet av interna-sjonale organisasjoner hvor de aller fleste avlandene på Petroleumsfondets liste er medlem-mer. Dokumentene gir også uttrykk for målset-ninger som har en allmenn tilslutning i verdens-samfunnet. På lengre sikt kan det neppe reisesvesentlige finansielle innvendinger mot at be-driftene bør respektere en etisk standard somuansett har bred oppslutning i verdenssamfun-net.»

Nettverket Global Compact inngikk i fjor ensamarbeidsavtale med Global Reporting Initiative(GRI) som gir retningslinjer for hvordan selskaperskal rapportere om økonomiske, miljømessige ogsosiale forhold for å ivareta Global Compact-prin-sippene. Siden utvalget overleverte sin utredning,

har tilsvarende avtale blitt inngått også i forhold tilOECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Det vises til boks 4.1 for en nærmere omtale avGlobal Compact og OECDs retningslinjer for multi-nasjonale selskaper.


Boks 4.1 FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper sombeskrevet i Graverutvalgets utredning

Global Compact ble lansert av FNs Generalsekretær Kofi Annan i Davos i januar 1999. Generalsekre-tæren utfordret her internasjonalt næringsliv til å samarbeide med FN om å sikre en bærekraftig inter-nasjonal handel og bidra til at globaliseringen får positive konsekvenser for et flertall av verdens be-folkning. Fem FN-organisasjoner har vært involvert i utviklingen av prinsippene i tillegg til arbeidsta-kerorganisasjoner, næringslivsorganisasjoner og andre ideelle organisasjoner. Global Compact gir an-visning på ni overordnede prinsipper utledet fra Verdenserklæringen om menneskerettigheter, ILO-er-klæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og Rio-erklæringen om miljø ogutvikling.

Global Compact-prinsippene oppfordrer bedriftene til å fremme og respektere internasjonale men-neskerettigheter så langt de har mulighet for det, og sørge for at de ikke blir innblandet i medvirkningtil overtredelser. Prinsippene viser i utgangspunktet til alle menneskerettigheter, hvilket vil si bl.a. desentrale FN-konvensjonene om politiske og sivile rettigheter, økonomiske, sosiale og kulturelle rettig-heter, om tortur, rasediskriminering, kvinnediskriminering og barns rettigheter, samt en lang rekkeandre globale og regionale menneskerettighetskonvensjoner. Prinsippene peker videre spesifikt på or-ganisasjonsfriheten, avskaffelse av tvangsarbeid, barnearbeid og diskriminering i arbeidslivet. GlobalCompact-prinsippene oppfordrer endelig bedriftene til å være føre var i forhold til miljøutfordringer, tainitiativ til større ansvarlighet overfor miljøet og fremme utvikling og spredning av miljøvennlig tekno-logi. (...)

OECD har utviklet retningslinjer for flernasjonale selskaper. Retningslinjene er frivillige prinsipperog standarder for ansvarlig forretningsførsel på mange ulike områder i samsvar med gjeldende lover.Selv om det finnes mange regelverk for forretningsførsel som nå er offentlig tilgjengelig, er retningslin-jene det eneste multilateralt anerkjente og detaljerte regelverket som regjeringer er forpliktet til å frem-me. Retningslinjene gir prinsipper og standarder for ansvarlig forretningsførsel med hensyn til økono-miske, sosiale og miljømessige forhold og er basert på innspill fra næringsliv, arbeidstakerorganisasjo-ner, myndigheter og frivillige organisasjoner. Retningslinjene inneholder en generell anbefaling om årespektere menneskerettigheter og anbefaling om avskaffing av barne- og tvangsarbeid. De viser vi-dere til de internasjonalt anerkjente arbeidsrettslige kjernestandardene. I forhold til miljø oppfordresflernasjonale selskaper til å øke sin miljøinnsats gjennom tiltak som forbedret intern miljøforvaltning,mer offentliggjøring av miljøopplysninger og bedre beredskapsplanlegging for innvirkninger på miljø-et. Videre gir retningslinjene anbefalinger om hvordan selskaper skal unngå å bli involvert i korrup-sjon, bl.a. gjennom bevisstgjøring av ansatte, ledelses- og kontrollsystemer og åpenhet om sin etiskepolicy. Når det gjelder forbrukervern, bør selskapene utvise god forretnings-, markedsførings- og rekla-meskikk og treffe alle rimelige tiltak for å sikre at varene eller tjenestene de leverer, er sikre og har godkvalitet gjennom bl.a. produktinformasjon og produktmerking, åpenhet og samarbeid med myndighe-tene om produktsikkerhet. Kapittelet om offentliggjøring og innsyn avspeiler OECDs prinsipper forgod virksomhetsstyring (Corporate Governance) og anerkjenner og oppmuntrer til fremgang med hen-syn til bedring av selskapers sosiale og miljømessige ansvarlighet.

svarende initiativ er anbefalingen fra flere investo-rer som for eksempel det britiske pensjonsfondetUniversities Superannuation Scheme, det neder-landske pensjonsfondet PGGM, ISIS Asset Mana-gement og Henderson Global Investors overfor far-masisektoren om hvordan de bør delta i samarbeidmed det internasjonale samfunnet for å bekjempeutbredelsen av HIV/AIDS i mange av de fattige lan-dene i verden.

Graverutvalget er opptatt av at eierskapsutøvel-sen innrettes på en slik måte at en får reell innflytel-se, og mener at Petroleumsfondet bør ha et høytambisjonsnivå på dette området. Utvalget advarer

likevel mot overdrevne forventninger til hva mankan oppnå gjennom eierskapsutøvelsen og pekerpå at det neppe vil være slik at de tema som harstørst oppmerksomhet i opinionen ut fra et etisk en-gasjement, uten videre er sammenfallende med hvastore kapitalforvaltere vil prioritere å fokusere på avhensyn til å beskytte langsiktige aksjonærverdier.Utvalget skriver:

«I en rekke spørsmål hvor det er et sterkt etiskengasjement fra ulike pressgrupper, vil sam-menhengen mellom etikk og avkastning væremer usikker enn i mer klassiske eierspørsmålsom for eksempel krav til regnskapsinforma-


sjon og uavhengighet mellom styre og admini-strasjon. Behovet for å avveie ressursbruk motforventet langsiktig gevinst, vil tale for å priori-tere spørsmål hvor hensynet til å beskytte lang-siktige aksjonærverdier på lang sikt synes å væ-re klarest. I tilfeller hvor sammenhengen mel-lom etikk og langsiktig avkastning enten eruklar eller negativ, er ikke eierskapsutøvelse etegnet virkemiddel for å fremme etiske hensyn.Dette innebærer at eierskapsutøvelse ut frahensynet til langsiktig avkastning ikke vil væresvar på alle etiske utfordringer som det norskesamfunn står overfor gjennom sine eierandeler iinternasjonalt næringsliv, og det vil heller ikkeføre til at den politiske og etiske kritikken av Pe-troleumsfondets virksomhet vil opphøre.»

Utvalget mener at det er forvalteren som skalha ansvaret for å utøve eierskap på vegne av Petro-leumsfondet. De overordnede retningslinjene skalfastsettes av Finansdepartementet og forankres iStortinget på vanlig måte. Utvalget skriver:

«Eierskapsutøvelse er del av den operativefondsforvaltning. Som fondsforvaltningen forøvrig bør den av faglige og kontrollmessigegrunner utøves under forvalterens finansielleansvar, innenfor de generelle rammer som ertrukket opp gjennom retningslinjene fra Finans-departementet. Retningslinjene for eierskapsut-øvelse skal bidra til en balanse mellom langsik-tige og kortsiktige avkastningsmål i fondsfor-valtningen.»

Utvalget mener at det er viktig å gi forvaltereninsentiver til at eierskapsutøvelsen blir prioritert ogat dette kan ivaretas ved å stille krav til rapporte-ring av eierskapsutøvelsen. Utvalget mener at enslik rapport bør inneholde informasjon om de ret-ningslinjer som forvalteren trekker opp, hvordandisse har blitt fulgt opp, herunder hvordan det harblitt stemt på vegne av Petroleumsfondet på selska-pers generalforsamling. Videre bør den inneholdeinformasjon om Norges Banks dialog med selska-per, men uten at dette svekker mulighetene for å nåfrem i dialogen med enkeltselskaper.

4.2.1.4 Filtrering og uttrekk

Negativ filtrering innebærer at man etablerer et sy-stem for å fange opp selskaper med en bestemtvirksomhet og utelukker disse fra fondets investe-ringsmuligheter. Graverutvalget foreslår å filtrerefondet for selskaper med produkter man finner detetisk uakseptabelt å medvirke til produksjon av.Med uttrekk mener utvalget at man etter en indivi-duell vurdering trekker seg ut av et selskap hvis eninvestering i selskapet utgjør en uakseptabel risikofor medvirkning til handlinger eller unnlatelser

som må anses som grovt uetiske. Utvalget mener atforskjellen mellom disse virkemidlene ikke nødven-digvis er særlig stor. Oppdelingen reflekterer like-vel en forskjell mellom muligheten for å identifisereet selskaps produkter og et selskaps atferd. Utval-get sier bl.a. at

«selskaper kan ha et direkte ansvar for enkelteforhold som det samtidig er mulig å legge ut etfilter for å fange opp, for eksempel produksjonav visse typer våpen. Spesifikke forhold, somfor eksempel krenkelser av menneskerettighe-ter som følge av selskapers atferd, kan det påden annen side være svært vanskelig å fangeopp ved å legge ut filtre. I forslaget er det antattat slik informasjon vil komme på ad hoc basisgjennom media og andre kanaler, og vil bli vur-dert opp mot kriteriene for uttrekk i ettertid.»

Filtrering

Negativ filtrering begrunnes med et ønske om åunngå å medvirke til produksjon av uetiske produk-ter. Utvalget peker på internasjonale konvensjonersom Norge er tilsluttet, og prosesser norske myn-digheter har engasjert seg i, som nærliggende ut-gangspunkt for hvilke produkter eller prosessersom bør utelukkes fra Petroleumsfondet. Slike kon-vensjoner er imidlertid ikke rettet mot selskaper,men mot statlige myndigheter som er forpliktet til åfølge opp konvensjonene gjennom nasjonal lovgiv-ning. Videre er konvensjonstekstene ofte generellei sin utforming og kan etterlate et betydelig rom forskjønn. Derfor anser ikke utvalget konvensjonersom direkte anvendbare instrumenter for negativfiltrering av produkter eller produksjonsprosesser.I de konkrete forslagene til filtrering støtter imid-lertid utvalget seg på konvensjonstekster i sin vur-dering av hvilke produkter som bør utelukkes frafondet.

Utvalget mener at negativ filtrering er et sterktvirkemiddel som vil gi uttrykk for hva norske myn-digheter anser som så uetisk at Petroleumsfondetikke under noen omstendighet bør investere i slikvirksomhet. Utvalget mener derfor at kriterienebør ta utgangspunkt i produkter som norske myn-digheter har tatt klart avstand fra, og som man ar-beider aktivt for å begrense eller forby internasjo-nalt.

Med dette utgangspunktet går utvalget inn for åfiltrere fondet for selskaper som er involvert i pro-duksjon og salg av kjernevåpen og klasebomber, itillegg til våpen der bruk eller produksjon av dissevåpnene er forbudt etter gjeldende folkerett. Dettegjelder f.eks. kjemiske og biologiske våpen, anti-personellminer, brannvåpen (f.eks. napalm), våpenmed ikke-detekterbare fragmenter (plastprosjekti-


ler som ikke synes på røntgen) og blindende laser-våpen.

Det vil være lite sannsynlig at selskaper Petrole-umsfondet kan investere i, er involvert i produksjonav våpen som er eksplisitt forbudt eller som omfat-tes av humanitærrettslige regler. Til nå har bare ettselskap blitt utelukket fra Petroleumsfondet medutgangspunkt i den gjeldende uttrekksmekanis-men basert på folkeretten.

Kjernevåpen og klasebomber er ikke forbudt et-ter folkeretten. Utvalget mener likevel at det vilvære i samsvar med langvarig og konsistent norskpolitikk på dette området å unngå investeringer iselskaper som produserer slike våpen.

Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpen-politikk helt siden slutten av annen verdenskrig.Den såkalte basepolitikken har hatt forbud motkjernevåpen på norsk territorium i fredstid som engrunnpilar. Gjennom tilslutning til ikkesprednings-avtalen og andre tilgrensende avtaler har Norgegått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i desiste fem tiårene.

Når det gjelder klasebomber, viser utvalget tilat Stortinget har uttrykt en klar negativ holdning tilbruk av klasebomber, og at disse våpnene ikke len-ger blir brukt av det norske forsvaret. Det faktum atklasebomber utgjør et så stort humanitært problemsamtidig som de i utgangspunktet kan hevdes å fal-le innenfor humanitærrettens forbud mot våpensom ikke skiller mellom militære og sivile mål, gjørat dette våpenet etter utvalgets mening bør uteluk-kes som investeringsobjekt for Petroleumsfondet.

Utvalget mener at den teknologiske utviklingennår det gjelder våpenindustri går så raskt at detikke er utenkelig at nye våpen eller ammunisjons-typer vil kunne vise seg å falle innenfor det somstrider mot humanitærrettslige grunnprinsipper.Utvalget anbefaler derfor at mu lighetenfor å leggenye våpen- eller ammunisjonstyper til en slik ute-lukkelsesliste holdes åpen.

Utvalget mener også at det må trekkes en gren-se mot eventuelle datterselskaper, søsterselskaperog selskaper som på annen måte kan relateres tilselskaper som produserer slike våpen. Grensen måtrekkes i hvert enkelt tilfelle ut fra en konkret vur-dering av medvirkning til den uønskede produksjo-nen. Utvalget skriver:

«Utgangspunkt for vurderingen må være be-grunnelsen for den negative filtreringen. Be-grunnelsen for å utelukke visse våpentyper er atNorge gjennom Petroleumsfondet ikke skalmedvirke til at slike våpen blir fremstilt. Trek-kes medvirkningsansvaret for langt ut i indirek-te forbindelser, vil dette føre til ansvarspulveri-sering og utvanning ved at «nesten alle» regnes

som medvirkere. Det vil føre til at det etiske ar-gumentet mot medvirkning vil miste sin kraft.Det må derfor bare være de sentrale komponen-tene og typiske delene som bør rammes av fil-treringen. Det er ikke noe poeng i å rammef.eks. en skrueprodusent. Etter vår mening kanman heller for eksempel ikke si at F-16 fly bur-de rammes av et kjernevåpenforbud fordi omdisse flyene er konstruert for å kunne ta medkjernevåpen. Norge har valgt å kjøpe slike fly avhelt andre grunner.»

Utvalget har vurdert å filtrere fondet for selska-per som produserer ammunisjon som inneholderutarmet uran, men har ikke anbefalt dette. Utvalgetpeker på usikkerheten knyttet til miljø- og helseef-fektene av utarmet uran, men mener at de etiskeproblemstillingene knyttet til utarmet uran, tilsva-rer de man ser på en rekke felt hvor det fremstillesprodukter der det er usikkerhet om skadelige virk-ninger.

Utvalget har også vurdert å utelukke produk-sjon av våpen generelt, men mener at det neppe vilvære grunnlag for å forankre et slikt forslag i enoverlappende konsensus i det norske folk.

Utvalget har vurdert å filtrere fondet for selska-per som benytter ozonødeleggende stoffer og per-sistente organiske forbindelser, fordi det finnes trekonvensjoner på dette området som har et så kon-kret utgangspunkt at de kan være egnet for negativfiltrering. Utvalget har ikke anbefalt dette fordi ne-gativ filtrering på grunnlag av stoffer som alleredeer forbudt gjennom internasjonale konvensjoner,alltid vil ligge på etterskudd av utviklingen. Slikestoffer eksisterer det allerede en plan for å utfase,mens de største problemene gjerne er knyttet tilstoffer som det ennå ikke er restriksjoner på.

Utvalget oppnådde ikke enighet i spørsmåletom fondet skal filtreres for selskaper som er invol-vert i produksjon og distribusjon av tobakk. De ne-gative helsevirkningene og kostnadene disse påfø-rer samfunnet, trekker, sammen med det interna-sjonale arbeidet for å begrense og forebygge to-bakksskader, i retning av å filtrere fondet for slikeselskaper. Det faktum at tobakk er et lovlig pro-dukt, taler imot. Utvalget ble imidlertid enig om atman likevel kan utelukke tobakksselskaper som ut-viser en grovt uetisk atferd etter en individuell vur-dering.

Utvalget har også vurdert om fondet skal filtre-res for selskaper med virksomhet innen genmodifi-sert mat, kjernekraft, kullkraft og petroleum ogdessuten selskaper som driver illegal hogst eller påannen måte truer det biologisk mangfoldet. Utval-get anser ikke negativ filtrering av slik virksomhetsom et egnet virkemiddel. Utvalget mener f. eks. at


konkrete eksempler på illegal hogst heller måhåndteres gjennom uttrekksmekanismen. Utvalgetviser videre til at enkelte investorer har begynt åadressere skogsertifisering som en del av eier-skapsutøvelsen, og mener at eierskapsutøvelse og-så vil være en mer effektiv strategi for å adressereklimaspørsmål knyttet til fossilt brensel enn filtre-ring hvis hensikten skal være å skape endringer iselskapene.

Uttrekk

Dagens uttrekksmekanisme innebærer at selska-per bare kan utelukkes hvis investeringer kan værei strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Gra-verutvalget foreslår å utvide dagens uttrekksmeka-nisme slik at selskaper også kan utelukkes fra Pe-troleumsfondet på grunnlag av grove eller systema-tiske brudd på etiske normer. Utvalget skriver:

«Uttrekk av selskaper fra investeringsuniversetvil kunne foretas hvis for eksempel hensynet tiletikk er på kollisjonskurs med hensynet til bestmulig avkastning på fondets investeringer, ellerhvor det ikke er nevneverdig håp om å kunneendre de uetiske forholdene ved etisk eierskap.I slike tilfeller er den eneste mulighet til å unn-gå medvirkning å selge seg ut. Eksempler påslike uetiske forhold er medvirkning til grovebrudd på menneskerettighets- og arbeidsrettig-hetsstandarder, grov korrupsjon og bevisste el-ler grovt alvorlige miljøskader.»

Utvalget skriver videre:

«Hvis et selskap som har begått et overtramp,har iverksatt tiltak for å hindre at liknende hen-delser skjer i fremtiden, er det å ha eierandeler iselskapet ikke å medvirke til uetiske handlin-ger. Hvis disse tiltakene er satt inn etter at Pe-troleumsfondet har tatt opp forholdene somledd i sin eierskapsutøvelse, kan det tvert imotsies at Petroleumsfondet har oppfylt en etiskforpliktelse til å gjøre noe aktivt med uetiskeforhold i sitt investeringsunivers. Dette kan tilsiat uttrekk bør begrenses til de alvorligste tilfel-ler der selskapet Petroleumsfondet er investerti, er direkte ansvarlig for uakseptable norm-brudd, og der en ikke forventer at denne prak-sis vil opphøre.»

Uttrekksmekanismen er ikke ment å ha et tilba-keskuende straffende preg, men er ment å sikre atPetroleumsfondet ikke skal medvirke til fortsattklart uetisk atferd. Utvalget skriver:

«Vurderingen må likevel ta utgangspunkt i atslik internasjonale markeder fungerer i dag, in-nebærer ethvert engasjement en forbindelse tilforhold som kan diskuteres fra et etisk syns-

punkt. Det kan med andre ord ikke forlanges atPetroleumsfondet ikke skal ha eierandeler i sel-skaper som har medvirket eller medvirker til enetisk uakseptabel atferd. På den annen side måen slik aksept av risiko ikke virke som en unn-skyldning til ikke å gjøre noe som helst i for-hold til investeringer i selskaper med klartuetisk atferd. Utfordringen ligger i å balanseremellom disse to ytterpunkter.»

Hensikten med å utelukke selskaper er ikkeførst og fremst å påvirke selskapene til forandring.Utvalget skriver:

«Utvalget vil ikke anbefale bruk av utelukkelsesom påvirkningsmiddel. Utvalget tror at eier-skapsutøvelse vil kunne være mer effektivt for åpåvirke et selskaps atferd. Det å gå ut av et sel-skap for å påvirke det forutsetter at offentlighe-ten rundt det at fondet trekker seg ut, vil føre tilat selskaper endrer sin praksis. Det er ikke rea-listisk å tro at fondet gjennom en utelukkelse vilkunne bidra til at selskapets tilgang på kapitaltørker ut eller at etterspørselen etter selskapetsaksjer synker på en slik måte at selskapet av sli-ke grunner ser seg nødt til å forandre sin at-ferd.»

Utvalget mener at det må fastsettes visse refe-ransepunkter for hva som utgjør en uakseptabeletisk risiko. Utvalget mener at bare de groveste for-mer for brudd på etiske normer bør danne grunn-lag for uttrekk og har eksemplifisert dette i en listeover atferd som tilsier at man bør vurdere å trekkeseg ut av et selskap, jf. retningslinjer for uttrekk ogfiltrering i avsnitt 4.2.3.6.

I mange tilfeller vil det foregå etiske normbruddi selskaper som Petroleumsfondet ikke er direkteinvestert i, men som selskaper i porteføljen har enforbindelse til. Utvalget mener at det neppe er for-nuftig å fastsette klare grenser for hvilke forbindel-ser som skal føre til uttrekk, men at vurderingenemå skje i det enkelte tilfelle. Utvalget skriver:

«Hvor det er snakk om så tette forbindelsermellom Petroleumsfondets investeringsobjektog det selskap der det er risiko for uetiske for-hold at man kan identifisere de to med hverand-re, kan den selskapsrettslige organiseringenikke være avgjørende for den etiske vurderin-gen av medvirkning. Forhold som kan være av-gjørende for slik identifikasjon, er eierandelensstørrelse, om selskapene opptrer som en enhetutad og om investering i aksjer i det ene selska-pet får betydning for det andre selskapet. Ogsåutenfor identifikasjonstilfellene kan det likevelvære rimelig å snakke om medvirkning. Detkan likevel ikke være tilstrekkelig at et selskaphar en mindre eierandel i et selskap som erskyldig i grove brudd på etiske normer. Dreier


det seg om eierskap, er det rimelig å kreve atselskapet har faktisk kontroll over den enhetsom de uetiske forhold direkte knytter seg til,før det kan bli tale om medvirkning for Petrole-umsfondet.

Hvor forbindelsen ikke er eierskap, menkunde- leverandørforhold, kan vurderingen blien annen. Sett fra et effektivitetssynspunkt vildet ofte være slik at en viktig kunde har størrepåvirkningskraft overfor en underleverandørenn mange andre. Overfor selskaper med ut-strakt bruk av underleverandører med høy etiskrisiko kan det derfor være grunn til nettopp ik-ke å trekke ut investeringene dersom det er mu-lig å påvirke deres praksis i forhold til sine leve-randører. Selv om et selskap har uetiske under-leverandører, kan det derfor være fornuftig ikkeå trekke seg ut med mindre det er et mønster iat selskapet bruker underleverandører med entvilsom praksis uten å søke å gjøre noe med det-te. Forholdet vil nærme seg medvirkning hviskundeforholdet er langvarig eller gjentatt etterat de uetiske forholdene er avdekket. Hvis detenkelte kundeforholdet er mindre vesentlig el-ler flyktig, for eksempel der et hotell blir bruktsom utgangspunkt for barneprostitusjon, børdet legges vekt på om selskapet selv legger for-holdene til rette for den typen overgrep ellermedvirker gjennom utilbørlig passivitet.

Særlige problemer reiser seg ved selskapersom har virksomhet i stater hvor det skjer alvor-lige brudd på menneskerettigheter. Slike bruddkan skje også i tilknytning til selskapenes virk-somhet for eksempel ved bruk av sikkerhets-styrker som begår overgrep for å beskytte sel-skapets eiendom og anlegg, deportasjon av be-folkning og miljøødeleggelser for å legge til ret-te for selskapets prosjekter eller arrestasjon ogforfølgelse av arbeidstakere som søker å frem-me faglige rettigheter. Bare hvis handlingene erforetatt direkte for å beskytte selskapets eien-dom eller investeringer, og selskapet ikke hartruffet rimelige tiltak for å hindre overgrepene,kan det være snakk om medvirkning fra selska-pets side.»

Utvalget legger opp til at selskapsobligasjonerog aksjer behandles likt når det gjelder uttrekk ogfiltrering. Eierskapsutøvelse kan ikke benyttes forobligasjoner ettersom obligasjonene ikke gir eier-beføyelser. Utvalget anbefaler ikke å utelukkestatsobligasjoner eller obligasjoner utstedt av inter-nasjonale organisasjoner på grunnlag av en etiskvurdering. I tilfeller hvor FN vedtar å iverksettesanksjoner mot et enkelt land i form av bindendehandelsrestriksjoner e.l., vil sanksjonene etter gjen-nomføring i norsk rett normalt sette forbud mot in-vesteringer i det aktuelle land. I slike tilfeller vil og-så Petroleumsfondets investeringer være omfattet.

4.2.1.5 Petroleumsfondets etiske råd

Utvalget mener at Finansdepartementet bør beslut-te hvilke selskaper som skal utelukkes fra Petrole-umsfondet gjennom uttrekk eller filtrering. Prinsip-pene for uttrekk og filtrering forankres i Stortinget.Utvalget anbefaler å videreføre dagens ordningmed et eksternt råd som vurderer om konkrete in-vesteringer bør utelukkes. Rådet får et større an-svar enn i dag for å finne frem til hvilke selskapersom bør utelukkes, og rådet må dekke et bredereområde enn tidligere. Utvalget skriver:

«Rådet bør etter utvalgets mening vurdere bådeselskaper som skal omfattes av negativ filtre-ring, og selskaper som omfattes av uttrekksme-kanismen. Rådet bør på selvstendig grunnlagkunne avgjøre om det skal ta et selskap opp tilnærmere vurdering. Rådets vurderinger kan,også når rådet ikke velger å foreslå uttrekk, stil-les til disposisjon for Norges Bank, og dermeddras nytte av i eierskapsutøvelsen.

Rådet kan ha ansvaret for å gjennomføreden negative filtreringen selv eller å benyttekonsulenthjelp til dette. Også for uttrekksmeka-nismen bør rådet ha et ansvar for å fremskaffetilgjengelig informasjon. Mulighetene for å leg-ge ut filtre for å identifisere alle selskaper meduetisk virksomhet er etter utvalgets meningsmå. Informasjon om forhold som kan begrun-ne uttrekk, vil trolig i større grad komme på ad-hoc basis som innspill fra f. eks. frivillige organi-sasjoner eller media.

Rådet bør ha tilstrekkelig ekspertise innende områdene man skal vurdere. Dette kan tilsiat rådet utvides til fem medlemmer. Rådet må fånok tid og ressurser slik at saksbehandlingenkan gjøres grundig. Rådet får utvidede oppga-ver i forhold til i dag. Erfaringen viser at det ik-ke er mulig å basere seg fullt ut på å kjøpe tje-nestene eksternt. Det er også viktig for ordnin-gens legitimitet at rådet gis en uavhengighet ogmulighet til å bygge opp en kompetanse. Utval-get mener på denne bakgrunn at rådet både måha et eget sekretariat og gis tilstrekkelige mid-ler til utredning.»

Utvalget mener at selskaper som blir berørt, ru-tinemessig bør få uttale seg om et forslag til anbe-faling fra rådet og det grunnlaget som denne byg-ger på. Utvalget mener at en slik dialog med selska-pet vil kunne bedre kvaliteten på den informasjo-nen som en eventuell beslutning om uttrekk byg-ger på, og vil også kunne gi nyttig informasjon forden risikovurdering som skal foretas. Utvalget harlagt opp til at Norges Bank skal forestå kontaktenmed selskapene.

Utvalget mener at rådets tilrådinger til Finans-departementet bør være offentlige. Utvalget skri-ver:


«Det er både i tråd med dagens praksis og i trådmed prinsippet om offentlighet i forvaltningenat rådets sluttrapport offentliggjøres. Det børvære adgang for Finansdepartementet til å ut-sette offentlighet hvis det er nødvendig for ågjennomføre nedsalg i aksjer eller obligasjonerpå en finansielt forsvarlig måte.»

4.2.2 Hovedpunkter i høringsuttalelsene

Graverutvalgets utredning ble 24. september 2003sendt på høring med frist 1. januar 2004. Finansde-partementet har mottatt 53 høringsuttalelser. 38 hø-ringsinstanser har hatt merknader til utvalgets inn-stilling. Disse er lagt ut på Finansdepartementetsnettsider (www.odin.dep.no/fin).

Høringsuttalelsene uttrykker at utredningen giren omfattende og grundig gjennomgang av pro-blemstillinger som knytter seg til en forsvarlig for-valtning av Statens petroleumsfond. Det gis bredstøtte til grunnlaget for etiske retningslinjer for Sta-tens petroleumsfond som Graverutvalget trekkerfram: Det er et sentralt etisk hensyn at Petroleums-fondet skal sikre kommende generasjoner en rime-lig andel av landets oljerikdom. Samtidig har en for-pliktelser til å unngå investeringer som utgjør enuakseptabel risiko for at fondet medvirker til grovtuetiske forhold.

Mange av de frivillige organisasjonene mener atmenneskerettighets- eller miljøhensyn bør ha for-rang i tilfeller der økonomiske hensyn støter motslike hensyn. Flere argumenterer også for at ret-ningslinjene bør bidra til aktivt å fremme grunnleg-gende menneskerettigheter og stimulere til bedreressursforvaltning og mindre miljøbelastninger.Det vises også til muligheten for å bruke investerin-ger fra fondet som et middel for å sikre utvikling iland i sør.

Norges Bank og Næringslivets Hovedorganisasjonmener at utvalgets forslag gir en god balanse mel-lom etiske hensyn og ansvaret overfor kommendegenerasjoner til å sørge for god avkastning i fondet.De er enig med utvalget i at staten har andre, og of-te mer målrettede, virkemidler enn Petroleumsfon-det til å fremme bestemte formål. Næringslivets Ho-vedorganisasjon viser til at særskilte politiske for-mål, som for eksempel bistandspolitiske støtteord-ninger, må finansieres innenfor statsbudsjettetsrammer.

Norges Bank er enig med utvalget i at det vilkunne framstå som uetisk i forhold til framtidigegenerasjoner av nordmenn hvis man påfører fondetkostnader bare for å gjennomføre symbolske etiskbegrunnede tiltak for å støtte opp under en politikksom fremmes bedre gjennom andre virkemidler.Banken er også enig med utvalget i at når konse-

kvensene av etiske standpunkter blir mer omfatten-de, slik at det er mulig på et sikkert grunnlag å på-vise en direkte kostnad, må man vurdere om detfinnes bedre måter å nå sine etiske mål på enn gjen-nom å påføre Petroleumsfondet kostnader. NorgesBank viser til at omfattende bruk av negativ filtre-ring og uttrekk kan medføre betydelige kostnader iform av lavere forventet avkastning eller høyeremarkedsrisiko og i form av mindre oversiktlighetved vurdering av forvaltningen.

4.2.2.1 Eierskapsutøvelse

De fleste høringsinstansene er enig med utvalget iat selskaper som hovedregel fremmer sin forvente-de langsiktige inntjening ved å opptre i samsvarmed gode etiske normer. Næringslivets Hovedorga-nisasjon peker på at dialog med selskaper som re-gel er en mer fruktbar strategi med hensyn til å fåtil endringer enn å selge sine eierandeler til andreinvestorer som ikke tar etiske hensyn.

Norges Bank og Næringslivets Hovedorganisasjonstiller seg positive til at FNs Global Compact ogOECDs retningslinjer for multinasjonale selskaperlegges til grunn for utøvelsen av eierrettigheter.Miljøstiftelsen Bellona viser til at FNs Global Com-pact og OECDs retningslinjer for flernasjonale sel-skaper er generelle, men også omfattende retnings-linjer, som hvis de blir gjennomført etter intensjo-nene i hele Petroleumsfondets portefølje, vil inne-bære et betydelig framskritt i forvaltningen.

Forum for Utvikling og Miljø, Redd Barna,Framtiden i våre hender, Den Norske Turistforening,Human-Etisk forbund og Norges Naturvernforbundpeker på at FNs Global Compact og OECDs ret-ningslinjer, som er frivillige rammeverk, ofte er forlite presise i sine krav til selskaper. De mener der-for at retningslinjene heller bør forankres i sentra-le, relevante internasjonale konvensjoner. De me-ner videre at Petroleumsfondet bør ha som ambi-sjon å påvirke selskapene til å heve sin virksomhettil en høyere standard enn hva som per i dag er mi-nimumskravet i relevante internasjonale avtaler. Depeker ellers på at Petroleumsfondets innflytelse be-grenses av at fondet kun kan eie opp til 3 prosent avselskapene og i praksis har en langt mer begrenseteierandel.

Flere av de frivillige organisasjonene argumente-rer for at Norges Bank bør delegere eierskapsut-øvelsen til andre. Det pekes på at dersom NorgesBank skal utøve eierrettighetene selv, er det behovfor å styrke Norges Banks kompetanse på mennes-ke- og arbeidstakerrettigheter, miljøforhold og rele-vante konvensjoner. Det pekes også på mulighetenfor å etablere et internasjonalt eierforum, som kan


gi samordnet opptreden mellom forvaltere og eierepå tvers av landegrensene.

Norges Bank og Næringslivets Hovedorganisasjoner enig med utvalget i at fondets forvaltere skal ut-øve eierskapet som en del av sine alminnelige vur-deringer, og at Norges Bank selv må utvikle et ope-rativt regelverk for eierskapsutøvelsen tilpasset rol-len som finansiell investor.

Det Norske Veritas argumenterer for at Petrole-umsfondet bør bidra til utvikling av standarder ogstandardisert informasjon fra selskapene gjennomeierskapsutøvelsen, og at fondet bør utarbeide ana-lyser av hvilke konsekvenser utøvelse av forret-ningsmessig samfunnsansvar har for lønnsomhe-ten i industrier og enkeltbedrifter.

Forum for Utvikling og Miljø, Redd Barna,Framtiden i våre hender, Den Norske Turistforening,Human-Etisk forbund og Norges Naturvernforbundmener at Norges Bank bør utvikle og offentliggjøreen 2–3 års strategisk plan for etisk forvaltning somdet rapporteres i henhold til.

4.2.2.2 Negativ filtrering

Mange høringsinstanser argumenterer for at ogsåtobakk bør utelukkes fra Petroleumsfondet. De vi-ser bl.a. til Norges holdning til tobakk i form av res-triksjoner på omsetning, avgiftspolitikken, støtte tiltiltak mot tobakksprodusenter i internasjonale forasom WHO og den massive påvirkningen av befolk-ningen.

Flere av de frivillige organisasjonene ønsker å ut-vide filtreringen til også å omfatte andre produkter,herunder produksjon og distribusjon av alkohol,pornografi, våpen, kjernekraft, petroleum og noenformer for bioteknologi. Enkelte tar også til ordefor at filtrering skal benyttes ved negativ atferd,som f.eks. miljøskader eller motarbeidelse av inter-nasjonale miljøavtaler.

Opplysningsvesenets fond støtter utvalgets av-grensning av negativ filtrering, men mener at to-bakk bør filtreres fra fondet. Norges Bank under-streker at god risikospredning av fondets porteføljebetinger at det defineres snevre grenser for bruk avnegativ filtrering. Næringslivets Hovedorganisasjonstøtter en restriktiv bruk av negativ filtrering.

4.2.2.3 Uttrekk

Mange av de frivillige organisasjonene argumente-rer for at retningslinjene for uttrekk av selskaperburde gå lenger enn det utvalget har foreslått.

Landsorganisasjonen i Norge og Forskningsstiftel-sen Fafo mener at retten til organisering og kollekti-ve forhandlinger ikke er reflektert godt nok i utval-

gets forslag. De viser til at grove overtramp på ILOskjernekonvensjoner må defineres som grunnlag foruttrekk. Kirkens Nødhjelp synes utvalget burdevært mer tydelig når det gjelder betingelser for åvurdere utfasing av selskaper som ikke oppfyllerfondets etiske retningslinjer for arbeidstakerrettig-heter.

Flere av de frivillige organisasjonene argumente-rer for at det bør foretas en forhåndsvurdering av ri-sikoen i forhold til de kriterier som gjelder for ut-trekk. Herunder bør det systematisk hentes inn in-formasjon om hvordan andre fond og indekser medetiske retningslinjer forholder seg til aktuelle sel-skaper.

Opplysningsvesenets fond mener at ødeleggelseav kulturminner bør tas inn i de etiske retningslin-jene for Petroleumsfondet.

Norges Bank er enig med utvalget i den foreslåt-te bruken av uttrekk som virkemiddel, og i at bru-ken må være klart avgrenset til tilfeller der en ogsåi framtiden må regne med grove normbrudd. Nor-ges Bank understreker at det for store fond ikke eret reelt valg å selge seg ut av store selskaper fordifondenes størrelse tilsier at det er nødvendig å væ-re i en stor del av investeringsuniverset for å sprerisikoen. Ved utstrakt bruk av uttrekk vil risiko-spredningen i fondets portefølje bli dårligere. Detvil dessuten bli vanskeligere å vurdere kvaliteten påforvaltningen i forhold til andre fond som ikke erunderlagt lignende restriksjoner. Norges Bank vi-ser til at manglende risikospredning og transpa-rens kan føre til betydelige kostnader i forhold tilfondets primære formål.

Næringslivets Hovedorganisasjon og Finansnæ-ringens Hovedorganisasjon støtter restriktiv bruk avuttrekksmekanismen. Næringslivets Hovedorganisa-sjon argumenterer for at den først må komme til an-vendelse når aktivt eierskap og dialog ikke førerfram.

Kommunal Landspensjonskasse peker på at deter en problemstilling hvordan selskaper som erblitt ekskludert, kan komme inn igjen. KommunalLandpensjonskasse mener at Petroleumsfondetspotensielt store påvirkningskraft utgjør en utford-ring når det gjelder kommunikasjon, og at man iden sammenheng også må vurdere hvordan innsi-deproblematikk skal håndteres.

4.2.2.4 Forslaget om et etikk- og folkerettsråd

En rekke høringsinstanser peker på viktigheten avat etikk- og folkerettsrådet må være bredt fagligsammensatt.

Forum for Utvikling og Miljø, Framtiden i våre


hender, Redd Barna, Den Norske Turistforening, Hu-man-Etisk forbund og Norges Naturvernforbund fore-slår at det utvikles et konvensjonsbasert grunnlagsom rådet i hovedsak skal gjøre sine vurderingerpå grunnlag av, og at rådet bør ha plikt til aktivt åsøke informasjon og etablere rutiner og metoderfor dette. De synes at en raskest mulig bør offent-liggjøre hvorfor en trekker seg ut, når fondet selgerseg ut av selskaper etter tilrådning fra etikk- og fol-kerettsrådet.

GRIP støtter forslaget om at rådet på selvsten-dig grunnlag kan ta initiativ til å undersøke selska-per, men mener at det ikke er hensiktsmessig forrådet å måtte gå gjennom Norges Bank for å inn-hente informasjon og avklare fakta.

Landsorganisasjonen i Norge mener at det må til-strebes offentlighet om rådets tilrådninger. NorgesBank understreker at forvaltningsmessige hensyntilsier at Norges Bank bør ha mulighet til å selge deverdipapirer det gjelder, før offentliggjøring av rå-dets tilrådninger.

Folketrygdfondet, Norsk senter for menneskerettig-heter og GRIP mener det kan være grunn til å vur-dere om det vil være behov for et nærmere samar-beid mellom det etiske rådet og Norges Bank for åsikre at eierskapsutøvelsen også tar hensyn til etis-ke sider ved selskapenes virksomhet. Folketrygd-fondet peker på at et slikt samarbeid trolig også vilkunne bidra til en mer hensiktsmessig koordine-ring av arbeidet knyttet til filtrering/uttrekk og denaktive eierskapsutøvelsen.

4.2.2.5 Andre forhold

Flere høringsinstanser argumenterer for at de etiskeretningslinjene bør suppleres ved at deler av porte-føljen investeres etter positive kriterier, dvs. at manvelger ut de antatt beste selskapene i motsetning tilå utelukke de verste. Enkelte argumenterer for aten del av fondet, for eksempel Miljøfondet, bør set-tes av til investeringer som vil fremme klimatiltakeller utvikling av alternativ energi.

De høringsinstansene som har vurdert spørs-målet om konsistens med statens øvrige virksomhet,er enig med utvalget i at det er naturlig å forventekonsistens mellom regelverk som fastsettes for Pe-troleumsfondet, og statens opptreden som finansi-ell investor i andre sammenhenger. Enkelte menerat tilsvarende etiske krav også må gjøres gjeldendenår staten opptrer i andre roller enn som investor.Flere peker imidlertid på at staten bare skal ta etis-ke hensyn når den positive effekten kan ventes åstå i forhold til kostnadene.

4.2.3 Departementets vurdering

Etter departementets vurdering ivaretar Graverut-valgets forslag de etiske forpliktelsene det er hen-siktsmessig å pålegge Petroleumsfondet, på en godmåte. Departementet legger opp til å innføre etiskeretningslinjer for Petroleumsfondet i samsvar medGraverutvalgets utredning.

Departementet er enig i at Petroleumsfondetmå ivareta grunnleggende etiske forpliktelser. Deter et viktig hensyn at også framtidige generasjonerskal få del i den formuen som oljeog gassressurse-ne representerer. Dette sikres gjennom oppbyg-ging av kapital i Petroleumsfondet og ved at fondetsmidler forvaltes med sikte på god langsiktig avkast-ning. Det er samtidig et godt begrunnet etisk hen-syn at oppbygningen av finansielle aktiva i Petrole-umsfondet ikke skal gå på bekostning av dem somer berørt av virksomheten til selskaper der fondetinvesteres. Dette tilsier at fondet ikke investeres iselskaper dersom fondet slik medvirker til grovtuetiske forhold.

Forhold som gjerne blir sett på som uetiske, vilofte redusere avkastningen i enkeltselskaper eller iøkonomien som helhet, som f. eks. ved korrupsjon.Departementet er enig med Graverutvalget i at hen-synet til langsiktig finansiell avkastning ofte viltrekke i samme retning som andre etiske hensyn.Derfor kan eierskapsutøvelse være et godt virke-middel til å ivareta etiske og finansielle hensyn iforvaltningen av Petroleumsfondet.

Departementet er enig i at man bare skal ute-lukke selskaper dersom det er en uakseptabel risi-ko for å medvirke til grove eller systematiskebrudd på etiske normer. Kriteriene for å filtrere uteller utelukke selskaper bør etter departementetsvurdering være strenge. Filtrering og uttrekk måveies opp mot den etiske forpliktelsen overfor fram-tidige generasjoner til å sikre en god langsiktig av-kastning, mot sannsynligheten for å endre selska-pers atferd gjennom eierskapsutøvelsen og mer ge-nerelt mot andre virkemidler staten har til rådighet.

4.2.3.1 Eierskapsutøvelse

I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble Stortinget ori-entert om endringer i Norges Banks interne ret-ningslinjer og praksis for utøvelse av eierrettighe-ter. I henhold til § 11 i forskriften for forvaltning avStatens petroleumsfond skal Norges Bank ikke «ut-øve eierrettigheter knyttet til aksjer med mindredet er nødvendig for å sikre fondets finansielle in-teresser.» Innenfor rammen av forskriften etablerteNorges Bank i 2003 interne retningslinjer for ut-øvelsen av eierrettigheter med sikte på å sikre fon-


dets finansielle interesser. Retningslinjene er gjen-gitt i brev fra Norges Bank av 12. februar 2003 somfulgte som vedlegg til Revidert nasjonalbudsjett2003. Banken begrunnet det økte fokuset på eier-skapsutøvelse med skandalene knyttet til dårlig sty-ring av enkelte store selskaper, økt samarbeid mel-lom store institusjonelle investorer og at Petrole-umsfondet har blitt større slik at innflytelsen erstørre.

Departementet ser Graverutvalgets forslag tilutøvelse av eierrettigheter som en naturlig utvidel-se av den nåværende eierskapsutøvelsen. Det harde siste årene vært flere eksempler på at selskapermed svak eierkontroll og mangelfulle interne syste-mer for styring og kontroll har fått betydelige øko-nomiske problemer. Investorene har tapt sin kapi-tal, og selskapenes ansatte har mistet arbeidet.Som en stor og langsiktig eier vil det være ønskeligbåde fra et finansielt og et etisk ståsted å søke å fo-rebygge slike hendelser. Graverutvalget peker påat selskapers omdømme er viktig, og at brudd påallment aksepterte etiske prinsipper dermed kanskade et selskap økonomisk. Når langsiktige finan-sielle mål og etiske mål er sammenfallende, kan ei-erskapsutøvelse være egnet til å påvirke bedrifte-nes atferd i riktig retning.

En må samtidig være klar over de begrensnin-gene som ligger i eierskapsutøvelsen. I mange til-feller vil det være liten eller uklar sammenhengmellom etiske og finansielle mål. Behovet for å av-veie ressursbruk mot forventet langsiktig gevinstvil tale for å prioritere spørsmål hvor hensynet til åbeskytte langsiktige aksjonærverdier synes å væreklarest. Videre bør man også iaktta den vanlige ar-beidsdelingen mellom bedrifters eiere, styre og ad-ministrasjon. Eiernes naturlige oppgaver er å utpe-ke styre og ta stilling til overordnede strategiskespørsmål. Det er verken mulig eller ønskelig at Pe-troleumsfondet går detaljert inn i administrasjonenav selskaper.

Flere høringsinstanser tar til orde for at etiskehensyn må få forrang i eierskapsutøvelsen hvis deter konflikt mellom etiske og finansielle hensyn.Graverutvalget mener at etiske hensyn og finansiel-le hensyn ofte vil trekke i samme retning. Der detkan være konflikt mellom disse hensynene, vil detimidlertid være lite sannsynlig at en får gjennom-slag for standpunkter som går på bekostning av etselskaps langsiktige finansielle avkastning. Det kanogså være slik at man svekker muligheten for å fågjennomslag generelt hvis man opptrer på en måtesom andre aktører finner svakt begrunnet.

Departementet legger opp til at Norges Banksom forvalter fortsatt skal ha ansvaret for å utøve ei-errettigheter for Petroleumsfondet. Den overordne-

de målsettingen skal være å fremme Petroleums-fondets langsiktige finansielle avkastning. Dette eri samsvar med Graverutvalgets utredning. I ved-legg 8 skriver utvalget blant annet:

«Utvalget mener at eierskapsutøvelse i selska-per der Petroleumsfondet har eierandeler, måha et overordnet mål om å sikre hele porteføl-jens langsiktige avkastning. I mange tilfeller vildette målet føre til at Petroleumsfondet arbei-der for økt fokus på etiske spørsmål i de bedrif-tene fondet er investert i. Et system hvor finan-sielle og etiske hensyn må avveies mot hverand-re i de konkrete tilfeller kan ikke gjennomføresi dagens styringsstruktur i Petroleumsfondet.»

Utvalget har vurdert muligheten for å sette etis-ke hensyn som et selvstendig mål for eierskapsut-øvelsen, og har ikke anbefalt dette. Utvalget skri-ver:

«Dersom man mener at etiske hensyn ikke børvære et avledet, men et selvstendig mål for eier-politikken, vil man i gjennomføringen av eierpo-litikken hele tiden måtte avveie finansielle målmot etiske mål. Det er tidligere argumentert forat eierstyring neppe er et hensiktsmessig virke-middel dersom annet enn langsiktig finansiellavkastning skal være et overordnet eller selv-stendig mål. En avveining mellom finansielle ogetiske mål er en politisk oppgave, og kan derforikke utføres av Norges Bank. Siden det vil væresvært lite hensiktsmessig å forsøke å skille mel-lom finansielle og etiske spørsmål i eierstyrin-gen, medfører det altså at en annen enhet medtilknytning til det politiske miljø da må ta ansvarfor gjennomføringen av hele eierpolitikken. Ut-valget er ikke kjent med at andre større institu-sjonelle forvaltere har etablert retningslinjer foreierskapsutøvelse med annet enn langsiktig fi-nansiell avkastning som overordnet mål.»

Departementet deler dette synet. Hvis NorgesBank skulle få i oppgave å ivareta etiske hensyn ut-over det som er i fondets langsiktige finansielle in-teresse, ville det gi uklare linjer i arbeidsdelingenmellom Finansdepartementet og Norges Bank. Detville bety at Finansdepartementet måtte gi detaljer-te retningslinjer for Norges Banks utøvelse av eier-rettigheter og også beslutte direkte eller indirektehvor mye ressurser banken skulle benytte på dette.Således ville bankens ansvar for de finansielle re-sultatene lett bli uklare, og en ville ikke lenger hanoen fullgod målestokk for å vurdere bankens pres-tasjoner som finansiell forvalter.

Andre forvaltere som har retningslinjer for sineierskapsutøvelse, har også finansielle resultatersom hovedmål for denne virksomheten. Det syneså være bred enighet om visse grunnprinsipper for


virksomhetsstyring knyttet til sammensetning ogoppnevning av selskapsstyrer, fastsettelse av av-lønning for ledelse etc. Det synes også som om deter enighet om at det er et gode for selskapers drift åha et avklart forhold til hvilken risiko de er ekspo-nert for f. eks. innen miljøspørsmål.

Norges Bank skriver bl.a. følgende i sin hø-ringsuttalelse til Graverutredningen når det gjeldereierskapsutøvelse:

«I punkt 3.2 av forslaget til retningslinjer he-ter det at «eierskapsutøvelsen skal i hovedsakbaseres på FNs Global Compact og OECDs ret-ningslinjer for multinasjonale selskaper». Beg-ge disse dokumentene retter seg til selskapeneog deres atferd, og gir rettesnorer for deresvirksomhet. De er i utgangspunktet ikke spesi-elt rettet mot finansielle investorers eierskaps-utøvelse. Norges Bank mener likevel at føringe-ne på selskapers atferd som er gitt i FNs ogOECDs retningslinjer slik de nå foreligger erverdifulle. Norges Bank vil selv måtte utvikle etoperativt regelverk for eierskapsutøvelsen til-passet rollen som finansiell investor.

Utvalget har i forslaget til retningslinjer gittforrang til fondets primære formål, som er åoppnå høy langsiktig avkastning. Utvalget harsamtidig forutsatt at det ikke vil være noen ve-sentlig konflikt mellom dette og prinsippene ide dokumenter som eierskapsutøvelsen skalbaseres på.

Utvalget sier imidlertid også at «i tilfellerhvor sammenhengen mellom etikk og langsik-tig avkastning enten er uklar eller negativ, er ik-ke eierskapsutøvelse et egnet virkemiddel til åfremme etiske hensyn» (kapittel 5.2.1).

Norges Bank er enig i dette. For å gjøretolkningen enda klarere bør det etter NorgesBanks mening presiseres at prinsippene i doku-mentene fra FN og OECD skal anvendes innen-for rammen av den overordnede målsettingenom å sikre fondets finansielle interesser. Dettetilsier en viss justering av utvalgets forslag tildepartementets retningslinjer for utøvelse av ei-errettigheter.»

Departementet er enig i Norges Banks forståel-se av Graverutvalgets forslag. Det er bare der deter samsvar mellom finansielle hensyn og etiskehensyn, at Norges Bank skal fremme etiske hensyngjennom eierskapsutøvelsen. Dette fremgår etterdepartementets mening klart av retningslinjene foreierskapsutøvelsen.

Graverutvalget legger opp til at Norges Bankskal fastsette nærmere retningslinjer for eierskaps-utøvelsen innenfor rammen av de overordnede ret-ningslinjene departementet fastsetter. Dette er envidereføring av dagens praksis. Departementet leg-

ger til grunn at Norges Bank løpende vil videreut-vikle de operative retningslinjene innenfor disserammene. Det synes også fornuftig å bygge oppvirksomheten gradvis og bygge på de erfaringeneen gjør seg. Norges Bank skriver i sin høringsutta-lelse:

«Norges Bank vil videre legge vekt på at eier-skapsutøvelsen kan baseres på et detaljert re-gelverk som presist definerer de kriterier somskal legges til grunn for den operative utøvelsenav eierskapet. Hovedstyret i Norges Bank vilderfor legge mye arbeid i utformingen av etslikt regelverk og i å utvikle det operative regel-verket etter hvert som det vinnes erfaring.

Utvalget framhever utøvelse av stemmerettog dialog med selskapenes ledelse som aktuelleaktiviteter i eierskapsutøvelsen. Utvalget sier vi-dere at Norges Bank vil «ha et ansvar for å gjøreretningslinjenes generelle forventninger kjentfor bedriftene, og arbeide for at bedriftene haretablert interne rutiner og prosedyrer som viserat forventningene følges opp. Norges Bank kanlikevel ikke være garantist for at alle bedrifter tilenhver tid oppfyller de etiske krav eller forvent-ninger som eventuelle retningslinjer fra Finans-departementet spesifiserer» (kapittel 5.2.1).Norges Bank er enig i disse synspunktene.»

Departementet legger til grunn at Norges Bankvil benytte tilgjengelige virkemidler i eierskapsut-øvelsen som å stemme på generalforsamlinger og ågå i dialog med selskaper der banken finner detteformålstjenelig. En viktig del av dette arbeidet er åpublisere hva banken vil legge vekt på. NorgesBank må selv vurdere hvor mye ressurser som skallegges i eierskapsutøvelsen for å oppnå gode lang-siktige finansielle resultater.

Det er i økende grad vanlig at investorer er idialog med andre investorer som har en aktiv stra-tegi for eierskapsutøvelse, og det er etablert flereuformelle kontaktfora for dette. I slike sammenhen-ger kan det komme opp forslag om at investorerskal innta en felles holdning overfor selskaper ellernæringer. Graverutvalget legger vekt på at ret-ningslinjene for eierskapsutøvelse utformes slik atde i stor grad er sammenfallende med andre bredtinvesterte og langsiktige kapitalforvalteres ret-ningslinjer. Utvalget skriver i vedlegg 8:

«Dersom man ved eierskapsutøvelse gårsammen med andre fond, vil påvirkningsmulig-hetene bli større. Innsatsen fra flere eiere vilved allianser bli mer konsentrert. Det vil ogsågjøre de samlede signaler til foretakene klarereog dermed lettere å forholde seg til. Dette talerfor at de prinsipper som Petroleumsfondet leg-ger til grunn for sin eierskapsutøvelse, får besteffekt dersom de er sammenfallende med de


prinsipper som andre store kapitalforvalterelegger til grunn.»

Departementet legger til grunn at Norges Bankvil være i dialog med andre investorer og ta stillingtil om banken vil slutte seg til ulike felles initiativereller ikke.

Departementet legger opp til at retningslinjenefor eierskapsutøvelse også inneholder en henvis-ning til OECDs retningslinjer for eierskapsutøvel-se. Dette kommer i tillegg til FNs Global Compactog OECDs retningslinjer for multinasjonale selska-per.

Graverutvalget peker på at det vil være kreven-de å måle resultatene av eierskapsutøvelse. Utval-get viser til at det for det første vil være vanskelig åpåvise i hvilken grad en bedrifts handlinger skyldesegen eller andres påvirkning. For det andre vil detvære umulig å gi et eksakt svar på hvordan bedrif-tens inntjening og aksjekurs ville ha vært om be-driften hadde handlet annerledes. Departementeter enig med Graverutvalget i at den beste evaluerin-gen sannsynligvis er å stille krav om en grundig re-degjørelse for eierstyringsaktiviteten, og foreta enkvalitativ vurdering av hvorvidt denne aktivitetensynes å være effektivt organisert og innrettet motmålet om å beskytte langsiktige aksjonærverdier.

Graverutvalget legger til grunn at en rapportom eierskapsutøvelse skal «inneholde informasjonom de retningslinjer som forvalteren trekker opp,hvordan disse har blitt fulgt opp, herunder hvordandet har blitt stemt på vegne av Petroleumsfondet påselskapers generalforsamling. Videre må det arbei-des med et rapporteringssystem som sikrer at detblir gitt fyllestgjørende informasjon om NorgesBanks dialog med selskaper, men uten at dettesvekker mulighetene for å nå frem i dialogen medenkeltselskaper».

Det er store forskjeller knyttet til i hvilken gradforvaltere offentliggjør hvordan de har utøvd sineeierrettigheter. Noen forvaltere er svært åpne ograpporterer om sin virksomhet løpende, mens and-re mener at man kan oppnå mer i eierskapsutøvel-sen ved å rapportere først en tid etter at aktivitetenhar funnet sted.

Finansdepartementet legger i samsvar medGraverutvalgets tilråding opp til at Norges Bankskal rapportere om eierskapsutøvelsen årlig. I Gra-verutvalgets forslag til retningslinjer var denne rap-porteringen omtalt som «en særskilt rapport». Omrapporten skal være separat eller en del av den ordi-nære årsrapporten, er et spørsmål som NorgesBank bør stå fritt til å vurdere. Finansdepartemen-tet legger foreløpig ikke opp til å stille detaljertekrav til form eller innhold i rapporten, men antar at

banken i sin vurdering av rapporteringen vil se hentil hva som er vanlig for andre forvaltere.

Finansdepartementet vil følge opp NorgesBanks utøvelse av eierrettigheter på samme måtesom departementet følger opp bankens øvrige for-valtning. Finansdepartementet benytter en eksternrådgiver bl.a. til å vurdere bankens prestasjonersom kapitalforvalter. Departementet vil vurdere omogså rapporteringen av eierskapsutøvelsen skal bligjenstand for ekstern evaluering, men det kan værenaturlig å la Norges Bank få noe tid på å utvikle rap-porteringen før en slik evaluering finner sted.

4.2.3.2 Negativ filtrering

I samsvar med Graverutvalgets utredning leggerdepartementet opp til å filtrere fondet for selskapersom selv eller gjennom enheter de kontrollerer pro-duserer våpen som ved normal anvendelse brytermed grunnleggende humanitære prinsipper. I til-legg til våpentyper som det allerede er forbudt åbruke etter folkeretten, omfatter dette klasebom-ber og kjernevåpen. Det er bred enighet i Norgeom at det er uetisk å bruke og å framstille slike vå-pen. Departementet legger i samsvar med utvalgetstilråding ikke opp til å utelukke produsenter avkomponenter til våpen som også kan fylle andre, le-gitime formål. Ifølge utvalget vil det trolig væresvært få selskaper som blir utelukket etter de fore-slåtte kriteriene fordi slike våpen i svært liten gradproduseres i børsnoterte selskaper.

Utvalget oppnådde ikke enighet i spørsmåletom negativ filtrering av tobakksindustrien. Da Bon-devik I-regjeringen i 1998 foreslo å filtrere Petrole-umsfondet for selskaper med produksjon av tobakksom sin hovedaktivitet, gikk et flertall i Stortingetimot dette. Det er i denne meldingen ikke foreslåttå filtrere fondet for tobakksprodusenter. Tobakk-selskaper kan likevel utelukkes under uttrekksme-kanismen hvis det foreligger en uakseptabel risikofor grove brudd på etiske normer, jf. punkt 4.4. i ret-ningslinjene for filtrering og uttrekk. En slik vurde-ring kan for eksempel knytte seg til uetisk praksis iframstilling eller markedsføring av tobakk.

Graverutvalget har også vurdert om fondet skalfiltreres for selskaper som produserer våpen, am-munisjon med utarmet uran, genmodifisert mat,kjernekraft, kullkraft, petroleum og selskaper sombenytter ozonødeleggende stoffer eller persistenteorganiske forbindelser eller som driver illegalhogst eller på annen måte truer det biologiskemangfoldet. Utvalget har ikke anbefalt å filtrere fon-det for slik virksomhet. Flere høringsinstanser hartatt til orde for å filtrere fondet for flere av disse pro-duktene, og også for pengespill og alkohol. Depar-


tementet deler Graverutvalgets oppfatning og vil ik-ke utvide listen over produkter som skal utelukkesfra Petroleumsfondet.

Utvalget skriver at negativ filtrering i utgangs-punktet vil være rettet mot hele gruppen av selska-per fondet potensielt kan investeres i. Dette omfat-ter om lag 26selskaper. Det er etter departementetsvurdering neppe realistisk at en innenfor en rimeligressursbruk skal kunne danne seg en detaljert opp-fatning av hva alle disse selskapene produserer. Sy-stematisk informasjon vil trolig bare være tilgjenge-lig for selskaper i de store aksjeindeksene, dvs.drøyt 2000 selskaper. For de øvrige selskapene vilen antakelig i større grad være henvist til å trekkeseg ut av selskaper fondet faktisk er investert i etteren individuell vurdering.

4.2.3.3 Uttrekk

Graverutvalget mener at det bare er ved grove ellersystematiske brudd på grunnleggende menneske-rettighets- eller arbeidsrettsstandarder, alvorligmiljøskade, grov korrupsjon eller andre grovebrudd på grunnleggende etiske normer at man børvurdere uttrekk. Departementet er enig i dette.

Flere høringsinstanser har tatt til orde for å gjø-re uttrekksmekanismen mer omfattende. Det erbl.a. foreslått å fjerne henvisningen til at bruddenepå etiske normer skal være grove, alvorlige, syste-matiske osv. i retningslinjene for uttrekk. Finansde-partementet har bedt Petroleumsfondets folkeretts-råd om å vurdere mulige konsekvenser av dette.Folkerettsrådet skriver blant annet i sitt svar:

«Folkerettsrådet vil påpeke at det å fjerne hen-visningen til grove, alvorlige, systematiske osv.vil føre til et langt videre nedslagsfelt enn detGraverutvalget har lagt opp til. Meningen medordlyden vil da bli at alle brudd på menneske-rettigheter og arbeidstakerrettigheter, samtligemiljøskader og alle tilfeller av korrupsjon mv. vilkunne være omfattet av uttrekksregelen, uav-hengig av hvor alvorlig hendelsen(e) har vært.Etter innstillingens ordlyd skal også risikoenfor å medvirke til slike forhold vurderes. Vurde-ringstema for uttrekksmekanismen vil med deforeslåtte endringer bli svært omfattende. Ord-ningen vil antakelig kunne bli krevende å gjen-nomføre i praksis. For eksempel vil et selskapsmanglende gjennomføring av innholdet i artik-kel 7 (d) i FN-konvensjonen om økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheter, som sikrer allearbeidstakere rett til betalt ferie og betaling påoffentlige fridager, kunne føre til krav om ut-trekk.»

Folkerettsrådet skriver videre:

«Folkerettsrådet er av den oppfatning at en ut-

trekksmekanisme som skal omfatte uttrekk pågrunnlag av alvorlige folkerettslige og etiskenormbrudd vil bidra til å skape oppmerksomhetrundt selskapers etiske profil og selskapers at-ferd rundt om i verden. Selv om Graverutval-gets primære begrunnelse for uttrekk er å unn-gå medvirkning til fortsatt klart uetisk opptre-den, er det samtidig sannsynlig at uttrekk fore-tatt av det norske Petroleumsfond også vil kun-ne bidra til å skape oppmerksomhet rundt kri-tikkverdige forhold i enkeltselskaper, bl.a. nårdet gjelder deres forhold til for eksempel men-neskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljøog korrupsjon. Etter Rådets mening vil en ord-ning som favner for vidt, kunne svekke dennesignaleffekten av uttrekk. Skal Petroleumsfon-det kunne trekkes ut av alle selskaper som harbidratt til eller medfører betydelig risiko forkrenkelse av en hvilken som helst internasjonalrettslig eller etisk norm, vil ordningen med ut-trekk lett kunne bli lite slagkraftig.»

Graverutvalget mener at eierskapsutøvelsen imange tilfeller vil være et mer effektivt virkemiddelfor å påvirke et selskaps adferd enn uttrekk, og atdette taler for snevre grenser for hvilke selskapersom vurderes for utelukkelse.

Departementet går ikke inn for en mer omfat-tende uttrekksmekanisme enn Graverutvalget fore-slår. Både hensynet til forvaltingen av fondet, mu-ligheten for å gjennomføre ordningen etter ret-ningslinjene, påvirkningsmulighetene ved å forbliinvestert i selskaper og en sterkere signaleffekt vedå utelukke et fåtall selskaper trekker i retning av atbare grove brudd på etiske normer skal væregrunnlag for uttrekk.

Flere høringsinstanser mener at både uttrekkog eierskapsutøvelse heller bør baseres på interna-sjonale konvensjoner enn på retningslinjene i Glo-bal Compact og OECDs retningslinjer for multina-sjonale selskaper. Departementet viser til Graverut-valgets vurdering av at konvensjoner er rettet motstater og ikke mot selskapers atferd. Konvensjone-ne er med enkelte unntak for lite konkrete somgrunnlag for å utlede handlingsregler for selskaper.

Graverutvalget peker på at det i mange tilfellervil foregå etiske normbrudd i selskaper som Petro-leumsfondet ikke er direkte investert i, men somselskaper i porteføljen har en forbindelse til. Depar-tementet er enig med Graverutvalget i at det ervanskelig å gi klare regler i slike tilfeller, men at detsynes rimelig at selskaper en trekker seg ut av, måha en betydelig innflytelse over de uetiske forhol-dene.

I tråd med utvalgets anbefaling legges det opptil å likebehandle selskapsobligasjoner og aksjerfor filtrering og uttrekk. Det legges videre opp til at


statsobligasjoner eller obligasjoner utstedt av inter-nasjonale organisasjoner ikke utelukkes på etiskgrunnlag med mindre disse er omfattet av interna-sjonale sanksjoner.

4.2.3.4 Petroleumsfondets etiske råd

Departementet legger i tråd med Graverutvalgetsforslag opp til at det ved kgl. res. opprettes et etiskråd med fem medlemmer. Rådet skal gi Finansde-partementet råd om konkrete selskaper bør uteluk-kes fra Petroleumsfondet i henhold til de etiske ret-ningslinjene. Mange høringsinstanser har under-streket at rådet må være bredt sammensatt. Depar-tementet er enig i dette.

Det legges opp til at rådet på eget initiativ elleretter anmodning fra Finansdepartementet skal taopp til vurdering om konkrete investeringer børutelukkes i henhold til retningslinjene for filtreringog uttrekk, jf. retningslinjenes punkt 4.4. Rådet girogså tilrådning om hvorvidt en investering kan væ-re i strid med Norges folkerettslige forpliktelser et-ter anmodning fra Finansdepartementet. Dette eren videreføring av dagens uttrekksmekanisme. Rå-det skal rutinemessig vurdere om grunnlaget forutelukkelse fortsatt er til stede. Departementet me-ner at rådet bør ha som oppgave å lage et systemfor å kartlegge om selskapers virksomhet er i stridmed de etiske retningslinjene. Det vil være naturligom rådet benytter seg av tilgjengelige konsulenttje-nester på området, men det er viktig at rådet selvhar kompetanse til å vurdere de opplysningenesom framkommer. Rådet avgir årlig rapport om sinvirksomhet til Finansdepartementet.

Graverutvalget legger opp til at Finansdeparte-mentet beslutter hvilke selskaper som skal uteluk-kes fra Petroleumsfondet. Finansdepartementet vilblant annet basere sin beslutning på rådets vurde-ring, men også ta hensyn til Norges Banks vurde-ring av om eierskapsutøvelse kan redusere risikoenfor grovt uetiske forhold.

Selskaper som berøres, skal få anledning til åuttale seg om grunnlaget for en beslutning om fil-trering eller uttrekk. I tråd med Graverutvalgets an-befaling legges det opp til at Norges Bank som eierav verdipapirene forestår kontakten med selskape-ne. Norges Bank skal, som i dag, bistå rådet med åframskaffe opplysninger om selskapsstrukturer forat rådet skal kunne vurdere hvilke eierposter somkan innebære medvirkning til grovt uetiske for-hold.

Graverutvalget mener at rådets tilrådinger ogdepartementets beslutninger skal være offentlige,men at departementet kan utsette tidspunktet foroffentliggjøring dersom det anses nødvendig for en

finansielt forsvarlig gjennomføring av et nedsalg.Departementet er enig i dette.

4.2.3.5 Økonomiske og administrativekonsekvenser

Finansdepartementet står formelt som eier av Pe-troleumsfondet og har ansvaret for de overordnederetningslinjene for forvaltningen av fondet. Disseretningslinjene er forankret i Stortinget. NorgesBank forvalter fondet i henhold til de retningslinje-ne departementet fastsetter. Det er et klart skillemellom de beslutningene departementet tar som ei-er og de beslutningene Norges Bank tar som forval-ter av fondet. Norges Bank vurderes på grunnlag avde resultatene som er oppnådd innenfor retnings-linjene som er trukket opp av departementet. Deter derfor en klar og hensiktsmessig fordeling av an-svar mellom departementet og banken. Det er enstyrke ved Graverutvalgets forslag at det lar seggjennomføre innenfor denne arbeidsdelingen. Detmedfører således ikke vesentlige administrativekonsekvenser å innføre etiske retningslinjer for Pe-troleumsfondet i samsvar med utvalgets forslag.

Når det gjelder økonomiske konsekvenser, leg-ger departementet til grunn at kostnadene ved åutelukke selskaper fra Petroleumsfondet i et be-grenset omfang er beskjedne. Departementet base-rer blant annet sin vurdering på utredningen avøkonomiprofessorene Thore Johnsen og Ole Gjøl-berg som fulgte som vedlegg 11 til utvalgets rap-port. Videre har Norges Bank vurdert spørsmålet isin høringsuttalelse. Norges Bank skriver:

«De økonomiske og administrative konsekven-sene av de tre virkemidler utvalget foreslår vilsærlig avhenge av hvor omfattende bruken avnegativ filtrering og uttrekk blir. Norges Banker enig med utvalget i at «når konsekvensene avetiske standpunkter blir mer omfattende slik atdet er mulig på et sikkert grunnlag å påvise endirekte kostnad, må man vurdere om det finnesbedre måter å nå sine etiske mål på enn gjen-nom å ta en økonomisk belastning på Petrole-umsfondet». (Fra avsnitt 5.5.1) Omfattendebruk av negativ filtrering og uttrekk kan etterNorges Banks oppfatning generelt medføre be-tydelige kostnader i form av lavere forventet av-kastning eller høyere markedsrisiko, og i formav mindre oversiktlighet ved vurdering av for-valtningen. Dette er kostnader som utvalget i li-ten grad har gått inn på. Norges Bank vil under-streke at disse kostnadene kan bli langt høyereenn de direkte kostnadene til drift av Etikk- ogfolkerettsrådet, vedlikehold av referanseporte-følje og kontroll med at ingen forvaltere investe-rer i selskaper utenfor investeringsuniverset.»


Boks 4.2 Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond

1 Grunnlag

De etiske retningslinjene for Statens petroleumsfond bygger på to grunnlag: – Petroleumsfondet er et virkemiddel for å sikre kommende generasjoner en rimelig andel av landets

oljerikdom. Denne finansformuen må forvaltes slik at den gir god avkastning på lang sikt, noe somer avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, økologisk og sosial forstand. Fondets finansiel-le interesser skal styrkes ved at eierposisjoner fondet har, brukes for å fremme en slik bærekraftigutvikling.

– Petroleumsfondet skal ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet med-virker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende huma-nitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige mil-jøødeleggelser.

2 Virkemidler

Det etiske grunnlaget for Petroleumsfondet skal fremmes gjennom følgende tre virkemidler: – Eierskapsutøvelse for å fremme langsiktig finansiell avkastning basert på FNs Global Compact og

OECDs retningslinjer for eierskapsutøvelse og for multinasjonale selskaper– Negativ filtrering fra investeringsuniverset av selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrol-

lerer produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsip-per

– Uttrekk av selskaper fra investeringsuniverset der det anses å være en uakseptabel risiko for å med-virke til:– Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, fri-

hetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid og annen utbytting av barn– Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner– Alvorlig miljøskade– Grov korrupsjon– Andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer

3 Eierskapsutøvelse

3.1

Det overordnede målet for Norges Banks utøvelse av eierrettigheter for Statens petroleumsfond er åsikre fondets finansielle interesser. Utøvelsen av eierrettighetene skal bygge på at fondet har en langtidshorisont for sine investeringer, og at investeringene er bredt plassert i de markedene som inngår iinvesteringsuniverset. Eierskapsutøvelsen skal i hovedsak baseres på FNs Global Compact og OECDsretningslinjer for eierskapsutøvelse og for multinasjonale selskaper. Det skal framgå av Norges Banksinterne retningslinjer for utøvelse av eierrettighetene hvordan disse prinsippene integreres i eierskaps-utøvelsen.

3.2

Norges Bank skal i forbindelse med sin regulære årsrapportering redegjøre for sin utøvelse av eierret-tigheter. Det skal gjøres rede for hvordan banken har opptrådt som eierrepresentant – herunder hvasom er gjort for å ivareta de spesielle interessene knyttet til langsiktighet og bredde i investeringsom-fang i henhold til punkt 3.1.

3.3

Norges Bank kan delegere utøvelsen av eierrettigheter i samsvar med disse retningslinjene til eksterneforvaltere.


Boks 4.2 forts.

4 Filtrering og uttrekk

4.1

Finansdepartementet treffer beslutning om negativ filtrering og uttrekk av selskaper fra investerings-mulighetene etter tilrådning fra Petroleumsfondets etiske råd. Tilrådningene og beslutningene er of-fentlige. Departementet kan i særlige tilfeller utsette tidspunktet for offentliggjøring dersom det ansesnødvendig for en finansielt forsvarlig gjennomføring av uttrekk av selskapet.

4.2

Petroleumsfondets etiske råd består av fem medlemmer. Rådet har sitt eget sekretariat. Rådet avgirårlig rapport om sin virksomhet til Finansdepartementet.

4.3

Rådet gir tilrådning om hvorvidt en investering kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelseretter anmodning fra Finansdepartementet.

4.4

Rådet gir tilrådning om negativ filtrering av et eller flere selskaper på grunnlag av produksjon av våpensom ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Rådet gir tilrådningom å trekke et eller flere selskaper ut av investeringsuniverset på grunn av handlinger eller unnlatelsersom innebærer en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til: – Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, fri-

hetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid og annen utbytting av barn– Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner– Alvorlig miljøskade– Grov korrupsjon– Andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer

Rådet tar opp saker under dette punkt på eget initiativ eller etter anmodning fra Finansdepartementet.

4.5

Rådet innhenter nødvendig informasjon på fritt grunnlag og sørger for at saken er så godt belyst sommulig før tilrådning om uttrekk eller utelukkelse fra investeringsuniverset gis. Rådet kan be NorgesBank om opplysninger om hvordan konkrete selskaper er håndtert i eierskapsutøvelsen. Henvendelsetil vedkommende selskap skal skje gjennom Norges Bank. Vurderer rådet å tilrå uttrekk, skal utkast tiltilrådning, sammen med grunnlaget for den, forelegges selskapet til uttalelse.

4.6

Rådet skal rutinemessig vurdere om grunnlaget for utelukkelse fortsatt er til stede og kan på bakgrunnav ny informasjon anbefale Finansdepartementet at en beslutning om utelukkelse oppheves.

4.7

De avgjørelser Finansdepartementet fatter i forbindelse med tilrådning fra rådet, skal umiddelbartmeddeles Norges Bank. Finansdepartementet kan be Norges Bank meddele de berørte selskaper hvil-ken avgjørelse departementet har fattet og begrunnelsen for avgjørelsen.

Departementet legger til grunn at uttrekk og fil-trering av selskaper i utgangspunktet kan føre tilhøyere risiko for tap i Petroleumsfondet. Fondetsinvesteringer er spredt på et stort antall selskaper

for at utviklingen i enkeltselskaper ikke skal ha storinnvirkning på Petroleumsfondets avkastning. Joflere selskaper fondet er investert i, jo mindre rollespiller utviklingen i enkeltselskaper for fondets av-


kastning. Uttrekk og filtrering kan også føre til re-duserte muligheter til aktiv posisjonstaking. En delav Petroleumsfondet investeres i dag med sikte påå velge ut aksjer og obligasjoner som vil gi bedreavkastning enn gjennomsnittet ved såkalt aktiv for-valtning. Det er en fordel for den aktive forvaltnin-gen at man kan velge mellom flest mulig investe-ringsmuligheter. Effekten på samlet risiko og av-kastning kan imidlertid ikke forventes å være sær-lig stor hvis det er relativt få selskaper som uteluk-kes. Hvis antallet selskaper øker, og særlig hvis he-le bransjer utelukkes fra fondets investeringsmulig-heter, vil de økonomiske konsekvensene kunneøke.

Graverutvalget anslår at et det etiske rådet børha et årlig budsjett på 4–6 mill. kroner som dekkesover statsbudsjettet. Dette omfatter bl.a. kostnadertil ev. eksterne tjenester ved negativ filtrering ogsekretariatsfunksjoner som det etiske rådet i sam-råd med departementet forestår organiseringen av.I tillegg vil det påløpe enkelte direkte kostnader iNorges Bank for å tilpasse indeksdata fordi selska-per som utelukkes, også utelukkes fra referanse-porteføljen. Norges Banks kostnader trekkes direk-te av Petroleumsfondet.

Norges Banks kostnader ved eierskapsutøvel-sen er en del av kostnadene ved å forvalte Petrole-umsfondet. Formålet med eierskapsutøvelsen er åivareta fondets finansielle interesser, og over tid vilderfor en slik eierskapsutøvelse ikke representerenoen nettokostnad for fondet.

4.2.3.6 Retningslinjer

Finansdepartementet legger i denne meldingenopp til å etablere etiske retningslinjer som i det altvesentlige vil være identiske med Graverutvalgetsforslag, jf. boks 4.2. Departementet tar sikte på åfastsette ny forskrift for forvaltning av Statens pe-troleumsfond etter at Stortinget har behandlet sa-ken. De etiske retningslinjene vil bli fastsatt medhjemmel i denne forskriften. Deretter må det etiskerådet etableres, og Norges Bank må fastsette inter-ne retningslinjer for eierskapsutøvelsen. Det vil væ-re naturlig å vurdere de etiske retningslinjene etternoe tid i lys av erfaringene en da har gjort seg.

4.3 Evaluering av Miljøfondet

4.3.1 Innledning

Miljøfondet ble opprettet 1. januar 2001. Fondet eren del av Statens petroleumsfond og forvaltes avNorges Bank. De første midlene, tilsvarende 1 mrd.kroner, ble tilført fondet 31. januar 2001. Miljøfon-

det ble tilført ytterligere 1 mrd. kroner etter at re-gjeringen Bondevik II tiltrådte høsten 2001. Ved ut-gangen av 2003 var Miljøfondets verdi 1,5 mrd. kro-ner.

Ved opprettelsen ble det lagt til grunn at fondetskulle evalueres etter tre år. I forbindelse med opp-rettelsen av fondet skrev Stortingets finanskomité isin innstilling at:

«En slik prøveordning vil kunne gi mer innsikt ihvorvidt finansiell forvaltning etter slike ret-ningslinjer gir ulik avkastning og hvilke miljøef-fekter som kan oppnås av denne form for plas-sering.»

I Nasjonalbudsjettet 2003 varslet Regjeringen atevalueringen av Miljøfondet ville bli påbegynt alle-rede i 2003, for at Miljøfondet skulle kunne ses isammenheng med oppfølgingen av Graverutvalget.

Stortinget har ved flere anledninger diskutertom det bør innføres særskilte etiske retningslinjerfor Petroleumsfondets investeringer. RegjeringenBondevik I foreslo i Revidert nasjonalbudsjett 1999:– å forvalte en mindre del av fondet etter særskil-

te miljøkriterier– å benytte stemmerettighetene knyttet til fon-

dets aksjer, for å fremme hensynet til mennes-kerettigheter og miljø

– å forby fondet å investere i selskaper som harproduksjon av tobakksprodukter som sinhovedaktivitet.

Av disse forslagene fikk bare etablering av Miljø-fondet tilslutning i Stortinget.

Regjeringen foreslår nå etiske retningslinjer forhele Petroleumsfondet, jf. avsnitt 4.2 i denne mel-dingen. Dette innebærer at man på nytt har vurdertulike sider ved etiske forhold knyttet til Petrole-umsfondet, herunder også bruk av stemmerettig-heter og hvilke investeringsmuligheter som skalvære utelukket fra fondet. Evalueringen av Miljø-fondet må ses i en slik helhetlig sammenheng. Vi-dere har en lagt vekt på å vurdere hvorvidt Miljø-fondet har oppfylt det formålet som lå til grunn forat det ble opprettet. I Revidert nasjonalbudsjett1999 sto det bl.a. følgende om dette:

«Regjeringen legger vekt på at en ved å stillekrav til investeringene vil kunne virke som enpådriver når det gjelder å bidra til forbedring avden offentlig tilgjengelige informasjon om miljø-forhold ved enkeltselskapers virksomhet, blantannet gjennom å gi oppdrag til de fagmiljøenesom har spesialisert seg på dette. Dessuten vilslike tiltak være et signal til omverdenen om aten tar slike problemer på alvor. Dette gir håpom at andre investorer etter hvert vil stille til-


svarende krav til sine investeringer, noe somforsterker effekten av de retningslinjene som ervalgt for Petroleumsfondet.»

Norges Bank har på oppdrag fra Finansdeparte-mentet evaluert de økonomiske resultatene. Nor-ges Banks brev av 5. februar 2004 med vurderingav miljøkriterienes innvirkning på avkastning, risi-ko og kostnader er omtalt i avsnitt 4.3.3. Evaluerin-gen av de miljømessige resultatene følger i avsnitt4.3.4. Denne evalueringen er foretatt i fellesskap avMiljøverndepartementet og Finansdepartementet.Evalueringen er basert på tilgjengelig litteratur omvirkningen av denne typen fond, samt på rapporterfra Miljøfondets informasjonsleverandør og møtermed organisasjoner, bedrifter og personer som an-tas å ha kvalifiserte oppfatninger om Miljøfondet el-ler tilsvarende investeringer. En samlet vurderingfølger i avsnitt 4.3.5.

4.3.2 Beskrivelse av Miljøfondet

Miljøfondets investeringsretningslinjer avviker fraPetroleumsfondets retningslinjer. Det er to viktigeavvik:– Miljøfondet skal kun plasseres i egenkapitalin-

strumenter, hvilket i hovedsak vil si aksjer.– Miljøfondet skal kun investeres i selskaper som

tilfredsstiller nærmere fastsatte miljøkriterier.

I tillegg er det enkelte, mindre avvik mellom land-listen for Miljøfondet og Petroleumsfondet. Miljø-fondet skal utelukkende investeres i egenkapitalin-strumenter notert på børser i følgende land/områ-der: – Europa: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike,

Hellas, Irland, Italia, Nederland, Portugal, Spa-nia, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland ogØsterrike

– Amerika: Canada og USA– Asia og Oseania: Australia, Hong Kong, Japan,

New Zealand og Singapore

Regionfordelingen i Miljøfondets referanseporteføl-je var opprinnelig 50 pst. i Europa, 30 pst. i Nord-Amerika og 20 pst. i Asia/Oseania. Landvektene in-nenfor hver region bestemmes av markedsverdientil de bedriftene som oppfyller kriteriene. Region-vektene i Miljøfondet rebalanseres ikke, men flytermed utviklingen i relativ markedsverdi mellom re-gionene.

Miljøfondet kan investeres i de selskapene iFTSE-indeksene for de overnevnte land som oppfyl-ler nærmere definerte miljøkrav. Det britiske kon-sulentselskapet Ethical Investment Research Servi-

ce (EIRIS) identifiserer disse selskapene på opp-drag fra Finansdepartementet. Selskaper i nærin-ger som etter EIRIS’ vurdering har liten negativinnvirkning på miljøet, inkluderes automatisk i fon-det. Selskaper i næringer som etter EIRIS’ vurde-ring har større negativ innvirkning på miljøet, måha en miljørapport eller et miljøstyringssystem somEIRIS minst gir karakteren god.

EIRIS vurderer miljørapporter etter ti kriterier.For at en miljørapport skal få karakteren god, måden gjøre rede for grunnleggende miljøpolitikk,hvordan selskapet påvirker miljøet, kvantitative da-ta som for eksempel energibruk, materialbruk,vannbruk, utslipp osv., og i hvilken grad selskapetoppfyller sine miljømålsettinger. Miljørapporten måogså være uavhengig verifisert. I tillegg blir rappor-tene vurdert etter kriterier om beskrivelse av mil-jøstyringssystemet, overtredelser (miljøbøter, ulyk-ker, osv.), økonomiske konsekvenser av miljøpoli-tikken som f.eks. opprydningskostnader, dialogmed interessegrupper og dekning av bærekraftigutvikling.

I tillegg til sertifiseringssystemene ISO 14001og EMAS vurderer EIRIS selskapers egendefinertemiljøstyringssystemer. Det er som oftest det enkel-te produksjonssted som blir vurdert, og ikke heleselskapsgrupper. Dersom et selskap har ISO 14001eller EMAS sertifisering, må minst 33 pst. av virk-somheten være omfattet for at et selskap skal bli in-kludert i Miljøfondet. For selskaper med egendefi-nerte miljøstyringssystemer har EIRIS ni kriteriersom systemet ideelt sett skal oppfylle. Hvis barefem av disse er oppfylt, må 66 pst. av virksomhetenvære omfattet for at selskapet skal bli inkludert.Hvis seks kriterier er oppfylt, godtas selskaper derminst 33 pst. av virksomheten er omfattet. Det erobligatorisk å fastsette målsettinger på alle nøkkel-områder.

Selskaper i næringer som etter EIRIS’ vurde-ring har liten negativ innvirkning på miljøet, ogsom derfor uten nærmere vurdering er med i inves-teringsuniverset for Miljøfondet, utgjør om lag 60pst. av markedsverdien i FTSE-indeksen. Dettegjelder for eksempel selskaper i næringene finansi-elle tjenester og informasjonsteknologi. De reste-rende 40 pst. av selskapene vurderes individuelt et-ter miljøkriteriene. Av disse er om lag halvparteninkludert i fondets referanseindeks. Miljøfondetsreferanseindeks inneholder dermed om lag 80 pst.av markedsverdien i FTSE-indeksene for landeneder fondet er investert.

Miljøfondet er et eksempel på positiv utvelgelsemed egne kriterier og en «skreddersydd» referan-seindeks. Kriteriene for Miljøfondets referansein-deks er fastsatt av Finansdepartementet.


En kan i prinsippet også foreta positiv utvelgel-se ved å investere etter såkalte etiske aksjeindek-ser. De meste kjente slike standardiserte indekserer Dow Jones Sustainability Group Index (DJSI) ogFTSE4Good. Disse inkluderer en vesentlig lavereandel av markedsverdien enn Miljøfondets referan-seindeks. DJSI inneholder om lag 10 pst. av de bes-te selskapene i hver næringsgruppe i Dow Jones-in-deksen basert på både etiske og mer tradisjoneltanerkjente forretningsmessige kriterier. Nærings-grupper hvor samtlige bedrifter anses som sværtdårlige, blir ekskludert. Siktemålet er samtidig atom lag 20 pst. av markedsverdien i verdensindek-sen skal være inkludert. Ved utgangen av 2003 in-kluderte DJSI om lag 30 pst. av markedsverdien iDow Jones-indeksen. FTSE4Good-indeksen inklu-derer om lag 50 pst. av markedsverdien i FTSE-in-deksen og er konstruert ved hjelp av både positivog negativ utvelgelse av selskaper.

Ved utgangen av 2003 var det på verdensbasisinvestert om lag 2,5 mrd. euro etter DJSI og om lag1,2 mrd. euro etter FTSE4Good. Dette er svært litesett i forhold til hva som investeres etter andre in-dekser.

4.3.3 Evaluering av økonomiske ogmiljømessige resultater

4.3.3.1 Økonomiske resultater

Norges Bank har evaluert Miljøfondets økonomis-ke resultater. I brev av 5. februar 2004 om resultate-ne av evalueringen viser Norges Bank til at akku-mulert avkastning i Miljøfondet fra og med februar2001 til og med desember 2003 har vært på -25,28pst. målt i referanseporteføljens valutakurv. Målt inorske kroner har akkumulert avkastning vært-33,96 pst. Det er bare små avvik mellom avkastnin-gen i den faktiske porteføljen og referanseporteføl-jen fordi Miljøfondet forvaltes som en indeksporte-følje.

Norges Bank skriver at:

«Et sentralt element i evalueringen vil være åundersøke hvilke konsekvenser bruk av miljø-kriterier har for avkastningen til Miljøfondet.En slik evaluering kan imidlertid ikke gjøresved å sammenligne avkastningen til Petrole-umsfondet og Miljøfondet. Det er flere grunnertil det. For det første er Miljøfondet bare inves-tert i aksjer, mens Petroleumsfondet er inves-tert i både obligasjoner og aksjer. For det andreer ikke Miljøfondet investert i alle de landenesom Petroleumsfondet har aksjeinvesteringer i.For det tredje er det ulikheter både i valg av re-gionsinndeling og rebalanseringsprinsipp (Mil-jøfondets regionvekter rebalanseres ikke). For

det fjerde er avkastningen til de to fondene på-virket av de avvik forvalterne velger å gjøre frade respektive referanseporteføljene. Miljøfon-det forvaltes som en indeksportefølje med småavvik fra referanseindeksen, mens avvikene, ogmuligheten til å gjøre avvik, er større for Petro-leumsfondet.

Dette betyr at en meningsfylt evaluering avmiljøkriteriene bør baseres på å sammenligneavkastningen til Miljøfondets referanseporteføl-je med avkastningen til Petroleumsfondets ak-sjereferanseportefølje innenfor samme land.»

Ifølge Norges Banks beregninger er akkumu-lert avkastning av Miljøfondets referanseporteføljesiden 2001 om lag 2,2 prosentpoeng lavere enn av-kastningen på referanseporteføljen til Petroleums-fondets ordinære aksjeportefølje målt i norske kro-ner. Hvis avkastningen på den ordinære aksjeporte-føljen beregnes på grunnlag av landvekter som iMiljøfondet, blir forskjellen redusert til 2,0 prosent-poeng.

En del av avkastningsforskjellene mellom Miljø-fondet og Petroleumsfondets ordinære aksjeporte-følje skyldes forskjeller i sektorsammensetning.Norges Banks beregninger viser at miljøkriterienefører til forholdsvis store avvik i sektorvektene forUSA og Canada, mens de bare gir små utslag påsektorvektene i Storbritannia og Japan. NorgesBank viser til at miljøanalyser og miljørapporteringgenerelt er mest utbredt i USA, Canada og Storbri-tannia (og andre europeiske land), men forekom-mer sjeldnere i asiatiske land. Norges Bank skri-ver:

«Som ventet viser Miljøfondet overvekt in-nen finansielle tjenester (særlig i Canada) og in-formasjonsteknologi, hvor alle bedrifter auto-matisk oppfyller miljøkriteriene. Sektorene rå-varer (særlig for Canada), ikke-konjunkturføl-somme varer og generell industri (i USA) ermest undervektet. Det har sammenheng med atmiljøkriteriene anvendes mest i de næringenehvor miljøproblemene antas å være størst.»

Sektoravvik kan i prinsippet føre til både høyereog lavere avkastning på miljøindeksen. Teknologi-aksjer har vært overvektet i miljøindeksen, og dehar gjort det betydelig svakere enn gjennomsnittetfor alle sektorer i den perioden Miljøfondet har ek-sistert. Dette har svekket avkastningen for Miljø-fondet sammenliknet med referanseindeksen forPetroleumsfondets aksjeportefølje. Norges Bankskriver:

«Dette er tydelig for USA, hvor det også trekkeri negativ retning at ikke-konjunkturfølsommevarer som har vist bedre avkastning enn gjen-nomsnittet for alle sektorer, er undervektet.


Overvekten innen finansielle tjenester drarimidlertid i motsatt retning siden denne sekto-ren har vist bedre avkastning enn gjennomsnit-tet.»

Norges Bank har også vurdert risikoen i Miljø-fondet i forhold til risikoen i en motsvarende del avPetroleumsfondets aksjeportefølje. Risikoforskjel-len mellom porteføljene avhenger bl.a. av hvormange bedrifter som utelukkes fra Miljøfondet, oghvor store disse er. Det er også av betydning for ri-sikoen hvordan næringssammensetningen endresnår miljøkriterier brukes til å ekskludere bedrifter.Ifølge Norges Banks beregninger har avkastningenpå Miljøfondets referanseportefølje fra januar 2002og ut desember 2003 målt i norske kroner hatt etannualisert standardavvik på 21,1 pst. I samme pe-riode har avkastningen på Petroleumsfondets ordi-nære referanseindeks for aksjer hatt et annualisertstandardavvik på 20,9 pst. Avkastningen på Petrole-umsfondets ordinære referanseindeks for aksjermed Miljøfondets landvekter har hatt et annualisertstandardavvik på 20,6 pst. Miljøfondet har dermedhatt noe høyere risiko enn en sammenliknbar por-tefølje uten miljøkriterier.

Om forvaltnings- og transaksjonskostnadeneskriver Norges Bank:

«Miljøfondet gjør forvaltningen av Petroleums-fondet mer kompleks. Miljøfondet må forvaltessom en separat portefølje parallelt med de and-re midlene Norges Bank forvalter. Det har værtnødvendig å opprette en egen depotkonto foroppgjør, regnskap og avkastningsmåling. Somfølge av at referanseindeksen er skreddersyddned på enkeltselskapsnivå, kan man ikke direk-te benytte de samme leveransene fra indeksfor-valter som for de andre porteføljene NorgesBank forvalter. Samlede kostnader til eksternetjenesteleverandører for depot, oppgjør, regn-skap, avkastningsmåling og vedlikehold av refe-ranseindeks har vært på 5,3 millioner kroner si-den etableringen av Miljøfondet og til og medutgangen av oktober 2003. En stor andel avkostnadene i støtte- og oppgjørsfunksjonenedrar nytte av stordriftsfordeler, men med enmer kompleks struktur vil en ikke i sammegrad kunne dra nytte av disse kostnadsfordele-ne. Miljøfondet utgjør en svært liten andel av desamlede midlene som forvaltes i Petroleumsfon-det, men kostnadene utgjør en større andel ennstørrelsen tilsier.»

Norges Bank gir følgende samlede vurderingav de økonomiske resultatene med forvaltingen avMiljøfondet:

«Den akkumulerte avkastningen på Miljøfon-dets referanseportefølje fra etableringen av fon-

det og til og med desember 2003 er lavere ennden akkumulerte avkastningen på Petroleums-fondets ordinære referanseportefølje for aksjer isamme periode. Noe av denne forskjellen skyl-des avvik i landvekter, men det meste kan til-skrives en kombinasjon av ulik fordeling på sek-torer innen det enkelte land og ulik sammenset-ning av bedrifter innen den enkelte sektor. Risi-koen i miljøreferansen har vært marginalt høy-ere enn risikoen i den ordinære aksjereferan-sen. (...) Etableringen av en særskilt portefølje iPetroleumsfondet som forvaltes etter miljøkrite-rier, har medført ekstra forvaltnings- og trans-aksjonskostnader i Petroleumsfondet.»

Norges Bank advarer mot å legge for mye i re-sultatene av evalueringen:

«Datagrunnlaget fra Miljøfondets første år erfor mangelfullt til at vi kan gjøre en detaljert eva-luering av avkastning og risiko over hele fon-dets levetid. Selv om en hadde tre år med kom-plette data ville en imidlertid ikke kunne venteat forskjellene som avdekkes ville være utsagns-kraftige (...). En vet ikke hvor representativ denperioden vi har bak oss vil være for fremtidigeperioder. Resultatene så langt gir ikke grunnlagfor å si at anvendelsen av miljøkriterier i segselv har særlig virkning på forventet avkastningog risiko, men de skaper forskjeller i sektor- oglandfordeling som i sin tur kan ha konsekven-ser for avkastning og risiko.»

Dette er i samsvar med de vurderinger som blegjort i forkant av etablering av Miljøfondet.

En har ikke kjennskap til økonomiske analyserav fond som direkte kan sammenlignes med Miljø-fondet. Ole Gjølberg og Thore Johnsen har evaluertlitteratur som analyserer såkalte SRI-investeringer(Social Responsible Investments) i sin rapport:«Evaluering av etisk forvaltning: metode, resultatog kostnader», vedlegg 11 i Graverutvalgets utred-ning. Gjølberg og Johnsen peker på at konklusjo-nen vedrørende SRI-resultater ofte avhenger avvalg av periode og hvilke fond eller indekser under-søkelsen tar for seg. Litteraturen fra 1990-tallet ty-der på at SRI over «normale» konjunktursykler og ioppgangsperioder ikke trenger å bety vesentligeresultatavvik sammenlignet med investeringer utenvalgrestriksjoner. Imidlertid finner Gjølberg ogJohnsen at det ikke er symmetri i forholdet mellomSRI-tap i nedgangstider og SRI-gevinst i oppgangs-eller normalperioder. Tapene i nedgangs- og om-stillingsperioder kan lett bli vesentlig større enneventuelle meravkastninger i oppgangs- eller nor-malperioder. I oppgangsperioder vil man ofte opp-leve forholdsvis lik positiv utvikling på tvers av rela-tivt ulike porteføljer. En nedgangsfase kan på den


annen side gi større ulikheter i avkastningen mel-lom bransjer, land og selskaper enn hva som harvært vanlig i en normalperiode.

Gjølberg og Johnsen mener på denne bakgrunnat det å legge spesielle restriksjoner på portefølje-sammensetningen lett vil innebære at man oppnårlavere avkastning enn ved å investere uten restrik-sjoner fordi man ofte vil øke sannsynligheten for åfå med selskaper, land eller bransjer som oppleverstore tap. De skriver videre at det er grunn til å for-vente at denne typen asymmetri mellom porteføljermed og uten restriksjoner vil eksistere på sikt. Detkan således i selekterte fond lett eksistere en risikosom ikke synes i en normalsituasjon og som der-med ikke prises. I så fall vil slike fond oppnå en til-nærmet normal avkastning i normale situasjoner,mens man ikke får betalt for den risikoen som syn-liggjøres i en unormal situasjon.

Gjølberg og Johnsen oppsummerer slik:

«Dersom en fondsforvalter pålegges SRI-res-triksjoner av fondets eiere, bør alle parter væreinneforstått med at det kan være en signifikantnedsiderisiko forbundet med et slikt pålegg.Størrelsen vil avhenge av hvor sterke restriksjo-nene på utvalgsrommet vil være.»

4.3.3.2 Miljømessige resultater

Evalueringen av Miljøfondets miljømessige resulta-ter har tatt utgangspunkt i målene for Miljøfondetslik de ble definert ved oppstart. Siktemålet medMiljøfondet var at det skulle bidra til forbedring avden offentlig tilgjengelige informasjon om miljøfor-hold ved enkeltselskapers virksomhet og påvirkeandre investorer til å stille tilsvarende krav til sineinvesteringer. Evalueringen søker videre å kartleg-ge om selskaper blir påvirket av at finansielle inves-torer krever miljøinformasjon, om miljørapporte-ring og sertifisering er gode indikatorer for miljø-prestasjon og hvorvidt det betyr noe for selskapeneat Miljøfondet investeres etter et separat sett medkriterier, og ikke etter en ekstern indeks (for ek-sempel DJSI eller FTSE4Good).

Det er betydelige metodiske problemer forbun-det med en måling av miljømessige resultater. I til-legg har Miljøfondet bare virket i tre år, slik ateventuelle langsiktige effekter ennå ikke kan etter-spores. Vurderingen er basert på møter med og torapporter fra Miljøfondets informasjonsleverandør,EIRIS1. I tillegg har det vært avholdt møter medandre virksomheter, organisasjoner og personer

som har hatt kvalifiserte oppfatninger om Miljøfon-det eller effekter av tilsvarende investeringer. Deter blitt avholdt møter med:

1 EIRIS: «The effects of SRI on companies’ behaviour» og «As-sessment of the Environmental Petroleum Fund», 2003. Rap-portene er tilgjengelige på Finansdepartementets nettsider.

– Leverandøren av utsilingsdata til Dow JonesSustainability Index.

– Storebrand kapitalforvaltning som er en stor ak-tør innen etisk fondsforvaltning i Norge.

– Forskere ved Handelshøyskolen BI og i Statis-tisk sentralbyrå som har arbeidet med analyserav hva som påvirker bedriftenes etiske vurde-ringer, samt en konsulent som har arbeidetmed etisk fondsforvaltning i en årrekke.

– Organisasjonen GRIP som er en stiftelse for bæ-rekraftig produksjon og forbruk opprettet avMiljøverndepartementet.

– Representanter for selskapene Norsk Hydro ogStatoil, som begge er inkludert i FTSE4Good ogDJSI. Disse to selskapene inngår i analysenehos de fleste analyseselskapene som drivermed etiske investeringer.

– Representanter for Framtiden i Våre Hender,Bellona og Naturvernforbundet.

Miljøfondets informasjonsleverandør, EIRIS, me-ner at Miljøfondet indirekte har påvirket andre in-vestorer til å stille tilsvarende krav til sine investe-ringer. EIRIS viser til at Finansdepartementets kravom globale data førte til at EIRIS senere kunne le-vere globale miljødata til FTSE-indeksene. EIRIS»miljøkriterier danner utgangspunktet for den etiskeindeksen FTSE4Good. EIRIS mener også at Miljø-fondet har bidratt til økt oppmerksomhet om forret-ningsmessig samfunnsansvar.

Andre mener at Miljøfondet ikke har hatt noeneffekt når det gjelder å påvirke andre investorer tilå stille tilsvarende krav til sine investeringer.

EIRIS mener også at Miljøfondet har bidratt tilforbedring av offentlig tilgjengelig informasjon ommiljøforhold ved enkeltselskapers virksomhet. Depeker igjen på at Finansdepartementet gjennom åstille krav om global dekning fikk EIRIS til å utvidesin analyse til å omfatte flere land. EIRIS peker vi-dere på betydningen av at de kan bruke navnet tilPetroleumsfondet for å få tyngde bak sine fore-spørsler om miljøinformasjon fra selskaper.

Andre mener at Miljøfondet i seg selv ikke harhatt effekt på tilgjengelig miljøinformasjon fra sel-skaper. Flere peker på at et fond som Miljøfondetpåvirker selskapene dersom det er attraktivt å bliinkludert i fondet. Hvis selskaper skal kunne for-holde seg til og la seg påvirke av et etisk fond, måimidlertid fondet være forholdsvis stort og kjent, ogdet må være klart hva selskapene skal gjøre for åbli inkludert. I praksis har selskapene anstrengt


seg mer for å komme med i de etiske aksjeindekse-ne2 enn for å kvalifisere i enkeltinvestorers egen-konstruerte krav til porteføljer.

2 FTSE4Good og DJSI er de to viktigste. Se slutten av avsnitt4.3.2 for en nærmere redegjørelse for disse indeksene.

EIRIS viser til at selskaper som de har vært ikontakt med, mener de blir påvirket av krav ommiljøinformasjon fra investorer. Med investorermenes i denne sammenheng også spørsmål fra desom utarbeider de «etiske» børsindeksene.

Framtiden i våre hender og Bellona mener beg-ge at det er opplagt at selskapene påvirkes av at in-vestorer krever miljøinformasjon. Flere av de øvri-ge forespurte peker på at etiske investorers kravom informasjon fører til større åpenhet og økt kom-munikasjon omkring sosial ansvarlighet. Noen trorimidlertid at det særlig er kommunikasjonen, og ik-ke handlingene, som blir påvirket. De peker på atbedrifter er blitt flinkere til å formidle hva de fak-tisk gjør. Det vises til at ressursinnsatsen til miljøar-beid stort sett er uendret sammenliknet med for no-en år siden, men at det brukes mer ressurser pårapportering.

På den annen side er det også blitt lagt vekt påat SRI-investeringer fører til endringer ved å initie-re en strukturert – og delvis ny – analyse av bedrif-ters situasjon og standpunkter rundt etiske temaer.Behov for endringer blir avdekket på en ny måte ogat man utvikler oppfølgingsverktøy. Samtidig visesdet til at SRI-spørreskjemaene kan bidra til en arenafor felles forståelse og kommunikasjon mellom for-skjellige organer i bedriften (ledelse, stab innenhelse, miljø og sikkerhet, finansstab, rapporterings-instanser mm.). Flere mener at motivasjonen for åstrebe etter å bli inkludert i SRI-investeringer ikkeer et spørsmål om kapitaltilgang, men et ønske omå være blant de beste på miljø- og etikkområdet. Deviser også til at dette er et markedsførings- ogsalgsargument for selskapene. Det er viktig å kun-ne måle seg mot konkurrentene. I tillegg viser de tilat det kan ha en oppdragende effekt internt, og atanalytikerne i finansmarkedet bruker denne typeinformasjon i sine analyser fordi det kan si noe omselskapet og dets ledelse. Noen peker også på at av-dekking av manglende rutiner/interne prosedyrerer viktig fordi det fører til iverksetting av forbed-ringstiltak.

Miljøfondets kriterier for å sile ut selskaper i in-vesteringsuniverset er miljørapportering og miljø-sertifisering. De fleste mener at dette er gode indi-katorer på selskapers miljøarbeid. Samtidig adva-res det mot svakheter: Sertifisering forteller bare atbedrifter gjør det de sier de skal gjøre, og dårlige

selskaper kan lage gode rapporter. Det pekes på aten bør stille minimumskrav til alle selskaper; ingenbør inkluderes fordi de antas å ha liten innvirkingpå miljøet. En nylig foretatt studie3 viser at norskebedrifter som er sertifisert, utfører mer miljøarbeidenn andre bedrifter. Et økende antall bedrifter blirsertifisert, men fremdeles gjelder dette en relativtliten del av markedet. Ifølge EIRIS vil bedrifter somikke tilfredsstiller krav til miljørapport og miljøsty-ringssystem, som regel heller ikke tilfredsstillekrav til miljøeffektivitet.

3 Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI (2003): «Environmen-tal Policy Tools and Firm-level Management Practices. Natio-nal report: Norway», s. 26 «The presence of a certified EMS isassociated with improved environmental performance. (...)The results based on a chi-square test confirm that the resultsare statistically significant.»

De fleste av de forespurte viser til at selskaperetterstreber å bli kvalifisert til de to indekseneFTSE4Good og DJSI, mens det er mindre prestisjeknyttet til å kvalifisere for investering i et lite fondmed egne kriterier. Ifølge bl.a. EIRIS kan investe-ring i slike indekser, framfor et egenkonstruertfond, bidra til at indeksene når en «kritisk masse».Dette vil kunne føre til at selskapene som utarbei-der indeksene, i større grad når gjennom til bedrif-tene med sine krav. Det pekes samtidig på at kon-sentrasjon av investeringer i indeksene fører til enstandardisering av krav til selskapene. Dette kan giselskapene insentiver til å forsøke å få endret krite-riene eller til å tilpasse sin rapportering. Med enstørre bredde i kravene som møter selskaper, blirdet ikke så lett for selskapene bare å gjøre overfla-tiske endringer for å tilpasse seg.

I evalueringen av miljøeffektene av Miljøfondethar en forsøkt å finne tilsvarende studier av liknen-de fond, men en har ikke kjennskap til at det fore-ligger slike analyser. I en rapport fra det svenskeNaturvårdsverket fra 19994 drøftes det imidlertid påbakgrunn av intervjuer med bedrifter hvorvidt in-vesteringer i miljøfond bidrar til en positiv miljøef-fekt. I henhold til rapporten består den eventuellenytten av miljøfondene av at man investerer i sel-skaper som antas å ha en positiv miljønytte. Dettegir selskaper en bekreftelse på at deres miljøarbeider på rett spor, og gir en positiv signaleffekt bådeintern i selskapet og i forhold til konkurrenter ogbransjen for øvrig. Rapporten mener å finne en slikpositiv effekt.

Rapporten fra Naturvårdsverket hevder også atmiljøfondenes kjøp av aksjer i et selskap kan bidratil økt etterspørsel etter selskapets aksjer. Selv omdette skulle være riktig, betyr ikke det at selskape-

4 Naturvårdsverket: Nordiska Miljöfonder, 1999 (www.natur-vardsverket.se.)


nes kapitalkostnader reduseres. En studie5 indike-rer at effekten på et selskaps kapitalkostnad av å bliekskludert fra investorers porteføljer sannsynligviser ganske liten med mindre selskapet ekskluderesav en stor andel, kanskje 20–30 pst. av kapitalmar-kedet. Thore Johnsen og Ole Gjølberg avviser ogsåat kapitalkostnadene påvirkes, jf. vedlegg 11 i Gra-verutvalgets rapport.

5 Angel og Rivoli: «Does Ethical Investing Impose a Cost Uponthe Firm? A Theoretical Perspective», 1997.

En undersøkelse forskeren Bjarne Ytterhus vedHandelshøyskolen BI har gjort for OECD i 20036 vi-ser at ledelsen i norske bedrifter i liten grad oppfat-ter aksjonærer som en viktig påvirkningsfaktor ibedriftens miljøarbeid. Dette resultatet samsvarermed tidligere undersøkelser fra Ytterhus om nor-ske forhold. Dette resultatet samsvarer også medlignende undersøkelser i OECD-regi fra Frankrike,Tyskland og Japan. PricewaterhouseCoopers’ stu-die fra 2002 av bedrifter med base i USA bekrefterdette bildet7. OECD-undersøkelser fra USA, Un-garn og Canada viser imidlertid at bedriftslederneder oppfatter aksjonærene som en noe viktigere på-virkningsfaktor. Ifølge studien til Ytterhus, er detreguleringer fra myndighetene som har størst inn-virkning på norske selskapers miljøarbeid. Videreer ledelsen i selskapet oppgitt som en viktig driv-kraft, samt pålegg fra selskapers hovedkontor, and-re ansatte, bedriftskunder (press langs verdikje-den), lokalmiljøet, fagforeninger, osv.

6 Bjarne Ytterhus (BI): «Environmental Policy Tools and Firm-level Management Practices, National report: Norway», 2003.Samarbeid med OECD Environment Directorate.

7 PricewaterhouseCoopers LLP 2002 Sustainability Survey Re-port (kan lastes ned fra PWC Environmental Advisory Servi-ces web-side på www.pwcglobal.com/eas)398) www.sristudi-es.org/essayh.html

Graverutvalget foretok i vedlegg 5 en gjennom-gang av litteraturen om SRI-investeringer. De skri-ver at litteraturen synes

«... i liten grad å ha vært opptatt av om ulike etis-ke retningslinjer for investeringer faktisk harnoen effekt utover den rent økonomiske. Detkan skyldes mange forhold, ikke minst det fak-tum at det metodisk er vanskelig å skille mel-lom effekter knyttet til SRI og andre effekter, ogat det er vanskelig å kvantifisere og måle slikeeffekter.»

I en artikkel av Lloyd Kurtz fra 20008 sies det atdet bare eksisterer et fåtall studier av effekter avetiske investeringer. De studiene som finnes, synesi overveiende grad å være opptatt av økonomiskekonsekvenser.

8 www.sristudies.org/essayh.html

EIRIS’ studier peker også på at selv om det fin-nes noen suksesshistorier, er det vanskelig å målekonkrete effekter av etiske investeringer. Det visesogså til at endringer i bedrifters atferd gjerne er re-sultat av mer langvarig og variert ytre påvirkningog ikke av krav fra enkeltinvestorer.

4.3.3.3 Oppsummering

Det generelle inntrykket er at Miljøfondet hadde engunstig oppstartseffekt ved at EIRIS utvidet sin an-alyse til å dekke globale data, og at FTSE4Good be-nyttet EIRIS’ miljøkriterier i sin indeks, men at fon-det for øvrig har hatt liten eller ingen miljøeffekt.Flere anbefaler likevel at Miljøfondet videreføres,men de peker på at det i så fall bør spisses og gjøresmer kjent. Andre mener at Miljøfondet bør leggesned dersom Graverutvalgets forslag til etiske ret-ningslinjer blir innført for hele Petroleumsfondet,siden det ikke vil gi noen ekstra miljøgevinst å vide-reføre fondet.

Det finnes få studier av miljømessige effekter avdenne typen fond. Det synes likevel rimelig klart atbedrifters kapitalkostnader ikke påvirkes av eksi-stensen av miljøfond. Videre kan det være tvil ombedriftene oppfatter aksjonærer som en viktig på-virkningsfaktor i bedriftenes miljøarbeid.

4.3.4 Departementets vurdering

Miljøfondet var et første tiltak for å fremme etiskehensyn i forvaltningen av Petroleumsfondet. Stor-tingets finanskomité påpekte i 2001 at fondet bleopprettet som en prøveordning. Dersom Miljøfon-det skal videreføres i en eller annen form, bør dettevære ut fra en vurdering om at denne formen foretiske investeringer kan ha gunstige effekter formiljøet utover effektene av de retningslinjene somutarbeides på bakgrunn av Graverutvalgets utred-ning, jf. avsnitt 4.2 i denne meldingen. Slike eventu-elle positive effekter må veies opp mot kostnadene.

Arbeidet med evalueringen av Miljøfondet pe-ker mot tre alternative løsninger: – å avvikle Miljøfondet når det innføres etiske ret-

ningslinjer for hele Petroleumsfondet,– å videreføre fondet om lag som i dag eller– å endre utvalgskriteriene for Miljøfondet slik at

vesentlig færre selskaper vil inngå i fondet, en-ten ved å endre dagens kriterier eller ved å vel-ge en annen referanseindeks for fondet.

Evalueringen av Miljøfondets økonomiske resulta-ter viser marginalt lavere avkastning og noe høyererisiko enn en sammenliknbar portefølje uten miljø-kriterier. Miljøfondet har også høyere forvaltnings-


og transaksjonskostnader enn ellers i Petroleums-fondet. Departementets vurdering er at Miljøfon-dets miljømessige resultater ikke gir grunn til å troat videreføring av fondet vil gi ekstra miljøgevinst,når det blir innført etiske retningslinjer, der ogsåmiljøhensyn inngår, for hele Petroleumsfondet itråd med Graverutvalgets forslag. En har få positivemiljømessige effekter å vise til fra prøveordningenmed Miljøfondet.

Departementet har merket seg de innspilleneen har fått på fondets utvalgskriterier. De fleste me-ner at miljørapportering og miljøsertifisering er go-de indikatorer på selskapers miljøarbeid. Samtidigadvares det mot svakheter: Sertifisering fortellerbare at bedrifter gjør det de sier de skal gjøre, ogdårlige selskaper kan lage gode rapporter. Det pe-kes på at en bør stille minimumskrav til alle selska-per; ingen bør inkluderes fordi de antas å ha liteninnvirking på miljøet. Miljøorganisasjonene ønskermer radikale endringer i investeringsstrategienmed en klar spissing av fondets profil.

Som et alternativ til dagens miljøfond kunne envurdere å endre kriteriene for utvalg av selskaper.Et mulig alternativ er å investere dagens miljøfondetter en indeks basert på blant annet sosiale og/el-ler miljømessige kriterier. Flere har pekt på at man-ge selskaper legger betydelige ressurser i å bli in-kludert i «etiske» indekser som FTSE4Good ogDJSI. På den annen side ser det ut til at bådeFTSE4Good og DJSI allerede har den kritiske mas-se med investeringer og oppmerksomhet som skaltil for at bedrifter skal vektlegge å bli inkludert.

Norges Bank er departementets rådgiver i in-vesteringsstrategiske spørsmål. Som et ledd i kart-leggingen av konsekvensene av alternative løsnin-ger for Miljøfondet ba Finansdepartementet i brevav 6. februar 2004 Norges Bank om en vurdering avkonsekvensene ved de tre alternative løsningenefor Miljøfondet. I sitt brev av 26. februar 2004, somfølger som vedlegg til denne meldingen, viser Nor-ges Bank til at det er ikke er noen entydig konklu-sjon i nyere forskning om hvilke konsekvenser ut-siling av bedrifter på miljømessig eller etisk grunn-lag har for investorers finansielle avkastning. Nor-ges Bank skriver bl.a.:

«Norges Banks evaluering av Miljøfondet gir ik-ke grunnlag for å hevde at dette fondet vil gi enkonsistent mer- eller mindreavkastning i for-hold til Petroleumfondets ordinære referanse-aksjeportefølje. Et alternativ til en begrenset ut-siling som i Miljøfondet er en klarere utvelgel-sesstrategi, hvor kun de antatt beste bedrifter ihenhold til nærmere definerte kriterier inngår iindeksen. I Finansdepartementets brev er dettenevnt som et av tre alternativer. Dow Jones Sus-

tainability Index (DJSI) er et eksempel på enslik utvelgelsesstrategi. Det foreligger flere un-dersøkelser av hvorvidt denne indeksen, ellerlignende indekser, har gitt investorene en høy-ere avkastning som skyldes miljøfokuset direk-te, og ikke skjevheter i porteføljesammensetnin-gen som en filtrering vil medføre. Konklusjone-ne på slike undersøkelser er til dels motstriden-de. I en rapport publisert høsten 2003 har foreksempel investeringsbanken WestLB analy-sert avkastningen til den europeiske delen avDJSI-indeksen i perioden januar 1999- august2003, og konkluderer med at «Sustainabilitypays off». I den nevnte rapporten fra Gjølberg/Johnsen gjennomfører forfatterne en tilsvaren-de analyse av datasettet, men kommer til enmotstridende konklusjon.

Både dagens miljøfond og en filtrert indekssom DJSI har sektorvekter og regionsvektersom avviker mye både fra FTSE World og fraPetroleumsfondets referanseindeks. Slike avviker en normal følge av utsiling, og de vil ha be-tydning for både avkastning og risiko i filtrertefond. Andre karakteristika – som andelen mel-lom store og mellomstore/små bedrifter og an-delen av «vekst» kontra «verdi»-aksjer – vil ogsåpåvirkes. En rekke analyser av lengre tidsserieri aksjemarkedene konkluderer med at slike for-skjeller gir opphav til forventede avkastnings-forskjeller. Slike forskjeller, som ikke kan rela-teres direkte til bedriftenes etiske nivå, må for-ventes å dominere avkastningsforskjellene mel-lom filtrerte og ufiltrerte indekser også i framti-den.

At det hersker betydelig usikkerhet omhvorvidt positiv filtrering på etisk og/eller miljø-messig grunnlag faktisk gir forventet mer – el-ler mindre avkastning på kortere og lengre siktunderbygges av det faktum at Norges Bank sålangt har mottatt svært få forslag om slik forvalt-ning ved utlysning av eksterne aktive aksjeman-dater. Det er ikke lagt inn særskilte føringer fraNorges Banks side verken for eller mot særskil-te forvaltningsteknikker eller strategier ved ut-lysning av disse mandatene.»

Norges Bank peker videre på at den meravkast-ning i forhold til referanseindeksen som NorgesBank til nå har oppnådd i forvaltningen av Petrole-umsfondet, ikke vil kunne høstes for en separatportefølje som Miljøfondet. Siden Petroleumsfon-det ble etablert, har brutto meravkastning i aksje-porteføljen ligget på 0,74 pst. pr. år. Norges Bankskriver:

«I den ordinære aksjeporteføljen i Petroleums-fondet inngår både aktiv forvaltning og såkaltutvidet indeksering. Miljøfondet forvaltes somet rent indeksprodukt. Det antas at det er øns-kelig ut fra en slik porteføljes formål at investe-


ringsuniverset settes lik de bedrifter som inn-går i referanseindeksen, enten dagens referan-se eller en ekstern indeks legges til grunn. Enslik innsnevring av investeringsuniverset svek-ker mulighetene for aktiv forvaltning fordi an-tall mulige posisjoner i forvaltningen reduseres.Dette vil trekke i retning av lavere avkastning.»

Både evalueringen av de økonomiske resultate-ne for Miljøfondet i avsnitt 4.3.3 og Norges Banksvurderinger av konsekvensene av en mer omfatten-de utsiling viser at det er vanskelig å fastslå noenentydig sammenheng mellom etiske kriterier ogøkonomisk avkastning. Etter departementets vur-dering kan en likevel trekke enkelte konklusjonernår det gjelder de økonomiske konsekvensene: – Det er sannsynlig at innskrenkninger i investe-

ringsuniverset vil redusere meravkastningen ut-over indeksavkastningen. Siden Petroleumsfon-det ble etablert, har denne meravkastningen lig-get på 0, 74 pst. pr. år.

– Miljøfondet gjør forvaltningen av Petroleums-fondet mer kompleks, og dette øker forvalt-ningskostnadene. Samlede kostnader til ekster-ne tjenesteleverandører for depot, oppgjør,regnskap, avkastningsmåling og vedlikehold avreferanseindeks har vært på 5,3 mill. kroner si-den etableringen av Miljøfondet og til og medutgangen av oktober 2003.

– Den finansielle risikoen i en portefølje øker nårdet legges begrensninger på hvilke selskaperen kan være investert i, og denne effekten blirsterkere jo strammere utsilingskrav en leggertil grunn. Med dagens Miljøfond er ikke denneeffekten stor, men med strammere begrensnin-ger vil den bety mer.

– Risikoen i en portefølje med omfattende inn-snevring av investeringsuniverset kan bli vans-keligere å vurdere. Tapene i nedgangs- og om-stillingsperioder kan bli større enn eventuellemeravkastninger i oppgangs- eller normalperio-der, jf. drøftingen til slutt i avsnitt 4.3.3.1. Årsa-ken er blant annet at man i nedgangstider ofteobserverer betydelig større ulikheter i avkast-ningen mellom bransjer, land og selskaper ennhva som har vært vanlig i oppgangs- eller nor-malperioder.

Ut fra rene økonomiske hensyn mener departe-mentet på denne bakgrunn at det ikke er ønskeligmed omfattende utsiling av selskaper ut fra miljø-messige eller andre etiske hensyn.

Ved å benytte en ekstern indeks som referansefor en eventuell miljøportefølje, kan det etter depar-tementets vurdering skapes uklarhet om de etiskeretningslinjene for Petroleumsfondet. Graverutval-

get la vekt på at fondets etiske retningslinjer måtteforankres i en «overlappende konsensus’ i det nor-ske samfunn. Ved å basere seg på eksterne indeks-leverandører og de vurderinger disse legger tilgrunn for utvalg av selskaper etter etiske kriterier,vil en lett basere seg på andre etiske vurderingerenn de norske myndigheter mener er riktige forPetroleumsfondets vedkommende. Man risikererogså å måtte benytte betydelige ressurser på å et-terprøve og kontrollere konsulentselskapenes in-formasjonsgrunnlag. I sitt brev av 26. februar sam-menlikner Norges Bank FTSE4Good og DJSI. Ban-ken skriver:

«I praksis er det også store forskjeller mellomhvordan ulike etiske indekser er sammensatt.De to markedsledende globale indeksene somfiltrerer investeringsuniverset etter bedriftenesgrad av sosial ansvarlighet er Dow Jones Sustai-nability Index (DJSI) og FTSE 4 good (F4g).DJSI bærer sterkere preg av positiv utvelgelse(«best in class») enn F4g. 64 selskaper somDow Jones mener er ledende selskaper innensin sektor når det gjelder sosial, miljømessig ogøkonomisk ansvarlighet er ikke inkludert i F4g,selv om sistnevnte indeks inneholder langt flereselskaper enn DJSI.»

Departementet er enig i at disse forholdene ta-ler mot å bruke en ekstern indeks som referansefor en miljøportefølje. På den annen side er det og-så vanskelig for departementet å fastsette separate,gode utvalgskriterier for en miljøportefølje.

Departementet mener at det vil være problema-tisk å ha to sett av utvalgskriterier – ett for Miljøfon-det, og ett som skal gjelde hele Petroleumsfondet.Dette kan skape uklarhet og tvil om de etiske ret-ningslinjene som skal gjelde for hele Petroleums-fondet og svekke mulighetene for at man kan opp-nå resultater gjennom eierskapsutøvelsen. NorgesBank skriver bl.a. følgende om dette:

«Norges Bank vil anta at det er lite hensikts-messig å formulere en egen etisk begrunnelsefor forvaltningen av en liten del av Petroleums-fondet når det samtidig etableres et gjennomgå-ende etisk regelverk for forvaltningen av helefondet. En slik ordning vil etter Norges Banksmening være egnet til å skape tvil om de etiskeretningslinjer som skal gjelde for hele fondet.»

Videre sier Norges Bank:

«Etter Norges Banks mening er aktiv eierskaps-utøvelse i hele fondet et mer målrettet virkemid-del enn en begrenset miljøportefølje for å bidratil at selskapene også er opptatt av forholdetmellom sosial ansvarlighet og maksimering avlangsiktige aksjonærverdier.»


Denne vurderingen er departementet enig i. Ak-tiv eierskapsutøvelse i Petroleumsfondet synes åvære et bedre virkemiddel for å bidra til at selska-pene i fondets portefølje tar hensyn til forholdetmellom sosial ansvarlighet og den langsiktige fi-nansielle avkastningene på fondets investeringerenn en egen, begrenset miljøportefølje.

Etter en samlet vurdering har Finansdeparte-mentet kommet til at en ikke vil videreføre prøve-ordningen med et eget miljøfond som en delporte-følje av Petroleumsfondet, når det nå forelås å etab-

leres etiske retningslinjer, der også miljøhensyninngår, for hele fondet. Departementet mener at etfelles gjennomgående regelverk for hele Petrole-umsfondet vil være den beste løsningen både ut frahensynet til finansiell avkastning og ut fra hensynettil etisk forvaltning av fondet. Økonomiske hensyntaler for ikke å ha en egen miljøportefølje. Samtidiger det vanskelig å belegge at en videreføring av Mil-jøfondet vil ha noen miljømessige konsekvenser avbetydning.


5 Skatter og avgifter

5.1 Innledning

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004foreslår Regjeringen følgende regelendringer påskatte- og avgiftsområdet: – I budsjettet for 2004 varslet Regjeringen at den

ville komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett2004 med et forslag til et nytt avgiftssystem somavgiftslegger deler av el-forbruket i nærings-virksomhet. Regjeringen foreslår at det fra 1. ju-li 2004 innføres en ny ordning for el-avgift fornæringsvirksomhet basert på EUs nye energi-skattedirektiv. I forhold til saldert budsjett vildette gi en provenyøkning på om lag 200 mill.kroner påløpt og om lag 100 mill. kroner bok-ført for 2004. Forslaget er nærmere omtalt i av-snitt 5.2.1 og i St.prp. nr. 63 (2003–2004) Til-leggsbevilgninger og omprioriteringer i stats-budsjettet medregnet folketrygden 2004.

– Grunnavgiften på engangsemballasje for drik-kevarer foreslås fjernet. Dette finansieres delvisved å øke avgiftene på alle drikkevarer. Samletgir dette en lettelse på om lag 150 mill. kronerpåløpt og 125 mill. kroner bokført. For nærmereomtale vises det til St.prp. nr. 63 (2003–2004).

– Det foreslås at fradragsretten for merverdiavgiftfor varebiler klasse 1 fjernes, noe som gir etmerproveny på om lag 50 mill. kroner påløpt ogom lag 35 mill. kroner bokført. Forslaget ernærmere omtalt i Ot.prp. nr. 68 (2003–2004)Om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgi-vinga mv.

– I forbindelse med omleggingen til utslippsavgiftpå forbrenning av avfall fra 1. juli 2004 foreslåsdet at den planlagte tilskuddsordningen for av-fallsbasert energiproduksjon faller bort. Dettereduserer utgiftene på 2004-budsjettet med omlag 37,5 mill. kroner. Samtidig endres inntekts-anslagene for sluttbehandlingsavgiften. Samletgir dette et påløpt provenytap på om lag 5 mill.kroner, og en samlet bokført provenyøkning påom lag 2,5 mill. kroner. Forslaget er nærmereomtalt i St.prp. nr. 63 (2003–2004).

– Det foreslås avgiftsfritak for klimagassene HFKog PFK ved gjenvinning for salg. Forslaget ernærmere omtalt i St.prp. nr. 63 (2003–2004).

– Det foreslås en reduksjon av tilleggsavgift for

kjøretøy som skal betale årsavgift med redusertsats (traktorer, mopeder mv.). Forslaget er nær-mere omtalt i St.prp. nr. 63 (2003–2004).

– Det fremmes forslag om fradrag for tap på spa-remidlene ved utbetalinger fra en individuell liv-rente med investeringsvalg og uten avkast-ningsgaranti. For nærmere omtale vises det tilOt.prp. nr. 68 (2003–2004).

– Skattereglene for kapitalforsikring med investe-ringsvalg og uten avkastningsgaranti klargjø-res, og det gis fradrag for tap på sparedelen og-så for disse avtalene. Samtidig foreslås det atgrunnlaget for arveavgift reduseres slik at detikke skal betales arveavgift av skatt på avkast-ning fra polisen. Forslaget er nærmere omtalt iOt.prp. nr. 68 (2003–2004).

– Det foreslås flere endringer i skatteloven for ågjøre ligningsbehandlingen av sambeskattedeskattytere mer rasjonell. Regelendringene vil ik-ke eller i liten grad påvirke den samlede skatte-byrden for skattyterne. Forslaget er nærmereomtalt i Ot.prp. nr. 68 (2003–2004).

– Det foreslås at nettoinntekter fra produksjon avbiobrensel skal kunne inngå ved beregning avjordbruksfradraget. Dette vil i praksis hovedsa-kelig gjelde produksjon av ved. For å kunne be-nytte jordbruksfradraget forutsettes det at pro-dusentene av biobrensel driver jordbruksvirk-somhet. Forslaget anslås å gi en skattelette påom lag 15 mill. kroner i 2004. Forslaget er nær-mere omtalt i Ot.prp. nr. 68 (2003–2004).

– Det foreslås å øke satsen for produktavgift påførstehåndsomsetning av fisk fra 3,8 pst. til 4,2pst. med virkning fra 1. juli 2004. Økningen måses i sammenheng med høyere utbetalinger tilsyketrygd enn tidligere anslått. Forslaget eromtalt i St.prp. nr. 63 (2003–2004).

Disse endringene vil samlet være om lag proveny-nøytrale på 2004-budsjettet, men vil gi en netto pro-venyøkning på om lag 80 mill. kroner påløpt. Sam-men med allerede vedtatte endringer gir dette sam-lede skatte- og avgiftslettelser på om lag 30 mill.kroner påløpt og om lag 1670 mill. kroner bokført i2004.

Avsnitt 5.2 gir en nærmere beskrivelse av Re-gjeringens forslag til omlegging av el-avgiften for


næringsvirksomhet og en omtale av følgende skat-te- og avgiftssaker: – Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift.– Differensiert el-avgift for husholdningene.– Merverdiavgiftskompensasjon for helseforetak.– Svovelfritt drivstoff.– Taxfree ved ankomst.– Saksbehandlingstiden for klager til Klagenemn-

da for merverdiavgift.– Inntektsfradrag for gaver til visse frivillige orga-

nisasjoner.

I avsnitt 5.3 er det gitt en nærmere omtale av be-skatningen av petroleumsvirksomheten, bl.a. i lysav innspill fra oljeindustrien.

5.2 Enkelte skatte- og avgiftspolitiskespørsmål

5.2.1 El-avgift for næringsvirksomhet

Innledning

Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2003–2004) Skatte-, av-gifts- og tollvedtak vil EFTAs overvåkningsorgan(ESA) trolig anse industriens tidligere fritak fra el-avgift som ulovlig offentlig støtte. For å redusere ri-sikoen for og størrelsen på et eventuelt tilbakebeta-lingskrav fra ESA, ble all næringsvirksomhet fritattfra el-avgiften fra 1. januar 2004. For å dempe øknin-gen i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgangtil alternative energikilder og vannbåren varme, harRegjeringen varslet at den vil komme tilbake i Revi-dert nasjonalbudsjett 2004 med et forslag til et nyttavgiftssystem som avgiftslegger deler av el-forbru-ket i næringsvirksomhet, med sikte på iverksettel-se fra 1. juli 2004.

Det forventes at ESA om kort tid fatter et vedtakom et mulig tilbakebetalingskrav for perioden fra 1.januar 2002 til 1. januar 2004.

Regjeringens oppfølging

Finansdepartementet sendte 19. desember 2003 toalternative forslag til el-avgiftssystem for nærings-virksomhet på en kort høring. Den ene modellenvar en forenklet versjon av det danske el-avgiftssys-temet. Modellen avgiftslegger all bruk av elektrisi-tet i husholdningene og i foretak for belysning, opp-varming og nedkjøling. Det gjøres unntak dersomslik bruk benyttes i produksjonssammenheng. Ord-ningen kan likevel medføre økte kostnader for in-dustrien ved at varme (utenom prosess) ilegges fullel-avgift. Modellen antas i utgangspunktet ikke å in-nebære statsstøtte fordi en bestemt bruk av el-kraft

blir avgiftsbelagt, men dette er usikkert fordi mo-dellen avviker noe fra den danske ordningen. Deter bl.a. svært usikkert om ESA vil godta at el-kraftsom skal fritas, blir beregnet på bakgrunn av sjablo-ner og ikke ved direkte målinger. Dersom ESA er itvil mht. om ordningen innebærer støtte, vil ESAåpne formell undersøkelsesprosedyre. Dette vilkunne medføre en saksbehandlingstid på inntil 18måneder.

Den andre modellen som ble sendt på høringligner på den norske el-avgiftsordningen som gjaldtfram til årsskiftet, og er tilnærmet lik det el-avgifts-systemet som Sverige har vedtatt å innføre fra 1.juli 2004. Den tilnærmet svenske modellen innebæ-rer at industrien blir pålagt å betale el-avgift tilsva-rende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv(0,45 øre pr. kWh). I tillegg kan flere viktige ener-gikrevende industriprosesser fritas fra avgiften.Prosessene er også fritatt etter energiskattedirekti-vet. Miljøstøtteretningslinjene åpner i tillegg for fri-tak for andre energiintensive foretak. Slike fritakforutsetter at bedriftene gjennomfører miljøtiltaktilsvarende effekten av avgiftsfritaket, f.eks. gjen-nom et energieffektiviseringsprogram.

Høringsuttalelser

Av høringsuttalelsene framgår det at flere av instan-sene i utgangspunktet ønsker å videreføre gjelden-de avgiftssystem med fritak for all næringsvirksom-het. På den annen side er flere instanser som f.eks.Bellona, Natur og Ungdom, Norsk Petroleumsinsti-tutt, Enova, Norsk Bioenergiforening og NorskFjernvarmeforening positive til en omlegging av av-giften. De to førstnevnte er for en tilnærmet danskordning, mens Enova og Petroleumsinstituttet erfor en tilnærmet svensk ordning. Bioenergiforenin-gen og Fjernvarmeforeningen er i utgangspunktetfor en tilnærmet dansk ordning, men er også positi-ve til en svensk ordning dersom administrasjons-bygg i industrien ilegges avgift. Norges Statsbaner,Reiselivsbedriftenes landsforening, Norges Bonde-lag og noen eiendomsbedrifter er for en tilnærmetdansk løsning, mens PIL og NHO foretrekker densvenske modellen dersom det gjøres nødvendigetilpasninger for treforedlingsindustrien. Også Ener-gibedriftenes landsforening foretrekker en svenskløsning dersom el-avgiftsfritaket for hele næringsli-vet ikke kan opprettholdes.

Provenyvirkninger av de to modellene

En tilnærmet svensk modell vil gi drøyt 400 mill.kroner mer i avgiftsinntekter pr. år enn en tilnær-met dansk modell som var lagt til grunn i budsjettet


for 2004. Innføring av en ordning tilnærmet densvenske vil gi et merproveny på om lag 200 mill.kroner påløpt og om lag 100 mill. kroner bokført i2004 i forhold til det som er budsjettert.

Regjeringens vurderinger og notifisering til ESA

For å dempe økningen i el-forbruket og fortsatt sti-mulere til overgang til alternative energikilder ogvannbåren varme, har Regjeringen varslet at denfra 1. juli vil innføre et avgiftssystem som avgiftsleg-ger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet. Ad-ministrative hensyn taler for en tilnærmet svenskmodell. En tilnærmet dansk modell vil medføre be-tydelige avgrensningsproblemer bl.a. fordi det måskilles mellom ulik bruk av elektrisk kraft, jf. omta-le i St.prp. nr. 1 (2003–2004) Skatte-, avgifts- og toll-vedtak. Den tilnærmet svenske modellen ligner pådet norske el-avgiftssystemet slik det var fram til 1.januar 2004. Dette systemet er mulig å innføre somfølge av EUs nye energiskattedirektiv. Den tilnær-met svenske modellen innbærer lite byråkrati og fåavgrensningsproblemer. En mulig svakhet er atmodellen innebærer statsstøtte. Den forutsetterderfor godkjennelse fra ESA. Etter miljøstøtteret-ningslinjene kan ESA godkjenne ordningen for enperiode på inntil 10 år. Dette må imidlertid ses i lysav at det allerede er fastsatt at Miljøstøtteretnings-linjene skal revideres om 2–3 år. På den annen sidebygger modellen på minstesatsene og fritakene iEnergiskattedirektivet, og det er grunn til å anta atdette vil være tilstrekkelig stabilt og forutsigbart fornæringslivet.

Etter å ha avveid høringsuttalelsene og vurdertde økonomiske og administrative sidene ved de toordningene, har Regjeringen notifisert en tilnær-met svensk ordning til ESA, med sikte på iverkset-telse fra 1. juli 2004. Notifikasjonen ble sendt tilESA 5. april 2004. Med en behandlingstid på 8–10uker kan ESA godkjenne ordningen før 1. juli 2004.Sverige har en prosess overfor EU-kommisjonenfor å få godkjent sitt el-avgiftssystem, og Norge haren parallell prosess overfor ESA.

Ny avgiftsmodell for næringsvirksomhet

Modellen som er notifisert til ESA, avviker noe fraden tilnærmet svenske modellen som ble sendt påhøring ved at administrasjonsbygg i industrien ileg-ges full el-avgift. Modellen er også svært lik det nor-ske avgiftssystemet som gjaldt fram til 1. januar2004. EUs energiskattedirektiv som trådte i kraft 1.januar 2004, har gjennom Miljøstøtteretningslinje-ne åpnet muligheten for å innføre et slikt system.

Modellen som Regjeringen har notifisert tilESA innebærer at næringsvirksomhet utenom in-dustrien og administrasjonsbygg i industrien blirilagt full el-avgift på 9,67 øre pr. kWh, jf. omtale ne-denfor. Dette tilsvarer ordningen som gjaldt fram tilårsskiftet. Industrien blir ilagt el-avgift tilsvarendeminimumssatsen i EUs energiskattedirektiv (0,45øre pr. kWh). El-forbruket i flere kraftintensive in-dustriprosesser fritas imidlertid fra avgiften. Detlegges opp til at de samme prosessene som kanunntas etter EUs energiskattedirektiv, blir unntattfra den norske el-avgiften, jf. omtale nedenfor. Enavgift på dette forbruket ville i liten grad bidratt til åoppfylle formålet med den nye el-avgiften, dvs. ådempe økningen i el-forbruket og stimulere til over-gang til alternative energikilder og vannbåren var-me. Den altoverveiende delen av det kraftforbruketsom fritas fra el-avgiften, f.eks. til elektrolyse, kanikke erstattes av alternative energikilder som vann-båren varme.

Prosessene som er fritatt i Energiskattedirekti-vet, er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgis-ke og mineralogiske prosesser (definert som næ-ringsgruppe 26 andre ikke-metallholdige mineral-produkter). Fritaket for disse prosessene innebæ-rer i praksis at produksjonsprosessene i metallindu-strien, sementindustrien og deler av kjemisk råva-reindustri blir fritt fra el-avgift.

I utgangspunktet unntar ikke Energiskattedi-rektivet treforedlingsindustri fra minstesatsene i di-rektivet. Mulighetene for å frita treforedlingsindu-strien fra avgift på linje med de andre energikreven-de industriprosessene, vil bli avklart med ESA. Nor-ge har argumentert overfor ESA at dette ikke vil in-nebære offentlig statsstøtte, fordi en avgift på el-for-bruk i treforedling ikke vil bidra til å oppfylle formå-let med avgiften. Dersom ESA likevel ikke godtaret slikt fritak, åpner Miljøstøtteretningslinjene forfritak fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh også forenergiintensive bedrifter dersom disse bedriftenegjennomfører miljøtiltak tilsvarende effekten av av-giftsfritaket, f.eks. gjennom et energieffektivise-ringsprogram. I regi av Olje og energidepartemen-tet utarbeides det derfor parallelt med ESA-proses-sen et program for energieffektivisering, jf. boks5.1. Programmet må godkjennes av ESA.

Administrasjonsbygg i industrien må minst ileg-ges minimumssatsen i Energiskattedirektivet. I pe-rioden fra 1. januar 2001 til 1. januar 2004 ble alleadministrasjonsbyggene ilagt full el-avgift. Sven-skene legger opp til at administrasjonsbygg i indu-strien ilegges full el-avgift. En slik løsning byggeropp under formålet ved avgiften. Systemet vil dess-uten være mer i tråd med intensjonen i Energiskat-tedirektivet som avgiftslegger all strøm som ikke


Boks 5.1 Program for energieffektivisering

Energiintensiv treforedlingsindustri kan søke om å delta i et program for energieffektivisering og påden måten få fritak fra el-avgiften på 0,45 øre pr. kWh. Foretak regnes som energiintensive dersom en-ten innkjøpskostnaden av energivarer inklusiv elektrisitet utgjør minst 3 pst. av produksjonsverdien,eller at energiavgifter utgjør minst 0,5 pst. av bearbeidingsverdien.

Energiprogrammet for treforedling bygger på et tilsvarende forslag til energieffektiviseringspro-gram for energiintensiv virksomhet i Sverige. Energimyndighetene vil gjennom en egen godkjennings-prosedyre fastslå hvilke foretak som kan delta i programmet. Det tas sikte på å avklare hvilke foretaksom vil delta i programmet før 1. juli 2004, samtidig som avgiften innføres. Energimyndighetene vil itiden fram til 1. juli 2004 informere aktuelle foretak om programmet for å legge til rette for påmeldingog godkjenning fra og med dette tidspunktet.

Deltakelse i programmet vil skje over en periode på fem år. Femårsperioden deles inn i to perioder.I løpet av den første perioden på to år forutsetter programmet at foretakene setter i verk flere tiltak,bl.a. innfører en energiplan til bruk for ledelsen og vurderer energibruk med sikte på å innføre energi-effektivisering. Etter denne perioden skal foretaket overfor energimyndighetene gjøre rede for pro-gramtidens første to år og komme med forslag til energieffektiviserende tiltak som innebærer en ve-sentlig effektivisering av foretakets el-bruk. Under forutsetning av at energimyndighetene akseptererforetakets utredning, skal foretaket i løpet av den andre perioden på tre år, gjennomføre de foreslåtteeffektiviseringstiltakene. Etter utløpet av perioden skal foretaket avlevere en endelig utredning til ener-gimyndigheten. De foretak som ønsker det, kan deretter påbegynne en ny femårig programperiode.

brukes i bestemte prosesser. En løsning mest mu-lig lik den svenske vil i tillegg trolig øke sannsyn-ligheten for ESAs godkjennelse. I notifikasjonen erdet derfor lagt opp til at ordningen hvor industrienbetaler ordinær sats på el-forbruk i administrasjons-bygg videreføres.

Det legges i stor grad opp til å videreføre frita-kene som gjaldt i avgiftssystemet som eksistertefram til årsskiftet. Både fritaket for veksthusnærin-gene og husholdningenes fritak fra el-avgift i Nord-Troms og Finnmark blir videreført. Fritaket for el-avgiften for næringsvirksomhet i tiltakssonen iNord-Troms og Finnmark faller inn under statsstøt-tebegrepet i EØS-avtalen og kan ikke oppretthol-des. Miljøstøtteretningslinjene åpner imidlertid forat næringsvirksomhet i tiltakssonen kan betale mi-nimumssatsen i EUs energiskattedirektiv (0,45 ørepr. kWh). Denne løsningen er notifisert ESA forgodkjennelse. I tillegg vil regelverket for bagatell-messig støtte bli utnyttet i dette området. Det erdermed grunn til å tro at de aller fleste foretakene itiltakssonen blir fritatt fra el-avgift gjennom dettesystemet.

Husholdningssektoren berøres ikke av omleg-gingen, og ilegges fortsatt full avgift.

5.2.2 Regional differensiertarbeidsgiveravgift

Det nye regelverket for den regionale differensie-ringen av arbeidsgiveravgiften, som ble vedtatt iforbindelse med budsjettet for 2004, innebærer at

nullsatsen for arbeidsgiveravgift i Finnmark ogNord-Troms ble opprettholdt, og at satsene somgjaldt i 2003, ble videreført for fiskeri- og landbruks-sektoren. For det øvrige næringslivet, med unntakav transportsektoren, ble satsene som gjaldt i 2003videreført innenfor den vedtatte fribeløpsgrensen. Iavgiftssonene 3 og 4 ble det innført overgangssat-ser for foretak som ikke fullt ut skjermes av fribe-løpsordningen. Overgangsordningen, som er god-kjent av ESA, innebærer en gradvis opptrapping avsatsene i sonene 3 og 4 fram til 2007. Den økte skat-teinntekten som følger av omleggingen av avgifts-systemet, blir i sin helhet tilbakeført til distriktenegjennom bevilgninger til kompensasjonstiltak overstatsbudsjettets utgiftsside.

I mars 2004 foreslo EU-kommisjonen at ogsåtransportsektoren skal omfattes av regelverket forbagatellmessig støtte. Forslaget er ikke endeligvedtatt. Gruppeunntaket for bagatellmessig støtteer gitt i en kommisjonsforordning. Innlemmelse iEØS-avtalen av en eventuell endring i dette regel-verket skjer ved vedtak i EØS-komiteen etter atKommisjonens vedtak er fattet.

Støtte som faller inn under EØS-avtalens regel-verk for bagatellmessig støtte, trenger ikke ESAsgodkjennelse før den innføres. Det er ønskelig atnorske transportbedrifter skal likebehandles medandre næringer innenfor systemet med differensi-ert arbeidsgiveravgift. Regjeringen legger derforopp til å fremme et forslag til Stortinget når EUsvedtak foreligger, om å innlemme transportsekto-ren blant de foretak som har rett til nedsatt arbeids-giveravgift innenfor fribeløpet.


Den 23. april 2004 sendte Regjeringen en notifi-kasjon til ESA av en ordning med nedsatte regiona-le avgiftssatser for ikke-konkurranseutsatte bran-sjer. Notifikasjonen er en oppfølging av en anmod-ning vedtatt av Stortinget i forbindelse med be-handlingen av statsbudsjettet for 2004. Notifikasjo-nen er basert på en rapport utarbeidet av ECONAnalyse i samarbeid med advokatfirmaet Schjødt.Regjeringen har valgt å legge rapportens vurderin-ger og konklusjoner til grunn i sin helhet, slik at al-le muligheter skal være utprøvd. ESA kan selv fore-ta en vurdering av om støtte i form av differensiertarbeidsgiveravgift til de enkelte notifiserte sektore-ne kan påvirke samhandelen mellom EØS-land ihenhold til EØS-avtalens artikkel 61.1. DersomESA etter en foreløpig undersøkelse ikke kan kon-statere at samhandelen vil være upåvirket, er ESAforpliktet til å åpne formell undersøkelsesprosedy-re for tvilstilfellene. I tråd med Stortingets anmod-ningsvedtak legger Regjeringen opp til å fremmeeventuelle forslag til endringer i regelverket og be-vilgningsvedtaket som følge av ordningen så snarteventuell godkjenning fra ESA foreligger.

Et avgiftsunntak som bare omfatter ikke-kon-kurranseutsatte bransjer vil favorisere disse på be-kostning av mer konkurranseutsatte bransjer. Det-te vil kunne skape uheldige konkurranseforholdmellom bedrifter i samme region. En slik forskjell-behandling vil bl.a. gjennom virkningene i arbeids-markedet kunne bidra til ytterligere press på lønn-somheten i bransjer som ikke nyter godt av avgifts-fordelen. Virkningen vil kunne bli at distriktene ut-vikler et næringsliv som i større grad er dominertav skjermet virksomhet. En slik ordning kan ogsåinnbære et komplisert regelverk med til dels vans-kelig avgrensninger og lede til økte administra-sjonskostnader for myndigheter og næringsliv.

ESA behandlet det generelle systemet med dif-ferensiert arbeidsgiveravgift etter de gjeldende ret-ningslinjer for regional statsstøtte i EØS. Kommi-sjonen har nå startet arbeidet med nye retningslin-jer for tillatt regional støtte i EU. De nye retnings-linjene vil bli gjennomført også i EØS-området.Norge deltar aktivt i dette arbeidet bl.a. med siktepå å oppnå større fleksibilitet i retningslinjene foren ordning med differensiert arbeidsgiveravgift.

5.2.3 Differensiert el-avgift forhusholdningene

Utvalget som har vurdert en differensiert el-avgiftfor husholdningene avga sin rapport til Finansde-partementet 30. mars 2004, jf. NOU 2004: 8 Diffe-rensiert el-avgift for husholdningene. Utvalget, sombl.a. hadde representanter fra forbrukerinteresser,energiforsyningen og miljøbevegelsen, kom til en

enstemmig anbefaling om å frarå at det innføres endifferensiert el-avgift.

Selv om en differensiering basert på forbruk,med høyere avgift for høyt forbruk enn for lavt for-bruk, kan redusere elektrisitetsforbruket og mot-virke uheldige fordelingsvirkninger av en avgifts-økning innenfor dagens avgiftssystem, mener ut-valget at disse målsettingene kan realiseres mer ef-fektivt og mer hensiktsmessig ved at en avgiftsøk-ning innenfor dagens avgiftssystem kombineresmed direkte fordelingspolitiske virkemidler (f.eks.barnetrygd, minstefradrag, minstepensjon og bos-tøtte).

Det lå ikke innenfor utvalgets mandat å vurderenivået på el-avgiften. Utvalget viser imidlertid til atdersom det er ønskelig å øke el-avgiften for å oppnåredusert el-forbruk, vil en økning av avgiften innen-for dagens avgiftssystem som omfatter alt el-for-bruk i husholdningene (utenom tiltakssonen), føretil en sterkere reduksjon i elektrisitetsforbruket ogmer kostnadseffektive sparetiltak enn en differensi-ering av avgiften. Dersom det er ønskelig å motvir-ke uheldige fordelingsvirkninger av en økning i el-avgiften innenfor dagens avgiftssystem, vil bruk avdirekte fordelingspolitiske virkemidler gi en bedreskjerming av husholdninger med lav inntekt somhar et høyt elektrisitetsforbruk enn en differensie-ring av avgiften. I tillegg unngås de ekstra admini-strative kostnadene som en differensiert el-avgift vilmedføre.

Utvalget har også foretatt en bredere vurderingav mulige argumenter for differensiering, f.eks. utfra formål om å begrense forbrukstopper og å be-grense forbruket i særskilte anvendelser som opp-varming eller el-forbruk i hytter. Bakgrunnen fordette er bl.a. at installering av mer avansert måleut-styr med toveiskommunikasjon over tid vil gi størremuligheter til å differensiere el-avgiften. Utvalgetmener at det ikke er ønskelig å differensiere el-av-giften ut fra særskilte anvendelser. Dette skyldes atden økonomiske gevinsten ved strømsparing børvære den samme i alle anvendelser og at ønsket omstørre differensiering av sluttbrukerprisen bedrekan ivaretas gjennom differensiering av kraftpris ognettleie.

Finansdepartementet har sendt rapporten på 3måneders høring, og vil komme tilbake til sakennår høringsuttalelsene foreligger.

5.2.4 Merverdiavgiftskompensasjon forhelseforetak

Bakgrunn og problemstilling

Helsetjenester er unntatt fra merverdiavgiftsplikt.Virksomheter som produserer helsetjenester, som


for eksempel de statlige helseforetakene, har der-med ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaf-felser til bruk i virksomheten. Merverdiavgiften girdermed motiv til at helseforetakene produsererstøttetjenester som renhold vask og vedlikeholdmv. med egne ansatte (uten merverdiavgift) fram-for å kjøpe dem fra private underleverandører (medmerverdiavgift). Dette gjør det vanskelig for privateunderleverandører å konkurrere med egenpro-duksjon av tjenester i helseforetakene.

Denne problemstillingen gjelder i prinsippet al-le virksomheter som er utenfor merverdiavgiftsom-rådet, herunder også kommunal og statlig forvalt-ning. Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innførten generell ordning med merverdiavgiftkompensa-sjon for kommunesektoren. Regjeringen har tidli-gere varslet at den ville komme tilbake med forslagtil en ordning som nøytraliserer merverdiavgiftenfor statsforvaltningen fra 2006. I Revidert nasjonal-budsjett 2003 er det bl.a. uttalt følgende:

«Finansdepartementet har lagt til grunn at enordning som nøytraliserer merverdiavgiften forstatsforvaltningen, i utgangspunktet bør be-grenses til ordinære forvaltningsorganer somrapporterer til statsregnskapet. Dermed vil bl.a.ikke helseforetak omfattes. De helseforetakenesom tidligere var kommunale og fylkeskommu-nale, var omfattet av den eksisterende kompen-sasjonsordningen for kommuner og fylkeskom-muner. Disse får dermed ikke lenger kompen-sasjon for merverdiavgift på anskaffelser av tje-nestene vaskeri og renseri og tjenester somgjelder bygg og anlegg. Dette har medført atprivate tilbydere som tidligere opererte på dettemarkedet, har fått vanskeligheter med å få inn-pass på bl.a. vaskeritjenester for helseforetake-ne. Finansdepartementet vil derfor vurdere ensærordning for helseforetakene.»

Organisering og finansiering avspesialisthelsetjenesten

Ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble fra 1. janu-ar 2002 overført fra fylkeskommunene til staten.Samtidig ble virksomhetene innen spesialisthelse-tjenesten organisert i foretak istedenfor som for-valtningsorganer, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om hel-seforetak m.m. (helseforetaksloven).

Det er opprettet fem regionale helseforetaksom eies av staten. De regionale helseforetakeneskal sørge for at befolkningen i sin helseregion til-bys spesialisthelsetjenester. Sykehusene er organi-sert som helseforetak og eies av ett regionalt helse-foretak. Regionale helseforetak kan la helseforeta-kene yte spesialisthelsetjenestene eller inngå avta-ler med andre, for eksempel private og ideelle virk-

somheter. Både regionale helseforetak og helsefo-retak er selvstendige rettssubjekter.

I henhold til spesialisthelsetjenesteloven skalde regionale helseforetakene sørge for at personermed fast bopel eller oppholdssted innen helseregio-nen tilbys de nødvendige spesialisthelsetjenester iog utenfor institusjon. De regionale helseforetake-ne finansieres av staten gjennom basisbevilgningerog aktivitetsbaserte bevilgninger tilknyttet innsats-styrt finansiering (ISF) og refusjoner for polikliniskvirksomhet ved sykehus. Samlet utgjorde bevilg-ningene til helseforetakene om lag 55 mrd. kroner i2003.

Foreløpige vurderinger

Siden 1. mai 1995 har det eksistert en ordning medkompensasjon for merverdiavgift for kommunesek-toren. Ordningen var fram til siste årsskifte begren-set til å omfatte kommunesektorens anskaffelser avtjenester som gjelder vask og rens av tekstiler, ren-hold samt arbeid på bygg og anlegg og annen fasteiendom. Da spesialisthelsetjenesten ble overtattav staten fra 1.1.2002, falt helseforetakene som tid-ligere var fylkeskommunale, ut av den eksisterendekompensasjonsordningen for kommuner og fylkes-kommuner. Disse helseforetakene har dermed ik-ke lenger fått kompensasjon for merverdiavgift påanskaffelser av tjenestene vaskeri og renseri og tje-nester som gjelder bygg og anlegg. Dette har med-ført at private tilbydere som tidligere opererte pådette markedet, har fått vanskeligheter med å fåinnpass på bl.a. vaskeritjenester for helseforetake-ne. Det er ønskelig at private aktører kan konkur-rere på like vilkår i forhold til merverdiavgiften, ogRegjeringen tar sikte på å innføre en ordning medkompensasjon for merverdiavgift for helseforetake-ne. Utformingen av en slik ordning må imidlertidvurderes nærmere.

En generell kompensasjonsordning for all mer-verdiavgift for statlige helseforetak kan ifølge fore-løpige beregninger reduserer helseforetakeneskostnader med drøyt 3 mrd. kroner. Anslaget erusikkert og vil bli vurdert nærmere. Siden det måforutsettes at en slik ordning skal være proveny-nøytral for staten, må det vurderes hvordan beløpetskal trekkes inn igjen ved reduksjon i overføringe-ne til helseforetakene.

Nye konkurransevridninger

Innføring av kompensasjon for merverdiavgift forhelseforetak gjør at merverdiavgiften blir nøytral iforholdet mellom helseforetakenes innkjøp av tje-nester fra andre og produksjon internt. Innføringen


av en kompensasjonsordning for statlige helsefore-tak kan imidlertid skape nye konkurransevridnin-ger. Dette gjelder i første rekke private aktører somproduserer helsetjenester i konkurranse med hel-seforetakene. De private aktørene er også utenformerverdiavgiftssystemet og har dermed ikke fra-dragsrett for merverdiavgift på anskaffelser. Enkompensasjonsordning for statlige helseforetakkan derfor innebære konkurransevridning i disfa-vør av private helseinstitusjoner. Eksempelvis vilde regionale helseforetakene, som står overfor val-get mellom å kjøpe en spesialisthelsetjeneste fra etprivat sykehus eller eget helseforetak, kunne velgeå kjøpe fra eget helseforetak. Dette vil gjelde selvom tjenesten ellers er identisk, og skyldes at helse-foretaket får kompensert for utgiften til merverdiav-gift, og dermed kan produsere tjenesten med lave-re kostnader.

Finansdepartementet har mottatt henvendelserfra enkelte private produsenter av helsetjenestersom advarer mot å innføre en kompensasjonsord-ning for statlige helseforetak. Det pekes på at dettevil skape en uheldig konkurransesituasjon for pri-vate produsenter av helsetjenester. I arbeidet meden kompensasjonsordning for helseforetakene måforholdet til private helseinstitusjoner vurderesnærmere. Innenfor somatikk finnes private og ide-elle sykehus som konkurrerer med helseforetak.Private laboratorier og røntgeninstitutter er også ikonkurranse med helseforetakene. Tilsvarendekan også gjelde innenfor rusområdet hvor det erflere private og ideelle virksomheter.

Prosessen videre

Det må vurderes nærmere om en ordning for stat-lige helseforetak også bør omfatte private og ideel-le virksomheter som produserer tilsvarende helse-tjenester som helseforetakene iht. spesialisthelse-tjenesteloven. Det må i så fall være en forutsetningat også slike virksomheter kan trekkes i overførin-ger på tilsvarende måte som statlige helseforetak.Omfanget av trekket kan være vanskelig å beregne,og det må eventuelt vurderes nærmere hvordandette skal gjøres. Private institusjoner på de flesteområdene innen spesialisthelsetjenesten mottardriftstilskudd fra regionale helseforetak og aktivi-tetsbaserte tilskudd via regionale helseforetak og/eller fra Rikstrygdeverket. Trekket kan derfor gjen-nomføres ved å redusere driftstilskudd fra regiona-le helseforetak eller reduksjoner i aktivitetsbasertetilskudd via regionale helseforetak eller fra Riks-trygdeverket.

Det må også vurderes nærmere om en kompen-sasjonsordning skal gjøres generell for all merver-

diavgift på innkjøp for helseforetakene, eller omordningen skal begrenses, f.eks. til kun å omfattemerverdiavgift på enkelte tjenester hvor det er sær-lig aktuelt med private underleverandører. Dettekan for eksempel være tjenester som renhold ogvask- og renseri. Det kan imidlertid være vanskeligå komme fram til de tjenestene der egenproduksjoni helseforetakene er i konkurranse med private un-derleverandører. Konkurranseflatene kan også en-dre seg over tid, og det kan gjøre at en begrensetordning ikke blir robust. En generell ordning vilvære enklere å administrere enn en begrenset ord-ning, siden den gjelder alle avgiftsbelagte anskaffel-ser. En begrenset ordning vil bl.a. innebære at detmå lages administrative rutiner som gjør at en kanskille kompensasjonsberettigede anskaffelser frade øvrige anskaffelsene som ikke er kompensa-sjonsberettiget. Hvis en begrenset ordning gjøresgjeldende for statlige helseforetak, vil ordningen imindre grad enn en generell kompensasjonsord-ning medføre nye konkurransevridninger i disfavørav private produsenter av helsetjenester.

Finansdepartementet vil sammen med Helsede-partementet fram mot framleggelsen av budsjettetfor 2005 arbeide videre med å konkretisere et for-slag til en kompensasjonsordning med sikte på inn-føring fra 1. januar 2005.

5.2.5 Svovelfritt drivstoff

I mars 2003 vedtok Europaparlamentet og Rådet di-rektiv 2003/17/EF om kvalitet på bensin og auto-diesel. Direktivet endrer direktiv 98/70/EF, som erinnlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk re-gelverk. Direktivets formål er bl.a. å redusere svo-velinnholdet i bensin og autodiesel. Dette vil bidratil å bedre den lokale luftkvaliteten og sikre full ut-nyttelse av ny og mer miljøvennlig kjøretøyteknolo-gi. Svovelfritt drivstoff øker også effekten av etter-rensingsutstyr på busser og tyngre kjøretøy. Direk-tivet stiller bl.a. krav til innføring av bensin og auto-diesel med maksimalt svovelinnhold på 10 ppm(0,001 pst. svovel), såkalt svovelfritt drivstoff. I di-rektivet forutsettes det at svovelfritt drivstoff skalgjøres «geografisk balansert» tilgjengelig på mar-kedet fra 1. januar 2005, og fra 1. januar 2009 skalkun slikt drivstoff markedsføres. Nærmere define-ring av begrepet «geografisk balansert tilgjengelig-het» gis ikke i direktivet. EU-direktivet oppfordrerstatene til å ta i bruk økonomiske incentiver for åfase inn svovelfritt drivstoff. Flere land har ogsåvalgt å benytte seg av differensierte avgifter for åsikre innføring av svovelfritt drivstoff, f.eks. Tysk-land, Sverige og Storbritannia.

Myndighetene har særlig vurdert fire alternati-


ve måter å gjennomføre direktivet på. De to førstealternativene knytter seg til at noen typer drivstoffskal være svovelfrie i geografisk avgrensede tiltaks-områder (6 byområder). Det tredje alternativet er åstille krav om at alt drivstoff skal være svovelfritt al-lerede fra 2005, mens det siste alternativet baserespå bruk av avgiftsincentiv for innføring av svovel-fritt drivstoff.

Beregninger av nytte og kostnad ved de ulikealternativene tyder på at for alternativene med de-taljregulering av geografisk avgrensede tiltaksre-gioner, er nytten om lag lik kostnaden. Ved full inn-føring av svovelfritt drivstoff over hele landet, vilkostnadene ifølge disse beregningene overstigenytten under de valgte forutsetninger. Det under-strekes at det knytter seg stor usikkerhet til bådekostnads- og nytteberegningene.

Disse alternativene ble i mars forelagt NorskPetroleumsinstitutt (NP), Toll- og avgiftsdirektora-tet (TAD) og Konkurransetilsynet (KT). I sinekommentarer peker både KT og NP på at de to al-ternativene med detaljregulering vil kunne væreuheldige ut fra en konkurransemessig vurdering.Fjerning av svovel i drivstoff fører til økte produkt-kostnader, og en konsekvens kan være at drivstof-fet blir dyrere innenfor tiltaksområdene enn uten-for. Dette vil gi en konkurransevridning mellom uli-ke bensinforhandlere i randsonene. Regulert geo-grafisk avgrensning vil videre føre til økte distribu-sjons- og logistikkostnader, noe som kan føre til øktkoordinering og samarbeid selskapene imellom.KT påpeker at dette vil kunne være uheldig i for-hold til konkurransereglene. NP mener i tillegg atde skisserte alternativene med detaljregulering ik-ke vil oppfylle EUs krav om balansert tilgjengelig-het, og at doble sett med drivstoffkvaliteter vil med-føre forvirring blant forbrukerne. I tillegg vil dissealternativene kreve investeringer i infrastruktursom det tar omtrent ett år å ferdigstille. Når detgjelder de to alternativene for full innfasing, fram-står disse som like ut fra en konkurransemessigvurdering. KT påpeker at det kan være samfunns-økonomiske effektivitetsforskjeller på de to alterna-tivene, ettersom et avgiftsincentiv vil gi aktørenestørre handlingsrom ved innfasingen. NP påpekerat et generelt pålegg om landsomfattende distribu-sjon kan gi mindre forsyningsfleksibilitet og høyeresamfunnsmessige kostnader enn om det blir gitt etavgiftsincentiv. TAD bemerket at et eventuelt av-giftsincentiv ikke vil gi ekstra belastninger av be-tydning for Tollvesenet.

En rettslig vurdering av direktivet viser at det erproblematisk å stille krav om at alt drivstoff skalvære svovelfritt allerede fra 2005. Direktivet kanvanskelig hevdes å tillate forbud mot tradisjonelt

drivstoff i utfasingsperioden, dvs. fra 2005 til 2009.Direktivet tillater imidlertid at et påbud kan innfø-res i bestemte områder av et land dersom det ernødvendig ut fra miljøhensyn. ESA må i så fall førstgodkjenne et slikt påbud.

Finansdepartementet og Miljøverndepartemen-tet har tidligere vurdert spørsmålet om ytterligeredifferensiering av drivstoffavgiftene på basis av svo-velinnhold. Blant annet på grunn av stor usikkerhetknyttet til provenyberegningene og beregningersom har vist at dette ikke har vært samfunnsøkono-misk lønnsomt, er dette ikke blitt foreslått. Vurde-ringene foretatt for årene 2003 og 2004 gjaldt imid-lertid en forsering av direktivets krav, mens for2005 vil et eventuelt avgiftsincentiv relatere seg tilgjennomføring av direktivet. Regjeringen vil kom-me tilbake i budsjettet for 2005 med et forslag tilhvordan svovelfritt drivstoff skal gjøres tilgjengeligpå det norske markedet i tråd med direktivet.

5.2.6 Taxfree ved ankomst

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003–2004) ba Stortingetom at Regjeringen kom tilbake i Revidert nasjonal-budsjett med en vurdering av, og eventuelt forslagtil, endring av regelverket for taxfree-salg som kanåpne for ankomstsalg på flyplass. I innstillingen erdet vist til at formålet vil være å øke salget ved nor-ske flyplasser på bekostning av utenlandske flyplas-ser og således styrke flyplassenes økonomi.

Forslaget forutsetter endringer av merverdiav-giftsloven, tolltariffens innledende bestemmelserog reisegodsforskriften. Det er videre et spørsmålom forslaget forutsetter endring/oppsigelse avOverenskomst 26. mars 1980 om beskatning av rei-segods i reisendetrafikken mellom Danmark, Fin-land, Norge og Sverige, samt om avgiftsfritt salg påflyplass i disse land. Det vises til at formålet medoverenskomsten bl.a. er å hindre konkurransevrid-ning mellom landene.

Ankomstsalg vil medføre behov for noe ombyg-ging på flyplassene, bl.a. i forhold til tilretteleggingav tollkontrollen. Eventuelle investeringer knyttettil dette vil måtte bekostes av flyplassene.

Ankomstsalg vil bidra til å gjøre taxfree-handellettere tilgjengelig og mer bekvem. Det er grunn tilå forvente at de reisende i noe større grad vil utnyt-te sine avgiftsfrie innførselskvoter. Økt avgiftsfriinnførsel kan bidra til noe lavere avgiftsbelagt om-setning innenlandsk av bl.a. alkohol og tobakk.Denne virkningen er trolig liten, slik at de samledeprovenyvirkningene av forslaget er små.

Regjeringen arbeider videre med saken. Det vilbli igangsett en prosess for å konsultere Danmark,Finland og Sverige om forståelsen av den nordiske


overenskomsten. Regjeringen vil etter avsluttetkonsultasjon komme tilbake til saken i budsjettetfor 2005.

5.2.7 Saksbehandlingstiden for klager tilKlagenemnda for merverdiavgift

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. S.nr. 58 (2001–2002) merknader vedrørende saksbe-handlingstiden for klagesaker om merverdiavgiftog investeringsavgift. Bakgrunn for innstillingen erRiksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlings-tider for klagesaker vedrørende merverdiavgift oginvesteringsavgift, jf. Dokument nr. 3:11 (2000–2001).

På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport ogovennevnte innstilling har Skattedirektoratet utar-beidet en handlingsplan med nødvendige tiltak forå redusere samlet saksbehandlingstid for klager tilKlagenemnda. I handlingsplanen av 10. april 2002er kravet til saksbehandlingstid presisert dit hen atbehandlingstiden skal være maksimalt seks måne-der for 90 prosent av klagesakene.

Skattedirektoratet har avgitt kvartalsvise rap-porter til Finansdepartementet om framdriften i ar-beidet med å redusere saksbehandlingstiden. Må-let om maksimalt seks måneders saksbehandlings-tid for 90 prosent av klagesakene ble nådd ved års-skiftet 2003/2004. Departementet anser dette somet akseptabelt nivå for saksbehandlingstiden forklager til Klagenemnda, og har overfor direktoratetpåpekt viktigheten av at nivået opprettholdes.

5.2.8 Inntektsfradrag for gaver til vissefrivillige organisasjoner

I Innst. O. nr. 20 (2003–2004) kapittel 3 uttalte re-presentantene fra H, V og KrF i forbindelse med atDen norske kirke kom inn under fradragsordnin-gen, følgende:

«Etter disse medlemmers oppfatning er det og-så viktig at ordningen har en utforming som erminimalt byråkratisk og maksimalt rettferdigog treffsikker. På denne bakgrunn, og for å sik-re en mest mulig lik behandling av Den norskekirke og andre trossamfunn, ber disse medlem-mer Regjeringen, i Revidert nasjonalbudsjett2004, om å komme tilbake med en vurdering avpraktiske ordninger for trossamfunn som ergodkjent etter Lov om trudomssamfunn, sommottakere av gaver med skattefradrag, og somsamtidig ikke bryter med skattelovgivningen.»

Det gis fradrag i inntekt med inntil 6000 kronerfor pengegave til organisasjon som har sete i riket,som ikke har erverv til formål og som driver virk-somhet innenfor visse godkjente formål, herunder

«religiøs eller annen livsynsrettet virksomhet» ogsom har nasjonalt omfang 1. januar i det år gavengis, jf. skatteloven § 6–50. Det stilles et minstekravtil formell/organisatorisk binding mellom de enkel-te underorganisasjoner før de som kollektiv kanregnes å ha nasjonalt omfang. Når en organisasjonetablerer et sentralt ledd som har et vedtektsbe-stemt formål og underorganisasjonene er bundetav dette formålet, oppstår det en tilstrekkelig bin-ding slik at organisasjonens samlede virksomhetkan vurderes opp mot kriteriet nasjonalt omfang, jf.Finansdepartementets skattelovforskrift § 6–50-2.

En rekke trossamfunn har ikke nasjonalt om-fang og er ikke tilknyttet en sentralorganisasjonsom beskrevet over. Slike trossamfunn faller derforutenfor dagens fradragsordning. Disse trossamfun-nene utgjør en viktig del av det religiøse mangfol-det. Hensynet til religionsfriheten taler for at sliketrossamfunn likestilles med trossamfunn som harnasjonalt omfang. Regjeringen mener derfor dissetrossamfunnene også bør kunne motta gaver underfradragsordningen. Det samme må gjelde ikke-reli-giøse livssynsorganisasjoner.

For å unngå at ligningsmyndighetene må for-holde seg til mange og små organisasjoner, tar Re-gjeringen sikte på at frittstående organisasjoner,menigheter el. gis anledning til å etablere en fellesnasjonal registreringsenhet for administreringen avgavefradragsordningen. Det må utredes nærmereregler for innrapportering av gaver, regnskap, revi-sjon og øvrige krav til en slik registreringsenhet.Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindel-se med budsjettet for 2005.

5.3 Petroleumsbeskatningen

I forbindelse med St. meld. nr. 38 (2001–2002), jf.Innst. S. nr. 87 (2002–2003), uttrykte et flertall iEnergi- og miljøkomiteen at så vel «haleproduk-sjon» som utnyttelse av mindre felt vil kreve juste-ringer av rammebetingelsene, blant annet vurde-ring av skattetilpasninger. Stortinget behandlet sistvår et forslag som ba Regjeringen om å fremme for-slag om petroleumsbeskatning så raskt som muligetter at oljeindustriens skattearbeid var kjent, jf.Dokument nr. 8:79 (2002–2003) og Innst. S. nr. 198(2002–2003). Som omtalt i brev til Stortingets fi-nanskomite av 26. mars 2003 kommer Regjeringennå tilbake med en vurdering av oljeindustriens for-slag.

Oljeindustrien har gjennom fjoråret vurdert ut-fordringene for petroleumsvirksomheten. I august ifjor la den fram en aktivitetsrapport og en skatte-rapport. I mars i år la oljeindustrien fram en kost-


nadsrapport. Innspillene i alle rapportene er vur-dert av departementene. Innspillene fra aktivitets-og kostnadsrapporten har inngått i Olje- og energi-departementets arbeid med stortingsmeldingen ompetroleumsvirksomheten, jf. St. meld. nr. 38 (2003–2004). Finansdepartementet gir i dette kapitlet envurdering av oljeindustriens skatteforslag. I tilleggomtales noen forslag til justeringer i skattevilkåre-ne, jf. avsnitt 5.3.4.2

Begrunnelsen for petroleumsskattesystemet erden ekstraordinære avkastningen som knytter segtil utvinning av ressursene. Skattesystemet må ses isammenheng med at oljeselskapene vederlagsfrittfår adgang til å utnytte en verdifull, begrenset res-surs. Ressursene på norsk sokkel er fellesskapetseiendom og gir viktige bidrag til finansieringen avvelferdssamfunnet. Inntektene fra petroleumsvirk-somheten er viktige for den langsiktige finansierin-gen av velferdssamfunnet. Videre er høyere beskat-ning i sektorer med ekstraordinær avkastning å fo-retrekke framfor økt bruk av vridende skatteformeri andre sektorer, fordi det gir mindre samfunnsøko-nomisk tap. Høyere beskatning av ekstraordinæravkastning vil i liten grad påvirke aktørenes tilpas-ning dersom den høyere beskatningen er utformetpå en nøytral måte. Når det er ekstraordinær av-kastning slik som i petroleumssektoren, er det mu-lig å forene hensynet om betydelige inntekter til fel-lesskapet med hensynet til tilstrekkelig lønnsom-het etter skatt for selskapene.

Oljeindustrien har to hovedforslag til skattetil-tak: Redusert særskatt for nye utbygginger og le-ting etter nye funn, og et produksjonsfradrag forøkt produksjon på eksisterende felt. Disse tiltakenevil ifølge oljeindustrien stimulere til økt aktivitetsærlig ved leting og utbygging av mindre funn ogprosjekter med svak lønnsomhet. Oljeindustriensforslag er omtalt i avsnitt 5.3.1.

Departementet har vurdert oljeindustriens for-slag, jf. avsnitt 5.3.3. Etter departementets vurde-ring vil oljeindustriens forslag ikke ha en vesentligeffekt på leting eller utbygging av lønnsomme res-surser, men medføre fare for at ulønnsomme til-leggsinvesteringer og prosjekter gjennomføres. Vi-dere vil oljeindustriens forslag medføre betydeligprovenytap for staten. Det skyldes at store verdiervil overføres fra staten til selskapene for prosjektermed høy lønnsomhet som uansett ville realiseres.

Dagens petroleumsskattesystem er relativt nøy-tralt utformet. Letekostnader utgiftsføres direkte,uavhengig av leteresultatet. Prosjekter med margi-nal og moderat lønnsomhet på sokkelen står over-for lavere skattebelastning enn om det samme pro-sjektet kun sto overfor ordinær landbeskatning.Dette skyldes hurtige avskrivninger, friinntekt og

rentefradrag i særskattegrunnlaget. Det er bare forinvesteringer med ekstraordinær avkastning at pe-troleumsbeskatningen gir høyere beskatning enndet ordinære landskatteregimet. Når petroleums-skattesystemet er relativt nøytralt utformet, er detvanskelig å gi vesentlige lettelser i skattegrunnla-get uten at skattesystemet stimulerer ulønnsom ak-tivitet. En reduksjon av særskattesatsen medførerikke slike vridningsproblemer, men gir et stort pro-venytap fordi staten oppgir sin høye andel i prosjek-ter med ekstraordinær avkastning.

Grunnlaget for en fortsatt lønnsom petroleums-virksomhet er at vi utnytter ressursene på en effek-tiv måte. Kostnadsreduksjoner, teknologiutvikling,stabil tilgang til nytt leteareal og økt konkurranseblant aktørene er de viktigste virkemidlene for ef-fektiv utnyttelse av ressursene. Flere prosjekterkan da bli lønnsomme både før og etter skatt. Disseutfordringene er nærmere omtalt i stortingsmeldin-gen om petroleumsvirksomhet, jf. St. meld. nr. 38(2003–2004).

5.3.1 Oljeindustriens skatterapport

I august 2003 la oljeindustrien fram rapporten«Norsk petroleumsvirksomhet ved et veiskille –Forslag til skattemessige endringer for økt verdi-skaping og aktivitet». Rapporten ble utarbeidet avKon-Kraft Skatteprosjekt med deltagelse fra oljesel-skapene, LO, Teknologibedriftenes Landsforening,Norges Rederiforbund, OLF og Kon-Kraft. Kon-Kraft er et samarbeidsorgan for oljeindustrien ogmyndighetene med mål om å styrke norsk sokkelskonkurranseevne. Myndighetene deltar aktivt isamarbeidet. I skatteprosjektet har imidlertid Olje-og energidepartementet og Oljedirektoratet kundeltatt som observatører i den innledende delen avarbeidet.

I rapporten vises det til at aktivitetsnivået er fal-lende, plattformer er i ferd med å bli stengt ned, detletes for lite, og funnene er i hovedsak små. Vi har idag få store funn under vurdering, og investeringe-ne vil falle om få år. Samtidig vises det i rapportentil at norsk sokkel opplever en sterkere konkurran-se om oljeselskapenes interesse. Områder i verdensom tidligere ikke var tilgjengelige, er nå åpnet forinternasjonale oljeselskaper. I Kon-Kraft-rapportenpekes det på at myndighetene må se diskusjonenom endringer i rammebetingelsene i lys av denneutviklingen.

I rapporten pekes det også på at mange mindrefunn kun vil være aktuelle å bygge ut dersom dekan knyttes opp til andre felt. På denne måten fåren utnyttet infrastrukturen bedre, og de faktiskekostnadene holdes nede. Særlig i Nordsjøen er tid


en kritisk faktor, siden mange av installasjonene vilbli stengt ned i årene som kommer. Betydelige pe-troleumsressurser på norsk sokkel vil, ifølge rap-porten, ikke bli realisert hvis denne utviklingenfortsetter. Staten, samfunnet og selskapene vil i såfall gå glipp av vesentlige inntekter. Rask reduksjoni aktiviteten vil kunne gi store negative ringvirknin-ger for verdiskaping og sysselsetting, lokalt og na-sjonalt.

Rapporten peker på at de store utfordringene pånorsk sokkel er knyttet til å: – Øke leteaktiviteten for å finne og utvikle nye

felt.– Utvikle mindre funn, spesielt i tilknytning til ek-

sisterende infrastruktur.– Øke og forlenge produksjonen fra felt som alle-

rede er i produksjon.– Bevare en sterk norsk leverandørindustri og pe-

troleumsklynge.

Oljeindustriens forslag til endrederammebetingelser

Oljeindustrien mener at et høyt norsk skattenivå eren vesentlig årsak til at selskapene ikke finner til-strekkelig lønnsomhet i mange prosjekter, selv omde er lønnsomme for samfunnet. I rapporten siesdet at dagens skattenivå har blitt et synbart hinderfor å realisere verdiene på norsk sokkel. Kombina-sjonen av lavere forventninger til funn, høyere kost-nader, høy skatt, samt økt internasjonal konkurran-se om oljeselskapenes investeringer innebærer iføl-ge rapporten at samfunnsøkonomisk lønnsommeprosjekter i Norge ikke blir gjennomført.

For å stimulere til økt aktivitet på sokkelen fore-slås det i Kon-Kraft-rapporten følgende tiltak påskattesiden: – Det etableres et skille mellom ny og eksisteren-

de petroleumsvirksomhet. Det foreslås ikke no-en skattemessige endringer for eksisterendevirksomhet.

– For all ny virksomhet anbefales det en reduk-sjon av særskatten. Konkret foreslås det en re-duksjon av særskatten for alle felt med innsendtplan for utbygging og drift (PUD) etter1.1.2004. Letekostnader relatert til nye prosjek-ter forutsettes fradragsført etter nye regler frasamme dato.

– I tilfeller der det er vanskelig å avgrense ny ogeksisterende virksomhet, innføres det en ord-ning med volumfradrag for produksjon utoveren basislinje ved beregning av særskatt.

– For øvrig anbefales det at hovedtrekkene i da-gens skattesystem opprettholdes, inklusivekonsolidering mellom eksisterende og nytt pe-troleumsskatteregime.

– Det legges også til grunn at dagens praksis meden begrenset bruk av SDØE-andeler viderefø-res for å ivareta statens interesser i særdeles lo-vende lisenser.

I rapporten er det foretatt beregninger som viser aten halvering av særskatten vil øke antall prospekterman ønsker å bore og igangsette aktivitet på. Ifølgerapporten vil en slik skattereduksjon føre til en ve-sentlig økning i påviste ressurser, investeringer ogaktivitet. I henhold til beregningene som Kon-Krafthar gjennomført, vil en skattemessig endring ikkeredusere statens inntekter fra petroleumssektoren.Endringene vil bidra til økte samlede inntekter vedat ressurser som selskapene under dagens systemikke finner tilstrekkelig lønnsomme, vil bli interes-sante å lete etter og bygge ut. Nedenfor er proveny-beregningene gjennomgått mer detaljert.

Provenyberegninger i skatterapporten fraoljeindustrien

Kon-Krafts utforskingsmodell tar utgangspunkt ide prospektene Norsk Hydro har kartlagt på norsksokkel. Disse prospektene ligger både i områdersom er åpnet for letevirksomhet, og i områder somi dag ikke er åpnet. Basert på hvilke leteboringersom har blitt gjennomført de siste årene, er pro-spektene avgrenset på grunnlag av lønnsomhet,funnsannsynlighet og volum. Modellen indikererhvor mange ekstra leteprospekter som blir lønn-somme etter en skattereduksjon. Ifølge Kon-Kraft-rapporten vil en halvering av særskatten føre til atantall leteprospekter som blir boret, vil kunne økemed i underkant av 140 pst. i forhold til en situasjonuten skatteendringer.

En økning i antall leteboringer vil med en gittfunnrate resultere i flere funn og etter hvert inves-teringer på de nye funnene. Over tid vil også pro-duksjonen og inntektene øke. Kon-Kraft mener atstatens proveny vil kunne øke som følge av en hal-vering av særskatten. Tabell 5.1 nedenfor oppsum-merer Kon-Krafts provenyberegninger.

Den venstre delen av tabellen viser provenybe-regninger med bare kjente funn under vurderingog kjente leteprospekter, og uten såkalte spekulati-ve ressurser. (Kon-Kraft har definert «spekulativeressurser» som differansen mellom Oljedirektora-tets ressursanslag for uoppdagede ressurser og deressursene som følger av de prospektene NorskHydro har identifisert.) Provenyeffekten er måltsom differansen mellom provenyet når nye prosjek-ter pga. skattereduksjonene inkluderes, og prove-nyet når kun prosjekter som uansett vil realiseresuten skatteendringer, tas med. Nåverdiberegninge-


Tabell 5.1 Kon-Krafts nåverdianslag for staten av halvert (25 pst.) særskatt og 15 kroner pr. fatproduksjonsfradrag. Mrd. kroner

Ved bare kjente funn ogleteprospekter

Spekulative ressurser ogsåinkludert1

Diskonteringsrente, reell Diskonteringsrente, reell

Oljepris USD pr. fat 0 pst. 7 pst. 10 pst. 0 pst. 7 pst. 10 pst.

24 ............................................................ 64 15 7 589 126 6618 ............................................................ -45 -15 -11 273 49 2212 ............................................................ -197 -56 -36 -87 -39 -291 Beregningen for spekulative ressurser tar ikke hensyn til produksjonsfradraget. Som tilnærming har Kon-Kraft beregnet 25 pst.

særskatt også for den produksjonen som skulle hatt produksjonsfradrag.Kilde: Kon-Kraft.

ne er gjort for perioden fram til 2033. Tabellen viserat provenyendringen for staten blir positiv bare veden oljepris på 24 dollar. Ved en diskonteringsrentepå 7 pst. er nåverdien av provenyøkningen om lag15 mrd. kroner. Dersom oljeprisen blir på 18 dollar,vil staten få et provenytap på 15 mrd. kroner.

Dersom en inkluderer de «spekulative ressurse-ne», øker provenyet, jf. høyre del av tabellen. I Kon-Krafts beregninger vil staten i dette tilfellet kunnefå økt proveny også ved en oljepris rundt 18 dollar.Provenyøkningen vil i dette tilfellet bli 49 mrd. kro-ner ved en oljepris på 18 dollar og 7 pst. diskonte-ringskrav. Det er først ved en oljepris på 12 dollar atstaten vil få et provenytap.

Kon-Kraft har etter at rapporten ble lagt framopplyst at en del av de spekulative ressursene ogsåville blitt gjennomført ved dagens petroleumsbe-skatning. Dersom Kon-Kraft hadde tatt hensyn tildette, ville den positive provenyeffekten for statennår spekulative ressurser inkluderes, ha vært mind-re enn det som framkommer i tabell 5.1.

Departementet kan ikke slutte seg til Kon-Krafts provenyanslag. Det er avgjørende for prove-nyanslaget at en lang rekke nye prosjekter realise-res på grunn av skattelettelsene. Som det framgårav avsnitt 5.3.3, vil Kon-Krafts skatteforslag etterdepartementets syn ikke ha en vesentlig effekt påleting eller utbygging av lønnsomme ressurser. De-partementets provenyberegninger av Kon-Kraftsskatteforslag framgår av avsnitt 5.3.3.4.

Avkastningskrav mv.

Kon-Kraft legger i skatterapporten til grunn at olje-selskapene har strengere lønnsomhetskrav vedprosjektbeslutninger enn det tradisjonell økono-misk teori tilsier. Strengere lønnsomhetskrav kaniverksettes ulikt i selskapene. Vanlige justerings-mekanismer kan være (høyere) avkastningskrav,(lavere) prisforutsetninger, (konservative) ressurs-

estimater samt krav om en viss minstestørrelse påoverskuddet fra prosjektet. Samlet sett kan dettemedføre en betydelig skjerping av lønnsomhetskra-vene, slik at færre prosjekter vil bli realisert.

Samtidig som Kon-Kraft legger til grunn stram-me lønnsomhetskrav for selskapsøkonomi etterskatt, er deres samfunnsøkonomiske analyser førskatt basert på lavere avkastningskrav, og at sam-funnet ønsker å realisere alle prosjekter med posi-tiv nåverdi. Forskjellen i beslutningskrav før og et-ter skatt er avgjørende for Kon-Krafts argumenta-sjon om at dagens petroleumsskattesystem er ethinder for leting og utbygging av mindre funn, ogat mange flere prosjekter ville realiseres ved tiltakpå skattesiden.

Legger man til grunn markedsbaserte avkast-ningskrav som selskapenes långivere og eiere kre-ver av selskapet, konsistens mellom lønnsomhets-krav før og etter skatt, og at alle prosjekter med po-sitiv verdi realiseres, ville også Kon-Krafts analyservist at skattesystemet ikke hindrer leting eller ut-bygging av lønnsomme ressurser. Prosjekter somer lønnsomme for samfunnet, vil da også være lønn-somme for selskapene etter skatt.

Materialitet

Oljeindustrien bruker i forbindelse med sin skatte-rapport begrepet materialitet i mange sammenhen-ger. Definisjonen av dette begrepet og det økono-miske innholdet er imidlertid ikke helt klart. Mate-rialitetsbegrepet kan gjenspeile at selskapene påkort sikt kan ha knappe ressurser i form av f.eks. le-delse eller særlig kvalifisert personell, uten at densamlede verdien av disse innsatsfaktorene er fulltut gjenspeilet i lønnskostnader mv. Dette gjør i såfall at selskapene på kort sikt må velge mellom uli-ke lønnsomme prosjekter uten å ha mulighet til årealisere alle i det tempoet som ellers hadde værtønskelig. En slik betraktningsmåte er mindre rele-


vant på lang sikt når ressursknappheten kan avhjel-pes ved at hvert enkelt selskap kan tilpasse sineressurser, og nye selskaper kan komme til. Det ervidere ingen grunn til at oljeselskaper skal ha stør-re krav til positiv nåverdi enn selskaper i andrebransjer. Verken på sokkelen eller på land er detslik at enhver bedrift umiddelbart søker å investerei alle lønnsomme prosjekter. Petroleumsskattesy-stemet er utformet slik at for prosjekter med mode-rat lønnsomhet, vil selskapene sitte igjen med likestore eller større verdier etter skatt på sokkelensom for et tilsvarende prosjekt i landskattesyste-met. Analysen i avsnitt 5.3.3.1 viser at selskapenenormalt står overfor lavere skattebelastning i petro-leumsskattesystemet enn i landskattesystemet forprosjekter med en avkastning opp mot 15 pst.Knapphet på ressurser vil derfor normalt ikke hastørre betydning for petroleumsprosjekter enn dethar i øvrig næringsvirksomhet.

Det er vanlig i alle næringer at selskapene til-passer seg ulikt og prioriterer ulike virksomhets-områder. Store aktører kan gå etter de største pro-sjektene/markedssegmentene, mens mindre aktø-rer kan spesialisere seg på små prosjekter og spesi-alløsninger. Med konkurranse mellom et mangfoldav aktører vil dette medføre at alle lønnsomme mar-kedssegmenter blir utnyttet. Norsk sokkel er domi-nert av noen få store aktører. Dersom disse ikkeønsker å utnytte alle lønnsomme ressurser, vil denmest hensiktsmessige løsningen være å legge tilrette for nye aktører slik at en får større mangfoldog økt konkurranse. I en slik situasjon vil generelleskattelettelser være lite hensiktsmessige.

En annen forklaring på strenge lønnsomhets-vurderinger kan være at kravene er nødvendige forå stoppe prosjekter der beslutningsgrunnlaget erfor optimistisk vurdert. Dette kan være tilfelle omde som forbereder prosjektene i oljeselskaper, haren tendens til å undervurdere kostnadene og over-vurdere lønnsomheten av ulike prosjekter. En sliknødvendig strenghet i vurderingen bør ikke motvir-kes av skattesystemet. Resultatet ville i så fall blittat flere ulønnsomme prosjekter slapp gjennom.

Strenge lønnsomhetskrav vil også være hen-siktsmessig ved teknologisk fremgang over tid. Po-sitiv nåverdi er i så fall ikke lenger tilstrekkelig til atet prosjekt bør realiseres umiddelbart. Derimot børprosjektet utvikles slik at nåverdien blir størst mu-lig. En slik modell kan også forklare hvorfor selska-pene på kort sikt ikke ønsker å utvikle alle prosjek-ter med positiv nåverdi. I slike situasjoner vil ogsåsamfunnet være tjent med at prosjektene utviklesvidere, og skattesystemet bør derfor ikke justeres.

Selskapenes beslutningsforutsetninger og behov forendringer i skattesystemet

Kon-Kraft skriver i skatterapporten at det er vans-kelig å dokumentere at lønnsomme funn ikke blirbygget ut med dagens skattesystem. I Kon-Kraftsprovenyanalyse legges det også til grunn at alle på-viste funn som er i planleggingsfasen, vil bli bygdut med dagens skattesystem. Myndighetene kanheller ikke påvise konkrete eksempler på lønnsom-me funn som ikke blir utviklet på grunn av skattesy-stemet. Ifølge petroleumsmeldingen, jf. St. meld.nr. 38 (2003–2004), blir de lønnsomme funnene ut-viklet på en effektiv måte. De siste årene har en og-så sett eksempler på utvikling av relativt små funn inorsk sammenheng, som Glitne og Skirne. Viderehar en sett eksempler på at nye operatører revitali-serer felt med relativt begrensede gjenværenderessurser, som Varg og Gyda. Ekspertutvalget somvurderte petroleumsskattesystemet i 2000, jf. NOU2000: 18, vurderte også materialitetsbegrepet utenå finne forklaringer som støttet at skattesystemethindret utbygginger.

I 2001 og 2002 ble det foretatt betydelige ned-salg av SDØE-porteføljen, særlig i mindre prosjek-ter og for lisenser i letefasen. Dessuten har myndig-hetene i de senere tildelingsrunder inkludert færreselskaper i hver lisens, samtidig som SDØE-andele-ne har blitt enda mer målrettet mot prosjekter medhøy forventet verdi eller stort ressurspotensial.Myndighetene har dermed gjennom konsesjonspo-litikken lagt vekt på å tilby oljeselskapene eierinter-esser og tilhørende potensialer av en viss størrelse.Videre har selskapene full frihet til innbyrdes å om-sette andeler ved kjøp, salg eller bytte, for dermedå oppnå høyere deltakerandeler i utvalgte lisenser.Sammenlignet med andre regioner, er det relativtlav omsetning av lisensandeler på norsk sokkel selvom selskapene gjennomgående har lave andeler iden enkelte lisens. Dersom selskapene legger storvekt på at prosjektene må ha en gitt størrelse for åvære interessante, burde en sett større aktivitet ikjøp og salg av lisensandeler på norsk sokkel.

Departementets vurdering er at selskapenes be-slutningsforutsetninger ikke tilsier at det er behovfor å endre petroleumsskattesystemet. Departe-mentet legger i den forbindelse vekt også på at entilpasning av skattesystemet til særlig høye avkast-ningskrav eller krav til høy nåverdi vil føre til etustabilt skattsystem, der selskapene kan oppnåskattelettelser ved å hevde at de legger til grunnsærlig strenge beslutningsforutsetninger.


5.3.2 Utviklingen i petroleumssektoren

Leteaktiviteten

Den gjennomsnittlige funnstørrelsen avtar etterhvert som petroleumsprovinser modnes. Dette eren utvikling som antas i sterkere grad å gjelde de-ler av norsk sokkel. Det er imidlertid fremdeles sto-re uoppdagede ressurser både i de modne område-ne og i de lite utforskede umodne områdene påkontinentalsokkelen. Samtidig har leteaktivitetende senere årene vært lavere enn tidligere år. Kom-binasjonen av forventningene om avtagende funn-størrelser, betydelige uoppdagede ressurser og desenere års nedgang i leteaktiviteten, representereren utfordring for realiseringen av den langsiktigeutviklingsbanen. Det er derfor ønskelig å bryte sis-te års nedadgående trend i antallet letebrønner.

Figur 5.1 viser utviklingen i antall letebrønner(undersøkelses- og avgrensningsbrønner) på norsksokkel i perioden 1966 til 2003. Figuren viser at an-tall letebrønner har ligget på et forholdsvis lavt nivåde senere årene. De siste 4 årene har det vært mel-lom 19 og 34 letebrønner pr. år sammenlignet medet gjennomsnitt siste 10 år på 29 brønner. For 2004anslår Oljedirektoratet at antall letebrønner vil lig-ge mellom 20 og 25, dvs. om lag på samme nivåsom i 2003.

0

10

20

30

40

50

60

1966 1976 1986 1996

0

10

20

30

40

50

60Letebrønner

2003

Figur 5.1 Antall letebrønner på norsk sokkel1966–2003Kilde: Oljedirektoratet.

Framtidige utbyggingsprosjekter oginvesteringsutvikling

Det er store variasjoner i lønnsomheten i prosjekte-ne. Ressursanslaget er gjort ut fra en vurdering av

økonomisk utvinnbare volumer, og i framskrivnin-gene for petroleumsvirksomheten ligger de ressur-sene en forventer er lønnsomme. Basert på tallma-teriale fra operatørselskapene har Oljedirektoratetanalysert lønnsomhetsgrensen for felt i produksjonog prosjekter under utbygging og i planleggingsfa-sen, jf. figur 5.2. Lønnsomhetsgrensen (balanse-pris) defineres som den oljepris som både dekkeralle investerings- og driftskostnader, samt gir en re-alavkastning på 7 pst. før skatt på investert kapital.Ved en høyere oljepris enn lønnsomhetsgrensenover produksjonsperioden, vil prosjektet generereekstraordinær avkastning.

Figur 5.2 viser store variasjoner i prosjekteneslønnsomhet, men de fleste prosjekter i anslagenevil være lønnsomme ved oljepriser i overkant av100 kroner pr. fat. Dette gjelder både tiltak knyttettil eksisterende felt og funn under vurdering. Vedden beregningstekniske oljeprisen som er lagt tilgrunn i denne meldingen (140 2004-kroner pr. fatfra 2011), vil de aller fleste kjente prosjekter værelønnsomme å bygge ut, og mange investeringer vilgi betydelig ekstraordinær avkastning. Det er like-vel en utfordring å redusere kostnader og øke ef-fektiviteten, slik at enda flere prosjekter i framtidenblir lønnsomme å bygge ut både før og etter skatt.

Prosjektvurderingene over er gjort på utbyg-gingstidspunktet og inkluderer derfor ikke lete-kostnader. Over tid må også letekostnader dekkesinn for at det skal være lønnsomt å lete etter uopp-dagede ressurser. Ifølge Oljedirektoratets anslaghar de løpende letekostnadene i gjennomsnitt ut-gjort under ti kroner pr. fat olje og gass som er på-vist de siste fem årene. Selv om en stor del av dehistoriske prosjektene vil være lønnsomme når enogså tar med letekostnader, er det klart at kost-nadsnivå og forventninger til leteresultater vil habetydelig innvirkning på leteaktiviteten i årene somkommer. Tiltak for kostnadsrasjonalisering og ef-fektiv letevirksomhet vil ha vesentlig betydning forhvor store lønnsomme ressurser som kan påvises iframtiden, jf. omtale i avsnitt 5.3.4.1.

Figur 5.3 viser utviklingen i investeringene i ut-vinning og rørtransport siden 1970. Oljeinvesterin-gene har vært preget av perioder med sterk vekstfulgt av perioder med store fall i investeringene.Det framgår av figuren at vi har hatt fire store inves-teringstopper, og at vi nå er i ferd med å nå en nytopp i oljeinvesteringene i forbindelse med utbyg-gingen av Snøhvit og Ormen Lange. De store top-pene i oljeinvesteringene er knyttet til utbyggingenav de store feltene og gassinfrastrukturen på norsksokkel.


0

100

200

300

0

10

20

30

40

LønnsomhetsgrenseBalansepris 2002-kroner Balansepris 2002-dollar

Felt i produksjon Prosjekt i felt

besluttet

Prosjekt i felt

i planleggingsfasen

Funn i

planleggingsfasen

Figur 5.2 Lønnsomhetsgrense for prosjekter på norsk sokkel ved 7 pst. realavkastningskrav før skatt.Kroner pr. fat oljeekvivalenterKilde: Oljedirektoratets ressursrapport 2003.

0

20

40

60

80

100

1970 1985 2000 2015

0

20

40

60

80

100

Oljeinvesteringer

Figur 5.3 Investeringer i oljeutvinning og rør-transport. Mrd. 2001-kronerKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Anslagene for oljeinvesteringene framover tilsi-er at investeringene vil ligge på et høyt nivå de nær-meste årene, men deretter falle markant. Detteskyldes i hovedsak at når utbyggingene av Snøhvitog Ormen Lange er ferdige, er det ikke noen kjenteutbyggingsprosjekter av samme størrelse igjen pånorsk sokkel. Det er en rekke mindre utbyggings-prosjekter, men mange av disse vil også være satel-littfelt som ikke bygges ut med egen plattform, el-ler økte utvinningstiltak på eksisterende felt.

Fravær av kjente store utbyggingsprosjekter,mindre investeringstunge utbyggingsløsninger ogutnyttelse av eksisterende infrastruktur tilsier at ol-jeinvesteringene vil gå ned fra dagens høye nivå. In-vesteringer på felt i drift vil utgjøre en større andelav investeringene i tiden framover. På grunn av for-deler ved nærhet til kontinentalsokkelen, har nor-ske bedrifter tradisjonelt hatt en stor andel av slikeoppdrag. Hvis dette blir tilfelle også i framtiden, vilvirkningen av de fallende oljeinvesteringene på le-verandørindustrien være noe mer begrensede ennfallet i investeringsnivå tilsier.

Produksjon

Figuren 5.4 viser utviklingen i produksjonen av oljeog gass fram til nå og hvordan produksjonen for-ventes å utvikle seg framover. I 2003 ble samlet pe-troleumsproduksjon på 263 millioner standard ku-bikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), dvs. en vekstpå 1,5 pst. i forhold til 2002. Samlet petroleumspro-duksjon ventes å være på sitt høyeste i 2008, mensproduksjonen av olje nådde sitt toppnivå i 2001. Fra2001 er det derfor økende salg av gass som har bi-dratt til at samlet petroleumsproduksjon har økt.Salget av gass antas å vokse fra om lag 76 mrd.standard kubikkmeter gass i 2003 til om lag 120mrd. standard kubikkmeter omkring 2010.


0

50

100

150

200

250

300

350

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

0

50

100

150

200

250

300

350

Gass Olje

Petroleumsproduksjon

Figur 5.4 Petroleumsproduksjon på norsk sokkel(1971–2030)Kilder: Statistisk sentralbyrå og Olje- og energidepartementet.

0

2

4

6

8

1987 1991 1995 1999 2003

0

2

4

6

8

Nye aktører på norsk sokkel

Figur 5.5 Antall nye aktører på norsk sokkel,inklusiv prekvalifisering (1987–2003)Kilde: Oljedirektoratet.

Nye aktører

Figur 5.5 viser antall nye/prekvalifiserte aktører pånorsk sokkel siden 1987. Fram til 1990 var det enviss tilvekst av nye selskaper på norsk sokkel, menderetter var det en lang periode uten nye selskaperi det hele tatt. Først i 1997 kom det igjen nye aktø-rer inn på norsk sokkel, og bortsett fra i 1998 og2001 har det deretter kommet til nye selskaperhvert år. Tallene for 2003 viser antall prekvalifiserteselskaper, dvs. at ikke alle disse selskapene faktiskhar virksomhet på norsk sokkel. Ordningen medprekvalifisering har bidratt til at det er enklere fornye aktører å etablere seg på norsk sokkel, og flerenye aktører har kommet inn.

I perioden har antallet selskaper (rettighetsha-vere) blitt redusert. Dette skyldes delvis fusjonerog oppkjøp der flere av de involverte selskapenevar rettighetshavere på kontinentalsokkelen og del-vis at selskaper har trukket seg ut fra norsk sokkel.Figuren viser derfor ikke netto tilvekst av nye sel-skaper på sokkelen.

5.3.3 Vurdering av oljeindustriensskatteforslag

5.3.3.1 Egenskaper ved dagenspetroleumsskattesystem

I 2000 vurderte et regjeringsoppnevnt ekspertut-valg skattleggingen av petroleumsvirksomhet, jf.NOU 2000: 18. Petroleumsskatteutvalget ble spesi-elt bedt om å vurdere nøytraliteten i det fiskale sy-

stemet. En av utvalgets hovedkonklusjoner var atfor selskaper i skatteposisjon, var de investerings-baserte fradragene for sjenerøse i forhold til et nø-ytralt skattesystem, med den følge at noen sam-funnsøkonomisk ulønnsomme investeringer kunnebli lønnsomme etter skatt. Med investeringsbaser-te skattefradrag menes avskrivninger, friinntekt ogfradrag for netto finanskostnader. Departementetvar enig med Petroleumsskatteutvalget i at de in-vesteringsbaserte fradragene var for høye slik at in-vesteringer som er ulønnsomme før skatt, kan blilønnsomme etter skatt, jf. Ot. prp. nr. 86 (2000–2001). Finanskomiteens flertall, alle unntatt med-lemmene fra Fremskrittspartiet, sluttet seg til de-partementets generelle merknad, jf. Innst. O. nr.106 (2000–2001).

For selskaper i skatteposisjon er det ikke gjortvesentlige endringer i skattereglene som vil påvir-ke lønnsomheten etter skatt for prosjekter på norsksokkel i forhold til det skattesystemet som Petrole-umsskatteutvalget vurderte. Virkningene av dehøye investeringsbaserte fradragene kan illustre-res for et tenkt leteprospekt som er samfunnsøko-nomisk ulønnsomt, jf. figur 5.6.

For nye aktører utenfor skatteposisjon ble detf.o.m. 2002 foretatt skatteendringer for å utjevne deskattemessige ulikhetene mellom selskaper i ogutenfor skatteposisjon som Petroleumsskatteutval-get påpekte. Disse endringene har styrket lønn-somheten etter skatt for selskaper utenfor skatte-posisjon og sikrer disse om lag tilsvarende fra-dragsverdier som selskaper i skatteposisjon.


-100

-50

0

50

100

150

Lønn

som

het

før s

katt

NV(

10%

)

Selskap

etter

skatt N

V(7,2

%)

Delko

n-

tant

strø

ms-

diskon

tering

NV(

3,6%

- 8,0

%)

Virkning av investeringsbaserte fradrag

Samfunns-

økonomisk

Selskap etter skatt

Figur 5.6 Virkningen av investeringsbasertefradrag for prosjekt (inkl. letekostnader).Mill. kronerKilde: Finansdepartementet.

Nøytraliteten i dagens petroleumsskattesystem

Som illustrert i figur 5.6 er dette leteprosjektetulønnsomt for samfunnet, men har positiv verdi forselskapene etter skatt. Vridningen blir enda tydeli-gere ved en verdsetting basert på ulikt avkastnings-krav for kontantstrømmer med ulik risiko (delkon-tantstrømsdiskontering). Årsaken til at prosjektetblir lønnsomt etter skatt er at de investeringsbaser-te fradragene i form av avskrivninger, friinntekt ognetto finanskostnader til sammen gir en for høy fra-dragsverdi over tid. Det er lite trolig at samfunns-økonomisk ulønnsomme prosjekter vil bli foreslåttpå norsk sokkel, bl.a. pga. systemet med godkjen-ning av plan for utbygging og drift (PUD). Vridnin-gene kan imidlertid gjøre at kapitalbruken blir forstor i prosjektene. Ressursene som investeres i pro-sjektene, kan på marginen ha større kostnad ennde inntekter som kommer fra produksjonen. Nyeskattefradrag i tillegg til dagens fradrag vil ytterli-gere forsterke disse vridningene.

Det er i denne beregningen brukt de sammeforutsetningene som lå til grunn for NOU 2000: 18.For det første er det forutsatt at normalavkastnin-gen i petroleumsvirksomheten skal beskattes medordinær skatt på om lag samme måte som prosjek-ter på land. Dette er nødvendig for at prosjekter påsokkelen og på land skal likebehandles, slik at res-sursene fordeles dit avkastningen er høyest forsamfunnet. Den ordinære selskapsbeskatningenbeskatter hele avkastningen i næringsvirksomhet,både ordinær og ekstraordinær avkastning. Som en

følge av dette vil selskapenes avkastningskrav etterskatt være lavere enn avkastningskravet før skatt,for eksempel 10 pst.* (1–0,28)=7,2 pst. nominelt,som lagt til grunn i figur 5.6. For det andre bør enved verdsettingen ta hensyn til at ulike deler avkontantstrømmen har ulik risiko. Dette innebærerat ulike deler av kontantstrømmen verdsettes medet relevant avkastningskrav ut fra risikoen i de ulikekontantstrømmene (delkontantstrømsdiskonte-ring). I denne sammenheng er det særlig viktig å tahensyn til at dagens petroleumsskattesystem girselskapene svært god sikkerhet for framtidige skat-tefradrag. De framtidige skattefradragene bør der-for verdsettes med et risikofritt avkastningskrav et-ter ordinær skatt. De øvrige delene av kontant-strømmen som det knytter seg usikkerhet til, måderetter verdsettes med et avkastningskrav som in-kluderer den relevante risikoen. En verdsetting ba-sert på delkontantstrømsdiskontering er noe merkrevende i forhold til konsistent bruk av markeds-data, men er likevel viktig når en skal vurdere nøy-tralitetsegenskapene i petroleumsskattesystemet,jf. illustrasjonen i figur 5.6. Ved høringen av petrole-umsskatteutvalgets rapport, ga oljeselskapene ut-trykk for at de normalt ikke tar hensyn til ulik risi-ko i ulike deler av kontantstrømmen ved prosjekt-vurderinger, men bruker et felles risikojustert av-kastningskrav for den samlede kontantstrømmen. Ide etterfølgende figurene har departementet derforvalgt å illustrere virkningene ved en samlet diskon-tering med et felles diskonteringskrav, selv om det-te ikke gir en så god verdsetting av lønnsomhetenetter skatt som ønskelig. Denne framgangsmåtengir samme kvalitative konklusjoner, men effektenefor etter-skatt-verdier ville blitt større ved en del-kontantstrømsdiskontering.

Petroleumsbeskatningen sammenliknet medordinær landbeskatning

Kon-Kraft har i sin rapport fokusert på at grunnren-ten er redusert, og at mange framtidige prosjekterbare vil ha ordinær avkastning. Slike prosjekterblir, ifølge Kon-Kraft, i dag hindret av en høy sær-skatt. Det kan derfor være nyttig å se effektene avdagens petroleumsskattesystem i forhold til en si-tuasjon med bare ordinær selskapsbeskatning medskattevilkår som for vanlig landvirksomhet. I figur5.7 er dette illustrert ved etter-skatt-verdien for etselskap i skatteposisjon ved tre ulike prosjekter, etulønnsomt, et moderat lønnsomt og et prosjektmed høy lønnsomhet.

Dersom en først ser på et lite prosjekt medmoderat lønnsomhet, jf. de to midterste stolpene, vildagens petroleumsskattesystem ikke medføre stør-


-500

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

Bare ordinær landskatt

Dagens petroleumsskatt

Prosjektverdi etter skatt

Ulønnsomt

prosjekt

Moderat

lønnsomhet

Høy lønnsomhet

Figur 5.7 Prosjektverdi etter petroleumsskatt ogetter kun ordinær landskatt. Mill. kronerKilde: Finansdepartementet.

re skattebelastning enn det ordinære landskatte-systemet. Særskattegrunnlaget vil være lite pågrunn av friinntekt, finansieringsfordel og raske av-skrivninger, samtidig som det ordinære skatte-grunnlaget vil være lavere enn i landskattesystemetsom følge av raskere avskrivninger i petroleums-skatteregimet. Selv om marginalskattesatsen erhøyere, blir ikke verdien av betalt skatt større ennfor et tilsvarende prosjekt i det ordinære landskat-teregimet. For et prosjekt med høy lønnsomhetfremgår det av figuren at selskapets etter-skatt-ver-dier vil bli lavere ved petroleumsbeskatning ennved bare ordinær landskatt. Årsaken er at ordinærskatt og særskatt til sammen utgjør en stor del avoverskuddet slik at samfunnet sikres en høy del avden ekstraordinære avkastningen utover de kostna-dene staten har vært med å dekke gjennom skatte-systemet. Selv om petroleumsbeskatningen vil sik-re samfunnet en høy del av overskuddet, vil selska-pet også sitte igjen med betydelige verdier etterskatt ved en forholdsvis lav skatt på ordinær lønn-somhet og ved at de får en del av den ekstraordinæ-re avkastningen. En tilsvarende fordeling mellomstat og selskap av verdiene i et prosjekt med godlønnsomhet vil også finne sted i tilfeller der prosjek-tet i ettertid viser seg å bli ulønnsomt etter skatt, jf.de to første stolpene i figuren. I slike tilfeller vil sta-ten gjennom petroleumsskattesystemet ta en høyandel av de negative verdiene slik at selskapene vilkomme klart bedre ut etter skatt enn i en situasjonmed bare ordinær landskatt.

Dagens petroleumsbeskatning gir svært gunsti-ge skattevilkår for prosjekter med marginal og mo-

derat lønnsomhet, gjennom raske avskrivninger,friinntekt, finansieringsfordel og rentefremføringav underskudd dersom selskapene faller utenforskatteposisjon. Effekten av skjermingselementenekan variere noe ut fra ulike prosjekters kontant-strømmer, men vil samlet sørge for en betydeligskjerming mot høyere beskatning enn i ordinærlandvirksomhet. Friinntekten er det viktigste skjer-mingselementet, men også raskere avskrivningerog finansieringsfordel ved fradrag for netto finans-kostnader mot særskatt er betydelige elementer.For et oljeselskap i skatteposisjon vil petroleums-skatten normalt kun gi høyere skatt for investerin-ger med mer enn i størrelsesorden 15 pst. avkast-ning nominelt før skatt dersom det tas hensyn til atde investeringsbaserte fradragene er sikre. Forprosjekter med avkastning under dette nivået er pe-troleumsbeskatningen ikke en byrde for selskape-ne, men gir tvert imot selskapene høyere verdierenn dersom de sto overfor kun ordinær landbeskat-ning.

Leteøkonomi vs. prosjektøkonomi

Kon-Kraft har i skatterapporten lagt vesentlig vektpå vurdering av leteøkonomi. Dersom forventetfunnstørrelse og funnsannsynlighet faller over tid,vil det bli flere prosjekter som det ikke vil lønne segå bore etter. Dette vil også gjelde før skatt. Riktigevurderinger av økonomien ved leting blir derforviktigere over tid. Letekostnader behandles gun-stig i Norge, ved at skattesystemet tillater direkteutgiftsføring etter hvert som letekostnadene pålø-per. Eventuelle underskudd kan framføres medrente, og selskapene har muligheter til å overføretap ved salg av virksomhet.

Kon-Krafts eksempel på vridningsproblemenefor leteprosjekter (Borg Nord) er et resultat av atdet brukes høyere avkastningskrav for selskapeneetter skatt enn for samfunnet før skatt. Med et mar-kedsbasert avkastningskrav som korrigeres for al-minnelig skatt, ville også Kon-Krafts analyse vist atprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsommefør skatt, har positiv verdi for selskapene etterskatt.

I alle eksemplene i dette avsnittet er letekostna-der inkludert, og det fokuseres hovedsakelig påprosjekter med svak eller moderat lønnsomhet. Ho-vedeffekten av å inkludere letekostnader er at ennedskalerer lønnsomheten av et funn etter at res-sursene er påvist. En analyse basert på lønnsomhetpå utbyggingstidspunktet vil gi de samme konklu-sjonene for egenskapene ved petroleumsskattesy-stemet.


Selskaper utenfor skatteposisjon

I eksemplene i dette avsnittet er det tatt utgangs-punkt i et selskap i full skatteposisjon, det vil si etselskap som både betaler ordinær selskapsskatt ogsærskatt. Dette er i dag situasjonen for de flesteoljeselskapene på norsk sokkel. For nye aktører el-ler selskaper i en sterk oppbyggingsfase, kan fra-dragene være større enn inntektene, slik at selska-pet faller ut av skatteposisjon for ordinær skatt ellersærskatt og må framføre underskudd til senere år.For å utligne forskjellene mellom aktører i og uten-for skatteposisjon, ble det fra 2002 innført ordnin-ger med rente ved framføring av underskudd ogfriinntekt, og mulighet til å overføre skattemessigeunderskudd ved salg av virksomhet. Disse ordnin-gene er klart gunstigere enn i landskatteregimet,der det verken gis rente ved framføring av under-skudd eller generell adgang til å overføre under-skudd. Etter disse endringene er det i utgangs-punktet stor grad av skattemessig likhet for aktøreri og utenfor skatteposisjon når man ved verdsettin-gen tar hensyn til den relevante risikoen for fradra-gene. Konklusjonene og egenskapene ved petrole-umsskattesystemet vil derfor i stor grad være sam-menfallende for aktører i og utenfor skatteposisjon.

I avsnitt 5.3.4.2 foreslås ordninger der staten år-lig utbetaler skatteverdien av letekostnader for sel-skaper utenfor skatteposisjon, samt at staten vil ut-

0

30

60

90

120

150

180

Angola

Brasil

USGoM

Aserbajdsjan U

K

Norge

0

20

40

60

80

100NV pr. 100 mill. investert (venstre akse)

Selskapenes investeringsandel etter skatt

Nåverdi i forhold til netto investeringer

NV mill. USD Investeringsandel

Figur 5.8 Selskapets nåverdi i forhold tilselskapenes netto investeringer etter skatt.Mill. US dollar og -prosentandel av investeringeretter skattKilde: Wood Mackenzie, Comparative Fiscal Regimes Study,1999.

0

2

4

6

8

10

Norge

UK

USGoM

Brasil

Iran

Aserbajdsjan

Angola

0

2

4

6

8

10

50 mill. fat

500. mill fat

Nødvendig funnsannsynlighet

Figur 5.9 Nødvendig funnsannsynlighet for å gipositiv nåverdi for selskapene. Norge ermålestokk med verdi 1Kilde: Wood Mackenzie, Comparative Fiscal Regimes Study,1999.

betale skattemessig verdi av underskudd og over-skytende friinntekt ved opphør av virksomhet. Der-som disse ordningene innføres, vil selskapene hasikkerhet for å få 78 pst. skattedekning for kostna-der. Selskaper utenfor skatteposisjon vil løpendekunne få utbetalt skatteverdien av letekostnader.Ulempen ved å måtte vente på å utnytte det øvrigeskattefradraget blir kompensert ved rente på frem-førbart underskudd. Ved opphør av virksomhet kanselskapene få refundert skatteverdien av eventuelleunderskudd. Eksisterende og nye aktører vil der-med få fullt skattefradrag for alle relevante kostna-der, og eksisterende og nye aktører vil behandleslikt skattemessig.

Selskapenes avkastning på investert kapital i Norge

Kon-Kraft peker på at norsk sokkel opplever stadigsterkere konkurranse om oljeselskapenes interes-se. Selskapenes muligheter til å oppnå en tilfreds-stillende avkastning på sin investerte kapital vilvære viktig for selskapenes interesse for norsk sok-kel.

Sammenlikninger av egenskaper ved petrole-umsskattesystemet i ulike land er svært krevendeog stiller like store krav til vurdering av skatte-grunnlag som til skattesatser. KonsulentselskapetWood Mackenzie gjennomførte i 1999 en sammen-


liknende studie av det norske petroleumsskattesys-tem på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.Selv om enkelte forhold har endret seg i andrelands skatteregimer siden 1999, gir analysen en il-lustrasjon av selskapenes avkastning på investertkapital i Norge. Disse figurene illustrerer de vurde-ringer som departementet har gjort av egenskape-ne ved dagens skattesystem.

Wood Mackenzie vurderte blant annet hvordanulike skattesystemer påvirket selskapenes verdieretter skatt for det samme modellfeltet, jf. figur 5.8.Selskapenes verdier etter skatt var her sett i for-hold til selskapenes investerte kapital etter skatt,for å kunne ta hensyn til ulike fradragsregler for in-vesteringer i ulike land. Figuren gir uttrykk forhvor store verdier selskapet kan realisere med densamme investerte kapitalen etter skatt.

Som det framgår av figur 5.8 satt selskapeneigjen med størst verdier pr. netto investert krone iNorge. Selv om staten tar en stor del av overskud-det i Norge, bærer staten også en stor del av inves-teringene gjennom gunstige fradragsordninger.For hver krone investert etter skatt, satt dermedselskapene igjen med en avkastning etter skatt iNorge som var større enn i alle de andre vurdertepetroleumsprovinsene.

Wood Mackenzie vurderte også hvordan ulikeskattesystemer påvirker leteøkonomien. Det er sto-re forskjeller i fradragsføring av letekostnader somkan ha stor virkning for selskapsøkonomien. Sel-skapenes lønnsomhetskrav vil over tid kreve en po-sitiv nåverdi der en også tar hensyn til leterisiko ogletekostnader. For å sammenlikne ulike skatteregi-mer kan en se på den laveste funnsannsynlighetensom vil gi positiv nåverdi for selskapene etter skattfor de samme to leteprosjektene i ulike lands skat-teregimer, jf. figur 5.9. Norge er her målestokkmed verdi for funnsannsynlighet lik 1. Verdier over1 vil her indikere at selskapenes lønnsomhet etterskatt er svakere på grunn av mindre gunstige fra-drag for letekostnader enn i Norge, slik at det kre-ves høyere funnsannsynlighet.

Analysen viste at selskapene i Norge både harmulighet til å lete etter store prosjekter med lavfunnsannsynlighet og små prosjekter med størrefunnsannsynligheter. Fradragsreglene for letekost-nader er svært gunstige i Norge ved direkte utgifts-føring av letekostnader og full samordning av kost-nader mot overskudd i andre lisenser. I alle de øvri-ge landene krevdes det høyere funnsannsynlighe-ter for at selskapene skulle sitte igjen med positiveverdier etter skatt på letetidspunktet.

Analysene til Wood Mackenzie understøttervurderingene over om at det norske petroleums-skattesystemet har gunstige investeringsbaserte

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

Dag

ens s

ystem

25%

sæ

rska

tt

Bar

e or

dinæ

r lan

dska

tt

Dag

ens s

ystem

25%

sæ

rska

tt

Bar

e or

dinæ

r lan

dska

tt

Virkning av særskattereduksjon

Moderat lønnsomt Høy lønnsomhet

Figur 5.10 Virkning av særskattereduksjon påselskapenes verdier etter skatt. Mill. kronerKilde: Finansdepartementet.

fradrag, og at selskapene har gode muligheter for ålete etter lønnsomme ressurser. Selskapenes priori-teringer mellom ulike petroleumsprovinser vildessuten normalt ikke medføre at alle midler vil al-lokeres til en provins. Mange selskaper ønsker enbalansert portefølje av prosjekter i flere provinser.Norske investeringsprosjekter kan da kjenneteg-nes ved betydelige ressursmuligheter, nærhet tildet europeiske gassmarked, lav politisk risiko oglav økonomisk risiko etter skatt, men også ved enhøy statlig skatteandel i prosjekter med ekstraordi-nær avkastning. Selskapene vil også kunne endresine investeringsbudsjetter ved å benytte kapital-markedene, samtidig som nye selskaper kan kom-me til. Over tid vil det derfor være mindre relevantå se investeringer i ulike petroleumsprovinser somgjensidig utelukkende.

5.3.3.2 Redusert særskatt

Kon-Krafts hovedforslag er en reduksjon av sær-skattesatsen for ny virksomhet. I skatterapportener dette illustrert ved en halvering eller fjerning avsærskatten. Hovedbegrunnelsen for Kon-Krafts for-slag er at en ønsker å stimulere til leting og utbyg-ging av små funn og prosjekter med moderat lønn-somhet. Med dette utgangspunktet er Kon-Kraftsforslag lite målrettet mot prosjekter med svak lønn-somhet samtidig som provenytapet fra prosjektermed høy lønnsomhet vil være stort.

For små prosjekter med marginal eller moderatlønnsomhet vil redusert særskatt ha liten effekt på


selskapenes verdier etter skatt, siden slike prosjek-ter i dag i stor grad er skjermet fra særskatt gjen-nom gunstige fradrag. Derimot vil en særskattere-duksjon ha stor effekt for prosjekter med høy lønn-somhet, der selskapene alt kan realisere betydeligeverdier, jf. nærmere omtale av dagens petroleums-skattesystem i avsnitt 5.3.3.1. Det er derfor lite tro-lig at en særskattereduksjon vil ha vesentlig betyd-ning for aktivitetsnivået ved at det i større grad le-tes eller utvikles prosjekter med svak eller moderatlønnsomhet. Virkningene av særskattereduksjonpå to leteprosjekter med ulik lønnsomhet er illu-strert i figur 5.10.

Figur 5.10 illustrerer effekten av redusert sær-skatt for et selskap i full skatteposisjon, for to pro-sjekter med henholdsvis moderat og høy lønnsom-het. Figuren viser først effekten ved å halvere sær-skattesatsen til 25 prosent, og deretter effekten av åfjerne særskatten og bare ha ordinær selskapsskattsom for landvirksomhet med ordinære avskrivings-regler. For et prosjekt med moderat lønnsomhet vilen halvering av særskatten ha moderat positiv ef-fekt. En ytterligere fjerning av særskatten og innfø-ring av ordinære avskrivinger vil for dette prosjek-tet gi redusert lønnsomhet etter skatt i forhold tildagens skattesystem. Dette skyldes at verdien avde gunstige fradragsreglene er større enn verdienav de siste 25 pst. i særskattereduksjon. For et pro-sjekt med høy lønnsomhet vil effekten på etter-skatt-verdier være betydelig større. Lønnsomheten etterskatt for slike prosjekter vil også heves betydeligved en fjerning av særskatten og innføring av ordi-nære fradragsregler. Dette prosjektet har imidler-tid god lønnsomhet med dagens skattesystem ogvil gjennomføres uavhengig av skattetiltak.

SDØE som feltvis fiskalt element

Kon-Kraft påpeker at SDØE kan brukes som et be-grenset virkemiddel for særlig lovende lisenser forå sikre en høyere statlig del av overskuddet enn detgenerelle skattesystemet vil gi. Med den store usik-kerheten på tildelingstidspunktet, vil det væresvært vanskelig å målrette SDØE-andeler fullt utmot alle lisensene der det faktisk gjøres store funn.Det er derfor lite realistisk at staten kan sikre segen høy andel i de store funnene med høye verdierved en begrenset bruk av SDØE-andeler som blirendelig fastsatt på tildelingstidspunktet. Dessutenvil det trolig knytte seg ekstraordinær avkastningtil ressurser i et betydelig antall lisenser slik atSDØE måtte brukes bredere for å kunne sikre sta-tens proveny. En begrenset bruk av SDØE-andelervil dermed ikke kunne kompensere for provenyta-pet ved reduksjon av særskattesatsen.

Avgrensingsproblemer

Et skattemessig skille mellom eksisterende og nyaktivitet ville også medføre betydelige avgrens-nings- og incentivproblemer. For det første ville sel-skapene få incentiver til å få definert ressurser somny aktivitet. Det vil være vanskelig å etablere etskattemessig skille som ikke i noen grad vil føre tiltilpasninger. For det andre vil selskapene ha sterkeincentiver til å fordele kostnader mot eksisterendevirksomhet med høy skattesats. Det knytter seg be-tydelige felleskostnader og indirekte kostnader tilutvinningsaktiviteten, og disse kostnadene måttefordeles mellom eksisterende og ny aktivitet. Sær-lig i en startfase vil dette fordelingsproblemet værebetydelig da mye ressurser vil knytte seg til utvik-ling av ny aktivitet, mens den nye aktiviteten ennåikke har materialisert seg i form av produksjon el-ler aktiva. Over tid vil ulike skattesatser også gi sel-skapene sterke incentiver til å fase ny produksjoninn mot nye felt med lavere skattesats, selv ombruk av eksisterende infrastruktur ville vært enbedre samfunnsøkonomisk løsning.

Oppsummering

En særskattereduksjon vil ha liten effekt for lønn-somheten etter skatt for små prosjekter med mode-rat lønnsomhet. Dette tilsier at en særskattereduk-sjon vanskelig kan bidra til realisering av flere småprosjekter med moderat lønnsomhet. Derimot vilen særskattereduksjon gi et stort provenytap forstaten, da det overføres betydelige verdier til sel-skapene for større prosjekter med god lønnsomhet,der selskapene allerede vil realisere betydelige ver-dier ved dagens skattesystem.

5.3.3.3 Produksjonsfradrag

I tilfeller der det er vanskelig å avgrense eksisteren-de og ny virksomhet, foreslår Kon-Kraft at det inn-føres en ordning med volumfradrag for produksjonutover et basisnivå ved beregning av særskatt. Iføl-ge forslaget bør fradraget beregnes som et fastsattkronebeløp pr. volumenhet. Produksjonsfradrag fraett felt skal kunne trekkes fra selskapet samledesærskattegrunnlag (konsolidering). Som illustra-sjon har Kon-Kraft brukt et produksjonsfradrag på15 kroner pr. fat oljeekvivalenter.

Virkning på prosjektlønnsomhet

Som omtalt i avsnitt 5.3.3.1 har dagens petroleums-skattesystem gunstige investeringsbaserte fradrag.Et produksjonsfradrag vil forsterke vridningenemellom lønnsomheten før og etter skatt. Det vil da


-350

-300

-250

-200

-150

-100

-50

0

50

100

150

Lønnsomhetfør

skattNV(10%)

Dagenspetr.skatt

NV(7,2%)

Produksjonsfradrag

15kr/fatNV(7,2%)

Virkning av produksjonsfradrag

Samfunns-

økonomiskSelskap, etter skatt

Figur 5.11 Virkningen av produksjonsfradrag foret samfunnsøkonomisk ulønnsomt prosjekt.Mill. kronerKilde: Finansdepartementet.

være stor fare for at samfunnsøkonomisk ulønn-somme ressurser blir utviklet fordi de er bedrifts-økonomisk lønnsomme etter skatt. Dette vridnings-problemet er illustrert i figur 5.11 som viser effek-ten for et prosjekt som er klart samfunnsøkono-misk ulønnsomt. Et produksjonsfradrag vil ha sterkeffekt på verdiene etter skatt selv for mindre pro-sjekter. Selskapene ville få sterke incentiver til åbygge ut samfunnsøkonomisk ulønnsomme pro-sjekter. Selskapene ville også få skatteincentiver tilå forlenge produksjonsperioden ut over det som ersamfunnsøkonomisk lønnsomt. Vridningsproble-mene ved et produksjonsfradrag er i stor grad pa-rallelle med vridningene ved produksjonsavgift,men har motsatt fortegn. Mens produksjonsavgif-ten isolert sett kan hindre lønnsom produksjon, vilproduksjonsfradrag kunne stimulere til ulønnsomproduksjon. Produksjonsavgiften ble besluttet fasetut på grunn av de uheldige vridningseffektene.

-500

0

500

1000

1500

2000

2500

Produksjonsfradrag 15 kr/fat

Dagens petroleumsskatt

Virkning av produksjonsfradrag

Ulønnsomt

prosjekt

Høy lønnsomhetModerat

lønnsomhet

Figur 5.12 Effekt av produksjonsfradrag påselskapenes verdier etter skatt. Mill. kronerKilde: Finansdepartementet.

I tillegg til vridningsproblemet, vil et produk-sjonsfradrag heller ikke være målrettet mot pro-sjekter med svak lønnsomhet. Tvert imot ville destørste virkningene på selskapenes lønnsomhet et-ter skatt være for prosjekter med høy produksjonsom kan ha svært god lønnsomhet. Virkningen avet produksjonsfradrag for prosjekter med ulik stør-relse og lønnsomhet er illustrert i figur 5.12. Pro-duksjonsfradraget vil ha en sterk effekt på lønn-somheten selv for mindre prosjekter, men verdienav fradragene ville være størst for prosjekter med

stor produksjonsøkning som kan ha høy lønnsom-het fra før. Kon-Krafts forslag om produksjonsfra-drag er derfor ikke målrettet mot små prosjekter el-ler prosjekter med svak lønnsomhet.

Produksjonsfradrag innrettet mot små prosjekter

Dersom en ønsket å innrette et produksjonsfradragmot små prosjekter, kunne en innføre et fradrag påen prosentsats eller kronebeløp pr. fat produsert,men bare inntil et gitt antall fat for hvert felt. Det erimidlertid ingen klar sammenheng mellom pro-sjektstørrelse og lønnsomhet. Enkelte små prosjek-ter kan ha god lønnsomhet, for eksempel fordi res-sursene kan fases inn mot eksisterende infrastruk-tur. Noen større prosjekter kan ha moderat lønn-somhet, for eksempel på grunn av kompliserte re-servoar eller store investeringer for økt utvinning.Derfor ville en innretting mot små prosjekter ikkevære sammenfallende med en innretting mot pro-sjekter med svak lønnsomhet. En slik avgrensingav produksjonsfradraget ville også gi selskapenesterke incentiver til å dele prosjektene opp i fleresmå prosjekter for å oppnå økt skattefradrag. Dess-uten ville vridningsproblemene for de små prosjek-tene være like store som vist over. Heller ikke enslik utforming av produksjonsfradrag ville derforvære en målrettet ordning, og en ville også gi ster-ke incentiver for selskapene til å bygge ut sam-funnsøkonomisk ulønnsomme ressurser.


Avgrensingsproblemer

Et produksjonsfradrag ville også innebære betyde-lige avgrensingsproblemer. Det vil være svært kre-vende å etablere en basisprofil (for volum på hvertfelt som ikke skal ha produksjonsfradrag) som re-flekterer forventet framtidig produksjon fra eksiste-rende prosjekter på feltene. Selskapene ville dess-uten ha sterke incentiver og en klar informasjons-fordel om produksjonsmulighetene i forhold tilmyndighetene. Selskapene ville dermed få sterkeincentiver til å definere eksisterende og forventetproduksjon som resultat av nye tiltak, og argumen-tere for en lav basisprofil for å sikre seg produk-sjonsfradrag. Fastsetting av en basisprofil vil måttelegges til myndighetene, men konsultasjonen medselskapene vil introdusere et innslag av forhand-lingselement i skattesystemet. Etter at en basispro-fil er etablert, ville selskapene ha sterke incentivertil å forsere produksjonsforløpet for å oppnå pro-duksjonsfradrag, selv i tilfeller der dette kan væresamfunnsøkonomisk ulønnsomt. En fastlåst basis-profil over tid kan også gi tilfeldige virkninger vedat produksjonsøkninger som skyldes heldige om-stendigheter, får et betydelig produksjonsfradrag.Derimot kan uheldige omstendigheter redusereproduksjonen i forhold til basisprofil, og aktive til-tak fra selskapet for å gjenopprette produksjonenville da ikke gi produksjonsfradrag. Dersom parte-ne av slike grunner skulle ønske å justere basispro-filen, ville det introdusere et lite forutsigbart for-handlingselement i skattesystemet. Innføring av etproduksjonsfradrag vil altså medføre betydelige av-grensingsproblemer og gi sterke incentiver til skat-temotivert adferd i selskapene.

Oppsummering

Produksjonsfradrag har svært uheldige virkninger.Det vil gi sterke skattemessige vridninger slik atdet er stor fare for at samfunnsøkonomisk ulønn-somme ressurser blir utviklet fordi det er lønnsomtetter skatt. Videre er det ikke innrettet mot prosjek-ter med svak lønnsomhet, men gir størst verdief-fekt for store prosjekter som kan ha høy lønnsom-het. Et produksjonsfradrag som Kon-Kraft foreslår,ville gi betydelig provenytap for staten. Et slikt fra-drag vil også gi betydelige avgrensingsproblemer.

5.3.3.4 Provenyeffekter av oljeindustriens forslag

Som det framgår av omtalen over vil både forslage-ne om redusert særskatt og produksjonsfradrag habetydelige provenyeffekter. Skattetiltakene er ikkeinnrettet mot prosjekter med svak lønnsomhet,men vil gi store provenyeffekter for prosjekter som

har god lønnsomhet fra før. Det vil også være et tapfor samfunnet dersom tiltakene fører til at sam-funnsøkonomisk ulønnsomme ressurser blir utvik-let. Samlet sett ville Kon-Krafts forslag gi et betyde-lig provenytap for staten.

Ifølge Kon-Krafts forslag skal skattetiltakenebare gjelde ny virksomhet, mens dagens skattesys-tem skal videreføres for felt med utbyggingsplanfør iverksettingsdato. Med utgangspunkt i Oljedi-rektoratets ressursanslag kan en få et bilde av om-fanget av skattetiltaket, jf. figur 5.13. Oljedirektora-tet anslår de økonomisk utvinnbare ressursene pånorsk sokkel til 12,9 mrd. Sm3 o.e. 29 pst. av forven-tede ressurser er alt produsert. Av de gjenværenderessursene ville under halvparten falle inn underKon-Krafts definisjon av eksisterende virksomhetuten endrede skattevilkår. Over halvparten av degjenværende ressursene ville falle innenfor katego-rien ny virksomhet med skattetiltak i form av redu-sert særskatt eller produksjonsfradrag. Kon-Kraftsforslag til skattetiltak ville altså omfatte en betyde-lig ressursmengde og dermed kunne medføre enbetydelig overføring av verdier fra staten til selska-pene.

Ressurser i eksisterende og ny virksomhet

Produsert

29%

Reserver i

felt 32%

Funn/ressur-

ser under

vurdering

13%

Uoppdagede

ressurser

26%

Ny virksomhet

39%

Eksisterende virksomhet 32%

Figur 5.13 Ressurser i eksisterende og nyvirksomhetKilder: Oljedirektoratets ressursanslag og Kon-Krafts defini-sjon av virksomhet.

Olje- og energidepartementet har anslått prove-nyeffekten av redusert særskatt og produksjonsfra-drag for ny virksomhet ut fra de nivåer som Kon-Kraft bruker i sine illustrasjoner (25 pst. særskattog 15 kroner pr. fat o.e. produksjonsfradrag). Pro-venyanslaget tar utgangspunkt i Olje- og energide-


partementets anslag for framtidig petroleumsvirk-somhet, jf. St. meld. 38 (2003–2004), og omtalen iavsnitt 2.2 i denne meldingen. Som omtalt over erdepartementets vurdering at Kon-Krafts forslagikke ville ha en vesentlig effekt på leting eller ut-bygging av lønnsomme ressurser. I motsetning til iKon-Krafts beregninger er det derfor ikke lagt tilgrunn at flere lønnsomme prosjekter realiseres pågrunn av skattetiltakene.

Som vist i figur 5.14 er provenyeffekten ikkestor de nærmeste årene, da det vil ta noen år før detrealiseres betydelige verdier fra funn og letevirk-somhet. De nærmeste årene vil lete- og utbyggings-kostnader gi negative kontantstrømmer fra ny virk-somhet. Skattetiltakene vil dermed gi en liten pro-venyøkning for staten de første årene da en størredel av kostnadene overføres til selskapene gjennomen lavere særskattesats. Etter noen år når nye res-surser er kommet i produksjon, vil provenytapet forstaten være betydelig. Provenytapet kan da anslåstil i størrelsesorden 10 mrd. kroner pr. år (nomi-nelt). Målt i faste kroner kan provenytapet kommeopp mot 8 mrd. 2004-kroner årlig. Det er her lagt tilgrunn den beregningstekniske forutsetningen idenne meldingen om en langsiktig oljepris på140 2004-kroner pr. fat fra 2011. I provenyanslageter det lagt til grunn at lete- og investeringsaktivite-ten ikke endres som følge av skatteendringene. Iden grad produksjonsfradraget ville ført til at sam-funnsøkonomisk ulønnsomme ressurser blir reali-sert, vil statens provenytap bli større.

-2

0

2

4

6

8

2004 2014 2024 2034 2044

-2

0

2

4

6

8

Statens provenytap

2050

Figur 5.14 Statens provenytap ved Kon-Kraftsforslag om redusert særskatt ogproduksjonsfradrag. Mrd. 2004-kronerKilde: Olje- og energidepartementet.

Særskatten er et virkemiddel for å sikre felles-skapet en stor del av det ekstraordinære overskud-det fra virksomheten. Provenyeffekten kan bli langtstørre dersom man legger til grunn høyere prisfor-utsetninger, mer positive leteresultater, redusertkostnadsnivå for framtidige prosjekter eller lavereSDØE-andeler i framtidige funn enn det som er lagttil grunn. Dette kan illustreres ved provenyeffektenved en høyere prisbane. Dersom man legger tilgrunn oljeprisen hittil i år, 225 kroner pr. fat, vil detårlige provenytapet mer enn dobles og komme oppmot 18 mrd. 2004-kroner årlig.

Den del av petroleumsformuen som ikke tilfal-ler staten ved dagens skattesystem, er i avsnitt 2.2anslått til om lag 250 mrd. kroner. Med oljeindustri-ens forslag vil provenytapet over hele produksjons-perioden medføre at statens del av petroleumsfor-muen reduseres med 70 mrd. kroner. Den privatedelen av petroleumsformuen ville øke tilsvarendefra 250 til 320 mrd. kroner. Kon-Krafts forslag vilaltså medføre en betydelig overføring av verdier frastaten til selskapene uten at det kan ventes vesent-lig effekt på leting eller utbygging av lønnsommeressurser.

5.3.4 Forslag til endringer irammebetingelser

5.3.4.1 Virkemidler for effektiv ressursutnyttelse

I stortingsmeldingen om petroleumsvirksomhet, jf.St. meld. nr. 38 (2003–2004), er økt utvinning fraeksisterende felt, økt leteaktivitet, redusert kost-nadsnivå og videreutvikling av kompetansen i pe-troleumsklyngen omtalt som hovedutfordringer fornorsk petroleumsvirksomhet. Viktige virkemidlerfor effektiv ressursutnyttelse over tid er kostnadsef-fektivitet, arealforvaltning, herunder stabil tilgangpå attraktivt leteareal, effektiv regulering, satsingpå forskning og utvikling samt å legge til rette formangfold og konkurranse blant oljeselskapene.Disse virkemidlene er nærmere omtalt i petrole-umsmeldingen.

Kostnadseffektivitet og teknologisk utvikling

De mest avgjørende faktorene for effektiv ressurs-utnyttelse er bedre kostnadseffektivitet samt nyteknologi for økt utvinning. Forbedringer i disse tofaktorene vil øke de utvinnbare ressursene og styr-ke lønnsomheten på sokkelen. Et lavere kostnads-nivå vil være det viktigste virkemiddelet for å kun-ne realisere flere prosjekter og slik styrke både le-te- og utbyggingsaktiviteten.

De teknologiske løsningene på norsk sokkel ut-vikles stadig både når det gjelder leting, utvikling


-100

-50

0

50

100

150

200

250

Dagensprosjekt

25%

særskatt

Produksjonsfradrag

15kr/fat

Redusertkostnad

Dagenspetr.skatt

25%

særskatt

Produksjonsfradrag

15kr/fat

Redusertkostnad

Effekten av reduserte kostnader

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

NV (10%)

Selskap, etter skatt

NV (7,2%)

Figur 5.15 Effekten av reduserte kostnader sammenlignet med Kon-Krafts skatteforslag. Mill. kronerKilde: Finansdepartementet.

av nye utbyggingskonsepter og metoder for økt ut-vinning. Staten yter betydelige bidrag til teknolo-giutvikling gjennom SDØEs deltagerandeler, skat-tefradrag og betydelige tilskudd til petroleums-forskning. For ytterligere å styrke den statlige fi-nansieringen av petroleumsforskning foreslår Re-gjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning ognyskaping med 1 mrd. kroner fra 1. juli i år, jf.St.prp. nr. 63 (2003–2004).

Det er bekymringsfullt at kostnadsnivået pånorsk sokkel er betydelig høyere enn i sammen-lignbare petroleumsprovinser. Både Kon-Kraft ogOljedirektoratet viser i sine kostnadsstudier atkostnadsnivået på norsk sokkel er høyt, og at det erbetydelige potensialer for kostnadsreduksjoner, jf.St.meld. nr. 38 (2003–2004). Kostnadene på norsksokkel er høye både for lete-, utbyggings- og drifts-fasen. Reduserte kostnader vil dermed ha betyd-ning for effektiv ressursutnyttelse i alle faser. Redu-serte kostnader kan altså både ha stor virkning forselskapenes vilje til å lete etter lønnsomme ressur-ser, til å bygge ut funn, til å gjennomføre tiltak forøkt utvinning og for å forlenge produksjonen forfelt i halefasen. I figur 5.15 har en illustrert effektenav reduserte kostnader for et leteprosjekt og sam-menlignet kostnadsreduksjonen med Kon-Kraftsforslag til skattetiltak. Kostnadene er her antatt re-dusert til britisk nivå både for lete-, utbyggings- ogdriftsfasen. Det valgte prosjektet er samfunnsøko-nomisk ulønnsomt før kostnadsreduksjonen, mener likevel lønnsomt for selskapene etter skatt pågrunn av dagens gunstige fradragsordninger.

En reduksjon av særskatten vil ha negativ effektpå verdien etter skatt fordi verdien av de gunstigefradragene blir redusert. Et produksjonsfradrag vilha positiv effekt på lønnsomheten etter skatt, menvil innebære en kraftig forsterkning av vridnings-problemene slik at selskapene får sterke incentivertil å lete etter og bygge ut prosjekter som er ulønn-somme for samfunnet. Reduserte kostnader vil der-imot ha betydelig positiv effekt for selskapene etterskatt samtidig som prosjektet blir samfunnsøkono-misk lønnsomt. Reduserte kostnader kan altså hastor virkning for selskapenes vilje til å lete etterlønnsomme ressurser uten at det gis incentiver tilsamfunnsøkonomisk ulønnsom leting.

Det vil i hovedsak være industrien selv som kanpåvirke både teknologiutvikling og kostnadsnivå.Myndighetenes bidrag vil i første rekke være å ut-forme effektive rammevilkår, støtte opp under indu-striens prosesser og effektivt regulere områdermed behov for inngrep fra myndighetenes side, jf.St. meld. nr. 38 (2003–2004).

Arealtilgang og arealutnyttelse

Stabil tilgang på attraktivt areal er også en hoved-forutsetning for effektiv ressursutnyttelse. Gjen-nom årlige runder for tildeling i forhåndsdefinerteområder og utlysing av 18. konsesjonsrunde harselskapene nylig fått tilgang til betydelig nytt arealbåde i modne og mer uutforskede områder. Vilkå-rene ved nye tildelinger er strammet inn for å sikretilfredsstillende aktivitet. Det er videre foretatt en


gjennomgang av aktiviteten i tildelt areal for å sikreat selskapene arbeider med arealet eller leverer dettilbake.

Myndighetene har dermed gjennomført betyde-lige tiltak som er et viktig bidrag til effektiv fram-drift. På den annen side har selskapene også et an-svar for løpende å vurdere det arealet de sitter på.Myndighetene forutsetter at selskapene har et hen-siktsmessig aktivitetsforløp eller vurderer salg/til-bakelevering av andeler der de ikke lenger har pla-ner for videre aktivitet. For å sikre en hensiktsmes-sig aktivitet i tildelt areal vil myndighetene i kom-mende år intensivere fokuset på utvinningstillatel-ser hvor ressurspotensialet ikke blir utnyttet på entilfredsstillende måte.

Konkurranse og mangfold

For å sikre effektiv ressursutnyttelse er det videreviktig å sikre mangfold og konkurranse mellomoljeselskapene. Kon-Krafts aktivitetsprosjekt pekerogså på at et mangfoldig og diversifisert aktørbildevil kunne stimulere til økt aktivitet på norsk sokkel.Det er i dag få aktører på norsk sokkel, og en mind-re gruppe dominerer det meste av aktiviteten. Idenne situasjonen er det avgjørende med nye aktø-rer som kan bidra med nye driftsformer, økt fokuspå mindre prosjekter og utfordre de eksisterendeaktørene til forbedringer. Nye aktører er et viktigsupplement til de eksisterende aktørene. Øktmangfold og større konkurranse mellom de ulikeaktørene er et viktig tiltak for å legge til rette for ef-fektiv ressursutnyttelse over tid.

Selv om nye aktører vil ha positive bidrag, erdet viktig å understreke at også de tunge etablerteaktørene på norsk sokkel fortsatt vil spille en sen-tral rolle. Disse aktørene har en bredde i erfaringog kompetanse som vil være av avgjørende betyd-ning for effektiv utforskning av krevende områderog ved store og kompliserte utbygginger. Disse ak-tørene har også en stor del av de tildelte andelenepå norsk sokkel.

De siste årene har flere nye aktører kommet innpå norsk sokkel. Det gjelder både mindre nisjeaktø-rer og selskaper med en større internasjonal porte-følje. Tilgang til areal både i form av nytildelingerog et aktiv andelsmarked er en viktig forutsetningfor at denne positive utviklingen skal fortsette. Herhviler det et ansvar både på myndighetene og på deetablerte aktørene.

Skattevilkårene for nye aktører ble vesentligforbedret fra 2002 ved at det ble innført renter påframførbare underskudd og mulighet til å overføreunderskudd ved salg av virksomhet. For ytterligereå bedre vilkårene for nye aktører, foreslår Regjerin-

gen å innføre ordninger med årlig skatteutbetalingav letekostnader for selskaper med skattemessigunderskudd, utbetaling av skattemessig verdi avunderskudd ved opphør av virksomhet samt for-enklinger av de skattemessige vilkårene ved over-dragelser. Med disse ordningene vil nye aktørerkunne konkurrere med etablerte aktører på skatte-messig like vilkår.

Kon-Krafts skatteforslag ville ikke tilfalle nyeaktører i like stor grad som etablerte aktører. Etteren lettelse av skattevilkårene vil de etablerte aktø-rene oppjustere salgsprisene for lisenser og møtede nye aktørene med hardere konkurranse ved ny-tildelinger. Generelle skattelettelser vil ikke væreet hensiktsmessig virkemiddel for å likestille eksis-terende og nye aktører.

I modne områder er lete- og utbyggingsaktivitetofte helt avhengig av vilkårene for oppkobling moteksisterende infrastruktur. Vilkår for bruk av eksis-terende felt og transportnett er derfor svært viktigfor ny aktivitet, spesielt i modne områder. Særliggjelder dette for nye aktører som ikke har eierande-ler i eksisterende infrastruktur. Det pågår en vurde-ring av rammeverket for slik infrastrukturadgangmed sikte på å skape større forutsigbarhet og effek-tiv ressursutnyttelse.

5.3.4.2 Skattemessige tiltak

Lettelser i petroleumsskatten kan i svært begrensetgrad bidra til å øke samlet verdiskaping på sokke-len, der de særlig høye skatteinntektene skyldesinndragning av grunnrente. Det er likevel mulig ågjennomføre enkelte tiltak som forbedrer skattesy-stemet på sokkelen. Departementet tar i den forbin-delse sikte på å foreslå enkelte endringer i petrole-umsskattesystemet. Forslagene er bl.a. rettet mot åøke konkurransen på sokkelen gjennom å likestillenye og eksisterende aktører, og lette omsetningenav lisenser (§ 10). Departementet legger til grunnat forslagene samlet sett vil bidra til bedre ressurs-utnyttelse på sokkelen, bl.a. i form av økt leting ogøkt innsats innen økt utvinning fra eksisterendefelt. Nedenfor gis det en omtale av de aktuelle tilta-kene.

Årlig skatteutbetaling av letekostnader forselskaper med skattemessig underskudd

Etter petroleumsskatteforskriften kan selskapenevelge å fradragsføre utgifter til undersøkelse etterpetroleumsforekomster på sokkelen, herunder ut-gifter til leteboring (leteutgifter), etter hvert somde påløper mot annen særskattepliktig inntekt i sel-skapet (ikke aktiveringsplikt). Leteutgiftene kom-


mer til fradrag mot alminnelig inntekt og i særskat-tegrunnlaget, som til sammen gir 78 pst. skattedek-ning av utgiftene.

For selskap som ikke er i skatteposisjon (dvs.som har lavere skattbare inntekter enn fradragsbe-rettigede kostnader), kan udekket underskuddoppstått i inntektsåret 2002 eller senere år fremfø-res med tillegg av rente etter petroleumsskattelo-ven § 3 bokstav c annet ledd. Renten beregnes se-parat for underskudd i alminnelig inntekt og igrunnlaget for særskatt. Bestemmelsen kommerbare til anvendelse på kostnader (underskudd)som skriver seg fra særskattepliktig sokkelvirk-somhet, som for eksempel leteutgifter.

Formålet med petroleumsskattelovens særbe-stemmelse om fremføring av underskudd med til-legg av rente, er å bidra til skattemessig likestillingmellom selskaper i og utenfor skatteposisjon. Ren-tetillegget skal kompensere for ulempen av ikke åkunne føre underskuddet umiddelbart til fradragmot skattbar inntekt. Mulighet for fremføring avunderskudd og beregning av et rentetillegg skalogså søke å gi større grad av symmetri og nøytrali-tet i den skattemessige behandlingen av inntekterog utgifter gjennom økt sikkerhet for fradrag forpåløpte utgifter. Departementet viser også til petro-leumsskatteloven § 3 bokstav c tredje ledd som til-later overføring av udekket underskudd ved samletrealisasjon av virksomhet og fusjon, samt departe-mentets forslag om utbetaling av skattemessig ver-di av udekket underskudd ved opphør av virksom-het, jf. omtale nedenfor.

Ifølge Kon-Kraft er petroleumsskattelovenssærregler om fremføring av underskudd med til-legg av rente ikke tilstrekkelig til å likestille selska-per i og utenfor skatteposisjon. Nye aktører somikke har eksisterende virksomhet på norsk sokkel,anser leting på norsk sokkel som mindre attraktivtenn etablerte aktører i full skatteposisjon. Sikker-het i fremtidige skattefradrag med tillegg av rente,vurderes ofte ikke som tilstrekkelig til å finansiereleteprosjekter for aktører som er nye på norsk sok-kel. For å likestille selskaper i og utenfor skattepo-sisjon med hensyn til letebeslutninger, har Kon-Kraft vurdert et forslag om utbetaling fra staten avubenyttet leteunderskudd til fremføring. Skattever-dien av underskuddet foreslås utbetalt på tidspunk-tet for ligningen.

En viktig side ved et nøytralt petroleumsskatte-system er at skattereglene ikke er til hinder forsamfunnsøkonomisk ønsket leting på norsk sokkel.Etter departementets vurdering vil reglene omfremføring av underskudd med tillegg av rente, mu-ligheten til overføring av udekket underskudd vedsamlet realisasjon av virksomhet og fusjon, samt

departementets forslag til utbetaling av skattemes-sig verdi av underskudd ved opphør av virksomhet,gi sikkerhet for skattemessig fradrag for leteutgif-ter for selskap utenfor skatteposisjon. Selv om dis-se selskapene er sikret å få tilbake skatteverdien avleteutgiftene senest ved opphør av virksomheten,kan likevel gjeldende system innebære en likvidi-tetsulempe for selskaper utenfor skatteposisjon.Mindre aktører kan ha begrenset kapitaltilgang ogdermed mindre evne til å vente på framtidige skat-tefradrag selv om selskapet kompenseres verdi-messig. Dette kan gjelde nye, mindre aktører somønsker å delta i lete- eller utbyggingsaktivitet pånorsk sokkel. For å redusere eventuelle inngangs-barrierer for nye aktører, og for å tilrettelegge forsamfunnsøkonomisk lønnsom leting, foreslår de-partementet en ordning med årlig utbetaling fra sta-ten av skatteverdien av leteutgifter til selskap somikke er i skatteposisjon. Forslaget medfører i prak-sis at selskaper utenfor skatteposisjon i enda størregrad enn i dag likestilles med selskaper i skattepo-sisjon.

Departementets forslag om en særlig ordningfor utbetaling av skatteverdien av pådratte lete- ogundersøkelsesutgifter for selskap utenfor skattepo-sisjon, fremmes som et tillegg til gjeldende reglerom fremføring av underskudd med rente, overfø-ring av udekket underskudd ved samlet realisasjonav virksomhet og fusjon samt departementets for-slag til utbetaling av skattemessig verdi av udekketunderskudd ved opphør av petroleumsvirksomhet,jf. neste avsnitt. Det betyr at skattyter kan velgehvilke av disse reglene som skal benyttes. Til sam-men mener departementet at det norske petrole-umsskattesystemet med dette vil ha gunstige vilkårfor aktører som ønsker å delta i leteaktivitet pånorsk sokkel.

Departementet foreslår at utbetalingsordningenskal omfatte selskapets utgifter relatert til undersø-kelse og leteboring etter petroleum på norsk sok-kel. Dette er utgifter som kan utgiftsføres etter pe-troleumsskatteforskriften § 3, og som må avgren-ses mot (aktiveringspliktige) utbyggingskostnader.Det foreslås at også indirekte kostnader, som sel-skapets egne administrasjonskostnader knyttet tilleteaktiviteten, skal falle innenfor ordningen. De-partementet vil vurdere om det er nødvendig meden nærmere avgrensning av hvilke kostnader somskal omfattes av utbetalingsordningen.

Det legges opp til at ligningsmyndighetene be-regner beløpet staten skal betale ved behandlingenav ligningen for det aktuelle inntektsår leteutgifte-ne kommer til fradrag. Skatteverdien av leteutgifterberegnes separat for alminnelig inntekt og særskat-tegrunnlaget. Selskapet kan kreve utbetalt skatte-


verdien av leteutgifter i inntektsåret begrenset opp-ad til årets underskudd beregnet etter de alminneli-ge reglene. Beløpene som skal komme til utbeta-ling, fremkommer ved å multiplisere leteutgiftenemed henholdsvis skattesatsen for alminnelig inn-tekt og særskattesatsen. Skatteposisjoner knyttettil leteutgifter (udekket underskudd) blir gjort oppmed endelig virkning hvis staten utbetaler skatte-verdien. Etter utbetaling fra staten vil leteutgifteneikke kunne inngå som udekket underskudd tilfremføring, eller kunne overføres til et annet sel-skap i skatteposisjon ved samlet overdragelse avvirksomhet eller ved fusjon.

Retten til utbetaling av skatteverdien skal tre ikraft med virkning for leteutgifter som pådras fraog med inntektsåret 2005.

Årlige provenyeffekter av dette forslaget ersvært usikre, og vil blant annet avhenge av hvormange selskaper som vil være utenfor skatteposi-sjon i framtiden, og hvor store letekostnader dissevil ha. Retningsmessig vil forslaget innebære noeredusert proveny på kort og mellomlang sikt nårskatteverdien av letekostnader utbetales. Proveny-virkningen på kort sikt er høyst usikker, men kanvære i størrelsesorden 300 mill. kroner pr. år. Dettevil verdimessig motsvares av økte skatteinnbetalin-ger på lengre sikt på grunn av reduserte skattefra-drag og redusert refusjon av endelig underskudd.Forslaget vil ha små provenyeffekter målt som nå-verdi over hele perioden når man legger til grunn atdette er en risikofri forskyvning av fradragene overtid.

Utbetaling av skattemessig verdi av underskuddved opphør av virksomhet

Tilrettelegging for mangfold og konkurranse blantaktørene på norsk sokkel er et viktig tiltak for effek-tiv utvinning av petroleumsressursene. Det er der-for viktig at også skattevilkårene er utformet slik atnye aktører kan konkurrere på like vilkår med ek-sisterende aktører. Ordningen med rente på under-skudd og friinntekt som fremføres, og mulighet tiloverføring av udekket underskudd og overskyten-de friinntekt ved realisasjon av samlet virksomhetog fusjon (salg av virksomhet), ble innført fra ogmed inntektsåret 2002. Etter disse endringene erdet i stor grad verdimessig likhet mellom nye ogeksisterende aktører når verdsettingen tar hensyntil den relevante risiko forbundet med skattefradra-gene.

For ytterligere å klargjøre de skattemessige vil-kårene for nye aktører, ønsker Regjeringen å innfø-re en ny ordning for utbetaling av den skattemessi-ge verdien av selskapenes udekkede underskudd

og overskytende friinntekt ved opphør av petrole-umsvirksomhet. Andelen som staten skal utbetale,vil etter forslaget være lik ordinær skattesats ogsærskattesats for henholdsvis underskuddet for or-dinær skatt og underskuddet (inkludert oversky-tende friinntekt) for særskatt. Flertallet i ekspertut-valget som i 2000 vurderte petroleumsskattesyste-met, ønsket primært en slik utbetalingsordning.Men siden forslaget var fremmed i norsk skatterett,foreslo utvalget i stedet at selskapene kunne fåoverføre udekket underskudd ved salg av virksom-het.

En utbetalingsordning vil for det første gi aktø-rene enda større trygghet for verdien av de skatte-messige fradragene. Etter gjeldende regler kanskattemessig underskudd overføres mot vederlagved realisasjon av samlet virksomhet til et annetoljeselskap eller ved fusjon. Salgsverdien vil da væ-re gjenstand for forhandlinger mellom selskapene.Utbetalingsordningen vil gi nye aktører større sik-kerhet både ved en trygg motpart, og ved at utbe-talingsandelen er fastlagt lik skattesatsene. Dess-uten kan en utbetalingsordning gi raskere realise-ring av underskuddet enn forhandlinger ved reali-sasjon eller fusjon.

Videre vil denne ordningen enklere kunne kom-muniseres til potensielle nye aktører som ikke kjen-ner det norske petroleumsskattesystemet. En slikutbetalingsordning vil sammen med framføring avunderskudd og friinntekt med renter, være et posi-tivt særtrekk ved norsk petroleumsbeskatning fornye aktører.

Utbetalingsordningen bør innføres som et til-legg til gjeldende regler om overføring av udekketunderskudd og overskytende friinntekt ved realisa-sjon av samlet virksomhet og fusjon. Muligheten tilå overføre underskuddet kan fortsatt være hen-siktsmessig ved samlet overføring av virksomhet,slik at hele restverdien kan realiseres ved et salg avvirksomheten eller ved fusjon. Utbetalingsordnin-gen kan være mer praktisk i situasjoner der andeleri utvinningstillatelser og driftsmidler selges sepa-rat, eller er uten verdi, slik at den eneste gjenståen-de verdi i selskapet er de skattemessige under-skuddene. Selskapene vil dermed kunne velgehvordan verdien av det skattemessige underskud-det skal realiseres.

Utbetalingsordningen medfører at nye aktørervil ha sikkerhet for å få skattemessig fradrag for le-teutgiftene uavhengig av suksessen i lete- eller ut-byggingsaktivitet, jf. illustrasjonen i figur 5.16. Ver-dien av de skattemessige underskuddene og over-skytende friinntekt er løpende sikret ved at skatte-verdien av leteutgiftene kan utbetales årlig, jf. om-talen over, underskudd kan fremføres uten tidsbe-


Illustrasjon av fradragsmuligheter

Ny aktør

Kjøpe felt

i produksjon

Lete og utvikle

nye funn

Letelisens eller

lisens med funn

Lønnsomt

funn/utbygging

Tørr brønn eller

ulønnsomt funn

Opphør av

virksomhet

Ny leting, nytt

funn eller felt

Salg av

underskudd

Utbetaling av

skatteverdi

Letekostnader kan utbetales

Restunderskudd framføres med rente



Fradrag mot inntekter ved produksjon





Nye utgifter mot

løpende inntekter

Figur 5.16 Illustrasjon av fradragsmuligheter for ny aktørKilde: Finansdepartementet.

grensing, og at det hvert år tillegges en rente for åkompensere for fremføringen av underskuddet ogfriinntekten. Som det framgår av avsnittet over, fo-reslår departementet en årlig utbetalingsadgang forskatteverdi av pådratte leteutgifter for selskaperutenfor skatteposisjon. Dersom aktiviteten leder tilat selskapet kommer i skatteposisjon, vil restunder-skuddet komme til fradrag mot framtidig netto inn-tekt. Skulle selskapet derimot ikke komme i enoverskuddsposisjon, og selskapet bestemmer segfor å opphøre med petroleumsvirksomheten, kanverdien av restunderskuddet realiseres på to måter.Staten kan utbetale verdien av det skattemessigeunderskuddet og overskytende friinntekt, eller un-derskuddet kan selges til et annet oljeselskap vedendelig opphør av petroleumsvirksomheten. Pådenne måten vil aktørene ha full sikkerhet for å rea-lisere skattefradragene, og verdien av fradragenevil være like store som for selskaper i full skattepo-sisjon. En etablert aktør som ikke er i skatteposi-sjon, vil ha de samme mulighetene for å realisereverdien av underskuddene. Nye og eksisterendeaktører kan dermed konkurrere på skattemessiglike vilkår på norsk sokkel.

Den foreslåtte utbetalingsordningen forventesikke å ha provenyeffekt i forhold til dagens mulig-heter for overføring av underskudd og overskyten-de friinntekt. I en situasjon med overføring av un-derskudd og overskytende friinntekt, kan en leggetil grunn at fradragspostene kommer til fullt fra-drag hos det kjøpende selskapet. Usikkerhetenknytter seg til hvor mye det kjøpende selskapet vilbetale til selger, og er dermed et verdifordelings-spørsmål mellom selskapene som ikke påvirker sta-tens proveny. Størrelsen på utbetalingene er for-

ventet å være relativt liten i forhold til statens sam-lede inntekter fra petroleumsvirksomheten. Defleste selskaper vil over tid få inntekter som under-skuddet kan føres mot. Utbetalingsordningen erlikevel viktig for å sikre at nye aktører utenfor skat-teposisjon ikke står i en mindre gunstig situasjonenn etablerte aktører i skatteposisjon.

Den foreslåtte utbetalingsordningen vil væremer gunstig for oljeselskapene enn det som følgerav de alminnelige reglene i skatteloven § 14–7 ombegrenset adgang til tilbakeføring av underskuddved opphør av virksomhet. Forslaget om utbetalingav skatteverdien av udekket underskudd og over-skytende friinntekt fra staten ved opphør av petrole-umsvirksomheten, er imidlertid ikke til hinder forat selskapene i stedet velger å kreve tilbakeført etudekket underskudd etter skattelovens alminneli-ge bestemmelser. Videre kan selskapene velge åoverføre udekket underskudd og overskytendefriinntekt til et annet selskap ved realisasjon avsamlet virksomhet og fusjon etter de nevnte sær-reglene i petroleumsskatteloven § 3 bokstav c tred-je ledd og § 5 sjette ledd. En eventuell utbetaling avskatteverdien vil da bare være aktuelt for udekketunderskudd og overskytende friinntekt som gjen-står etter at de øvrige skattereglene er anvendt.

Det legges opp til at ligningsmyndighetene be-regner beløpet staten skal utbetale til selskapeneved behandlingen av ligningen for opphørsåret.Skatteverdien av udekket underskudd og oversky-tende friinntekt beregnes separat for alminneliginntekt og særskattegrunnlaget. Ligningsmyndig-hetene tar også stilling til om virksomheten er opp-hørt i skattemessig forstand. Departementet leggertil grunn at spørsmålet om den særskattepliktige


virksomheten er opphørt, i utgangspunktet skalvurderes på samme måte etter forslaget som vedanvendelse av skatteloven § 14–7.

Departementet foreslår at utbetalingsordningenbare skal gjelde for udekket underskudd og over-skytende friinntekt oppstått fra og med inntektsåret2002. Ordningen vil dermed omfatte samme under-skudd og friinntekt som gir rett til fremføring medrente og rett til overføring til annet selskap ved rea-lisasjon av samlet virksomhet og fusjon. Retten tilutbetaling omfatter kun udekket underskudd ogoverskytende friinntekt i virksomhet som er opp-hørt etter 1. januar 2005.

Dersom det innføres en utbetalingsordningsom gjelder underskudd generelt, er det ikke be-hov for någjeldende utbetalingsordning for under-skudd som særskilt skriver seg fra fjerningsutgif-ter. Petroleumsskatteloven § 3 c sjette ledd kan der-for oppheves.

Forenklinger i praktiseringen av skattevilkår vedoverdragelser

Etter petroleumsskatteloven § 10 kreves Finansde-partementets samtykke til de skattemessige virk-ningene av overdragelse av andel i utvinningstilla-telse på norsk kontinentalsokkel som omfattes avpetroleumsloven § 10 -12. Også indirekte overdra-gelser ved salg av aksjer i eller fusjon av selskapersom eier utvinningstillatelser, er omfattet. Departe-mentet kan sette vilkår for samtykket og herunderfravike bestemmelser i skattelovgivningen.

Formålet med § 10 er å motvirke at skatteregle-ne kan gi incentiver eller disincentiver til overdragel-ser på sokkelen, samtidig som staten ikke skal lideet provenytap utelukkende som følge av at utvin-ningstillatelser overdras til nye rettighetshavere.Gjennom de vilkårene som settes for samtykket,nøytraliseres eventuelle skattevirkninger av trans-aksjonen. Det kan ses bort fra virkninger som an-ses å være uvesentlige.

Bakgrunnen for at § 10 ble innført, var dels atde alminnelige skattereglene kunne være til hinderfor at overdragelser av utvinningstillatelser blegjennomført. Det skyldtes særlig at selger måtteinntektsføre gevinsten ved salget umiddelbart,mens kjøper først fikk fradrag for kjøpesummengjennom avskrivninger over flere år. De alminneli-ge skattereglene kunne også gi partene en samletskattefordel ved overdragelsen, og påføre staten etprovenytap. Et selskap med skattemessig under-skudd kunne for eksempel fusjonere med et annetutvinningsselskap med skattepliktig overskudd.Hvis underskuddet ble ført mot overskuddet i detandre selskapet, ville staten få skatteinntektene på

et senere tidspunkt enn om transaksjonen ikkehadde skjedd. Også finansieringen av kjøpesum-men kunne medføre provenytap på grunn av øknin-gen av fradragsberettigede gjeldsrenter. Det visestil nærmere redegjørelse for bestemmelsen i forar-beidene, jf. Ot. prp. nr. 61 (1986–87) og Innst. O. nr.85 (1986–1987).

Behandlingen av enkeltsaker etter § 10 harvært ressurskrevende både for selskapene og myn-dighetene. For å fastsette skattevirkningene av enoverdragelse, har det blant annet vært nødvendig åforeta nåverdiberegninger basert på en rekke usik-re forutsetninger om fremtidige forhold. Helt frapetroleumsskatteloven § 10 ble innført i 1987, hardet vært et mål å erstatte ordningen med generelleregler på lengre sikt. Ved tidligere vurderinger haren kommet til at det foreløpig ikke har vært grunn-lag for å oppheve enkeltsaksbehandlingen medindividuelle vilkår.

Med virkning fra og med inntektsåret 2002 erdet foretatt flere endringer i petroleumsskattelo-ven, jf. Ot. prp. nr. 86 (2000–2001) og Innst. O. nr.106 (2000–2001). Endringene innebærer bl.a. at etoljeselskap har rett til å fremføre udekket under-skudd og overskytende friinntekt med rente. Vide-re er det innført adgang til å overføre slikt under-skudd og friinntekt til kjøper ved samlet realisasjonav virksomheten på norsk sokkel eller ved fusjon,jf. også forslagene omtalt over om statlig utbetalingav skatteverdien av leteunderskudd og underskuddved opphør av virksomheten. Etter disse endringe-ne har den skattemessige likebehandlingen øktmellom selskaper som er i og utenfor skatteposisjon(som har skattemessig overskudd eller under-skudd). De alminnelige reglene gir dermed i mind-re grad skattemessige incentiver eller disincentiverved overdragelser av utvinningstillatelser mellomselskaper i forskjellig skatteposisjon.

Det er også gitt nye regler for fordeling av fi-nansielle poster mellom land- og sokkelregimet foroljeselskaper som også driver virksomhet på land.Fordeling skjer på grunnlag av skattemessig ned-skrevet verdi av formuesobjekter i henholdsvisland- og sokkeldistriktet, i stedet for nettoinntektensom tidligere. Skattereglene for henføring av fi-nansposter mellom sokkel- og landregimet er der-med blitt mer nøytrale ved at rentekostnader i stør-re utstrekning kommer til fradrag i den virksomhe-ten de reelt sett er pådratt. Fra 1994 har oljeselska-pene også vært omfattet av en minstekapitalregelfor skatteformål. Minstekapitalregelen gjør detmindre lønnsomt skattemessig for oljeselskapene åfinansiere utvinningsvirksomheten med høy gjelds-grad og tilhørende høye gjeldsrenter.

Når de alminnelige reglene i petroleumsskatte-


systemet er blitt mer nøytrale, er det etter departe-mentets syn færre skattevirkninger det er behovfor å nøytralisere etter § 10. Departementet ser fort-satt behov for en individuell samtykkeordning, menhar lagt opp til en vesentlig forenkling av praktise-ringen, jf. nedenfor. Formålet med praksisendrin-gen er å få enklere saksbehandling med mindre ar-beid for selskapene og myndighetene ved søknads-behandlingen og etterfølgende ligning. Videre erformålet å få kortere saksbehandlingstid og økt for-utberegnelighet for selskapene når det gjelder deskattemessige konsekvensene av en overdragelse.Dette er særlig viktig for nye aktører som ønsker åetablere seg på norsk sokkel. En enklere behand-ling av saker etter § 10 kan legge til rette for over-dragelser av utvinningstillatelser, og dermed øktaktivitet på tillatelsene.

Som ledd i arbeidet med å forenkle praktiserin-gen av petroleumsskatteloven § 10, sendte departe-mentet i brev av 10. juli 2003 og 19. februar 2004 ut-kast til retningslinjer til blant annet Oljeindustrienslandsforening for merknader. Departementet rede-gjorde for de endelige retningslinjene i brev av 19.februar og 10. mai 2004. Retningslinjene er i hoved-sak i samsvar med synspunktene fra industrien.

Departementet legger stor vekt på å oppnå for-enklinger i saksbehandlingen. For å oppnå dette, erdet nødvendig at retningslinjene ikke fravikes i en-kelttilfeller. Departementet vil bare unntaksvis fra-vike retningslinjene dersom det foreligger helt spe-sielle omstendigheter.

Når det gjelder det nærmere innholdet av ret-ningslinjene, nevnes følgende hovedpunkter: – Det skal ikke foretas realisasjonsbeskatning et-

ter de alminnelige reglene ved overdragelse aven utvinningstillatelse mot kontantvederlag. Istedet settes vilkår i § 10-vedtaket om at selge-ren ikke er skattepliktig for gevinsten, og at kjø-peren ikke får fradrag for kjøpesummen («etter-skatt»-vederlag).

– Det vil som hovedregel bli satt vilkår om at kjø-per skal overta selgers avskrivnings- og friinn-tektgrunnlag på den overdratte tillatelsen (skat-temessig kontinuitet). Unntak kan gjøres hviskjøper er et selskap i etableringsfasen på norsksokkel og har svak finansiell kapasitet til å over-ta selgers skatteposisjoner i tillegg til å betalevederlaget for utvinningstillatelsen og tilhøren-de driftsmidler.

– Minstekapitalregelen i petroleumsskatteloven§ 3 bokstav h tar utgangspunkt i forholdet mel-lom gjeld og egenkapital i selskapets regn-skapsmessig balanse. Den regnskapsmessigebehandlingen av overdragelser etter § 10 kanføre til en endring av selskapenes samlede låne-

kapasitet etter § 3 bokstav h med en tilhørendeendring i fradragsberettigede gjeldsrenter. De-partementet legger til grunn at denne skatteef-fekten skal nøytraliseres etter § 10. Forutsetnin-gen er at effekten overstiger 3 mill. kroner i an-tatt nåverdi.

– For udekket underskudd og overskytendefriinntekt oppstått fra og med inntektsåret 2002,er det blant annet innført regler om fremføringmed rente og rett til overføring til kjøper ved re-alisasjon av samlet virksomhet eller ved fusjon.Ved § 10-behandlingen vil departementet ikkenøytralisere skatteeffekten av at selskapene er iulik skatteposisjon som følge av underskudd el-ler friinntekt til fremføring oppstått fra og medinntektsåret 2002. Skatteeffekten av at selska-per har underskudd, friinntekt og ufordelte fi-nanskostnader til fremføring pr. 1. januar 2002skal fortsatt nøytraliseres etter § 10.

– Ved overdragelse av kvalifisert andel aksjer i etselskap som eier utvinningstillatelser, krevessamtykke etter petroleumsloven § 10–12, ogdermed også etter petroleumsskatteloven § 10.Departementet legger til grunn at de alminneli-ge reglene om realisasjon av aksjer skal kommetil anvendelse i grunnlaget for alminnelig inn-tekt. Hvis aksjene unntaksvis anses eiet i sær-skattepliktig virksomhet på selgerens hånd,skal det skje nøytralisering av gevinst (eller tap)i særskattegrunnlaget. For øvrig nevnes at Re-gjeringen i St.meld. nr. 29 (2003–2004) foreslårat det innføres en fritaksmetode for aksjeinntek-ter innenfor selskapssektoren. Det er lagt tilgrunn at fritaksmetoden også skal gjelde forsærskattepliktige selskaper, jf. meldingen pkt.10.4.5.4.

Det vises til nærmere redegjørelse for retningslin-jene i Finansdepartementets brev av 19. februar og10. mai 2004.

I de fleste sakene om overdragelse av en utvin-ningstillatelse etter § 10, vil det etter de nye ret-ningslinjene bare være nødvendig å sette vilkårsom regulerer realisasjonsbeskatningen (jf. «etterskatt»-vilkår), og nøytralisere effekten av at selska-pene kan få endret samlet lånekapasitet etter petro-leumsskatteloven § 3 bokstav h med tilhørende en-dring i fradragsberettigede gjeldsrenter. Dette vilvære en vesentlig forenkling i forhold til tidligerepraksis. Departementet vil likevel arbeide videremed sikte på ytterligere forenkling av petroleums-skatteloven § 10. Herunder vil en vurdere å retteopp svakheter ved petroleumsskatteloven § 3 bok-stav h, som blant annet medfører behov for å nøy-tralisere endret lånekapasitet ved overdragelser et-ter § 10.


Netto overskuddsavtaler

Oljeindustrien har pekt på at ordningen med nettooverskuddsavtaler for noen lisenser i andre konse-sjonsrunde, er lite hensiktsmessig og kan virkehemmende på omsetning av disse lisensene. ISt.meld. nr. 38 (2003–2004) varsler Olje- og energi-departementet at en vil vurdere denne ordningen.

Forsering av friinntekten

Etter petroleumsskatteloven § 5 tredje ledd kanoljeselskapene kreve et særskilt inntektsfradrag,friinntekt, i grunnlaget for særskatt. Friinntektenberegnes av de samme investeringene som girgrunnlag for særlige avskrivninger etter petrole-umsskatteloven § 3 bokstav b, dvs. produksjonsan-legg og rørledninger med tilhørende installasjoner.Friinntekten utgjør 5 pst. i 6 år (til sammen 30 pst.)av investeringene i slike driftsmidler. Fradraget gisfra og med investeringsåret.

Regjeringen foreslår en raskere fradragsprofil,slik at friinntekten gis over 4 år i stedet for 6 år somi dag. Samlet friinntekt skal fortsatt utgjøre til sam-men 30 prosent av investeringen. Etter forslaget vilfriinntekten dermed utgjøre 7,5 pst. i 4 år. Endrin-gen vil bedre lønnsomheten etter skatt av investe-ringer bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning.

Endringen foreslås å tre i kraft for investeringerpådratt fra og med 1. januar 2005. De samme inves-teringene som faller innenfor avskrivningsreglene ipetroleumsskatteloven § 3 bokstav b, skal i ut-gangspunktet omfattes, dvs. både produksjonsan-legg og rørledninger med tilhørende installasjoner.Det foreslås likevel at det i overgangsbestemmelsegis unntak for investeringer foretatt i årene 2005 til2007 i henhold til plan for utbygging og drift (PUD)eller plan for anlegg og drift (PAD) godkjent avStortinget i 2004. Videre foreslås at investeringersom faller innenfor de særlige avskrivningsreglenei petroleumsskatteloven § 3 bokstav b tredje punk-tum foretatt i årene 2005 og 2006, skal følge de gjel-dende reglene. Det betyr at investeringer fram tilproduksjonsstart for Snøhvit og Ormen Lange-pro-sjektet (inkludert rørledningen Langeled), ikke om-fattes av endringen. For disse investeringene antasdet ikke å være behov for endrede friinntektsregleri og med at utbyggingsbeslutningene allerede ertatt.

Effekten av å framskynde friinntekten er en nå-verdigevinst ved at selskapene får tidligere fradrag.De årlige provenyeffektene for staten vil værestørst de første årene etter framskyndingen. Prove-nytapet vil være i størrelsesorden 200 og 600 mill.kr for henholdsvis 2005 og 2006. Provenyet for sta-

ten over hele fremskrivningsperioden vil være omlag 3 mrd. kroner målt som nåverdi ved en risikofrirente før skatt.

Forenkling av skattemessig behandling avincentivkontrakter mv.

Ulike former for samarbeidsavtaler mellom oljesel-skapene og andre aktører kan bidra til mer effektivutnyttelse av ressursene på sokkelen. Et oljesel-skap kan for eksempel inngå en avtale med utleierav et produksjonsskip om at enkelte elementer i ta-riffen skal variere med volumet som produseres.Dermed vil utleier ha et incentiv til å få ut mest mu-lig petroleum fra feltet. Et annet alternativ kan væreå legge inn et element i leietariffen som er knyttettil prisen på petroleum, eventuelt i kombinasjonmed et volumavhengig element. Avhengig av dennærmere utformingen, kan slike tariffer føre til atutleier tar en viss risiko for den økonomiske utvik-lingen i prosjektet. Avtalene kan for eksempel bidratil at begge partene finner det lønnsomt å fortsetteproduksjonen mot slutten av et felts levetid. De uli-ke avtalene reiser spørsmål om den skattemessigebehandlingen.

Petroleumsskatteloven § 5 første ledd førstepunktum bestemmer at den som driver utvinning,behandling og rørledningstransport av petroleum,har plikt til å betale særskatt. Et selskap som er ret-tighetshaver i en utvinningstillatelse på norsk sok-kel, er dermed særskattepliktig. Men også den sometter alminnelige skattemessige prinsipper ansessom deltaker i utvinningsvirksomheten, uten å væreformell rettighetshaver, er omfattet av særskatte-plikten. Som deltaker regnes normalt den som haren interesse i foretaket som er typisk for en eier, foreksempel krav på overskudd eller plikt til å dekkeunderskudd. Grunnlaget for deltakerinteressen vilofte være et innskudd av kapital i virksomheten,men det kan også være ytelse av en tjeneste eller etlån. Å ha krav på en andel av bruttofortjenesten vilsom regel ikke være tilstrekkelig til å anses somdeltaker. Det betyr at en tariff som bygger på enfast pris pr. produsert volumenhet, normalt ikke vilmedføre at mottaker blir særskattepliktig.

Den nærmere vurderingen av om det foreliggerdeltakelse i utvinningsvirksomheten etter § 5 førsteledd første punktum avhenger av en konkret vurde-ring av forholdene i det enkelte tilfellet, og foretasav ligningsmyndighetene ved ligningsbehandlin-gen.

Ved lovendring i 1980 ble det gitt en regel i pe-troleumsskatteloven § 5 første ledd annet punktumom at «Vederlag som ytes som andel av produksjoneller resultat regnes like med inntekt av utvinning


og rørledningstransport». Bestemmelsen kom innpå bakgrunn av en konkret sak, der vederlaget foret lån blant annet var fastsatt som en bestemt andelav produksjonen fra et felt. Formålet med lovend-ringen var å klargjøre at også slikt vederlag var om-fattet av særskatteplikten.

Ordlyden i § 5 første ledd annet punktum er vid,og går lengre enn det som følger av de alminneligereglene om deltakelse i virksomhet. Bestemmelsenkan skape uklarhet om hvor langt særskattepliktenrekker. Dette kan igjen medføre usikkerhet om denskattemessige behandlingen av forskjellige samar-beidsavtaler som er aktuelle mellom oljeselskapeneog andre aktører.

Departementet ønsker å legge til rette for ulikeformer for samarbeid mellom aktørene på sokke-len, og anser det uheldig hvis det foreligger vesent-lig usikkerhet om hvordan transaksjonene vil blibehandlet skattemessig. Det antas tilstrekkelig forå beskytte skattegrunnlaget at særskattepliktenomfatter deltaker i utvinningsvirksomheten etterpetroleumsskatteloven § 5 første ledd første punk-tum. Departementet foreslår derfor at § 5 førsteledd annet punktum oppheves. Hvis en transaksjoninngås mellom selskaper som har interessefelles-skap, må ligningsmyndighetene på vanlig måtekunne sikre seg mot at særskattepliktig inntekt re-duseres ved markedsavvikende prissetting, ved åanvende skjønn etter skatteloven § 13–1.

Selv om petroleumsskatteloven § 5 første leddannet punktum oppheves, kan det oppstå tvil omhvilke tilfeller som konkret faller innenfor deltaker-begrepet, jf. ovenfor. Vurderingene antas likevel åbli enklere når det bygges på alminnelige skatte-messige prinsipper. Det vil således kunne være mu-lig å utforme kontrakter der vederlaget til entrepre-nøren kan variere med produsert volum uten at enslik samarbeidspartner gis andel i oljeselskapetsnettoresultat av virksomheten på det aktuelle feltet.Det vises også til petroleumsskatteloven § 6 nr. 4som gir oljeselskapene anledning til å få avklart deskattemessige virkningene av en konkret forestå-ende transaksjon før den gjennomføres.

Utgiftsføring av restverdi for driftsmidler med kortlevetid

Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinn-retning med de installasjoner som er en del av ellertilknyttet slik innretning, avskrives lineært overseks år etter særreglene i petroleumsskatteloven§ 3 bokstav b. Investeringene kan avskrives medinntil 16 2/3 pst. pr. år fra og med det året investe-ringen er pådratt. Fradraget gis både i alminneliginntekt og i særskattegrunnlaget.

De samme investeringene som avskrives overseks år, gir også rett til et særskilt inntektsfradrag,friinntekt, i grunnlaget for særskatt, jf. petroleums-skatteloven § 5 fjerde ledd. Friinntekten utgjør idag fem pst. av kostprisen for driftsmidlet i seks år,dvs. til sammen 30 pst. av investeringen. Det visesfor øvrig til forslaget om forsering av friinntekten.

Gjeldende regler om lineære avskrivninger ogfriinntekt over seks år kommer til anvendelse uav-hengig av driftsmidlets antatte eller faktiske leve-tid. Det betyr at skattyter har rett til lineære av-skrivninger over seks år selv om rørledningen ellerproduksjonsinnretningen har en levetid utoverseks år. På den annen side kan skattyter ikke krevefradrag for avskrivninger (eller friinntekt) med enhøyere sats enn 16 2/3 pst. (fem pst.) selv omdriftsmidlet på investeringstidspunktet har en an-tatt levetid under seks år. Utgift til erverv av etdriftsmiddel i utvinningsvirksomheten med kortereforventet brukstid enn tre år, kan fradragsføres di-rekte i investeringsåret etter det alminnelige prin-sippet i skatteloven § 14–40. Investeringer i drifts-midler som fradragsføres direkte, vil ikke gi rett tilfriinntekt.

Fram til i dag har petroleumsskattelovens sær-regler om avskrivninger og friinntekt vært gunstigefor skattyter fordi feltene på sokkelen normalt harhatt en levetid på mer enn seks år. Dette vil ikkevære tilfellet hvis et felt for eksempel bare produse-rer i fire år, og produksjonsinnretningen derettertas ut av bruk. Avskrivningsperioden for driftsmid-lene (det enkelte års investeringer) kan imidlertid istørre eller mindre grad være lengre enn produk-sjonsperioden, fordi investering i produksjonsan-legg oftest vil pågå en tid før produksjonsstart, ogde skattemessige avskrivninger etter petroleums-skatteloven kan påbegynnes allerede i investerings-året.

Problemstillingen med driftsmidler som tas utav bruk før utløpet av avskrivningsperioden, er og-så aktuell i forbindelse med tilleggsinvesteringerpå slutten av et felts levetid, typisk ved forlengethaleproduksjon. Det kan da oppstå en situasjon derdriftsmidlet (det enkelte års tilleggsinvesteringer)ikke vil være fullt avskrevet ved opphør av produk-sjonen.

Departementet antar at en produksjonsinnret-ning som har mistet sin økonomiske verdi for skatt-yter på det aktuelle feltet på grunn av opphør avproduksjonen, og som ikke kan benyttes i skatt-yters øvrige aktivitet eller selges til andre selska-per, må anses utrangert. Utrangering av driftsmid-ler er ansett som skattemessig realisasjon etter dealminnelige skattereglene. Ved realisasjon av drifts-midler som avskrives lineært over seks år etter pe-


troleumsskatteloven § 3 bokstav b, skal det foretasen gevinst- eller tapsberegning, der gevinst inn-tektsføres eller tap fradragsføres lineært over en nyseksårsperiode, jf. petroleumsskatteloven § 3 bok-stav f. Gevinsten eller tapet settes lik realisasjonsve-derlaget fratrukket driftsmidlets skattemessige ver-di på realisasjonstidspunktet. Tilsvarende oppgjørblir foretatt ved beregning av friinntekt. Skattytermå inntektsføre eller fradragsføre friinntekt aveventuelle gevinster eller tap over en ny seksårspe-riode, jf. petroleumsskatteloven § 5 femte ledd. Nårrealisasjonsverdien er null, vil tapet (dvs. resteren-de avskrivninger og friinntekt) fordeles over en nyseks-årsperiode i stedet for den gjenværende opp-rinnelige perioden. For skattyter er en slik periodi-sering mindre gunstig enn om den opprinnelige av-skrivnings- og friinntektsprofilen var blitt videreførtfor den resterende delen av seksårsperioden. Førgjeldende realisasjonsregler ble innført i 1998 vardet antatt at tap (restverdi) på driftsmidler ved opp-hør av produksjon eller utrangering før avskriv-ningsperiodens utløp, kunne utgiftsføres i sin hel-het som tap i næringsvirksomhet i utrangerings-året. Det antas at det ikke foreligger adgang til etslikt umiddelbart tapsfradrag i utrangeringsåret et-ter gjeldende regler.

Etter departementets syn er det uheldig at de al-minnelige reglene for realisasjon kan gi en ugun-stig skattemessig behandling av driftsmidler somutrangeres på felt med kort produksjonstid. På den-ne bakgrunn vil departementet foreslå at driftsmid-ler som utrangeres, unntas fra reglene om realisa-sjon i petroleumsskatteloven §§ 3 bokstav f og 5femte ledd. Forutsetningen er at driftsmidlet ikke

kan selges eller overføres til bruk på et annet felt,dvs. ikke lenger har noen økonomisk verdi forskattyter. Når det gjelder friinntekten vises det forøvrig til forslaget over om raskere fradrag, jf. omta-len over. En endring av friinntektsperioden fra sekstil fire år gjør det mindre sannsynlig at driftsmidletutrangeres før det er innrømmet fullt fradrag forfriinntekt med 30 pst.

Departementet vil foreslå at skattyter kan føretap ved utrangering dvs. restverdi etter avskrivningav investering, til umiddelbart fradrag i utrange-ringsåret. Ved umiddelbar utgiftsføring vil skattyterikke innrømmes rett til eventuell ytterligere friinn-tekt utover det som allerede er kommet til fradragfram til utrangeringstidspunktet.

Forslaget vil medføre at skattyter får fullt fra-drag for tap ved utrangering av driftsmiddel somavskrives etter petroleumsskatteloven § 3 bokstavb på et tidligere tidspunkt enn det petroleumsskat-teloven tillater i dag. Det foreslås at endringen bareskal gjelde for driftsmidler som utrangeres i forbin-delse med at produksjonen fra feltet opphører. For-slaget skal tre i kraft med virkning for utrangeringsom skjer etter 1. januar 2005.

Finansdepartemenet

t i l r å r :

Tilråding fra Finansdepartementet av 11. mai2004 om Revidert nasjonalbudsjett 2004 blir sendtStortinget


Vedlegg 1

Alternative modeller for MiljøfondetBrev fra Norges Bank til Finansdepartementet 26. februar 2004

Innledning

Finansdepartementet ber i brev av 6. februar 2004Norges Bank vurdere tre mulige alternativer for an-vendelse av kapitalen som er plassert i Miljøfondet: – å avvikle Miljøfondet når det innføres etiske ret-

ningslinjer for hele Petroleumsfondet,– å videreføre fondet om lag som i dag eller– å endre utvalgskriteriene for Miljøfondet slik at

en vesentlig mindre andel av selskapene i Petro-leumsfondets investeringsunivers vil inngå ifondet, enten ved å endre dagens kriterier ellerved å velge en annen referanseindeks for fon-det.

Norges Bank legger til grunn at alternativ 2 og 3ovenfor ikke innebærer en vesentlig endring i selvestørrelsen på porteføljen som er plassert ut fra sær-lige miljømessige eller etiske kriterier.

Prinsipielle vurderinger i forhold tilbegrunnelsen for Miljøfondet

Miljøfondet ble opprettet 31. januar 2001 med enkapital motsvarende NOK 1 mrd, og har senere fåttøkt innskuddskapitalen med ytterligere 1 milliard.Finansdepartementet besluttet å opprette denneporteføljen etter Stortingets behandling av RevidertNasjonalbudsjett 1999. I dette budsjettdokumentetvar opprettelsen av en særskilt miljøportefølje ett avtre forslag departementet fremmet for å ivaretahensyn til etikk og miljø i forvaltningen av Petrole-umsfondet. Finansdepartementet gav følgende be-grunnelse for å opprette en særskilt miljøportefølje:

«Det er en vanskelig oppgave å finne fram tilpraktisk gjennomførbare retningslinjer som bå-de kan forventes å lede til reelle framskritt pådet miljømessige området og som er forenligemed de kravene som må stilles når det gjelderavkastning og risiko for petroleumsfondets por-tefølje og et akseptabelt nivå på forvaltnings-kostnadene. På bakgrunn av det arbeidet somer gjort, har Regjeringen kommet fram til tre til-tak som etter Regjeringens mening represente-rer den beste avveiningen mellom disse hensy-nene. På denne måten kan en gjennom forvalt-

ningen av Statens petroleumsfond i større gradbidra til å fremme hensyn knyttet til etikk og mil-jø.» (vår utheving)

Departementet la til grunn at utskillelsen av enegen miljøportefølje ut fra en etisk begrunnelsekunne ha en kostnad i form av høyere risiko, somikke ble kompensert gjennom høyere forventet av-kastning, men at dette hadde liten praktisk betyd-ning siden porteføljen som ble skilt ut var begren-set. Senere er dette virkemiddelet supplert med engenerell mekanisme for uttrekk av investeringerfra selskaper hvor eierskap i seg selv kan defineressom medvirkning til virksomhet i strid med Norgesfolkerettslige forpliktelser.

25. juni 2003 la et regjeringsoppnevnt utvalg(«Graver-utvalget») fram en innstilling om etiskeretningslinjer for hele Petroleumsfondet (NOU2003:22). Utvalget anså ikke en strategi som base-rer seg på positiv utvelgelse av et begrenset antallbedrifter på miljømessig eller etisk grunnlag somen mulig strategi for hele Petroleumsfondet. Utval-get prioriterte å utarbeide et forslag til retningslin-jer som kunne omfatte hele fondet, og mente at envurdering av å bruke deler av porteføljen til positivutvelgelse ut fra finansielle eller etiske grunnerbest kunne ses i sammenheng med evalueringen avMiljøfondet.

Regjeringen har varslet at den vil legge fram etforslag om etiske retningslinjer for hele Petrole-umsfondet i Revidert Nasjonalbudsjett 2004. Nor-ges Bank vil anta at det er lite hensiktsmessig å for-mulere en egen etisk begrunnelse for forvaltningenav en liten del av Petroleumsfondet når det samti-dig etableres et gjennomgående etisk regelverk forforvaltningen av hele fondet. En slik ordning vil et-ter Norges Banks mening være egnet til å skapetvil om de etiske retningslinjer som skal gjelde forhele fondet.

I Graver-utvalgets forslag til retningslinjer erdet formulert et etisk grunnlag for retningslinjenesom bygger på to pillarer: – at kommende generasjoner sikres en rimelig

andel av landets oljerikdom gjennom at finans-formuen forvaltes slik at den gir god avkastning


på lang sikt, noe som igjen avhenger av en bæ-rekraftig utvikling.

– at Petroleumsfondet ikke skal foreta investerin-ger som gir en uakseptabel risiko for medvirk-ning til uetiske handlinger.

En kombinasjon av god forvaltning og aktiv eier-skapsutøvelse med fokus på å sikre en høy langsik-tig finansiell avkastning på hele porteføljen frem-mer begge hensyn. En avgrenset uttrekningsmeka-nisme og negativ filtrering sikrer god måloppnåelsei forhold til det andre hensynet. Etter NorgesBanks mening er aktiv eierskapsutøvelse i hele fon-det et mer målrettet virkemiddel enn en begrensetmiljøportefølje for å bidra til at selskapene også eropptatt av forholdet mellom sosial ansvarlighet ogmaksimering av langsiktige aksjonærverdier.

Det vil framstå som lite formålstjenlig dersomFinansdepartementet bruker vesentlige ressurserpå å finne fram til de selskaper som er «mest etis-ke» i sin forretningsførsel og samtidig investerer at-skillig større beløp i de andre selskapene som ikkehar nådd opp i denne testen. Etter vårt skjønn blirdet da alene omtalen av karaktergivningen som stårigjen som virkemiddel. Norske myndigheter børvurdere kritisk om man ønsker å framstå i en slikrolle.

Det vil også kunne reises andre prinsipielle inn-vendinger mot å opprettholde en egen portefølje iPetroleumsfondet på etisk grunnlag, og samtidigbenytte en ekstern etisk indeks som referanse. Ut-valget som la fram forslag til etiske retningslinjerfor Petroleumsfondet la vekt på at disse burde væreforankret i en «overlappende konsensus» blantnordmenn. De etiske vurderinger som ulike indek-sleverandører og deres konsulenter legger tilgrunn vil neppe være identiske med de etiske vur-deringer som norske myndigheter mener er riktigefor Petroleumsfondets vedkommende. Man risike-rer også å måtte benytte betydelige ressurser på åetterprøve og kontrollere konsulentselskapenes in-formasjonsgrunnlag, jfr. departementets analyse avselskapet CaringCompany’s vurderinger. I praksiser det også store forskjeller mellom hvordan ulikeetiske indekser er sammensatt. De to markedsle-dende globale indeksene som filtrerer investerings-universet etter bedriftenes grad av sosial ansvarlig-het er Dow Jones Sustainability Index (DJSI) ogFTSE 4 good (F4g). DJSI bærer sterkere preg avpositiv utvelgelse («best in class») enn F4g. 64 sel-skaper som Dow Jones mener er ledende selskaperinnen sine sektor når det gjelder sosial, miljømes-sig og økonomisk ansvarlighet er ikke inkludert iF4g, selv om sistnevnte indeks inneholder langt fle-re selskaper enn DJSI. Fem norske selskaper –

Norsk Hydro ASA, Statoil ASA, Storebrand ASA,Telenor ASA og Tomra Systems ASA – inngår iDJSI pr. februar 2004, mens tre andre norske sel-skaper som var store nok til å bli vurdert for inn-lemming – Orkla ASA, Norske Skogindustrier ASAog DnB Nor ASA – ikke inngår. 317 selskaper somdekker i alt 32,5 % av markedskapitaliseringsverdi-en på den ufiltrerte verdensindeksen FTSE Worlder med i DJSI ved utgangen av januar 20041.

1 DJSI ble lansert i september 1999. De 10 % beste bedriftene ihver sektor i henhold til utvelgelseskriteriene skal inngå i in-deksen, forutsatt at bedriftenes «score» i forhold til utvelgel-seskriteriene er over en fastsatt grense. Det siktes videre motat indeksen skal inneholde 20 % av markedsverdien på de be-driftene som inngår i indeksens samlede mulighetsområde.

I de følgende avsnitt vil Norges Bank kort vur-dere hvilke finansielle konsekvenser som en vide-reføring eller forandring av Miljøfondet kan venteså medføre.

Avkastning og risiko

Det er ingen entydig konklusjon i nyere forskningom hvilken konsekvens utsiling av bedrifter på mil-jømessig eller etisk grunnlag har hatt for investore-nes finansielle avkastning. I en artikkel om «Inter-national Evidence on Ethical Mutual Fund Perfor-mance and Investment Style»2 konkluderes følgen-de:

«There was no statistically significant differencebetween the risk-adjusted returns of sociallyresponsible or ethical funds in the US, Germanyand the UK and those of conventional funds du-ring the time period of January 1990 throughMarch 2001».

En gjennomgang av litteraturen på området erfor øvrig gitt i professorene Ole Gjølberg/ThoreJohnsens rapport, trykt som vedlegg til Graver-ut-valgets innstilling3.

2 Forfattere: Rob Bauer, ABP Investments/Maastricht Universi-ty, Kees Koedijk, Erasmus University Rotterdam/CEPR, Roger Otten, Maastricht University. Artikkelen er til-gjengelig på http://www.socialinvest.org/Areas/Research/-Moskowitz/ 2002full.pdf. Artikkelen ble tildelt Social Invest-ment Forum’s Moskowitz pris i 2002 for fremragende forsk-ning innen feltet sosialt ansvarlige investeringer.

3 Ole Gjølberg/Thore Johnsen: Evaluering av etisk forvaltning:Metode, resultat og kostnader, vedlegg til NOU 2003:22 For-valtning for fremtiden

Norges Banks evaluering av Miljøfondet gir ik-ke grunnlag for å hevde at dette fondet vil gi enkonsistent mer – eller mindreavkastning i forholdtil Petroleumfondets ordinære referanseaksjeporte-følje. Et alternativ til en begrenset utsiling som iMiljøfondet er en klarere utvelgelsesstrategi, hvorkun de antatt beste bedrifter i henhold til nærmere


definerte kriterier inngår i indeksen. I Finansdepar-tementets brev er dette nevnt som et av tre alterna-tiver. Dow Jones Sustainability Index (DJSI) er eteksempel på en slik utvelgelsesstrategi. Det forelig-ger flere undersøkelser av hvorvidt denne indek-sen, eller lignende indekser, har gitt investorene enhøyere avkastning som skyldes miljøfokuset direk-te, og ikke skjevheter i porteføljesammensetningensom en filtrering vil medføre. Konklusjonene på sli-ke undersøkelser er til dels motstridende. I en rap-port publisert høsten 2003 har for eksempel inves-teringsbanken WestLB analysert avkastningen tilden europeiske delen av DJSI-indeksen i periodenjanuar 1999- august 20034, og konkluderer med at«Sustainability pays off». I den nevnte rapporten fraGjølberg/ Johnsen gjennomfører forfatterne en til-svarende analyse av datasettet, men kommer til enmotstridende konklusjon5.

4 WestLB Equity Markets/Hendrik Garz 10/03: «Inside SRI»5 I fotnote til rapporten fra Gjølberg/Johnsen forsøker forfatter-

ne å forklare dette paradokset, og skriver: «Vi har .... i den for-bindelse oversendt de tidsseriene som vi har benyttet – og vå-re estimeringer, samtidig som vi har anmodet om tilsvarendeinformasjon fra dem. Forfatterne av rapporten fra West Lan-desbank har til nå dessverre ikke vært villig til å dele sin infor-masjon med oss». Gjølberg/Johnsens konklusjoner er ogsåmer i tråd med tilsvarende studie utført av Zenter für Europäi-sche Wirtschaftsforschung, ( Michael Schröder: Socially res-ponsible investments in Germany, Switzerland and United Sta-tes, ZEW Discussion Paper 03–10).

Både dagens miljøfond og en filtrert indeks somDJSI har sektorvekter og regionsvekter som avvi-ker mye både fra FTSE World og fra Petroleumfon-dets referanseindeks. Slike avvik er en normal føl-ge av utsiling, og de vil ha betydning for både av-kastning og risiko i filtrerte fond. Andre karakteri-stika – som andelen mellom store og mellomstore/små bedrifter og andelen av «vekst» kontra «verdi»-aksjer – vil også påvirkes. En rekke analyser avlengre tidsserier i aksjemarkedene konkluderermed at slike forskjeller gir opphav til forventede av-kastningsforskjeller. Slike forskjeller, som ikke kanrelateres direkte til bedriftenes etiske nivå, må for-ventes å dominere avkastningsforskjellene mellomfiltrerte og ufiltrerte indekser også i framtiden.

At det hersker betydelig usikkerhet om hvor-vidt positiv filtrering på etisk og/eller miljømessiggrunnlag faktisk gir forventet mer – eller mindreavkastning på kortere og lengre sikt underbyggesav det faktum at Norges Bank så langt har mottattsvært få forslag om slik forvaltning ved utlysning av

eksterne aktive aksjemandater. Det er ikke lagt innsærskilte føringer fra Norges Banks side verken foreller mot særskilte forvaltningsteknikker ellerstrategier ved utlysning av disse mandatene.

Til nå er kun indeksavkastning på filtrerte ogufiltrerte indekser diskutert. I den ordinære aksje-porteføljen i Petroleumsfondet inngår både aktivforvaltning og såkalt utvidet indeksering. Miljøfon-det forvaltes som et rent indeksprodukt. Det antasat det er ønskelig ut fra en slik porteføljes formål atinvesteringsuniverset settes lik de bedrifter sominngår i referanseindeksen, enten dagens referanseeller en ekstern indeks legges til grunn. En slik inn-snevring av investeringsuniverset svekker mulig-hetene for aktiv forvaltning fordi antall mulige posi-sjoner i forvaltningen reduseres. Dette vil trekke iretning av lavere avkastning.

Konklusjon og anbefaling

Regjeringen har varslet at den vil fremme et settmed etiske retningslinjer for hele Petroleumsfon-det i Revidert Nasjonalbudsjett 2004. Norges Bankmener at både det finansielle formålet og det etiskegrunnlaget for Petroleumsfondet er best tjent medet felles gjennomgående regelverk for hele fondet.Etter bankens mening er det fortsatt ikke mulig åtreffe noen klar konklusjon om sammenhengenmellom fokus på etiske kriterier i en indeks og in-deksavkastningen. Derimot er det etter bankensoppfatning sannsynlig at innskrenkninger i investe-ringsuniverset vil redusere meravkastningen ut-over indeksavkastningen. Norges Bank vil derfortilrå at Miljøfondet avvikles, og at kapitalen leggestil det ordinære Petroleumsfondets portefølje.

Med hilsen

Svein Gjedrem Sigbjørn Atle Berg


Vedlegg 2

Historiske tabeller og detaljerte anslagstall

Tabell 2.1 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Faste priserTabell 2.2 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Mrd. kronerTabell 2.3 Bruttoprodukt etter næring. Faste priserTabell 2.4 Bruttoprodukt etter næring. Mrd. kroner og prosentvis fordelingTabell 2.5 Sysselsatte personer etter næringTabell 2.6 Bruttoinvestering etter næring. Faste priserTabell 2.7 Produktivitetsutviklingen i Fastlands-Norge. Prosentvis endring fra året førTabell 2.8 Hovedtall for utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året førTabell 2.9 Anslag for den økonomiske utviklingen i 2004. Prosentvis endring fra året førTabell 2.10 Sysselsettingsfrekvenser og arbeidsledighet for ulike OECD-land. 2002Tabell 2.11 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året førTabell 2.12 Lønnskostnader pr. time i industrien. Prosentvis endring fra året førTabell 2.13 Nøkkeltall for handelen med andre varer. Prosentvis endring fra året førTabell 2.14 Driftsregnskapet overfor utlandetTabell 2.15 Hovedtall for offentlig forvaltning. Prosentvis endring fra året førTabell 2.16 Påløpte inntekter og utgifter i offentlig forvaltning etter nasjonalregnskapets definisjoner.

Mill. kroner og prosentvis endring fra året førTabell 2.17 Påløpte inntekter og utgifter i statsforvaltningen etter nasjonalregnskapets definisjoner.

Mill. kroner og prosentvis endring fra året førTabell 2.18 Kommuneforvaltningens inntekter og utgifter etter nasjonalregnskapets definisjoner.

Bokførte verdier i mill. kroner og prosentvis endring fra året førTabell 2.19 Skatt til stat, kommune og offentlig forvaltning. Påløpt verdi. Mill. kronerTabell 2.20 Finanspolitiske indikatorer


Tabell 2.1 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Faste priser

Prosentvis endring fra året før

Mrd.2001-

kroner2003

Årliggj.snitt1991-2000 2001 2002 20031 2004

Privat konsum ............................................................. 699,9 3,3 1,8 3,6 3,7 4,5Offentlig konsum ........................................................ 328,6 3,0 5,8 3,1 1,3 1,8

Statlig ....................................................................... 174,9 2,9 4,3 40,0 2,2 2,8Sivilt ...................................................................... 146,1 4,3 6,6 51,0 3,0 3,2Militært ................................................................ 28,8 -0,6 -2,5 3,4 -1,7 0,6

Kommunalt .............................................................. 153,7 3,0 6,8 -20,4 0,3 0,8Bruttoinvesteringer i fast realkapital ........................ 262,9 3,9 -0,7 -3,4 -2,5 4,9

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ....................... 70,6 2,7 -13,2 -5,8 5,0 8,4Herav:

Oljeutvinning og rørtransport ........................... 63,1 2,6 -4,1 -3,6 15,8 11,0Utenriks sjøfart ................................................... 5,8 5,4 -38,6 -38,2 -18,2 -4,4

FastlandsNorge ....................................................... 192,3 4,5 4,3 -2,5 -4,9 3,6Bedrifter ............................................................... 98,7 5,3 2,6 -3,7 -8,3 3,5Boliger ................................................................. 50,7 3,6 8,2 -2,3 -4,3 4,0Offentlig forvaltning ........................................... 42,9 3,1 4,2 0,1 2,9 3,5

Stat .................................................................... 18,7 -0,5 -3,4 22,2 4,5 5,4Kommuner ...................................................... 24,2 6,2 8,8 -11,8 1,6 2,0

Innenlandsk bruk av varer og tjenester utenomlagerinvesteringer ....................................................... 1 291,3 3,4 2,2 1,9 1,8 3,9

Herav: Fastlands-Norge ................................. 1 220,7 3,4 3,2 2,4 1,6 3,6Lagerinvesteringer2 .................................................... 16,8 0,1 -1,1 0,4 -0,7 -0,1

Innenlandsk bruk av varer og tjenester ................... 1 308,2 3,5 0,8 2,4 0,9 3,7Eksport ......................................................................... 698,8 5,2 5,0 0,1 0,1 1,6

Herav: Råolje og naturgass ............................ 319,3 7,1 8,8 2,2 -0,5 -0,4Tradisjonelle varer ............................. 209,0 5,4 1,5 1,6 2,5 4,8

Samlet etterspørsel ..................................................... 2 007,0 4,0 2,3 1,6 0,6 3,0Import ........................................................................... 455,1 4,8 0,9 2,3 1,8 4,7

Herav: Tradisjonelle varer ............................. 302,3 6,2 3,6 3,8 4,1 5,2Bruttonasjonalprodukt ............................................... 1 551,9 3,7 2,7 1,4 0,3 2,4

Bruttonasjonalprodukt utenom utenriks sjøfart ogoljevirksomhet ............................................................. 1 194,8 3,3 2,1 1,7 0,7 3,21 Alle tall for 2003 er nasjonalregnskapstall i Økonomisk Utsyn over året 2003 fra Statistisk sentralbyrå, publisert 11. mars 2004. SSB

har senere (30. april) publisert reviderte tall for offentlige finanser, der offentlig konsum og bruttoinvesteringer i 2003 er økt medhhv. 0,6 og 2,9 mrd. kroner i løpende priser.

2 Målt ved endring i faste priser i prosent av BNP året før.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Tabell 2.2 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Mrd. kroner

1998 1999 2000 2001 2002 20031 2004

Privat konsum ..................................... 554,5 584,3 625,5 651,3 680,0 721,9 759,6Offentlig konsum ................................ 247,4 263,7 281,1 314,8 336,8 352,6 368,6Bruttoinvesteringer i fast realkapital 284,9 271,8 272,8 278,9 269,3 264,9 281,9

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 96,0 81,4 77,9 71,4 65,8 70,6 77,5Herav:

Oljeutvinning og rørtransport ... 78,7 70,0 55,4 56,5 53,5 63,3 71,3Utenriks sjøfart ........................... 15,8 13,2 18,2 11,6 6,8 5,5 5,2

FastlandsNorge .............................. 188,9 190,5 194,9 207,5 203,5 194,3 204,4Bedrifter .................................. 106,6 105,1 108,2 111,6 105,9 95,5 100,0Boliger ..................................... 40,7 43,1 47,7 54,2 55,1 54,2 57,5Offentlig forvaltning ............... 41,6 42,3 38,9 41,7 42,5 44,6 46,9

Innenlandsk bruk av varer og tje-nester utenom lagerinvesteringer .... 1 086,9 1 119,8 1 179,4 1 245,1 1 286,1 1 339,4 1 410,1

Herav: Fastlands-Norge ........ 990,9 1 038,5 1 101,5 1 173,7 1 220,3 1 268,7 1 332,7Lagerinvesteringer ............................. 23,8 20,7 35,0 20,7 26,3 16,6 15,3

Innenlandsk bruk av varer og tje-nester ................................................... 1 110,7 1 140,6 1 214,4 1 265,7 1 312,5 1 355,9 1 425,4Eksport ................................................ 427,1 486,2 686,0 697,3 626,4 646,7 664,7

Herav: Råolje og naturgass .. 124,2 167,8 319,8 314,0 273,9 287,6 282,8Tradisjonelle varer ... 170,8 173,9 200,8 200,7 186,2 188,7 205,0

Samlet etterspørsel ............................. 1 537,8 1 626,8 1 900,4 1 963,0 1 938,9 2 002,6 2 090,1Import .................................................. 405,6 393,8 431,3 436,8 416,7 432,3 463,2

Herav: Tradisjonelle varer ..... 261,6 249,1 271,9 279,7 268,8 281,6 301,7

Bruttonasjonalprodukt ....................... 1 132,1 1 233,0 1 469,1 1 526,2 1 522,2 1 570,3 1 626,9

Bruttonasjonalprodukt utenom uten-riks sjøfart og oljevirksomhet ........... 981,3 1 035,5 1 101,5 1 167,2 1 213,8 1 247,3 1 306,1

Memo:Bruttonasjonalinntekt ......................... 1 122,8 1 218,2 1 454,7 1 515,5 1 527,2 1 580,3 1 628,3Disponibel inntekt for Norge ............ 935,6 1 018,4 1 238,4 1 285,1 1 289,8 1 338,1 . .Sparing for Norge ............................... 133,6 170,4 331,8 318,9 273,0 263,7 . .

Herav: Husholdninger ........... 34,3 34,0 34,3 28,0 69,1 56,9 49,61 Jf. note 1 tabell 2.1.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Tabell 2.3 Bruttoprodukt etter næring. Faste priser


Mrd.2001-

kroner2003

Årliggj.snitt1991-2000 2001 2002 2003

Bruttonasjonalprodukt ............................................................ 1 551,9 3,7 2,7 1,4 0,3Næringsvirksomhet ............................................................ 1 164,5 4,0 3,0 1,3 0,4

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ............................... 357,1 6,1 4,6 0,4 -0,9Oljevirksomhet inkl. tjenester ................................... 328,6 7,0 6,2 1,1 -0,8Utenriks sjøfart ........................................................... 28,5 0,8 -17,4 -6,4 -2,5

Næringsvirksomhet i Fastlands-Norge ........................ 807,4 3,4 2,2 1,8 1,0Primærnæringene ....................................................... 24,5 2,5 -37 1,2 -3,0Industri og bergverk .................................................. 144,6 1,1 -0,1 -0,8 -3,6Bygge- og anleggsvirksomhet ................................... 55,7 1,1 -2,8 0,1 1,7Andre næringer ........................................................... 582,6 4,3 3,7 2,7 2,4

Offentlig forvaltning ........................................................ 233,0 2,3 1,0 0,1 -0,2Korreksjonsposter .......................................................... 154,4 4,3 3,3 3,6 0,1

Memo:BNP Fastlands-Norge ......................................................... 1 194,8 3,3 2,1 1,7 0,7

Kilde: Statistisk sentralbyrå.


Tabell 2.4 Bruttoprodukt etter næring

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Mrd. kronerBruttonasjonalprodukt ................................... 1 111,3 1 132,1 1 233,0 1 469,1 1 526,2 1 522,2 1 570,3

Næringsvirksomhet .................................... 813,1 811,2 892,6 1 108,9 1 144,2 1 136,0 1 172,6Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ........... 203,2 150,8 197,6 367,6 359,0 308,4 323,0

Oljevirksomhet inkl. tjenester .......... 183,1 131,6 178,6 341,6 327,8 280,1 295,5Utenriks sjøfart ................................... 20,0 19,2 19,0 26,0 31,2 28,3 27,5

Næringsvirksomhet i Fastlands-Norge 610,0 660,4 695,0 741,3 785,2 827,7 849,6Primærnæringene .............................. 23,9 26,6 26,2 28,2 24,9 22,8 19,5Industri og bergverk .......................... 124,1 132,7 138,2 144,4 151,2 151,9 144,8Bygge- og anleggsvirksomhet .......... 42,5 47,7 47,7 50,9 54,8 60,6 65,3Andre næringer .................................. 419,5 453,4 482,8 517,8 554,3 592,4 619,9

Offentlig forvaltning ................................... 174,3 189,8 202,8 215,0 233,2 246,2 257,1Korreksjonsposter ...................................... 123,9 131,1 137,7 145,2 148,8 139,9 140,6

Memo:BNP Fastlands-Norge ................................ 908,2 981,3 1 035,5 1 101,5 1 167,2 1 213,8 1 247,3

Prosentvis fordelingBruttonasjonalprodukt ................................... 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Næringsvirksomhet .................................... 73,2 71,7 72,4 75,5 75,0 74,6 74,7Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ........... 18,3 13,3 16,0 25,0 23,5 20,3 20,6

Oljevirksomhet inkl. tjenester .......... 16,5 11,6 14,5 23,2 21,5 18,4 18,8Utenriks sjøfart .................................. 1,8 1,7 1,5 1,8 2,0 1,9 1,8

Næringsvirksomhet i Fastlands-Norge 54,9 58,3 56,4 50,5 51,4 54,4 54,1Primærnæringene .............................. 2,1 2,4 2,1 1,9 1,6 1,5 1,2Industri og bergverk .......................... 11,2 11,7 11,2 9,8 9,9 10,0 9,2Bygge- og anleggsvirksomhet .......... 3,8 4,2 3,9 3,5 3,6 4,0 4,2Andre næringer .................................. 37,7 40,0 39,2 35,2 36,3 38,9 39,5

Offentlig forvaltning ................................... 15,7 16,8 16,4 14,6 15,3 16,2 16,4Korreksjonsposter ...................................... 11,1 11,6 11,2 9,9 9,8 9,2 9,0

Memo:BNP Fastlands-Norge ................................ 81,7 86,7 84,0 75,0 76,5 79,7 79,4



Tabell 2.5 Sysselsatte personer etter næring


1000personer

2003

Årliggj.snitt

1991-2000 2001 2002 2003

I alt ...................................................................... 2 303,4 1,2 0,2 0,3 -0,6Næringsvirksomhet ...................................... 1 582,6 0,8 -0,2 0,3 -0,7

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ......... 69,4 1,4 2,7 2,0 -1,8Oljevirksomhet inkl. tjenester ............. 27,0 2,1 12,2 3,8 -2,2Utenriks sjøfart ..................................... 42,4 1,1 -2,5 0,9 -1,6

Næringsvirksomhet i Fastlands-Norge .. 1 513,2 0,7 -0,3 0,2 -0,6Primærnæringene ................................. 83,6 -2,9 -4,0 -2,5 -4,5Industri og bergverk ............................ 279,7 0,2 -2,7 -1,2 -4,6Bygge- og anleggsvirksomhet ............. 131,9 -0,2 1,5 2,1 3,5Andre næringer ..................................... 1 018,0 1,5 0,6 0,6 0,4

Offentlig forvaltning ...................................... 720,6 2,1 1,2 0,3 -0,5

Memo:Fastlands-Norge ............................................ 2 233,8 1,1 0,2 0,2 -0,6


Tabell 2.6 Bruttoinvestering etter næring. Faste priser


Mrd. 2001-kroner2003

Årliggj.snitt

1991-2000 2001 2002 2003

Bruttoinvestering i fast realkapital .................. 262,9 3,9 -0,7 -3,4 -2,5Næringsvirksomhet ...................................... 219,9 4,0 -1,5 -4,0 -3,4

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ......... 70,6 2,7 -13,2 -5,8 5,0Herav:Oljeutvinning og rørtransport ............. 63,1 2,6 -4,1 -3,6 15,8Utenriks sjøfart ..................................... 5,8 5,4 -38,6 -38,2 -18,2

Bedrifter, Fastlands-Norge ...................... 98,7 5,3 2,6 -3,7 -8,3Primærnæringene ................................. 7,9 0,9 7,0 -11,4 -1,3Industri og bergverksdrift ................... 18,2 2,3 4,9 11,5 -16,6Kraftforsyning ....................................... 6,5 -4,6 -9,1 21,5 33,3Bygge- og anleggsvirksomhet ............. 4,5 13,5 5,3 -2,9 12,1Samferdsel ............................................. 15,8 8,2 -0,3 -19,6 -6,5Annen næringsvirksomhet inkl. vare-handel ..................................................... 45,7 7,5 2,9 -3,6 -11,9

Boligtjenester ............................................ 50,7 3,6 8,2 -2,3 -4,3Offentlig forvaltningsvirksomhet ................ 42,9 3,1 4,2 0,1 2,9

Stat .......................................................... 18,7 -0,5 -3,4 22,2 4,5Kommuner ............................................. 24,2 6,2 8,8 -11,8 1,6

Lagerinvesteringer1 ........................................... 16,8 0,1 -1,1 0,4 -0,7Bruttoinvesteringer i alt ................................... 279,7 4,2 -5,8 -0,9 -5,8

Memo:Bruttoinvestering i fast realkapital utenomoljevirksomhet og utenriks sjøfart .................. 192,3 4,5 4,3 -2,5 -4,91 Målt ved endring i faste priser i prosent av BNP året før.Kilde: Statistisk sentralbyrå.


Tabell 2.7 Produktivitetsutviklingen i Fastlands-Norge1. Prosentvis endring fra året før

Årlig gjennomsnitt

1971-1980 1981-1990 1991-2002 1971-2002 2003 2004

ArbeidsproduktivitetFastlands-Norge ........................... 3,3 1,5 2,6 2,5 1,9 2,5Private fastlandsnæringer2 .......... 2,9 1,7 2,9 2,5 2,8 2,9

Total faktorproduktivitetFastlands-Norge ........................... 2,3 0,8 2,3 1,8 1,2 2,3Private fastlandsnæringer ........... 2,2 1,1 2,6 2,0 2,4 2,8

1 Arbeidsproduktivitet er definert som bruttoprodukt pr. utført timeverk, mens total faktorproduktivitet er definert som den delen avendringen i bruttoproduktet som ikke kan henføres til ending i bruken av arbeidskraft og realkapital.

2 Private næringer i Fastlands-Norge utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsforsyning.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.8 Hovedtall for utviklingen på arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før.


Nivå2003

Årliggj.snitt1995-1999 2000 2001 2002 2003 2004

Etterspørsel etter arbeidskraft:Utførte timeverk. Mill. ............................... 3079 1,6 -0,9 -1,1 -0,9 -1,2 0,6Gjennomsnittlig arbeidstid ........................ 1 337 -0,5 -1,3 -1,3 -1,3 -0,6 0,5Sysselsetting, 1000 personer ..................... 2 303 2,1 0,4 0,2 0,3 -0,6 0,2

Tilgang på arbeidskraft:Befolkning 16–74 år, 1000 personer ......... 3 259 0,3 0,6 0,4 0,6 0,8 0,8Arbeidsstyrken, 1000 personer ................. 2 375 1,6 0,7 0,5 0,7 -0,1 0,0

Nivå:Yrkesfrekvens (16–74 år)1 ......................... 72,0 73,4 73,5 73,5 72,9 72,4Yrkesfrekvens (16–64 år)1 ......................... 79,7 80,6 80,3 80,3 . .AKU-ledige2,3 ............................................... 4,1 3,4 3,6 3,9 4,5 4,3Registrerte arbeidsledige3,4 ........................ 3,6 2,7 2,7 3,2 3,9 3,9

1 Arbeidsstyrken i pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder.2 Brudd i serien i 1996. For 1995 er det beregnet tall som er i samsvar med omleggingen.3 I prosent av arbeidsstyrken.4 Brudd i serien i 1999. For årene 1995–1998 er det beregnet tall som er i samsvar med omleggingen.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Aetat Arbeidsdirektoratet og Finansdepartementet.


Tabell 2.9 Anslag for den økonomiske utviklingen i 2004. Prosentvis endring fra året før

BNPFastlands- Arbeids-

Dato Norge KPI Årslønn ledighet1

DnB NOR ..................................... Apr 3,5 0,0 3,8 4,3FNH .............................................. Apr 3,4 0,5 3,8 4,3First Securities ............................ Mar 3,5 0,5 3,7 4,0Handelsbanken ............................ Apr 3,5 0,5 3,5 4,5Nordea .......................................... Jan 3,4 1,0 4,0 4,3Norges Bank ................................ Mar 31⁄4 0 33⁄4 41⁄2NHO ............................................. Mai 3,8 1,0 . . 4,2OECD ........................................... Mai 3,7 0,5 . . 4,4SEB Enskilda Banken ................ Feb 3,0 1,0 3,8 4,4SSB ............................................... Mar 3,6 0,7 3,7 4,4

Gjennomsnitt ............................... 3,5 0,6 3,8 4,3

Finansdepartementet .................. Mai 3,2 1⁄2 33⁄4 4,31 I prosent av arbeidsstyrken. Kilder: Som angitt i tabellen.

Tabell 2.10 Sysselsettingsfrekvenser og arbeidsledighet for ulike OECD-land. 2002

Arbeidsledighet i prosent av arbeids-Sysselsetting i prosent av befolkningen styrken

15-24 år 25-54 år 55-64 år 15-24 år 25-54 år 55-64 år

K M K M K M K M K M K M

Norge .................. 57,1 56,6 80,6 88,1 64,0 72,8 10,5 12,4 2,8 3,2 1,9 1,6USA ..................... 54,3 57,1 72,3 86,6 53,2 66,3 11,1 12,8 4,8 4,8 3,5 4,3Japan ................... 41,0 41,0 63,9 92,0 47,1 76,8 8,7 11,3 5,2 4,7 3,6 7,1EU ....................... 37,2 43,7 67,3 86,7 31,0 50,5 15,1 14,5 8,1 6,1 6,3 6,0Belgia .................. 25,7 31,3 66,8 86,2 16,7 35,1 15,2 16,0 7,2 5,4 3,8 3,3Danmark ............. 63,5 64,4 80,8 88,7 49,9 64,2 5,2 8,8 4,2 3,3 4,2 5,0Finland ................ 40,1 38,6 79,1 84,0 47,3 48,3 20,5 20,9 7,3 7,4 8,1 8,2Frankrike ............ 20,4 26,7 71,6 87,0 34,6 38,4 22,8 18,4 9,4 7,6 5,5 7,6Hellas .................. 22,0 32,0 54,7 89,0 24,4 55,1 33,7 18,7 13,2 5,4 4,3 3,3Irland ................... 41,9 48,5 65,6 87,6 30,7 65,1 6,5 8,7 3,2 4,1 2,2 2,5Island .................. 59,8 59,0 85,7 94,2 84,4 89,9 4,4 9,7 2,9 2,5 1,0 1,7Italia .................... 21,2 32,0 54,0 86,0 17,3 41,2 31,4 22,6 10,5 5,6 4,4 4,0Luxembourg ....... 28,4 36,1 64,5 93,3 18,1 37,6 9,0 5,3 3,2 1,8 0,0 0,3Nederland ........... 66,3 67,5 72,5 91,2 28,7 54,7 5,5 6,3 3,2 2,2 2,9 1,9Portugal .............. 36,3 47,2 74,0 89,4 41,9 61,2 13,9 9,7 5,6 3,5 3,7 3,7Spania .................. 30,1 42,8 54,2 85,8 22,0 58,6 27,3 18,4 15,1 6,8 9,8 5,9Sveits ................... 65,1 65,5 78,1 93,8 52,5 77,4 3,9 7,3 3,2 2,2 1,8 2,1Sverige ................ 47,3 45,7 82,4 85,9 65,9 70,7 11,9 13,8 3,8 4,5 4,0 5,3Storbritannia ...... 59,0 63,0 73,8 87,2 44,7 62,1 8,8 12,9 3,8 4,4 2,3 4,3Tyskland ............. 44,0 47,1 71,9 85,3 30,0 47,0 7,9 11,3 8,0 8,3 11,7 10,0Østerrike ............ 47,6 55,9 75,8 89,5 18,6 38,1 6,5 7,8 4,3 4,7 3,9 6,8

Kilde: OECD.


Tabell 2.11 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året før

Bruttonasjonalprodukt Konsumprisindeks Arbeidsledighet1

2003 2004 2005 2003 2004 2005 2003 2004 2005

USA ..................................... 2,9 4,4 3,7 2,3 1,7 1,7 6,1 5,5 5,2Japan ................................... 2,7 2,8 2,4 -0,2 -0,4 -0,2 5,3 5,0 4,6Tyskland ............................. 0,0 1,2 2,1 0,9 1,2 0,5 8,9 8,8 8,6Frankrike ............................ 0,1 1,7 2,2 2,1 2,0 1,2 9,6 9,6 9,5Storbritannia ...................... 1,9 3,2 2,6 2,8 2,6 2,7 5,0 4,8 4,8Sverige ................................ 1,5 2,1 2,9 2,1 0,3 1,6 4,8 5,7 5,3Danmark ............................. 0,5 1,7 2,7 2,0 1,7 1,9 5,5 6,0 5,8Finland ................................ 1,0 3,0 3,9 1,2 0,6 1,6 9,2 8,9 8,31 Prosent av arbeidsstyrken.Kilder: OECD og Finansdepartementet.

Tabell 2.12 Lønnskostnader pr. time i industrien. Prosentvis endring fra året før

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Lønnskostnader pr. timeNorsk industri, justert for endringer iantall virkedager ......................................... 4,4 6,2 6,2 5,1 5,9 6,0 4,5Norges handelspartnere1 ........................... 3,5 3,1 3,3 3,7 4,1 3,3 3,1

Relative timelønnskostnader i nasjonalvaluta ................................................................ 0,9 3,0 2,8 1,3 1,7 2,6 1,4Valutakursendringer2 ..................................... -1,0 3,7 0,9 2,1 -3,1 -7,4 3,0Relative timelønnskostnader i felles valuta . 1,9 -0,7 1,9 -0,7 5,0 10,8 -1,51 Beregnet som veide geometriske gjennomsnitt for Norges 25 viktigste handelspartnere der vektene er de samme som ligger til

grunn for beregning av industriens effektive valutakurs.2 Industriens effektive valutakurs (konkurransekursindeksen). Nominell effektiv kronekurs er beregnet på grunnlag av kursene på

norske kroner (NOK) mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpendekonkurranseevnevekter beregnet som kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Positive tall innebærer en svekkelse av dennorske kronen.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Tabell 2.13 Nøkkeltall for handelen med andre varer. Prosentvis endring fra året før

Årlig gj.snitt1997-2001 2002 2003 2004

Eksportpris .......................................... 2,2 -8,7 -1,1 3,6Importpris ............................................ 0,5 -7,4 0,6 1,9Bytteforhold1 ....................................... 1,7 -1,2 -1,8 1,7Eksportvolum ...................................... 4,1 1,6 2,5 4,8Import hos handelspartnerne ........... 7,3 -0,2 3,0 5,9Eksportmarkedsandel ........................ -3,2 1,8 -0,5 -1,1Importvolum ........................................ 4,3 3,8 4,1 5,2Hjemmemarkedsandel2 ...................... -1,9 -0,7 -4,4 -2,11 Eksportpris i forhold til importpris.2 Forholdet mellom norske produsenters leveranser av de enkelte varer påhjemmemarkedet og den samlede innenlandske anvendel-

sen av varene.Kilder: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Tabell 2.14 Driftsregnskapet overfor utlandet


Mrd. kroner 2002 2003

2001 2002 2003 Pris Volum Pris Volum

Eksport ......................................................... 697,3 626,4 646,7 -10,2 0,1 3,1 0,1Råolje og naturgass ................................ 314,0 274,0 287,4 -14,6 2,2 5,5 -0,5Skip, plattformer, m.m. .......................... 17,7 12,5 9,5 -6,8 -24,2 -12,4 -13,4Andre varer .............................................. 200,7 186,2 188,7 -8,6 1,6 -1,1 2,5Bruttoinntekter, skipsfart og oljebo-

ringstjenester ............................................... 81,2 69,8 72,5 -8,1 -6,4 6,5 -2,5Rørtransport m.m .................................... 11,8 13,6 16,2 -6,7 23,8 14,7 3,9Utlendingers utgifter i Norge ................ 18,6 18,3 19,1 1 -2,8 2,1 2,2Andre tjenester ........................................ 53,3 42,1 53,1 1,9 -4,2 1,6 0,3

Import ........................................................... 436,9 416,7 432,3 -6,7 2,3 1,9 1,8Skip, plattformer, m.m. .......................... 18,1 15,3 10,0 -6,6 -9,6 -13,9 -24,3Andre varer .............................................. 279,7 268,8 281,6 -7,4 3,8 0,6 4,1Bruttoutgifter, skipsfart og oljeborings-

tjenester ....................................................... 46,9 40,6 42,1 -10,2 -3,6 9,4 -5,3Nordmenns utgifter i utlandet ............... 39,5 40,0 45,8 -4,9 6,6 8,3 5,7Andre tjenester ........................................ 50,3 50,3 51,1 -1,2 1,2 1,1 0,6

Eksportoverskudd ....................................... 260,5 209,7 214,4Rente- og stønadsbalansen ........................ -25,3 -13,6 -11,7

Overskudd på driftsregnskapet ................. 235,2 196,1 202,7


Tabell 2.15 Hovedtall i offentlig forvaltning. Prosentvis volumendring fra året før

Mrd. kroner2003

Gj.snitt 1992-2001 20021 2003 2004

Offentlig konsum ...................... 353,2 3,0 3,1 1,3 1,8Statlig ..................................... 184,4 2,7 . . 2,2 2,8Kommunalt ............................ 168,7 3,2 . . 0,3 0,8

Offentlige investeringer ........... 47,5 2,3 0,1 2,9 3,5Statlig ..................................... 19,8 -2,2 . . 4,5 5,4Kommunalt ............................ 27,7 5,9 . . 1,6 2,0

Bruttoprodukt ........................... 256,5 2,0 0,1 -0,2 1,6Statlig ..................................... 108,5 1,2 . . 0,12 2,3Kommunalt ............................ 148,0 2,3 . . -0,4 1,0

Sysselsetting, mill. timeverk ... 827,3 0,9 -0,9 -0,9 1,0Statlig ..................................... 342,7 -0,6 . . -1,22 1,7Kommunalt ............................ 484,6 1,6 . . -0,7 0,5

1 Som følge av at sykehusene er overført fra fylkeskommunene til staten oppgis det for 2002 bare tall for offentlig forvaltning underett.

2 Produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen er skilt ut som eget selskap (Mesta AS) fra 1. januar 2003. Dette innebærer en reduk-sjon i produksjon og sysselsetting i offentlig forvaltning og en tilsvarende økning i bygge- og anleggsvirksomhet i privat sektor.Offentlig konsum og investeringer er imidlertid upåvirket.



Tab

ell 2

.16

Pålø

pte

inn

tekt

er o

g u

tgift

er i

off

entl

ig f

orv

altn

ing

ett

er n

asjo

nal

reg

nsk

apet

s d

efin

isjo

ner

.M

ill. k

ron

er o

g p

rose

ntv

is e

nd

rin

g f

ra å

ret

før

Mill

. kro

ner

Pros

entv

is e

ndri

ng fr

a år

et fø

r

2000

2001

2002

2003

2004

2001

2002

2003

2004

AT

otal

e in

ntek

ter

(B+C

) ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..80

987

983

469

281

307

884

708

185

932

13,

1-2

,64,

21,

4

BLø

pend

e in

ntek

ter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.80

860

683

336

481

183

584

554

985

790

73,

1-2

,64,

21,

51.

Form

uesi

nnte

kter

.....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

6022

975

674

8227

184

500

8681

625

,68,

72,

72,

72.

Skat

t- og

pen

sjon

spre

mie

r ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

633

655

661

765

661

012

684

714

700

298

4,4

-0,1

3,6

2,3

2.1

Olje

skat

ter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...99

051

105

021

9615

110

058

283

900

6,0

-8,4

4,6

-16,

62.

2 Pr

oduk

sjon

sska

tter

Fast

land

s-N

orge

.....

......

......

......

......

......

..19

685

720

220

820

114

820

385

621

453

22,

7-0

,51,

35,

22.

3 Sk

att o

g tr

ygde

avgi

fter

Fast

land

s-N

orge

.....

......

......

......

......

..33

774

735

453

736

371

338

027

740

186

65,

02,

64,

65,

73.

Ove

rfør

inge

r in

nen

offe

ntlig

forv

altn

ing

......

......

......

......

......

......

..0

00

00

––

––

4.O

verf

ørin

ger

fra

offe

ntlig

forr

etni

ngsd

rift

......

......

......

......

......

.....

9560

876

652

5875

263

139

6033

4-1

9,8

-23,

47,

5-4

,45.

Ove

rfør

inge

r fr

a N

orge

s B

ank

......

......

......

......

......

......

......

......

......

1068

510

685

00

00,

0–

––

6.A

ndre

ove

rfør

inge

r, b

øter

, dri

ftsre

sulta

t mv.

.....

......

......

......

......

.8

429

858

89

800

1319

610

459

1,9

14,1

34,7

-20,

7C

Kap

italin

ntek

ter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

127

31

328

124

31

532

141

44,

3-6

,423

,3-7

,71.

Avg

ift p

å ar

v og

gav

er ..

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

127

31

328

124

31

532

141

44,

3-6

,423

,3-7

,7

DT

otal

e ut

gifte

r (E

+F)

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...58

128

662

788

267

371

371

713

674

731

78,

07,

36,

44,

2

ELø

pend

e ut

gifte

r ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.55

798

961

051

065

595

669

600

772

604

39,

47,

46,

14,

31.

Ren

teut

gifte

r og

utb

ytte

.....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

2246

928

111

2774

228

852

2476

725

,1-1

,34,

0-1

4,2

2.O

verf

ørin

ger

til u

tland

et ..

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..9

649

1101

712

971

1347

813

370

14,2

17,7

3,9

-0,8

3.Su

bsid

ier

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

3249

835

056

3718

638

174

4121

37,

96,

12,

78,

04.

Støn

ader

til h

usho

ldni

nger

.....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.19

493

020

899

622

502

424

659

726

103

47,

27,

79,

65,

95.

Ove

rfør

inge

r til

idee

lle o

rgan

isas

jone

r ...

......

......

......

......

......

......

.16

729

1441

316

669

1781

617

449

-13,

815

,76,

9-2

,16.

Ove

rfør

inge

r in

nen

offe

ntlig

forv

altn

ing

......

......

......

......

......

......

..0

00

00

––

––

7.O

verf

ørin

ger

til o

ffent

lig fo

rret

ning

sdri

ft ...

......

......

......

......

......

...59

4-1

854

-469

-206

7-1

099

––

––

8.K

onsu

m i

offe

ntlig

forv

altn

ing

......

......

......

......

......

......

......

......

......

281

120

314

771

336

833

353

157

369

309

12,0

7,0

4,8

4,6

FK

apita

lutg

ifter

....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

2329

717

372

1775

721

129

2127

4-2

5,4

2,2

19,0

0,7

1.N

etto

inve

ster

inge

r i f

ast r

ealk

apita

l ...

......

......

......

......

......

......

......

1110

112

643

1201

616

279

1778

513

,9-5

,035

,59,

22.

Net

to k

jøp

av to

mte

r og

gru

nn .

......

......

......

......

......

......

......

......

....

-707

-179

3-6

67-1

348

-156

7–

––

–3.

Kap

italo

verf

ørin

ger

til n

æri

ngsv

irks

omhe

t ...

......

......

......

......

......

1214

15

493

566

45

483

448

0-5

4,8

3,1

-3,2

-18,

34.

Kap

italo

verf

ørin

ger

til u

tland

et ..

......

......

......

......

......

......

......

......

...76

21

029

744

715

577

35,0

-27,

7-3

,9-1

9,3

GN

etto

finan

sinv

este

ring

(A

-D)

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.22

859

320

681

013

936

512

994

511

200

4-9

,5-3

2,6

6,8

-13,

8

1K

apita

linns

kudd

i st

atlig

forr

etni

ngsd

rift

(net

to)

......

......

......

.....

410

1-4

076

3-8

813

466

55

028

––

––

2O

vers

kudd

før

låne

tran

saks

jone

r ...

......

......

......

......

......

......

......

....

224

492

247

573

148

178

125

280

106

976

10,3

-40,

1-1

5,5

-14,

6

Kild

er: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

og F

inan

sdep

arte

men

tet.


Tab

ell 2

.17

Pålø

pte

inn

tekt

er o

g u

tgift

er i

stat

sfo

rval

tnin

gen

ett

er n

asjo

nal

reg

nsk

apet

s d

efin

isjo

ner

.M

ill. k

ron

er o

g p

rose

ntv

is e

nd

rin

g f

ra å

ret

før

Mill

. kro

ner

Pros

entv

is e

ndri

ng fr

a år

et fø

r

2000

2001

2002

2003

2004

2001

2002

2003

2004

AT

otal

e in

ntek

ter

(B+C

) ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..70

020

770

797

170

930

772

730

373

784

91,

10,

22,

51,

4

BLø

pend

e in

ntek

ter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.69

893

470

664

370

806

472

577

173

643

51,

10,

22,

51,

51.

Form

uesi

nnte

kter

.....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

5217

165

721

7269

274

682

7797

626

,010

,62,

74,

42.

Skat

t- og

pen

sjon

spre

mie

r ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

538

167

553

775

575

133

583

205

595

475

2,9

3,9

1,4

2,1

2.1

Olje

skat

ter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...99

051

105

021

9615

110

058

283

900

6,0

-8,4

4,6

-16,

62.

2 Pr

oduk

sjon

sska

tter

Fast

land

s-N

orge

.....

......

......

......

......

......

..19

351

819

899

919

774

120

003

321

066

22,

8-0

,61,

25,

32.

3 Sk

att o

g tr

ygde

avgi

fter

Fast

land

s-N

orge

.....

......

......

......

......

..24

559

824

975

628

124

128

259

130

091

31,

712

,60,

56,

53.

Ove

rfør

inge

r in

nen

offe

ntlig

forv

altn

ing

......

......

......

......

......

......

..-5

0-1

597

-932

-169

5-8

08–

––

–4.

Ove

rfør

inge

r fr

a of

fent

lig fo

rret

ning

sdri

ft ...

......

......

......

......

......

..95

608

7665

258

752

6313

960

334

-19,

8-2

3,4

7,5

-4,4

5.O

verf

ørin

ger

fra

Nor

ges

Ban

k ...

......

......

......

......

......

......

......

......

...10

685

1068

50

00

0,0

––

–6.

And

re o

verf

ørin

ger,

bøt

er, d

rifts

resu

ltat m

v. ..

......

......

......

......

....

235

31

407

241

96

440

345

8-4

0,2

71,9

166,

2-4

6,3

CK

apita

linnt

ekte

r ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..1

273

132

81

243

153

21

414

4,3

-6,4

23,3

-7,7

1.A

vgift

på

arv

og g

aver

.....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...1

273

132

81

243

153

21

414

4,3

-6,4

23,3

-7,7

DT

otal

e ut

gifte

r (E

+F)

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...46

796

449

285

257

198

058

685

161

644

35,

316

,12,

65,

0

ELø

pend

e ut

gifte

r ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.45

288

048

482

256

108

557

635

160

631

67,

115

,72,

75,

21.

Ren

teut

gifte

r og

utb

ytte

.....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

1591

018

840

1819

620

411

1906

718

,4-3

,412

,2-6

,62.

Ove

rfør

inge

r til

utla

ndet

.....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

964

911

017

1297

113

478

1337

014

,217

,73,

9-0

,83.

Subs

idie

r ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...29

086

2988

331

410

3201

934

842

2,7

5,1

1,9

8,8

4.St

ønad

er ti

l hus

hold

ning

er ..

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

187

348

201

298

217

265

238

390

252

580

7,4

7,9

9,7

6,0

5.O

verf

ørin

ger

til id

eelle

org

anis

asjo

ner

......

......

......

......

......

......

....

623

16

069

929

29

889

1064

5-2

,653

,16,

47,

66.

Ove

rfør

inge

r in

nen

offe

ntlig

forv

altn

ing

......

......

......

......

......

......

..92

282

9552

395

033

7807

381

897

3,5

-0,5

-17,

84,

97.

Ove

rfør

inge

r til

sta

tlig

forr

etni

ngsd

rift

......

......

......

......

......

......

....

460

0-3

291

––

––

8.K

onsu

m i

stat

sfor

valtn

inge

n ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

112

328

122

192

176

918

184

420

193

914

8,8

44,8

4,2

5,1

FK

apita

lutg

ifter

....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

1508

48

030

1089

510

500

1012

7-4

6,8

35,7

-3,6

-3,6

1.N

etto

inve

ster

inge

r i f

ast r

ealk

apita

l ...

......

......

......

......

......

......

......

263

12

128

400

35

029

588

8-1

9,1

88,1

25,6

17,1

2.N

etto

kjø

p av

tom

ter

og g

runn

....

......

......

......

......

......

......

......

......

.-2

50-4

2476

1-4

67-6

6769

,6-2

79,5

-161

,442

,93.

Kap

italo

verf

ørin

ger

til n

æri

ngsv

irks

omhe

t ...

......

......

......

......

......

1194

15

297

538

75

223

433

0-5

5,6

1,7

-3,0

-17,

14.

Kap

italo

verf

ørin

ger

til u

tland

et ..

......

......

......

......

......

......

......

......

...76

21

029

744

715

577

35,0

-27,

7-3

,9-1

9,3

GN

etto

finan

sinv

este

ring

(A

-D)

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.23

224

321

511

913

732

714

045

212

140

6-7

,4-3

6,2

2,3

-13,

6

1.K

apita

linns

kudd

i st

atlig

forr

etni

ngsd

rift

(net

to)

......

......

......

.....

410

1-4

076

3-8

813

466

55

028

––

––

2.O

vers

kudd

før

låne

tran

saks

jone

r ...

......

......

......

......

......

......

......

....

228

142

255

882

146

140

135

787

116

378

12,2

-42,

9-7

,1-1

4,3

Kild

e: F

inan

sdep

arte

men

tet o

g St

atis

tisk

sent

ralb

yrå.


Tab

ell 2

.18

Ko

mm

un

efo

rval

tnin

gen

s in

nte

kter

og

utg

ifter

ett

er n

asjo

nal

reg

nsk

apet

s d

efin

isjo

ner

.B

okf

ørt

e ve

rdie

r i m

ill. k

ron

er o

g p

rose

ntv

is e

nd

rin

g f

ra å

ret

før

Mill

. kro

ner

Pros

entv

is e

ndri

ng fr

a år

et fø

r

2000

2001

2002

2003

2004

2001

2002

2003

2004

A.I

nnte

kter

i al

t ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

201

645

223

976

205

356

195

435

204

282

11,1

-8,3

-4,8

4,5

1.R

ente

innt

ekte

r ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

805

89

953

957

99

818

884

023

,5-3

,82,

5-1

0,0

2.Sk

atte

innt

ekte

r ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

9363

410

764

490

881

9702

710

313

515

,0-1

5,6

6,8

6,3

2.1

Skat

t på

innt

ekt o

g fo

rmue

....

......

......

......

......

......

......

......

......

.90

295

104

435

8747

493

204

9926

515

,7-1

6,2

6,6

6,5

2.2

Prod

uksj

onss

katte

r ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...3

339

320

93

407

382

33

870

-3,9

6,2

12,2

1,2

3.O

verf

ørin

ger

fra

stat

sfor

valtn

inge

n ...

......

......

......

......

......

......

......

.93

877

9919

897

515

8183

485

306

5,7

-1,7

-16,

14,

24.

And

re lø

pend

e in

ntek

ter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

607

67

181

738

16

756

700

118

,22,

8-8

,53,

6

B.T

otal

e ut

gifte

r (C

+D)

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..20

714

923

263

119

831

621

042

421

537

212

,3-1

4,8

6,1

2,4

C.L

øpen

de u

tgift

er .

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...19

893

622

328

919

145

419

979

520

422

512

,2-1

4,3

4,4

2,2

1.R

ente

utgi

fter

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

655

99

271

954

68

441

570

041

,33,

0-1

1,6

-32,

52.

Ove

rfør

inge

r til

pri

vate

....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..21

492

2121

520

912

2228

921

629

-1,3

-1,4

6,6

-3,0

3.O

verf

ørin

ger

til s

tats

forv

altn

inge

n ...

......

......

......

......

......

......

......

..1

545

207

81

550

206

62

601

34,5

-25,

433

,325

,94.

Ove

rfør

inge

r til

kom

mun

al fo

rret

ning

sdri

ft ...

......

......

......

......

......

....

548

-185

4-4

69-1

738

-110

0–

––

–5.

Kom

mun

alt k

onsu

m ..

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...16

879

219

257

915

991

516

873

717

539

514

,1-1

7,0

5,5

3,9

5.1

Lønn

skos

tnad

er .

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

131

626

144

775

120

266

127

383

133

321

10,0

-16,

95,

94,

75.

2 Pr

oduk

tinns

ats

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..49

249

5876

248

519

5164

352

402

19,3

-17,

46,

41,

55.

3 B

rutto

dri

ftsre

sulta

t ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

..19

085

2080

620

914

2060

021

194

9,0

0,5

-1,5

2,9

5.4

Geb

yrer

....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...-3

116

8-3

176

4-2

978

4-3

088

9-3

152

21,

9-6

,23,

72,

0

D.K

apita

lutg

ifter

....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

....

821

39

342

686

210

629

1114

713

,7-2

6,5

54,9

4,9

1.B

rutto

inve

ster

inge

r i f

ast r

ealk

apita

l ...

......

......

......

......

......

......

....

2423

027

042

2450

227

709

2880

011

,6-9

,413

,13,

92.

Kap

itals

lit ..

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

...15

760

1652

716

489

1645

916

903

4,9

-0,2

-0,2

2,7

3.A

ndre

kap

italu

tgift

er (

netto

) ...

......

......

......

......

......

......

......

......

......

-257

-117

3-1

151

-621

-750

356,

4-1

,9-4

6,0

20,8

E.N

etto

finan

sinv

este

ring

(A

-B)

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.-5

504

-865

57

040

-14

989

-11

090

––

––

Kild

er: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

og F

inan

sdep

arte

men

tet.


Tabell 2.19 Skatt til stat, kommune og offentlig forvaltning. Påløpt verdi. Mill. kroner

2000 2001 2002 2003 2004

Påløpte skatter, statA. Skatt på inntekt, formue og kapital ................... 205 808 206 772 221 515 223 624 214 247

1. Ordinær inntekts- og formuesskatt (ekskl.oljeutvinning) .................................................. 17 478 19 711 19 146 19 846 19 789

2. Skatt på inntekt og formue ved utvinningav petroleum .................................................... 92 419 98 695 91 372 96 300 79 200

3. Fellesskatt ....................................................... 90 687 82 428 104 677 101 072 109 6414. Annen skatt på inntekt, formue og kapital .. 5 224 5 938 6 320 6 405 5 617

B. Produksjonsskatter ............................................. 200 150 205 325 202 520 204 314 215 3621. Merverdiavgift/investeringsavgift ................ 128 296 133 861 132 159 132 283 138 7632. Avgifter på oljeutvinning ................................ 6 632 6 326 4 779 4 282 4 7003. Andre produksjonsskatter ............................. 65 222 65 138 65 582 67 750 71 900

C. Trygde- og pensjonspremier .............................. 132 209 141 679 151 098 155 267 165 8661. Fra arbeidstakere ........................................... 52 967 56 367 60 182 61 650 65 0972. Fra arbeidsgivere ............................................ 79 242 85 312 90 916 93 617 100 769

Sum påløpte skatter, stat ......................................... 538 167 553 775 575 133 583 205 595 4751. Skatter og trygdepremier på inntekt,

formue og kapital ............................................ 338 017 348 451 372 613 378 891 380 1132. Produksjonsskatter ......................................... 200 150 205 325 202 520 204 314 215 362

Påløpte skatter, kommuneSum påløpte skatter, kommune .............................. 95 488 107 990 85 879 101 509 104 823

1. Skatt på inntekt og formue ............................ 92 149 104 781 82 472 97 686 100 9532. Produksjonsskatter ......................................... 3 339 3 209 3 407 3 823 3 870

Påløpte skatter, stat og kommuneSum påløpte skatter, stat og kommune i alt ......... 633 655 661 765 661 012 684 714 700 298

1. Skatt på inntekt, formue og kapital .............. 430 166 453 232 455 085 476 577 481 0662. Produksjonsskatter ......................................... 203 489 208 534 205 927 208 137 219 232

Skatter i alt i prosent av BNP ................................. 43,1 43,4 43,4 43,6 43,0



Tabell 2.20 Finanspolitiske indikatorer

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

StatsbudsjettetSamlet overskudd på statsbudsjettet og Statenspetroleumsfond. Mrd. kroner ................................. 70,1 33,8 39,9 164,3 258,8 129,4 133,3 123,4Oljekorrigert overskudd. Mrd. kroner .................. -20,1 -17,5 -12,1 -7,9 -1,6 -62,4 -66,1 -68,0Strukturelt overskudd. Mrd. kroner ...................... -24,9 -26,0 -24,1 -23,0 -26,4 -34,9 -48,1 -55,2Strukturelt overskudd. Prosent av trend-BNP forFastlands-Norge ........................................................ -2,7 -2,7 -2,4 -2,2 -2,4 -3,0 -3,9 -4,2Underliggende reell vekst i utgifter. Prosentvisendring fra året før ................................................... 2,1 1,9 1,9 1,8 2,3 3,1 1,1 2,3

Offentlig forvaltningNettofinansinvestering. Mrd. kroner ..................... 85,8 40,3 77,1 228,6 206,8 139,4 129,9 112,0Nettofinansinvestering. Prosent av BNP ............... 7,7 3,6 6,2 15,6 13,6 9,2 8,3 6,9Påløpte skatter. Prosent av BNP ............................ 42,7 42,7 43,0 43,1 43,4 43,4 43,6 43,0Offentlige utgifter. Prosent av BNP ....................... 43,6 46,0 44,6 39,6 41,1 44,3 45,7 45,9Offentlige utgifter. Prosent av BNP for Fastlands-Norge ......................................................................... 53,3 53,0 53,1 52,8 53,8 55,5 57,5 57,2



Vedlegg 3

Figuroversikt

Kapittel 2 De økonomiske utsikteneFigur 2.1 BNP-vekst og ledighet ............................................................................................................... 14Figur 2.2 Arbeidsledighet .......................................................................................................................... 14Figur 2.3 Teknisk framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter ............................................... 15Figur 2.4 Rentedifferanse og valutakurs .................................................................................................. 15Figur 2.5 Årslønnsvekst ............................................................................................................................. 16Figur 2.6 Konsumprisvekst ........................................................................................................................ 16Figur 2.7 Valutakurs og importpriser ....................................................................................................... 17Figur 2.8 Husholdningenes etterspørsel .................................................................................................. 18Figur 2.9 Industriproduksjon ..................................................................................................................... 18Figur 2.10 Import fra Kina ........................................................................................................................... 19Figur 2.11 Oljepris ........................................................................................................................................ 22Figur 2.12 Petroleumsinvesteringer ........................................................................................................... 22Figur 2.13 Petroleumsvirksomheten .......................................................................................................... 23Figur 2.14 Internasjonal økonomi ............................................................................................................... 25Figur 2.15 Internasjonale finansmarkeder ................................................................................................. 26

Kapittel 3 Den økonomiske politikkenFigur 3.1 Hovedtrekk i budsjettpolitikken ............................................................................................... 31Figur 3.2 Forventet realavkastning av Petroleumsfondet og strukturelt budsjettunderskudd ......... 34Figur 3.3 Perspektiver for budsjettpolitikken .......................................................................................... 37Figur 3.4 Personer 67 år eller eldre som andel av befolkningen mellom 19 og 67 år ....................... 38Figur 3.5 Pensjonsutgifter og forventet realavkastning av Petroleumsfondet ..................................... 39Figur 3.6 Pensjonsutgifter og andre overføringer ................................................................................... 39Figur 3.7 Kommuneforvaltningen ............................................................................................................. 41Figur 3.8 Styringsrenter ............................................................................................................................. 43Figur 3.9 Kronekursen ............................................................................................................................... 43Figur 3.10 Sysselsetting og ledighet etter alder og kjønn ....................................................................... 45Figur 3.11 Personer på trygdeordninger .................................................................................................... 46Figur 3.12 Sykefravær .................................................................................................................................. 46Figur 3.13 Relative timelønnskostnader ..................................................................................................... 48

Kapittel 4 Forvaltning av fondetFigur 4.1 Hvordan Petroleumsfondet virker ............................................................................................ 49Figur 4.2 Petroleumsfondets sammensetning ......................................................................................... 50Figur 4.3 Akkumulert avkastning i Petroleumsfondet ........................................................................... 51

Kapittel 5 Skatt og avgiftFigur 5.1 Letebrønner på norsk sokkel .................................................................................................... 94Figur 5.2 Lønnsomhetsgrense for prosjekter på norsk sokkel ............................................................. 95Figur 5.3 Oljeinvesteringer ........................................................................................................................ 95Figur 5.4 Petroleumsproduksjon ............................................................................................................... 96Figur 5.5 Nye aktører på norsk sokkel .................................................................................................... 96Figur 5.6 Virkning av investeringsbaserte fradrag ................................................................................. 97Figur 5.7 Prosjektverdi etter skatt ............................................................................................................ 98Figur 5.8 Nåverdi i forhold til netto investeringer .................................................................................. 99Figur 5.9 Nødvendig funnsannsynlighet .................................................................................................. 99


Figur 5.10 Virkning av særskattereduksjon ............................................................................................... 100Figur 5.11 Virkning av produksjonsfradrag for et samfunnsøkonomisk ulønnsomt prosjekt ............. 102Figur 5.12 Effekt av produksjonsfradrag på selskapenes verdier etter skatt ........................................ 102Figur 5.13 Ressurser i eksisterende og ny virksomhet ............................................................................ 103Figur 5.14 Statens provenytap ..................................................................................................................... 104Figur 5.15 Effekten av reduserte kostnader .............................................................................................. 105Figur 5.16 Illustrasjon av fradragsmuligheter ........................................................................................... 109


Vedlegg 4

Tabelloversikt

Kapittel 2 De økonomiske utsikteneTabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi .................................................................................................... 13Tabell 2.2 Teknisk framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter ............................................... 15Tabell 2.3 Finansdepartementets anslag 2003 og 2004 på ulike tidspunkter ........................................ 20Tabell 2.4 Hovedtall for petroleumsvirksomheten ................................................................................... 21Tabell 2.5 Hovedtall for internasjonal økonomi ........................................................................................ 24

Kapittel 3 Den økonomiske politikkenTabell 3.1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond .................................................... 28Tabell 3.2 Den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen ................................................................. 29Tabell 3.3 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2003. .......................................................................... 30Tabell 3.4 Statsbudsjettets inntekter og utgifter ...................................................................................... 32Tabell 3.5 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2004. .......................................................................... 33Tabell 3.6 Inntekter og utgifter i Statens petroleumsfond ...................................................................... 34Tabell 3.7 Netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning ..................................................................... 35Tabell 3.8 Utviklingen i Statens petroleumsfond og den strukturelle budsjettbalansen 2001–2010 .. 36Tabell 3.9 Utgifter til alders- og uførepensjon .......................................................................................... 38Tabell 3.10 Offentlige utgifter til alderspensjon i noen OECD-land ......................................................... 39

Kapittel 5 Skatt og avgiftTabell 5.1 Kon-Krafts nåverdianslag for staten av halvert (25 pst.) særskatt og 15 kroner pr. fat pro-

duksjonsfradrag. ......................................................................................................................... 92


Vedlegg 5

Oversikt over bokser

Kapittel 2 De økonomiske utsikteneBoks 2.1 Renteframskrivinger .................................................................................................................. 15Boks 2.2 Kronekursen og prisene på importerte konsumvarer ........................................................... 17Boks 2.3 Import fra Kina ........................................................................................................................... 19Boks 2.4 Faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslagene ............................................... 20

Kapittel 3 Den økonomiske politikkenBoks 3.1 Den strukturelle budsjettbalansen ........................................................................................... 29Boks 3.2 Forskrift om pengepolitikken ................................................................................................... 42Boks 3.3 Arbeidsinnvandring i forbindelse med EØS-utvidelsen ......................................................... 47

Kapittel 4 Statens petroleumsfondBoks 4.1 FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper som beskre-

vet i Graverutvalgets utredning ................................................................................................ 56Boks 4.2 Etiske retningslinjer for Statens petroleumsfond ................................................................... 69

Kapittel 5 Skatt og avgiftBoks 5.1 Program for energieffektivisering ............................................................................................ 84

Documents

St.meld. nr. 2 (2003-2004) - Regjeringen.no...2003–2004 St.meld nr. 2 7 Revidert nasjonalbudsjett 2004 tikken har fått en klar rolle i å stabilisere den øko-nomiske utviklingen